Håndbok - Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06

Rapport 2015/16

Simen Pedersen og Kristin Magnussen

Håndbok - Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Modeller og databaser Fiskeri og havbruk
År	2015
Rapportnummer	16
Forfatter(e)	Simen Pedersen Kristin Magnussen
Last ned	file_download (2.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2015	/1	6 	
Simen Pedersen og Kristin Magnussen	 
 
 	
 	
Håndbok 	- Kystverkets 	
virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.06

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista 	Analyse AS	 	Rapportnummer 201	5/16 	 	
Rapporttittel 	 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak 	
(KVIRK) v1.0	6 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-211	-9 	 	
Forfatter	 	Simen Pedersen og Kristin Magnussen	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 24. april 2015	 	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	24	. april	 201	5 	 	
Nøkkelord	 	KVIRK, nytte	-kostnadsanalyse, farled, fiskerihavn, offentlig 	
investering

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
For	ord	 	
Om håndboken	 	Denne håndboken er ment som et hjelpemiddel for bruk av 
Kystverkets 	modell for 	virknings	beregninger av mindre tiltak	 	
(KVIRK) i vurdering av 	farled	- og fiskerihavn	tiltak. 	 	
Overordnede 
krav til bruker	 	
Modellrammeverket og håndboken 	er 	utarbeidet for å være 	et 	
verktøy for Kystve	rkets analytikere i samfunnsøkonomisk 	
vurdering 	av mindre fiskerihavn	- og farledstiltak. Det forutse	ttes 	
at brukerne av modellen 	gjør seg kjent med overordnede sam	-	
funns	økonomiske prinsipper	 som er nødvendige å forstå for å 	
kun	ne tolke, dokumentere og presentere 	modellresultatene	. 	
Flere av vurderingene som må gjøres for å 	prissette	 de ulike 	
nytte	- og kostnads	elementene	 bygger på utøvelse av faglig 	
skjønn. Analytikeren som benytter rammeverket må selv stå til 
ansvar for sine faglige vurderinger og 	modell	resultater	. 	
Rammeverket er utviklet i Excel. Den inneholder i tillegg enkelte 
prosedyrer som er programmert i 	Virtual B	asic for Applications	 	
(VBA).	 	
Fjerde	 versjon	 	KVIRK v	ersjon 	1.0	6 er 	en forbedring 	tidligere versjoner	. Utover 	
tiltak for å øke bruker	vennligheten 	er rammeverket o	ppdatert 	
med NTP	-forutsetninger	 (NTP, 2015).	 	
Bidragsytere	 	Denne håndboken er utarbeidet av 	Vista Analyse ved Simen 	
Pedersen	 og Kristin Magnussen. 	John Magne Skjelvik	 har 	stått for 	
kvalitetssikringen	. K	ystverkets kontakt og bidragsyter har vært 	
Cedric Baum	 og Øystein Linnestad	. 	
Feilsøking	 	Hvis du har spørsmål eller har behov for faglig assistans	e ta 	
kontakt med TPU v/	Øystein Linnestad 	
(oystein.linnestad@kystverket.no	). Ved tekniske problemer med 	
rammeverket, ta kontakt med Vista Analyse v/Simen Pedersen 
(simen.pedersen@vista	-analyse.no	). 	
Oslo 	24 april 2015	 	
Simen Pedersen

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	sfortegnelse	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	sfortegnelse	................................	................................	................................	................................	........	 3 	
1 	Samfunnsøkonomisk vurdering av mindre tiltak	 ................................	................................	.....	 5 	
1.1	 	Kort om samfunnsøkonomiske analyser	 ................................	................................	.............	 5 	
1.2	 	Tiltak innenfor Kystverkets virkeområde	 ................................	................................	..........	 7 	
1.3	 	Kystverkets modell virkningsberegninger av mindre tiltak	 ................................	.......	 7 	
2 	Innhold i arbeidsboken	 ................................	................................	................................	........................	 9 	
2.1	 	Presentasjon av arkene i regnearket	 ................................	................................	....................	 9 	
2.2	 	Sammenheng mellom arkene i KVI	RK	 ................................	................................	..............	 11	 	
2.3	 	Generelle opplysninger	 ................................	................................	................................	...........	 11	 	
2.4	 	Bruk av modellrammeverket	 ................................	................................	................................	 12	 	
3 	Prosjektarket	 ................................	................................	................................	................................	........	 14	 	
4 	Prissatt nytte av fiskerihavntiltak	 ................................	................................	................................	 18	 	
4.1	 	FH	-A 	– Spesifisering av nyttevirkninger utløst av et fiskerihavntiltak	 ................	 18	 	
4.2	 	FH	-B – Spesifisering av anløp til havnen	 ................................	................................	..........	 18	 	
4.3	 	FH	-1 - Reduserte reisekostnader ved økt tilgang på flere kaier	 .............................	 20	 	
4.4	 	FH	-2 – Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	 ................................	............	 21	 	
4.5	 	FH	-3 - Redusert ventetid for skip	 ................................	................................	........................	 23	 	
4.6	 	FH	-4 - Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	....	 24	 	
4.7	 	FH	-5 - Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	.. 25	 	
5 	Prissatt nytte av farledstiltak	 ................................	................................	................................	.........	 28	 	
5.1	 	F-A 	– Spesifisere hvilke nyttevirkninger utløst av farledstiltak	 ..............................	 28	 	
5.2	 	F-B - Spesifiserin	g av passeringer gjennom farleden	 ................................	..................	 28	 	
5.3	 	F-1 – Reduserte ventetid	 ................................	................................	................................	........	 29	 	
5.4	 	F-2 - Reduserte reisekostnader	 ................................	................................	...........................	 31

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
5.5	 	F-3 – Reduserte drivstoffutgifter og CO	2-utslipp	 ................................	..........................	 32	 	
5.6	 	F-4 - Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	........	 33	 	
6 	Prissatte kostnader	 ................................	................................	................................	............................	 35	 	
6.1	 	Prissatte kostnader i samfunnsøkonomiske analyser	 ................................	................	 35	 	
6.2	 	K-1 – Forventet investeringskostnad	 ................................	................................	................	 35	 	
6.3	 	K-2 – Fordeling av investeringskostnad på hovedposter	 ................................	..........	 36	 	
6.4	 	K-3 – Vedlikeholdsfrekvens og 	-andel	 ................................	................................	...............	 37	 	
6.5	 	K-4 – Reinvesteringsfrekven	s ................................	................................	...............................	 37	 	
6.6	 	K-5 – Andre investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.......................	 38	 	
7 	Vurdering av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	......................	 40	 	
7.1	 	Hvordan vurdere de ikke	-prissatte virkningene?	................................	.........................	 40	 	
7.2	 	IP	-A 	– Spesifiser ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	......	 41	 	
7.3	 	IP	-1 – Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	.................	 42	 	
7.4	 	IP	-2 – (Fiske) og akvakultur	 ................................	................................	................................	.. 44	 	
7.5	 	IP	-3 – Rekreasjon og friluftsliv/turisme	................................	................................	...........	 45	 	
7.6	 	IP	-4 – Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	...................	 46	 	
7.7	 	IP	-5 – Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 ................................	......................	 47	 	
7.8	 	IP	-6 – Forurensede sedimenter og annen forurensning	 ................................	............	 48	 	
7.9	 	IP	-7 – Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	..................	 49	 	
8 	Prosessen ved gjennomføring av en KVIRK	-analyse	 ................................	.............................	 51	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 54	 	
Vedlegg 1 	– Dokumentasjon av KVIRK	 ................................	................................	................................	. 55	 	
1a 	– Beregningsarkene	 ................................	................................	................................	..........................	 55	 	
1b 	– Fra inndata til årlig samfunnsøkonomisk verdi	 ................................	................................	. 58	 	
1c 	– Fra årlig samfunnsøkonomisk verdi til nåverdi	 ................................	................................	. 66	 	
1d 	– Beregning av skattefinansieringskostnad	 ................................	................................	............	 68	 	
1e 	– Makro for beregning av følsomhet	 ................................	................................	..........................	 70

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
1 	Samfunnsøkonomisk vurdering av mindre tiltak	 	
1.1	 Kort om s	amfunnsøkonomiske analyser	 	
Samfunns	-	
økonomiske 
analyser	 	
Offentlige 	ressurser er knappe. Det er konkurranse om de 	
tilgjengelige midlene til ulike formål. Det er derfor viktig at 
prioriteringene mellom de ulike formålene, enten de foretas på 
administrativt eller politisk plan, er velbegrunnede og gjennom	-	
tenkte. For å kunne	 foreta en fornuftig prioritering, må konse	-	
kvensene av alternative tiltak være undersøkt og godt 
dokumentert. 	 	
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å 
klarlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og 
reformer før beslutninger 	fattes. 	Slike konsekvenser omfatter bl.a. 	
kostnader som belastes offentlige budsjetter, inntekts	- og 	
kostnadsendringer for private husholdninger og privat 
næringsliv	, i tillegg til virkninger for miljø, helse og sikkerhet. 	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er e	n måte å systematisere 	
informasjon på. Bruk av en enkel og systematisk metode gjør det 
lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike tiltak. De viktigste 
forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer 
bør i størst mulig grad synliggjøres.	 	
Nytte	-	
kostnadsanalyser	 	
I Kystverket er n	yttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte 	
metoden for beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av 
investeringstiltak. En NKA 	bygger på	 en beregning av 	prissatt 	
nytte og kostnader	 av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis 	
tiltak ikke gjennomføres (referansealternativet). 	Den beregnede 	
prissatte netto nytten suppleres med verbal beskrivelse og 
eventuelt fysiske indikatorer på ikke	-prissatte virkninger	 	
Dersom 	den prissatte 	nytten o	verstiger kostnadene, 	og det ikke 	
er vesentlige negative ikke	-prissatte virkninger, 	vurderes 	et 	tiltak 	
å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der det er alternative 
måter å gjen	nomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser 	
for hver	t av de aktuelle altern	ativene.	 	
NKA er bare aktuelt for prosjekter der vesentlige deler av nytten 
og kostnadene kan prissettes.	 	
Analyseperiode,	 	
kalkulasjonsrente	 	
og nåverdi	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden 
til å bereg	ne lønnsomheten av tiltaket som blir vurdert. 	Det vil si 	
at man beregner nåverdien (dagens verdi) av fremtidige nytte	- og 	
kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. Analyseperiode angir i 
denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av 
nåverdie	n. 	
Én krone i dag er mer verdt enn én krone i morgen. Årsaken er at 
kapital som bindes opp i et tiltak har en alternativ	 anvendelse i

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
form av at en krone alternativt kan settes i banken og gi 
avkastning. 	Kalkulasjonsrenten er den samfunnsøkonomiske 	
alternativkostnaden ved å binde kapital til et tiltak	, og skal være 	
et utrykk for kapitalens avkastning i beste alternative anvendelse	 	
med tilsvarende risiko	. Kalkulasjonsrenten blir på denne måten 	
avkastningskravet til tiltaket. Dette innebærer at jo høye	re 	
kalkulasjonsrenten settes, desto høyere blir avkastningskravet til 
tiltaket.	 	
Kalkulasjonsrenten for offentlige tiltak bør ta utgangspunkt i en 
risikofri kalkulasjonsrente og et risikotillegg (kompensasjon for å 
bære risiko).	 Den	 risikofrie	 kalkulasjonsr	enten	 fastsettes som en 	
langsiktig risikofri realrente før skatt. 	Risikotillegget	 skal 	
reflektere risikoen i det aktuelle tiltaket. 	Hvis man for eksempel 	
legger til grunn en kalkulasjonsrente på 4 prosent per år 
innebærer det at 100 kroner 	et år	 er verdt 96 kroner 	året etter	. 	
Ved å legge til grunn nytte	- og kostnadsstrømmene som utløses 	
av tiltaket i løpet av analyseperioden og benytte den foretrukne 
kalkulasjonsrenten kan man beregne nåverdien av tiltaket.	 	
Prissatte versus 
ikke	-prissatte 	
virkni	ng	er	 	
Noen av 	de positive eller negative 	virkning	ene 	av 	Kystverkets 	
tiltak	 lar seg ikke prissette med dagens metodikk. Selv om 	disse 	
virkning	ene	 ikke lar seg prissette, er de	 like	vel	 en del av den 	
samfunnsøkonomiske analysen. 	Ikke	-prissatte 	virkning	er skal 	
vurderes som beskrevet 	i kapittel 7.	 	
Skatte	-	
finansierings	-	
kostnad	 	
Kystverkets tiltak finansieres ved hjelp av skatter. 	Ved 	
skattefinansiering oppstår to typer kostnader: Administrative 
kostnader og effektivitetstap som følge av økte skatter fordi 
ressursbruken blir påvirket av skatteøkningen. 	 	
Ut fra økonomisk teori vet vi at timelønnen etter skatt er et 
uttrykk for hva ar	beideren må gi avkall på for å få en ekstra time 	
fritid. Timelønnen etter skatt kan med andre ord omtales som 
prisen på en time fritid. Økt 	inntektsskatt, som følge av et 	
offentlig tiltak,	 vil 	gjør	e at 	prisen på fritid 	blir 	lavere. 	Lavere pris 	
på fritid in	nebærer at flere arbeidstakere vil velge å arbeide 	
mindre. Verdien av dette ressurstapet er et effektivitetstap for 
norsk økonomi.	 	
Kystverket (2007)	 og Finansdepartementet (2014) 	anbefaler at 	
det benyttes en 	skatte	finansieringskostnad	 på 20 øre per krone 	
for netto økt offentlig finansiering som følge av et offentlig tiltak. 
Dette innebærer at den samfunnsøkonomiske kostnaden av at 
Kystverket 	og andre offentlige aktører 	investerer 1 krone er lik 	
1,2 krone	r.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
1.2	 Tiltak innenfor Kystverkets virkeområde	 	
Kystverkets 
virkeområde	 	
Kystverkets hovedoppgave er å sikre trygg og effektiv ferdsel i 
farleder langs kysten og inn til havner. Kystverkets viktigste 
oppgaver er:	 	
 	Utvikling og vedlikehold av farleder og fiskerihavner	 	
 	Fyr	- og merketjenester	 	
 	Trafikksentraltjenester	 	
 	Lostjenester	 	
 	Meldingstjenester og navigasjonsvarsel	 	
 	Statlig beredskap mot akutt forurensing 	 	
 	Utøving av myndighet	 	
 	Utredning og transportplanlegging	 	
 	Havnesikkerhet (ISPS)	 	
Fiskerihavntiltak	 	Kystverket har ansvaret for utvikling og 	vedlikehold av statlige 	
fiskerihavner. Fiskerihavntiltak innebærer tiltak som utvikler 
havnene, og kan innebære kombinasjoner av følgende deltiltak:	 	
 	Utmudring av innfart eller havnebasseng	 	
 	Bygging av molo i tilknytning til havnen	 	
 	Sprengning av skjær i hav	nebasseng eller innfart	 	
 	Merking av innfarten til havnen	 	
 	Realisering av næringsarealer i tilknytning til havnen	 	
Farledstiltak	 	Kystverket har ansvaret for utvikling og vedlikehold av farleder. 
Farledstiltak innebærer tiltak som utvikler farledene, og kan 
in	nebære kombinasjoner av følgende deltiltak:	 	
 	Utmudring av farleden	 	
 	Sprengning av skjær	 	
 	Merking av farleden	 	
 	Realisering av næringsarealer	 	
1.3	 Kystverkets 	modell 	virkningsberegninger av mindre tiltak	 	
KVIRK	 	Kystverkets modell 	for virkningsberegninger 	(KVIRK) er 	et Excel	-	
basert modellrammeverk for å vurdere samfunnsøkonomi	sk 	
lønnsomhet 	av mindre fiskerihavn	- og farledstiltak innenfor 	
Kystverkets virkeområde.	 KVIRK er utarbeidet av Vista Analyse 	
på oppdrag fra Kystverket.	 	
Nytte	-	
kostnadsanalyse 
av m	indre tiltak	 	
Tid	ligere ble mindre 	tiltak 	definert som	 tiltak som utløser 	
investeringer i Kystverket 	i intervallet 40 	til 	100 millioner kroner	 	
(Pedersen og Magnussen, 2014)	. I dag bestemmer TPU om 	
tiltaket 	skal gis en forenklet vurdering ved hjelp av KVIRK eller 	
om det 	skal gjennomføres en fullstendig samfunnsøkonomisk 	
analyse. Som oftest er det slik at mindre komplekse tiltak (med få 
berørte og få nyttevirkninger)	 som utløser investeringer i

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
Kystverket 	i under 200 millioner kroner skal vurderes ved hjelp 	
av KVIRK.	 	
Det kan forekomme at Kystverkets tiltak utløser kommunale	-, 	
fylkeskommunale eller statlige investeringer i tilknytning til 
havnen eller farleden (eksempelvis kommunale kai	-	
investeringer). Det innebærer at et tiltak	 som vurderes ved hjelp 	
av KVIRK 	kan inneb	ære samlede offentlige investeringer som 	
overstiger 	200 millioner kroner. 	 	
Beregnings	-	
forutsetninger i 
KVIRK	 	
KVIRK 	versjon 	1.06	 bygger på 	anbefalingene for 	forutsetninger 	
fastsatt i NOU (2012:16)	, Finansdepartementet (2014)	, DFØ 	
(2014)	 og NTP (2015)	. D	et 	innebærer	: 	
 	4 prosent kalkulasjonsrente	 for de 	første 	40 årene	 etter 	
2012	, 3 prosent 	fra og med 2053 til og med 2067 og 2 	
prosent etter dette	 	
 	40	-års analyseperiode	 	
 	1,3	 prosent reallønnsvekst	 	
I tillegg 	bygger modellrammeverket på følgende forutsetninger:	 	
 	Skips	prognoser dokumentert i Kystverket (2011)	 	
 	Levetid anbefalt av Vennemo (2011)	 	
 	Tids	- og distanseavhengige 	skips	kostnader fra 	Grønland 	
(2013)	 	
 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy fra 
Pedersen (2014)

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Innhold i arbeidsboken	 	
2.1	 Presentasjon 	av arkene i regnearket	 	
Arbeidsboken 
består av 9 ark	 	
Arbeidsboken består av 	11	 tilgjengelige ark og 	syv	 skjulte ark. 	
Oversikten over de tilgjengelige arkene og kort beskrivelse av 
innhold gis i tabellen under:	1 	
 	
Ark 1 	-	
Beskrivelse av 
rammeverket	 	
Ark 1 gir	 en b	eskrivelse av rammeverket, stilkoder og 	oversikt 	
over 	arkene i 	arbeidsboken. 	 	
Ark 2	-4 -	
Prosjektark	 	
Ark 2	-4 inneholder prosjektarkene	 (sammendragsrapport	ene	) 	
som viser hovedresultater fra analysen.	 Det finnes et prosjektark	 	
for fiskerihavntiltak, et for farledstiltak og et for kombinerte 
tiltak. 	Det er også tilrettelagt slik at det kan beregnes følsomhet i 	
diss	e arket.	 	
Ark 3 	– Beregning 	
– nåverdi	 	
Med utgangpun	kt i innskrev	ne	 inndata beregner	 ark 3 nåverdier 	
av alle eksister	ende nyttestrømmer. Nåverdien beregnes med 	en 	
kalkulasjonsrente på 4 prosent	 de første 40 år	 (3 prosent 	de 	
neste 15 år 	og 2 prosent etter dette)	, reallønnsvekst på 1,4 	
prosent 	og en analyseperiode på 75 år	. Nåverdiene korrigere	s 	
også for at Kystverket forv	enter at 	skips	sammensetning og antall 	
skip 	vil endres over tid ved at gjennomsnittlige tids	- og 	
distansekostnader endres og at flere/færre 	skip 	påvirker 	
nyttestrømmene.	 Nåverdiarket viser også resultatene ved å legge 	
til grunn en analyseperiode på 40 år, samt restverdien beregnet 
som den neddiskonterte summen av nytten som påløper fra år 41 
til år 75.	 	
Ark 4 	– Nyttige 	
figurer	 	
I ark 4 kan analytikeren hente ut figurer til	 dokumentasjons	-	
rapport. Det er utarbeidet figurer for ulike følsomhetstester, 
figurer som rangerer nytte	virkning	ene etter størrelse og figurer 	
som dokumenterer 	analytikerens vurdering av ikke	-prissatte 	
virkning	er.	 	
 	 	 	
1 Seks beregningark er ikke nevnt i denne oppstillingen, siden de er skjult for bruke	rne av modellen, det 	
gir en forklaring av disse i 	vedlegg 1.	 Arknr	Arknavn	Innhold	
Ark 1	Beskrivelse av rammeverket	Beskrivelse av rammeverk, stilkoder og arkene i rammeverket	
Ark 2	Prosjektark - Fiskerihavntiltak	Sammendragsrapport som viser hovedresultater ved fiskerihavntiltak	
Ark 3	Prosjektark - Farledstiltak	Sammendragsrapport som viser hovedresultater ved farledstiltak	
Ark 4	Prosjektark - Kombinerte tiltak	Sammendragsrapport som viser hovedresultater ved kombinerte tiltak	
Ark 5	Beregning - Nåverdi	Nåverdiberegninger	
Ark 6	Nyttige figurer	Nyttige figurer som kan benyttes i beslutningsunderlaget	
Ark 7	Beregningsforutsetinger	Kontrollpanel for justering av overordnede forutsetninger	
Ark 8	Inndata nytte - Fiskerihavn	Inndata til nytteberegning av fiskerihavntiltak	
Ark 9	Inndata nytte - Farled	Inndata til nytteberegning av farledstiltak	
Ark 10	Inndata - Kostnader	Inndata til kostnadsberegning	
Ark 11	Inndata - Ikke-prissatte	Vurdering av ikke-prissatte effekter

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Ark 5 	– 	
Beregnings	-	
forutsetninger	 	
De ove	rordnede beregningsforutsetningene fastsettes i ark 5. 	I 	
dette arket kan analytikeren fastsette:	 	
 	Ferdigstillelsesår 	– N�r forventes tiltaket � v�re ferdig?	 	
 	Sammenstillingsår 	– For hvilket �r �nsker man � beregne 	
n�verdien?	 	
 	Kroneverdi på inndata	 – Hvilken k	roneverdi er det p� 	
inndataene (Kystverkets investeringskostnader) i 
modellen	? 	
 	Kroneverdi på utdata	 – Hvilken kroneverdi �nsker man p� 	
utdataene?	 	
N�r alle overordnede beregningsforutsetninger er fastsatt m� 
man krysse av p� 	«OK»	 under sjekklisten. Hvis alle beregnings	-	
forutsetningene er fastsatt og godkjent i sjekklisten vil figuren 
under (som vises på alle inndataarkene) vise at 100 prosent av 
beregningsforutsetningene 	er fastsatt etter sjekkliste.	 	
 	
Ark 6 	- Inndata 	
nytte 	– 	
Fiskerihavn	 	
I dette arket 	skal analytikeren 	oppgi inndata	 som er nødvendig 	
for å prissette deler av 	nytten av fiskerihavntiltak.	 	
Ark 7 	- Inndata 	
nytte 	– Farled	 	
I dette arket 	skal analytikeren 	oppgi inndata	 som er nødvendig 	
for å prissette deler av 	nytten av 	farleds	tiltak.	 	
Ark 8 	- Inndata 	– 	
Kostnader	 	
I dette arket oppgis inngangsdata for å beregne de 	prissatte	 	
kostnadene i KVIRK.	 	
Ark 9 	- Inndata 	– 	
Ikke	-prissatte	 	
I dette arket er det tilrettelagt for at analytikeren kan vurdere de 
nytte	- og kostnads	virkning	ene som KVIRK 	ikk	e er tilpasset til å 	
prissette.	 100	
Andel av beregningsforutsetninger som er fastsatt 	
etter sjekkliste	
KVIRK 	2012

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
2.2	 Sammenheng	 mellom arkene	 i KVIRK	 	
Illustrasjon av 
sammenhengene	 	
Figuren under illusterer sammenhengen mellom arkene i KVIRK.	 
 	
Sammenhengene 
mellom ark	ene 	 	
KVIRK består totalt av 1	7 ark (	åtte	 ark er skjulte), de kan grovt 	
deles 	inn 	i følgende tre kategorier:	 	
 	Inndataarkene	 (5 ark)	. Inndataark der analytiker fyller inn 	
in	forma	sjon som kreves for å beregne nytte og kostnad av 	
tiltaket.	 	
 	Beregningsarkene	 (8 ark)	. Med utgangspunkt i oppgitte 	
inndata	 i inndataarkene gjennom	fører beregningsarkene 	
hjelpe	beregninger. Resultatene fra hjelpeberegningene 	
står sentralt i kvantifisering av årlig samfunnsøkonomisk 
nytte og kostnad av tiltaket. Alle nytte	- og kostnads	strøm	-	
mer oppsummeres i arket 	«Beregning 	– nåverdi». 	Dette 	
arket	 beregner nåverdier av nytte	- og kostnads	strøm	mene.	 	
 	Utdataarkene	 (4 ark)	. Resultatene fra inndata	- og bereg	-	
nings	arkene opp	summeres i	 de tre prosjektarkene. 	 Arket 	
«Nyttige figurer» oppsummerer hovedresultatene i illu	-	
strative fig	urer som sammen med prosje	ktarke	ne	 kan 	
benyttes i det ende	lige beslutningsunderlaget. 	 	
2.3	 Generelle opplysninger	 	
Stilkoder i 
arbeidsboken	 	XXX	 	Overskrift nivå 1	 	
XXX	 	Overskrift nivå 2	 	
XXX	 	Overskrift nivå 3	 	
XXX	 	Tabelloverskrift 1	 	
XXX	 	Tabelloverskrift 2	 Prosjekt	-	
ark 	–	
Fiskeri	-	
havntiltak	
Prosjekt	-	
ark 	–	
Farleds	-	
tiltak	
Prosjekt	-	
ark 	–	
kombinerte 	
tiltak	
Nyttige 
figurer	
Inndata 
nytte 	–	
Fiskeri	-	
havn	
Inndata 
nytte 	-	
Farled	
Inndata 	–	
Kostnader	
Inndata 	–	
Ikke	-	
prissatte	
Beregnings	-	
forutsetninger	
Beregning 	-	
nåverdi	
8 skjulte 	
beregnings	-og 	
inndataark	
Inndata	
Utdata

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
XXX	 	Låst tabellinnhold	 	
XXX	 	Inndata	celler	 	
XXX	 	Tekstboks	 	
XXX	 	Veiled	ningstekst	 	 	
Analytikeren skal 
kun endre grønne 
celler	 	
KVIRK er utviklet på en slik måte at analytikeren kun kan endre 
innholdet og oppgi inndata til beregning av de ulike nytte	- og 	
kostnads	virkning	ene i de olivengrønne inndatacellene. Med 	
andre ord er rammeverket begrenset slik at analytikeren kun kan 
endre innholdet i celler av denne typen:	 	
XXX	 	Inndata	celler	 	 	
Beskyttelse av 
formler i 
arbeidsboken	 	
Alle regnearkene er beskyttet slik at det ikke skal være mulig å 
overskrive formler. Har du behov for å forstå hvordan 
rammeverket beregner nytte av oppgitte inndata er alle formler 
dokumentert i 	vedlegg 1	. 	
Kommando	-	
knapper/ 
makroer	 	
Denne versjonen av a	rb	eidsboken inneholder flere kom	mando	-	
knapper (makroer).	 Disse makroene er dokumentert i vedlegg 	1. 	
2.4	 Bruk av modellrammeverket	 	
Forutsetninger 
for å kunne 
benytte 
rammeverket	 	
For å kunne benytte KVIRK til å vurdere samfunnsøkonomien av 
et fiskerihavn	- eller farledstiltak 	(samt kombinerte tiltak) 	må 	
analytikeren som et minimum ha tilgang til følgende data:	 	
 	Forventet	 investeringskostnad av tiltaket	 	
 	En formening om tiltaket vil 	utløse andre offentlige	- eller 	
private investeringer	 	
 	En liste med nytte	virkning	er som vil bli utløst av tiltaket	 	
Overordnet 
fremgangsmåte	 	
På et overordnet nivå innebærer bruk av modellrammeverket at 
man har brukt litt tid på å forstå hva tiltaket innebære	r, gjerne i 	
form av deltiltak. Det innebærer at man også har en forståelse av 
hvilke nytte	virkning	er som potensielt vil kunne oppstå som følge 	
av tiltaket. Med det som utgangspunk	t bør man	: 	
 	Steg 1	 – Fastsette beregningsforutsetninger i arket	 	
«Beregningsfo	rutsetninger»	 og klarere sjekklisten	 	
 	Steg 2 	– Oppgi inndata i arket 	«Inndata 	– Fiskerihavn	» eller 	
«Inndata 	– Farled»	 	
 	Steg 3 	– Oppgi forventede kostnadsanslag i arket 	«Inndata 	
– Kostnader»	 	
 	Steg 4	 – Vurdere ikke	-prissatte 	virkning	er i	 «Inndata 	– 	
Ikke	-prissatte»	 	
 	Steg 5 	– Hente ut og tolke prosjektarket og nyttige figurer i 	
arkene 	«Prosjektark» 	og 	«Nyttige figurer»

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
I praksis vil det ofte være slik at man 	oppdatere	r inndataarkene 	
ettersom ny informasjon blir tilgjengelig. Å følge en annen rekke	-	
følge	 enn den systematiske tilnærmingen beskrevet over	 er 	
uproblematisk.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
3 	Prosjektarke	t 	
Velg riktig 
prosjektark	 	
KVIRK inneholder et prosjektark for fiskerihavntiltak, et for 
farledstiltak og et for kombinerte tiltak. Velg det prosjektarket	 	
som passer best til tiltaket som skal vurderes.	 	
Skal fylles ut for 
alle prosjekter	 	
Det skal utarbeides prosjektark for alle investeringsprosjekter 
som vurderes gjennomført. Prosjektarket er innarbeidet i 
regneark	modellen. Alle beregninger	, bortsett fra 	følsomhets	-	
analysen	 fra nytte	-kostnadsanalysen som forut	settes gjen	gitt i 	
prosjektarket	, oppdateres 	automatisk	. 	
Følsomhetsanalysen oppdateres automatisk ved hjelp av 
kommandoknappen «Beregn» og nullstilles ved hjelp av 
«Nullstill».	 	
Opplysninger som 
fyl	les inn av 	
analytiker	 	
Følgende elementer skal/kan fylles ut av bruker:	 	
 Tiltakets	 navn	 	
 Hva er 	deltiltakene og hvilke mål skal oppfylles	? – Prosjektets 	
deltiltak, 	hovedmål og delmål.	 	
 Kommentarer til investeringskostnader.	 	
 Planstatus	 	
I regnearket er disse 	cellene 	markert med 	olivengrønne inndata	-	
celler	. 	
Hva koster 
tiltaket for 
Kystverket?	 	
Samlede investerings	-, vedlikeholds	- og reinvesterings	kostnader 	
i tiltaksalternativet	 og antall år det skal	 investeres hentes fra 	
arket «Beregning 	– nåverdi»	. 	
Bruker kan 	gi utfyllende kommentarer, f.eks spesifikasjon av 	
kostnader i enkeltår, investeringskostnader i 
referansealternativet eller lignende.	 	
Samfunns	-	
økonomiske 
prissatte 
kostnader versus 
nytte	 	
I denne raden dokumenterer modellrammeverket hoved	-	
konklusjonen av vurderingen av tiltaket; 	Netto 	prissatt 	samfunns	-	
økonomisk nytte	. Netto samfunnsøkonomisk nytte kan både være 	
positiv og negativ, og må sees i sammenheng med de ikke	-	
prissatte 	virkning	ene. Er netto samfunnsøkonomisk nytte positiv 	
er prosjek	tet samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	 	
Figuren under dokumenterer 	et potensielt utfall ved bruk av 	
KVIRK. Tolkningen av figuren er at prissatt brutto samfunns	-	
økonomisk kostnad er lik 	101,7	 millioner kroner, mens prissatt 	
brutt	o samfunnsøkonomisk nytte er lik 	84	,8 millioner kroner. 	
Differansen mellom disse to størrelsene (netto prissatt 
samfunnsøkonomisk nytte), på 	-17	 millioner kroner, angir netto 	
samfunnsøkonomisk lønnsomhet 	- som i dette tilfelle er negativ	.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	15	 
 	
Prissatte 
virkning	er	 	
I raden 	«prissatte 	virkning	er»	 dokumenteres alle prissatte	 	
virkning	er som er kvantifisert i modellrammverket. De prissatte 	
virkning	ene oppgis som nåverdier i sammenstillingsåret, og med 	
en kroneverdi lik det som er angitt på utdataene.	 	
Ikke	-prissatte 	
virkning	er	 	
I raden 	«ikke	-prissa	tte 	virkning	er»	 dokumenteres alle 	ikke	-	
prissatte 	virkning	er som er kvantifisert i modellrammverket. De 	
ikke	-prissatte 	virkning	ene oppgis 	på en	 skala fra meget stor 	
positiv konsekvens (angis som ++++) til meget stor negativ 
konsekvens (angis som 	----	). 	
Res	ultat av 	
følsomhets	-	
analyse	 	
I raden 	«Resultat av følsomhetsanalyse	» er det lagt til rette for å 	
beregne følsomhet for sentrale beregningsforutsetninger. Det 
beregnes NNB (netto nytte per budsjettkrone) og netto nytte for 
åtte partielle endringer:	 	
 	Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	 	
 	Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	 	
 	Årlig realinntektsvekst lik 0,	3 prosent	 	
 	Årlig realinntektsvekst lik 2,	3 prosent	 	
 	Levetid er	 lik 40 år	 	
 	Levetid er	 lik 100 år	 	
 	Investeringskostnad 	– 25 prosent	 	
 	Investeringskostnad + 25 prosent	 	
 	Tra	fikk til fiskerihavn/farled + 10 prosent	 	
 	Trafikk til fiskerihavn/farled 	– 10 prosent	 	
For � beregne f�lsomheten trykker man p� kommandoknappen 
«Beregn»	, for å nullstille resultatene trykker man på 	
kommandoknappen 	«Nullstill».	 101,7	
84,8	
-17,0	
-40
-20
0
20
40
60
80
100
120
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Eksempel på 
utfylt prosjektark	 	
 	
Følsomhets	-	
analyse av 
inndata	 	
Det kan være behov for å gjennomføre følsomhets	analyser for 	
inndata	 som ikke modellen uten videre kan beregne følsomheten 	
av. 	For å gjøre dette må man først skrive inn forventningsrette 	
inndata for alle aktuelle inndataceller. 	Deretter kan man 	endre én 	
av inndatacellene. 	Fo	r videre å 	hente ut figur 1 (	Nåverdi av 	
prissatt brutto nytte, ko	stnader og netto nytte, i millioner 	kroner)	 	
i arket «	nyttige figurer	» . Ved å se denne figuren i sammenheng 	
med den samme figuren før innd	atacellen ble endret har man 	
utarbeidet en følsomhetsanalyse for endringen.	 	
I eksempelet under illusterer vi hvordan man kan benytte 
modellrammeverket til å vurd	ere følsomhet av å endre på én 	
inndataforutsetning. I eksempelcase Fiskerihavn er det 
usikkerhet om hvor mange kaimeter private havfiskere vil bygge 
ut som følge av tiltaket. De vil med sikkerhet bygge ut 80 
kaimeter, og har en opsjon om å bygge ut 140 met	er. 	
Analytikeren forventer at utbyggingen vil være på 80 meter, og 
hovedresultatet av å legge til grunn denne forutsetningen er en 
netto samfunnsøkonomisk nytte lik 114,4 millioner kroner. 	 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nytteeffekter fiskerihavn	i mill. 2014-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	92,2	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	3,3	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	22,1	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	117,6	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Forventet investeringskostnad	65,8	
Vedlikeholdskostnad	0,3	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	73,9	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	1,0	
Skattefinansieringskostnad	20,7	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	161,8	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-44,2	
Ikke-prissatte effekter	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	+	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	+	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	-	
Landskap/estetiske tjenester	-	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2014-kroner	
Hovedalternativ	-0,43	-44,2	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-0,13	-13,8	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-0,64	-66,6	
Realinntektsvekst lik 0,4 prosent	-0,43	-44,9	
Realinntektsvekst lik 2,4 prosent	-0,43	-44,9	
Analyseperiode 20 år	-0,43	-44,9	
Analyseperiode 75 år	-0,43	-44,9	
Investeringskostnad - 25 prosent	-0,29	-25,2	
Investeringskostnad + 25 prosent	-0,54	-64,6	
Trafikkvolum +10 prosent	-0,32	-33,5	
KVIRK 	v1.05	Trafikkvolum -10 prosent	-0,54	-56,3	
Prissatte effekter (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte effekter
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn
Hovedmålet med tiltaket i Kalvåg fiskerihavn er å redusere kapasitetsutfordringer interessekonflikten mellom fiskere/fiskeri og 
fritidsbåter/turister ved å etablere en ny fiskerihavn sør for dagens fiskerihavn. Målet blir nådd ved å gjennomføre en utdyping og bygge to 
moloer. Fjerning av grunner og merking i innseilingen til fiskerihavnen vil gjøre innseilingen sikrere.
Investeringkostnader 63,3 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 0,3 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 103,6 mill. kroner
Investeringskostnaden er fratrukket merverdiavgift.
Forprosjektet er i avslutningsfasen og hovedprosjektet overtar.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -44,2 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 2,2 mill. kroner.	
161,8	
117,6	
-44,2	
-100 ,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
200,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2014	
Beregn
Nullstill

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	17	 
 	
Ved å bytte ut 80 meter med 140 meter, som ansees som det øvre 
ytterpunktet knyttet til hvor mye kai som vil bli bygd, er 
samfunnsøkonomisk netto nytte lik 116,2.	 	
 	
Konklusjonen av dette eksempelet er at det å øke private 
kaiinvesteringer fra 80 til 140 meter (alt annet likt) øker netto 
samfunnsøkonomisk nytte med 1,8 	millioner kroner. Det kommer 	
klart frem at konklusjonen om at tiltaket er samfunnsøkonomisk 
lønnsomt ikke vil endres som følge av den endrede forut	-	
setningen. Resultatet kan sies å være robust for endring i private 
kaiinvesteringer.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
4 	Prissatt n	ytte av fi	skerihavntiltak	 	
4.1	 FH	-A – Spesifisering av nytte	virkning	er	 utløst av et fiskerihavn	-	
tiltak	 	
Fem	 	
nytte	virkning	er 	
kan prissettes	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem 	virkning	er:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere 	ligge	- og 	
nød	kaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	 	
 	Redusert ventetid for 	skip	 	
 	Nye næringsarealer 	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Spesifiser 	 	For å spesifiere hvilke prissatte 	virkning	er som kan tenkes å 	
oppstå av fiskerihavntiltaket svarer man 	«Ja»	 eller 	«Nei»	 under 	
steg FH	-A ved hjelp av nedtrekksmeny for hver 	virkning	 som 	
ønskes vurdert.	 	
 	
4.2	 FH	-B – Spesifisering av anløp til havnen	 	
Anløp til 
fiskerihavnen	 	
En viktig forutsetning for å kunne bruke KVIRK til å anslå	 den 	
samfunnsøkonomiske verdien av fiskerihavntiltaket er å hente ut 
anløpsstatistikk til fiskerihavnen tiltaket gjennomføres i. Prosess	-	
en for å komme frem til en god anløpsstatistikk består av 	tre	 steg:	 	
 	Steg 1 	– Hente ut anløpsstatistikk til fiskerihavne	n fra AIS	-	
data	 for 	et år (helst 	for 	siste 	hele 	år)	2 	
 	Steg 2 	– Fordele anløpene på 	de 	14	 norske 	skip	skategoriene	 	
 	Steg 3 	– Korrigere AIS	-uttrekket med 	antall landinger 	
gjennomført fiske	fartøyer under 15 meter til fiskerihavnen 	
(årsaken er at 	fartøyer med en 	lengde under 15 meter ikke 	
er pliktige til å	 være utstyrt med AIS	-sender)	, det kan også 	
være relevant å supplere med havnas egen anløpsstatistikk 
hvis slik finnes 	 	
Det er viktig å unngå dobbelttelling av anløp 	i steg 3 	ved å 	
supplere AIS	-data med 	skip 	som 	allerede er registrert i AIS	-	
dataene.	 	
I enkelte tilfeller opplever man at AIS	-dataene er mangelfulle, på 	
grunn av dårlig AIS	-dekning. I slike tilfeller bør man basere 	
 	 	 	
2 Vurderer man	 et tiltak i 201	5 bør man hente ut AIS	-statistikk for året 201	4.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
analysen på havnestatistikk og Fiskeridirektoratets landings	-	
statistikk. Man kan også utn	ytte	 at man har god oversikt over 	
enkeltskip eller grupper av skip, for eksempel Hurtigruta. I 
vedlegg B i Bruvoll m.fl. (2014, 2015) står det dokumentert 
hvordan man kan utnytte Hurtigruteanløp til å korrigere 
mangelfulle AIS	-data.	 	
Det forutsettes at anal	ytikeren kan hente ut AIS data for det 	
aktuelle tiltaket. For å gjennomføre Steg 2 må AIS dataene kobles 
til skipsregisteret. Dette kan TPU bistå med. Steg 3 gjennomføres 
av analytikeren. På sikt vil det være mulig å hente ut historiske 
data fra Havbase.no	 basert på egendefinerte passeringslinjer. 	
Dette vil gjøres tilgjengelig for analytikeren så snart 
funksjonaliteten er tilgjengelig.	 	
Gjennomsnittlig 
bruttotonnasje	 og 	
fartøyslengde i 
meter	 	
Det neste steget er å koble sammen AIS	-statistikk med L	loyds 	
fartøyregister ved å benytte IMO	-nummer	, MMSI	-nummer	 og 	
kallesignal som koblingsnøkkel. Deretter kan man beregne 
gjennomsnittlig bruttotonnasje for hver av de 	13 	
fartøyskategoriene	 (alle kategorier utenom fiskefartøy)	. 	
For fiskefartøy må man identifisere 	fartøyenes gjennomsnittlige 	
lengde i meter.	 	
Fullføre steg FH	-	
Ba 	
Etter at man har identifisert antall anløp for de 	13 fartøys	-	
kategoriene og deres gjennomsnittlige bruttotonnasje til fiskeri	-	
havnen i løpet av et år har man det som trengs for å fullføre 	steg 	
FH	-Ba (spesifisere antall anløp og bruttotonnasje for hver 	
fartøyskategori). Det gjøres ved å skrive inn heltall i tabellen vist 
under.	 	
 	
Fullføre steg FH	-	
Bb	 	
Etter at man har identifisert antall anløp og gjennomsnittlig 
fartøyslengde for fiskefartøy 	til fiskeri	havnen i løpet av et år har 	
man det som trengs for å fullføre steg FH	-Bb (spesifisere antall 	
anløp og gjennomsnittslengde i meter). Det gjøres ved å skrive 
inn heltall i tabellen vist under.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
4.3	 FH	-1 - Reduserte reisekostnader ved økt tilgang på	 flere kaier	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Et fiskerihavntiltak kan utløse at det offentlige (kommunen, 
fylkeskommunen eller staten) eller private aktører velger å bygge 
nye kaier i tilknytning til havneanlegget. Tilgang på nye 	nød	- og 	
ligge	kaier kan ha en posit	iv 	virkning	 for samfunnet.	 	
Verdien av nye kaier er lik det brukerne (og potensielle brukere) 
er villige til å betale for å få tilgang til kaien. Verdien av tilgangen 
kan anslås ved å beregne reisekostnaden ved å komme seg til en 
havn som har de samme kvali	tetene (trygghet, dybde mv.) Ved å 	
ha en formening om kjennetegn ved fartøyene (fartøyskategori, 
lengde mv.) som vil ha nytte av nye ligge	- og nødhavner, hvor ofte 	
i løpet av året de har behov for ligge	- og nødhavnene (utenfor 	
fiskesesong, perioder med dår	lig vær) og reiseavstand til 	
nærmeste tilsvarende havnealternativ 	– har vi et forhold til 	
etterspørselen etter ligge	- og nødhavner. Etterspørselen må sees 	
i forhold til tilbudet av nye kaier, noe som innebærer at nytten av 
nye kaier er lik utnyttet kapasit	et av de nye kaiene.	 	
Man kan lese mer om denne nytte	virkning	en i Pedersen m.fl. 	
(2012b).	 	
FH	-1a og 	1b 	For å kunne 	bruke KVIRK til å verdsette verdien av nye kaianlegg 	
må følgende gjennomføres:	 	
1. Krysse j	a på 	de fartøyskategorien	e som vil beny	tte seg av de 	
nye kaianleggene	. Det første steget vil være å undersøke 	
hvilke type 	skip	 som vil benytte seg av de nye kaianleggene. 	
For å få svar på dette må analytikeren snakke med 
havnesjefen eller lokale redere og infor	manter som har 	
kunnskap om dagens kapasitets	pr	oblemer.	 	
 	
2. Oppgi gjennomsnittlig lengde på fartøyene som vil benytte 
seg av kaianlegget	. Når fartøyene som vil benytte seg av de 	
nye kaianleggene er kartlagt må analytikeren identi	fisere 	
fartøyenes gjennomsnittlige lengde i meter. Det er naturlig 
å ta utg	angspunkt i AIS	-data som er hentet ut ved 	
kartlegging av anløp til havnen siste år, og korrigere denne 
informasjonen 	med	 spesifikk kunnskap om enkelt	skip	 som 	
vil benytte de nye kaianleggene.	 	
 	
3. Oppgi antall kilometer til nærmeste havn med ligge	- og nød	-	
havn	muligheter	. For å kunne svare på antall kilometer til 	
nærmeste havn må m	an skaffe seg en oversikt over 	
havnetilbudet i nærheten av fiskerihavnen. Dette kan 
gjøres ved å snakke med informanter med lokal kunnskap, 
som los, havnesjef og redere. Når den havnen	 er identifisert 	
vil det neste steget vær å benytte seg av Kystverkets

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
kartløsning KystInfo	3. KystInfo muliggjør både å se kart 	
over et område med definerte leder, AIS	-tetthetsplott og 	
måle avstander i km/nm.	 	
 	
4. Oppgi hvor stor andel av året det er behov for	 ligge	- eller 	
nødhavner	. For å finne svar på når det er behov for nød og 	
liggehavner 	må man ha kunnskap om hva som utløser 	
behovet. Et behov kan være at det generelt er kapasitets	-	
problemer i området, et annet kan være at flere av de 
eksisterende kaianlegg	ene ikke kan brukes ved spesielle 	
værforhold. Med utgangspunkt i den/de utløsende 
faktoren/	-ene bør man inngå i dialog med de som eier 	
fartøyene som vil benytte seg av de nye kaiene og få 	svar på 	
hva som utløser behovet	 og hvor ofte behovet for tilgang til	 	
kaianlegg oppstår. Hvis den utløsende faktoren er 
værforhold, kan man ved hjelp av en definisjon på 
utløsende værforhold, undersøke med meteorologisk 
institutt om det er mulig å hente ut data over hvor stor 
andel av året været historisk har utløst behov f	or tilgang til 	
liggekai.	 	
 	
5. Oppgi hvor mange meter kai som vil bygget som følge av 
tiltaket	. Nytten av tiltaket avhenger av hvor mange meter 	
kai som faktisk blir bygd. Ved å utfordre aktørene som står 
ansvarlig for utbyggingen vil man få svar på hvor mange 
kaimeter som vil bli bygd ut.	 	
Viktig å huske på	 	Bygging av kaianlegg er ikke Kystverkets ansvarsområde	. Skal 	
fiskerihavntiltaket utløse reduserte reisekostnader 	ved at 	skip	 får 	
tilgang til flere ligge	- og nødkaier må private akt	ører eller andre 	
deler av offentlig sektor organisere og finansiere byggingen av 
nye kaianleggene. Ressursbruk knyttet til slike kaiutbygginger er 
en samfunnsøkonomisk kostnad på lik linje med ressursbruken 
av Kystverkets tiltak. For å sikre at kaiutbygging	en faktisk finner 	
sted er det viktig at analytikeren utfordrer aktøren(e) som har 
sagt at de skal bygge kaianlegg 	om	 at de faktisk vil gjøre dette.	 	
Fiskerihavntiltaket kan utløse at det bygges kaianlegg som har 
verdi for bedrifter i havnen. For å unngå dob	belttelling er slike 	
kaiinvesteringer dekket under 	FH	-5a Redusert ventetid for 	
enkeltbedrifter.	 	
4.4	 FH	-2 – Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Bredere og dypere innfart til havnen kan bidra til reduserte 
reisekostnader for fartøyene som benytter seg av havnen 	– 	
spesielt hvis havnen har flere innløp, og det forbedrede innløpet 	
 	 	 	
3 Se: http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
bidrar til at større 	skip	 slipper å 	gå	 en omvei. Det kan også være 	
slik	 at en molo bidrar til at reisedistansen øker 	– og derfor skal 	
behandles som en kostnad. Kjennetegnet ved denne 	virkning	en 	
er at 	virkning	en per anl�p er liten 	– men at omfanget er stort (alle 	
skip	 som benytter seg av havnen, eventuelt over en viss st�rrels	e, 	
blir ber�rt).	 	
 	
Kartskissen	 over	 illustrerer en potensiell situasjon (r�d linje er 	
hovedled	, mens orange linje angir kj�rem�nster inn til fiskeri	-	
havnen).	 Etter tiltak i innl�p A kan 	skip	 som f�r benyttet seg av B 	
velge � benytte seg av A. Dette bidrar 	b�de til reduserte drivstoff	- 	
og tidskostnader.	 	
FH	-2a og FH	-2b 	For å kunne bruke KVIRK til å verdsette verdien av reduserte 
reisekostnader ved økt fremkommelighet inn til fiskerihavnen må 
følgende gjennomføres:	 	
1. Skrive inn reiseavstand 	fra hovedled	 til havnebasseng via	 	
innfart A og B.	 Under steg 4a må man fylle inn 	reise	avstand 	
i km fra hovedled til havnebassenget i fiskeri	havnen. For å 	
måle reiseavstanden kan man benytte seg av KystInfo.	 	
 	
2. Skrive inn reisetid fra hovedled til havnebasseng via innf	art 	
A og B	. Under steg 4a må man fylle inn reise	tid i minutter 	
fra hoved	farleden	 til havnebassenget i fiskeri	havnen. For å 	
finne 	farten fartøyene i gjennomsnitt holder fra hoved	-	
farleden kan man supplere lokale farledsforskrifter med 
samtaler med den lok	ale lostjenesten.	 	
 	
3. Anslå andelen av anløpene til fiskerihavnen som bytter fra 
innløp B til A. 	Det siste steget 	(steg FH	-2b) 	for å anslå 	
verdien av reduserte reisekostnader er å anslå hvor 
andelen 	skip	 i hver fartøyskategori som vil bytte fra innløp 	
B til A	 som følge av tiltaket. For å få anslå disse andelene 	
kan	 man, ved hjelp av sammenkoblede AIS	- og L	loyds	-data, 	
kartlegge antall anløp som går for dypt til å kunne benytte 
seg av innfart A før og etter tiltaket. Ved å beregne 
differansen mellom antall 	skip	 som ikke kan benytte seg av 	
innfart A før og etter tiltaket har man identifisert den 
potensielle overførings	virkning	en. Den potensielle

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
virkning	en må korri	geres for kunnskap om havnen regel	-	
verk og kjenn	skap om 	skips	atferd (fra eksempelvis los og	 	
havnesjef).	 	
4.5	 FH	-3 - Redusert ventetid for 	skip	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Er innløpet til fiskerihavnen smalt vil bølger kunne medføre at 	skip	 	
(av en viss	 type) vil måtte vente på å anløpe havnen. 	Det samme 	
vil kunne gjelde lavvann. 	En molo kan bidra til at innløpet til 	
havnen blir utsatt for mindre bølger (størrelse og omfang) og 
utmudring vil kunne føre til at flere 	skip	 kan benytte seg av havnen 	
ved lavvann. En dypere innfart og/eller en innfart som er utsatt for 
mindre bølger vil 	kunne bidra til redusert ventetid.	 	
FH	-3a og FH	-3b 	For å kunne bruke KVIRK til å verdsette verdien av 	redusert 	
ventetid for 	skip	 må følgende gjennomføres:	 	
1. Oppgi hvilke fartøyskategorier som sparer ventetid	 og hvor 	
stor andel av fartøyene som vil får redusert ventetid	. Første 	
trinn under steg FH	-3a er å oppgi hvilke 	skip	 som for	ventes 	
å spare ventetid som følge av tiltaket.	 Svar 	«Ja»	 for 	
fartøykategoriene som vi	l oppleve spart ventetid, svar 	
«Nei»	 ellers. 	Et naturlig startpunkt er å identifisere hvilke 	
fartøy	skategorier	 som vente	r på å anløpe havnen ved 	
lavvann og dårlig vær i dag. Deretter bør man utfordre 
redere, havnesjef og den lokale lostjenesten på 	hvilke av 	
fartøyskategorier og andelen av hver av disse som vil 
oppleve spart ventetid som følge av tiltaket. 	 	
 	
2. Angi hvor stor andel av året man opplever lavvann og dårlig 
vær som utløser venting.	 Det neste trinnet er å angi	 hvor stor 	
andel av året man opp	lever lavvann eller dårlig vær som 	
gjør at de overnevnte fartøyene vil vente med å anløpe 
fiskerihavnen. Til orientering er andelen av tiden med 
lavvann og dårlig vær begrenset slik at de ikke kan 
overstige hhv. 	50	 og 	25	 prosent av tiden. For å få svar på 	
dette er det naturlig å inngå i dialog med redere som 
opplever venting i dag, identifisere kritiske situasjoner 
(kritisk lavvannsnivå og værforhold) og se disse i 
sammenheng med historiske vannstand	- og værdata fra 	
meteorologisk institutt	 (værdata kan hent	es ut hos 	
www.eklima.no	). 	
 	
3. Angi endringen i gjennomsnittlig ventetid for 	skip	 som må 	
vente som følge av lavvann og dårlig vær.	 Til slutt skal man 	
oppgi endret gjennomsnittlig ventetid i timer for de 
fartøyene som følge 	av lavvann og/eller dårlig vær. For å 	
svar	e på disse spørsmålene er det viktig å komme i dialog 	
med redere som eier 	skip	 som opplever venting i dag, slik

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
informasjon kan også suppleres med lostjenestens 
erfaringer.	 	
Viktig å huske på	 	Venting som følge av 	kapasitetsproblemer på kaiene i fiskeri	-	
havnen skal ikke inkluderes under steg FH	-3, disse er behandlet 	
eksplisitt under steg FH	-5a i avsnitt 4.7. 	 	
4.6	 FH	-4 - Nye næringsarealer	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Utmudring i tilknytn	ing til havnen for å øke havnebasseng	ets/	-	
innfartens dybde frigjør masse. Den frigjorte massen	 kan 	
benyttes til å fylle ut grunner, og danne nye næringsarealer. 
Sprenging av fjell på land for å få materialer til molobygging kan 
også innebære at det dannes nye næringsarealer ved at bratte 
fjel	lskrenter og ur blir planert ut. Verdien av et 	nyskapt 	
næringsareal er lik 	næringsarealet	s verdi 	i markedet.	 	
FH	-4 	For å kunne bruke KVIRK til å verdsette verdien av nye 
næringsarealer må følgende gjennomføres:	 	
1. Angi navnet på kommunen tiltaket gjennomføres	 i. 	
 	
2. Oppgi hvor mange kvadratmeter nye næringsarealer som 
utløses av tiltaket.	 For å måle	 dette arealet kan det være 	
nyttig å benytte seg av KystInfo.	 Illustrasjonen under viser 	
hvordan Pedersen m	.fl. (2012a) kartla og dokumenterte 	
arealet av nye de næringsarealene i tilknytting til Myre 
Fiskerihavn i Vesterålen ved hjelp av Kystinfo.	 	
 	
Kilde: Pedersen m.fl	. (2012	a) 	
3. Svar på spørsmålet om realiseringen av næringsarealet 
innebærer at andre aktører enn	 Kystverket må gjøre en Areal 37 000 m	2

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
innsats.	 Begrunnelsen for at man under dette trinnet må 	
oppgi om realiseringen av næringsarealet innebærer 
innsats fra andre aktører enn Kystverket er fordi verdien 
av denne ressursbruken må inkluderes på kostnadssiden. 
Ved å svare 	«Ja»	 på dette spørsmålet forsikrer man seg om 	
at disse kostnadene blir ivaretatt.	 	
4.7	 FH	-5 - Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Beskrivelse av 
virkning	er	 	
I fiskerihavnprosjekter er det ofte slik at enkeltbedrifter får en 
økt produktivitet ved at tiltaket 	gjennomføres. 	
Logistikkforbedringer kan gjøre seg gjeldende i fire størrelser:	 	
 	FH	-5a - Redusert ventetid ved inn	-/utlossing	 	
 	FH	-5b - Lavere sjøtransportkostnader som følge av større	/-	
bedre utnyttelse av	 skip	 i havnen	 	
 	FH	-5c - Lavere sjø	- og 	landtransportkostnader som følge av 	
nye lagerbygninger	 	
 	FH	-5d 	- Utvidelse av pr	oduksjonslokaler som forbedrer	 	
logistikk	 	
For å kunne angi inngangsdata som kreves for å benytte KVIRK til 
å kvantifisere 	virkning	ene FH	-5a-FH	5d må man inngå i dialog 	
med 	bedriftene som er lokalisert i havnen tiltaket skal 	
gjennomføres i. Under slike samtaler	 vil bedriftene har et 	
økonomisk insentiv til å melde at deres nytteøkning i form av økt 
produktivitet er større enn den faktisk er. Det skyldes at de ikke 
står overfor	 kostnaden og derfor vil sitte igjen med gevinsten. I 	
slike situasjoner er det viktig å forsøke å gjennomskue 
bedriften(	-es) faktiske betalings	villighet for at tiltaket skal bli 	
gjennomført. Hvis man er i tvil om at det bedriften(	-ene) oppgir 	
er riktig ka	n det være hensikts	messig å be dem sette opp 	
sjablongmessige regnestykker som illustrerer hvilken 
innvirkning tiltaket har. En slik tilnærming muliggjør 
identifisering og overprøving av spesielt betydnings	fulle 	
forutsetninger før de skrives inn i KVIRK. 	Hvis man fortsatt er i 	
tvil kan det være et selvstendig poeng å gjennomføre en 
følsomhetsanalyse av d	e mest sentrale forutsetningene (se 	
kapittel 3 for en gjennomgang av hvordan man kan utføre 
følsomhetsanalyser av inndata)	 	
FH	-5a 	Enkeltbedrifter kan få fo	rbedret logistikk ved at 	skip	 som leverer 	
råvarer eller henter ferdigvarer får en redusert ventetid. Spart 
ventetid kan normalt betraktes som samfunnsøkonomisk nytte 
da både arbeidskraft og realkapital har en alternativverdi. Hvis 
arbeidskraften og realkap	italen «venter» på å bli brukt til 	
produktive formål, vil reduksjon i denne ventetiden frigjøre deler 
av disse produktive ressursene.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
Verdsetting av 	virkning	en i KVIRK innebærer tre steg:	 	
1. Bekrefte at tiltaket vil utløse spart ventetid ved ut	-/inn	-	
lossing f	or enkeltbedrifter	 	
2. Angi om den sparte ventetiden forutsetter at bedriftene 
bygger ut egne kaianlegg	 	
3. Oppgi samlet årlig kostnadsbesparelse ved spart ventetid 
ved utlossing	 	
FH	-5b 	Utdyping og utvidelse av innløp/havnebasseng bidrar til at 
havnen kan ta imot større 	skip	, alternativ	t utnytte laste	-	
kapasiteten til fartøy som allerede anløper	, dette kan 	enkelt	-	
bedrifter tjene på. Ved å leie inn større 	skip	 kan bedriften få en 	
kostnadsre	duksjon knyttet til at tilgang på innsatsfaktorene blir 	
billigere, og d	ermed at kostnader knyttet til frakt av	 ferdig	varen 	
til markedet blir lavere.	 Tilsvarende kan gjelde ved bedre 	
utnyttelse av fartøys lastekapasitet.	 Dette kan bidra til reduserte 	
frakt	kostnader til sjøs.	 	
Verdsetting av 	virkning	en i KVIRK innebærer tre steg:	 	
1. Bekrefte at tiltaket vil utløse lavere sjøtransportkostnader 
som følge av større/bedre utnytte	lse av 	skip	 som anløper 	
havnen	 	
2. Angi hvor mange tonn innsatsfaktor/ferdigvare per år 
bedr	iften(	-ene) vil få en kostnadsbesparelse på	 	
3. Oppgi kostnadsbesparelsen per tonn innsatsfaktor og/eller 
ferdigvare	 	
FH	-5c 	Tilgang på nye næringsarealer kan bidra til reduserte sjø	- og 	
landtransportkostnader til/fra lager.	 	
Verdsetting av 	virkning	en i KVIRK 	innebærer seks steg:	 	
1. Angi om den sparte transportkostnaden	 forutsetter at det 	
bygges nye lagerbygninger på det nye næringsarealet, 
eventuelt hvor 	mange 	m2 næringsareal den nye lager	byg	-	
ningen beslaglegger	 	
 	
2. Bekrefte at tiltaket vil utløse	 sparte sjø	- og/eller land	-	
transport	kostnader til lager	 	
 	
3. Angi spart reiselengde (km per tur) til sjøs og/eller på land	 	
 	
4. Angi spart reisetid (time per tur) til sjøs og/eller på land	 	
 	
5. Oppgi antall turer som gjennomføres til sjøs og/eller på land 
per år

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
6. Svare «Ja» for fartøyskategoriene som står for sjø	-	
transporten	 	
FH	-5d 	Nye næringsarealer kan bidra til at en eller flere bedrifter utvider 
sine produksjonslokaler. Dette kan bidra til økte stordrifts	-	
fordeler og mer lønnsom drift. I denne sammenhengen er det 
viktig å påpeke at utnyttelse av stordriftsfordeler kun er en 
virkning	 så lenge liknende forbedringer ikke ville skjedd andre 	
steder i landet.	 	
Verdsetting av 	virkning	en i KVIRK innebærer tre steg:	 	
1. Bekrefte at tiltaket vil utlø	se at 	utvidelser av 	bedriftene	s 	
produksjonslokaler, samt hvor m	ange	 m2 utvidelsen(	-e) 	
beslag	legger	 	
 	
2. Angi om tiltaket bidrar til reduserte driftskostnader	 	
 	
3. Skrive inn hvor stor b	edriften(	-enes) økte lønnsomhet er per 	
år	 som følge av utvidelsen

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
5 	Prissatt n	ytte av farledstiltak	 	
5.1	 F-A – Spesifi	ser	e hvilke	 nytte	virkning	er	 utløst av farledstiltak	 	
Fire 
nytte	virkning	er 	
kan prissettes	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fire 	virkning	er:	 	
 	Redusert ventetid for 	skip	 	
 	Reduserte reisekostnader for eksisterende trafikk	 	
 	Reduserte drivstoffutgifter og CO	2-utslipp ved mindre 	
bølger	 	
 	Nye næringsarealer	 	
Spesifiser 	 	For å spesifiere hvilke prissatte 	virkning	er som kan tenkes å 	
oppstå av farledstiltaket svarer man 	«Ja»	 eller 	«Nei»	 ved hjelp av 	
nedtrekksmeny for hver 	virkning	 som ønskes vurdert.	 	
 	
Viktig å huske på	 	Virkning	 3 (som beregnes med utgangspunkt i inndata lagt inn 	
under steg F	-3) avhenger av 	virkning	 2. 	
5.2	 F-B - Spesifisering av passeringer gjennom farleden	 	
Passeringe	r 	
gjennom farleden	 	
En viktig forutsetning for å kunne bruke KVIRK til å anslå den 
samfunnsøkonomiske verdien av farledstiltaket er å hente ut 
passeringsstatistikk gjennom farleden tiltaket gjennomføres i. 
Prosessen for å komme frem til en god 	passering	sstatistikk 	
består av tre steg:	 	
 	Steg 1 	– Hente ut 	passeringss	tatistikk 	gjennom farleden	 fra 	
AIS	-data for et år (helst siste år)	 	
 	Steg 2 	– Fordele passeringene	 på de 	14	 norske fartøys	-	
kategori	ene	 	
 	Steg 3 	– Korrigere AIS	-uttrekket med passeringsstatistikk 	
for 	fartøy	 under 15 meter til fiskerihavnen (årsaken er at 	
fartøy	 med en lengde under 15 meter ikke er pliktige til å 	
være utstyrt med AIS	-sender)	 	
Det er viktig å unngå dobbelttelling av anløp ved å supplere AIS	-	
data med 	skip	 som allerede er registrert i AIS	-da	taene.	 	
I enkelte tilfeller opplever man at AIS	-dataene er mangelfulle, på 	
grunn av dårlig AIS	-dekning. I slike tilfeller bør man utnytte at 	
man har god oversikt over enkeltskip eller grupper av skip, for 
eksempel Hurtigruta. I vedlegg B i Bruvoll m.fl. (20	14, 2015) står 	
det dokumentert hvordan man kan utnytte Hurtigruteaktivitet til 
å korrigere mangelfulle AIS	-data.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
Det forutsettes at analytikeren kan hente ut AIS data for det 
aktuelle tiltaket. For å gjennomføre Steg 2 må AIS dataene kobles 
til skipsregist	eret. Dette kan TPU bistå med. Steg 3 gjennomføres 	
av analytikeren. På sikt vil det være mulig å hente ut historiske 
data fra Havbase.no basert på egendefinerte passeringslinjer. 
Dette vil gjøres tilgjengelig for analytikeren så snart 
funksjonaliteten er t	ilgjengelig.	 	
Det forutsettes a	t analytikeren kan hente ut AIS	-data for det 	
aktuelle tiltaket. For å gjennomføre Steg 2 må AIS	-dataene kobles 	
til skipsregisteret. Dette kan TPU bistå med. Steg 3 gjennomføres 
av analytikeren. På sikt vil det være mulig å hen	te ut historiske 	
data fra Havbase.no basert på egendefinerte passeringslinjer. 
Dette vil gjøres tilgjengelig for analytikeren så snart 
funksjonaliteten er tilgjengelig.	 	
Gjennomsnittlig 
bruttotonnasje	 	
Det neste steget er å koble sammen AIS	-statistikk med L	loyds 	
fartøyregister ved å benytte IMO	-nummer og kallesignal som 	
koblingsnøkkel. Deretter kan man beregne gjennomsnittlig 
bruttotonnasje for hver av de 	14	 fartøyskategoriene. 	 	
Fullføre steg F	-Ba	 	Etter at man har identifisert antall anløp for de 13 fartøys	-	
kategoriene og deres gjennomsnittlige bruttotonnasje til fiskeri	-	
havnen i løpet av et år har man det som trengs for å fullføre steg 
F-Ba (spesifisere antall anløp og bruttotonnasje for hver 	
fartøyskategori). Det gjøres ved å skrive inn heltall i tabellen 	vist 	
under.	 	
 	
Fullføre steg F	-Bb	 	Etter at man har identifisert antall anløp og gjennomsnittlig 
fartøyslengde for fiskefartøy til fiskeri	havnen i løpet av et år har 	
man det som trengs for å fullføre steg F	-Bb (spesifisere antall 	
anløp og gjennomsnittsleng	de i meter). Det gjøres ved å skrive 	
inn heltall i tabellen vist under.	 	
 	
5.3	 F-1 – Redusert	e ventetid	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Farledstiltak som øker fremkommeligheten i farleden kan bidra 
til sparte ventekostnader. T	id er en knapp ressurs og har en 	
alternativ anvendelse i form av at fartøyene, som venter før

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
tiltaket, nå kan utnyttes mer effektivt. Spart ventetid av et 
farledstiltak kan utløses på to måter. Den åpenbare 	virkning	en er 	
knyttet til at farleden er for tra	ng for flere 	skip	, og at man derfor 	
må vente på «tur». Den er andre 	virkning	en er knyttet til at 	
risikoen av å kjøre i farleden vurderes som for stor ved bestemte 
værforhold som oppleves som kritiske. Tiltaket kan isolert sett 
redusere denne risikoen og bi	dra til at terskelen for å benytte seg 	
av farleden er lavere.	 	
F-1a og F	-1b 	For å kunne bruke KVIRK til å verdsette verdien av en spart 
ventetime for 	skip	 som må vente må følgende gjennomføres:	 	
1. Angi hvilke fartøyskategorier 	og andelen av disse 	som vil 	
oppleve spart ventetid	. Første trinn under steg F	-1a er å 	
oppgi hvilke 	skip	 som 	forventes å spare ventetid som følge 	
av tiltaket.	 Svar 	«Ja»	 for fartøykategoriene som vi	l oppleve 	
spart ventetid, svar 	«Nei»	 ellers. 	Et naturlig startpunkt er å 	
identifisere hvilke fartøyskategorier som venter på å 
passere farleden ved motgående 	skip	 og dårlig vær i dag. 	
Deretter bør man utfordre redere og den lokale 
lostjenesten på hvilke av fartøyskategorier og andelen av 
hver av diss	e som vil oppleve spart ventetid som følge av 	
tiltaket.	 	
 	
2. Angi endringen i andelen 	skip	 som må vente og 	
gjennomsnittlig ventetid. 	Til slutt skal man 	angi endringen 	
i andelen av de oppgitte fartø	yene under steg 1 som må 	
vente på motgående 	skip	 og som følge a	v dårlig vær, samt:	 	
 	Gjennomsnittlig ventetid i timer som følge av mot	-	
gående 	skip	 	
 	Andel av året værforholdene utløser venting	 	
For å identifisere forventet endring i andelen av 	skip	 som 	
opplever venting er det nødvendig å snakke med skippere 
eller rederier som er store brukere av farleden i dag. Det 
er viktig å utfordre dem på den isolerte 	virkning	en på 	
vente	tiden ved både motgående 	skip	 og dårlig vær 	
(kritiske værforhold). Skippern	e og rederiene bør også ha 	
en formening om hva gjennomsnittlig ventetid som følge 
av motgående 	skip	 er i dag. For å identifisere andelen av 	
året med kritisk værforhold eller verre må man ta kontakt 
med meteorologisk insti	tutt	 og få dem til å hente ut 	
stati	stikk fra værstasjonen som ligger nærmest farleden 	
tiltaket gjennomføres i. 	Alternativt kan man selv hente ut 	
historiske værdata fra 	www.eklima.no	.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
5.4	 F-2 - Reduserte reisekostnader	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
I likhet med v	entekostnad kan farledstiltak bidra til mer effektiv 	
utnyttelse kapital og arbeidskraft i form av at 	skip	 bruker mindre 	
tid for å komme seg fra et sted til et annet. En kortere 
reiseavstand bidrar også til kostnadsbesparelse i form av 
reduserte distanseavhengige kostnader (drivstoffutgifter, slitasje 
mv.) og reduserte tidsavhengige kostnader (mannskap mv.). M	an 	
kan også tenke seg at det tiltaket vil utløse at fartøyene kan kjøre 
fortere gjennom farleden 	– og dermed utløser en tidsbesparelse 	
for de 	skip	 som benytter seg av farleden før tiltaket.	 	
Første steg	 	For at 	tiltaket skal bidra til reduserte 	reisekostnader utover at 	
fartøyene som benytter seg av farleden kan kjøre raskere, må det 
finnes en alternativ farled (farled B) til den farleden tiltaket 
gjennomføres i (farled A). Første steg i å bruke KVIRK til å 
verdsette reduserte reise	kostnader som 	følge av farledstiltaket er 	
derfor å oppgi om farled B finnes eller ikke. Hvis det finnes en 
alternativ farled skal man skrive inn «Ja» i følgende tabell: 	 	
 	
F-2a 	Det neste trinnet er å angi antall passeringer i farled B og deres 
gjennom	snittlige bruttot	onnasje. På samme måte som under steg 	
F-B (for farled A) 	må man utarbeide en 	god passeringsstatistikk 	
for farled B på følgende måte	: 	
 	Steg 1 	– Hente ut 	passeringss	tatistikk 	gjennom farleden	 fra 	
AIS	-data for et år (helst siste år)	 	
 	Steg 2 	– Fordele 	passeringene	 på de 	14	 norske fartøys	-	
kategoriene	 	
 	Steg 3 	– Korrigere AIS	-uttrekket med passeringsstatistikk 	
for 	skip	 under 15 meter til fiskerihavnen (årsaken er at 	skip	 	
med en lengde under 15 meter ikke er pliktige til å være 
utstyrt med AIS	-sender)	 	
Det er	 viktig å unngå dobbelttelling av anløp ved å supplere AIS	-	
data med 	skip	 som allerede er registrert i AIS	-dataene.	 	
Passeringer og gjennomsnittlig bruttotonnasje skrives inn i 
tabellen på følgende måte:

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
Og for fiskefartøy:	 	
 	
F-2b 	Videre må man angi 	lengde på og gjennomsnittshastigheter i de 	
to farledene	, før og etter tiltaket er gjennomført	. Lengden skal 	
oppgis i meter, og gjennomsnitts	hastigheter i km/t. 	Siden lengde 	
og fart til sjøs ofte er oppgitt som nautiske mil (nm) og knop har 
vi utarbeidet e	n hjelpekalkulator som gjør det mulig å regne om 	
nautiske mil til meter, og knop til km/t. Tabellene under 
illustrerer hvordan steg F	-2b skal fylles ut. 	 	
 	
Lengden på de to farledene kan måles ved plotte AIS	-data for de 	
to farledene, for å identifisere vanlige rutevalg, og benytte 
KystInfo til å måle lengden i meter.	 	
F-2c 	Til slutt skal man angi hvor stor andel av fartøyene som vil bytte 
over fra farled B ti	l farled A som følge av tiltaket. For å få svar på 	
dette må analytikeren inngå dialog med skippere og redere til 
skip	 som benytter farled B. 	Når man	 snakke	r med disse bør man 	
være spesielt opptatt av å forstå hvorfor de benytter seg av farled 
B før tiltake	t, og utfordre 	dem 	på 	hvilken forskjell tiltaket vil 	
spille. Med utgangspunkt i disse samtalene bør man være beredt 
for å fylle ut tabellen under. Eksempelet viser at analytikeren i 
dette tilfelle vurderer det slik at 50 prosent av fartøyene 	i 	
kategorien O	ljetankere	 vil bytte fra farled 	B til A som følge av 	
tiltaket. 	 	
 	
5.5	 F-3 – Reduserte drivstoffutgifter og CO	2-utslipp	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Selv om økt fremkommelighet i farleden ikke bidrar til en 
distanse	virkning	 kan bølge	-, vind	- og/eller strømningsforhold 	
bidra til at reisetiden er kortere og/eller drivstoffbruken er 
lavere. Forklaringen på dette er at tøffere værforhold isolert sett 
(til en bestemt fart) bidrar til et større drivstofforbruk enn 
roligere værforh	old. Denne 	virkning	en er tiltakende med 	
bølgehøyden og avtakende med fartøystørrelse. Lavere Beregningskalkulator for hjelperegning	Oppgi nm og knop	Enhet	Resultat	Enhet	
Fra nautiske mil (nm) til kilometer (km)	0,8	nm	1482	meter	
Fra knop til km/t	15,0	knop	27,8	km/t	
Lengde og gjennomsnittsfart
Hva er lengden på hver av farledene?	1 000	meter	1 482	meter	
Hva er gjennomsnittsfarten i farledene før tiltaket?	15,0	km/t	22,2	km/t	
Hva er gjennomsnittsfarten i hver av farledene etter tiltaket?	27,8	km/t	22,2	km/t	
Farled A	Farled B

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
drivstoffutslipp bidrar samtidig til lavere CO	2-utslipp, som også 	
medregnes.	 	
Første steg	 	For at tiltaket skal bidra til redusert drivstofforbruk og CO	2-	
utslipp ved å møte lavere bølger ved å velge farled A fremfor B 
må bølgehøyden oftere være høyere i farled B enn A. Hvis det er 
tilfelle skal man skrive inn «Ja», som vist i tabellen under. 	 	
 	
F-3a 	Det neste steget er å 	angi hyppigheten på hvor stor 	andel av året 	
det er høyere bølger i farled B enn A. For å anslå dette er det ka	n 	
det være nyttig å snakke med Meteorologisk institutt og	 få dem til 	
å hente ut bølgestatistikk for området, hvis dette finnes. Man bør 
også supplere eventuell bølgestatistikk 	med lokalkunnskap som 	
man kan få tilgang til ved å snakke med skippere (evt. redere) på 
skip	 som benytter seg av de to farledene. I eksempelet under har 	
analytikeren kommet frem til at det er høyere bølger i farled B 7 
prosent av tiden.	 	
 	
Til slutt skal ma	n oppgi gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde	4 	
for hver av farledene på tidspunktene der bølgehøyden er høyere 
i farled B enn i farled A. For å få svar på dette må man forsøke å 
komme i kontakt med 	Meteorologisk institutt eller personer som 	
har kunnskap o	g erfaring med bølgehøyden i område. 	 	
5.6	 F-4 - Nye næringsarealer	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Utmudring	 i farleden for å øke farledens dybde og/eller bredde 	
frigjør masse 	– som kan benyttes til å fylle ut grunner, og danne 	
nye næringsarealer. Verdien av et nyskapt næringsareal er lik hva 
næringsarealet er ve	rdt	 i markedet.	 	
F-4 	For å kunne bruke KVIRK til å	 verdsette verdien av nye 	
næringsarealer må følgende gjennomføres:	 	
1. Angi navnet på kommunen tiltaket gjennomføres i.	 	
 	
2. Oppgi hvor mange kvadratmeter nye næringsarealer som 
utløses av tiltaket. 	For å måle	 dette arealet kan det være 	
nyttig å benytte seg av Kys	tInfo.	 Illustrasjonen under 	
avsnitt 4.6 viser hvordan Pedersen m	.fl. (2012a) kartla og 	
 	 	 	
4 Les mer om signifikant bølgehøyde her: 
http://metlex.met.no/wiki/Signifikant_b%C3%B8lgeh%C3%B8yde

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
dokumenterte arealet av nye de næringsarealene i 
tilknytting til Myre Fiskerihavn i Vesterålen ved hjelp av 
Kystinfo.	 	
 	
3. Svar på spørsmålet om realiseringen av næringsarea	let 	
innebærer at andre aktører enn Kystverket må gjøre en 
innsats.	 Begrunnelsen for at man under dette trinnet må 	
oppgi om realiseringen av næringsarealet innebærer 
innsats fra andre aktører enn Kystverket er fordi denne 
verdien av denne ressursbruken må i	nkluderes på 	
kostnadssiden. Ved å svare «Ja» på dette spørsmålet 
forsikrer man seg om at disse kostnadene blir ivaretatt.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
6 	Prissatte 	kostnader	 	
6.1	 Prissatte kostnader i samfunnsøkonomiske analyser	 	
Samfunns	- 	
økonomiske 
kostnader	 	
Prinsipielt beregnes de 	prissatte	 kostnadene 	i samfunns	-	
økonomiske analyser av	 et offentlig investerings	tiltak ved å 	
summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av 
tiltaket. Endringene i ressurs	bruk 	pris	settes ved hjelp av 	
kalkulasjonspriser. 	 	
Finansdepartementet	 (20	14	) sier følgende om hvilke 	
kalkulasjonspriser som skal brukes i samfunnsøkonomiske 
analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med 
privat virksomhet, benyttes følgende kalkulasjonspriser for 
innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Lø	nn inklusive skatt og arbeids	-	
giveravgift mv.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusive toll og avgifter, men 
inklusive avgifter som er begrunnet med korreksjon 
for eksterne virkninger.”	 	 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats 
skal vurderes til pri	ser uten merverdi	avgift, siden merverdi	-	
avgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne virkninger. 
Videre anbefaler Finansdepartementet (20	14	) at 	kostnaden 	for	 	
arbeids	kraft 	i samfunnsøkonomiske analyser bør være lik 	den 	
bedriftsøkonomiske	 (dvs. l	ønn inkl. skatt og arbeidsgiveravgift).	 	
Prissatte 
samfunns	-	
økonomiske 
kostnader	 	
De 	prissatte 	samfunnsøkonomiske kostnadene av et mindre tiltak 	
er	 lik summen av følgende delmengder	: 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnad	er	 	
 	Kystverkets reinvesteringskostnad	er	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skatte	finansierings	kostnad	 	
6.2	 K-1 	– Forventet investeringskostnad	 	
Kystverkets 
investerings	-	
kostnad	 	
Investeringskostnaden er lik kostnaden Kystverket har med å 
realisere tiltaket i form av molobygging, utmudring, sprenging av 
skjær, merking mv.	 	
Steg K	-1 	Kystverkets investeringskostnad ved å realisere tiltaket skal 
oppgis 	i steg K	-1. Investeringskostnaden vil si den samlede 	
kostnaden av å realisere alle deltiltakene som tiltaket innebærer. 
Investeringskostnaden som oppgis skal være forventet 
investeringskostnad uten merverdiavgift. Forventningsverdien er

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
den verdien som fakti	sk forventes med utgangspunkt i opp	-	
arbeidede erfaringer. 	Det innebæ	rer at man verken skal legge 	
risikopåslag på investeringskostnaden for å være helt sikker på at 
faktisk kostnad overskrider anslaget, og at man 	heller 	ikke skal 	
justere ned 	investeringskostnaden under forventningsverdien.	 	
I eksempelet under er det oppgitt at forvente	t investerings	-	
kostnad er lik 65,8	 millioner kroner	, eksklusive merverdiavgift.	 	
 	
Investerings	-	
kostnaden kan 
ikke overstige 
200 millioner	 	
Siden KVIRK er utarbeid	et for å vurdere mindre tiltak kan ikke 	
forventet investeringskostnad på Kystverkets hånd overstige 	200 	
millioner kroner	, eksklusive merverdiavgift	. 	
6.3	 K-2 	– Fordeling av investeringskostnad på hovedposter	 	
Vedlikeholds	-	
kostnad og 
reinvesteringer	 	
For at tilta	ket som blir vurdert gjennomført 	skal ha en verdi i hele 	
levetiden	 (75 år)	, kan det være nødvendig å vedlikeholde 	og/eller 	
fornye deler av investeringen (reinvestere). 	 	
Steg K	-2 	Under Steg K	-2 er det viktig at man dekomponerer den oppgitte 	
investerings	kostnaden i hovedposter. Et minimum er at 	
investeringskostnadene deles opp i de hovedposter som det er 
knyttet vedlikehold og reinvesteringer til. 	 	
I eksempelet under er det oppgitt at den forventede investerings	-	
kostnaden på 60 millioner kroner fordeler s	eg på tre hoved	-	
poster; molo, utdyping og merking. Med dette som utgangspunkt 
kan man beregne ulike vedlikehold	- og reinvesteringskostnader 	
for de tre hovedpostene.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
6.4	 K-3 	– Vedlikeholdsfrekvens	 og 	-andel	 	
Vedlikeholds	-	
frekvens og 	-	
andel	 	
Vedlikeholdsfrekven	sen angir hvor mange år det er mellom hver 	
gang det må gjennomføres vedlikehold, mens vedlikeholds	-	
andelen 	vil si hvor stor andel av investeringskostnaden det må 	
gjøres vedlikehold for.	 	
Steg K	-3 	Under steg K	-3 skal man legge inn vedlikeholdsfrekvens og 	-andel 	
for hver av de oppgitte hovedpostene. I eksempelet under har 
man for hovedposten Merking lagt inn en vedlikeholdsfrekvens 
på 25 år og en vedlikeholdsandel på 20 prosent. Det vil si at man 
forventer at hovedposten Merking må vedlikeholdes hvert 25. år	, 	
og at vedlikeholdet koster 20 prosent av den oppgitte 
investeringskostnaden til merking 	– 2 millioner. 	 	
For de to andre hovedpostene (Molo og Utdyping) er 
vedlikeholdsfrekvensen satt lik 75 år. Siden analyseperioden er 
like lang vil 	det 	ikke være behov f	or vedlikehold. For disse to 	
hovedpostene vil KVIRK sette vedlikeholdskostnaden lik 0, det 
gjelder også hvis oppgitt vedlikeholdsfrekvens er større enn 75 
år.	 	
 	
Vedlikeholdsfrekvensen kan variere mellom 10 og 125 år.	 	
6.5	 K-4 	– Reinvesteringsfrekvens	 	
Reinvesterings	-	
frekvens	 	
Reinvesteringsfrekvensen angir hvor mange år det er mel	lom 	
hver gang det gjennomføres 	reinvesteringer.	 	
Steg K	-4 	Under steg K	-4 skal man fylle inn reinvesteringsfrekvens for hver 	
av hovedpostene. 	 	
I eksempelet under har man for hove	dposten Merking lagt inn en 	
vedlikeh	oldsfrekvens på 50 år. Det vil s	i at m	an forventer at 	
hovedposten merking må fornyes hver 50	-ende år. Siden 	
hovedposten merking har en investeringskostnad på 10 millioner 
kroner beregner KVIRK at reinvesteringen 50 år et	ter 	
ferdigstillingsåret er lik 10 millioner kroner.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	38	 
 	
Reinvesteringsfrekvensen kan variere mellom 10 og 125 år.	 	
6.6	 K-5 	– Andre investeringer som utløses av tiltaket	 	
Andre 
investeringer 	 	
Kystverkets tiltak kan utløses av at private aktører, kommuner, 
fylkeskommuner eller andre statlige virksomheter gjennomfører 
investeringer i nye kaianlegg eller bidrar med ressurser for å 
realisere næringsarealer.	 	
Selv om dette ikke inkluderes i Kystverkets ressursbruk og 
budsjetter er det likefullt en samfunnsøkonomi	sk kostnad. Det 	
skyldes at denne ressursbruken, i likhet med Kystverkets 
ressursbruk, har en alternativ anvendelse i norsk økonomi.	 	
Steg K	-5 	Enkelte av nytte	virkning	ene (FH	-1, FH	-4, FH	-5a, FH	-5c og F	-4) 	
er/kan være avhengig av at andre aktører en Kystverk	et gjør en 	
innsats.	 	
Under punkt K	-5 skal du bekrefte at investeringen med stor 	
sannsynlighet vil bli gjennomført. I eksempelet under er det 
bekreftet at andre aktører enn Kystverket vil bygge nye private 
og/eller offentlige kaier.	 	
 	
Siden disse investering	ene kan være offentlige, i form av at 	
kommunen, fylkeskommunen eller en annen statlig virksomhet, 
gjennomfører et ti	ltak, og at de med stor sannsynlighet vil 	
finansieres ved skatter som det skal beregnes 	skatte	-	
finansierings	kostnad	5 av 	-er det viktig at m	an oppgir hvor stor 	
andel av disse investeringene som det offentlige vil stå for.	 	
Under steg K	-5a skal man oppgi hvor stor andel av den samlede 	
kaiinvesteringen	 det offentlige (kommunen, fylkeskommunen 	
eller staten) vil stå for. I eksempelet under er andelen satt lik 50 
prosent:	 	
 	 	 	
5 Se avsnitt 1.1 for beskrivelse av hva 	skattefinansieringskostnad	 er.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	39	 
 	
Det er også lagt inn en mulighet for å legge inn en vedlikeholds	-	
kostnader for kaiinvesteringen. Som for Kystverkets 
investeringskostn	ad fastsettes vedlikeholdskostnaden ved å 	
oppgi vedlikeholdsfrekvens og 	–andel. I eksempelet over er 	
vedlikeholdsfrekvensen satt til hvert 5. �r og vedlikeholds	-	
kostnaden er satt til � v�re lik 20 prosent av kaiinvesteringen.	 	
Hvis det har seg slik at Kystv	erkets investering utl�ser nye 	
n�ringsarealer (FH	-4 og F	-4) skal man u	nder steg	 K-5b oppgi 	
hvor mye det koster for andre akt�rer enn Kystverket � realisere 
n�ringsarealet, samt hvor stor andel av kostnaden det offentlige 
vil st� for.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
7 	Vurdering av ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
7.1	 Hvordan vurdere de ikke	-prissatte 	virkning	ene?	 	
Vurdering av 
ikke	-prissatte 	
virkning	er	 	
Det er ikke mulig å sette en pris på alle kostnads	- og 	
nytte	virkning	ene av Kystverkets tiltak. De ikke	-prissatte 	
virkning	ene er behandlet ved bruk av den såkalte 	
konsekvensviften. 	DFØ (2014)	 anbefaler denne metoden	, også 	
kalt pluss	-minusmetoden,	 for vurdering av ikke	-prissatte 	
virkning	er. 	 	
I denne metoden vurderes først 	virkning	ens verdi på en skala fra 	
liten til stor, deret	ter vurderes omfanget av endring som tiltaket 	
vil medføre på en skala fra stort negativt til stort positivt. Til slutt 
vurderes konsekvens ved å sammenholde verdi og omfang, ved 
bruk av konsekvensviften, se figur under. Konsekvens angis på en 
skala fra meg	et stor positiv konsekvens (angis som ++++) til 	
meget stor negativ konsekvens (angis som 	----	). 	
Konsekvensviften 
for vurdering av 
ikke	-prissatte 	
virkning	er	 	
 	
Vurdering av 
omfang	 	
Hvis analytikerens vurdering er at omfanget er negativt	, vil det si 	
at netto	virkning	en for samfunnet er negativ, og 	virkning	en er 	
vurdert som en samfunnsøkonomisk kostnad. Motsatt, hvis 
omfanget er vurdert positivt, er netto	virkning	en for samfunnet 	
positiv.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
Omfanget er en vurdering av hvilke og hvor store endringer 
Kystverket	s tiltak antas å medføre for de aktuelle interessene. 	
For vurdering av omfang av ikke	-prissatte 	virkning	er, ønsker vi å 	
komme fre	m til hvor mange som blir berørt og hvor mye fordi 	
dette er viktige parametere i samfunnsøkonomisk analyse. Vi har 
stilt spørsmål for hver 	virkning	, som skal gjøre det mulig å 	
vurdere dette. Det kreves ikke eksakte størrelser som svar på 
hvert spørsmål. De	t viktigste er å gjøre en skjønnsmessig 	
vurdering av hvor mange som blir berørt og i hvilken grad. For 
ikke	-prissatte 	virkning	er som naturmiljø osv., er det ikke opplagt 	
hvem som blir «berørt», der er det viktigere å vurdere omfang i 
form av hvor stort are	al, hvor mange arter etc. som blir påvirket.	 	
Alternativt kan man for vurdering av omfang, benytte de 
tabellene for vurderingene av omfang som er gitt i Kystverkets 
veileder	 i samfunnsøkonomiske analyser for en del av 	
miljøtemaene.	6 	
Vurdering av 
verdi	 	
For 	vurdering av verdi, anbefaler vi å bruke verdi	-tabellene som 	
er utarbeidet (i Kystverkets håndbok fra 2007) og gjengitt i 
modulen for ulike ikke	-prissatte miljø	virkning	er i KVIRK. For 	
øvrige ikke	-prissatte 	virkning	er er det benyttet oppsatte 	
spørsmål for å	 kunne gjøre en skjønnsmessig vurdering av 	
verdien.	 	
Ikke	-prissatte 	
virkning	er i 	
KVIRK	 	
Med utgangspunkt i de 	virkning	ene vi ikke har funnet det faglig 	
forsvarlig å prissette i KVIRK, er modellrammeverket tilpasset å 
vurdere 	syv	 ikke	-prissatte 	virkning	er. D	isse er:	 	
1. Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
2. Fiske og akvakultur	 	
3. Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Forurensing	 	
7. Landskap/estetiske tjenester	 	
Alle 	syv	 virkning	er	 kan potensielt oppstå i både fiskerihavn	- og 	
farledsprosjekter. Det er også slik at de ikke	-prissatte 	
virkning	ene prinsipielt både kan være en nytte og en kostnad for 	
samfunnet. 	 	
7.2	 IP	-A – Spesifiser ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Måleffekter	 må 	
alltid vurderes	 	
I fiskerihavn	- og farledsprosjekter kan det være slik at målet med 	
tiltaket er knyttet til en eller flere av de ikke	-prissatte 	
virkning	ene	 (måleffekter)	. Som en regel bør disse målene	 alltid	 	
 	 	 	
6 Kystverket (2007).

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
inkluderes i vurderingen av de ikke	-prissatte 	virkning	ene, også 	
de	rsom	 analytikeren vurderer at 	virkning	en ikke har noen inn	-	
virkning på nytte eller kostnad av tiltaket. 	 	
Begrunnelsen for å alltid inkludere måleffektene i vurderingen av 
de ikke	-prissatte 	virkning	er er at beslutningstaker da vil få 	
innsikt i vurderingen	 som er gjennomført og dermed ikke tror at 	
analysen er mangelfull.	 	
Med det som utgangspunkt skal analytikeren alltid for ethvert 
tiltak vurdere:	 	
 	Verdien av endret ulykkesrisiko	 	
 	(Fiske	) og	 akvakultur	 	
 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
 	Kulturminner (kulturel	l arv)	 	
 	Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
 	Landskap og estetiske tjenester	 	
7.3	 IP	-1 – Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Ulykkesrisikoen for grunnstøtinger og kollisjoner vil kunne 
endres 	som følge av tiltaket. Endret ulykkesrisiko vil potensielt 	
kunne bidra til flere eller færre ulykker. Økt ulykkesrisiko vil 
være et tap for samfunnet, mens redusert ulykkesrisiko vil være 
en gevinst.	 	
Sjøulykker påfører samfunnet store kostnader. De totale 
samfunnsøkonomiske kostnadene ved en ulykke omfatter både 
realøkonomiske kostnader, det velferdstap skadde og pårørende 
opplever ved redusert livskvalitet og eventuelt tap av helse og 
leveår, samt miljøkostnader ved oljeforurensning. Det er 	endring i 	
ulykk	esrisiko 	som er utslagsgivende for hvilke kostnader 	
samfunnet kan spare ved utbedring av farled eller fiskerihavn. I 
tillegg trenger vi å kjenne til de potensielt reduserte ulykkenes 
alvorlighetsgrad og hvilke komponenter som inngår i 
skadekostnadene. I og	 med at det legges opp til å behandle denne 	
virkning	en som ikke	-prissatt, forsøker vi å gjøre analytikeren i 	
stand til å vurdere disse komponentene, uten å tallfeste enkelt	-	
komponentene.	 	
For å vurdere endringer i ulykkesrisiko som følge av tiltaket er 
det 	viktig at analytikeren innhenter informasjon fra loser, 	
nautikere og andre som måtte ha relevant kompetanse.	 	
Vurdering av 
omfang	 	
For å vurdere omfang er det to hovedspørsmål som må vurderes:	 	
1. Hvilken 	endring i ulykkesfrekvens	 kan vi anta som følge av 	
tilta	ket?

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
2. Hva kan vi anta om alvorlighetsgrad for de ulykkene som vi 
antar kan avverges som følge av tiltaket?	 	
Ang.1) Ulykkesfrekvenser avhenger bl.a. av fartøystype, 
fartøystørrelse og hvilke sjø	-/havstrekninger man ser på. 	
Informasjon om ulykker i området som omfattes av tiltaket kan 
fås ved å spørre los, nautikere, lokale redere osv. Denne 
informasjonen kan så underbygges ved bruk av 	Sjøfarts	-	
direktoratets Ulykkesdatabase 	(SDU).	7 	
Spørsmål	 i modellen knyttet til 	ulykkesfrekvens søker å avdekke 	
hvor mange og eventuelt hva slags ulykker som har vært på 
denne strekningen tidligere. I tillegg er en viktig vurdering i 
hvilken grad det aktuelle tiltaket kan antas å redusere 
ulykkesrisikoen; på hvilken måte kan det bidra	 til redusert 	
ulykkesrisiko og for hvilken type skip.	 	
Hvis man kommer fre	m til at det aktuelle tiltaket ikke vil medføre 	
endret ulykkesrisiko, er det ikke nødvendig å gjøre nærmere 
vurderinger av omfang og verdi. Dersom man kommer til at 
tiltaket kan medfø	re redusert ulykkesfrekvens, må man vurdere 	
nærmere henholdsvis hva slags ulykker som kan avverges og 
deres alvorlighetsgrad.	 	
Sentrale spørsmål knyttet til 2) er hva slags typer ulykker som 
mest sannsynlig kan avverges. Er det f.eks. grunnstøting eller 
hav	ari, oljeutslipp eller annet? Andre sentrale spørsmål er 	
knyttet til type skip som frekventerer området, f.eks. hvilken 
størrelse, hva de frakter osv. Dette har også stor betydning for 
hvilke ulykkeskostnader som kan oppstå 	– og eventuelt avverges. 	 	
Man m�	 ogs� gj�re en vurdering av hvor mange ulykker av ulike 	
typer som 	eventuelt kan antas avverget. (E	r det en stor ulykke 	
hvert 10. �r? Sm�ulykker hvert �r?) Dette gj�res ogs� med 
utgangspunkt i ulykkesstatistikken i SDU. 	 	
Som et resultat av omfangsvurderinge	n skal man ha svar p� 	
hovedsp�rsm�let om tiltaket kan antas � medf�re endret 
ulykkesfre	kvens, og hvis man kommer fre	m til at det kan det; hva 	
slags type ulykker for hvilken type skip som kan antas � bli 
avverget.	 	
 	 	 	
7 Se: 	http://www.sjofartsdir.no/ulykker	-sikkerhet/ulykkesstatistikk/datauttrekk/

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Vurdering av 
verdi	 	
I verdivurderingen skal	 man vurdere kostnadene ved de 	
ulykkene som man eventuelt har kommet fr	em til kan avverges. 	
Viktige forhold som må vurderes for å finne verdien av avvergede 
ulykker er om ulykken medfører:	 	
 	Dødsfall	 	
 	Personskade	 	
 	Materiell skade på skipet	 	
 	Skader på/tap av 	last	 	
 	Kostnader ved berging, heving og/eller tømming av skip	 	
 	Kostnader ved redningsaksjoner	 	
 	Kostnader ved akutt forurensing	 	
- 	Opptak av olje fra sjøen	 	
- 	Rensing langs kystsoner	 	
Det er ikke lagt opp til å gjøre beregninger av disse 
komponentene, men 	til å 	vurder	e hva slags type skade som mest 	
sannsynlig kan oppstå ved de fartøystyper og ulykkestyper som 
er identifisert som «mulig unngått» under «omfang». Dette legges 
til grunn for vurdering av liten, 	middels eller stor verdi.	 	
Forhold man bør 
være spesielt 
oppmerksom på	 	
Et fiskerihavn	- eller farledstiltak som isolert sett bidrar til 	
redusert ulykkesrisiko må sees i sammenheng med at forbedring 
et sted (utvidet farled, sprengning av undervannsskjær mv.) kan 
bidra til at flere 	skip	 velger å benytte seg av fisk	erihavnen eller 	
farleden. Den økte fartøystrafikken kan bidra til at redusert risiko 
for grunnstøt	ing	 og møteulykker motvirkes av økt risiko	 i 	
tiltaksområde	t som følge av økt trafikk	 – som motvirkes av 	
redusert trafikk andre steder	. Netto	virkning	en for sam	funnet er 	
derfor vanskelig � kvantifisere.	 	
7.4	 IP	-2 – (Fiske) og akvakultur	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Et fiskerihavn	- og farledstiltak vil potensielt kunne bidra til 	
endret lønnsomhet for fiske	- og akvakulturnæringen. Endret 	
lønnsomhet for disse næringene er en samfunnsøkonomisk 
virkning	 så lenge det ikke omhandler økt lønnsomhet på 	
bekostning av redusert 	lønnsomhet i andre deler av verdikjeden, 	
men reelle forbedringer og ulemper. Eksempelvis vil en 
markedsutvidelse som følge av tilgang til nye markeder, være en 
positiv samfunns	økonomisk 	virkning	 så lenge 	virkning	en av 	
markeds	utvidelsen bidrar til at 	netto	virkning	en for samfunnet er 	
positiv.	 	
Vurdering av 
omfang	 	
Under omfang tas det sikte på å kvantifisere hvor mange anlegg 
som blir påvirket og i hvilken grad de blir påvirket. For eksempel 
er det viktig å vurdere om 	virkning	en bare vil oppstå i 	
anleggs	fasen som vanligvis er kortvarig (1	-2 år) eller i hele

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
driftsfasen. Likeledes er det viktig å vurdere om f.eks. hele 
akvakulturanlegget blir påvirket eller bare deler av det.	 	
Vurdering av 
verdi	 	
Verdien vurderes skjønnsmessig, med utgangspunkt i «verdi	-	
tab	ellen» som 	er hentet fra Kystverket (2007):	 	
 	
Se side 81 i Kystverket (2007) for en gjennomgang av hvordan 
verdivurderingen bør gjennomføres.	 	
7.5	 IP	-3 – Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Tiltak kan ha 	virkning	er for ulike former for 	friluftsliv og 	
områder som benyttes for friluftsliv både på land og til vanns; 
f.eks. for turområder, fritidsfiske, strender, badeplasser og 
småbåter 	– i anleggs	- og/eller driftsfasen. I den grad det er 	
turister/tilreisende som driver friluftsliv blir også	 reiselivet 	
påvirket. Reiselivet kan også tenkes å bli positivt påvirket ved 
enklere tilgjengelighet til området ved bedre havn/farled.	 	
Vurdering av 
omfang	 	
Under omfang tas det sikte på å kvantifisere hvor mange 
personer som blir påvirket og i hvilken grad de blir påvirket. For 
eksempel er det viktig å vurdere om 	virkning	en bare vil oppstå i 	
anleggsfasen som vanligvis er kortvarig (1	-2 år) eller i hele 	
drifts	fasen. Likeledes er det viktig å vurdere om f.eks. folk i hele 	
kommunen og eventuelt utenfor kommunen (blant annet 
turister) blir påvirket, eller bare folk i nærområdet.	8 	
Vurdering av 
verdi	 	
Verdien vurderes skjønnsmessig, med utgangspunkt i «verdi	-	
tabelle	n» som er hentet fra Kystverket 	(2007):	 	
 	 	 	
8 Se: 	http://www.agderforskning.no/hyttestatistikk/

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
 	
Se side 79 i Kystverket (2007) for en gjennomgang av hvordan 
verdivurderingen bør gjennomføres.	 	
Som hjelp i arbeidet med å vurdere 	nærmere 	friluftsområder kan 	
følgende referanser anbefales:	 	
 	Veileder Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan	- og 	
bygningsloven (DN): 	http://www.dirnat.no	/ 	
 	Håndbok om kartlegging og verdsetting av friluftsområder 
(DN): 	http://www.dirnat	.no	/ 	
7.6	 IP	-4 – Kulturminner (kulturell arv)	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Tiltaket kan påvirke kulturminner og/eller kulturmiljøer både til 
vanns og til lands.	 	
Vurdering av 
omfang	 	
Under omfang tas det sikte på å kvantifisere hvor mange 
personer som blir påvirket og i hvilken grad de blir påvirket. For 
eksempel er det viktig å vurdere om 	virkning	en bare vil oppstå i 	
anleggsfasen som vanligvis er kortvarig (1	-2 år) eller i hele 	
drifts	fasen. Likeledes er det viktig å vurdere om f.eks. folk i hele 	
kommunen, og eventuelt utenfor kommunen blir påvirket, eller 
bare folk i nærområdet. For kulturminner er det også viktig å 
vurd	ere hvor mange kulturminner og 	–miljøer som blir påvirket.	 	
Som 	hjelp i arbeidet med å identifisere kulturminner, kan man 	
benytte Riksantikvarens nasjonale database for kulturminner (se 
under), samt kontakte kulturminnemyndigheter på fylkesnivå.	 	
Aktuelle kilder:	 	
 	Riksantikvarens d	atabase for kulturminner 	– ASKE	-	
LADDEN:	 	
http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Askeladden/

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
 	Riksantikvarens veiledning for kulturminner og 
kulturmiljø i konsekvensutredninger: 
http://riksantikvaren.no/Norsk/Publikasjoner/Andre 
utgivelser/	 	
 	Veileder Kulturminner og kulturmiljøer i Plan og 
bygningsloven: 
http://www.riksantikvaren.no/filestore/veilederkulturmi
ljo.pdf	 	
 	Lovdata 	– Kulturminneloven:	 	
http://www.lovdata.no/all/nl	-19780609	-050.html	 	
Vurdering av 
verdi	 	
Verdien vurderes skjønnsmessig, med	 utgangspunkt i «verdi	-	
tabellen» som er hentet fra Kystverket (2007)	: 	
 	
Se side 77 i Kystverket (2007) for en gjennomgang av hvordan 
verdivurderingen bør gjennomføres.	 	
7.7	 IP	-5 – Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Tiltaket kan	 påvirke naturmiljøer og biologisk mangfold til vanns 	
og til lands.	 	
Vurdering av 
omfang	 	
Under omfang tas det sikte på å kvantifisere hvor mange 
personer som blir påvirket og i hvilken grad de blir påvirket. For 
eksempel er det viktig å vurdere om 	virkning	en bare vil oppstå i 	
anleggsfasen som vanligvis er kortvarig (1	-2 år) eller i hele 	
driftsfasen. Likeledes er det viktig å vurdere om f.eks. folk i hele 
kommunen, og eventuelt utenfor kommunen blir påvirket, eller 
bare folk i nærområdet. For naturmiljø kan 	det være vanskelig å 	
vurdere hvor mange som blir påvirket. Det er derfor (også) lagt 
vekt på å vurdere hvor store områder som blir påvirket, hvor 
mange arter osv.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
Vurdering av 
verdi	 	
Verdien vurderes skjønnsmessig, med utgangspunkt i «verdi	-	
tabellene» som 	er hentet fra Ky	stverket (2007):	 	
 	
Se side 73 i Kystverket (2007) for en gjennomgang av hvordan 
verdivurderingen bør gjennomføres.	 	
I tillegg vurderes om det er rødlistede arter som kan bli påvirket 
(sjekk norsk rødliste på 	www.artsdatabanken.no	). 	
 
For vurdering av naturverdier for øvrig, se ulike databaser mm. 
Hos direktoratet for naturforvaltning (	www.dirnat.no	): 	
 	Naturbase: 	http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn	 	
 	Inngrepsfrie naturområder i Norge: 
http://dnweb12.dirnat.no/inon	 	
 	Håndbok for kartlegging av marint biologisk mangfold: 
http://www.dirnat.no	/attachment.ap?id=69	 	
 	Viltkartlegging DN	-håndbok: 	http://www.dirnat.no	 	
 	Midlertidige retningslinjer for behandling av saker som kan 
berøre kandidatområder til plan fo	r marine beskyttede 	
områder: 	http://www.dirnat.no/	 	
Ellers kan man benytte KystInfo 	– som muliggj�r utarbeidelse av 	
GIS	-baserte kart som viser naturmilj� langs kysten.	 	
7.8	 IP	-6 – Forurensede sedimenter og annen forurensnin	g 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Tiltaket kan gi positive 	virkning	er dersom det innebærer opp	-	
rydding i forurensede sedimenter, men det kan også gi mulig 
påvirkning for oppvirvling og spredning av bunnsedimenter. 
Tiltaket kan også bidra til økt eller redusert 	lokal luft	-	
forurensning, støyforurensning, luktforurensning og/eller 
vannforurensning, for eksempel som følge av endret virksomhet 
og endrede forhold for bedrifter i havneområdet. Alle disse 
virkningene vurderes samlet i dette punktet. 	 	
Når det gjelder eve	ntuelle positive 	virkning	er ved bruk av masser 	
til nye næringsarealer, til fritidsformål som forbedring av 
strender, utbygging av moloer, eller andre bruksområder, 
behandles dette under 	virkning	er for henholdsvis

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
næringsarealer, rekreasjon og friluftsliv/	turisme	 osv. Det er viktig 	
å inkludere alle 	virkning	er, men bare ett sted, slik at man unngår 	
dobbeltelling	. 	
Resultatet i KVIRK	-modellen vil være en sumvirkning av mange 	
mulige positive og negative virkninger under dette temaet. Det er 
derfor viktig å 	beskrive de positive og negative virkningene, og de 	
forutsetninger og vurderinger som er gjort, i den tilhørende 
rapporten.	 	
Vurdering av 
omfang	 	
Under omfang tas det sikte på å kvantifisere hvor mange 
personer som blir påvirket og i hvilken grad de blir på	virket. For 	
eksempel er det viktig å vurdere om 	virkning	en bare vil oppstå i 	
anleggsfasen som vanligvis er kortvarig (1	-2 år) eller i hele 	
driftsfasen. Likeledes er det viktig å vurdere om f.eks. folk i hele 
kommunen, og eventuelt utenfor kommunen blir påv	irket, eller 	
bare folk i nærområdet. For forurensning er det i tillegg viktig å få 
kartlagt hvilken type forurensning folk blir utsatt for.	 	
Når det gjelder hvem og hvor mange som blir påvirket, og i 
hvilken periode påvirkningen skjer, må man forsøke å gjør	e 	
anslag for opprydding i forurensede sedimenter og annen 
forurensning samlet. Hvis det er store og viktige forskjeller 
mellom ulike virkninger, bør det kommenteres i rapporten.	 	
Vurdering av 
verdi	 	
Verdien vurderes skjønnsmessig ut fra hvor alvorlig de uli	ke 	
typer forurensning antas å være for de berørte (forurensning 
som er «ubehagelig» er f.eks. mindre alvorlig enn forurensning 
som er «helsefarlig»). Igjen må man forsøket å gjøre et samlet 
anslag for opprydding i forurensede sedimenter og annen 
forurensin	g. Hvis det er store og viktige forskjeller mellom ulike 	
virkninger, bør det kommenteres i rapporten.	 	
Forhold man bør 
være spesielt 
oppmerksom på	 	
Virkning	en på reduserte CO	2-utlipp ved lavere drivstofforbruk, 	
som følge av redusert reisedistanse og lavere 	bølger, er inkludert 	
som prissatt 	virkning	 i modellrammeverket. For å unngå 	
dobbelttelling må ikke disse 	virkning	ene inkluderes i 	
vurderingen av forurensing. Det samme gjelder positive 
virkning	er for økt næringsareal, areal til rekreasjon etc. (jfr. 	
Omtale under «beskrivelse av 	virkning	» ovenfor).	 	
7.9	 IP	-7 – Landskap/estetiske tjenester	 	
Beskrivelse av 
virkning	 	
Tiltaket kan påvirke landskapet og de e	stetiske (visuelle) 	
verdiene forbundet med landskapet.	 	
Vurdering av 
omfang	 	
Under omfang tas det sikte på å kvantifisere hvor mange 
personer som blir påvirket og i hvilken grad de blir påvirket. For 
eksempel er det viktig å vurdere om 	virkning	en bare vil oppstå i 	
anleggsfasen som vanligvis er kortvarig (1	-2 år) eller i hele

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
drifts	fasen. Likeledes er det viktig å vurdere om f.eks. folk i hele 	
kommunen, og eventuelt utenfor kommunen blir påvirket, eller 
bare folk i nærområdet.	 	
Vurdering av 
verdi	 	
Verdien vurderes skjønnsmessig, med utgangspunkt i «verdi	-	
tabellen» som er hentet fra 	Kystverket (2	007):	 	
 	
Se side 70 i Kystverket (2007) for en gjennomgang av hvordan 
verdivurderingen bør gjennomføres.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	
8 	Prosessen ved gjennomføring av en KVIRK	-analyse	 	
Rapportmalene	 	For å gjøre det lettere for deg som analytiker å dokumentere 
forutsetninge	r, vurderinger og resultater fra en KVIRK	-analyse 	
har det blitt utarbeidet to rapportmaler, én for fiskerihavntiltak 
og én for farledstiltak. 	 	
Malen	e er bygd opp ved hjelp av en rekke virkemidler for å gjøre 	
skrivearbeidet lettere:	 	
 	Standardtekst. 	Rapportmalen inneholder standard	-tekster 	
som ikke skal slettes eller endres. Standardteksten i malen 
har fonten calibri (brødtekst), størrelse 11	-punkt og har 	sort 	
farge.	 	
 	Tiltaksspesifikk tekst. 	I standardtekstene er det ofte behov 	
for å legge til tiltaksspesifikk informasjon (som navnet på 
fiskerihavna, kommunen tiltaket skal gjennomføres i, etc.). 
For å gjøre det enkelt for rapportskriveren har vi lagt inn 
«tiltaksspesifikk tekst» i form av merk	et tekst som angir hva 	
som skal skrives inn. Den tiltaksspesifikke teksten er skrevet 
inn på følgende måte: 	[merket tekst]	. 	
 	Veiledningstekst. 	Rapportmalen inneholder veiledningstekst 	
som skal hjelpe rapportskriveren med å dokumentere 
forutsetninger, vurder	inger og konklusjoner. 	
Veiledningsteksten i malen har fonten calibri (brødtekst), 
størrelse 11	-punkt og har 	blå farge.	 	
 	Eksempler. 	Flere steder i rapportmalen viser vi eksempler på 	
hvordan tekst knyttet til ulike deler av rapporten skal skrives. 
Eksemplene 	er samlet i egne tekstbokser og merket med 	
grønn farge	. 	
 	Henvisninger til håndboka. 	Flere steder i rapportmalen 	
henvises det til 	KVIRK	-håndboka	, dvs. «Håndbok 	–	
Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v	1.06	» 	
utarbeidet av Vista Analyse.	 	
 	
Etter 	at rapporten er ferdigskrevet og kvalitetssikret, er det 	
viktig	 at du som rapportskriver går gjennom rapporten og 	
fjerner 	veiledningstekst	, eksemple	r og 	henvisninger til 	
KVIRK	-håndboka	. 	
Rapportmalenes 
disposisjon	 	
Malen har en disposisjon som 	skal	 følges, slik at analysen 	
inneholder alle elementer en KVIRK	-analyse (forenklet 	
samfunnsøkonomisk analyse) skal inneholde. Disposisjonen 
gjengir i kronologisk rekkefølge hvordan 	du som rapportskriver 	
bør gå fre	m i arbeidet med å utarbeide analysen, og kan 	derfor 	
benyttes som en prosessveileder. Det eneste avviket fra dette er 
sammendraget (kapittel 1) og prosjektarket (kapittel 2), som 
skrives/limes inn til slutt 	– det vil si etter at alle andre kapitler er 	
skrevet.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	52	 	
Rapportmalene er d	ispo	nert på følgende må	te: 	
 	Kapittel 1 	– Sammendrag	 	
 	Kapittel 	2 – Prosjektark	 	
 	Kapittel 3 	– Bakgrunn	 	
 	Kapittel 4 	– Alternativer	 	
 	Kapittel 5 	– Metode	 	
 	Kapittel 6 	– Overordnede forutsetninger for analysen	 	
 	Kapittel 7 	– Prissatte nytte	virkninger	 	
 	Kapittel 8 	– Prissatte kostnads	virkninger	 	
 	Kapittel 9 	– Ikke	-prissatte virkninger	 	
 	Kapittel 10 	– Omtale av 	virkning	er som ikke vurderes i 	
KVIRK	 	
 	Kapittel 11 	– Samfunns�konomisk 	vurdering	 	
 	Kapittel 12 	– F�lsomhetsanalyser	 	
 	Kapittel 13 	– Samlet vurdering	 	
KVIRK	-analysens 	
10 steg	 	
En KVIRK	-analyse består av følgende 10 steg	 (se figur under)	: 	
 	Steg 1 	– Befaring	 	
 	Steg 2 	– Fastsettelse av m�l og tiltak	 	
 	Steg 3 	– AIS	-uttrekk	 	
 	Steg 4 	– Skrive 	ut 	rapport	malens	 kapittel 3	-6 	
 	Steg 5 	– Vurdere prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 	
 	Steg 6 	– Skrive 	ut 	rapport	malens	 kapittel 7	-8 	
 	Steg 7 	– Gjennomf�re en s	amfunns�konomisk vurdering	 	
av tiltaket og 	skrive 	ut 	rapport	malens	 kapittel 11	 	
 	Steg 8 	– Gjennomf�re f�lsomhetsanalysen	 og skrive ut 	
rapportmalens kapittel 12	 	
 	Steg 9 	– Gjennomf�re en samlet vurdering av tiltaket og 	
skrive ut kapittel 1 og 13, samt lime inn prosjektarket 
under kapitte	l 2	 	
 	Steg 10 	– Kvalitetssikre rapportutkastet og ferdigstille	 	
 	
Ressursbruk for 
de ulike stegene	 	
Det 	skal 	ta cirka 200 timer å gjennomføre en KVIRK	-analyse. 	Det 	
tilsier at hvert steg i gjennomsnitt skal ta	 20 timer	. Erfaring tilsier 	
at de mest krevende 	stegene er vurdering	 og dokument	asjon	 av 	
de prissatte og ikke	-prissatte virkningene	 (steg 5	-6). Frigjort tid 1 -Befaring	
2 -Mål og tiltak	
3 -AIS	-uttrekk	
4 -Skriv kapittel 3	-6	
5 -Vurder virkninger	
6 -Skriv kapittel 7	-10	
7 -Samf.øk. (k11)	
8 -Følsomhet (k12)	
9 -Samlet vurdering	
10 	-Kvalitetssikring	
Ferdig rapport	
20 timer	40 timer	60 timer	80 timer	100 timer	120 timer	140 timer	160 timer	180 timer	200 timer

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	53	 	
ved gjennomføring av de øvrige stegene bør derfor anvendes til 
ekstra innsats i steg 5	-6. 	 	
Hvordan skrive 
en rapport?	 	
 	Skriv 	kortfattet og 	poengtert 	– f� fre	m det vesentlige. 	 	
 	Bruk figurer, kart, tabeller, diagrammer 	– gj�r rapporten 	
lettlest. 	 	
 	Rapporten bør være på ca. 	40 – 60 sider	. 	
 	Begrunn forutsetningene godt.	 	
 	Husk at alt må dokumenteres!	 Det skal være mulig for 	
andre å 	etterprøve hva so	m er tenkt og gjort.	 	
Eksempler på 
gjennomførte 
KVIRK	-analyser	 	
 	Utdyping i Båtsfjord fiskerihavn	 (Pedersen og Magnussen, 	
2013a)	 	
 	Utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
(Pedersen og Magnussen, 2013b)	 	
 	Utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 (Pedersen og 	
Skjelvik, 2014)	 	
 	Ny molo i Mehamn fiskerihavn	 (Bruvoll m.fl., 2014)	 	
 	Utdyping i Mehamn fiskerihavn	 (Bruvoll m.fl., 2015)	 	
Rapportene kan lastes ned her: 	http://vista	-	
analyse.no/no/prosjekter/kvirk	-kystverkets	-virkningsmodell	-	
for	-mindre	-tiltak/

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	54	 	
Referanser	 	
Arseth L. (2011): 	Driftsanalyse: Sammenlikning 	av drivstofforbruk ved passering av Stad 	
og gjennom tunnel	, RRM	-R&T 11	-004, Rolls Royce Research & Technology.	 	
Bruvoll A., S. Pedersen og J.M. Skjelvik (2014): 	Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	
Mehamn fiskerihavn	, Vista	-rapport 2014/45, Vista Analyse 	AS.	 	
Bruvoll A., S. Pedersen og J.M. Skjelvik (2015): 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping 	i 	
Mehamn fiskerihavn	, Vista	-rapport 2015/06, Vista Analyse AS.	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring. 	 	
Finansdepartemen	tet (2014): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunns	-	
økonomiske analyser mv.	, Rundskriv R	-109/14, Finansdepartementet.	 	
Grønland S.E. (2013): 	Kostnader for skip 	– kostnadsberegninger for 2012	, Vista	-rapport 	
2013/10, Vista Analyse AS.	 	
Kystverket (2007	): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (2011): 	Prognoser for skipsfart	, Bearbeiding av grunnprognoser for 	
godstransport i NTP 2014	-2023, 27. oktober 2011, Kystverket. 	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et 	utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resulusjon 18. februar 2011.	 	
NTP (2015): 	Retningslinjer for transportetatenes og Avinor sine transportanalyser og 	
samfunnsøkonomiske beregninger for NTP 2018	-2027	, brev datert 23. april 2015, 	
Nasjonal transportplan 2018	-2027.	 	
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012a): 	Samfunnsøkonomisk analyse av ny 	
molo og utdyping ved Myre Fiskerihavn	, Vista	-rapport 2012/20, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S., K. Ibenholt og H. Lindhjem (2012b): 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	
Austevoll fisker	ihavn	, Vista	-rapport 2012/01,	 Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2013a): 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i 	
Båtsfjord fiskerihavn	, Vista	-rapport 2013/21, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2013b): 	Samfunnsøkonomisk analyse 	utdyping og 	
avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	, Vista	-rapport 2013	/22	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. (2014): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy	, Vista	-rapport 	
2014/01,	 Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2014): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.04	, Vista	-rapport 2014/18, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og Skjelvik (2014): 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i 	
Kalvåg fiskerihavn	, Vista	-rapport 2014/	42	, Vista Analyse AS.	 	
Pöyry 	og Holte (2011): 	KS1 Stad skipstunnel 	– Samfunnsøkonomisk analyse	, vedlegg 4, 	
Pöyry AS og Holte Consulting AS.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	55	 	
Vedlegg 1 	– Dokumentasjon av KVIRK	 	
1a 	– Beregningsark	ene	 	
Syv	 skjulte 	
beregnings	- og 	
inndataark	 	
Med utgangspunkt i oppgitte inndata beregner KVIRK, ved hjelp 
av 	åtte 	skjulte ark	. 	
 	
Kalkulasjons	-	
priser for alle 
fartøyskategorier 
utenom 
fiskefartøy	 	
Med utgangspunkt i oppgitt antall anløp for hver fartøyskategori 
(og fartøykategorienes gjennomsnittlig	e bruttotonnasje) til 	
fiskerihavnen eller passeringer i farleden beregner arket 
gjennomsnittlig tidskostnad 	og distansekostnad 	for hver 	
fartøykategori. Beregningen skjer i følgende 	fire	 steg:	 	
1. Beregningsarket beregner 	en lineær sammenheng mellom 	
bruttotonnasje (1,5 ganger dødvekttonn)	9 og 	tids	kostnad	/ 	
distansekostnad	 per 	time	 for hver av fartøyskategoriene i 	
tabell 5.4 i 	Grønland (2013	). 	
2. Overs	etter	 Grønlands 	skipstyper med tilhørende 	tids	- og 	
distanse	kostnad per kilometer til norske hoved	kategorier, 	
slik hver av hovedkategoriene er definert i Kystve	rket 	
(2011). Oversettingen er gjennomført på følgende måte:	 	
 	 	 	
9 For de 	skipene som kun har registrert dødvekt	tonn	asje	.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	56	 
 	
For øvrige 	skip	 har vi lagt til grunn at:	 	
 Bulkskip er beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt av 
gjennomsnitt av 14 datapunkter, sek	s datapunkter for 	
våtbulk (break bulk) og åtte datapunkter for tørrbulk (dry 
bulk).	 	
 Passasjerskip er lik Hurtigbåt kyst. Siden Hurtigbåt kyst kun 
er registrert med én observasjon på 360 BT, har vi med 
utgangspunkt i denne observasjonen lagt til grunn relat	ive 	
forhold mellom kostnad per 	time/	km	 og bruttotonnasje for 	
alle andre fartøystyper (utenom 	oljetankere	). Metodikken 	
er begrunnet i Pöyry og Holte (2011).	 	
 Offshore supplyskip 	og andre offshore	skip	 er lik Supply 	
vessel offshore. Siden Supply vessel offshor	e kun er 	
registrert med én observasjon på 4 500 BT, 	har vi med 	
utgangspunkt i denne observasjonen lagt til grunn relative 
forhold mellom kostnad per 	time/	km og bruttotonnasje for 	
alle andre fartøystyper (utenom 	oljetankere	). Metodikken 	
er begrunnet i Pöyry	 og Holte (2011).	 	
 Andre 	service	skip	 er	 satt	 lik 	brønnbåt	. Metodikken er 	
begrunnet i Pöyry og Holte (2011).	 	
3. Videre estimerte vi 	en lineær sammenheng	 mellom 	
brutto	tonnasje (BT) og 	tids-/distanse	kostnader 	for alle 	
fartøys	kategorier.	 	
4. Til slutt benyttes 	sammenhengene og oppgitt gjennom	-	
snittlig bruttotonnasje (fra analytikeren i inndataarket) til 
å beregne 	gjennomsnittsfartøyets 	tids	- og distanse	-	
kostnader.	 	
Kalkulasjons	-	
priser fiskefartøy	 	
Arket «Beregning 	– fiskefart�y� beregner fiskefart�yenes tids	- og 	
distanseavhengige kalkulasjonspriser med utgangspunkt i 
gjennomsnittlige fart�yslengde i meter. Beregningene bygger p� 
sammenhengene mellom fiskefart�yenes lengde i meter og tids	- Norsk hovedkategori	Metode	
Oljetankere	Lineær sammenheng for syv datapunkter	
Kjemikalie-/produkttankere	Lineær sammenheng for fire datapunkter	
Gasstankere	Lineær sammenheng for fire datapunkter	
Bulkskip	Se beskrivelse under.	
Stykkgodsskip	Lineær sammenheng for fire datapunkter	
Kontainerskip	Lineær sammenheng for 5 datapunkter	
Roro lasteskip	Lineær sammenheng for tre datapunkter	
Kjøle-/fryseskip	Lineær sammenheng for tre datapunkter	
Passasjerskip	Se beskrivelse under.	
Ropax	Lineær sammenheng for fire datapunkter	
Cruiceskip	Lineær sammenheng for fire datapunkter	
Offshore supplyskip	Se beskrivelse under.	
Andre offshorefartøy	Se beskrivelse under.	
Andre servicefartøy	Se beskrivelse under.	
Kilde: Grønland 2012, bearbeidet av Vista Analyse

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	57	 	
og distans	eavhengige kalkulasjonspriser dokumentert i Pedersen 	
(2014).	 	
Verdi av 
næringseiendom	 	
Arket 	«Beregning 	– eiendom»	 beregner om m	2 næringseiendom i 	
en bestemt kommune til markedsverdi. Beregningene bygger på 
sammenhengene mellom m	2 eiendom (hvor tomt/grunnar	eal 	
utgjør eiendommens hovedfunksjon) og markedsverdien pr m	2 	
næringseiendom for alle norske kommuner. 	Sammenhengene er 	
hentet ut fra: 	Kalkulator for likningsverdi for ikk	e-utleid norsk 	
næringseiendom (RF	-1098).	10 	
Med utgangspunkt i kalkulatoren finner vi 	at sammenhengen 	
mellom beregnet kvadratmeterpris	 (y)	 og antall kvadratmeter 	(x) 	
har 	følgende sammenheng:	 
�	=	��−� 	
Der 	� varierer fra kommune til kommune mens 	� er konstant lik 	
0,769. 	 	
��=	���−0,769	 	
For Agdenes kommune er 	� lik 44	 004, og 	sammenhen	gen slik: 	 	
 	
Ved � beregne	 en indeksverdi for kommune 	l lik:	 	
��=	��	
������������������	, eller 	��=	��×	�������������	, 	
finner vi at 	�� kan uttrykkes p� f�lgende m�te 	(�������������	=	
44004	): 	
��=	(44	 004	��)�−0,769	 	
 	 	 	
10 URL: 	https://www.skatteetaten.no/no/Bedrift	-og	-organisasjon/Rapportering	-til-	
Skatteetaten/Naeringseiendom/naeringskalkulator/	 y = 44004x	-0,769	
R² = 1	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400	
0	2 000	4 000	6 000	8 000	10 000	
Beregnet kvadratmeterpris 	
(kroner per m2)	
m2 næringsareal

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	58	 	
Med utgangspunkt i denne 	sammenhengen, oppgitt kommune og 	
m2 beregner arket m	2-pris, og følgelig verdi på nærings	-	
eiendommen.	 	
Vedlikehold og 
reinvesteringer	 	
Arket 	«Beregning vedl. og rein.»	 fordeler	 vedlikehold	- og 	
reinvesteringskostnader over analyseperioden etter oppgitt 
vedlikeholdsandel, vedlikeholdsfrekvens og reinvesterings	-	
krekvens	 for hver hovedpost	. 	
For de 	hovedposter og 	år der reinvesteringskostnaden er positiv 	
settes vedlikeholdskostnaden lik null. 	Begrunnelsen er at det ikke 	
er behov for vedlikehold det året det 	gjennomføres en re	-	
investering.	 	
Indekser for å 
ivareta fartøys	-	
prognoser	 	
Beregning av indeksene er dokumentert under underavsnitt 
«Korrigering for reallønnsvekst og fartøyprognoser»	 i avsnitt 1c i 	
vedlegg 1.	 	
Diverse inndata	 	Arket 	inneholder	 inndata til 	beregningene som gjennomføres. Det 	
ser slik ut:	 	
 	
1b	 – Fra inndata til årlig 	samfunnsøkonomisk 	verdi	 	
Årlig samfunns	-	
økonomisk verdi	 	
KVIRK muliggjør prissetting av 	ni	 nytte	virkning	er. Fem 	
virkning	er for fiskerihavntiltak 	 	
 	Steg FH	-1 - Reduserte reisekostnader ved økt tilgang 	
på nød	- og liggekaier	 	
 	Steg FH	-2 - Reduserte reisekostnader	 for fartøystrafikk 	
til fiskerihavnen	 	
 	Steg FH	-3 - Redusert ventetid for 	skip	 	
 	Steg FH	-4 - Nye næringsarealer	 	
 	Steg FH	-5 - Økt produktivitet for 	enkeltbedrifter	 	
o 	FH	-5a – Redusert ventetid for enkeltbedrifter	 	
o 	FH	-5b – Lavere sjøtransportkostnader som 	
følge av større 	skip	 til havnen	 Diverse inndata
Beskrivelse	Enhet	Kilde	
Kostnad mer meter kai	256 775	2014-kroner	Pedersen mfl. (2012)	
Kostnad per m2 lagerbyggning	10 101	2014-kroner	KVs godsmodell	
Kostnad per time landtransport	504	2014-kroner	Håndbok 140	
Kostnad per km landtransport	4,1	2014-kroner	Håndbok 140	
Skjermingsrente	2,1	prosent	Skatteetaten	
Profittskatt	27	prosent	Skatteetaten	
Utbytteskatt	27	prosent	Skatteetaten	
Dollarkurs	6	2014-kroner	Norges Bank (se figur under)	
Drivstoffpris (kroner per tonn bunkers)	2 948	2014-kroner	TØI/SITMA	
Utslippskoeffisient CO2 (tonn utslipp / tonn drivstoff) 	3,2	tonn	DNV (2009) - rnr. 1016	
Forutsatt økning i drivstofforbruk ved ulike bølgehøyder, 
prosent økning i forhold til 0-1 meters bølgehøyde
Bølgehøyde	Fiskefartøy	Andre fartøyer	
0-1 meter	0	0	
1-2 meter	60	23	
2-3 meter	113	44	
3 meter pluss	196	76	
Kilde: Pöyry og Holte (2011), med utgangspunkt i Aarseth (2011)

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	59	 	
o 	FH	-5c – Lavere sj�	- og landtransportkostnader 	
som f�lge av nye lagerbygninger	 	
o 	FH	-5d – Utvidelse av produksjonslokaler som	 	
forbedrer logistikk	 	
Fire 	virkning	er for farledstiltak:	 	
 	Steg F	-1 - Reduserte 	ventetid for 	skip	 	
 	Steg F	-2 - Reduserte reisekostnader for eksisterende 	
trafikk	 	
 	Steg F	-3 – Reduserte drivstoffutgifter og CO	2-utslipp	 	
o 	FH	-3a - Redusert drivstofforbruk ved lavere 	
bø	lger 	 	
o 	FH	-3b - Redusert CO	2-utlipp ved lavere bølger	 	
 	Steg F	-4 – Nye n�ringsarealer	 	
I det f�lgende gis	 det en dokumentasjon av hvordan man med 	
utgangspunkt i oppgitt	e inngangsdata beregner �rlig 	
samfunns	�konomisk verdi for hver av de 	ni 	prissatte 	
nytte	virkning	ene.	 	
Notasjonen for �rlig samfunns�konomisk verdi er lik	 �̅�, der 	
�∈	(�������	1,..,�������	5)�(������1,..,������4). Notasjonen 	FH	1-FH	5 og 	F1-F4 	
an	gir nytte	virkning	ene som beregnes med utgangspunkt i 	
inndata som gis under stegene i KVIRK. For eksempel angir 
FH	1 den årlige samfunnsøkonomiske nytten av reduserte 	
reisekostnader ved økt tilgang på flere nød	- og liggekaier.	 	
FH	-1 - Årlig 	
samfunnsøkonomisk 
verdi av den/de nye 
ligge	- og 	
nødkaien(ene)	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av nye ligge	- og nødkaier	 	
beregnes ved hjelp av følgende inndata:	 	
�1�������	1 = Kroner per km for fart�yene som benytter seg av 	
kaiene	 	
�2�������	1 = Kilometer til n�rmeste havn med tilsvarende ligge	- og 	
n�dk	aimuligheter	 	
�3�������	1 = Antall d�gn ila. �ret det er behov for de nye kaiene	 	
�4�������	1 = Lengde i meter p� gjennomsnittsfart�yet som vil 	
benytte seg av kaiene	 	
�5�������	1 = Lengde i meter p� kaiene som bygges	 	
Med utgangspunkt i inndata 	�1�������	1−	�5�������	1 beregnes �rlig 	
standardisert nytte for de nye ligge	- og n�dhavnene p� 	
f�lgende m�te:

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	60	 	
(b.1) 	�̅�������	1=	�1�������	1×	2�2�������	1	⏟ 	
�	
×	�3�������	1×	(�5������������	1	
�4������������	1)	⏟ 	
��	
 	
Benevningen p� 	�̅�������	1 er kroner per �r, bygger p� f�lgende 	
forutsetninger:	 	
 	Verdien av en ekstra nød	- eller liggekaier per døgn er lik 	
kostnadene fartøyene, som benytter seg av 	de nye 	
kaianle	ggene	, har for å komme seg til et tilsvarende 	
kaianlegg og tilbake til 	fiskerihavnen. Se 	I i likning (b.1). 	 	
 	De nye kaienes kapasitetsutnyttelse er full på de tids	-	
punkter fartøyene har behov for nød	- og liggehavner. Se 	
II i likning (b.1).	 	
FH	-2 - Årlig 	
sa	mfunns	-	
økonomisk verdi av 
reduserte 
reisekostnader for 
fartøystrafikk til 
fiskerihavnen	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av reduserte reisekostnader 
til fiskerihavnen beregnes ved hjelp av følgende inndata:	 	
�1�������	2 = Antall anl�p som vil bytte fra innfart B til A i l�pet av 	
�ret etter tiltaket er gjennomf�rt	 	
�2�������	2 = Reiseavstand fra hovedled til havnebasseng via innfart 	
A 
�3�������	2 = Reiseavstand fra hovedled til havnebasseng via innfart 	
B 
�4�������	2 = Reisetid i mi	nutter fra hovedled til havnebasseng via 	
innfart A	 	
�5�������	2 = Reisetid i minutter fra hovedled til havnebasseng via 	
innfart B	 	
�6�������	2 = Gjennomsnittlig tidskostnad (kr/time) for anl�pene 	
som vil bytte fra innfart B til A	 	
�7�������	2 = Gjennomsnittlig 	distans	ekostnad 	(kr/km) for anl�pene 	
som vil bytte fra innfart B til A	 	
Med utgangspunkt i inndata 	�1�������	2−	�7�������	2 beregnes �rlig 	
standardisert nytte 	av reduserte reisekostnader	 p� f�lgende 	
m�te:	 	
(b.2) 	�̅�������	2=	 2�1�������	2×	[�6�������	2(�5������������	2−�4������������	2	
60	)+	�7�������	2(�3�������2−	
�2�������	2)] 	
Benevningen p� 	�̅�������	2 er kroner per �r.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	61	 	
FH	-3 - Årlig 	
samfunns	-	
økonomisk verdi av 
spart ventetid	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av spart ventetid beregnes 
ved hjelp av følgende inndata:	 	
�1�������	3 = Antall anl�p som vil spare ventetid i l�pet av et �r	 	
�2�������	3 = Gjennomsnittlig tidskostnad (kr/time) for anl�pene 	
som vil spare ventetid	 	
�3�������	3 = Andel av	 �ret man opplever at lavvann utl�ser ventetid 	 	
�4�������	3 = Andel av �ret 	man opplever at d�rlig 	v�r utl�ser 	
ventetid	 	
�5�������	3 = Endret gjennomsnittlig ventetid 	i timer 	ved lavvann 	
som f�lge av tiltaket	 	
�6�������	3 = Endret gjennomsnittlig ventetid 	i timer 	ved 	d�rlig v�r	 	
som f�lge av tiltaket	 	
Med utgangspunkt i inndata 	�1�������	3−	�6�������	3 beregnes �rlig 	
standardisert nytte 	av spart ventetid 	p� f�lgende m�te:	 	
(b.	3)	 	
�̅�������	3=	 [1−	(�3�������	3×	�4�������	3)]×	�1�������	3×	�2�������	3×	(�5�������	3+	�6�������	3) 	
Benevningen p� 	�̅�������	3 er kroner per �r.	 	
FH	-4 – Verdi av nye 	
nærings	-arealer	 	
Se vedlegg 1, avsnitt 1a, underavsnitt «Verdi av 	næringsareal».	 	
FH	-5 – Økt 	
produktivitet for 
enkeltbedrifter	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av økt produktivitet for 
enkeltbedrifter beregnes ved hjelp av følgende inndata:	 	
�̅�������	5�= �rlig samfunns�konomisk verdi ved redusert ventetid 	
ved inn	-/utlossing	 	
�̅�������	5�= �rlig samfunns�konomisk verdi ved lavere 	
sj�transportkostnader som f�lge av st�rre 	skip	 til havnen	 	
�̅�������	5�= �rlig samfunns�konomisk verdi ved lavere sj�	- og 	
landtransportkostnader som f�lge av nye lagerbygninger	 	
�̅�������	5�= �rlig samfunns�konomis	k verdi ved utvidelse av 	
produksjonslokaler som forbedrer logistikk	 	
Med utgangspunkt i inndata 	�̅�������	5�− �̅�������	5� beregnes �rlig 	
standardisert nytte av �kt produktivitet for enkeltbedrifter p� 
f�lgende m�te:	 	
(b.4) 	�̅�������	5=	 �̅�������	5�+	 �̅�������	5�+	 �̅�������	5�+	�̅�������	5�

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	62	 	
Dokumentasjon av 	�̅�������	5�− �̅�������	5� gis under.	 	
FH	-5a - Redusert 	
ventetid ved inn	-	
/utlossing	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi ved redusert ventetid ved inn	- 	
og utlossing beregnes ved hjelp av at analytikeren oppgir den 
årlige kostnadsbesp	arelsen som utløses av den reduserte 	
ventetiden 	(�1�������	5�). Det tilsier at:	 	
(b.5) 	�̅�������	5�=	 �1�������	5� 	
FH	-5b - Lavere 	
sjøtransport	-	
kostnader som følge 
av større 	skip	 i 	
havn	en	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av lavere 
sjøtransportkostnader som følge av større 	skip	 i fiskerihavnen 	
beregnes ved hjelp av følgende inndata:	 	
�1�������	5�=Antall tonn ferdigvare/innsatsfaktor bedriften(	-ene) 	
f�r en kostnadsbesparelse p�	 	
�2�������	5�=Kostnadsb	esparelse per tonn ferdigvare/innsatsfaktor 	
som f�lge av tiltaket	 	
Med utgangspunkt i inndata 	�1�������	5� og 	�2�������	5�beregnes �rlig 	
standardisert nytte av lavere sj�transportkostnader p� 
f�lgende m�te:	 	
(b.6) 	�̅�������	5�=	 �1�������	5�×	�2�������	5� 	
Benevningen p� 	�̅�������	5� er kroner per �r.	 	
FH	-7c 	- Lavere sjø	- 	
og landtransport	-	
kostnader	 som følge 	
av nye 
lagerby	gninger	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av lavere sjø	- og 	
landtransportkostnader som følge av nye lagerbygninger 
beregnes ved hjelp av følgende inndata:	 	
�1�������	5�=Nedgang i reiselengde per tur til sj�s, som f�lge av 	
tiltaket i km 	 	
�2�������	5�=Nedgang i reiselengde per tur til lands, som f�lge av 	
tiltaket i km	 	
�3�������	5�=Nedgang i reisetid per tur til sj�s som f�lge av tiltaket i 	
timer	 	
�4�������	5�= Nedgang i re	isetid per tur til lands som f�lge av 	
tiltaket i timer	 	
�5�������	5�= Turer per �r til sj�s i dag	 	
�6�������	5�= Turer per �r til 	lands	 i dag	 	
�7�������	5�= Gjennomsnittlig tidskostnad (kr/time) for anl�pene 	
som vil spare reisetid

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	63	 	
�8�������	5�= Gjennomsnittlig reisek	ostnad (kr/km) for anl�pene 	
som vil spare reisedistanse	 	
Med utgangspunkt i inndata 	�1�������	5� - �8�������	5�, tids	- og 	
distansekostnad for landtransport fra 	Statens vegvesen (2006) 	
�9�������	5� - �10�������	5�, og arealet i m	2 lokalet beslaglegger 	(��������	5�) 	
beregnes �rlig standardisert nytte av lavere sj�	- og 	
land	transportkostnader 	som f�lge av nye lagerbygninger 	p� 	
f�lgende m�te:	 	
(b.7) 	�̅�������	5�=	 �5�������	5�[(�1�������	5�×	�8�������	5�)+	(�3�������	5�×	�7�������	5�)]+	
�6�������	5�[(�2�������	5�×	�10�������	5�)+	(�4�������	5�×	�9�������	5�)] hvis 	∑	�̅������������	5�	
(1,06)������	40������=0	>	
��×	��������	5�, og ellers	 	
Der 	�� er lik kostnaden per m	2 lagerbygning i Kystverkets 	
godsmodell.	 	
Som dokumentert i likning (b.7) er 	�̅�������	5�>	0 hvis n�verdien 	
av den �rlige nyttestr�mmen over 40 �r med en 
kalkulasjonsrente p�	 6 prosent er st�rre enn kostnaden av � 	
utvi	de produksjons	lokalet	 (��×	��������	5�). Begrunnelsen for 	
denne betingelsen er at vi forutsetter at en privat akt�r kun vil 
bygge ut sine produksjonslokaler s� fremt det l�nner seg. Vi 
forutsett	er at den/de private	 akt�ren(	-e) har en tidshorisont 	
p� 40 �r og en alternativ avkastning p� 6 prosent per �r.	 	
FH	-5d - Utvidelse av 	
produksjons	-lokaler 	
som forbedrer 
logistikk	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi 	av	 forbedret logistikk ved økt 	
tilgang på produksjonslokaler 	anslås 	ved at analytikeren 	
oppgir den årlige 	økningen i lønnsomhet	 som utløses 	økt 	
tilgang på lokaler 	(�1�������	5�) og arealet i m	2 lokalet beslaglegger 	
(��������	5�). 	
(b.	8) �̅�������	5�=	 �1�������	5� hvis 	∑	�̅������������	5�	
(1,06)������	40������=0	>	��×	��������	5�, og ellers	 	
Der 	�� er lik k	ostnaden per m	2 lagerbygning i Kystverkets 	
godsmodell.	 	
Som dokumentert i likning (b.8) er 	�̅�������	5�>	0 hvis n�verdien 	
av den �rlige nyttestr�mmen over 40 �r 	med	 en 	
kalkulasjonsrente p� 6 prosent	 er st�rre enn kostnaden av � 	
utvide produksjons	lokalet 	 (��×	��������	5�). Begrunnelsen for 	
denne betingelsen er at vi forutsetter at en privat akt�r kun vil 
bygge ut sine produksjonslokaler s� fremt det l�nner seg. Vi 
forutsette	r at den/de private akt�ren(	-e) har en tidshorisont 	
p� 40 �r og en alternativ avkastning p� 6 prosent per �r.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	64	 	
F-1 - Årlig samfunns	-	
økonomisk verdi av 
spart venting	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av spart venting beregnes ved 
hjelp av følgende inndata:	 	
�1������1= Gjennomsnittlig tidskostnad (kr/time) for fart�yene 	
som benytter seg av farleden i dag	 	
�2������1=Nedgang i reiselengde per tur til lands, som f�lge av 	
tiltaket i km	 	
�3������1=Nedgang i reisetid per tur til sj�s som f�lge av tiltaket i 	
timer	 	
Med utgangspunkt i i	nndata 	�1������1−	�3������1 beregnes �rlig 	
standardisert nytte av spart ventetid p� f�lgende m�te:	 	
(b.	9) �̅������1=	 24	×	�1������1×	(�2������1+�3������1) 	
Benevningen p� 	�̅������1 er kroner per �r. 	 	
F-2 - Årlig samfunns	-	
økonomisk verdi av 
reduserte 
reisekostnader for 
eksisterende 	trafikk	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av reduserte reisekostnader 
for eksisterende trafikk beregnes ved hjelp av følgende 
inndata:	 	
�1������2= Gjennomsnittlig tidskostnad (kr/time) for fart�yene 	
som benytter seg av farleden A i dag	 	
�2������2= Antall passeringer i	 farled A	 	
�3������2= Gjennomsnittlig tidskostnad (kr/time) for fart�yene 	
som benytter seg av farleden B i dag	 og farled A etter tiltaket	 	
�4������2= Gjennomsnittlig distansekostnad (kr/km) for fart�yene 	
som benytter seg av farleden B i dag	 og farled A etter tilta	ket	 	
�5������2= Antall passeringer i farled B	 i dag som vil benytte seg av 	
farled A etter tiltaket	 	
�6������2= Lengde p� farled A i km	 	
�7������2= Lengde p� farled B i km	 	
�8������2= Gjennomsnittlig 	fart i farled A f�r tiltaket i km/t	 	
�9������2= Gjennomsnittlig 	fart i farled	 B i km/t	 	
�10������2= Gjennomsnittlig fart i farled A etter tiltaket i km/t	 	
Med utgangspunkt i inndata 	�1������2−	�10������2 beregnes �rlig 	
standardisert nytte av spart ventetid p� f�lgende m�te:

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	65	 	
(b.	10	) �̅������2=	 [�1������2×	�2������2×	�6������2×	(	1
�10������2−	1
�8������2)]	⏟ 	
��������	 1	
+	
[�3������2×	�5������2×	(�7������2	
�9������2−	�6������2	
�10������2)]	⏟ 	
��������	 2	
+	[�4������2×	�5������2×	(�7������2−	�6������2)]	⏟ 	
��������	 3	
 	
Benevningen p� 	�̅������2 er kroner per �r.	 Likningen best�r av tre 	
deler. Del 1 angir gevinsten av at de som kj�rer i farled A kan 
kj�re med en h�yere hastighet, del 2 angir tidsbespare	lsen for 	
skip	 som bytter fra farled B til A, mens del 3 angir reduserte 	
distansekostnader for fart�yene som bytter fra farled B til A.	 	
F-3a - Årlig 	
samfunns	-	
økonomisk verdi av 
reduserte 
drivstofforbruk ved 
lavere bølger	 	
Årlig samfunnsøkonomisk verdi av re	dusert drivstofforbruk 	
ved lavere bølger er beregnet med utgangspunkt i 	for	ut	-	
setninger om sammenheng mellom bølgehøyder og 
drivstofforbruk. Disse sammenhengene er hentet fra Arseth 
(2011) og operasjonalisert i Pöyry og Holte (2011):	 	
Signifikant b	ølgehøyd	e 	Fiskefartøy	 	Andre 	skip	 	
0-1 meter	 	0 	0 	
1-2 meter	 	60	 	23	 	
2-3 meter	 	113	 	44	 	
3 meter pluss	 	196	 	76	 	
Tabellen sier oss eksempelvis at drivstofforbruket for 
fiskefartøyer øker med 60 prosent hvis bølgehøyden øker fra 
0-1 til 1	-2 meter. Ved å legge disse 	sammenhengene til grunn 	
har vi ved hjelp av følgende inndata beregnet årlig 
samfunnsøkonomisk verdi av redusert drivstofforbruk:	 	
�1������3�= Lengde p� farled B i km	 	
�2������3�= Antall 	fiskefart�y	passeringer i 	farled B som bytter til 	
farled A som f�lge av tiltaket 	 	
�3������3�= Antall �vrige fart�ypasseringer i farled B som bytter til 	
farled A som f�lge av tiltaket 	 	
�4������3�= Gjennomsnittlig kostnad	sbesparelse ved lavere b�lger	 	
(kr/km) for 	fiske	fart�yene som beny	tter seg av farleden B i 	
dag og farled A etter tiltaket	 	
�5������3�= Gjennomsnittlig kostnadsbesparelse ved lavere b�lger 	
(kr/km) for de �vrige fart�yene som benytter seg av farleden 
B i dag og farled A etter tiltaket	 	
�6������3�= Andelen av tiden b�lgeh�yden er	 h�yere i farled B enn 	
i farled A

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	66	 	
Med utgangspunkt i inndata 	�1������3�− �6������3� beregnes �rlig 	
standardisert nytte av 	redusert drivstofforbruk 	p� f�lgende 	
m�te:	 	
(b.11) 	�̅������3�=	[�2������3�×	�6������3�×	�1������3�×	�4������3�]+	[�3������3�×	�6������3�×	
�1������3�×	�5������3�] 	
Benevnin	gen p� 	�̅������3� er kroner per �r.	 	
F-3b - Årlig 	
samfunns	-	
økonomisk verdi av 
redusert CO2	-	
utslipp ved lavere 
bølger	 	
Verdien av redusert drivstofforbruk beregnes ved å finne 
verdien av drivstoffbesparelsen i tonn bunkersolje. Ved å 
dele	 �̅������3� p� bunkersprisen finner vi besparelsen uttrykt i 	
tonn bunkers. Bunkersprisen (	pb) er	 beregnet ved å ta 	
utgangs	punkt i bunkerspris på 445 dollar pe	r tonn, omregnet 	
til kroner lik	 2 585 NOK.	 Denne prisen 	er basert på verdens	-	
markedspriser og inkluderer ikk	e CO2	-avgifter, vi unngår 	
dermed dobbelttelling.	 	
Ved å multiplisere bunkersbesparelsen med utslipps	-	
koeffisient (tonn CO	2/tonn bunkers) lik 3,2 og en CO	2-pris lik 	
320 NOK har vi den 	årlige 	samfunnsøkonomiske verdien av 	
utslippsbesparelsen.	11 	
F-4 – Verdi a	v n	ye 	
næringsarealer	 	
Se vedlegg 1, avsnitt 1a, underavsnitt «Verdi av næringsareal».	 	
1c 	– Fra årlig 	samfunnsøkonomisk 	verdi til nåverdi	 	
Nåverdi	 	Nåverdiene av de prissatte 	virkning	ene i KVIRK beregnes som 	
summen av 	neddiskonterte nytte	- og kostnadsstrømmer	 på 	
følgende måte:	 	
(c.1) 	��=	 ∑	(���×	��) ∀ �∈	(�������	1,..,�������	5)	75�=1	�(������1,..,������4) 	
(c.2) 	�������=	 ∑	(���×	��)	75�=0	∀ �∈	(������1,������2,…	,������7) 	
der 	�� og 	������� er den neddiskonterte nytte	strømmen for 	
nytte	virkning	 i og kostnadsstrømmen 	for kostnads	virkning	 j over 	
den 75 år lange analyseperioden, 	��� angir verdien på 	
nytte	virkning	 i i år 	t, ��� angir verdien på 	kostnad	 j i år 	t og 	�� 	
angir diskonteringsfaktoren. 	 	
Diskonteringsfaktoren er definert på følgende måte:	 	
(c.3)	 ��=	1	
(1+�)�, der r er lik kalkul	asjonsrenten.	 	
 	 	 	
11 CO	2-prisen oppdateres til 800 kroner/tonn etter 2030 i tråd med perspektivmeldingen.

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	67	 	
Korrigering for 
fartøyprognoser	 	
For 	nytte	virkning	ene som avhenger av antall fartøyer og fartøy	-	
sammen	setning (dvs. 	virkning	ene 	FH1	, FH2, FH3, FH5c, F1, F2	 og 	
F3) påvirker Kystverkets fartøysprognose nyttestrømme	ne	 på to 	
måter:	 	
1)	 Kostnads	virkning	en	 - Gjennomsnittlig kostnad (kroner per 	
time eller krone per km) endres fordi 
fartøysammensetningen endres	 	
2)	 Kvantums	virkning	en	 - Antall berørte 	skip	 endres fordi 	
antall 	skip	 reduseres eller øker	 	
Vi korrigerer for endret fartøysammensetning og 	-nivå	 ved å 	
multiplisere årlig nytte 	for nytte	virkning	 i med 	
kvantums	ind	eksen	 ��� og kostnadsindeksen	 ��� p� f�lgende m�te:	 	
(c.	4) ���=	 �̅�×	���×	��� 	
der 	�̅� angir �rlige standardverdien p� nytte	virkning	 i og der	 	
kvantumindeksen 	(���) for 	virkning	 i er	 lik:	 	
(c.	5) ���=	∑	(���������×(1+��)�)	14�=1
∑	(���������)	14�=1	 	
k angir fartøyskategori (	14	 stykker), 	����	 er lik kvantum for 	
fart�yskategori 	k i år og 	������� er lik �rlig vekst/nedgang (som 	
andel) i fart�yskategori 	k. ������� hentes	 fra Kystverkets prognoser. 	
Tolkningen av denne st�rrelsen er en kvantumsindeks med 
verdien 1 i �r null (t=0). Hvis indeksverdien i �r 30 er lik 1,3 vil 
det si at antall 	skip	 totalt sett i �r 30 er 30 prosent h�yere enn i �r 	
null.	 	
Der kostnadsindeksen 	(���) for 	virkning	 i er	 lik:	 	
(c.	6) ��=	
∑	(����×��0×(1+�������)�)	14�=1
∑	(����×(1+�������)�)	14�=1
∑	(����×��0)	14�=1∑	(����)	14�=1	
 	
Der 	��0 betegner enhetskostnaden (krone per time 	og/	eller 	
krone per km) for fart�yskategori 	k i år null. 	 	
∑	(����×��0)	14�=1
∑	(����)	14�=1	 angir vektet gjennomsnittlig enhetskostnad over alle 	
de 	14	 fart�yskategoriene i �r 0.	 	
∑	(����×��0×(1+�������)�)	14�=1
∑	(����×(1+�������)�)	14�=1	 angir vektet da vektet gjennomsnittlig enhets	-	
kostnad over alle de 	14	 fartøyskategoriene i år 	t, der man 	tar 	
hensyn til det 	faktum at endret 	fartøy	sammensetning påvirker 	
enhetsprisen(e).

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	68	 	
Tolkningen av 	kostnadsindeksen (likning c.8) 	er 	at indeksen har	 	
verdien 1 i år null (i=0). Hvis indeksverdien i år 30 er lik 1,15 vil 
det si at gjennomsnittspri	sen (som følg	e av endret fartøy	-	
sammensetning totalt sett) i år 30 er 15 prosent høyere enn i år 
null.	 	
Ved å sette inn likning (c.	5) og (c.	6) i (c.	4) får vi at:	 	
(c.	7) ���=	 �̅�×	∑	(���������×(1+��)�)	14�=1
∑	(���������)	14�=1	 	⏟ 	
��������	
×	
∑	(��������������×�������0×(1+�������)�)	14�=1
∑	(��������������×(1+�������)�)	14�=1
∑	(��������������×�������0)	14�=1
∑	(��������������)	14�=1	⏟ 	
��������	
 	
Denne kan forkortes på følgende måte:	 	
(c.	8) ���=	 �̅�×	∑	(���������×��0×(1+��)�)	14�=1
∑	(���������×��0)	14�=1	 	
Korrigering for 
reallønnsvekst	 	
For de nytte	virkning	ene som 	kan knyttes til 	spart 	tid 	(dvs. 	
virkning	ene 	FH2, FH3, FH5a, FH5	c, F	1 og	 F1) blir å	rlig nytte 	�̅� 	
korriger	t for 	forventet 	reall�nnsvekst 	(�) og danner 	
nyttestr�mmen 	p� f�lgende m�te:	 	
(c.9) 	���=	 �̅�×	���×	���×∝�(1+	�)�̅, 	
der	 ∝� angir	 andelen (tall mellom og 1) av den beregnede �rlige 	
nytten som 	kan knyttes til	 spart tid, 	 �̅=	�−	�́, og	 �́ angir �ret 	
beregningen gjennomf�res.	 	
1d	 – Beregning av skattefinansieringskostnad	 	
Skatte	-	
finansierings	-	
kostnad	en i 	
KVIRK	 	
Skattefinansieringskostnad	en er som nevnt under avsnitt 1.1 lik 	
samfunnets kostnader av å finansiere investeringer ved skatter. I 
KVIRK beregnes 	skattefinansieringskostnad	en på følgende måte:	 	
(d.1) 	����������������	=	0,2[������������1+	�������2��������	������������2+	������������3+	�������4��������	������������4+	�������5��������	������������5−	
(������������+	�������)��������	7	⏟ 	
������������	 �	
] 	
Der:	 	
������������1= Nåverdien av Kystverkets investeringskostnad	 	
�������2��������	= Andelen av vedlikeholdskostnaden til som er finansiert av 	
kommune, fylkeskommune eller stat

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	69	 	
������������2= N�verdien av Kystverkets 	vedlikeholdskostnad	 	
������������3= N�verdien av Kystverkets reinvesteringskostnad	 	
�������4��������	= Andelen av investeringskostnaden til nye kaianlegg som er 	
finansiert av kommune, fylkeskommune eller stat	 	
������������4= N�verdien av investeringskostnaden til nye kaianlegg	 	
�������5��������	= Andelen av investeringskostnaden til � realisere 	
n�ringsarealet som er finansiert av kommune, fylkeskommune 
eller stat	 	
������������5= N�verdien av kostnaden av � realisere nye n�ringsarealer	 	
��������	7= N�verdien av �kt produktivitet for n�ringslivet	 	
������������= Profittskattesats, lik 	28	 prosent	 i 2012	 	
�������= Utbytteskatt forutsatt at bedriften tar maksimalt utbytte	 	
Med en profittskatt p� 28 prosent, skjermingsrente 	(s) 	på 2,1 	
prosent, innebærer at	 100 prosent utbytte gir en skattesats på	: 	
�������=	������������(1−	������������−	�) 	
�������=	0,28	(1−	0,28	−	0,021	) 	
�������=	0,19572	 	
Den effektive skattesatsen med fullt utbytte 	(������������+	�������) blir da	 lik 	
0,476, eller 47,6 prosent.	 	
Tolkningen av likning d.1 er at 	skattefinansieringskostnad	en er 	
lik 20 prosent av alle investeringer som finansieres av det 
offentlige fratrukket de �kte skatteinntektene tiltaket genererer 
som f�lge av �kt produktivitet i bedriftene	 (uttrykk 	I). Denne 	
tolkningen bygger på forutsetningen om at alle offentlige 
investeringer knyttet til fiskerihavn	- og farledstiltak er finansiert	 	
ved skatter. Det er en rimelig forutsetning siden offentlige 
fiskerihavner ikke 	har lovhjemmel for å	 innføre avgifter for anløp 	
mv., og at det sjelden er snakk om å finansiere farledstiltak ved 
passeringsavgifter. Hvis det allikevel skulle være tilfelle a	t det er 	
snakk om å innføre brukerbetalinger vil disse også generere 
kostnader i form av økt administrasjon og effektivitetstap ved at 
avgiftene har en avvisnings	virkning	 ved at færre 	skip	 benytter 	
seg av havnen eller farleden.

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	70	 	
1e	 – M	akro	 for beregning av følsomhet	 	
Følsomhet i 
sentrale 
forutsetninger	 	
I raden 	«Resultat av følsomhetsanalyse	» i prosjektarke	ne	 er det 	
lagt til rette for å beregne følsomhet for sentrale beregnings	-	
forutsetninger. Det beregnes NNB (netto nytte per budsjettkrone) 
og netto nytte for åtte partielle endringer:	 	
 	Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	 	
 	Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	 	
 	Årlig realinntektsvekst lik 0,	3 prosent	 	
 	Årlig realinntektsvekst lik 2,	3 prosent	 	
 	Levetid	 lik 40 år	 	
 	Levetid	 lik 100 år	 	
 	Investeringskostnad 	– 25 prose	nt	 	
 	Investeringskostnad + 25 prosent	 	
 	Trafikk til fiskerihavn/farled + 10 prosent	 	
 	Trafikk til fiskerihavn/farled 	– 10 prosent	 	
For å beregne følsomheten trykker man på	 kommandoknappen 	
«Beregn»	, for å nullstille resultatene trykker man på 	
kommandoknappen 	«Null	still».	 	
Forklaring av 
makroen	e 	
I forklaringen under forklarer vi makroen tilhørende 
«Prosjektark 	– kompinerte tiltak». Tilsvarende makroer er 	
gjeldende for de to andre prosjektarkene.	 	
Makroen som er navngitt 	«CalculateSensitivities»	 aktiveres ved å 	
trykke på kommandoknappen 	«Beregn»	. Makroens hensikt er å 	
beregne NNB (netto nytte per budsjettkrone) og netto nytte for 
åtte partielle endringer (se listen over). 	 	
Makroen bytter ut én og én forutsetning 	- knyttet til kalkulasjons	-	
rente, å	rlig realinntektsvekst og analyseperiode i arket 	
«Beregningsforutsetninger» og investeringskostnad i arket 
«Inndata 	– Kostnader». Den leser løpende av verdien i celle D5	6 	
og E5	6 i «Prosjektarket» og leser av disse verdiene i utdatafeltet i 	
raden 	«Resultat 	av følsomhetsanalyse	» i prosjektarket. Resultatet 	
av en følsomhetsanalyse kan se slik ut:	 	
 	
VBA	-syntaks	 	Sub CalculateSensitivities()	 	
Application.ScreenUpdating = False

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	71	 	
Dim 	Levetid	 As Double	 	
Dim Rad, Kolonne, Alternativer, x, y As Integer	 	
Dim 	Diskonteringsrente As Double	 	
Dim Reallønnsvekst As Double	 	
Dim Investeringskostnad As Double	 	
Dim SensUt(0 To 9, 1 To 2) As Double	 	
Dim FølsomInvest As Double	 	
Dim KorrNNB, KorrigeringTrafikk As Double	 	
Dim Sensitiviteter(0 To 10, To 4) As Double	 	
'leser inn	 	
Kolonne = 
ThisWorkbook.Sheets("Prosjektark").Range("SensStart").Column	 	
Rad = 
ThisWorkbook.Sheets("Prosjektark").Range("SensStart").Row	 	
For x = To 4	 	
For y = To 10	 	
Sensitiviteter(y, x) = 
ThisWorkbook.Sheets("Prosjektark").Cells(Rad + y, Kolonne + x)	 	
Next	 y 	
Next x	 	
'beregner sensitivteter	 	
For y = To 9	 	
ThisWorkbook.Sheets("Beregningsforutsetninger").Range("Disko
nteringsrente") = Sensitiviteter(y, 0)	 	
ThisWorkbook.Sheets("Beregningsforutsetninger").Range("Reall
ønnsvekst") = Sensitiviteter(y, 1)	 	
ThisWorkbook.Sheets("Beregningsforutsetninger").Range("	Levet	
id") = Sensitiviteter(y, 2)	 	
ThisWorkbook.Sheets("Inndata 	- 	
kostnader").Range("Investeringskostnad") = Sensitiviteter(y, 3)

Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	72	 	
KorrigeringTrafikk = Sensitiviteter(y, 4)	 	
If ThisWorkbook.Sheets("Beregni	ng 	- 	
nåverdi").Range("off_budsj") > Then KorrNNB = 
KorrigeringTrafikk / (ThisWorkbook.Sheets("Beregning 	- 	
nåverdi").Range("off_budsj") / 1000000)	 	
SensUt(y, 1) = 
ThisWorkbook.Sheets("Prosjektark").Range("NNB") + KorrNNB	 	
SensUt(y, 2) = 
ThisWorkbook.Sheets(	"Prosjektark").Range("samføk_netto") + 	
KorrigeringTrafikk	 	
Next y	 	
'skriver ut resultater	 	
ThisWorkbook.Sheets("Prosjektark").Range("Sensitiviteter") = 
SensUt	 	
 'tilbakestiller	 	
ThisWorkbook.Sheets("Beregningsforutsetninger").Range("Disko
nteringsrente") = Sensi	tiviteter(10, 0)	 	
ThisWorkbook.Sheets("Beregningsforutsetninger").Range("Reall
ønnsvekst") = Sensitiviteter(10, 1)	 	
ThisWorkbook.Sheets("Beregningsforutsetninger").Range("	Levet	
id ") = Sensitiviteter(10, 2)	 	
ThisWorkbook.Sheets("Inndata 	- 	
kostnader").Range("Inv	esteringskostnad") = Sensitiviteter(10, 3)	 	
ThisWorkbook.Sheets("Prosjektark").Activate	 	
Application.ScreenUpdating = False	 	
End Sub

Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	tiltak (KVIRK) v1.06	 	
Vista Analyse AS	 	73

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen Pedersen
CreationDate
2015-04-24T23:02:19+02:00
ModDate
2015-04-24T23:02:19+02:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
76