Kostnader ved karbonfangst og -lagring i Norge

Rapport 2019/43

Kostnader ved karbonfangst og -lagring i Norge – tilleggsberegninger bio

Herman Ringdal, Haakon Vennemo, Nils Henrik Eldrup og Tonje Warholm Thomassen

Kostnader ved karbonfangst og -lagring i Norge – tilleggsberegninger bio

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Kraft og energi Miljø Klima og det grønne skiftet Olje og gass
År	2019
Rapportnummer	43
Forfatter(e)	Herman Ringdal Haakon Vennemo Nils Henrik Eldrup Tonje Warholm Thomassen
Last ned	file_download (1.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2019/43	 	|	 	For Miljødirektoratet	 	 	
 	
 	 	
Kostnader ved	 	karbonfangst og 	-	lagring i Norge	 	–	 	tilleggsberegninger 	
bio	 	
 
Herman Rin	g	dal, 	Haakon Vennemo, 	Nils Henrik Eldrup	 	og Tonje Warholm Thomassen

Kostnader ved karbonfa	ngst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Tiltakskostnad	er	 	for karbonfangst og lagring i Norge	 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
Rapportnummer	 	2019/	43	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	440	-	3	 	
Forfattere	 	Herman Ringdal	, Haakon 	Vennemo, Nils Henrik Eldrup, Tonje Warholm Tho-	
massen	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Miljødirektoratet	 	
Dato for ferdigstilling	 	12	. 	desember 	2019	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Forsidefoto	 	Miljøstiftelsen Zero	 	
Nøkkelord	 	Kar	bonfangst og 	-	lagring, CCS, industrianlegg	, Kollsnes	 	
 
Om Vista Analyse	 	
V	ista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, 	råd-	
givning	 	og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder 	er	 	klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsu	lentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
 
Om 	SINTEF Tel	-	tek	 	
SINTEF er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter	 med mer enn 2000 ansatte. SINTEF Tel	-	tek er 	
en forskningsgruppe med 25 årsverk som er lokalisert i Porsgrunn og tilknyttet instituttet SINTEF industri. 	 	
SINTEF Tel	-	Teks spesialfelt består av håndtering av pulver/faste stoffer, CO	2	 	fangst/transport/lagring	, teknisk	-	
økonomiske analyser, bioenergi med spesielt fokus på biogass, avfallshåndtering, effektivisering av produk-
sjonsprosesser ved matematiske/statistiske metoder og ved design av utstyr/prosessenheter.

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	3	 	
 
Foror	d	 	
Vi rapporterer her ti	l	leggsberegninger 	f	or anlegg som bruker biobrennstoff knyttet til p	rosjektet 	Tiltakskost-	
nader for karbonfangst og lagring	. Rapporten supplerer Rapport 32/2019 fra Vista Analyse	. Henrik Gade, 	Åshild 	
Færevåg 	og Ana Korvald har vært	 	hovedkontakt	er	 	i Miljødirektoratet	 	for tilleg	gsprosjektet	, og vi vil takke 	for 	
godt samarbeid. 	 	
Det	te	 	dokument	et erstatter en tidligere versjon av 31. oktober. 	 	
 
12. desember	 	2019	 	
Haakon Vennemo	 	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	4	 	
 
Ordliste	 	
CCS	 	Karbonfangst og lagring	 	
Første i sitt 
slag	 	
Det 	første fangstanlegget som bygges. Ingen læreeffekter utløst	 	
n	-	te i sitt slag	 	Kostnader for anlegg der hele læringskurvens potensial er uttømt. 	 	
Capex	 	Investering	skostnad	 	
Opex	 	Driftskostnader	 	
Amin	 	Kjemisk forbindelse som binder 	CO	2

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsber	egninger bio	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	5	 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...................	 7	 	
1	 	Innledning	 	................................	................................	................................	................................	........	 11	 	
2	 	Fangst av 	CO	2	 	ve	d 8 «bioanlegg»	 ................................	................................	................................	.....	 12	 	
2.1	 	Forutsetninger som er spesifikke for «bioanlegg»	 	12	 	
2.2	 	Oversikt over aktuelle utslippskilder	 	12	 	
2.3	 	Investeringskostnader og driftskostnader	 	13	 	
3	 	Transport og lager	 ................................	................................	................................	............................	 14	 	
4	 	Sammenstilling av kostnader og uts	lippsreduksjoner	 ................................	................................	......	 15	 	
4.1	 	Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader 	–	 	n	-	te anlegg	 	15	 	
4.2	 	Bedriftsøkonomiske merkostnader	–	 	n	-	te anlegg	 	17	 	
4.3	 	Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for første anlegg	 	18	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 20	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	....................	 21	 	
A	 	Oversikt over industrianlegg der fangst kan være relevant	 	21	 	
B	 	Tiltakskostnader	 	22	 	
C	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for n	-	te «bioanlegg» i sitt slag sammenstilt med anslag fra 	
Vista Analyse (2019)	 	23	 	
 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for n	-	te «bioanlegg» i sitt slag (NOK/tonn 	
CO	2	)	 ................................	................................	................................	..............................	 8	 	
Figur S.2	 	Bedriftsøkonomiske merkostnader for n	-	te «bioanlegg» i sitt slag (NOK/tonn 	CO	2	)	 	9	 	
Figur S.3	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for første «bioanlegg» i sitt slag 
(NOK/tonn 	CO	2	)	 	................................	................................	................................	.........	 10	 	
Figur 4.1	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for n	-	te «bioanlegg» i sitt slag (NOK/tonn 	
CO	2	)	 ................................	................................	................................	............................	 15	 	
Figur 4.2	 	Bedriftsøkonomiske merkostnader for n	-	te «bioanlegg» i sitt slag (NOK/tonn 	CO	2	)	
 ................................	................................	................................	................................	....	 18	 	
Figur 4.3	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for første «bioanlegg» i sitt slag 
(NOK/tonn 	CO	2	)	 	................................	................................	................................	.........	 19	 	
Figur 4.4	 	Samfunnsøkonomisk ti	ltakskostnadskurve for n	-	te «bioanlegg» i sitt slag (NOK/tonn 	
CO	2	), sammenstilt med anslag fra Vista Analyse (2019)	 ................................	...........	 23	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Oversikt over 	CO	2	-	utslipp fordelt på antall «bioanlegg»	 ................................	..........	 12	 	
Tabell 2.2	 	Årlige driftskostnader og investeringer i flytendegjøring, mellomlager og transport, 
n	-	te anlegg i drift. (Mill. 2019	-	NOK)	 ................................	................................	..........	 13	 	
Tabell 3.1	 	Tariff per tonn 	CO	2	 	levert for lagring for investeringer og drift av knutepunkt samt 	
permanent lager	 ................................	................................	................................	........	 14

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	6

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	7	 	
 
 
Sammendrag	 	og konklusjoner	 	
Vi har vurdert samfunnsøkonomiske tiltakskostnader og bedriftsøkonomiske merkostnader 	for å in-	
vestere i karbonfangst	, tra	nsport	 	og lagring på 	8	 	norske industrianlegg	 	som	 	baserer seg på bio-	
brennstoff	, hvorav 	tre	 	er operative i dag og 	fem	 	vil 	begynne	 	produksjon de neste årene	.	 	De sam-	
funnsøkonomiske tiltakskostnaden	e 	for «n	-	te anlegg» 	er estimert 	til	 	3	00	-	16	5	0	 	kroner per	 	tonn	 	CO	2	 	
udiskonterte utslipp. 	 	Bedriftsøkonomiske merkostnader er høyere	 	og mellom 	9	50	-	43	00	 	kroner per 	
tonn	 CO	2	 neddiskonterte utslipp. 	Det	 tyder på at 	det 	for flere av anleggene	 kan	 kreves relativt sterke 	
virkemidler for å realisere tiltakene	.	 	
Dette er en tilleggsberegning	 	
I Vista Analyse (2019) har vi dokumentert de 	samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene, og de bedrifts-	
økonomi	ske merkostnadene knyttet til å 	etablere karbonfangst	 	og 	-	lagring	 	på 46 	industrianlegg i 	
Norge. 	I den foreliggende rapporten 	dokumenterer vi samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske 	
kostnader for 	8	 	anlegg som har til felles at	 	de baserer seg på biobrennstoff.	 	For de 	3	 	anleggene i 	
produksjon er det anslått tiltakskostnader både ved dagens produksjonsn	ivå og planlagt produk-	
sjonsnivå. 	Fra IPCCs rapporter er det kjent at karbonfangst på biobrenselanlegg er essensielt for å 	
oppnå klimamålene. Karbonfangst på biobrenselanlegg bidrar til	 	netto reduksjon av karbon i atmo-	
sfæren.	 	
Samfunnsøkonomiske tiltakskostn	ader mellom 	3	00	 	og 	165	0	 	kroner per tonn 	
CO	2	 	
For alle anlegg er tiltakskostnaden beregnet 	på samme måte som i Vista Analyse (2019)	, med det 	
unntaket at bioanleggene 	forutsettes å fange CO2	. Fangs	t	kostnaden	 	er d	erfor ikke tilordnet «kar-	
bonfangst og lagring». 	Det er lagt til grunn at all CO	2	 	fraktes med skip til 	Kollsnes i 	Øygarden kom-	
mune i Hordaland, og 	derfra sendes i rør for å 	lagres i den såkalte Johansen	formasjonen. 	Samfunns-	
økonomiske kostnader er beregnet	 ved standard metodikk, herunder en 	k	alkulasjonsrente på 4 pro-	
sent reelt	. I tråd med 	Miljødirektoratet	s	 (2019) 	metodenotat for	 tiltaksanalyser er 	til	takenes kostna-	
der sett i forhold til udiskontert	 	sum av innsparte 	CO	2	-	utslipp. 	Gitt prosjektets ramme er vekten lagt 	
på å få fram 	k	ostnadsanslag	 	for 	flere	 	anlegg, mens det ikke har vært anledning til å gå i dybden på 	
hvert anlegg. 	 	 	 	
En s	amfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurv	e for det n	-	te anlegget i drift	 	er vist i 	Figur 	S	.	1	.	 	Figuren 	
viser 	at 	Biozin 	og Silva Green fuel 	er de	 	anlegg	ene	 	som gir lavest samfunnsøkonomisk tiltakskostnad 	
på 	snaue	 	3	00	 	kroner per tonn 	CO	2	. 	Deretter	 	følger 	ST	1 og Biokraft Skogn	,	 	hvis tiltakskostnad ligger 	
på henholdsvis 500 og 550 kroner per tonn	.	 Derfra stiger kostnaden opp til ca 	1650	 kroner per tonn. 	 	
A	nslagene 	for samfunnsøkonomisk tiltakskostnad 	er 	for de 	større 	anleggene i 	tilleggsanalysen 	i 	
samme størrelsesorden	 som rapportert i Vista Analyse (2019). 	For de to største anleggene er 	tiltaks-	
kostnaden 	lavere enn	 	for alle 	anleggene i Vista Analyse 	(2019)	, til tross for at disse er betydelig 	
mindre enn de største 	industri	anleggene	.	 	Dette skyldes at bioanleggene ikke har behov for energi-	
verk 	eller	 	dedikerte	 	fangstanlegg ettersom 	CO	2	-	fangst allerede er en del av produksjonsprosessen.

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring	 	i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	8	 	
 
 
Tiltakskostnadene 	for de minste anleggene i tilleggsanalysen er derimot betydelig høyere enn 	for 	
anleggene i Vista Analyse (2019). 	 	
Figur 	S	.	1	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for n	-	te 	«	bioanlegg	»	 i sitt slag (NOK/tonn 	
CO	2	)	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	. Note: 	Planlagt	 svarer til utslipp ved planlagt produksjon. Dagens svarer til utslipp ved dagens pro-	
duksjon	 	
Selv om vi har 	estimert en rekke kostnadskomponenter, er det også kostnadskomponenter 	vi ikke 	
har beregnet, eller som kan være beregnet for lavt eller for høyt. 	Dette er nærmere diskutert i Vista 	
Analyse (2019).	 	
Bedriftsøkonomiske merkostnader	–	 	n	-	te anlegg 	 	
Som forklart 	i Vista Analyse (2019) er det særlig to endringer som slår ut når vi beregner bedriftsøko-	
nomiske kostnader. For det ene bruker vi et avkastningskrav på 8 %. For det andre dividerer vi på 
diskonterte utslipp. 	Figur 	S	.	2	 viser 	den 	bedriftsøkonomisk	e	 merkostnadskurve	n	 regnet på denne må-	
ten, for det n	-	te prosjektet i sitt slag. Prosjektenes rangering endres i den bedriftsøkonomiske ana-	
lysen	, men	 	ST1	 	er fortsatt 	det rimeligste tiltaket. Den bedriftsøkonomiske merkostnaden 	for dette 	
anlegget 	er estimert 	til 	om lag 	1450	 kroner per tonn. 	Derfra stiger kostnaden til ca 	1	0600	 kroner per 	
tonn.	 	 	
A	nslagene for bedriftsøkonomiske merkostnader er 	i samme størrelsesorden	 	som rapportert i Vista 	
Analyse (2019). 	De største anleggene i tilleggsanalysen har 	betydelig lavere 	bedriftsøkonomiske 	
merkostnader enn 	industrianleggene i Vista Analyse (2019).	 De	 minste 	b	ioanleggene	 har noe høyere 	
bedriftsøkonomiske kostnader enn	 industrianle	ggene med 	høyest	 merkostnad i Vista Analyse (2019)	.	 	
 	
020040060080010001200140016001800BiozinSilva GreenFuelST1BiokraftSkognGreveBiogassVEASBorregaardStordBiogassPlanlagtDagens

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	9	 	
 
 
Figur 	S	.	2	 	Bedriftsøkonomiske merkostnader for n	-	te 	«bioanlegg»	 i sitt slag (NOK/tonn 	CO	2	)	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	. Note: 	Planlagt	 svarer til utslipp ved planlagt produksjon. Dagens svarer til utslipp ved dagens pro-	
duksjon	 	
Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for første anlegg	 	
Figur 	S	.	3	 	viser den samfunnsøkonomiske tiltakskostnadskurven for første prosjekt i sitt slag	. Vi viser 	
til Vista Analyse (2019) for diskusjon av forutsetninger. 	Tiltakskost	n	a	den ligger ifølge beregning	ene 	
6	 % til 	17	 % høyere enn anslagene for n	-	te anlegg i sitt slag. 	Biozin	,	 som 	det rimeligste anlegget, 	ligger 	
på 	3	50	 	kroner per tonn	, mens det dyreste anlegget kommer opp i	 	snaue 	1750	 	kroner per tonn.	 	Det 	
er d	isse 	tiltakskostnad	ene som 	ideelt sett 	bør 	ligge til grunn for utbygginger som besluttes i dag	, men 	
vi vil sterkt understreke at 	anslag 	for enkeltanlegg	 er meget usik	re	 og 	ikke bør 	brukes	 til beslutni	n	ger 	
uten nærmere undersøkelser. 	 	
050010001500200025003000350040004500BiozinSilva GreenFuelST1BiokraftSkognGreveBiogassVEASBorregaardStordBiogassPlanlagtDagens

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	10	 	
 
 
Figur 	S	.	3	 	Samfunnsøkonomisk tiltaks	kostnadskurve for første 	«bioanlegg»	 i sitt slag 	
(NOK/tonn 	CO	2	)	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	. Note: 	Planlagt	 svarer til utslipp ved planlagt produksjon. Dagens svarer til utslipp ved dagens pro-	
duksjon	 	
En samfunnsøkonomisk analyse omfatter en gjennomgang av ikke	-	prissatte konsekvenser. Vi viser til 	
Vista Analyse (2019) for omtale av slike konsekvenser. 	 	
 
 
 
 	 	 	 	 	 	 	 	 	
020040060080010001200140016001800BiozinSilva GreenFuelST1BiokraftSkognGreveBiogassVEASBorregaardStordBiogassPlanlagtDagens

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	11	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Karbonfangst og 	-	lagring 	kan være 	den viktigste teknologien for å drastisk redusere 	CO	2	 -	utslippene fra 	
industri og energiproduksjon i verden og i Norge. Vissheten om dette har gjort karbonfangst og 	-	lagring 	
til et viktig forskningstema der norske myndighe	ter har investert store midler de senere årene. 	 	
Biobrenselanlegg med karbonfangst har den fordelen at de trekker karbon ut av 	kretsløpet i nettofor-	
stand	. 	Miljødirektoratet har i dette 	tilleggs	oppdraget gitt en liste over 	åtte	 	anlegg som 	baserer seg på 	
bio	brennstoff og 	ber om 	å få beregnet 	samfunnsøkonomiske kostnader og bedriftsøkonomiske kostna-	
der	 	for å redusere utslippene fra 	disse kildene	 	ved hjelp av karbonfangst og 	-	lagring	. 	 	
Sintef og Vista Analyse 	har utarbeidet tiltakskostnad	er 	for alle utslippskil	dene. Estimatene er laget ved 	
hjelp av 	Sintefs egenutviklede kostnadsestimeringsmodell	,	 supplert med antakelser og samfunnsøkono-	
miske vurderinger av de enkelte tiltak.	 	
I analysen beregnes samfunnsøkonomiske tiltakskostnader 	basert på 	Miljødirektoratets beregnings	me-	
tode	 og	 Finansdepartementets retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser. På den måten sikres at 	
våre 	estimerte tiltakskostnader kan benyttes i en større sa	mfunnsøkonomisk 	ramme der en sammen-	
likner 	klimatiltak 	på tvers av sektorer og teknologier. 	 	
Denne rapporten er et tillegg som ikke kan leses uavhengig av hovedanalysen i Vista Analyse (2019). 
Forutsetninger og betraktninger som er felles for hovedanalysen 	og tilleggsanalysen, gjentas ikke her.

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tille	ggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	12	 	
 
 	
2	 	Fangst av 	CO	2	 	ved 	8	 	«bioanlegg»	 	
I dette kapitlet 	gjør vi rede for forutsetninger som er spesifikke for analysen av «bioanlegg», og vi 	viser 	
anleggenes størrelse og kostnadene til drift og investering. 	 	 	
2.1	 	Forutsetninger som er spesifikke for «bioanlegg»	 	
A	lle 	bioanleggene i tilleggsanalysen	 	er	 	biodri	v	stoffproduserende, og	 	har 	derfor 	CO	2	-	fangst som en inte-	
grert del av produksjonsprosessen. 	Fangstanlegg på drivstoffproduse	re	nde biogassanlegg 	antas å være 	
kompatibelt med flytende	g	jøring av 	CO	2	 	og 	investering	-	 	og driftsk	ostnader	 	tilknyttet	 	fangsta	n	legg	 	til-	
skrives 	derfor ikke 	karbonfangst	-	 	og lagring. 	Det samme gjelder for de øvrige bioanleggene	 	i analysen	. 	
Videre antas det at 	alle bio	anleggene	 	kan oppnå 100 % fangstgrad og ikke har behov for energiverk	.	 	
2.2	 	Oversikt over 	aktuelle 	utslippskilder	 	
Utgangspunktet for hvilke anlegg som er omfattet av 	tilleggs	studien er en oversikt fra Miljødirektoratet 	
der 	8	 	anlegg 	drevet av biobrennstoff 	er listet opp 	og som kan være aktuelle for karbonfangst	, hvor 	3	 	er 	
i produksjon i dag og 	5	 	er planlagt å komme i produksjon de neste årene	. Listen 	er gjengitt i 	Tabell 	2	.	1	. 	
For de 	3	 	anleggene i produksjon 	er det anslått tiltakskostnader 	både ved dagens produksjonsnivå og 	
planlagt produksjonsnivå	
1	
. 	 	
Tabell 	2	.	1	 	Oversikt over 	CO	2	-	utslipp fordelt på antall 	«bioanlegg»	 	
 	Sum 	CO2	-	utslipp (1000 tonn)	 	
Anlegg	 	Dagens 	 	Planlagt	 	
Biokraft Skogn	 	15	 	30	 	
Greve Biogass	 	10	 	20	 	
Veas 	 	6	 	12	 	
Stord Biogass	 	N/A	 	10	 	
Borregaard	 	N/A	 	10	 	
Biozin	 	N/A	 	100	 	
ST1	 	N/A	 	54	 	
Silva Green Fuel	 	N/A	 	100	 	
Sum	 	131	 	436	 	
Kilde:	 	Miljødirektoratet	, Sintef.	 	
Vi ser at de fleste anleggene har forholdsvis små utslipp sammenliknet med 	de største industrianleggene 	
i Norge (Vista Analyse, 2019). 	 	
 	
1	 Planlagt produksjonsnivå er basert på anleggenes foreliggende planer, fulle produksjon	spotensial	 og samtaler med anleggene.

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	13	 	
 
 	
2.3	 	Investeringskostnader og driftskostnader 	 	
Det er utarbeidet kostnadsanslag for alle 	8	 	anlegg	ene	. Alle a	nleggenes kostnader finnes 	i	 	vedlegg 	B	 	til 	
rapporten. 	Tabell 	2	.	2	 	viser årlige driftskostnader og investeringer 	for n	-	te anlegg i sitt slag for	 	hvert av 	
anleggene.	 	Som 	forklart i 	seksjon 	2.1 skal ikke 	bioanleggene	 	tilskrives investeringer og driftskostnader 	
fra fangstanlegget i seg sel	v. 	Oversi	kten under dreier seg derfor om inves	t	eringer og driftskos	tnader i 	
flytendegjøringsanlegg, 	mellom	lager	 	og transport. 	Tabellen tilsvarer tabell 3.3 i Vista Analyse (2019). 	 	 	
Tabell 	2	.	2	 	Årlige driftskostnader og investeringer i 	flytendegjøring, mellomlager og transport	, n	-	te 	
anlegg i drift	. (Mill. 	2019	-	NOK)	 	
Anlegg	 	Dagens	/	Planlagt	 	Investeringer 	 	Driftskostnader per 	
år	 	
Biokraft Skogn	 	Dagens / 	Planlagt	 	93	 	/ 	147	 	2	1	 	/ 2	4	 	
Greve Biogass	 	Dagens / 	Planlagt	 	71	 	/ 	108	 	20	 	/ 	23	 	
Veas 	 	Dagens / 	Planlagt	 	48	 	/ 	73	 	18	 	/ 	20	 	
Stord Biogass	 	Planlagt	 	33	 	17	 	
Borregaard	 	Planlagt	 	65	 	19	 	
Biozin	 	Planlagt	 	281	 	37	 	
ST1	 	Planlagt	 	221	 	38	 	
Silva Green Fuel	 	Planlagt	 	310	 	36	 	
Sum	 	Dagens / 	Planlagt	 	212	 	/ 	1	238	 	 	59 	/ 	2	1	3	 	
Kilde: 	Vista Analyse, Sintef	. 	
Tabell 	2	.	2	 	viser 	at for 	bioanleggene	 	utgjør 	investering i 	flytendegjøring, mellomlager og transport	 	mel-	
lom 	48	 	og	 	310	 	millioner	 	kroner 	per stykk	 	for n	-	te anlegg	. Ser vi	 	Tabell 	2	.	1	 	o	g 	Tabell 	2	.	2	 	i sammenheng, 	
ser vi at driftskostnader per enhet fanget 	CO	2	 er lavere på de største anleggene enn på de mindre.	 Dette 	
skyldes i hovedsak at anleggene trenger samme bemanning og dermed er bema	nningen størst pr tonn 	
på de mindre anleggene.

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	14	 	
 
 	
3	 	Transport og lager	 	
Transport og lager er modellert på samme måte som i Vista Analyse (2019)	. I 	Vista Analyse ble det be-	
regnet 	henholdsvis en bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk kostnadsdekkende	 tariff	, se 	Tabell 	3	.	1	. 	
I tilleggsprosjektet har vi etter avtale med Miljødirektoratet valgt å bruke de samme 	tariffene	. 	 	
Tabell 	3	.	1	 	Tariff 	per tonn 	CO	2	 levert for lag	ring 	for investeringer og drift av knutepunkt samt per-	
manent lager	 	
Tariff	 	Tariff i samfunnsøkonomisk	e 	
beregninger	 	
Tariff i bedrifts	-	økonomiske 	
beregninger	 	
Tariff for knutepunkt og lager	 	62	 	170	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Det 	er verdt å ta med seg at 	selvkost	-	tariffe	r	 	egentlig synker desto mer	 	CO	2	 	som lagres. Som omtalt i 	
Vista Analyse (2019) vil de kunne bli vesentlig lavere dersom man knyttet til seg 	CO	2	-	strømmer fra de 	
store utslippskildene i Europa.

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	15	 	
 
 	
4	 	Sammenstilling av kostnader og 
utslippsreduksjoner	 	
I dette kapitlet	 	presenterer vi resultatene 	av våre analyser. Vi begynner med å presentere samfunns-	
økonomiske prissatte kostnader 	for et n	-	te anlegg, før vi går videre til 	bedriftsøkonomiske kostnader til 	
et n	-	te anlegg. 	Dernest 	viser vi en beregning av samfunnsøkonomiske kostnader dersom alle anleg	g var 	
det første	. 	 	 	 	
4.1	 	Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader 	–	 	n	-	te anlegg	 	
En s	amfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurv	e	 	for det n	-	te 	bio	-	anlegget i 	drift	 	er vist i	 	Figur 	4	.	1	. Figuren 	
viser at 	tilleggsanalysens to største anlegg, 	Biozin og Silva Green Fuel	,	 	er 	de	 	som gir lavest samfunns-	
økonomisk tiltakskostnad på om lag 	350 	kroner per tonn 	CO	2	. Deretter følger 	ST1 og Biokraft Sko	gn.	 	
Generelt er det lavere tiltakskostnader ved 	de større anleggene	.	 Tiltakskostnadene ved de	,	 i denne sam-	
menhengen	, 	store anleggene er på størrelse med 	tiltakskostnade	ne i Vista Ana	l	yse (2019)	, og de to 	
største 	har lavere tiltakskost	n	a	der enn alle	 anleggene 	vi tidligere har analysert. 	For de 	minste 	anleggene 	
er tiltakskostnadene betydelig høyere	.	 	 	
Figur 	4	.	1	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for n	-	te «bioanlegg» i sitt slag (NOK/tonn 	
CO	2	)	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Note: Planlagt svarer til utslipp ved planlagt produksjon. Dagens svarer til utslipp ved dagens pro-
duksjon	 	
 	
020040060080010001200140016001800BiozinSilva GreenFuelST1BiokraftSkognGreveBiogassVEASBorregaardStordBiogassPlanlagtDagens

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger b	io	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	16	 	
 
 
Kost	nadsvirkninger som 	kan være beregnet for lavt eller for høyt	 	
I Vista Analyse (2019)	 har vi omtalt tekniske forutsetninger og valg som	 har kostnadskonsekvens	. Det er 	
nyttig å gjenta dette i forbindelse med 	estimatene.	 	
Følgende forutsetninger kan	 	bidra til at de presenterte 	kostnadene	 	er lavere enn 	realitetene	 	
•	 	Tomtekostnader	 	ikke inkludert	. Både på utbygde industriområder og på områder med stor alterna-	
tivverdi	, for eksempel til boligformål, 	kan tomtekostnadene være betydelige 	 	
•	 	Finansielle kostnader som r	enter i byggetiden	 	(bedriftsøkonomisk vurdering) samt forsikringer 	
(begge)	 	
•	 	Offentlig virkemiddelbruk og finansieringsform inngår ikke i analysen. Dette påvirker blant annet 
skattekostnad	,	 	som 	derfor ikke inngår i estimatene	 	
•	 	Det er a	ntatt at førti års levetid er en mulig planleggin	g	shorisont og levetid for alle anleggene	. Det 	
innebærer blant annet at alle industrianleggene antas å 	leve	 	så lenge.	 	
•	 	Realp	risstigning frem til oppstart	 	
•	 	Oppstart	skostna	der og opplæring av operatører	 	
•	 	Første oppfylling	 	av aminer og andre kjemikalier	 	
•	 	Antatt at 	90% gjenvinningsgrad	 	er mulig	 	for alle anlegg	.	 	
•	 	Ingen 	redundans	/sikkerhetsmargin i transport og 	intet tap av CO	2	 	ved 	stopp og nedetid	 	(f.eks. ma-	
skinfeil på båt	 	eller problemer med injeksjon i reservoaret	)	 	
•	 	Selvkost	tariffen ved lagringsanlegget baserer seg på mange år med underskudd i denne kompo-	
nenten	 	og det er et spørsmål om den 	beregnede kompensasjonen de s	iste årene 	(og dermed gjen-	
nomsnittet) 	er tilstrekkelig 	høy	 	
•	 	Kostnader ved eventuelle nye landstrømanlegg ikke inkludert	 	
•	 	Det er forutsatt fire år fra beslutning til 	drift. 	 	I 	KLIF, OD, NVE, Ptil (2010) 	ble 	en ledetid på 	7	-	10	 	år 	
lagt til grunn	 	for de første anleggene	. Dette påvirker 	de	rsom investeringsperioden blir lengre. 	D	et 	
samlede potensialet for utslippskutt innen 2050	 	reduseres	.	 	
Følgende forutsetning	er	 	kan 	overdrive kostnadene 	sammenliknet med realitetene	 	
•	 	Ingen «drahjelp» for lagringsanlegget	s enhetskostnad	 	fra lagring av utenland	ske 	utslipp	 	
•	 	Skipst	ransport til Kollsnes fra alle fangstanlegg	 	
•	 	Ingen samordning av 	transport fra 	utslipps	kilder som ligger geografisk samlet	 	
•	 	Verdikjeder for overskuddsvarme fra fangstanleggene kan gi merverdi	 	(men for forbrenningsanleg-	
gene 	gjelder 	det motsa	tte)	 	
•	 	Forutsetningen om gassdrevne energiverk med egne utslipp	 	kan slå ut 	både positivt og neg	ativt på 	
enhetskostnadene	 	
•	 	Det er sett bort fra mulig lønnsom bruk av fanget 	CO	2	. Trykkstøtte i petroleumsnæringen er 	en slik 	
mulighet	 	
Innenfor prosjektets rammer er det vanskelig for oss å 	anslå om nettovirkningene av disse momentene 	
er positiv eller negativ. Vi vurderer at 	de fleste av 	momentene er små i forhold til helheten, men at 	
enkelte momenter kan bety 	en del for enkeltanlegg. Det	 	gjelder for eksempel 	anleggenes realistiske 	
levetid, 	tomtekostnader og reiseavstand til Kollsnes.

Kostnader 	ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	17	 	
 
 	
4.2	 	Bedriftsøkonomiske 	merkostnader	–	 	n	-	te anlegg 	 	
F	or en bedrift som investerer	 	i karbonfangst og 	-	lagring vil 	en viktig forretningsdriver være prisen på 	
eventuelle kvoter	, 	CO	2	-	avgifter	 	og andre virkemidler	 	som danner en pris på 	CO	2	. 	Dette gjør at 	CO	2	-	
reduksjonens verdi blir en del av det økonomiske regnestykket. 	B	edriften diskontere	r	 d	enne verdien	 på 	
lik linje med andre kostnader og inntekter	.	 Fremstillinger	 som skal gi et bilde av den bedriftsøkonomiske 	
tilpasningen bør 	ta hensyn 	til	 denne effekten	, 	derfor 	er neddiskonterte kontantstrømmer 	knyttet til 	CO	2	-	
utslippsreduksjonene	 	benyttet for de bedriftsøkonomiske vurderingene	. 	Mer	kostnadskurven kan leses 	
som den 	konstante	 	CO	2	-	prisen som gjør tiltaket lønnsomt for 	en privat aktør.	 	
For 	mellomlager og permanent lager i Johansen	-	formasjonen er bedriftsøkonomiske tariffer benyttet. 	
En privat aktør vil typisk være mer risikoavers enn Staten. Dette tas hensyn til ved at avkastningskravet 
er høyere, i denne analysen satt til 8 %.	 	
Figur 	4	.	2	 	viser 	bedriftsøkonomisk 	mer	kostnadskurve	 	regnet på denne måten,	 	for det n	-	te prosjektet i 	
sitt slag. Prosjektene	s rangering endres i	kke i	 den bedriftsøkonomiske analysen	, 	men 	størrels	esordenen	 	
på kostnadene	 øker kraftig	. 	Biozin og Silva Green er fremdeles de rimeligste tiltakene, med 	bedriftsøko-	
nomiske merkostnade	r	 	estime	rt	 	til	 	om lag 	950 	kroner per tonn. Derfra stiger kostnaden til ca 	4300	 	kro-	
ner per tonn. 	 	
De bedriftsøkonomiske merkostnadene for 	de større 	bioanleggene	 	er	,	 	i likhet med de 	samfunnsøkono-	
mis	ke	 	tiltakskostnadene, 	i samme størrelsesorden 	som rapportert for industrianleggene i Vista Analyse 	
(2019). Igjen 	har	 de største 	bioanleggene	, Biozin og Silva Green Fuel, 	lavere	 merkostnader	 enn 	industri-	
anleggene i V	ista Analyse (2019)	. 	De minste 	bioanleggene	, har noe høyere bedriftsøkonomiske kostna-	
der enn industrianleggene med høyest merkostnad i hovedrapporten	.

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	18	 	
 
 
Figur 	4	.	2	 	Bedriftsøkonomisk	e merkostnader	 for n	-	te 	«bioanlegg»	 i sitt slag	 (NOK/tonn 	CO	2	)	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Note: Planlagt svarer til utslipp ved planlagt produksjon. Dagens svarer til utslipp ved dagens pro-
duksjon	 	
4.3	 	Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for første anlegg	 	
Modellberegningene er gjort for n	-	te anlegg i sitt slag. 	Sintef har arbeidet med lærekurver innen kar-	
bonfangst og 	-	lagring i en årrekke. Merkostnadene ved første 	fangst	anlegg i sitt slag er satt	 	til 65 %	 	av 	
investeringskostnaden	, mens det ikke er antatt læ	ringseffekt i 	drift av fangstanlegget eller i 	transport 	
og lagring	. 	 	
Figur 	4	.	3	 	viser 	den samfunnsøkonomiske tiltakskostnadskurven 	for første prosjekt i sitt slag. 	Tiltaksko-	
standen ligger 	ifølge beregningene	 	6	 	% til 	17	 	% høyere	 	enn anslagene for n	-	te anlegg i sitt slag	.	 	Det er 	
denne tiltakskostnadskurven som ligger til grunn for utbygginger som besluttes i 	dag.	 	
050010001500200025003000350040004500BiozinSilva GreenFuelST1BiokraftSkognGreveBiogassVEASBorregaardStordBiogassPlanlagtDagens

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	19	 	
 
 
Figur 	4	.	3	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for første 	«bioanlegg»	 i sitt slag	 (NOK/tonn 	
CO	2	)	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Note: Planlagt svarer til utslipp ved planlagt produksjon. Dagens svarer til utslipp ved dagens pro-
duksjon	 	
 
 	 	
 
 	
020040060080010001200140016001800BiozinSilva GreenFuelST1BiokraftSkognGreveBiogassVEASBorregaardStordBiogassPlanlagtDagens

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	20	 	
 
 
Referanser	 	
KLIF, OD, NVE, Ptil	 	(2010).	 	Klimakur 2020	.	 	Fangst, transport og lagring av CO	2	. Oljedirektoratet, Stav-	
anger	.	 	
Miljødirektoratet (2019). 	Metodikk for tiltaksanalyser 	–	 	Oppdatert versjon 2019	. 	M	-	1084 	–	 	oppdatert 	
versjon	 	–	 	april 2019. 	 	
Vista Analyse (2019). 	Kostnader ved karbonfangs	t og 	-	lagring i Norge	. Rapport 	2019/32. 	Av 	Bjørnar An-	
dreas Kvinge, Oscar Haavardsholm, Haakon Vennemo, Nils Henrik Eldrup og Tonje Warholm Thomassen.

Kostnader ved karbonfangst	 	og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	21	 	
 
 
Vedlegg	 	
A	 	Oversikt over industrianlegg 	der 	
fangst kan være relevant	 	
Org.nr	 	Anleggsnavn	 	Aktivitet	 	Produksjon	 	Totale CO	2	-	utslipp 	 	
(1000 tonn)	 	
 
Dagens	 	
 
Planlagt	 	
894625902	 	Biokraft Skogn	 	Avfallsindustri	 	Biogass	 	15	 	30	 	
912716635	 	Greve Biogass	 	Avfallsindustri	 	Biogass	 	10	 	20	 	
920652336	 	VEAS	 	Avfallsindustri	 	Biogass	 	6	 	12	 	
IA	 	Stord Biogass	 	Avfallsindustri	 	Biogass	 	 	10	 	
895623032	 	Borregaard	 	Bioraffineri	 	Bioetanol	 	 	10	 	
IA	 	Biozin	 	Bioraffineri	 	Halvfabrikat	 	 	100	 	
913285670	 	ST1	 	Bioraffineri	 	Bioetanol	 	 	54	 	
914631696	 	Silva Green Fuel	 	Bioraffineri	 	Biodiesel	 	 	100	 	
Kilde:	 	Miljødirektoratet, Sintef	. Note: Planlagt svarer til utslipp ved planlagt produksjon. Dagens svarer til utslipp ved dagens 	
produksjon

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	22	 	
 
 	
B	 	Tiltakskostnader 	 	
 
 	
 	First of a kind	 	 	Nth of a kind	 	 	
A
nlegg
 	
Samfunnsøkonomisk tiltaks-	
kostnad
 	
Samfunnsøk
. Sammenliknbar 	
med be-	d
riftsøk
 	
Bedriftsøkonomisk merkost-	
nad
 	
Samfunnsøkonomisk tiltaks-	
kostnad
 	
Samfunnsøk. 
s
ammenliknbar 	
med be-	driftsøk
 	
Bedriftsøkonomisk merkost-	
nad
 	
Tiltakskostnader ved dagens produksjon	 	
Biokraft Skogn	 	950	 	2 000	 	2 	85	0	 	850	 	1 800	 	2 400	 	
Greve Biogass	 	 	1 250	 	2 650	 	3 700	 	1 150	 	2 450	 	3 150	 	
VEAS	 	1 750	 	3 650	 	4 800	 	1 600	 	3 	350	 	4 250	 	
Tiltakskostnader ved 	planlagt produksjon	 	
Biozin	 	350	 	700	 	1 150	 	300	 	600	 	950	 	
Silva Green Fuel	 	350	 	700	 	1 200	 	300	 	600	 	950	 	
ST1	 	550	 	1 150	 	1 750	 	500	 	1 000	 	1 450	 	
Biokraft Skogn	 	650	 	1 300	 	2 000	 	550	 	1 150	 	1 650	 	
Greve biogass	 	800	 	1 700	 	2 500	 	700	 	1 500	 	2 100	 	
VEAS	 	1 100	 	2 300	 	3 200	 	1 000	 	2 050	 	2 750	 	
Borregaard	 	1 250	 	2 600	 	3 	550	 	1 150	 	2 400	 	3 100	 	
Stord Biogass	 	1	 	750	 	3 700	 	4 750	 	1 650	 	3 500	 	4 300

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	23	 	
 
 	
C	 	Samfunnsøkonomisk 	tiltakskost-	
nadskurve	 	for n	-	te 	«	bioanlegg	»	 	i 	
sitt slag 	sammenstilt med anslag 	
fra Vista Analyse (2019)	 	
 
Figur 	4	.	4	 	Samfunnsøkonomisk tiltakskostnadskurve for n	-	te «bioanlegg» i sitt slag (NOK/t	onn 	
CO	2	), sammenstilt med anslag fra Vista Analyse (2019)	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Note: Planlagt svarer til utslipp ved planlagt produksjon. Dagens svarer til utslipp ved dagens produk-	
sjon	 	
020040060080010001200140016001800BiozinSilva Green FuelST1Biokraft SkognGreve BiogassBiokraft SkognVEASBorregaardGreve BiogassVEASStord BiogassPlanlagtDagensVista Analyse (2019)

Kostnader ved karbonfangst og 	-	lagring i Norge 	–	 	tilleggsberegninger bio	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/43	 	24	 	
 
 	
 	 	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
www.	vista	-	analyse.no