Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Rapport 2020/12

Haakon Vennemo, Inger Lande Bjerkmann, Anita Einarsdottir, Jens Furuholmen, Ingvild Hagen, Per Olav Kalsheim, Martin Vikøren Otteraaen og Øyvind Tendal

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser IKT og digitalisering Skatter og offentlig økonomi
År	2020
Rapportnummer	12
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Inger Lande Bjerkmann Anita Einarsdottir Jens Furuholmen Ingvild Hagen Per Olav Kalsheim Martin Vikøren Otteraaen Øyvind Tendal
Last ned	file_download (2.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport	 2020	/12	 | For Finansdepartementet

Kvalitetssikring av Konseptval	gutredning Innkreving
Skatteetatens 	utredning om ny innkrevingsløsning for etaten

Statens prosj	ektmodell
Rapport num	mer 	E00	5a

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Kvalitetssikring av 	Ko	nseptvalgutredning Innk	reving
Rapportnummer	 	2020/12
ISBN	 	978	-82	-8126	-468	-7
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Øvrige forfattere	 	Inger Lande Bjerkmann, Anita Einarsd	ottir, Jens 	Furuholmen, 	Ingvild Hagen,
Per Olav Kalsheim, 	Martin 	Vikøren Otteraaen og Øyvind T	endal
Kvalitetssikring	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Finansdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	24. april 2020
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	KVU, KS1, IKT, 	skatter og offentl	ig økonomi
Om	 Metier og 	Vista Analyse
Metier OEC AS er en totallev	erandør innen prosjektl	edelse og 	-styring. 	Metier OEC	 har et meget høyt prosjekt-
faglig kompetanse	- og erfaringsnivå, relatert til alle faser av prosjektutvikling. 	Metier OEC	 leverer tjenest	er til
de fleste bransjer, med særlig fotfeste innen IKT, samferdse	l, bygg, energi, indust	ri, helse og forsvar.
Vista A	nalyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-
givning	 og forskning	. Vi	sta Analyse	 utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet.	 Vista
Analyses	 sentral	e temaområder er klima, energi	, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 Vista
Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.
Metier OEC og Vista An	alyse 	utfører kvalitetssikring innen IKT, samferdsel, forsvar, kultur, jus	tis og andre sek-
torer. 	Vi bistår også i å utarbeide k	onseptvalgutredninger, usikkerhetsanalyse, samfunnsøkonomisk analyse og
andre analyser som støtter opp under og kvalitetssikrer prosjekt	utvikling.
Om 	kvalitetssikring	 (KS1)
Regjeringen har vedtatt at f	orslag om store statlig	e investeringsprosjekter 	skal utredes i henhold til statens
pros	jektmodell. 	Når konseptvalgutredningen (KVU) foreligger skal 	denne kvalitetssikres 	(KS1) 	før 	regjering	en
tar beslutningen 	om det skal gjennom	føres tiltak og hvilket kons	ept som eventuelt skal 	legges til grunn for
videre planlegging i forprosjektet. 	I KS1 skal det 	kontrolleres om 	de angitte alternativene er relevante og gyl-
dige med tanke på 	problem, behov, 	mål	, rammebetingelser og utnyttelse av 	mulighetsrommet. 	Kvalitetssi	krer
skal gjennomføre e	n egen usikkerhetsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse, og gi sin tilrådning om beslut-
ningsstrategi. 	Kvalitetssikrer skal rangere alternativene og gi råd om føringer 	for forprosjektfasen	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	3

Foror	d
Vista Analyse og Metier OEC legger med	 dette fram vår kvalite	tssikring	 (KS1) av Konseptvalgutredning Innkre-
ving	. Arbeidet	 har i det vesentlige foregått i januar, februar og mars 2020. 	Resultater fra kvalitetssikringen ble
presentert 1. april. Etter mottatte kommentarer ble kvalitetssikringsr	ap	porten sluttført 24. ap	ril.	 Morten Tveit
har vært 	Skatteetatens 	kontaktperson	. Sammen med Cristel Halsen Tennfjord og andre medarbeidere har han
vært meget behjelpelig med alt vi har bedt om	, og lagt til rette for den raske avviklingen. 	Helge Brunvoll ha	r
representert Finansdepa	rtementets etatsstyringsseksjon	 og	 Jonas Toxvig Sørensen har representert 	departe-
mentets 	kvalitetssikringsgrupp	e. Takk til begge for 	verdifulle bidrag	 til 	en 	god 	arbeids	prosess	.

24. april 2020
Haakon Vennemo
Partner
Vista Ana	lyse AS

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	5

Innhold
Superside	 ................................	................................	................................	................................	....................	 9
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.............	 11
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 17
1.1	 	Beskrivelse av KVU	 	17
1.2	 	Om analysen	 	18
2 	Problembeskrivelse	 ................................	................................	................................	...........................	 20
2.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver	 	20
2.2	 	Overordnet vurdering	 	20
2.3	 	Problembeskrivelsen i KVU	 	21
2.4	 	Vår vurdering av problembeskrivelsen i KVU	 	22
3 	Behovsanalyse	 ................................	................................	................................	................................	.. 23
3.1	 	Kvalitetss	ikrerens oppgaver	 	23
3.2	 	Overordnet vurdering	 	23
3.3	 	Behovsanalysen i KVU	 	24
3.4	 	Vår vurdering av behovsanalysen i KVU	 	27
4 	Strategiske mål	 ................................	................................	................................	................................	. 28
4.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver	 	28
4.2	 	Overordnet vurdering	 	28
4.3	 	Strategiske mål i K	VU	 	29
4.4	 	Vår vurdering av strategiske mål beskrevet i KVU	 	30
5 	Rammebetingelser for konseptvalg	 ................................	................................	................................	.. 31
5.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver	 	31
5.2	 	Overor	dnet vurdering	 	31
5.3	 	Rammebetingelser i KVU	 	32
5.4	 	Vår vurdering av rammebetingelser i KVU	 	32
6 	Mulighetsstudie	 ................................	................................	................................	................................	 35
6.1	 	Kvalite	tssikrerens oppgaver	 	35
6.2	 	Overordnet vurdering	 	35
6.3	 	Mulighetsstudien i KVU	 	36
6.4	 	Vår vurdering av mulighetsstudien i KVU	 	38
7 	Alternativanalysen	 ................................	................................	................................	............................	 40
7.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver	 	40
7.2	 	Overordnet vurdering	 	41
7.3	 	Alternativanalysen i KVU	 	41
7.4	 	Vår vurdering av alt	ernativanalysen i KVU	 	49
8 	Vår usikkerhetsanalyse	 ................................	................................	................................	.....................	 55
8.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver	 	55
8.2	 	Usikkerhetsanalyse av investeringskostnaden	 	55
8.3	 	Usikkerhetsanalyse av drifts	-, forvaltnings	- og videreutviklingskostnader	 	58

Kvalitetssikring av Konseptvalgutred	ning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	6

9 	Vår samfunnsøkonomiske analyse	 ................................	................................	................................	... 61
9.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver	 	61
9.2	 	Prissatte virkninger	 	61
9.3	 	Ikke	-prissatte virkninger	 	65
9.4	 	Vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	66
9.5	 	Fordelingsvirkninger	 	67
10	 	Vurdering og tilrådning om konsept	 ................................	................................	................................	. 68
10.1	 Kvalitetssikrer	ens oppgaver	 	68
10.2	 Vurdering og tilråding	 	68
11	 	Føringer for forprosjektfasen	 ................................	................................	................................	...........	 71
11.1	 Kvalitetssikrerens oppgaver	 	71
11.2	 Overordnede vurderinger og tilrådninger	 	71
11.3	 Føringer for forprosjektet i KVU	 	73
11.4	 Våre vurderinger 	til Føringer for forprosjektet	 	79
11.5	 Våre tilrådninger til føringer for forprosjekt	 	86
12	 	Tilrådning om styringsmål og endringslogg	 ................................	................................	......................	 89
12.1	 Kvalitetssikrerens oppgaver	 	89
12.2	 Tilrådning om styri	ngsmål	 	89
12.3	 Tilrådninger til endringsloggen	 	89
13	 	Forslag og tilrådninger samlet	 ................................	................................	................................	..........	 91
14	 	Ref	eranser	 ................................	................................	................................	................................	.........	 94
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 95
A 	Grunnlagsdokumenter	 	95
B 	Møter	 	97
C 	Notat 1 KS1 av KVU Innkreving Skatteetaten	 	98
D 	Usikkerhetsanalyse av kostnader for investering og drift, forvaltning og videreutvikling	 	108
E 	Samfunnsøkonomiske analyse	 	109
Figurer
Figur S.1	 	Netto prissatt nytte i konseptene. Milliarder 2019	-kr ................................	.............	 12
Figur S.2	 	Stegvis tilnærming og programperspektiv	 ................................	...............................	 14
Figur 6.1	 	Kombinasjoner av prosess og teknologi som grunnlag for konsepter	 .....................	 37
Figur 8.1 	 	Tornadodiagram med de største usikkerhetene i Konsept	 3, millioner 2019	-kroner
inkl. mva.	................................	................................	................................	..................	 57
Figur 8.2 	 	Tornadodiagram 	med de største usikkerhetene i Konsept 3, millioner 2019	-kroner
ek	s. mva.	 ................................	................................	................................	..................	 60
Figur 9.1 	 	Prissatt kostnad og nytte, KVU og KS1, milliarder 2019	-kr, neddiskontert	 ..............	 64
Figur 9.2	 	Samfunnsøkonomisk netto nåverdi relativt til nullalternativet, KS1 og KVU, milliarder
2019	-kr, neddiskontert	 ................................	................................	............................	 64
Figur 11.1	 	Gjennomføringsplan	 ................................	................................	................................	 79
Figur 11.2	 	Statens prosjektmodell med KVU og KS1 i to trinn	 ................................	..................	 86
Figur 11.3	 	Anbefalt eierstyringsprosess i forprosjekt og gjennomføring	 	med e	t
programperspektiv	 ................................	................................	................................	.. 87

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	7

Tabeller
Tabell S.1	 	Ikke	-prissatte kostnader (rødt felt) og nytte (grønt felt) i KS1	 ................................	. 13
Tabell 1.1	 	Beskrivelse av vår vurderingsskala	 ................................	................................	...........	 19
Tabell 2.1	 	Overordnet vurdering av problembeskrivelsen	 ................................	.......................	 20
Tabell 3.1	 	Overor	dnet vurdering av b	ehovsanalysen	 ................................	...............................	 23
Tabell 3.2	 	Sammendrag av interessentbaserte behov	 ................................	.............................	 25
Tabell 4.1	 	Overordnet vurdering av strategi	ske mål	 ................................	................................	 29
Tabell 5.1	 	Overordnet vurdering av Rammebetingelser for konseptvalg	 ................................	. 31
Tabell 6.1	 	Overordnet vurdering av mulighetsstudie	n ................................	.............................	 36
Tabell 7.1	 	Overordnet vurdering av alternativanalysen i KVU	 ................................	..................	 41
Tabell 7.2	 	Konsepter	 ................................	................................	................................	................	 42
Tabell 7.3	 	Prissatte kostnader og nyttegevinster i KVU. Millioner 2019	-kr ..............................	 43
Tabell 7.4	 	Ikke	-prissatt kostnad og nytte samt samlet vurdering i KVU	1 ................................	.. 46
Tabell 7.5	 	Eksempelberegninger for å illustrere ikke	-prissatte effektiviseringsgevinster for
næringslivet i konsept 2 og 3. Forventet virkning og resultat i netto nåverdi, millioner
2019	-kr, sammenlignet med nullalt	ernativet	 ................................	..........................	 47
Tabell 7.6	 	Eksempelberegning for å illustrere ikke	-prissatte effektiviseringsgevinster for
næringslivet i konsept 2 og 3. Resultat i netto nåverdi, millioner 2019	-kr,
samme	nlignet m	ed nullalternativet	 ................................	................................	.........	 48
Tabell 7.7	 	Usikkerhetsfaktorer brukt i konseptvalgutredningen	 ................................	..............	 49
Tabell 7.8 	 	Usikkerhetsestimater udiskontert	e investeringskostnader i KVU, mill. kr, inkl. mva.
 ................................	................................	................................	................................	. 49
Tabell 8.1 	 	Basiskostnad i mil	lioner 2019	-kroner inkl. mva., udiskontert	 ................................	.. 56
Tabell 8.2 	 	Usikkerhetsanalyse av investeringen, millioner 2019	-kroner inkl. mva., udi	skontert
 ................................	................................	................................	................................	. 57
Tabell 8.3 	 	Basiskostnad i millioner 2019	-kroner eks. mva, udiskontert	 ................................	... 59
Tabell 8.4 	 	Usikkerhetsanalyse av kostnader for drift, forvaltning og videreutvikling, millioner
2019	-kroner eks. mva, udiskontert	 ................................	................................	..........	 59
Tabell 9.1	 	Forventede	 samfunnsøkonomiske kostnader relativt til nullalternativet, netto
nåverdi, millioner 2019	-kr ................................	................................	.......................	 62
Tabell 9.2	 	Samfunnsøkonomisk nytte relativt til nullalternativet i KS1, netto nåverdi, millioner
2019	-kr ................................	................................	................................	....................	 62
Tabell 9.3	 	Samfunnsøkonomisk netto nåverdi relativt til nullalternativet i KS1, millioner 2019	-
kr ................................	................................	................................	..............................	 63
Tabell 9.4	 	Ikke	-pris	satte kostnader (rødt felt) og nytte (grønt felt) i KS1	 ................................	. 65
Tabell 10.2 	 	P50 og P85 investeringskostnad i KS1, millioner 2019	-kroner inkl. mva., udiskontert
 ................................	................................	................................	................................	. 70
Tabell 11.1	 	Ov	erordnede vurderinger av Føringer for forprosjektet	 ................................	.........	 72

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	9

Superside
Generelle opplysninger
KVU	 	Navn:	 Konseptvalgut	redning innkreving	 	 	 	 	 	 	Dato:	 18.	12.2019	 (versjon 1.01)
Kvalitetssikringen	 	Kvalitetssikrer: 	Vista Analyse og Metier OEC 	 	Dato:	 24.04.2020
Prosjektinformasjon	 Departement: 	Finansdepa	rtementet	 	 	 	 	Prosjekttype:	 IKT
Basis for analysen	 	Prosjektfase:	 Kvalitetssikring av konseptvalg 	 	Prisnivå (måne	d og år):	 medio 	2019
Tema/Sak
Prob	lembeskrive	lse:	 KVU:	 	Mangelfulle og lite brukervennlige løsninger	 	Lite effektiv ressursbruk	 	Risiko for teknisk svikt og lav endringsevne
Merknad fra 	kvalitet	ssikrer	: 	Tilrår å utarbeide tallgrunnlag	 som viser	 omfanget av 	de tre 	problemene	. Se behovsanal	yse.
Beho	vsa	nalyse: 	 	KVUs viktig	ste behov:	 	Behov for bedre tjenester for 	innbyggere og næringsliv	 	Behov 	for å effektivisere den offentlige innkrevingen	 	Behov for å sikre pengestrømmen og skape endringskraft for fremtidens forretningsbehov
Mer	knad fra 	kvalitet	ssikre	r: 	Tilrå	r å utarbeide	 tallmessige	 indikatorer	 på de tre 	behovs-	områdene over 	analyseperioden	. Eksempler i avsnitt 	3.4	. Til-	rår kon	takt med interessenter man samhand	ler med	.
Samfunnsmål:	 	KVU:	 	Vi skal sikre 	proveny og e	tterlevelse gj	ennom mer effek-	tiv og helthetlig 	forvaltning av innkreving i Norge
Merknad fra 	kvalitets	sikrer	: 	Ingen
Effektmål:	 	KVU:	 	Virksomheter og innbyggere opplever at det er enklere	 å 	forstå og gjø	re sine forpliktelser	 	Innkrevin	gen er effe	ktivisert	 	Raskere og mer e	ffektiv implementering av endringer i 	forretningsbehov
Merknad fra 	kvalitets	sikrer	: 	Tilrår en runde til for å sikre konsistens	 mellom problem og 	behov på den ene siden	, og effektmålene på den andre siden. 	Se kapittel 	4.
Konse	ptvalg
 	KVU	 	KS1
Oversikt	 over kon-
septer og sam-
funnsøkonomisk
lønnsomhet	1
Konsept 1	 	Forventet investering:	 440 mill	. kr 	Prissatte virkninger NNV:	 3 208 	mill	. kr 	Viktig	e ikke	-prissat	te virkninger	: Effektiv	isering og bedre 	brukerop	plevelser 	for 	publikum	. Økt tillit 	til offentlig inn-	kreving	. Stor tilpasningskostnad i Skatteetaten
Konsept 1	 	Forventet investering:	 445 mill	. kr 	Prissatte virkninger NNV:	 2 706 m	ill. kr 	Vikti	ge ikke	-prissatt	e virkninger	: Effektivi	sering og bedre bru-	keropp	levelser 	for publikum	 invo	lvert i tvangsprosesser	.
Konsept 2	 	Forventet investering:	 1 661 mill	. kr 	Prissatte virkninger NNV:	 5 223 mill	. kr 	Viktig	e ikke	-prissatte vir	kninger:	 Effektivisering og bedre 	bru	keropplevelser 	for 	publikum	 og nærin	gsliv	. Økt ti	llit til 	offentlig innkrev	ing. 	Bedre offentlig innkreving. 	Tilpas-	ningskostnad i Skatteetaten	 	Viktige forutsetninger	: Lover 	og regler tilpasses moderni-	seringen internt i 	Skatteetaten
Konsept 2	 	Forventet inves	tering:	 1 721 mill	. kr 	Priss	atte vir	kninger NNV:	 4 313 mill	. kr 	Viktig	e ikke-prissatte vir	kninger:	 Effektivisering og bedre bru-	keropplevelser 	for 	publikum og næringsliv	, særlig de som har 	flere krav og en uoversiktlig situasjon inkl	. tvang	. Bedre of-	fentlig innkreving. 	 	Viktige forutsetninger:	 Lover og re	gler tilpasses moderni	se-	ringen internt i Skatteeta	ten
Konsept 	3 	Forven	tet investering:	 1. 945 mill	. kr 	Prissatte virkninger NNV:	 5 053 mill	. kr 	Viktig	e ikke	-prissatte vir	kninger:	 Effektivisering og bedre 	brukeropplevelser 	for publikum og nær	ingsliv. Økt	 tillit 	til 	offentlig 	innk	reving. 	Bedre offentlig 	innkreving.	 Tilpas-	nings	kostnad i 	andre etater.	 	Viktige forutsetninger:	 Lover og regler tilpasses moderni-	seringen	 på tvers av etater og ansvarsområder	. Andre 	etater 	er villige 	og motiverte 	til å 	pådra seg 	ekstra 	kost-	nader	 eller kostn	ader tidligere enn ellers planlagt.
Konsept 	3 	Forventet invest	ering:	 1 954 mill	. kr 	Prissa	tte virkninger NNV:	 4 084 mill	. kr 	Viktig	e ikke	-prissatte vir	kninger:	 Effektivisering og bedre bru-	keropplevelser 	for 	publikum o	g næringsliv	, særlig de som har 	flere 	krav og en uoversiktlig situasjon inkl	. tvang.	 Bedre of-	fentlig innkreving. Tilpasningskostnad 	hos	 andre 	offentlige ak-	tører	. Nytte av tilpasning til Skat	teetaten i andre etater	. 	Viktige forutsetninger: Lover og regler tilpasses mod	ern	ise-	ringen på tvers av e	tater og ansvarsområder. Andre etater er 	villige 	og motiverte	 til å pådra seg 	ekstra	 kostnader	 eller kost-	nader tidligere enn ellers planlagt	.
Anbefalt konsept KVU:	 Konsept 3	 	Anbefalt konse	pt KS1:	 Konsept 3

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	10

Føringer for 	for	prosjek	t
Tilrådning om	 orga-
nisering og styring
Umiddelbart opprette prosjektgruppe	 i Skatteetaten	 med representasjon 	fra sentrale kompetanseområder og 	som sikrer 	intern koordinering i 	etaten.	 Etablere ledelsesfo	rankring i 	Finansdepartement	et med sikte 	på å kunne	 forankre et tve	r-	retatlig målbilde. En avtale mellom departementer kan være nyttig. Etablere styrings	- eller referansegruppe med andre 	etater som NAV og POD, og referansegruppe f	or interessenter	 (NAV, komm	uner).
Optimalisering av
lønnsomhet og 	ge-
vinstrealisering
Konsept	et er umodent	. For å 	redusere risiko og 	sikre 	samfunnsøkonomi	sk lønnso	mhet	 må 	det pl	anlegges 	for trinnvis ut-	vikling av forprosjektet og 	stegvis 	gjennomføring 	av tiltaket 	innen en helhetlig ramme	/program	. 	Forprosjektet deles i to 	trinn	 med beslutningspunkt 	imellom. Beslutningspu	nkt	et må evaluere det modnede konseptet og 	gi føringer for andre 	trinn	 før KS2.	 Kostnads	- og styringsrammer legg	es fram for KS2 med pro	gram for stegvis gjennomfø-	ring og tydelige eierbeslutninger mellom hvert 	steg. Størst oppmerksomhet	 om første steg (2	-3 år). St	yringsgrunnlaget 	må forholde seg både til helheten og til hvert steg.	 	Til første beslutni	ngspunkt midtveis	 i forprosjektet bør de	n samfunnsøkonomiske analysen revideres med nye kostnads-	tall og	/eller nye	 vurderinger av priset	 og ikke	-priset nytte. 	Det	te utgjør første milepæl i endringsloggen.
Oppfølging av kon-
traktsstrategi
Strategien er meget overordnet, men dekker sentrale forhold. 	Hovedsakelig vil tiltaket realiseres gjennom egne ansatte 	med påfyll a	v spesifikk kompetanse, sa	mt dialogbasert anskaf	felse av definerte «	produkt	pakker».	 Kjøp av pakker er mest 	aktuelt i forbindelse med sanering av økonomikjerne. Dette er skissert tidlig i	 tiltakets skisse til IT	-modernisering. Arbeid 	med avgrensing av omfan	g for eventuell pakkeløsni	ng, herunder involveri	ng av marked og leverandører, bør derfor påbe-	gynnes i forprosjektfasen. 	 	Utnyttelse av mulighetsrommet for bruk av skytjenester 	antas å	 være sentralt i et så langt investerings	- og IT	-	livssyklusperspektiv som	 ligger til for dette tilt	aket.	 Hvis skyløsninge	r skal kunne velges, vil det kreve at forprosjektet gjør 	videre markedsundersøkelser, utreder kontraktstrategi i større bredde, ser på end	rede krav til både leverandører og 	egen organisasjon rundt tjenestesty	ring, samt ikke minst spør	smål om juridiske ramm	er og politisk aksept.
Anbefalt styrings-
mål
2 833 mill	. 2019	-kr inkl. mva	 som 	er P50	-estimatet for investeringskostnadene til konsept 3	.
1 Forventet investering er samfunnsøkonomisk investeringskostnad, dvs	. neddisk	ont	ert forventet 	kostna	d, uten mva.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	11

Sammendrag
Skatteetaten ønsker å modernisere sin innkrevingsløsni	ng, 	som 	i dag 	består av	 syv ulike systemer.
Konseptvalgutredningen lanserer tre konsepter og ender med å anbefale konsept 3. Konsep	t 3 har
ambisjo	ner utover 	Skatt	eetaten og 	legg	er opp til	 å utveksle	 data 	med	 andre etater for å gjøre det
enkelt for brukern	e. Vi anbefaler også konsept 3, men det er et umodent konsept. Samordning med
andre etater er ikke avtalt, lover og regler må endres	, og 	rekk	efølge	n på aktivi	teter	 er uavklart in-
nenfor 	prosjektets syv år lange investeringsperiode. 	Vi anbefaler å dele forprosjektfasen i to trinn,
der en i første trinn modner og optimaliserer konseptet. I andre trinn tilrettelegges tiltak	et for steg-
vis gjennomføring, innenfor et programperspektiv, der en styrer helhet og hve	rt steg etter «design	-
to-cost	-tilnærming	» innenfor 	styrings	rammen (P50)	 og legge	r strenge nytte-kostnadsbetraktninger
til grunn for å bruke av usikker	hets	avsetning	en.
Skatteetatens konseptvalgutredning Innkrevi	ng lanserer tre konsepter
Skatteetaten 	er over tid tilført mange nye oppgaver som gjør at etaten i dag sitter med s	yv paralle	lle
systemer 	til å håndtere 	innkrevingsoppgavene. Etaten op	plever dette som lite effekti	vt og mener at
brukervennligheten er dårlig	ere enn den kunne vært. Systemene er lite 	egnet til å	 møte dagens og
fremtidens digitale samfunn. Over tid er det r	isiko for 	teknisk svikt	.
På denne bakg	runn har Skatteetaten etablert 	Forprosjekt 	innkreving, og le	vert 	konseptvalgutred-
ning	en	 Innkreving	 til 	kvalitetssikring steg 1, KS1. Konseptvalgutredningen redegjør for problemene
som har ledet til forprosjektet, og be	hovene en 	løsning skal 	dekke. Etter en	 gjennomgang av mulig-
heter og b	arrierer lanseres tre konsept	uelle løsninger:
• 	Konsept 1 Samordnet tvang	sinnkreving
• 	Konsept 2 Helhetlig innkreving i verdikjeden
• 	Konsept 3 Innkreving som en del av brukers økosystem
For å	 komme fra	m til konsept	ene tar utredni	ngen utgangspunkt i at Skatteet	atens 	gjennomfører	 de
samme	 prosesse	ne	 innen alle kravtyper: Reskontro o	g regnskap omfatter inn	- og utbetalinger, regn-
skap og kontohold overfor hver enkelt. Kreditoroppgaver er fakturaer,	 behandlin	g av søknader	 og
andre aktiv	iteter en kreditor gjør. Tvangs	innkreving er avgrenset til å	 bruke namsmyndighet til ut-
leggspant, utleg	gstrekk og gjennomføre tvangsdekning i konto.	 De tre prosessene gjentas i dag for
hver kravtype. Eksempler på kravt	yper er mv	a, skatt, bid	rag, men også p	rivate krav gjennom Almin-
nelig 	namsmann.
Konsept 1 innebære	r samordning av tvangsinnkrevingen på tvers 	av kravtype, mens konsept 2 og 3
med få unntak 	innebærer samordning av alle tre prosesser på tvers av kravtype. 	Ko	nsept 2 og	 3
innebærer 	dermed	 så godt s	om 	helhetlig samordning.
Konse	ptene har også en teknologis	k dimensjon, der konsept 1 og 2 legger opp t	il digitalisering av
prosessene	 i Skatteetaten	, mens konsept 3 legger opp til «digital transformasjon». Ideen med 	digital
transformasjon e	r så 	sømløst 	som mulig 	å utveksle data 	om bruk	eren	 med	 andre etater. Bruke	ren
skal ikke behøve å forholde seg til ulik	e etater i forbindelse med innkreving, og Skatteetaten skal ikke
behøve å be om opplysninger som brukeren allerede	 har gitt 	til en annen e	tat.
Både kons	ept 2 og konsept 3	 er 	i KVU 	ant	att å utvikles gjennom en investering	speriode på syv år	.

Kvalitetssikring	 av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	12

Tre konsepter m	ed høy prissatt netto nytte
Vi vurderer at alle tre konsepter har høy prissatt nytte (	Figur 	S.1). Å mo	dernisere 	tvangsinnkrevin	gen
tar ut mye av nettonytten, 	2,7 milliarder	 kr, men å modernisere de andre to prosessene 	gir	 om lag
1,5 milliarder 	kr 	i tillegg. Gevinsten blir dermed størst i konsept 2, til sammen 4,3 	milliarder	 kr. Kon-
sept 3	 når ikke helt op	p til konsep	t 2, men det er	 bare fem prosent (200 millione	r kr) i forskjell.
Forskjellen	 skyldes at det i konsept 3 ligger 	kostnad	er til tverrgående funksjonalitet som ikke blir fullt
ut oppveiet av en gjennomgående ti prosent høyere effe	ktivisering.
Figur 	S.1 	Net	to prissatt nytte i 	konseptene	. Milliarder 	2019	-kr

Note: 	Sammenlign	et med nullalternativet
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Våre beregninger	 gir 	lavere nettonytte enn konseptvalgutredningen angav.	 Det	 skyld	es 	et par 	tek-
niske feil i grunnlaget	, og a	t vi mener	, basert på intervjuer med POD, at	 det er mindre tid å spare for
Alminnelig namsmann 	enn konseptvalgutredningen har lagt til grunn. På den annen side anslår vi
noe	 lavere 	netto offentlig finansierings	beh	ov a	v konseptene	, og dermed lavere skattefi	nans	ierings-
kostnad.	 Våre samfunnsøkonomiske beregninger er nærmere omtalt	 i kapittel 9.
De	 to 	store driver	ne	 bak prissatt nettonytte er	 tidsbesparelser i in	nkrevingen og 	innsparte dri	ftskost-
nader på IT	-siden. Man ser for 	seg 	betydel	ige	 driftskostnader i nullalternativet der man s	å langt som
mulig beholder dagen systemer.
Det lille handikapet til K3 i form av netto prissatt nytte blir ett	er vårt syn mer enn 	oppveiet av 	de
ikke	-prissat	te nyttevirkningen	e (Tabell 	S.1).
3,2
5,3	5,1
2,7
4,3	4,1
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
Konsept 1	Konsept 2	Konsept 3
KVU
KS1

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	13

Tabell 	S.1 	Ikke	-prissatte kost	nader (rødt felt) og ny	tte (grønt felt)	 i KS1
K1	 	K2	 	K3
Innkrevingsomr	ådet	 – tilpasning ti	l/ aktiv rolle ifm. sammenhengen	de
tjenester
Null	 	Null	 	Null
Øvrige d	eler 	av 	Skatteetaten	 – tilpasning til sammenhengende tjenester	 	Null	 	Null	 	Null
Andre offentlige 	aktører	 – IT-tilpasning	, regelverksutvikling, endringsle-
delse
Null	 	Null	 	÷÷
Nærings	livet	 – systemutvik	ling og 	bli kjent med nytt	 system	 	Null 	÷ 	÷
Næringslivet 	– effe	ktivisering og kvalitet	 	Null	 	++	 	+++
Innbyggere	 – effektivise	ring og kvalitet	 	+ 	++	 	+++
Samfunnet 	ellers	 – økt til	lit til offentlig innkreving	 	Null	 	+ 	++
Skatteetaten	 – bedr	e rustet til å gj	enn	omføre samfunnsoppdraget	 	Null	 	+ 	++
Andr	e offentlige 	aktør	er – sammenhengende tjenester	 	Null	 	Null	 	++
Note: 	Sammenlign	et med	 nullalternativet
Note	: Tabellen viser 	konsekvens 	ett	er en nidelt skala 	fra meget stor negativ konsekvens (fire 	minus), via ingen ko	nsekvens
(null) til meget stor positiv k	onsekvens (fire pl	usser	) jf. pluss	-minusmetoden (DFØ 2018	). Kostnader er regnet som 	negativ
konsekvens (minus).
Kilde: Metier OEC og Vi	sta Analyse
De 	ikke	-prissatte nyttevirkningene i K3 	dominerer 	sammenlign	et med K2	 og K1	. I konse	pt K3	 slipper
inn	byggere og næringsliv 	å gjent	a til Skatteetaten informasjon som er gitt til andre etater, og infor-
masjon gitt til andre etater trenger man ikke	 gjenta til Skatteetaten. 	Informasjonsflyten vil gi Skatte-
etaten anledning til å planlegge	 innkr	evingen bedre, no	e som vil være særlig 	ny	ttig 	overfor innbyg-
gere 	og arbeidsgivere som 	er tilknyttet	 flere krav og 	misligholdte krav. 	Samordningsgevinsten i k	on-
sept	et gir også rom for 	ytterligere 	innsparing og effektivisering i Skatteetaten og andre o	ffentl	ige
etater.
Det e	r usikkerhet om de ikk	e-priss	atte virkningene	, og særlig i K3.	 Bes	parelser og	 bedre	 brukeropp-
levelser for innbyggere og næringsliv forutsetter 	at lover 	og regler endres	, noe som krever ressurser
i Finansdepartementet og øvrige departement	. I tillegg 	vil næringslivet stå overfor kostnader i K2 og
K3 for å bli kjent med et nytt system. Vi vurderer at disse ko	stnadene er moderate	, men 	de er nød-
vendi	ge for å realisere 	de ikke 	prissatte nyttevirkningene knyttet til besparelser og bedre 	opplevel	ser
blant publikum og i næringsliv.	 For å 	realisere gevinstene i K3 er prosjektet også avhengig av at andre
etater fremskynder,	 endrer eller på andre måter påtar	 seg 	IT-investering	er i et omfang 	de	 ikke ellers
ville gjort	. Også på dette punktet er det 	nødve	ndig med ressursinnsats fra Finansdeparte	mente	t som
kan være moderat i omfang, men 	viktig for å real	isere nyttevirkningene. 	De ikke	-prissatte virkning	ene
inklud	erer 	en kost	nad for 	etate	nes 	ressursbruk	 i K3 som ikke kommer til i de andre konseptene.
Når de	t gjelder de 	ikke	-prissatte 	kostnadene 	skiller videre vår analyse seg fra KVU fordi vi har sam-
menlig	net de ikke	-prissatte 	kostnadene med tilsvarende kostnader i nullalternativet. Sammenlign	et
med KVU gir dette lavere kost	nader	 for innkrevingsområdet i K1 og K2, og for innkreving	sområdet,
øvrige områder i Skatteetaten og andre offentlige aktø	rer	 i K3.
Vi anbefaler konsept 3 dersom konseptet gjennomføres stegvis. 	Konseptet har fem prosent lavere
prissatt net	to nytte 	en	n konsept 	2, men dette blir etter vår vu	rderi	ng mer enn oppveiet av de mulig-
het	en	e som	 ligger i konseptet til å gi effekti	visering og bedre opplevelser til 	næringsliv og 	innbyggere
(tre plusser i tabellen over) samt øvrige gevinster for samfunnet ellers, Skatteetate	n og andre

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning	 Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	14

offentlige aktører. Konseptet gir dessuten mulighet til 	effe	ktivi	sering i e	tatene. Det er også i tråd med
regjeringens digitaliser	ingsstrategi, som alle interessenter vi har vært 	i kontakt med, støtter opp	 om.
Vi har på vanlig måte foretatt usikkerhetsanalyse av de prissatte investerings- og driftskostnadene.
For konsept K3 sin del viser analysen at udiskonterte investering	skostnader i Skatteetaten	 inklusive
mva har en P50 på 2 833 million	er kroner, som	 vi anbefaler som styring	smål. P85 er betydelig høyere,
3 982 mi	llioner kroner. Det er altså betydelig risiko for høyere investeringskostnad enn styringsmålet
tilsier. Dette reflekterer dels at vi er i en tidlig fases, men også risiko for kostnadsoverskridelse man
kan gjøre noe med: God eierstyring og god trinnvis gjennomføring er etter vår oppfatning avgjørende
for å unngå kostnadsoverskridelser. En samordnet og effektiv prosess for å utvikle regelverk i takt
med de teknologiske mulighetene er også viktig.
Stegvis 	tilnærming og programperspektiv
Vi oppsummerer usikkerheten knyttet til å realisere nettonytten (prissatt og ikke prissatt) i konsept
3. På nyttesiden er det usikkert om 	hensiktsmessige lover og regler utvikles i tide, og om 	kon	septet
vil dra nytte av investeringe	r i andre etater som 	man er avhengige av. På kostnadssiden	 er det usik-
kert hvor mye regelverksutvikling og	 andre etaters investering	er vil koste. I tillegg er kostna	dene
usikre fordi kon	septet har en syvårig inves	tering	speriode som ikke er beskrevet og detaljert i særlig
grad. Rekkefølgen mellom 	aktiviteter, «pakketeringen	», er ikke optimalisert for balanse mellom 	tidlig
nytte på den ene	 siden og hen	syn til kompleksitet og fleksibilitet på den andre.

Figur	 S.2 	Stegvis tilnærming og programperspektiv

Kilde: Metier OEC og Vista Analyse

For å 	gjenn	omføre konsept 3 på e	n vel	lykket måte, anbefaler	 vi Finansdeparteme	ntet at gjennomfø-
ringsfasen stykkes opp i minimum tre steg	 med beslutning	spunkter	, et programperspektiv	, jf. Figur
S.2. Hensikten er å sikre	 i) eierinvolvering	 og tverrsektoriell forankring, ii) helhet	 og forutsigbarhet i
moderniseringen, iii) begrense	t risiko gjennom mulige stopp-punkter, og iv) styrin	gsmessig	 fleksibli-
tet for å ta opp endringer over et langt tidsrom.
Forprosjektfasen
Vi skiller mellom trinn i forprosjektfasen	 og steg i gjennomføringsfasen. Vi a	nbefaler at forprosjekt-
fasen	 deles i to 	trinn	 med et beslutningspunkt 	imellom. Hensikten	 med 	dette ekstra beslutnings-
punktet er enkelt sagt å nøste opp lø	se ender i konseptvalgutredningen	 for 	slik å få e	t bedre inntrykk

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	15

av 	muligheter og begrensninge	r i d	et man skal i gang med. 	Med effektiv avvikling 	kan 	første trinn i
forprosjektfasen etter vårt s	kjønn gjennomføres i 	løpet av en seksmånedersperiode	.
Det er særlig 	behov for å 	i) av	klare nødvendige endringer i lover og 	regler	, og 	potensialet for å gje	n-
nomf	øre endringene	, og ii) avklare hvilke IT	-pros	esser som 	pågår i andre etater og etatenes evne og
vilje til å samordne 	seg med Skatteetaten. 	Den samfunnsøkonomi	ske analysen oppdateres, for 	slik å
etab	lere et mer presist grunnla	g for videre endringshåndt	ering	. Kostnader	 og gevinster	 i andre etater
må estimeres så langt som mulig. 	Det må bestemmes om investeringskostnader i andre etater bør
ligge innenfor eller utenfor «scope». Den stegvise	 realiseringen og «pakketeringen»	 innenfor et pro-
gramperspektiv	 må tydeliggjøres og forankres	. Endringe	r i forhold til dataene som nå foreligger, do-
kumenteres i endringsloggen.
I andre 	trinn	 innen forprosjektet, fra beslutningspunktet og til	 KS2	, bør det 	utarbeides	 kostnads	- og
styring	sramme for hele 	konseptet	/programmet	 og en særlig ramme 	for steg	 1 i g	jennomføringsfasen	,
som ventelig har et 	2-3 års p	erspektiv	. Dette 	bør e	tterfølges av tydelige eierbeslutninger for hvert
steg, der ekstern 	kval	itetssikring bør vurderes ved vesentlige av	vik fra oppsatt plan. 	Oppl	egg	 for steg-
vis gjennomføring innenfor rammen og programperspektivet bør 	innarbeides	 i dokumentene	 til KS2.
Helhet og hvert steg	 styres etter «design	-to-cost	-tilnærming	» innenfor 	styrings	rammen 	(P50)	 og 	det
bør legge	s strenge 	nytte	-kostnadsbetraktninger til grunn for å 	bruk	e av usikkerhetsavsetningen.
Dersom	 bruk av skytjenester 	kan være	 aktuelle 	i første 	gjennomf	øringssteg	 vil det fordre vesentlige
aktiviteter i forprosjekte	t. Dette	 vil kreve at forprosjektet tilpasses	 både med hensyn til markedsun-
dersøkelse	r, kontraktstrategi,	 krav til tjene	stestyring,	 og	 ikke minst spørsmål om juri	diske rammer
og politisk aksept	 knyttet til skytjenester	.
En organisasjon 	med forbindelser til andre departement	er og etater må på p	lass fort
Tiltaket forutsett	er 	riktig ledelsesforankring med 	sikte på å kunne forankre et tverretatlig målbild	e.
En	 avtale mellom berørte departementer 	kan	 være nyttig. 	Dette er Finansdepartementets ansvar.
Videre anbefale	r vi	 egne styr	ings	- eller referanseg	rupper med andre	 aktører, 	som N	AV og	 POD. 	Det
er også 	naturlig med en referansegruppe for interes	senter (NHO, kommuner). Koordinering gjennom
Skat	teetate	n vil også inngå. KVU peker på disse problemstillingene. 	Dette er etter vår vurde	ring 	så
kritisk og tid	krevende at scen	en må sett	es ve	d iga	ngsetting av forprosjektet.
Oppsummerte anbefalinger til Finansdepartementet
• Ledelsesforankring	 mot andre departementer og tilrettelegge for tverretatlig samarbeid
• Initi	ativ	 til lov- og regelverksarbeid for å realisere potensialet i konsept K3
• Gi mandat	 til å gjennomføre forprosjektfasen i to trinn, og der forprosjektet bør	 legge til grunn 	en
gjennomføringsfase	 i tre steg. Innhold i mandat som beskrevet over.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	17

1	 	Innledning
1.1	 	Beskrivelse av KVU
Endringer på ska	tte	- og avgiftsområdet i Norge de siste åren	e har	 tilført Skatteetaten en rekke n	ye opp-
gaver 	innen	 innkreving:
• 	Statens inn	krevingssentral er overført til Skatte	etaten
• 	Skatteetaten 	har overtatt ansvaret for innkreving av toll, mva. ved innfør	sel og særavgif	ter
fra Tolletaten
• 	Nav innkreving er overfør	t fra	 Skatteetaten.
• 	I behandlingen av Innst. 4 L (2019	–2020) vedtok Stortinget	 å overføre skatteoppkreverfunk-
sjonen 	fra komm	unene til Sk	atteetaten	 fra 1. juni 2020	.
Målet med disse endringene er bl	ant annet mer e	ffektiv ressursbruk og en mer helhetlig forv	altni	ng av
innkreving i Norge.
En mer effektiv ressursbruk i innkrevingen omf	atter blant annet all saksbehandling o	g alle p	rosesser på
innkrevingsområdet internt i 	Skatteetaten, men også en effekt	iv oppgaveutfør	else hos debitor og andre
eksterne parter. E	n vel	fungerende og fleksibel IT	-portefølje er en premiss for mer effektiv ress	ursbruk
og mer helhetlig forvaltning a	v innkre	vingsområdet	.
Skatteetatens systemportef	ølje på innkrevingsområdet bestå	r i dag av til 	sammen syv ulike systemløs-
ninger som skal un	derst	øtte innkrevingsprosessen. IT	-porteføljen har økende teknisk risiko. Det 	er også
behov for å konsolidere innkre	vingsomr	ådet for å f	orhindre parallell utvikling 	og forvaltning av IT	-støtte
på o	mrådet. Dagens 	systemportefølje dekker heller ikke de funks	jonel	le behov som forventes av mo-
derne IT	-systemer.
Skatteetaten har på denne	 bakgrunn utarbeidet en konseptvalgutr	edning (	KVU) for inn	krevingsområdet.
Utredningen 	består av et hoveddokument på 15	8 sider 	merket 	Versjon 1.01 i øverste høyre hjørne,
revider	t 18.	 desember 2019	, og 	ti vedlegg A	-J med litt ulik datering	. Vedleggene er s	amlet i et dokument
merket versjon 1.0	, gjelde	nde fra 11. 	desember 2019.
Utredningen v	urderer et 	tiltak	 som	 gjennom sa	mordnet utvikli	ng av regelverk, prosesser og IT 	skal 	bidra
til å	 skape et grunnlag for en effektiv forvaltning av innkrevingsområdet med 	en kostnadseffektiv og
moderne IT	-støt	te. 	Tilt	aket	 har føl	gende samfunnsmål:
 Vi ska	l sikre proveny og etterlevelse 	gjennom mer eff	ektiv og helhetlig forvaltning av innkreving	 i
No	rge
Følgende alternativer har blitt utredet i 	KVU	:
• 	K0 Nullalternativet 	– Forsvarlig videreføring av dagens pros	esser, o	rganisering 	og systemer
• 	K1 Samordnet tvan	gsinnkreving 	– Modernisering av 	tvangsinnkrevin	gen 	på tvers av kravty-
per.	 Beholde dagens sy	steme	r for kreditoroppgaver og regnskapssystemer

Kvalitetssikring av Kons	eptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	18

• 	K2 Helhetlig innkreving i ver	dikjeden 	– Modernisering av alle innkr	evingspr	osesser og t	ilhø-
rende systemportefølje. M	oderniseringen gir brukere mer s	ammenhengende t	jenester i
hele verdikjeden innenfor Skattee	taten	s ansvarsområde
• 	K3 Innkreving som del av brukers økosystem 	– Digital tran	sformasjon på innkrevingsområ-
det med b	rukeren 	i sentrum fo	r tilpasning av prosesser og 	systemer.
Ifølge	 KVU	 fremstår ko	nsept 3 som det	 mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativ	et, o	g konseptet
oppfyller i tillegg mål og rammebetingelser best. Basert på e	n samlet vurdering av konseptene anbef	aler
Ska	tteetaten at	 det igangsettes videre planl	egging av konsept 3	.
Skatteetat	en 	anbefaler e	t forprosjekt med 	sentra	le føringer	. Etaten f	oresl	år at 	konseptet deles i flere
trinn 	med leveransepakker 	med hyppige lever	anser, og en smidig modell for endring	shåndter	ing som
er t	ilpasset digitaliseringsprosjekter av	 denne størrelse og vari	ghet. 	Forprosje	ktet krever videre dialog
med relevante aktø	rer	 og relevant ekspertise, herunder juridisk ekspertise. Det	 tas sikte på at 	forpro-
sjektet leve	rer satsingsforslag 	og kompl	ett basis	est	imat for kostnadene	 klar for KS2	-prosess.
1.2	 	O	m analysen
Vista 	Analyse og Meti	er OEC 	har kvalitetssikret konseptvalgutredn	ingen	 i tråd med 	Rammeavtalen om
ekstern kvalitetssikring av 	konseptvalgutredn	inger og forprosjekt for store statlig	e invest	eringsprosje	k-
ter og bilag 1 til Rammeavtalen, punkt 1.2 Innholdet i KS1	.
Vi har særlig 	vurdert følgende:
• 	I hvilken grad kan endrin	ger a	v de fire tilleggsdimensjoner i mulighetsstudiet (organi	sasjon,
regulator	isk, økonomi og holdningsskapende) for	ventes å	 påvirke hen	holdsvis rangeringen
og måloppfyllelsen til konseptene?
• 	I hvi	lken grad inklu	derer den samfunnsøkonomiske analysen alle d	e kos	tnadselementene,
herunder den tilknyttede usikkerhet, so	m er nødvendige f	or å oppnå nyttevirkningene i de
ulike	 konsept	ene?
• 	Bør det	 i forprosjektfasen utredes henholdsvis en trinnvis realiseri	ng gjennom prog	ramsteg
samt trinnvis realisering av leveran	ser o	g delleveranser innen hvert steg?
Kvalitetss	ikringen ble	 innledet 	i desem	ber 2019. 	Formelt oppstartsmøte ble av	holdt 10	. januar 202	0, og
avrop ble undertegnet 20. januar. 	Kvalitetssikringsrapp	orten ble prese	ntert for oppdragsgiver og Skat-
teetaten 	1. a	pril 	2020	. Endelig rapport ble overlevert 	24. april 2020	. I løpet av kvalitet	ssikringen ble det
avholdt en rekke mø	ter og 	ytterligere d	okumentasjon ble utvekslet.	 Vedlegg	 B gir en 	overs	ikt over 	tids-
linjen i kvalitetssikringen.
Kvalitetssikringsoppdraget er løst ved hjelp av standard metodikk for denne ty	pen oppdrag. Sentralt i
kvalit	etssik	ringen står en	 samfunn	søkonomisk analyse, som 	bygge	r på kostnadsinformasjon fra usi	kker-
hetsanal	ysen.	 Vår samfunnsøkonomiske analyse 	skiller seg på enkelte punkter 	fra tilsvarende analyse i
konseptvalgutredningen, men i l	ys av tiden tilgjengelig og an	dre fo	rhold har vi 	også mått	et støtte oss på
en del 	infor	masjon på konseptvalgutredningen	. Det gjelde	r bla	nt annet informasjon om tidsinnsparing 	i
Skatteetaten 	ved nye systemer	, som er en viktig priset nyttevirkning.	 Det har v	ært mye uformell kontakt
mello	m 	kvalit	etssikrerne, Skattee	taten og Skatteetatens konsul	ent i løpet av arbeidet med 	den 	sam-
funnsøkon	omisk	e analysen	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	19

I usikkerhetsanalysen er det blant annet gjennomført e	t to-dagers 	arbeidsmøte	 med deltagelse fra kva-
litetssi	krerne og 	Skatteetaten. 	Arbeid	sm	øtet b	le supplert av 	inter	vjuer med to divisjonsdirektø	rer	 i Skat-
teetaten som ikke hadd	e anledning 	til å	 være til stede på selve møtet.
I Notat 1 (vedlegg 	C) ble det	 bedt om notater med tilleggsi	nformasjon 	om syv tema. Notate	ne ble o	ver-
levert fortløpend	e i februar 	og mars (vedlegg 	A) og inngår i datagrunnlaget	 for kvalitetssikri	ngen.
Vi har 	gjennomført 	interv	juer med 	flere	 interessenter	: Nav, Brønnøysundregisteret,	 Dig	italiseringsdi	rek-
toratet,	 Finansdepart	em	entet, 	Kommunal	- og 	moderniseringsdepartemen	tet	 og 	POD. 	Intervjuene
inngår samm	en med det øvrige 	materialet i 	datagrunnlaget 	for kvalitetssikringen.
Hvert kapittel i denne KS1	-rapporten starter med en	 kort oppsummeri	ng av hva ramm	eavtalen	1 og Sta-
tens pro	sjektmodell 	sier om 	KVU	-rapporter og om 	kvalit	etssi	krers 	oppgaver. Deretter følge	r vår	 over-
ordne	de	 vurdering av hvordan KVU	-rapporten møter kravene i rammeavtalen etter en skala i henhold
til 	Tab	ell 	1.1.
Tab	ell 	1.1 	Besk	rivelse av	 vår 	vurdering	sskala
Vurdering	 	Nota	sjon
Ingen merknader
Noen	 merknader
Vesentlige merknader
Kilde: Metier OEC/ Vista Ana	lyse

1 Ram	meavtale 	om kvalitetssi	kring av konseptvalgutredninger og forprosjekt f	or store sta	tlige investeringsprosjekter inngått
mellom	 Finansdepartementet og Metie	r OEC/ Vista Analyse 	4. september 201	9,

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkrev	ing

Vista Analyse	 | 2020/12	 	20

2	 	Problembeskrivelse
2.1	 	Kvalitetssikre	rens oppgaver
Rammeavtalen mellom Fina	ns	departementet og 	leverandøren, dvs	. Metier O	EC og	 Vista Analyse, besk-
river krav	et til problembeskrivelse på denne måten
«Problembeskrivelsen skal gjøre rede for hvilke uløste problemer man ser på og hva som tilsier a	t
det offentli	ge bør iverksette tiltak	 på området.	»
Setni	ngen er utdypet i Statens p	rosje	ktmodell, Finansdepartementet 	(2019), som fortsetter:
«Det skal fremkomme hva som er problemets omfang, hvor alvorlig det er og hvem som er eller blir
berørt, uten å g	å nærmere inn 	på hvordan problemet kan	 løses. Problembesk	rivelsen må ta med
både dag	ens p	roblemer og forventet fremtidi	g utvikling. Det bør gjøres en vurdering av hva som er
årsakene til at problemene har oppstått.	»
Leverandøren skal påse at kravene er ful	gt. Rammeavtal	en presiserer det på den	ne	 måten:
«Leverandø	ren skal vurdere om drøfti	ngen 	i problembeskrivelsen	 er tilst	rekkelig grundig og
klargjørende. Leverandøren skal kontrollere at problemet er reelt, og ikke bare formulert som
fravær av bestemte løsn	inger.	»
2.2	 	O	vero	rdnet vurdering
Vi har v	urdert 	probl	embeskri	velse	n i KVU	 i henhold til	 ramm	eavt	alen. Vurderingen er oppsu	mmert i
Tabell 	2.1.
Tabell 	2.1 	Overordnet 	vurdering av problembe	skrivelsen
Vur	dering	 	Notasjon
Problem	be	skrivelsen er tils	trekkelig grundig og klarg	jøren	de
Problemet er reelt og ik	ke bare formulert som fravær av bestemte løsninger
Kilde: Metier OEC/ Vista Analyse
Problembeskrivelsen 	er etter vår vurdering 	dekke	nde og god i d	en forstand at den synli	gg	jør et reelt
probl	em	 og ikke bare er formule	rt so	m fravær av bestemte løsninger	. Det er godt beskrevet hvordan de
syv parallelle IT	-systemene og dagens regelverk skaper	 problemer for brukere	 og ansatte i Skatteetaten
(intern effek	tivitet). Samtidig synli	gg	jør beskrivelsen a	t det er risiko for teknis	k svi	kt og lav endringsevne
framover	. Mangelfulle	 og lite brukervennlige løsninger 	samt lite effektiv ress	ursbruk i innkrevingspro-
sessen er godt beskrevet kvalitati	vt, men beskrivelsen g	ir liten 	oversikt over 	omf	anget. 	Hvor store er
egentlig problemene? Hvor mange angår de? Hvor mye tid brukes i dag på unødvendige oppgaver? Vi
mener videre arbeid bør til	strebe å få 	slike indikatorer på plass.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	21

2.3	 	Problembeskrivel	sen i KVU
2.3.1	 	Innledende om probl	emene
Pro	blembeskrivelsen 	er dekk	et i kapittel 	2 i KVU	 og understøttes	 av V	edlegg B	 – Bru	kerinnsikt	 (kapittel
2 og 3) og 	Vedlegg C 	– Til	standsrapport	. I vårt Notat 1 ba vi om 	indikatorer for problemområder, behov
og forventet u	tvikling. 	Redegjørelsen er gi	tt i nota	t NO	-01 fra Skatt	eetaten	 og inngår i dokumentasjons-
grunnlaget	 på l	inje med konse	ptvalgutredningen	.
Problembeskrivelsen definerer tre probleme	r som utgangspunkt for prosjektet	:
1. Mangelfulle og lite brukervennlige løsnin	ger i offentlig innkreving	.
2. Lite effek	tiv ressursbruk i	 innk	revingsprosessen.
3. Økende tekniske 	risik	o for	 svikt i IT	-systemene og øk	ende	 risiko for at systemene ikke imøtekom-
mer fre	mtidens forretningsbehov.
Allerede i NOU 2007:12 Offentlig innkreving	 (2007)	 ble d	et pekt på 	problemer med svak brukeror	iente-
ring og 	behov	 for 	bedre samordni	ng på viktige områder i det offentliges arbeid med innkreving. Siden
den gang har ulike aktører gjort 	for	bedringer innenfor sitt område, men den viktigste endringen so	m
har skjedd	, er at 	Skatte	etaten	 er tilført 	en rekke	 nye oppgaver på i	nnkre	vingsområdet (	Statens innkre-
vingssentral, deler av Tolletatens ansvar, NAV Innkreving og 	skatteoppkreverfunksjonen er overført
Skatteetaten, 	se omtale i avsnitt 	1.1	.) I etterkant 	av omstruktureringen har S	katteetaten fra 	1. janu	ar
2019 endret	 sin 	organisasjonsstruktur	. Etaten består nå av seks divisjoner 	med landsdekkende ansvars-
områder	. Skatteetatens innkrevingsmiljøer er samlet i Divisj	on Innkreving. 	Div	isjon innkrevi	ng forvalter
flere 	parallelle og til d	els ulike regelset	t, en	 omfattende IT	-portefølje med parallelle og dels ulike syste-
mer, en oppgaveportefølje med stor variasjon i kravtyper og parallelle og til dels ulike prosesser for
oppgaveløsningen. 	Samlet sett gj	ør dette det	 krevende	 for etaten	 å få 	til en helhetlig o	g god	 bruker-
oriente	ring og en effektiv ressursbru	k. Nedenfor er de tre problemene 	definert i KVU utdypet nærmere.
2.3.2	 	Mangelfulle og lite brukervennlige løsninger i offentl	ig innkreving
Bruk	ere (innbygger	e og nærings	liv) har i dag ingen stede	r å gå for en saml	et 	ov	ersikt over kr	av de skylder
Skatteetaten eller det offentlige generelt. 	Skatteetaten kan ikke tilby en helhetlig løsning for 	å gi brukere
innsyn, og brukere må forholde seg til fler	e s	aksbehandle	re og	 kan 	bli utsatt for ulike skjønns	messige
vurderinge	r. Dagens 	digitale 	tjenestetilbud er 	begrenset og spredd på flere innloggings	portaler	, og bru-
keren opplever det ikke som sammenhengende. 	Videre er ikke betalingsløsningene 	tilpasset bruk	ers
behov	, noe	 som medføre	r unødig tidsbruk.
2.3.3	 	Lite e	ffektiv ressursbru	k i i	nnkrevingspros	essen
Det at innkrevingen i dag foregår i stor grad i 	parallelle prosesser og er i liten grad koordinert på tvers
av innkrevingsmiljøene som er innlemmet i Skatteetate	n, gir ikke ba	re utfordrin	ger for brukerne, men
også	 utfordringer knyt	tet t	il ressursbruk	en på innkrevingsområdet. 	I tillegg til den	ne	 manglende koor-
dineringen på tvers 	er det	 problem	atisk	 at dagens regelverk er spredd i flere lover	 og	 i tillegg	 i liten gr	ad
formåls	base	rt (dv	s. at 	hvert regelverk er ment å	 regulere 	bestemte 	prose	sser	, ikke uli	ke formål)	. Med

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	22

syv systemer og 	dagens 	regelv	erk er det vanskelig for 	Skatteetaten å dele og gjenbruke data slik 	digita-
liseringsstrategien tar til orde for.	2
2.3.4	 	Økende te	knisk risiko f	or svikt i I	T-systemene og økt risiko 	for at systemene i	kke
im	øtekommer fre	mtidens forretningsbehov
Tilstandsrapporten (Vedlegg C) viser at 	det på kort sikt (inntil tre år) vil være begrenset med 	teknisk svikt
som utfordrer stabil og sikker p	roduksjon. På 	lengre sikt 	vil imidlertid den teknisk	e risikoen øke til	 et
uakseptabelt ni	vå. 	Hovedårsaken til dett	e er at en stor andel av 	IT-porteføljen består av egenutviklede
komponenter 	med verktøy fra 1980	-1990	-tallet. Flere av	 disse verktøyene er i f	erd med å gå u	t av sup-
port	 og tilgjengelighet 	på nød	vendig utviklingsk	ompet	anse vil bli v	esentlig redusert i ti	den	 framover.
Dagens systemer er vurdert å ha alvorlige mangler 	som gjør det vanskelig å sikre brukerorienterin	g,
effektiv implementering av 	endr	inger	, deling 	av data og s	amhandling 	både internt og	 med 	eksterne	 ak-
tører. 	Situasjonen vi	l føre til 	unødig bruk av ressurser med hensyn 	til drift, forvaltning og 	videreutvikling
av de syv systemene.	 I tillegg 	vil det være utfordrende å implementere fremtid	ens forretning	slogikk	.
2.4	 	Vår vurdering av problem	bes	krivelsen i KV	U
Ov	erord	net er problem	beskrivelsen tett knyttet til problemstillinger og 	igangsatte	 forbedringer av of-
fentlig innkreving med bakgrunn i NOU 2007: 12	 (2007)	. Problemet kan sies å v	ære et gap mellom 	mål
og ambisj	oner for innk	revin	gsområdet og d	ag	ens 	situasjon	. Situasjon og	 forventet fremtidig utvikling
beskrives	 kvalitativt, og det fremgår at problemene vil øke over tid.
Vi mener de forskjellige problemene 	burde vært bedre belyst med	 volum og omfang i dag og framo	ver.
Mangelfu	lle o	g lite brukerv	ennlig	e løsninger samt lite e	ffektiv ressursbruk i innkrevingsprosessen er
godt beskrevet kvalitativt, men beskrivelsen gir liten oversikt over 	omfanget. 	Skatteetaten 	har på vår
bestilling leve	rt et tilleggsnotat om d	ette (N	-01), men opp	lyser	 at en 	del av	 tallgrunnlaget vanskeli	g lar
seg sammenstille	 og at det skal arbeides med dette i framover.
Tilrådning	: Vi 	tilrår Skatteetaten at videre arbeid bør tilstrebe å få på p	lass	 tallgrunnlag som vis	er om-
fanget av 	de tre probleme	ne. Se tilrådning til behovsanalysen.

2 Digitaliseringsstrategien 	Én digital offentlig sektor, 	utgi	tt i 2019	 av KMD og KS,	 er et viktig førende dokument i digitaliserings-
arbeidet. D	okumentet følger opp stortingsmeldingen 	Digi	tal agenda (2015	-2016).

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	23

3	 	Behovsanalyse
3.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver
Rammeavtalen 	mellom Finansdepartementet og 	leverandøren, dvs	. Metier OEC og Vista Analyse,	 besk-
river kravet til behovs	analyse på denn	e måten:
«Behovsanalysen skal be	skrive	 bredden i aktue	lle, k	onkr	ete behov relatert til problembeskrivelse,
vurdert i et overordnet samfunnsperspektiv	».
Setningen er utdypet i 	Statens prosjektmodell, 	Finansdepartementet (2019), som fortsetter	:
«Den skal in	neholde en	 kartlegging av 	releva	nte in	teressenter/aktø	rer i 	en i	nteressentanalyse.
Analysen skal få frem hvem som berøres av tiltaket og avdekke interessekonflikter. Analysen må
inneholde en vurdering av styrken i de ulike identifiserte beho	vene og det må 	fremkomme 	hvilket
behov so	m skal	 legge	s til grunn for 	den vi	dere	 utredningen	.»
Leverandøren skal på	se at kravene er fulgt. Rammeavtalen presiserer det på denne måten:
Leverandøren skal vurdere om behovsanalysen identifiserer relevante intere	ssenter og om m	etode
og p	rosess for å få 	frem b	redden	 og vurdere styr	ken i 	beho	vene er tilpasset prosjektets omfang og
kompleksitet. Leverandøren skal kontrollere om det er konsistens i behovsanalysen oppbygging og
konsistens mot problembeskrivelsen. Det s	kal vurderes om	 behovet s	om legges til gr	unn fo	r den
vider	e utredning	en er 	reel	t.
Tabell 	3.1 oppsummerer 	de viktigste 	momentene leverandøren skal vurdere.
3.2	 	O	verordnet vurdering
Vi har vurdert forliggende beho	vsanalyse i henhold ti	l rammeavtalen.	 Vår vurde	ring er oppsummert i
Tabell 	3.1.
Tabell 	3.1 	Overordnet vurdering av behovsanalysen
Vurdering	 	Notasjon
Behovsanalysen beskriver bredden i aktuelle, konkrete b	ehov, 	relatert 	til pro-
ble	mbeskrivelse	, vurdert	 i et o	verordnet samfun	nspers	pekt	iv

Behovsanalysen identifiserer relevante interessenter ved bruk av tilfredsstillende
metode og prosess

Behovsanalysen er konsistent mot problembeskrivelsen
Behovet som 	legges til grunn 	for den vi	dere utredningen er re	elt
Kilde: Metier OE	C/ Vis	ta A	nalyse
Behovsanalysen er etter vår vurdering 	gjenno	mført 	i henhold til god praksis	, men 	er, som 	Problembe-
skrivelsen, 	mangelfull når det gjelder å kvantifisere omfanget av 	behove	ne	. Bredden i 	aktuelle, k	onkrete
behov	 er god 	beskre	vet	 og vurdert i 	et ove	rord	net samfunnsperspektiv	. Interessenter	 er 	ident	ifisert ved
bruk av tilfredsstillende metode og prosess, men 	aktuelle samarbeidspartnere	s behov er	 kun overord-
net dekket	 i be	hovska	rtleggingen	, o	g når, ette	r vår vurdering, ikke	 helt 	opp til føringene	 i

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	24

digital	iseringsstrategien om tidlig involvering	. Etter vår vurdering er b	ehovsanalysen konsistent mot pro-
blembeskrivelsen og 	be	hovet som legges til grunn er reelt. 	Gjennom dialog	 med S	katteetaten og	 inter-
essen	ter har vi kommet fra	m til 	at de normative b	ehoven	e st	år seg.
3.3	 	Behovsanalysen i KVU
Behovsanalysen 	består av en kortfattet tekst	 i kapittel 	3 i KVU 	og er understøttet av Vedlegg A (	særlig
kapittel 4	, 5 og 	6), B, C og 	F. I vårt Nota	t 1 ba vi om e	n redegjøre	lse 	for normative beh	ov og 	livshendelser	.
Re	degjør	else	n er gitt i notat N	-02 fra Skatteetaten og inngår i dokumentasjonsgrunnlaget på linje med
konseptvalgutredningen	. Behovsanalysen og spørsmålet om 	etterspørselsbaserte	 behov /	ind	ikatorer	,
og 	normative be	hov,	 har 	vært tema fo	r fler	e av våre møter m	ed Ska	ttee	taten	. Spørsmålet om interes-
sentinvolvering har også vært tatt opp i ulike sammenhenger.
Behovsanalysen 	kartlegger og utleder behov som følger av politiske mål (nor	mative beho	v), fre	mtidige
utviklings	trekk (etterspørselsb	aserte	 behov)	 og 	intere	ssenta	naly	sen. 	Analysen	 finner en del normative
behov, fem etterspørselsbaserte behov og 32 interessentbaserte behov	 som «kvernes ned	» til tre 	pro-
sjektutløsende behov.
De 	tre	 prosjektutlø	sende behovene	 er på den 	ene siden nært knytte	t til 	forventningen om 	at Ska	ttee	ta-
ten skal kunne ta ut synergiene 	for	bundet med at	 etaten over tid	 er 	overført stadig flere oppgaver på
innkrevingsområdet	. På den andre siden er de prosjektutlø	sende behovene 	knyttet til	 uli	ke typer ri	siko
som vil oppstå i	 løpet	 av få år dersom 	dagens	 sit	uasjon vedvarer. Denne risikoen skaper dermed behov
framover tid.
1. Risiko for redusert tillit fra brukerne gir 	behov for bedre tjenester for innbyggere og næring	sliv	.
Dette beho	vet er nært kn	yttet til p	roblem 1 i kapitlet o	ver, o	g handler om bruk	eres b	ehov	 for inn-
syn, veiledning, selvbetjening, redusert tidsbruk og helhetlig behandling.
2. Risiko for økende driftskostnader gir 	behov for å effektivisere den offentlige	 innkrevingen	. D	ette
behovet e	r nært knyt	tet 	til 	problem 2 i k	apitle	t over, og handle	r om o	mfan	get av manuelt arbeid i
dagens innkrevingsprosesser som potensielt kan automatiseres, behovet for reduksjon av paral-
lelle prosesser og behovet for risikotilpasse	t ressursbruk re	ttet mot bruke	re som tren	ger	 særlig
oppfølging	.
3. Ris	iko for lav endri	ngsevn	e og	 uønskede hendelser gir 	behov for å sikre pengestrømmen og skape
endringskraft for fremtidens forretningsbehov	. Dette behovet er nært knyttet til problem 3 i kap	it-
let over, og h	andler om beho	vet for å r	edusere teknisk risik	o og s	ikre stabil drift	. Samt	idig	 har sam-
funnet behov for at innkrevingstjenestene er robuste for endringer	, kan ta i bruk teknologiske mu-
ligheter	 og	 utveksle informasjon på tvers.
3.3.1	 	Normative be	hov
KVU viser ti	l overordnede 	politiske m	ål om å videreutvikle	 offen	tlig 	forvaltning 	for å 	sikr	e at den er bru-
kerorientert, effektiv	, resultatorientert og moderne. Målene er formulert i 	Granavold	en	-plattformen
(Statsministerens kontor, 2019)	, 	Digitalisering	srundskrive	t 	(Kommunal	- 	og
moderniseringsdepartementet, 2019)	 	og Digitaliseringsstrategien	 	(Kommunal	- 	og
moderniseringsdepartementet, 2019)	. Det vi	ses også til 	Til	delingsbrevet 	for Sk	atteetaten 	201	9
(Finansdepartementet, 2018)	. Tilde	lingsbrevet	 peker på hovedmål for etaten, bl.a. arbeidet for økt 	et-
terlevelse, 	god kvalitet for brukere og tillit til Skatteetaten	. Skatteetaten skal 	fortsette arbeidet med

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	25

fore	nkling og effe	ktiviserin	g samt	 arbeidet med å 	realis	ere	 nyttevirkn	ing	er 	kny	ttet	 til at	 oppgaver som
tidligere lå i andre etater nå er samlet i Skatteetaten. 	Konkret er det pekt på at Skatteetaten skal	 arbeide
for en ny helhetlig IT	-arkitektur 	som gir etate	n forbedret en	dringsevne 	og en mer forutsigbar	 kostn	ads-
utvikling. 	Ska	tteeta	tens	 fremtidsbilde	 og virksomhetsstrategi («Skatteetaten 2025	») er også beskrevet.
Diverse proposisjoner fra Finansdepartementet,	 	f.eks.	 	Prop. 1 S 	for budsjettåret 	2020
(Finansdepartementet, 2020)	 som 	omt	aler 	flytting av 	skatte	oppk	revingen fra kommunene til Skatteeta-
ten, peker på 	behovet for en mer helhetlig og effektiv skatteinnkreving.
Digitaliseringsstrategien peker ut de 	syv livshendelsene	 hvor utvikl	ingen av 	samme	nhengende t	jenester
skal priorit	eres	, men 	er ikke til h	inder 	for 	utviklingen av andre sammenhengende tjenester. Skatteetaten
(Finansdepartementet) 	har 	ikke ansvar for noen av	 livshendelensene	, men følger utviklingen tett og er
aktiv i SKATE (	Styring og koo	rdinering a	v tjenester i e	-forva	ltning	), regjeringens 	samarbe	idso	rgan for
digitalisering i offentlig 	sektor.
3.3.2	 	Etterspørselsbaserte behov
KVU med vedlegg viser til en 	rekke	 trender i samfunnet som kan påvirke fremtidens innkrevingstjenes-
ter	. Svakere offent	lige finans	er vil endre rammebet	ingels	ene 	som 	offentlig	e etat	er s	tår ovenfor	, og ska-
per behov for effektivisering	. En	 akselererende teknologisk utvikling	 øker forvent	ningene til Skatteeta-
tens 	løsninger	, saksbehandlingstider 	og servicegrad. 	Øk	te informasjon	smengder 	setter krav til etatens
datas	ystemer	. Endelig 	er økt	ende	 gjeldsproblematikk en mulig trend	 og 	skaper b	ehov for å forebygge
gjeldsproblemer.
3.3.3	 	Interessentanalyse
KVU og vedlegg 	presenterer	 en stegvis interessentanalyse	 der i) eksterne 	og interne int	eressenter 	iden-
tifiseres og besk	rives,	 ii) 	nøkkelintere	ssente	r/ interessentgrupper velges, iii) interesser og ho	ldninger
vurderes og 	iv) plan for involvering	 utarbeides	. For å kartlegge 	interessentenes behov er det gjennom-
ført 	brukerinnsiktsu	ndersøkelser, 	en rekke 	intervjuer	, spørreunder	søkels	er, møter	 med int	eresse	orga-
nisasjone	r og gjennomgang av foreliggende mater	iale	. Interessentanalysen	 hviler også på 	andre	 pro-
sjekter	 i Skatteetaten, 	som tilstand	srapport	en	 som dokumenterer tilstanden på sy	stemportefølje	n for
innkr	eving og en	 funksjone	ll bes	krivelse 	som gir 	oversi	kt o	ver og 	skaper felles forståelse for 	innkrevings-
området og innkrevingsprosesser.	 Tabell 	3.2 er hentet fra 	Vedlegg A og er et sammendrag av interes-
sentbas	erte	 behov	.
I notat N	-07	om ikke	-prissatte kos	tnader	 redegjør Skattee	taten 	nærm	ere for hvilke offentlige aktører
som 	kan bli 	berørt av Skatteetatens prosjekt og hvordan. Her pekes det på at NAV og i størrelsesorden
ti andre offentlige etater samhandler med	 Skatteetaten,	 mens om la	g 15 oppdragsgivere h	ar beh	ov for
digitalise	rt inn	send	ing/ dialog med Skatteetaten. I tillegg vil ytterligere andre offentlige etater som Skat-
teetaten har datautveksling med	, kunne berøres av prosjektet.
Tabell 	3.2 	Sammendrag av	 inter	essentbaserte beh	ov
Int	eres	sentgruppe	 	Behov
Bruker (innbyggere
næringsliv og	)
• 	Betaling må være en del av brukers naturlige omgivelser.
• 	Bruker må tilbys pålitelige, sikre og transparente data slik at
tran	sak	sjoner kan 	fullføres o	nline.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	26

• 	Brukers tillit	 til, 	og transparens i 	data, 	med 	online innsyn 	(i til-
nærmet sanntid).
• 	Informasjon må kunne mottas og gis ad	gang til, på ulike måter.
• 	Digitalt modne brukere forventer i økende grad å bli betjent
framfor å bli in	for	mert.
Næri	ngsliv	 	• 	Beta	ling må være en del a	v virk	somhetenes egen p	rosess	er.
• 	Behov for god og mer smidig brukerdialog
• 	Behov for likebehandling og konkurranse mellom offentlige og
private kreditorer.
• 	Behov for forenkling
Utenlandsaktører	 	• 	Sammenhengende t	jenester knytt	et til veil	edning og informasjon
gjenn	om hele verdikjed	en.
• 	Ut	enla	ndske innkrevingsmyndigheter 	har behov for bedre og
enklere 	tjenester knyttet til utveksling av adresseopplysninger og
innfordringsopplysninger.
• 	Forbedring for u	tenlandske innkr	evingsmyndighe	ter som ber
norsk innkrevingsmyn	dighet	 om bistand til å	 innfo	rdre	 kravene
sine i Norge.
• 	Helhetlig innkreving.
Stat, kommune, fyl-
keskommune
• 	Finansiering av fellesskapet gjennom effektiv innkreving av fast-
satte krav.
Offentlige virksomhe-
ter
• 	Oppdragsgivere 	har behov f	or god oversikt over 	kravpo	rteføljen.
• 	Bedre 	flyt o	g an	vendelse av informasjon som kan brukes til å
gjøre hver enkelt etats tjenester bedre, mer smidig og bruker-
vennlig.
• 	Bedre tjenester for livshendelser rel	atert til innkreving.
• 	Lån	ekassen har be	hov for stø	tte ifm. gjeldsrådgiv	ning.
NAV	 	• 	Bedre inform	asjons	deli	ng mellom NAV og Skatteetaten.
• 	Klagebehandling av bidragssaker.
• 	Løsere binding mellom IT	-løsninger i NAV og Skatteetaten.
Alminnelig namsmann	 	• 	Bedre samhandling og informasjonsd	eling med priv	ate og offe	nt-
lige aktører.
• 	Mer e	ffekti	v saksbehandling.
• 	Forny	else	 av prosesser.
• 	Behov for effektiv og kundeorientert systemleverandør.
Kommunal Skatteopp-
krever
• 	Behov for bedre tilgang på informasjon med bedr	e kvalitet.
• 	Behov for bedre økonom	iske oversikt 	i budsjetta	rbeid.
• 	Behov for bedr	e sama	rbeid 	om innkrevi	ngen f	or å	 effektivisere
saksbehandlingen og øke likebehandlingen.

Kval	itetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	27

Skatteetaten	 	• 	Behov	 for harmonisering av 	innkrevings	prosesser for å oppnå
økt 	effektivitet	 og likebehandling.
• 	Behov for 	bedre informas	jonsflyt/ s	amhandling internt	 i Skatte-
etatens verdikjed	e, og 	ekst	ernt mot andre aktører.
• 	Behov	 for å redusere teknologisk risiko og øke endringskraft.
Kilde: 	KVU, Vedlegg A	, avsnitt 5.1
KVU peker på mulige interessekonflikter	, både innenfor	 og mellom	 int	eressentgru	pper	. For eksempel
ka	n noen	 innbyggere foret	rekke 	digi	tale tjenester, mens andre foretrekker 	personlig betjening	. Andre
eksempler er knyttet til at n	æringslivet 	kan foretrekke 	betjening i normal arbeidstid, mens innbyggere
kan fore	trekke betjeni	ng ut	enfor 	arbeidstid	, eller at 	bruker	e har behov for p	ersonv	ern,	 mens innkre-
vingsmyndigheten 	har behov for informasjon for å gjøre risikoanalyser.
3.4	 	Vår vurdering av behovsanalysen i KVU
Behovsanalysen 	med tilhørende vedlegg synes å være gjen	nomført i henh	old til god	 praksis med inter-
ess	entana	lyse, flere metod	iske t	ilnæ	rminger, interessekonflikter,	 brukerinnsikt og tilstandsrapport på
IT-området. 	Behovsanalysen er etter vår vurdering konsistent mot problembeskrivelsen og behovet som
legges til	 grunn for den	 videre utr	edningen fremstår som	 reelt	.
I forlengelsen 	av vår	 vur	dering av problembeskrivelsen	 vil vi trekke fram at også behovsanalysen i liten
grad dekker en kvantitativ beskrivelse av sentrale indikatorer for behovene.
Digitaliseringsstra	tegien peker 	på sentrale 	behov for digitalise	ring i	 offentlig sektor 	som og	så o	mfatter
Skatteetaten, men eta	ten eller overordnet departement er ikke ansvarlig for 	noen	 av de syv utpekte
livshendelsene. I et moderniseringsprosjekt må Skatteetaten samarbeide	 med, og er o	gså avhengig	 av
andre etater, fo	r å ku	nne realisere i al	le fal	l en	 del av gevinstene ved modern	iseringen.
Vi mener samarbeidspartneres	 behov burde vært kartlagt bedre i denne fasen av prosjektet.	 Vi forstår,
basert på møter med interessenter, 	at det er bre	d enighet om	 en utvikling mot	 sammenhe	ngende tje-
nester i	 offen	tlig	 sektor.	 Dette skaper behov f	or etater som Skatteetaten samarbeider med, og vi mener
Skatteetaten burde gått lenger i å kartlegge dette enn det som er gjort så langt.
Tilrådning	: Vi tilrår Skatteetaten at behovsanalysen	 bør suppleres med tallmes	sig	e in	dikatorer	 på de tre
behovsområdene (forslag i parentes) bedre tjenester (for hvem, hvor mange?), effektivisere den offent-
lige innkrevingen (hvor mange årsverk, hvordan vil det vokse uten tiltak?), sikre pengestrømmen og
skape endringskraft (hvor mye av pengestrømmen går tapt i dag, fremover; hvor gamle er 	systemene).
Noen av disse dataene finnes spredt utover i samfunnsøkonomisk analyse, ulike vedlegg og notater som
er oversendt oss i løpet av kvalitetssikringen.
I forprosjektf	asen 	bør samarbeidspar	tnere t	rekke	s inn	 (tilrådning til Skatteetaten og Finansdepartemen-
tet).

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	28

4	 	Strategiske mål
4.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver
Rammeavtalen mellom Finansdepartementet og leverandøren, dvs	. Metier	 OEC og Vista Analyse, b	esk-
river krav	et til 	strategiske mål	 på denne	 måten:
«Med grunnlag i problembeskr	ivelsen og 	behovsanalysen skal det defineres mål for virkningene av
tiltaket	.».
Setningen er utdypet i Statens prosjektmodell, Finansdepartementet (2019	), som fortsetter:
«Sam	funnsmålet sk	al beskrive den positive tilsta	nden el	ler utviklingen som prosjekte	t skal bygg	e
opp under. Det er knyttet til tiltakets virkninger for samfunnet og skal gi den overordnede
begrunnelsen for tiltaket. En realisering av sa	mfunnsmålet må	l til en v	iss grad kunn	e tilbakeføres til
prosjektet	.
Effektm	ålene skal beskrive hvilke vi	rkninger so	m søkes oppnådd for brukerne av tiltaket. De skal
være prosjektspesifikke og utformet slik at de beskriver relevante egenskaper ved den ønske	de
tilstanden etter gjen	nomføring av 	tiltaket. Dersom det er flere e	ffektmå	l, bør de være innbyrdes
kons	istente og 	prioritering mellom målene skal fremgå. Helheten av mål må være realistisk
oppnåelig og graden av måloppnåelse skal kunne verifiseres i etter	tid.
Det bør drøftes hv	orvidt prosje	ktet er i tråd med samfunnets m	ål og p	rioriteringer på andre
område	r. Tiltaket	s relevans, prioritering og avhengigheter mot andre tiltak bør fremgå slik at
prosjektet kan vurderes opp mot porteføljen av andre tiltak und	er departementet eller i	nnenfor
andre	 relevante områder. Målkonflikt	er bør 	synliggjøres	»
Leverandøren sk	al påse at 	kravene er fulgt. Rammeavtalen presiserer det på denne måten:
Leverandøren	 skal gi en vurdering av hvorvidt oppgitte samfunnsmål og effektmål	 er presist nok
angitt t	il å sikre op	erativ styring med prosjektet. 	Det ska	l vurderes	 om målene er prosj	ektspesifik	ke
og utformet slik at de beskriver relevante 	egenskaper	 ved den ønskede tilstand 	etter gjennomføring
av tiltaket	. Det skal vurderes om de op	pfyller kravet om at hel	heten av mål 	skal være realistisk
oppnåelig 	og at g	raden av måloppnåelse i etter	tid kan ver	ifiseres.
Hvis det er oppgitt flere enn ett mål på noen av de to punktene, må det vurderes om det foreligger
innebygde motsetninger, eller om	 målstrukturen blir for 	komplisert ti	l å være operasjonell.
Leverand	øren sk	al kontrollere målstrukturens	 konsistens	 og konsistens mot problembeskrivelsen og
behovsanalysen.
Tabell 	4.1 oppsummerer de viktigste momentene leverandøre	n skal vurdere.
4.2	 	Overordn	et vurdering
Vi har vurdert forliggende beho	vsanaly	se i henhold til rammeavtalen	. Vår vurdering er oppsummert 	i
Tabell 	4.1.

Kvalitetssikring av Konseptv	algutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	29

Tabell 	4.1 	Overordnet vurdering av 	strategiske mål
Vurderin	g 	Notasjon
Samfunnsmål og effektmål er 	pros	jektspe	sifikke, tilstandsbeskrivende	 og 	presist
nok angitt 	til å sikre operativ styring med prosjektet

Strategikapittelet 	oppfyller 	krav	 om 	realistisk og verifiserbar måloppnåelse
Kons	istens mellom ulike mål
Konsistens	 mellom mål, problembeskrivelse	 og beh	ovsanalyse
Kilde: Metier OE	C/Vista Analyse
Overordnet er vår vurdering at strategikapitlet er ryddig	, og	 greit 	i tråd med utredningens øvrige deler.
Samfunnsmålet er bra. 	Vi synes	 effektmål E3 er 	noe min	dre heldig ut	formet enn de andre	. Vi oppleve	r
tende	ns til	 at innholdet 	i begrepe	t effektivitet 	endrer seg 	mellom problem	- og 	behovsbeskrivelsen på
den ene side, og 	effektmålet effektivisering på den andre siden.
4.3	 	Strategiske	 mål i K	VU
Strategiske mål dekke	s i kapittel 	4 i KVU. 	Med utgangspunkt i pro	blembes	krivelsen og de prosjektutlø-
sende behovene definerer KVU følgende samfunnsmål:
«Vi skal sikre proveny og etterlevelse gjennom mer effektiv og helhetlig forvaltning av innkre	ving i
Norge.	»
Samfunnsmålet er 	utledet fra S	katteetatens tildelingsbrev	. De	t defin	eres tre effektmål:
• 	E1: Virks	omheter og innbyggere opplever at det er enklere å forstå og gjøre sine forpliktel-
ser	. Målet innebærer at b	rukerne	 skal tilbys brukervennlige og tidsrik	tige betalings	- og selv-
betjeningsløsn	inger	, motta tilpasset vei	ledni	ng ut f	ra risiko og 	sikres likebehan	dling og rett-
sikkerhet. 	Effektmålet kan ette	rprøves gjennom 	indikatorer	 som brukertilfredshet, andel
rettmessig in	nbetalt, ressursbruk hos 	virksomheter 	og innbyggere, 	om bruker	e har oversik	t
over kravene og gir samme inf	ormasjo	n kun én gang	.
• 	E2: Innkreving	en er effektivisert	. Målet innebærer at	 flere oppgaver leses digitalt og auto-
matisk, 	systemstøtten	 er 	effektivisert, 	det er bedre informasjonsgrunnlag f	or risikobasert
tilnærmi	ng	, og innkre	vingsdata brukes systematisk fo	r å 	red	usere 	arbeidslivskrimin	alitet	.
Effektmålet kan etterprøves gjennom 	for eksempel 	andel 	innbetalt av fastsatt beløp	, kos	t-
nad i etaten	 per innkrevd krone	, andel klager som får medhold	 og 	regnskapet er korrekt	 og
oppdatert	 til enhver tid	.
• 	E3: Raskere o	g mer e	ffektiv implementering av end	ringer av forretnin	gsbehov. 	Målet inne-
bærer at 	Skatteetaten får 	større endringskraft	, at 	IT-porteføljen er tilpasset behovet for
samordnet og helhetlig 	oppgaveløsning	 og at IT	-løsningene ha	r akseptabelt risikonivå	. Det
sies at 	det er utfordrende å finne go	de indikatorer for dette, men at et eksempel kan være
redusert 	tidsintervall	, ressursbruk	 og kostnader fra «erkjent behov	 til 	endringen er 	iverksatt
(fo	r eksempel	 endringer i r	egelverk)».
Konseptvalgutredningen drøfter 	kort 	mul	ige målkonflikter	. Det	 sies a	t det 	er 	en potensiell målkonflikt
mellom brukerhensyn og effektivitet	: «Den enkleste måt	en for etaten er ikke nødvendigvis den enkleste
for bruker, ell	er den løsningen som vil	le vært mest 	skånsom eller ivaretok rettsikk	erhet o	g likebehand-
ling på best muli	g måte.»

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	30

4.4	 	Vår vurdering av 	strategiske mål beskreve	t i KVU
Vi vurderer at 	samfunnsmålet 	Vi skal sikre proveny og etterlevelse gjennom en mer effektiv og 	helhetlig
forvaltning av	 innkreving i	 Norge	 er tilstandsbeskrivende,	 prosje	ktspesifikt og presist nok an	gitt til å sikre
operativ styring med prosjektet. 	Målet er i hovedsak 	dis	kutert fram i etaten selv uten eksplisitt godkjen-
ning fra 	det etats	styrende dep	artementet. 	Ambisjonen	 som ligger i b	egrepet «innkreving i Norge» 	gjør
at e	n ikke avskjærer	 konsept	 K3	 og synes velegnet.
Det samme vil vi si om effektmål 	E1 Virksomheter og	 innbyggere opplever at det er enklere å forstå og
gjøre sine forpliktelser	, og	 E2 Innkrevingen er effe	ktivisert	. E2	 legger riktignok mindre vekt p	å kostn	ad	s-
innsparing enn man kunne f	orvente	, og i stedet vendes oppmerksomheten mot blant annet 	risikobasert
tilnærming og antall klager. 	Med noe bearbeiding har 	E1 og E2 relevante indikat	orer tilordnet, og legge	r
således til	 rette for realistisk og verifi	serbar 	måloppnåelse.
Effektmål 	E3 Ra	skere og mer effektiv 	implementering av endringer i 	forretningsbehov	 beskriver ønsket
tilstand	 i mindre grad 	enn E1	 og 	E2, og E3	 er vanskeligere å 	ta i 	bruk for operativ styrin	g av prosjekt	et.
Begreper som 	«endringskraft	», «sam	ordnet og helhetlig oppgavel	øsning»	 og 	«akseptabelt risikonivå	»
er 	åpne for tolkning og 	forstandige mennesker vil være uenig i om de er oppfylt eller ikke.	 Manglende
presis	jon viser	 seg i at det er vanskel	ig å finne go	de indikatorer	 tilhørende dette	 effekt	målet	, og vans-
kelig å verifi	sere måloppnåelse	. Dersom man hadde lag	t større vekt på 	at det er nødvendig 	å skifte ut
gammelt utstyr	, noe som ikke hadde vært unaturlig ut fra problem 	og mål, så 	kunne man ett	er vår vur-
der	ing funnet velegnede indikatore	r for å	 måle dette.	3
Konsistens mel	lom mål og målkonflikter er 	diskutert, og selv om diskusjonen er knapp, så er den adekvat
etter vår vurdering. Vi vil legge til at utredningen	s senere	 kapitler 	legger liten vekt	 på målkonfli	kt mellom
brukeropplevelse/r	ett	sikk	erh	et på den ene 	siden, og 	effe	ktivisering på den andre.
I behovsanalysen, og enda mer i problembeskrivelsen legges det vekt på de tre 	dimensjonene bruker-
opplevelse, 	effektivitet i	 innkrevingen og teknisk ri	siko. Tilsyne	latende retter de tre effekt	mål	ene 	seg
direkte mot d	isse tre dimen	sjonene, men innholdet i målene stemmer likevel ikke helt overens med
problem og behov. Effektmål E2 heter Innkrevingen er effektivisert, men 	problemb	eskrivelsen handler
om kost	nadseffektivi	tet 	(hvordan løse gitte oppg	ave	r ti	l lavere kostnad)	 og effektmåle	t handler minst
like mye om	 kvalitet i tjenesten etaten leverer til samfunnet, spesielt innen kriminalitetsbekjempelse.
Effektmål E3 handler o	m 	at sys	temet skal være fleksibelt	, mens problem	et er økende risiko for tekn	isk
svi	kt 	og risiko for 	at 	dagens 	syst	eme	r ikke møter fremtidens behov.	 Det er beslektede forhold, men
ordleggingen er noe annerledes.	 Effektmål E1 om brukertilfredshet er det som passer 	best	 overens med
problem og 	behov.
Med d	ette har vi pekt på noen sty	rke	r og	 no	en svakheter v	ed strategikap	itlet. Når alt kommer til alt er
vi usikre på om 	svakhetene har noen særlig betydning for de resterende delene av konseptvalgutred-
ningen. De neste kap	itlene	 i utredningen	 hekter	 seg tilbake 	til problem	- og behovsbeskri	vel	sen	, og	 ord-
lyden i 	effektmål E3 	og 	mulige andre forbedringspunkter 	er kanskje ikke det mest avgjørende	 for om
prosjektet blir en suksess. 	Som helhet gir kapitlene 	om problem, behov og m	ål trygghet for at man vet
hva man snakk	er om.
Tilrådning	: Vi tilrår	 Skatteetaten å bearb	eide effekt	målene en runde ti	l for å sikre den aller beste over-
enstemmelse med problem og behov. Det vil gi trygghet for bedre styring av prosjektet.

3 Andel av utstyret fra før 2010? Andel som det ikke gis support på leng	er? Andel f.eks. målt ved driftsk	ost inkl 	arbeidstid?

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	31

5	 	Rammebetingelser 	for konsept-
valg
5.1	 	Kvalitetss	ikrerens oppgaver
Rammea	vtalen mellom Fin	ansdepa	rtementet	 og l	everandøren	, dvs	. Metier OEC 	og Vista Analyse, besk-
river kravet til 	omtalen av rammebetingelser	 på denne måten:
«Rammebetingelsene 	omfatter et samlet sett betingelser s	om skal oppfylles for valg	 av konseptuell
løsning 	og fremtidig drif	t.»
Set	ningen er	 utdy	pet i 	Statens prosjektmodell,	 Finansdepartementet (2019), som fortsetter:
«D	et er tale om to typer rammebetingelser	:
• ram	mebetingelser som utledes av samfunns	- og effek	tmålene
• rammebetingelser 	som relateres til andre i	kke-prosjektspesi	fikke m	ål og pri	nsipi	elle s	pørsmål
Kapittelet skal	 være rettet mot effekter og funksjoner på et overordnet nivå. Antallet betingelser
må begrenses til slike som er spesielt relevante for un	dersøkelsen av mulighetsro	mmet og de
rammebetingel	ser som må være o	ppfylt 	for at pr	osjek	tet sk	al bli vellykket. Ramme	betingelsene må
ikke settes slik at de avgrenser mulighetsrommet unødig.	»
Leverandøren skal påse at kravene er fulgt. Rammeavtalen presiser	er det på denne måten:
«Leverandøren skal vurdere 	relevansen og pri	oriteri	ngen av u	like 	typer 	rammebetingelser, og at
rammebetingelsene ikke unødig avgrenser mulighetsrommet. Leverandøren skal kontrollere om det
er konsistent oppbygning 	av rammebetingelsen	e og konsistens mot proble	mbeskrivelsen,
behovsana	lysen og kapitlet	 for st	rategiske	 mål.	»
5.2	 	Overordnet 	vurdering
Vi ha	r vurdert forliggende behovsanalyse i henhold til rammeavtalen. Vår vurdering er oppsummert 	i
Tabell 	5.1.
Tabell 	5.1 	Overordnet vurde	ring av	 Rammebet	ingel	ser for konseptvalg
Vurdering	 	Notasjon
Relevan	sen	 og prioritering	en	 av ulike typer rammebeting	elser
Rammebetingelsene begrenser 	ikke mulighetsrommet unødig
Konsist	ens mellom 	rammebetingelse	r og problembeskrivelse,	 behovsanalyse og
strate	giske mål

Kilde: Metier OEC/Vista Analyse
Ifølge 	statens prosjektmodell er rammebetingelser betingelser 	som 	skal	 oppfylles. Ut fra denne defini-
sjonen har 	konseptvalgutredningen for	 mange betingelser. Etter 	vår vurdering er det to	-tre av de fore-
liggende å	tte som f	ortje	ner betegnelsen betingelser, 	og tilsv	arer det man i tidligere kvalitetsprosesser
kalte skal	-krav. De øvrige fem	-seks er det en kalte bør	-krav	. Det kan være fornuftig å 	operere med bør	-

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	32

krav som 	indikerer 	viktige effekte	r og funksjoner s	om søke	s oppfylt	, men	 slik vi tolker Statens prosj	ekt-
model	l, blir 	en	 ikke lenger bedt om å 	spesifisere	 bør	-krav.
Formelt sett begrenser 	summen av 	alle betingelsene mulighetsrommet	 i gansk	e stor grad	. Men 	flere av
dem er altså i praksis 	bør-krav og vi 	ska	l se	 i neste kap	ittel	 at 	man går videre med konsep	ter som bryter
enkelte av betingelsene. I praksis er derfor ikke 	mulighetsrommet 	unødig begrenset.
Vi mener det er god konsistens mellom r	ammebetingelser på den ene	 side, og problembeskriv	else, be-
hovsanaly	se og s	trategisk	e mål	.
5.3	 	Ra	mmebetingelser 	i KV	U
Ramm	ebetingelser er omtalt i 	konseptvalgutredningens kapittel 5. Det er gitt seks rammebetingelser
utledet av samfunns	- og effektmål	 (nr	. 1-6 u	nder)	, og to rammebetingel	ser utledet at ikke	-pros	jektspe-
sifikke må	l (nr	. 7-8).
De 	åtte 	ramm	ebetingelsene er:
1. Tiltak	et skal gi 	næ	ringsliv og innbyggere helhetlige og bedre brukeropplevelser i møte med innkre-
ving.
2. Tiltaket skal realisere mer effektiv oppg	aveløsning internt med god	 tilgang til relevante d	ata og ef-
fektive 	verktøy	.
3. Tiltake	t ska	l le	gge til rette for fleksib	ilitet for endring i rammebetingelser og være robust når det
gjelder å takle endringer i regelverk og organisering.
4. Tiltaket skal etablere 	løsninger for en forutsigb	ar og sikker produksjon 	og drift.
5. Tiltak	et skal	 ivareta 	retts	sikk	erhet og likebehandling.
6. Tiltaket skal legge til rette for effektiv samhandling med andre aktører i offentlig innkreving.
7. Tiltaket skal ivareta sik	kerhet ved behand	lingen av personopplysning	er, sikre åpenhet og til	syn.
8. Tiltaket ska	l under	støtte 	an	befal	ingene og føringer for IT	-løs	ninger i staten.
Det er tatt inn en tabell som viser sammenhengen mellom mål og rammebetingelser. 	Ifølge 	konsept-
valgutredningen er rammebet	ingelse nummer 1 (helhetli	ge og bedre brukeropplev	elser) utledet av	 alle
tre effe	ktmål. 	Effektmål nummer tre (	Raskere	 og mer effektiv implementering av endringer av forret-
ningsbehov	) begrunner 	fem 	av 	rammebetingelse	ne	.
5.4	 	Vår vurdering	 av rammebetingelser i	 KVU
Relevans og 	prioriter	ing
Alle rammebeting	elsene synes relevant	e. 	Det 	er likeve	l noen av dem som oppleves som m	er absolutte
enn andre. 	De følgende rammebetingelsene er mest absolutte, etter vår vurdering
• 	Tiltaket skal etablere løsninger for en forutsig	bar og sikker 	produksjon o	g drift	 (nr	. 4)
• 	Tilt	aket skal ivareta 	sik	kerhet 	ved behan	dling av person	opplysninger, sik	re åpenhet og inn-
syn	 (nr	. 7)

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	33

Forutsigbar og sikker produksjon handler om at 	tiltaket skal sikre forutsatt provenyinngang. Dette er
utvilsomt 	en (skal)	-beti	ngelse	. Sikk	erhet ved behandling	 av personopplysninge	r osv	. handler o	m at 	be-
tingelsen om	 sikker prove	nyinngang likevel ikke kan trumfe alle andre samfunnsmessige hensyn. 	Beting-
elsen om	 personvern synes for oss å være et absolutt hensyn som og	så må ivaretas	 av enhver l	øsning.
De øvrige 	be	tingelsene	 kunne gjer	ne vært	 priorite	rt bak disse, etter vår vurderin	g.
Det kunne også vært prioritert innbyrdes blant de øvrige kravene. 	Å legge 	til rette for fleksibilitet, og
være robust når det gjelder å t	åle endringer 	(nr	. 3) 	er e	t vanlig krav og kan	 brukes til å sortere	 mulige
konsepte	r. Konsepter som ikke er fleksib	le, kan gi betydelig lavere nytte enn de som oppfyller kravet.
Å ivareta 	rettssikkerhet i form av 	likebehandling og harmoniserte arbeidspros	esser på tvers	 av kravtype	r
(nr	. 5) er likeled	es et rimelig krav og	 konsep	ter som i	kke oppfyller dette kravet, kan 	gi lavere nytte enn
de som oppfyller kravet.
To av betingelsene krever eksplisitt en forbedring 	sammenlign	et med dagens situasjon (	helhetli	ge og
bedre	 brukeropplevel	ser	 (nr. 1), og 	mer	 effektiv oppgaveløsni	ng inte	rnt (nr	. 2). Disse kan kritiseres for å
innsnevre mulighetsrommet for mye. 	To andre trekker inn nyttevirkninger som etter vår vurdering 	ikke
er «need to have» (	legge til rett	e for ef	fektiv samhandling med and	re offentlige aktøre	r (nr	. 6) og un-
derstø	tte anb	efalinger	 og føringer for IT	-løsninger i 	staten	 (nr. 8	)). Vi ville plassert disse nederst 	på prio-
riteringslista.
Alt i alt 	mener vi det greit hadde latt seg forsvare å nøye s	eg med b	etingelsene 	om sikker prod	uksjon og
drift (nr	. 4), og personvern (n	r. 7). 	Det har s	ammenheng med at betingelsene er	 forhold som 	skal	 opp-
fylles, jf	. rammeavtalen og statens prosjektmodell. Det er uaktuelt vurdere IT	-løsninger som ikke sikrer
provenyinngang,	 som begrunner krav nr	. 4, og det er uaktuelt 	å bryte med (til dels	 lovpål	agte) kra	v til
personvern.
Derimot 	kan d	et være aktuelt å ende på en løs	ning som ikke gir bedre brukeropplevelser	 (nr	.1), dersom
bedre brukeropplevelser koster for mye	 i forhold til	 nytten. 	Det samme gjelder	 mer effektiv oppgav	e-
løsning (nr	. 2) og 	kravene	 om effekt	iv samhandling med andre aktører	 (nr	. 6) og understøttelse av an-
befalinger for IT	-løsninger i staten (nr	. 8).
Betingelsen om fleksibilitet (nr	. 3) kommer i en mellomstillin	g: På den ene siden synes 	det uaktuelt å
bygge	 løsninger som ikke t	ilfreds	stiller d	ette kravet. På den annen side 	kan	 det tenkes billige løsninger
som er mindre 	fleksible	. De vil i så fall ha karakter av å være utsettelsesalternativ.
Rammebetingelsene om b	rukeropplevelser (nr	. 1) o	g effektiv oppgavelø	sning (nr	. 2) hadde v	ært mer
relevant	e om de hadde droppet adjektiven	e mer	 og 	bedre	.
Et problem både	 for den som skal sette opp betingelser i KVU og den som skal kvalitetssikre den	, er
tolkningen av begrepet 	skal	 i rammeavtalen og stat	ens prosjektmodell. 	På den ene siden kan 	en 	an-
ve	nde en vi	d tolkning og si at det er uaktu	elt å bygge 	løsninger som ikke tilfredsstiller betingelsene som
er satt opp i 	KVU	. Det fortoner seg for eksempel uaktuelt investere i et syst	em som går på tvers av
anb	efalingene og føring	er for IT	-løsninger i	 staten	.
På den	 anne	n side	 kan en anvende en st	reng tolknin	g og si at det for alle rammebetingelsenes vedkom-
mende, også de to vi har satt på topp, er tale om grader av innfrielse. For ekse	mpel 	kan man sette mer
ell	er mindre inn på å g	jøre løsningen i stan	d til å	 sik	re pr	oduksjon og drift. 	Med grader av	 innfrielse 	blir
det fort relevant å 	vurdere konseptene etter i hvilken grad de oppfyller betingelsene. Det er det samme
som å si at med en s	treng tolkning er ingen be	tingelser egentlige 	skal	-betingelser.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	34

Vå	r pragm	atiske lø	sning på dette 	problemet er prio	riteringen s	om fremgår over, med to 	(skal	-)beting-
elser. KVU har en annen løsning, som etter vår vurdering går for langt i å definere ønskelig	e egenskaper
og «bør	-krav»	 som (skal	-)betingel	ser.
Begrensning av m	ulighet	srommet
Det følger av vår vurdering over 	at 	mulighets	området formelt sett innsnevres unødig. Vi skal se i	 neste
kapittel at 	betingelsene ikke brukes som absolutte skal	-krav og 	at kon	septer som ikke møter alle	 krav	,
tas med til a	lternativanalysen.	 De	rmed bl	ir i prak	sis ikke mulighetsrommet særlig 	begrenset.
Konsistens med tidligere kapitler
Etter vår vurdering er det god konsistens mellom problembeskrivelse	-behovsanalyse	-strategiske m	ål på
den ene siden og 	bet	ingelsene på den and	re. 	Konseptvalg	utredn	ingen h	ar marker	t i en tabell hvilke
effektmål s	om gir oppha	v til de enkelte 	betingelsene. Det er kanskje en liten bekymring at 	flest beting-
elser stammer fra 	effektmålet 	E3 	raskere og mer e	ffektiv implementering av 	endringer i forretni	ngsbe-
hov, som 	etter v	år vurd	ering var	 det 	svakest formulerte.
Kravet	 om 	forutsigbar og sikker drift (nr	. 4) er begrunnet i E3	, og i E1 	Virksomheter og innbyggere opp-
lever at det er enklere å forstå og gjøre si	ne forpliktelser	. Her kunn	e en	 i stedet, eller	 i tillegg, tatt med
effektm	ål E2 	inn	krevingen er effektivisert. 	Elle	r en	 kunne plassert betingelsen under overskriften ikke	-
prosjektspesifikke mål.
Tilrådning	: I senere faser av konseptutviklingen vil det vær	e viktig å holde fast på h	va som er de egentli	ge
betingelsene og hv	a som e	r nyttige	 egenskaper som må 	veies mot kos	tnad	. Vi tilrår derfor	 Skatteetaten
å ta en runde til	 på hva som er de egentlige betingelsene.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	35

6	 	Mulighetsstudie
6.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver
Rammeavtalen mellom Finansd	epartementet og leverandøren, d	et vil si	 Metier 	OEC og Vista Analyse,
beskriver kravet til omtalen av 	mulighetsrommet	 på denne måten:
«Problem, behov, mål og rammebetingelser sett i sammenheng definerer et mulighetsrom.	»
Setningen	 er utdypet i Statens pros	jektmodell, Finansdepartementet (	2019), 	som fort	setter:
«Problem, beho	v, mål og rammebetingelser sett 	i sammenheng definerer et mulighetsrom.
Mulighetsstudien skal være en bred tilnærming til hva som er mulige alternative løsninge	r. Det skal
vurderes ulike	 tilnærminger, virkemidler og til	tak som	 alene e	ller i kombinasjon kan	 løse problemet
en står overfor,	 uavhengig av hvilken statlig virksomhet som har ansvaret for virkemiddelet. Dette
gir grunnlag for å definere ulike konsepter s	om alternative løsninger.
I mulighetsstudien skal det 	vurde	res om u	like ko	nseptuelle løsninger k	an realisere mål og
tilfredsstil	le de tiltaksspesifikke rammebetingelsene. Det gir grunnlag for en grovsiling av tiltak og
det skal dokumenteres hvorfor noen lø	sninger velges vekk på et 	tidlig stadium.	»
Leverandøre	n ska	l påse a	t krave	ne er fulgt. Rammeavta	len presiserer det på denne måte	n:
«Leverandøren skal vurdere om prosessen og de anvendte metoder for kartlegging av
mulighetsrommet er tilpasset prosjektets om	fang og kompleksitet. Det 	skal spesielt gjøres en
vurd	ering	 av hvor	vidt de	n fulle bredden av mul	igheter er ivaretatt og om mulig	hetsrommets
avgrensing er relevant og konsistent med føringer i de foregående kapitlene. Det skal vurderes om
det er tilstrekkel	ig dokumentert hvordan en 	grovsiling er gjennomført og	 på h	vilket g	runnlag	 enkelte
løsninger eve	ntuelt er lagt vekk.	»
I tillegg 	ber 	avropet til denne kvalitetssikringen om at vi som leverandør vurderer følgende:
«I hvilken grad kan endringer av de fire til	leggsdimensjoner i mulighe	tsstudiet (organisasjon,
reg	ulato	risk, øk	onomi o	g holdningsskapende) f	orventes å påvirke henholdsvis r	angeringen og
måloppfyllelsen til konseptene?	»
6.2	 	Overordnet vurdering
Vi har vurdert forliggende 	mulighetsstudie	 i henhold til ram	meavtalen. Vår vurdering e	r oppsummert 	i
Tabell 	6.1.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	36

Tabell 	6.1 	Overordnet vurdering av mulighetsstudien
Vurdering	 	Notasjon
Prosess og anvendte metoder 	er tilpasset prosjektets omfan	g og kompleksitet
Den fu	lle bredden i muligheter er ivare	tatt
Mulighet	srommets avgrensning e	r relevant og konsistent med før	inger i foregå-
ende kapitler

Grovsiling er tilstrekkelig dokumentert
Kilde: Metier OEC/Vista 	Analyse
Etter vår vurdering har 	mulighetsstudien 	vært gjen	stand for en grundig prosess og 	det er an	vendt e	n
fornuf	tig metodikk. 	Grovsiling er tilstrekkelig doku	mentert. 	Vi er bedt om å vurdere 	om endringer i de
fire tilleggsdimensjonene 	organisasjon, regulering, økonomi og 	holdninger 	påv	irker rangering og mål-
oppf	yllelsen til konseptene.	 Vår gjen	nomgang 	konklud	erer med at 	endringer 	i disse tilleggsdimensjo-
nene så 	langt vi kan se, ikke påvirker	 rangering	 og måloppfyllelse. Det	 er gjort et fornuftig valg ved å
konsentrere mulighetsrommet om 	teknologi og 	prosess.
6.3	 	Mul	ighetsstudien i KVU
Mulighetsstud	ien er o	mtalt i	 konseptvalgutredninge	n kapittel 	6. I 	vårt	 Notat 1 ba 	vi om en 	redegjørelse
for utsilin	g og valg av alternative konsepter	 i mulighetsstudien	. Redegjørelsen er gitt i 	notat NO	-03 	fra
Skatteetaten 	og inngår i 	dokumentasjonsgrunnlaget på linje 	med kons	eptvalg	utredningen.	 Vi har og	så
gjennom en rekke møter kvalit	etssikret det skriftlige grunnlaget.
Mulighetsstudien innleder med å trekke opp 	«seks 	statlige virkemidler for endring og målop	pnåelse som
hver for seg u	tgjør seks 	dimensjoner» i mulighe	tsstudie	n. Dime	nsjonene er	:
• 	Prosess 	– de arbeidsprosessene som ligge	r til grunn	, på tvers av organisatoriske 	enheter.
• 	Teknologi 	– mulighetene for automatisering, digitalisering	 og teknologiske løs	ninger	.
• 	Organisasjon 	– rol	le- og ansvarsfordelingen mellom 	aktørene	 i offe	ntlig innkre	ving	, og k	on-
kurranseutsetting	.
• 	Regulatoris	k – harmonisering, forbedring og samling av regelverk	.
• 	Økonomisk 	– finansiering av 	innkrevin	g, samordning av kravtyper og reaksj	oner ved forsin-
ket betalin	g.
• 	Normativ 	– hvordan bidra til å	 oppnå ø	nsket 	etterlevelse gjennom ho	ldningsskapende ar-
beid	.
Etter en	 gjennomgang av hver dimensjon 	tar man i	 avsnitt 6.7.1 	utgangspunkt i 	dimensjonene prosess
og teknologi	 for å spenne ut mulighet	srommet. Grunnen 	er at dis	se dimensjonene er styrende, mens
de andr	e iføl	ge utredningen 	«kommer 	som en konsekvens av prosess	- og	 teknologimuligheter».
Teknologi deles i tre 	ambisjonsnivåer kalt digitisering, digitalisering og digital transformasjon. 	De tr	e er
plassert på en 	femdel	t ambisjonsskala 	0-4 der digitise	ring sto	rt set	t får karakteren 1 	(lit	e ambisjon	nivå),
digitalisering 	får karakteren 3 (betydelig 	ambisjonsnivå) og digital transformasjon får karakteren 	4 (høyt
ambisjonsnivå).
Som en ser, er det 	et 	ambisjonss	prang 	fra dig	itisering til digitalisering og 	karak	tere	n 2 e	r i hovedsak
hoppet over	. Det uttales i Notatet 	NO	-03 at

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	37

«Vi må opp på T2 (digitalisering) for å komme	 på et nivå som gir 	god kost/nytte. Som nevnt 	over
kunne vi tatt ned te	knologidim	ensjonen ved å ‘skru’ på d	e ulike elementene som inngår i
teknologi	dimensj	onen, men det ville ek	sempelvis ført til mindre selvbe	tjening, redusert muligheten
for samarbeid med eksterne parter og lavere intern effektivisering. Vi har i vår definisj	on av de
teknologiske ambisjonsnivåe	ne gjort et forsøk på å balansere	 beste k	ost/nyt	te opp mot hva som
fak	tiske forventes av utnyttelse av	 tilgjengelig teknologi.»
Prosessdimensjonen deles også i fire 	ambisjoner, henholdsvis dagens organisering	, felles 	tva	ngsinnkre-
ving (	særnams	prosess	), fell	es 	tvangsinnkreving og 	kreditorpr	osess, o	g felle	s tvangsinnkreving, kr	editor
og 	reskontro/regnskap. De	t siste betyr at 	så godt som	 alle innkrevingsprosesser	 er felles	4. Det settes
ingen tallkarakterer på «graden av pros	essintegrer	ing», men 	tvangsinnkreving	, kreditor og reskon-
tro/regnskap 	er ifølg	e utred	ningen de tre hovedgru	ppene av arbeidsoppgaver. 	Proses	sambisjonene
samordner 	en, to og til slutt alle tre av dem.
I neste trekk 	plasseres 	ulike kombinasjoner av prosess	- og teknologi	utvikling i et todimensjon	alt dia-
gram, se 	Figur 	6.1.
Figur 	6.1 	Kombinasjoner 	av pros	ess og teknologi som grunnlag for konsepter
 Mulige kombinasjoner	 	T0
Dagens nivå
T1
Digitisering
T2
Digitalise-
ring
T3
Digital 	transfor-
masjon
P0
Dagens prosess	er 	M0	 	M4	 	M8	 	M12
P1
Felles særnamspr	osesser
Alternativt med og uten 	AN
M1	 	M5	 	M9	 	M13
P2
Felles kreditor og 	 	sær-
namsprosesser
Alternativt med og uten AN
M2	 	M6	 	M10	 	M14
P3
Alle in	nkrevingsprosesser
Alterna	tivt med og uten AN
M3	 	M7	 	M11	 	M15

Kilde: 	Konseptvalgutredningen
Fargene knyttet til 	de 	ulike kombinasjonene viser til 	innfrielse av rammebetingelser. Det sies i KVU at
kombinasjoner med rød farge ikke 	møter rammebetingelsene. 	De	t gjelder alle alternativer som enten
ikke sa	mler prosesser eller ikke 	bruker 	ny tekno	logi. N	ullalternativet kal	les	 en forsvarlig videreføring av
dagens situasjon, men er det knapt nok og behandles ikke som et reelt alternativ i 	alternativanalysen.
Kombin	asjoner med gul og oransje farge	 møter noen 	av rammebetingelse	ne	, men ikke all	e. Kombi	na-
sjone	r med grønn 	farge møte	r ifølge utredningen alle rammeb	etingelser.
I avsnitt 	6.7.2 vurderes alle grønne kombinasjoner, og dessuten det gule alternativet M5	. Her går	 det
fram at 	måloppfyllelse av rammebetingels	ene lar seg rangere på en skala f	ra til	 4, der	 det bare er
karaktere	n som innebærer 	at rammebeting	elsen ikke oppfylles. 1	-4 gir grad av oppfyllelse.	 Altern	ativet

4 Konseptvalgutredningen sier at det er e	nkelte prosesser som vil falle uteno	m, og det samme går fram	 av den samfu	nnsøko-
nomiske 	analys	en.

Kvalitet	ssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	38

M5 får karak	teren null på 	to rammebetingelser	. Alternativet	 M9 får karakteren 1 på 	flere a	v rammebe-
tingelsene	, alternativet	 M10 får	 i gjen	nomsnitt 	kar	akteren 	3+ . Alternative	ne	 M11	 og M1	5 får 	begge
karakteren 	4 på alle rammebetingelser	. M15 innebærer maksimalt ambisjonsnivå både på teknologi og
prose	ss.
Denne prosedyren demonstrerer at 	ramme	bet	ingelsene i	kke er skal	-betingelse	r i almi	nnelig 	forstand,
men indikato	rer som 	oppfylles i større eller	 mindre grad.
I avsnitt 6.7.3 konk	luderes det med at	 M0 (nullalternativet), 	M9, M	11 og M1	5 defineres om til k	onsepter
og tas med videre inn	 i alternativan	alysen. 	M9 	blir til K1, M11 blir 	til K2 o	g M15 b	lir til K3.
I Skatteet	atens notat 	NO	-03 blir valget av	 konsepter nærmere gjennomgått. Særlig blir det lagt vekt på
å forklare hvorfor M10 	ikke 	ble valgt 	som konsep	t. Beslutningen blir grunngitt i at 	i M	10 vil	 reskontro	 og
regnskap 	ikke være 	integrer	t. Det 	integrerte 	systemet må	 derfor snakke med 	parallelle sy	stemer 	innen
reskontro og regnskap. Det vil gi høye	re investeringskostnader i det integrerte systemet 	enn for	 ek	sem-
pel K2	, samtidig som 	driftskostnadene i	kke reduseres	 like mye som K2. 	M1	0 gir 	me	d andre	 ord høyere
kostnader,	 og mindre nytte enn K2. 	Det bli	r også argumentert med at M10 og K2 	er konseptuelt like
hverandre.
Notatet inneholder også en stikkordsmessi	g begrunnelse for hvorfor d	e andre muligheten	e (M1	-8, M	12	-
14) ikke ble 	tatt me	d videre	.
Ende	lig inneholder notatet	 noen flere detaljer om prosess	 og anvendte metoder i mulighetsstudien. Det
sies	 at
for å sikre strukturert fremdrift jobbet vi med mulighet	srommet i iterasjoner, og v	i vurderte et
bety	delig antall mulige konsepter i s	pennet f	ra å vi	dereføre dagens løsnin	g til konsepter som er godt
rust	et for en ukjent fremtid.
6.4	 	Vår vurdering av 	mulighetsstudien i KVU
Prosess og anvendte metoder
Mulighetsstudie	n med tilleggsforklaringene i notat NO	-03 	gir	 etter vår vurdering trygghet for	 at 	det 	er
anve	ndt en skikkelig og go	d metodikk for å 	gjennomgå mulig	hetsrommet. 	Vi opplever også at grovsi-
lingen er tilstrekkelig dokumentert.
Hvorvidt endringer 	i tilleggsdimen	sjonene 	i mulighetsstudiet kan påvirke ran	ger	ing og mål-
oppnåelse
Hvorvidt endr	inger i 	tillegg	sdimensjonene 	i muli	gh	etsstudiet kan påvirke ran	gering	 og måloppnåelse
henger sammen 	spørsmålet om den fulle bredden i muligheter er ivaretatt,	 og 	hvorvidt mulighe	tsrom-
mets avgrensning er relevant og konsiste	nt med føringer i foregående kapi	tler. Di	sse tem	aene behand-
les derfor 	samlet, med 	utgangspunkt i h	vorv	idt endringer i tilleggsdimensjonene kan påvirke.
De fire tilleggsdimensjonene er 	organisasjo	n, reg	ulatorisk	, økonomisk og 	holdningsskapende	 virkemid-
ler 	(normativt). Av disse kan vi rask	t legge 	bort ho	ldningsskapende virkem	idler (normativt). 	Dette hand-
ler	 om å bruke	 holdningsskapende virkemidler for å øke etterlevelse. 	Holdningsskapende virkemidle	r er

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	39

vel og bra	, men 	vi kan ikke forstå at de løser 	særlig m	ange 	problemer eller behov identi	fisert i	 konsep	t-
valgutredningen	.
Vi 	kan også 	raskt legge bort økonom	i. På dette punktet diskuteres det 	eksempelvis om brukerbetaling
er et egnet virkemiddel for å	 finansiere vir	ksomheter, og 	om ikke gebyrer og renter for d	e ulike kravty-
pene 	bør standardis	eres. 	Slike spø	rsmål har etter vår vu	rdering 	liten betydning for mode	rnisering av
innkrevingsløsningen.
Neste punkt er 	regulatorisk. Som vi kommer tilbake til senere i vår rapp	ort, er 	regulatoriske endringer
en forutsetni	ng for å lykkes med det	 man ønske	r å oppn	å i K2 	og K3.	 Skal 	man	 lykkes	, må regelverket og
moderniserin	gsarbeidet foregå parall	elt	: En endring 	på modernise	ringsområdet må følges opp av en
endring på regelverksomr	ådet, og 	en endring i regelverket må følges o	pp av en endring	 på modernise-
ring	sområdet	.
Regel	verksarbeidet kan derm	ed ses som en 	forutsetning	 for	 og konsekvens av	 moderniseringsarbeidet
og ikke en 	dimensjon som i seg selv ville medført en annen prioriterin	g eller måloppnåelse.
Siste punkt og siste d	imensjon gjelder det 	organisatori	ske. Den	ne dime	nsjonen handler om rol	le- og
ansvarsdelingen mellom ak	tørene i offentlig 	innkreving	, og muligheten for kon	kurranseutsetting. 	Det er
i mulighetsstudien 	sett på fem 	ulike organisasjonsmodeller	, hvorav dagens or	ganisering er én. 	Dr	øf-
tingen av d	e ulike 	modelle	ne er 	interessant, 	men	 det er litt uklart for oss hvil	ken sammenheng det er
med 	moderniseringsprosjektet.
Utenfra kan det virke som 	mulighetsområdet	 er 	formet	 av 	det forhold at 	Skatteetaten over tid 	har fått
innkrevings	ansvar som tidligere 	organisa	torisk 	var lagt til andre org	aner. 	For e	ksempel åpner hele ut-
redningen 	med avsnitt 1.1 Innkrevingsområdet i Norge	 i endring, der det pekes på at 	«omstrukture-
ringen som ha	r foregått blant aktørene på innkrevingsområd	et i offentlig sektor i perioden 	2015	-201	8
har g	itt Skatteetaten et me	r helhetlig ansvar for offentlig	 innkreving» 	og det sies at «de organisatoriske
endr	ingene gjør at Skatteetaten nå er i posisjon til å realis	ere de ønskede gevinstene»	 og syv systemer
me	d opphav i den gamle organisasjon	en, kan 	slås sa	mmen til ett. 	Tonen i 	denne innledningen 	antyder
at da	gens 	(ny)	organisering av innkrevingen i 	er et overor	dnet premiss	 for 	moderniseringsløsningene. 	 Vi
er enige i	 denne tilnærmingen	. Etter vår vurdering er d	et ikke fruktbart i dag å legge o	pp konse	ptvalge	t
etter helt andre org	anisatoriske løsninger. Vi vil f	or øvrig bemerke at K3 er det konseptet som er mest
robust for videre organisatorisk samordning, dersom man ø	nsker å gå den veien.
Tilrådning	: Ingen.

Kvalitetssikring av Konseptvalgu	tredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	40

7	 	Alternativanalysen
7.1	 	Kvalitetssik	rerens o	ppgaver
Rammeavtalen mellom F	inansdepartementet og leverandør	en, d	et vil si	 Metier OEC og Vista Analyse,
beskriver kravet til 	alternativ	analyse	n på denne måten:
«Alternat	ivanalysen skal inneholde nullalternativet og	 minst to andre konseptuelt ulike	 alterna	tiver	.
Leverandøren skal vurd	ere om de oppgitte alternativer 	fanger opp de 	konseptuelle aspekter som
anses som mest interessante og realistiske innenfor det identifiserte	 mulighetsrommet.	»
Setningen er utdypet i Sta	tens prosjektmodell, Finansdepart	ementet 	(2019),	 som fortsetter:
«Kon	septene skal detaljeres så langt	 det er nødven	dig (men ikke lengre) for å ta stilling til i	 hvilken
grad de oppnår fastsatte mål og rammebeti	ngelser, og for å gjennomføre en	 samfunnsøkon	omisk
analyse med både prissatte 	og ikke 	prissat	te virkninger	»
«Result	atet av alternativanalysen skal 	gi en rangerin	g av alternativene. Anbefalingen bør	 inneholde
en vurdering av om man bør gå videre med ett ell	er flere alternativer, om det er grunnlag for	 trinnvis
gjennomføring eller inn	deling i	 delpro	sjekter, og om avhengi	ghet mot	 andre prosjekter eller
realopsjoner k	nyttet til teknologisk utvikling og mer informasjon tilsier	 utsettelse	.»
«I tillegg til kostnad	sinformasjonen i den samfunnsøkonomiske analy	sen er det behov for	 anslag for
samlet in	vesteri	ngskostnad som kan ben	yttes til kostnadsstyring og gi 	informasjon	 om	 anslått
budsjettmessig belastning. For alle alternativer skal det derfor utarbeides anslag for	 samlet ikke	-
neddiskontert investeringskostna	d inkludert merverdiavgift. Usikk	erheten 	om	 	ans	laget skal
synliggjøre	s ved å oppgi anslag både for P5	0 og P85.	»
Lev	erandøren skal påse at kravene er fulgt. Rammeavtalen presiserer det på denne måten:
«Det skal 	videre vurderes:
• 	Hvorvidt de oppgitte alterna	tive	ne	 bidra	r til å realisere sam	funnsmål	 og eff	ektmål for prosjektet.
• 	I hvilken grad de oppgitte alte	rnative	ne	 tilfredsstiller rammebetingelsene som er satt.
• 	Om relevante alternativer 	er utlatt gjennom silingsp	rosessen.
• 	Om nullalternativet er utformet i t	råd med gjeld	ende krav.
Hvis leve	randøren	 konklu	derer negativt på ett 	eller flere av disse punktene, o	g vurdere at det er
behov for tilleggsutredninger av et vesentlig omfang for å oppfylle kravene som er satt f	or KVU skal
Oppdragstaker varsles. Leverandør	en skal beskr	ive problemet og anb	efale ti	ltak/pr	osess for å løse
dette	 slik at oppfølging kan avklares	 med Oppdragsgiver.	»
«Leverandøren skal videre for hvert alternativ:
• 	vurdere avheng	igheter og grensesnitt mot	 andre prosjekter.
• 	vurdere om nødvendig vedli	keholdsinfras	truktur og utstyr er	 medregn	et og g	odt tilpasset prosjekt	ets
behov.	»
«Alternativanalysen 	skal inneholde en prioritering mellom resultatmålene kostnad, kvalitet og tid.
Dersom kvalitet eller tid er p	rioritert som øverste resultatmål (over kostn	ad) skal det utarbeides en
tilleg	gsanalys	e av 	hvordan hvert alternativ	 bidrar til å	 nå det prioriterte	 resultatmålet.»

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	41

7.2	 	Overordnet vurdering
Vi har vurdert forliggende 	alternativanalyse	 i henhold til rammeavtalen	. Vår vurdering er oppsummert	 i
Tabell 	7.1.
Tabell 	7.1 	Overordnet vurderin	g av alternativanalysen i 	KVU
Vurdering	 	Notasjon
Hvorvidt 	oppgitte alternativer fanger opp de konseptuelle a	spekter som anses
som mest interessante og re	alistiske 	innenfor det identifise	rte muli	ghetsro	mmet

Hvorvidt de opp	gitte alternativer vil bidra til	 å realisere samfunnsmål og effektmål
Hvorvidt 	de oppgitte alternativer tilfredsstiller rammebetingelsene
Hvo	rvidt relevante alternativer er utlatt 	gjennom silingsprosessen
Hvorvidt	 nullalt	ernativ	et er utformet 	i tråd 	med 	gjeldende krav
Avhengighet	er og grenses	nitt opp mot andre prosjekter
Hvorvidt 	nødvendig vedlikeholdsinfrastruktur og utstyr er medreg	net og godt til-
passet 	prosjektets behov

Om 	analysen prioriterer mellom kostn	ad, kval	itet og	 tid, og inneholder ti	lleggs-
analyse hvis nødvendig.

Kilde: Metier OEC/Vista 	Analyse
Den samfunnsøkonomiske analysen i KVU er etter vår vurdering i hovedsak godt 	gjennomført med 	til-
strekkelig	 drøfting av 	pri	set og ikke	-priset nytte og kostn	ad. 	Vi h	ar enke	lte merknader, men de 	er ikke
flere enn man etter vårt	 syn må vente å finne i etterkan	t av en stor analyse som dette. 	Vi 	har	 ikke 	funnet
at analysen eksplisitt pri	oriterer mellom kostnad, 	kvalitet og tid. For	holdet til andre prosjekter er så	 vidt
vi kan se	 ikke beskrevet	, men d	et er listet	 en 	del prosjekter i	 en tabell i avsnitt 8.1.5	 i KVU	.
7.3	 	Alternativanalysen i KVU
KVU	 omtaler 	alternativanalysen i kapittel 7.	 I ti	llegg	 er tre 	vedlegg 	spesielt relevant	e for a	lternativanaly-
sen	:
• 	Vedlegg G 	– Ko	stnadses	timater
• 	Vedlegg H 	– Dokume	ntasjon rundt alternativanalysen
• 	Vedlegg I 	– Usikkerhetsanalyse
I Notat 1 ba 	vi om redegjørelse 	på to områder 	som er spesielt relevant for al	ternativanalysen. D	isse
inngår i dokumentasjo	nsgrunnlaget på linje med konsept	valgutre	dningen	:
• 	Notat	-07	 Ikke	 prissa	tte kostnader
• 	Notat	-04 	Utdyping 	av faktorer benyttet for å estimere kostnader i K1 og K3 med utgangs-
punkt i K2
Vi har også fått oversendt reg	nearkene som er brukt i den samfunnsøkonomisk	e analysen, som var til
god hjelp	 for å f	orstå h	va som egentlig er gjo	rt.
Alternativanalysen 	skissere	r tre konsepter og nullalternativet	 (se 	Tabell 	7.2).

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	42

Tabell 	7.2 	Konsepter
Konsept	 	Nullalternativet: Konseptet er	 en fors	varlig 	videreføring av dagens	 prosesser,	 orga-
nisering og syst	emer	.
Konsept 1	 	Samordnet tvangsinnkreving: Modernisering av tvangsinnkrevingen, hvor moderni-
seringen gir br	ukeren helhetlige og mer sammenhengende tjene	ster for utleggs-
pant, utleggstrek	k og rea	lisasjo	n av utlegg i konti. I	 dette konseptet videreføres da-
gens syv	 parallelle IT	-systemer knyttet til regnskap og øvrige kreditoroppgaver (ek-
sempelvis kravformidling, t	vangssalg, konkurs, gjeldsordninger)	.
Konsep	t 2	 	Helhetlig innkreving i verdik	jeden: M	odernis	ering av alle innkrevi	ngsprosesser og til-
hørende syste	mportef	ølje. Moderniseringen gir brukeren mer sammenhengende tje-
nester i hele verdikjeden innenfor Skatteetat	ens ansvarsområde.
Konsept 3	 	Innkreving som 	del av brukers økosystem: Digital	 transfo	rmasjon	 på innkrevingsom-
rådet	 med brukeren i sentrum. 	Moderni	seringen skjer gjennom å ta utgangspunkt i
brukeren (innbygger og næringsliv) sine prosesser når vi skal lage	 eller tilpasse pro-
sesser og systemer på innk	revingsområdet.
Kilde: Konseptva	lgutredn	ingen
7.3.1	 	Samfunnsøkonomisk analy	se
Beregningene i 	konsept	valgutr	edningens	 samfunnsøkonomiske analyse bygger 	på Finansdepartemen-
tets rundskriv	, R	-109/14	 (Finansdepartementet	, 2014)	. Både de 	prissatte 	og de ikke	-prissatt	e virk-
ningene er fordelt mellom k	ostnad o	g nytte	. De viktigste forutse	tningene for 	analysen er:
• 	Verdie	r er oppgitt i netto nåverdi i 2019	-kr
• 	Perioden for investering og drift er 2022	–2038 (17 år	s periode	)
• 	Inv	esteringsperioden er fra 2022	-2028. Investeri	ngsperioden er ulik mellom konsep	tene, 3
år for 	K1 og 7 år for K2 og K	3
• 	Den fullste	ndige driftsperiode	n er 	fra 2029	-2038. Første nyttevirkning av investeringene er i
2024, så deler av tiltakene vil ha lengere le	vetid enn 10 år.
• 	Ingen restverdi.
• 	Kalkulasj	onsrente er 4 prosent.
• 	Merverdiav	gift inn	går ikk	e i den samfunnsøkonom	iske analysen
• 	Endringer i offent	lige utgifter er multiplisert med andelen for skattefinansieringskostnader
på 20 prosent	. Økt privat produksj	on er multiplisert med en skattefot på 45 pro	sent og an-
delen for skattefinansi	eringsko	stnader	 på 20 prosent
• 	Lønnsko	stnader er re	alprisjustert med f	orventet vekst i BNP 	fra Perspektivmeldingen 2017
på 0,8 prosent pr. år. Andre priser er ikke justert.
• 	Kostna	den av arbeidskraft inkluderer brutto lønn, a	rbeidsgiveravgift og sosiale kost	nader.
• 	Timepris	en i 	nytteberegningen 	er 484 kr
• 	Timeprisen i kostnadsb	eregningen er 595 kr for interne og 1	 310 kr for eksterne.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	43

Prissatte virkninger
De prissatte virkningene 	er p	resentert i	 Tabell 	7.3. De prissatte	 kostnade	ne er k	nyttet til investeri	ng	- og
driftskostnader, herunder i	nvesteringskostnader for Skatteetaten og andre offentlig aktører og drifts-
kostnader til nye IT	-systemer. Pris	satte nyttevirkninger 	er hovedsakelig knytt	et effektivisering og redu-
sert res	sursbruk.	 Både d	e prissatte kostnade	ne	 og nyttevirkningene er presente	rt relativt til nullalterna-
tivet	 og oppgitt i 	nåverdi	 millioner	 2019	-kr. Som vist i tabellen er den prissatte	 nettonytten høyest i
konsept 2.
De samlede investeringsk	ostnadene	 varier	er 	mellom konseptene	 fra 440 	millioner kr	 til 1	 945	 mi	llioner
kr. Når	 driftskostnader, investeringskostnader for andre offentlige aktører og	 skattefinansieringskos	tna-
der	 inkluderes	, varierer de samlede 	prissatte 	kost	nadene 	mellom 1 091 	millioner kr	 og 3 71	1 millione	r
kr. Konsept	et med 	de	 høyeste 	forventede	 prissatte ko	stnadene er K3	, mens 	K1 har betyd	elig lavere
prissatte kostnader. 	Disse kost	nadene er usikre og 	estimert	 som	 summen av 	forventningsverdien	 for
enkeltkos	tnadene.
Investeringskostnadene 	består av 	kostnad	er 	knyttet til utvik	ling av nye IT	-systemer	, plattform	 og infra-
struktur	. De nye prosessene skal 	understøtte og 	for	bedre samordning,	 samt skape en 	bedre harmoni-
sering 	innen i	nnkrevingsfeltet	. Driftskostnaden	e er forbundet med 	de nye IT	-syste	mene og v	edlike	hold
av disse. 	Invest	eringskostnader for andre offentli	ge etater 	følger av at innkrevingsområdet ha	r gren-
sesnitt mot andre. 	Derfor v	il en modernisering 	medføre kostnader for 	andre etater, både i form av in-
ve	stering og 	drift. 	I de prissatte k	ostnadene	 er 	det	 kun 	beregnet 	en	 (lav) inv	esteringskostnad	 for N	av i
K1	, men	s i 	K2 og K3 er det beregnet for NAV	 og oppdragsgivere	. Andre 	forventede kost	nader 	hos of-
fentlige etater er 	omta	lt som ikke	-prissatte. 	Skattefina	nsieringsk	ost	naden 	er satt til 20 prosen	t av de
prissatte kostnadene	, og ber	eg	nes 	fordi det oppstår et effekti	vitetstap 	som følge av 	skatter og avgifter.
Tabell 	7.3 	Prissatte	 kostnader 	og 	nytte	gevinster	 i KV	U. Millioner 2019	-kr
Konsept 1	 	Konsep	t 2 	Konsept 	3
Investeringskostnader	 	440	 	1 661	 	1 945
Drif	tskostnader nye IT systemer 	 	444	 	998	 	1 102
Investeringskostnader andre of-
fentlige etater
25	 	43	 	45
Skattefinansieringskostnade	r 	182	 	540	 	619
Sum p	rissatt kostn	ad	 	1 091	 	3 242	 	3 711
Effektivisering innkr	eving 	Skatte-
etaten
903	 	4 490	 	4 65	7
Effek	tivisering A	lminne	lig nams-
mann
1163	 	1 430	 	1 499
Redusert 	ressursbruk for næ-
ringsliv knyttet til utleggstrekk
1821	 	1 411	 	1 411
Skattefinan	sieringsgevinst	 	450	 	1 184	 	1 231
Sum prissatt	 nytte	 	4 300	 	8 515	 	8 798
Priss	att net	to ny	tte 	3 208	 	5 273 	5 087
Kilde: 	Tabell	 7-1 i Konseptvalgutredningen
De pri	ssatte kostnadene er i hovedsak estimert med utgangspunkt i erfaringstall 	Skatte	etaten	 har fra
tidligere, gjennomførte tiltak.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	44

Investeringskostnadene kan deles i funksjonel	t omfan	g, platt	form og infrastruk	tur, andre direkte k	ost-
nader, samt drift, for	valtni	ng og videreutvikling i prosjektperioden. Det funksjonelle omfanget omfatter
innkrevingsprosess	er, tverrgående funksjonalitet 	og	 påvirkning fra andre deler av 	Skatte	etatens	 verdi-
kjede. Dis	se kostnadene er e	stimert parametrisk 	ved bruk av Skatteetatens	 påsla	gsmodell	, der kjernen
er antall utviklingstimer (konstruksjon) p	er kostnadselement. Det funksj	onelle omfanget 	er estimert
med utg	angspunkt i K2. Deretter 	er det benyttet ju	stering	sfaktore	r per kostnadselem	ent og konsept for
K1 og K3. Plattform og inf	rastru	ktur er estimert basert på erfaringer fra dagens 	system for innkreving av
skatt (	SOFIE	), samt 	markedsanalysen som Skatteetaten ha	r gjennomført i forbindelse med 	KVU	. Andre
direkte	 kostnad	er, som reise, hus	leie, etc., er estim	ert med utgangspunkt i Sk	atteet	atens sett med stan-
dard parametere i prosjekter, justert for tiltaksspesifikke forhold. Kostna	dene for drift, forvaltning og
vedl	ikehold i 	investeringsperioden (20	22	-2028)	 er esti	mert på 	tilsvarende måte s	om etter 	investering	s-
perioden (2029	-2038)	, justert 	for at drift og forvaltning er billigere mens 	tiltaket pågår. Uspesifiserte
kostnader er ikke 	inkludert i kostnadsestimatet, men 	er vurdert som en del av usikkerhetsanalys	en.
Kos	tnader f	or drift, forvaltn	ing og vedlikehold 	for den nye systemporteføljen 	er estimert med Skatte-
etatens systemkategori	-modell	, jf. 	«Vedlegg	 G – Kostnadsestimater»	. Modell	en er benyttet for å score
innkrevi	ngsløsningen mot et sett med 	kriterier, for	 eksemp	el grad 	av teknisk gjeld, 	kompleksitet og an-
tall brukere. Samlet score blir b	rukt til å plassere systemet i en kategori for hvor omfattende kostnader
for drift, forvaltnin	g og vedlikehold forventes å bli. Å	rlige kostnader beregnes som 	en prosent av 	totalt
antall t	imer i investering	skostnaden for det a	ktuelle konseptet. Innkrevingsl	øsningen er scoret slik at
den ligger i øvre del av intervallet på den midtre av de tre katego	riene i systemkategori	-modellen (28
poeng på en skala fra 10 til	 39). Kostnade	r for d	rift, fo	rvaltning og vider	eutvikling av gammel	 systemløs-
ning er basert på erf	aringer og ressursbruk i dagens systemer.
Estimeringsarbeidet er i hovedsak utført av IT	-side	n i Skatteetaten, med særlig involv	ering av forret-
ningssiden i i	dentifikasjon 	og besk	rivelse 	av funksjonelt omf	ang. Videre ble forr	etningskompetanse som
IT i Skat	teetaten sitter på	, også brukt gjennom estimeringsprosessen. Estimeringsarbeidet ble påbegynt
i første kvartal 2019.
De største 	prissatte 	nytte	virkningene hentes	 ut i Skatteetaten	 som følge av effekt	ivisering	, mellom 903
millione	r kr	 og 4	 657	 millioner kr	. Det er også	 knyttet store gevinster til effektivisering hos Alminnelig
namsmann, gjennom dig	italiserin	g og større automatisering a	v innkrevingspr	osessen	. Modern	isering av
utleggs	prosessen 	forventes 	å gi 	næringslivet 	store gevins	ter knyttet til redusert res	sursbruk	 i utl	eggs-
trekkprosessen	. For næringslivet	 er 	det 	kun 	utleggsprosessen	 det er grunnl	ag for å p	rissette	, andre 	virk-
ninger behandles som ik	ke	-pris	satte	. Som vist i	 Tabell 	7.3 gir 	K3 størst 	prissatt	 brutto 	nytte	, og 	både K2
og K3 har 	betrakte	lig 	større prissatte nytte enn K1.
Effekt	iviserings	virkninger for innkreving	sområdet i	 Skatteetaten knyttes 	til 	redusert ressursb	ruk 	for	 Di-
visjo	n innkreving 	og en	 modernisering av IT	-systemporteføljen. 	Kons	eptene	 fører 	blant annet 	til 	mer
automatiserte prosesser 	og bedre grensesnitt 	på tvers av avdelingene. 	Virkningene	 er fordelt 	mellom
red	usert saksbehandlingstid i 	Divisjon innkrev	ing og 	effektiv	iseringsvirkninger	 for 	IT-systemer	, og	 er ulik
mellom konseptene. I 	hovedsak skyldes det at	 i K1 moderniseres tvangsprosessen knyttet til utleggs-
trekk, utleggspant og tvangsdekning i konto	, mens i K	2 og K3 inkluderes flere prosesser på innkr	evings-
området, 	herunder kreditor	- og regnskapsprosess	ene. 	Når det gjelder IT	-system	ene så vil K1 opprett-
ho	lde store deler av dagens struktur, mens i K2 og K3 vil de syv IT	-systemene erstattes av en løsni	ng
med ett	 system	. Det forventes større effektiviseri	ngsgevi	nster fo	r Skatteetaten 	i K2 og K3	, sammenligne	t
med K1	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	45

Effektiviseringsgev	inster 	for Alminnelig N	amsmann 	tilskrives 	i stor grad automatisering av 	prosessen	e
utleggs	trekk	 og utleggspant	, se 	Tabell 	7.3. I K2 og K3 	skal det o	gså til	retteleg	ges for 	effektivis	ering av
særegne pro	sesser 	med bakgrunn i at IT	-systemet 	for Alminnelig namsmann 	(SIAN	) erstattes av nye
systemer.
Utleggstrekk for næringslivet 	er i dag svært tidskreve	nde. 	I kon	septene 	prissettes 	nyttevirkninge	ne f	or
nær	ingsliv	et som k	nyttes til 	digital	isering av utleggspr	osessen 	og bidrar til lavere 	ressursbruk for ar-
beidsgiver 	eller regnskapskontor. 	Dette fører til 	automatisk trekk og 	arbeidsgiver trenger kun å forhol	de
seg til	 en offentlig 	innkrever. 	Konsept 	1 gir den 	største	 forvent	ede gevinsten, se 	Tabell 	7.3. Bakgrunnen
for dette 	er at 	moderniseringen	 gjennomføres 	tidligere i 	K1	 enn i	 K2 og K3	.
Skattefinansieringsgevinste	n beregnes på samm	e måte som	 skattefinansiering	skostn	aden	, hvor gevins-
ter som 	tilfalle	r offentlig sektor	 inngår som en del 	av budsjettvirkningen. 	Skattefi	nansieringsgevinsten
utgjør 20 prosent av 	effektiviseringsgevinster 	for inn	krevingsområdet i staten, herunder 	effektivis	ering
i in	nkreving	 i Skatteetaten og for Alminnelig n	amsmann	.
Ikke	-prissatte virkning	er
De ikke	-prissatte	 virkningene i KVU er betydeli	ge 	og fører til at KVU anbefal	er K3 selv om prissatt netto
nytte er 	noe 	høy	ere i K2. 	Tabell 	7.4 viser en 	oversikt over ikke	-prissatte virkninger i K	VU	. Ikk	e-priss	atte
kostnader (o	g nytte) er rangert m	ed bakgrunn i 	samfunnsøkonomisk	 betydning fra svært liten negativ
(positiv) til svært stor negativ (positiv).
KVU beskriver 	ikke	-prissatte kostnader 	for hhv	. inn	krevingsområdet i Skatteetaten, øvrige områ	der i
Skatteet	aten og 	andre off	entlige etater	. Kost	nadene	 dreier s	eg hovedsakelig o	m kostnader til samhand-
ling og utvikling av grensesnitt mot andre aktører i forbindelse med tverrsektorielle tjenester. 	Tabell 	7.4
viser at i 	K1 får	 innkre	vingsom	rådet i Skatteeta	ten (SKE) store kostn	ader	 (stor negativ)	, noe som sk	yldes
at de må tilpasse	 seg 	tversektorielle tjenester og livshendelser initiert av andre etater	. Det legges altså
til gr	unn 	at tve	rrsektorielle tjenester i offentlig sektor 	vil kom	me, uav	hengig av Skattee	tatens prosjekt.
Kost	naden 	for innkrevingsområdet i 	Skatteetaten 	er noe mindre i K2	 og K3	 (negativ)	. Også i K2 må inn-
krevingsområdet tilpasse seg tverrsektorielle tjenester	 og livshe	ndelser initiert av andre, men 	kostnaden
er mindre	 enn i 	K1 fordi systemen	e er mer fleksible i 	K2	. I 	K3 er kostnaden for innkr	evingsområdet knyt-
tet til at 	Skatteetaten tar en aktiv rolle i utviklingen av tverrsektorielle tjenester for offentlig s	ektor.
Tabell 	7.4 viser at ø	vrige o	mråder 	i Skatteetaten og	 andre offentlige eta	ter ikke får ytterligere ikke	-pris-
satte kostnader i K1 og K2. I K3 får derimot øvrige områder i 	Skatte	etaten 	(SKE) 	noen kostnader 	(liten
negativ) fordi	 også de m	å tilpasse systemer og informasjonsdeling f	or å de	lta i d	e tverrsektoriell	e tje-
nestene som init	ieres på innkrevingsområdet. Vi	dere får andre offentlige etater store negative kostna-
der i K3 (stor negativ). Det skyldes at de må	 tilpasse sine system	er og dele	 informasjon for å inngå i
tverrsektorielle	 tjenes	ter ini	tiert på innkrevi	ngsområdet	.5 Disse ko	stnadene avhenger av 	hvilke eta	ter
som blir berørt 	(og 	mer spesifikt 	hvilken del av etate	ne som berøres	), hvor modn	e etaten	e er i	 tilrette-
legging for d	atadeling 	og samordning	 og	 hvor langt etaten	e har kom	met 	med	 etable	ring av 	tjenester	 i
et livshendelsespe	rspektiv	, samt implementering a	v nødvendige regelverksendringer.	 I Notat	 N-07 fra
Skatteetaten er etatene 	som får kostnader i K3 	delt i 	fire	 grupper	, s	e nedenfor	. I 	notatet	 er 	videre

5 Noen kostnader for andre offentlige	 etater inng	år i de prissa	tte virkningene. 	Dette gjelde	r investeringskostnad for NAV i K1
og in	vesteringskostnader for NA	V og oppdragsgivere i K2 og K3.	 I dette avsnittet omtales ko	stnader ut ov	er de prissatt	e
kost	nadene.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	46

samlede kostnader for	 disse 	fire gr	uppene anslått fr	a 2	25 mill	ioner	 kr (best case	) til 1,1 m	illiarder	 kr
(worst case).
• 	NAV	 og 	anslagsvis ti 	andre offentlige etater som Skatteetaten 	må samhandle med i 	utvik-
lingen av tverrsekt	orielle tj	enester på innkrevingsområdet.
• 	Anslagsvis 1	5 oppdr	agsgive	re som Skatteetat	en skal ha dialo	g med	 (digitalisert	 inn	sending)	,
f.e	ks. Lånekassen, Husbanken og 	Statens Pensjonskasse.
• 	Andre offentlige etater ut over de som inngår 	i det tverrsektorielle	 samarbeid	et. Disse eta-
tene 	har 	Skatteetaten 	datautve	ksling	 med	, f.	eks. tingretter, 	Kartverk	et og 	domstol	sappara-
tet	.
• 	Andre d	eler av 	Skat	teetaten. Dette tilsvarer «øvrige områder i SKE» i 	Tabell 	7.4.
Tabell 	7.4 	Ikke	-prissatt kostnad 	og n	ytte 	samt saml	et vurdering	 i KV	U1
Konsept 1	 	Kon	sept 2	 	Kon	sept 3
Innkrevingsområdet i SKE	 	Stor negativ	 	Negativ	 	Negativ
Øvrige områder i SKE	 	0 	0 	Liten negativ
Andre offentlige etater	 	0 	0 	Stor negativ
Samlet 	for	 ikke	-prissatt 	kostnad	 	Stor negativ	 	Negativ	 	Stor n	ega	tiv
Næringsliv	 – effektivisering	 	02 	Stor positi	v 	Svært stor positiv
Næringsli	v – kvalitet	 	Svært liten positiv	 	Stor positiv	 	Stor positiv
Innbyggere 	– effektivisering	 	Positiv	 	Stor positiv	 	Svær	t stor pos	itiv
Innbyggere 	– kvalitet	 	Positiv	 	Stor po	sitiv	 	Svær	t stor positiv
Økt tillit til offentl	ig 	innkrev	ing	 	Positiv	 	Stor positiv	 	Svært stor positiv
Skatteetaten	 	Svært liten positiv	 	Stor positiv	 	Stor positiv
Samlet for ikke	-prissatt nytte	 	Svært lit	en pos	itiv	 	Stor positiv	 	Svært stor positiv
Samlet vu	rdering	 	Svært liten positiv	 	Stor positiv	 	Svært 	stor positi	v
1 I KVU er det 	noen steder forskjeller mellom virkning angitt i hovedtabeller og en	kelttabeller. Vi har forholdt oss til hovedta-
bellene	, dvs. 	Tabell 7	-1 og 	7-35.
2 Effektiviseringsgevinsten for n	æringsl	ivet i K1 er dekke	t i prissatte virknin	ger.
Kilde: 	Tabell	 7-1 og 7-35 i Konseptvalgutredningen
Ikke	-prissatte nyttev	irkninger 	omtalt i KVU tilfaller næringsliv, innbyggere, Skatteetaten og samfunn	et
ellers 	(økt tillit til offentlig innkreving). 	Nytt	en for 	innbygger	e og næri	ngsliv 	(delt inn i effektivis	eringsge-
vinster og kvalitetsgevinster) er i hovedsak knyttet til at m	oderniserte	 IT-systemer gir mer brukertilpas-
sede løsninger og prosesser. Dette g	ir både næ	ringsliv og innbyggere redusert tidsbruk ti	l oppga	ver re-
lat	ert til i	nnkreving (effektiviseringsge	vinst) og en bedre opplevelse, dvs. redusert byrde (kvalitetsge-
vinst)	. Tabell 	7.4 viser at nytten som hovedregel er høyest i	 K3 (svært	 stor positiv og stor positiv) og
høyere en	n i K2 	(stor pos	itiv) som	 igjen er høyere enn i K1 (po	sitiv o	g svært liten positiv). Dette har 	for
det første 	sammenheng med hvor omfa	ttende konseptene er. K2 og K3 dekker flere prosesser enn K1,
og derm	ed berøres	 også flere brukere. 	Videre har det sammenh	eng med	 hvilke t	jenester 	de ulike kon-
septene er stand 	til å levere. K3 	forventes	 å gi ytterligere gevinster enn K2 fordi brukerne får 	sammen-
hengende tjenester på tvers av hele offentlig sektor og ikke ba	re internt	 i Skatteetaten.
For å illustrere de 	ikke	-prissa	tte nytte	virkninge	ne bedre presenterer KVU ekse	mpelberegninger for ef-
fektiviseringsgevinster for innbyggere og næringsliv. Effe	ktiviseringsgevinsten for næringslivet er anslått
til mellom 4,8 og 8	,7 m	illiar	der	 kr i netto nåverdi og er basert på 	næri	ngslive	ts ressur	sbruk på 	mva	-krav,

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	47

arbeidsgiveravgiftk	rav og forskuddstrekk	, se 	Tabell 	7.5 som er hentet fra 	KVU	. Basert på samtaler med
aktører i næringslivet er re	dusert tidsbr	uk på de t	re prosessene anslått (høyt og lavt anslag)	. M	ulti	plisert
med timeko	stnad 	(antatt lik 483	 kr) og 	antall krav gir 	dette et 	årlig effektiviseringspotensial 	over analy-
seperioden so	m 	deretter regne	s i netto nåverdi. Gevinstene knyttes ti	l mer brukert	ilpassede 	løsninger,
redusert behov for dialog med Sk	atteeta	ten og en	klere pro	sesser, regler og systemer. S	elv om eksem-
pelberegningen er lik for K2 og K3 anslås det at den totale effektiv	iseringsgevinsten er større i K3 enn i
K2 (svært stor po	sitiv vs. sto	r positiv)	. Det har sammenheng med nyttegevinster som	 kun re	aliseres 	i K3
knyt	tet til samhandling på tvers 	av offentlig sektor.
Tabell 	7.5 	Eksempelberegninger	 for å 	illustrere 	ikke	-prissatte eff	ektiviserings	gevinster 	for 	næ-
ringslivet	 i konsept 2 og 3	. Forvente	t virkn	ing	 og re	sultat	 i netto nåverdi, 	mill	ioner	 2019	-
kr, sammenlign	et med nullalternativet
Mva	 	Arbeidsgiver	-
avgift
Forskudds	-
trekk
Resultat
Antall krav	 	1 050 695	 	1 0101 93	 	972 255

Forventet årlig t	idsredu	ksj	on, timer	 – lavt
antall
0,5	 	0,5	 	0,5

Forve	ntet år	lig tidsr	eduksjon	, timer	 – høyt
anslag
1 	0,7	 	1

Forventet virkning 	– lavt estimat 	 	1 673	 	1 608	 	1 548	 	4 830
Forventet virkning	 – høyt estimat	 	3 346	 	2 252	 	3 096	 	8 694
Kilde: 	Figur	 7-6 i 	Konseptva	lgutredni	ngen
Kvalitetsgevinstene for næringslivet 	anslås 	betyde	lig mindre i	 K1 (svært liten positiv) 	enn i K2 og K3 (stor
positiv). I K1 er det kun tvangsprosessene som moderniseres, mens i K2 og K3 modern	iseres en rekke
prosesser som treffer nær	ingslive	t i størr	e grad. Kvalitetsgevinstene i K2 og K3 er k	nyttet 	til at	 kontakten
mellom næringsliv og Skatte	etaten (K2) eller 	næringsliv, Skatt	eetaten og 	offentlig sektor 	for øvrig 	(K3)
blir mer helhetlig og bruk	ertilpasset.
Effektiviseringsgevinstene f	or innby	ggerne er	 synliggjort gjennom utleggstrekkprosessen.	 Basert	 på un-
dersøkelser 	som viser at brukerne bruk	er mye tid på oppgaver tilknyttet utleggstrekkprosessen	, anslås
redusert tidsbruk (høyt og lavt anslag)	, se 	Tabell 	7.6 som er he	ntet fra 	KVU, men noe justert	.6 Multipli-
ser	t med tim	ekostna	d (ans	lått til 	283	 kr i KVU	) og antall unike	 innbyggere med utleggstrekk	 (275	 074
innbyggere) 	gir d	ette 	et årlig effektiviser	ingspotensial som i net	to nåverdi anslås til mellom 875 mill	ioner
kr og 	1,75 m	illiarder	 kr. Gevinstene knyttes til redusert 	tidsbru	k på i	nnsending av	 dokumentasjon, inn-
henting	 av ny dokumentasjon, redusert behov for å gi fullmakter mv.

6 I KVU står det at forventet redu	sert tidsbru	k er 	hhv. 1 ti	me (laveste estimat) og 2 tim	er (	høyeste estimat), men i beregningene
er det brukt hhv. 1,7 og 	3,4 timer. 	Vi har rettet denne skrivefeilen.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	48

Tabell 	7.6 	Eksempelberegning for å 	illustrer	e ikke	-prissatte effektiviseringsgevinster for nærin	gsli-
vet	 i kon	sept 2 og 3.	 Resultat i netto nåverdi,	 mill	ioner	 2019	-kr, 	sammenlign	et med null-
alternativet
Forventet gjenn	omsnittlig tidsreduksjon	 (ti-
mer)
Resultat
Laveste estimat	 	1,7	 	875
Høyeste estimat	 	3,4	 	1 75	0
Kilde: 	Tabell	 7-30 i 	Konseptvalgutrednin	gen	 og 	overse	ndte eksempe	lberegninger i Excel	-ark
Kvalitetsgevinstene for innbyggere er større i K3 (svært stor positiv), enn i K2 (stor positiv) som igjen er
større enn K1 (p	ositiv). I K1 er innbyggere 	som er	 inv	olvert i tvangsprosesser omfattet, mens mod	erni-
ser	ingen 	i K2 og K3 o	mfatter alle innbyggere. 	Innbyggerne får mer kontroll over egen situasjon i alle
konsepter, mens i K2 og K3 får innbyggerne forenklet samhandling med 	hhv. Skatteetaten og hele of-
fentlig se	ktor.
Ifølge KVU vil 	de tre konseptene i ul	ik grad	 føre 	til økt till	it til offentlig innkrevi	ng. 	Moderniseringen vil i
ulik grad føre til 	blant annet 	økt likebehandling og rettssikkerhet	 og	 bedre 	personvern. 	I tillegg 	vil kon-
takten med brukere i u	lik grad 	fremstå som mer modere	. Videre kan 	Skatteet	aten gj	ennom 	en risikoba-
sert tilnærming luke ut 	use	riøse næringsaktører og innbyggere og tilpasse virkemiddelbruken	 til den
enkelte aktør	. Samlet sett er d	enne virkningen en s	amfunnsvirkning som kommer i 	tillegg t	il de 	indivi-
duelle kvalitetsgevinstene for 	nærings	liv og	 innbyggere	. I K1 anslås denne virk	nin	gen som 	forholdsvis
liten (positiv)	 fordi kun tvangsområdet er omfattet	, mens i K2 og K3 anslås 	virkningen som	 hhv. stor
pos	itiv og svært stor positiv	 fordi alle 	prosesser i Skatteetaten er omfattet	. Både 	K2 og K	3 legg	er til rette
for 	at Skatteetaten i 	stø	rre grad enn i dag 	vil kunne	 bruke en risikobasert tilnærming og datadeling 	for
å rette tiltak mot	 useriøse aktører 	samt 	at 	etaten kan styrke 	arbeidet me	d å avdek	ke og bekjempe ar-
beidslivskriminalitet	, i n	oe stør	re gra	d i K3 enn i	 K2.	 Nyttevirkningen un	der	 dette punktet er knyttet til
at 	samfunnet får økt tillitt til 	Skatte	etaten på grunn 	av arbeidet etaten kan gjøre på dette o	mrådet, i
tillegg til økt lik	ebehandli	ng, rettsikkerhet, personvern og en moder	ne innkre	ving.
Den siste i	kke	-prissatte nyttevirk	nin	ge	n omtalt i KVU tilfaller 	Skatteetaten. 	I K2 og 	K3 er den anslått til
stor positiv	 og er knyttet til at Skatteetaten 	gjenno	m moderniseringen vil kunne f	orbedre s	itt arbeid
langs en rekke dimensjoner. Det 	er vist	 til arbeidet med 	forebygge	lse	 og bekjempe	lse av	 arbeidslivskri-
minalitet, sik	ring av skattegrunnlaget,	 etatens 	ledelse	-, styrings	- og prioriteringsevne 	og økt	 informa-
sjonsforvaltning. 	I K1 er kun e	n liten d	el av etatens 	andre 	områder 	enn innkrevings	området	 berør	t, og
virkni	ngene	 blir s	må 	sammenlign	et med K	2 og K3.
7.3.2	 	Usikkerhetsanalyse
Det blir i 	KVU	 gjennomført 	en usikkerhetsanalyse av drift	- og investeringskostnadene i ko	nseptene. 	Det
blir ikke gjort	 usikkerh	etsanalyse av nytten.	 Noen viktige forutset	ninger 	er:
• 	Us	ikkerhetsana	lysen benytt	er Monte Carlo	-statistikk med formelverk tilsvarende Gamma
10	-fordeling.	7
• 	Prisnivået for alle kostnadsposter er medio 2019	.
• 	Det er ikke la	gt inn effekt av lønns	- og pr	isstignin	g.

7 Antall trekni	nger eller an	dre detaljer e	r ikke	 oppgitt. 	Gamma	-fordelingen er toparametri	sk.

Kvalitetssik	ring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	49

• 	P50 og P85 er oppgitt i faste 2019	-krone	r, med 	mva. D	et tas hensy	n til at 	interne ressurser
ikke skal ha mva.
Det 	beregne	s estimatusikkerhet	 av til sammen 24 kostnadselementer	. For hvert av disse 	finnes det fra
før 	en grunnkalkyle som gir det m	est sanns	ynlige	 utfallet. 	Det tilegnes verdien 1,0.
For hve	rt kos	tnadselement	 etablere	s et lavt	 og 	høyt	 estimat. Det lave og hø	ye estimatet	 legges på hen-
holdsvis 10	- og 	90	-persentilene.	 Fordelinger som er sy	mmetriske om	 grunnka	lkylen	, vil ikke påvirke den
forvented	e kostnaden	. Det gjør derimot asymmetriske 	fordeli	nger. 	Det er forve	ntet kost	nad som senere
blir brukt i den samfunnsøkonomiske analysen.
Estimat	usikkerhet fanger kun opp usikkerhet 	knyttet til enhetspriser og mengder.	 I tillegg defineres øv-
rige f	orhold 	som påvirker 	prosjektkostnadene. Disse kalles	 usikke	rhetsf	aktorer	, og 	fører i praksis til at
man	 avviker fra å tilegne den mest sannsynlige verdien 1,0.
Tabell 	7.7 	Usikkerh	etsfaktorer brukt i konseptva	lgutredni	ngen
Faktor
Marked
Eksterne 	forhold
Reg	elverks	utvikl	ing
Teknolo	giutvikling
Grensesnitt
Eierstyring og prosjektstyring
Modenhet
Produktivitet utviklingsarbeid
Kilde:	 Tabell 7	-11 i 	Konseptvalgutredningen
Basert på vurderinge	r av estimatusi	kkerhet o	g usikkerhetsfaktorer er de	t avledet en 	kum	ulativ 	distri	bu-
sjonsfunks	jon 	for konseptene.
Tabell 	7.8 viser 	grunnkalkyle	, P50 og P85 for konseptene.
Tabell 	7.8 	Usikkerhetsestim	ater 	udis	konterte investering	skostnader	 i KVU	, mill.	 kr, in	kl. mv	a.
Kostnadsn	ivå	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Ko	nsept 3
Grunnkalkyle	 	47	3 	1 875	 	2 085
P50	 	586	 	2 351	 	2 728
P85	 	735	 	3 085	 	3 695
Kilde: 	Tabell 7	-4 i 	Konseptvalgutredningen
7.4	 	Vår vurdering	 av 	alternativanalyse	n i KVU
Vår	 vurdering a	v prissatte virkninger
De 	prissatte kostnadene er 	estimert 	i henhold til 	Skatteetatens etablerte estimeringsmetodikk 	for tiltak
i tidlig fase, 	og i tråd med g	od praksi	s i br	ansjen	. Forretn	ingssiden	 var involvert i spesifikasjon 	av

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	50

funksjo	nelt o	mfang, men h	ar vært mindre involvert 	i resten av estimeringsprosessen. 	Det	te 	er en sv	ak-
het ved prosessen	, men 	IT-sidens kunnskap på forretningssiden synes å veie opp for det	te. Estimerings-
prosessen ha	r pågått over tid, noe som har gitt	 muli	ghe	t for f	lere i	terasjoner o	g justeringer.
Investerin	gskostnaden synes å være dekkende for 	den delen	 som skal gjennomføres 	i/av Skatteetaten	.
Ikke	-funksjonelle krav er ikke estimert særskilt, me	n er vurdert til å in	ngå i 	de uspesifiserte kostnadene	.
Vi vu	rde	rer det	te som	 en 	grei til	nærming i den fasen 	man	 er i.
Uspesifiserte kostnader er ikke inkludert i kostnadsestimatet for investeringen, men vurdert som en del
av usikkerhetsanalysen. 	Vi mener	 dette er 	en grei til	nærming 	da skillet mellom uspesifisert o	g u	sikkerh	et
kan	 være 	noe va	gt for digitaliseringspros	jekte	r i tidligfase. 	Vi har imidlertid valgt å inkludere uspesifisert
som en del av 	vårt	 kostnadsestimat.
Det er oppgitt i KVU at kostnad	er for 	andre offentlige 	eta	ter og aktører 	inngår 	i de	 prissatt	e kos	tnad	ene	,
men	 at noen 	kostn	ader	 som kan f	orventes 	som	 følge av konseptene	, er ik	ke	-prissatt. 	Prissatte 	kost	nader
omfatter 	investeringskostnade	r for Nav i K1 og 	investeringskostnader	 for Nav og oppdragsgivere i K2 o	g
K3. 	Det må likevel 	understrekes at de	tte 	er en l	iten andel	, og vår vurdering er at	 dette	 ikke 	kommer
tydelig frem i KVU.	 I Notat N	-07 ba vi om 	oversikt over hvilke 	offentlige etater som berøres av konsep-
tene	 i de ikke	-prissatte 	kost	nadene	, og det er 	knyt	tet 	sto	r usikkerhet rundt anslagene. 	For	 Nav anslå	s
de	 ikke	-prissatte	 kostnad	ene	 til 50 	mil	lione	r kr 	i «best case» og 200 	millioner kr i «worst case». 	For
opp	dra	gsgivere	 (omtrent	 15 stykker) 	anslås det	 mellom 30 mill	ioner kr 	i «best case» og 150 millioner kr
i «worst	 case». 	Vår vurdering er at	 KVUs fre	mstilli	ng 	er noe mangelfull	 ettersom det 	kan opp	fatte	s som
investeringskostnade	ne er lavere når det ikke oppgis hvilken andel som behandles i de prissatte	 og de
ikke	-prissatte	 kost	nadene.
De 	prissatte 	nytte	virknin	ger er 	godt 	identifisert	, og er knyt	tet til	 effekt	ivisering og 	redusert 	ressurs	bruk.
Nyttesiden	 er est	imert 	med bakgrunn i	 K2, og 	deretter	 er K1 og K3 skalert 	henholdsvis ned og opp	. Det
er stor usikkerhet knyttet til den relative effekten i K1 og K3, 	og	 vi har ikke hatt 	mulighet	 til å 	gjenn	om-
føre 	en egen	 datainnsamling.	 Effek	tiviseringsg	evinsten i K	1 knyttes 	hovedsakelig	 til modernisering av
tvangsprosessen, mens	 for K3 	legges	 det	 generelt til grunn 10	 prosent	 større effekt 	enn 	i K2.	 Det er
betydelig usikk	erhet knyttet til denne antakelsen, 	men vår	 vurder	ing er at effekten er 	positiv og l	igger
tilnær	met 	i denne størrelsesorde	n. Størrelse og omfang av virkningene er kartlagt gjennom intervju,
workshop og samtaler med 	deltager	e fra Divisjon innkreving og IT	. En utfordring er 	at 	moderniserings-
løsningen	e ikke 	er fullstendig utformet og 	at inge	n helt vet h	vordan 	konseptene vil påvi	rke innkrevings-
området. 	For Alminnelig namsmann og tvangsprosessen i Skatteetaten er det 	kartlagt tidsbruk tilknyttet
utleggstrekk	. De	t forventes at 	modernisering	 av 	pros	essen 	redusere	r saksbehandlingstid	en	. Denne me-
toden synliggj	ør forventede effekter og	 vil kunne brukes som et sammenligningsgrunnlag 	for Effektmål
2 Innkrevingen er effektivisert	. Når det gjelder Alminnelig namsmann har 	vi imidlertid fått oppgitt at
tidses	timaten	e i nul	lalternativet er basert på 2014.	 Siden da har 	man effektivisert tidsbruk	en, og tids-
bruken vil effektiviseres ytterligere fra i dag uansett om innkrevingsprosjektet blir noe av eller ikke, dvs.
at slik effek	tivi	sering ligger i nullalternativet	.
Uten	om	 tvan	gspros	essen er det ikke beregnet 	gjen	nomsnittlig 	tidsbruk 	for 	prosesse	ne i 	Skatteetaten.	8
Vi har 	i liten grad	 hatt mulighet til å ettergå 	antakelsene om redusert tidsbruk,	 som er presentert i KVU,
og det ha	r de	rfor vært krevende å vurdere kva	liteten	 i ress	ursbesparelsene. Det hadde vært hensi	kts-
messig 	me	d en tidsbruksundersøkelse	 knyttet til dagens ressursbruk	 for alle prosesser	, både for

8 Behan	dle reskontro 	og regnskap, Dialog utland, K	redi	tortiltak som avgjøres av SKE/SKO, Kreditortiltak 	som beslutte	s av en
annen myndighet, Særegne prosesser

Kvalitetssikring av Konseptvalgutred	ning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	51

sammenligningsgrunnlag 	i nullaltern	ativet 	og 	for en konsistent sammenl	igni	ng mellom prosessene. 	I til-
legg 	knyttes	 det us	ikkerhet til konseptene og forståelse	 av omfang 	og virkning ettersom konsep	tene
ikke er fullstendig utviklet.
Vi mener det hadde vært hensiktsmessig å inkludere investerin	gskostnader for Alminnelig namsmann
spe	sifikt	, slik at både investering	skostna	der og 	effektiviseringsgevinster behandles s	ymmetrisk. I	nveste-
ringskostnader for 	Alminnelig namsmann behandles 	ikke direkte i 	KVU	 som	 en 	ikke	-prissatt	 kostn	ad,
men inngår som en	 del av kos	tna	der i andre etater. En	 slik fremstilling kan gi et misvise	nde hel	hetsbil	de.
Det samme gjelder for næringsliv	et, hvor eff	ektivisering knyttet til 	utleggsprosessene 	prissettes	, mens
investeringskostnader knyttet til den nye utleggsprosessen	 ikk	e eksplisitt 	synliggjøres	.
Modernise	rin	g av IT	-systemporteføljen fører t	il at k	ostnade	ne for drift og forvaltning redusere	s i K2 og
K3, mens i	 K1 er 	kostnadene 	marginalt forskjellige fra nullalternativet. Gevinsten i K2 og K3 er knyttet til
at drift, forva	ltning og videreutvikling av den nye	 innkrevingsløsningen vil bli mer ef	fektiv 	enn vid	ere
drift, forvaltning og videreutvi	kling av dag	ens syv systemer på innkre	vingsområdet.
Systemkategori	-modellen som er benyttet for å estimere ressurskostnadene for den 	nye systemporte-
føljen er basert på d	e e	rfaringene Skatteetaten har med f	orvaltn	ing, dr	ift og videreutvikling og synes å
væ	re utprøvd o	g gjennomarbeidet. Modelle	n synes å fange opp de mest relevante kostnadsdriverne for
drift, forvaltning og videreutvikling	, og vi vurderer de	n derfor som et g	odt	 grunnlag for estimeringsar-
beidet	. Kostn	adene f	or gammel systemportefølje er estime	rt med utgan	gspunkt i erfaringer med d	en
systemporteføljen Skatteetaten har for innkrevingsområdet i dag, noe vi vurderer som et godt 	grunnlag
for å vurdere videre kostna	dsu	tvikling. 	Gjennom investeringsper	ioden e	r det i	 de ulike konseptene lagt
til grunn 	en gradvis	 reduksjon i ressurskostnade	r knyttet til gammel systemportefølje	. Den gradvise re-
duksjonen er 	basert på 	andelen (i timer) av det 	funksjonelle omfanget som fase	s u	t i gammel løsning,
sett i forhol	d til d	et 	tota	le omfanget i den nye løsningen	 (ogs	å i timer).	 Faktisk tidsbruk på drift,	 forvalt-
ning og vedlikehold av et git	t funksjonelt omfang i gammel systemportefølje hadde vært en bedre til-
nærming her. Da Skatteeta	ten	 ikke har en fullstendig oversikt	 over d	ette vu	rderer vi den valgte tilnær-
mingen so	m tilstrekke	lig.
Når et offentlig til	tak	 fører	 til økt produksjon i næring	slivet	, vil det indirekte føre til økte 	skatteinntekter.
Av det skal det beregnes en skattefina	nsi	eringsgevinst	. Direktoratet for ø	konomis	tyring	 (2018)	 omtal	er
temaet i sin veileder f	or samfunnsøkonomiske analyser: «Dire	ktoratet anbefaler at skattefinansierings-
gevinsten beregnes ved å multiplisere økningen i priva	t p	roduksjon med skattefoten på 45 p	rosent.	 Be-
løpe	t man da får multipliseres deretter 	med andelen 	for skattefinansieringskos	tnaden på 20 prosent.»
Vi mene	r det e	r rimelig å anta at 	effektiviseringen i næringslivet som følge av redusert tidsbruk på ut-
leggst	rek	k fø	rer til økt 	produksjon. 	Derfo	r burde	 KVU	 ha	 inkludert sk	attefinansieringsgevins	t som følge
av effektiviseringen.
Konseptvalgutredningen legger til grunn at timeprisen for interne ressurser er 595 kroner, mens den er
1 310 kroner for eksterne. Eksterne ressurser er altså mer enn dobbelt så dyre som interne. Dette leder
til spørsmålet om hva denne forskjellen egentlig består i. En mulighet kunne være at eksterne ressurser
er mer enn dobbelt så produktive. En annen mulighet, som vi har mer tro på, er at timeprisen for eks-
terne ressurser bærer i seg nødvendige kostnader til kontor, IT, HR, administrasjon, kantinedrift osv i
eksternes organisasjon. Hvis det er tilfellet, blir spørsmålet om ikke slike kostnader er undervurdert i
anslaget på 595 for interne ressurser. Vi har prøvd å komme til bunns i det spørsmålet. Som det fremgår
av teksten over, er direkte kostnader knyttet til arbeidsinnsats (reise, husleie osv) estimert med utgangs-
punkt i Skatteetatens sett med standard parametere i prosjekter. Vi ha	r lagt til grunn at Skatteetaten

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	52

har god informasjon om disse parameterne	 og at forskjellen mellom interne og eksterne ressurser i
timepris i rimelig grad blir utliknet gjennom disse parameterne	.
Vår 	vurdering av i	kke	-prissatte virkninger
På et overordnet plan fremstår analysen av ikke	-prissat	t nytte som gjennomarbeidet, men anslagene
for ikke	-prissatt kostnad er så vidt vi kan se, ikke 	sammenlign	et med nullaltern	ativet	, dvs. at de ikke	-
prissatte kostnade	ne er presentert som en brutto	-størrelse i ta	bellene i	 KVU	.9 Ikke	-prissatte ko	stnader
skal 	også p	resente	res som nettovirkninger, dvs. at de	 skal sammenlign	es med null	alternativet. 	Eksem-
pelvis legger KVU til grunn a	t innkrevingsområdet i Skatteetaten, særlig i K1, men også i K2 i noe mindre
grad, vil ha kostna	der forbundet med å til	passe seg samm	enheng	ende tj	enester initiert av andre etater.
Slike kostnader vil innkrev	ingsom	rådet også ha i nullalternativet, og nettov	irkningen må ta hensyn til
dette. 	Etter vår vurdering be	tyr dette at ikke	-prissatte kostnader bl	ir lavere enn det som 	er presentert i
KVU	, og konkret gir det	 lavere 	kost	nader	 for i	nn	kre	vings	området i K1 og K	2, og for innkrevingsområdet,
øvrige områder i Skatteetaten og andre of	fentlige 	etater i K3	 enn i vår analyse av ikke-prissatte (se av-
snitt 	9.3	 og vedlegg D for vår analyse der vi går gjennom vurderinger og sammenlign	er med nullalterna-
tivet).
Overordnet ser det ut	 til at de fleste relevante 	nytte	- og	 kostnads	virkninger	 er identifisert, enten i de
prissatte eller i de ikke	-prissa	tte vi	rkninge	ne	. Likevel 	finner	 vi noe	 som 	mangler. I K	3 anslår KVU en 	kost-
nad 	for andre 	offentlige eta	ter	 knytt	et til at 	de	 må tilpasse si	ne systemer 	og dele informasjon for å	 inngå
i de tverrsektorielle tjenestene som 	blir initiert	, jf. omtale i avsnitt 	7.3.1	. Vi vil trekke fra	m at 	også andre
offentlige instanser, og da særlig Finansdep	artementet	, men også 	øvrige	 departement, vil møte	 kostna-
der 	i K3	. Dette er kostnader knyttet til endringsledelse s	om er nødvendig å 	gjennomføre 	for å 	få et
såpas	s komplisert prosjekt i havn, og dessuten kostnader til regelverksutvikling.	 Som omtalt under 	av-
snitt 	6.4	 om mulighets	studien 	er re	gulatoriske enderinger en forutsetning for å lykkes med det man
ønsker å oppnå i	 K2 og	 K3	, og	 arb	eidet må gå parallelt med moderniseringsarbeidet, noe som igjen
setter større krav til 	Finansde	partementet som prosjekteie	r. Også	 andre 	departemen	t, og da førs	t og
fremst Justisdepartementet vil involveres i regelverksarbeidet.
Videre mene	r vi a	t når k	ostn	ader for 	andre offentlige etater	 er identifisert som en virkning	, bør tilsva-
rene nytte også pre	senteres.	 Denne nyttevir	kningen er sæ	rlig knyttet til 	andre offentlige etate	rs inves-
teringer i IT	-løsninger for å tilpasse systemene til 	de tver	rsekto	rielle 	innk	revingstjenestene som initieres
i K3.	 Det er klart at 	denne nyttevi	rkningen er vanskelig å 	isol	ere	 fra nytten som 	eventuelt 	opps	tår 	når
andre etatene invester	er i egne IT	-løsninger, men man må kunne forvente noe 	ekstra nytte som følger
av 	at and	re etat	er g	jør tilpasninger	 i sine systemer for å kunne samhandle med Skatt	eetaten.
Videre 	har vi 	iden	tifisert en kostnad 	knyttet til	 lønns	-, personal	- og regnskaps	systemer som både næ-
ringslivet og offentlig forvaltning br	uker i sitt møte med Skatte	etaten	. Disse	 sys	temene er vesentlige
kilder for informasjon om 	grunnlaget for 	innbetalinger og trekk. En	drin	ger i disse systemene er derfor
helt sentralt for å oppnå ambisjonene knyttet til de definerte målsetningene, både i K1,	 K2 og K3. 	Lønns	-
, personal	- og r	egnskap	ssys	temer leveres i stor grad av eksterne aktører. 	Vi mener kostnader til utvikling
og testi	ng a	v slik	e systemer, bør med i den s	amfunnsøkonomiske analysen. 	Ut over dette mener 	vi de
ikke	-prissatte 	kostnadene er 	godt 	dekket.

9 Dette gjelder selv om	 det står i tabellene i KVU, f.eks. tabell 7-24, at virkningene er «vurdert til forskjell fra referansebanen».

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 20	20/12	 	53

På nyttesiden 	er 	det åp	enbart 	at b	åde næringsliv og inn	byggere kan oppnå gevinster som følge av mo-
derniseringen. 	KVU har 	ski	lt mellom 	effektivitetsgevinst og	 bedre brukerop	plevelse.	 Vi er enig i at det er
forskjell på effektivitetsgevinster (redusert tidsbruk) og kvalitets	gevins	ter (be	dre 	opplevelse), men 	er
usik	ker på verdien av 	å operere	 med 	uavhengige karakterer for dette	 i dette tilfellet, sær	lig fordi man
stort sett ender m	ed å repetere 	«stor posi	tiv».	 Det 	virker rimelig 	at Skatteetaten får 	nyttevirkninger som
følge av	 tilta	ke	t ut 	over	 de prissatte effektiviseringsgevinstene	 (etatsspesifikke virkninger)	. Videre virker
det rimelig at det 	opps	tår en 	samfunnsvirkning 	(økt till	it til 	offentli	g innkrevi	ng)	, men etter våre vurde-
ringer kan denne synes noe 	overvurdert i analyse	n som 	forelig	ger 	i KVU.
De ikke	-prissatte 	virkningene	 er 	i KVU 	presentert i omfattende tabeller som	 gir en god oversikt o	ver
hvilke virkninger KVU finner. 	De ikke	-prissatte 	kostnadsvirkningene 	er rangert 	fra 	svært liten negativ til
svært stor negativ, og 	de ikke	-prissa	tte 	nyttevirkningene fra 	svært liten positiv til 	svært stor positiv. 	Hver
kostnads	- og	 nyttevirkning er alts	å vu	rdert for seg. 	For enkelte virkni	nger fremkommer	 det i KVU at det
er tatt hensyn hvor mange og hvem som berøres, men	s for andre vir	kninge	r er de	t mi	ndre tydelig om
det er tatt hensyn til dette, og i alle fall mindre tydelig hvorda	n dette er vektlagt i 	vurd	eringen av hver
virkning. 	Vi savn	er en konkret v	urdering av 	dette	, men antar at det inngår i den samlede 	forventede
virkningen 	for 	hver i	solerte	 kos	tnad	- eller nyttevirkning. 	Utover dette virker vurderingen av hver enkelt
nytte	-/kostnads	-komponent forn	ufti	g og dekkende.
Samlede ikke	-priss	atte kostnader 	vurderes til hhv. stor negativ 	(K1), negativ (K2) og stor negativ (K3),
mens samled	e ikke	-prissa	tt n	ytte vurderes til hhv. 	svært liten positiv (K1), stor positiv (K2) og svært stor
positiv (K3), se 	Tabell 	7.4. Som of	te i analyser a	v ikke	-prissatte virkninger mener vi det 	for enkelte av
virkningenes del 	er vanskel	ig å f	orstå d	en s	amlede	 vurderingen av hhv. 	ikke	-prissatte kostnader og ikke	-
prissatt nytte.	 For eksempel 	er samlet vurdering av nytte i 	K1 «svært l	iten positiv	», når 	tre a	v nyttekom-
ponentene er rangert som positiv	e, to som svært liten positiv og en som nu	ll. Ti	lsvaren	de g	jelder for de
andre konseptene 	på nyttesiden og for K3 på kostnadssiden.	 Gjenn	om	 møter	 me	d Skatteetaten og in-
teress	enter	, finner vi 	det imidlertid godt dokumentert at K3 gir høyere netto nytte enn K2, som igjen gir
høyre nytte enn K1.
Ende	lig er	 inform	asjo	nen i KVU	 og 	vedlegg noe mangelfull	. For	 eksempel er det 	i KVU 	ingen fullstendig
oversikt over hvilke andre offentlige etater som vil få store kostnader som følge av K3. 	På vår forespørsel
ble temaet	 noe 	utdypet i Notat N	-07	, se omtale i s	lutten	 av avs	nitt	 7.3.1	, men fortsatt vises det for
eksempel til 	«i st	ørrelsesorden 10 offentlig	e etater som vi [Skatteetaten] skal samhandle med» og 	«ca.
15 oppdragsgivere som skal ha digitalisert innsending/dialog med Skatteet	aten»	. I påfø	lgen	de arbeid	,
jf. kapittel 	11	, blir de	t svært viktig at 	viktig at 	informasjon om hvordan andre offentlige aktører berøres	,
skaffes til 	veie	 og at anslagene for deres kostnader 	konkretiseres mer enn det som foreligg	er i d	ag	 (an-
slag 	fra 250 m	ill. kr i «best case» til 1,1 mrd.	 kr i «worst case»)	. I tillegg må kostnader i Finansdeparte-
mentet	 og øvrige departementer inkluderes jf. over.
Eksempelberegning	ene som er presentert for å 	illustrere	 størrelsen på effektivisering	sgevin	sten fo	r næ-
ringsliv og innbyggere er også mangelfull	e, og det er vanskelig å etterprøve resu	ltatene basert på 	info	r-
masjon som er gitt i KVU og beregninger 	vi har få	tt oversendt	 i Exc	el-ark	. Vi 	mener det burde vært bedre
forklart hvilke 	aktiviteter bå	de nær	ingsliv	 og 	innbyggere må gjøre i forbindelse med prosessene det er
anslått redusert tidsbruk for. Videre 	er ti	me	-anslagene for redusert tidsbruk 	ikke 	godt nok begrunnet	.
Særlig eksempel beregningene for næringslivet fremstår som noe svake. For å kunn	e vurdere r	ealismen
i beregningene	 er det, etter vår vurd	ering	, behov for å d	ele 	næringsliv	et inn i ulike grupper 	som trolig
har ulik tidsbruk, og v	urdere til antatt tidsbruk i dag	 opp mot potensialet for redusert tidsbruk. Eksem-
pel-beregningene for innbyggere, som tar utgangspunkt i utleggstrekkprosessen, og har identifisert

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	54

antall innbyggere under utleggstrekk, synes bedre begrunnet enn eksempel-beregningene for nærings-
livet på dette punktet.
Rent metodisk er 	vi d	essuten spørrende til eksempelberegninger	 med angi	tte intervaller 	innen	for om-
talen av en ikke	-prissatt virkning. Intervallet 	signaliserer at virk	ningen 	er p	rissatt	, men samtidig er 	virk-
ningen	 plassert innunder 	ikke	-prissatt	e virkning	er. Det må tolkes 	som 	det praktiske usikkerhetsinterval-
let er st	ørre enn 	det formelle.	 Egentlig	 er 	de	t bare fortegnet man kan vite sikkert	 når virkningen e	r ikke	-
prissa	tt. Eks	empe	lberegningen med sitt formelle 	intervall	 får 	dermed	 en uklar status og er etter vår
vurdering i	kke 	særlig nyttig	.. Det forhindrer ikke at det i enkelte sammenhenger kan være nyttig å tall-
feste for eksempel hvor stor en (samling av) ikke prissatte nyttevirkninger må være for å oppveie en
prissatt kostnad. I K3 er den prissatte kostnad	sulempen 	ift K2	 200 millioner og konseptvalgvurderingen
(og vi) vurderer at de ikke prissatte nyttefordelene er verdt mer enn dette.
Risiko
Alternativene har en 	inte	ressant	 gjennomgang	 av risikovu	rderinger i konseptene, der man blant annet
trekker fr	am «risiko knyttet til regelverksutvikling» og «risiko knyttet til 	tverretatlig arbeid» (avsnitt 7.11
i KVU).
Fordeli	ngsv	irkninger
Konseptvalgutredningen gjør seg ferdig 	med for	delingsvirkn	inger på 	ni 	linjer og konk	luderer med at de
foreslåtte konseptene ikke gir 	relevante fordelingsvirkninger. Vi mener at man kunne gjor	t mer ut av
fordelingsvirkningene. Spesielt vurdere	r vi	 at nyttevirkningen bedre brukeropplevelser, som 	er en a	v de
tre bær	ende 	må	lene 	for hele prosj	ektet, 	særlig retter seg mot personer 	og virksomh	eter	 som 	må for-
holde seg til to eller flere krav og har fl	ere prosesser gående mot innkreving samtidig. Dette	 er 	neppe
et tilfeldig utsnitt av befolkningen.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	55

8	 	Vår	 u	sikke	rhetsanalyse
8.1	 	Kvalitetssi	krerens oppgav	er
Rammeavtalen mellom Finansdepartementet og leverandøren, det vil si Metier OEC og Vista Analyse,
beskriv	er kravet til 	usikkerhetsanalysen på denne måten	 på	 den	ne måten:
«Leverandøren skal 	videre 	for hver alte	rnativ:
(…)
• 	Utføre 	en usikkerhe	tsanalyse etter samme mønster som ved KS2 for investeringskostnadene, men
tilpasset presisjonsnivå for grunnkalkyle og us	pesifiserte 	poster	 som etter god prosjektstyringspr	aksi	s
kan forventes i konseptfasen.
• 	Gjøre 	beregninger	 over u	sikke	rheten 	knyttet til 	drifts	-, vedlikeholds	- og oppgraderingskostnader og
over nyttesiden 	relatert til samfunnsmål og effektmål	.»
8.2	 	Usikkerhetsan	alyse av investeringskostnaden
Detaljer i usikkerhe	tsan	alysen er gitt i 	et separat dokument vedlagt KS1	 (Vedleg	g D). I dette kapitlet
presenteres hovedp	unkter.
8.2.1	 	Fo	rutsetninger for an	alysen
Følgende 	forutsetninger	 er lagt til gru	nn for analysen:
• 	Analysen er basert på omfang og nytteambisjoner som fremgår av 	KS1	-dokumenta	sjonen
• 	Pri	snivået	 for alle kostn	adsposter er medio 2019
• 	Lønns	- og p	risstigning: Det e	r ikke lagt inn effekt av lønn	s- og prisstigning	 i investeringsfasen
• 	Mva	 er 	inkludert. 	Det tas hensyn til at interne ressurser ikke skal ha mva.
• 	Analysen omfatter kun Skatteetatens	 invest	eringskostnader
8.2.2	 	Basiskostnad
Basiskostnaden er estimert 	med	 utgang	spunkt i 	følgende forutse	tninger	. Usikkerhet i disse forutset-
ningene	 er 	ivaret	att i usikkerhetsanalysen:
• 	Kost	nadene er estimert med utgangspunkt i d	agens prosesser på innkrevingsområ	det
• 	Det	 er lagt	 til grunn en 	gjennomføringsplan som minimerer 	inves	teringskostnaden og beho-
vet for 	integrasjoner mellom den nye løsninge	n og dagens løsn	inger. Gjennomføringsplanen
vil være gjenstand for revidering gjennom forprosjektet
• 	Det er lagt til grun	n at et	 samordnet regelverk kommer på plass til riktig tid (ik	ke fo	r tidlig
eller for sent	)
• 	Det er 	lagt til grunn en andel eksterne ress	urser på 70 	pros	ent, og en andel interne ressur-
ser på 30 	prosent	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	56

Basiskostnaden for investeringen er basert på kalkylen	e fra 	KVU	. Mens 	usikkerhetsanalysen	 i KVU	 tok
utgangspunkt i ko	nsept	enes grunnkalk	yle (estimater før	 uspesifiserte kostnader)	 og vurdert	e uspesifi-
serte 	ko	stnader som en del av usikkerh	eten, har vi valgt å inkludere uspesifiserte kostnader i basiskost-
naden.	 Uspesi	fiserte kostnader skal dekke blant annet ikke	-funksjonel	le kr	av som ikke er estimert 	«eks-
plis	itt» i grunnkalkylen	.
Det er ikke i	nvesteringskostn	ad	er i nullalternativet, slik at	 beregningen kan sies å være 	sammenlign	et
med nullalternativet, eller ik	ke, alt	 ettersom.
Tabell 	8.1 viser basisko	stnaden for investeringen	 i hver	t av konseptene	. Basiskostnaden er 	544 millioner
kr for K1, 2	 156 millioner	 kr for K	2 og 	2 440 millioner	 kr for K3.
Tabell 	8.1 	Basiskostnad i 	millioner 	2019	-kroner inkl. mva.	, udiskontert
Kostnadspost	 	Konse	pt 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3
 Kreditort	iltak 	 	0 	155	 	193
 Særnamsfunksjon 	 	129	 	57	 	71
 Regnskap med migrering 	 	6 	232	 	236
 Tverrgående funksjonalitet og annen 	innkrev	ing 	 	90	 	288	 	359
 Øvrig SKE	-verdikjede 	 	24	 	131	 	131
 Bidrag t	il modernisering og felleskompon	enter 	 	55	 	55	 	55
 Plattform og infra	struktur 	 	22	 	101	 	101
 Andre direkte kostnader 	 	34	 	103	 	113
 Drift og forvaltning i prosjektperioden 	 	33	 	419	 	454
 Uspes	ifisert	e kostnader 	 	59	 	231	 	291
 Mva. 	 	94	 	385	 	434
Sum 	 	544	 	2 156	 	2 440
Kilde: Metier OEC og Vista 	Analyse
8.2.3	 	Resultater	 fra usikkerhetsan	alysen
Tabell 	8.2 viser	 resultatene av usikkerhetsanalysen av investeringskostnaden. 	Resultaten	e viser	 at P50
av investeringskostnaden er 	605	 millioner	 kr, 2	 494	 millioner	 kr og 2	 833	 millioner	 kr for henholdsv	is K1,
K2 og K3	, tils	varende et 	forve	ntet tillegg på 	basiskostnaden p	å henholdsvis	 11 	prosent	, 16 	prosent	 og
16 	prosent	. P85	 av investeringsk	ostnade	n er henholdsvis 	760 millioner	 kr, 3	 377 millioner	 kr og 3	 98	2
millioner	 kr for K1, K2 og K3,	 mens det relat	ive standardavviket e	r på henholdsvis	 24 prosent	, 31 	prosent
og 37 	prosent	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	57

Tabell 	8.2 	Usik	kerhets	analyse av investering	en	, millioner 	2019	-kroner inkl. mva., 	udiskontert
Kostnadsnivå	 	Konsept 	1 	Konsept 2	 	Konsept 3
Mill. kr	 	% 	Mill. kr	 	% 	Mill. 	kr 	%
Grunnkalkyle	 	473	 	 	1 875	 	 	2 085
Uspesifisert	 	71	 	15 %	 	281	 	15 %	 	355	 	17 %
Basiskostnad	 	544	 	 	2 1	56	 	 	2 440
Forventet tillegg	 	61	 	11 %	 	338	 	16 %	 	393	 	16 %
P50	 	605	 	 	2 494	 	 	2 833
Usikkerhetsavs	etning	 	155	 	26	 % 	883	 	35	 % 	1 149	 	41	 %
P85	 	760	 	 	3 377	 	 	3 982
Standardavvik	 	146	 	24	 % 	789	 	31 %	 	1 055	 	37 %
Kilde	: Metier OEC og Vista Analyse
Figur 	8.1 viser de største usikkerhetene i Konsept 3 i e	t tornadodiagram.	 Tornadodiagram	met	 gir en
rangert visning av de 	kos	tnads	postene og 	usikkerhetsdriverne som bidrar m	est til den totale usikkerhe-
ten i 	kostnads	estimatet	. Y-aksen i diagramme	t er gi	tt ved 	basiskostnaden	. Postenes og usikkerhetsdri-
vernes optim	istiske anslag vises i grønt, me	ns pessimistiske anslag vises i rødt	. Skillet mellom	 grønt og
rødt angir mest sannsy	nlig verdi for hver 	kostnadspo	st eller 	usikkerhets	driver. 	De tre største	 usikke	rhe-
tene i K3 er modenheten i konseptet, markedet og de ekster	ne forholdene. 	Disse usikkerhete	ne er be-
skrevet under.	 Detaljerte be	skrivelser av us	ikkerhetene 	i K3 samt detaljer f	or K1 og K2 er 	vist i 	et separat
dokument vedlagt KS1.
Figur 	8.1 	Tornadodiagram med de størs	te usikkerhetene i Konsept 3, 	millioner 	2019	-kroner in	kl.
mva	.

Kilde: Metier OEC o	g Vista analyse

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	58

Usikkerh	etsdrive	ren U7 	– Modenhet	 om	handler	 aktørenes forståelse av de faktiske behov og	 løsnin	gens
kompleksitet, kravusikkerhet, usikkerhet i 	forvaltning av tiltak/løsninger	 og 	modning av må/bør	/kan	-
funksjonal	itet	. Eventuelle e	ndringer i i	nnkreving	sprosessene 	er også en usikker	het som er fanget	 opp i
denne usikkerhetsdriveren. 	Denne usikkerh	eten 	forventes å bli	 betraktelig redusert gjennom	 forpr	o-
sjektet. 	Usikkerhetsdriveren må ses i sammenheng me	d usikkerhetsdr	iveren 	U9 – Oppstykking	, fleks	ibi-
litet	 og 	trinnvis innføring	 som om	fatter usikkerhet i 	gjennomføringsplanen, herunder rekkefølge på le-
veranse	r, pakketering og migrering. 	I basiskostnaden er	 det lagt til grunn en 	gjennomføringsplan som
mini	merer investering	skostnaden og behovet for inte	grasjon	er mellom den nye løsnin	gen og	 dagens
løsninger. Gjennomføringsplanen vil være gjenstand for revi	dering 	gjennom forprosjektet	. Eventuelle
endringer i gj	ennomføringsplanen	 som følger av for eksempel 	endr	et prioritering a	v gevinstuttak 	vil
medføre økt	e inves	terings	kostnade	r i form 	av økt	 sameksistens 	(men kan gi 	økt samfunnsøkonomisk
lønnsomhet).
Usikke	rhetsdr	ive	ren U1 	– Marked	 omhandler markedssituasjonen 	i løpet av 	konseptets	 investeringsfase,
herunder 	konkurranse i leve	randørmarkedet (konsulent og p	rogram	vare), samt prosjektets 	levera	nse-
modell og kontraktsstrategi, og tilgjengelighet på nødvendig fagk	ompetan	se.
Usikkerhetsdrive	ren U2 	– Eksterne forhold	 om	handler endrede politiske mål og ambisjoner, e	ksterne
krav og beho	v, mulighet for gjenbruk av	 na	sjon	ale komponenter/digitalisering	sinitiativ, endrede for-
ventninger og krav fra brukerne, samt eierstyri	ng på d	epartementsnivå.
8.3	 	Usikkerhetsanalyse av 	drifts	-, forvaltnings	- og videreutviklingskostna-
der
8.3.1	 	For	utsetninger for anal	ysen
Følgende 	forutsetninger	 er la	gt til grunn for analysen:
• 	An	alysen er basert på omfang og nytteambisjoner som fremgår av 	KS1	-dokum	entasjo	nen
• 	Prisnivået for alle kostnadsposter er medio 2	019
• 	Lønns	- og prisstigning: Det er ikke lagt 	inn effekt av lønns	- og prisstigning
• 	Mva	 er ikk	e inkl	udert
• 	Analysen er utført på sa	mlede drifts	-, forvaltnings	- og videreutviklingskostnader	 i driftsfa-
sen	, dvs. 	2025	–2038 for 	K1 og 	2029	–2038 for 	K2 og K3	.
8.3.2	 	Basis	kostnad
Basiskostnaden for drifts	-, forvaltnin	gs- og videreutvikli	ngskostnadene er basert på k	alkyle	ne fra 	KVU	.
Kostnader i nullal	ternativet er 	ikke	 trukket fra	 (heller ikke i KVU)	. Kostnadene 	er esti	mert me	d utgangs-
punkt i følgende forutsetninger. Usikker	het i disse forutsetningene er ivaretatt i usi	kkerhetsanalysen:
• 	De	t er lagt til grunn at gamle s	yste	mer fases ut og er sanert ved 	oppstart av driftsfasen
• 	Det er lagt til grunn en andel eksterne ressur	ser på 	25	 prosent	, og en andel interne ressur-
ser på 	75	 prosent	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	59

Tabell 	8.3 vis	er basiskostnaden f	or 	drift, forvaltning og vider	eutvi	kling	 i hvert av konseptene. B	asiskost-
naden er 	5 771	 millioner	 kr for K1, 	2 738	 millioner	 kr for K2	 og 	2 8	82	 millioner	 kr for K3.
Tabell 	8.3 	Basiskostna	d i 	millioner 	2019	-kroner 	eks	. mva, 	udiskontert
Kostna	dspost	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Kon	sept 3
 Ressurskostnader ny systemportefølje 	 	427	 	1 002	 	1 146
 Avta	ler, pl	attform og infrastruktur ny system-
portefølje 	 	135	 	363	 	363
 Ressurskostnad gammel systemporteføl	je 	 	1 500	 	0 	0
 Avt	aler gammel systemportefølje 	 	1 062	 	0 	0
 Kostnader av delmoderni	sering 	 	724	 	0 	0
 Påslag fra IT styringsstab 	 	1 922	 	1 373	 	1 373
Sum 	 	5 771	 	2 738	 	2 882
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
8.3.3	 	Re	sultater fra usikkerhetsanalysen
Tabell 	8.4 viser resultatene av usikk	erhet	sanalysen av 	drifts	-, forvaltn	ings	- og videreutviklingskostnaden	.
Resultatene viser at 	forventet ko	stnad e	r 6 659	 millioner	 kr, 3 221	 millioner	 kr og 2	 882	 milli	oner	 kr for
henholdsvis K1, K2 og K3, til	svarende et forvent	et tillegg på basiskostnaden p	å hen	holdsvis 1	5 prosent	,
18 prosen	t og 1	9 prosent	. P85 av 	kostnaden	 er henholdsvis 	8 470	 millioner	 kr, 4 109	 millioner	 kr og 	4
358	 millioner	 kr for K1, K2 og K3	, mens det relative standardavviket er 	det samme 	for alle konsepter, 	26
prosent	.
Tabell 	8.4 	Usikkerhetsanalyse av 	kostnader for drift, forvaltning og	 videre	utvikling	, millioner 	2019	-
kroner 	eks	. m	va, udiskontert
Kostnadsnivå	 	Konsept 1	 	Konsept	 2 	Konsept 3
Mil	l. kr	 	% 	Mill. kr	 	% 	Mill. kr	 	%
Basis	kostna	d 	5 771	 	 	2 738	 	 	2 882
Forventet tillegg	 	888	 	15 %	 	483	 	18 %	 	540	 	19 %
P50	 	6 659	 	 	3 221	 	 	3 422
Us	ikkerhe	tsavsetning	 	1 811	 	27 %	 	888	 	28 %	 	936	 	27 	%
P85	 	8 470	 	 	4 109	 	 	4 358
Standardavvik	 	1 713	 	26 %	 	846	 	26 	% 	896	 	26 %
Kilde: Metier OEC og Vis	ta Ana	lyse
Figur 	8.2 viser de største usikkerhetene i 	kostnaden for d	rift, f	orvaltning og videreutvikling i 	Konsept	 3 i
et tornadodiagram. De tre største usikker	hetene i K3 er 	tek	nologiutviklingen	, markedet	, de ekst	erne

Kvalitetssikring	 av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	60

forholdene	 og regelverksu	tviklingen	. Disse usikkerhetene er beskrevet under. Detaljerte beskrivelser av
usikkerh	etene i K3 samt detaljer for K1 	og K2 e	r vist i 	et eget dokument vedlagt KS1.
Figur 	8.2 	Tornadodi	agram med de 	største usikkerhetene i Konsep	t 3, 	millioner 	2019	-kroner 	eks	.
mva.

Kilde: Metier OEC og V	ista An	alyse
Usikkerhetsdriveren 	U3 	– Teknolog	iutvikling	 omhandler nye teknologiske muligheter og driftbarhet	en
av disse, utvikling av standardprodukter	 som dekker	 behov og krav, hvilket vil på	virke volumet av løs-
ningen som må forvaltes og videreutvikles i	 egen r	egi. Videre omhandler også driveren inn	ovasjon som
kan gi redusert utvikling og mer konfigurasjon i vi	dereutviklingsarbeidet. 	Den omfatter også u	sikkerhet
knyttet til tilgjengelighetskra	v og 	endringstakt som vil påvirke kostnadene.
Usikkerhetsdriv	eren 	U1	 – Marked	 omhandler markedssituasjonen,	 herunder	 konkurranse i leverandør-
markedet (konsulent og lise	nsk	ostnad for programvare), samt kontraktsstr	ategi ved	 utlysning av drifts	-
og forva	ltningstjenester og tilgjengelighet på nødvendig fagkompetanse.
Usikkerh	etsdriveren 	U2 	– Eksterne forhold og re	gelverks	utvikling	 omhandler grad av samordning, stan-
dardise	ring 	og deling som får betydning for den videre	 forval	tningen. 	Den omhandler videre 	eventuelle
forsinkelser i regelverksutvikling som får betydning ett	er pros	jektperioden og grad av forenkling i na	sjo-
nale	 komponenter.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	61

9	 	Vår samfunnsøkonomiske analyse
9.1	 	Kv	alitetss	ikrerens oppgaver
Rammeavtalen mellom Finans	de	partementet og leverandøren, d	et vil si Metier OEC og Vista Analyse,
beskriver kravet til den samfunns	økonomi	ske analysen på denne måten:
«Leverand	øren skal utføre en selvstendig samfunnsøkonomisk analy	se av al	ternativene i henhold til
det til enhver tid	 gjeldende rundskriv R	-109	 fra F	inansdepartementet.	»
Rundskriv R	-109 er en veileder	 i samfunnsøkonomisk 	analyse	 (Finansdepartementet, 2014)	. Den sier
blant annet:
«I en nytte	-kostnads	analyse verdsettes alle 	positive og negative	 virkninger av et tiltak i	 kr så langt
det lar seg gjøre, ut fra et hovedprinsipp om at en konsekvens er	 verdt 	det befolkningen til sammen
er villig 	til å betale for å oppnå den eller for å unngå den. Der	som beta	lingsvilligheten for alle tiltakets
nyttevir	kninger er større enn summen 	av 	kostnadene, defineres tiltaket som samfunnsøkonomisk
lønnsomt.»
Videre	 deler 	Ru	ndskriv R	-109	 mellom	 prissatte og ikke	-prissatte effekter	:
«Nytte	- og kostnadsvirkninger skal	 verdset	tes i	 kr så langt det er mulig og hensiktsme	ssig.
Kalkulasjonsprisene som	 be	nyttes til dette skal reflektere verdien av de ressursene eller
innsatsf	aktoren	e som inngår i tiltaket i deres beste 	alternative anvendelse. Nytte	- og
kostnadsvirkninger so	m ikke l	ar seg verdsette i	 kr skal også vurderes.	»
Ram	meavtalen 	ber om en sammenl	ign	ing av de samfunnsøkonomiske 	analysene i KVU og KS1:
«Leverandøren skal 	i sin f	remstilling sammenligne sine samfunnsø	konomiske	 analyser med
tilsvarende analyser gjennomført	 i KVU. 	Det skal pekes på hvilke underliggende forho	ld som
forklarer forskjell	ene	 i de to analysene.	»
Detaljer i den samfunnsøkonomiske analysen er gitt i	 vedlegg 	D. I dette kapitlet presenteres hovedpunk-
ter.
9.2	 	Prissatte virkninger
9.2.1	 	Kostnad
De samfunnsøkonomiske kostnadene i vår an	alyse er oppsummert i	 Tabell 	9.1. Av 	tabellen	 ser 	man	 at
K3 er det dyreste kons	eptet, 	med en kostn	ad på 3	,7 milliarder kr. Deretter følger K2 med 3,3 mi	lliarder
kr, og K1 med 1,1 milliarder kr. Hvordan kostnadene er estimert, og hv	ordan de	 fordeler seg mellom
ulike prosesser er forklart nærmere i k	apittel 	8. Fors	kjellen i tallene fra kapittel 	8 skyldes at vi nå opere-
rer med 	neddiskonterte kostnader uten mva.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning	 Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	62

Tabell 	9.1 	Forventede s	amfunnsøkonomiske	 kostnader relativ	t til nullaltern	ativet	, netto nåverdi,
millioner 	2019-kr
Utgiftspost	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3
Investering nytt IT	-system	 	 445 	 	 1 721 	 	 1 954
Drift nytt IT	-syst	em	 	 446	 	 1 02	6 	 1 145
Skattefinansieringskostnader	 	 178	 	 549	 	 620
Sum	 	 1 069 	 	 3 297 	 	 3 719
Kilde: M	etier OEC og Vista Analyse
9.2.2	 	Nytte
Den samfunnsøkonomiske nytten 	i vår samfunnsøkonomiske analyse er oppsummert i 	Tabe	ll 9.2. Tal-
lene er 	i stor grad beregnet på bakgrunn	 av KVU, hvor henholdsvis effektivisering i Skatteetat	en og næ-
ringslivet bygger på de samme antakelsene. Endringene som omfatter Alminnelig namsmann	 og skatte-
finansieringsgevinst er omtalt i 	vedlegg 	Feil! 	Fant ikke referansekilden.	. Det har ikke blitt he	ntet inn nye
bakgrunnstall til KS1.
Vi be	nytter 	KVU	-estimater for effektivisering av 	tidsbruk med timeprisen for ansatte i Skatteetaten.
Kostnaden av et årsverk er estimert til 820	 000 kr i åre	t, og an	tall timer i året er 1	 695. Det gir en timepris
på 484 	kr. Det er den samme timeprisen som i KVU	10.
Tabe	ll 9.2 	Samfunnsøkonom	isk nytte relativt til nullalternativet	 i KS1	, netto nåverdi, millioner
2019	-kr
Gevinst	 	Kon	sept 1	 	Konsept 2	 	Konsep	t 3
Innkreving Skatteetaten	 	90	3 	4 48	8 	4 6	46
Alminnelig namsmann	 	589	 	57	2 	575
Utlegg	strekk næringslivet	 	1 821	 	1 411	 	1 411
Skattefinansieringsgevinst
næringsliv
164	 	127	 	127
Skattefinansieringsgevinst
offentlig sekto	r
298	 	1 012	 	1 044
Sum	 	3 775	 	7 6	10	 	7 803
Kilde: Metier OEC 	og Vis	ta Analyse

10 Timeprisen er n	oe lavere enn for interne ressurser i kostnadsanalysen. Vi har fått forklart at det skyldes ulik	e komp	etanse-
krav	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	63

9.2.3	 	Samlet n	etto	 nåverdi
Su	mmen av	 nytte og kos	tnad er positiv for alle konseptene (se 	Tabe	ll 9.3). K2 har den høyeste nytten
med 4,3 milliarder kr. Deret	ter følger K3 m	ed 4,1 milliarder kr og	 K1 med 2,7 milliarder kr.
Tabe	ll 9.3 	Samfunnsøkonomisk 	netto nåverdi	 relativt til nullalternativet	 i KS1	, millioner 	2019	-kr
Verdi	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3
Kostnad	 	1 069	 	3 297	 	3 719
Nytte	 	3 775	 	7 6	10	 	7 82	7
Sum	 	2 706	 	4 313	 	4 084
Kilde	: Metier OEC og Vista Analys	e
9.2.4	 	Forsk	jeller mellom den s	amfunnsøkonomiske analysen i KVU og KS1
Feil! Fant ikke referansekilden.	 viser forskjellene i kostnad og nytte i den samfunn	søkonomiske analysen
i KVU og KS1. Av figure	n ser man at det er lite forskje	ll i kostnadene mellom KVU o	g KS1. 	Det er selv om
kost	nadsestimeringen 	i KS1	 øker P50 med omtrent 100 millioner kr for K2 og K3	, sammenlign	et med
KVU. I den	 samfunnsøkonomiske anal	ysen bruker man imidlertid forventnings	verdi	 og ikke P50	.. I vårt
tilfelle har usikkerhetsanalysene i KV	U og KS	1 kommet frem til ulik P50, men 	omtrent samme forvent-
ningsverdi.	 Dette skyldes i hovedsak at 	uspesifiserte kostnader er flyttet fra 	usikkerhetsfa	ktor	 til 	basis-
kostnad. Det 	påvirker P50, men ikke forventningsverdien.
Nytten 	er omtrent 500 millione	r kr 	lavere enn KVU	 for K1, 900 millioner kr 	lavere i	 K2 og 1 milliard kr
lavere i	 K3. De største endringene forårsakes av:
1. Feil i grunn	lagsdata for Alm	innelig namsmann (AN). Rettingen reduserer nytten med 327 	millioner
kr i K2 og 399 millioner kr i K3.
2. Endret 	an	tagelse om tidsbruk på utleggstrekk i AN i nullalternativet. 	Endringen redu	serer nytten
med 574 millioner kr i K1, 330 millioner 	kr i K2 og 396 m	illioner kr	 i K3.
3. Inkludering av skattefinansieringsgevins	t av effektivisering i næringslivet øker nytte	n med	 164 mil-
lioner kr i K1 og 127 millioner kr i K2 og K3.
Utover det gjør vi fle	re mindre endringer i den samfunnsøkonomiske analysen 	sammenlignet med
KVU. Både store og små endringer er beskrevet nærmere i v	edlegg 	D.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	64

Figur 	9.1 	Prissatt kostnad og nytte, KVU og	 KS1, milliarder 2019	-kr, neddiskontert
Kilde: Metier OEC og Vista A	nalyse
Figur 	9.1Figur 	9.2 sammenligner summen av 	kostnad	 og nytte for konseptene i KVU og KS	1. Som vi s	er
av figuren, endrer ikke rangeringen av konseptene seg for de prissatte virkning	ene	. K2 er for	tsatt rangert
høyest med 4,3 milliarder 	kr i positiv netto nåverdi. K3 følger like etter med 4,1 milliarde	r kr. N	ytten av
K1 er 2,7 milliarder kr. De	t betyr at 	avstanden mellom K1 og de t	o andre konseptene er redusert i KS1
sammenlign	et med KVU.
Figur 	9.2 	Samfunnsøkono	misk netto nåverdi relativt til nullalternativ	et, KS1	 og KVU, milliarder
2019	-kr, neddiskontert

Kilde: Metier OEC	 og Vista Analyse
1,1
4,3
3,2
8,5
3,7
8,8
1,1
3,8	3,3
7,6
3,7
7,8
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
Kost	Nytte	Kost	Nytte	Kost	Nytte
Konsept 1	Konsept 2	Konsept 3
Milliarder 2019
-kr
KVU
KS1
3,2
5,3	5,1
2,7
4,3	4,1
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
Konsept 1	Konsept 2	Konsept 3
Milliarder 2019
-kr
KVU
KS1

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	65

9.3	 	Ikke	-prissatte virkninger
9.3.1	 	Pluss	-minusmetoden	 og 	sammenlign	ing m	ed nullalternativet
Vi har valgt å bruke pluss-minus metoden, jf. DFØs veileder i samfunnsø	konomisk analyse, til vår analyse
av de ikke-prissatte virkningene (Direktoratet for økonomistyring, 2018)	. Det skyldes i hove	dsak	 at vi i
analysen i KVU savner en konkret vurdering av både betydning og omfang for de ikke-prissatte virk-
ningene. Se nærmere omtale i vedlegg D.
9.3.2	 	Sam	let oversikt over ikke-prissatte virkninger
Tabell	 9.4Feil! Fant ikke referansekilden.	 gir en samlet oversikt over ikke-prissatte kostnader (rød) og
nytte (grønn) i KS1. Som tabellen viser, har K3 størst ikke-prissatte kostnader. Andre offentlige aktører
må tilpasse sine IT-systemer, og regelverksutvikling må på plass. I tillegg er konseptet komplisert og
krever ressurser til endringsledelse. På den annen side er også nyttevirkningene større i K3 enn i K2 og
K1. Næringslivet og innbyggere	 får større kvalitet- og effektiviseringsgevinster i K3. Dessuten er virk-
ningene for samfunnet ellers, gjennom økt tillit til offentlig innkreving, høyere i K3. Det er også nytte-
virkninger for Skatteetaten og for andre offentlige aktører. Totalt sett leder vår analyse fram til en til-
svarende	 rangering av konseptene basert på ikke-prissatte virkninger som	 KVU, men det er likevel flere
forskjeller.
Tabell	 9.4 	Ikke-prissatte kostnader (rødt felt) og nytte (grønt felt) i KS1
K1	 	K2	 	K3
Innkrevingsområdet	 – tilpasning ti	l/ aktiv 	rolle ifm. 	Sam	men-
heng	ende tjenester
Null	 	Null	 	Null
Øvrige deler av 	Skatteetaten	 – tilpasning til sammenheng-
ende tjenester
Null	 	Null	 	Null
Andre offentlige	 aktører	 – IT-tilpasning, 	regelverksutvikling
og	 endring	sledelse
Null	 	Null	 	÷÷
Næringslivet	 – systemutvik	ling og 	bli kjent	 med nytt	 system	 	Null 	÷ 	÷
Næringslivet 	– effektivisering og kvalitet	 	Null	 	++	 	+++
Innbyggere	 – effektivise	ring og kvalitet	 	+ 	++	 	+++
Samfunnet 	ellers	 – økt tillit til offentlig innkreving	 	Null	 	+ 	++
Skatteetaten	 – bedre rustet til å gj	enn	omføre s	amfunnsop	p-
draget
Null	 	+ 	++
Andre offentlige 	aktører	 – sammenhengende tjenester	 	Null	 	Null	 	++
Konseptene rangert etter netto ikke-prissatt nytte 	3.plass 	2.plass 	1.plass
Note: Sammenlign	et med nullalternativet.
Note: Tabellen viser konsekvens etter en 	ni-delt	 skala	 fra meget stor negativ konsekvens (fire minus), via ingen konsekvens
(null) til meget stor positiv konsekvens (fire plusser) jf. 	plus	s-minusmetoden 	(Direktoratet for økonomistyring,
2018)	. Kostnader er regnet som neg	ativ virkn	ing	.
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Vår analyse inkluderer alle ikke-prissatte virkning	er som presentert i KVU med noen tillegg. På kostnads-
siden gjelder dette for det første kostnader for Finansdepartementet og øvrige departementer, knyttet

Kvalitetssikring av Kons	eptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	66

til endringsledelse og regelverksutvikling. Denne kostnaden er inkludert i kostnader for andre offentlige
aktører som totalt er vurdert til null i K1 og K2 og middels negativ (to minus) i K3.
For det andre inkluderer vi kostnader for næringslivet som består av ressursbruk hos systemutviklere
knyttet til tilpasning og utvikling av eksisterende regnskap	-, lønns	- og personellsystemer samt kostnader
for virksomheter 	og regnskapsførere for å bli kjent med nye systemer/ moduler.	 Denne kostnaden er
vurdert til null	 i K1 og liten negativ i K2 og K3.
I tillegg til nyttevirkningene presentert i KVU, mener vi at nytten	 andre offentlige etater får når de til-
passer 	seg sammenhengende tjenester, må inkluderes i analysen. Denne nyttevirkningen er null i K1 og
K2, og middels positiv (to plusstegn) i K3 ettersom sammenhengende tjenester	 kommer tidligere i K3.
Totalt sett gir vår analyse likevel lavere både kostnads- og nyttevirkninger enn i KVU. På kostnadssiden
handler dette i hove	dsak om at vi tar hensyn til at ikke prissatte tilpa	sningskostnader også vil forekomme
i nullalternativet. 	Sammenliknet	 med nullalternativet blir 	de ikke	-prissatte kostnadene uendret	 for	 flere
endepunkte	r. Investeringskostnader	 og 	andre kostnader	 hos	 andre 	offentlige aktører	 i K3	, enten i form
av tilleggsin	vesteringer eller fremskyndete investeringer, fremkommer som to minus i 	raden Andre of-
fentlige aktører.	 På nyttesiden mener vi at virkninge	ne for innbyggere og næringsliv (effektiviserings- og
kvalitetsgevinster) blir lavere enn lagt til grunn i KVU fordi vi legger vekt på at konsepten	e i større grad
treffer innbyggere og næring	sliv som	 har flere krav rettet mot seg, og ikke alle innbyggere og hele næ-
ringslive	t. Vi legger også mind	re vekt på	 at konseptene øker tilliten til 	offent	lig innkreving	, samt at vi i
virkningene for Skatteetaten vektlegger at det kun er etaten som berøres.	 Alle kostnad- og nyttevirk-
ninger i vår analyse	 er utførlig beskrevet i vedlegg E.
Totalt er vår vurdering, som i KVU, at konsept 	3 har høyest ikke	-prissatt netto nytte	.
9.4	 	Vurdering av	 samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Konsept 3 har etter vår vurdering høyest forventet netto nytte
Konsept 3 har etter vår vurdering høyest forventet nyt	te, 	fulgt av konsept 2 og til sist konsept 1. Rekke-
følgen blir altså:
1. Konsept 3
2. Konsept 2
3. Konsept 1
Dette er 	samme rekkefølge som i KVU.
Vi finner at netto nytte av K2 og K3 er markert høyere enn det mindre ambisiøse konseptet K1. K3 for-
ventes å ha omtrent	 fem	 prosent, 200 millioner, lavere 	priset	 nettonytte enn K2 (	Figur 	9.2), men dette
blir etter vår vurdering mer enn oppveiet av at K3 har høyere 	ikke	-prisede	 netto nyttevirkninger (	Tabell
9.4Feil! Fant ikke referansekilden.	).
Sammenlikne	t med KVU finner vi noe lavere priset netto nytte av både K2 og K3 i forhold til nul	lalterna-
tivet. Forskjellen mellom K2 og K3 er derimot om lag den samme i vår analyse som i KVU. V	i finner, som
i KVU, at K3 har høyest ikke	-priset net	to nytte.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	67

9.5	 	Fordeling	svirkninger
I den samfunnsøkonomiske analysen vektes individer likt, og 	fordel	ings	virk	ninger	 påvirker 	ikke resulta-
tet i analysen, jf. Fin	ansdepartementet	s (2014)	. Videre sier veileder	en:
«Der det er 	relevant,	 skal det gis	 tilleggsinformasjon om fordelingsvirkninger av tiltaket. Forde-
lingsvirkninger for s	ærlig berørte gr	upper og områder, herunder eventuel	le interessekonflikter,
skal kartlegges og omtales på en måte	 som gir beslutningst	akeren grunnlag f	or å ta h	ensyn til
det	te i vurderingen av ulike alternativer.»
Mange av virkningene i konseptene fører 	til økt kostnad 	og nytte for 	befolkningen 	og næring	slivet 	ge-
nerelt	. Det gjelder	 kostnadene 	i offentlig 	sektor som må finansieres av s	katter	, og	 mange 	av ge	vins	tene
for næri	ngslivet	 i K2 og K3	.
Noen av effektene vil imidlertid ramme 	grupper skjevt. Det gjel	der	 bedrifter	 og	 innbyggere 	som 	er in-
volvert i tvan	gsprosesser	. Disse 	gruppene vil få spesielt 	høy	 nytte 	i alle konseptene	.
For virksomheter gjelder d	et 	de	m som har flere k	rav mot seg og befinner seg i en uoversiktlig situasjon.
Vi vet 	ikke hvor mang	e bedr	ifter 	dette gjelder	, men vi vet fra notate	r og dokumentasjon fra Skatteetaten
underveis i kvalitetssikringen 	at 91,6 prosent av Skatteetatens proveny blir krevd inn rettidig. 7,2 pro-
sent blir krevd inn forsinket ved enkle innkrevingstiltak og 0,2 prosent krever innfordring. Det er først
og fremst bedrifter som ikke betaler rettidig som drar nytte av konseptene. Ved mer brukertilpassede
løsninger som bla	nt annet innebærer inn	syns	- og selvbetjeningsløsninger, vil næringslivet og innbyggere
få bedre oversikt o	ver egen situasjon. Da vil de i mindre grad ha behov for kontakt med Skat	teetaten for
å avklare sine saker.
Det er anslagsvis 250	 000 innbyggere som e	r involvert i tvangsp	rosesser	. For disse vil det	 i K1	 bli bety-
delig lettere å sende in	n dokumentasjon	, hen	te inn nye dokumentasjon og gi fullmakter. I K2 og K3 vil
det i tillegg 	bli færre man	uel	le oppgaver knyttet til 	andre 	innkrevingsprosesser.
Vi ser 	ing	en grunn til at 	forde	lingsvirkningene vil 	føre til interessekonflikter mellom grupper.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkrev	ing

Vista Analyse	 | 2020/12	 	68

10	 	Vurdering og tilråd	n	ing om 	kon-
sept
10.1	 	Kvalitetssikrerens 	oppgaver
Rammeavtalen mellom Finansdep	artementet og leverandøren, det vil si Metier OEC og Vista Analyse,
beskriver	 krav til vurdering og	 tilr	ådning om konsept	 på d	enne måten	:
«Leverandøren skal gi til	rådning om beslutnin	gsstrategi for prosjektet. Det skal	 vurderes:
• Hvorvidt økt informasjonsti	lgang på senere tidspunkter kan påvirke rangeringen mellom alternati-
vene. I t	ilfelle må det tas sti	lling til om konseptvalget 	bør utsett	es, eller om en bør gå vide	re med to
eller fler	e alternativer gjennom forprosjektf	asen. Dette må veies opp mot omfanget 	av ressurs	- og
tidsbruk ved en så omfattende forprosjekteringsprosess.
• Dersom	 ett alternativ peker 	seg ut, skal det gjøres en 	vurdering 	av optimal beslutningsfleks	ibilitet. I
denne fo	rbindelse skal Leverandøren vurdere	 oppstartstidspunktet for gjennomførin	gsfasen, samt om
konseptet bør deles opp i flere trinnvise prosjekter, hvor d	et må tas en positiv b	eslutning for å gi vi-
dere f	ra et pros	jekt til det neste.
På bakg	runn av dette skal l	everandøren gi en samlet vurdering 	av alternativene som sammenfatter
de p	rissatte og ikke	-prissatte virki	ngene, sammenholdt med drøftingen av beslutni	ngsfleksibilitet og
finansiering. Vurderingen ska	l munne ut	 i Leverandørens tilrådning	 om rangering av alt	ernativene.
(…)	 Så langt det lar s	eg gjøre skal Leverandøren forklare fo	rskjeller i tilrådning 	sammenlign	et med
anbefaling i KVU.
Leverandøren skal p	resentere sitt a	nslag 	for samlet investeringskost	nad som gr	unnlag for videre
kostnadss	tyring og for å vurd	ere prosjektets budsjettvirkning. D	enne skal ta utgangspunkt i ikke	-
neddi	skonterte investeringskostnader inklusive merverdiavgift angitt som P50 og me	d oppgitt
usikkerhet (	P85) og beregnes for alle a	nalyserte 	alternativer. Det skal gjør	es rede for de størs	te
usikkerhetsfaktorene og om det e	r elementer som ikke er kostnadsberegn	et. Dersom det er
vesentlige forskjeller mellom prosjektets og Leverandørens 	kostnads	- og usikkerhe	tsanalyse skal det
gjøres r	ede for de	 viktigste årsakene.	»
Sammenlign	et med KVU finn	er vi noe lavere priset nytte av både K2 og K3	 i forhold til nullalternativet.
Vi finner høyere ikke	-priset nytte av både K2 og K3. 	Forskjellen mellom K2 og K3 er derimot om lag den
samme i vår analyse som i KVU.
10.2	 	Vurdering og tilråding
Vi anbefaler konsept	 3 under f	oru	tsetni	ng om 	trinnvis og 	steg	vis 	gjennomføring
Vi er kommet t	il at 	konsept 3 er det konseptet som 	forventningsmessig gir	 høyest samfunnsøkonom	isk
lønnsomhet	. Det skyldes i korthet følgende forhold:

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	69

• 	Konseptet legger til rette for 	samhandling på 	tvers av 	etater på en måte	 so	m gir 	mulighet
for å ta ut effektiviseringsg	evinst	er og som 	trolig vil gi 	bed	re kvalitet til 	brukerne	, sammen-
lign	et med K2	. Det er i tråd med 	regjeringens d	igitaliseringsstrategi.
• 	Konseptet har høy priset netto nåverdi	.
• 	Nåver	dien er beregnet å være 	fem prosent	 (200 millioner	 kr) mindre enn konsept	 2 (K2). Vi
vurderer at det er en akseptabel pris å betale 	for å prøve å realiser	e mulighetene som ligger
i K3.
• 	Hovedutfordringen	e ved 	K3 er manglende modenhet	 og en syv	 år 	lang inve	steringsperiode.
Konseptet	 må	 bearb	eides og optimalis	eres	 videre	, og det 	bør være	 styringsmessig fleksibili-
tet	 etter KS2	. Vi anbef	aler 	en trinnvis 	og steg	vis 	utvikling av 	K3	, med 	følgende 	trinn	 og steg	:
– 	Forprosjektet del	es i to 	trinn	 med et beslutningspunk	t imellom. I løpet av første
trinn	 må ko	nsepte	t modnes. Spesielt 	må 	konseptet forank	res med andre etater og
det må 	lages en 	overordn	et 	plan for hvilke kra	v konseptet stiller til 	andre etaters
modernisering av 	prosesser o	g IT. I dette ligger at man også må	 realistisk avklare
hvilke 	krav og øns	ke	r for 	andre etater	 som kan imøtekommes	, og 	avgrense 	konsep-
tet	 etter det	. Begrensninger og mu	ligheter i lover og re	gler må gjennomgås	 med
sikte på å avgrense det reelle mulighetsrom	met for K3	.
– 	Beslutningspunktet i et	terkant av 	første trinn	 må evaluere det	 modned	e konseptet
med sikte på å detaljere d	et ytterligere inn mot KS2.
– 	Kostnads	- og styrin	gsrammer 	for det 	tydel	ig definerte	 konseptet 	og første gjennom-
føringssteg 	legges	 fram fo	r KS2 med et 	program for 	stegvis	 gje	nnomføring og tyde-
lige eierbeslutninger 	mellom	 hvert steg. 	Disse	 kan	 ses på som sekv	ensi	elle prosjek-
ter	. Til beslutningspunktet KS2 	detaljeres primært det	 første gjennomføringssteg.
Ekstern kvalitetssikring	 steg for steg	 bør vurder	es 	ved vesentlige avvik.
• 	Forprosjektfasen bør legge opp til at t	iltaket	 styres etter	 «design	-to-cost	-tilnærming	» innen-
for	 styringsrammen (P5	0), med 	tydelige	 krav til 	om	fangsstyri	ng	 og bruk av	 «pluss	-liste	11» og
usikkerhets	reserver	 for å sikre	 fleksibilitet og	 effektiv målstyring	.12 En bør vær	e svært for-
siktig med å bruke av 	usikkerhets	avsetningen	.
Vi har vurdert om 	konsep	t 3 er så umodent at en bør gå videre	 både med K2 og K3 	fram	 til første stopp-
punkt i f	orprosjektfasen	. Vi er kommet til at vi 	ikke	 vil anbefale de	t, men bare anbef	ale K3	. Våre	 interv-
juer og øvrig prosess har overbevist om at 	sammenhe	ngende tjenester e	r en i	dé med stor oppslutning
i etater og d	epartementer, og mange 	peker på Skatteetaten som en aktør som kan gå i front. 	Konseptet
er i tråd med digitaliseringsstrategi	en.
Med utga	ngspunkt i det stiliserte K3 presentert i 	KVU 	er det vår v	urdering	 at 	man in	nen ne	ste beslut-
ningspunkt midt i forprosje	ktfasen har 	konkretiser	t og nyansert et konsept 	med samarbeid 	med andre
etater der det er fornuftig både for Skatteetaten og 	de andre eta	tene. 	Konseptet vil så utvikles videre
mot KS2. Det er en mulighet for at ma	n til 	syvende og sist ender med et konsept 	som er noe mindre
ambis	iøst enn dagens K3 og slik sett kan ha 	elementer av dagens K2. Vi mener at 	man ikke trenger gå
videre 	med både K2 	og K3 for å oppnå en slik utvikling. Det sender et riktig signal å gå videre	 med K	3
samtidig som	 den 	trinn	- og stegvise	 tilnærm	ingen vi anbefa	ler 	gir tilstrekkelig fleksibilitet	.

11 «pluss	-liste» 	er omfang som	 søkes oppnå	dd 	når det er tilstrekkelig tr	ygghet for at skal	-krav kan innfris	.
12 Dette k	rever et styringsgru	nnlag	 som	 forho	lder seg til 	både helhet og hvert steg, og som	 skiller mellom 	(a) omfang med
tilhørende nytte som	 anses som en minste ak	septable 	løsning, og 	(b) 	omf	ang 	som søkes	 real	isert for	 å maksimere nytte
innenfor 	styringsra	mmen.	 Usikkerhetsreserver 	bidrar 	til å sikr	e styring innenfor 	styring	smålet	 (P50)	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	70

Samlede investeringskostnader er beregnet til 	omtrent	 2,8 millia	rder kro	ner
Vi 	har beregnet samlede, ikke	-neddiskont	erte investeringskostnader inklusive merverdiavgift for alle a	l-
ternativer angitt	 som P50 og P85 (	Tabe	ll 10	.1). Konsept 3 har de høyeste 	investeringskostnadene, be-
regnet til 	2 833 	mill	ione	r krone	r inklusive mva	 og u	diskontert.
Tabe	ll 10	.1 	P50 og P85 investeringsk	ostnad	 i KS1, millione	r 2019	-kroner inkl. mva., udiskontert
Ko	stnadsnivå	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3
Mill. kr	 	% 	Mill. kr	 	% 	Mill	. kr	 	%
P50	 	605	 	 	2 494	 	 	2 833
Usikkerhetsavse	tning	 	155	 	26 %	 	883	 	35 %	 	1 149	 	41 %
P85	 	760	 	 	3 377	 	 	3 982
Kilde: Metie	r OEC og Vista Analyse	. Usikkerhetsavsetning er oppgitt	 i millioner kroner og som prosentvis tillegg til P50.
Investeringsk	ostnadene i 	Tabe	ll 10	.1 omfatter 	kostnader i Skatteetaten.	 Det 	vil tilk	omme investerings-
kostnader i andre e	tater for å virkeliggj	øre 	visjonen i K3. 	Disse kostnadene er foreløpig ikke beregnet.
Som forklart tidligere inngår de som i	kke	-prissatte kostnader	 i K3.
Investeringskostnadene beregnet på dette 	tidspunkt er usikre	. Usikkerheten	 er på 	et nivå som	 er vanli	g
for	 lignende tiltak 	i tidlig	 fase	. Viktige	 usikkerhetsdrivere 	som kan påvir	kes av prosjektet selv	, er:
• 	Eierstyrin	g og pros	jektstyring. Vi anbefaler å sette opp en prosjektorganisasjon med tilstre	k-
kelige kanaler til andre departementer og etater snare	st e	tter at det er tatt be	slutning om
forprosjekt.
• 	Oppstykking, fle	ksibilitet	, trinnvis gjennomføring	 av for	prosjekt og stegvis	 gjennomføring av
gjennomføringsfasen	. Prosessen	 vi foreslår vil 	modne konseptet	 og redusere usikkerheten
over tid. I 	øyeblikket er 	det stor usikkerhet om	 investeringskostna	dene.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	71

11	 	Føringer for forprosjekt	fasen
11.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver
Ram	meavtalen mello	m Finansdepartementet og leverandøren	, det vil si Metier OEC og Vista Analyse,
beskriver krav til 	føringer for forprosj	ektfasen	 på de	nne måten:
«Leverandør	en skal vurdere om 	gjennomføringsstrategien gir tils	trekkelige føringer for
forprosjek	tfasen. Ut fra 	prosjektspesifikke forhold skal det 	vurderes	 om de ulike elementene som
skal inngå i vurderingen er grundig nok behandlet. Leverandør	en skal 	anbefale	 suppl	erende tiltak
ved b	ehov.
Leverandøren skal gi tilrå	dning om videre styring og 	organis	ering	 av prosje	ktet. Dette skal omfatte
prosjektspes	ifikke elementer som bør behandles i Sentralt styringsdokument. Prosjektspesifikke
suksessfaktor	er og fallgruver skal 	identifiseres, og d	et skal gis tilrådning om hvordan	 disse skal
bearbeid	es videre i fo	rprosjektet. 	Me	d utgangspunkt i det samlede usikkerh	etsbildet fra
Leverandørens usikkerhetsanalyse skal det gis tilrådning om det videre arbeid med 	å redusere
risikoer og	 realisere oppside 	potensialet.
Leverandøren skal v	urdere forslag til 	kontraktstrateg	i med hovedvekt	 på om det foreligger en
fyllestgjøre	nde drøfting 	om eventuell tidlig involvering av prosjektleverandør(er) tilpasset
prosjektets mod	enhet, eventuelt med e	n plan for en nærme	re drøfting av dette i løpet av
forprosjektfasen. Videre skal lever	andøren gjøre e	n selvstendig vurdering av hva som vi	l være mest
tjenlig	 for staten som kunde. Hvis leverandøren tilrår en kontraktsform med tidlig i	nvolvering, skal
det v	urderes hvordan for	prosjektet bør styres slik at gev	inster fra tidliginvolvering kan r	ealiseres og
på hvilket tidspunkt i forprosjektfasen	 tidliginvolvering bør igangsettes.
Leverandøren skal videre gi en anbefaling om hvordan det ska	l jobbes videre med å 	optimalisere
samfun	nsøkonomisk lønnsomhet. Det skal 	gis tilrådning om hvordan det i fo	rprosjektet kan
etableres en gevinstrealiseringsplan	 for å ta ut den samfunnsøkonomiske nyttet som er identifisert
i alternativanalysen. I tillegg s	kal det vurderes hvord	an styringsmessig f	leksibilitet kan 	bygges	 inn i
pro	sjektet, bl.a.	 ved at det på et ti	dlig stadium i 	forprosjektet arbeids frem en liste o	ver potensielle
forenklinger og reduksjoner.	»
11.2	 	Overordnede 	vurderinger	 og 	tilrådninger
Overordned	e føringer for 	forpros	jektet som er 	presentert i rapporten	, følger i stor grad go	d praksis for
store 	endrings	- og 	IT-løsning	sinitiativ	er. En stegvis tilnærming 	til gjennomføringsfasen 	kan redusere ri-
siko i gjennomføring og gi styringsmessig fleksibilitet o	g god mulighet for omf	angsoptimaliserin	g etter
nytte/kost	-prinsipper. Overordnet fremstår 	Skatteetatens	 tilnærming til fo	rpr	osjektfasen	 gjennomtenkt
og begrun	net ut fra 	konseptets	 særegenheter og usikkerhetsbilde.
Realiseringsstrategi, kontraktstrategi og 	gevinstrealisering vil	 ha 	stor	 påvirkni	ng på mulighet til å opti-
mere løsningen, redusere risiko, øke nytt	e og ha god styr	ing	 over initiativet.
Hovedutfordring	en ved det anbefalte konseptet er manglende modenhet	. Videre er det uklart hvorvidt
tiltaket kan f	å store utfordringer m	ed å realisere 	tenkt tverretatlig nytte	, da en kan risikere at andre
etater mangler 	finansiering 	og/el	ler motivasjon 	for å gjøre nødvendige satsninger/tilt	ak	 fra deres side.
Dette 	gjelder	 spesielt på livshendelser 	og tverretatlige bru	kerreiser.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	72

Vår overor	dnede tilrådning er:
• 	å definere 	to 	trinn i forprosjektfasen	 med 	beslutningspunkt	 imellom	 og nødvendig 	eiersty-
ring undervei	s frem mot K	S2.
- 	Organisering og styring må ivare	ta aktø	r- og interessentbildet for å sikre tverrsektorie	ll
fora	nkring gjennom hele fo	rprosjektet og må derfor etableres umiddelbart.
- 	Ko	nseptet må modnes og optimaliseres i første trinn 	av forprosjektet. De	n stegvise r	ea-
liseringen 	av gjennomføringsfasen 	må tydeliggjøres og fora	nkres h	os eier og primære
aktører, før v	idere planleggin	g inn 	mot KS2 med hovedvekt på første steg (maks 2	-3 år)
• 	å tydelig definere og ti	lrettelegge 	konseptet	 for e	t programperspektiv med tilhørende steg-
vise	 eierstyring	ssteg	.
- 	Kostnads	- og styringsrammer fo	r hele 	tiltaket	 og for steg 1 bør legges	 frem for KS2 og
etter	følges av tydelige eierbeslutninger mellom hvert steg, der ekstern kvalitet	ssikring
bør vurderes ved v	esentlige avvik	.
Vurdering	 mot kriter	ier	 i ram	meavtalen
Vi har vurdert for	eliggende b	eskrivelse av Føringer for forprosjektet i hen	hold til rammeavta	len	. Kriteri-
ene i R-108 er lagt til på mer detaljert nivå. Vår vurdering er oppsummert i 	Feil! Fant ikke referansekil-
den.	.
Tabell 	11	.1 	Ov	erordnede v	urderinger av Føringer for forprosjek	tet
Vurde	ring	 	Notasjon
Gjennomføring	sstrategien	 gir tilstrekkelige førin	ger for forprosjektfasen
De ulike elementene som i	nngår i 	vurd	eringen, er grundig nok behandlet
Forslag til kontraktsstrategi i KVU
Kilde: M	etier OEC	 og 	Vista Analyse
Kapittel 8	 i KVU 	med mer	 gir overordnet sett et relativt godt og egnet grunnlag for	 et digitaliseringspro-
sjekt eller 	-program og dekker	 i stor grad	 de viktigste punktene i R	-108. Det er viktig at alle de 	etterføl-
gende	 punktene bl	ir kontrollert så tidlig som mulig i 	forprosje	ktet.	 De videre anbefalingene går på spe-
sifikke viktige momenter	 innenfor de nevnte punktene i kapittel 8	, h	erunder 	spesielt fra	 eierperspekti-
vet.
Gjennomføringsstrategien gir tilstrekkelige føringer	 for forpro	sjektfasen
Sentrale problemstillinge	r som forp	rosje	ktet må avklare er overordnet godt beskrevet. Imidlertid ut	gjør
anbefalt løsningskonsept en spesiell utfordring	 ved at det 	strekker seg over 7 år og hvor IT	-
moderniseringen ikke kan avkortes ute	n betydelig	 nedside for nytte/kost. Konseptets v	arighet o	g om-
fang, samt manglende modning og forankring av anbefalt konse	pt, utgjør derfor særskilte utfordringer
for dette f	orprosjektet	. De føringer som i KVU er gitt for forprosjektet	, sammen med usikkerhe	tsanaly-
sen 	mm., tilsier at Skatteetaten har et 	godt bilde	 av 	den 	kompleksitet og usikkerhet	 som følger av kon-
septvalget. 	Mange relevante og viktige prinsipper, føringer mm. 	indikerer	 en	 tilnærming til forprosjektet
som er i henhold til god praksis. 	Samtidi	g er 	mye go	dt innhold i mindre grad samlet i e	n tydelig s	trategi
tilpasset 	det anbefalte konseptet K3.	 Det kan 	skyldes	 et valg om ikke å investere i mer planlegging før
kons	eptvalget er	 tatt	. En overordnet	 plan	 for	 forprosjekt	et som mer spesifikt hadde adressert disse

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	73

utfordringen	e, ville gjort det mer e	ntydig hvorv	idt anbefa	lt konsept er tilstrekkelig utredet for KS1.
Spørsmålet om an	befalt konsept kan tilrådes til forprosje	kt, er tilstrekkelig besva	rt gjennom intervjuer
og tilleggsnotater. Spørsmålet om utforming av 	trinn	 og b	eslutningspunkter i forpros	jektet ad	resseres
nedenfor i denne rapporten.
De ulike elementene som inngår i vur	deringen, er grundig nok behandlet
Premis	ser for styringen av fo	rprosjektfasen er dekket gjennom en oversikt over grensesnitt mot and	re
prosjekter	 og ev	entuelle	 programpersp	ektiv som	 må ivaret	as gjennom forprosjektet. Krav til prosjekt-
spesifikt innhold i s	entralt styringsdokument er overordnet de	kket	, men vi har gitt t	ilrådninger 	for	 å
underbygge et programperspektiv og stegvis 	gjennom	føring	 av gjennomføringsfasen	. Videre	 er 	krav til
den kommende prosjektor	ganisasjon	ens kompetanse og kapasitet dekket.
Forsl	ag til kontraktstrategi i KVU
Kontraktstr	ategi og leveransemodell besvares tilstrekkeli	g i KVU, gitt Skatteetatens modenhet og eksis-
terende «fabrikk» for g	jennomføring a	v ti	ltak med noe lignende omfang, in	tensitet o	g utfordringer. Vi
anser tilnærmingen til	 dette tiltakets spesifikke utfordringer 	som dekkende på dette stadiet	, men påpe-
ker 	som	 følger:	 dersom 	bruk av skytjenester kan være aktuelle 	i første 	gjen	nomføringssteg	 vil det fordre
vesentlige aktivitete	r i forpr	osjekte	t. Dette vil kreve at forprosjekte	t tilpasses	 både med hensyn til mar-
kedsun	dersøkelser, kontraktstrategi, krav til tjenes	testyring, samt ikke minst spørsmål om juri	diske ram-
mer og politisk 	aksept.
11.3	 	Førin	ger 	for forprosjektet i KVU
Føring f	or forpro	sjekt er spesifikt omtalt i kapittel 8 av	 Konseptvalgutredning Innkreving 	– Forstu	die
Innkreving	, samt vedlegg	 I – Usikkerhetsan	alyse og 	vedlegg	 J - Pakketering og plan	. Videre er de følgende
nota	tene spesielt 	rele	vante for dette kapittelet: 	Notat	 N0	-05	 Ut	dypning av regulatoriske forutsetninger
og risiko, Notat NO	-06 Utdypning av risiko	- og gevinstrealiseringsprofil for K3 versus K	2. Vi fin	ner det
formålstjenlig å gi en samlet fremstilling av 	føringer for forprosjek	tfasen i KVU slik det fremgår av disse
dokumentene.
11.3.1	 	Premisser for styringen av for	prosjektfasen
Sentrale føringer og 	prinsi	pper for	 forprosjekt
Sentrale deler av gjenno	mføringss	trategien for forprosjektfasen beskrives i det som er definert under
sentrale 	føringer (kapittel 8.1.1) og prinsipper for gjenno	mføring (kapittel 8.1.6). I tille	gg fremgår ele-
menter av strategien 	i øvri	ge delka	pitler og notater.
Sentrale føringer	 for forp	rosjektet dekker formalkrav i henhold til R	-108 mv. og noe mer spesifikke for-
hold som vi her har gruppert og kortet ned:
• 	Organis	ering og involvering av interesse	nter 	- Formalisere arbeids	- og refe	ranseg	rupper
med sentrale brukere; tidlig dialog me	d andre o	ffentlige aktører; tett involvering av jurister
fra 	Skatteetaten	 og POD/Alminn	elig namsmann

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	74

• 	Planlegging	 - Godt grunnlag for gevi	nster; omfang, avgrensing og kost	nadsestimering; plan
for realiserin	g og o	ppfølgin	g av gevinster; trinnvis realisering 	og smidig	 modell for endrings-
håndtering
• 	Finansiering	 - Skatteetaten	 finansierer egen de	ltakelse mens andre interessenter dekker
egen kost	nad
Videre er det definert et set	t prinsipper som skal legges til gr	unn fo	r videre	 planlegging i forprosjektfasen.
Prin	sippene s	kal gi retning for å balansere risiko, kostnader og gevinster, samt håndtere e	ndringer i
rammebetingelsene på en best mulig måte	. Følgende prinsipper er definert	 og beskrevet med under-
punkter som 	her er	 kortet 	ned:
• 	Helhetlig realisering, styre i f	aser 	– He	lhetlig optimal realisering av konseptet, oppstykking,
smidig gjennomføring og	 skape nytte hele veien
• 	Kontinuerlig forankring 	– Ledelse, forretningsmessig styrin	g, samordning 	på 	innkrevingsom-
rådet
• 	Lære 	av erfar	ing 	– Store satsninger i Skatteetaten	 og andre	, kontraktsform tilpasset leveran-
semodell og prosjekt/pakke og fremtidig forva	ltning
• 	Definerte roller og ansvar 	– i virksomhets	- og forretningsutvikling; prosjek	tstyring; endrings-
ledelse og gevins	treali	sering
Programperspektiv som ivaretas gjenno	m forpros	jektet
Konseptet har et investeringsomfang og en varighet som beskriver en hel	hetlig strategi for både forret-
ningsmessig transfo	rmasjon og modernisering av en st	or systemportefølje. Føringene for 	forpro	sjektet
berører et programperspektiv på flere	 områder,	 både i form av oppstykking, organisering og styring,
krav til sentralt styrin	gsdokument mm. Det fremgår også av risikoreduseren	de tiltak, prinsipper som skal
gi styringsmessig fleksibilitet («smi	dig ti	lnærming	 til endringer som måtte komme i løpe	t av pros	jektets
levetid (7 år)»). Det fremgår også et behov for en forutsigbar finansi	ering som legges til grunn for det
underliggende I	T-moderniseringstiltaket som inng	år i konseptet.
Grensesnitt andre p	rosjek	ter
Det	 er en rekke prosjekter både i Skatte	etaten og 	i øvrige virksomheter med grensesnitt til 	konseptet	.
Konseptet	 er spesielt avh	engig av prosjektene for ny informasjons	- og anal	yseplattform (MINERVA) og
initiati	v relatert til felles saksbehandli	ngsløsn	inger i	 Skatteetaten, hvor 	konseptet	 er plan	lagt å bygge på
sentrale felleskomponenter i Skatteetaten. For øvrige vi	rksomheter vil d	et være sentralt hvordan sam-
menhengende tjenester	 medfører eller inkluderes i virks	omhetenes individuelle utviklingsp	orteføl	jer.
Krav til prosjektspesifikt innhold i s	entralt styringsdokument
I krav til sentralt styringsdokument 	i konseptvalgutredningen	 vektlegges	 også avgrensning og inndeling
i steg/delprosjekt som sentralt fo	r de ove	rordnede rammene. Videre 	vektlegges	 en pro	sjektstrategi som
ivaretar 	helhe	ten i eierstyringen (og effektiv gjen	nomføring) gjennom organisering av et program eller
prosjekt me	d delpros	jekter, og viktigheten av at prosjektstyringsbasisen legger opp t	il oppst	ykking i
håndterbare steg	.

Kval	itetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	75

De mer eksplis	itte kravene til p	rosjektspesifi	kt innhold i sentralt styringsdokumen	t i konseptvalgutred-
ningen 	kan oppsummeres som følger:
• 	Et progr	amperspektiv, som beskrevet i over. (	Dette i	nngår i både overordnede rammer, pro-
sjektstrategi og pr	osjektstyringsbasis.)
• 	Avg	rensning av	 hvilket ansvar og rolle prosjek	tet skal ha i 	forhold til sammenhengende tje-
nester 	(tverrsektorielle), og forhold 	utenfor	 de innkrevingsspesifikke områdene (	overord-
nede rammer)	.
• 	Gjennomførings	- og kontr	aktstrategi skal v	urderes ut fra ulike leve	ransemodell	er og forhold
mot smidig utvikli	ng for forskje	llige deler av løsningene som inngår	.
I tillegg 	fremgår det av	 prins	ipper o	g føringer 	mm. 	en rekke forhold som gir krav til	 forprosjektet og
sentralt styrin	gsdokume	nt. De	 er 	basert på god 	praksis for	 relevante 	styringsområder 	og hvor særegen-
heter i 	anbefal	t konsept best kommer frem gjennom;
• 	Organisering som beskriver en tv	erretat	lig styringsmodell som støtter opp under et forplik-
tende samarbeid (også identifi	sert som risikored	userende tiltak)	.
Krav ti	l den komme	nde prosjektorganisasjonens komp	etanse og kapa	sitet
Konseptvalgutredningen vektlegger	 en beskrivelse 	av syv sentrale komp	etanseområd	er som grunnleg-
gende krav til den kommende prosjektorganisasjonen. Dis	se dekker kompetanse knyttet til sty	ring på
strategisk og operativt nivå	, utvikling og styring av forret	ning og IT, en	dringsledelse og gevinstrealisering,
samt fag og juridisk	 kompetanse	 knyttet til regelverk, sikkerhet og personvern og anskaffelser.
Det 	er i møter med Skatteetaten gjennomg	ått vur	deringer av kapasitet. Dette 	må ses i sammenheng
med kontrakt	strategi (sour	cing) for tiltaket, men samtidig er k	apasitetsvurderinger	 i stor gra	d avhengig
av etatens samlede utviklingskapasitet. Som tidligere nevnt	 er det i dag fem parallelle større 	satsnin	ger
som gjennomføres og som s	amlet representerer en kapasitet	 som er nødven	dig. Tiltaket er planlagt
innfaset i 	takt med at pågående	 satsninger	 ferdigstilles og dimensjonert ut fra en langsiktig utviklings	-
og res	sursplan med en relativt stabil kapa	sitet. 	Ifølge 	Skattee	taten	 vil 	tilta	kets første år (2022) kunne bli
krevende, og v	idere være dimensjonerende for hva et	aten kan ta på seg p	å andre områder.
Prosjektspesifikke suksessfaktorer og fallgruver, samt en vurde	ring av hvordan disse skal
håndteres	 videre
Kapitlet om suksessfakto	rer 	og fallgruver i KVU omhandler su	ksessfaktorer 	som gjelder 	tiltaket som hel-
het, alts	å ikke for forprosje	ktet. Kort oppsummert beskrives suksessfaktorer som berører følgende te-
maer:
• 	Nytt	e for næringsliv og innbyggere;
• 	Effektiv d	eling av data internt og 	ekst	ernt;
• 	Samordning av innkrevings	området for re	ell effektivisering; digitaliseringsv	ennlig utvikling
av 	lovverk;
• 	Informasjonssikkerhet og personvern;
• 	Kapasitet og kompetanse;
• 	Forankr	ing og innføring av endring; ansvar 	og eier	skap for gevinstrealiseri	ng;
• 	Kontroll på avgrensning og omfa	ng.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	76

Følgen	de f	allgruve fremgår:
• 	At vi unngår større	 uønskede hendelser 	ifm. lansering, migrering, drift og forvaltning av løs-
ningen
Forslag til risikore	duserende tiltak og realisering av 	oppsidep	otensialet med utgangspunkt i
usikkerhetsanalysen
Konseptvalgu	tredningen	 viser til at 	forprosjektet må 	kompensere for	 konse	ptets	 omf	ang og varighet
med gjennomføringsplaner	 som gir mulighet for å endre retning	, og	 gjennomføringsmod	eller 	som 	re-
duserer 	risik	o f	or uønskede 	hendelser 	i pengestr	øm og	 daglig drift	.
Konseptet 	skal 	deles i flere 	steg	 slik at risikoen reduseres og ge	vinster re	aliseres	 raskere	. Det legges opp
til «alternative gjennomføringsplaner som gjør d	et mulig å levere selvstendige leveranser, 	som	 ikke er
avhengige av senere leveran	ser for å realisere gevinster». 	Det skisseres 	at disse leveransene eller ste-
gene ik	ke bør ha 	en lengre implemen	tasjonstid enn ca. 2	-3 år. 	Det	 «vil gi mulighet for å endre ret	ning
eller avslutte prosjektet underveis.»
KVU 	med underlag	 har vist	 at 	overordn	et 	omfang	 for	 IT-modernisering 	som foreslått i	 K2/K3	 ikke kan
reduseres	 uten 	vesent	lige	 negat	ive 	konsekvenser f	or 	både prissatte og ikke	-prissatte gevinster.	 I KVU
og intervj	uer	 med 	Skattee	taten	 peke	s det	 samtidig på 	at 	omfang	et og 	utstrekningen i tid	 med	fører et
stor	t usikkerhe	tsrom	 i form av muligh	eter og risikoer innen 	teknologi	, mar	ked, aktørb	ilde med mer	.
Dette	 må følges opp av en gjennomføringsstrategi som er fleksibel	 og der	 det må være beslutningspunk-
ter underv	eis som sikrer nødvendige re	-prioriter	inger og korreksjoner i veivalg.
Videre besk	rives	 risikoreduserende tiltak 	knytte	t til 	alle u	sikkerhetsf	aktore	ne	 i konseptvalgutredningens
usikkerhetsanalyse	. Endringer i mar	kedsutviklingen 	må	 ifølge KVU	 overvåkes	, de	t må forhandles 	leve-
ranse	modeller 	som gir optimale levetidsko	stnader	, Skatteetaten	 må 	være en	 attraktiv arb	eidsgiver	 og
leverandører	 må 	involver	es på utvalgte 	pakker	 som kommer tidlig i realiseringsplanen	. Modenhe	tsut-
fordringen 	ift. å avgrense fremtidige p	rosesser	 synes å skulle a	dresseres i forprosjektet gjennom pl	an-
legging av småskala løsninger/	piloter, innov	ativ tjenestedesign og sm	idig utvikli	ng.
Risikoer f	orbundet med eierstyring og prosjektstyring skal redus	eres ved 	å forankre løsningen på forret-
ning	ssiden, tydeliggjøre Fagr	ådets myndighet, tverretatlig styrin	gsmodell og kontroll med ambisjo	ns-
nivå.
Tekno	logivalg skal ikke gjøres	 for tidlig,	 ny teknologi s	kal piloteres der det er hensiktsmessig, og aner-
kjente	 verktøy må benyttes i tråd med arkitekturp	rinsipper. 	Samhandling og	 datadeling bør følge prin-
sipper for	 «Enhetlig tverrsektoriell tilnæ	rming».	 Videre	 må 	eierstyring gjennom 	SKATE 	o.a. be	nyttes til
å få	 laget 	nasjonale komponenter som kommer prosjektet til	 gode.
Notat NO	-05 og NO	-06 beskriver hvor	dan planer må tilpasses n	ødvendige regulatoriske endringer in	nen
innkrevingsregelverket, digi	tal tjenesteyt	ing og datadeling, herund	er forholdet	 til personvern	lovgiv-
ningen.
Når det gjelder forholdet til personver	nlovgivningen, som treffes av Konsept 3, le	gges det til grunn at
«fo	rutsetninger for realisering av livs	hendelser må avklares område for	 område». Det 	er igangsatt ut-
redningsar	beider rundt	 deling av data, 	men som ikke 	dekker 	alle de spørsmål som berøres av 	anbefalt
konsept	. I neste utredningsfase vi	l det 	utarbeides en pers	onvernkonsekvens	-vurdering	er. I møte 	med
Finansdepartementet	 ble det	 likevel under	streket at juridiske vurde	ringer på d	ette feltet vil måtte gjøres

Kvalitetssikring av Konseptv	algutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	77

ko	nkret i forhold til foreslått funksjona	litet. 	Finansdepartementet	 viser til at til	takets behov eller frem-
tidige løsninger på dette tidspunkt er	 beskrevet svært generelt, og a	t der derfor i	kke vil kunne gjøres en
reell vurderi	ng nå.
NO	-05 redegjør for avvei	ninger som vil måtte gjøres mellom hvor	for data innhentes og deles (formåls-
betrakt	ninger) på den ene siden	, og forholdet til den registrerte (p	roporsjonalitetshensynet) på de	n
annen side.
Angående deling av infor	masjon i fo	rvaltningen, omhandler NO	-05 fo	rtolkninger rundt bruken av «once
only»	 prinsippet, dvs. at man skal slippe å send	e inn samme opplysning f	lere ganger til ulike formål. Det
red	egjøres for Forvaltningslovutva	lgets 	(NOU 2019: 5, 2019)	 behandling av dette opp mot forvaltnings-
lovens § 13 b. 	Skatteet	ate	n oppsummerer at «rekkevidden av begrepet [	once only] kan fremstå noe
uklart». Spesielt gjelder dette a	dgangen til deling av taushetsbe	lagte	 opplysninger, hvor Forvaltnings-
lov	utvalget p	eker på at dette berøres av straffeloven 	§§ 209 og 210. I slike samm	enh	enger kan den
konkrete regelutformingen utg	jøre et hinder.
Skatteetaten	 oppsummerer i Notat NO	-05: «I 	forhold til personvern og deling	 av d	ata er det en risiko
for at ikke al	le forretn	ingsønsker lar seg oppfylle, adgangen til deling vil måtte avveies m	ell	om formål
og proporsjonalitet, men dette er	 problemstillinger som hele offentlig sektor må se på sammen	 for å
kunne levere i den digita	le ti	dsalderen, og det er tema på nærmes	t alle off	entlige samarbeidsarenaer.
Det blir en sentral oppgave i den videre 	fas	en i forprosjekt innkreving å kartlegge mul	ighetsrommet ift.
informasjonsdeling og avklare hvilke skran	ker personvernlovgivningen sette	r.»
Spesifisering av prosjekteksterne fo	rhold som 	har betydning for fagdepartementet som pro-
sjekteier
Konseptvalgutrednin	gen	 peke	r på 	følgende sentrale prosjektekst	erne forhold som vil ha betydning for
fagdepartementet som prosjekteier	:
• 	Konsept for sammenhengende tj	enest	er med bruker i sentrum 	krever tverrsektoriel	t samar-
beid (og der flere relevante livshendelser ikke har F	inansdep	artement som eier)
• 	Forprosjektet m	å tidlig gå i dialog med relevante aktører i offentlig sektor, med etab	lering
av formelle arbeids	- og r	efera	nsegrupper
• 	Tiltaket krev	er at regelverksutvik	ling og 	-avklaringer er samordnet med planer for moderni-
seri	ng
• 	Konse	ptet forutsetter at andre offentlig	e etater selv finansierer egne aktiviteter og tiltak
Tiltaket vil særli	g kreve omfattende koordinering 	med N	AV og POD/Alminnelig nam	smann. Planer for
sam	menhengende tjenester og relevante grensesnitt for IT	-modern	isering 	må samordnes med disse,
noe	 som inn	ebærer bevilgninger.
Finansdepartementet er	 ifølge KVU	 allerede i ferd med å forb	erede samordnet regelverk for in	nkre-
vingsoppgaver.	 Det er 	nødvendig	 at annet relev	ant lovverk utformes teknologinøytralt og mer for	måls-
basert, 	noe 	som	 forutsetter tverrsektor	iell koordinering og samarbeid. Dette berører særlig personvern-
lovgivningen og 	forvaltningsloven.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	78

11.3.2	 	Kontraktstrateg	i
Ska	tteetaten	 vil ifølge KVU	 primært bruke leverandørmarkede	t til å øke sin kapasitet og evne til 	selv å
levere utvikling og for	valtning av I	T-tjenester, samt hente inn spesialisert kompetanse på områder hvor
det normalt ikke er tilst	rekkelig behov i etaten	.
I mark	edsa	nal	ysen	 (KVU v	edlegg E)	 er tilbudet av mulig egnede pakkeløsni	nger gjennomgått. Dett	e in-
kluderer drøftinger av 	leveranser av di	sse gjennom skyløsninger (SaaS, programvare i skyen). Det kon-
kluderes med at standardprodukt bør anskaffes so	m basis for en økonomik	jerne. V	ider	e bør konsepter
og design være plattformuavhen	gige frem til standard	produkt er valgt, slik at v	alget mellom ins	tallert
eller skyløsning ikke gjøres for tidlig.
Skatteetaten	 viser til at utvalgte pakker til dette tiltaket	 kan anskaffes gjennom 	dialogbas	erte	 anskaf-
felse, der krav og mulige løsninger def	ineres i dialog med ti	lbyder. Det fremholdes at anskaffelser base	rt
på forhåndsdefinerte krav med påfølgende forhandlinger vil	 føre til at det kan bli tilbudt og eventuelt
an	skaffet suboptimale løs	ninger. D	ette	 skyldes at	 leverandører erfaringsmessig vil k	unne overvurdere
sine 	standardprodukter, 	en vil kunne	 velge feil 	blant det de kan tilby.
Ifølge KVU	 kan 	konkurransepreget dialog 	være	 en for kostnadskrevende tilbudsform. Hvis 	programvare-
leverandø	rer kun ser 	for 	seg salg av lisenser, kan denne anskaffelsespr	osessen føre til at	 noen kan av-
holde seg fra å levere tilbud. 	Hvis 	konkurransepreget dialog	 velges, vil en 	likevel	 kunne 	kompe	nsere	 ved
å utly	se større implementeringskontrak	ter, evt. dekning av	 tilbudsarbe	id i	 dialogfasen.
Innovasjonspartnerskap kan 	ifølge KVU	 vurd	eres for	 pakker eller områder der det ikke finnes e	t marked
med egnede produkter.
11.3.3	 	Plan for 	arbeid med å optimalisere samfunns	økonomisk lønnsomhet
Skatteetatens plan 	beskrive	s i kapit	tel 8	.3 i KVU	 og 	beskri	ver 	overordnet 	de to første trinnene 	i DFØs
veiled	er for g	evinstrealisering	: identifisere gevinster o	g planlegge gevinstrealisering.	 Følgende beskri-
velser 	dekker primært 	tiltak	sspesifikke 	og gevinstoptimaliserende forhold.
I forprosj	ektet skal 	ifølge KVU 	nyttevirknin	gene	 arbeides videre med og i større grad 	kvant	ifiseres og
detaljeres ned på enheter innen	for hver etat.	 Det skal 	utarbeides en gevinstrealiseringsplan og en mo-
dell for å følge opp gevinstene som 	kan brukes i linjen	. En 	suksessfaktor 	er organiserin	g og	 samarbeid
og tydelig eierskap 	mellom 	prosjekt	 og l	inje	ne i 	Skatteetaten	, Alminnelig namsmann	, samt	 interne og
ekstern	e nettverk for å underbygge 	innføring og arb	eid med gevinstrealisering.	 I denne sammenheng
fremgår 	et 	risiko	reduserende tiltak	 knyttet	 til eierstyring og prosjektstyring	 (nest største 	usikk	erhetsfak-
tor i 	usikkerhetsanalyse	analyse	n i	 KVU	):
«For 	konsept 3 er det helt avgjørende at Skatteetaten og øvrige etater finner frem til en tverretatlig
styringsmodell s	om stø	tter opp under et forplikt	ende	 samarbeid	»
Videre er «modenhet»	 den største u	sikke	rhetsfaktoren	 og som blan	t annet beskrives 	som følger:
«I forprosjektfasen må det valgte konseptet spisses og konkretiseres videre. 	Aktuelle	 områder som
p.t. beskrives p	å et r	elativt høyt abstraksjonsn	ivå	 og/eller lite spesifikt, må spesifiseres vider	e»
Un	derliggende er også 	usikkerhetsfaktoren «re	gelverksutvi	kling» der	 KVU beskriver	 viktigheten av tid	lig
involvering av eksterne parter og «	vurdere å lage felles planer om 	fremdr	ift og avtalefeste denne s	amt
prinsipper for samarbeid».

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	79

De nevnte forhold v	il på	virke 	innhold og rekkefølge i 	den stegvise 	gjennomførin	gen, og dermed den
overordnede 	gjennomføringsplanen som er lagt til grunn i KVU og ikke 	tar høyde	 for 	grunnleggend	e
fors	kjeller mellom konsept 2 (	K2) 	og konsept 3 (K3).	 Figur 	11	.1 viser	 en plan delt inn i fem ulike strø	mmer
med hver sine pakker	 (hovedleveranser)	 som vil bli gjenstand for revidering gjennom forprosjektet.
Figur 	11	.1 	Gjennomføringsplan

Kilde:	 Konseptvalgutredn	ingen	 Vedlegg J 	- Pakketering og plan
11.4	 	Våre vurderinger til Føringer for forprosjektet
11.4.1	 	Vurderinger av premisser for styringen av forprosjektet
Føringer, prinsip	per fo	r forprosjekt og programpe	rspe	ktiv
Overordnet synes kapittel 8	 i KVU	 med til	høren	de vedlegg å beskrive en strategi for gjenn	omføring av
forprosjektet som er i henhold til god praksis for 	denne type tiltak	.
Konseptvalget må sies å være på et relativt	 høyt 	strategisk nivå. Dette inn	ebær	er at forprosjektet må
tilpasses for b	etydelig	 modn	ing av konseptet og hvordan det bør realise	res.
Oppstykking av den overordnede tidslinjen i steg på maksimalt 2	-3 år definerer i realiteten et program-
perspektiv og steg	 som e	r naturlig å se som egne s	tyri	ngsobjekter. Forprosjektet må adresser	e eierpe	r-
spek	tivet på styring av den risiko som følger a	v en digital transformasjon med store IT	-investeringer over
syv år.
Vi vurderer at flere av de tiltakene som er skissert utfø	rt tid	lig i forprosjekt med ford	el k	unne vært på-
begynt til større grad i 	konseptvalg	utr	edningen.	 Dette gjelder spesielt 	en tydelig	ere	 leveranseplan	 for
et mulig første steg av realiseringen	, samt igangsetting av samarbeid med nøkkelaktører. Videre er

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	80

føringene i	kke l	agt inn i en overordnet 	plan	 for	 forprosjektfasen for å adressere utfo	rdringen	e med å ta
ned og forankre en rekke avkla	ringer og delbeslutninger underveis frem mot KS2.
Organisatorisk kompleksitet er adressert, men samtidig 	er det 	en betydelig utford	ring i forprosjektet å
definere e	n he	lhetlig organisering og styring. Det s	tiller d	ermed også krav til organiseringen av sel	ve
forprosjektet.
Dette tiltakets særskilte regulatoriske utfordringer er dekket i føringer gjennom tett involvering av juris-
ter, an	dre offentlige etater og derav fø	lgen	de timing ift. nødvendig regelverksutv	ikling.
Det er en svakhet at konsekvenser for sty	ring og organisering av forprosjektet som følge dette tiltakets
spesifikke utfordringer med hensyn til lengde, investeringsomfang, k	ompleksitet og lave modningsgrad
ikke	 er mer konkret beskrevet	.
Suksessfak	torer fo	r forprosjektet:
• 	Etablere formell organis	ering av sentrale eksterne aktører og brukergrupper allerede ved
oppstart av forprosjektet	. (Finansdepartementet	 sikrer	 i mandatet	)
• 	Etablere rammebetingelser for de	talje	ring av planer for 	steg	 1 i gjennomfør	ingsfasen	– gjen-
nom at det er utrede	t og forankret	 grunnlag til 	et beslutningspunkt i første 	trinn	 av forpro-
sjektet	. (Finansdepartementet sikrer	 i mandatet	 og i 	beslutningspunkt ette	r fø	rste 	trinn	 i
forprosjektet	)
• 	Detal	jere 	målbilder og gjennomføringsstrate	gi fo	r konse	ptet tilstrekkelig til at det kan gjø	res
gode oppdelinger i mest mulig selvstendige 	gjennomføringssteg (selv om disse også må
være fleksible)	. (Finansdeparteme	ntet sikre	r tverrsektoriell fora	nkrin	g i mandat og beslut-
ningspunkt etter f	ørste f	ase i forprosjektet	)
• 	Gjennomføringsstrategi 	for kons	eptet og 	steg	 1 som 	beskriver	 prioriteringer og sammen-
henger mellom mulige motstriden	de behov, IT	-modernisering, prosessfo	rbedring i	 Skatte-
etaten på innkr	eving	sområdet, nye felles 	brukerrettede tjenester	. (Finansdepartementet
sikrer i mandatet og i 	videre 	beslutningspunkt	er)
• 	Etablere 	modell for endringshån	dtering	 for h	elhetlig	 maksimering	 av brukernytte under
hensyn til 	kostn	ad og risi	ko	 (j.fr. 	kap	 11.4.3	, vedr.	 optimalisering av	 sam	funnsøkonomisk
lønnsomhe	t). (Prosjektet)
• 	Skisse	re scenarier for nye tjenester godt nok til at avhengigheter til regulatoriske krav og re-
gelverksutvikling kan avklares nærmere og «	times» i tidslinjen	 for konseptgjennomføringen	.
(Fi	nansd	epartementet sikrer	 i mandatet og i videre be	slutningspunkter)
• 	Etabl	ere styringsstruktur og oppdeling av planverk for både å håndtere det styringsbehov
som kreves for å realisere gevinster i flere sty	ringslinjer, det la	nge «programperspektivet»
og sam	tidig	 effektiv styring a	v steg og hovedleveranser	. (Finansdepartementet i	 samarbeid
med prosjektet)
Fallgruver for forprosjektet:
• 	Ikke tilstrekkelig formell prioritering og forankring hos ledelse, Finansde	partementet og eks-
terne aktører tidlig nok i forpro	sjek	tet
• 	Manglende finan	siering hos 	samarbeidende e	tater og virksomheter
• 	Manglede evne i forprosjektet til både å modne en god helhetlig strategi og få etablert klare
rammer og styringsunderlag for gjennomf	øring av første ste	g (1-3 år)

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	81

• 	Manglende evne til å 	modn	e konseptet sammen m	ed NAV, POD og andre ekste	rne aktører
• 	Manglende e	vne til å avklare sannsynlig mulighetsrom og begrensninger ved regulatoriske
forutsetninger og regelverksutvikling i forhold til dat	adeling, personvern	 og andre forhold
• 	IT-moderniseri	ngen	 fører til manglende	 fokus og planlegging av e	t omfattende organisa-
sjonsutviklingsprosjekt, herunder evne til å endre verdikjeder/prosesser på innkrevingsom-
rådet
• 	Manglende evne til å utforske og utnytt	e mulighetsrom for 	bruk av skyløsninger, standard-
ko	mpon	en	ter eller annen ut	nyttelse av markedet
Vurde	ringer av grensesnitt m	ot andre prosjekter
Skatteetaten har over år hatt en stor utviklings	- og systemportefølje med et årlig volum på ca. 1 million
arbeid	stimer og gjennomfø	rer i dag fem store satsninger. 	Vår 	vurdering er at Skat	teetaten over tid har
hatt	 en strategisk tilnærmi	ng til helhetlig utv	ikling og styring av porteføljen, og i denne sammenheng
også en tilstrekkelig tilnærming 	når det gjelder	 tilgren	sende prosjekter og	 initiativer. Samtidig er det
løpend	e utvikling med avhe	ngigheter og kompleksitet 	i IT-arkitektur og syst	emlandskap. Det kan 	derfor
være systemer/prosjekter som kan vise seg å bli kritiske i den videre planleggingen. Tydeliggjøring av
grensesnitt og avheng	igheter må gjøres i forprosjektf	asen	, både med hensyn ti	l gjennomføringsstrate-
gier	 og gevinster som event	uelt må deles med pr	osjekter som ikke inngår i 	tiltaket.
Vurderinger av krav til prosjektspesifikt innhold i sentralt styringsdokume	nt
Vi mener de spes	ifiserte kravene til sentralt st	yri	ngsdokument, inkluder	t det vi vurderer som impl	isitte
krav utledet av 	samlede føringer 	for forprosjektet, i stor grad adresserer de riktige tingene for tiltaket.
Samlet definere	s et ambisjonsnivå som 	stiller betydelige	 krav til de planleggingsprosesser 	som	 fører
frem til sentr	alt styringsdokument.
En 	utfordring som ikke bel	yses er hvordan s	entralt styringsdokument skal tilrettelegge for et program-
perspektiv og styring i steg	.13 Vi mener dette er avgjøren	de for å understøtt	e den tiltenkte og nødven-
dige st	yri	ngsmessige fleksibili	teten. Dette tilsier et se	ntralt styringsdokument	 som defineres f	or to sty-
ringshorisonter og 	-nivåer, og som har forskjellig detaljeringsgrad. I det videre omtales dette som hen-
hold	svis program	-nivå o	g prosjekt	-nivå.
Programnivået	 er 	innrettet mot den helh	etlige realiseringen av 	tiltaket	 og tilhørende ge	vinster. Her vi	l
overordnede rammer, organisering, øvrige strategier og styringsbasis defineres for helheten og de over-
ordnede lever	anse	- og endringst	egene. Disse utgjør mulige stopp	-pu	nkter og mulighet for 	å endre inn-
hold og tilnær	ming underveis for å nå 	de overordnede 	målene. Dette vil sikre definerte delmål og hvor
disse må forventes å bli innfridd innen definerte toleranser for å g	odkjenne viderefør	ing. Dette muliggjør
også en ste	gvi	s detaljering av målbi	ldearkitektur, samt planl	egging og forankring av 	hva som må, bør	 og
kan inngå i neste steg. I KS2 defineres 	styrings	- og 	kostnads	rammer	 for 	tiltaket	 og for første steg.	 og
fordeling	 pr. steg	. For før	ste steg 	legges det til grunn et	 de	taljeringsnivå som for	ventes 	til et digitalise-
ringsprosjekt 	i KS2.

13 Programperspektiv gjelder her den overordnede styringsprosessen i et program 	(MSP®) innrettet i gevinst	styrte endrings-
steg. Dette so	m prinsipp og uten å ta stilling til se	lve organiserings	- og styri	ngs	struktur.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	82

I tillegg er det s	æregne utfordringer knyttet til hvordan tiltaket organiseres og hvilket ansvar som legges
til styringslinjer i eller 	utenfor program	-/prosjekt	-nivået. Både leveranser 	og 	gevinster avhenger av 	sty-
ring og samspill på et	ats- og departementsnivå	. Det bør derfo	r vurderes hvordan sentralt styringsdoku-
ment best kan tilrettelegges for det som defineres som den interne styringen 	(programmet/prosje	ktets
styringsstruktur) og en nø	dve	ndig ekstern styring, 	der det kan omfatte styri	ng som må skje på etats	- og
eller depar	tementsnivå. Det vil med stor sannsynlighet være hensiktsmessig å definere hvordan sentralt
styringsdokument inngår i	 en helhet av styr	ende dokumenter tilpasset forskj	ell	ige styringsnivåer/	-orga-
ner og som skal sikre i	nvolvering og forankring	 av planleggend	e og utførende prosesser.
En generell utfordring ved KS2 for denne type tiltak er å vurdere foreliggende planer opp m	ot gjennom-
førings	- og endringsevne. Evne i et så s	tor	t tiltak krever egnede	 prosesser og tydelige ro	ller og ansvar
for effek	tiv styring og 	ledelse på flere nivåer. Sentralt er både overordnet eierstyring, styring av forret-
nings	- og IT	-utvikling for tiltake	t i et helhetspers	pektiv for Skatteetaten, prosjek	t(e	r), produktutvikling/	-
kvalitet, endring og gevi	nster mm. Med Skatteetat	ens erfaring me	d store digitaliseringstiltak og med de
etablerte organisatoriske kapabiliteter for å lede og styre denne type tiltak	, er det å forvent	e at et sen-
tralt styringsdokumen	t s	ynliggjør kritiske sty	rings	- og kvalitetssystem	er som skal anvendes og 	hvor det
eventu	elt må etableres tiltaksspesifikke styringsmekanismer. Dette underbygger den styringsevnen som
kreves for å både styr	e i et helhetspers	pektiv og samtidig tilrettelegge	 for styringsmessig fleks	ibilitet og
smidighet i u	tviklingen.
Vurdering av	 kompetanse og 	kapasitet
Kompetansebehov for forprosjektet 	som er skissert i KVU 	gir et tilfredsstillende bilde av den nødvendige
bredden, kanskje med unntak av 	at 	man bør	 fremheve 	noe mer 	overordnet ledelse	 i omstilling 	rel	atert
til den organisasjonsutvik	ling som inngår	 i tiltaket.
Etter vår vurdering er d	et gjort hensiktsmessige kapasitetsvurderinger på tiltaks	- og etatsnivå. Rent 	ka-
pasitetsmessig er 	tiltaket meget krevende, men samtidig	 på et nivå som Sk	atteetaten har	 erfaring med
på porteføljenivå. Ve	drørende foruts	att oppstart av gjennomføring i 2022, h	ar 	Skatteetaten	 selv oversikt
over kapasitetsutfordringer det året og det foru	tsettes derfor at det vil reflekteres i fremdriftsplaner.
Kapasitetsutfordr	inger berører	 forhold som åpenbart k	an 	påvirke ti	dshorisonten, men som er godt
utenfor	 relevante vurderinger av kost	nader og 	fremdrift i en KS1.
Vurdering av prosjektspesifikke suk	sessfaktorer og fallgruver
Etter vår vurdering er de prosjektspesifikke suk	sess	faktore	ne	 egnet for videre bearb	eid	ing i forp	rosjek-
tet. Det er en rekke fallgruver	 som bør vurderes i forprosjektet. Vi har valgt å presisere noen fallgruver
for forprosjektet t	idligere i kapittelet, der enkelte også er relevante for gjennomføring. Ell	ers 	er det i
usikkerhetsanalysen gru	nnl	ag for vid	ere bearbeiding av både suksessfaktor	er og fallgruver.
Vurdering av risikoreduserende tiltak
Konseptvalgutredningen	 dekker 	godt bred	den 	i risikoreduserende tiltak	, fremfor alt	 gjennom helheten
i beskrivelsen	 av føringer fo	r forpros	jekt. Likevel vil vi be	me	rke 	at i den videre planlegging av forprosjek-
tet	, vil det 	forutsettes	 et klarere helhetlig grep om hvordan denne fasen skal redusere	 risiko 	for gjen-
nomføringen. 	Modning av konseptet 	er en sentral 	utfordring	 i forprosjektet	. Det er 	imidlertid 	høyst
usikke	rt om «u	tprøving av virkemidler og nye løsninger i	 små skala/piloter for å undersøke virkninger	»

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	83

adresserer 	hvordan forprosjektet 	kan 	redusere	 risiko 	i planer 	gjennom 	å konkretisere 	avgrensninger,
regulatorisk	e utfordringer 	og sammenhengende tjenester	.
Steg	vis oppdeling	 av gjennomføringsfasen	, hyppige leveranser med realiserin	g av nytte er adressert som
risikoreduserende tiltak. 	Konsept	valgu	tredningen	 legger til	 grunn	 at konseptet 	lar seg	 stykke opp i selv-
sten	dige st	eg som gir målbare gevinster uavhengig av 	endringer i påfølgende steg. I d	eta	ljering av mål-
bilde	t og strategi vil det være a	vgjørende å konkretiser	e hvordan 	alternative	 gjenn	omføringsscenarioer
for konseptet vil påvirke nytte/kost.
KVU 	beskrive	r som 	et 	premiss for denne stegvise utviklingen at pr	osjektet må kunne stoppes etter 	et
steg. 	KVU 	har	 imidlertid underbygget at overord	net omfang for 	IT-modernisering	 må gjennomføres 	i sin
helhet	. Hvis finansieringen 	skulle 	kuttes etter første 	eller andre 	steg	, vil 	det 	derfor 	medføre store nega-
tive 	konsekven	ser.	 Smidighet, nytteorienterin	g o	g inndeling 	i steg	 kan	 imidlertid 	redusere risiko	 for 	at
kostnadsramme	n overskrides 	ved r	ealiseri	ng av 	samlet konsept	. Usikkerhetsanalysen 	adresserer	 at be-
grensinger i muli	ghete	r for oppdeling og fleksibilitet kan 	medføre	 økt	e kostn	ader	.
Regulatorisk risi	ko o	g hvordan denne skal adresseres er tilfredssti	llende adressert som følge av tilleggs-
notater N	O-05 og NO	-06, samt gjennom intervjuer i 	Finansdepartementet	 og 	Skatteetate	n. Vi oppfatter
at forholdet til modernisering av	 innkrevingsregelverket vil utgjøre	 rel	ativt mindre	 risiko for tiltaket, si-
den 	Finans	departementet	 og 	Skatteetaten	 på dette området	 har iverksatt arbeid og	 erfaringsmessig får
gjennomført nødvendige regelver	ksendringer. Anbefalt konsept treffes imidlertid 	av 	annet lovverk, spe-
sielt Forvaltn	ings	lovens bestemmelser for deling av informasjon 	i forvaltningen, samt personvernlovgiv-
ningen.
Det er planlagt gjennom	ført personkonsekvens	-vurderinger i forprosjektfasen	. Både når gjelder forhol-
det til deling av data i	nne	nfor 	Skatteetaten	 og mellom forv	altn	ingsorganer, herunder forholdet til per-
sonvern	lovgivningen, vil det imidlertid stille krav ti	l at man allerede i for	prosjektet kan skissere noen
bruksscenarioer som er 	relevante nok til at de gir mulighet for konkrete	 vu	rderinger. Slik modning av
konse	ptet	 vil kreve tidlig involvering av andre aktører	. Vi 	tolker det 	imidlertid 	slik	 at usikkerhet, 	rundt
rekkevidden 	av 	«o	nce only»	-prinsippet for deling av data og forholdet	 til taushetsbelagte opplysninger,
vil eksistere 	lan	gt inn i 	gjenno	mførings	stegene	.
En go	d del risiko vedrørende regulatoriske rammer v	il fortsatt måtte håndteres i planleggingen av	 første
gjennomførings	steg	.
Vurdering av prosjekteksterne forhold
Blant de	 største risikodriverne i anbefalt konsept er utv	ikli	ng av brukerrettede tjenester i 	et t	verr	-sekto-
rielt samarbeid, kombinert med avhen	gigheter til regelverksutvikling på en rekke f	elter. 	Skatteetaten
har 	tidligere koordinert tett opp mot 	Finansdepartement	et i prosjekter der disse har gått i front for
tverrs	ektorielle initiativer, slik ogs	å Di	gitaliseringsdirektoratet har vist til i inter	vju med oss.
Tiltaket vil kreve betydelig in	volvering fra spesielt N	AV og POD/	Alminnelig namsmann fra og med for-
prosjek	tet. 	Det er også	 behov for	 at anslag for 	kostnade	r og gevinster	 i disse 	virkso	mhetene	 utarbeides
i forprosjektet.	 Før oppsta	rt av gjennomføringsprosjektet i 2022 	vil 	en måtte bevilg	e prosjektmid	ler til
utvikling av felles brukertjenester 	med tilhørende	 IT-modernisering	, hos de 	etatene	 en prioriter	er.
Vid	ere vil tiltaket kreve re	gelv	erksutvikling, som er igangsatt på innkrevings	området, men som også vil
kreve tiltak og samordning inne	nfor datadeling innenfor og mellom forvaltningsorganer. Med de

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	84

utfordringer	 som er omhandlet ovenfor i denne rapporte	n, v	il det være avgjørende 	at 	Finans	departe-
mentet	 tar en ledende rolle for å frems	kynde dette regelverksarbeidet utenfor eget område.
Det 	tilrådes en systematisk eierstyringsdialog mellom 	Finansdepartementet	 og 	Skatteetaten	 om hvilke
regulatoriske forutse	tnin	ger	 som bør legge til grunn 	på u	like tidspunkter i programperspektivet, og som
da vil påvirke planer for 	tiltakets leveranser, kapabili	teter og gevinster.
NAV har uttalt tiltro til at 	konsept K3	 kan realiseres 	i samarbeid. Imidlertid presiserte våre ki	lder i 	NAV
at dette fordret et a	ktiv	t likeverdig samarbeid om utviklingen av disse	 tjenestene. 	Andre parters kapasi-
tet og prioriteringer	 vil være en betydelig begrensning	 når det skal etabler	es fell	es brukerrettede	 tje-
nester rundt livshendelser	. Finansdep	artemen	tet	 og 	Skatteetaten	 synes	 der	for å 	ha 	mer	 begrenset mu-
lighet for å 	gå i fro	nt og bestemme tempo enn i tidligere prosjekter der det s	kulle etableres felles løs-
ninger	.
Politidirektoratet (	POD	) er positive til 	at 	Skatteetaten	 tar initiativ og «drar» på	 dette 	området	, og er
opptatt av	 at 	Skatteetaten må lede gjennomføringen.	 Videre m	ener POD at 	konsept K3 vil kreve 	sats-
ningsmidler og 	ressu	rser hos POD	, kompetanse og kapasitet, som de ikke har i dag	. PODs ressursb	ruk 	i
utredningsfasen må ifølge POD 	finansieres g	jennom et «mottaksprosjekt».
Finansdepartementet	 vil kunne øke 	Skatteetaten	 sin gje	nnomføringsevne ved å inngå «int	ensjo	nsavta-
ler» m	ed andre involverte fagdepartemen	t allerede i sammenheng med oppstart av fo	rprosjektet, slik
at i fø	rste	 rekke NAV og POD/	Alminnelig namsmann både vil kunne bruke nødvendige ressurser til ko-
ordinering fra op	pstart av forprosjekt, og at sam	arbei	det eventuel	t kan inngå i tildelingsbrev ved 	opp-
start av gjennomføringsprosjekt i 2022.
11.4.2	 	Vurderinger 	av kontraktstra	tegi
Beskrivelse	n av kontraktstrategi 	i konseptvalg	utredningen ble referert i avsnitt 	11.3.2	. Beskrivelsen	 er
meget overordn	et, men 	adresserer	 sentrale 	problemstillinger. 	Skatteetaten	 har	 betydelige 	erfar	inger
og løpende utviklingsvirksomhet	, med e	n kapa	sitet på 	rundt	 én	 million timer pr år	. I vesentlig grad er
det denne 	kompetansen og kapasiteten som skal utnyttes. 	Hovedsakeli	g vil	 derfor	 tiltaket 	planlagt 	rea-
liser	t gjennom	 egne ansatte med påfyll av	 spes	ifikk 	kompetanse, samt dialogbasert anskaffe	lse av	 defi-
nerte 	produktpakker.
KVU	en og Sk	atteetaten 	forutsetter	 at 	utviklingen i markedet	 skal vurderes	 ved planlegging	 av 	større
leveranser.	 Tidlig involvering er derfor 	lagt som	 premiss, relativt til	 steg i ut	viklin	gsforløpet. 	To forhold
er viktige fo	r forpro	sjektfasen	 og vektlagt i det etterfølge	nde.
Markedsanalysen (KVU, 	Vedlegg E	) viser 	at kjøp av 	«pakker	» er mest aktuelt 	i for	bindelse med	 sanering
av 	økonomikjerne. 	Dette 	er s	kissert tidlig i 	tiltaket	s skiss	e til 	IT-modernisering.	 Arbeid 	med avgrens	ing
av o	mfang for eventuell pakkeløsning, 	herunder 	involvering av 	marked	 og leverandører	, bør	 derfor på-
begyn	nes 	i forprosjektfasen.
Utnyttelse av mulighetsrommet for bruk av skytjen	ester 	antas å	 være sentra	lt i et	 så la	ngt investerings	-
og IT	-livssykluspe	rspektiv	. Mulighet for bruk av skybaserte tjenester er omhandlet i 	markedsanalyse	n.
Ellers 	er dette kun	 indirekte adressert under m	arkedsutvikling og leveransemodeller. Med et så st	ort
omfang og et så langt	 tidspe	rspekt	iv synes vi at denne prob	lemstilling	en burde	 ha vært omhandlet mer
fyllestgjørende i 	utredningen	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	85

Imidlertid synes tiltaket å stå overfor 	to grunnleggende hinder mot u	tnyttelse av skytjenester	: På den
ene siden stor g	rad av egenutvikling, og 	på den 	andre 	siden 	at m	arkedsutviklingen rundt br	uk av sk	yba-
serte ERP	-løsninger i store virksomheter utvikler seg relativt langsommere enn på andre programvare-
områder i markedet (ih	t. til Vedlegg E).
Hvis sk	yløsninger skal kunne v	elges, vil det kreve at f	orprosj	ektet 	gjør 	videre 	markedsundersøkelser,
utreder 	ko	ntraktstrategi	 i større bredde	, ser på endrede 	krav til 	både leverandører og egen organisasjon
rundt 	tjenestestyring, samt i	kke minst spørsmål om juri	diske	 rammer og politisk	 aksept. 	Spørsmål knyt-
tet	 til ko	ntrakt	strategi kan derfor bli en tidskriti	sk aktiv	itet i forprosjektet.
11.4.3	 	Vurderinger av plan for arbeid med å optimalisere samfunnsøkonomisk lønn-
somhet
Planer og ambisjoner	 er i tråd med god praksis og	 det som forventes av s	tore digitaliseringstilta	k. Det
fremgå	r også av 	KV	Us 	usikkerhetsanalyse mm	. at Skatteet	aten er tydelige på de utfordringer som må
håndteres i forprosjektet for både å optimalisere tiltaket for gjennomføring	 og videre kontinuerlig opti-
mali	sering i gjennomføring.	 I dette inngår 	sama	rbeid med re	levant	e aktører i offentlig sektor. 	Den over-
ordned	e gjennomføringsplanen	 som er lagt til grunn i KVU	 er 	primært	 utformet	 i retning av	 effektiv IT	-
modernisering	 av 	system	porteføljen	 for innkreving	.
En grunnleggende utfordring	 ved optimalisering 	av dette kon	septet	s nytte, er grader av målkonfli	kt,
herunder 	prioritering	 og	 rekkefølge	, og ulikt eierskap mellom tre grunnleggende nytte	-driver	e:
• 	IT-modernisering	 (IT	-perspektiv	) – prissatt	 nytte gjennom å erstatte og fase ut gamle s	yste-
mer
• 	Samordning 	og moderniser	ing av	 innkrevingsområdet	 (Forretning	sperspektiv	) – prissatt
nytte gjennom effektivisering av interne prosesser og 	gevinster for brukere
• 	Sammenhengende tjenester for 	brukerne	 (Utvidet 	forretningsperspektiv	) - ikke	-prissatt
nytte	 for brukere o	g samhandlin	g/ dat	autveksling 	mellom	 etater
Forho	ldet mellom d	isse	 tre nytte	-driverne utgjør en krevende balansering av forretnings	- og IT	-behov i
flere styringslinjer. Sammenhenge	nde tjenester 	er 	utfordrende å 	prioritere	 opp mot de to 	andre	 kvan-
tifiserte 	driverne	 i n	yttest	yringen i planleggingen av gjen	nomføringsstr	ategien for 	tiltaket	. Det er også
komplekse forhold mellom leveranser, organisatoriske endringer, endringer hos ekster	ne mm. som gjør
årsak	-virkning mellom IT	-kapabilitet og 	gevinster krevende. 	Også tilgren	sende 	prosjekter og andre tiltak
inte	rnt og ekster	nt kan påvirke de samme gevinste	ne	 på en positiv eller negativ måte.
I forprosjektet 	er det planlagt å utarbeide alter	native gjennomførings	scenari	oer og hvor 	mulighetsro	m-
met 	for 	sammenhengende t	jenester må 	utfors	kes	, prioriteres og 	inngå i 	opt	imaliserings	prosesse	n. Det
innebærer 	at det i løpet av forprosjektet	 må gjøres 	overordnede 	valg som	 tydeligere	 definerer 	omfang
og r	ekkefølge 	på lang og kort sikt	, med tilhørende 	påvirkni	ng på nytte	-kostnads	beregninger	 der e	ksterne
kostnader	 er inkludert.
Vi oppfatter 	at tiltaket mest sannsynlig vil måtte ha en høy andel relativt store leveranser (pakker), for
å n	å et hensiktsmessig ni	vå som kan settes i drift og tas i bruk. Siden det i så	 fall går en relativ	t lang
perio	de fra	 leveranse til det er mulig å f	å et faktaori	entert bilde på gevinstrealiseringen, vil det innebære
en relativt høyere risiko knyttet til funk	sjonell egnethet, om k	apabiliteter samsvarer med gevinstmål,
samt organisator	isk endringsevne. Fo	rprosjektet 	forven	tes å adressere disse utfordrin	gene svært ko	n-
kret.

Kvalitet	ssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	86

For å sikre den etterfølgende styringen, i gjennomføringsfase	n, må det	 defineres en modell som sikrer
at det er	 sammenheng mell	om den løpende nyttestyringen på	 lever	ansenivå (smidig) og den strategiske
gevinst	styringen	 (med referanse t	il prinsipper for endringshåndtering i 	KVUs 	kapittel 8.1.6)	. Dette vil
man komme n	ærmere tilbake til i KS2.
Det er i vekselvirkning 	mellom disse at 	tiltaket	 underveis 	må søke optimalisering av samfunnsøkonomisk
lønnsomhet innenfor de overordnede mål og ram	mer	 (ref. 	«desi	gn-to-cost	-tilnærming	»14). Dette	 stille	r
krav til	 omfangsstyringen o	g at det i for	prosjektfasen 	defineres et 	grunnlag 	som	 gjør det tydelig hv	a som
«skal» oppnås	 og hva som	 kontinuerlig «bør» søkes oppnådd. 	Det	te kan 	tydeliggjøres gjennom å:
• 	Definere	15 omfan	gselementer	 med kost	- og nytt	ebi	drag
• 	Prioritere	 omfangselementer 	(«må-bør	-kan»)
• 	Anslå fleksibilitet innenfor 	omfangse	lementer («må	-bør	-kan»	 avhengigheter og kritikalitet	)
Dette 	gir	 grunnlag for 	å definere 	«pluss	- og 	kutt	-liste»	 og 	vil 	dermed	 være sentralt i	 å de	finere	 tydelige
styrings	mål o	g -ramm	er som	 samtidig gir 	fleks	ibilitet til å søk	e kontinuerlig 	nytteoptimaliseri	ng	.
Styring innenfor	 en helhetlig tverrsektoriell styrings	- og samhandlingsmodell	 stiller ekstra krav til 	tyde-
lige roller o	g ansvar i hvert t	rinn av gevinstrealiseringsarbei	det. De	t blir svært viktig å få 	definert gevinst-
indikatorer og st	yringsmål knyttet	 til de overordnede stegene (minimum) i realiseringen a	v t	iltaket.	 NAV
sin rolle 	i forhold til	 gevinstrealisering er i utred	ningen mindre frem	tredende beskrevet enn
POD/Almin	nelig n	amsmann, siden sistnevnte	 er sentrale i sam	ordning av innk	revingsprosesser.	 Ved nyt-
testyring og utforming av sammenhengende tjenester vil imidlertid samhandlingen med NAV være av-
gjørende.
11.5	 	Våre tilrå	dninger til føring	er for forprosjekt
Grunnet omfan	g og va	righet av anbefalt konsep	t, samt utfordring	er i modningen 	av dette, har vi 	vurdert
hvorvidt tiltaket burde gjennomgå KVU og KS1 i to trinn. I henhold til R108 vil trinn 1 i en slik prosess
omhandle s	elve konseptvalget	 og trinn 2 klargjøre forutsetni	ngene f	or det valgte konseptet o	g gi fø-
ringer for 	forprosjektfase	n. Det er også gj	ort vurderinger av hvordan 	tiltaket bør innrettes for å sikre
helhetlig styring mot overordnede mål og rammer, sikre styring	smessig fleksibili	tet underveis og sikre
tydelig s	tyring 	i den stegvise realiserin	gen av målbildet.
Figur 	11	.2 	Statens prosjektmodell 	med KVU og KS1 i to trinn

Kilde:	 Finansdepartementet 	(2019)
I samråd med oppdragsgiv	er er d	et vurdert at en KS1 i to	 trinn ikke er 	hen	siktsmess	ig og at nødvendig
modn	ing og tydeliggjør	ing av	 forutsetninger kan gjøres som en del av forprosjektet.

14 Veileder 	Digitaliseringsprosjekter i Statens prosjektmodell	, ref. 	«design	-to-cost	-tilnærming»	 i betydning å 	få mest muli	g nytte
innenfor bindende 	styrings	ramme	 (s. 19).
15 Inne	bærer ikke 	detaljering ut over det som 	kreves for å 	definere ramme	r for tiltaket.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	87

Vår overordnede tilrådning er:
• 	å definere mi	nst to 	trinn	 med b	eslutningspunkter og nødvendig e	ierstyr	ing underveis frem
mot KS	2
• 	å tydelig defin	ere og ti	lrettelegge 	tiltaket fo	r et programperspektiv med tilhørende stegvise
gjennomføring	s- og 	beslutningspunkter for eierstyring
Figuren nedenfor illust	rerer hvordan vi se	r for oss forprosjektfasen og et	 gjennomføringsløp i tråd med
tilrådningen,	 etterf	ulgt av en forklaring	 og videre	 tilrådninger	.
Figur 	11	.3 	Anbefalt eierstyringsprosess i forprosjekt og gjen	nomføring med et pr	ogramperspektiv

Kilde:	 Metier	 OEC og Vista Analyse
Forprosjek	tfasen del	es to t	rinn	 og med 	et ekstra 	beslutnin	gspunkt for eierstyring 	før 	trinn	 2. Dette	 er
nødvendig for å sikre forankring av målprioriteringer og avstem	ming mot ekster	ne aktører for innd	eling
av 	anbefalt konsept	 i fler	e gjennomførings	steg	. Herunder 	er det viktig å	 sikre at forpro	sjektets arbeid og
leveranser deles mellom et programperspektiv for detaljering og realisering av konseptets målbilde, og
planlegging av første	 steg	 av gjennomfø	ringen	.
Hvis forprosjektet ikke	 deles inn i formelle t	rinn og bes	lutningspunkter,	 vil uklarhet	er i prioriteringer
hindre målrettet optimalisering av realiseringsstrategien og at planlegging av første steg vil hemmes av
uklarheter, ikke m	inst i arbeidet mo	t eksterne aktører.
Tilrådning	: Organisering	 og styrin	g må	 ivaret	a aktør	- og inte	ressentbildet 	i hele forprosjek	tfasen 	for å
sikre tverrsektoriell forankring 	og må derfor etableres umiddelbart.
Ved etablering av forprosjektet bør grense	snitt og samhand	ling mot andre prosjekter og eks	terne aktø-
rer klargjø	res. Tiltaket 	forut	setter at 	det etableres riktig ledelsesfora	nkring med sikte på å kunne for-
ankre et tverretatlig målbilde. Herunder kan en avtale mellom berørte departementer være nytti	g. Vi-
dere anbefa	les egne styrings	- eller referan	segrupper med andre a	ktører, som NA	V og 	POD. Vider	e er
det naturlig med en referans	egruppe for interessenter/konsumenter (NHO, kommuner). Koordinering
gjennom 	Skatteetaten	 vil også inngå. KVUen peker på disse	 problemstilling	ene. Her er poenget at dette
er 	så kritisk og tidkrev	ende at scenen	 må s	ettes ved 	igangsetting av forprosjektet.
Tilrådning	: Forprosjektfasen deles 	i to trinn	. Trinn 1 skal sikre nødv	endig modning 	og optimalisering	,
herunder	 hensiktsmessi	g oppstykking 	med styringsmål	 tilpasset en fleksi	bel gjennomføringsstrategi for
tiltaket.	 I dette 	inngår	 ekstern	e aktør	ers	 bidra	g. Før oppstart av 	trinn	 2 kreves 	eier	- og tverrsektoriell
forankring	, før	 videre planlegging inn mot KS2 med hovedvekt på først	e steg 	i gjennomføringen 	(maks
2-3 år	). I forpros	jektfasen 	optimaliseres tiltaket	 etter «design	-to-cost	-tilnærming» 	ut fra	 sty	ring	smål
(P50)	 definert i KS1	. Viktige momenter til beslutning 	før 	trinn	 2 i forprosjektet	 vil være (ikke 	utfyllende):
• 	Prioriterin	ger av behov 	og muligheter 	i langt og 	kort 	perspektiv
• 	Avklaringer	 regelverksforu	tsetninger til leveranser	/kapabiliteter

Kvalitetssikring av Konseptvalgu	tredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	88

• 	Foran	kring	 av 	omforent	 strategi for brukerrettede tjenester 	med berørte etater
• 	Gjennomføringsstrategi som grunnlag for styringsbasis bas	ert på	 alternative gjennom	fø-
ringsscena	rier
• 	Estimerte ko	stnader 	og nytte	 i andre 	etater
• 	Oppdatert samfunnsø	konomisk analyse
• 	End	rin	gslogg	 for 	kost	nader	 og 	prissatt/	ikke	-prissatt 	nytte	, jf kapittel 	12
• 	Underlag for omfangsbeslutnin	g til planlegging av 	steg	 1 av 	tiltaket
I løpet av første trinn vil interne og 	eksterne a	vhengigheter	 detaljeres. Det vil her være	 naturlig å kart-
legge	 mulige scenari	oer f	or den stegvise realiseringen av målbildet, hvor interne og eksterne betingelser
kan 	gi løp som gir mer eller mindre kostnadseffektiv modernisering og nytte. 	Regula	toriske av	hengighe-
ter	 må klargjøres	, ev	entuelt	 anal	yse av redusert nytte	 ved fravær av ulike	 regulatoriske betingelser ved
gitte tidspunkter. Vurderinger av personvernkonsekvens	er og avklaring av mulighet for utnyttelse av
allmen	ne skytjenester vil videre 	kunne være	 sentrale te	ma. Det vil i dette første tr	innet klargjøres for-
utsetninger for styri	ng mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet, med vekt på og avveining mellom IT	-
behov, forret	ningsbehov, jevn kapasitetsutnyttelse av utviklingskapasitet, organisering og r	egelverk.
Beslutnings	punktet 	i etterkant	 av forpro	sjektet må klargjøre 	mer detaljerte ramme	betingelser og prio-
riteringer til hva som bør gjennomføres 	de 	første 2	-3 år. Dette vi	l utgjøre kjernen i mandatet for utar-
beidelse av første realiseringssteg, der v	i mener 2	-3 år bør opp	fattes en øvre grense og derm	ed at 	tilta-
ket minimu	m bør bestå av tre g	jennomføringssteg.
Styringsmål (P50) fra KS1 legges til grunn for 	optimalisering	 inne	nfor	 økonomiske rammer. 	Etter 	trinn	 1
av forprosjektet 	bør det vurderes 	hvordan	 andre akt	ører sine	 ko	stnader	, kostnader 	som i dag 	er «ikke	-
prissatte»	, skal håndt	eres. 	Et h	elhetlig styringsmål bør defineres	 og følges opp, 	men 	samtidig må 	en
styringsramme fo	r tiltaket	 ses i lys av hvordan 	det anbefalte konseptet	 samlet sett 	finansieres,	 organi-
seres og styre	s i og mellom forskjell	ige st	yringslinje	r.
Tilråd	ning	: Kostnads	- og	 styringsrammer for 	tiltaket	 og 	steg	 1 legges frem 	for KS2	. Denne 	KS2	-
beslutningen	 bør 	imidlertid	 etterfølges av tydelige eierbeslutninger mellom hvert steg	, der ekst	ern kva-
litetssikring	 bør vurderes ved vesentli	ge a	vvik.	 Tiltaket styres	 etter	 en	 «design	-to-cost	-tilnærming» ut
fra	 tiltakets	 styringsramme	 (P50).
I forbindelse med oversendelse	 til KS2 	bør	 det 	legges frem	 et styringsdokument 	som 	er dekkende 	for
realiserin	g av anb	efalt konsep	t og 	som 	sentralt styrings	doku	ment for 	steg	 1 av 	tiltaket	. Det tilråde	s at
kostnads	- og styringsramme for både 	tiltaket	 og 	steg	 1 legges fram for Stortinget.
Hvorvidt videre gjennomføringssteg bør gjøres gjenstand for egen KS2 foreslås 	å være a	vviksbasert 	og
definert av kriterier i	 sty	rings	dokumentasjonen	. Tilrådningen forut	setter at det som en del av forpro-
sjektet defineres tydel	ige beslutningspunkter i overg	angen mellom hvert steg, og som sikrer nødvendig
forankring i relevante styring	slinjer.	 Etter god p	raksis bør det være en bes	lutn	ingsprosess og kriter	ier
som er tilpasse	t både programperspektivet og neste steg. Det innebærer a	t en inn mot avslutningen av
et gjennomføringssteg forbereder og dokumenterer måloppnåelse, gjør helhetlig vu	rderinge	r av 	tilta-
kets	 styringsgrunnlag (også 	i ly	s av at endrede omgiv	elser) og videre vu	rderer en hensiktsmessig innret-
ning på neste steg. En bre	d forankring kan dermed legges	 til grunn for planlegging for å gjennomføre
etterfølgende steg og fremlegge et	 oppdate	rt sentralt 	styringsdokument for eierb	eslu	tning før oppstart.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	89

12	 	Tilrådning om styr	ingsmål og end-
ringslogg
12.1	 	Kvalitetssikrerens oppgaver
Rammeavtalen mellom Finansdeparteme	ntet og levera	ndøren, det vil si Metier OEC og Vista Analyse,
beskriver krav ti	l tilrådning om styr	ingsmål og arbeidet med endrin	gslogg på d	enne måten:
«Leverandøren skal anbefal	e et styringsmål for pros	jektet som er start	punktet for prosjektets
endringslo	gg (kostnadsst	yrt prosjektutvikling for byggeprosjekter), dersom rundskriv R	-10	8 stiller
krav om de	tte. Kravene vil variere mello	m ulike sek	torer og Leverandøren må forholde seg 	til
relevante krav slik d	e er angitt i runds	krivet. Det skal vurderes om nødve	ndige føringer	 og
avgrensinger for den videre styringen av prosjektet er angitt	.»
KVU Innkreving fa	ller i	nnunder	 det	 run	dskriv R1	08 kaller h	ovedregelen	, der kravet er at endrings	loggen
etableres og føres	 fra konseptvalget 	og fre	m til KS2. 	Om endringsloggen	 sies det	 i R1	08	 at
«Vesentlige endringer i føringer for og avgrensinger av pr	osjektet, som er gru	nnlag for den videre
styringen	, må komme 	frem. Dette kan være informasjon om st	andard som er lagt til gr	unn,
dimensjonering	 for antall brukere, avgrensning m	ot andre prosj	ekter eller lignende	.»
12.2	 	Tilrådning om styringsmål
Vi anbefaler 	følgende styringsmål	 for investeringskostnad 	som st	artpunkt fo	r endringsloggen:
• Styrings	må	l (P50)	: 2	 833 millioner kroner
Ta	llet	 er i 	2019	-kron	er, udiskontert og inkludert mva., 	og gjelder 	Skatteetatens investeringskostnad for
det samlede tilt	aket.	 P50 er 	som kjent medianen for usikkerhetsfordelingen av in	vesteri	ngskostnader.
Usikkerheten i styringsmålet	 kan synliggjøres ved hjelp av 	P85	.
• P85 for investeringskostn	aden er 3	 982 mi	llioner kr	.
Det	te tallet leses slik: Det er etter vår vurdering i lys av us	ikkerhetsanalysen 85 prosent sannsynlig at
den sann	e inves	teringskostnaden 	i Skatteetaten 	for konseptet ligger unde	r 3 98	2 millioner kroner (2019	-
kroner, udiskontert, inkludert	 mva.	).
12.3	 	Tilrådninger til endringsloggen
Så vidt vi kan se, er ikke endringsloggen diskutert i konseptvalgutredningen.
Styringsmålet gir det kostnadsmessige om	fanget av det anbefalte kon	sept K3, men kostnaden	 må knyt-
tes til en beskrivelse av det konseptu	elle 	om	fang	et. 	Når 	endringslog	gen oppret	tes	, må	 det 	lages en kon-
densert fremstilling av 	omfanget	, «scope»,	 av K3. 	«Pakketeringsplanen	» kan være et ut	gangspunkt her	,
samm	en med en o	versikt over hvilke	 etater 	det skal utveksles	 informasjon	 med, og så langt som	 muli	g
hvilke	n info	rmasjon	. Det	 kan 	lette ov	ersikten å knyt	te samarbeidet med øvrige etater til de syv

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	90

livshendelsene.	 Spesifikasjo	nen av	 kostnader 	på 	enkeltkomponente	r, og spesifikasj	onen 	av prissatt
nytte 	på enkeltkomponenter 	er andr	e kilder til 	kond	ensert	 informasjon om konseptet	s omfang.
Måle	ne 	for	 tiltaket 	bør også 	være med i beskrivelsen. 	De betingelsene som representerer ekte 	skal	-krav
(jf. kap	ittel 	5) må også v	ære med. D	isse definerer 	krav til en mins	te akseptabel løsning og b	ør følges opp
mer 	detaljert enn øvrige 	kostnadselementer.
Figurer og tabeller bør benyttes for å gi oversikt og	 kond	ensert i	nformas	jon.
I beskrivelsen 	bør 	ma	n tenk	e på	 at 	en	dringsloggen er utgangspunk	tet for å beskrive endrin	ger	 i nyt	te og
kostna	der 	etter hvert som 	konseptet det	aljeres. 	Man bør derf	or ta	 med nok in	formasjon til å kunne
gjøre det, og ikke mer.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	91

13	 	Forslag o	g t	ilrådninger samlet
Rangering av konsept	er
Konsept 3 har etter vår v	urdering høye	st forventet nytte, fulgt av konsept 2 og til sist	 konsept 1. Rekke-
følgen blir 	altså
1. Konsept	 3
2. Konsept 2
3. Ko	nsep	t 1
Dette er samme rekkeføl	ge som i KVU.
Den samfunnsøkonomisk	e a	nalysen 	finner at K2 og K3 har klart høyere netto nytte enn K1.	 K2 	har høyere
prissatt 	netto nytte enn K3	, med 4,3 kontra 4,1 mill	iarder kr. Sa	mtidig har K3 hø	yere ikke	-pri	ssatt netto
nyt	te enn K	2. Vi vurderer at den i	kke	-prissatte nytten i K3 	veier opp	 for at K2 har 	noe høyere prissatt
nytte. Dermed 	rangeres K3 først bla	nt konseptene	.
K3	 legger til rette for samhandling på tvers av 	etater	, som 	gir 	økt 	effektivitet	. De	rmed v	il K3	 vil troli	g gi
bedre kvalitet	 for	 brukern	e enn	 K2.
Problembeskrivelse
Proble	mbe	skrivelsen 	er grundig og sy	nliggjør et reelt problem for brukere og	 ansatte i Sk	atteetaten.
Samtidi	g mangler det 	et kvantitativt g	runnlag for problemb	eskrivelsen. Videre ar	beid bør få det	te p	å
plass.	 Dette er en tilråd	ning til 	Skatteetaten	.
Behovsanal	yse
Behovsanalysen er ett	er vår vurdering gjennomført i henhold til god praksis, men 	mangler et	 kvantitativt
grunnlag, på samme måte so	m problembeskrivelsen	.
Vi anbefaler derfor at 	behovsanalysen bør suppleres med tallmessi	ge indikatorer på de tre behovsom-
råden	e (forslag i parentes) bedre tjenester (for hvem, hvor mange?), effektivisere den offentlige innkre-
vingen (hvor mange årsverk, hvo	rdan vil det vokse uten tiltak?), sikre penges	trømmen og skape end-
ringskraft (hvor mye a	v pengestrømmen går tapt i dag, fremov	er; hvor gamle er systemene). Noen av
disse dataene finnes spredt utover i samfunnsøkonomisk analyse, ulike vedlegg og notater som	 er over-
sendt oss i løpet av kvalitetssikringe	n. Dette er en tilrådning til 	Skatteetaten	.
I tillegg 	bør 	man i forprosjektfasen	 involvere	 Skatteetatens	 samarbeidspartn	ere i stø	rre grad enn 	i KVU.
Behov	ene	 deres 	er ikke grundig nok 	kartlagt	. Dette er en tilr	ådning til 	Finansdepartementet	 i form av
manda	t og eierstyring, og 	Skattetaten	 som utfør	ende.
Strategiske mål
Vi anbefaler å 	bearbeide	 effektmålene f	or å	 sikre overenstemmelse 	med problem og behov. Det vil gi
bedre 	styring av prosjektet. 	Spesielt kan en s	e på	 effektmål	 E3	, men også de andre	. Manglend	e presisjon

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	92

gjør at 	det er vanskelig å fin	ne 	målbare indikatorer for E3. 	Begrepe	r som 	endrin	gskraft	, samord	net 	og
helhetlig oppgaveløsning	 og 	akseptabelt risikonivå	 er åpne 	for tolkning	, og dermed vanskelig å m	åle	.
Hvis man i E3 legger større 	vekt på 	at det er nødvendig 	å ski	fte ut 	gammelt utstyr	, kan man finne 	veleg-
nede indikatorer	. Dette er en tilrådning til 	Skatteetaten	.
Rammebetingelser for konseptvalg
Ifø	lge statens pro	sjek	tmodell 	er det et absolutt krav a	t rammebetingelser 	oppfylles.	 Ut fra denne defi-
nisjonen har konseptvalgutredningen for m	ange beting	elser.	 De fle	ste betingelse	ne 	i KVU	 er ikke abso-
lutte, og 	havner i kategorien man tidligere kalte 	bør	-kra	v. I senere fas	er a	v konse	ptutviklingen bør man
avgj	øre hva som er faktiske	 betin	gelser og hva som er nyttige egenskaper som må veies mot ko	stnad.
Vi tilrår derfor 	Skatteetaten	 å gjennomgå på nytt hva som er de egentlige betingelsene.
Mul	ighetsstudie
Etter vår vurdering har mulighetsstudien vært gjenstand f	or en grundig prosess	, og det er anv	endt en
fornuft	ig m	etodikk.	 Vår gjennomgang 	konkluder	er med at endringer i de fir	e tillegg	sdimensjonene 	or-
ganisasjon, regulering, økonomi og holdnin	ger	, ikke	 påvirk	er rangering og måloppfyllelse	. Vi 	ser	 ikke
behov for å 	bearbeide mulighetsstudiet i 	det videre arbe	idet	.
Føringer for prosjektfas	en
Skatteetaten	s tilnærming ti	l forprosjektfasen	 for	 K3 er 	gjennomtenk	t og 	vel	begru	nnet	.
Hovedutfordringen med 	K3	 er manglende modenhet. 	Samordning med andre etater er ikke avtalt, l	over
og regler må endres, og 	rekkefølgen på aktiviteter 	er uavklart innenfor 	prosjektets	 syv år lange investe-
ringsperiode	.
Org	anisering og styring må ivareta aktør	- og interessentbildet i hele forprosjektfasen for å sikre tverr-
sektoriell forankring og må d	erfor etableres umiddelbart.	 Dette er en tilrådning til 	Finansdepartemen-
tet	.
Forprosjektf	asen bør deles i to trinn	 med et besl	utningspunkt imellom. I løpet av første trinn må kon-
septet forankres med andre etater og det må lages en overordnet plan for hvilk	e krav konseptet stiller
til 	andre etaters modernisering av prosesser og IT. 	Man	 må reali	stisk avklare hvilke krav og ønsker f	or
andre etater som kan imøtekommes, og avgrense konseptet etter det. Begrensninger og muligheter i
lover og regler må gjennomgås 	med sikte på å avgrense det r	eelle mulighetsrommet for K3.	 Dette er en
tilrådning til 	Fin	ansdepartementet	 i form av å utforme 	et mandat for forprosjektprosjektfasen og dess-
uten ta 	initiativ til å gjennomgå lover og regler.
Før oppstart av trinn 2 kreves 	eier	- og tverrsektoriell fora	nkring, før videre planlegging inn mot KS2 med
hovedvekt på 	første steg i gjennomføringen (maks 2	-3 år).	 Dette er en tilrådning til 	Finansdepartemen-
tet	.
I trinn 2 av forprosjektfasen legges k	ostnads	- og styringsrammer for tilta	ket og steg 1 frem for KS2.
Denne KS2	-beslutningen bør imidlertid etterfølges av tydelige	 eierbeslutninger mellom hvert steg, 	der
ekstern kvalitetssikring bør vurderes ved vesentlige avvik. 	Forprosjektet bør legge til gr	unn at 	tiltaket

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	93

styres etter en «des	ign	-to-cost	-tilnærming» ut fra tiltakets styringsramme (P50).	 Dette er en tilrådning
til 	Finansdepartementet	.
Styringsmål og 	endring	slog	g
Følgende 	anbefaling går til 	Finansdepartementet	 (mandat) og 	Skatteetaten	 (utførel	se). 	Vi anbefaler føl-
gende 	styringsm	ål for investeringskostnad 	som startpunkt fo	r endringsloggen:
• Styrings	må	l (P50)	: 2	 833 mi	llion	er 	kr
Tallet	 er i 2019	-kr, udisk	ontert og inkludert mva	, og gjelder 	Skatteetatens investeringskostnad for 	det
samlede tiltaket. 	P50 er som kjent medianen for usik	kerhetsfordelingen av investeringskostnader. 	Usik-
kerheten i styringsmålet	 kan sy	nliggjøres ved hjelp av 	P85	.
• P85 for inves	ter	ingskostnaden er	 3 982 millioner 	kr
Når 	endringslog	gen oppret	tes	, bør det 	lages en kon	densert fremstilling av det 	omfanget	, «scope	», av
K3. 	«Pakketeringsplanen	» kan være et ut	gangspunkt her	, sammen med en o	versikt over hvilke	 etater
det skal utve	ksl	es info	rmasjon 	med, og så langt som	 mulig hvilke	n info	rmasjon	. Det	 kan 	lette oversikten
å knyt	te samarbeidet med øvrige etater til de syv	 livshendelsene.	 Spesifikasjonen av	 kostnader 	på 	en-
keltkomponenter, og spesi	fikasj	onen 	av prissatt nytte 	på enkeltko	mpo	nenter 	er andre 	kilder til 	kond	en-
sert	 informasjon om konseptet	s omfang.
Måle	ne for	 tiltaket 	bør også 	være med i beskrivelsen. 	De betingel	sene som representerer ekte 	skal	-krav
(jf. kapittel 	5) må også v	ære med.	 Disse def	inerer 	krav til en minste akseptabel løsning og bør følges opp
mer 	detaljert enn øvrige kostnadselementer.
Figurer og tabeller b	ør benyttes for å gi oversikt og	 kond	ensert informas	jon.
I beskrivelsen 	bør 	man tenk	e på	 at 	en	dringsloggen er utg	ang	spunk	tet for å b	eskrive endringer	 i nyt	te og
kostna	der 	etter hvert som 	konseptet det	aljeres. 	Man bør derf	or ta	 med nok in	formasjon til å 	kunne
gjøre det, og ikke mer.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	94

14	 	Referanser
Direktoratet for økonomistyring. (2018). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.
Drevland, F. (2014). 	Kostnadsestimering under usikkerhet.	 Concept NTNU. Temahefte nr. 4.
Finansdepartementet. (2014). 	Rundskriv R	-109/14. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av
samfunnsøkonomiske analyser mv.
Finansdepartementet. (2017). 	Meld. St. 29 (2016	-2017). Perspektivmeldingen.
Finansdepartementet. (2018). 	Statsbudsjettet 2019 	- Skatteetaten 	- tildelingsbrev. 19. 	desember 2019.
Finansdepartementet. (2019). 	Rundskriv R	-108/19. Statens prosjektmodell 	- Krav til utredning,
planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten.
Finansdepartementet. (2020). 	Prop. 1 S (2019	-2020) Proposisjon til Stor	tinget (forslag til
Stortingsvedtak).
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet. (2019). 	Digitaliseringsrundskrivet. Rundskriv H	-5/2019.
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet. (2019). 	Én digital offentlig sektor. Digitaliseringsstrategi
for offentlig s	ektor 2019	-2025.
NOU 2007: 12. (2007). 	Offentlig innkreving.	 Fornyings	- og administrasjonsdepartementet.
NOU 2019: 5. (2019). 	Ny forvaltningslov 	— Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning
(forvaltningsloven).	 Justis	- og beredskapsdepartementet.
Sta	tsministerens kontor. (2019). 	Granavolden	-plattformen. Politisk plattform for en regjering utgått fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. 17. januar 2019.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	95

Vedle	gg
A	 	Grunnlagsdokumenter
Dette v	edlegget gir en o	versikt over	 de viktigste	 dokumente	ne eller 	annet materiale	 som danner grunn-
lag for analys	en, 	men som ikke er vedlegg til rapporte	n e	ller ti	dli	gere sendt oppdragsgiver	.
Tabell 	A.1 KVU med vedlegg
Dokument	 	Dato mottatt
Konseptvalgutredning 101	 	18. desember 2019
Vedlegg	 A – Behovsanalyse v1.0	 	18.	 des	ember 2019
Vedlegg B 	– Brukerinnsik	t v	1.0	 	18.	 de	sember 2019
Vedlegg C 	– IT Tilstandsrapport v1.01	 	18. desember 20	19
Vedlegg D 	– Forretningsm	ålbilde	 Regnskap v1	.05	 	18. desember 2019
Vedlegg E 	– Markedsanalyse	 rapport v1.1	 	18. desember 2019
Vedlegg	 F – Funksjonell beskrivelse v1.0	 	18. des	emb	er 2019
Vedlegg G 	– Kostnadsestimater v1.0	 	18. desember 2019
Vedlegg H 	– Dokumentasjon rundt alternativanalysen v1.01	 	18. desember 2019
Vedlegg I 	– Usikkerh	etsanalyse v1.01	 	18. desemb	er 2019
Vedlegg J 	– Innkre	ving	 Pakketering v1.0	 	18. desember 2019

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	96

Ta	bell 	A.2 Notat	 01	–07
Dokume	nt 	Dato mottatt
Notat	 01. 	Indikatorer for problemområder, behov og forven-
tet framt	idig utvikling
18. februar 2020
Notat	 02. 	Om normat	ive 	behov og livshende	lser	 	18. februar 2	020
Notat	 03. Redegjørelse for utsiling 	og valg av alternative kon-
septer
26. f	ebruar 2020
Notat	 04. Utdyp	ing av faktorer benyttet for å estimere kost-
nader i K1 	og K3 med utgangspunkt i K2
18. februar 2020
Notat	 05. Ut	dypning av regulat	oriske forutsetnin	ger	 og ris	iko	 	18. februar 2020
Notat 	06. Risiko og gevinstrealiseringsprofil	 	5. mars 2020
Notat 07. 	Ikke	-prissatte kostnader	 	5. mars 2020

Tabell 	A.3 Andre grunnlag	sdok	umenter
Dokument	 	Dato mottatt
Besva	rel	se hove	dspø	rsmål	 	22. januar 	2020
Estimat KVU 	v005 til v9	 	22. januar 2020
SØ	A-modell 	innkreving v9	 	22. januar	 2020
Eksempelberegninger ikke	-prissatte	 	27. februar 2020

Kvalitetssik	ring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	97

B	 	Møter
I dette vedlegget gir vi en oversikt over møter 	vi har hatt	 med 	Skatteetaten og int	ere	ssenter	. Sam	men
med 	oversendte dokumenter danner	 de	t grunnlaget for analysen.
Kvalitetssikringen begynte	 før jul,	 med et uformelt møte 	med Finansdepart	ementet, Skatteetaten og
Metier OEC og Vista Analyse som	 kvalitetssikrer	e. Etter det 	har det først og fre	mst vært	 kon	takt mell	om
Skatte	etaten og kvalitet	ssi	krer. Det har jevnlig vært møte	r hvor 	Skatteetaten har 	holdt presentasjoner
om KVU, og svart på 	våre spørsmål	. Spørsmå	lene har gjerne blitt sen	dt skriftlig i forkant av møtene.
Notat 1 ble oversendt 	10. fe	bruar 20	20	, og 	vurder	te grunnlaget for å 	gjennom	før	e en KS1 som til	strek-
kelig. 	1. 	april 2020 	holdt kvalitetssikrer en presentasjon 	me	d hovedpunkte	ne i	 sin vurdering av KVU og
sin selvstendige analyse. 	Presentasjonen inneholdt 	en anbefaling om videre arbeid	 med kon	sept	 3. Den
endelige rapporten 	ble overs	end	t 24. april 2020	.
Tabell	 B.1
Ak	tivitet	 	Dato
Uformelt o	ppstartsmøte	 	17.12.2020
Oppstartsmøte	 	10.01.2020
Hovedspørsmål om KVU	 	17.012020
Møte med interes	sent 1	 	20.02	.2020
Møte med inte	ressent 2	 	24.02	.20	20
Møte med in	tere	ssent 3	 	24.02.2020
Møte med interessent 4	 	04.03.2020
Møte me	d interessent 5	 	20.03.2020
Møte med interessent 6	 	26.03.2020
Gjennomgang av innkrevi	ngsområd	et 	21	.01.2020	.
Diskusjon av hoved	spørsmå	l til KVU	 	22.01.202	0
Detaljspørsmål til kap	ittel	 2–5 	27.01	.2020
Arbeidsmøte om kons	eptutvikling 	og hovedkonsepter	 	5.02.2020
Gjenno	mgang av SØA med Menon	 	10.02.2020
Oversendelse av Notat 1	 	10.02.2020
De	taljspør	smål 	til kapittel 6	–7 	30.01.2020
Usikker	het	sanalyse	 	16	–17.0	3.2020
Møte om 	Notat 1	 	17.02.2020
Ikke	-prissa	tte virk	ninger med 	Menon	 	12.03.2020
Presentasjon av 	1. utkast av 	KS1	 	01.04.2020
Oversendelse av endelig KS1	-rapport	 	24.04.2020
Kilde: Meti	er OEC/V	ista 	Analyse

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	98

C	 	Notat 1	 KS1 av KVU Innkreving
Skatteetaten

Oppdrag for:	 	Finansdepartementet
Ekster	n k	valit	etssikrer	 	Me	tier OEC og	 Vist	a Analyse
Dato:	 	10. februar 20	20
Mottakere	 	Jonas	 Toxvig Sørensen, FIN og Helge Brunvoll, FIN
C.1	 	Ingress
KVU Innkrevi	ng gir inntrykk av at grundige prosesser ligger bak. Vår foreløpige vurdering er at grunnlaget
for å gje	nno	mføre	 KS1 er tils	trekkelig. 	Så langt er vi usikre 	på hvilket kon	sept	 vi vil anbefal	e. Noen forhold
som fremstår som særlig viktige for oss å vurdere:	 i) Anbefalt konsept i KVU (konsept K3), som avhenger
av beslutninger i andre etater og innebærer risiko	, ii) sa	mmenhengen m	ellom nytte	realisering og regel-
ve	rksendring, ii	i) a	nslag på hvor m	ange som vil få økt nytte av konseptene, iv) stegvis innføring av 	anbe-
falt konsept. Dersom vi støtter anbefaling om K3 vil vi i samråd med oppdragsgiver vurdere mulighete	n
for en	 totrinns KV	U-/KS1	-pros	ess.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutred	ning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	99

C.2	 	Hovedresultater 	etter gjennomg	ang 	av grunnleggend	e forutsetninger
Tema	 	Merknad	 	Trafikklys
grønn/Gul/rød
Problembes	krivelse	 	N01 Indikatorer om problemområder, be-
hov og forventet framtidig utvikling

Behovsanalyse	 	N02 N	orm	ative	 behov og li	vshendelser
Strategiske mål
Rammebetingels	er for kon-
septvalg

Mulighetsstudie	 	N03 Utsiling og valg av alternative konsep-
ter

Alternativanalyse	 	N04 Utdyping av faktorer for å estimere
kostnader i K1 og K3 med utgangspunkt i
K2
N0	5 U	tdypi	ng av regula	toriske 	for	utset-
ninger og risiko
N06 Utdyping a	v risiko	- og gevins	trealise-
ringsprofil for K3 versus K2
N07 Ikke	-prissatte kostnader

Føringer for forprosjektfasen
Tabellforklaring: Grønt betyr at dokumentasjone	n er på tilfredsstill	end	e niv	å. Gult bety	r at det er	 noen
mindre mangler s	om prosjektet 	rimelig enkelt kan 	imøtekomme eller har varslet at de vil imøtekomme.
Rødt betyr at d	et er behov for tilleggsdokumentasjon som krever et visst omfang av arbeid å utarbe	ide
og som oppdragsgi	ver	 må t	a stilling t	il.
Hensikt	en med no	tat 1
Ekster	n kvalitetssikrer skal ifølge rammeavtalen med Finansdepar	temenet senest 30 dager etter
oppstartsm	øtet 	utarbeide et Notat 1 o	m grunnleggende forutsetninger, dersom ikke annet er
avtalt i fremdrift	splanen. I Notat 1 sk	al 	Leverand	øren vu	rdere om 	underl	agsmat	erialet er kom-
plett og i tråd med føringene gitt i rundskr	iv R	-108	. Det skal vur	deres om det er gr	unnleggende
mangler eller inkonsistenser i dokumentasjonens 	oppbygging, og om di	sse manglen	e er av	 en slik
art at det i	kke er grun	nlag fo	r å gå vi	dere m	ed kva	litetssikringen før dette er rettet o	pp. Notatet
skal gi e	n kort redegjørelse for forholdene og d	ersom det på	pekes vesentlige mangler	, skal Notat
1 inneholde en anbefaling om til	tak for rette 	diss	e opp.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	100

C.3	 	Prosess
Etter oppstart er det	 avholdt inter	ne og eksterne	 møte	r flere ganger i uka for å trenge inn i og forstå
konseptvalgutred	ningen. Vi har oversendt fire notater til Skatteetaten om henholdsvis 	hovedspørsmål	,
spørsmål til kapitt	el 	2-5, spørsmål til	 kapittel 6	-7 og 	Arbeidsmøte kons	eptutvikling o	g hovedkonsepter	.
Notatene har dannet utgangspunkt for etterfølgende møter. Skatteeta	ten har meget velvillig og på kort
varsel gjort nødvendige ressurspersoner tilgjeng	elig, og ettersendt e	n h	el de	l dokumentas	jon vi har 	bedt
om på møtene.
Vi har ikke	 gjen	nomført intervjuer 	med	 sentrale interessenter	 i forkant av Notat 1.	 Det legges derfor	 til
grunn at	 det	 i den videre kvalitetssikringen ikke kommer frem	 informasjon fra 	interessenter som	 end-
rer	 våre	 vurderinger	 av de grun	nleggende forutsetning	ene.
I det fø	lgende ber vi om at	 det utarbeides flere notater. Dette gjør vi blant annet for å spa	re tid slik at vi
kan gjøre kvalitetssikringen ferdig etter tidsplanen. Vi har fore	slått tidsfrister til	pas	set v	år tidsplan,	 og
det er 	viktig at tidsfristene	 overholdes. N	otatene kan være en	kle i formen og inneholde korte redegjø-
relser/presiseringer, relat	ivt mye basert på eksisterende underlag, men spisset for formålet for å tyde-
liggjør	e.
C.4	 	Problembeskrivels	en
Overo	rdnet er pro	blembeskriv	elsen tett knyttet til	 problemstilli	nger og igangsatte 	forbedringer av of-
fentlig innkreving med bakgrunn i NOU 2007:12. P	roblemet kan sies å være et gap mellom mål og am-
bisjoner for innkrevingsområdet og 	dagens situasjon.
Det	 er defi	nert tre pro	blemer som 	utgangspunkt for prosj	ektet:
• 	Mangelf	ulle og lite bruker	vennlige løsninger i offentlig innkreving 	(differensiert på innbyg-
gere og bedrifter)
• 	Lite effektiv ressursbruk i 	innkrevingsprosessen
• 	Økende risiko 	for teknisk svikt i IT	-systeme	ne	 og økt ri	siko for at	 systemene 	ikke imøtek	om-
mer forretni	ngsbehov
Situasjon	 og forventet fremtidig utvikling beskrives kvalitativt og det fre	mgår at problemer vil øke over
tid. 	Vi mener de	 forskjellig problemene bør belyses bedre med volum og om	fan	g i d	ag samt forv	entet
utvik	ling. 	Problembeskrivel	sen av manglen	de brukervennlighet	 kan illustrere nærmere hva vi mener.
Problembeskrivelsen legger b	l.a. vekt på at Skatteetaten ikke kan tilby hel	hetlige løsninger til innbyggere
eller næringsliv, at bru	ker	ne må	 kontakte fl	ere saksbeh	andlere, har manglende	 innsyn og ikk	e kan få en
helhetl	ig oversikt over hva de skylder. Beskrivelsen tyder på at lite bru	kervennlige løsninger i første
rekke er et prob	lem for innbyggere og næringsliv som har flere krav og pr	ose	sser 	mot seg. Tek	sten
opplys	er ikke hvor mange som	 er i en slik 	situasjon, og derme	d ikke hvor omfattende problemet er.
Forslag til oppfølging	:
N01	. NOTAT	 indikatorer for problemområder, behov og 	forventet fremtidig utvikling
Skatteetaten har 	oversendt 	to 	regne	ark som kan 	inneholde n	oe av den etterspurte 	informasjonen	, men
er krevende å 	trenge inn i.	 Etaten har i møte forklart at man av personvernhensy	n ikke har fått tillatelse
av egne jurister til	 å koble registre som gjør det mulig å anslå hvor mange s	om 	er ut	satt for f.e	ks. flere
enn ett tvangskrav, men	 noen kvantita	tive mål er mulig, 	for eksempel er det er vist til brukere som er i

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 20	20/12	 	101

hhv. «grønt løp» 	og «rødt løp». Vi ønsker at Skatteetaten i sama	rbeid med Finansdepartementet vurde-
rer en gang til hva so	m e	r mul	ig å få til 	for å kvant	ifisere omfanget av pr	oblemene. V	i tror det beste er
at Skatteetaten oppsummerer dette i et notat som oversendes oss. Pro	blemer og behov er nært knyttet
sammen, og vi f	orslår 	ett notat som dekker indikatorer som kan vise prob	lem	 i da	g og behov f	remover
(re	f. etterspørselsbasert	e behov i utre	dningens Vedlegg A 	Behovsanalyse). Vi ønsker at notatet 	tydelig-
gjør sentrale indikato	rer på innkrevingsområdet, med målbare størrels	er og framskrivninger så langt det
er mulig.
C.5	 	Behovsanalys	en
Behov	sanalysen be	står av en 	kortfattet tekst i KVU	 og flere omfa	ttende vedlegg. 	Beh	ovsanalysen (ho-
veddokument med tilhørende vedlegg) synes å være gj	ennomført i henhold til god praksis med interes-
sentanalyse, flere metodiske tilnærminger, interessekonfl	ikt	er, b	rukerinnsikt	 og tilstan	dsrapporter på
IT-områ	det. Hoveddoku	mentet oppsummerer 	tre overordnede behov. 	På samme måte som med prob-
lemene er behovsa	nalysen lite preget av indikatorer.
Foreløpig m	ener vi det særlig er to utfordringer som blir viktig i v	ide	re kv	alitetssikri	ng. Dette e	r
a) Framskrivninger av s	entrale indika	torer på innkreving	sområdet	. Etterspørselsdrevne behov/
forventet fremtidig utvikling	 er lite preget av indikatorer og kvantitative 	størrelser som indike-
rer hvordan samfunnsutviklingen påvi	rke	r inn	krevingsområ	det (ses i 	sammenheng med for-
vent	et utvikling i	 problembeskrivelse	n beskrevet i forrige avsnitt).
b) Uklarhet om i hvilken grad aktuell	e samarbeidspartnere er trukket inn i behovskar	tleggingen
og den videre utviklingen av sammenhengende tj	ene	ster.
Forslag ti	l oppfølgin	g:
N02	. N	OTAT	 om norma	tive behov	 og 	livshendelser
Det e	r skrevet en hel del generelt i utredningen om normative behov, og	 vi har fått ettersendt mange
dokumenter. 	Regjeringens digitaliseringsstrategi er sentral i den normativ	e a	nalys	en 	og	 legges	 i stor
gra	d til grunn for det de	 mest ambisiøs	e målbildene i kons	eptutviklingen.	 I digitaliseringsstrategien står
det blant annet a	t «D	et er viktig at én aktør tar initiativet, og trekker inn fagansvarlig departement, KS
og andre aktue	lle	 sama	rbeidspartne	re i behovs	kartleggingen og utvik	lingen av en s	am	menhengende
tjene	ste». 	Vi savner en redegjørelse for hvordan Skattetaten har trukke	t inn aktuelle samarbeidspart-
nere som beskrevet i sitatet, og 	spesifikt knytter 	strategien	 om livshendel	ses	orien	tering til i	nnkrevings-
området	 og gir Skatteet	aten en rolle 	som initiativtaker 	selv om livshendelsene eies av andre departe-
menter og etater.	 Vi b	er om et notat som redegjør for	 dette	.
C.6	 	Strategiske mål
Konseptvalgutredningen beskriver ett samfunnsmål	 og	 tre 	effektmål. E	ffektmålene	 følger opp de tre
pro	blemområdene o	g behovene, på et n	ivå som åpner for sektorovergripende målsettinger. Vi vil kva-
lite	tssikre målhierarkiet på vanlig måte med vekt på relevans, konsistens, målkonflikt mv.
Forslag til oppfø	lgi	ng	:
Ingen	 fra Ska	tteetatens 	side utover å svare på	 spørsmål mv	.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	102

C.7	 	Rammebetingelser 	for konseptvalg
Det er satt opp åtte rammebetingelser for konseptv	alget. Flere av rammebetingelsene krever forbed-
ringer på de tre identifiserte problemområdene. Andre gje	lde	r for	 eksempel re	ttsikkerhet	 og likebe-
handling.
Rammebetingelse	r skal utgjøre et s	ett betingelser, rettet mot effekter og funksjoner på overordnet n	ivå,
som skal oppfylles for valg av løsning (ref. R108/19 mm.). Av de definerte rammebetingelsene er all	e
formul	ert som skal	-krav, men 	flere (alle?) benyttes	 og forstås so	m 	bør	-krav, dvs. kr	av som i størst mulig
grad søkes oppnådd i konseptutviklingen. Av 	de åtte definerte rammebetingelsene vurderes foreløpig
krav om sikker og stabil drift/provenyinngang (R4	), retts	ikkerhet og 	likebehandl	ing (tilstrekkelig men
ikke nødvendi	gv	is økt) (R5) og p	ersonvern (R7) som mer absolutte skal	-krav, men også for disse kan	 det
være grader av oppfyllelse.
Formulering av rammebetingelser og bruken av disse i den etterfølgende	 mu	lighe	tsstudien sy	nes å være
hensiktsmessig, dog me	d noen fortolk	ningsspørsmål knytt	et til etterfølgende grovsiling hvor pro-
sess/teknologi	-kombinasjon	 M10 siles ut. Dette håndteres videre i kapittel Mulighetsstudie. For øvrig vil
vi kvalitetssikre oppset	tet	 av r	ammebetingel	ser på vanl	ig måte i tråd med ram	meavtalen og R	-108.
Forslag til	 oppfølging	:
Ingen	 fra Skatteetatens side utover å svare på spørsm	ål mv	.
C.8	 	Mulighetsstudie
Mulighetsrommet utredes via seks mulighetsdimensjoner som synes hensiktsmessig	e f	or ti	ltaket. To a	v
mulighets	dimensjonene, prosess 	og teknologi, 	presenteres som «me	st styrende» og legges til grunn for
utforming og grovsiling av 16	 mulige prosess/teknologi	-kombinasjoner (M0 til M15). Fire av disse gis
grønt lys på bakgrunn av rammebe	tin	gelse	ne. Man går 	videre med 	tre muligheter, pluss 	nullalternativ	.
Øvrige mulighetsd	imensjoner tas deretter inn i utformingen av de helhetlige K1, K2 	og K3.
Avropet ber oss som kvalitetssikrer å se spesielt på hvordan endringer i de fire øvrige dimensjo	nen	e kan
påvirke ran	gering og m	åloppnåelse av konsept	ene.
Den grøn	ne	 muligheten som f	orkastes i konseptvalgutredningen er M10, som forkastes til fordel	 for
M11 som legges til grunn i konseptet K2. Begrunnelsen er at M10 og M11 konseptuelt er ganske like,
men	 en o	verordnet ny	tte/kostnad	sbetraktning tyder på 	at M10 er svak	ere. Dette fremstår	 for overord-
net, men vi forstår det slik at det finnes underlag og	 betraktninger som bedre kan redegjøre for konklu-
sjonen. Blant annet er det en ulempe at en ved en delvi	s m	odern	isering av I	T vil måtte	 leve videre med
flere	 parallelle øk	on	omikjerner som gi	r høye varige kostnader (tilsvarende K1). Vi mener allikevel det
bør tydeliggjøres hvorvidt det er et relevant alternativ mellom K1 og K2, der bla. IT	-modernisering vekt-
legg	es hø	yere enn i K	1, men samt	idig ikke innebærer fu	llstendig IT	-mod	ernisering og ful	lstendig harmo-
nisering av prosesser som i K2 og K3.
K1 demonstrer	er et alternativ som i høy grad realiserer effektivisering av alminnelig namsmann (AN) og
redusert ressu	rsb	ruk i	 næringslive	t knyttet t	il utleggstrekk. Slik 	K1 nå er utarb	eidet, fremstår det	 etter
vår foreløpige vurdering likevel ikke som et realistisk alt	ernativ, siden det ikke inngår i et konsept som
gir en (i forhold til K2/K3) sammenlignbar vei til langs	ikt	ig mo	dernisering 	av IT	-syste	mer forbundet med
innk	reving. Et alt	ernativt K1 kunne d	emonstrert en helhetlig alternativ strategi for IT	-modernisering o	g
tilrettelegging for nye prosesskapabiliteter.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	103

K2/K3 representerer gjennom strategien som skisseres i 	ved	legg 	J, en fullst	endig og om	fattende utskift-
ning a	v relevant por	tefølje som erfarin	gsmessig er forbundet med betydelig risiko.
Oppfølging av påpekte	 forhold er foreslått under. Utover dette vil vi kvalitetssikre mulighetsstudien på
vanlig måte i tråd m	ed 	ramme	avtalen og R	-108.
Fors	lag til oppfølging	:
N0	3. NOTAT Redeg	jørelse for utsilin	g og valg av alternative konsepter
Vi ber om et notat som utdyper 	hvordan utredningsarbeidet har underbygget at det ikke finnes et rele-
vant konsept i ambisjonsnivå mellom	 K1	 og K	2, som i stø	rre grad en	n de forelagte alterna	tiver optima-
liserer nytte/kost ve	d realisering av IT	-moderniseringsgevinster og samtidig de viktigs	te prissatte gevins-
ter ved prosessforbedringer. Herunder utdypning av hvorfor M10 forkastes, herunder mu	lige var	ianter
M10 (	ref. vurder	inger av mulighetsstud	iet) som gir g	runnlag for et kons	ept mellom K1 og K2 (balanse
mellom IT	-ambisjon og proesseharmoner	ing). I korthet har vi behov for en forklaring på hvorfor man
må opp på T2, som har en såpass høy IT	-amb	isjon, f	or å få et a	ktuelt kons	ept.
C.9	 	Alternativanalyse
Det er hensik	tsmessig å dele omt	alen her i investeringsanalyse (basiskostnad og usikkerhetsanalyse	) og
samfunnsøkonomisk analyse.
C.9.1	 	Investeringskostnad 	– Basiskostnad
Investeringskostnadene synes å være e	sti	mert 	med en god o	g mye brukt	 metodikk for utviklin	gspro-
sjekter, 	og er basert på erf	aringstall fra andre prosjekter i Skatteetaten. Kostnadene er imid	lertid kun
estimert «fullstendig» for K2. Kostnadene for K1 og K3 e	r estimert med utgangspunkt i K2 med 	bru	k av
justeringsfa	ktorer på h	vert av kostnadselemen	tene. 	Vi savne	r en beskrivelse av	 hva disse justeringsfak-
torene er basert på.
Gjennomgang av kostn	adsestimatet med Skatteetaten er planlagt i uke 7. Det kan dukke op	p forhold i
gjennomgangen som ikke er	 reflekt	ert her.
Ut	 over notat	ene vi nevner under, f	orventer vi at	 etaten også framov	er er tilgjengelige til å svare på
spørsmål som måtte dukke opp i 	forbindelse med vår	t basisanslag og u	sikkerhetsanalyse.

Forslag til oppfølging	:
N04. NOTAT 	– Utdyping a	v f	aktor	er benyttet 	for å estim	ere kostnader i K1 og 	K3 med utgangs	punkt i K2
Vi har b	ehov for et notat som begrunner faktorene som er benyttet for å es	timere kostnadene til K1 og
K3 med ut	gangspunkt i K2.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	104

C.9.2	 	Investeringskostnad 	– Usikkerhetsanalyse
Skatteeta	ten	 har 	utført en us	ikkerhetsan	alyse av investeringsk	ostnadene i hv	ert av konseptene. 	Meto-
dikken synes å være i tråd med god praksis. 	Estimatusikkerhete	n reflekterer ikke at K1 og K3 er est	imert
med utgangspunkt i K2. Dette håndteres i kvalitetssikrers usi	kke	rhets	analyse.
For	slag til op	pfølging	:
N05. NOTAT U	tdypning av re	gulatoriske forutse	tninger og risiko
I hvilken grad har det vært utredet om det er mu	lig og realistisk å samordne utviklin	gen på regelverks-
siden med moderniseringen av innkrevingsområdet og	 i hvilk	en grad er n	ytten i kon	septene avhengig
av en	 slik samordni	ng? Det er her spør	smål om konseptenes risiko og gjennomførbarhet. 	 Vi ber om et
nota	t som utdyper relevante regulatoriske	 spørsmål de ulike konseptene treffes av.
På møter og i utvalgte a	vsn	itt i	 konseptvalg	utredningen	 er det overordnet red	egjort for reg	ulatoriske
forutset	ninger og risiko. Vi forstår det slik at regelverksendringer som l	egger til rette for å hente ut
nytten	 av K2 ifølge utredningen skal gjennomføres parallelt med prosjekte	ts 	utvik	ling. For K3	 er dette i
mindre grad undersøkt	. For K1 er de	t pekt på at regula	toriske endringer kan komme for tidlig og øke
kost. I den grad det	 forutsettes lovendringer for å reali	sere K2/K3, er dette normalt svært tidskrevende
og vil i flere tilf	ell	er om	fatte eiersk	ap i andre 	departementer. Det ant	as at K3 i sær	lig grad treffes av
eksempelvis personvernlovgivning, ikke kun bestemmelser på innkre	vingsområdet som refereres. Eier-
skap 	til både livshendelser og til data vil også i flere tilfeller ligge	 utenfor	 etaten og F	IN. Vi anta	r at det
er overordnet	 utredet og so	ndert hvilke lover 	og forskrifter som berøres, og hvilke relevante kapabilite-
ter i ko	nseptene disse er knyttet til. Hvilke	 juridiske vurderinger er gjort i egen etat og evt. andre etater
run	dt di	sse utfordri	ngene?
N06	. NOTAT Utdypning av r	isiko	- og gevi	nstrealiserings	prof	il for K3 versus K2
K3 fremstår som mer overordnet utredet enn K2,	 samtidig som K3 gir bedre dekning av	 normative behov
med en relativ beskjeden forventet merkost. Spørsm	åle	t er 	likevel om d	et er tilst	rekkelig grunnlag for
reelt å vurder	e K3 opp mot K2 i d	en forestående usikkerhetsanalysen.
Vi har derfor behov for et no	tat som nærmere belyser risikodrivere	, spesielt ift. tidshorisonten for rea-
lisering av vesentlige nyttee	ffe	kter 	ved henholds	vis K2 og K	3. Risikodrivere kan v	ære avhengighe	ter til
(nødvendige	) regulatoriske endringer, modenhet i og avhengigheter til samarbe	idende etater og sekto-
rer, kompleksit	et og avhengigheter i teknisk arkitektur etc.
Det ønskes konseptue	ll beskr	ivelse av hv	ordan henho	ldsvis K2 og K3 	stegvi	s skal 	kunne r	ealisere IT	-
effekti	visering og prosesseffektivisering	 - knyttet til realiserte kapabi	liteter ved 	f.eks	. 3, 5 og 7 å	r.
Det 	er muntlig underbygget at K3 ikke kan sees på som en opsjon ved val	g a	v K2.	 Vedlegg J f	remstiller
likevel strategien som	 identisk.
• 	De	t ønskes derfor en 	fremstilling av	 overordnet arkitekturmålbilde for 	henholdsvis 	K2 o	g K3	,
med presisering av 	relevante ulikheter, herunder ulik	 tilnærming til informasjons	- og transi-
sjonsa	rki	tektu	r.
• 	Jfr.	 forespørsel ov	er om notat vedr. regu	latorisk risik	o, ønskes overordne	t tidsakse for hvor-
dan henholdsvis K2 og K3 vil påvirkes av at nød	vendige regelendringer in	ntreffer.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	105

C.9.3	 	Samfunnsøkonomisk analyse
Den samfunnsøkonomiske analysen vurderer 	tre	 kons	epter: moder	nisering/di	gitalisering av tvangs	inn-
kreving (K1	), modernisering av	 alle innkrevingsprosesser i Skatteetaten (K2), og «digital transf	ormasjon»
og samordning p	å tvers av etater blant annet under brukernes «livshendelser» (K3). 	Prissatt n	etto	 nytt	e
er noe stø	rre i K2 en	n K3, men forskjellen 	mellom K2 og K	3 virker å være inn	enfor normal usikkerhets-
margin. I begge tilfeller er netto nytte h	øy, vel 5 milliarder kron	er på en investering på 1,7	-1,9 milliarder
(forventningsverdi)	. Den samfunnsmes	sig	e int	ernrenten er	 med andre 	ord meget god, ifølge 	analysen.
Det 	er ikke gjort vurde	ringer av usikkerheten i den prissatte nytten.
K3 har ifølge analy	sen høyere ikke	-prissatt 	nytte enn K2, men også høyere ikke	-prissatt kostnad. Hvis
man tenker på de ikke	-prissat	te elementen	e som særli	g usikre, kan det se u	t til at K2 og	 K3 har omtrent
like stor prissatt og ikke	-prissatt netto nytte, men at den er mer us	ikker i K3. K1 har ifølge	 analysen lavere
prissatt netto nytte enn K2 og K3, drøye 3 milliarder kroner, 	men	 inve	steringen er	 samtidig s	vært be-
skjeden 	sammenlign	et med de a	ndre 	konseptene	. K1	 har relativt store ikke	-prissatte kostnader og liten
ikke	-prissat	t nytte.
Avropet ber oss	 spesielt vurdere om den samfunnsøkonomiske analysen inkluderer alle kostnadsel	e-
me	nter 	og all tilkn	yttet usikk	erhet som er nødvendig	 for å oppnå n	yttevirkningene i d	e ulike konseptene.
Det er i første rekke K3 dette spørsmålet er r	elevant for, men også i n	oen grad K2.
KVU	-ens beskrivelse av de ikke	-prissatte kostnadene fremstår som 	noe	 mang	elfull. Det 	pekes på at	 det
er stor usikkerhe	t knyttet til 	hva/hvilket arbeid 	som allerede er gjort i etatene før eventuelle tilpasninger
til Sk	atteetatens prosjekt må gjøres. 	Vi mene	r likevel at det bør tas stilling til hva som er et sannsynlig
scena	rio o	g at kostnad	en må anslå	s på et overordnet niv	å. Hvis det ik	ke lar seg gjøre å 	anslå kostnadene
bør det i det miste fremlegges en tydeligere over	sikt over hvilke aktører som forventes 	å få	 økte inves-
teringskostnader.
I vår kvalitetssikring vil vi g	å n	ærmer	e inn i dett	e. Samtaler	 med interessenter vil	 gi oss et inn	trykk av i
hvilken 	grad de er beredt til å ta imot initiativet fra Skatteetaten som l	igger i K3 	– og samtidig i hvilken
grad	 interessentene har planer om egne initiativer som vil gi Skattee	tat	en ko	stnader i K1	 og til del	s K2
(og K0).
Det frem	går av konsept	valgutredningen at 	ikke bare kostnader (jf N05), men også nytten for brukerne
av den 	samordningen som skjer i K2 og K3 er av	hengig av regelverksendringer. Begrensningene i dagens
regelverk 	ble	 for 	oss tydelig 	demonstrert	 da det viste seg at d	et ikke er anl	edning til å samord	ne registre
for å få ut antallet som er i en slik posisjon at de f	år bedre brukeropplevelser i konseptene	. Når dette
ikke er mulig, vil det selvsagt heller ikke være muli	g å	 hjel	pe de som er	 i en slik 	posisjon.
I dialogen 	med Skatteetat	en har vi fått oppl	yst at det skal igangsettes et hovedprosjekt for regelverks-
endring	er som vil gjøre det mulig å ta ut gevi	nstene av K2. I den videre kvalitetssikringen vil vi følge opp
de	nne	 oppl	ysningen. If	ølge konsep	tvalgutredningen har m	an ikke full o	versikt over om det	 er mulig å
gjennomføre de ytterligere regelverksendringene som er	 nødvendig for å ta ut gevinstene av K3	. I den
videre kvalitetssikringen vil vi følge opp dette. 	Jf også	 be	still	ingen av not	at N05.
Virkningskjeder og årsak	-virkningsforh	old er illustrert m	ed et eksempel i KVU	-en, men er ikke synliggjort
konkret for de en	kelte virkningene eller konseptene.
Fo	rslag til oppfølging	:
N07. NOTAT Ikke	-prissatte kostnader:

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	106

Vi har	 be	hov f	or et notat 	som beskriv	er innholdet, omfanget	 og betydninge	n av de ikke	-prissa	tte kost-
nadene:
• 	Hvilke andre offentlige etater berøres/må tilpass	e sine systemer og dele informasjon i K3
(gitt dagens organisering)?
• 	Hva er linken mellom de ikke	-prissa	tte	 kost	nadene og mu	ligheten fo	r å realisere 	prissatt	e og
ikke	-pris	satte 	gevinster?
• 	Hv	a er et «best case», «mest sannsynlig» og «worst case» scenario mt	p.:
– 	Hvilke tilpasninger 	som 	må gjøres i Skatteetaten innenfor innkrevingsområdet 	(alle konsepter)
og	 and	re 	områd	er 	(K3)	 som 	følge av de	tte prosjektet
– 	Hvilke	 tilpasninger 	som må gjøres i and	re etater som følge av dette prosjektet (	system, pro-
sess, organise	ring	) (K3)
– 	Hvilke kostnader dette 	anslagsvis	 medfører for Skatteetaten og andre aktører
– 	Hvilke gevin	ster	 som mul	iggjøres	 og 	omfanget av	 disse
– 	Hvilke forutset	ninger som leg	ges til grunn i de 	ulike scenarioene
Vi har i tidligere notat stilt en rekke store og	 små spørsmål til den samfunnsøkonomiske analysen, og
spørsmålene er i ferd med å bli besvart. Vi ha	r få	tt 	tilga	ng til regne	ark med for	utsetninger	, og det sk	al
avholdes et	 eget møte om den s	amfunnsøkonomiske analysen.	 Det kan likevel ikke utelukkes at vi v	il be
om ytterligere hjelp og oppfølging.
C.10	 	Føringer for forprosjektfasen
Kapittelet som omhandler f	ørin	ger	 for 	forprosjekte	t fremstår 	som godt på overordnet	 nivå da det i	 ho-
vedsak belyser d	e viktigste temaene.
Det fremgår i konseptvalgutredningen under ri	sikoreduserende tiltak at alternative gjennomføringspla-
ner skal utformes. Disse skal muliggjøre selv	sten	dig	e lev	eranser, som	 ikke er av	hengige av senere leve-
ranser for å r	ealisere gevinster.	 Dette ansees som et veldig viktig moment for å redusere risiko. V	idere
spesifiseres det at leveransene ikke bør han en lengre implementasjonstid enn ca. 2	-3 år. Selv	 om 	det
nok 	er implisitt	, kan det m	ed fordel defineres be	tydelig korter	e del	-leveranser fo	r å redusere risiko yt-
terligere.
Vi mener det er to forhold som bø	r vurderes i samråd med oppdragsgivere.
a) Hvorvidt en anbefaling om K3 bør utløse en 	KVU/KS1 i to trin	n, j	f. R-108	/19
Konsept 	K3 er mer u	modent enn øvrige kons	epter og kan s	ies å være på et mi	ndre detaljert utrednings-
nivå. Det gjenspeiles i konseptuelle målb	ilder, estimering av kostnader og gevinster mm. Samtidig er det
større behov for å modne og definere	 tve	rre	tatli	ge og tverrs	ektorielle 	ambisjoner og samarbei	dsformer
før t	iltaket innrettes f	or KS2.
b) Hvorvidt tiltaket bør defineres som et program med flere i	nvesteringsbeslutninger innenfor en
overordnet godkjent finansieringsplan/	-ramme, jf R	-108/19.
Forsl	ag t	il oppfø	lging	:
Oppfø	lging med o	ppdragsgivere.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	107

C.11	 	Betydn	ing for fremdr	ift og timeomfang
N01	. N	OTAT	 indikatorer for problemområder, behov og forventet framt	idig utvikling
Ifølge vår tidsplan skal utkast til vår evaluering av problembeskrivelsen 	og behovsanalys	en 	skriv	es i fe-
bruar	 (tom uke 8	). Vi ber derfor om no	tatet	 til tors	dag 20. februar	 (uk	e 8)	.
N02	. N	OTAT	 om normative behov	 og livshendelser
Ifølge vår ti	dsplan skal utk	ast til vår evaluering av problembeskrivelsen 	og behovsanalysen 	skrives i fe-
bruar	 (tom uk	e 8	). Vi	 ber derfor 	om notatet 	til torsdag 20. februa	r (uke 8)	.
N03	. NOTAT Redegjørels	e for utsiling og valg av alternative konsepter
Ifølge vår tidspla	n skal utkast til vår evaluering av problembeskrivelsen 	og behovsanalysen 	skrives i fe-
bruar	 (tom uke 9)	. Vi ber 	derfor om no	tatet til t	orsdag 2	7. februar	 (uk	e 9)	.
N04. NOT	AT 	– Utdyping av fa	ktorer benyttet for å estimere kostnader i K1 og	 K3 med utgangspun	kt i K2
Ifølge vår tidsplan skal 	vår kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse utføres i februar og mars 	(to	m uke
10)	. Vi ber	 derfor om 	notatet med indikatore	r til torsdag 	20. februar	 (uke 8)	.
N05. NOTAT Utdypning av regulatoriske forutset	ninger og risiko
Ifølge vår tidsplan skal 	vår kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse utføres i februar og mars (tom uke
10)	. Vi 	ber derfor o	m notatet m	ed indikatorer til tor	sdag 2	0. febru	ar (uke 8)	.
N06. NO	TAT Utdypning av risiko	- og gevinstrealiserings	profil for K3 versu	s K2
Ifølge vår tidsplan skal 	vår kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse utføres i februar og mars (to	m u	ke
10	). Vi ber de	rfor om not	atet med indikatorer t	il torsdag 2	0. februar	 (uke 8)	.
N07. NOTAT Ikke	-prissatte kostnader
Ifølge vår ti	dsplan skal 	vår sa	mfunnsøkonomiske analyse utføres i februar og mars (tom uke 12)	. Vi ber
derfor om notatet med indikatore	r til to	rsdag 	5. mar	s (uke 10)	.
Selv om notatene kan 	ha en enkel fo	rm, er vi klar over	 at de kan medføre en del arbeid og det kan være
utfordrende å hol	de fristene. Vi har lagt fristene så sent vi kan i forhold til vår tidsplan. Dersom disse
fristene ikke 	hol	des v	il vår tidsp	lan heller 	ikke holde.
Vår timeb	ruk ligger så 	langt på budsjett. 	Det er ingen reserve, men heller ikke overforbru	k så langt.

Kvalitetssikring	 av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	108

D	 	Usikkerhetsanalyse av kostnader
for investering og drift, forvaltning
og videreutvikling
Usikkerhetsanalysen f	innes som et eget dokument vedlagt KS1.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	109

E	 	Samfunnsøkonomiske analyse
E.1	 	Prissatte virkni	nger
I beregningen av nettonytten av de prissatte virkningene b	enyttes en investeringsperiode på syv år fra
2022 til	 og med	 2028 for K2 og K3	 (se	 Figur E.1)	. K1 har en inves	teringsperiode på tre år, fra 2022	–2024.
Den fulle driftsperioden er på ti år, fra 2029 til 2038	. Noen av prosessene i konseptene ferdigstilles
tidligere og vil ha lengere levetid enn 	ti år. Det antas at investeringene ikke har noen restverdi etter
analys	eperioden i 2038. Vi benytter en kalkulasjonsrente på 	fire	 prosent i henhold til 	Finansdeparte-
mentets 	(2014)	 rundskriv 	R-109/14. Vi realprisjustere	r for verdien av tid i arbeid, ettersom det forventes
en reallønnsvekst o	ver tid. Ifølge rundskrivet skal det realprisjusteres med forventet vekst i BNP per
innbygger, og det anslås 	en gjennomsnittlig årlig BNP	-vekst pe	r innbygger i Norge på 0,8 prosent i pe-
rioden 2016	–206	0, jf. perspektivmeldingen 	(Finansdepartementet, 2017)	. I den samfunnsøkonomiske
analysen inngår ikke merverdiavgift og arbeidsgiveravgift i beregningene. 	Skattefinansieringskostna-
der/	-gevinster på 20	 prosent	 av netto offentlig finansieringsbehov	 inngår. Alle tallene er neddiskonter	t
til 2019, og oppgitt i 	millioner 	2019	-kroner.
Figur E. 	1 	Prosjektets investerings	- og 	driftsfaser

Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
E.1.1	 	Forskjeller mellom den samfun	nsøk	onomiske a	nalysen i KVU og KS1
I kapittel 	9 gir vi en generell beskrivelse av forskjellene mellom den samfu	nnsøkonomiske analysen i
KVU og KS	1. I dette avsnittet 	gir vi en detaljert beskrivelse av disse forskjellene.
Endrin	g i 	antakelsen	e for Alminnelig namsmann
I beregningene for de pri	ssatte e	ffektiviseringsgevinstene er det tatt utgangspunkt i dagens ressur	sbruk
forbundet med innkrev	ingspr	osessen. I K2 og K3 på	virkes særegne prosessen for Alminnelig namsmann
(AN), herunde	r a	dministr	asj	on av	 gjeldsordningen	, som følge av moderniseringen	. Vi ber	egner effekti-
vitetsvirkningene basert på forventet tidsreduksjon v	ed konseptene, sammenlignet	 med d	agens gjen-
nomsnittlige	 tid per prosess. I KVU var det lagt inn feil grunnlag for nul	lalt	ernativet.	 Den brukte gjen-
nomsnittlig tid per prosess på 2 09	7 i sted	et for 93 minutter. I vår beregning har vi benyttet 93 minutter
og dette reduserer nytten i 	K2 fra	 1 430 millioner kr ti	l 1 103 millioner kr og i K3 fra 1 499 millioner kr til
1 100 	mill	ioner kr.
Vi har også endret antakelsen i nullalternativet so	m knytte	s til tidsbruk i tvangsprosessen. I KVU antas
det at AN bruker 49 	minutter per sak for tvangs	proses	sen, og har en forvent	et prosentvis reduksjon på

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning	 Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	110

85 prosent for utleggsprosessen. I 	vårt	 intervju 	med Politidirektoratet (POD) ble det vektlagt at es	tima-
tet 	for dagens saksbehandlingstid var for høy. 	Tallene 	er basert på tidsstudier gjennomført i 201	4 av 5
politidistrikt	. Deler av gevinstene som	 tilfaller AN tas ut som følge av DINA	-prosjektet og ka	n redusere
gevinstpotensialet i konseptene	. POD inform	erte oss	 om 	at de hadd	e effektivisert tvangsprosessen, men
hadde ikke grunnlag ti	l å gi et konkret es	timat.	 Med bakgrunn i samtalen med POD og egne	 vurderinger
har vi redusert dagens antakelser om saksb	ehandlingstid i Alminnelig namsmann til 28 minutter. D	ette
er 	base	rt på gjen	nomsnittlig tidsbruk på utleggstrekk i Skatteetaten. Den fo	rventede prosentvise	 reduk-
sjonen reduseres til 75 prosent (	se Tabell 	E.1).	 Endring i antakelsen 	for nullalternativet reduserer nytten
i K1 med 574 millioner k	r, K	2 med 3	30 	mil	lioner kr og K3 med 396 millioner kr.
SKE 	– Skatteoppkrever	 har opp	gitt 	20,0	 min 	per trekk, men følger man samme bere	gningsmetode som
for 	Bidrag og 	tilbakebetaling og 	Skatt og avgift gir det 16	,9 minutter per trekk. Vi har ikke hatt mulighet
til å gå dype	re inn i dette og bruker 	i likhet med KVU 	20,0	 minutter for 	Skatteoppkrever.
Tabell E. 	1 	Forutsetninger for bereg	ning av effektiviseringsgevinster med utgangspunkt i ut	leggs-
prosessen
 	Antall trekk	 	Gjennomsnittlig
min. 	per 	trek	k i
2018
Forve	ntet gjen-
nomsnittlig 	min.
per trekk i K2
Forventet
prosentvis
reduksjon
AN	 	138 781	 	28,2	* 	7 min	 	75 %
SKE 	– Bidrag og tilbake-
betaling
29 706	 	49,2	 	7 min	 	85 %
SKE 	– Oppdrag	 	136 149	 	24,6	 	7 min	 	71 %
SKE 	– Skatteoppkrever	 	60 312	 	20,0	 	7 min	 	64 %
SK	E – Skatt o	g avgift	 	30 911	 	19,8	 	7 min	 	64 %
*Endring 	i antakelse	 fra KVU
Kilde: 	Tabell 7	-19 i 	Konseptvalgutredningen
De totale prissatte	 virkningene for Alminnelig namsmann er gitt i 	Tabell E.2. Endring i a	nta	kelsen	e redu-
serer nytten i K1 med	 omtrent	 600 m	illioner	 kr og nytten i K2 og K3 med 	om lag 	900 mill	ioner	 kr.	 Tabell
E.2	 illustrerer b	etydningen av investeringsår, samt usikkerhet knyttet t	il antakelsen. K1 inkluderer kun
tva	ngsprosessene, mens i K2 o	g K3	 inkl	udere	s også særegne prosesser. Likevel har K	1 m	arginal høyere
nytte som følge av tidligere modernisering, i kontrast til KVU hvor 	K3 hadde høyest nytte med 1 499
millioner kr.
Tabell E. 	2 	Prissatte e	ffek	tivi	sering	sgevinster for Alminnelig namsmann, millio	ner 2019	-kr
 	Konse	pt 1	 	Konsept 2 	 	Konsept 3
Effektivisering Alminnelig namsmann	 	58	9 	572	 	575
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Investeri	ngskostnader andre 	offentlige etater og aktører flyttes til ik	ke	-priss	atte k	ostnader
I KVU p	rissettes	 investeringskost	nader for andre of	fentlige etater og aktører. Dette omfatter en andel
av investeringskostnadene for Nav i K1 og en andel for Nav og oppdragsgivere i K2 og K3. 	Kost	nadene

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	111

kn	yttes i hovedsak til s	tand	ardisering	 av grensesnitt 	og res	toppgaver	 etter innlemmels	e av NAVI	. Dette
utgjør en liten andel av investeringskostnadene for Nav og oppdragsgivere, og de største 	kost	nadene
behandles i de ikke	-prissatte. Dette mener vi er noe uk	lart fremstilt, etters	om d	et kan opp	fattes som at
kostnade	ne er lav	ere 	enn realitete	n når det ikke opp	gis hvilken andel	 som behandles i de prissatte 	kost-
nadene.	 I vår samfunnsøkonomiske analyse har vi valgt å flytte denne andelen til ikke	-prissatte virk-
ninger. Vi mener d	et er hensiktsmessig 	å sam	le kost	nadene	, og flytter de pri	ssatte in	ve	steringskostna-
dene	 på 25 millioner 	kr for K1, 43 millioner kr og 45 millioner for henholdsvis K2 og K3, til ikke	-prissatte
virkninger. 	Dette er videre omtalt i	 avsnittet om Andre offentlige aktører i Feil! Fan	t ikke referansekilden.	.
Skattefinansieringsg	evinst
I likhet me	d KVU, be	regner vi 	gevinster for næringslivet ved å slippe utleggstrekk på 1,4	–1,8 milliarder
kr avhengig av konsept (	se 	Tabell E.4).	 Til forskjell fra K	VU beregner vi en skatt	efinansieringsgevinst som
følge av effekt	iviseri	ngen i næringslivet 	på 130	–160	 millioner kr for konseptene.
Direktoratet for økonomistyring 	(2018)	 anbefaler å beregne 	skattefinansieringsgevinster n	år offentlige
tiltak fø	rer til økt privat produksjon: «For eksem	pel vil	 et tiltak som gir ø	kt verdisk	ap	ning i en næring,
kunne gi økt skattbart overskudd. Endringen i beskatningsgrunnlaget medfører i neste omgang (indi-
rekte) e	n endring i skatteinntekten fo	r staten. Som en hovedr	eg	el skal man anta at 45	 prosent av denne
økning	en tilfaller offentl	ig sektor 	i form av skatter og avgifter.»
Vi synes det er rimelig å anta at effektiviseringen som skjer i næringslivet i forbindelse me	d utleggstrekk
fører til økt p	roduksjon, og dermed gi	r en skattefinansieringsgevinst.
E.1.2	 	Kostnad
De samf	unnsøkonomiske kostn	adene er o	pp	summert i 	Tabell 	9.1. Tallene er utledet gjennom en kost-
nadsestimering og en påfølgende usikkerhet	sanalyse (se k	apittel 	8).
Det er benyttet samme timepri	ser for int	erne som i KVU. I kostnadsestimeringen 	er timeprisen 59	5 kr,
og i ny	tteestimeringen er den 484 kr. 	Vi har fått oppgitt at f	orskjel	len 	kommer	 av at arbeidskraften som
benyttes i	 investeri	ngene har høyere 	lønn enn gjennomsnittet i Skatteetaten.
Av Tabell	 E.3 ser vi at K3 er det	 dyreste konseptet,	 med en kostnad på 3,7 milliarder kr. Deretter følger
K2 med 3,3 milliarder kr, og K1 med 1,1 milliarder kr. Hvordan kostnadene er estimert, og hvordan de
fordeler seg mellom ulike prosesser er forklart nærmere i kapittel 	8.
Tab	ell E. 	3 	Forventede s	amfunnsøkonomiske	 kostnader relativt 	til n	ullalter	nativet, netto nåverdi,
millioner kr
Utgiftspost	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Kon	sept 3
Investering nytt IT	-system	 	 445 	 	 1 721 	 	 1 954
Drift nytt IT	-system	 	 446	 	 1 026	 	 1 145
Ska	ttefinansieringskostnader	 	 178	 	 549	 	 620
Sum	 	 1 069 	 	 3 297 	 	 3 719
Kilde	: Metier OEC og Vista Analyse

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	112

E.1.3	 	Nytte
Den samfunnsøkonomiske nytten er opp	summert i 	Tabell E.4	 Tal	lene er i stor grad beregnet på bak-
grunn av KVU, hvor h	enholdsv	is effektivisering i Skatteetaten og næringsliv	et bygger p	å de samme an-
takelsene. Endringene som omfatter Alminnelig namsmann	 og skattefinansie	ringsgevinst er omtalt 	i
Feil! Fant ikke referansekilden.	. Det har ikke blitt hentet inn nye ba	kgrunnst	all til KS1.
Vi benytter KVU	-estimater 	for effektivisering av tids	bruk	 med time	prisen for ansatte i Skatteetaten.
Kostnaden av et årsverk er estimert t	il 820	 000 kr i året, og antall timer i året er 1	 695. 	Det gir en 	som
nevnt over	 en timepris på 4	84 kr. Det er den samme ti	meprisen som i KVU.
Tabell 	E.4	 	Samfunnsøkonomisk nytte relativt til nullalternativet,	 netto nåverdi, millioner 2019	-kr
Gevinst	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsep	t 3
Innkreving Skatteetaten 	 	903	 	4 488	 	4 646
Alminne	lig namsmann	 	589	 	572	 	57	5
Utleggstrekk næringslivet	 	1 821	 	1 411	 	1 411
Skattefi	nansieringsgevinst
næringsliv
164	 	127	 	127
Skattefinans	ieringsgevinst
offentlig sektor
298	 	1 012	 	1 044
Sum	 	3 775 	 	7 6	10	 	7 803
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Effektivise	ring innkreving Skatt	ee	taten
Effektivisering som følge av r	edusert	 tidsbruk i S	katteetaten utgjør den største prissatte virkningen. 	I de
prissatte nyttevirkningene har vi benyttet samme antakelser som 	KVU. 	Estimatene for effektiviseringen
i Skatteetaten er gitt i Tabell E.5, og 	viser 	at mesteparten av nytten i K2 	og K3 kommer som følge av
effektivisering i Skatteetaten. Til sammen utgjør det over halvparten av nytten i K2 og K3. 	Effektivise-
ringen følger av et modernisert innkrevingsområdet knyttet til mer effektiv saksbehandling 	og oppda-
terte IT	-systemer. Tabell E.	5 viser hvordan virkninge	ne av effektivisering i Skatteetaten fordeles mellom
Divisjon innkr	eving	 og 	IT-systemer	.
Tabell E.5	 	Samlede prissatte effektiviseringsgevins	ter for innkr	evingsområdet i Skatteetaten i KVU,
millio	ner 2019	-kr
Effektivisering innkreving Skat-
teetaten
Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 	3
Divisjon innkreving (redusert
saksbehand	lin	gstid)
45	0 	2 066	 	2 231
IT-systemer forbundet med inn-
kreving
453	 	2 422	 	2 416
Total 	 	90	3 	4 488	 	4 646
Kilde: Metier OEC og Vista 	Analyse

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	113

Effek	tiviseringsvirkninger	 for innkrevingsområdet i Skatteetaten knyttes	 til alle avdelingene i Divisjon
innkreving	 og bidrar t	il redusert ressursbruk som følge av redusert saksbehandlingstid. 	I følge KVU sk	yl-
des dette i stor grad:
• 	Reduksjon i anta	llet brukere 	man må bruke tvangsmidler mot
• 	Bortfall av overlappende prosesser
• 	Bo	rtfall av tungvinte grensesnitt p	å tvers av	 avdelingene
Når KVU skulle anslå forventet tidsbruk blant saksbehandlere i Sk	atteetaten tok	 man utgangspunkt i K2.
Forventet reduksj	on i årsverk 	som følge av lavere saksbehandlingstid i K2 ble beregnet på grunnla	g av
informasjon fra gruppearbeid	 med ansat	te i Skattee	taten og samtaler med avdelingsledere. Deretter
ble K1 skalert ned	 og K3 skalert	 opp, basert på estimatene i K2. K1 forve	ntes å ha min	dre effektivisering,
ettersom det kun er tvangsprosessen som modern	iseres. I 	K2 og K3 inkluderes fle	re prosess	er på inn-
kre	vingsområdet, herunder kreditor	- og regnskapsprosessene	 og følgend	e gir høyere n	ytte, 	se 	Tabell
E.5.	 K3 forve	ntes å ha 10	 prosent større effekt en	n K2. Det kommer som følge av 	stordriftsfordeler ved
deli	ng av data. For eksempel må 	de	bitorer selv ta initiativ til å søke om endring av en pågående i	nnford-
ringssak	 i K2. I K3 derimot, kan etaten selv sørge for å endre	 egenskapene	 ved en pågående sak.
Eks	empelvis kan etaten i K3 selv 	endre et pågående utleggstr	ekk når etaten tilføres info	rm	asjon om at
grunnlaget for beregning av utleggstrekk endres som 	følge av livsh	endelsen 	Få barn	 som er en av fakto-
rene som benyttes v	ed beregning	 av livsopphold og trekkb	eløp.
I Tabell E.6 ser vi fordelingen i effektivisering mellom avdelingene i 	Divisjon innkreving	. I K1 er reduksjon
av årsverk knyttet til effektivisering av tvangsprosessen. I K2 og K3 effektiviseres regnskap og kreditor
prosesse	r også, 	og det forventes derfor flere reduserte årsverk. Den generelle antakelsen er at K3 har
10 prosent større effekt relativt til K2 for alle prosessene i avdelingene.
Tabell E.6	 	Effektivisering i Skatteetaten fordelt på avdelinge	ne i	 Divisjon	 innkrevi	ng
Avdeling	 	K1	 	K2	 	K3
SKE	-regnskap, s	ka	tt og avgift	 	-10 årsverk	 	-98 	årsverk	 	-107 årsverk

Oppdrag (SI)	 	-25 årsverk	 	-51 årsverk	 	-53 årsverk
SKO og oppfølging	 	-8 årsverk	 	-156 årsverk

-171 årsverk
Bidrag og tilbakebetaling	 	-13 årsverk	 	-29 årsverk

-31 års	verk
Totalt SKE	 	-56 årsverk	 	-334	 års	ve	rk 	-36	2 årsverk
Kilde: 	Metier OEC og Vista Analyse
En annen eff	ekt som påvirk	er effektiviseringen i Skatteetaten er modernisering a	v IT	-systemporteføljen,
se 	Tabell E.5.	 Det	te følger modernis	ering av innkrevingsområd	et som reali	serer gevinster i form av fra-
vær av fremtidige IT	-kostnader. Dagen	s systemportef	ølje inneholder syv ulike systemer og vil med kon-
septe	ne i varierende grad samles til en mer helhetlig systemstruk	tur. KV	U oppgir ar effekt	iviseringsge-
vinstene skyl	des i stor g	rad:
• 	Digitalisering av dagens manuelle prosesser
• 	Digitalisert dial	og med brukern	e (både næringsliv, innbyggere og utenlandske myndighe	ter)

Kvalitetssikring av Kons	eptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	114

Hovedgrunnen til at forskjellen i nytten mellom K1 og K	2/K3 i	 Tabell E.5	 skyldes grad av modernisering.
K1 opprettholder store deler av dagens struktur, mens 	K2 og K3 vil s	lå sammen syv IT	-systemer og der-
med er	statter dagens løsnin	g med ett system. Det forventes større 	effektiviseringsgevinst	er som følge
av dette i K2 og K3, sammenlignet med K1. 	Etter investe	ringsperioden vil de årlige kostn	adene reduseres,
som	 følge av lave	re drift og forvaltningskostnader, sam	t mindre behov for vi	dereutvikling
Effektivisering av Alminn	elig namsmann
Effektivi	seringen i Alminnelig namsmann	 (AN)	 knyttes til effekti	visering av t	vangsprosessen for alle kon-
septer og effektivisering 	av særegne pro	sesser i K2 og K3. Tvangsprosessen bes	tår av prosessene 	ut-
leggstrekk, utleggspant	 og 	tvangsdekning	 i konto	. For AN er dis	se tre prosessene like tidskrevende, og
antar at alle s	aker knyttet 	til 	tvangsprosessen	 kommer til å ta 7 minutter per sa	k. Dette til f	orskjell fra
Skatteetaten, hvor det le	gges til grunn 7 min	utter	 pr. sak for utleggstrekk og 10	 pro	sent	 av effekten på
utl	eggstrekk for både utleggspant og tvangsdekning i konto	.
Virkningen	e prissettes basert	 på redusert saksbehandlingstid. F	or AN redusere	s saksbehandlingstid
knyttet til tvang	sprosessen fra 28 minutter til 7 minutter, disse tidene er k	artlagt gjennom tidsund	ersø-
kelser og intervju med AN.	 Se	 avsnitt 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 for 	omtale	 av endring i nullalterna-
tivet.	 Vir	kningene for t	vangsprosessen er identiske i K3 relat	ivt til K2, mens i K1 er det anslått 	10	 pros	ent
lavere 	effekt	 enn i K2	.
Det er to 	særegne prosesser som på	virkes av moderniseringen	: Gjel	dsordning	 (Administrerer gjøremå	l)
og 	Andre gjøremål	. Disse proses	sene får bare 	en effekt i K2 og K3. I gjeldsordning 	antas det en fremtidig
ressursbruk på 50	 pro	sent	 av dagens nivå for K2 og 40	 prosen	t for K3. Dette skyldes 	selvbetjeningsløs-
ninger for 	sky	ldner, automatisert innhenting av datagrunnlag, utvidet datautveks	ling med N	av. I K3 leg-
ges det i tillegg til grunn li	vshendelsesbasert datautveksling med N	av og 	andre. 	Andre gjøremål	 utgjør
en liten b	esparelse for K2 og K3, 	med 10 prosent reduksjon fra	 da	ge	ns ressursbruk. Det antas liten ef-
fektivisering gjennom automati	sering.
Nytten i	 Tabell E.4	 er verdsatt til omtrent 6	00 	millioner kr for alle konsepter. Den forventede gevi	nsten
er marginalt større i K1, som følge av at moderni	sering av tvangsproses	sen gjennomføres tidligere sam-
menlignet med 	K2 og K3. Det	 var om lag 400	 000 saker knyttet til 	Alminnelig namsmanns	 tvangsp	ros	ess
i 2018, og dermed 	var	 det store 	nyttegevinste	r ved modernisering.
Effektivisering i næringslivet
I dag	 er utleggstrekk for n	æringslivet ansett som en tidkrevende sak. I	 KVU antas det	 at utleggstrekk for
næringsliv vil bl	i relativt helautomatisk, me	n d	et vil være noen kompliserte saker som ikke kan trek	kes
automatisk. 	Det vil bli mindre ressurskrevende for næringslivet dersom flere prosesser samles, slik som
i K2 og K3	. Vi benytter samme anslag som i 	KVU, men legger til 	ko	stnad	er for næringslivet som	 er for-
bundet med de nye utleggsprosessene, se 	Feil! Fant ikke referansekilden.	.
KVU verdsetter effe	ktivisering	 i næringslivet til 	å være mellom 1,4 og 1,8 milliarder	 kr. 	Næringslivets
tidsbruk p	å utleggstrekk i dag er estimert	 til 1,2 timer pr. s	ak. Tids	bruken er forventet å falle til 7,2
minutter pr	. sak i K1, og 4,8 minutter pr. sak i K2 og K3. 	Som vi kan se i Tabell E.4	 er effekte	n likevel 	400
millioner kroner større 	for konsept 1.	 Det er fordi moder	nisering 	av utleggstrekkpros	essen skjer t	re år
tidligere i K1 enn i K2 og K3. Samtidig er det in	gen levetid utover 2038. Dermed er levetiden av denne
delen av ti	ltaket lengre 	for K1.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	115

Det er ikke åpenbart at det skal være slik. Man kunne sett for seg at ut	 utsatt innføring av tiltake	t med-
førte le	ngre levetid. Effekten for næringslivet ville da vart t	il 2041 i stedet for 2038. Det ville gitt ytterli-
gere 	30	0 million	er kr i netto 	nåverdi	 for K2 og K3.
Skattefinansieringsgevinster
Finansdepartementet 	(2014)	 omtaler 	skattefinansieringskostnaden i rundskriv R	-109/14: «Ska	tter vil i
alminnelighet føre til at konsumenter og produsenter b	lir stilt over	for uli	ke 	priser. Slike skattekiler vil vri
produksjons	- og konsumbeslutningene s	lik at økonomien påføres et 	effektivitets	tap.»
Omvendt vil det være en skattefinansieringsgevins	t av effektivisering i offentlig sektor. Det er fordi man
sparer 	penger som man	 ellers	 må	tte samle inn gjennom skatter, og dermed sparer man også økonomien
for 	et effektivitetstap.
Basert 	på 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 og 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 beregne	r vi skattefin	ansie-
rings	gevinsten til 0,4	–1,1 milliarde	r kr avhengig av konsept (se 	Tabell E.4).
Skattefinansi	eringsgevinsten skal også beregnes når tiltaket har ind	irekte virkninger på skatteinntektene.
Det er omtalt i Di	rektorat	et for økonomi	styrings 	(2018)	 veileder for samfunnsøkonomis	ke analyser:	 «In-
direkte budsjettvirkninge	r oppstår ved at tiltaket påvirker grunnlaget for innkr	eving av skatter og avgif-
ter. For eksempel vil et tiltak 	som gir 	økt verdiskapn	ing i en næring, kunne gi økt skattb	art overskudd.»
Direktoratet anbefaler at ska	ttefinansier	ingsgevinsten beregnes ved å 	multiplisere økningen i privat pro-
duksjon med skattefot	en på 45 prosent. Beløpet man da får multipliseres derett	er med a	ndelen for
ska	ttefinansieringskostnaden på 20 pros	ent.
Vi beregner skattefinansieringsgevinsten	 av Feil! Fant ikke referansekilden.	 til 164 millioner kr for K1 og
127 m	illioner kr for K2 og K3 	(se 	Tabell E.4).
Til sammen u	tgjør skattefinansieringsgevinster for K1, K2 og K3 henholdsv	is 577 millioner	 kr,	 1 243 mil-
lioner kr og 1	 281 millioner kr	.
E.2	 	Ikke	-prissatte virkninger
E.2.1	 	Pluss	-minusmetoden
De flest	e samfunnsøkonomiske analyser har noen virkninger som ikke lar se	g verdsette i 	kr, og det er
tilfelle også i denne analysen. Ifølge Finansde	partementets run	dskr	iv R109	-14	 (2014)	 skal slike virk-
ninger kartlegges og omtale	s på en måte som gir grunnlag for å vurdere hvordan virkningene p	åvirker
samfun	nsøkonomisk lønnsomhet. Virkningene kan ofte beskrives kvanti	tativt, men der 	hvor	 det ikke er
mulig bør en tilstrebe en be	st mulig kvalitativ beskrivelse. Informasjonen må prese	nteres slik at det gir
beslutningstaker grunnlag for å ta hensyn 	til ikke	-priss	atte virkninger i vurderingen av ulike alternativ.
I Direktor	atet for økonomi	styr	ings veileder i samfunnsøkonomiske analys	er (DFØ 2018) presenteres
pluss	-minusmetoden som en kva	litativ metode for å vurdere virkninger. Pluss	-minusmetoden er ba	sert
på en met	ode for å vurdere ikke	-prissatte virkninger i Statens vegvese	ns håndbok V712.	 Sel	v om meto-
den er utviklet spesielt for til	tak som har miljøvirkninger, kan den overføres til tilt	ak som har andre typer
virkninger (DFØ 2018). 	I vår analyse vil v	i bruke	 pluss	-minusmetoden for å vurdere de ikke	-prissatte
virkningene.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkrev	ing

Vista Analyse	 | 2020/12	 	116

Ved	 pluss	-minusmeto	den 	skal ikke	-prissatte virkninger vurderes 	etter henholdsvis betydning og om-
fang, som til sammen 	utgjør en konsekvens. Først skal det vurderes hvilken	 betydning	 de	t området som
blir berørt av 	konseptet 	har for grupper i samfunnet eller for	 samfunnet som h	elhe	t. Betydning vurderes
etter skalaen lite	n, middels og stor. Deretter skal man vurdere i hvilken	 grad, eller i hvilket 	omfang	, de
ulike tiltakene påvirker område	t, sammenlignet med nullalternativet. Omfang vurderes etter skalaen
ingen, l	iten, middels eller stor, og om o	mfanget er positivt eller negativt.	16 Konsekvensen 	er ulike kom-
binasjoner av disse. Skalaen spenner fra meget stor negativ (fire minuser) via ingen konsekvens (0) til
meget stor positiv konsekvens (fire plusser). 	Tabell E.7	 	DFØs konsekvensmatrise for ikke	-prissatte
virkninger
Tabell E.7 	 	DFØs konsekvensmatrise for ikke	-prissatte virkninger
Omfang	 	Betydning
 	Liten	 	Middels	 	Stor
Stort positivt	 	+/++	 	++/+++	 	+++/++++
Middels positivt	 	0/+	 	++	 	++/+++
Lite positivt	 	0 	0/+	 	+/++
Inte	t 	0 	0 	0
Lite negativt	 	0 	0/÷ 	÷/÷ ÷
Middels negativt	 	0/÷ 	÷ ÷	 	÷ ÷	/÷ ÷ ÷
Stort negativt	 	÷/÷ ÷	 	÷ ÷	/÷ ÷ ÷	 	÷ ÷ ÷	/÷ ÷ ÷ ÷
Kilde: DFØ 	(2018)
Tabell E.8	 	DFØs ni	-delte skala for å vurdere konsekvens
++++	 	Meget stor positiv kons	ekvens
+++	 	Stor positiv 	konsekvens
++	 	Middels positiv konsekvens
+ 	Liten positiv konsekvens
0 	Ubetydelig/ingen konsekvens
÷ 	Liten negativ konsekvens
÷ ÷	 	Middels negativ konsekvens
÷ ÷ ÷	 	Stor negativ konsekvens
÷ ÷ ÷ ÷	 	Meget stor negativ konsekvens
Kilde: DFØ 	(2018)

16 DFØs	 veileder er ikke helt presis på begrepene betydning og omfang. Håndbok V712 bruker begrepene verdi og påvirkning
som til sammen gir konsekvens. Verdi handler da om hvilken betydning et område har i et nasj	onalt perspektiv, mens
påvirkning handler om hvor	dan det samme området påvirkes som følge av tiltaket, sammenliknet med nullalternativet.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	117

Vår analyse hviler i hoved	sak 	på unde	rlaget i KVU med vedlegg og bestilte tilleggs	notate	r, men o	gså på
informasjon fra møter vi har hatt med Skatteetat	en	, etatens konsulenter 	og interessentene samt	 egn	e
undersøkelser	 og vurderinge	r.
E.2.2	 	Ikke	-prissatte virkninger skal også 	sammenlign	es	 med	 nullalternativet
Alle virkninger i en samfunnsøkonomisk analyse skal sammenlignes med nullalternativet, slik at virk-
ningene som presenteres blir nettovirkninger. I nu	llal	ternativet legger vi til grunn at det innenfor analy-
seperioden er grunn til å forvente at offentlig sektor kommer langt i arbeidet med å tilby sammenheng-
ende tjenester med utgangspunkt i livshendelser. Vi ser for oss at dette skjer snarere på lang sikt	 enn
på kort sikt innenfor analyseperioden.	17 Dette er imidlertid usikkert, og det vil videre variere hvor langt
ulike deler av offentlig sektor kommer. Vårt nullalternativ er etter vår vurdering sammenfallende med
KVU og underbygges også av Digitalisering	sstra	tegien og egne intervjuer med interessenter.
Alle virkninger i en samfunnsøkonomisk analyse skal sammenliknes med	 nullalternativet, slik at virk-
ningene som presenteres blir nettovirkninger. I nullalternativet legger vi til grunn at det innenfor analy-
seperi	oden er grunn til å for	vent	e at offentlig sektor kommer langt i arbeidet med å tilby sammenheng-
ende tjenester med	 utgangspunkt i livshendelser. Vi ser for oss at 	overgangen mot sammenhengende
tjenester 	skjer på lang sikt 	heller 	enn på kort sikt innenfor an	alyseperioden.	18 Dette e	r im	idlertid usik-
kert, og det vil videre variere hvor langt ulike deler av offentlig sekt	or kommer.
Digitaliseringsstrategi	en peker på at offentlig sektor skal arbeide mot å tilby sammenhengende tjenester
til brukerne ved at offentl	ige etater skal bruke f	elle	stjenester som også virker på tvers av forvaltnings-
nivåer og sektor	er. Livshendel	ser skal brukes som utgangspunkt for di	sse sammenhengende tjenestene,
og strategien peker på sju livshendelser som det ska	l startes med. Alle livshe	ndelsene har et ansvarl	ig
dep	artement som har en lederrolle i arbeidet med livshendelsen. 	Inte	ressenter vi h	ar snakket med, bl.a.
Digitaliseringsdi	rektoratet, NAV, Brønnøysund og Kommunal	- og moderniseringsdepartementet bekref-
ter 	at dette arbeidet er i gan	g, og understøtter, ett	er v	år vurdering, rimeligheten av å legge til grunn en
utvikling i null	alternativet s	lik som skissert her.
E.2.3	 	Ikke	-prissatte k	ostnader
Jf. omtale i avsnitt 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 finner vi noen ikk	e-prissatte kostnader vi 	prinsipielt
sett 	mener bø	r in	kluderes i den sam	funnsøkonomiske analysen. Dette er kostnader for særl	ig Finansde-
partementet, me	n også andre departementer knyttet til endringsledelse og regelverksutvikling. 	Disse
kostnadene må forventes å ha moderat omfang sam	menliknet med et prosje	kt s	om skal investere for
henimot 40 millioner kr	 i måneden	 gjennom	 syv år (udiskontert). 	Vi inkluderer også kostnader for næ-
ringsli	vet som består av kostnader for systemutviklere knyttet	 til tilpasning og utvikling av eksisterende
regnskap	-, lønns	- og 	per	sone	llsyste	mer samt kostnader for virksomheter og regnskapsførere for å bli
kjent med nye systemer/ moduler. I det følgende går vi g	jennom ikke	-prissatte kostnadsvirkninger for

17 Analyseperioden er mellom ti og 17 år avhengig av når elementer kommer i drift. Med «på kort sikt innenfor analysep	erio-
den» mener vi de første 1	-5 årene, mens med «	på lang sikt innenfor analyseperioden» mener de siste årene av analysepe-
rioden. Dette har betydning fordi virkningene som presenteres skal representere neddiskonterte verdier, slik at virkninger
som kommer t	idlig får større betydning enn virkninger som kom	mer sent i analyseperioden.
18 Analyseperioden er mellom ti og 17 år avhengig 	av når elementer kommer i drift. Med «på kort sikt innenfor analyseperio-
den» mener vi de første 1	-5 å	rene, mens 	med «på lang sikt 	innenfor analyseperioden» mener de siste årene av analysepe-
rioden. Dette har betydning fordi virkningene som presenteres skal 	representere neddiskonterte verdier, slik at virkninger
som kommer tidlig får større betydning enn vi	rkninger so	m kommer sent i an	alyseperioden.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	118

innkreving	sområdet i Skatteetaten, øvrige områder i etat	en, and	re offentlige	 aktøre	r (som 	inkluderer
etater og departementer) og næringslivet (	ressursbruk til systemutvi	kling og ressursbruk for å bli kjent
med nye systemer	). Alle kostnadsvirkninger er vurdert opp mot nullalt	ernativet.
Innkrevingsområdet i Skatt	eetaten
I løpet av	 anal	ysep	erioden	 vil noen av etatene som samhandler m	ed Skatteetat	en ha kommet langt i
utviklingen av sammenhengende tjenester, andre vil ha kommet kortere. For eksempel har både N	AV
og Brønnøysund, so	m er viktige samhandlingspartnere for	 Skatteetaten, ini	tiati	ver 	på dett	e området,
mens andre aktører (både s	amhandlingspa	rtnere, oppdragsgivere og enheter som Skatteetaten utveks-
ler data med) kan ha kommet kortere.
I K1, der Skatteetaten ikke legger opp t	il sammenhengende tjenester på innkre	vingsområdet, legg	es de	t
til grunn	 at innkrevingsområdet i Skatteetaten	 på sikt vil 	få kostnader fordi området må tilpasse seg
sammenhengende tjenester som initieres av andre etater. Trolig kommer slike initiativ på lit	t lengre sikt.
Dette vil imidlertid o	gså være tilfellet	 i nu	llal	ternati	vet, så nettovirkningen i K1 blir nul	l.
I K2 vil i	nnkrevingsområdet i Skatteetaten møte de samme initiativene innen sammenhengende tjenes-
ter fra andre offentlige etater som i K1, men i 	K2 er Skatteetatens systemer mer flek	sible enn i K1. Ko	st-
nad	en b	lir der	for lavere i K2 enn i K1 og K0, og de	rmed noe posi	tiv 	sammenlignet med nullalternativet.
En «positiv kostnad» defineres egentlig som en nyttevirkning, men vi lar likevel denne virkninge	n stå
under dette avsnittet.
I K3 har	 Skatteetaten syst	em	er 	for 	sammenh	engende tjenester på innkrevingsområd	et, det ligge	r i selve
konseptet. Likevel vil etaten også i K3 ha kostnader ut over de prissatte kostnadene. Disse kostnadene
er knyttet til at innk	revingsområdet tar en «aktiv rolle» i	 utviklingen av sa	mm	enh	enge	nde tje	nester i
offentlig sektor. Kostnadene	 til dette vi	l særlig være store på kort sikt. På lengre sikt legges det til grunn
at dette arbeidet går lettere etter hvert som flere deler av offe	ntlig sektor legger til rette for sam	hand-
ling på tvers.
Bety	dnin	g, omfa	ng og konsekvens for de tre konsepten	e er vurdert 	i Tabell E.9	. Tabellen viser omfang
og konsekvens sammenlignet	 med nullalternativet.
Betydning	: vurderes til l	iten. Innkrevingsområdet i 	Skatteetaten er en av seks d	ivisjon	er i etat	en med til
sammen om lag 1150	 ansatte i dag 	(nulla	lternativet) 	og 	over tid noe mindre i 	K2 og K3.	 Hvorvidt det
påløper merarbeid her, kan derfor ikke sies å ha midd	els eller stor betydning. B	etydning vurderes likt
for a	lle tre konsepte	ne.
Omfang	: I K1 vurderer vi at kostnadene for inn	krevingsområdet er store (stor negativ), men dette er
også tilfellet i nullalternativet slik at omfanget i K1 blir null (nettovirkning)	. I K2 vurderer vi at kostn	adene
for innkrevingsområdet	 er noe mindre e	nn i K1 (m	idde	ls negativ). 	Sammenlignet med nullalternativet
blir dermed omfanget liten positiv (altså en liten «posit	iv kostnad» som i realiteten er en nyttevirkning,
jf. over). I K3 tar innkrevingsområdet en aktiv rolle i utviklingen av sammenhengende tjenester. Vi 	legger
til grunn at denne 	kostnaden er middels negativ	, men sammenlignet	 med nullalternativet blir omfanget
dermed som i K2, altså liten positiv.
Konsekvens	: Samlet konsekvens leses ut av konsekvensmatrisen. Som Tabell E.9 viser blir konsekvensen
(virkning	en) null i alle tre konseptene. Dette er forskjellig fra KVU, noe som dels skyldes at kostnaden i

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	119

KVU ikke	 er sammenlignet med nullalternativet, men også at innkrevingsområdet i Skatteetaten i be-
tydning er lite, og når en vurderer de samfunnsøkonomiske kon	sekvensene må dette få betydning.
Tabell E.9	 	Vår vurdering av ikke	-prissatt kostnadsvirkning for i	nnkrevingsområdet i Skatteetaten.
Sammenlignet	 med null	alternativet
Ko	nsept	 	Bety	dning	 	Omfang	 	Konsekvens
K1	 	Liten	 	Null	 	Nu	ll
K2	 	Liten	 	Liten p	ositiv*	 	Null
K3	 	Liten	 	Liten 	positiv*	 	Null
*En «Liten positiv» kostnad blir i realiteten en nyttevirkning. Vi beho	lder likevel disse virkningene i dette avsnittet fordi 	brutto-
virkninge	n er en ko	stnad.
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Øvrige områder i Skatteetaten
KVU l	egger til 	grunn at øvrige områder i Skatteetaten ikke vil få kostnader ut over de prissatte i nulla	l-
ternativet, K1 og K2. Når vi ser på nettovirkningen, e	r vi av samme o	ppfatning.	 I vår	 analyse har vi i
nullalternativet 	lagt til grunn at også øvrige område	r i etaten	 får kostnader med å tilpasse seg sammen-
hengende tjenester initiert av andre etater. Diss	e kostnadene er imidlertid mindre enn innkrevingsom-
råde	ts kostnader og	 kommer se	nere i	 tid. Kostnadene som oppstår i null	alternativet, vil også oppstå i
K1 o	g K2 slik 	at nettovirkningen blir null i begge konseptene. I K3 får øvrige områder i Skatteetaten
kostnader forbundet med at systemene må tilpasses slik a	t også disse om	rådene kan	 inngå	 i de sam-
menhengende tjenestene som	 er initiert på innkrevingsområdet.
Betydning,	 omfang og konsekvens for de tre konseptene er vurdert i 	Tabell E.10. Tabellen viser 	omfang
og konsekvens sammenlignet	 med nullalternat	ivet.
Bety	dning	: vurderes til 	liten. Øvrige områder	 i Skatteetaten er samlet sett større enn innkrevingsområ-
det	 med drøyt 5 000 sysselsatte. Likevel er disse områdene en liten del av den	 samlede forvaltningen.
Hvorvidt det påløper merarbeid 	her, kan derfor	 ikke sies	 å ha 	middels eller 	stor betydning. Betyd	ning
vurderes likt for alle tre konseptene.
Omfang	: I nullal	ternativet, K1 og K2 vurderer vi at øvrige områder i Skatteetaten har kostn	ader forbun-
det med å tilpasse seg sammenhengende tjenes	ter initiert av	 andre eta	ter (l	iten negativ),	 slik at netto-
virknin	gen i K1 og K2 blir null. I K3 vurderer vi kostnaden som noe	 større (middels negativ) ettersom
Skatteetaten er tidlig ute med sitt pros	jekt og kostnadene dermed kommer tidligere. Netto blir 	om-
fanget i K3 l	iten negat	iv.
Ko	nsekven	s: Saml	et konsekvens leses u	t av konsekvensmatrisen. Våre vurderinger er sammenfallende
med KVU med unntak av K3 der KVU har en større negativ kostnad. Denne forsk	jellen skyldes etter vår
vurdering at KVU presenterer v	irkningen som e	n bruttovi	rkning	. Også i nulla	lternativet vil øvrig	e områ-
der i Skatteetaten ha kostnader, og disse må trekkes f	ra.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	120

Tabell E.10	 	Vår vurderin	g av ikke	-prissatt kostnadsvirkning for øvrige områder 	i Skatteetaten.	 Sam-
menlignet	 me	d nullalternat	ivet
Konsept	 	Betydnin	g 	Omfang	 	Konsekvens
K1	 	Liten 	 	Null	 	Null
K2	 	Liten	 	Null	 	Null
K3	 	Liten	 	Liten negativ	 	Null
Kilde: Metier OE	C og Vista Analyse
Andre off	entlige aktører
Jf. omtale 	over er det 	grunn til å forvente at offentlig sekto	r vi	l ko	mme langt i 	arbeidet med sammen-
hengende tjenester i løpet av analyseperioden. I nullalternativet, K1 og K2 må derfor offentlige eta	ter
på 	sikt	 tilpasse seg ulike initiativer i andre etat	er for å kunne 	delta i de sammenhengende tjenestene.
Ettersom 	diss	e ko	stnadene vil finne sted både i nullalternativet, K1 og K2 blir nettovirkningen null i K1
og K2. I K3 er det rimelig å forvente at k	ostnade	n er	 større enn i nullalternativet ettersom Skat	teetaten
er tid	lig ute med sitt initiativ, og andre offentlige	 eta	ter 	får dermed kostnader knyttet til å tilpasse seg
på et tidligere tidspunkt. I tillegg vil K3 medføre at Finansdepartementet som pros	jekteie	r, f	år kostnader
knyttet til endringsledelse og 	regelverksutvik	ling. Dette er nærmere omtalt i kapittel 	11	, men for å gjen-
nomføre K3 og ikke minst for å sikre gevins	tene, kreves organisering, planlegging, tverrsektoriell 	forank-
ring,	 regelverksutvikling og ikke minst «timing» 	av denne mot mo	derniseringsprosjektet, og opprettelse
av veleg	nede	 sty	ringsstrukturer. Andre departementer er allerede involvert i arbeidet med t	verrsekto-
rielle tjenester med utgangspunkt i livshendels	er, men sær	lig Justisdepartementet vil i K3 få kostnade	r
knyttet til r	egelverksutvikling og andre departementer kostn	ader	 kny	ttet til ledelse av underliggende
etater som inngår i samarbeidet med Skatt	eetaten.
Betydning, omfang og konsekvens for de tre kon	septene er v	urdert i 	Tabell E.11. Tabellen viser omfang
og konsekvens sammenlignet	 med nullal	tern	ativ	et.
Betydn	ing	: vurderes til stor. I KVU vises det til flere offentlige etater og oppdragsgivere.	19 I Notat N	-07
er dette utdypet t	il Nav og ti andre offentlige etater s	om Skatteetaten m	å s	amhandle med, 	anslagsvis
15 oppdragsgivere etaten må ha digit	alisert 	inn	sending (digitalisert dialog) med og en enda større
gruppe andre offentlige etater som Skatteetaten har datautveksling med. I 	tillegg kommer Finansdepar-
tementet, Ju	stisdepartementet	 og	 øvrige depart	ementer.
Omfang	: vurderes til liten negativ for	 andre e	tater i nullalternativet, K1 og K2 slik at nettoeffekten i K1
og K2 blir null. For departementene vurderes omfang til null i null	alternativet, K1 og K2 slik at nettoef-
fekten også her b	lir null. Regelve	rksarbeidet som	 er nødvendig for å realisere K2	 er ette	r vår forståelse
langt på vei utredet.	 Omfang vurderes til middels negativ i K3, for etater og øvrige offentlige aktører,
slik a	t nettoeffekten blir liten negativ. Det	te underbygges i	 no	tat N	-07 vi ha	r fått overse	ndt fra Skatte-
etaten. Her er kostna	dene for	 andre offentlige etater anslått til mellom 225 millioner kr og 1	 100 millio-
ner kr. For departementene vil kostnadene etter vår 	vurdering innebære et begrenset antall 	årsverk.

19 Merk at i KVU inngår n	oen kostnad	er for andre offentlige etater i de prissatte virkninge	ne. Det gjelder	 inves	teringskostnader
for NAV (K1) og for NAV og oppdragsgivere (K2 og K3). 	Dette er små beløp sammenlikne	t med øvrige 	investeringskost	nader,
men o	gså beløp det er stor usikk	erhet rundt	. Vi har valgt å omhandle kostnader for øvrige offentli	ge aktører saml	et, sl	ik at
disse i vår analyse er en del av de ikke	-prissatte kostnadene.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	121

Konsek	ven	s: Samlet kons	ekvens leses 	ut av konsekvensmatrisen.	 Våre vurd	eringer 	er omtrent sammen-
fallende med KVU, men med noe lavere kostnader i K3 	– til tross for at vi inkluderer kostnader hos øvrige
offen	tlige aktører ut over etatene. Igjen sk	yldes dette at K	VU 	presenterer br	utto	-virkning	er.
Tabell E.11	 	Vår vurdering av ikke	-prissatt kostnader for andre offentlige aktører. 	Sammenlignet
med nullalternativet
Betydning	 	Omfang	 	Ko	nsekvens
K1	 	Stor 	 	Null	 	Null
K2	 	Stor	 	Nu	ll 	Null
K3	 	Stor 	Liten 	negati	v 	--
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Næri	ngslivet
Som nevnt i avsnitt 	Fei	l! Fant ikke referansekilden.	 vil eksterne leverandører av lønns	-, personell	- og
regnskapssystemer få kostnader knyttet til utprøving, testing og videreutvikling av systemene i b	åde K1,
K2 og K3. I hovedsak kan slike kostnader deles i to: utvikling og testing på den ene siden og kostn	ader til
å følge opp kunden (virksomhetene som bruker systemene) på den andre siden. I tillegg vil virksomhet-
ene, eventuelt regnskapsførere og reviso	rer, som i praksis gjør mye av arbeidet med rapportering, av-
stemming og betaling på vegne av virksomhetene,	 få kostnader knyttet til å gjøre seg kjent med og sette
seg inn i de nye systemene. Avhengig av konkurransesituasjonen i markedet vil kostnaden 	for 	system-
utviklere 	kunne veltes over på kundene, men de oppstår i første hånd hos systemutviklerne	, og 	deres
tidsbruk 	har en alternativverdi. Kostnadene skal derfor inngå i den samfunnsøkonomiske analysen uav-
hengig av hvem som dekker kostnadene. 	Ressursbruk f	or å bli kjent med nye systemer, er også en kost-
nad som bør inkluderes.	 Betydning, omfang og konsekvens	 for	 de tre konseptene er vurdert i 	Tabell
E.12. 	Tabellen viser omfang og konsekvens 	sammenlign	et med nullalternativet.
Betydning:	 vurderes 	til lite	n. De	t er flere leverandø	rer av slike tjenester	 på markedet, men disse er sam-
let sette en liten del av næringsliv	et. Kostnaden knyttet til å bli kjent med nye systemer omfatter poten-
sielt alle virksomheter, ink	ludert regnska	psførere, og ka	n dermed 	anses so	m sto	r, men vår vurdering	 er
at hoveddelen av d	isse ikke vil påvirkes i særlig grad. Totalt vurderer vi betydning	 til liten.
Omfang:	 vurderes til liten negativ. Både utviklings	- og testkostnader og kostnader t	il support må 	inklu-
deres. Bas	ert på in	formasjo	n fra	 Skatteetaten vurder	er vi at leverandørene	 av systemene i utgangspunk-
tet kan gjenbruke oppgått verdikjeder o	g grensesnitt som er utviklet tidligere, så kostnadene til utvikling
og test vil være begrenset. 	I tillegg komm	er kostnader ti	l support	 som ven	telig	 kan være vel så sto	re
som kostnader til u	tvikling og testing til sammen. Totalt vurdere vi kostnadene til l	iten negativ i K1, K2
og K3 selv om den vil være større i K2 og K3 da flere prosesser er inkluder	t.
Konsekvens:	 Samlet konsekv	ens leses	 ut av k	onsek	vensmatrisen. Konsek	vensen i K1 er null (t	ilnærmet
neglisjerbar), men blir større i K2 og K3 (liten negativ)	 ettersom flere prosesser er inkludert.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	122

Tabell E.12	 	Vår vurdering av ikke	-prissatte kostnader for næringslivet sammenlignet med nullalter-
nativet
Be	tydning	 	Omfang	 	Ko	nsekvens
K1	 	Liten 	 	Liten negativ	 	0
K2	 	Lit	en	 	Liten negativ	 	-
K3	 	Liten	 	Liten negativ	 	-
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
E.2.4	 	Ikke	-prissatt nytte
Som 	nevnt i av	snitt 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 peker vi på at et	tersom 	kostnader i and	re etater er
en del av analysen, bør også nytte i andre etater ink	luderes i analysen. I vår analyse finne	r vi derfor fem
nyttevirkninger ut over de prissatte. Diss	e tilfaller hh	v. næringslivet, innbygg	ere, sa	mfunnet ellers, Skat-
teetat	en og andre offentlige	 aktører. Nedenfor går vi gjennom de ikke	-prissatte nyttevirkningen	e.
Næringslivet
Som i KVU legger vi til	 grunn at næringslivet oppnår både effektiviseringsgevins	ter og kvalite	tsgevinster.
Effektiviser	ingsge	vinstene er knyttet til at	 næringslivet får redus	ert ressursbruk på oppgaver knyttet til
innkreving (særlig reduser	t tidsbruk), mens kvalitetsgevinster er	 knyttet til redusert opplevd byrde for-
bundet med innkrev	ingsoppgavene.	 Disse effektene er vansk	elige 	å vurdere, og vi ser ingen	 grunn til å
dele opp e	ffektiviseringsgevinster og kvalitetsgevinster i separate nyttevir	kninger.
Effektiviseringsgevinster 	kan i prinsippet prissettes hvis man kjenner næringslivets t	idsbruk på uli	ke opp-
gaver i dag og ette	r at t	iltaket er gjennomført, an	tall oppgaver næringsli	vet må gjennomføre og relevant
timepris. Kvalitetsgevinster er lan	gt vanskeligere å prissette og kreve	r i så fall betalingsvillighetsunder-
søkelser som dokumentere	r i hvilken gr	ad næringslivet er villig	 til å	 betale for å møte mer fle	ksible og
bedre systeme	r på innkrevingsområdet.
Flere av prosessene på innkrevingsområdet	 er tidkrevende for næringslivet i d	ag (nullalternativ), særlig
for næringsdrivende som er i en 	vanskelig innk	revingssituasjon med fler	e krav	 rettet mot seg. Ved mer
brukertilpassede løsning	er som blant annet innebærer innsyns	- og selvbetjeningsløsninger, 	vil nærings-
livet i større grad få ov	ersikt over egen situasjon og i mindre grad ha behov for kon	takt med Skatt	eetaten
for å avklare pro	blemst	illinger rundt sine saker.	 Kanskje kan også tidsb	ruk knyttet innrapportering og
betaling reduseres. Det er videre s	annsynlig at med bedre systemer vil 	næringslivets opplevde byrde
forbundet med innkrevingsoppgav	ene reduseres.
KVU presenterer eksempel	beregn	inger for å illustrere for	ventet reduksjon i tids	bruk knyttet til mva	-
krav, arbeidsgiveravgiftskrav og forskuddstre	kkrav, se 	omtale avsnitt 	7.3.1	. Som nevnt i avsnitt 	Feil! Fant
ikke referansekilden.	 mener vi disse eksemp	el-ber	egningene 	har en noe uklar	 status.
Effektivisering knyttet til mva-krav, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekkrav kunne vært en prissatt virk-
ning, og vi vil oppfordre til at den om mulig gjøres til en prissatt virkning	 i en oppdatert samfunnsøko-
nomisk analyse. For å gjøre det, bør man i større grad 	beskrive hvilke aktiviteter 	næring	sdrivende må
gjøre ifm. mva	-krav, arbeidsgiveravgifts	-krav og	 forskuddstrekk. Videre er 	det sent	ralt hvilke be	drifter
som gjør disse ak	tivitetene selv og hvilke som b	ruker regnskapsfører, he	runder hvilke som har lønnssys-
temer mv	. som er integrert med Altin	n.

Kval	itetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	123

Vi har ikke hatt ressurser til å gjøre undersøkelser som er nødvendig for å presentere mer utfyllende
beregninger. Nedenfor beskriver vi likevel hva vi opplever som næringslivets oppgaver knyttet til mva-
krav, forskuddstrekk	 og arbeidsgiveravgiftskrav, og hvor ressurskrevende vi forstår at dette er for næ-
ringslivet. Etter vår vurdering angir eksempelberegningene for stor innsparing ved konsept K2 og K3,
men det er dette som bør sjekkes.
Arbeidsgiveravgiftskrav og forskuddstrekk beregnes med grunnlag i a-meldingen, som er en månedlig
melding fra arbeidsgiver fra NAV, SSB og	 Skatteetaten om ansattes inntekt, arbeidsforhold og forskudds-
trekk samt arbeidsgiveravgift og finansskatt for virksomheten. Mva-krav beregnes med grunnlag i mva-
meldingen som a	lle virksomheter som er registrert	 i mva-registeret må sende inn for å dokumentere
hvor mye mva virksomheten	 har krevd inn på vegne av staten og hvor mye mva virksomheten har betalt.
De fleste virksomheter leverer mva	-melding seks gan	ge	r i året, mens virksomheter med under én mil-
lioner kr i omset	ning kan søke om årlige inn	levering	. Primærnæring	ene leverer også mva	- mel	ding årlig.
Virksomhetene, eve	ntuelt deres regnskapsfø	rer, bruker tid i forbindelse med innsending av meldingene.
Den s	tørste jobben er 	etter vår forståelse knyttet til avstemming,	 altså jobben med å sikre a	t alle o	pp-
lysninger st	emmer. Deretter skal meld	ingene sendes til Skatteetaten.	 De fleste næringsdriven	de sender
inn a	-meldingen og mva	-meldingen fra et regnskaps	- eller	 lønnssystem som er integrert med Altinn.
Mindre virksomheter	 som ikke har slike integre	rte syst	emer sender in	n meldingene fra et skjem	a i Alt-
inn, og må manuelt legge	 inn opplysninger i oppg	avene, noe som gjør at selve innsendingen tar lengre
tid. Deretter	 får virksomhetene betalingsinformasjon tilbake fra etaten. I	 noen systemer legger beta-
lingsinfo	rmasjonen seg 	direkte inn i systemet vi	a en remitteringsfil. Da kan be	talingen gjennomføres ve	d
et enkelt klikk og transaksjonen bokføres automatisk. I andre sy	stemer får virksomheten (eventuelt
regnskapsfører) KID	- og ko	ntonummer i en returfil og 	må manue	lt logge inn i	 banken for å betale, og
deretter bokføre transaksjonen.
Det er klart at disse prosessene tar tid hos virksomhetene, og at tidsbruken trolig kan reduseres med
nye systemer, men anslagene for redusert tidsbruk i KVU (se Tabell 	7.5) synes etter vår oppfatning noe
overdrevet. For virksomheter som har systemer integrert med Altinn og som rapporterer og betaler
innen tidsfristene, er dette prosesser som ikke medfører høy tidsbruk. Framover vil dessuten flere og
flere virksomheter få systemer som er integrerte	 med Altinn, noe som	 gjør prosessen lettere for flere.
Etter vår forståelse bruker dessuten mange virksomheter regnskapsførere til disse prosessene, og et-
tersom disse er profesjonelle, er det enda større grunn til å anta at tidsbruken er begrenset.
Slik er det imidlertid ikke for alle virksomheter. Virksomheter 	som ikke s	ender inn melding eller betaler
innen fristene vil få t	vangsmulkt 	(ved manglende innlevering av melding) eller vedtak om betali	ngsin-
formasjon (ved manglen	de innbe	taling). Faktu	ra for tvangsmulkt sendes	 via Altinn, og både Skatteeta-
ten og virksomheten kan h	a ressursbr	uk	 knyttet til å avklare spørsmål om faktura	, få oversikt over mang-
ler, gjennomføre innbetali	ng og eventuell klage. Vedtak om manglende innbetaling kan se	ndes per post,
og ikke i 	Altinn, no	e som er tungv	int og dermed krever ekst	ra ressurser både for etaten og	 virksomhet-
ene	. Slike virksomheter bruker etter vår forståelse mye lenger tid på disse prosessene, og vil ha mer å
spare med nye systemer. Vår totale vurdering er likevel at anslagene for redusert tidsbruk i KVU, som
er multipli	sert	 med antall krav (altså krav for alle virksomheter) er for høyt sett i lys av at anslaget for
redusert tidsbruk skal representerer en gjennomsnittlig tidsreduksjon på tvers av alle bedrifter.
Vi 	er enige	 med beskrivel	sen i K	VU at det er store potensielle effektiviseringsgevinster for næringslivet
som følge av moderniser	te systemer i K2 og K3	, men etter vår vurdering er gevinstene hovedsakelig
konsentrert om virksomheter som har uklare forhold og flere krav rettet mot seg.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	124

I tillegg	 til effektiviseringsgevinstene kommer 	kvalitetsge	vinstene. I K1 	er kvalitetsgevinstene i 	ho	vedsak
knyttet til at 	an	satte (	ev. 	regnskapsfører	) med nye systemer for tvangsinnkreving ikke lenger har innsyn
i sine ansattes personlige informasjon om økon	omi og årsak til utleggsprosessen. K2 og K3 omfatter
flere prosesser og	 kvalitetsgevinstene er i	 tillegg 	knyttet til øk	t fleksib	ilitet i betaling av krav før forfall,
og en mer helhetlig tilnærming til hendelsene bedriftene må håndtere i møte med Skatteeta	ten (K2) og
hele offentlig sektor (K3).
Betydning, omfang og konsekvens for de tre konseptene er 	vurdert i Tabell	 E.13	. Tabellen viser omfang
og konsekvens sammenlignet	 med nullalternativet (konsekvensen er 	null	 i nullalternativet).
Betydning	: vurderes til liten	 i K1 og middels i K2 og K3. I K1 omfatte	s kun vir	ksomheter som 	ha	r berøring
med tvangsområ	det, mens i K2 og K3 kan alle virksomheter potensielt berøres. Vi legger til grunn at
virksomheter med flere k	rav 	og en uoversiktlig situasjon vil berøres i størst g	rad. Vår vurdering er der-
med at betydning	 blir mid	dels i K2 og K	3, og ikke stor, ettersom n	oen bedrifter er mer berørt enn andre.
Omfang	: vurderes til 	liten positiv i K1	. Effektiviseringsgevinster 	for næringslivet er inkludert 	i prissatte
virkninger	 (dvs. null i ikke-prissatte), men i tillegg kommer kvalitetsgevinster som vi oppfatter som små
(liten positiv). Omfang vurderes til middels positiv i K2 og stor p	ositiv i K3. Vi vurderer som i KVU, at
virkningen 	i K3 er større	 enn i K2 ettersom konseptet muliggj	ør en helhetlig brukertilpasset tilrettel	eg-
ging av kontakten mellom næ	ringslivet og hele of	fentlig sektor, og 	ikke «bare» en helhetlig tilretteleg-
ging på Skatteetate	ns område.
Konsekvens	: Samlet konsekvens leses ut 	av konsekvensm	atrisen.	 Våre vurderinger h	ar lik rangering som
i KVU, altså slik at	 K3 gir større gevinster enn 	K2 som igjen gir stør	re gevinst enn K1	, men vi anslår virk-
ningene mindre enn i KVU. Det skyldes at vi, i vår 	vurdering, leg	ge	r vekt på at næringslivet som har flere
krav rettet mot seg i	 større grad vil bli påvirket enn 	den d	elen av næringslivet som gjør opp f	or seg innen
tids	fristene og således ikke har innfordri	ngskrav.
Tabell E.13	 	Vår vurdering av ikke	-prissatte gevinster for næringslive	t. Sammenlignet	 med nullalter-
native	t
Be	tydning	 	Omfang	 	Ko	nsekvens
K1	 	Liten	 	Liten positiv 	0
K2	 	Middels	 	Middels positiv	 	++
K3	 	Middels	 	Stor 	po	sitiv	 	+++
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Innb	yggerne
På sam	me	 måte som for næringslivet mener vi at også innb	yggere vil møte effektiviseringsgevinste	r og
kvalitetsgevinster som følge av de ulike k	onseptene. Gevinstene er knyttet til enklere kravform	idling og
betalingsløsninger som kan medføre at fler	e innbyg	gere b	etaler sine krav rettidig. Dermed kan ressurs-
bruke	n forbundet med innfordrings	- og tvangsp	rosessene reduseres og opplevelsen til innbygge	rne kan
bli bedre. Videre vil tiden til dialog med Sk	atteetaten reduseres som følge av bedre innsyns	- og 	selvbe-
tjenings	løsninger, noe som også kan gi innbyggeren en bedr	e opplevelse bl.a. fordi brukeren kan ve	lge
selv når han/hun vil kontakte Skatteetaten.	 Vår vurdering er, på linje med KVU, at effektiviseri	ng	s- og
kvalitetsgevinster er potensielt store størr	elser, m	en at 	de	 er usikre. Vi velger vi å vurdere disse samlet.

Kvalitetssikring av Konseptv	algutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	125

Betydning, omfang og konsekvens for de tre konseptene er vurdert i Tabell E.14.Tabellen viser omfang
og konsekvens sammenlignet med nullal	ternativet (konsekvensen er null i nullalternativet).
Betydning	: vurderes 	til liten i K1. K1 omfatter kun innbyggere som er involv	ert i tvangsprosesser, an-
slagsvis 250	 000 baser	t på KVU. Betydning vurderes til middels i K2 og K3	. K2	 og K3 omfatter alle inn-
byggere, inkludert de som 	er berørt i K1	, men vil i størst grad berøre inn	byggere som har flere krav rettet
mot seg og dermed et k	omplisert forhold til innkrevingsområdet.
Omfan	g: vurderes til middels positiv i K1. Innbyggere so	m er	 involvert i tvangsprose	sser får en betydelig
mind	re ressurskrev	en	de oppgave med å sende inn dokum	entasjon, hente inn ny dokumentasjon og gi
fullmakter. I	 K2 og K3 får innbyggerne reduserte manuelle op	pgaver knyttet til flere innkrevingsproses-
ser (39 p	rose	sser ifølge KVU) i tille	gg til gevinstene i K1. Vi	 vurderer omfa	ng	et til s	tor positiv i K2 og K3.
Konsekvens	: Samlet konsekvens leses ut av konsekvensmat	risen. Vi mener at konsekvensen i K3 er større
enn i K2 og legger til grunn to pluss	-tegn i K2 og t	re p	lusstegn i K3. Igjen ha	r våre vurderinger lik ran	gering
som KVU	, m	en er noe mindre. Dette skyldes	, som for næringslivet, at vi legger vekt på at virkning	ene i
særlig grad treffer innbyggere som har man	ge krav rettet mot seg og et komplisert forhold til	 inn	kre-
vingsområdet, mens i	nnbyggere som gjør opp for	 seg rettidig 	i m	indre grad blir påvirket.
Tabell E.14	 	Vår vurdering av ikke	-prissatte gevinster for in	nbyggere. 	Sammenlignet	 med 	nullalter-
nativet
Betydning	 	Omfang	 	Ko	nsekvens
K1	 	Liten	 	Middels positiv	 	+
K2	 	Middels	 	Stor 	pos	itiv	 	++
K3	 	Middels	 	Stor posit	iv 	+++
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Samfunnet 	elle	rs
I tillegg til nytten næringsliv og innbygg	ere selv opplever som 	følge av økt likebehandling og re	ttssikker-
het, samt bedre personvern, beskrives de	t i KVU at hel	e s	amfunnet	 har nytte av at andre br	ukere opp-
lever det samme. Nytten under dette punktet er a	ltså en samfunnsvirkning ut over virkningene 	som
tilfaller næringsl	iv og innbyggere. Videre fremhold	es det i KVU at når offentlig innkreving blir mod	erne
og bruker	tilpasset, 	«luker ut» useriøse aktør	er og tilpasser virkemiddelbruken, vil resultatet bli lik	ere
konkurransevilkår og økt tillit til Skatt	eetaten. Høy tillit ti	l offentlig innkreving er viktig 	for å sikre frem-
tidig proveny.
Vi vurderer disse 	effektene som 	noe	 mindre 	enn beskrevet i KVU. 	Bety	dning, omfang og konsekvens for
de tre konseptene er vurd	ert i 	Tabell E.15.
Betydning	: vurderes til stor for alle konsepter. Hele sa	mfunnet omfattes potensielt selv om de som er
ber	ørt i de ulike	 ko	nseptene er begrensede grupper.
Omfang	: Vi vurderer omfang til 	null	 i K1. Selv om det 	skje	r store forbedringer for brukere som er invol-
vert i tvangsprosesser, vil ikke endringene på dette om	rådet innen innkreving påvirke den delen av be-
fol	kningen om ikk	e e	r involvert i tvangsprosesser. Vi	 vurderer omfang til liten positiv i K2 og K3. Saksbe-
hand	lere, brukere og IT	-systemene gir bedre tilga	ng på informasjon om egne krav, både i K2 og K3.
Spørsm	ålet er i hvilken grad dette berører andre bruker	e enn de som e	r involvert. Vi vurderer er at en
slik påvirkning er mindre enn det som er vurdert i KVU.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	126

Kon	sekvens	: Samlet konsekvens leses ut av konsek	vensmatrisen. Våre vurderinger fører til mindre kon-
sekv	enser enn i KVU. I K1 er konsekvensen svært liten	, tilnærmet nu	ll. Mens K2 og K3 får henholdsvis
en	 og to pluss	-tegn. Konsekvensen er noe større i K2 en	n i 	K3 fordi konseptet legger opp til informa-
sjon	ssynergier på tvers av offentlig sektor og overfor utla	ndet slik at bl.a. skatteunndragelse i større gra	d
kan bekjempe	s enn i K2	.
Tabell E.15	 	Vår vurderin	g av ikke	-pris	satt	e nyttevirkninger for samfunnet for øvrig (øk	t tillit). 	Sam-
menlignet	 med nullalternativet
Betydning	 	Omfang	 	Ko	nsekvens
K1	 	Stor	 	Null	 	0
K2	 	Stor	 	Liten	 positiv	 	+
K3	 	Stor 	Liten positiv	 	++
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Skatteetaten
De 	ulike 	konseptene g	jør i ulik grad	 Skatteetaten bedre til å gjen	nomføre sitt samfunnsoppdrag, blant
annet fordi etaten 	kan gjennomføre mer treffsikre kontroller. Dette 	kan igjen medf	øre	 at flere regel-
brudd op	pdages. På denne måten kan Skatteetaten bedre sit	t arbe	id med å bek	jempe og forbygge ar-
beidslivskriminalitet. Ko	nseptene vil i ulike grad også bidra til å digitalisere	 og forbedre kontakten med
utenlandske aktører	 no	e om kan bidra	 til å sikre skattegrunnla	get ved internasjonale transaksjoner. Mer
informa	sjon t	il etaten gi	r bedre ledelse	-, styrings	- og prioriteringse	vne.
Betydning, omfang og konsekvens for de tre konsept	ene er vurdert i 	Tabell E.16.
Betydnin	g: 	Vurdere	s til lit	en i K1, kun tvangsområdet er omfattet. I K2 og K3 vurderes også betydning	 til
liten selv om alle prosesser i Skatteeta	ten er omfattet. Skatteetaten er en av mange offentlige	 aktører.
Omfang	: Vurderes til middels positiv i 	K1 og K2 og st	or 	positiv	 i K3. I 	K3 er etatens informasjonsdeling
samordnet med andre deler av offentlig se	ktor, 	noe som gjør arbeidet med kontroller en	klere enn i K1
og K2. Tilsvarende vil mer informasjon b	edre etatens ledelse	-, styrings	- og prioriterings	evne i større
gra	d.
Kons	ekvens	: S	amlet konsekvens leses ut av konsekvensmatrisen. Våre vurderinger fører ig	jen ti	l lavere
konsekvenser enn i KVU. Vi leg	ger vekt på at virkningene gjelder kun Skatteetaten, ev	entuelle samfunns-
virkninger skal fanges opp i avs	nittet over. S	aml	et kons	ekvens bl	ir derfor som vist i tabellen nedenfor.
Tabell E.16	 	Vår vurdering av ik	ke-prissa	tte nyttevirkninger for Skatteetaten. 	Sammenlignet	 med
nullalternativet
Betydning	 	Omfang	 	Ko	nse	kvens
K1	 	Lite	n 	Middels	 positiv	 	0
K2	 	Liten	 	Middels positiv	 	+
K3	 	Liten	 	Stor positiv	 	++
Kilde: Metier OEC 	og Vista Analyse

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	127

Andre offentlige aktører
So	m nevnt ti	dligere legger vi til grunn at andre offentli	ge etater 	har kostnader knyttet til å tilpasse seg
sammenhengend	e tjenest	er, enten de er initiert av andre etater (K0, K1 og K2) eller av Skatteetaten
(K3). 	Når andre etaters kostnader er inkludert i	 analysen, b	ør også tilhørende nyttevirkninger inkluderes	.
Vi legger til grunn at slike nyttevirkninger er 	tilsvarende i 	K0	, K1 og	 K2 slik at nettovirkningen blir null i
K1 og K2. I K3 derimot er det Skatteetaten s	om tar initiativ til å utvikle de sammenhe	ng	ende tjene	stene
på innkrevingsområdet. Andre etater får	 både kostnader og nytte tidligere.
Betydning, om	fang og konsek	ve	ns for 	de tre konseptene er vurdert 	i Tabell E.17.
Betydning:	 vurd	eres til stor	, på samme måte som på kostnads	siden	. I KVU vises det til flere of	fentlige
etater og o	ppdragsgivere. I Notat N	-07 er dette utdypet til 	NAV	 og t	i andre	 offentlige etater som Skat-
teetaten må samhandle med, anslagsvis 15 oppdr	agsgivere etaten må 	ha digitalisert innsending (digita-
lisert dia	log) med og en enda større gruppe a	ndre offentlige etat	er som Skatteetaten har datautveksling
med.
Omfang	: vurde	res til	 liten 	positiv	 i nullalternativet, K1 og K2 slik at nettoeffekten i K1 og	 K2 blir null.
Betyd	ning vurderes til 	middels 	positiv	 i K3 slik 	at nettoeffekten blir 	liten 	positiv	.
Konsekvens:	 Samlet	 konsekvens leses ut av konsekvensmatrisen. 	I vår 	analyse	 blir s	am	lede konsekvenser
et tillegg 	sammenlignet med KVU som ikke har inkludert disse virkningene.	 Som tabellen viser er samlet
konsekvens nul	l i K1 og K2, mens K3 får to pluss	-tegn. Det er etter v	år vurdering å forvente at andre
offentlige etater	 får en	 ikke u	be	tydelig nytte av sine investeringer.
Tabell E.17	 	Vår vurdering av ikke	-prissatte nyttevirkninger for andre offentlige aktører. Sammenlig-
net med nul	lalternativet
Konsept	 	Betydning	 	Omfang	 	Ko	nsekvens
K1	 	Stor	 	Null	 	0
K2	 	Stor	 	Null	 	0
K3	 	Stor	 	Liten positiv	 	++
Kilde: Metier OEC og 	Vista Analyse
E.2.5	 	Samlet oversikt ove	r ikke	-prissatte virkninger
Tabell E.18	 gir en samlet oversikt over ikke	-prissatte kostnader (rød) og nytte (grønn).	 Som t	abellen 	viser
har K3 størst ikke	-prissatte kostnader, men også større ikke	-prissatt nytte enn K2 og K1. Vår a	nalyse
leder fram til en tilsvarende rangering av konseptene basert på ikke	-prissatte virkninger som i KVU. Li-
kevel avviker våre vurderinger 	noe 	fra KVU.
Ikke	-prissatte kostnader er 	samlet sett 	lavere i vår analyse	 selv om vi inkluderer noen kostnadsvirkninger
som ikke er med i KVU (kostnader for næringslivet og kostnader for Finansdepartementet	 og øvrige
departement, inkludert i andre offentlige aktører). At våre kostnader er lavere skyldes i hovedsak at KVU
ikke h	ar sammenliknet virkningene med nullalternativet der det også oppstår kostnader	 som må trekkes
fra.
Også på nyttesiden er 	våre resultater lavere enn i 	KVU. 	For innb	yggere og 	næringsli	v blir nytten lavere
enn i KVU fordi vi legger vekt på at konseptene i større grad treffer i	nnbyggere og næringsliv som har
flere krav rettet mot seg	 og ikke alle innbyggere og hele næringslivet, slik vi forstår at legges til grunn i

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	128

KVU. Vi legger også mi	ndre vekt på virkningen for samfunnet 	ellers	, samt at vi i virkningen	e for Skat	te-
etaten vektlegger at det kun er etaten som berøres.	 Vi får lavere nytte og kostnad til tross for a	t vi har
tatt med 	både nyttevirkning	en for andre aktører som ikke er inkludert i KVU.
På tross av noen forskjeller 	får vi samme konklusjon som KVU idet K3 	an	slås å ha s	tørst ikke prissatt
nettonytte.
Tabell E.18	 	Ikke	-priss	atte kostnader (rødt felt) og nytte (grønt felt) i KS1
K1	 	K2	 	K3
Innkrevingsområdet 	– tilpasning til/ aktiv r	olle ifm. 	Sammen-
hengende tjenester
Null	 	Null	 	Null
Øvrige deler av Skatteetaten 	– tilpasning til sammenheng-
ende tjenester
Null	 	Null	 	Null
Andre of	fentlige aktører 	– IT-tilpasning, regelverksutvikling
og endringsledelse
Null	 	Null	 	÷÷
Næringslivet 	– systemut	vikling og bli kjent med nytt system	 	Null	 	÷ 	÷
Næringslivet 	– effektivisering og kvalitet	 	Null	 	++	 	+++
Innbyggere 	– effektivisering og kvalitet	 	+ 	++	 	+++
Samfunnet ellers 	– økt tillit til offentlig innkreving	 	Null	 	+ 	++
Skatteetaten 	– bedre 	rustet til å gj	ennomføre samfunnsopp-
draget
Null	 	+ 	++
Andre o	ffentlige aktører 	– sammenhengende tjenester	 	Null	 	Null	 	++
Konseptene rangert etter netto ikke	-priss	att nytte	 	3.plass	 	2.plass	 	1.plass
Note: Sammenliknet med nullalternativet.
Note: Tabellen viser konsekvens et	ter en ni	-delt skala fra meget stor negativ ko	nsekvens (fire minus), via ingen konsekvens
(null) til meget stor positiv konsekvens (fire plusser) 	jf. pluss	-minusmetoden 	(Direktoratet for økonomistyring,
2018)	. Kostnader er regn	et som negativ virkning.
Kilde: Metier OEC	 og Vista Analyse
E.3	 	Sensitivitetsa	nalyse og risikovurdering
Den samfunnsøkonomiske analysen baseres 	på	 en	 rekke foru	tsetninger og det er noe usikkerhet knyttet
til antakelsene. Vi gjennomfører derfor er en sensitivi	tetsa	nalyse for å be	regne hvordan endringer i 	an-
takelser påvirker konsepten	es lønnsomhet. Sensitivitetsanalysen tar for seg hvordan en endrin	g i p	ara-
meter el	ler antakelse slår ut i den samlede prissatte 	nettonytten.	 Tabell E.19	 viser hvordan ulike sc	ena-
rio	er påvirker 	ne	ttonytt	en.	 Det er viktig å påpeke 	at beregningene gjøres basert på endring av én virk-
ning og holder 	andr	e v	irkninger k	onstante. Vi gjennomfører en tilsvarend	e sensitivitetsanalyse som er
beskrevet i KVU:
1. Endret periodisering for tre pr	osessgr	upper
Vi endrer perio	den for gevinstuttaket fra 2029 til 2024. Årstallet angir når man kan ta ut alle virk-
ningene for 	pro	sessgruppen	e: «Kreditortiltak besluttes av Skatteetaten», «Kreditortiltak besluttet
av en annen myndighet» og «Utøve særnamsfu	nksjoner»	.
2. Økt	 effektivisering	 i nullalternativet
Vi antar effektivisering i Skatteetaten, i tillegg til ABE	-reformen. Innkrevi	ngs	området kan	 måtte re-
dusere ressurser og vi antar en reduksjon på fire årsverk per år gjennom hele analyseperioden.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	129

3. Lengre	 leve	tid for k	onseptene
Vi øker lev	etiden fra 2038 til 2043. Det er altså en økning fra 10 til 15 år fra sluttført investerings-
perio	de 	i sensitivi	tetsanalysen.
4. Økte og reduserte investerings	- og IT	-driftskostnader
Vi ser hvordan en endring på +20 og 	-20 prosent	 av drift	s- og investeringskos	tnader påvirker net-
tonytten.
Tabell E.19 viser endring i den prissatte netto nytten som følge av endringer i antakelser. Tallene i pa-
rentesene viser endringen fra basisberegningene. Sensitivitetsanalysen illustrerer at alle konsepten	e er
samfunnsøkonomiske lønnsomme og 	er robuste ovenfor endring i antakelser. Rangeringen av konsep-
tene endres heller ikke.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	130

Tabell E.19 	 	Sensitivitetsanalyse.	 Endring	er er gitt i parentes. Netto nåverdi relativt til nullalternati-
vet, millioner 2019	-kr.
Sensitivitet	sanalyse	 	Kons	ept 1	 	Konsept 	2 	Konsept 3
Basisberegninger	 	2 706	 	4 3	13	 	4 084
Full virkning prosess-
gruppe «Kreditortiltak
besluttes av Skatte-
etaten» tas ut i	 2024
2 706
(0)
4 582
(+269)
4 380
(+296)
Full virkning prosess-
gruppe «Kreditortiltak
be	sluttet av e	n annen
myndi	ghet» tas ut i
2024
2 706
(0)
4 488
(+175)
4 340
(+256)
Full virkning prosess-
gruppe «Utøve sær-
namsfunksjoner» tas
ut i 2024
2 812
(+106)
4 66	0
(+347)
4 519
(+434)
Ekstra effektivisering
saksbehandling» SKE
nullalternativ
1 890
(-816)
3 497
(-816)
3 268
(-816)
Levetid	 på 15 år i kon-
septene (2043)
3 629
(+923)
6 267
(+1 961)
6 061
(+1 977)
Investeringskostnad
og IT	-drift nye syste-
mer +20%
2 49	2
(-214)
3 647
(-659)
3 340
(-744)
Investeringskostnad
og IT	-drift nye syste-
mer 	-20%
2 9	20
(+214)
4 972
(+659)
4 828
(+744)
Kilde: Metier OEC og Vista Analyse
Det er ikke gjennomført en sensitivitetsanalyse av de i	kke	-prissatte virkningene. Det er likeve	l viktig å
understreke at 	endringer i sentrale antakelser/premisser for de ikke	-prissatte	 virkningene	 kan få konse-
kvenser for ra	ngeringen av konseptene og den sa	mfunnsøkonomiske lønnsomheten. I usikkerhetsana-
lysen er	 det gjennomført en overordnet risikovur	dering knyttet til kostnad	ene for konseptene, 	se avsnitt
8 og 	den vedlagte usikkerhetsanalysen.	 Analysen t	rekker frem følgende usikkerhetsdrivere som de
største usikkerhetene:
• 	Modenhet
• 	Marked
• 	Eksterne forhold 	og regelverksutvikling

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	131

• 	Teknologiutvikling
• 	Produktivitet utviklings	arbeid
Selv om usikkerhet	sanalysen gjelder kostnader for å 	realisere et gitt nyttebilde, 	slår dette inn i netto
nytte, som igjen kan oversettes til usikkerhet om nytte, gitt kostnad. Slik kan analysen	 kaste noe lys	 over
konsekvensene av 	usikkerhet om nytte.
Vi anser modenhet, reg	elverksendring og samarbeid med an	dre aktør	er som sentral	e risikoområder for
valg av konsept. Det knyttes 	usikkerhet til modenhet i marked og i hvor stor grad de	t er tilrettelagt for
datade	ling og samordning. Her står utvikling	 i tekn	ologi som en sentral f	aktor. En utfordring er at pro-
sjek	tets inve	steringsperiod	e strekker seg over syv år for K2 og K3, og mangl	ende modenhet i prosjektet
kan føre til feil prioriteri	ng av faktiske behov og løsn	inger. Det er knyttet usikkerhet til f	remtidi	ge bru-
kerbehov og hvor	 langt etatene har kommet med etab	lering av	 tjenester i e	t livshendelsesperspektiv,
samt implementering av	 nødvendige regelverksendringer. Usikkerhet i forvaltni	ng av tiltak og løsninger
kn	yttes i større grad til K2 og K3, enn 	K1.
Ek	sterne forhold omhandl	er i stor grad samordning mellom a	ktører og	 etater, og de	t tverretatlige ar-
beidet. Det er flere grensesnit	t til andre aktører i K3, og dermed flere ukjente fakto	rer. K1 og K2 har mer
konkre	te beskrivelser og er mindre avhengig 	av andr	e aktører. Det er usik	kerhet knyttet til nyttegevins-
ten 	i K3 med 	tanke på tverr	etatlig samarbeid og avhengighet til andre aktøre	r. Nytten kan reduseres
dersom andre aktører mangler fi	nansiering 	for å gjøre nødve	ndige satsninger	 eller dersom invester	ings-
kos	tnadene blir for store	. Notat N	-07 illustrerer at det er	 stor usi	kkerhet knytte	t til de ikke	-prissatte
kostnad	ene	 for andre aktø	rer. Anslagene varierer fra 225 millioner kr (best case	) til 1,1 milliarder kr
(wor	st case).
Det er en risiko knyttet til	 tidspu	nkt for realisering av	 regelverk. Det er behov for god k	oordineri	ng mel-
lom rege	lverksutvikling og moderniseringsarbeid. Det blir	 viktig å samordne innkrevingsloven og vur-
dere når ulik	e deler bør iverksettes og i	mplementeres. Denne risikoen gjelder f	or alle	 konseptene, men
er hø	yest i K3.

Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Innkreving

Vista Analyse	 | 2020/12	 	132

Vista Analyse	 AS
Meltzer	sgate 4
0257 Osl	o

post@vist	a-analyse.no
www.	vista	-analyse.no