Makroøkonomiske analyser innen miljøområdet

Rapport 2007/

Michael Hoel, Christian Grorud og Ingeborg Rasmussen

Makroøkonomiske analyser innen miljøområdet

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2007
Forfatter(e)	Michael Hoel Christian Grorud Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (713.7 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Makroøkonomiske analyser 
innen miljøområdet 
 
TemaNord 2007:557

Makroøkonomiske analyser innen miljøområdet 
TemaNord 2007:557 
 © Nordisk Ministerråd, København 2007 
ISBN 978-92-893-1537-1 
Trykk: Ekspressen Tryk & Kopicenter 
 
Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kr	avene i den nordiske miljøsvanemerkeordning. 	Publikasjonen kan bestilles på www.norde	n.org/order. Flere publikasjoner på 	
www.norden.org/publikationer 
 Printed in Denmark 
 
 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd 
Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 
1255 Copenhagen K 1255 Copenhagen K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 
Fax (+45) 3396 0202 Fax (+45) 3311 1870 
 
www.norden.org 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 Det nordiske samarbeidet 
Det nordiske samarbeid	 er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet 	omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt de selvstyrende områdene Færøyene, Grøn-
land og Åland. 
Det nordiske samarbeid	 er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i 	
det europeiske og internasjonale samarbeid. Det nordis	ke fellesskap arbeider for et sterkt Norden i et 	
sterkt Europa. 
Det nordiske samarbeid	 ønsker å styrke nordiske og regionale inte	resser og verdier i en global omverden. 	
Felles verdier landene imellom er med til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative 
og konkurransekraftige regioner.

Innhold 
Forord .........................................................................................................................	........ 9	 	
Sammendrag .....................................................................................................................	11 	
1. Innl	edning..................................................................................................................	... 15	 	
1.1. Analyser og modeller .......................................................................................... 15	 	
1.2 Klassifisering	 av analyser ..................................................................................... 16	 	
1.2.1 Geografis	k dekni	ng ................................................................................ 16	 	
1.2.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes.......................................................... 17	 	
1.2.3 Typer av kostnader 	som analysen omfatter ............................................ 17	 	
1.2.4 Tidsperspektiv	 og tids	horisont	............................................................... 17	 	
1.2.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	........................................ 18	 	
1.2.6 Kilde for nu	meriske anslag..................................................................... 19	 	
1.2.7 Optimalisering ve	rsus simu	lering........................................................... 19	 	
2. Globale 	analyser ........................................................................................................... 2	1 	
2.1 Innle	dning	............................................................................................................ 21	 	
2.2 DICE/RICE 	modellene ......................................................................................... 21	 	
2.2.1 Geografis	k dekni	ng ................................................................................ 21	 	
2.2.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes.......................................................... 22	 	
2.2.3. Typer av kostnader 	som analysen omfatter ........................................... 22	 	
2.2.4 Tidsperspektiv	 og tids	horisont	............................................................... 22	 	
2.2.5. Modellering av 	økonomiens produks	jonssi	de ....................................... 22	 	
2.2.6. Kilde for num	eriske an	slag.................................................................... 23	 	
2.2.7. Optimalisering 	versus simu	lering .......................................................... 23	 	
2.2.8. Spesielle egenskaper utove	r de som er di	skutert over ........................... 24	 	
2.2.9 Viktigste problems	tillinger og resu	ltater ................................................ 24	 	
2.3 Vurdering av klimapolitik	k i ENTICE-BR 	modellen ........................................... 25	 	
2.3.1 Geografis	k dekni	ng ................................................................................ 26	 	
2.3.2 Typer miljøuts	lipp som de	kkes .............................................................. 26	 	
2.3.3 Typer kostnader so	m analysen 	omfatter ................................................. 26	 	
2.3.4 Tidsperspektiv	 og tids	horisont	............................................................... 26	 	
2.3.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	........................................ 26	 	
2.3.6 Kilde for nu	meriske anslag..................................................................... 27	 	
2.3.7 Optimalisering ve	rsus simu	lering........................................................... 27	 	
2.3.8 Spesielle egenskaper ut ov	er de som er diskutert over ........................... 27	 	
2.3.9 Viktige problemstillin	ger og resultater................................................... 28	 	
2.4 Stern-ra	pporten	..................................................................................................... 29	 	
2.4.1 Geografis	k dekni	ng ................................................................................ 30	 	
2.4.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes.......................................................... 30	 	
2.4.3 Typer av kostnader 	som analysen omfatter ............................................ 30	 	
2.4.4 Tidsperspektiv	 og tids	horisont	............................................................... 30	 	
2.4.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	........................................ 30	 	
2.4.6 Kilde for nu	meriske anslag..................................................................... 31	 	
2.4.7 Optimalisering ve	rsus simu	lering........................................................... 31	 	
2.4.8 Spesielle egenskaper utove	r de som er di	skutert over ............................ 32	 	
2.4.9 Viktigste problems	tillinger og resu	ltater ................................................ 32	 	
2.5 Kostnader for Kyoto-tilpasning; 	Betydningen av beregningsmodell, 	
«EMF-16 scenarios	». ...................................................................................... 34	 	
2.6 Endogenisering av teknologisk	 utvikling i makroanalyser, 	Innovation 	
Modeling Comparison Project (IMCP)	........................................................... 35	 	
2.6.1 Resultater ............................................................................................... 36

6 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
2.7 Betydningen av å inkludere fler	e drivhusgasser i makroanalyser, 	
«EMF-21 study	». ............................................................................................. 37	 	
2.8 Hybride 	modeller .................................................................................................. 38	 	
3. Europeiske analys	er og m	odeller .................................................................................. 39	 	
3.1 Innle	dning	............................................................................................................. 39	 	
3.2 E3ME (Energy-Environment-	Economy Model fo	r Europe) ................................. 40	 	
3.2.1 Geografis	k dekni	ng................................................................................. 40	 	
3.2.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes .......................................................... 40	 	
3.2.3 Typer av kostnader 	som analysen omfatter............................................. 40	 	
3.2.4 Tidsperspektiv	 og tids	horisont	................................................................ 40	 	
3.2.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	......................................... 40	 	
3.2.6 Kilde for nu	meriske anslag ..................................................................... 41	 	
3.2.7 Optimalisering ve	rsus simu	lering ........................................................... 41	 	
3.2.8 Viktigste problems	tillinger og resu	ltater................................................. 42	 	
3.3 Analyse av effekten av helseg	evinster ved hjelp av GEM-EG ........................... 43	 	
3.3.1 Forskjellen mello	m GEM-E3 og E3ME ................................................. 43	 	
3.3.2 Analyseresultat ....................................................................................... 43	 	
3.4 Analyser basert på RA	INS og GAINS 	modellene ................................................ 43	 	
3.4.1 Geografis	k dekni	ng................................................................................. 44	 	
3.4.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes .......................................................... 44	 	
3.4.3 Typer av kostnader 	som analysen omfatter............................................. 44	 	
3.4.4 Tidsperspektiv	 og tids	horisont	................................................................ 45	 	
3.4.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	......................................... 45	 	
3.4.6 Kilde for nu	meriske anslag ..................................................................... 45	 	
3.4.7 Optimalisering ve	rsus simu	lering ........................................................... 46	 	
3.4.8 Spesielle egenskaper utove	r de som er di	skutert over............................. 46	 	
3.4.9 Problemstillinge	r og resultater ................................................................ 46	 	
3.5 Fremskrivni	nger fra 	EU ........................................................................................ 47	 	
4. Nasjonale analyser fra	 de nordisk	e landene .................................................................. 49	 	
4.1 Innle	dning	............................................................................................................. 49	 	
4.2 Norske analyser – mode	ller og tradisjoner............................................................ 50	 	
4.3 Lavslippsutvalget: «Et 	klimavennlig	 Norge» ........................................................ 51	 	
4.3.1 Geografis	k dekni	ng................................................................................. 51	 	
4.3.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes .......................................................... 51	 	
4.3.3 Typer av kostnader 	som analysen omfatter............................................. 51	 	
4.3.4 Tidsperspektiv	 og tids	horisont	................................................................ 51	 	
4.3.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	......................................... 52	 	
4.3.6 Kilde for nu	meriske anslag ..................................................................... 52	 	
4.3.7 Optimalisering ve	rsus simu	lering ........................................................... 52	 	
4.3.8 Viktigste problems	tillinger og resu	ltater................................................. 52	 	
4.4 Vurdering av grønne	 skatter i 	Norge	..................................................................... 54	 	
4.5 Karbonlekkasjer studert	 ved hjelp 	av MSG .......................................................... 55	 	
4.6 Svenske analyser – m	odeller og trad	isjoner .......................................................... 55	 	
4.7 Svenske analyser base	rt på EMEC	-modellen........................................................ 57	 	
4.7.1 Geografis	k dekni	ng................................................................................. 57	 	
4.7.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes .......................................................... 57	 	
4.7.3 Typer av kostnader 	som analysen omfatter............................................. 57	 	
4.7.4 Tidsperspektiv	 og tids	horisont	................................................................ 58	 	
4.7.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	......................................... 58	 	
4.7.6 Kilde for nu	meriske anslag ..................................................................... 59	 	
4.7.7 Optimalisering ve	rsus simu	lering ........................................................... 59	 	
4.7.8 Spesielle egenskaper utove	r de som er di	skutert over............................. 60	 	
4.7.9 Viktigste problems	tillinger og resu	ltater................................................. 60	 	
4.8 Analyse av byrd	efordelings	mål............................................................................. 63	 	
4.9 Følsomhetsanalyse mht til endr	inger i verdensmar	kedsprisene ............................ 63

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 7	 	
4.10 Helseeffekter ve	d forbedre	t miljø ....................................................................... 64	 	
4.10.1 Andre analyser de	r EMEC er benyttet.................................................. 64	 	
4.11 Analyse av Sverige i en	 multi-Region	al modell ................................................. 64	 	
4.11.1 Geografis	k dekni	ng .............................................................................. 65	 	
4.11.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes........................................................ 65	 	
4.11.3 Tidsperspektiv	 og tidshor	isont ............................................................. 65	 	
4.11.4 Modellering av økono	miens produksj	onsside	...................................... 65	 	
4.11.5 Kilde for num	eriske an	slag................................................................... 66	 	
4.11.6 Optimalisering ve	rsus simu	lering ......................................................... 66	 	
4.11.7 Viktigste problems	tillinger og resu	ltater .............................................. 66	 	
4.12 BNP-effekter av 	svensk klima	politikk................................................................ 67	 	
4.13 Makroøkonomiske anal	yser fra 	Island................................................................ 67	 	
4.13.1 Geografis	k dekni	ng .............................................................................. 68	 	
4.13.2 Typer av miljøut	slipp som 	dekkes........................................................ 68	 	
4.13.3 Typer av kostnader 	som analysen omfatter .......................................... 68	 	
4.13.4 Tidsperspektiv	 og tidshor	isont ............................................................. 68	 	
4.13.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	...................................... 68	 	
4.13.6 Kilde for num	eriske an	slag................................................................... 68	 	
4.13.7 Referansealternati	v og tre s	cenarier. .................................................... 69	 	
4.14 Makroøkonomiske analyser 	fra Finland, 	EV-modellen ...................................... 70	 	
4.14 1 Geografis	k dekni	ng .............................................................................. 70	 	
4.14.2 Typer av milj	øutslipp som 	dekkes....................................................... 70	 	
4.14.3 Typer av kostnader 	som analysen omfatter ......................................... 70	 	
4.14.4 Tidsperspektiv	 og tidshor	isont ............................................................. 70	 	
4.14.5 Modellering av økono	miens produksj	onsside	...................................... 71	 	
4.14.6 Kilde for num	eriske an	slag................................................................... 71	 	
4.14.7 Optimalisering ve	rsus simu	lering ......................................................... 71	 	
4.14.8 Spesielle egenskaper utover	 de som er di	skutert over .......................... 72	 	
Analyse av «Finnish Clim	ate change Strategy» .............................................. 72	 	
4.15 Analyse av EU’s kvotehandelsdire	ktiv, konsekvenser 	for Finl	and..................... 73	 	
4.16 Analyse av samfunnsøkonomiske 	klimaeffekter 	i Finland ................................. 74	 	
4.17 Danske 	analyser.................................................................................................. 75	 	
4.17.1 Kort om m	odellene ADAM	/EMMA	.................................................... 75	 	
4.17.2 Viktige problems	tillinger og resu	ltater ................................................. 77	 	
4.18 Tiltakskostnader: Kostnadse	ffektiv opfyldelse af Danmarks 	
reduktionsforp	ligtelse...................................................................................... 78	 	
Referanser 	og kild	er ......................................................................................................... 79	 	
Executive Su	mmary.......................................................................................................... 83

Forord 
Denne rapporten er resultatet av et 	prosjekt utført for miljø- og økonomi-	
gruppen under Nordisk Ministerråd. Formålet med prosjektet er å gi en 
oversikt over makroanalyser innenfor	 temaene klima- og langtransporter-	
te luftforurensninger. 	
Når det gjelder analyser av klimaproblemet, er det en svært omfatten-	
de litteratur om analyser både for 	hele verden og for enkeltland og regio-	
ner. Den omfattende litteraturen finnes 	dels i akademiske tidsskrifter, og 	
dels som rapporter og lignende fra ulik	e institusjoner. Det ville vært helt 	
umulig – og heller ikke særlig fruktbart hvis dett hadde vært mulig – å gi 
en fullstendig gjennomgang av litteraturen. Vi har i stedet sett på et be-
grenset utvalg av studier, som til sammen	 gir et rimelig godt blide av den 	
eksisterende litteraturen. Vi har sett på	 både generelle analyser for hele 	
verden, og også spesielt på studier for de nordiske landene. Noen av stu-
diene er ganske utførlig omtalt, 	mens andre er bare kort omtalt. 	
En takk til prosjektets referansegr	uppe for konstruktive innspill i ar-	
beidsmøtet og på tidligere utkast til rapporten. 
 
Oslo, juni 2007 
 
Michael Hoel, Christian Grorud 	og	 Ingeborg Rasmussen 	
Vista Analyse AS

Sammendrag 
Rapporten gir en oversikt over makroanalyser innenfor temaene klima- 
og langtransporterte luftforurensninger.	 Det er en stor litteratur innen 	
dette feltet, særlig for klimaproblem	et. For andre miljøproblemer er de 	
fleste analysene forholdsvis mikroorientert, og kan dermed ikke sies å 
være «makroanalyser». 	
Når det gjelder analyser av klimaproblemet, er det en svært omfatten-	
de litteratur om analyser både for 	hele verden og for enkeltland og regio-	
ner. I rapporten ser vi på tre typer analyser: (1) analyser for hele verden, 
(2) analyser med fokus på EU/Europa	, og (3) analyser med fokus på ett 	
av de nordiske landene. Vi har sett på 	et begrenset utvalg av studier, som 	
til sammen gir et rimelig godt blide av den eksisterende litteraturen. 	
Når det gjelder analyser for hele verden, er typiske kjennetegn følgene: 
 	
a) de fokuserer i hovedsak på klimagasser, og særlig på CO	2 	
b) mange av studiene gir en analyse av optimal avveining mellom kost-
nader knyttet til klimaendringer og tiltak for å begrense utslipp, og 
munner således ut i en optimal utvikling av klimagassutslipp 	
c) de fleste analysene beregner hvor stor prisen på utslipp må være (av-
gift eller kvotepris) for å oppnå enten den optimale utslippsbanen el-
ler et annet utslippsmål 	
d) mange av analysene beregner hvor mye det vil koste (i form av tapt 
BNP eller lignende) å oppnå den optim	ale utslippsbanen eller et annet 	
utslippsmål 	
 
Spørsmålet om hva som er optimale 	utslipp (dvs. b ove	r) avhenger både 	
av kostnadene knyttet til klimaendringer og kostnadene knyttet til tiltak 
for å redusere utslipp. I tillegg er det svært viktig hvordan kostnader i 
fjern fremtid (2050 og senere) verdsettes i forhold til kostnader i dag og i 
nær fremtid. Normalt brukes kalkulasjonsrenter på 3–6 % i slike dyna-
miske nyttekostnadsanalyser. Med en såpass høy diskonteringsrente er et 
typisk resultat at de optimale klimagassutslippene ikke er vesentlig lavere 
enn de som følger uten spesielle tiltak. F.eks. gir analysene med utgangs-
punkt i RICE-modellen	1 et optimalt forløp av klimagasser som reduserer 	
den globale oppvarmingen i tiden ette	r 2100 med 0,2 grader i forhold til 	
utviklingen uten tiltak. Med en slik beskjeden reduksjon av klimagassut-
slipp er også den nødvendige prisen på CO	2-utslipp lav; i RICE analysen 	
noen få dollar initialt og stige	nde til 23 dollar per tonn CO	2 i 2100. 	
 	 	1 W.D. Nordhaus and J. Boyer: Warming the World – Economic Models of Global Warming. 	
The MIT Press, Cambridge, Mass, 2000.

12 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
En viktig analyse er Stern-rapporten	2. Den bruker en betydelig lavere 	
diskonteringsrente enn det som typisk ellers blir brukt (1,4 %). Selv om 
det ikke utføres noen formell optimalisering, konkluderes det med at op-
timal klimagassutvikling bør stabilisere klimagassene i atmosfæren til ca 
450 ppm. CO	2, som med tillegg av andre k	limagasser gir ca 500–550 	
ppm. CO	2-ekvivalenter. Både i Stern-rapporten og i andre analyser konk-	
luderes det med at den nødvendige prisen på CO	2-utslipp for å oppnå 	
stabilisering på 450 ppm. er klart under 40 dollar per tonn CO	2 i dag (i 	
noen studier ned mot 10 dollar) og stige	nde over tid, i flere studier til 40–	
60 dollar i 2050. 	
Mange av analysene beregner kostnader av tiltak for å redusere ut-	
slipp, både til et optimalt utslippsnivå og til et nivå som gir stabilisering 
på f.eks. 450 ppm.. Det er betydelige 	forskjeller i detaljene i modellene 	
som brukes i de ulike analysene. Til tross for dette er de beregnede kost-
nadene for de fleste av analysene 	av noenlunde samme størrelsesorden. 	
Stern-rapporten konkluderer med at stabilisering på ca 550 ppm. CO	2-	
ekvivalenter trolig vil koste i stø	rrelsesorden 1 % av verdens BNP i 2050, 	
men med betydelig usikkerhet (en 	kostnad over 3 % av BNP kan ikke 	
utelukkes). Tall i denne størrelsesordenen	 går igjen i mange av analysene. 	
Et viktig poeng er at disse tallene beskriver kostnadene av en globalt 
kostnadseffektiv fordeling av utslippsreduksjoner. Med andre fordelinger 
av utslippsreduksjoner mellom land ka	n kostnadene blir betydelig høyere. 	
 	
De analysene med fokus på EU/Europa som vi har sett på skiller seg fra 
de globale analysene særlig når det gjelder punktene a) og b): 
 
! 	analysene har mer fokus også på a	ndre miljøutslipp enn klimagasser 	
(bl.a. SO	2, Nox, VOC og PM10) 	
! 	de fleste av analysene har ingen beregning av optimale utslipp, men 
ser på kostnader av tiltak og fordelinger av utslipp mellom land for å 
nå bestemte mål (f.eks. Kyoto-målet) 	
! 	analysen er ikke så langsiktige som de globale analysene, og går 
typisk ikke lengr	e enn til 2020–2030. 	
 	
I likhet med de globale analysene, ser mange av analysene på problem-
stillingene c) og d) beskrevet over. Nå	r det gjelder kostnader av tiltak, er 	
et viktig poeng i flere analyser at nettokostnadene knyttet til å nå et mål 
om klimagassutslipp kan være betyde	lig lavere enn bruttokostnaden. Det-	
te skyldes at mange tiltak som begren	ser klimagassutslipp også reduserer 	
utslipp av stoffer som SO	2, NOx, VOC og PM10. Sistnevnte utslippsre-	
duksjoner gir en helse- og miljøgevins	t som må trekkes fra bruttokostna-	
dene knyttet til tiltak for å oppnå mål om utslipp av klimagasser. 
 	 	2 N. Stern: The Economics of Climate Change – 	The Stern Review. Cambridge University Press, 	
2007.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 13	 	
De nasjonale analsene fokuserer 	i hovedsak på klimagasser, og om-	
handler stort sett følgende problemstillinger: 
 
! 	kostnader av å nå Kyoto-mål eller et selvpålagt strengere klimamål 	
! 	hvordan disse kostnadene avhenger av muligheten for internasjonal 
kvotehendel 	
! 	CO	2-pris under ulike alternativer 	
 
I flere av analysene trekkes miljø- 	og helsegevinster av klimapolitiske 	
tiltak inn, slik at nettokostnaden 	blir mindre enn bruttokostnaden. 	
De fleste nasjonale analyser blir 	foretatt med generelle likevektsmo-	
deller som kan brukes til å gi en prediksjon for hvordan økonomien vil se 
ut i et fremtidig år under ulike foru	tsetninger om klimapolitikken som blir 	
ført. Eksempler på slike modeller er MSG-modellen for Norge, EMEC-
modellen for Sverige, og ISM-modelle	n for Island. Resultatene fra analy-	
ser med slike modeller vil være sterk påvirket av enkelte detaljer i model-
lens spesifikasjoner. Spesielt vil anslag på nødvendig CO	2-pris påvirkes 	
sterkt av hvor stor grad av substitusjon det antas mellom ulike typer ener-
gi og mellom energi og andre innsatsf	aktorer (særlig arbeidskraft og real-	
kapital). Hvor store disse substitusjonsmulighetene er kan variere mellom 
land. Men også for hvert land er anslag	et på disse beheftet med betydelig 	
usikkerhet, slik at resultatene for hve	rt land blir beheftet med en tilsva-	
rende usikkerhet. 	
Det er til dels et stort sprik mellom analysene for ulike land når det 	
gjelder kostnadene knyttet til å reduser	e utslippene. Det ene ytterpunktet 	
er en analyse for Norge (NOU 2006:18) 	som forutsetter at norske utslipp 	
i 2050 reduseres med 70 % i forhold til 	referansebanen (60 % reduksjon i 	
forhold til 2000-nivå). Kostnadene til dette	 er i følge analysen bare på ca 	
1 % av BNP. Et motsatt ytterpunkt er en analyse for Sverige (Konjunktur-
instituttet Rapport 2003:1). He	r avhenger kostnader og CO	2-pris sterkt av 	
i hvilken grad Sverige reduserer innenlandske utslipp eller dekker ut-
slippsforpliktelser i utlandet. Med reduksjon i svenske utslipp i 2010 på 
ca 18 % i forhold til referansebanen (8 % lavere enn 1990-nivå) gir ana-
lysen et BNP-tap på 0,9 %, og en CO	2-pris på 777 kroner per tonn. I en-	
kelte av de andre alternativene er CO	2-prisen enda høyere. Kostnaden i 	
prosent av BNP er altså omtrent likt 	for Sverige som for Norge, til tross 	
for at utslippsreduksjonen i Sverige bare er på 18 % mot 70 % i Norge. 
Noe av forklaringen på forskjellene ligger trolig i at det i den norske ana-
lysen er antatt at teknologiutviklingen gir mange lavkostnadsopsjoner 
frem mot 2050, mens dette ikke forut	settes i den svenske analysen (som 	
bare går frem til 2010). Når det gjelder nødvendig CO	2-pris for å nå et 	
utslippsmål med rene nasjonale tilta	k var denne høy også i Norge i en 	
beregning hvor det ikke ble lagt inn 	spesielle antagelser om teknologifor-	
bedringer: Grønn skattekommisjon (NOU 1996:9) gjorde beregninger

14 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
som antydet at prisen per tonn CO	2 måtte være 1200 kroner i 2010 for å 	
få utslippsnivået i dette året	 5 % lavere enn 1989-nivået. 	
Både for Danmark, Finland og Island 	er det gjort studier for å beregne 	
nødvendige tiltak samt kostnader for å 	nå målene fra Kyoto-avtalen. For 	
alle disse land avhenger kostnadene 	av hvilke forutsetninger som legges 	
til grunn, samt hvilke restriksjoner landene pålegger seg selv. Som ek-
sempler på det siste har en i de fi	nske beregningen sett på tilfeller både 	
med og uten økt utbygging av atomkr	aft, og for Island har en sett på til-	
fellene hvor Kyoto-målene nås med og uten betydelig etablering av «kar-
bon sinks» gjennom skogplanting. Fo	r alle disse landene kan Kyoto-	
målene nås til en kostnad under 1 % 	av BNP (til dels betydelig under) 	
dersom de mest kostnadseffektive løsn	ingene velges. Den implisitte eller 	
eksplisitte prisen på CO	2-utslipp er imidlertid i de fleste beregninger for-	
holdsvis høy; for Danmark og Island over 100 Euro per tonn CO	2-utslipp.

1. Innledning 
Denne rapporten er resultatet av et 	prosjekt utført for miljø- og økonomi-	
gruppen under Nordisk Ministerråd. Formålet med prosjektet er å gi en 
oversikt over makroanalyser innenfor	 temaene klima- og langtransporter-	
te luftforurensninger. 	
I vårt arbeid med prosjektet er ett 	av funnene at det 	er en meget omfat-	
tende litteratur om problemstillingen som 	prosjektet dekker. Dette gjelder 	
særlig for klimaproblemet. For andre miljøproblemer er det aller meste av 
analysene vi har funnet svært mikroorientert, og kan dermed ikke sies å 
være «makroanalyser». 	
Når det gjelder analyser av klimaproblemet, er det en svært omfatten-	
de litteratur om analyser både for 	hele verden og for enkeltland og regio-	
ner. Den omfattende litteraturen finnes 	dels i akademiske tidsskrifter, og 	
dels som rapporter og lignende fra ulik	e institusjoner. Det ville vært helt 	
umulig – og heller ikke særlig fruktbart hvis dett hadde vært mulig – å gi 
en fullstendig gjennomgang av litteraturen. Vi har i stedet sett på et be-
grenset utvalg av studier, som til sammen	 gir et rimelig godt blide av den 	
eksisterende litteraturen. Vi har sett på	 både generelle analyser for hele 	
verden, og også spesielt på studier for de nordiske landene. Noen av stu-
diene er ganske utførlig omtalt, 	mens andre er bare kort omtalt. 	
I vår omtale av studiene refererer vi mange tall for kostnader mm. Vi 	
har valgt å presentere alle tall i valutaen som de opprinnelige arbeider 
bruker, da vi i en omregning til en 	felles valuta måtte brukt valutakurser 	
for året studien var fra. Dette ville gitt et mangfold av valutakurser og 
neppe vært hensiktsmessig. 	
Noen studier gir kostnader per tonn CO	2, andre per tonn karbon. Vi 	
har omregnet alt til kostnader per tonn CO	2 (en kostnad på 100 per tonn 	
karbon svarer til 100*12/44 per tonn CO	2, dvs. ca 27 per tonn CO	2). 	
1.1. Analyser og modeller 
Studiene som drøftes er delt inn i Globale analyser (kapittel 2), Europeis-
ke analyser (kapittel 3) og Nasjonale analyser fra de nordiske landene 
(kapittel 4). Studiene blir drøftet i ulike grad av detalj. 	
 	
Under de globale analysene omtales: 
 
! 	Warming the World: Economic Mode	ls of Global Warming (Norhaus 	
and Boyer, 2000). Oppdaterte resultater fra 2007 refereres. 	
! 	Comparison of Climate Policies in the ENTICE-BR (Popp, 2006)

16 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
! 	The economics of climate change : The Stern Review (Stern, 2007) 	
! 	Omtale av fire relevante spesialnummer av The Energy Journal 	
! 	Fra EU omtales: 	
! 	Ancillary benefits of GHG mitigation in Europe, SO	2, NOX and 	
PM10 reductions from policies to meet Kyoto targets using the 
E3ME model and extern evaluations	. (Barker ande Rosendahl, 2000) 	
! 	Modelling the health related benefits of environmental policies and 
their feedback effects. A CGE anal	ysis for the EU countries with 	
GEM-E3 (Mayeresa and Denise Van Regemorterb, 2003) 	
! 	Overordnede perspektiver ved 	RAINS og GAINS modellene, samt 	
fremskrivninger av EUs utslippsreduksjoner 
 	
Fra de nordiske landene omtales ulike makroøkonomiske analyser som 
har stått sentralt i utformingen av k	limapolitikken i de respektive landene. 	
1.2 Klassifisering av analyser 
Vi vil i det følgende diskutere de ulike analysene med utgangspunkt i 8 
dimensjoner av analysene. Disse er: 
 
1. geografisk dekning 	
2. typer av miljøutslipp som dekkes 	
3. typer av kostnader som analysen omfatter 	
4. tidsperspektiv og tidshorisont 	
5. modellering av økonomiens produksjonsside 	
6. kilde for numeriske anslag 	
7. optimalisering versus simulering 	
8. viktigste problemstillinger og resultater 	
 
Vi gir først en kort generell omtale av	 de første 7 punktene, før vi i de 	
følgende kapitlene ser nærmer	e på spesifikke analyser. 	
1.2.1 Geografisk dekning 
De ulike analysene kan deles inn i 3 hovedtyper: 
 
(a)	 aggregerte analyser for hele verden 	
(b)	 analyser som omfatter hele verden, men som er delt inn i land og 
regioner (eks USA, EU, rest-Europa, resten av verden) 	
(c)	 analyser for enkelt land (f.eks. Norge) eller enkel region (f.eks. EU), i 
så fall ofte med enkle forbindelser	 (handel med mer) til andre land.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 17	 	
I prinsippet er (b) en bedre analyse enn (a), men også betydelig mer 
komplisert. (c) er en forenklet versjon av (b) når formålet med analysen 
er å belyse forhold for et bestemt land eller region. 
1.2.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
De fleste analyser vi ser på omfatte	r bare klimagasser, og i noen tilfeller 	
bare CO	2. Noen analyser ser på andre typer utslipp (spesielt SO	2 og 	
NOx). Analyser som ser på sistnevnte utslipp kan være begrenset til dis-
se, eller de kan se på disse utslippene	 i interaksjon med utslipp av klima-	
gasser. Ideelt sett bør analysen inneholde alle typer utslipp som det er en 
sammenheng mellom (CO	2, SO	2 og NOx, lokal luftforurensing), da de 	
fleste typer tiltak vil virke på alle ut	slippstypene. F.eks. vil mange tiltak 	
som i utgangspunktet er ment å redusere utslippene av CO	2 også gi en 	
reduksjon i bruken av fossile brensler	, og dermed også reduksjon av bl.a. 	
SO	2, NOx og partikler. For enkelte tilta	k vil imidlertid effekten være 	
motsatt: Omleggingen av engangsavgiften på kjøp av bil i Norge til å 
være avhengig av bilens beregnede CO	2-utslipp vil med stor sannsynlig 	
øke antall biler som bruker diesel, noe som vil øke utslippene av NOx og 
partikler. Når de fleste analyser til tross for disse momentene likevel bare 
ser isolert på en type utslipp er det 	fordi en mer fullstendig analyse blir 	
betydelig mer komplisert. 
1.2.3 Typer av kostnader som analysen omfatter 
Modellene kan inneholde en eller 	begge av følgende kostnader: 	
 
! 	kostnader av å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av klima-
gasser og/eller andre utslipp (jfr. punkt 1.2.2). Tiltakene kan både 
være av generell art (for eksempel CO	2-avgift) eller nærmere spesi-	
fiserte tiltak. 	
! 	kostnader av klimaendringer og/eller andre miljøkonsekvenser (f.eks. 
sur nedbør og lokal luftforurensing). 	
1.2.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Grovt sett kan en inndele analyser i tre hovedtyper: 
 
a) Helt kortsiktige analyser hvor en ser på kostnader av tiltak innen en 
kortsiktig modell. Ulike typer ubalan	ser (arbeidsledighet, driftsbalan-	
se etc.) er ofte med i slike analyser. Analyser av denne typen vil ofte 
bare inkludere kostnader av tiltak, men ikke miljøkostnader av selve 
utslip-pene som tiltakene skal be	grense. Fordelen med slike kort-	
siktige ana-lyser er at det ofte 	er de kortsiktige konsekvensene av 	
tiltakene som politikerne er mest opptatt av. Ulempen med slike

18 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
analyser er at de blir altfor begrensede i forhold til de totale langsik-
tige konsekvensene av tiltak versus ikke tiltak. 	
b) Mer langsiktige analyser hvor en ofte bruker likevektsmodeller for 
økonomien (ingen arbeidsledighet e	ller andre ubalanser), men hvor 	
en bare ser på et øyeblikksbilde av økonomien. Typiske analyser av 
denne typen er å studere hvorda	n BNP og næringssammensetning 	
påvirkes i en likevektssituasjon av bestemte tiltak. 	
c) Dynamiske modeller som ser på hele	 forløpet av økonomien over en 	
periode fra nåtid til en tidshorisont, f. eks. til år 2050 eller 2100. Det-
te er prinsipielt sett den mest tilfredsstillende formen for analyse. 
Men da den også er den mest kompliserte analysen, vil slike analyser 
ofte velge de enkleste utformingene langs de andre dimensjonene vi 
her drøfter. 	
1.2.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
Enhver makroøkonomisk analyse må gjøre noen forutsetninger om øko-
nomiens virkemåte. Spesielt er det viktig hva som antas om produksjon og 
produksjonsutvikling. Det ideelle er 	å modellere den som avhengig av en 	
rekke endogene innsatsfakto	rer, som arbeidskraft (eventuelt flere typer), 	
realkapital (eventuelt flere typer), samt ulike typer vareinnsats og energi-
ressurser av ulike slag. I tillegg til disse faktorene må en dynamisk analyse 
si noe om teknologisk endring, dett	e omtales nærmere nedenfor. Arbeids-	
tilbudet er ofte eksogent gitt i langsiktige makroøkonomiske analyser, 
mens utviklingen av realkapital of	te er endogent bestemt i modellen. 	
Den enkleste formen for analyse er 	å behandle landets (eller landenes) 	
økonomi svært aggregert, for eksempel	 med tall bare for BNP. De aller 	
fleste analyser er av en slik aggregert type. Begrunnelsen for det høye 
aggregeringsnivået er at analysene eller kan bli temmelig kompliserte og 
uoversiktelige. I den grad en er interessert i å belyse næringsøkonomiske 
konsekvenser av miljøtiltak og av klimaendringer og andre miljøendring-
er må en ha en analyse som er di	ssaggregert på ulike næringer. «Prisen» 	
for en slik dissaggregering er at analysen som regel må gjøres enklere 
langs andre dimensjoner. Selv i forhol	dsvis aggregerte modeller blir ofte 	
energisektorene behandlet særskilt, da	 energisektorene er svært sentrale 	
for de fleste typer utslipp. 	
I alle modeller som belyser fremtiden er teknologiutvikling svært vik-	
tig. Teknologiutvikling påvirker økono	miens generelle vekst, og dermed 	
også ulike typer utslipp. Teknologiutvikling kan også være direkte knyttet 
til energibruk, slik at teknologiutviklingen isolert sett bidrar til lavere 
energibruk for en gitt realpris på ener	gi, og dermed lavere energirelaterte 	
utslipp. Den tradisjonelle måten 	å behandle teknologiendring i økonomis-	
ke analyser er å anslå den eksogent	, dvs. enten uavhengig av politikk eller 	
hvor brukeren av den underliggende	 økonomiske modellen skjønnsmes-	
sig justerer teknologiutviklingen avheng	ig av politikken. I en del av de

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 19	 	
nyere økonomiske analysene er teknologiutviklingen eksplisitt modellert 
slik at den blir endogent bestemt i 	analysen, og vil avhenge av politikken 	
som blir ført. På den ene siden er dette	 en fruktbar utvikling av analysene, 	
da teknologiutvikling i virkeligheten 	selvsagt ikke er noe som går sin 	
gang uavhengig av politikk og økonomi	sk utvikling for øvrig. På den 	
annen side er det knyttet stor usikke	rhet til nøyaktig hva det er som på-	
virker teknologiutviklingen. Når de	nne gjøres endogen i analysen kan 	
dermed resultatene av analysen bli st	erkt påvirket av denne usikre sam-	
menhengen. Dersom en på tradisjone	lt vis lar teknologiutviklingen være 	
eksogen vil en ha større kontroll med og intuisjon over resultatene av 
analysen. 
1.2.6 Kilde for numeriske anslag 
Alle analyser må ha numeriske anslag for sentrale sammenhenger. Disse 
kan fremkomme på ulike måter. I trad	isjonelle makroanalyser er det mest 	
vanlig med såkalte «top-down» anslag 	hvor alle numeriske anslag er ba-	
sert på standard spesifikasjoner av	 produktfunksjoner, etterspørselsfunk-	
sjoner etc. Den konkrete numeriske spesifikasjonen kan komme fra full-
stendig økonometrisk beregning av a	lle parametere, eller ved å hente 	
sentrale parametere fra ulike kilder. Sistnevnte er det vanlige. 	
En alternativ fremgangsmåte for å anslå sentrale numeriske størrelser er 	
såkalt «bottom-up» anslag, som spesie	lt brukes for ulike typer kostnadsan-	
slag. Slike kostnadsanslag hentes fra mi	kronivå og er ofte basert på ingeni-	
ør-data. Denne typen numeriske anslag	 brukes mest i mikroanalyser. De 	
kan også brukes i kombinasjon med en ma	kroanalyse. I så fall vil deler av 	
makroanalysen som regel være av trad	isjonell type, hvor også en del para-	
metere er av «top-down» basert, men 	hvor en del sentrale kostnadsparame-	
tere er basert på «bottom-up» anslag. 
1.2.7 Optimalisering versus simulering 
Dersom analysen bare har med en av kostnadstypene nevnt i punkt 1.2.3 
kan analysen ikke si noe om hva som er en optimal innretning av miljøtil-
tak. Har derimot analysen begge kostnadstypene kan en i prinsippet be-
regne hva som er optimal dosering av virkemidler. Enhver optimalisering 
betinger imidlertid anslag på en re	kke parametere som beskriver beslut-	
ningstageren preferanser. Slike anslag 	er ikke uproblematiske, f.eks. kan 	
det være stor uenighet om hva «riktig	» kalkulasjonsrente er. Da resultatet 	
av en optimalisering i sterk grad avhenger av forutsetningene som gjøres 
om preferanser, vil det i mange analyser derfor ikke bli gjennomført en 
eksplisitt optimalisering. I stedet vil 	en ofte begrense analysen til å be-	
regne konsekvenser av ulike 	politikker (dvs. simulering). 	
I analyser hvor en foretar optimalis	ering kan optimaliseringen være ag-	
gregert for hele verden, eller for et enkelt land eller region (f.eks. EU). I

20 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
analyser som omfatter alle land i verd	en kan en også analysere situasjonen 	
hvor hvert land eller gruppe av land ve	lger en optimal politikk gitt de and-	
res valg (Nash-likevekt).

2. Globale analyser 
2.1 Innledning 
Det foreligger en rekke globale makroøkonomiske analyser basert på 
ulike modeller som studerer konsekvensene av klimapolitikk og Kyotoav-
talen. Quirion (2002) og Weyant & Hill (1999) viser at det finnes minst 
13 multitregionale modeller med enda flere analyser. Dersom såkalte 
energiøkonomiske modeller inkluderes, finnes det minst 20 modeller som 
er benyttet som utgangspunkt for ma	kroøkonomiske analyser innenfor 	
klimaområdet. 	
Vi har sett på et begrenset utvalg av studier, som til sammen gir et ri-	
melig godt bilde av den eksisterende litteraturen. Gjennomgangen starter 
med en omtale av en studie basert på DICE/RICE-modellen. Denne mo-
dellen har stått sentralt i utviklinge	n av makroøkonomiske modeller innen 	
miljøområdet. Det gis videre en gje	nnomgang av en analyse basert på en 	
modifisert versjon av DICE/RICE 	med endogensisert teknologisk vekst 	
før Stern-rapporten omtales. Kostnadsanslagene i denne rapporten er 
noenlunde i samsvar med anslagene i den siste IPCC-rapporten. 	
Avslutningsvis refereres kort pr	oblemstillinger og hovedresultat fra 	
fire større studier som med ulike utgangspunkt har sammenliknet analyse-
resultat basert på flere modeller. Disse fire studiene er presentert i egne 
spesialnummer av The Energy Journal. 	
 	
2.2 DICE/RICE modellene 
DICE/RICE modellene er en familie av modeller utviklet i hovedsak av 
William Nordhaus, og brukt av ham og 	en rekke andre til ulike analyser. 	
Nordhaus’ analyser av klimaproblemet	 går tilbake til hans artikkel i Ame-	
rican Economic Review i 1977. Modellene og analysene vi her skal omta-
le er versjonene presentert i boken: 	
Warming the World: Economic Models of	 Global Warming (Norhaus and Boyer, 	
2000). 	
2.2.1 Geografisk dekning 
Den opprinnelige DICE modellen (	a Dynamic Integrated model of Clima-	
te and the Economy	), som først ble presentert i 1990, var en aggregert 	
modell for hele verden. Modellen er 	siden blitt videreutviklet til modellen

22 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
RICE (a Regional dynamic Integrat	ed model of Climate and the Econo-	
my) som i likhet med DICE omfatter 	hele verden, men hvor verden er 	
delt inn i land og regioner. DICE eksisterer nå som en aggregert og noe 
forenklet versjon av RICE. Vi skal basere vår omtale på RICE. 	
Det er 8 land/regioner i RICE: 	
 
! 	USA 	
! 	OECD Europa 	
! 	Kina 	
! 	Russland og Øst-Europa 	
! 	Øvrige rike land (herunder bl	.a. Japan, Canada og Australia) 	
! 	Øvrige middelsinntekt land (herunder bl.a. Brasil, Argentina og 
Malaysia) 	
! 	Øvrige middels fattige land (herunder bl.a. Mexico, Tyrkia og mye av 
Sør-Amerika) 	
! 	Øvrige fattige land (herunder India, store deler av sørøst-Asia og 
Afrika) 	
2.2.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
Nåværende versjon av modellen omfa	tter utelukkende klimagasser. Det 	
er særlig fokus på CO	2 fra bruk av fossile brensler, utviklingen av øvrige 	
klimagasser, samt CO	2 fra endret arealbruk (avskoging) er eksogent gitt i 	
analysene. 
2.2.3. Typer av kostnader som analysen omfatter 
Modellen omfatter både kostnader kn	yttet til tiltak for å redusere utslipp 	
samt kostnader av klimaendringer. Begge typer kostnader tar form av 
redusert produksjon, og dermed	 mindre tilgjengelig konsum. 	
2.2.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Modellen er dynamisk, og tidshorisonte	n går i hvert fall frem til 2200. Så 	
vidt vi kan se går beregningene e	nda lengre frem i tid enn dette, men 	
dette har uansett minimal betydning gitt diskonteringsrenten (se under). 
2.2.5. Modellering av økonomiens produksjonsside 
Hver regions økonomi er modellert svært aggregert. Den eneste enkelt-
sektor som er behandlet særskilt er et aggregat av fossile brensler. Her er 
det antatt en kostnad knyttet til utvinn	ing/produksjon av fossile brensler, 	
og denne kostnaden blir høyere jo høyere den akkumulerte utvinningen 
er. Bruken av fossile brensler inngå	r i produksjon av det aggregerte go-	
det, sammen med arbeidskraft, realkapital og en klimavariabel. Klimava-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 23	 	
riabelen bidrar isolert sett til at produ	ksjonen er lavere jo større klimaend-	
ringen er. Klimaendringen er modellert på «tradisjonell» vis, og avhenger 
(via diverse tidslag) av akkumulerte utslipp av klimagasser. Produksjonen 
av det aggregerte godet brukes til å de	kke kostnader av utvinning av fos-	
sile brensler, til realinvesteringer, og til konsum. 	
Teknologisk endring er eksogen i modellen. Det er to typer teknolo-	
gisk endring. Den ene er generell 	og bidrar til at produksjonen øker over 	
tid selv om innsatsfaktorene skulle	 holde seg konstant. Den andre typen 	
er knyttet til faktoren fossile brensler. Det antas at en over tid får mer og 
mer «energitjenester», som er innsatsf	aktoren i produktfunksjonen, ut av 	
en bestemt mengde brukt av fossile brensler. Dette representerer en kom-
binasjon av energieffektivisering og utvikling av alternativ fornybar 
energi (som ikke er modellert eksplisitt). 
2.2.6. Kilde for numeriske anslag 
Ulike kilder er brukt og det er lagt ned et betydelig arbeid i å skaffe gode 
anslag for alle viktige variable og pa	rametrer. Det er ikke gjort noen egen 	
økonometriske anslag innenfor rammen av modellen som er brukt. 
2.2.7. Optimalisering versus simulering 
Analysen beregner en optimal klima	politikk. Optimum er definert i hen-	
hold til en standard økonomisk intert	emporal preferansefunksjon. Denne 	
er av følgende type: 
(1) 	 	
0	
( ) ( ( ))	
T	t	W e N t u c t d	"#	$%	t	
Her er u en standard nyttefunksjon av konsum per innbygger, c(t), mens 
N(t) er antall innbyggere. Parameterne	"er en diskonteringsfaktor for 	
nytten. T er tidshorisonten. Det er 	gitt en preferansefunksjon av denne 	
typen for hver av de 8 regionene, 	og optimal politikk defineres som den 	
som maksimerer summen av disse. Be	folkningsutvikling og konsumut-	
vikling varierer mellom regionene, mens	"og funksjonen u er antatt lik i 	
alle regioner. Størrelsen	"er egentlig ikke konstant (som antatt i (1)), 	
men er antatt å starte (i startåret 1995) på 3 % og avtar gradvis til 1,8 % i 
2200. Funksjonen u er spesifisert som 	ccu	log)($	. Med denne spesifi-	
seringen er diskonteringsrenten for konsumet lik 	&'	)(tgt	(	"	 hvor 	 	
er vekstraten for konsumet per innby	gger. Denne diskonteringsrenten vil 	
både variere over tid og på tvers 	av regioner (siden konsumveksten er 	
ulik i ulike regioner). 	
)(tg

24 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
2.2.8. Spesielle egenskaper ut	over de som er diskutert over 	
Modellene DICE og RICE er utførlig	 omtalt på nettet, og det er også 	
mulig å gratis laste ned versjoner på GAMS og Excel. 	
Se: 	http://www.econ.yale.edu/~nordhaus/homepage/dicemodels.htm	
 
Modellene, samt videreutviklinger og modifikasjoner av dem, er brukt i 
svært mange analyser over årene. Modellene utgjør en sentral referanse, 
da de på mange måter kan sies å være 	«state of the art» innenfor denne 	
grenen av økonomi. Dette betyr selvsagt 	ikke at resultatene uten videre 	
skal godtas ukritisk. Selv om hovedoppbygging av modellene ikke er 
kontroversiell, vil resultatene i sterk gr	ad avhenge av detaljene i forutset-	
ningene som blir gjort i analysen. 
2.2.9 Viktigste problemstillinger og resultater 
Analysen ser på mange alternative 	scenarier. Blant de viktigste er 	
 
! 	ingen klimapolitikk 	
! 	optimal klimapolitikk 	
! 	begrense CO	2-konsentrasjon i atmosfæren til ca 550 ppm. 	
! 	begrense gjennomsnittlig global temperaturøkning til 2,5	oC 	
! 	ulike varianter av Kyoto-avtalen 	
 
Uten noen klimapolitikk blir økninge	n i temperaturen i 2100 ca 2,5	o C, 	
mens en optimal klimapolitikk begrenser denne økningen til ca 2,4	oC. 	
Forskjellen blir større i neste århundre,	 likevel er forskjellen mellom disse 	
to alternativer bare 0,2	oC i 2200. De andre politikkene gir lavere tempera-	
turer, men i følge preferansefunksjonen gitt ved (1) er disse (selvsagt) 
dårligere enn den optimale løsningen, 	og også til dels dårligere enn tilfel-	
let uten noen klimapolitikk. 	
Også når det gjelder tiltak er de optimale tiltakene svært beskjedne: 	
En optimal pris på CO	2-utslipp (avgift eller kvotepris) starter i 2005 på 	
litt over 3 dollar per tonn CO	2 (2000-verdi), og stiger til ca 23 dollar i 	
2100. Den optimale politikken gitt et mål om stabilisering av CO	2-kon-	
sentrasjon i atmosfæren til ca 550 ppm. er ganske lik den optimal politik-
ken til ca 2050, men med en betydelig høyere pris på CO	2-utslipp i 2100 	
(ca 90 dollar). 	
Når det gjelder utslippene, stiger 	disse betydelig i forhold til dagens 	
nivå i den optimale politikken (nesten en fordobling i løpet av dette år-
hundre). I alternativet med å begrense CO	2-konsentrasjon i atmosfæren til 	
ca 550 ppm. stiger utslippene frem til ca 2050 for så å avta, og er 20 % 
lavere i 2100 enn i dag. 	
For de viktigste alternativene er det i tillegg til å regne ut nåverdi av 	
alternativet (målt ved W i (1)) også 	regnet ut både nåverdien av tiltaks-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 25	 	
kostnader og gevinster av forbedret k	lima (i forhold til basisalternativet). 	
Nåverdien av kostnadene av klimae	ndring er beregnet til 4,9 tusen milli-	
arder dollar, mens kostnaden knyttet til stabilisering av CO	2-konsentra-	
sjon i atmosfæren til ca 550 ppm. er beregnet til 1,7 tusen milliarder dol-
lar (begge i 2000 verdi). Likevel er i følge analysen en slik klimapolitikk 
dårligere enn basisalternativet, da kl	imaendringen bare blir begrenset og 	
ikke eliminert. Verdien av begrensn	ingen av klimaendringen er beregnet 	
til 0,6 tusen milliarder dollar. 	
Alle resultatene over er sterkt avhe	ngig av de valgte størrelsene i pre-	
feransefunksjonen (1). Gjennomsnittlig konsumvekst i verden (egentlig 
BNP per innbygger) er i de første årene antatt lik 2,7 %, som sammen 
med de øvrige forutsetningen gir en	 gjennomsnittlig diskonteringsrente 	
lik 5,7 %. Selv om denne renten er	 noe fallende over tid, blir nåtiden 	
sterkt favorisert i forhold til fremtiden, og spesielt i forhold til tiden etter 
2100. Vi diskuterer forutsetninger om diskontering nærmere i forbindelse 
med vår omtale av Stern-rapporten. 	
I Nordhaus (2007) er det presentert	 an analyse gjort med en oppdatert 	
versjon av DICE-modellen. Resultaten	e er i grove trekk i samsvar med 	
resultatene over. I følg	e den oppdaterte DICE-model	len vil det optimale 	
forløpet av utslipp innebære reduksjoner av CO	2-utslipp (i forhold til ingen 	
tiltak) på 6 % i 2005, 14 % i 2050 og 25 	% i 2100. Dette optimale utslipps-	
forløpet svarer til en pris på CO	2-utslipp på ca 5 dollar i 2005, 23 dollar i 	
2050 og 74 dollar i 2100 (alle tall i 2006-dollar per tonn CO	2). Forventet 	
temperaturøkning blir 1,8 grader i 2100	 i det optimale forløpet (men fort-	
satt stigende utover neste århundre). 
2.3 Vurdering av klimapolitikk i ENTICE-BR modellen 
ENTICE-BR modellen er en modifi	sert versjon av DICE-modellen 	
(Nordhaus, 1994; Nordha	us and Boyer, 2000). Omtalen under er basert 	
på: 	
Comparison of Climate Policies in the 	ENTICE-BR Model, av David Popp. The 	
Energy Journal (2006) Special Issue, E	ndogenous Technological change and the 	
Economics of Atmospheric Stabilisation 	
 
ENTICE-BR skiller seg fra DICE/RICE modellene gjennom mulighetene 
til å inkludere en endogen sammenhe	ng mellom klimapolitikk og innova-	
sjon i energisektoren. Innovasjon i en	ergisektoren stimuleres gjennom økt 	
forskning som følge av klimapoliti	kk. I ENTICE-BR kommer energitje-	
nestene fra fossile eller alternative teknologier basert på fornybare ener-
gikilder (såkalte back-stop teknologier). Økt forskningsaktivitet innen 
energiområdet gir innovasjoner på to 	områder: energieffektiviteten øker 	
og bruken av nye forbedrede klimanøytrale teknologier økes.

26 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
I den videre omtalen beskrives sen	trale sider ved modellen med vekt 	
på forhold der modellen skiller seg fra DICE/RICE, før resultater fra 
analysen presenteres. 
2.3.1 Geografisk dekning 
ENTICE-BR er i likhet med den opprinnelige DICE-modellen en aggre-
gert modell for hele verden. Dette	 skiller modellen fra RICE-modellen 	
som er omtalt over der verden er delt inn i regioner. 
2.3.2 Typer miljøutslipp som dekkes 
Modellen dekker karbonutslipp og CO	2-konsentrasjonen i atmosfæren. 	
2.3.3 Typer kostnader som analysen omfatter 
I likhet med DICE omfatter kostnad	ene både tiltakskostnader og kostna-	
der ved klimaendringer. Dessuten er kostnader til FoU, både energirela-
terte og i andre sektorer, eksplisitt modellert. Kostnadene fremkommer 
som redusert produksjon som igjen 	gir mindre tilgjengelig konsum. 	
2.3.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Modellen er dynamisk og løses for hvert 10.år med en tidshorisont på 350 
år. I analysen er modellen kalibrert 	for år 2000 for å sikre konsistens med 	
de øvrige analysene som inngår i prosjektet 	The Innovation Modelling 	
Comparison Project	 (se egen omtale av dette prosjektet under punkt 2.6). 	
2.3.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
Produksjonssiden er i hovedtrekk modellert som i RICE med unntak av at 
teknologisk endring er endogenisert so	m følger av at klimapolitikk stimu-	
lerer til økt forskningsinnsats på ny energiteknologi og energieffektivise-
ring. 	
Også i ENTICE-BR er «energitjenest	er» innsatsfaktoren i produkt-	
funksjonen. Energitjenester bestemme	s av bruken av fossile brensler, 	
bruken av back-stop teknologi og kunns	kap om energieffektivisering. 	
Back-stop teknologien og fossile brensl	er er imperfekte substitutter og det 	
tillates nisjemarkeder for back-stop teknologier. 	
Forskning og utvikling innen energi	 påvirker klimautslippene fra 	
energitjenestene gjennom økt kunnskap om energieffektivisering og ut-
vikling av flere og mer konkurransedyktige back-stopteknologier. Prisen 
på back-stop teknologier faller over tid etter hvert som teknologiene ut-
vikles.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 27	 	
Utviklingen i forskningssektoren i b	aseline er kalibrert med faktisk 	
historisk utvikling fra 1995–2005, 	og er konsistent med nivået i 2000. 	
Utgiftene til forskning innen energieffe	ktivisering og back-stop teknologi 	
øker som følge av klimapolitikk. 	
I analysen er det tatt hensyn til at forskning og kunnskapsutvikling er 	
kollektive goder med påfølgende mark	edsimperfeksjoner. Dette er gjort 	
ved å anta at den samfunnsøkonomiske avkastningen av FoU er fire 
ganger så høy som den privatøkonomiske	 avkastningen (uten subsidier). 	
Dette kan rettferdiggjøre subsidier 	til den energirelaterte forskningen. 	
Slike subsidier vil øke den energirela	terte FoU-aktiviteten. Imidlertid vil 	
en slik stimulering av energiforskning fortrenge noe forskning fra andre 
sektorer (crowding out). Også denne forskningen antas å ha en samfunns-
økonomisk avkastning som er fire ganger høyere enn den privatøkono-
miske. Dette innebærer at den sa	mfunnsøkonomiske gevinsten av å sub-	
sidiere energirelatert forskning blir 	mindre enn den ville blitt dersom den 	
ikke hadde fortrengt annen forsking. 
2.3.6 Kilde for numeriske anslag 
Ulike kilder er brukt, og bygger i hovedsak på samme kilder som DICE. 
Flere av inngangsdataene, særlig data knyttet til investeringer i forsk-
ningsaktiviteter, er kalibrert med øvrige studier som er gjennomført i 
prosjektet analysen inngår i. Anslagene over crowding out effekten og 
størrelsen på eksterne effekter fra 	forskningsaktiviteter er forankret i flere 	
litteraturreferanser. Se bl.a. Popp (	2005), Popp (2004) 	og Popp (2002). 	
2.3.7 Optimalisering versus simulering 
Optimum er definert på samme måte som i DICE (1). 	
Effekten av begrensninger på karbonkonsentrasjonen i atmosfæren på 	
hhv 400, 450, 500 og 550 ppm. simuler	es med ulike substitusjonselastisi-	
teter mellom nye alternative teknologier og bruk av fossile brensler. 
2.3.8 Spesielle egenskaper ut 	over de som er diskutert over 	
Baseline er kalibrert med utgangspunkt i perioden 1995 –2005, og forut-
setter at utviklingen i energirelatert	 forskning er konsistent med den his-	
toriske utvikling. Energirelatert fors	kning har i perioden vært påvirket av 	
ulike nasjonale klimarelaterte tiltak som CO	2-skatt, krav til andel forny-	
bar energi i energiproduksjonen og 	ulike subsidieordninger til forskning 	
og implementering av nye teknologier basert på fornybare energikilder. 
Tilsvarende tiltak ligger inne i b	aseline. Karbonkonsentrasjonen i atmo-	
sfærene ligger under 400 ppm. i 2020 og 	stiger til rundt 450 ppm. i 2050. 	
I 2100 varierer konsentrasjonen mellom 505 ppm. og 574 ppm. avhengig 
av forutsetninger om substitusjonselastisiteten mellom fossil og fornybar

28 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
energi. Baseline har med andre ord i	kke vesentlig høyere klimautslipp enn 	
de to svakeste policy-alternativene 	som testes (500 ppm. og 550 ppm.). 	
2.3.9 Viktige problemstillinger og resultater 
Analysen ser på flere alternative scenarier, bla 
 
! 	Baseline uten klimapolitikk 	
! 	Ulike substitusjonselastisiteter mellom fossile brensler og nye forny-
bare energikilder 	
! 	Effekten av å stimulere energiteknologisk R&D 	
! 	Begrense CO	2- konsentrasjonen i atmosfæren til 400 ppm., 450 ppm., 	
500 ppm. og 550 ppm. 	
 
Resultatene fremkommer som differans	en mellom nåverdien av konsumet 	
i baseline uten kontrollerte klimatiltak og den samme verdien med klima-
tiltak som skal gi hhv 400 ppm., 450 ppm., 500 ppm. og 550 ppm. i at-
mosfæren. I baseline optimeres modellen først uten å ta hensyn til klima-
ødeleggelser før output justeres for 	å ta hensyn til denne subomtimale 	
tilpasningen. Det benyttes så vidt vi kan bedømme samme tilnærming på 
kalulasjonsrenten som i DICE-modellen (se over). 	
Med unntak av scenariene med høy substitusjonselastisitet mellom 	
fossile brensler og nye klimanøytrale 	teknologier, og dertil hørende lave 	
priser på alternative teknologier, er	 det kun stabiliseringsmålet på 550 	
ppm. som bidrar til velferdsøkning. I det mest restriktive alternativet med 
et mål på 400 ppm. i atmosfæren faller nåverdien av konsumet med 25 
tusen milliarder (1995)-dollar med ba	sisforutsetninger om substitusjons-	
muligheter. Resultatene vurderes so	m robuste. Endrede forutsetninger 	
med lavere alternativkostnader på forskning eller modellering uten eks-
terne effekter knyttet til forskning og ut	vikling, påvirker i liten grad resul-	
tatene. 	
I alternativene med høy substitusjon	selastisitet og lave utgangspriser 	
på alternative energiteknologier utløses en netto nytte målt i konsum på 
2,8 til 3,7 tusen mrd dollar. 	
Effekten av å stimulere forskning og utvikling av nye energiteknolo-	
gier eller energieffektiviseringer testes gjennom å sammenlikne klimaal-
ternativene med samme eksogent gitt	e forutsetninger om energirelatert 	
forskning og utvikling som i baseline. Resultatene viser beskjedne effek-
ter av å stimulere energispesifikk teknologiutviklingen. Nytteeffekten er 
beregnet til å ligge mellom 300 og 900 	mrd dollar. Nytteeffekten målt i 	
dollar er størst i de restriktive k	limaalternativene fordi forsknings- og 	
utviklingsaktivitetene i disse alternativene øker mest. Dersom nytteeffek-
ten av å stimulere utviklingen av energiteknologi måles i prosent av den 
samlede effekten av klimagassutslippsrestriksjonene blir effekten ubety-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 29	 	
delig i de mest restriktive alternativen	e. Dette følger av at nyttetapet ved 	
de mest restriktive klimaalte	rnativene er såpass store. 	
Det er verdt å merke seg at forsknings- og utviklingsaktiviteter innen 	
energiområdet også foregår i baseline. Velferdsøkningen som måles av 
indusert energiteknologiutvikling kommer dermed kun som følge av 	mer-	
forskningen 	innen energi som følger av restriksjoner i klimapolitikken og 	
tiltak for å stimulere energirelatert fors	kning og utvikling ut over det som 	
uansett ville foregått. Mesteparten av	 forsknings- og utviklingsaktivitete-	
ne finner med andre sted uavhengig av klimapolitikken. 	
Det gis også en oversikt over nødvendig nivå på karbonskatten for å 	
realisere klimamålene, samt en oversikt over andelen av energiproduk-
sjonen som kommer fra back-stop teknologier. I det mest restriktive al-
ternativet øker karbonskatten, omregnet til CO	2-skatt, fra 20 dollar per 	
tonn CO	2 i 2000 til over 270 dollar per tonn 	i 2100. I alternativet med 550 	
ppm. i atmosfæren øker karbonskatten fra snaue 3 dollar per tonn CO	2 til 	
46 dollar per tonn CO	2. 	
Analysen viser at resultatene er 	følsomme for forutsetninger om hvor 	
mye forskning og utvikling som presses ut i andre sektorer som følge av 
klimapolitikk. Dersom forutsetningen om utpressing av annen forskning 
utelates, dobles nytten av politikkstimulert forskning og utvikling på nye 
energiløsninger. Det er også vesentlig	 å merke seg betydningen av forut-	
setningene om prisutviklingen på ny	e alternative teknologiløsninger. Et 	
annet viktig poeng er at optimistiske forutsetninger om nytteeffekter av 
teknologiutvikling også må legges inn 	i baselineforutsetningene. Dersom 	
optimistiske teknologiforutsetninger ikke legges inn i baseline vil (i følge 
forfatteren) nytten av å stimulere 	teknologiutvikling overestimeres. 	
2.4 Stern-rapporten 
Stern-rapporten (Stern 2007) er en rapport fra en kommisjon ledet av Sir 
Nick Stern som ble nedsatt sommeren 2005, med mandatet: 	
To lead a major review of the economic	s of climate change, to understand more 	
comprehensively the nature of the economic	 challenges and how they can be met, 	
in the UK and globally. 	
 
Rapporten er på nesten 700 sider, og gi	r en utførlig drøfting av både na-	
turvitenskapelige og samfunnsøkonomiske	 sider av klimaproblemet. Vi 	
beskriver her noen av hovedtrekkene	 av de samfunnsøkonomiske delene 	
av rapporten.

30 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
2.4.1 Geografisk dekning 
Rapporten ser på konsekvenser av kl	imaendringer for hele verden. Den 	
gir en utførlig beskrivelse av konse	kvenser for ulike geografiske områder, 	
og anslår også numeriske kostnader for ulike områder (kapitlene 3–5). 
2.4.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
Stern-rapporten er utelukkende fokusert på klimaproblemet. Analysene 
omfatter både utslipp av CO	2 og andre klimagasser. 	
2.4.3 Typer av kostnader som analysen omfatter 
Rapporten gir en utførlig drøfting av konsekvenser av økte utslipp av 
klimagasser som følge av uendret 	klimapolitikk. Rapporten argumenterer 	
for at ulike typer konsekvenser i ulik grad kan beskrives som konkrete 
numeriske kostnader. I presentasjonen av totale kostnader av klimagass-
utslipp ser en derfor på ulike tilfeller. Det laveste anslaget omfatter bare 
markedsgoder (jordbruksproduksjon, bygningsmasse som kan bli skadet 
etc.), mens det høyeste anslaget også omfatter goder det ikke finnes mar-
keder for (helse, miljø, risiko for ekstrem klimaendring). Rapporten un-
derstreker at konsekvensen for goder 	som ikke har markeder er svært 	
viktig, men sier også at det ikke er opplagt at disse skal aggregeres sam-
men med markedsgoder. 
2.4.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Rapporten legger stor vekt på at det særlig er de langsiktige konsekven-
sene av klimaendringer som er viktige. Den legger derfor stor vekt på 
hvilke konsekvenser klimaendringer v	il gi i perioden etter 2100. I den 	
formelle analysen er tidshorisonten år 2200. 
2.4.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
I den formelle økonomiske analysen 	er både produksjonsutvikling og 	
befolkningsutvikling eksogent gitt. De	t gis eksogene anslag for utvikling-	
en for ulike deler av verden, so	m aggregeres opp til samlet inntekt og 	
samlet befolkning. Befolkningsutvi	klingen antas uavhengig av klimaend-	
ringene, og antas å øke i snitt med 0,6 % per år frem til år 2200. Dette 
innebærer at befolkningen i år 2200 øke	r fra dagens nivå 	på 6.5 milliarder 	
til ca 20 milliarder i år 2200, noe som er et høyere anslag enn hva som 
ofte ellers antas i litteraturen. Når 	en ser bort fra virkningen av klimaend-	
ring antas samlet produksjon (inntekt) i verden å øke med gjennomsnittlig 
1,9 % per år frem til år 2200. Vekstraten er antatt i høyere i u-land enn i 
i-land, men disse ulikhetene kommer ikke frem i den formelle analysen. 
Konsumutviklingen er antatt å være pr	oporsjonal med innt	ektsutviklingen,

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 31	 	
slik at konsum per innbygger er antatt 	å øke med gjennomsnittlig 1,3 % per 	
år fra i dag og frem til år 2200. Dett	e betyr at nivået på konsum per inn-	
bygger i år 2200 er ca 12 ganger så st	ort som i dag (med mindre økning for 	
i-land og mer økning for u-land). 	
Klimaendringer antas å gi kostnader som kan omregnes til redusert 	
konsum per innbygger (med en vid to	lkning av begrepet «konsum»). For 	
ulike scenarier om klimautviklingen ka	n en dermed beregne et tidsforløp 	
for et «konsumtap»som trekkes fra de	t opprinnelige eksogene tidsforløpet 	
for utviklingen av konsum per innbygger. Total velferdsvirkning av en 
bestemt klimaendring kan dermed be	regnes gjennom en velferdsfunksjon 	
av typen (1) (jf punkt 2.2.7) som differansen mellom W-verdien svarende 
til den opprinnelige c(t)-utviklingen 	fratrukket W-verdien svarende til 	
den nedjusterte c(t)-utviklingen. 	
Rapporten gir en utførlig drøfting av	 kostnadene knyttet til å redusere 	
utslippene av klimagasser (særlig kapitlene 9 og 10). Det er ingen selv-
stendig makroøkonomisk analyse av slik	e kostnader. I stedet drøftes et 	
bredt utvalg av litteraturen på de	tte området, både makroøkonomiske 	
analyser og mer mikroorienterte kostnadsanslag. 
2.4.6 Kilde for numeriske anslag 
De numeriske anslagene som blir brukt i analysene er i stor grad hentet 
fra andre analyser. Disse kildene omfatter både makroøkonomiske analy-
ser av «top-down» typen og mikropregede «bottom-up» anslag. 
2.4.7 Optimalisering versus simulering 
I den formelle analysen bruker Ster	n-rapporten samme type velferdsfunk-	
sjon som (1), jf punkt 2.2.7. Den bruker også samme spesifikasjon av 	
som Nordhaus, nemlig)(cu	ccu	log)($	. Derimot brukes en mye lavere 	
verdi på den rene diskont	eringsfaktor for nytten 	" enn Nordhaus bruker. 	
I rapporten (kapittel 2) gis det en utførl	ig drøfting av hva størrelsen på 	" 	
bør være. Drøftingen konkluderer med at den eneste etisk gode grunnen 
som kan gis for at 	" skal være positiv (som innebærer at fremtidige ge-	
nerasjoner «diskrimineres» bare fordi de er født senere) er at det er en 
positiv, men svært lav, sannlighet for at menneskeheten ikke eksisterer i 
et fremtidig år, av årsaker andre enn klimautviklingen (for eksempel kol-
lisjon mellom jorden og en stor me	teor). Med dette som bakgrunn settes 	
til 	" 0,1 %, dvs. praktisk talt null. Siden befolkningen øker med 0,6 % i 	
året, følger det av (1) at u-verdier langt inn i fremtiden får betydelig høy-
ere vekt i samlet velferd enn u-verdier i dag. 	
Det er ikke gjennomført en eksplisitt optimalisering av hvor mye en 	
bør redusere klimagassutslippene. Men ved hjelp av simuleringer argu-
menteres det sterkt for at en bør ta sikte på å stabilisere konsentrasjonen 
av klimagasser i atmosfæren til i underkant av 550 ppm. CO	2-

32 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
ekvivalenter (dvs. andre klimagasser er «omregnet» til CO	2). Dette svarer 	
til en stabilisering av CO	2 i atmosfæren på et nivå ca 450 ppm. CO	2. Be-	
grunnelsen er at en mer ambisiøs 	målsetting vil koste uforholdsmessig 	
mye mer. Og en mindre ambisiøs målsetting vil gi uakseptabel høy risiko 
for at klimaendringen blir så sterk de 	neste par hundre årene at vi kan få 	
svært store negative konsekvenser. 
2.4.8 Spesielle egenskaper ut	over de som er diskutert over 	
Rapporten legger stor vekt på at det 	er betydelig usikkerhet knyttet til 	
konsekvenser av utslipp av klimagasser	. Det er flere typer usikkerhet: For 	
en gitt politikk er både den økonomis	ke utviklingen og utslippene av 	
klimagasser usikker. Dermed blir også utviklingen av konsentrasjonen av 
klimagasser i atmosfæren usikker, og 	mer usikker jo lengre frem i tid vi 	
ser. Dessuten er det betydelig usikkerhet knyttet til klimautviklingen, selv 
for en gitt utvikling i konsentrasjonen 	av klimagasser i atmosfæren. For 	
en gitt klimaendring er også konsekve	nsene usikre, og denne usikkerhe-	
ten er større jo større klimaendinger vi snakker om. Endelig er det usik-
kerhet knyttet til hvordan en bestem	t konsekvens skal tallfestes i nume-	
riske kostnader. For å fange opp all disse usikkerhetene er det i rapporten 
gjort såkalte Monte Carlo simuleringer, hvor en gjør mange (1000) mo-
dellberegninger hvor sentrale parame	tere er trukket fra sannsynlighets-	
fordelinger. Dette gir en fordeling av resultater, og disse resultatene er 
presentert både som et gjennomsnitt og som et konfidensintervall (som da 
utelukker ekstremutfallene med under 	5 % sannsynlighet på hver ende av 	
sannsynlighetsfordelingen for resultatene ). 
2.4.9 Viktigste problemstillinger og resultater 
Rapporten beskriver hva som er mulige konsekvenser av en utvikling 
uten skjerpet klimapolitikk. I beskrivelsen legges det stor vekt på å få 
frem den store usikkerheten det er knyttet til disse konsekvensene. 	
Omregnet til kostnader er kostnadene 	høyest når en legger til grunn en 	
forholdsvis sterk klimaendring som følge av en gitt atmosfærisk konsent-
rasjon av klimagasser, og når alle konsekvenser er tallfestet som kostna-
der. Med uendret politikk får en da 	kostnader som øker over tid (se figur 	
6.5c i Stern-rapporten for detaljer): Som prosent av samlet konsum (som 
kan tolkes som prosent av samlet produksjon/inntekt) er kostnadene 
0–2 % i 2050, 1–8 % i 2100 (med forventningsverdi ca 2 %), og 3–35 % i 
2200 (med forventningsverdi ca 14 %). 	
På bakgrunn av disse tallene beregnes et forventet velferdstap som 	
følge av klimaendringene. Dette er 	gjort med utgangspunkt i en velferds-	
funksjon av typen (1) (jf punkt 2.2.7), som er utvidet ved at en aggregerer 
over ulike mulig utfall multiplisert med sannsynligheter. Det beregnes 
altså en forventningsverdi for W bå	de uten og med klimaendringer. Re-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 33	 	
duksjonen i forventet W som følge av	 klimaendinger «oversettes» til en 	
størrelse som er lettere å tolke: Det beregnes med hvor mange prosent 
konsumet må reduseres med nå og for alle år fremover med utgangspunkt 
i forventet W uten klimaendring fo	r å komme ned til forventet W med 	
klimaendring. Med kostnadene referert	 over gir dette et konsumtap på 	
14 % (med et konfidensintervall lik 3–33 %, se tabell 6.1 i Stern-rapporten). 
Kostnadene av klimaendinger som følg	e av uendret klimapolitikk vil altså 	
være det samme som om konsumet per innbygger ble redusert med (for-
ventingsmessig) 14 % nå og i all fremtid 	for alle i verden. Vi ser at det er 	
konsekvensene langt ut i neste århundre som er avgjørende for dette tall-
anslaget, som igjen skyldes forutsetningene som er gjort om størrelsens 
som inngår i preferansefunksjonen (1). 	
I kapitlene 8–10 i Stern-rapporten drøftes det hva det vil koste å redu-	
sere klimaendringen i forhold til situ	asjonen uten tiltak. Det argumenteres 	
for at et rimelig mål kan være å 	stabilisere konsentrasjonen av klimagas-	
ser i atmosfæren til ca 550 ppm. CO	2-ekvivalenter, se over. 	
Uten tiltak er CO	2-utslippene beregnet å ca fordobles fra dagens nivå 	
til år 2050. For å oppnå stabilisering av konsentrasjonen på 550 ppm. 
CO	2-ekvivalenter er det anslått at ut	slippene i 2050 må være ca 60 % 	
lavere enn hva de ville vært uten 	tiltak, dvs. ca 20 % lavere enn dagens 	
nivå. Kostnadene knyttet til dette er	 ikke beregnet i en selvstendig analy-	
se, men det gjengis anslag fra en rekke kilder. Det er knyttet betydelig 
usikkerhet til kostnadene, og i Table 	9.3 i Stern-rapporten er det angitt 	
kostnader som andel av BNP for ulike 	alternativer. For hovedalternativet 	
er forventet kostnad stigende fra 0,3 % i 2015 til 1 % i 2050 (men med et 
stort konfidensintervall; en kostnad over 3 % av BNP kan ikke uteluk-
kes)	3. 
Kostnaden på 1 % av BNP svarer så vidt vi har forstått til en gjennom-	
snittlig kostnad per tonn redusert CO	2-utslipp på ca 22 dollar (Figure 9.5 	
og Table 9.2 i Stern-rapporten). Hvis vi antar at marginalkostnaden er det 
dobbelte av gjennomsnittskostnaden (	kvadratisk kostnadsfunksjon) gir 	
dette en marginalkostnad på ca 44 dollar per tonn redusert CO	2-utslipp i 	
år 2050. Siden en optimal politikk vil 	innebære stigende marginalkostnad 	
over tid, tilsier dette at marginalkostn	aden, og dermed optimal pris (av-	
gift/kvotepris) i dag bør ligge 	under 44 dollar per tonn redusert CO	2-	
utslipp i år 2050. 	
Selv om en aksepterer at et fornuftig klimapolitisk mål er å stabilisere 	
konsentrasjonen av klimagasser 	i atmosfæren til ca 550 ppm. CO	2-	
ekvivalenter, er det flere ulike forløp av utslipp som kan gi dette. Stern-
rapporten argumenter for at en bør begynne å redusere utlippene i nær 
fremtid, da kostnaden ellers blir bety	delig høyere. Det er imidlertid ikke 	
gitt noen eksplisitt analyse som lede	r til denne konklusjonen. I RICE-	
modellen er en slik analyse gjort, og resultatet av denne er at med et lig-
 	 	3 Kostnadsanslagene presentert i den siste IPCC-	rapporten er noenlunde i samsvar med anslagene 	
gitt i Stern-rapporten (se spesielt TableSPM.6 i IPCC, 2007).

34 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
nende klimapolitisk mål (stabilisering på 550 ppm. tonn CO	2) er det mest 	
kostnadseffektivt å la utslippene øke	 frem til andre halvdel av dette år-	
hundre, for deretter å redusere utslippene. Årsaken til denne store for-
skjellen i politikk-anbefaling er ikke åp	enbar, men vi mistenker at det er 	
fire årsaker: (i) det er ikke helt samsvar mellom mål (stabilisering av 
konsentrasjon av CO	2 i RICE er mindre ambisiøs enn konsentrasjon av 	
CO	2-ekvivalenter hos Stern), (ii) RICE 	forutsetter lavere utslipp for tilfel-	
let ingen tiltak enn Stern, (iii) diskonter	ingsrenten er langt høyere i RICE 	
enn hos Stern, og (iv) RICE har en mer optimistisk forutsetning om mu-
lighetene for raskt å redusere uts	lippen i fremtiden enn Stern har. 	
2.5 Kostnader for Kyoto-tilpasning; Betydningen av 
beregningsmodell, «	EMF-16 scenarios	». 	
Som ledd i samarbeidsprogrammet «Stanford University’s Energy Mode-
ling Forum (EMF), ble prosjektet «	EMF-16: The Costs of the Kyoto Pro-	
tocol: a Multi-Model Evaluation	» gjennomført på slutten av 90-tallet. 	
Resultatene ble presentert i The Energy Journal i 1999.	 	
The Energy Journal Special Issue. (March 2006)	4. Endogenous Technological 	
Change and the Economics of Atmospheric Stabilisation	 	
 
Hensikten med prosjektet var å gj	ennomføre sammenlignbare analyser 	
basert på et sett av standardscenarier – med ulike modeller. Det ble benyt-
tet fire kjernescenarier, med ekstra	 vekt på god oppløsning og representa-	
sjon. Videre ble ytterligere 11 scenarier gjennomgått i den grad den en-
kelte modell egnet seg for det enkelte	 scenario. På dette grunnlaget kunne 	
en dels skille mellom mer og mindre 	robuste konklusjoner og kostnads-	
anslag; dels kunne en identifisere områder for modellforbedring. Videre 
kunne viktige forskningsutfordringer beskrives. Følgende modeller var 
med i sammenligningen: 
Tabell 1. Modeller i prosjektet: Endogenous Technological Change and the Econo-mics of Atmospheric Stabilisation 
Modeller 
ABARE-GTEM 	FUND 	MERGE 3.0 	Oxford Model 	World Scan 	
AIM 	G-CUBED 	MIT-EPPA 	RICE 	 	
CETA 	GRAPE 	MS-MRT 	SGM 	 	
 
Det fører for lang å gå inn på detalje	r, men vi nevner kort at både i base-	
line-scenarier og øvrige scenarier ble det generert resultater som var til-
dels svært forskjellige, f eks ble a	kkumulerte utslipp i Annex-I landene 	
 	 	4 Copyright 2006, The International Association for Energy Economics.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 35	 	
frem til 2100 mer enn tre ganger så høy	t i «Modelers Reference Scena-	
rio» for CETA – som for MERGE3. 
2.6 Endogenisering av teknologisk utvikling i 
makroanalyser, 	Innovation Modeling Comparison Project 	
(IMCP)	 	
Samarbeidsprosjektet «	Innovation Modeling Comparison Project» 	
(IMCP)	 er presentert i: 	
The Energy Journal Special Issue (March 2006)	5 Enogenous Technological 	
Change and the Economics of 	Atmospheric Stabilisation 	
 
Hensikten med prosjektet har vært	 å kartlegge betydningen av endogen 	
teknologisk endring	6 i modellering av strategier for stabilisering av det 	
atmosfæriske innholdet av drivhusgasser. I teksten nedenfor gjøres det 
kort rede for noen hovedpunkter fra	 oppsummeringen av programmets 	
resultater. 	
De tidlige globale energi-økonomi-modellene som ble anvendt på 	
klimarelaterte problemstillinger, på slutten av åttitallet, var basert på ek-
sogene forutsetninger vedrørende teknologisk endring. Dette ble gjort på 
ulike måter i top-down og bottom-up modeller, med til dels svært for-
skjellige resultater. Det ble gjort fo	rsøk med hybride modeller (kombina-	
sjon av top-down og bottom-up) på 	begynnelsen av 90-tallet, men også 	
disse var i hovedsak basert på eksogene forutsetninger. En konklusjon fra 
de første modellgenerasjonene, var 	at god representasjon av teknologisk 	
utvikling er avgjørende for å gi et bilde av kostnadene for å nå stabilise-
ringsmål i klimapolitikken; Både for 	å dekoble energietterspørsel fra BNP 	
og for å gi forutsetninger for prisutviklingen på energiforsyningsalterna-
tiver med lavere utslipp. 	
Etter en modningsperiode ble modeller av flere slag mer sofistikerte, 	
og var rundt årtusenskiftet i stand til, på ulike vis, å gi en (delvis) endo-
gen representasjon av teknologisk utvikling. 	
I 2004 startet samarbeidsprosjektet «	Innovation Modeling Comparison 	
Project	». Fra et tilfang på 20 ulike 	makroøkonomiske modeller ble det 	
valgt ut 10 som egnet seg for 	kalibrering og sammenligninger: 	
 
 
 
 
 	
 	 	5 Copyright 2006, The International Association for Energy Economics. 6 Et lignende arbeid, der alternative teknologiers betydning er vurdert er tidligere presentert i 	
Energy Economics, Volume 26, issue 4, men 	da uten å legge vekt	 på endogenisering.

36 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
Tabell 2. Modeller i prosjektet: 	Innovation Modeling Comparison Project	 	
Modeller 
ENTICE 	MIND 	
FEEM 	DNE21+ 	
FEEM 	GET-LFL 	
AIM/Dynamic 	IMACLIM-R 	
DEMETER 	E3MG 	
 
I tillegg har en arbeidet med tre rene 	energimodeller. I noen av modellene 	
ble hovedsakelig energieffektivisering tatt i bruk som virkemiddel. Dette 
resulterte i at teknologisk endring i	nnenfor utvikling av lavkarbon forsy-	
ningsalternativer ikke kunne gi vesentlige utslag på stabiliseringskostna-
dene. Denne forskjellen har ført til be	tydelig høyere kostnader i enkelte 	
av modellene. 	
I noen av modellene kunne teknologisk	 endring «slås av», og gav da 	
betydelig høyere kostnader for stabili	sering. På tross av disse indikasjo-	
nene på at teknologisk endring kan 	ha stor betydning, konkluderes det 	
med at de eksisterende modellene la	ngt fra er gode nok til å representere 	
mangfold, årsakssammenhenger og læri	ngskurveeffekter som påvirker 	
omfanget og tempoet i den 	teknologiske utvikling. 	
2.6.1 Resultater 
Gjennom IMCP vises det at represen	tasjonen av teknologisk endring kan 	
ha svært stor betydning for hvilke kostnader som kan knyttes til stabilise-
ringsmålene, og at forskjel	lene mellom modeller vi	ses særlig i de mest 	
langsiktige beregningene: 
Karbonpriser 
For stabilisering på 450 ppm. ga de fleste modellene i forsøket en margi-
nal karbonpris på US$ 27/tCO	2 +/- 50 % i 2030 og US$ 14–68/tCO	2 i 	
2050. Etter dette spredte beregningsresultatene seg kraftig. 
Kostnader 
Forskjellige kostnader i ulike modeller kan tilbakeføres til grunnleggende 
metodiske forskjeller, ikke bare 	til måten teknologisk endring behandles 	
på. Av de åtte modellene som genererte BNP-effekter, ga halvparten 
kostnader som nærmet seg 1 % av 	GWP i 2050 ved 450 ppm. som stabili-	
seringsmål. To rapporterte betydelig høyere kostnader, mens de to siste 
gav negative kostnader. 	
I de sammenlikninger som ble utført i IMCP, ble klimapolitikken kun 	
representert av stabiliseringsmål. Ulike måter å utforme virkemidler ble 
ikke vurdert. Basert på erfaringene fra IMCP, trekkes særlig tre forbed-
ringsområder frem, som forutsetning for å få bedre modeller i fremtiden:

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 37	 	
! 	Hybridisering	: Det bør arbeides mer med hybride modeller, særlig for 	
å kunne viske ut forskjellene mellom bottom-up modeller og top-
down-modeller og benytte styrkene	 til de to tilnærmingene der de 	
best egner seg. Slik bør en kunne	 legge grunnlaget for modeller med 	
bedre representasjon av teknologisk endring, særlig med sikte på 
bedre analyser av intertemporale,	 intersektorale og interregionale 	
virkninger. 	
! 	Langsiktig investeringsadferd: Gjennom IMCP har det kommet tyde-
lig frem at forutsetninger som gjøres vedrørende langsiktig investe-
ringsadferd har stor betydning for kostnadene. Dette gir føringer for 
videre modellutvikling, men åpe	nbart også for politikkutviklingen, 	
ettersom investeringsadferden vil væ	re svært følsom for den forutsig-	
barheten som kan knyttes til virkemiddelbruk og ambisjonsnivå i 
klimapolitikken. 	
! 	Større bredde, flere innsatsområder	: Et begrenset mangfold av til-	
gjengelige områder for teknologisk endring i flere av modellene 
resulterte i betydelige kostnadsøkninger. Særlig gjaldt dette mangel 
på ulike backstop-teknologier og mer karboneffektive teknologier 
knyttet til utvinning, produksjon og videreforedling av fossile ressur-
ser. Det bør derfor legges stor vekt på en bredere representasjon av 
ulike retninger for teknologisk utvikling. 	
2.7 Betydningen av å inkludere flere drivhusgasser i 
makroanalyser, «	EMF-21 study	». 	
Samarbeidsprogrammet «Stanford Univ	ersity’s Energy Modeling Forum 	
(EMF) ble startet i 1976, og har som hovedformål å arbeide systematisk 
med sammenligninger av ulike økonomiske modeller. I prosjektet «	EMF-	
21: Multigas Mitigation and Climate Policy	» har en spesielt sett på den 	
kostnadsmessige betydningen av å i	nkludere metan, NOX og fluorbaserte 	
gasser i tillegg til CO	2. I tillegg ble det tatt hensyn til kostnader for- og 	
effekter av karbonsluk (sinks). 	
The Energy Journal (November 2006)	7: Special Issue: Multigas Mitigation and 	
Climate Policy 	
Følgende modeller var med i sammenligningen: 
Tabell 3. Modeller i prosjektet: 	Multigas Mitigation and Climate Policy	 	
Navn på model: 
AIM 	EPPA 	GTEM 	MESSAGE 	SGM 	
AMIGA 	FUND 	IMAGE 	MiniCAM 	WIAGEM 	
COMBAT 	GEMINI-E3 	IPAC 	PACE 	Mean 	
EDGE 	GRAPE 	MERGE 	POLES 	 	
 	 	7 Copyright 2006, The International Association for Energy Economics.

38 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
Hovedresultatet av de sammenligninger 	som ble gjort, var at beregnede 	
kostnader for stabilisering ble betydelig	 lavere dersom det ble tatt hensyn 	
til andre klimagasser og karbons	luk (sinks), i tillegg til CO	2. I gjennom-	
snitt ble marginal karbonkostnad ca 45 % lavere i 2050 og ca 40 % lavere 
i 2100. 
2.8 Hybride modeller 
I mange miljøer har det i flere år vært arbeidet med utvikling av hybride 
modeller, med særlig vekt på å ko	mbinere top-down modellenes sterke 	
sider med bottom-up modellenes ditto, og samtidig unngå mest mulig av 
de respektive modellenes svake sider. I april 2005 ble det gjennomført en 
egen workshop i Paris, der målet va	r å foreta en systematisk gjennom-	
gang av de ulike hybride modellenes potensial og utfordringer. Resultate-
ne fra dette arbeidet er presentert i en egen publikasjon: 	
The Energy Journal (October 2006)	8: Special Issue: Hybrid Modeling of Energy-	
Environment Policies: Reconc	iling Bottom-Up and Top-Down. 	
 
Hovedkonklusjonen fra arbeidet som presenteres er at hybride modeller 
er ønskelig og nødvendig i fremtiden, og 	at det er avgjørende at en ved 	
modelloppbyggingen har et sterkt fokus 	på de hensikter modellene skal 	
tjene. Et eksempel på en hybrid modell er for øvrig presentert under ka-
pitlet om finske analyser i kapittel 3. 
 
 	 	8 Copyright 2006, The International Association for Energy Economics.

3. Europeiske analyser og 
modeller 
3.1 Innledning 
EU og medlemslandenes godkjenning av	 Kyoto-protokollen innebærer at 	
medlemslandene under perioden 200	8–2012 til sammen skal senke ut-	
slippene av drivhusgasser med 8 	% sammenliknet med 1990-nivå. For å 	
sikre en mest mulig kostnadseffektiv oppfyllelse av Kyoto-protokollen 
har EU innført et kvotemarked for omsetting av klimakvoter. 	
Et grunnleggende prinsipp bak EUs k	limastrategi er at det stilles for-	
skjellige krav til medlemslandene uts	lippskrav avhengig av blant annet 	
landenes energiforbruk og økonomiske	 muligheter til å reduseres klima-	
utslippene, såkalt byrdefordeling. By	rdefordelingen mellom de 15 «gam-	
le»	 EU-landene er som følger: 	
Tabell 4. Byrdefordelingsmål 15 EU-land 
Land og reduksjonsmål 
Belgia -7,5 % 	Danmark -21 % 	Tyskland -21 % 	Hellas +25 % 	Spania +15 % 	
Frankriket % 	Irland +13 % 	Italia 6,5 % 	Luxemburg -28 % 	Nederland -6 % 	
Østeriket -13 % 	Portugal +27 % 	Finland % 	Sverige +4 % 	Storbritannia -12,5 % 	
 
Som det framgår oversikten varierer utslippskravene mellom landene, 
eksempelvis skal Danmark redusere 	utslippene med 21 % mens Sverige 	
tillates å øke utslippene med 4 % i forhold til 1990-nivå i perioden 
2008–2012. 	
Flere av de regionale EU-analysene fokuserer på EUs samlede kost-	
nader ved å innfri Kyoto-forpliktelsen under ulike forutsetninger om til-
tak i «resten av verden» og konsekve	nsene av ulike kvotepriser og tiltak 	
internt i EU. Modellene RAINS/GAIN	S er mye brukt for utregning av 	
kostnadseffektive utslippsreduksjone	r i Europa, og byrdefordeling mel-	
lom land og sektorer. Disse modellen	e er strengt tatt ikke makroøkono-	
miske modeller i tradisjonell forstand.	 Resultatene fra denne type model-	
ler er dermed ikke umiddelbart sa	mmenliknbare med resultater fra mak-	
roøkonomiske modeller av typen som 	er omtalt under globale analyser. 	
Omtalen av regionale EU analyser er derfor en blanding av makro-	
økonomiske modeller/analyser og resulta	ter fra andre typer analyser eller 	
fremskrivninger hvor klimautslipp, ko	stnader eller kvotepriser har vært 	
tema.

40 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
3.2 E3ME (Energy-Enviro	nment-Economy Model for 	
Europe) 
E3ME (Energy-Environment-Economy Model for Europe) er en dyna-
misk modell for Vest Europa, med representasjon av 41 industrielle sek-
torer, 17 former for brenselsanvendels	e og 11 energibærere. Data er ba-	
sert på Eurostat definisjoner og modellen kan benyttes til prognoser og 
analyser av makroøkonomiske effekter	, energibruk og utslipp frem til 	
2020. I det videre omtales selve modellen før følgende analyse av sekun-
dæreffekter ved reduksjon av klimaga	ssutslipp i Europa basert på E3ME 	
refereres: 	
Ancillary benefits of GHG mitigation in Europe, SO	2, NOX and PM10 reductions 	
from policies to meet Kyoto targets using the E3ME model and externe evalua-
tions. Terry BARKER, and Knut Einar ROSENDAHL (2000) 	
3.2.1 Geografisk dekning 
E3ME dekker Vest Europa; EU 15 + Sveits og Norge 
3.2.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
Med utgangspunkt i 17 former for bren	selsanvendelse og 11 energibærere 	
beregner modellen utslippsnivåer for 14	 ulike forbindelser, herunder alle 	
de viktigste drivhusgassene. 
3.2.3 Typer av kostnader som analysen omfatter 
Modellen er fleksibel, og mange kos	tnadsarter kan representeres, herun-	
der skadekostnader relatert til hver 	enkelt utslippstype. Mange scenarier 	
kan settes opp, bl.a. med karbonskatt og energiskatt. 
3.2.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
E3ME31 er en europeisk versjon av de	n generiske modell	en E3, spesielt 	
utarbeidet for bruk til prognoser og analyser i perioden frem til 2030. Mo-
dellen er også godt egnet for analyser med betydelig kortere tidshorisont. 
3.2.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
Det synes som modellen i prinsippet er	 av keynesiansk type, hvor etter-	
spørsel bestemmer produksjon og sysselsetting. 	
Den økonometriske metoden som er benyttet i modellen, er basert på 	
metoder som opprinnelig ble foreslått av Engle og Granger (1987) og 
Hendry et al (1984), som innebærer at beregninger foretas i to trinn. Mo-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 41	 	
dellens oppbygning gjør det mulig å 	vurdere både langsiktige og dyna-	
miske, kortsiktige effekter av endringer innenfor økonomi og politikk. 	
E3ME benytter 41 industrisektorer, 17 former for energibruk og 11 	
energibærere. Endringer i input-out	put sammenhenger behandles detaljert 	
over hele analyseperioden for å fange	 opp effektene av teknologiendring-	
er, endringer i relative priser og endr	inger i den enkelte industris leveran-	
sesammensetning. Teknologisk endring 	bestemmes av investeringsnivå, 	
kunnskap og FoU. Teknologiske endr	inger reduserer energietterspørse-	
len, øker eksporten og reduserer im	porten. Teknologiendringer har blan-	
dede effekter på sysselsettingen, 	øker produksjonen og eksportprisene – 	
og reduserer importprisene. 	
All handel i E3ME er behandlet som om den ble gjort gjennom en eu-	
ropeisk «pool». Beregninger av im	port og eksport beregnes mellom den 	
enkelte region og denne poolen. Hande	l mellom EU og verden for øvrig 	
håndteres separat. 	
Arbeidsmarkedet i E3ME er representert som et antall sammenknytte-	
de industrielle markeder over hele Eu	ropa, kjennetegnet ved forskjellige 	
språk, arbeidslovgivning og institusjon	elle forhold. Sysselsetting følger 	
av etterspørselen i de enkelte industr	igrener. Selskapene forutsettes å 	
minimere kostnader for en gitt 	produksjon, men kan ikke tilpasse seg 	
raskt til langsiktige endringsbehov. 	Tilbudssiden i arbeidsmarkedet er 	
beskrevet som en forhandlingsmodell, 	basert på reallønn. Det forutsettes 	
at lønnsutviklingen på lang sikt fø	lger arbeidskraftens produktivitetsut-	
vikling i den enkelte region. 
3.2.6 Kilde for numeriske anslag 
Modellen benytter top-down tilnærming med høy oppløsning basert på 
data fra standard Eurostat definisj	oner. Modellen omfatter 22 stokastiske 	
funksjoner som bestemmer produksjon, 	konsum og energibruk, fordelt på 	
19 E3ME-regioner (noen land kan deles opp). Hver av de stokastiske 
funksjonene kan bli disaggr	egert ytterligere ved behov 	
De viktigste eksogene driverne er: 	
 
! 	Historiske datasett for vesteuropeisk økonomi. 	
! 	Verdensøkonomien; aktivitetsnivå, forbrukspriser, inkludert olje, 
rentenivå og valutakurser. 	
! 	EU; befolkningsvekst, skattepolitikk og energiprodukter. 	
3.2.7 Optimalisering versus simulering 
E3ME er en simuleringsmodell. Si	muleringen gir informasjon om effek-	
tene av ulike type tiltak for å nå eksempelvis klimamål. Effektene fram-
kommer som endringer i makroøkonomi	ske størrelser, og kan i tillegg 	
vise fordelingsvirkningene mellom ulike sektorer.

42 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
3.2.8 Viktigste problemstillinger og resultater 
Utgangspunktet for studien er at redus	erte utslipp av klimagasser medfø-	
rer redusert utslipp av andre forurensningskomponenter, f eks SO	2, par-	
tikler og andre komponenter, knyttet til 	de samme teknologiene og ener-	
gibærerne. Flere av disse representerer eksterne kostnader fordi de er 
helseskadelige og/eller skaper andre problemer/kostnader som vanligvis 
ikke er internalisert i økonomien. Re	duksjonen av slike utslipp er en se-	
kundæreffekt av reduserte klimagassutslipp. 	
I denne studien beskrives noen av disse sekundæreffektene, knyttet til 	
SO	2, NOx og PM10, for 19 regioner i Vest-Europa. I analysen benyttes 	
E3ME, og det simuleres virkemiddelbruk som gjør at Kyoto-målene nås 
ved å benytte proveny-nøytrale økonomis	ke virkemidler. Skadekostnader 	
hentes fra «ExternE study», som er en omfattende analyse av de eksterne 
kostnadene ved elektrisitetsproduksjon i Europa, finansiert av EU-
kommisjonen. Skadekostnader varierer på tvers av skadetyper og land i 
modellen. Fremskrivningene viser at 	skadekostnaden faller kraftig frem 	
mot 2010 pga ambisiøse, selvstendige	 mål for reduksjoner av NOx og 	
SO	2. 
Verdien av sekundæreffekter er bere	gnet for tre forskjellige scenarier 	
som imøtekommer Kyoto-målene for fø	rste avtaleperiode. Scenariene er 	
kjennetegnet av: 
 
! 	Overnasjonale karbonskatter. 	
! 	Kvoteordninger. 	
! 	Kombinerte virkemidler. 
 	
Beregnet, nødvendig karbonskatt er 	37 – 42 Euro (2000) pr tonn CO	2e for 	
å innfri forpliktelsene i første avtalepe	riode. Det er ikke klart ut fra resul-	
tatbeskrivelsen hvorvidt dette er gje	nnomsnittspriser for første avtaleperi-	
ode. I alle scenarier er sekundæreffe	ktene beregnet til ca 9 milliarder 	
Euro pr år, dvs. ca 37 Euro pr tonn CO	2e. Dette tilsvarer 0,11 % av BNP. 	
Disse effektene knyttes bl.a. til besparelse av ca 104,000 leveår og 11,000 
færre nye tilfeller av kronisk bronkitt 	pr år hos voksne. Verdien av de 	
sekundære effektene tilsvarer 1/6 – 	1/3 av den reduksjonen i BNP som 	
kan knyttes til de tre 	tiltakspakkene/scenariene.	9 Dette viser at det er vik-	
tig å inkludere dem i samfunnsøkonomiske	 analyser av klimastrategier. 	
Både de relative og absolutte verdier av sekundæreffekter vil variere 	
med ulike ambisjonsnivåer i klimapolitikken – og vil dessuten være av-
hengig av hvor mange sekundærutslipp det tas hensyn til i beregningene. 
 	 	9 Vi har hatt problemer med å se at de refererte 	tallene er intern konsistente. Muilgens har vi mis-	
fortaått noen av tallene i studien.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 43	 	
3.3 Analyse av effekten av 	helsegevinster ved hjelp av 	
GEM-EG 
GEM-EG har blitt utviklet med bidrag fra EU-kommisjonen, til dels pa-
rallelt med E3ME. Modellene har mange likhetstrekk, og vi nøyer oss her 
med å beskrive de vesentligste forskje	llene, samt å referere kort fra føl-	
gende analyseprosjekt der GEM-E3 ble benyttet: 	
Modelling the health related benefits of environmental plicies and their feedback 
effects. A CGE analysis for the EU count	ries with GEM-E3. Inge Mayeresa and 	
Denise Van Regemorterb (2003) 	
3.3.1 Forskjellen mellom GEM-E3 og E3ME 
Den viktigste forskjellen er aggreger	ingsnivået; E3ME håndterer betydelig 	
flere sektorer enn GEM-E3. I tillegg er de ulike landene beskrevet med 
høyere presisjonsnivå i E3ME. I GEM-	E3 utledes etters	pørselen etter ar-	
beidskraft fra en CES-funksjon, mens det i E3ME tas hensyn til faktorpri-
ser og tekniske endringer. 
3.3.2 Analyseresultat 
I denne studien benyttes en modifisert versjon av GEM-E3, der en egen 
representasjon av helsegevinster er inkludert i modellverket. Modellen 
beregner feedback-effekter av reduserte utslipp gjennom følgende «ka-
naler»: 
 
! 	Reduserte helsekostnader 	
! 	Økt tilgjengelig tid for konsumentene 	
! 	Økt produktivitet av arbeidsk	raften i produksjonssektorene 	
 	
Utgangspunktet for analysen er et scenario der EUs utslippsmål pr 2010 (i 
henhold til Kyoto) og interne byrdefordeling nås ved hjelp av nasjonale 
karbonskatter. Gjennomsnittlig ble de	t nødvendige nivået på denne kar-	
bonskatten 37 – 40 Euro(1995)/tonn CO	2. 	
Resultatene av analysen viser at 	en forbedret modellering av helseef-	
fektene kan gi et bedre beslutningsgrunnlag ved evaluering av nasjonal 
miljøpolitikk, særlig med ta	nke på de effekter tiltak kan forventes å få på 	
sysselsetting og privat konsum. 
3.4 Analyser basert på 	RAINS og GAINS modellene 	
Det internasjonale institutt for anvendt systemanalyse (International Insti-
tute for Applied System Analysis – IIASA) har spilt en sentral rolle i 
utviklingen av et europisk samarbeid rettet mot sur nedbør og utslipp til

44 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
luft. I denne prosessen har utviklingen og bruken av RAINS (Regional 
Air Pollution Information and Simulation)-modellen stått sentralt. 	
RAINS-modellen er blant annet brukt	 som utgangspunkt for beregning 	
av utslippsreduksjoner i Göteborg-prot	okollen. Modellen er også sentral i 	
EU-kommisjonens CAFE- program (Clean Air for Europe). 	
GAINS (Greenhouse gas – Air pollution Interactions and Synergies) 	
er en videreutvikling av RAINS, og benyttes bl.a. i CAFE-programmet. 	
RAINS og GAINS modellene er ikke makroøkonomiske modeller i 	
tradisjonell forstand. Modellene er mer å betrakte som en sammenkobling 
av mikroanalyser og partielle makroanalyser der formålet er å analysere 
miljø- og klimautslipp fra ulike sekto	rer og regioner i sammenheng, for 	
deretter å studere de samlede effektene av utslippene. 
Vi gir en kort samlet gjennomgang av modellene og noen analyseresulta-
ter basert på modellene. For en nærmere sammenlikning av modellene, se 
Wagner & Schöpp (2006). 
3.4.1 Geografisk dekning 
Den europeiske versjone	n dekker 47 land i Europa. Det er også utviklet 	
en tilsvarende modell for Asia. Det ek	sisterer også en global versjon med 	
11 verdensregioner. 
3.4.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
RAINS dekker: PM, SO	2, NOx, VOC og NH3 	
GAINS dekker i tillegg CO	2,GH4, N2O og CFCs, HFCs, og SF6 	
 
Modellenes styrke er at de beskrive	r skadevirkningene av utslippene i 	
sammenheng (multi-pollutant-multi-effe	cts). Modellen beskriver hvordan 	
utslippene fordeler seg og deres e	ffekter på sur nedbør, overgjødning og 	
troposfærisk ozon. 
3.4.3 Typer av kostnader som analysen omfatter 
RAINS beregner regionale kostnader 	ved utslipp og miljønytten av å 	
redusere utslipp. Tålegrensene (critical load) for de forskjellige økosys-
temene i de europeiske landene er kjent og lagt inn i modellen. Tålegren-
sene for mennesker er definert for 	noen luftforurensninger. Modellen 	
beregner i hvilken grad tålegrensene 	er overskredet, med tilhørende ska-	
dekostnader. Utslippenes effekter 	på økosystemet beregnes i en egen 	
delmodell – DEP. 	
Tiltakskostnader er modellert gjennom teknologiske kostnader for å 	
redusere utslipp, og er modellert i en egen delmodell EMCO (emission 
cost module). I denne modellen genereres to typer kostnader; i) totale

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 45	 	
kostnader for å nå visse utslippsnivå	er, ii) marginalkostnadskurve som 	
indikerer marginalkostnadene ved ulike reduksjonsnivåer. 
3.4.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Modellen dekker en tidsperiode so	m går fra 1990 til 2030, inndelt i 5 års 	
faser. 
3.4.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
RAINS	10 og GAINS	11 er som nevnt over – ikke å betrakte som makro-	
økonomiske modeller. Økonomienes produks	jonsside er ikke modellert i 	
selve modellen. Derimot er modelle	n koblet til delmodeller som fastsetter 	
det økonomiske aktivitetsnivået ford	elt på sektorer og regioner. RAINS 	
inneholder databaser som beskriver energikonsum for regioner fordelt på 
22 kategorier som danner grunnlaget fo	r den økonomiske aktiviteten i fire 	
(kan utvides til seks) hovedsektorer 	(landbruk, energiproduksjon, trans-	
portsektoren, andre sektor). Den øko	nomiske aktiviteten i disse sektorene 	
synes å inngå som eksogene faktorer i modellen. 	
Fremskrivningene av utslippene er basert på PRIMES-modellen 	
(http://www.e3mlab.ntua.gr	). PRIMES-modellen er kalibrert etter gene-	
relle forutsetninger om utviklingen 	i BNP og demografiske forandringer i 	
Europa. Utslippene reguleres gjenno	m valg av teknologi, der de ulike 	
teknologiene har forskjellige kostn	ader. Tilgjengelige teknologier med 	
tilhørende kostnader er modellert fra	 et bottom-up perspektiv. Teknologi-	
valg ved utslippsreduksjoner er endoge	nisiert på tvers av sektorer og 	
regioner. 	
I RAINS er ikke strukturelle endringer, som endret energibruk eller 	
overgang til mindre forurensende ener	gibærere inkludert. I den utvidet 	
GAINS-modellen er dette endret. 
3.4.6 Kilde for numeriske anslag 
Det er bygd opp en stor RAINS database med historiske data. I tillegg 
hentes data fra EUROSTAT, IEA (International Energy Agency) og na-
sjonale data. Modellen og basisalternat	ivet kan kalibreres med innrappor-	
terte historiske data fra de resp	ektive landene. I forbindelse med CAFE-	
programmet er det også utviklet en egen fremskrivning for basisalternati-
vet (Amman et.al, 2006, European Commission, 2006). 
 	 	10 For nærmere dokumentasjon, se; Amann et.al (2004). 11 For nærmere dokumentasjon, se bla; 	Klassen et al (2005) og Tohka (2005)

46 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
3.4.7 Optimalisering versus simulering 
Modellen kan kjøres som en simuleri	ngsmodell, der modellen viser regio-	
nale kostnader og miljønytten av altern	ative utslippsreduksjonsstrategier. 	
Modellene kan også kjøres som en optimeringsmodell for å identifise-	
re en kostnadseffektiv fordeling av utslippsreduksjoner på tvers av sekto-
rer og regioner (Wagner et al. 2006, Wagner et al. 2007). 
3.4.8 Spesielle egenskaper uto	ver de som er diskutert over 	
Modellene er åpne og alle inngangsdata kan lastes ned fra: 
 	
http://www.iiasa.ac.at/rains	
3.4.9 Problemstillinger og resultater 
Modellene brukes bl.a. som utgangspunkt for å fastsette reduksjonsmål 
og å fordele utslippsreduksjonsforpliktelser mellom regioner. 	
Modellene er bl.a. brukt i følgende programmer og avtaler: 
 	
National Emission Cellings 2007 
 (http://www.iiasa.ac.at/rains/nec2007.html?sb=18	 ) 	
CAFE – Clean Air for Europe 
( http://www.iiasa.ac.at/rains/cafe.html?sb=19	 ) 	
Gøterborgprotokollen og NEC 2000 
(http://www.iiasa.ac.at/~ra	ins/protocol.html?sb=21	) 	
 
I det videre gis det eksempel på vurdering der RAINS er benyttet som 
utgangspunkt for å vurdere de sa	mfunnsøkonomiske konsekvensene av 	
EU-kommisjonens temastrategi for luftforurensing (NEC-direktivet). For 
nærmere dokumentasjon, 	
se: (	http://www.iiasa.ac.at/r	ains/nec2007.html?sb=18	 ) 	
 
Temastrategien omfatter NOx, SO	2, NMVOC og PM	2,5. Strategien er 	
utformet slik at gevinstene ved uts	lippsreduksjonene målt i antall sparte 	
leveår innenfor hele EU, oppnås til lavest mulig kostnader. Med dette 
utgangspunkt er utslipps	reduksjonene fordelt mellom regioner og sektorer 	
ved hjelp av RAINS. Kostnadene 	og utslippsreduksjonene sammenliknes 	
med en utvikling der det ikke gjøres 	tiltak. Dette basisalternativet er ba-	
sert på innrapporteringer fra medlem	slandene. Utslippsscenariene (gitt 	
ulike mål) er utarbeidet ved hjelp av PRIMES. Det gjøres eksogene anta-
gelser om BNP-utvikling, CO	2-kvotepriser, demografisk utvikling mv. i 	
scenariene. Ved å bruke PRIMES fremfor landsspesifikke fremskrivning-
er sikres det konsistente forutsetninger om energipriser, el-eksport og -
import, mv på tvers av medlemsla	ndene. Svakheten ve	d denne tilnær-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 47	 	
mingen er at fremskrivningene som gjøres av økonomien kan avvike fra 
nasjonale framskrivninger. 	
Det er utarbeidet tre scenarier med ulike ambisjonsnivåer for utslipps-	
nivåene. Innenfor hvert scenarie 	optimaliseres tiltakene slik at re-	
duksjonsmålene oppnås med største mulig	 gevinster i form av sparte le-	
veår for Europa, til lavest mulig kostnader. 	
Helsegevinstene fremkommer gje	nnom en dose-respons sammenheng. 	
Kostnadene er i all hovedsak beregnet med utgangspunkt i budsjettmessi-
ge tiltakskostnader basert bl.a. på 	priser på tilgjengelige teknologier. 	
RAINS tar som nevnt over ikke hensyn	 til strukturelle endringer som kan 	
komme som følge av ambisiøse utslippsreduksjonskrav. Det opereres til 
en viss grad med skyggepriser på goder som ikke omsettes i markedet, 
men det er uklart hvordan, eller om, 	det er tatt hensyn til betalingsvillig-	
het og eksterne effekter som ikke er knyttet til antall leveår. 	
Det beregnes nåverdi av tiltakene 	der det benyttes en kalkulasjonsren-	
te på 4 %. 
3.5 Fremskrivninger fra EU 
Det Europeiske energibyrået overvåker og utarbeider prognoser for EU-
landenes klimautslipp. Det gjøres også prognoser og kostnadsberegninger 
knyttet til fremtidige utslippsreduksjo	ner. I følge de siste prognosene, 	
presentert i 	http://reports.eea.europa.eu/eea_report_2006_9/en	, vil EU-15 	
innfri reduksjonsmålet på 8 % under 19	90-nivå i 2010, dersom alle plan-	
lagte nasjonale tiltak, bruk av K	yoto-mekanismen og karbonbindingstil-	
tak (carbon sinks) implementeres. 	
Med en videreføring av dagens po	litikk og virkemiddelbruk vil reduk-	
sjonene i forhold til 1990-nivå kun 	bli på 0,6 % under 1990-nivå. En imp-	
lementering av planlagte nasjonale tilta	k vil gi ytterligere reduksjoner på 	
4,6 %, mens Kyoto-mekanismen vil bidra med 2,6 %, og karbonbin-
dingsprosjekter med 0,8 %. Resultate	ne og fremskrivningene er basert på 	
nasjonal rapportering (EEA, 2006). 	
I forbindelse med EU-prosjektene refereres det i flere sammenhenger 	
til kostnadsberegninger med ulike foru	tsetninger om globale avtaler og 	
restriksjoner på CDM kjøp. Disse analysene med tilhørende beskrivelser 
av forutsetninger og metodikk har vi ikke funnet dokumentert.

4. Nasjonale analyser fra de 
nordiske landene 
4.1 Innledning 
De nordiske landene var tidlige ute med klimapolitiske tiltak. Finland 
innførte verdens første CO	2-avgift i 1990, tett fulgt av Norge, Sverige og 	
Danmark som også fikk på plass en CO	2-avgift på deler av utslippene i 	
første halvdel av 90-tallet. Norge var først i verden med en klimamålset-
ting (1989), men forlot senere denne 	målsettingen. Et høyt fokus på mil-	
jø- og klimapolitiske spørsmål har fø	rt til en omfattende litteratur i de 	
nordiske landene. I vår gjennomgang 	har vi fokusert på rene makroøko-	
nomiske analyser, og vi har forsøkt å rette oss mot analyser som har vært 
viktige i den politiske debatten. 	
De nordiske landene er ulike mht 	til energiproduksjon, utslipp og 	
næringsstruktur. Dette fører til at klimautslippene varierer mellom de 
nordiske landene, noe følgende tabell viser: 
Tabell 5. Utslipp Verden, OECD og de nordiske landene 
 	1980 	1990 	2000 	2001 	2002 	Utslipp per enhet BNP (kg/1000 USD 2002) 	
Utslipp per innbygger 	2002 	
Hele verden 	18123 	20664 	23006 	23156 	23710 	 	3,8 	
OECD 	10928 	11141 	12486 	12511 	12600 	497 	11 	
Norge 	29 	29 	36 	35 	36 	282 	7,8 	
Danmark 	61 	49 	50 	52 	51 	362 	9,5 	
Finland 	59 	53 	55 	60 	65 	522 	12,6 	
Island 	2 	2 	2 	2 	2 	292 	7,7 	
Sverige 	69 	48 	46 	49 	51 	234 	5,8 	
Kilde: OECD Environmental Data. Compendium 2005 (OECD 2005). (Dataene kan avvike noe fra nasjonale kilder) 	
 	
Nasjonale makroøkonomiske analyser fra	 de nordiske landene viser at de 	
nordiske landene vil være tjent med å delta i et internasjonalt kvotemar-
ked. En tidlig bruk av klimavirkemidler	 kan ha bidratt til at mange av de 	
«billigste» tiltakene er gjennomført 	og marginalkostnadene for ytterligere 	
innenlandske tiltak kan være høyere enn utenlandske tiltak. 	
Som vist under kapittel 3 er Danmar	k ilagt et reduksjonsmål på 21 % i 	
forhold til 1990, mens Sverige innenf	or EUs byrdefordeling kan øke sine 	
utslipp med 4 %. Sverige har imidlertid	 et selvpålagt klimamål på – 4 % i 	
forhold til 1990.

50 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
De fleste nasjonale analysene er rettet mot analyser av kostnader ved å 
innfri de enkelte lands reduksjons	mål gjennom ulike tiltakspakker, der 	
effektene måles i forhold til en refera	nsebane. Resultatene fra de ulike 	
nasjonale analysene er ikke nødvendigvis direkte sammenliknbare. Dette 
skyldes blant annet ulike avgrensninger i forhold til virkemiddelbruk i 
referansealternativet og om kostnadene 	ved de «historiske» virkemidlene 	
inkluderes i vurderingene av kostnadene ved å innfri ulike klimamål. Det 
kan også være ulike vurderinger mht til om eksempelvis generelle ener-
giskatter er en fiskal avgift eller 	et virkemiddel som skal kostnadsbereg-	
nes som et klimatiltak (Carlén 2004). U	lik behandling av disse faktorene i 	
referansebanen påvirker hvilke ma	kroøkonomiske effekter som knyttes til 	
miljø- og klimatiltakene som testes. 
4.2 Norske analyser – modeller og tradisjoner 
I Norge er Statistisk Sentralbyrås modell MSG 6 den dominerende mo-
dellen for gjennomføring av makroøkon	omiske analyser innen miljøom-	
rådet. MSG6 representerer den sjette	 og så langt siste versjonen i et kon-	
tinuerlig forskningsprogram hvor e	ndringer i økonomisk politikk eller 	
andre eksogene forhold for Norge er blitt analysert med anvendte gene-
relle likevektsmodeller. MSG6 er sp	esielt utviklet for å kunne analysere 	
velferdseffekter av et bredt spekte	r av handels-, nærings-, og energi- og 	
miljøpolitiske problemstillinger. Spesielt 	er den utviklet med sikte på å 	
studere hvordan energimarkedene kan ba	lanseres i et langsiktig tidspers-	
pektiv. Den omfatter også sammenhenger mellom økonomisk aktivitet og 
ulike typer luftforurensning. 	
En tidlig variant av modellen (MSG-2	F) ble brukt allerede i Finansde-	
partementets Langtidsprogram 1974–1977 (Finansdepartementet 1973) til 
å vise hvordan spillprodukter (forurensning) vil endres som følge av 
veksten i økonomien. Det ligger med andr	e ord 30 års utviklingsarbeid og 	
erfaringer med å modellere økonomi 	og miljø i sammenheng bak dagens 	
MSG-6. 	
Statistisk sentralbyrå utfører analyser ved hjelp av MSG for alle mil-	
jøer. Forutsetninger og «lukningsregler» for ligningssystemene kan derfor 
variere fra analyse til analyse. 	
Den dominerende posisjonen til MSG 	kan forklare det relativt be-	
skjedne innslaget av makroøkonomiske analyser innen miljøområdet 
basert på andre modeller. Norge er via IFE tilsluttet MARKAL-
samarbeidet. Det er gjennomført analyser der MARCAL er koblet til 
økonomien. De fleste av disse analysene er å anse som mer partielle mak-
roanalyser og gis ikke en nærmere omtale. 	
I analyser fra Norge omtaler vi kun resultater basert på MSG.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 51	 	
4.3 Lavslippsutvalget: «Et klimavennlig Norge» 
Lavslippsutvalget er et norsk utva	lg som ble nedsatt mars 2005, og det 	
avga sin rapport (NOU 2006:18) 	i oktober 2006. Mandatet var: 	
«å utrede hvordan Norge kan oppnå betyde	lige reduksjoner i de nasjonale utslip-	
pene av klimagasser på lengre sikt. 	
å skissere scenarier hvor de nasjonale 	utslippen av klimagasser reduseres med 	
50–80 prosent innen 2050. » 	
 
I tillegg til NOU-rapporten, er deler av bergningen dokumentert i en rap-
port fra Statistisk Sentralbyrå (Åvits	land 2006). I vår beskrivelse omtaler 	
vi disse to dokumentene om hverandre. 
4.3.1 Geografisk dekning 
Utvalget fokuserer på Norge. Andre land er bare med gjennom handel 
med Norge, og alle internasjonale priser som Norge står overfor antas 
eksogent gitt. 
4.3.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
Utvalget ser utelukkende på klimaproblemet. Analysene omfatter både 
utslipp av CO	2 og andre klimagasser. 	
4.3.3 Typer av kostnader som analysen omfatter 
Utvalget gir en beskrivelse av konse	kvenser for verden dersom verdens 	
utslipp ikke blir redusert. Dette er 	imidlertid bare en motivasjon for hvor-	
for Norge bør redusere sine utslipp.	 Denne diskusjonen munner ut i at 	
Norge bør «redusere klimagassutslippe	ne fra norsk territorium med to 	
tredjedeler innen 2050 sett i forhol	d til Norges Kyoto-forpliktelse». Res-	
ten av utvalgets arbeid er fokusert på	 hvordan en kan få til en slik reduk-	
sjon og hva dette vil koste. 
4.3.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Utvalget ser på perioden fra i dag og frem til 2050, men det meste av den 
formelle analysen ser spesielt på 	året 2050. De makroøkonomiske bereg-	
ningen er utført ved hjelp av likevek	tsmodellen MSG-6 (som er mer utfør-	
lig omtalt i Heide et al., 2004). Denne 	modellen er i hove	dsak statisk, og 	
ser på øyeblikksbilder av norsk økonomi i likevekt i ulike fremtidige år.

52 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
4.3.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
Likevektsmodellen MSG-6 er en di	saggregert modell med ca 40 produk-	
sjonssektorer. Samlet sysselsetting er 	eksogen, mens realinvesteringer 	
bestemt av profittmaksimering, og renten er eksogent gitt fra verdens-
markedet. For hver produksjonssekto	r er teknologiendringen eksogen. 	
Sammensetningen av produksjonen (og 	dermed også arbeidskraft og re-	
alkapital) er bestemt ved likevekt	 mellom tilbud og etterspørsel. Utslipp 	
av 6 ulike klimagasser («Kyoto-gassene») er knyttet til produksjon og 
bruk av ulike varer og tjenester gje	nnom eksogene utslippskoeffisienter. 	
Import og eksport er endogent bestemt 	i modellen, utenrikshandelen er i 	
balanse i hver periode (korrigert for 	utviklingen den eksogene i utvikling-	
en av «Statens pensjonsfond, utland	»). I referanseutviklingen uten noen 	
ny klimapolitikk er BNP (i faste priser) antatt å øke med ca 1,9 % per år 
fra 2000 til 2050, eller med totalt ca 150 %. Likevel er utslipp av klima-
gasser antatt å øke med bare ca 25 %. En av årsakene til den forholdsvis 
lave veksten i klimagassutslipp i refe	ranseutviklingen er at produksjon av 	
olje og gass er antatt å avta ganske kraftig i løpet av perioden. 
4.3.6 Kilde for numeriske anslag 
Det er to typer numeriske anslag som inngår i analysen. Det ene settet 
med anslag er anslag for alle f	unksjonsformer og parametere i MSG-	
modellen. Vi har ikke satt oss inn i hvordan disse er fremkommet, men så 
vidt vi har forstått er mange av 	disse beregnet økonometrisk. Det andre 	
settet med numeriske anslag er kostnader knyttet til å redusere utslipp av 
klimagasser. Disse er av «bottom-up» t	ypen. Utvalget har på grunnelag 	
av ulike kilder gitt anslag for kostn	ader knyttet til tiltakene det ser på. 	
Disse er så «oversatt» til endringer i 	parametere i MSG-modellen. Deret-	
ter er MSG-modellen brukt til å beregne forskjellen mellom utviklingen 
uten tiltak og med utslippsreduserende tiltak. 
4.3.7 Optimalisering versus simulering 
Det er ingen optimalisering verken i selve utvalgsarbeidet eller i makro-
beregningene. Det er utelukkende si	muleringer av konsekvenser og kost-	
nader knyttet til tiltak. 
4.3.8 Viktigste problemstillinger og resultater 
Utvalget drøfter 12 konkrete tiltak for å redusere de norske utslippene. 
Disse er utførlig diskutert i utvalgets rapport kapittel 6 og 7. I kapittel 8 er 
tiltakene presentert samlet med kostnader	 knyttet til tiltake	ne (tabell 8.1). 	
Til sammen gir tiltakene en reduksjon 	av utlippene i 2050 i forhold til 	
referansebanen på ca 70 %, eller drøyt 60 % av det faktiske utslippsnivået 
i 2000. Kostnadene varierer mellom 	tiltakene, og ligger fra til 887 kro-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 53	 	
ner (1999-priser) per tonn redusert CO	2. (Det dyreste tiltaket, «la-	
vutslippsfartøy», gir bare en liten red	uksjon i utslipp. For det nest dyreste 	
tiltaket er kostnaden anslått til 504 kroner per tonn redusert CO	2.) 	
I SSB-rapporten blir hvert av de 12 	tiltakene «oversatt» til endringer i 	
parametere i MSG-modellen. Derett	er er MSG-modellen brukt til å be-	
regne forskjellen mellom utviklinge	n uten tiltak og med utslippsreduse-	
rende tiltak. Dette blir først gjort fo	r hvert tiltak for seg, deretter for alle 	
tiltakene samlet. De viktigste konse	kvensen av den samlede tiltakspakken 	
er presentert i SSB-rapportens table 4.	 Virkningen både på BNP og privat 	
konsum er forsvinnende liten. Etter vå	r mening er virkningen på privat 	
konsum et mer relevant tall enn virkni	ngen på BNP i denne analysen, da 	
noen av tiltakene fører til høyere impor	tpriser (spesielt tiltaket «lav- og 	
nullutslippskjøretøy»), slik at BNP i faste priser må øke for å oppretthol-
de en gitt realinntekt for Norge. 	
En av grunnene til at privat konsum 	er nesten uendret av tiltakene er at 	
tre av tiltakene innebærer produk	tivitetsøkninger for Norge. Disse er 	
«transportreduksjon», «energieffektiv	isering i boliger» og «energieffekti-	
visering i næringsbygg». Dette er tiltak som i følge utvalget er lønnsom-
me helt uavhengig av klimaproblemet. 	Utvalget sier ingenting om hvorfor 	
slike tiltak ikke allerede er gjennom	ført, eller hva slags politikk som må 	
til for at de gjennomføres. Men de er altså lønnsomme uavhengig av kli-
maproblemet, og bør derfor enten tas 	med både i referansebanen og la-	
vutslippsbanen eller ikke i noen av 	tilfellene. I SSB-rapporten er det der-	
for gjort en egen beregning hvor en utelukker disse tre tiltakene (table 5). 
Dette gir lite utslag i utslippsreduksjonen (69 % versus 70 % når de tre 
tiltakene inkluderes). Årsaken til dette 	er at transportreduksjon betyr lite 	
når en tar hensyn til tiltakene «CO	2-nøytralt drivstoff» og «lav- og nullut-	
slippskjøretøy». Tilsvarende betyr 	tiltakene «energieffektivisering i 	
bygg» lite når en tar hensyn til tiltaket «CO	2-nøytral oppvarming». Men 	
når de tre produktivitetsøkende tiltake	ne tas bort blir kostnadene noe 	
høyere. I forhold til referansebanen 	går privat konsum ned med 0,7 %. 	
Beregningene med MSG-modelle	n sier også noe om hvordan 	
næringsutvikling påvirkes av tiltake	ne. Spesielt går produksjonen av 	
elektrisk kraft ned. Dette skyldes at når en krever CO	2-rensing, blir gass-	
kraft ulønnsomt å produsere i Norge. I st	edet blir det importert mer elekt-	
risk kraft. For tilfellet uten de tr	e produktivitetsøkende tiltakene blir im-	
porten av elektrisk kraft lik 45 TW	h i 2050. Dette kan synes urealistisk. 	
Dersom denne kraften i stedet ble produsert i Norge ville en få en til-
leggskostnad svarende omtrent til prisen for CO	2-rensing, som av utval-	
get er anslått til 0,12 kroner per KWh. Dette gir derfor en tilleggskostnad 
lik 5,4 milliarder kroner, eller ca 0,2 % 	av verdien av privat konsum i år 	
2050. Vi kommer da opp i en kostnad på omtrent 1 % av privat konsum, 
som er i samme størrelsesorden som 	Stern-rapporten finner for utslipps-	
reduksjoner av noenlunde samme omfa	ng. Både dette anslaget og det 	
lavere anslaget som en får når de	 produktivitetsøkende tiltakene inklude-

54 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
res avhenger sterkt av kostnadsanslagene som utvalget har gitt som input 
til modellberegningen. Bruvoll et al. (2007) har nylig skrevet en kritisk 
kommentar om Lavutslippsutvalget, hvor	 et hovedpoeng er at utvalget i 	
følge disse forfatterne flere steder har vært for optimistiske når det gjelder 
kostnadsanslag. 
4.4 Vurdering av grønne skatter i Norge 
I forbindelse med arbeidet til Grønn skattekommisjon i Norge 
(NOU:1996:9) ble ulike utforminger av grønne skatter vurdert ved hjelp 
av MSG-modellen. I motsetning til be	regningene for lavslippsutvalget 	
(omtalt over) der konkrete tiltakskostnad	er legges inn i modellen, kom-	
mer utslippsreduksjonene som følge av 	endringer i ulike skatter og avgif-	
ter. Alle endringene som testes er provenynøytrale. 	
Resultatene fra disse analysene viser at en uniform avgift er mer kost-	
nadseffektivt enn dagens avgiftsstruktur, der en betydelig del av utslippe-
ne ikke er ilagt avgifter. En økning i CO	2 -avgiften fører til at sammen-	
setningen av energiforbruket endres. 	I modellen er det tallfestet sammen-	
henger som beskriver mulighetene for å skifte mellom olje og elektrisitet 
i de ulike produksjonssektorene. Økninge	n i prisen på olje fører til at 	
etterspørselen etter olje isolert sett reduseres, mens etterspørselen etter 
elektrisitet øker. Økningen i prisen på mineralolje fører til at også prisen 
på energi totalt sett øker. Dette bidrar til redusert etterspørsel etter både 
olje og elektrisitet. Energi- og utslip	psintensive næringer får et redusert 	
aktivitetsnivå, noe som isolert sett bi	drar til lavere energiforbruk. Ar-	
beidsintensive næringer får økt aktivitetsnivå noe som isolert sett bidrar 
til økt energiforbruk. I tillegg endres næringsstrukturen, noe som påvirker 
energietterspørselen totalt sett. 	
Det ble også gjennomført beregni	nger for å vurdere hvor høy CO	2-	
avgiften måtte være for å redusere utslippene til 1989-nivå i år 2005, for 
deretter å redusere med ytterligere 5 % i 2010. Analysene viser at det 
ville krevd et avgiftsnivå på 900 kr per tonn CO	2 for stabilisering i 2005, 	
med en økning til 1200 kr for y	tterligere reduksjoner i 2010. 	
Det ble ikke innført uniforme CO	2-avgifter i Norge. Avgiftsstrukturen der 	
en stor andel av utslippene ikke er	 avgiftsbelagt ble opprettholdt av hen-	
syn til konkurranseutsatt industri. 	
Betydningen av CO	2-avgifter er senere evaluert med utgangspunkt i 	
MSG (Bruvoll, A og B.M Larsen (2002)). I denne analysen brukes mo-
dellen til å studere CO	2-utslippene gitt at det ikke var CO	2-avgifter, sam-	
menliknet med den faktiske utformingen av CO	2-avgifter. Det vises at 	
den gjennomsnittlige CO	2-avgiften i 1999 var på 165 kr per tonn CO	2, 	
med en variasjon over sektorene fra 	0 til 400 kr. Avgiftene var høyest der 	
de antas å ha minst effekt (transportsektoren og oljesektoren), mens sek-
torer hvor avgiften kunne ført til omstillinger har hatt fritak.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 55	 	
Sammenliknet med et alternativ uten 	avgifter viser beregningene at avgif-	
tene har redusert klimagassutslippene	 med 2,3 % hvorav 1,5 % var fast-	
landsutslipp. I følge den samme analysen har andre tiltak, som metanut-
tak og brenning på avfallsplasser og av	taler med industrien hatt større 	
effekt, og lavere kostnader enn en del av avgiftene. 
4.5 Karbonlekkasjer studert ved hjelp av MSG 
Klimagassutslipp er dels knyttet 	til produksjonsaktiviteter, dels til kon-	
sumaktiviteter. Mye av det som produser	es går til eksport, mens en stor 	
del av forbruket kommer fra import. I analysene; 	
Transboundary environmenta	l policy effects: Market	s and emmision leakages 	
(Bruvoll and Fæhn (2004)), og Richer and cleaner – at others expence? (Fæhn and 
Bruvoll (2006)) 	
 
studeres de miljømessige virkningene på andre lands utslipp av omstruk-
tureringer i norsk næringsliv ved hjelp av MSG. 	
Ved å utvide definisjonen av utsli	pp til også å vurdere forbruksrelater-	
te og flernasjonale utslipp vurderes 	karbonlekkasjen. Forbruksrelaterte 	
utslipp defineres som utslipp knyttet til produksjon av varer i Norge som 
forbrukes i Norge, utslipp ved produksjon av importerte varer, og utslipp 
fra direkte konsum som eksempelvis transport. I definisjonen av flerna-
sjonale utslipp fokuseres det på 	hvordan endringer i norsk økonomisk 	
aktivitet påvirker utslipp utenfor Norges grenser. 	
Analysen viser at en videreføring av dagens økonomiske politikk gir 	
en stor økning i de innlandske utsli	ppene og at utviklingen også bidrar til 	
å øke utslippene i andre land. Med 	en innstramming av klimapolitikken, 	
kombinert med en uniform CO	2-avgift reduseres utslippene i Norge. Der-	
imot antyder analysene at disse utslippsreduksjonene til en viss grad mot-
svares av økte utslipp utenlandsk. 	
Analysen konkluderer med at utslippslekkasjene endrer seg lite mel-	
lom de ulike klimapolitikkregimene som testes. Studien støtter dermed 
ikke en hypotese om at strengere m	iljøreguleringer vil gi forurensnings-	
lekkasjer av betydning. De innenlands	ke utslippene er derimot følsomme 	
for hvordan klimapolitikken utformes. Også disse analysene viser at na-
sjonale forpliktelser kan oppfylles billigere i et flernasjonalt kvotemarked 
enn ved isolerte nasjonale tiltak. 
4.6 Svenske analyser – modeller og tradisjoner 
Det foreligger en rekke makroanaly	ser rettet mot klima- og miljøproble-	
matikken som vurderer ulike økonomiske og miljømessige effekter for 
Sverige.

56 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
Analysene kan deles inn i følgende tre hovedkategorier med utspring fra 
hver sine vitenskapelige tradisjone	r med tilhørende metodetilnærming og 	
modellbruk: 	
 	
! 	Makroøkonomiske modeller	 som i hovedsak bygger på makroøko-	
nomiske modeller med systembesk	rivelser på nasjons- og sektor-	
(bransje)-nivå der utviklingen i miljø	- og klima er koblet til modellene. 	
Konjunkturinstituttets modell EMEC 	og generelle likevektsmodeller er 	
i denne tradisjonen og omtales under.	 Det er benyttet flere makroøko-	
nomiske modeller som utgangspunkt for miljøanalyser for Sverige. 	
! 	Energiøkonomiske modeller	 som tar utgangspunkt i systemer for 	
energiforsyning og -anvendelse. 	Modellene inkluderer økonomiske 	
aspekter og har som regel koblinge	r til økonomiske aspekter. Analy-	
ser basert på MACRO-MARKAL og MARCAL-NORDIC inngår i 
denne tradisjonen. Statens energimyndighet (STEM) baserer mye av 
analysearbeidet på ulike MARCAL-varianter med kobling til økono-
mien. Denne type analyser omtales ikke. 	
! 	Miljøsystemanalyser 	(Integrated Impact Assessment) der man for-	
søker å behandle flere effekter for et område samtidig som følge av 
utslipp fra ulike sektorer, land e	ller områder. Denne kategorien om-	
fatter en rekke metodiske tilnær	minger og modeller som i hovedsak 	
kan karakteriseres som mikroanalyser	 eller partielle makroanalyser. 	
Svenske analyser i denne kategori omtales derfor ikke. RAINS 
(Regional Air Pollution Information 	and Simulation Model) som bl.a. 	
brukes operativt i forhandlinger på europisk nivå er en form for 
makromiljøsystemanalyse. Denne m	odellen ble omtalt under europe-	
iske (regionale) analyser. 	
 
Det vil ofte være vanskelig å sammenlikne resultatene fra analyser basert 
på ulike tilnærminger. I enkelte tilfeller vil også resultatene fra ulike ana-
lyser av samme problemstillinger framstå som motstridende. Mye av 
forklaringen til ulike resultater ligger oppbyggingen av modellene, inklu-
dert oppbyggingen av det statiske grunnlaget i modellen. 	
Valget av metode og modell beste	mmes til en viss grad av hvilke på-	
virkninger og sammenhenger man er interessert i, og hva analyseresulta-
tene skal brukes til. Kunnskap om u	like analysetilnærminger er vesentlig 	
for å kunne bruke, og tolke resultatene. 	
Analysene som omtales under fokuserer 	i første rekke på Sverige. Fle-	
re av analysene inkluderer imidlertid mer eller mindre eksplisitte analyser 
og/eller modellering av sammenhenger med EU. 	
I gjennomgangen har vi vektlagt makroøkonomiske analyser av Sveri-	
ge som er brukt i forbindelse med forhandlinger av Kyoto-protokollen og 
diskusjonene rundt Sveriges klimamål.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 57	 	
4.7 Svenske analyser basert på EMEC-modellen 
EMEC (Environmental Medium term 	Economic modell) er en statisk 	
generell likevektsmodell av den svenske økonomien. Modellen er utviklet 
av Konjunkturinstituttet gjennom de siste 10 årene og er brukt i flere 
analyser. Modellen anses som særlig egnet til å studere effektene på den 
økonomiske veksten og strukturendringer av m	iljøpolitiske virkemidler 	
som er rettet mot å begrense luftforurensninger. 	
Modellen har vært under kontinuerlig 	utvikling, der foreløpige siste 	
versjon er EMEC 2. I denne versjo	nen er det særlig modelleringen av 	
transportetterspørselen som er utviklet. I motsetning til den opprinnelige 
modellen har både næringssektore	n og husholdningssektoren muligheter 	
til å substituere mellom ulike transportslag. Det skilles også mellom ar-
beidsreiser og fritidsreiser. Videre 	er el- og varmeproduksjon delt opp i 	
separate sektorer. Energiintensive sektorer er inndelt i flere segment enn i 
den opprinnelige modellen. EMEC 2 gir også muligheter til å studere 
fordelingseffekter av miljøpolitikk ve	d at husholdningssektoren er fordelt 	
på 2 inntektsgrupper og 3 regional nivåer. 	
Under gis det en presentasjon av EMEC i sin nåværende form, før 	
analyseresultater for FlexMex2 utredningen gjennomgås. Det gis også en 
summarisk oversikt over andre utredni	nger der EMEC-modellen har vært 	
brukt. Gjennomgangen er basert på Konkunkturinstitutet (2006), Östblom 
(1999) og Östblom & Berg (2006). 
4.7.1 Geografisk dekning 
EMEC er en nasjonal modell og er avgrenset til Sverige. Omverdenen er 
koblet til gjennom utenrikshandelen.	 Verdensmarkedsprisen og økono-	
misk vekst i resten av verden er eksogent gitt. 
4.7.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
Modellen dekker følgene utslipp: CO	2, CO, CH4, SO	2, N2O, NOX, NH3, 	
samt 8 tungmetaller. I den siste versjonen inkluderes også partikler (PM 
10 og PM 2,5). 	
Utslippene er knyttet til forurensninger fra produksjon og konsum 	
og kommer fra mobile og stasjonære 	utslippskilder, samt industrielle 	
prosesser. 
4.7.3 Typer av kostnader som analysen omfatter 
Tiltakene i modellen er skatte- og 	avgiftsendringer, kvotehandel eller 	
andre strukturelle overordnede tilta	k. Kostnadene ved tiltak framkommer 	
som reduksjon i BNP med tilhørende komponenter sammenliknet med et 
referansealternativ. Referansealternativ	et bygger på basisalternativet for

58 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
Långtidsutredningen 1999/2000 (SOU 2000:7). Dette basisalternativet 
inneholder antagelser om utviklinge	n i BNP med tilhørende komponenter 	
for perioden 1997–2010. 	
EMEC gir muligheter for tilbakevirkninger fra miljøet til økonomien. 	
Det er mulig å la begrensninger på 	miljøutslipp påvirke den økonomiske 	
veksten. Det er gjort analyser ved hj	elp av EMEC som ser på gevinstene 	
ved helseforbedringer som følge av	 bedre miljø og tilbakevirkningene 	
dette har på økonomien (Östblom og Samakovlis (2004)). 
4.7.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Modellen er statisk og har vanligvis 	en tidshorisont på 10 til 15 år. Mo-	
dellen fanger dermed ikke opp oms	tillingskostnader og kortsiktige effek-	
ter ved ulike tiltak, men ser kun på de 	langsiktige resultatene etter aktøre-	
ne har tilpasset seg endringene. 
4.7.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
Arbeidstilbudet i EMEC er eksogent gitt, mens utviklingen i realkapital er 
endogent bestemt med en eksogent gitt	 rente. Teknologisk utvikling er 	
eksogent bestemt. I modellen er det forutsatt at verdensmarkedspriser og 
den økonomiske veksten på	 verdensmarkedet er eksogent gitt. Handelsba-	
lansen, og eksporten og importens ande	l av BNP er eksogent gitt. Sparing 	
i den svenske økonomien er endogent bestemt. 	
Produksjonsfaktorene, inklusive ener	gi, bestemmes av relative priser 	
og kostnadsminimering for et visst produksjonsnivå via nestede produkt-
funksjoner (Constant Elasticity of Subs	titution, CES). Dette er en vanlig 	
funksjonsform i denne type modeller.	 Innsatsfaktoren material som inn-	
går i Energi-material framkommer 	gjennom en Leontif-funksjon. 	
Det er mulig å la begrensninger på miljøutslipp påvirke den økono-	
miske veksten og innretning. 	
EMEC er basert på nasjonalregns	kapet og gir muligheter for samme 	
aggregering som nasjonalregnskapet.	 Modellens sektorinndeling og ag-	
gregeringsnivå kan tilpasses problemstill	ingen i den enkelte analyse. Sek-	
torinndelingen varierer derfor mellom ulike analyser. I analysene for 
FlexMex2 som er gjengitt under inngår en	 offentlig sektor og 17 nærings-	
sektorer. 	
I Konjunkturinstituttets beskrivel	se (mai 2006) beskrives modellen 	
med 26 næringslivssektorer og en offentlig sektor. Modellen gir mulighe-
ter til å disaggregere ned til 45 sektorer. I EMEC 2 er følgende næringer 
inkludert: 1) Jordbruk, 2) Fiske, 3)	 Skogbruk, 4) Gruver og mineralbrudd, 	
5) Annen industri, 6) Sementindustri, 	7) Masse, papir og grafisk industri, 	
8) Legemiddelindustri, 9) Kjemisk i	ndustri, 10) Jern- og stålindustri, 11) 	
Øvrig metallindustri, 12) Verkstedsindus	tri, 13) Petroleumsraffereni, 14) 	
El-sektor, 15) Fjernvarme-sektoren, 16) Gassverk, 17) Vann- og av-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 59	 	
løpsverk, 19) Jernbanetransport, 20) 	Godstransport på vei, 21) Person-	
transport på veg, 22) Sjøtransport, 23	) Lufttransport, 24) Øvrige transpor-	
ter, 25) Tjenester, 26) Bostäds- og fastighetsförvaltning. 	
Næringssektorene og husholdningene e	tterspør 33 varer og tjenester til 	
innsatsfaktorer, investeringer og privat konsum. Varer og tjenester inngår 
som innsatsfaktorer også i den offe	ntlige tjenesteproduksjonen. Arbeids-	
kraft, material, energi og realkapital er ytterligere innsatsfaktorer i både 
næringssektorene og offentlig sektor. 	
Modellen opererer med tre typer ar	beidskraft; lavutdannede, tekniker 	
og ikke-tekniker. Nasjona	lregnskapet åpner for en betydelig mer finmas-	
ket inndeling av arbeidskraften. Det samlede arbeidstilbudet er eksogent 
gitt. Simuleringene kan gjøres med ulike forutsetninger om mobilitet i 
arbeidsmarkedet. I analysene som gjengis under er det forutsatt full mobi-
litet i det innenlandske arbeids- og kapitalmarkedet. 	
EMC har en disaggregert representasjon av energisiden med mulighe-	
ter til substitusjon mellom 6 ulike brensler. Merk også at El. og varme-
sektoren er delt opp (EMEC 2). Denne oppdelingen gir muligheter for 
bedre analyser av utslippshandelens 	innvirkning på elprisen og de sam-	
funnsøkonomiske fordelingseffektene som følge av endringer i elprisen. 	
I EMEC 2 er transportsektoren betydelig mer disaggregert enn i den 	
tidligere versjonen. Dette gir muligheter for å studere virkemiddelbruk i 
transportsektoren. 
4.7.6 Kilde for numeriske anslag 
Modellen har en top-down struktur. Da	taene er basert på data fra nasjo-	
nalregnskapet. Database	n inkluderer input-output data for 45 næringssek-	
torer. 	
Referansealternativet fra langtidsp	rogrammet brukes som referanseal-	
ternativ. 
4.7.7 Optimalisering versus simulering 
EMEC brukes til å simulere ulike policyscenarier sammenliknet med et 
referansealternativ. Referansealterna	tivet er ikke en prognose over den 	
fremtidige utviklingen, men angir en 	mulig utviklingsbane gitt de anta-	
gelsene som gjøres om produktivitet, arbeidstilbud, energieffektivisering 
og utviklingen i resten av verden. 	
Simuleringen gir informasjon om effektene av ulike type tiltak for å 	
nå eksempelvis klimamål. Effektene framkommer som endringer i mak-
roøkonomiske størrelser, og kan i tille	gg vise fordelingsvirkningene mel-	
lom ulike sektorer. Modellen gir også muligheter for å vise regionale 
fordelingseffekter og fordelingseffekter mellom ulike inntektsgrupper.

60 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
Modellen kalibreres for startåret fø	r det gjøres simuleringer. Kalibre-	
ringen gjøres slik at modellen gjen	skaper den økonomiske situasjonen 	
ved startåret. 	
Modellen viser de ulike sektorenes andeler av produksjon, sysselset-	
ting og kapital i prosent av referansea	lternativet i sluttåret. Modellen viser 	
dermed hvordan næringssammensetningen påvirkes og hvilke sektorer 
som bærer de største kostnadene ved tiltakene som testes. 
4.7.8 Spesielle egenskaper ut	over de som er diskutert over 	
Resultatene fra analyser med EMEC framkommer som årlige prosentvise 
endringer i forhold til et referansea	lternativ. Utformingen av selve refe-	
ransealternativet kan påvirke eksempelvis kostnadsnivået for å nå et fast-
satt klimamål. Et høyt utslippsnivå 	i referansealternativet krever omfat-	
tende tiltak og kostnadene ved å innfri målet vil dermed framstå som 
høyere enn i et tilfelle der det gjøres større utslippsreduksjoner i referan-
sealternativet. Ved tolkning av resultatene bør det tas hensyn til hvilke 
tiltak som forutsettes gjennomført i referansealternativet, samt hvilke forut-
setninger som er gjort om internasjo	nale tiltak og utslippsreduksjoner. 	
Husholdningssektoren omfatter to inntektsnivåer og tre regionale di-	
mensjoner (storstad, mellanstor stad, 	og glesbygd). Dette gjør det mulig å 	
studere fordelingsvirkninger av miljøpolitikk. 	
Modellen viser effektene av ulike typer tiltak eller policyendringer. 	
For å isolere effektene er det mest he	nsiktsmessig å teste ulike tiltak hver 	
for seg før eventuelle sammensatte	 tiltakspakker testes i modellen. 	
4.7.9 Viktigste problemstillinger og resultater 
I omtalen av problemstillinger og resultater er det lagt mest vekt på ana-
lysene basert på EMEC som er gjennomført i forbindelse med FlexMex2 
utredningen: 	
FlexMex2 – Samhällsekonomiska	 konsekvenser för Sverige av begränsad handel 	
med utsläppsrätter enligt EUs direktiv (Konjunkturinstitutet Rapport 2003:1). 	
 
FlexMex 2 utredningen startet våren 2002 og er beskrevet i SOU 
2003:60, SOU 2003:120, SOU 2004:62 og SOU 2005:10 som er delega-
sjonens sluttrapport. 	
Arbeidet har handlet om å analyser	e konsekvenser av handelsdirekti-	
vet, og å foreslå prinsipper og regler for gjennomføringen i Sverige. 	
Analyser som er gjennomført for FlexMex2-utredningen ved hjelp av 	
EMEC viser at effektene på BNP ve	d innføring av handel med klimakvo-	
ter er relativt små. Resultatene viser	 at kostnadene i form av BNP-tap 	
avhenger av den internasjonale prisen	 på utslippskvoter og utformingen 	
av det nasjonale utslippsmålet. Analysene viser at BNP-tapet blir lavere 
dersom utslippsreduksjoner utenfor Sveriges grenser inkluderes i det

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 61	 	
nasjonale utslippsmålet (s.k. avräkningsmål) enn i et tilfelle der alle ut-
slippsreduksjonene tas innenlands. 	
Referansealternativet betraktes so	m optimistisk sammenliknet med ut-	
viklingen tidlig på 90-tallet. I re	feransealternativet videreføres CO	2-	
skatten som ble innført tidlig på 90-tallet. BNP vokser med 2,1 % per år, 
mens det private konsumet vokser med 2,5 % per år. Overskuddet i uten-
riksbalansen er beregnet til 1,3 % av BNP i 2010. 	
Følgende analyser ble gjennomfø	rt (Konjunkturinstituttet (2003)): 	
 
! 	Kalkyl 1:	 I dette scenariet innføres et nasjonalt utslippstak i 2010. Det 	
gjøres beregninger med 4 % reduksjon og 8 % reduksjon i forhold til 
1990 innen 2010. Til hvert utslippstak hører en skyggepris som eta-
bleres dersom alle sektorer delta	r i en innenlandsk handel med 	
utslippskvoter. Utslippene som fø	lger av tilpasningene til skygge-	
prisen tilsvarer den tildelingen av ut	slipp som sikrer at utslippsmålet 	
nås. Utslippsmålene kan også nås gjennom en CO	2-skatt tilsvarende 	
skyggeprisen. 	
! 	Kalkyl 2:	 I dette scenarium tillates en internasjonal handel med ut-	
slippskvoter for sektorer som omfattes av EU-direktivet. Prisen på 
klimakvoter er eksogent gitt og er satt til 6 USD per tonn CO	2 på 	
global handel og 30 USD per tonn dersom handelen begrenses til EU. 
Sektorer som ikke omfattes av EU-direktivet for kvotehandel ilegges 
CO	2-avgifter som sammen med kvotehandelen sikrer at utslipps-	
målene nås. Det samlede innenla	ndske utlippene tillates å overskride 	
utslippsmålet tilsvarende i	nnkjøpte utslippskvoter. 	
! 	Kalkyl 3:	 I dette scenariet legges det restriksjoner på de innenlandske 	
utslippene slik at det nasjonale 	taket nås uavhengig av innkjøpte ut-	
slippsreduksjoner fra andre land. 	Samtidig tilladtes sektorer som om-	
fattes av EU-direktivet for kvotehandel å delta i det internasjonale 
kvotemarkedet. Dette innebærer at de	t innenlandske utslippstaket må 	
nåes gjennom ytterligere reduksjoner fra ikke handlende sektorer og 
husholdningssektoren for å motsvare	 innkjøpte utslippskvoter. Dette 	
gir en økning i den globale uts	lippsreduksjonen tils	varende innkjøpte 	
kvoter. 	
 
I referansealternativet øker de samlede CO	2-utslippene til 12 % over 	
1990-nivå. Utslippstak på hhv 4 % og 	8 % under 1990-nivå krever der-	
med kraftige tiltak sammenliknet 	med referansealternativet. 	
I kalkyl 1 oppnås 4 % reduksjonsmålet til en marginalkostnad på 636 	
(svenske kroner per tonn CO	2, gitt en enhetlig pris på alle CO	2-utslipp). 	
Dette blir også prisen dersom den samlede utslippskvoten ble auksjonert 
ut. Med et reduksjonsmål på 8 % øker 	prisen på utslipp til 777 kroner per 	
tonn. BNP reduseres med hhv 8,4 mrd svenske kroner og 11,4 mrd 
svenske kroner i 2010 sammenliknet me	d referansealternativet. Dette 	
utgjør en prosentvis endring i BNP i 	forhold til referansealterntivet i 2010

62 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
på hhv 0,63 % og 0,86 %. De største endringene oppstår i eksportsektoren 
som reduseres med hhv 12,9 mrd svenske kroner og 16,4 svenske kroner 
sammenliknet med referansealternativet. 	
I kalkyl 2 blir prisen på utslipp for sektorene som omfattes av kvote-	
handel 310 kroner per tonn CO	2 dersom kvotehandelen begrenses til EU 	
(eksogent gitt 30 USD) og 62 kroner per tonn med en global handel, 
mens CO	2-prisen for husholdningene og øvrige sektorer blir på hhv 631 	
kroner per tonn CO	2 og 626 kroner per tonn utslipp med 4 % re-	
duksjonsmål. Dersom reduksjonsmå	let økes til 8 % øker kvoteprisen for 	
husholdningene og øvrige sektorer til 772 kroner per tonn CO	2 dersom 	
markedet begrenses til EU og til 765 kroner per tonn CO	2 dersom det 	
åpnes for global kvotehandel. Sammenliknet med kalkyl 1 blir virkningen 
på BNP mindre, med en reduksjon på 5,7 mrd svenske kroner i forhold til 
referansealternativet dersom kvoteh	andelen begrenses til EU, og en BNP 	
reduksjon på 2,2 mrd svenske kroner 	med en internasjonal kvotehandel. 	
Kostnadene målt i makroøkonomiske st	ørrelser er med andre ord føl-	
somme for forutsetninger om den internasjonale kvoteprisen. 	
I kalkyl 3 møter sektorene som omfattes av kvotehandel de samme 	
prisene som under kalkyl 2. Kvoteprisen for husholdningene og øvrige 
sektorer øker derimot til 798 kroner pr	 tonn utslipp med et kvotemarkedet 	
begrenset til EU, og 1143 kroner per tonn utslipp med en global handel. 
Årsaken til høy innenlandsk kvotepris ved et globalt marked er at de 
handlende sektorene vil velger å kj	øpe kvoter i det globale markedet 	
framfor å gjennomføre tiltak hjemme. Med et utslippsmål på innenlands-
ke utslipp innebærer dette at mer må	 tas hjemme. Dersom utslippstaket 	
økes til 8 % reduksjon øker de i	nnenlandske kvoteprisene til hhv 1020 	
kroner per tonn utslipp og 1442 kroner 	per tonn utslipp avhengig av fo-	
rutsetningene om den internasjonale 	kvoteprisen. Virkningen på BNP blir 	
noe mindre enn under kalkyl 1, men betydelig høyere enn under kalkyl 2. 
Årsaken til at BNP-reduksjonene blir no	e mindre i kalkyl 3 enn i kalkyl 1 	
kommer av at gevinstene industrien 	har fra deltagelse i et internasjonalt 	
kvotemarkedet er større enn kostnadene som påføres øvrige sektorer for å 
nå de innenlandske utslippsmålene. 	
Analysen viser at jo større restriksjoner som legges på de nasjonale 	
utslippsmålene som skal tas innenlands	k, jo større blir kostnadene målt i 	
BNP-tap. Kostnadene reduseres gjen	nom internasjonal kvotehandel, og 	
reduseres ytterligere dersom reduksjone	r utenfor Sverige teller med. Hvor 	
mye kostnadene ved utslippsmålene 	reduseres gjennom en internasjonal 	
kvotehandel avhenger av utformingen på	 de nasjonale utslippmålene og 	
den internasjonale kvoteprisen. Dersom	 utenlandske ut	slippsreduksjoner 	
teller, øker gevinstene me	d synkende internasjonal kvotepris. Dersom alle 	
utslippene skal tas innenlandsk, 	øker Sveriges kostnader med synkende 	
internasjonal kvotepris.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 63	 	
4.8 Analyse av byrdefordelingsmål 
Analysene og resultatene er beskrevet i: 	
vedlegg (billaga) til SOU 2000:7 Långtidsutredningen (LU99) Miljø och ekono-
miscenarier fram till år 2015. 	
 	
EMEC er brukt til en analyse av effektene for å oppnå byrdeforde-
lingsmålet for utslippsreduksjoner av CO	2 innenfor EUs enighet om byr-	
defordeling, der Sveriges andel va	r satt til +4 % pro	sent sammenliknet 	
med 1990-nivå. Utslippsmålet analyseres med ulike forutsetninger om 
virkemiddelbruk (CO	2-avgift og handel med utslippsrettigheter), og ar-	
beidsmarkedets tilpasninger. Resultate	ne fra analysen viser små makro-	
økonomiske effekter. Den økonomiske	 veksten reduseres noe, og syssel-	
settingen innen de fleste bransjene innen industri reduseres. Marginal-
kostnadene ved utslippsreduksjonene 	er høye og petroleumsindustrien 	
rammes hardest. Dette følger av redusert etterspørsel etter petroleums-
produkter. I tillegg rammes gruvedrift 	og mineralutvinning, samt jern, 	
stål og metallverk. Innføring av in	ternasjonal handel med utslippskvoter 	
gir lavere tilpasningskostnader i 	økonomien enn uten internasjonal kvote-	
handel. 	
De samfunnsøkonomiske kostnadene for 	å innfri Kyoto-målene er be-	
tydelig høyere i et scenario der det forutsettes begrenset mobilitet i ar-
beidsmarkedet sammenliknet med et scenario der det forutsettes at ar-
beidsmarkedet fungerer friksjonsfritt. 
4.9 Følsomhetsanalyse mht til endringer i 
verdensmarkedsprisene 
På oppdrag fra Klimakommittén ble de	t gjennomført følsomhetsanalyser 	
med hensyn på endringer i verdensm	arkedsprisene på varer og tjenester 	
ved innføring av Kyotoprotokollen i omverden og energibruken i Ener-
gimyndighetenes referanse-scenario. Anal	ysene viste at det er viktig å 	
gjøre tilbakekoblinger mellom Energimyndighetens antagelser om ener-
gibruk og EMECs økonomiske helhetsbilde for å kunne sammenlikne 
analysene. Analysen viser dessuten at	 antagelser om verdensmarkedspris-	
forandringer som følge av innføring av Kyoto-protokollen påvirker resul-
tatene i modellen. Det konstateres at 	denne prisendringen er svært vans-	
kelig å forutsi.

64 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
4.10 Helseeffekter ved forbedret miljø 
EMEC er også benyttet for å studere helseforbedringer som følge av bedre 
miljø. 	
Östblom G., Samakovlis E. (2004) Costs of Climate Policy when Pollution Af-
fects Health and Labour Productivity – A 	General Equilibrium Analysis Applied 	
to Sweden, Working Paper No. 93, Konjunkturinstitutet. 	
 
Bedre miljø gir i modellen høyere 	produktivitet som følge av redusert 	
sykefravær. Tiltak som har som formål å redusere klimautslipp bidrar 
også til reduksjon av helseskadelige uts	lipp. I følge studien overvurderes 	
kostnadene for klimatiltak dersom ikke tilbakevirkningen på helsen tas 
med. 
4.10.1 Andre analyser der EMEC er benyttet 
EMEC er også benyttet i en rekke andre analyser. Problemstillingene og 
resultatene er i store trekk sammenfallende med resultatene presentert 
over fra arbeidet for FlexMex 2. 	
EMEC er bl.a. benyttet i følgende utredninger: 	
 
! 	SOU 2000:23 Förslag till svensk Klim	atstrategi – Klimatkommitténs 	
betänkande 	
! 	SOU 2000:45 Handla for att uppnå klimatmål! – Kostnadseffektiva 
lösningar med flexibla meka	nismer inom klimatområdet 	
! 	SOU 2003:60 Handla för bättre klimat 	
! 	SOU 2005:10 Handla for bättre klimat – Från införande til utförande 	
4.11 Analyse av Sverige i 	en multi-Regional modell 	
Konsekvensene for Sverige av ulik	e utslippsmål og nasjonal og global 	
klimapolitikk er også belyst gjennom den mulitregionale likevektsmodel-
len GTAP-EG. I det følgende refereres analysen: 	
The Cost of Going from Kyoto til Marrakech: Swedish Carbon Policy in a Multi-
Regional Model. Charlotte Nilsson, St	ockholm School of Ec	onomics and Bengt 	
Kriström, Department of Forest, Economics, SLU 	
 	
Analysen vurderer nytten av at Sverige deltar i kvotehandel under ulike 
forutsetninger om det internasjonale	 kvotemarkedet. Konsekvensene av 	
en mulilateral klimaavtale med 	fokus på Sverige studeres. 	
GTAP er et frittstående prosje	kt som ble initiert ved Landbruksøko-	
nomisk avdeling ved Purdue Universitet,	 Indiana, USA. Et konsortium av 	
internasjonale organisasjoner som Verdensbanken, IMF, UNCTAD gir 
økonomisk og faglig støtte særlig	 i statistikkinnsamlingen. GTAP-

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 65	 	
modellen i første rekke en global 	handelsmodell. Modellen gir muligheter 	
til å studere klimapolitikk og eksempe	lvis handel med klimakvoter. 	
4.11.1 Geografisk dekning 
Modellen er multiregional. Europa 	deles inn i 7 regioner hvor Sverige 	
utgjør en region. Dette muliggjør lands	pesifikke studier for Sverige. I den 	
opprinnelige modellen inngår 45 regioner. I denne analysen inngår føl-
gende 5 regioner: 
 
! 	Sverige 	
! 	USA 	
! 	Resten av EU 	
! 	Resten av Annex B 	
! 	Resten av verden 	
4.11.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
CO	2 utslipp og utslippskvoter er inkludert i grunnmodellen 	
4.11.3 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Modellen er en statisk likevektsm	odell og analysen går fram til 2010. 	
4.11.4 Modellering av økonomiens produksjonsside 
Produksjonsfaktorene består av kapital, faglært arbeidskraft, ufaglært 
arbeidskraft, land og naturressurser, modellert gjennom et CES-aggregat. 
Dette gir muligheter til å substituere mellom faktoren i en gitt sektor. 
Tilgangen på hver produksjonsfaktor er	 eksogent gitt i modellen. De tre 	
første produksjonsfaktorene er mobile mellom sektorer. 	
Modellen forutsetter konstant skalaut	bytte i produksjonen, og et kons-	
tant forhold mellom bearbeidede innsatsfaktorer levert fra andre sektorer 
og produksjonsfaktor som står for selve verdiskapningen i sektoren. 	
Land og naturressurser er mobile mellom sektorer, men med treghet. 	
Denne tregheten gir opphav til forskje	llig avkastning mellom sektorer når 	
en politikkendring har skapt en ny likevekt i økonomien. 	
Tilbudet i en sektor øker desto mer 	jo høyere avkastningen på denne 	
innsatsfaktoren innen sektoren er i forhold til den gjennomsnittlige av-
kastningen i alle sektorer til sammen. 	
Alle varer med unntak av elektr	isitet kan omsettes internasjonalt. 	
I analysen er modellen tilpasset slik	 at utslippskvoter kan omsettes 	
mellom landene. Det er også gitt muligheter for begrensninger i kvote-
handel innenfor enkelte sektorer.

66 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
4.11.5 Kilde for numeriske anslag 
GTAP-EG modellen er i første rekke basert på to databaser – the Global 
Trade Analysis (GTAP4) og energistatstikk fra IEA. 	
I tillegg innhenter GTAP nasjonalregnskapstall direkte fra statistiske 	
sentralbyråer rundt i verden. Det legges ned et betydelig arbeid i å sam-
ordne all statistikken fra forskjellig	e kilder til et konsistent bilde. 	
4.11.6 Optimalisering versus simulering 
Det gjøres simuleringer med ulike forutsetninger om kvotehandel, og 
USAs deltagelse i kvotehandelen. 
4.11.7 Viktigste problemstillinger og resultater 
Analysen studerer konsekvensene av	 en mulitnasjonal klimaavtale med 	
utgangspunkt i Sverige. Konsekvensen	e for det internasjonale kvotemarke-	
det med og uten USAs deltagelse stud	eres. Det gjøres også beregninger av 	
kostnadene ved Svergies klimamål på hhv +4 % og – 4 % i forhold til 
1990. Kostnadene ved klimamålet testes med og uten kvotehandel, og med 
og uten USAs deltagelse. 	
Analysen viser at utslaget på verdens bruttonasjonalprodukt som følge 	
av Kyoto-avtalen er beskjedent, mellom 0,4 % og 1,4 % reduksjon i 2010 
sammenliknet med referansealternativet	. Følgende tabell viser endringene 	
på verdensbasis i prosent i forhold til 	referansebanen i de ulike alternati-	
vene som testes: 
Tabell 6. Utslag på verdens BNP og CO	2 (Nilsson og Kriström) 	
 	Verdens BNP 	CO2 	
Ingen kvote-handel 	-1,4 	-10,1 	
Kvotehandel 	-1,2 	-9,9 	
Ingen kvotehandel, USA uten klimaavtale 	-0,6 	-3,7 	
Kvotehandel, USA uten klimaavtale 	-0,4 	-3,8 	
 
Konsekvensene for Sverige med klimamålene +/- 4 % i forhold til 1990 
blir som følger: 
Tabell 7 Konsekvenser for Sverige ved ulike klimamål (Nilsson og Kriström) 
 	+4 %, uten kvote-handel 	-4 %, med kvotehandel 	+4 %, uten kvotehandel 	-4 %, med kvotehandel 	
Innenlandsk kvotepris, dollar 	39,1 	80,7 	 	 	
Internasjonal kvotepris, dollar 	 	 	36,5 	36,7 	
Kvotekjøp 	 	 	82,1 	4881,5 	
Velferdsendring 	 	 	-0,2 	-0,3

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 67	 	
Analysen forutsetter at de nye kv	oteprisene legges uniformt på eksiste-	
rende avgifter slik de var utformet 	i 1995. Det vil med andre ord si at 	
referansealternativet skjuler en	 del klimapolitiske kostnader. 	
4.12 BNP-effekter av svensk klimapolitikk 
Carlén (2004) gir en gjennomgang av ulike makroøkonomiske analyser 
av svensk klimapolitikk. Han viser at beregninger av klimapolitikkens 
kostnader avhenger av hvor stor andel av avgiftene som er fiskalt begrun-
net i referansealternativet. 	
I følge Carlén vil BNP-reduksjonen for Sverige ligge mellom 5-9 milli-	
arder kroner per år for perioden 2008–2012 med et reduksjonsmål på -4 % i 
forhold til 1990, avhengig av hvilke forutsetninger som gjøres om det fis-
kale innslaget i energi- og CO	2-beskatningen i refera	nsealternativet. Der-	
som det åpnes for kvotehandel redusere	s BNP-tapet til 1,9- 3,1 milliarder 	
per år. 	
Dersom EUs byrdeforpliktelse på +4 % i forhold til 1990 oppretthol-	
des reduseres kostnadene til hhv 1,2–2,3 mrd kroner med kvotehandel og 
1,7–4,6 milliarder uten kvotehandel. 
4.13 Makroøkonomiske analyser fra Island 
Makroøkonomiske modeller som har b	litt benyttet på Island tidligere, er 	
innrettet for prognoser med relativt kort tidshorisont, 1–5 år. De har dess-
uten en sektoroppløsning som gjør dem lite egnet for analyser av fremti-
dige klimagassutslipp. Dette er bakgrunnen for utviklingen av ISM, en 
generell likevektsmodell for Island. 	
ISM skal muliggjøre analyser av altern	ative strategier for innfrielse av 	
Islands Kyoto-forpliktelser. Modellens 	rammeverk ble levert av Statistisk 	
sentralbyrå i Norge og bearbeidet/videreutviklet for formålet av Islands 
National Economic Institute. 	
Første versjon av modellen forelå	 i 2001. Følgende beskrivelse av 	
modell og resultater bygger på	 dokument 2001/1 fra SSB; 	
 «The ISM model. A CGE model for the Icelandic Economy. Torstein Bye, Robin 
Choudhury, Magnus Hardarson and Pall Hardarson»

68 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
4.13.1 Geografisk dekning 
ISM er spesifikt designet for Island. 
4.13.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
Utslipp av CO	2, CH4, N2O, og PFC beregnes endogent, mens HFC gis 	
inn som en eksogen størrelse. Utslippene av SF6 anses som neglisjerbare 
på Island. 
4.13.3 Typer av kostnader som analysen omfatter 
Modellen er innrettet for å analysere kostnadene for ulike tilpasninger til 
Islands Kyoto-forpliktelser. Resu	ltatene fremkommer som BNP-effekt, 	
spesifikke konsumentkostnader i form av karbonskatt og skogplantings-
kostnader for å etablere «carbon sinks». Ingen skadekostnader beregnes. 
4.13.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Modellen er benyttet for tidshorisonten 2008–2025. 
4.13.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
I modellen representeres 16 sektorer, hvorav følgende 6 med CES-
funksjoner: 
 
! 	Fiskeri 	
! 	Fiskeforedling 	
! 	Annen produksjon 	
! 	Veitransport 	
! 	Lufttransport 	
! 	Sjøtransport 	
 
De øvrige 10 sektorer modelleres med en variant av Cobb-Douglas funk-
sjon. Av disse 10 er det spesielt for Island at både geotermisk energi og 
skogplanting (land reclamation) represen	teres som egne sektorer, og veier 	
relativt tungt - både økonomisk og i form av klimarelevans. 
4.13.6 Kilde for numeriske anslag 
Modellen benytter top-down tilnærming. Simuleringen gir informasjon om 
effektene av ulike type tiltak for å nå klimamål. Elastisitetene som benyttes 
for privat konsum i første versjon av modellen er til dels hentet fra den 
norske modellen MSG-EE. En del av de	 nødvendige data er hentet fra Is-	
lands nasjonalregnskap, og flere er	 i første omgang «guesstimates».

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 69	 	
4.13.7 Referansealternativ og tre scenarier. 
Ved hjelp av modellen ble det etablert	 et referansescenario for Island. 	
Deretter ble det gjennomført modellkjøringer for to ulike scenarier innen-
for rammen av Islands Kyoto-forpliktelser. Disse skisseres nedenfor. 
Scenario 1: CO	2-skatt 	
Den dominerende kilden til utslipp av 	klimagasser er forbrenning av olje, 	
og det første scenariet består derfor i 	å benytte karbonskatt som viktigste 	
virkemiddel. Dette ga følgende resultat	 12: 	
Tabell 8 Bergnet nødvendig CO	2-skatt for Island 	
År 	CO2-skatt. 	Tusen ISK 	
2008 	15 	2009 	18 	2010 	19 	2011 	24 	2012 	28 	2016 	37 	2020 	37 	2025 	40 	
Kilde:. Bye et.al (2001) 
 
I en kommentar skriver forfatterne at det ikke kan utelukkes at skattere-
gimet bør iverksettes før 2008, pga 	usikkerhet knyttet til substitusjonse-	
lastisitetene i modellen. 	Videre understreker de 	at den beregnede BNP- 	
og konsumreduksjonen (1,1 % i 2025), 	ikke bør tillegges stor vekt, etter-	
som de høye CO	2-skattene i dette scenariet kan 	ha uforutsette virkninger. 	
Scenario 2: Skogplanting – «carbon sinks» 
Ettersom det er store arealer som e	gner seg for skogplanting på Island, 	
består scenario 2 i hovedsak av å etablere carbon sinks. Kostnaden for de 
tiltak som ble analysert beløper seg	 til ca ISK 700 millioner/år. Karbon-	
bindingen kompenserer en stor del av «utslippsoverskuddet» for perioden 
2008–2012, og dersom utslippsbegrensn	ingene opprettholdes i årene etter 	
dette, vil Island kunne oppnå karbonbi	nding som overstiger behovet etter 	
2018. For å dekke opp forpliktelsene fra	m til dette året, ble det beregnet 	
at en CO	2-skatt på mindre enn 2000 ISK	/tonn ville være tilstrekkelig. 	
Under disse forutsetningene ble BNP 	og privat konsum beregnet til å bli 	
0,1–0,2 % lavere enn i referansealternativet. 
 	 	12 23.04.07: 100 ISK = 1,14 EURO

70 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
4.14 Makroøkonomiske analyser fra Finland, EV-
modellen 
Den finske EV-modellen er	 en generell likevektsmodell som er utarbeidet 	
spesielt for bruk i Finland. I modell	en kombineres top-down og bottom-up 	
tilnærminger, og den betegnes som en hybrid modell. Modellen er utviklet 
ved Technical Research Centre of Fi	nland og det finske Government Insti-	
tute for Economic Research. I EV-mode	llen gis det en detaljert beskrivelse 	
av den finske økonomien, basert på tr	adisjonelle elemen	ter fra generelle 	
likevektsmodeller, kombinert med bot	tom-up tilnærminger for utvalgte 	
sektorer i økonomien: hovedsakelig nøk	kelindustrier og energisektoren. I 	
sin bottom-up tilnærming skiller mo	dellen mellom ulike teknologier for 	
elektrisitets- og varmeproduksjon. Dette	 anses å styrke analysene av den 	
finske energisektoren, som omfatter	 store mengder kombinert kraft- og 	
varmeproduksjon samt et omfa	ttende fjernvarmesystem. 	
EV-modellen har blitt benyttet i en rekke analyser innenfor klimaom-	
rådet i Finland. Den viktigste har vært kostnadsberegninger for den na-
sjonale klimastrategien (Finnish Climate Change Strategy). 	
I det videre omtales modellen med analyseresultat fra: 
Forsström, J and Honkatukia, J, (2002) 	EV Model: an integrated top-down and 	
bottom-up model for Finland, Proceedings of 5	th Annual Conference on Global 	
Economic Analysis. 	
4.14 1 Geografisk dekning 
EV-modellen er en nasjonal modell og er avgrenset til Finland. Omver-
denen er koblet til gjennom utenriksha	ndelen. Verdensmarkedsprisen og 	
økonomisk vekst i resten av verden er eksogent gitt. 
4.14.2 Typer av miljøutslipp som dekkes 
Modellen beregner kun utslipp av CO	2. Utslippene er knyttet til forurens-	
ninger fra produksjon og konsum og kommer fra mobile og stasjonære 
utslippskilder, samt industrielle prosesser. 
4.14.3 Typer av kostnader som analysen omfatter 
Tiltakene i modellen er skatte- og 	avgiftsendringer, kvotehandel eller 	
andre strukturelle overordnede tilta	k. Kostnadene ved tiltak framkommer 	
som reduksjon i BNP, konsum, investeringsnivå og sysselsetting. 
4.14.4 Tidsperspektiv og tidshorisont 
Modellen er foreløpig benyttet for 	en tidshorisont på 5 – 10 år.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 71	 	
4.14.5 Modellering av økonomiens produksjonsside 
For beregning av sysselsetting og realkapital benyttes nestede CES-
funksjoner for de fleste industrisektore	ne. Renten er eksogent gitt. Tek-	
nologisk utvikling er eksogent bestemt. I modellen er det forutsatt at ver-
densmarkedsprisene og den økonomiske 	veksten på verdensmarkedet er 	
eksogent gitt. Handelsbalansen er eksogent gitt. 	
I de beregninger som er gjort ved evaluering av «the Finnish Climate 	
Change strategy» (omtales nærmer	e nedenfor) beregnes effektene for 	
følgende sektorer: 	
 	
1. Jordbruk og skogbruk 	
2. Papir og treforedling 	
3. Kjemisk industri 	
4. Metall og støperindustri 	
5. Annen industriell virksomhet 	
6. Service 	
7. Energisektoren 	
 
Modellen har en spesifikk representasjon av energisiden med muligheter 
til substitusjon mellom 12 energibærere og flere spesifikke teknologi-
er/prosesser. El. og varmesektoren er delt opp. 
4.14.6 Kilde for numeriske anslag 
Modellen benytter top-down tilnærming 	for etterspørselsanslag, mens de 	
viktigste industrinæringene represen	teres ved prosess- og teknologispesi-	
fikke data (bottom-up). Dataene er i st	or grad hentet fra nasjonalregnska-	
pet. Databasen inkluderer input-out	put data for 45 næringssektorer. 	
Produksjonsfaktorene, inklusive ener	gi, bestemmes av relative priser 	
og kostnadsminimering for et visst produksjonsnivå via nestede produkt-
funksjoner (Constant Elasticity of Subs	titution, CES). Dette er en vanlig 	
funksjonsform i denne type modeller. 	
Substitusjonselastisitetene hentes dels fra nasjonale kilder, dels fra 	
GTAP (jf omtale av GTAP under punkt 	0). 	
4.14.7 Optimalisering versus simulering 
EV-modellen benyttes til å simulere ulike policyscenarier sammenliknet 
med et referansealternativ. Referanseal	ternativet er ikke en prognose over 	
den fremtidige utviklingen, men angi	r en mulig utviklingsbane gitt de 	
antagelsene som gjøres om produktivitet, arbeidstilbud, energieffektivise-
ring og utviklingen i resten av verden. 	
Simuleringen gir informasjon om effektene av ulike type tiltak for å 	
nå eksempelvis klimamål. Effektene framkommer som endringer i mak-

72 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
roøkonomiske størrelser, og kan i tille	gg vise fordelingsvirkningene mel-	
lom ulike sektorer. 
4.14.8 Spesielle egenskaper ut	over de som er diskutert over 	
Resultatene fra analyser med EV-modellen fremkommer som årlige pro-
sentvise endringer i forhold til et referansealternativ. Utformingen av 
selve referansealternativet kan påvi	rke eksempelvis kostnadsnivået for å 	
nå et fastsatt klimamål. Et høyt utslip	psnivå i referansealternativet krever 	
omfattende tiltak, og kostnadene ved å 	innfri målet vil dermed framstå 	
som høyere enn i et tilfelle der det gjøres større utslippsreduksjoner i 
referansealternativet. Ved tolkning av 	resultatene bør det tas hensyn til 	
hvilke tiltak som forutsettes gjennomført i referansealternativet, samt 
hvilke forutsetninger som er gjort om internasjonale tiltak og utslippsre-
duksjoner. 	
Modellen skiller seg mest fra ligne	nde modeller ved at disaggregerte 	
forutsetninger for viktige finske industrinæringer er basert på enginee-
ringdata/bottom-up. 
Analyse av «Finnish Climate change Strategy» 
Utgangspunktet har vært et baseline s	cenario for Finland. Opprinnelsen 	
til scenariet består i prognoser de vi	ktigste institusjonene og departemen-	
tene, og inkluderer teknologispesifi	kke fremskrivninger av produktivi-	
tetsvekst og energieffektivitet fra 	ulike forskningsinstitusjoner. Frem-	
skrivninger av befolkningsut	viklingen er basert på data fra Statistics Fin-	
land, og indikerer et stagnerende befolkningstall med stadig større 
gjennomsnittsalder. Fremskrivninger av priser på verdensmarkedet er 
hentet fra mange kilder, de mest viktige fra IEA. Noen av de viktigste 
forutsetningene i baselinescenariet gj	elder fremtidig kraftproduksjon, 	
ettersom det forutsettes at forb	ruket vil vokse fra 80 TWh i 2000 til 90 	
TWh i 2010. I baseline benyttes alle innenlandske energikilder for å dek-
ke behovet for økt kraftproduksjon, in	kludert vindkraft og bioenergi. 	
CO	2-utslipp fra ny kraftproduksjon utgjør likevel en hovedårsak til at 	
Finland overskrider sine Kyoto-forpliktelser i baseline. 	
Den finske klimastrategien består av to hovedalternativer, som begge 	
inneholder energieffektivisering, fornybar energi og utfasing/erstatning 
av kullkraft. I det ene hovedalternativet	 erstattes kullkraften hovedsakelig 	
med naturgass, i det andre med kjer	nekraft. Begge hovedalternativer er 	
supplert med varianter av skatteendri	nger – fra beskatning av arbeidskraft 	
til beskatning av energi.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 73	 	
Resultater 
(Alle verdier i forhold til b	aseline-scenariet for 2010) 	
! 	Utslippsmålene nås, med reduksjoner fra 21 % til 27 %. (Baseline i 
2010: 69,5 MT CO	2e) 	
! 	BNP	 ned 0,2–0,7 % (mindre reduksjon med kjernekraft enn med 	
gasskraft) 	
! 	Sysselsetting	 ned 0,1–0,5 % (minst nedgang med kjernekraft) 	
! 	Privat konsum	 ned 0,6–1,6 % (minst nedgang med kjernekraft) 	
 
Tabellen nedenfor oppsumme	rer effektene av de to hovedalternativene, 	
med hvert sitt underalternativ 	for endret skatteregime. 	
Tabell 9. Prosentvis endring i forhold til referansealternativet beregnet for Finland 
 	Gass 	Kjernekraft 	Gass og 	skattereduksjoner 	Kjernekraft og 	skattereduksjoner 	
BNP 	-0,6 	-0,39 	-0,57 	-0,35 	Konsum 	-0,11 	-0,76 	-1,05 	-0,67 	Investeringer 	-0,28 	-0,09 	-0,28 	-0,09 	Sysselsetting 	-0,4 	-0,24 	-0,35 	-0,17 	CO	2-utslipp 	-20,91 	-21,17 	-20,86 	-21,1 	
Kilde: Forsström, J and Honkatukia, J, (2002) 
4.15 Analyse av EU’s kvotehandelsdirektiv, 
konsekvenser for Finland 
Det er også gjennomført makroøkonomiske analyser for Finland ved 
hjelp av den mulitregionale mode	llen GTAP-E. Omtalen under baseres 	
på: 	
Forsström, J, Honkat	ukia, J, Sulamaa, P. (2002), 	The Costs and Benefits of EU 	
wide Emission trade for Finland, Proceedings of 5	th Annual Conference on Global 	
Economic Analysis. 	
 
I denne analysen benyttes GTAP-E	13 for å modellere effektene av EUs 	
kvotedirektiv i EU som helhet, mens 	resultatene derfra benyttes som in-	
put i EV-modellen for videre beregni	nger av virkningene i den finske 	
økonomien. Hovedresultatene indikerer at kvotehandelen har gunstige 
effekter på et europeisk nivå, me	ns de makroøkonomiske kostnader for 	
Finland ikke nødvendigvis reduseres, 	sammenlignet med et referansesce-	
nario der Finland tar ansvaret for sine egne Kyoto-forpliktelser utenom en 
«EU-boble». Årsaken til dette resultate	t er mulighetene for feilallokering-	
er mellom sektorer som åpnes for kvotehandel – og mellom disse og res-
ten av økonomien i EU. 
 	 	13 GTAP er behandlet nærmere på side 64

74 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
4.16 Analyse av samfunnsøkonomiske 
klimaeffekter i Finland 
I det følgende omtales analysen: 	
Appraising the socio-economic impacts of	 climate change for Finland. FINAD-	
APT Working Paper 12, Finnish Envir	onment Institute Mimeographs 342, Hel-	
sinki, 30 pp.Perrels, A., Rajala, R. and Honkatukia, J. 2005. 	
 	
Rapporten inngår i en serie av FINADAPT- rapporter, og beskriver resul-
tatene fra en forstudie der hensik	ten var å undersøke de økonomiske me-	
kanismene som er viktigst for å forstå klimaendringenes virkning på det 
fysiske miljøet og på økonomien. 
Det skulle gjøres et tentativt anslag	 på størrelsesorden av kostnader og 	
inntekter knyttet til klimaendringer i Fi	nland og til slutt skulle det settes 	
opp en oversikt over forskningsbehove	t innenfor det økonomiske fagom-	
rådet. Det påpekes i drøftingene at 	dataunderlaget var mangelfullt og at 	
resultatene må brukes med stor forsik	tighet. Kostnader og inntekter knyt-	
tet til beregningen ble dessuten relatert til et baseline-scenario 	uten kli-	
maendring	. En stor del av datagrunnlaget som ble benyttet var hentet fra 	
IPCC’s SRES-scenarier	14. Disse er satt opp for tidsspennet fra 2000 frem 	
til 2100, og spenner over et	 vidt register av forutsetninger vedrørende 	
befolkningsvekst, økonomisk vekst, energibruk, arealbruk etc. Vi begren-
ser oss her til å sitere anbefalingene 	i rapporten, hovedsakelig knyttet til 	
fremtidig forskning: 	
 	
1. Etablere tilstrekkelig datagrunnlag fra	 alle sektorer i løpet av de nær-	
meste årene. 	
2. Opptrapping av forskning som gi	r bedre kunnskap om klimaeffekte-	
nes volatilitet og om robustheten i de enkelte sektorer – og i økono-
mien som helhet. 	
3. Klarlegge hvordan finans- og forsik	ringsnæringene kan bidra til for-	
bedret ri-sikostyring. 	
4. Økt forskningsinnsats for konseptet Tolerable Window/Safe Landing, 
særlig gjennom internasjonalt sama	rbeid – og tett knyttet til utvik-	
lingen av økono-miske metoder. 	
5. Økt forskningsinnsats på interaksjoner mellom politikk/forvaltnings-
områder – og de effekter dette ha	r på kostnader knyttet til klima-	
endringer. 	
6. Etablere kunnskap på området «land 	use», ettersom dette er et bort-	
imot u-rørt temaområde i Finland. 	
7. Sikre god samordning mellom klimarelaterte forskningsaktiviteter; 
innbyrdes – og i forhold til politikken. 	
 	 	14 Link vedr IPCC-SRES: 	http://www.ipcc.ch/p	resent/graphics.htm

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 75	 	
4.17 Danske analyser 
De fleste makroøkonomiske analysene for Danmark har sitt utspring fra 
Danmarks Statistik eller Energistyrel	sen. Danmarks Statistik har utviklet 	
et modellsystem av energi- og utslippsmodeller (EMMA	15) som er koblet 	
til den makroøkonomiske modellen 	ADAM som brukes i økonomisk 	
planlegging. Energistyrelsen benytter i tillegg analyser basert RAMSES. 
RAMSES er en teknisk-økonomisk m	odell med et bottom-up perspektiv. 	
EMMA og RAMSES benyttes ofte sammen. 	
EMMA kan dels brukes som en selv	stendig modell og kan dels kobles 	
sammen med ADAM slik at det kan 	analyseres hva et økonomisk tiltak i 	
ADAM betyr for energiforbruket og ut	slippene. For en nærmere beskri-	
velse av EMMA, se Andersen et.al (1997) 	
Det foreligger flere arbeider som vurderer klimastrategier for Dan-	
mark med tilhørende kostnader for å nå ulike reduksjonsmål. Det kan 
synes som ulike mikroøkonomiske analyser og bottom-up tilnærminger, 
kombinert med cost-benefit analyser har fått en stadig sterkere posisjon 
innenfor miljøanalyser i Danmark. Eksempelvis ser det ut til at makro-
økonomiske analyser kun er brukt til fre	mskrivninger av en referansebane 	
i det store tverrdepartementale arbeidet: 	En omkostningseffektiv opfyldel-	
se af Danmarks reduktionsforpligtelse 	(Finansministeriet (2003)). Kost-	
nadene og effektene av ulike tiltak er i dette arbeidet beregnet gjennom 
mikroøkonomiske tiltakskostnader. Rappor	ten vurderer Danmarks manko 	
i forhold til oppfyllelse av Kyoto-forpliktelsene, mulige nasjonale tiltak 
for å innfri forpliktelsene og mulighetene for å innfri forpliktelsene gjen-
nom de fleksible mekanismene (kvotehandel). 	
I vår beskrivelse av makroøkonomiske analyser innen miljøområdet 	
fra Danmark, har vi lagt vekt på 	makroøkonomiske analyser basert på 	
EMMA. Så vidt vi kan se er de fleste av disse analysene av noe eldre dato 
(med unntak av utarbeidelser av referansebaner og fremskrivninger av 
dagens politikk). Vi gir omtale av 	resultater fra makroøkonomiske analy-	
ser basert på EMMA/ADAM, før vi refererer de viktigste resultatene fra 
kostnadsberegningene av tiltak 	for redusere klimautslippene. 	
Vi starter med en kort gjennomga	ng av EMMA/ADAM før resultater 	
refereres. 
4.17.1 Kort om modellene ADAM/EMMA 
Geografisk dekning 
Analysen fokuserer på Danmark. A	ndre land er med gjennom handel med 	
Norge. Internasjonale priser er eksogent gitt. 
 	 	15 EMMA – Energi og emissionsmodeller til Adam

76 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
Typer miljøutslipp som dekkes 
Modellen inkluderer kun CO	2 av klimagassene. SO	2/NOx er medregnet. 	
Typer av kostnader som analysen omfatter 
Modellen omfatter kostnader kny	ttet til å redusere utslipp. 	
Tidsperspektiv og tidshorisont 
Modellen er en årsmodell. Den kan br	ukes til både kortsiktige og langsik-	
tige analyser. 
Modellering av økonomiens produksjonsside 
Økonomiens produksjonsside er m	odellert gjennom den makroøkono-	
miske modellen ADAM. 
Adam er en årsmodell bygd i den empiriske modelltradisjonen som har 
vært preget av Tinberg og Klein. Modellen er en keynsiansk etterspør-
selsmodell, dvs. at etterspørselen i 	modellen bestemmes av produksjonen, 	
og produksjonen bestemmer inntekten. Inntekten er gjennom forbruket en 
viktig determinant for etterspørselen	 og det er en simultan sammenheng 	
mellom etterspørsel, produksjon og in	ntekt, en såkalt keynsiansk inn-	
tektsmultiplikator. Sysselsetting og ledi	ghet avhenger av lønnen i forhold 	
til kostnadene ved anvendt kapita	lutstyr. ADAM opererer med 13 	
næringssektorer der energiforbruket bestemmes som en funksjon av pro-
duksjon, prisen på energi og øvrige faktorpriser. For en nærmere beskri-
velse av ADAM, se 	
 http://www.dst.dk/HomeDK/Vejviser/ADAM.aspx	 . 	
 
Fra de makroøkonomiske beregninge	ne kommer samlet produksjon for-	
delt på sektorer, og variable som 	har betydning for husholdningenes 	
energiforbruk. Dette danner i	nngangsdataene til satellittmodellen 	
EMMA. EMMA leverer tilbake energipriser og energirelaterte avgifts-
provenyer. 	
Offentlige reguleringer på energiområdet, f.eks. økonomiske virke-	
midler som grønne skatter eller utslippskvoter for kraftverk kan evalueres 
gjennom ADAM. 	
I ADAM bestemmes den samlede energietterspørselen med en for-	
holdsvis grov sektorfordeling. Ved å koble satelittmodeller for miljø blir 
sektorinndelingen mer finmasket. Koblingen ADAM/EMMA gjør det 
mulig å koble til fem energispesifikke 	energimodeller. Disse energimo-	
dellene har en bottom-up tilnærming 	og bestemmer husholdningene og 	
næringenes anvendelse av seks energiformer, næringenes konvertering av 
brensler til el. og fjernvarme, og beregner utslipp knyttet til energianven-
delse. Energiprisene spiller en stor rolle i denne modelleringen. 	
Transportsektoren behandles selvste	ndig gjennom at en av ADAMS to 	
transportsektorer deles opp i ni delsektorer. 	
I ADAM er teknologisk endring eksogent bestemt.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 77	 	
Kilde for numeriske anslag 
De numeriske anslagene kan hentes fra flere kilder. ADAM baseres van-
ligvis på data fra nasjonalregnskapet.	 I utarbeidelsen referansebanene til 	
En omkostningseffektiv opfyldelse af Danmarks reduktionsforpligtelse 	er 	
fremtidige olje, kull og gasspriser er hentet fra IAEs prisantagelser 
(World Energy Outlook 2002). Prisene er tillagt omkostninger til raffine-
ring, transport og håndtering i Danmar	k avhengig av anvendelse. Elektri-	
sitetsprisen er fastsatt med utgangs	punkt i forventet utvikling i det nor-	
diske energimarkedet, Nord Pool. 	
Det er foretatt egne fremskrivninge	r av det danske energiforbruket 	
som benyttes som inngangsdata i frems	krivningen. Disse er gjort delvis 	
gjennom EMMA og delvis gjennom 	RAMSES. Det er også hentet inn 	
mikrodata fra andre sektorer. El- og fjernvarmeproduksjon er hentet fra 
RAMSES (bottom-up driftssimuleringsmodell). 	
Økonomisk vekst er hentet fra 	Finansdepartementets ADAM-frem-	
skrivninger. Teknologisk utvikling er hentet fra historiske data. 
Optimalisering versus simulering 
Det gjøres simuleringer i ADAM/EMMA under ulike betingelser. 
4.17.2 Viktige problemstillinger og resultater 
! 	CO	2-utslippene i 2005 ble vurdert ved hjelp av EMMA og ADAM i 	
forbindelse med miljøvurderinger av finansloven i 1999. I denne ana-
lysen estimeres effektene på CO	2, SO	2, NOx som en integrert del av 	
den makroøkonomiske fremskrivningen. 	Resultatene fra analysen vi-	
ser at Danmark ikke ville nå delmålet om 20 % utslippsreduksjoner i 
2005. I følge analysen skyldes dette i hovedsak høy vekst i transport-
sektoren (Finansministeriet 1998). 	
! 	Finansministeriet evaluerte i 1999 effekten av grønne avgifter for næ-
ringslivet (Finansministeriet 1999). Formålet med evalueringen var å 
komme fram til en forenkling av avgiftssystemet. Analysene ble gjen-
nomført ved hjelp av ADAM og EMMA. I følge resultatene fra 
EMMA-analysen ga «frivillige» av	taler og grønne avgifter til sam-	
men en CO	2-reduksjon på 3,8 %, hvorav avgiftene stod for 2 %. Også 	
denne analysen viser betydelige økninger i CO	2-utslippene fra 	
transportsektoren. 	
! 	Jespersen, Mortensen og Rummel (1999) gjennomførte konsekvens-
analyser basert på EMMA og ADAM der formålet var å studere ulike 
politikktilnærminger for å redusere CO	2-utslippene. I følge disse be-	
regningene ville en videreføring 	av dagens politikk kun gi en CO	2-	
reduksjon på 1,5 % i 2005. Dette er 	et betydelige lavere resultat enn 	
Finansministeriet kom fram til me	d samme modellapparat. Forklar-	
ingen på forskjellene ligger i ulik	e forutsetninger om energieffektivi-	
sering. I følge de samme analysene ville 20 % målet i 2005, krevd en

78 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
økning av CO	2-avgiften med 600 danske kroner per tonn CO	2. Dette 	
ville resultert i en CO	2-avgift på 1200 kr per tonn CO	2- for hus-	
holdningene og 690 kr per tonn CO	2 for næringene med lavest sats 	
(lette prosesser). I følge konklusjonene fra analysen kan avgifts-
økningen reduseres dersom den kombineres med ytterligere subsidier 
til vindmøller. 	
 
Det er vanskelig å se noe mønster i analyseresultatene fra Danmark. Ana-
lysene er svært følsomme for endringer i forutsetninger om substitu-
sjonsmuligheter, energieffektivisering, og energipriser. Danmark har stor 
kapasitet i produksjon av elektrisk kr	aft basert på fossile brensler. Ved 	
høye elektrisitetspriser eksporteres store menger elektrisk kraft bl.a. til 
Norge. Ved lave kraftpriser produseres det mindre elektrisk kraft og 
Danmark kan også være netto importør. Forutsetninger om energiproduk-
sjonen og energiprisene blir dermed svært avgjørende for resultatene i de 
makroøkonomiske analysene. 
4.18 Tiltakskostnader: Kostna	dseffektiv opfyldelse af 	
Danmarks reduktionsforpligtelse 
Analysen 	En omkostnadningseffektiv opfyldelse af Danmarks reduktions-	
forpligtelse (Finansministeriet,2003),	 vurderer hvordan Danmark på en 	
mest mulig kostnadseffektiv måte kan 	nå sine klimaforpliktelser. I hen-	
hold til Kyoto-avtalen og EUs byrdef	ordeling har Danmark forpliktet seg 	
til å redusere sine utslipp med 21 % i forhold til basisåret 1990. Uten 
tiltak er det beregnet at mankoen i fo	rhold til reduksjonsforpliktelsene 	
ligger på 20–25 millioner tonn. Dette	 tilsvarer 25–30 % av de danske 	
utslippene. Disse beregningene er fremkommet ved hjelp av ADAM/-
EMMA. 	
Deretter er det foretatt mikrobaserte tiltaksanalyser for å optimalisere 	
nødvendige tiltak for å innfri Danmar	ks klimamål. Analysen viser at 	
kostnadene ved å innfri forpliktelsen	 kun gjennom nasjonale tiltak ligger 	
på 4–5 mrd danske kroner årlig dvs. 	mindre enn 0,5 % av BNP. Dersom 	
innenlandske tiltak kombineres med br	uk av fleksible mekanismer og 	
kvotehandel kan kostnadene reduseres 	til 1–2 mrd danske kroner årlig. 	
Analysen viser videre at den dyrest	e måten å innfri forpliktelsene på 	
er gjennom en vedvarende støtte til ytterligere utbygging av ny fornybar 
energi. Tiltaksanalysen er så vidt vi kan se ikke koblet til noen makro-
økonomiske vurderinger. Det framgår 	dermed ikke om tiltaket vil ha 	
makroeffekter.

Referanser og kilder 
Amann, M., Cofala, J., Heyes, C., 
Klimont, Z., Mechler, R., Posch, M. 
and Schöpp, W.(2004). The RAINS 
model. Documentation of the model 
approach prepared for the RAINS 
review. International Institute for Ap-
plied Systems Analysis (IIASA), La-
xenburg, Austria. 
Amann, Markus; Willem Asman, Im-
rich Bertok, Janusz Cofala, Chris 
Heyes, Zbigniew Klimont, Max 
Posch, Wolfgang Schöpp, Fabian 
Wagner (2006): Emission control 
scenarios that meet the environmental 
objectives of the Thematic Strategy 
on Air PollutionNEC. Scenario Ana-
lysis Report nr 2. International Insti-
tute for Applied Systems Analysis 
(IIASA), Laxenburg, Austria 
Andersen, Mikael S	kou, Nils Dengsøe 	
og Anders Branth Pedersen: Vurder-
inger av de grønne afgifters effekter i 
de nordiske lande. Resultater og me-
todespørgsmål. 
Barker, Terry and Knut Einar Rosen-
dahl (2000); Ancillary benefits of 
GHG mitigation in Europe; SO	2, 	
NOX and PM10 reductions from po-
licies to meet Kyoto targets using the 
E3ME model and externe valuations. 
Bruvoll, A., T. Bye og M. Greaker 
(2007),»Lavutslippsutvalget: No li-
mits to growth?» Økonomisk Forum 
nr. 2/2007, s. 8–15. 
Bruvoll, Annegrete and Bodil M. Lar-
sen (2002): Greenhouse gas emissions 
in Norway. Do carbon taxes work? 
Energy Policy 32 (4), 493-505. 
Bruvoll, Annegrete and Taran Fæhn 
(2004): Transboundary environmental 
policy effects: markets and emission 
leakages, Discussion papers 384, Sta-
tistics Norway. 
Bruvoll, Annegrete og Taran Fæhn 
(2005): Rett i hodet på naboen? Glo-
bale miljøvirkninger av norsk øko-
nomisk vekst og m	iljøpolitikk, Øko-	
nomiske analyser 	2/2005, Statistisk 	
sentralbyrå. 
Bye, Torstein, Robin Choudhury, Mag-
nus Hardarson and Pall Hardarson 	
(2003); The ISM model. A CGE mo-
del for the Icelandic Economy. 
Carlén, Bjørn; BNP-effekter av svensk 
klimapolitik – en kommentar. 
A2004:008 Institutet för tillväkspoli-
tiske studier 
Energistyrelsen, Økonomi- og Er-
hversministeriet (2003): En omkost-
ningseffektiv opfyldelse af Danmarks 
reduktionsforpligtelse. Dokumentati-
on av fremskrivning og analyser på 
energiområdet. 
Energy Economics, Volume 26 issue 4 
juli 2004;EMF Alternative technolo-
gy staretegied for climate change po-
licy. Edited by John P. Weyant. 
Engle, R F and C W J Granger: ‘Coin-
tegration and error correction: repre-
sentation, estimation and testing’, 
Econometrica, 55, pp251-76 (1987) 
European Commission, (2006): EU15 
baseline scenario. Brussels, Commis-
sion of the European Communities. 
European Commission, 2006b: Im-
plementing the Community strategy 
to reduce CO	2 emissions from cars, 	
Sixth annual communication on the 
effectiveness of the strategy (COM 
(2006) 463 final), Commission of the 
European Communities, Brussels. 
European Environment Agency (2006): 
Greenhouse gas emission trends and 
projections in Europe 2006. EEA Re-
port No 9/2006 
Fæhn, Taran and Annegrete Bruvoll 
(2006):Richer and cleaner - at others' 
expense?Discussion Papers 477 - Sta-
tistics Norway, September 2006 
Finansdepartementet (1973): Langtids-
program 1974-1977 
Finansdepartementet (2001): Langtids-
programmet 2002–2005, Stortings-
melding nr. 30 (2000–2001). 
Finansministeriet (2003): En omkost-
ningseffektiv klimastrategi, februar 
2003. 	www.fm.dk	 	
Forsström, J and Honkatukia, J, (2002), 
EV Model an integrated top-down 
and bottom-up model for Finland, 
Proceedings of 5th Annual Confer-
ence on Global Ec	onomic Analysis

80 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
Forsström, J, Honkatukia, J, Sulamaa, 
P. (2002);The Costs and Benefits of 
EU wide Emission trade for Finland, 
Proceedings of 5	th Annual Conference 	
on Global Economic Analysis 
Heide, Kim Massey, Erling Holmøy, 
Lisbeth Lerskau and Ingeborg Foldøy 
Solli (2004): Macroeconomic Proper-
ties of the Norwegian Applied Gen-
eral Equilibrium Model MSG6, Re-
ports 2004/18, Statistics Norway. 
Hendry, D F, Pagan, A and J D Sargan: 
Dynamic specification, in Handbook 
of Econometrics, Vol II, Griliches, Z 
and M D Intriligator (eds), Amster-
dam, North Holland (1984) 
IPCC (2007): Fourth Assessment Re-
port, Working group III. Summary for 
policy makers. 
http://www.ipcc.ch/SPM040507.pdf 
Jensen, Jesper (2003): Priser og risici på 
internationale markeder for de flek-
sible mekanismer. Miljøprosjekt Nr. 
762 2003. Miljøstyrelsen 
Klaassen, G., Bergl	und, C. and Wagner, 	
F. (2005). The GAINS Model for 
Greenhouse Gases - Version 1.0: 
Carbon Dioxide (CO	2). IIASA In-	
terim Report IR-05-53. International 
Institute for Applied Systems Analy-
sis (IIASA), Laxenburg,Austria. 
Konjunkturinstitutet (2003): Samhälls-
ekonomiska konsekvenser för Sverige 
av begränsad handel med utsläppsrät-
ter enligt EUs direktiv. Konjunkturin-
stitutet Rapport 2003:1. 
Konjunkturinstitutet 	(2006): Kortfattad 	
beskrivning av Konkunkturinstitutets 
modell för miljöøkonomisk analys 
Mayeresa, Inge, and Denise Van Re-
gemorterb (2003): Modelling the 
health related benefits of environ-
mental plicies and their feedback ef-
fects. A CGE analysis for the EU 
countries with GEM-E3. 
Munksgaard, Jesper, Lise-Lotte Pade og 
Manfred Lenzen (2005): Internasjonal 
handel og CO	2-udledningen. AKF 	
forlaget april 2005 
Naturvårdsverket, Energimyndigheten, 
(2004),	 Kontrollstation 2004 Natur-	
vårdsverket och Energimyndighetens 
underlag till utvärdering av Sveriges 
Klimatstrategi 
Nilsson, Charlotte and Bengt Kriström; 
The Cost of Going from Kyoto to 
Marrakech: Swedish Carbon Policy in 
a Multi-Regional Model. Working 	
Paper Series, Department of Forest 
Economics, Swedish University of 
Agricultural Sciences No 02/327: 
Nordhaus W.D. and J. Boyer: Warming 
the World – Economic Models of 
Global Warming. The MIT Press, 
Cambridge, Mass, 2000 
Nordhaus, W.D. (1994), Managing the 
Global Commons; The Economic of 
Greenhouse Effect, MIT Press, Cam-
bridge, MA 
Nordhaus, W.D. and Z.Yang (1996): A 
regional dynamic general-equilibrium 
model of alternativ	e climate change 	
strategies, American Economic 
Rewiew, 886, 741-765 
Nordhaus, William D. (2007), The 
Stern Review on the Economics of 
Climate Change. Journal of Economic 
Literature, forthcoming. 
NOU 1996: 9: Grønne skatter – en 
politikk for bedre miljø og høy sys-
selsetting 
NOU 2006: 18: Et klimavennlig Norge 
OECD Environmental Data 
(2005):Compendium 2005 
Östblom G., Samakovlis E. (2004) 
Costs of Climate Policy when Pollu-
tion Affects Health and Labour Pro-
ductivity – A General Equilibrium 
Analysis Applied to Sweden, Work-
ing Paper No. 93, Konjunkturinsti-
tutet. 
Östblom, G. (1999): An Environmental 
Medium Term Economic Model – 
EMEC, Working Paper No. 60, 
Konkjunkturinstitutet Stockholm 
Östblom, G. and Charlotte Berg (2006): 
The EMEC model: Version 2.0. Wor-
king Paper No. 96 November 2006. 
The National Institute of Economic 
Research. Stockholm 2006 
Perrels, Adriaan, Rajala, Rami and 
Honkatukia, Juha (2005): Appraising 
the socio-economic impacts of cli-
mate change for Finland, FINADAPT 
Working Paper 12, Finnish Environ-
ment Institute Mimeographs, Hel-
sinki. 
Popp, David (2002)«Induced Innova-
tion and Energy Prices,» 	American 	
Economic Review	, 92(1), March 	
2002, 160-180. 
Popp, David (2004)«ENTICE: Endoge-
nous Technological Change in the 
DICE Model of Global Warming,» 
Journal of Environmental Economics

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 81	 	
and Management	, 48(1), July 2004, 	
742-768.	 	
Popp, David (2005): «Lessons From 
Patents: Using Patents To Measure 
Technological Cha	nge in Environ-	
mental Models,«	Ecological Econom-	
ics»	, 54(2-3), August 2005, 209–226. 	
Popp, David (2006); Comparison of 
Climate Policies in the ENTICE-BR 
Model. The Energy Journal. Special 
Issue, Endogenous Technological 
Change and the Atmotsheric Stabilita-
tion. IAEE 
Quirion, P (2002) «Complying vith the 
Kyoto Protocol under uncertainty: 
Taxes or tradable permits?» 
http://weber.ucsd.	edu/~carsonvs/pape	
rs/266.PDF	 	
SOU 2000:23 Förslag til svensk Kli-
matstrategi – Klimatkommitténs be-
tänkande 
SOU 2000:45 Handla for att uppnå 
klimatmål! – Kostnadseffektiva lös-
ningar med flexibla mekanismer in-
nom klimatområdet 
SOU 2001:2 Effektiv hushållning med 
naturressurser 
SOU 2003:60 Handla för bättre klimat 
SOU 2005:10 Handla for bättre klimat 
– Från införande til utförande 
Stern, Nicholas (2007); The economics 
of climate change : the Stern Revie-
wReprinted. Cambridge University 
Press, 2007 
The Energy Journal (1999), Special 
Issue; The Cost of the Kyoto Proto-
col: A Multi-Model Evaluation. IAEE 
The Energy Journal, Special Issue 
(2006): Endogenous Technological 
Change and the Atmotsheric Stabilita-
tion.IAEE. 
The Energy Journal, Special Issue 
(2006): Hybrid Modeling of Energy-	
Environment Policies; Reconciling 
Bottom-up and Top-Down. IAEE 
The Energy Journal, Special Issue 
(2006): Multi-Greenhouse Gas Miti-
gation and Climate Policy. IAEE 
Tohka, A. (2005). The GAINS Model 
for Greenhouse Gases –Version 1.0: 
HFC, PFC and SF6. Interim Report 
IR-05-56. International Institute for 
Applied Systems Analysis (IIASA), 
Laxenburg, Austria. 
Wagner, F., Amann, M. and Schoepp, 
W. (2007). The GAINS optimization 
module as of 1 February 2007. In-
terim Report IR-07-004. International 
Institute for Applied Systems Analy-
sis (IIASA), Laxenburg, Austria. 
Wagner, F., Schöpp, 	W. and Heyes, C. 	
(2006). The RAINS optimization mo-
dule for the Clean Air For Europe 
(CAFE) Programme. IR-06-29. Inter-
national Institute for Applied Systems 
Analysis (IIASA), Laxenburg, Aus-
tria. 
Wagner, Fabian, Wolfgang Schöpp 
(2006): Comparison of the RAINS 
emission control cost curves for air 
pollutants with emission control costs 
computed by the GAINS model, In-
terim Report IR-07-008. International 
Institute for Applied Systems Analy-
sis (IIASA), Laxenburg, Austria. 
Weyant, John P. and Jennifer Hill 
(1999): «The Cost of the Kyoto Pro-
tocol», Energy Journal, Spesial Issue 
Åvitsland, Turid: «Reductions in green-
house gas emissions in Norway – cal-
cualtions for the Low Emission 
Commision»; SSB report 2006/44

Executive Summary 
The report gives a review of macroeconomic analyses of greenhouse 
gases and other transboundary air polluta	nts. There is a large literature 	
covering this topic, in particular for greenhouse gases. For other air pol-
lutants most existing analyses are more micro based, and can thus not be 
classified as «macro analyses» 	
The literature treating the climate problem is very large, with some 	
covering the whole world and others covering particular regions or coun-
tries. The present report covers three types of studies: (1) studies analyz-
ing the whole world, (2) studies analyzing EU/Europe, and (3) studies 
focusing on one of the Nordic countries. We have discussed a limited 
number of studies, which taken toge	ther represent a reasonably good 	
picture of the exiting literature. 	
 	
The global studies typically have the following characteristics: 
 
a) the focus is mainly on greenhouse gases, and in particular on 
CO	2 	
b)	 many of the studies give an analys	is of the costs both of climate 	
change and of greenhouse gas mitigation, and are thus able to 
describe an optimal path of greenhouse gas emissions 	
c) most of the analyses calculate how large the price of green-
house gas emissions (tax or quota price) must be in order to 
achieve either the optimal emissi	on path or some other target 	
for emissions 	
d)	 many of the studies calculate the 	costs in terms of lost GDP (or 	
similar) to achieve either the optimal emission path or some 
other target for emissions 	
 
The issue of what emission path is optimal (b above) depends on the costs 
of climate change as well as abatement costs. Moreover, the optimal 
emission path will depend crucially on how costs in the distant future 
(2050 and later) are valued relative to 	present costs and costs in the near 	
future. Usually social discount rates of the magnitude 3–6 % are used in 
cost-benefit analyses. With discount rates of this magnitude a typical 
result is that the optimal emission path is not much lower than the «busi-
ness as usual» path (i.e. the emissi	on path in the absence of mitigation 	
efforts). As an example, an analysis using the RICE model	16 gives an 	
 	 	16 W.D. Nordhaus and J. Boyer: Warming the World – Economic Models of Global WarmingThe 	
MIT Press, Cambridge, Mass, 2000.

84 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
optimal emission path that leads to a global warming only 0.2 degrees 
(Celsius) lower than the global warming under business as usual. Not 
surprisingly, with such a moderate optimal mitigation, the price of green-
house gas emissions is also very low; in the RICE analysis only a couple 
of dollars per tonne of CO	2 initially and rising to 23 dollars in 2100. 	
 The Stern Report	17 uses a discount rate that is much lower than what 	
is usually used in the literature 	(1.4 %). Although the Report does not 	
contain any formal optimization, it concludes that the optimal emission 
path should lead to a stabilization 	of carbon in the atmosphere of about 	
450 ppm., which with the addition of other greenhouse gases implies a 
level of 500–550 ppm. CO	2 equivalents. The Stern Report, as well as 	
other studies, suggest that such a stabilization is consistent with a current 
price of CO	2 emissions well below 40 dollars per tonne of CO	2 (some 	
studies suggest prices as low as 10 dollars) and rising over time, in sev-
eral studies to 40–60 dollars by 2050. 	
Many of the global analyses calculate	 total costs of mitigating green-	
house gas emissions, either to the calcu	lated optimal path or to a path 	
giving e.g. stabilization at 550 tonnes of CO	2 equivalents. The models 	
used for such analyses differ quite 	significantly between different studies 	
(in particular in model details). In spite of this the calculated costs are of 
the same order of magnitude for most of the studies: The Stern Report 
concludes that the costs of stabilization at 550 ppm. CO	2 equivalents will 	
be about 1 % of aggregate GDP, but with quite a large range of uncer-
tainty (a cost of more than 3 % of aggregate GDP cannot be ruled out). 
Costs of this order of magnitude can be found in a large number of stud-
ies. It is important to bear in mi	nd that these cost estimates assume that 	
emission reductions are allocated acr	oss countries in a cost-effective 	
manner. With other allocations of the same aggregate emissions the total 
costs may be considerably higher. 	
The studies of EU/Europe that are considered in this report differ from 	
the global studies in particular with respect to point a) and b) above: 
 
! 	the EU/Europe studies have more focus on other pollutants than 
greenhouse gases (in particular SO	2, NOx, VOC, and PM10) 	
! 	in most of the analyses there is no attempt to derive optimal emission 
paths; instead the analyses calculate	 costs of mitigation efforts to 	
achieve specific goals (e.g. the Kyoto target) under various assump-
tions about how emissions are allocated across countries. 	
! 	the analyses have a shorter time horizon than the global studies 
(typically to 2020–2030) 	
 
Many of the studies treat the issues c) and d) mentioned under global 
studies. A point made in several studies is that the net costs of reducing 
 	 	17 N. Stern: The Economics of Climate Change – The Stern Review. Cambridge University 	
Press, 2007.

Makroøkonomiske 	analyse	r innen miljøområdet	 85	 	
greenhouse gas emissions may be significantly lower than the gross costs. 
The reason for this is that many measures to mitigate greenhouse gas 
emissions have indirect beneficial effects on health and the environment 
(other than climate). These indirect benefits must be subtracted from the 
gross costs to obtain the net costs of greenhouse gas mitigation. 	
The national studies that are considered in the present report focus 	
mainly on greenhouse gases, and typically consider the following issues: 	
 	
! 	costs of achieving the Kyoto target or a self imposed stricter target 	
! 	how such costs depend on the possib	ility of international quota trade 	
! 	the price of CO	2 emissions for various sets of assumptions about 	
emission targets and possibilities of quota trade 	
 
Several of the studies consider indirect beneficial effects on health and 
the environment, so the net costs 	are lower than the gross costs. 	
In most of the national studies the analysis is done using a general 	
equilibrium model of the economy, which gives a description of the eco-
nomy in a future year under alternative assumptions about climate policy. 
Examples of such models include the MSG model in Norway, the EMEC 
model in Sweden, and the ISM model of Iceland. The results of analyses 
using these types of models will depend 	crucially on details in the model 	
specification. In particular, the price of CO	2 emissions consistent with a 	
specific emission target will depend 	crucially on how large the substitu-	
tion possibilities are assumed to be between various types of energy and 
between energy and other inputs (in 	particular labour and capital). These 	
substitution possibilities may vary between countries. Moreover, any 
estimate of what the degree of substitutability is for any particular coun-
try will in practise be quite uncertain, implying that results for each coun-
try are also quite uncertain. 	
Cost estimates for reducing emissions	 vary a lot between the Nordic 	
countries. Among the lowest cost estimates is an estimate for Norway 
(NOU 2006:18), which suggests that greenhouse gas emissions may be 
cut by 70 % relative to the reference 	alternative (60 % lower than emis-	
sions in 2000) by 2050 at a cost of only 1 % and GDP. A study of Swe-
den (Konjunkturinstituttet 	Rapport 2003:1) is an example of high cost 	
estimates. In this analysis total costs as well as the price of CO	2 emissions 	
depend strongly on how much emissions are reduced domestically in 
Sweden as opposed to Sweden purchasi	ng quotas abroad. If Sweden were 	
to reduce domestic emissions by 8 	% in 2010 compared to 1990 levels 	
(about 18 % lower than 2010 emissions in the absence of any new mitiga-
tion efforts), this would give a GDP loss of 0, 9 %, and a price of CO	2 	
emissions equal to 777 Swedish Kroner per tonne of CO	2. In some of the 	
other alternatives considered the price of CO	2 emissions is even higher. 	
The cost in percent of GDP is thus about the same for Sweden as for 
Norway, in spite of the reductions in emissions being only 18 % in Swe-

86 	Makroøkonomiske analyser 	innen miljøområdet	 	
den as opposed to 70 % in Norway. The explanation is probably at least 
to some extent that the Norwegian 	study has assumed that many low cost 	
mitigation options will become availa	ble by 2050, while no such assump-	
tion is made in the analysis of Swed	en (which also has a much shorter 	
time perspective). As for the price of CO	2 emissions, this may be high 	
also in Norway if no specific technology improvements are assumed: The 
Green Tax Commission in Norway (NOU 1996:9) presented an analysis 
showing that the required price of CO	2 emissions would have to be 1200 	
Kroner per tonne of CO	2 in 2010 in order for emissions to be 5 % lower 	
than in 1989. 	
Studies for Denmark, Finland and Iceland contain analyses of neces-	
sary measures to achieve these countries’	 Kyoto targets, as well as the 	
costs of these measures. The costs depend on the assumptions made, and 
also on which restrictions countries set on their policies. As examples of 
such restrictions, a Finish analysis has considered cases both with and 
without increased use of nuclear power, and an analysis for Iceland has 
considered measures to reach its Kyoto target both including and exclud-
ing the possibility of establishing carbon sinks through reforestation. For 
all of these countries the Kyoto target can be met at costs below 1 % of 
their GDP (in some case well below) provided the most cost effective 
options are chosen. The exp	licit or implicit price of CO	2 emissions is in 	
most of the analyses relatively high; for Denmark and Iceland more than 
100 Euro per tonne of CO	2 emissions.

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
irmy
Producer
Mac OS X 10.5.8 Quartz PDFContext
CreationDate
2010-03-25T08:54:27+00:00
ModDate
2010-03-25T08:54:27+00:00
Pages
86