Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder

Rapport 2015/10

Kristin Magnussen, Rasmus Reinvang og Frode Løset

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Statistikk og empirisk analyse Miljø Lokal- og regional utvikling
År	2015
Rapportnummer	10
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Rasmus Reinvang Frode Løset
Last ned	file_download (4.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
201	5/10

Økosystemtjenester fra
grønnstruktur i norske byer og
tettsteder
UTKAST	 	Kristin Magnussen, Rasmus Reinvang og Frode Løset

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder

Dokumentdetaljer
Vista 	Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	5/10
Rapportnummer 	M-378 I 2015	 Miljødirektoratet
Kontakt i Miljødirektoratet: Silje Karine Rei	sz
NB 120
Rapporttittel 	 	Økosystemtjenester fra grøn	nstruktur	 i norske byer
og tettsteder
ISBN	 	978	-82-8126	-205	-8
Forfatter	 	Kristin 	Magnussen, Rasmus Reinvang og Frode Løset
Dato for ferdigstilling 	 	15.4.2015
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen
Kvalitetssikrer	 	Henrik Lindhjem
Oppdragsgiver	 	Miljødirektoratet
Tilgjengelighet	 	Åpen
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Urbane ø	kosystemtjenester, grøn	nstruktur,
samfunnsmessig verd	sett	ing

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	1
Forord

Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet	, der k	ontaktperson 	har	 vært
Silje	-Karine Reisz.
Prosjektet er gjennomført 	i et samarbeid mellom Vista Analyse og Sweco, med Vista Analyse
ved 	Kristin Magnussen 	som prosjektleder. Sweco har sæ	rlig bidratt 	til eksempelet fra
Tromsømarka. Henrik Lindhjem i Vista Analyse 	har vært	 kvalitetssikrer.
Vi har underveis hatt møter og mottatt viktige og nyttige innspill fra flere i Miljødirektoratet	. I
tillegg til Silje	-Karine Reisz	, nevnes	 spesielt	 Marit	 Johanne Birkeland, Trond Simensen og Erik
Stabell.	 Vi har også 	fått verdifull informasjon fra 	flere 	kontakt	personer i forbindelse med
beskrivelser av eksemplene som inngår	. Vi vil gjerne takke Trondheim kommune, hvor flere
ansatte har 	gitt	 nyttig informas	jon om prosessen med å gjenåpne Ilabekken og delt relevant
underlagsmateriale.	 Vi vil 	også	 takk	e ressurspersoner i Tromsø, særlig 	prosjektleder for
Troms	ømark	aprosjektet	, Henrik Romsaas	, for 	god 	bistand.	 Vi takker også David N. Barton	 i
Norsk institutt for naturforskning	 for adgang til materiale fra en brukerundersøkelse
gjennomført i Svartdalen sommeren 2014.

Vi takker alle som har bidratt!

Kristin Magnussen
Prosjektleder
Vista Analyse AS
20. april	 201	5

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	................................	......	 1
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	.. 5
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	.....................	 13
1.1.	 	Innledning og bakgrunn	 ................................	................................	.........................	 13
1.2.	 	Formål og problemstillinger	 ................................	................................	..................	 13
2. 	Hva menes med økosystemtjenester fra grønnstruktur i byer 	og tettsteder	 ...................	 15
2.1.	 	Innledning	 ................................	................................	................................	.............	 15
2.2.	 	Grønnstruktur og grønn infra	struktur i byer og tettsteder	 ................................	.....	 15
2.3.	 	Økosystemtjenester	 ................................	................................	..............................	 19
2.4.	 	Urbane økosystemtjenester	 ................................	................................	..................	 20
2.5.	 	Økosystemtjenester fra grønnstruktur i byer og tettsteder	 ................................	.... 21
2.6.	 	Metoder for vurdering av samfunnsmessig nytteverdi	 ................................	...........	 22
3. 	Verd	ier av økosystemtjenester fra grønnstruktur i byer og tettsteder	 ............................	 27
3.1.	 	Innledning	 ................................	................................	................................	.............	 27
3.2.	 	Identifisering av økosystemtjenester fra grønnstruktur	 ................................	.........	 27
3.3.	 	Ulike typer grønnstrukturs viktigste bidrag til økosystemtjenester	 ........................	 30
3.4.	 	Gjennomgang av vik	tige økosystemtjenester fra grønnstruktur	 .............................	 32
3.5.	 	Støttende økosystemtjenester	 ................................	................................	..............	 32
3.6.	 	Forsynende økosystemtjenester	 ................................	................................	............	 33
3.7.	 	Regulerende økosystemtjenester	 ................................	................................	..........	 35
3.8.	 	Kulturelle tjenester	 ................................	................................	...............................	 42
3.9.	 	Ulike gruppers oppfatning og bruk av grønnstrukturen	................................	..........	 51
4. 	Valg av eksempler	 ................................	................................	................................	..........	 59
5. 	Bymarka i 	Tromsø: Rekreasjon, transport og helseverdier	 ................................	.............	 61
5.1.	 	Tromsømarka og	 Tromsømarkaprosjektet	 ................................	.............................	 61
5.2.	 	Økosystemtjenester fra Tromsømarka	 ................................	................................	... 64
5.3.	 	Tromsømarkas betydning for biologisk mangfold	 ................................	..................	 66
5.4.	 	Tromsømarkas betydning for rekreasjon 	og som miljøvennlig transportåre	 ...........	 68
5.5.	 	Tromsømarkas betydning for turisme/naturbasert reiseliv	 ................................	.... 70
5.6.	 	Virkninger av tilretteleggingstiltak i regi av Tromsømarkprosjektet	 ........................	 72
5.7.	 	Bymarkas rolle i grønnstrukturen i dag og på sikt	 ................................	..................	 76
5.8.	 	Avsluttende vurderinger	 ................................	................................	........................	 77
6. 	Svartdalen i Oslo: Biologisk mangfold, rekreasjon og opplevelsesverdier	 .......................	 78

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	4
6.1.	 	Svartdalen: Gr	ønnstruktur langs Alna fra Kværnerbyen til Bryn	 ..............................	 78
6.2.	 	Økosystemtjenestene i Svartdalen	 ................................	................................	.........	 79
6.3.	 	Svartdalens betydning for bevaring av biologisk mangfold	 ................................	.....	 82
6.4.	 	Svartdalens betydning for rekreasjon	 ................................	................................	.....	 84
6.5.	 	Svartdalens rolle i Oslos grønnstruktur: I dag og på sikt	 ................................	..........	 88
6.6.	 	Avsluttende vurderinger	................................	................................	.........................	 91
7. 	Ilabekken i Trondheim: Vannhåndtering og byutvikling	 ................................	...................	 93
7.1.	 	Ilabekken: Gjenåpnet bekk i sentralt friområde	 ................................	......................	 93
7.2.	 	Om tiltaket	 ................................	................................	................................	.............	 94
7.3.	 	Økosystemtjenester fra den gjenåpnede Ilabekken	 ................................	................	 98
7.4.	 	Ilabekkens betydning for vannhåndtering	................................	.............................	 100
7.5.	 	Avsluttende vurderinger	................................	................................	.......................	 102
8. 	Bytrær: Luftrensing og kulturhistorie	 ................................	................................	............	 104
8.1.	 	Om bytrærnes kulturhistorie	 ................................	................................	................	 104
8.2.	 	Økosystemtjenester fra bytrær	 ................................	................................	............	 105
8.3.	 	Noen anslag for verdien og nytten av bytrær	................................	........................	 107
8.4.	 	Avsluttende vurderinger	................................	................................	.......................	 109
Referanser	 ................................	................................	................................	...........................	 111

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	5
Sammendrag	 og konklusjoner
Innledning og formål
Grønn	struktur	 omtales ofte som	 veven av store og små naturpregede områder og
sammenhenger i byer og tettsteder	 (Miljødirektoratet 2014)	. Denne definisjonen er vid og
omfatter et bredt spekter av områdetyper med mer 	eller	 mindre naturinnslag, som
naturområder, 	turdrag, friområder og parker.
Grønnstrukturen er viktig for en rekke formål og funksjoner, blant annet byers og tettsteders
evne til å håndtere konsekvenser av klimaendringer. En godt bevart og forvaltet grønnstruktur
kan bidra 	til å håndter	e avrenning av	 overvann i byer. I tillegg bidrar grønnstrukturen til
rekreasjon og opplevelser og kan være viktig leveområde for planter og dyr. Sagt på en annen
måte, bidrar grønnstrukturen med en rekke 	økosystemtjenester;	 det vil si goder og tjenester
fra naturen som 	direkte og indirekte bidrar til menneskelig velferd	.
Formålet	 med dette prosjektet er å sammenstille og gjøre tilgjengelig eksisterende kunnskap
om økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder, samt å 	vise og	 utarbeide
konkrete eksemple	r på slike tjenester for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for planlegging
og forvaltning av grønnstrukturen.
Grønnstruktur i byer og tettsteder bidrar med mange, viktige økosystemtjenester
Grønnstruktur i norske byer og tettsteder bidrar med mange 	ulike	 typer 	økosystemtjenester
som er viktige for folks velferd og velvære i dagliglivet. 	Ofte deler vi	 økosystemtjenester inn i
fire kategorier:	 støttende (grunnleggende livsprosesser), forsynende, regulerende og
kulturelle økosystemtjenester.	 I et nytteperspe	ktiv er det viktig å legge til rette for at
summen av de ulike økosystemtjenestene blir størst mulig, gitt de lokale forutsetningene.
En oversikt over viktige økosystemtjenester fra grønnstruktur i byer og tettsteder	 innen de fire
kategoriene	, er vist i	 tabell A.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	6
Tabell 	A Oversikt over 	økosystemtjenester 	fra	 grønnstruktur	 i byer og tettsteder	.
Økosystemtjeneste	 	Symbol	 	Eksempler	 	Type
Biologisk mangfold

Både vann og grønne elementer kan bidra til
biologisk mangfold. For folk kan dette ha både
bruksverdi og ikke	-bruksverdi	.
Støttende
(og til dels
kulturell)
Matproduksjon

Kjøkkenhager, verandakasser og hagebyer kan
bidra til matproduksjon i byer og tettsteder. Dette
kan også være knyttet til opplevelsesverdier.
Forsynende
(og til dels
kulture	ll)
Rent vann til
vanning o.l.

Rent vann (f.eks. takvann), og vann i dammer kan
brukes til vanning og andre formål (ikke
drikkevann)
Forsynende
Kunst og leketøy

Elementer fra natur/grønnstruktur som kvister,
kongler	 og skjell kan inngå som elementer i
kunstproduksjon og i barns lek.
Forsynende
Vannhåndtering

Blågrønne overvannstiltak, inkludert gjenåpning
av bekker, grønne vegger og tak osv., kan på ulike
måter bidra til sikker overvannshåndtering	.
Regulerende
Rensing av vann og
jord

Grønnstruktur	 kan bidra til rensing av forurenset
vann og jord	, ved å filtrere vann eller absorbere
forurensing (fytosanering)	.
Regulerende
Forbedret
luftkvalitet

Grønne elementer bidrar til å rense luft, blant
annet binde svev	estøv. Dette gir 	friskere luft	 som
kan 	forhindre 	luftveissykdommer.
Regulerende
CO	2-opptak (og 	-
lagring)

Grønne p	lanter omdanner CO	2 ved fotosyntese.
Grønne elementer som grønne tak og vegger
bidrar 	også	 til CO	2-binding	.
Regulerende
Lokal
klimaregulering

Både vann og vegetasjon kan bidra med
avskjerming/skygge og hindre vind og gi en lunere
by. Grønne tak isolerer og hindrer varmetap.
Regulerende
Støyreduksjon

Vann og vegetasjon virker støydempende ved å
absorbere og reflektere 	lydbølger.
Regulerende
Pollinering/
frøspredning

Grønne elementer kan bidra til leveområder for
f.eks. 	bier og humler 	som bidrar til 	polliner	ing og
fugler og ekorn 	som 	sprer frø.
Regulerende
Hindre erosjon

Trær og vegetasjon kan hindre erosjon og
avrenning.
Regulerende
Rekreasjon	, mental
og fysisk helse

Grønn	- og blågrønn struktur gir mulighet 	for ulike
typer 	opplevelser	, stressredu	ksjon,	 trening	,
transport.
Kulturell
Estetiske verdier

Grønnstruktur, både grønne og blå elementer,
kan gi 	estetiske opplevelser.
Kulturell

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	7
Stedsidentitet og
kulturarv, åndelige
verdier
Grønnstruktur, f.eks. parker og gamle trær,
bekker og elver osv., kan gi stedsidentitet og bidra
til å ivareta kulturarv.
Kulturell
Utdann	else	 	og
kognitiv utvikling

Naturelementer som vann og liv i vann, samt
grønne planter og dyreliv som følger med, gir
grunnlag for barns	 utvikling, læring og lek.
Kulturell
Turisme

Grønnstruktur kan bidra til en bys profil og være
et element i tiltrekning på turister, mest kjente
eksempel 	i Norge 	er antagelig Vigelandsparken.
Kulturell

Økosystemtjenester av stor betydning
Grønnstruktur har betydning for 	ivaretagelse av biologisk 	mangfold	. I følge 	Norsk r	ødlist	e for
arter	 (Artsdatabanken 2010) 	er det mange arter som har tilhold innenfor byer og tettsteder, og
bevaring av det biologiske mangfoldet er grunnleggende for mange av de andre tjenestene	, og
derfor av stor viktighet	.
Overvannshåndtering	 har fått 	økt	 oppmerksomhet	 de senere år	 på grunn av klimaendringer,
som øker behovet for å styrke tettsteders evne til å håndtere økende mengder overvann på en
forsvarlig måte	. Grønnstrukturens evne til å bidra til 	forbedret luftkvalitet	 er en annen viktig
regulerende økosystemtjeneste i tettsteder, som man legger vekt på i flere andre land	, men
som har fått mindre oppmerksomhet i Norge	 så langt.
Grønnstrukturen har også stor betydning for 	mange 	kulturelle økosystemtjenester	 i byen	,
som 	befolkning	ens rekreasjon og aktivitetsnivå	 - som 	igjen	 har betydning for 	fysisk og mental
helse	. Også tjenester som 	barns læring og kognitive utvikling	 er viktig, i tillegg til 	estetiske
verdier, stedsidentitet og kulturarv, inspirasjon og åndelige verdier	.
De støttende og regulerende økosystemtjenestene er typisk grunnleggende tjenester som gjør
det mulig å leve i byen. De kulturelle tjenestene er på sin side typisk tjenester som gjør det
attraktivt å leve i byen.
Grønnstrukturen 	i byer og tettsteder 	repre	senterer store samfunnsmessige verdier
Vi har på ulike måter synliggjort betydning og verdi av viktige økosystemtjeneste	r fra
grønnstruktur.
Potensielt svært store samfunnsmessige verdier knyttet til økt aktivitet i grønnstruktur
De	t er 	trolig 	svært store samfunnsmessige verdier knyttet til økt aktivitet som følge av 	mer
og/eller 	bedre	 tilrettelagt grøn	nstruktur	 i folks nærområder	. Med	 utgangspunkt i beregninger
fra Helsedirektoratet, 	finner vi at selv med forutsetninger om 	kun 	en liten 	økning i	 andelen	 av
befolkningen 	i de 20 største tettstedene 	som går fra inaktiv til aktiv som følge av 	tilrettelagt
grønnstruktur	, er den samfunns	økonomisk	e velferdsgevinsten 	stor	 - anslagsvis 	0,4 til 4
milliarder kroner per år. 	Dette skyldes at økt aktivitet før	er til flere leveår, som har en
samfunnsøkonomisk verdi. 	Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, særlig til
grønnstruktur	ens betydning for å bevege folk fra 	å være 	inaktiv	e til å bli 	aktiv	e, og tallene må
anses som regneeksempler og ikke faktiske	 velferdseffekter	. E	ksempelet illustrerer h	vilken
størrelsesorden 	av verdi grønnstruktur	ens bidrag til helse 	kan 	dreie seg om. 	Det sier også noe

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	8
om at her burde man sette i gang 	flere 	undersøkelser for å få bedre kunnskap om disse
sammenhengene	.
Rekreasjon	stjenester har stor verdi
Rekreasjonstjenester 	knyttet til grønnstruktur i byer og tettsteder 	har stor verdi. Vi har gjort
noen anslag, basert på danske undersøkelser av befolkningens verdsetting av parkområder,
som viste at verdien av en dag i park	en var 	i størrelsesorden 30 kr	1. Med konservative anslag
for hvem som bruker parkområder (	i våre 20 største tettsteder, den 	anslagsvis 	tredjedel av
befolkningen som kun beveger seg maksimalt 2 km hjemmefra når de utøver friluftsliv) finner
vi at rekreasjonsverdie	n beløper seg til 	over 2 milliarder	 kroner per år.	 Det kan være noe
overlapp mellom disse rekreasjonsverdiene og samfunnsøkonomisk nytte av økt aktivitet som
vi beskrev over.
Blågrønne overvannstiltak kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme og gi
økosystemtjenester
Samfunnet påføres store kostnader i dag på grunn av manglende overvannshåndtering, både
på grunn av direkte skader på bygninger og inventar (som 	bare 	delvis dekkes av forsikring),
skader på infrastruktur som veier og jernbane, elektrisit	etsanlegg	 og vann	- og avløpsanlegg.
Overvannshendelser gir også indirekte kostnader i form av avbruddskostnader, kostnader til
administrasjon og opprydding osv. Det vil si at nytten av blågrønne overvannstiltak kan
beregnes som «unngåtte» skadekostnader el	ler kostnader ved å bygge tradisjonelle
overvannstiltak	 og kan være svært store hvis man kan unngå (en del) slike hendelser og
skader	. Beregninger har vist at de samfunnsøkonomisk beste løsningene for lokal
overvannshåndtering består av en blanding av trad	isjonelle	 tiltak (rør)	 og blågrønne tiltak, og
at den optimale miksen bør vurderes lokalt.
Bytrær gir mange økosystemtjenester	 og bidrar 	til å forbedre luftkvalitet
I byer har v	egetasjon, og særlig bytrær, en potensielt viktig funksjon som luftrenser. Dette er
særlig viktig i de største byene, der 	grenseverdier	 for god luftkvalitet overskrides med jevne
mellomrom. Vi har ikke funnet norske tall for bytrærs binding av luftforurens	ning, men har i 	et
eksempel med bytrær gjort en beregning for Oslo. 	Når	 vi legger amerikanske tall til grunn,
finn	er vi at 	bytrærne	 i Oslo anslagsvis bidrar 	til å binde luftforu	rens	ing på over 100 tonn av
NO	2, SO	2, O	3 og PM	10 per år. D	ette har også betydel	ig samfunnsøkonomisk nytteeffekt	,
anslagsvis i størrelsesorden på 700 millioner kr. per år.	 Det er imidlertid grunn til å tro at
norske trær på grunn av 	kortere 	vekstsesong	 og andre treslag	 har 	en annen kapasitet til
luftrensing 	enn de amerikanske, og 	tall	ene 	er derfor kun ment som et regneeksempel. 	I
Storbritannia ha	r man	 lagt vekt på bytrærs betydning for å redusere luftforurensningen, og har
blant annet	 utarbeidet oversikter over hvilke trær som er best til å binde ulike 	typer
luftforurensning	.

1 Det finnes også noen nye norske studier som sier noe om 	rekreasjonsverdier i grønnsstruktur i Oslo, og
vi kommer tilbake til disse i eksempelet fra Svartdalen. Datagrunnlaget som ligger til grunn for disse
tallene er imidlertid såpass lite, at vi har valgt å benytte data fra en større dansk studie i dette
regne	eksempelet.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	9
Grønnstruktur har betydning for barns læring og kognitive utvikling
Basert på undersøkelser i Oslo, kan det 	anslås 	at minst 	425 000	 barn årlig har minst 	én dags
faglig ekskursjon til 	områder med 	grønn	struktur	, og vi se	r i eksempelbeskrivelsene for
Ilabekk	en i Trondheim, 	Svartdalen i Oslo	 og Tromsømarka i Trom	sø, at 	det ligger 	en rekke
barnehager og skoler 	i næ	rheten av 	grønt	områdene	, som bruker dem	 til lek og læring.
Fire	 eksempler 	på økosystemtjenster fra grønnstruktur i norske byer
Vi har 	valgt	 fire ekse	mpelområder 	for å 	illustrer	e ulike økosystemtjenester og deres betydning
lokalt.

 	Tromsømarka 	– viktig for friluftsliv	, lokal	 transport	 og turisme
Tromsømarka	-eksemp	elet illustrerer betydningen et naturområde kan ha 	for	 en 	større by	.
Området leverer en rekke økosystemtjenester, 	der 	særlig tjenester som ivaretagelse av
biologisk mangfold, vannhåndtering, rekreasjon, utdannelse og kognitiv utvikling,
stedsidentitet og kulturarv, 	samt	 turisme fremstår som viktige.
Vi har i eksempelet særli	g sett nærmere på rekreasjon (inkl	udert	 transport) og turisme.
Tellinger indikerer at det gjennomføres 	minst 	ca. 400 000 turer på 2,5 km i Tromsømarka hvert
år. Tromsø kommune anslår at ca. 1 000 mennesker bruker bymarka daglig som transportåre
til arbeids	plassen, noe som avverger utslipp knyttet til andre transportformer	 og gir
helsegevinster	. Tromsømarka leverer således økosystemtjenesten rekreasjon (inkl	udert
transport) i et betydelig omfang. Tromsømarka er dessuten ikke kun nyttig for
lokal	befolkningen	, men leverer også opplevelsestjenester til turister og bidrar til verdiskaping
for	 lokalt reiseliv.
I Tromsømarkaprosjektet har Tromsø kommune foreløpig investert ca. 20 millioner i å
forbedre tilrettelegging for bruk, mens investeringene totalt antas å k	omme opp i 24 millioner
ved prosjektavslutning. Grove regneeksempler som vurderer helseeffekter, anslår en nytte på
mellom 10 og 40 millioner i året av tilretteleggingen. Dette er bare en av økosystemtjenestene
som Tromsømarka bidrar til.

 	Svartdalen 	– «ur	skog» med biologisk mangfold og friluftsliv sentralt i Oslo Øst
Svartdalen	-eksemplet illustrerer betydningen et naturområde kan ha i sentrale strøk. 	Området
leverer en rekke økosystemtjenester, 	der 	kanskje særlig tjenester som ivaretagelse av biologisk
man	gfold, vannhåndtering, støyreduksjon (stillesone i byen), rekreasjon (inkl	udert	 transport),
og stedsidentitet og kulturarv fremstår som viktige. Et særtrekk ved Svartdalen er at det utgjør
et naturområde som leverer e	t knippe	 av opplevelsesverdier knyttet 	til urskogspreget
edelløvsskog og områdets synlige industrihistorie 	- inkludert 	«åndelig opplevelse	» i følge en
brukerundersøkelse.
Svartdalen	-eksempelet illustrerer også viktigheten av å bevare naturområder som del av en
langsiktig plan for byutvikling.	 Oslos kommuneplan 	for 	2030 legger opp til storskala byutvikling
i områdene omkring Svartdalen de neste tiårene, med tusenvis av nye innbyggere som vil få
Svartdalen som et naturlig nærområde for rekreasjon. Dette vil øke verdien av de kulturelle
økosystem	tjenestene Svartdalen leverer betraktelig, samtidig som det vil medføre et økt press

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	10
på området som må håndteres for at ikke områdets evne til å levere rekreasjonsverdier skal
forringes.

 	Ilabekken 	– gjenåpnet bekk for sikker overvannshåndtering og bedre 	bomiljø i Trondheim
Åpningen av Ilabekken i Trondheim i 2005 er et eksempel på et tiltak som både har bidratt til
flomsikring, økt naturmangfold og rekreasjon. 	Separering	 av overvann fra avløpsvann, koblet
med en blågrønn	 struktur som kan 	filtrere	 og 	eventuelt 	lede bort overvann, 	er 	et viktig tiltak
for å håndtere konsekvenser av klimaendringer. Lignende tiltak	 er gjennomført eller planlagt i
mange norske byer og tettsteder i 	større og 	mindre skala.
Ilabekk	-eksemp	elet 	viser også 	at naturlig vannhåndter	ing er en økosystemtjeneste som kan 	gå
hånd i hånd med en rekke kulturelle økosystemtjenester; rekreasjon, estetikk, kognitiv
utvikling og stedsidentitet. Ilabekk	-prosjektet har bidratt til en transformasjon av en bydel i
retning av å bli mer attraktiv og 	viser hvordan investeringer i grøn	nstruktur og bekkeåpninger
kan spille en viktig rolle i byutviklingsprosjekter.

 	Bytrær 	– viktig kulturhistorie og 	bidrar til bedre luftkvalitet og esteti	ske verdier
Vi ønsket 	å synliggjøre 	verdien av 	eksisterende 	grønnstr	uktur so	m ofte tas for gitt, men som
kan være	 av stor 	positiv 	betydning. 	Vi har se	tt på et grøntelement som finnes i mange byer,
nemlig bytrærne	, og har	 benyttet Oslo i et regneeksempel fordi 	Oslo 	kommune	 har oversikt
over antall trær som finnes i sentrum	 og i	 byggesonen. 	I et regneeksempel 	har vi 	sett nærmere
på ett aspekt knyttet til trær, nemlig deres bidrag til å 	bedre luftkvalitet ved å binde
luftforurensning.	 Bytrær bidrar imidlertid også til en rekke andre økosys	temtjenester, som
støydemping, 	estetis	ke verdier, kulturarv og stedsidentitet, og vannhåndtering.

Hvordan kan økosystemtjeneste	begrepet	 bidra til bedre 	utfo	rming	 og forvaltning av
grønnstruktu	r?

1) Synliggjøre betydning og verdi av grønnstruktur
Økosystemtjeneste	-tilnærmingen er egnet til å få fram hvor stor betydning og verdi
grønnstrukturen og dens elementer har for folks velferd. 	Tilnærmingen	 kan 	også 	brukes til å
synliggjøre hvilke tap (målt i kroner, eller kvantifisert på andre måter) man får	 i en by	, eller i
samfunnet som sådan	, dersom grønnstruktur omdisponeres	 til andre formål	.
Ved å vurdere goder og tjenester fra grønnstrukturen i økonomiske termer kan det være
letter	e å bringe disse aspektene inn i økonomiske analyser og beslutningsproses	ser.	 Samtidig
må det understrekes at kroneverdier ikke avspeiler den fulle verdi og nytte av et bestemt
område med grønnstruktur.
2) Synliggjøre at ulike typer grønnstruktur og ulik tilrettelegging 	gir variasjon i
økosystemtjenester	, noe som åpner for 	en 	strategisk utvikling av grønnstrukturen
Økosystemtjenestetilnærmingen kan brukes til å få bedre oversikt over hvilke tjenester
grønnstrukturen i et tettsted leverer og hvilke deler av grønnstrukturen som leverer

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	11
forskjellige typer tjenester.	 En slik oversi	kt kan bidra til å 	vise 	hvilke tjenester 	man ønsker mer
av, og som man bør legge til rette for	 gjennom ulike tiltak som styrker grønnstruktur	. Det kan
også vise at 	ulike deler av 	grønnstruktur	en har ulik 	funksjon	, slik at man ikke alltid kan erstatte
for 	eks	empel	 et eksisterende naturområde med et nyanlagt friområde. Noen tjenester kan
forsynes fra begge 	typer 	områder, mens andre vil være knyttet 	til en bestemt type område	,
som	 gamle naturområder.
3) Økosystemtjenestetilnærmingen	 kan gi bedre	 tilretteleggi	ng 	og nytte 	for ulike grupper av
befolkningen
Hvis man kobler ulike gruppers preferanser for 	ulike økosystemtjenester (for eksempel
rekreasjonstjenester	), kan man 	lokalt 	utforme grønnstruktur som 	me	r målrettet kommer ulike
deler av befolkningens preferanse	r i møte og dermed øker 	den totale 	nytten	 for samfunnet	.
Med andre ord kan 	en kartlegging av ulike gruppers preferanser ved hjelp av en
økosystemtjenestetilnærming 	bidra til en mer stedsspesifikk forvaltning som tar hensyn til
ulike deler av befolkningen, 	for eksempel ulike 	aldersgrupper	, skolebarn eller
innvandrergrupper.
Kunnskapshull	 og videre utredninger

Stor mangel på norske verdsettingsstudier av de fleste økosystemtjenester fra grønnstruktur
i norske byer og tettsteder
Vi har identifisert en rekke økosystemtjenester, og vi har kunnet vise betydning og verdi for en
del av dem. Men vi har også 	mange	 steder ikke kunne	t vise verdier, eller har benyttet 	grove
regneeksempler for å illustrere betydning og verdi. Som det også un	derstrekes i NOU 2013:10
om økosystemtjenester i Norge, er det stort behov for flere norske verdsettingsstudier som
kan gi oss mer eksakte verdier for flere tjenester. 	Det er 	imidlertid 	mangel på kunnskap 	også
på andre områder. For eksempel indikerer våre 	regneeksempler at det er potensielt store
verdier knyttet til grønnstruktur i form av rekreasjon og «helsetjenester» ved at folk blir mer
aktive, men det er lite faktisk kunnskap fra Norge om folks bruk av ulike typer områder, og i
hvilken grad økt (eller 	redusert) tilgjengelighet til grønne områder i byer og tettsteder fører til
økt (eller redusert) aktivitet. Vi har «indisier» av mer kvalitativ art, men ikke gode, kvantitative
sammenhenger.
Mange utredningsbehov, men vi vil trekke fram noen konkrete spørs	mål og oppgaver
Det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til verdien av økosystemtjenester. Vi vil her trekke
fram noen konkrete spørsmål og oppgaver, 	der 	vi mener relativt enkle og rimelige utredninger,
kan gi oss 	adskillig	 bedre forutsetninger for å konkr	etisere betydning og verdi av
økosystemtjenester fra grønnstruktur i byer og tettsteder.
1) Kartlegg	e ulike 	bruker	grupper	 og 	deres 	preferanser 	gjennom året 	i ulike typer
grønnstruktur i by	er og tettsteder
Verdien av ulike typer kulturelle økosystemtjenester e	r nært knyttet til ulike gruppers bruk og
holdninger. I dag har vi i Norge imidlertid	 begrenset 	kunnskap 	om ulike gruppers bruksmønster
av ulike typer grønnstruktur, hvilke aktiviteter de utøver over året, hvilke preferanser de har,
hvordan de vurderer alt	ernativer til grønnstruktur, hvordan ulike tilretteleggingstiltak virker,
osv. Det vil derfor gi 	et viktig 	tilskudd til kunnskap	sgrunnlaget	 hvis man 	gjennomføre	r relativt

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	12
enkle spørreundersøkelser 	for å kartlegge hvem som oppsøker 	ulike typer grønnstruktur	, når, i
hvilken sammenheng osv. 	Det er grunn til å anta at både bruksfrekvens, vurdering av
alternativer	 og preferanser, vil variere mellom ulike steder i landet, med byens/tettstedets
størrelse, 	den demografiske profilen	 og omgivelser, slik at man burde gjennomføre tilsvarende
undersøkelser flere steder og til ulike tider på året. 	Med slike undersøkelser som referanse, vil
det bli mulig i fremtiden mer presis	t å	 vurdere nytte	n av ulike typer grønnstruktur og
grønnstrukturtilt	ak i norske tettsteder.
2) Dokumentere effekt av grønnstrukturtiltak
Det vil være nyttig å få mer kunnskap om hvilken effekt ulike typer grønnstrukturtiltak har på
ulike områders evne til å levere økosystemtjenester	, for å etablere et erfaringsgrunnlag.	 Det 	er
i dag svært få studier som faktisk viser bruk og verdivurdering før og etter gjennomføring av
tiltak i grønnstruktur, selv	 om	 grønnstrukturtiltak i mange sammenhenger er del av stø	rre
byutviklingssatsinger (for eksempel Fjell 2020 i Drammen og Groruddal	ssatsingen i Oslo). Med
en dokumentasjon av effekter av ulike typer tiltak i ulike kontekster, vil man bedre kunne
vurdere nytte og samfunnsøkonomisk lønnsomhet av potensielle grønnstrukturtiltak i norske
tettsteder.
3) Arealregnskap over grønnstruktur i de	 største byer og tettsteder, der det også
kartlegges 	de 	viktigste økosystemtjenester arealene frembringer
Vi har vært inne på at grønnstruktur bygges ned i mange byer og tettsteder, samtidig som
befolkningsvekst tilsier at behovet for og betydningen av å b	evare grønnstruktur øker. Det 	vil
hjelpe planlegging	en å ha bedre oversikt over arealet med grønnstruktur i den sammenheng.
Vurderingen av ulik grønnstruktur har vist at ulike typer grønnstruktur og ulik tilrettelegging
kan gi ulike økosystemtjenester. E	t arealregnskap i norske 	byer og 	tettsteder med en viss
størrelse	 som	 viser 	ulike typer 	grønnstruktur	 inkl	udert	 ulike typer grøntområder og hvilke
økosystemtjenester	 de leverer	, kan	 være 	et godt redskap 	for ivaretagelse 	og strategisk
utvikling av grønnstrukt	ur og derved tilrettelegge for størst mulig samfunnsmessig verdi av
grønnstrukturen.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	13
1.	 Innledning
1.1.	 	Innledning og b	akgrunn
Grønnstruktur 	omtales ofte 	som 	«veven av store og små naturprege	de områder og
sammenhenger i byer og tettsteder»	 (Miljødirektoratet 2014). D	enne d	efinisjonen er vid og
favner et bredt spekter av områd	etyp	er med mer og mindre	 naturinnslag. Grønnstrukturen
består bl	ant annet	 av natur	- og kulturlandskap i og rundt byer og tettsteder som turdrag,
parker, lekeområder, ki	rkegårder, idrettsanlegg, naturparker	, «hundremeterskoger»,
kolonihager og private hager	, i tillegg til noe større naturområder	. Romdannende
grøntområder og viktige landskapselementer med naturpreg, er også en viktig del av
grønnstrukturen. Bekker, områder	 langs vann, vassdrag og sjø har også stor betydning og
omtales ofte som blå eller blågrønn 	(infra	)struktur (NOU 2013:10).
Grønnstrukturen er viktig for en rekke formål og funksjoner, blant annet byers og tettsteders
evne til å håndtere 	konsekvenser av 	klimaendringer. En godt bevart og forvaltet grønnstruktur
kan 	bidra som 	et naturlig	 system for å håndtere avrenning av overflatevann i byer. I tillegg
bidrar grønnstrukturen til rekreasjon og opplevelser, og 	kan	 være viktig leveområde for 	ulike
plante	r og dy	r. Sagt på en annen måte, bidrar grønnstrukturen med en rekke
økosystemtjenester	; Det vil si goder og tjenester fra naturen som direkte og indirekte bidrar til
menneskelig velferd 	(NOU 2013:10).
I dette prosjektet vil vi	 vise hvilke økosystemtjenester man får fra grønnstruktur i norske byer
og tettsteder, og 	den samfunnsmessige 	betydningen eller verdien av de tjenestene
grønnstrukturen bidrar med. 	Håpet er at e	n slik 	oversikt vil 	legge til rette for	 bedre planlegging
og tiltak for	 forvaltning av grønnstrukturen	, både for å ta vare på de verdiene som allerede
finnes i eksisterende grønnstruktur og for å tilrettelegge for	 at 	den	 kan	 forsyne oss med 	enda
flere og bedre 	økosystemtjenester	.

1.2.	 	Formål	 og problemstillinger
Formålet	 med prosjektet er å sammenstille og 	gjøre 	tilgjengelig eksisterende kunnskap om
økosystemtjenester fra grønnstruktur i byer og tettsteder, samt å vise konkrete eksempler på
slike tjenester fra norske byer og tettsteder for å videreutvikle kunnskapsgrunnla	get for
planlegging og forvaltning av grønnstrukturen.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	14
For å oppfylle formålet, 	vil vi gjennomføre	 følgende 	oppgaver	:
A) En generell del der vi s	ammenstill	er eksisterende kunnskap om økosystemtjenester
fra grønnstruktur i 	norske 	byer og tettsteder	.

Denne delen	 beskriver 	innledningsvis	, i kapittel 2, hva som menes med økosystemtjenester fra
grønnstruktur i byer og tettsteder og hvordan vi kan verdsette slike økosystemtjenester.
Deretter gir kapittel 3	 først 	en oversikt over hvilke 	økosystemtjenester	 grønnstruktur i byer og
tettsteder kan levere	, dernest	 illustrere	s samfunnsmessig nytteverdi 	av slike tjenester	.

B) En del som ved 	konkrete eksempler 	illustrerer betydningen av	 økosystem	tjenester
fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder

Denne delen star	ter i kapittel 4 med kriterier for valg og kort presentasjon av de fire
eksempelområdene.	 Eksemplene	 er valgt med sikte på å dekke både etablert grønnstruktur og
nye prosjekter som er gjennomført for å 	for	bedre ulike funksjoner i grønnstrukturen.
Eksempler	 fra henholdsvis 	Bymarka i 	Tromsø, Svartdalen i Oslo, Ilabekken i Trondheim og
bytrær	, som finnes i mange byer	, presenter	es i kapitl	ene	 5-8.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	15
2.	 Hva menes med økosystemtjenester fra grønnstruktur
i byer og tettsteder
2.1.	 	Innledning
I dette kapittelet 	vil vi 	innledningsvis klargjøre hvordan vi definere	r grønnstruktur og grønn
infrastruktur, urbane økosystemtjenester, 	økosystemtjenester fra grønnstruktur	 og beslektede
begreper	 (delkapittel 2.2.	-2.5.)	. Der	etter	 vil vi beskrive metoder for synliggjøring 	og
verdsetting 	av samfunnsmessig nytte av økosystemtjenester	 (delkapittel 2.6)	.
2.2.	 	Grønnstruktur	 og grønn infrastruktur	 i byer og tettsteder
Arealformål	et grønnstruktur	 kom inn i	 den norske 	plan	- og bygningsloven (PBL) i 2008	.
Arealformålet grønnstruktur og a	nvendelsen av det er beskrevet på følgende måte i Ot.prp.nr.
32 (2007	-2008)	:
«Med grønnstruktur menes et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende,
vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted.
Formålet 	gjør det mulig for kommunen å avgrense hovedstrukturen i grøntdrag og
naturområder, gjennomgående turdrag og parker og større friområder, lekeområder og
naturområder innen byggesonen. Grønnstrukturen vil binde de grønne områdene innenfor
byggesonen sammen 	med friluftsområder utenfor. Friluftsområder vil inngå i LNF	-områder i
kommuneplanen.»
I PBL deles 	arealformål	et grønnstruktur inn i følgende underformål	 (Miljødirektoratet 2014)	:
 	Naturområder	: «Grøntområder med naturpreg bevart, gjerne med opprinnelig
ste	degen vegetasjon. De kan være enkelt tilrettelagt for ferdsel, ha stort
vegetasjonsmang	fold og være viktig for eksempel 	for 	dyrelivet.	»
 	Turdrag	: «Sammenhengende grønnstruktur i byggesonen med tursti	- og eventuelt
løypesammenhenger som gir muligheter for sa	mmenhengende turer i
naturomgivelser. De kan binde sammen parker, friområder og naturområder og gi
forbindelser til markaområder, mot strandsonen osv.	»
 	Friområder	: «Grøntområder som er mye brukt og tilrettelagt for aktuell lek og
fysisk aktivi	tet og for 	opphold og frilufts	livs	ferdsel. De kan ha naturlig eller
kultivert vegetasjon, og bakken bør ofte forsterkes for å tåle stor bruk	.»
Avgrensede og gjerne mindre områder for allmenhetens rekreasjon og opphold,
som eies eller disponeres av kommunen, kalles of	fentlige områder.
 	Parker	: «Grøntområder som er anlagt og bevisst utformet med arkitektoniske
kvaliteter, ofte som et byplan	- eller historisk element. Kultivert vegetasjon, ofte
med store romdannende trær. Høy grad av tilrettelegging for ferdsel og
aktivite	ter. Innslag av fontener og skulpturer».
Miljødirektoratet definerer 	som vi så i kapittel 1, 	grønnstruktur som 	«veven av store og små
naturpregete områder og sammenhenger i byer og tettsteder»	, altså en meget omfattende

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	16
definisjon	. Denne er lagt til grunn 	i Miljødirektoratets veileder: «Planlegging av grønnstruktur i
byer og tettsteder» (Miljødirektoratet 2014).
I Miljødirektoratets grønnstrukturveileder skilles det mellom følgende ulike arealtyper og
sammenhenger for friluftslivet:
 	Store områder	: Så store 	at man kan gå turer på helst mer enn to, minst én km, uten å
bruke samme sti. Bør utgjøre deler av sammenhengende turdrag. Indre stille soner.
 	Små områder	: Lokale funksjoner/nærpark, grendelekeplass, minimum fem dekar.
 	Grønne korridorer og sammenhenger	: De	ler av det «myke» transportsystemet, knytter
sammen store og små områder til turdrag. Bredde gjennomgående mer enn 50 meter,
ned i 30 meter, eventuelt smalere bare på korte strekninger og når naturpreg langs
korridoren er sikret.
Vi kan merke oss at uteare	aler tilknyttet boliger ikke anses som del av grønnstrukturen etter
PBL	, mens grønnstruktur som definert av Miljødirektoratet (2014) også inkluderer private
hager etc. som del av grønnstrukturen. PBLs grønnstruktur	-formål kan bestå av både små og
store omr	åder i henhold til Miljødirektoratet, mens «turdrag» og «grønne korridorer og
sammenhenger» er nær overlappende	 begreper	.
I europeisk	e land, og i USA, er det mer vanlig å snakke om grønn infrastruktur («Green
Infrastructure»). 	Grønn infrastruktur	 omfatter 	spesielle områder som tar vare på
økosystemverdier og 	-funksjoner, og som samfunnet nyter godt av. 	Forvaltning av g	rønn
infrastruktur omfatter vern og restaurering av økosystemer, der målet er å sikre langvarig
tilgjengelighet av tjenestene. Det har blitt en hjørnesten i EUs biodiversitetsstrategi for 2020,
og for utviklingen av en grønn og mer bærekraftig økonomi. I e	n sentral 	EU	-publikasjon fra
2013 omtales grønn infrastruktur 	(GI) 	på følgende måte:
«Green Infrastructure can be broadly defined as a strategically planned network of high quality
natural and semi	-natural areas with other environmental features, which is	 designed and
managed to deliver a wide range of ecosystem services and protect biodiversity in both rural
and urban settings. More specifically GI, being a spatial structure providing benefits from
nature to people, aims to enhance nature’s ability to del	iver multiple valuable ecosystem goods
and services, such as clean air or water» 	(European Union	 2013).
Norske byer og tettsteder
By har ingen klar definisjon i Statistisk sentralbyrå, det har derimot begrepet tettsted. 	Vi har et
stort antall tettsteder i 	Norge, og 80 prosent av befolkningen	, det vil si ca. 4 millioner
mennesker,	 bor nå i tettsteder i følge Statistisk sentralbyrås definisjon	2. De fleste tettsteder i

2 SSB’s definisjon av tettsted (	http://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/141/nb	): En
hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 	personer der. Avstanden mellom
husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter
mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg,
industriområder ell	er naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig
hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	17
Norge er imidlertid svært små i verdensmålestokk, og det er ofte kort vei ut til store
natur	områder utenfor tettstedene. Vi har ikke gjort noen eksakt avgrensning av hvor stor
byen/tettstedet må være for at man skal kunne snakke om betydningen av økosystemtjenester
fra grønnstrukturen i tettstedet, men som vi kommer inn på senere, er det der det 	er mange
folk og få alternative grøntområder utenfor sentrum, at betydningen av urban grønnstruktur
er størst. Derfor har det særlig relevans for de større byene og tettstedene i landet.	 I tabellen
nedenfor har vi satt opp en oversikt over de 20 største te	ttstedene i Norge i følge Statistisk
sentralbyrås inndeling. Disse tettstedene 	har til sammen 	over	 2 millioner innbyggere.
Tabell 	2.1 De 20 største tettstedene i Norge, basert på Statistisk sentralbyrås
tettstedsinndeling (1. Januar, 2013)
 	Tettsted	 	Innbyggere	 Kommuner
1 	Oslo	 	925 228
Oslo, Bærum, Asker, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård,
Rælingen, Ski, Røyken, Lier. 	(NB: 	45% av befolkningen i Ski,
64% i Røyken og 15% i Lier hører til tettstedet Oslo.	)
2 	Bergen	 	247 731	 Bergen
3 	Stavanger/Sandnes	 	203 771	 Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg
4 	Trondheim	 	169 972	 Trondheim
5 	Drammen	 	110 503
Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier, Røyken. 	(NB: 	85%
av befolkningen i Lier og 36% i Røyken hører til tettstedet
Drammen.	)
6 	Fredrikstad/Sarpsborg	 	106 758	 Fredrikstad, Sarpsborg	.
7 	Porsgrunn/Skien	 	90 621	 Skien, Porsgrunn, Bamble
8 	Kristiansand	 	58 662	 Kristiansand
9 	Tønsberg	 	49 735	 Tønsberg, Nøtterøy
10 Ålesund	 	49 528	 Ålesund, Sul
11 Moss	 	44 449	 Moss, Rygge, Vestby
12 Sandefjord	 	41 934	 Sandefjord
13 Arendal	 	41 703	 Arendal, Grimstad
14 Haugesund	 	40 152	 Haugesund, Karmøy
15 Bodø	 	38 973	 Bod	ø
16 Tromsø	 	32 774	 Troms	ø
17 Hamar	 	26 004	 Hamar, Stange, Ringsaker
18 Halden	 	24 410	 Halden
19 Larvik	 	23 523	 Larvik
20 Askøy	 	21 438	 Askø	y
Kilde	: SSB 2014a	.
Grønnstruktur i norske 	byer og 	tettsteder
Byutvikling og befolkningsøkning medfører 	ofte 	at urban grøn	nstruktur bygges ned.
Statistikk	en viser	 for 	eksempel at omkring 20 	prosent	 av grønnstrukturen i norske byer og
tettsteder ble bygd ut i perioden 1999	-2009	 (Aftenposten Innsikt 2010, DN 2013). 	Av de
grønne områdene som fantes i byer og tettsteder på 1950	-tallet, er bare 20	-30 prosent igjen i
dag. Presset på grønnstrukturen er størst i de største byene (Miljøstatus 2014).	 Statistikken
viser også betydelige re	gionale forskjeller i nedgangen på rekreasjonsarealer i tettsteder i
perioden	. Nordland 	har tapt minst	, med en nedgang på 13	 prosent, 	mens	 Rogaland 	har tapt
mest	 med en nedgang på 29	 prosent	 i tettstedene (se figur 2.	1).

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	18

Statistisk sentralbyrås statistikk (SSB 2014b) viser at om lag halvparten av innbyggerne i norske
tettsteder har trygg tilgang til rekreasjonsareal (naturområder på minst 5 dekar, inkludert
parker og idrettsplasser) og nærturterreng (naturområder større en	n 200 dekar) der de bor.
Med 	«trygg tilgang	» menes 200 meters gange på trygg trasé til rekreasjonsareal og 500 meters
gange på trygg trasé til nærturterreng. Generelt er bildet at andelen av befolkningen med
trygg adgang til rekreasjonsareal og nærturterre	ng faller med størrelsen på tettstedet, særlig
med hensyn til nærturterreng (hvor adgang ligger på 76 prosent i de minste tettstedene og 36
prosent i de største tettstedene). Statistikken viser for øvrig at en høyere andel barnehager
enn skoler i norske te	ttsteder, har trygg adgang til rekreasjonsareal og nærturterreng.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB 2014b) viser at det er i alt 290 km	2 rekreasjonsareal
(naturområder på minst 5 dekar, inkludert parker og idrettsplasser) innenfor tettsteder i
Norge, det vil si i gjennomsnitt 70m	2 per bosatt i disse tettstedene. Bosatte i de største
tettstedene har i gjennomsnitt minst rekreasjonsareal til rådighet.

Disse tallene sier noe om hvor stor andel som har tilgang til re	kreasjonsareal og nærturterreng
og hvor stort areal de har tilgang til i snitt for tettstedsstørrelsen, men ikke noe om kvaliteten
på are	alene eller graden av tilrettelegging. Engelien 	og Steinnes (2012) 	bruker hvor mange
bosatte som har tilgang til de samme arealene som et mål på presset	 på arealene/potensielt
hvor mye brukt områdene er.

For Oslo kommune har Barton et al. (2015) estimert at 	det de kaller 	grøntareal (friarealer,
parker og kirkegårder) i kommunens byggesone (146 km	2) utgjør minst 28 km	2, fordelt på over
500 lokaliteter. I	 Grøntplan for Oslo (PBE 2010, s. 32) utgjør registrerte grøntområder totalt 31
km	2 (av dette er 24 prosent ikke planmessig sikret som grøntområde). Dette vil si at
grønnstrukturen i Oslos byggesone utgjør ca. 20 prosen	t av arealet.

Andelen ubebygd areal 	i Oslos byggesone har falt med 5,3	 prosent	 i perioden 1994	-2006 (til
32,5 km	2) (PBE 2010, s. 20)	. I samme periode har andelen ubebygd areal per innbygger falt
med 15,5	 prosent	 som følge av befolkningsøkning. Det har i perioden 1998	-2008 imidlertid
også 	blitt økt bevissthet om å	 sikre grøn	nstruktur	, slik at andelen regulert areal har økt med 4
prosent	 (til 25,5 km	2). Befolkningsøkningen har allikevel medført at andelen regulert
grøn	nstruktur	 per innbygger i Oslo i perioden falt med 6	 prosent	 (til 46 m	2 per innbygger).

I Grøntplan for Oslo (PBE 2010: 	s. 98-100) understrekes behovet for å få et arealregnskap for
grønnstruktur som «et hjelpemiddel for 	å følge utviklingen av byens grønne områder, og
overvåke at eventuelt omdisponert grøntareal erstattes i	 henhold til kommunens egne mål og
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, samt i hvilken
grad områdene sikres planmessig for fr	emtiden.	»

Tendensen er altså at grøn	nstruktur i by	er og tettsteder	 i økende grad er	 et knapphetsgode,
noe som øker behovet for at grønnstrukturen i norske byer er av høy kvalitet og
flerfunksjonell.	 Det underbygger også viktigheten av å få bedre oversikt over hvor mye, og 	av
hvilken 	type	 og kvalitet	, de største byene (som Oslo, Trondheim	, Bergen, Tromsø, Kristiansand

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	19
og eventuelt flere) faktisk har. Det kan være flere måter å kartlegge og 	ajourføre et
arealregnskap for grønnstruktur. En 	foreslått 	måte er satelittovervåking av slike arealer 	(jf.
Thorén et al.	, 2010)	.

Figur 	2.1	 Andel bo	satte med tilgang til rekreasjonsarealer i nærmiljøet per fylke (2009) og
nedgang i rekreasjonsareal i tettsteder per fylke for perioden 1999	-2009.
Kilde: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Vi	-mister	-de-gronne	-lungene	-5314214.html
2.3.	 	Øk	osystemtjenester
Begrepet 	økosystemtjenester 	er 	i de senere år tatt i bruk	 for å 	demonstrere	 sammenhengen
mellom miljøpåvirkning og 	velferd (også kalt 	nytte	) i samfunnsøkonomisk forstand	.
Med 	økosystemtjenester 	menes goder og tjenester fra naturen som direkte og indirekte	 bidrar
til menneskers velferd.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	20
Grønnstruktur	en kan gi 	bidrag til samfunnets velferd på mange måter	. D	en bidrar positivt til
bymiljøet, 	ved å forsyne oss med økosystemtjenester som 	rekreasjon, 	overvannshåndtering	,
estetiske verdier	, bidrag til bevaring av 	naturmangfold, 	mv.
Økosystemtjenestene deles gjerne 	inn 	i fire kategorier:
 	støttende (grunnleggende livsprosesser)
 	forsynende
 	regulerende
 	kulturelle (opplevelses	- og kunnskapstjenester).
Hver kategori inneholder flere tjenester. I figuren nedenfor har	 vi vist oversikt over de fire
kategoriene og de respektive økosystemtjeneste	ne, slik de er presentert i	 NOU 2013:10.	 For
flere detaljer om begreper, inndelinger etc., viser vi til denne NOU	-en.

Figur 	2.2. Inndeling av økosystemtjenester i henhold til 	NOU 2013:10.
Kilde: NOU 2013:10
2.4.	 	Urbane økosystemtjenester
Det foreligger svært lite norsk litteratur som behandler «økosystemtjenester fra grønnstruktur
i byer og tettsteder»	 som sådan	. Derimot finnes en del litteratur om urbane
økosystemtjenester, altså 	økosystemtjenester som oppstår i byer og tettsteder	. Urbane
økosystemtjeneste	r er i stor grad knyttet	 til grønnstrukturen, inkludert blågrønnstrukturen	.
Den første, større oversikten over urbane økosystemtjenester i Norge, finner vi i Lindhjem og
Sørheim 	(2012) som gir en introduksjon til begrepet urbane økosystemtjenester og beskriver
de ulike økosystemtjenestene, og deres verdier. 	I senere rapporter 	om norske, urbane
økosystemtjenester, 	er det enkelte komponenter av by	-økosystemet, eller enkelte av de Norske økosystemtjenester
3

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	21
urbane økosystemtjenestene som er tema. Det gjelder 	for eksempel 	økosystemtjenester fra
byvassdrag	 i Magnussen et al. 	(2014), 	fra blågrønne overvannstiltak i Magnussen et al. (2015),
ulike tjenester fra	 urbane 	områder	 i Oslo	 i Reinvang et al. 	(2014	), og Oslos grønnstruktur som
sådan 	i Barton et al. (2015). Vi kommer tilbake til noen eksempler fra disse rapportene 	senere	.
Man kan betrakte byen i sin helhet som ett økosystem, eller vurdere enkeltkomponenter som
for eksempel parker	, dammer	 og 	vann hver fo	r seg (Bolund og Hunhammar 1999). Siden byer
er løsrevet fra funksjonelle, naturlige økosystemer og ikke utgjør et funksjonelt system i seg
selv, mener Lindhjem og Sørheim (2012) at det er misvisende å betegne en by som et eget
økosystem. De mener derfor d	et er mer hensiktsmessig å se på viktige
økosystemkomponenter og de økosystemene som kan knyttes til disse enkeltvis og vurdere
deres betydning for ulike tjenester.
Natur i urbane områder	 gir lokale goder og tjenester både for den befolkningen som bor i 	byen
og for folk utenfor. Samtidig er naturen i byene del av et større, regionalt	, nasjonalt	 og globalt
system, 	og 	den bidrar til nytte også utenfor bygrensene. Det er også slik at økosystemer i
nærhet	en av	 bye	r, som skog og vassdrag, kan produsere viktige	 tjenester for folk som bor i
byene (som Oslomarka 	eller Trondheimsmarkas betydning som	 rekreasjonsområder for
henholdsvis Oslos og Trondheims befolkning	).
Med 	urbane økosystemtjenester	 menes 	de tjenestene som kan produseres innenfor klassiske
bymiljø med 	relativ	t høy befolkningstetthet og som i hovedsak gir nytte for befolkningen
innenfor bygrensene (og særlig de mest sentrale delene av byområdet). Det er disse 	som i
litteraturen vanligvis kalles	 urbane 	økosystemtjenester	.
Hvilke typer økosystemtjenester 	man ser på og hvem som drar nytte av dem	, er avhengig av
skala og geografisk avgrensing for produksjon og konsum av tjenestene. Ut fra definisjonen er
urbane økosystemtjenester i særlig grad av betydning i 	de større byene	 og tettstedene i Norge	,
men også m	indre byer og tettsteder vil 	i ulik grad produ	sere	 og forbruk	e urbane
økosystemtjenester	. Gjennomgang av urbane 	økosystemtjenester 	vil 	derfor 	også være av
relevans for d	e mange	 mindre 	byer og 	tettsteder i Norge. 	Dessuten er det mye som tyder på at
en stor 	del av de mindre byene og tettstedene 	vil vokse de neste tiårene, i likhet med de
største byene, slik at 	ivaretagelsen	 av bymiljø vil bli enda viktigere fr	emover.
Mennesker har endret økosystemer raskere og i større grad de siste 50 årene enn i noen
annen sammenlignbar periode (M	A 2005). Urbane områder har derfor i utgangspunktet svært
modifiserte økosystemer, med redusert biologisk kvalitet i forhold til uberørt natur. 	Til tross
for dette kan 	urbane områder 	forsyne oss med	 en rekke 	økosystemtjeneste	r som kan være
svært viktige og verdifulle 	både 	fordi de er knappe og fordi det er mange mennesker som nyter
godt av dem.
2.5.	 	Økosystemtjenester fra grønnstruktur	 i byer og tettsteder
I denne rapporten vil vi ha en vid tilnærming til 	begrepe	ne grønnstruktur o	g
økosystemtjenester fra grønnstruktur. Det kan være nyanseforskjeller mellom urbane
økosystemtjenester og økosystemtjenester fra grønnstruktur (for eksempel ser vi at Lindhjem
og Sørheim lanserer urbane 	økosystemtjenester 	som et «videre» begrep som fanger	 opp alle

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	22
tjenester 	ma	n drar nytte av fra økosystemer og økosystemkomponenter i en by. Når vi
inkluderer blågrønn struktur i den grønne	 strukturen	, vil imidlertid de aller fleste
økosystemtjenester	 i urbane områder komme fra grønn	 (inkludert 	blågrønn	) stru	ktur i byene.
Vi vil derfor anse 	alle 	urbane 	økosystemtjenester	 som relevante for 	økosystemtjenester	 fra
grønnstruktur.
Det kan også være nyanseforskjeller mellom grønnstruktur i norsk 	begreps	tradisjon og «grønn
infrastruktur» som begrep blant annet i EUs	 strateginotat om «green infrastructure»	 som vi
siterte fra i delkapittel 2.2. (European Union 2013)	 - der grønn infrastruktur fremstår som noe
mer planlagt og tilrettelagt og med et bevisst mål om å erstatte	 eller 	være et alternativ til
«grå»	 infrastruktu	r. Vi vil imidlertid ikke gjøre noe poeng av disse nyansene i resten av
rapporten, men vil legge hovedvekten på 	økosystemtjenester	 slik de fremkommer i norsk
begrepstradisjon med grønnstruktur i byer og tettsteder.
2.6.	 	Metoder for vurdering av s	amfunnsmessig n	ytteverdi
Sammenheng mellom økosystem og økosystemtjenester
Det er, som vist i Figur 	2.3, en sammenheng mellom økosystemenes biologiske struktur og
prosesser 	og de	 goder og tjenester som er viktige for folk (	altså 	økosystemtjenester).
Det er viktig ikke 	å «dobbeltelle» verdien av tjenester. For å unngå dette, forsøker vi å vurdere
sluttproduktene (se Figur 	2.3) og kun regne med mellomprodukter i den grad de bidrar til en
slutt	-tjeneste eller 	-produkt som kan verdsettes. Hvis 	ma	n vurderer biologisk mangfol	d som
noe folk ønsker å bevare i seg selv, kan man inkludere dette 	som en verdi, 	i tillegg til den
grunnleggende funksjonen biologisk mangfold har for en rekke andre tjenester folk setter pris
på.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	23

Figur 2.	3 Sammenheng mellom struktur, funksjon, tjenest	e og verdi
Kilde: Tilpasset fra Kumar (2010).

Samfunnsmessig nytte og verdi
Verdsetting i kroner, som er s	amfunnsøkonomiens 	hovedtilnærming,	 er en av flere 	måter 	for å
synliggjøre	 betydning	en av natur og økosystemer for folks velferd. Det finnes 	også 	«ikke	-
monetære» verdsettingsmetoder, som for eksempel diskutert i Kumar (2010).
Vår hensikt er å 	illustrere betydningen av økosystemtjenester	 knyttet til grønnstruktur i
urbane områder	. Dette gjøres ved 	å forsøke å 	si noe om den samfunnsøkonomiske verdien av
ulike 	tjeneste	r, for eksempel per år. 	Verdien av en enhet av tjenesten 	er imidlertid 	ikke
nødvendigvis 	konstant. For eksempel er det mer verdifullt å få en arealenhet til med
grøn	nstruktur	 i en by hvis 	det er få 	slike områder fra	 før, enn hvis 	det er flust av slike områder	.
Blant annet derfor er økonomer mest komfortable med å si noe om hva som kan være verdien
av en 	endring	 i en tjeneste	, for eksempel som følge av et tiltak som etablerer 	flere blå	grønn	e
overvanns	løsninger eller 	fjerner 	grønnstruktur	.
Totalverdien av økosystemtjenester består av bruks	- og ikke	-bruksverdier
Det man søker å inkludere ved økonomisk verdsetting er det som kalles ”Total
samfunnsøkonomisk verdi”	 av en miljøendring	 (Total Economic 	Value 	– TEV) som inkluderer
både 	bruksverdier 	(direkte	-, indirekte	- og opsjonsverdi) og 	ikke	-bruksverdier	 (eksistens	- og
bevarings	-/arveverdi) som vist i boks 	2.1.
 	 Økonomiske og
sosiale verdier
(noen ganger
markedsverdier)
Biologisk struktur
eller prosess
(for eksempel
skogshabitat eller netto
primærproduksjon)	Funksjon
(for eksempel langsom
avrenning, eller
biomasse) 	Tjeneste
(for eksempel
matproduksjon, eller
høstbare produkter)
Nytte (verdi)
(for eksempel
betalingsvillighet for
beskyttelse av skog eller
for mer skog, eller for
høstbare produkter)
Samlet belastning fra
ulike
kilder/politikkområder
Belastninger
Mellomprodukter
Sluttprodukter
Vedlikeholds	-og
restaureringskostnader

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	24
Boks 	2.1 	Total samfunnsøkonomisk verdi	 av en miljøendring	 kan deles i flere deler.
Total 	samfunnsøkonomisk verdi	 (Total Economic Value 	- TEV) består av følgende deler:

 	Bruksverdi	: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte	-, indirekte	- og opsjonsverdi
- 	Direkte bruksverdier	 som 	vi får fr	a økosystemer	 er for eksempel verdien av 	vann til
vanning fra blågrønne overvannstiltak, samt rekreasjonstjenester	.
- 	Indirekte bruksverdi	er referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra
funksjonen av økosystemer, s	om fotografering, det å	 se 	grønnstruktur	 osv.
- 	Opsjonsverdi 	betyr at personer som ikke bruker en ressurs i dag, kan verdsette
muligheten	 (opsjonen) til å bruke ressursen i fremtiden.

 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet/økosystemtjenesten uten tanke på egen bruk,
men knyttet til å ville bevare den for seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for
fremtidige generasjoner (	Bevarings	- eller arveverdi	). Eksistensverdien referer til nytten
som oppstår ut	 fra kunnskapen om at økosystemer er beskyttet uten å bli brukt.
Bevaringsverdier referer til nytten som oppstår for et individ ut fra kunnskapen om at
fremtidige generasjoner kan ha glede av eksistensen av økosystemene.

Kvasi	-opsjonsverdi	 kan sees som 	en korreksjonsfaktor til Total samfunnsøkonomisk verdi når
man har med 	irreversible inngrep 	å gjøre, for eksempel utryddelse av arter, eller endring av
økosystemer utover det nivået der de kan komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasi	-
opsjonsverdien er v	erdien av 	ikke	 å gjennomføre irreversible tiltak for dermed å kunne utnytte
økt fremtidig i	nformasjon	.
Verdsettingsmetoder
For å komme fram til den samfunnsøkonomiske verdien 	av ulike økosystemtjenester 	finnes det
ulike typer verdsettingsmetoder. Felles fo	r metodene er at de forsøker å si noe om den
samfunnsøkonomiske betydningen av at noen tjenester reduseres eller øker i omfang og/eller
kvalitet. 	Vi kan også legge merke til at samfunnsøkonomiske verdsettingsmetoder tillegger alle
beslutningstageres prefer	anser vekt, og at i tillegg til den enkeltes verdisetting, er det også
viktig å definere hvor mange (endringen i) økosystemtjenesten har betydning for 	– det som
kalles berørt befolkning i verdsettingslitteraturen og samfunnsøkonomiske analyser.
Noen av ver	diene 	for økosystemtjenester 	er basert på markedspriser, for eksempel verdien av
vann	, i form av en	 pris per m	3 vann. 	Når 	det	 ikke 	finnes markedspriser, må man bruke
økonomiske verdsettingsmetoder for goder og tjenester som ikke omsettes i markeder.
Metodene baserer seg enten på at folks atferd i markeder avslører noe om deres preferanser
for økosystemtjenester knyttet til grønn	struktur	 (såkalte 	avslørte preferanser	) eller at de blir
spurt om hypotetisk atferd i spørreundersøkelser (	oppgitte preferanser	) som direkte eller
indirekte gir deres betalingsvillighet.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	25
Alternativt, kan 	ma	n også bruke andre tilnærminger som gir mer indirekte anslag på verdien
(betalingsvillig	heten)	3:

 	Produksjons	-/skadefunksjonsmetoden:	 brukes 	særlig 	til å verdsette støttende og
regulerende tjenester, der økosystemtjenesten ses på som en av flere faktorer i en
endelig tjeneste. Det er økosystemets marginale bidrag som verdsettes.
 	Kostnadsbaserte metoder:	 antar at kostnader ved å unngå eller dempe skader på
økosystemtjenester	 representerer en minimumsverdi for det folk er villige til å
betale for tjenesten.
 	Verdioverføring:	 bruker sekundærlitteratur som beregner verdier for en eller	 flere
økosystemtjenester	 til å overføre til de	t tilfellet	 der det er behov for slike verdier.
 	Implisitt verdsetting:	 bruker politiske beslutninger til å utlede hva samfunnets
betalingsvillighet minst må være for ulike tjenester.
Flere tilnærminger nødvend	ig for synliggjøring av nytte	verdi
Vi vil bruke både økonomisk verdsetting, kvantifisering og verbal, kvalitativ omtale for å
synliggjøre nytteverdien av økosystemtjenester fra grønnstrukturen i det følgende. Ofte er det
en fordel å kunne sette en kronever	di på tjenesten (eller endringen i tjenesten) fordi det er lett
å kommunisere en slik verdi, og også fordi det da er lett å gjennomføre en
samfunnsøkonomisk vurdering (nytte	-kostnadsanalyse) av tiltak som gir en økning 	(eller
forhindrer reduksjon som ofte 	er sentralt i byer) 	i denne tjenesten. For en del av de
økosystemtjenestene vi identifiserer, vil vi kunne gi slike kroneverdier. Men det kan også gi
nyttig og interessant informasjon å få andre, gjerne kvantitative vurderinger, for eksempel av
hvor mange 	som bruker et område.
Selv om det ofte ikke settes en eksplisitt kroneverdi på miljøgoder og tjenester (som
økosystemtjenester)	, kan verdsettingen sies å skje implisitt. Det skjer for eksempel når lover og
forskrifter utformes for å ivareta miljøhensyn, når det vedtas 	fredning av gamle trær eller
naturområder, 	eller det ilegges krav om tiltak for å redusere utslipp. Slik implisitt 	verdsetting
kan også gi et uttrykk for hvordan samfunnet verdsetter økosystemtjenester, selv om det ikke
er en anerkjent verdsettingsmetode i samfunnsøkonomisk forstand.
For noen 	økosystemtjenester	 (for eksempel bynær rekreasjon) foreligger relativt mange
studier som vurderer verdi (ved ulike metoder for verdivurdering). I noen tilfeller kjenner man
antall personer som bruker et friluftsområde eller en park, ved direkte målinger eller
kartlegginger. I andre tilfeller kan man gjøre slike anslag ved f.eks. å	 benytte tall for hvor stor
andel av befolkningen som utøver friluftsliv av ulike slag, med antall mennesker som bor i en
viss avstand fra området etc.

3 Metodene deles inn og beskrives på litt ulike måter. Denne inndelingen og beskrivelsen	 er basert på
Lindhjem og Sørheim (2012).

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	26
En del økosystemtjenester	 er mindre studert, vurdert, kvantifisert og verdsatt og kan være
vanskeligere	 å «få tak på»	, men det er viktig at man ikke glemmer disse, selv om de verken kan
verdsettes eller kvantifiseres	.
Det er ofte viktig å operere med et visst tidsperspektiv	. For eksempel vil 	man vente at
fremtidige 	klimaendringer 	kan 	bety at 	økosystemtjenes	ter	 som bidrar til klimarobusthet få	r
økende betydning	. Forv	entet befolkningsvekst i mange byer og tettsteder vil 	også 	øke
betydningen og nytten av grønnstruktur. Nytten vil for øvrig også kunne variere med
knappheten av godet eller tjenesten.
Nytteverdie	r av 	økosystemtjenester	 kan 	vurderes forskjellig av ulike 	befolknings	grupper. Ulike
økosystemtjenester	 kan også være mer og mindre viktige i ulike livsfaser.	 Dette kommer vi
tilbake til i delkapittel 3.	9.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	27
3.	 	Verdie	r av ø	kosystemtjenester fra grønnstruktur	 i
byer og tettsteder
3.1.	 	Innledning
I dette kapittelet starter vi med å liste opp økosystemtjenester fra grønnstruktur (delkapittel
3.2) og hvilke økosystemtjenester som forbindes med ulike former for grønnstruktur
(delkapittel 3.3.)
Hoveddelen av kapittelet er 	en gjennomgang med beskrivelse og til en viss grad kvantifisering
og verdsetting av de ulike økosystemtjenestene, innen henholdsvis støttende (3.5), forsynende
(3.6), regulerende (3.7) og kulturelle (3.8) økosystemtjenester. Beskrivelsen av de enkelte
økos	ystemtjenestene varierer en god del i omfang. Noen omtales svært kort mens vi bruker
relativt mye plass på andre. Vi har forsøksvis brukt mest plass på dem som er antatt viktigst i
grønnstruktur	 i byer og tettsteder	, og som det har vært mulig å kvantifiser	e og/eller verdsette.
På grunn av manglende 	data	grunnlag, gjøres en del kvantifisering og verdsetting i form av
regneeksempler.
Som vi allerede har vært inne på, og som blir klarere ved gjennomgang av dette kapittelet, er
det forskjeller mellom ulike grupper i befolkningens bruk av grønnstruktur. Dette er tatt opp
som et eget tema i delkapittel 3.9.
3.2.	 	Identifisering av ø	kosystemtjen	ester 	fra 	grønnstruktur
Vi har tatt	 utgangspunkt i kategoriseringen av 	økosystemtjenester	 i NOU 2013:10 og 	har 	bruk	t
den som en	 første 	«huskeliste» for systematisk gjennomgang av hvilke 	økosystemtjenester
som er knyttet til urban grønnstruktur. 	Den tidlige	re norske litteraturen relevant for
økosystemtjenester fra grønnstruktur, bygger i stor grad også på internasjonal litteratur, og
inndeling av økosystemtjenester er i hovedtrekk ganske lik, og bygger på MA	 (2005)	 4, TEEB	5 og
CICES	6. Det finnes litteratur s	om 	spesielt har tatt for seg urbane økosystemtjenester (for
eksempel 	Gomez	-Baggethun	 et al.	 (201	3) og 	flere av kapitlene i Elmquvist et al.	 (201	3). Det
finnes også nyere internasjonal litteratur som 	for 	eks	empel	 spesielt har tatt for seg de
kulturelle økosystemtjenestene	, blant	 annet 	Daniel 	et al. 	(201	2). Dette er imidlertid
variasjoner over samme inndeling av tjenester, og vi har valgt å bygge videre på de inndelinger
og opplistinger som er gjort i nevnte norske	 litteratur.
Før vi gir en beskrivelse av	 positive	 økosystemtjenester	 knyttet til grønn	struktur	, er d	et 	på sin
plass å	 nevne 	at 	grønnstrukturens økosystemer	 også 	kan gi 	negative	 virkninge	r (såkalte
«disservices»)	. For eksempel bidrar trær og øvrig 	vegetasjon til pollenallergi	 og skygge	, åpne
bekker og dammer i urbane områder kan innebære utfordringer med hensyn til barn og

4 MA 	– Millennium Ecosystem Assessment 	www.millenniumassessment.org/	 	5 TEEB 	– The Economics of Ecosystems and Biodiversity: 	www.TEEBweb.org/	 	6 CICES 	– Common Implementation Classification of Ecosystem Services 	– www.cices.eu/

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	28
sikkerhet, 	dyr kan overføre smitte, 	osv. 	Disse 	negative virkningene 	bør inngå som en del av de
samfunnsøkonomiske kostnadene ved	 tiltak som 	medfører	 slike	 negative virkninger	. Vi vil
komme tilbake til 	aktuelle	 «disservices	» når det er naturlig å omtale dem	.

I tabellen nedenfor 	har vi satt opp	 en oversikt over urbane økosystemtjenester knyttet til
grønn	struktur	 i byer og tettsteder	, basert på norsk og internasjonal litteratur	.

Tabell 3.1 Oversikt over urbane økosystemtjenester knyttet til grønn	struktur	.
Økosystemtjeneste	 	Symbol	 	Eksempler	 	Type
Biologisk mangfold

Både vann og grønne elementer kan bidra til
biologisk mangfold. 	For folk kan dette ha både
bruksverdi og ikke	-bruksverdi	.
Støttende
(kulturell)
Matproduksjon

Kjøkkenhager, verandakasser og hagebyer kan
bidra til matproduksjon i byer og tettsteder. Dette
kan også være knyttet til opplevelsesverdier	.
Forsynende
Rent	 	vann til
vanning o.l.

Rent vann (f.eks. takvann), og vann i dammer kan
brukes til vanning og andre formål (ikke
drikkevann)
Forsynende
Kunst og leketøy

Elementer fra natur/grønnstruktur som kvister,
kongler, skjell kan inngå som elementer i
kunstproduksjon og i barns lek.
Forsynende
Vannhåndtering

Blågrønne overvannstiltak, inkludert gjenåpning
av bekker, grønne vegger og tak osv., kan på ulike
måter bidra til sikker overvannshåndtering	.
Regulerende
Rensing av vann og
jord

En del 	blågrønne overvannstiltak kan også bidra
til rensing av forurenset vann og jord.
Regulerende
Forbedret
luftkvalitet

Grønne elementer bidrar til å rense luft, blant
annet binde svevestøv. Dette gir 	friskere luft	 som
kan 	forhindre	r luftveissykdommer	..
Regulerende
CO	2-opptak (og 	-
lagring)

Grønne 	planter omdanner CO	2 ved fotosyntese.
Grønne elementer, som grønne tak og vegger, og
vegetasjon bidrar dermed til CO	2-binding	.
Regulerende
Lokal
klimaregulering

Både vann og vegetasjon kan bidra med
avskjerming/skygge og hindre vind og gi en lunere
by. Grønne tak isolerer og hindrer varmetap.
Regulerende
Støyreduksjon

Vann og vegetasjon virker støydempende ved å
absorbere og reflektere lydbølger.
Regulerende
Pollinering/
frøspredning

Grønne 	elementer kan bidra til leveområder for
bier og humler 	som bidrar til 	polliner	ing og 	f.eks.
fugler og ekorn 	som 	sprer frø.
Regulerende
Hindre erosjon

Trær og vegetasjon kan hindre erosjon og
avrenning.
Regulerende

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	29
Rekreasjon	, mental
og fysisk helse

Grønn	- og blågrønn struktur gir mulighet til
opplevelser	, stressredu	ksjon,	 trening	, transport	.
Kulturell
Estetiske verdier

Grønnstruktur, både grønne og blå elementer,
kan gi estetiske opplevelser.
Kulturell
Stedsidentitet og
kulturarv, åndelige
verdier
Grønnstruktur, f.eks. parker og gamle trær,
bekker og elver osv., kan gi stedsidentitet og bidra
til å ivareta kulturarv.
Kulturell
Utdann	else	 	og
kognitiv utvikling

Naturelementer som vann og liv i vann, samt
grønne planter og dyreliv som følg	er med, gir
grunnlag for barns	 utvikling, læring og lek.
Kulturell
Turisme

Grønnstruktur kan bidra til en bys profil og være
et element i tiltrekning på turister, mest kjente
eksempel er antagelig Vigelands	parken	.
Kulturell
Kilde: 	Vista Analyse	. Utviklet med utgangspunkt i tabell fra Lindhjem og Sørheim (2012)	, Reinvang et al.
(2015) og Magnussen et al. (2015)	. Symbolene er utviklet i et samarbeid mellom Oslo kommune	, Vista
Analyse og nxt oslo reklamebyrå	, er tilgjengelige på Vista Analyses 	hjemmeside www.vista	-analyse.no	 og
kan fritt benyttes	 (med kreditering)	.

Vi ser 	av tabellen 	at 	grønnstruktur	 har potensial for å gi nyttevirkninger 	knyttet til	 en rekke
økosystemtjeneste	r. Hvilke økosystemtjenester ulike grønnstrukturer gir og i hv	ilket omfang vil
avhenge av hvilke tiltak som velges, og i hvilken sammenheng de settes.
I tillegg	 til de tjenestene som er vist i tabell 3.1, kommer vi blant annet i eksempelet fra
Tromsømarka inn på grønnstrukturens betydning som «miljøvennlig transport	åre»	 og
«snarvei»	. Denne virkningen har sammenheng med rekreasjonstjenester og også med de
helsevirkninger det kan føre med seg. Vi har ikke definert «miljøvennlig transport» som en
egen økosystemtjeneste, men det er naturligvis positivt at grønnstrukturen	 også kan gi slike
muligheter, der man i tillegg til trafikksikre gang	- og sykkel (og ski)	-veier, får med seg en
naturopplevelse på veien.	 Vi har her satt det inn under tjenesten «rekreasjon, mental og fysisk
helse». I forbindelse med samfunnets målsetting	er om mer miljøvennlig transport generelt, og
at flere skal syk	le og gå (og reise kollektivt) særlig i byer og tettsteder i fremtiden for å ta unna
for trafikkvekst, er det at grønnstruktur også kan benyttes til et slikt formål, svært viktig.
En del utenla	ndsk litteratur om økosystemtjenester fra grønn (infra)struktur, legger vekt på
den urbane grønnstrukturens mulighet til å skape det som kalles «social cohesion»	7 (se bl.a.
Forest Rese	arch, 2010	; AEOCOM, udat.;	 CNT/	American Rivers, 2010)	 fordi grønne områder	 kan
skape møteplasser for folk med ulik bakgrunn. Vi har ikke definert det som en
økosystemtjeneste, og det er ikke vanlig å gjøre det, men de	nne funksjonen	 kan 	også 	være et
viktig moment i en del byer og tettsteder.

7 Social cohesion kan oversettes med «samfunnets sammenhengskraft», eller 	«sosial tillit»/ «sosial
kapital».

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	30
3.3.	 	Ulike typer grøn	nstruktur	s viktigste bidrag til økosystemtjenester
I tabell	 3.2	 har vi satt opp de viktigste økosystemtjenester vi får fra ulike typer grønnstruktur
(naturområder, parker osv.)	, og fra ulike elementer i grønnstrukturen	; henholdsvis vann (blå),
vegetasjon (g	rønn) eller fra både vann og vegetasjon (blågrønn).
Som vi kan se	, er det noen økosystemtjenester som først og fremst oppstår knyttet til vann i
grønnstrukturen.	 En del av økosystemtjenestene fra blå elementer (blågrønne tiltak) er først
og fremst knyttet 	til vannhåndtering, i form av å håndtere (infiltrere, fordrøye og transportere)
overvann og hindre skader av dette, rense forurenset vann, og gi vannforsyning av vann egnet
for vanning o.l.
Mange av økosystemtjenestene er dessuten knyttet til det grønne in	nslaget. Vegetasjon er
vesentlig, for eksempel for binding av CO	2, forbedret luftkvalitet og for pollinering og
frøspredning. For atter andre er det kombinasjonen av vann og vegetasjon som gir utslaget.
Det gjelder for eksempel for viktige tjenester som re	kreasjon og mental og fysisk helse, for
estetiske tjenester og stedsidentitet, utdannelse og kognitiv utvikling, og lokal klimaregulering.
Blandingen av blå og grønne innslag kan øke verdien av økosystemtjenestene, det gjelder for
eksempel mange av de kult	urelle tjenestene, som rekreasjon, estetiske verdier, barns læring
osv., der innslag av både vann og vegetasjon gir ekstra «nytte». 	Variasjon er ofte et gode for
folks opplevelser av et område. 	For eksempel vil blågrønne 	overvanns	tiltak som inngår som en
del av en byfornyelse med mye grønt i tillegg til selve overvannstiltaket bidra til flere
økosystemtjenester (særlig knyttet til det grønne) enn overvannstiltak som utformes kun med
tanke på å håndtere overvannet.
Når det gj	elder ulike typer grønnstruktur	, er det i mindre grad klare forskjeller mellom hvilke
økosystemtjenester man får fra de ulike typene. 	Generelt kan vi si at b	evaring av
natur	mangfold særlig 	er 	knyttet til naturområder	, og at for eksempel g	rønne korridorer
vanligvis 	har mindre betydning for	 estetiske verdier	. Men grønne korridorer	 kan 	også 	være
svært viktig	e for 	naturmangfoldet	 fordi	 dyr kan oppsøke 	andre deler av grønnstrukturen	 ved å
vandre via korridore	ne, slik at disponibelt areal for dyrelivet blir mye større	. Betydningen av
grøn	nstrukturen	 for 	natur	mangfold, rekreasjon osv., er dessuten avhengig av 	områdenes
utforming og innhold.
Vi har likevel forsøkt å sette kryss for de økosystemtjenestene som først og fremst er knyttet til
ulike typer 	grønnstruktur	 for å illustrere hva man k	an oppnå mer av ved tilrettelegging av den
ene eller andre typen 	grønnstruktur og ulike blå og grønne	 elementer.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	31
Tabell 3.2 Oversikt over urbane økosystemtjenester knyttet til ulike elementer og typer
grønnstruktur	*
Økosystemtjeneste	 	Symbol	 Viktig
bidragende
element
Type grønnstruktur spesielt viktig for
følgende ØT:
Naturområde	 	Turdrag	 	Friområde	 	Park
Vannhåndtering	 *

Blå 	 	X 	X 	X 	X
Rensing av vann og jord

Blå	 og grønn	 	X 	X 	X 	X
Rent vann til vanning
o.l.**
Blå 	 	X 	 	X 	X
Rekreasjon og mental	 og
fysisk helse	 og åndelighet
Blågrønn	 	X 	X 	X 	X
Estetiske verdier

Blågrønn	 	X 	X 	X 	X
Stedsidentitet og kulturarv

Blågrønn	 	X 	X 	(X) 	X
Utdann	else	 og kognitiv
utvikling
Blågrønn	 	X 	(X)
Turisme

Blågrønn	 	X 	X 	 	X
Lokal klimaregulering

(Blå)grønn	 	X 	X 	X 	X
Støyreduksjon

(Blå)grønn	 	X 	X 	X 	X
Biologisk mangfold

Blågrønn	 	X
Kunst og leketøy

(Blå)grønn	 	X
Forbedret luftkvalitet

Grønn	 	X 	X 	X 	X
CO	2-opptak (og 	-lagring)

Grønn	 	X 	 	(X) 	(X)
Pollinering/ frøspredning

Grønn	 	X 	 	 	X
Matproduksjon

Grønn
Hindre erosjon

Grønn	 	X 	X 	X 	X
*X= Stor betydning, x= Mindre betydning, Parentes antyder usikkerhet
**Ofte avhengig a	v spesiell tilrettelegging for 	full effekt 	av disse tjenestene (f.eks. etablering av blågrønne
overvannstiltak som del av naturområde, parkområde, eller etablering av ny blågrønn struktur for å ivareta denne
funksjonen).
Kilde: Vista Analyse.	 Om symbolene: se 	tabell	 3.1.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	32
3.4.	 	Gjennomgang	 av viktige økosys	temtjenester fra grønn	struktur
I de	 følgende	 delkapitle	ne vil vi 	gi en kort beskrivelse	, og vurdere betydning og verdier	 av noen
av de antatt viktigste økosystemtjenestene fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder.
Summen av verdien av økosystemtjenest	er fra de enkelte delene av grønnstrukturen, for
eksempel en park, et naturområde eller en transportkorridor, er ikke nødvendigvis lik summen
av verdier av disse tre delene sett i sammenheng. Et sammenhengende system kan gi rom for
flere tjenester, eller g	robunn for flere planter og dyr, eller representere tjenester av høyere
kvalitet. Men det kan også være at den aller første parken i en by har aller størst verdi, mens
den tiende i rekken, er mindre verdsatt, fordi det allerede finnes så mange, alternative
parkområder. Som vi var inne på 	i kapittel 2	, vil også verdien av enkeltområder og
grønnstrukturen som sådan, avhenge av hvor mange aktuelle brukere eller «berørte personer»
som finnes i byen og hva som finnes av alternativer utenfor byen eller tettstedet	. Jo større by,
og dermed jo lenger til de større naturområdene utenfor, jo større 	er vanligvis verdien av
grønnstrukturen i byen.
Vi vil ta	 utgangspunkt 	i en verdivurdering for hver enkelt økosystemtjeneste, men for praktiske
formål er det for en del økos	ystemtjenester vanskelig å skille verdien av én økosystem	tjeneste
fra en annen. Etter vår vurdering, er det særlig dersom et tiltak medfører mer av én tjeneste,
og mindre av en annen	, at det er viktig å kunne verdsette dem hver for seg. I andre
sammenhenge	r, der tilrettelegging for en økosystemtjeneste gjør at vi får den andre «på
kjøpet», er det mindre viktig å skille verdien av den ene fra den andre.
Vi starter med å se på betydningen av støttende økosystemtjenester (3.	5), dernest forsynende
økosystemtjen	ester (3	.6), regulerende (3.	7) og kulturelle økosystemtjenester (3.	8).
3.5.	 	Støttende økosystemtjenester
Den støttende økosystemtjenesten vi har fokusert på i forbindelse med grønnstruktur 	i byer og
tettsteder 	er bevaring av 	naturma	ngfold.
3.5.1.	 Bevaring av 	natur	mangfold
Forekomst av planter og dyr i byområder, er noe mange mennesker setter pris på. Å se fugler
og dyr, fisk og ville blomster er noe de fleste oppfatter som en positiv opplevelse. Også det å
vite at det finnes dyr og planter der, selv om man ikke ser	 dem selv, kan være viktig for mange.
Det er særlig grøn	nstruktur	 med et visst naturpreg og gjerne bevart opprinnelig natur som
bidrar til biologisk mangfold i byer. Men også grøntkorridorer og sammenhenge	r mellom ulike
grøntområder er viktig for mange ar	ter. 	Det samme er vann, vassdrag og andre blågrønne
innslag	, fordi det gir flere økosystemer med leveområder for flere arter i byen.	 For de mange
byer og tettsteder som ligger langs kysten, er også sjø og kyst viktige for naturmangfoldet.
Vi er ikke kjent 	med egne undersøkelser som kan si noe om verdien i kroner og øre av å bevare
natur	mangfold i 	urbane strøk	 spesielt. Det er 	både bruks	- og ikke	-bruksverdier (se 	del	kapittel
2.6) knyttet til bevaring av 	natur	mangfold, og det er d	erfor	 ikke bare brukerne av
grøn	nstrukturen	, men et større befolkningsgrunnlag som kan verd	sette	 ivaretagelse av
natur	mangfold. 	Jo mer sjelden og/eller truet en art er, jo større er verdien av de siste

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	33
gjenværende eksemplarene, og jo flere må anses som «berørt befolkning» som har verd	ier
knyttet til å bevare arten og det biologiske mangfoldet.
Hvilke dyr og fugler som finnes i tettbygde områder, varierer fra landsdel til landsdel, men
generelt har norske byer og tettsteder e	n rik flora og fauna	. Kulturlandskap og utmark i byens
omegn er 	også 	ofte artsrike. Elver og ferskvann bidrar også til å sikre mangfold av dyr og fugler
i urbane områder. Beveger vi oss inn mot sentrumskjernen, er det 	færre 	arter å finne, men
ofte mange individer av hver enkelt	 art.	 Mens mange dyr og fugler som forekommer i Norge,
også finnes innenfor grensene til byer og tettsteder, er det relativt få arter som har tilpasset
seg forholdene i selve bykjernen. Flere av byenes dyrearter har tilpasset seg et liv i byen som
følge av	 at deres opprinnelige leveområder er blitt færre.
Variert vegetasjon gir rikt dyreliv. Variasjonen kan bestå i at vegetasjonen utgjør flere sjikt, det
vil si gress, busker og trær av ulik høyde. Dette gir variert føde (frø, frukt og insekter), som
igjen r	esulterer i et mangfold av arter. Mange parker og kirkegårder inneholder store, gamle
trær, som har stor betydning for insekter, som igjen er viktige som føde for fuglearter. Store,
gamle trær tilfredsstiller dessuten mange fuglers krav til reirplass.
Vi h	ar ikke kommet fram til verdier i kroner og øre for	 verdien av 	natur	mangfold i byer og
tettsteder. Ved planlegging og forvaltning av grønnstruktur, ser vi imidlertid at det både er
snakk om å tilrettelegge for arter som har stor verdi, det vil si særlig de	 som har byområder
som sin spesielle habitat, eller er truet eller sårbar	e av ulike grunner. Men det gjelder også å
unngå å tilrettelegge for de artene som medfører de største «disservices».
Den store geografiske variasjonen mellom byer og tettsteder i la	ndet har mye å si for hvilke
arter og naturtyper vi finner der. Eksempelvis vil en innlandsby på Østlandet på fattig
berggrunn ha et helt annet innhold av arter og naturtyper enn en by som Oslo eller Sandvika
der kalkrik grunn, godt lokalklima og marin til	knytning gir en anne	n spennvidde i
natur	mangfold. 	I store byer som Oslo, 	har restarealer blant annet innenfor boligområdene stor
betydning for biologisk mangfold	.
Plante	- og dyrelivet	 har betydning for naturmangfold, men også	 for 	folks opplevelsesverdier	.
Det e	r imidlertid 	ikke	 nødvendigvis 	slik at de artene	 som har	 størst	 betydning 	for
natur	mangfold 	er de samme som gir 	de 	størst	e estetiske og andre opplevelsesverdier for folk.
3.6.	 	Forsynende økosystemtjenester
Blant forsynende tjenester fra urban grønnstruktur, har vi vurdert matproduksjon,
vannforsyning av vanningsvann og materiale til lek og kunstverk.
3.6.1.	 Matproduksjon
Matproduksjon i byer og tettsteder kan skje i hager 	med frukttrær og bærbusker, i
verandakasse	r osv., men et spesielt interessant fenomen med tanke på urban matproduksjon
er kolonihager. Vi vil derfor se litt nærmere på omfanget av slike hager i norske byer og
tettsteder.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	34
En koloni	- eller parsell	hage er en samling 	parseller	 på kommunal eller privat grunn, i byer eller
bynære strøk. 	Hver parselleier driver 	vanligvis 	sin egen parsell og dyrker og beplanter eget
område.
I Norge oppsto 	den første kolonihagen	 i (Kristiania) 	Oslo	 i 1907	 da kommunen la ut
parsellstykker på 	byens gamle søppelfylling på 	Rodeløkka	. Interessenter søkte kommunen om
å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment
for barnefa	milier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon, sted for å dyrke egen mat og
et fristed.
Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å
sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en	 liten hytte på parsellene i flere av
hagene.
I Norge er det i dag ca. 2000 kolonihager/parseller, og 	ca. 1	 600 	av disse finnes i Oslo. Utenfor
Oslo er det flest i Rogaland, men også spredte forekomster i mange andre fylker. Til
sammenligning er det for ek	sempel i D	anmark 61	 000	 kolonihager, og 	London, Stockholm og
andre storbyer i Europa kan 	også 	vise til adskillig 	flere	 parseller enn Oslo.
Vi har ikke funnet noen oversikt over hvor mye som dyrkes i parsellhagene eller i øvrige hager i
bynære strøk.	 I våre	 dagers Norge legges det liten vekt på selve produksjonen som kommer ut
av dette. De fleste ser antagelig på dette mest som hobbyvirksomhet som gir
rekreasjonsverdier og litt opplæring og kunnskap for barna som deltar i aktivitetene.
3.6.2.	 Rent vann til vanning 	o.l	.
Vann som samles opp fra rene flater som tak, og i noen grad grøfter og dammer, kan benyttes
for eksempel til vanning av grøn	nstruktur	 i byer og tettsteder. Vi er vant til å tenke at vi har
«nok» vann i Norge, og slik oppsamling er derfor mindre vanlig her i landet enn i mange andre
land. 	Slikt oppsamlingsvann kan ikke brukes til drikkevann, og forurenset vann bør heller ikke
brukes til 	vanningsvann. Men det er på mange måter en unødvendig luksus å vanne plenen
med vann som holder drikkevannsstandard (som er det vi vanligvis gjør).	 Prisen per m	3 vann
varierer mye i landet, avhengig av lokale forhold. Denne prisen er et uttrykk for verdien	 av
vann brukt til vanningsvann.
3.6.3.	 Kunst og leketøy
Det var nok vanligere å lage «konglekuer» og «kastanjesauer» og sende «kvistbåter om kapp
under en bro» for noen generasjoner siden enn det er blant dagens barn, men de fleste barn
finner vel fortsatt noe 	å leke med når de er ute i naturen, om det er kongler, kastanjer, grener,
skjell, fjær eller annet. De tjener nok i liten grad som alternativ til kjøpte leker i dag, men
bidrar til opplevelses	- og rekreasjonsverdier når de brukes.
Vi er ikke kjent med i hv	or stor grad kunstnere benytter ting de finner i bynaturen i sine
kunstverk, men den virkningen skal antagelig ikke overdrives. Derimot er kanskje inspirasjonen
fra bynær natur viktigere, siden de fleste kunstnere også bor i byer og tettsteder.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	35
3.7.	 	Regulerende	 økosystemtjenester
Av regulerende tjenester vil vi vurdere vannhåndtering, rensing av vann og jord, forbedret
luftkvalitet, CO	2-opptak og 	–lagring, lokal klimaregulering, støyreduksjon,
pollinering/frøspredning og 	redusert	 erosjon.
3.7.1.	 Vannhåndtering
Med kli	maendringene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere. Dette
gjelder spesielt for byer	 og tettsteder	, hvor store deler av arealet består av tette flater	.
Å øke arealet av 	infiltrerbare o	verflater, 	det vil si 	overflater som lar van	n sive ned i underlaget,
øker en bys evne til å behandle nedbørsmengder som ellers ville resultert i flom og materielle
skader. Trær, med sine store blader og trekroner, forsinker vannet ved å fungere som en
hindring/omvei og på den måten begrense hastighe	ten og dermed flomeffekten. Plener og
andre grønne, åpne områder gir vann	et adgang til det underliggende jordsmonnet	 og avlaster
avløpssysteme	t. Grønne tak 	og vegger 	vil også til en viss grad binde nedbør, til vekstmediets
metningspunkt er nådd.
Det etabl	eres såkalte lokale og blågrønne overvannstiltak med infiltrasjonsdammer	- og grøfter,
kunstige våtmarker, gjenåpning av bekker etc. som et alternativ til tradisjonelle
overvannstiltak med ledninger under bakken for å sørge for sikker håndtering av overvann	 i
byer og tettsteder (se blant annet COWI	, 201	3, for omtale av slike tiltak og Magnussen et al.	,
2015	, for omtale av 	kostnader ved gjennomføring og 	økosystemtjenester man får fra
tiltak	ene	). En oversikt over aktuelle blågrønne overvannstiltak, identifisert i Magnussen et al.
(2015) er vist i boks 3.1. nedenfor	. Som det fremgår av boksen, spenner tiltakene fra grønne
vegger og tak, til ulike former for grøfter og dammer, våtmarker og gjenåpnin	g av bekker.
Et eksempel på en mer detaljert beskrivelse av ett av de aktuelle tiltakene, overvannsdammer,
hentet fra samme kilde, er vist i boks 3.2. Vi ser av skissen hvordan overvannsdammen er
planlagt som et element i en (blå)grønn struktur.
Hvor stor	e vannmengder som kan håndteres av ulike blågrønne overvannstiltak vil avhenge
både av selve tiltaket og lokale forhold. Det er naturlig å måle nytten av blågrønne
overvannstiltak i form av reduserte kostnader til andre tradisjonelle overvannstiltak og/ell	er til
reduserte skadekostnader av overvannshendelser (men man må passe på å unngå
dobbeltelling).

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	36
Boks 3.1. Eksemp	ler på blågrønne	 (lokale)	 overvannstiltak
Frakobling av
takrenner
Takvann frakobles ledningsnett, vann ledes ut på plen/beplanting
eller infiltrasjons	-/fordrøyningstiltak på bakkenivå.
Grønne tak	 	Et grønt tak er et tak dekket med vegetasjon bestående 	av sedum,
moser, stauder, busker eller trær.
Grønne vegger	 	Klatreplanter plantet i bakken eller i beholder på egen vegg	.
Infiltrasjonssone/	-grøft	 En infiltrasjonsgrøft er en langstrakt kunstig bygget
infiltrasjonsløsning i områder med dårlige naturlige
infiltrasjonsforhold (tette masser). Kan også brukes som flomvei.
Regnbed	 	Regnbed er en beplantet forsenkning i terrenget som tilføres
overvann på overflaten	 for infiltrasjon og rensing.
Infiltrasjonsbasseng	 	Et infiltrasjonsbasseng er et åpent basseng som kombinerer
magasinering av overvann på overflaten og etterfølgende infiltrasjon
i grunnen.
Overvannsdam	 	Et vått basseng har et permanent vannspeil (tørrværsvolum). I tillegg
har bassenget et volum til fordr	øyning av avrenning.
Våtmark	 	Grunne bassenger (dybde 0,2 	– 0,5m) betegnes som våtmark eller
våtmarksfilter og har normalt et tett vegetasjonsdekke.
Filterbasseng	 	Et filterbasseng fungerer i prinsippet på samme måte som en
infiltrasjonsgrøft eller et regnbed. Filterbassenget ivaretar
fordrøyning og rensing og etableres vanligvis som sentrale anlegg.
Åpent tørt
fordrøyningsbasseng
Bassenget redusere	r risikoen for o	versvømmelse og begrense
flompåvirkningen i vassdrag ved å midlertidig tilbakeholde et
vannvolum fra en nedbørepisode ved at bassenget har en redusert
utløpskapasitet (strupet utløp).
Gjenåpning av bekk	 	Åpne bekk som tidligere har gått i rør eller 	kulvert.
Permeable dekker	 	Overflatedekket er permeabelt slik at overvann kan sige ned i
grunnen (åpne fuger/grasdekke). 	 	 Kilde: Magnussen et al. 2015.
Flom	- og overvannshendelser kan medføre store kostnader i byer og tettsteder. Blågrønne
tiltak kan da erstatte eller supplere tradisjonelle overvannstiltak. Og det å ha grønne,
permeable flater i områder med mange tette flater der overvann ikke kan trenge 	ned,
reduserer i seg selv faren for uhellshendelser med overvann og flom. Også blågrønn struktur
som alternativ til rensing av forurenset overvann, har fått økende oppmerksomhet, og vi vil
nevne et eksempel på slik rensing fra Oslo (se boks 	3.3.).
Så vidt 	vi vet foreligger ikke oversikt over hva som kan oppnås eller hva det vil koste å
håndtere alt overvann ved blågrønne tiltak. Det er imidlertid kjent at overvann medfører
betydelige kostnader for samfunnet, i form av skader på bygg og inventar, på infrastr	uktur som
veier, vann	- og avløpsanlegg, elektrisitets	- og andre kabelanlegg osv. Det er ikke beregnet hva
de totale kostnadene ved dette er, men forsikringsskader som kan knyttes til overvann (eller
egentlig til vanninntrenging) beløper seg til flere tital	ls millioner hvert år. I	 syvårsperioden juli
2007 	– juni 2014 ble 	det 	innrapportert 	ca. 65 000	 overvannsrelaterte skader (gjennomsnitt på
mer enn 	9 000 per	 år) med et samlet skadebeløp på nesten 3,4 milliarder (gjennomsnitt på
nærmere 500	 millioner 	kroner 	i året). Gjennomsnittlig skadebeløp 	var i overkant av 50	 000
kroner (Magnussen et al. 2015)	.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	37
Boks 3.	2. Eksemp	el på 	beskrivelse av 	blågrøn	t overvannstiltak
Overvannsdam
 	Illustrasjonsbilde for overvannsdam	 (COWI 2013).
En overvannsdam er et vått basseng som har et permanent vannspeil (tørrværs	-volum). I tillegg har
bassenget et volum til fordrøyning av avrenning. Bassenget er utformet slik at det under regn
mottar overvann fra harde flater og slipper ut tilsvarende vannm	engde som stammer fra en
tidligere avrenningsepisode.
Arealbehov:	 	Bassengarealet tilpasses ønsket fordrøyningsvolum og grense for maksimal
vannstand (oppstuving) i bassenget. Generelt kan man si at arealbehovet
tilsvarer 15 % av tilrenningsarealet.
Drift og
vedlikehold:
Årlig kontroll av inn	-/utløp. Slamfjerning i forsedimenteringsbassenget hvert 2.	-4.
år og i hovedbassenget hvert 10.	-20. år for bassenger som mottar overvann fra
trafikkerte arealer. Behov for skjøtsel av vannvegetasjonen med noen års
mellomrom. Bassenger som utelukkende mottar takvann har ikke behov for
slamfjerning.	 	 Kilde: Magnussen et al	. 2015.
Enkelthendelser kan også medføre millionkostnader. Stenging av veier medfører betydelige
tidskostnader fordi folk må vente eller bruke omkjøringsveier som 	tar	 lenger tid. Stengte
jernbanelinjer og andre baner medfører 	også tidskostnader	, og lokaler med
nær	ingsvirksomhet, som bedrifter og butikker, 	får	 avbruddskostnader i form av redusert
produksjon, økte kostnader til opprydding og administrasjon osv. Så vidt vi vet finnes det ingen
samlet oversikt over disse kostnadene, men de beløper seg til flere titalls	 millioner hvert år.
Som vi har konkludert i en annen rapport, er det ikke slik at blågrønne tiltak overalt og alltid vil
være bedre og billigere til å løse disse overvannsproblemene enn tradisjonelle ledningsbaserte
tiltak, men det synes klart at det å de	signe og forvalte grøntområder med tanke 	på sikker
vannhåndtering er svært viktig	, og 	vil 	antagelig få stadig større betydning i et
klimatilpasningsperspektiv.
I eksempelet fra Ilabekken i Trondheim (se kapittel 7) har vi sett på et eksempel med det
blågrø	nne tiltaket gjenåpning av Ilabekken.
3.7.2. 	Rensing av vann og jord
Mye overvann i byer og tettsteder er forurenset. Det gjelder for eksempel overvann fra veier
og veianlegg	. En del av de såkalte blågrønne løsningene som fordrøyer vannet og utsetter det
for naturlige nedbrytningsprosesser, har spesiell betydning for vannrensing og kan derfor
benyttes også for rensing av vann. Likeledes kan planter ta opp forurensning og slik rense jord

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	38
og vann	. Et eksempel på slik naturlig rensing (fytosanering) er i bruk 	i Groruddalen i Oslo, der
planter brukes til å rense forurenset grunn	 (se boks 	3.3. 	under)	.
Boks 3.	3. Grønnstruktur renser forurensede masser ved fytosanering

Kilde: 	Reinvang et al. 2014.	.

3.7.3. 	Forbedre	t luftkvalitet
Et moment som har vært relativt lite framme i den norske debatten	, er trær og vegetasjons
evne til å binde luftforurensning og dermed bedre luftkvaliteten i byer og tettsteder. I og med
at byer og tettsteder ofte er de områdene der det er pro	blemer med dårlig luftkvalitet (iallfall i
Norge), er det et tema vi vil se nærmere på i eksempelet med bytrær i 	kapittel 8.	 Som vi
Grøn	nstruktur 	kan brukes til å rense forurensede masser
I Groruddammen i Oslo har man benyttet	 naturlig rensing (fytosanering) til å rense
forurensede sedimenter i dammen, i forbindelse med opparbeidelse av park og badeplass.
Alternativet ville vært å grave opp, kjøre bort og deponere de forurensede massene.
Fytosanering innebærer at bestemte typer	 planter (gjerne av salix	-familien) med evne til å
absorbere forurensning plantes på forurenset grunn, virker i en periode (hvor forurensning
trekkes ut av jorden og inn i planten), og til sist høstes og brennes. Med det skal
forurensningen fjernes, så fre	mt man har benyttet det nødvendige antall planter med evne
til å oppta den forurensningen det er snakk om. Fytosaneringsprosjektet i Groruddammen
er enda ikke avsluttet, men foreløpige erfaringer tilsier at fytosanering fremstår som et
billigere alternativ	 enn tradisjonell håndtering og at de rensende plantene kan inngå i
stedets grønnstruktur i løpet av renseprosessen. En prinsippskisse for fytosanering er vist
nedenfor.

Kilde for prinsippskisse: 	BioRemed AB. 	http://bioremed.dinstudio.se/gallery_4.html

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	39
kommer tilbake til i eksempelet, gjør de store årstidsvariasjonene i Norge at grønnstrukturen
har ulik nytteeffekt til ulike	 årstider, også når det gjelder binding av forurensende utslipp.
Vegetasjon bidrar til å bedre luftkvaliteten ved å filtrere partikler og forurensende gasser som
karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO	2) og svoveldioksid (SO	2) og svevestøv (PM	10 og
PM	2,5). Evnen til å filtrere øker med bladarealet, hvilket betyr at trær har større rensende
effekt enn busker, som igjen har større effekt enn g	ress	 (Lindhjem og Sørheim 2012	). I andre
land har man vært mer opptatt av bytrærnes effekt på luftforurensning, og bl	ant annet i
Storbritannia har man jobbet mye med dette, og det foreligger oversikt over hvilke trær som
har stor og mindre effekt på binding av forurensning, se figur 3.	1. Det fremgår for eksempel a	t
ask, lerk, hengebjørk og furu er blant treslagene som ha	r best evne til å forbedre luftkvaliteten,
mens popler og sommereik med	 flere potensielt kan forverre luftkvaliteten. 	Det er ikke sikkert
de samme trærne har samme effekt i Norge, men 	denne figuren viser	 hvordan man helt
konkret kan velge trær 	ut fra hvilken virkning de har på 	å bedre 	luft	kvaliteten i byer	.

Figur 3.	1. Ulike treslags betydning for å binde luftforurensning
Kilde: 	Pugh et al. (2012) og 	www.es.lancs.ac.uk/people/cnh/UrbanTreesBrochure.pdf

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	40
På Defra	’s8 hjemmesider	9 finner man også forklaringer og videre referanser til hvilke positive
virkninger trær kan ha på bymiljø, inkludert forurensningssituasjonen, men også hvilke
negative virkninger 	(«disservices») trær 	generelt 	og ulike treslag 	spesielt, 	kan ha. Videre
minner man 	om at det ofte settes 	inn 	betydelige	 ressurser, inkludert energikrevende og
klimagassutslippende aktiviteter for å vedlikeholde bytrær, og at trær også kan påvirke
bygninger	, veier etc. ved rotsystemene sine. 	Trær og annen grønnstruktur bidrar til å utjevne
(avdempe) temperatursvingninger, noe som kan være positivt ved at det reduserer behov for
oppvarming i kuldeperioder og nedkjøling i varmeperioder, men under norske klimaf	orhold er
det ikke alltid noen fordel med denne avkjølingseffekten.	 Det er derfor mange positive trekk
ved bytrær, men det er også en del forhold å tenke på ved planting og vedlikehold for å få
størst mulig netto nyttevirkninger for samfunnet, i følge Defr	a. Det som er mest interessant i
vår sammenheng, er at de ikke bare snakker om «bytrær» som elementer i urban
grønnstruktur, men har et bevisst forhold til ulike treslag, utforming av beplantninger for flest
mulig positive og færrest mulig negative effekte	r, osv. Vi vil ikke gå nærmere inn på dette her,
men det gjenspeiler kanskje noe av forskjellen mellom den aktive tilnærmingen til design og
forvaltning som ligger i «grønn infrastruktur	-begrepet» versus det noe mer «passive»
grønnstruktur	-begrepet som tra	disjonelt er brukt i Norge, som vi var inne på i kapittel 2.
Også i USA	 har man vært opptatt av hvilken effekt trær har på luftforurensningssituasjonen. I
en rapport 	fra USDA (2007	) har man regnet ut hvor mange gram av ulike forurensninger som
tas opp av 	et tre i løpet av et år. Det er ikke kjent at noe tilsvarende er gjort for norske (eller
nordiske treslag), men vi kommer tilbake til disse amerikanske tallene i eksempelet om bytrær
i kapittel	 8.

3.7.4. 	CO	2-opptak og 	-lagring
Planter binder CO	2 fra lufte	n gjennom fotosyntesen og lagrer den som karbon i steng	ler, røtter
og i omkringliggende jordsmonn. Vegetasjon vil derfor bidra til å binde CO	2.
I et grønt tak med gress kan det 	for eksempel 	bindes opp til 1 kg (0,5 	– 1,3) CO	2/m	2 i året under
gunstige 	forh	old	. Det mest produktive grønne taket er pilekratt som kan lagre inntil 2 kg
CO	2/m	2/år	 (Berge 2010)	. Men dette forutsetter at takkonstruksjonen forsterkes, noe som også
har en klimakostnad, i tillegg til økte byggekostnader.	 I boksen nedenfor har vi i et
regneeksempel vist hvor mye CO	2 som bindes, og hvordan denne bindingen kan verdsettes i	 et
tak på et større bygg i Oslo.
Sammenlignet m	ed 	CO	2-binding i 	de store skogarealene vi har i Norge, er den CO	2 som bindes i
urbane områder relativt begrenset (se for 	eksempel Lindhjem og Magnussen 2012),	 og vi vil
ikke regne mer på denne virkningen.

8 Defra 	– Department 	for Environment, Food and Rural Affairs, UK	. 	9 http://laqm.defra.gov.uk/laqm	-faqs/faq105.html

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	41
Boks 3.	4. Regneeksempel: Verdien av bundet CO	2 i grønt tak
Eksempel på 	CO	2-binding i grønne tak
Hvor mye CO	2 som kan bindes i et grønt tak vil naturligvis variere med størr	elsen på taket.
Som et eksempel er d	et grønne taket på Veolias miljøanlegg i Groruddalen 	i Oslo 	28 000 m	2
(Lindhjem og Sørheim 2012).
Hvis vi antar at det bindes 1 kg CO	2 per m	2 per år, bindes altså 28	 000 kg, eller 28 tonn, CO	2 i
taket hvert år.
Med en 	CO	2-pris per tonn på i størrelsesorden 430 kroner per tonn	10, tilsvarer det en verdi på i
størrelsesorden 12	 000 kroner per år.
Kilde: Magnussen et al. 2015.
3.7.5 	Lokal klimaregulering
Grønne og blågrønne arealer med åpne elver, bekker	 og vannspeil er med på å regulere blant
annet temperatur og luftfuktighet. Vann absorberer varme sommerstid og avgir varme
vinterstid. Trær gir skygge og luftfuktigh	et 	og beskytter dessuten mot vind og skaper dermed
et lunere byklima. 	Grønne tak bidrar også 	til å stabilisere temperaturen i bygget sommerstid,
og dermed redusere behovet for kjøling. 	Dette er også et tema man har vært mer opptatt av i
andre land (	se for	 eksempel	 Forest Research, 2010; CNT/American Rivers, 2010	).
3.7.6 	Støyreduksjon
Grønne innsla	g som plener, trær og hekker og blågrønne strukturer virker støydempende.
Bolund og Hunhammar (1999) viser til studier hvor blant annet det å ha gressplen i stedet for
betongunderlag kan senke støynivået fra omgivelsene med 3 dB(A)	11. I bymiljøer er det oft	e
dårlig plass til å bygge fysiske støyskjermer i særlig utstrekning. Dermed kan grøntarealer, trær
og hekker som del av en grønnstruktur fungere som «mykere» løsninger for støyproblemet i
bysentra.
3.7.7 	Pollinering og frøspredning
Vegetasjon kan bidra t	il å gi leveområder til humler og bier og fugler som er viktige for
pollinering og frøspredning	, som 	i sin tur 	er 	viktig for blomster og trær i parker og hager	 og
parsellhager i byene	. I den senere tid har man blitt oppmerksom på nedgang i antall humler og
bier, og det er økt oppmerksomhet om å beholde og etablere leveområder for humler og bier i
byer og tettsteder. I den forbindelse er det også økt fokus på bikuber og 	«summende hager	» i
byer.
3.7.8.	 Redusert erosjon
Trær og 	busker og 	annen 	kant	vegetasjon kan bidra til redusert erosjon langs bekker og elver	,
spesielt 	ved store nedbørmengder.	 Som følge av antatt økning i antall og intensitet av
flomhendelser fremover på grunn av klimaendringer, a	nses det å bevare kantsoner 	med

10 Høyest CO	2-avgiftspris i St.meld. 1 (201	4-2015): Skatter og avgifter.	 	11 Desibel, et mål på støy/lyd	.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	42
vegetasjon 	for å redusere negative konsekvenser av flom, nedbør, jordskredfare, skredfare	,
osv., ekstra viktig.
3.7.9. 	Felles for de regulerende tjenestene beskrevet over
De regulerende økosystemtjenestene nevnt over; forbed	ret luftkvalitet, CO	2-lagring, lokal
klimaregulering, støyreduksjon og redusert erosjon har alle i hovedsak sammenheng med det
grønne elementet i grønn infrastruktur, og man får i stor grad en «pakke» av tjenester ved å
velge mer og mindre grønne innslag.
Vi viste et eksempel på hvordan man kan prissette binding av CO	2 når man vet hvor mye CO	2
som bindes i ulik vegetasjon. På samme måte kan man prissette 	annen
forurensning	sreduksjon	. I andre sammenhenger har man beregnet kostnader per kg av ulike
utslippsk	omponenter som NO	x og PM	10 (se f.eks. Statens vegvesen 2014). Hvis man kan
etablere sammenheng mellom 	den 	mengde	n 	vegetasjonen binder	 	av ulike
forurensnings	komponenter, kan man dermed også prissette denne 	tjenesten. 	Også for støy
finnes priser for reduksjo	n av støyplage (se f.eks. 	Statens vegvesen 2014), slik at hvis man kan
etablere sammenhengen mellom grønne innslag og støyreduksjon	, kan denne tjenesten
prissettes. Klimaregulering kan være vanskeligere å prissette generelt, men dersom man kan
beregne hvor	 mye energi som spares til henholdsvis oppvarming om vinteren og nedkjøling om
sommeren som følge av grønne tak på et bygg, kan dette beregnes.	 Vi har imidlertid ikke
kjennskap til at 	det foreligger 	informasjon som kvantifiserer sammenheng	en mellom
grønnstruktur og luftkvalitet, støyreduksjon e.l. for norske byer og tettsteder	. Vi	 vil derfor ikke
regne mer på disse virkningene, men vil gjøre noen anslag for bytrærs virkninger på luftkvalitet
i kapittel 8.
3.8.	 	Kulturelle tjenester
Det er mange po	tensielt betydningsfulle og 	verdifulle	 kulturelle økosystemtjenester fra urban
grønnstruktur. Her vil vi spesielt se på muligheter til å estimere 	betydning og 	verdier av
rekreasjon, helsevirkninger av økt bevegelse, samt kunnskap og kognitiv utvikling. I
eksemplene 	(kapittel 5	-8) vil vi komme tilbake til flere tall for 	kulturelle økosystemtjenester fra
grønnstruktur.
3.8.1.	 Rekreasjon	, mental og fysisk helse
Grønn	struktur k	an være 	viktige 	rekreasjonsområder i by	er og tettsteder	. M	ulighet til å drive
fysisk 	aktivitet	 og ikke minst, kunne oppholde seg 	utendørs	 er viktig for helse og trivsel for
mange mennesker. 	Urban natur og grønn	struktur	 i byområder gir muligheter til å drive fysisk
og 	sosial aktivitet	 (NOU 201	3:10). Når det gjelder grønn	struktur	, vil de	ns b	etydning for denne
tjenesten i stor grad avhenge av utformingen av 	området	 og ikke minst, omgivelsene rundt
området	. Betydningen for bybefolkningen vil også avhenge av hvilke alternative	r som finnes
utenfor byen eller tettstedet og hvor langt det er dit.
Vi kommer nærmere tilbake til	 hvem som bruker grøn	nstruktur 	og hva de setter pris på i
kapittel 	3.9, her vil vi bare nevne noen sentrale punkter.
De sosiale og psykologiske virkningene av grønne byrom er viktig	e for innbygger	nes livskvalitet
og inkluderer estetiske opplevelser og ulike rekreasjonsmuligheter. Studier viser også at

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	43
grønne byrom gir gode muligheter for bedret helse og velvære ved hjelp av nedstressing	. I
tillegg viser studier at bruk av grønne byrom stimulerer til	 sosial omgang og gir økte muligheter
for å lære om natur	 (Helsedirektoratet 2014)	. Det å legge til rette for nærfriluftsliv der flest
mennesker bor er et viktig argument i friluftslivspolitikken (Dervo et al. 2014).	 Samtidig er det
mye som tyder på at mig	ranter fra andre verdensdeler i større grad enn andre avgrenser
friluftslivet til bruk av parker og an	nen	 bymessige grøn	nstruktur	, og der formål og mening i
stor grad er rettet mot sosial	t samvær (Dervo et al. 2014).	 Den samme erfaringen har man for
øvrig 	observert i eksemplene Svartdalen i Oslo og Tromsømarka (jf. kapittel 5 og 6).
Som vi var inne på i kapittel 2, er t	ilgjengelig grøn	nstruktur	 i norske tettsteder og byer blitt
redusert de senere årene	, i hovedsak som følge av nedbygging og fortetting (Derv	o et al.
2014).
Likevel er d	eltagelsen i friluftslivsaktiviteter større blant folk i urbane områder, størst i byer
med 20	 000	-99 000 innbyggere (96 ganger per år), fulgt av innbyggere i byer med mer enn
100	 000 innbyggere (91	 ganger per år	), under 20	 000 (	84 ganger per år	) og lavest i spredtbygd	e
strøk	 med 75 ganger per år (Dervo et al. 2014).
Grønnstruk	tur og betydning for friluftsliv
Siden korte spaserturer også gjennomføres langs veier og parker i bebygde områder (og ikke
bare i «naturomgivelser»), har	 de ikke alltid vært regnet med i studier om frilufslivsutøvelse
(Odden 2008). Denne kategorien var heller ikke med i statistisk sentralbyrås
levekårsundersøkelser i 2007. Men Vaage (2004) viste, basert på tall fra 2001, at ca. en
tredjedel av befolkningen	 kun utøvde frilufts	livs	aktiviteter i sitt nærområde, det vil si innen 2
km hjemmefra. Hvis vi antar at dette fortsatt stemmer, vil det si at ca. 1,7 millioner nordmenn
kun utøver frilufts	livs	aktiviteter innen 2 km hjemmefra. Hvis vi ser på dem som bor i 	større
byer og tettsteder, der det som finnes av frilufts	livs	områder innen 2 km er urban
grønnstruktur, er det nesten 2,3 millioner som bor i de 20 største tettstedene i landet, se tabell
2.1	. Hvis vi antar at andelen som kun bruker områder mindre enn 2 km	 hjemmefra	, er den
samme i de største tettstedene som i landet som helhet	, er det nesten 800	 000 mennesker
som kun utøver frilufts	livs	aktiviteter innen	 2 km fra sitt hjem. Det betyr at hva som finnes
inne	n 2 km fra folks bolig er av svært stor betydning fo	r muligheten til å oppleve friluftsliv	 og
natur i byer	 og tettsteder	.
I boksen nedenfor presenterer vi et regneeksempel for hva 	rekreasjons	verdien av slik
grønnstruktur kan være.	 Ved å ta utgangspunkt i at det er ca. 800	 000 i de største byene som
faktisk utøver frilufts	livs	aktivi	teter innen 2 km fra bostedet, og at de der utøver like mange
frilufts	livs	dager som gjennomsnittet for alle byer, finner vi at det utøves 72 millioner
aktivitetsdager. Fra andre studier har vi anslag for at verdien av en slik frilufts	livs	dag kan være i
størrelsesorden 30 kroner. Med disse forutsetningene, kan rekreasjonsverdien anslås til over 2
milliarder kroner per år. Litt mer om forutsetninger og bereg	ninger presenteres i boks 3.5.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	44
Boks 3	.5. Regneeksempel: Verdien av økosystemtjenesten rekreasjon	 i grønnstrukturen i
byer og tettsteder.
Verdien av rekreasjon i nær	-grønnstruktur i byer og tettsteder
Norske byer 	er 	stort sett små i internasjonal målesto	kk, og i stor grad omgitt av større
naturområder. Det innebærer at selv de som bor i de største tettstedene, 	ofte har kort vei til
naturområder utenfor byen (som Oslomarka, Trondheimsmarka etc.).
Vi vil likevel se litt nærmere på hva det betyr, hvis vi 	legger til grunn antagelsen om at en
tredjedel av de drøyt 2 millioner som bor i de 20 største tettstedene i hovedsak utøver sitt
friluftlisv i kort avstand fra bostedet. 	Dette tilsier at	 i størrelsesorden 800	 000 mennesker i
hovedsak bruker grønnstruktur i 	sitt nærområde for friluftsliv. Hvis vi også antar at disse har
samme antall aktivitetsdager per år som gjennomsnittet i byer, i størrelsesorden 90 ganger per
år, utøver de (800	 000 personer*90 aktivitetsdager per person =) 72 millioner aktivitetsdager
per	 år.
Det er vanskelig å vurdere verdien av disse aktivitetene, vi har ikke gode oversikter over slike
verdier i Norge. Basert på en liste over fritidsaktiviteter utarbeidet i USA, ble det i Lindhjem og
Magnussen (2012) anslått at verdien av en friluftsliv	sdag i skog var 	50-100	 kroner	. Det er
kanskje grunn til å anta at verdien av en dag i grøn	nstruktur	 i by er noe mindre. 	Det finnes
noen nye norske studier som sier noe om rekreasjonsverdier i grønnstruktur i Oslo, og vi
kommer tilbake til disse i eksempele	t fra Svartdalen. Datagrunnlaget som ligger til grunn for
disse tallene er imidlertid såpass lite, at vi har valgt å benytte data fra en større dansk studie i
dette regneeksempelet. Denne 	studie	n av alle grøntområder i Danmark, estimerte verdien av
en dag 	i en park til 	et beløp tilsvarende 	ca. 30 	norske	 kroner (	Danish Economic Council, 2014	).
Hvis vi setter 30 	norske 	kroner per dag, tilsvarer tallene ovenfor en verdi på 2,16 milliarder
kroner	 per år	.
Vanskeligheten i regnestykket er imidlertid å vurdere 	hva som ville være alternativet til å bruke
fritid i grønnstrukturen i byer og tettsteder for disse menneskene, og om verdien ville vært
mindre av å gå i bygater i stedet for i parker, og eventuelt hvor mye mindre verdi det ville gi.
Dette vil det være vik	tig å få mer informasjon om ved senere utredninger.
Kilde: Vista Analyse
Grønnstrukturens verdi 	for	 økt aktivitet 	som gir helseeffekter
Et annet aspekt ved grønnstruktur er den helseeffekten det har å 	få folk til å 	bevege seg	 mer	.
Vi tar igjen utgangspunkt i tallene ovenfor 	i regneeksempel	et om	 hvor mange mennesker som
ikke beveger seg uten	for	 nærområdet.
Helsedirektoratet (2014) har 	beregnet	 verdien av å få flere til å bevege seg. Basert på
gjennomgang av forskningslitteratur kon	kluderer de at «Generelt er mennesker mer fysisk
aktive dersom parker, grøntområde	r, anlegg for rekreasjon og mosjon, kollektivtransport,
viktige målpunkter som service og butikker ligger i nærheten av hjemmet eller arbeidsplassen.
Svenske studier av parkb	ruk eksemplifiserer hva nærhet kan innebære. Her fant man at
dersom en par	k eller et grøntområde lå lenger enn 10 minutter unna boligen, så falt mer enn

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	45
50 % av brukerne fra. Tid som avgjø	rende faktor er avhengig av for	 eksempel funksjonsnivå og
alder. Eld	re og små barn tilbakelegger 	anslagsvis 	200 meter på 10 minutter mens personer i
god fysisk form kommer 1 km på samme tid. For å motvirke barrieren knyttet til tid	, ser det
derfor ut til at nærheten er av særlig stor betydning. Målgruppen (barn, eldre, ung	e spreke
etc.) er avgjørende for hvilken avstand man skal ta utgangspunkt i.
I tillegg til nærhet ser det også ut til at variasjon i aktivitetsmuligheter er av betydning. Dette er
blant annet 	avdekket i et norsk prosjekt der ungdomsskoleelever fra to fysis	k ulike nabolag i
Fredrikstad ble undersøkt. 	Generelt viser studier at godt tilrettelagte bo	- og nærmiljøer med
muligheter for variert lek og aktivitet, er sentralt for graden av fysisk aktivitet, og for utjevning
av aktivitetsvaner knyttet til sosiale he	lseforskjeller	» (Helsedirektoratet 2014, s. 45).
Helsedirektoratet 	(2014) 	har videre vurdert velferdsgevinsten av at aktivitetsnivået for en
person økes fra inaktivt til henholdsvis delvis aktivt og meget aktivt. I et livsløpsperspektiv er
det beregnet at 	en inaktiv person kan 	vinne	 drøyt åtte kvalitetsjusterte leveår gjennom å øke
sitt fysiske aktivitetsnivå fra inaktiv til aktiv. Hvis aktivitetsnivået økes ytterligere, vil gevinsten
kunne dobles til 16 kvalitetsjusterte leveår.	 Det er	 beregnet at hvis et 	barn i alderen 0	-9 år går
fra inaktiv til delvis aktiv vinnes 3,98 kvalitetsjustert leveår, mens gevinsten er hele 15,86
kvalitetsjusterte leveår hvis barnet går fra 	å være 	inaktiv	t til svært aktiv	t. Vunne leveår
reduseres gradvis jo eldre personen er når 	endringen fra inaktiv til mer aktiv skjer, men selv for
en i aldersgruppen 70	-79 vinnes 0,95 kvalitetsjusterte leveår ved å gå fra inaktiv til delvis aktiv
og med 4,48 hvis man går fra inaktiv til svært aktiv.
Helsedirektoratet setter opp et regnestykke b	asert på kunnskap om voksenbefolkningens
faktiske aktivitetsnivå som tilsier at 20 prosent er inaktive, 60 prosent er delvis aktive og 20
prosent er aktive slik at de tilfredsstiller myndighetenes anbefaling om aktivitetsnivå. Dersom
hele befolkningen som 	ikke oppfyller anbefalingene	, øker sitt fysiske aktivitetsnivå fra inaktive
eller delvis aktiv	e til aktiv	e, vil den potensielle årlige velferdsgevinsten bli ca. 406	 000
kvalitetsjusterte leveår per år, tilsvarende en årlig velferdsgevinst på rundt 239 mill	iarder
kroner årlig. Hvis halvparten av dem som ikke er aktive øker aktivitetsnivået slik at de blir
aktive, halveres velferdsgevinsten	 (Helsedirektoratet 2014)	.
Helsedirektoratet	 har tatt utgangspunkt i det som kalles kvalitetsjusterte leveår, det vil si at de
ser på antall leveår med ulik livskvalitet ut fra helse som vinnes ved å være i aktivitet. 	Et
kvalitetsjustert leveår (QUALY) er gitt en økonomisk verdi på 588	 000 kroner i
sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser (Helsedirektoratet 201	4), og denne verdien
er benyttet i regnestykkene	.
Det er vanskelig å fastslå betydningen av grønnstrukturen for folkets aktivitetsnivå, men som
det fremgår av Helsedirektoratets egne unde	rsøkelser, er særlig 	areal	er i nærområdet og med
ulike aktivitetsmuligheter viktig for «å komme i gang», altså nettopp øke aktivitetsnivået.
Vi har ikke grunnlag for faktisk å beregne den samfunnsøkonomiske verdien av
grønnstrukturens betydning for folkehe	lsen	. D	et foreligger ikke nok undersøkelser til å kunne
gi kvantifiserte sammenhenger mellom økt mengde og kvalitet på grønnstruktur og økt
bevegelse i befolkningen, men et regneeksempel benyttes til å illustrere.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	46
I boksen nedenfor har vi satt opp et regne	eksempel som viser hva helsegevinsten av
grønnstruktur kan være hvis vi legger til grunn kunnskapen om at variert grønnstruktur i
nærområdet er viktig for at folk beveger seg mer, og særlig for at de som ellers er 	inaktive eller
lite aktive, blir aktive.
Det er trolig svært store samfunnsmessige verdier knyttet til økt aktivitet som følge av mer
og/eller bedre tilrettelagt grønnstruktur i folks nærområder. Med utgangspunkt i
beregningene fra Helsedirektoratet, finner vi at selv med forutsetninger om kun en 	liten
økning i andelen av befolkningen i de 20 største tettstedene som går fra inaktiv til aktiv som
følge av tilrettelagt grønnstruktur, er den samfunnsøkonomiske velferdsgevinsten stor 	-
anslagsvis 0,4 til 4 milliarder kroner per år. Dette skyldes at økt	 aktivitet fører til flere leveår,
som har en samfunnsøkonomisk verdi. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, særlig til
grønnstruktur	ens betydning for å bevege folk fra å være inaktive til å bli aktiv, og tallene må
anses som regneeksempler og 	ikke faktiske velferdseffekter. Eksempelet illustrerer hvilken
størrelsesorden av verdi grønnstrukturs bidrag til helse kan dreie seg om. Det sier også noe om
at her burde man sette i gang flere undersøkelser for å få bedre kunnskap om disse
sammenhengene.
Boks 3.	6. Regneeksempel	: S	amfunnsøkonomisk verdi av økt bevegelse knyttet til
grønnstruktur
Helsegevinst av ø	kt bevegelse
Vi tar utgangspunkt i de nesten 800	 000 menneskene som bor i de 20 største tettstedene (se
tabell 	2.1	 oven	for	), og som bare beveger 	seg inntil ca. 2 km fra hjemmet for å bedrive
frilufts	aktiviteter	, slik som i regnestykket i boks 	3.5. over.
Hvis vi antar at aldersfordelingen er som i totalbefolkningen, vil det at disse øker sitt
aktivitetsnivå til å oppfylle myndighetenes anbefaling, 	tilsvare 	ca.	 38 milliarder kroner per år.
Selv hvis grønnstruktur bare bidrar til at 10 eller 1 prosent av de som bor i de største
tettstedene og kun beveger seg i nærområdet, går fra å være inaktive til å oppfylle
myndighetenes anbefalinger, tilsvarer de	t en velferdsgevinst på henholdsvis 3,8 milliarder
eller 380 millioner kroner per år, hvis vi legger Helsedirektoratets tall til grunn.
Nå må det sies at Helsedirektoratet selv understreker usikkerheten i egne forutsetninger og
estimater, men tallene er l	ikevel interessante.

Miljøvennlige t	ransportvei	er og snarveier
Grønnstrukturen er viktig for miljøvennlig transport av gående og syklende 	– og delvis
skigående 	– mange steder, som vi blant annet skal se i eksemplene fra Svartdalen og
Tromsømarka. I 	tillegg til rekreasjon og økt aktivitet, kan det gi positive virkninger i form av
redusert forurensning fra biltrafikk, reduserte køer osv., dersom det gjør at folk går over til
gange og sykkel på grunn av tilrettelagte transportveier i de grønne lungene.	 Miljøvennlige
transportveier er ikke en økosystemtjeneste, men vi har likevel	 lagt vekt på dette i et par av
eksemplene.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	47
Relatert til nasjonale målsettinger om at fremtidig transportvekst i norske byområder skal skje
med kollektivtransport, sykkel og gang	e, blir grønne traséer og snarveier ekstra viktig. Det er
derfor naturlig å tillegge dette aspektet ved grønnstruktur vekt. Vi har lagt det inn som et
tilleggsmoment ved økosystemtjenesten rekreasjon, mental og fysisk helse (se delkapittel 3.2
og 3.3.). Sa	mtidig må man være oppmerksom på at transport	-funksjonen kan komme i konflikt
med ivaretagelse av andre økosystemtjeneste	r i en del områder, fordi det vil kreve en viss
tilrettelegging for at traséen skal være et reelt transportalternativ.
3.8.2.	 Esteti	ske verdie	r, stedsidentitet og kulturarv og åndelige verdier
Naturinnslag i byene har betydning for de estetiske tjenestene. Kjente naturinnslag har
betydning for folks følelse av identitet og tilhørighet (for eksempel Nidelv	en i Trondheim	,
Frognerparken	 i Oslo	, Dom	kirkeodden i Hamar)	. Grøn	nstrukturen	 kan også spille en viktig
funksjon som møteplass som fremmer sosiale relasjoner. 	Spesielle innslag i grøn	nstrukturen
kan gi stedsidentitet, og dersom det finnes kulturminner i området, kan det gi spesiell verdi for
mang	e. Som vi har vært inne på i kapittel 2, og som vi kommer tilbake til i eksempelet fra
Svartdalen i Oslo, er det også mange som knytter åndelige verdier til det å ferdes i grønne
områder.
3.8.3.	 Utdannelse og kognitiv utvikling
Nærhet til natur	 kan være 	viktig fo	r barns oppvekst og utvikling, og 	naturen 	kan også tjene
som arena for opplæring i naturfag. Områder avsatt 	til grønne områder i byer	 er kilde til så vel
rekreasjon	 som opplæring for barn og unge	, og kan virke som sosiale møteplasser og være
gjenstand for 	kulturutveksling (	NOU 2013:10	).
Vi har ikke grunnlag for å fastsette verdien i kroner av denne økosystemtjenesten, men i
boksen under har vi illustrert hvor mange barn som kan antas å bruke grønnstruktur til læring i
skolen.	 Basert på en undersøkelse blant	 lærer	e i naturfag, er det estimert at omtrent 340	 000
barn mellom 6 og 15 år som bor i byer og tettsteder, nyter godt av naturfagekskursjoner i
nærområdets grønnstruktur minst en gang i året.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	48
Boks 3.	7. Regneeksempel: Antall skolebarn som bruker grønnstr	uktur til
naturfagekskursjoner
Flere hundre tusen skolebarn er på naturfagsekskursjon i grøn	nstruktur hvert år
En undersøkelse blant 132 lærere 	i naturfag 	i Norge 	i 2010 	kartla hvor ofte skoleklasse	r i
grunnskolen (klassetrinn 1	-10) dro 	på ekskursjoner	 i lokal natur	 for å lære. 	Undersøkelsen viste
at i gjennomsnitt var det 10 prosent av klassene som dro på slike utflukter en gang i måneden
eller oftere	, 31	 prosent	 dro en gang i semesteret og	 28 prosent	 en gang i året. Åtte prosent	 av
klassene oppga at d	e aldri dro 	på utflukter og for 9	 prosent	 av klassene kunne ikke læreren
svare på hvor ofte de dro.
Denne undersøkelsen ble gjennomført 	blant	 lærere 	i Oslo, som alle var utdannet på sam	me
lærerhøyskole, og 	er ikke 	nødvendigvis	 representativ 	for bruken på 	landsbasis	.
Per januar 2014, var det totalt 618 117 barn 	i Norge 	i aldersgruppen 6	-15 år	 (1-10. klasse). Hvis
man antar at tallene er representative for alle norske skolebarn i 1	-10. klasse, indikerer
undersøkelsen 	at 	omtrent 425 000 	skole	barn mellom 6 og	 15 	nyter 	godt av
naturfagsekskursjoner 	i nærområdet 	minst en gang per år.	 Omkring 80 prosent av disse (ca.
340 000) bor i byer og tettsteder.
Kilde: Lindhjem et al. (2015).
3.8.4.	 Turisme
Grønnstruktur	 kan også ha betydning for å tiltrekke seg turister. Norge er kanskje mer kjent for
vill natur enn for urban natur og grønnstruktur, men for eksempel Frognerparken er et kjent
turistmål i Oslo, 	der kombinasjonen av park og kunst er trekkplasteret, 	og som vi skal se i
eksemplene, tiltrekker 	også 	bymarka i Tromsø seg turister	 (jf. kapittel 5)	.
3.8.5.	 Regneeksempler som illustrerer verdien av grønnstruktur som sådan
Hittil i dette kapittelet har vi illustrert verdien av ulike økosystemtjenester hver for seg.	 Det
finnes også noe litteratur som har forsøkt å verdsette totalverdien av grønnstruktur, eller
verdien av et knippe av økosystemtjenester. De 	følgende 	eksemplene er alle knyttet til Oslo,
og de presenter	es i bokser i dette delkapittelet.
I boks 3.8 viser	 vi resultater fra en 	betinget verdsettingsstudie	 fra	 1997 	som 	beregnet verdien
av et dekar grøntområde i Oslo til 1,6 	– 6 millioner kroner (1997	-kroner)	 (Strand og Wahl
1997). Til sammenligning ble tomteprisene anslått til 1,35 millioner kroner per dekar 	i
gjennomsnitt. Denne studien er snart 20 år	 gammel	, og mye kan ha endret seg siden den gang.
Den er imidlertid interessant som et tidlig eksempel på forsøk på å verdsette grønnstruktur i
byen.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	49
Boks 3.	8. Eldre betinget verdsettingsstudie for verdien av O	slos grønnstruktur
Betinget verdsettingsstudie for å finne verdien av Oslos grønnstruktur
 I en	 undersøkelse	 fra 1997 ønsket man å finne verdien av grøntområder i Oslo. Grøntområder
ble definert som 	leke	- og idrettsplasser, parker og naturpregede områder 	i Oslo, dvs.
grønn	struktur	 generelt, som kan benyttes av allmennheten	 (Strand og Wahl 1997)	. Det ble
gjennomført en betinget verdsetting	sstudie blant 618 tilfeldig utvalgte respondenter. Disse ble
spurt direkte i personlige intervjuer om deres maksimale be	talingsvillighet for å unngå
utbygging og bevare grøntarealene. Det ble foretatt en inndeling av grøntarealene i tre ulike
soner for å se på forskjeller i verdsettingen mellom ulike deler av byen.
Et konservativt anslag for verdien av et mål grøntområde i 	Oslo ble i studieåret beregnet til
mellom 1,6 millioner kroner (ved 7 prosent rente og lavt estimat for betalingsvillighet per mål)
og 6 millioner kroner (ved 3,5 prosent rente og høyt estimat for betalingsvillighet per mål). Til
sammenligning ble tomtepri	sene (som verdi på alternativ anvendelse) per mål beregnet til
1,35 millioner kroner som et gjennomsnitt. Resultatene tyde	t derfor på at det er
samfunnsøkonomisk lønnsomt å bevare grøntområdene. Det ble også funnet forskjeller i
betalingsvillighet mellom d	e tre bysonene, der to av sonene (de mest sentrumsnære) hadde
høyere betalingsvillighet for å bevare grøntområdene enn å bygge ut. Forfatterne bemerker at
mer detaljerte undersøkelser er nødvendig for å si noe mer om prioriteringen mellom
bysonene	 (Strand 	og Wahl 1997, gjengitt i Lindhjem og Sørheim 2012)	. Det må understrekes at
denne studien er gammel, og mye kan ha endret seg både med hensyn til preferanser for
grønne områder og tomtepriser siden den gang.
Kilde: 	Strand og Wahl	 (1997	).
I boks	 3.9 presenteres en helt ny studie (Barton et al., 2015)som ved hjelp av en såkalt meta	-
analyse av utenlandske studier, finner at et anslag for årlig betalingsvillighet for verdien av
grønnstrukturen i Oslo, er ca. 1 milliard kroner.

Boks 3.	9. Bruk av me	ta-analyse av internasjonale bet	inget verdsettings	studier for å estimere
verdien av Oslos grønnstruktur
Meta	-analyse av internasjonale studier om verdien av grønnstruktur
Barton et al. (2015) har gjort bruk av en meta	-analyse av betalingsvillighet for grø	nnstruktur
dokumentert i internasjonale studier og justert variablene i tråd med norske forhold, for å
kunne gi et anslag 	for	 betalingsvillighet for grønnstrukturen i Oslo. Med en konservativ
fremgangsmåte kommer studien fram til et anslag 	for	 betalingsvil	lighet på totalt ca. en milliard
kroner per år for grønnstrukturen i Oslos byggesone. Studien viser at generelt er verdien per
arealenhet	 større for mindre grøntområder enn for større, men det	te er det ikke tatt hensyn til
i det totale anslaget.
Kilde:	 Barton et al. (2015).
En studie av Traaholt (2014) som har analysert hvordan grønnstruktur i Oslo påvirker
leilighetspriser er gjengitt i boks 3.10. Hun finner at prisen på leiligheter øker når den ligger
nær parker, ferskvann og Oslomarka. Basert på diss	e resultatene har Barton et al. (2015)

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	50
estimert at den totale innvirkning av grønnstruktur på eiendomspriser 	i Oslo 	er minst 19
milliarder kroner.

Tallene fra Traaholt er også benyttet videre i en studie av Reinvang et al	. (2014) til å vurdere
effekten på	 boligpriser i den nyåpnede Bjerkedalen bydelspark i Oslo, som inkluderte
gjenåpning av Hovinbekken. De finner at den fulle økningen i eiendomspriser lokalt som følge
av parken er minst 48 millioner kroner. Dette eksempelet er gjengitt i boks 3.11.

Boks 	3.10. Grønnstruktur og leilighetspriser i Oslo
Grønnstruktur påvirker priser på leiligheter i Oslo
Traaholt (2014) 	analysert	e hvordan grønnstruktur i Oslo påvirker leilighetspriser. Traaholts
studie er basert på en statistisk analyse av data for solgte leiligheter i Oslo i perioden 2004	-
2014, i alt 9 441 leiligheter. Traaholts studie viste blant annet følgende sammenhenger:
- 	Park	: I Oslo er en gjennomsnittsleilighet som ligger direkte ut til en park 5	 prosent
dyrere enn en gjennomsnittleilighet som ligger mer enn	 500	 meter fra parken, når alt
annet er likt. Effekten faller jevnt ut til 500 meter fra parken.
- 	Ferskvann	: I Oslo får e	n gjennomsnittsleilighet som befinner seg innenfor 200	 meter
fra ferskvann i gjennomsnitt en ekstra verdi på 2,4	 prosent	 når alt annet er likt.
- 	Marka	: I Oslo er en gjennomsnittsleilighet som ligger direkte ut til Marka 5	 prosent
dyrere enn en gjennomsnittl	eilighet som ligger mer enn 500 meter fra 	Marka, når alt
annet er likt. Effekten faller jevnt ut til 500 meter fra Marka.

Barton et al. (2015) benyttet Traaholts studie til å vurdere den totale innvirkning grønnstruktur
i Oslo har på verdien av leilighete	ne i byen. Ved hjelp av GIS	-analyser av hvor langt leilighetene
i Oslo ligger fra grønnstruktur, estimerte Barton et al. den totale innvirkning av grønnstruktur
på leilighetspriser i Oslo til minst 19 milliarder kroner.
Kilde: Traaholt (2014) og Barton e	t al. (2015).

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	51
Boks 3.	11. Virkninger av blågrønne løsninger i Bjerkedalen bydelspark i Oslo
Blågrønne løsninger i Bjerkedalen bydelspark i Oslo
Reinvang et al. (2014) benyttet Traaholts studie (se bo	ks 3.11)	 til å vurdere effekten av den
nyåpnede Bjerkedalen bydelspark i Oslo, en ny bydelspark som inkluderte gjenåpning av
Hovinbekken.
Bydelsparken kostet ca. 60 millioner kroner.
Reinvang et al. estimerte at den nye bydelsparken medførte en prisøkning på tot	alt 48
millioner kroner i Bjerkedalen borettslag (med 290 leiligheter innenfor 200 meter fra den nye
bydelsparken), sammenlignet med gjennomsnittsleiligheter i Oslo mer enn 500 meter fra
grønnstruktur.
Reinvang et al. påpeker at langt flere leiligheter en	n de i Bjerkedalen borettslag drar nytte av
den nye bydelsparken og at den fulle økning i eiendomspriser lokalt som følge av parken
således 	må antas å være	 større enn 48 millioner.
Kilde: Reinvang et al. (2014).
3.8.6.	 Felles for kulturelle tjenester beskrevet	 ovenfor
For mange av økosystemtjenestene vi har beskrevet over, vil antall personer som nyter godt av
dem, være viktig for den samfunnsøkonomiske nytten av tiltakene. Det gjelder tiltak som gir
bedre rekreasjon, estetiske opplevelser, stedsidentitet, utd	annelse og læring osv.	 Det vil også
generelt være slik at nytten folk opplever, vil avhenge av hva utgangssituasjonen
(referansealternativet) er. I tilfeller der man i utgangspunktet har et fint og grønt bomiljø, 	og
der det er kort vei til større naturområ	der, tillegges kanskje ikke ekstra grøn	nstruktur	 i et
tettsted særlig vekt.	 I andre tilfeller der utgangssituasjonen er en «asfaltørken», kan
forbedringen oppleves større. I mange byer og tettsteder i Norge er avstanden fra sentrum til
større naturområder 	ganske kort. Det er derfor sannsynligvis i de største byene at
grønn	struktur	 vil gi 	de største	 nytteeffekte	ne, selv om mange vil oppfatte 	grønnstruktur som
positive innslag i bymiljøet	 også i mindre byer og tettsteder	. Dette tilsier at for maksimal nytte
av grønnstruktur	, bør man 	gjennomføre	 tiltak der utgangssituasjonen er dårligst mulig, og der
det er et stort antall personer som får glede av forbedringen. I tillegg må man naturligvis
vurdere kostnadene ved tiltak, som også varierer.
3.9.	 	Ulike gruppers oppfat	ning og bruk av grønnstrukturen
I dette delkapit	telet vil vi gå gjennom en del litteratur som omhandler hvordan folk 	med	 ulik
alder, kjønn, etnisitet osv., oppfatter og bruker grønnstruktur. Det er relativt 	få norsk	e
undersøkelser	 på dette feltet, og mange	 av studiene som omtales, er derfor fra andre land. Vi
tror likevel dette er relevant kunnskap også med tanke på tilrettelegging av norsk, urban
grønnstruktur.
Hvordan brukes byparker i Oslo
Nordh og Østby (2013) har undersøkt hvilke faktorer studenter i 	Oslo synes er viktigst ved
mindre byparker for å kunne få en opplevelse av rekreasjon. Det er først og fremst de naturlige

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	52
elementene som trekkes fram: «Store gressplener» er den faktoren som nevnes oftest,
etterfulgt av «mange blomster og planter» og «van	n» (nevnt like ofte), og dernest «mange
busker/trær». Etter disse følger faktorer som har med hvordan parken er anlagt samt
omgivelsene; «skjermede/lukkede rom», «rolig atmosfære», «lite trafikk» og «gode
muligheter 	til å sitte». Det er altså særlig nature	n i parken studentene forbinder med
rekreasjon.
I en annen studie undersøkte Nordh et al. (2011) hvilken betydning ulike aldersgrupper
tillegger forskjellige naturlige elementer i parker. Undersøkelsen viste at gruppene «barn,
ungdom og unge voksne» (yngr	e enn 29 år), «voksne (30	-59 år)» og «eldre» (eldre enn 59 år)
var enige om at «trær» og «folkeliv» var 	viktig	 og «busker» 	mindre viktig	. De voksne og eldre
var videre enige om at «gressplener» var 	viktig	, men for den unge gruppen var dette 	meget
viktig	. De unge og de voksne var ellers enige om at «vann» og «blomster» var 	litt mindre viktig	,
mens de eldre mente dette var 	viktig	. Det var ingen betydelige forskjeller mellom kjønnene i
de respektive gruppene. Undersøkelsen tyder altså på at en park først og	 fremst bør inneholde
store gressplener, trær og folkeliv for å tiltrekke seg de unge, mens de eldre foretrekker større
variasjon og også anser vann og blomster som viktig.
Hvordan brukes urban grønnstruktur av ulike innvandrergrupper (internasjonale e	rfaringer)
Flere studier peker på at det er forskjeller mellom hvordan majoritetsbefolkningen og
innvandrergrupper bruker grønnstruktur. Flere undersøkelser (bl.a. fra Nederland,
Storbritannia og Tyskland) tyder på at innvandrergrupper ofte i mindre grad e	nn
majoritetsbefolkningen benytter seg av grønnstruktur og at de ofte bruker den på andre måter
(Buijs et al., 2009, Kabisch & Haase, 2014, Swanwick, 2009). Også brukerundersøkelsen fra
Svartdalen i Oslo, som vi presenterer senere i et av eksemplene	 (jf. k	apittel 6)	, antyder dette.
I en studie av det store grøntområdet Tempelhof i Berlin 	– en nedlagt flyplass med store
gressplener og liten grad av parkmessig tilrettelegging, fant forfatterne (Kabisch & Haase,
2014) at området i mindre grad ble brukt av innv	andrerbefolkningen enn av den etnisk tyske
befolkningen. Forfatterne fant videre ulike preferanser. Etnisk tyske familier foretrakk
grønnstruktur med gressplener som kan brukes til å sole seg og utfolde seg på, lekeplasser og
områder tilrettelagt for sport	. Eldre borgere og innvandrerfamilier foretrakk områder
tilrettelagt for rolige sosiale aktiviteter som grilling og/eller piknik. Forfatterne peker også på
at kulturelle normer spiller inn på bruk av grøn	nstruktur; for eksempel k	unne muslimske
kvinner i vi	sse tilfeller være avskåret fra å bruke grøntområder hvis de ikke ha	dde
oppholdsrom som 	var forholdsvis avskjermet og hvor kvinnene k	unne	 oppholde seg med barn
på avstand fra menn.
Kabisch &	 Haase viser også til andre studier som dokumenterer forskjeller mellom
majoritetsbefolkningen og innvandrergrupper. En amerikansk oversiktsstudie (Byrne & Wolch,
2009), viste at graden av borgeres engasjement i 	«passive	» og 	«aktive	» rekreasjonsaktiviteter
kunne relateres til kulturell bakgrunn. Byrne & Wolch peker på at tendensen i
nordamerikanske undersøkelser er at amerikanere med europeisk bakgrunn og
afroamerikanere foretrekker forholdsvis aktive urbane rekreasjonsaktiviteter; å gå tur, sykling,
svømmi	ng, basketball og lignende aktiviteter. Den latinamerikanske befolkningen har i større
grad har et mer avdempet rekreasjonsmønster med fokus på uformell sosialisering og

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	53
aktiviteter som piknik. En studie fra Zürich i Sveits (Seeland et al., 2009) viste at 	sport var en
viktigere del av urban rekreasjon for majoritetsbefolkningen enn 	for 	innvandrere.
Nederlandske og tyske studier (Peters et al. 2010, Jay & Schraml, 2009) fant at parkbrukere
med tyrkisk bakgrunn i større grad enn majoritetsbefolkningen engasje	rer seg i aktiviteter
knyttet til fellesspising og sosialisering med venner og bekjente. I den nederlandske studien
fremgikk det også at brukere med innvandrerbakgrunn som regel og i større grad enn
majoritetsbefolkningen kommer til parken i større grupper	 med familie og venner og bruker
den som en avslappende sosial møteplass.
Ulike syn på natur og praktiske forhold påvirker preferanser
Buijs et al. (2009) har dokumentert hvordan ulike syn på natur samt praktiske forhold er
avgjørende for ulike gruppers pr	eferanser snarere enn deres 	«etniske kultur	» som sådan, et
forhold som også understrekes av Kaae (2004) og Swanwick (2009). Når det gjelder natursyn
kan man grovt sett skille mellom på den ene siden de som har et antroposentrisk syn på natur
(«naturen er t	il for å bli utnyttet av mennesket	») og de som har et økosentrisk syn på naturen
(«mennesket er en del av naturen, som har en verdi i seg selv	»). Et slikt skille er også beskrevet
i antropologisk litteratur fra Norden, som påpekt i Lindhjem et al. (2015).
I Buijs et al.	s (2009) studie av preferanser for grønnstruktur blant den etnisk nederlandske
befolkningen og tyrkiske og marokkanske innvandrere, fant man at det først og fremst var
ulike natursyn 	– snarere enn faktorer som alder, kjønn, utdannelse eller e	tnisitet 	– som
innvirket på naturpreferansene. Studien viste at den etnisk nederlandske gruppen hadde en
tendens til å ha et økosentrisk syn på natur og foretrekke forholdsvis naturlig grøn	nstruktur	,
mens innvandrerne (og til en viss grad også den eldre de	len av den etnisk nederlandske
gruppen) hadde en tendens til å ha et antroposentrisk syn på naturen og i mindre grad
foretrakk 	«uordnet	» og 	«naturlig	» grønnstruktur.
Swanwick (2009) har påpekt at rent praktiske forhold for bestemte grupper og individer og	så
ofte spiller inn. I Storbritannia viste en studie at de viktigste årsakene til at innvandrergrupper i
mindre grad enn majoritetsbefolkningen benytte	t seg av grønnstruktur ikke hadde å gjøre med
preferanse, men forhold som kostnad, mangel på kunnskap, ma	ngel på nødvendig
infrastruktur (toaletter, benker), frykt for personlig sikkerhet og frykt for diskriminering. Dette
henger sammen med i hvilken grad grønnstruktur er tilgjengelig, standarden på den
grønnstrukturen som er tilgjengelig og hva områdene som 	er tilgjengelige brukes til. I sosialt
belastede områder, kan for eksempel parker og grøntområder i mange tilfeller fremstå rufsete,
være åsted for ulovlige aktiviteter som narkotikasalg, og fremstå som utrygge soner for deler
av befolkningen.
Tilg	ang til grønnstruktur
Grønnstrukturen kan være ujevnt fordelt i en by, noe som i tilfelle medfører at ulike
befolkningsgrupper i ulik grad har adgang til grønnstruktur og til grønnstruktur av god kvalitet.
Flere internasjonale studier fra Europa og Nord	-Amerika (	for eksempel Kabisch og Haase,
2014) viser at innvandrergrupper ofte har mindre tilgang til grøn	nstruktur	 i sine nærområder
enn majoritetsbefolkningen. For eksempel viste en studie fra Leicester i Storbritannia, at

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	54
hinduer og sikher i byen hadde forholdsvi	s begrenset tilgang til grønnstruktur i sine
nærområder. I et annet eksempel fra Atlanta i USA ble 	det 	dokumentert at afroamerikanerne
hadde vesentlig dårligere adgang til grønnstruktur enn andre befolkningsgrupper.
Flere europeiske byer har definert stan	darder for grønnstruktur per person (Kabisch og Haase,
2014). Berlin har for eksempel et mål om 6m	2 urban grønnstruktur per person	, og Leipzig 	har
10m	2. Som vi så i kapittel 2 har omtrent halvparten av innbyggerne i norske tettsteder trygg
tilgang til 	rekreasjonsareal og nærturterreng der de bor	. G	jenno	msnittlig arealtilgang per
innbygger innenfor tettstede	r er ca. 70 kvadratmeter, men dette arealet øker betydelig hvis
man legger til en sone utenfor tettstedene (SSB 2014b). I 	Storbritannia anbefaler man	 at
bybefolkning bør ha adgang til naturlig grønnstruktur på minimum 20 dekar innen 300 meter
fra hjemmet	 (Kabisch og Haase, 2014)	.

I Grøntplan for Oslo (PBE 2010: 33	-34) skiller man i dekningsanalysen mellom 	«små parker	» (1-
5 dekar), 	«mellomstore parker	» (5-100 dekar) og 	«store parker	» (over 100 dekar). De ulike
typene parker spiller ulike roller for beboerne i byen; de små parkene er nærmiljøparker og
egnet for aktiviteter som småbarnslek og hvile, de mellomstore parkene er bydelsparker og er i
tillegg t	il småbarnslek og hvile også egnet for mer arealkrevende aktiviteter, mens de store
parkene også kan by på muligheter for turgåing og naturopplevelser. Oslo kommune har som
mål at alle innbyggere skal ha adgang til en liten park innenfor en gangavstand på 	250 meter,
en mellomstor park innenfor 500 meter og en stor park innenfor 1 000 meter. Terskelverdiene
for avstand er satt med bakgrunn i et ønske om at også grupper med lav mobilitet skal ha
tilgang til parker, men samtidig at befolkningens aksept for avs	tand øker i takt med størrelsen
på parkene. Dekningsanalysen (PBE 2010) viser at det særlig er små parker og store parker som
man i store deler av Oslos byggesone ikke har adgang til i sitt nærområde.
Tabell 	3.4 Inndeling av parker og mål for maksimum gan	gavstand i Oslos grøntplan
 	Størrelseskategori	 Type bruk/tilbud
Bør være
tilgjengelig
innenfor
Små parker	 	1-5 dekar	 	Småbarnslek, hvile	 	250 m
gang	avstand
Mellomstore
parker	 	5-100 dekar	 	Småbarnslek, hvile, arealkrevende
aktiviteter
500 m
gang	avstand
Store	 parker	 	Over 100 dekar
Småbarnslek, hvile, arealkrevende
aktiviteter, turgåing,
naturopplevelser
1 000 m
gang	avstand

Barn, eldre og grønnstruktur 	– ulike preferanser og nytte
Swanwick (2009) fant i sin studie at ved siden av verdisyn, er den eneste kla	re sammenhengen
som er påvist mellom bakgrunn og preferanse for natur, sammenhengen mellom naturbruk
som barn og voksen. Flere studier, inkludert en omfattende statistisk studie fra Storbritannia
(Thompson et al., 2008), viser at jo mer man som barn har væ	rt eksponert for
naturopplevelser, 	jo mer	 vil man som voksen tilbringe tid i natur og ha et positivt syn på

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	55
naturopplevelser. Dette indikerer at det å sikre barn i byen tilgjengelighet til grønnstruktur er
viktig for å sikre en opplevelse av forbindelse me	d naturen og muligens også 	for å påvirke
aktivitetsnivå (i hvert fall turer i naturen) gjennom et livsløp.
Brøgger (2012) peker på at 	barn	 har en evne til umiddelbar, direkte og utforskende sansning
som gjør dem i stand til å skape bånd til naturen omkr	ing seg, noe som gjør det særlig viktig at
barn har adgang til natur hvis de som voksne skal kunne utvikle et nært forhold til naturen. I en
undersøkelse av bybefolkningen i Berlins forhold til grønnstrukturen (Kabisch og Haase, 2014),
skilte barna seg ut 	ved å legge vekt på muligheten for å kunne leke i forholdsvis naturlige
strukturer.
Vi har tidligere nevnt Nordh & Østbys (2013) undersøkelse som viste at eldre (eldre enn 59 år) i
Norge og Sverige foretrekker større variasjon og estetiske elementer i by	parker og i mindre
grad er opptatt av gressplener for soling og ulike typer utfoldelse. Byundersøkelsen fra Berlin
(Kabisch & Haase, 2014) viste at de eldre først og fremst ønsker å slappe av, få frisk luft og nyte
naturen når de benytter grønnstruktur, me	ns de unge og voksne også er opptatt av sport og
lek. For de eldre var det særlig store trær, rene og velholdte områder og gode sittemuligheter
som var viktige elementer i grønnstrukturen.
Gonzalez (2013) har satt fokus på mulighetene for å tilrettelegge omgivelser i nærmiljøet og
ved institusjoner slik at personer med demens kan være fysisk aktive, få tilstrekkelig dagslys,
bli optimalt stimulert og erfare autonomi, verdighet og integritet.	 Såkalte 	«sansehager	» er et
viktig element i den forbindelse som brukes ved stadig flere sykehjem i Norge og som også kan
finnes i offentlige parker som Botanisk Hage i Oslo. En sansehage er et avgrenset hagerom
hvor man tar i bruk planter og vekster som g	ir gjenkjennelighet og som stimulerer sansene.
Alle sanser skal stimuleres; orienterings	- og synssansen, hørsel, luktesans, berøringssans og
eventuelt smaksans. Dette kan medføre at tidligere minner, erfaringer, engasjement og
kunnskap kan aktiveres hos br	ukeren. For å få en best mulig effekt kreves et nøye utvalg av
planter og vekster knyttet til farge, lukt, form og bladkvalitet, samt planter som er stedegne og
historisk gjenkjennelige for brukerne.
Individer og naturopplevelser
Ved hjelp av sosiologiske	 analyser kan man identifisere og kartlegge forskjellige gruppers
forhold til og bruk av grønnstruktur. Samtidig er det klart at det også foreligger forskjeller
mellom enkeltmennesker. For hvert menneske vil grønnstruktur som har vært en del av deres
perso	nlige historie inneha en helt særlig posisjon. Som vi skal se i eksempelet fra Ilabekken i
Trondheim	 (jf. kapittel 7)	, er dette et område hvor foreldre lar sine barn døpe med vann fra
bekken og hvor kjærestepar bekrefter sin kjærlighet ved å henge opp en h	engelås på den
(romantiske) broen over den gjenåpnede bekken. Den rollen 	grønnstrukturen p	å slike måter
spiller i enkeltpersoners liv representerer også verdier. Dette er ikke	 «bare subjektive
følelser	», men vitnesbyrd om hvilke funksjoner grønnstruktur fa	ktisk spiller for 	virkelige
mennesker i en by.
I en artikkel om Frognerparken i Oslo har for eksempel Brøgger (2012) beskrevet hvordan det
var å vokse opp ved parken og hvordan det å leke i parken daglig som barn har påvirket hans
senere liv. Brøgger peke	r på at hans voksne holdninger til og interesse for natur vokste ut av

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	56
hans parkerfaring som ga ham erfaring med natur. (	Brøgger er professor i amerikansk litteratur
og har blant annet særlig skrevet om naturens rolle i amerikanske litteratur.	)
I e	n større	 studie fra Storbritannia 	(Research Box et a	l., 2009) 	har man 	forsøkt å kartlegge
hvordan individer faktisk bruker natur og integrerer naturopplevelser i sine liv.	 Dette er
naturligvis komplekst og varierer fra person til person, men studien peker på en de	l fellestrekk.
For det første fremgår det at mennesker i ulike sammenhenger foretrekker og søker adgang til
ulike typer naturopplevelser, og at mange har en slags 	«samling	» av ulike grøntområder som
de kan trekke på for å dekke behovet for ulike typer natu	ropplevelser til ulike tider.
Den personlige samlingen av grønnstruktur eller naturopplevelser kan illustreres med en
pyramide (	se figur 	3.2). Fundamentet består av de	n grøn	nstrukturen 	som er tilgjengelig i
hverdagen og som man enkelt kan få et 	«påfyl	l» av naturopplevelse fra 	– som de store trærne
på vei til bussen eller kveldsturen i nabolaget. På neste nivå er grøntområder som ligger litt
lenger unna, som det krever mer å oppsøke, men som har en høyere opplevelsesverdi 	– for
eksempel større byparker, en 	kystpromenade eller bynær skog. På øverste nivå ligger de
eksepsjonelle opplevelsene, som krever planlegging og ofte betydelig reisevirksomhet, men
som gir opplevelser man lenge kan gå å glede seg over 	– som en tur på fjellet.

Figur 	3.2: Hvordan en byboe	r opplever natur og den urbane grønnstrukturens rolle

Det er verdt å merke seg hvordan frekvensen avtar dramatisk jo lenger opp i pyramiden man
kommer. Hverdagsnaturen man har adgang til (grønnstrukturen i byen) er lite spektakulær,
men det er den man er 	eksponert for til vanlig og som gir det store volumet av

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	57
naturopplevelser. Større parker, promenader og bynær skog er også viktig, men for mange blir
disse kanskje ikke benyttet mer enn et par ganger i måneden (til gjengjeld er intensiteten i
opplevelsen h	øyere). Fjellturer og lignende er noe mange ikke får gjort mer enn noen få ganger
i året. Den britiske studien tyder altså på at grønnstrukturen i byen i praksis utgjør en stor del
av bybefolkningens naturopplevelse og for byboerne er en hovedkilde til de 	rekreative (og
andre) kvaliteter som naturopplevelse gir.
For innbyggere i norske byer vil grønnstrukturen samt bynær skog ofte utgjøre de	n
grøn	nstrukturen	 som i hovedsak leverer naturopplevelser i løpet av et år, mens lengre turer til
fjellområder skjer sjeldnere. Som vi var inne på ovenfor, er det imidlertid mange norske byer
og tettsteder som er små, og der det er kort vei til natur utenfor byens grønnstr	uktur.
Årstidsvariasjoner
Årstidsvariasjoner i bruken av grønnstruktur er lite behandlet i litteraturen, så vidt vi har
kunnet registrere, men er svært relevant de fleste steder i Norge. 	Mange områder er først og
fremst aktuelle å bruke om sommeren, og er 	vanskelig tilgjengelig for mange om vinteren. En
del av eksempelområdene vi skal se på i kapittel 	5 og utover, som Svartdalen i Oslo og
Ilabekken i Trondheim, er ganske ulendte og brøytes for eksempel ikke om vinteren. 	Det vil si
at større deler av disse o	mrådene i praksis er lite tilgjengelige om vinteren, særlig for grupper
som er avhengig av rullestol, folk med barnevogner og eldre og andre som er dårlige til bens. I
et annet eksempel, Bymarka i Tromsø, legger man spesielt vekt på at den skal fungere som
transport	vei	 på ski om vinteren. Det legges også til rette for «gåspor» ved siden av skiløypene,
slik at det også er mulig å gå der vinterstid. Men for visse grupper vil slike snøkledde løyper
ikke være tilgjengelige. Jo mer tilgjengelig grønnstrukturen e	r, desto større nytte vil det kunne
gi potensielle brukere. 	Vinterstid med snø og kulde	 	og korte dager vil
«nærrekreasjonsområder» bety ekstra mye. Innmark (dyrket jordbruksareal) vil kunne ha stor
betydning for 	nær	rekreasjon	 med skilek	 og skiturer om vint	eren, mens disse arealene ikke er
åpne for ferdsel om sommeren.
Avsluttende kommentarer
Verdien av forskjellige økosystemtjenester er alltid avhengig av kontekst. 	I bye	r vil ofte mange
ulike mennesker ha et forhold til et	 grøntområde. I et bestemt område v	il derfor verdien av de
ulike kulturelle økosystemtjenestene variere ut fra ulike gruppers preferanser og
forutsetninger	12 og hvor mange det er av de ulike gruppene som benytter seg av eller har et
forhold til grøntområdet.
For eksempel vil barn og unge ge	nerelt ønske seg gressplener til lek og utfoldelse,
funksjonshemmede vil ofte ønske seg grønnstruktur med turveier med universell utforming,
noen innvandrerkvinner ønsker seg grøn	nstruktur	 med avskjermede områder hvor de kan
samles med barn og på trygg avs	tand fra menn, en del småbarnsmødre ønsker seg
grønnstruktur hvor de kan gå tur med barnevogn og gjerne kjøpe en kopp kaffe, mange sporty
voksne ønsker seg traséer og infrastruktur som legger til rette for trening, noen
innvandrergrupper ønsker seg tilrett	elagte områder som kan brukes til utflukt og piknik med

12 Visse typer rekreasjon er for eksempel ikke aktuelle for de fleste eldre.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	58
større familier, kjærestepar ønsker seg skjermede og romantiske områder, 	naturen	tusiaster og
naturfaglærere 	ønsker seg mest mulig 	naturlig grønnstruktur	 med et rikt biologisk mangfold	,
eldre søker ro 	og estetiske opplevelser fra en variert og kultivert grønnstruktur, demente kan
ha stor glede av sansehager	, osv.
De mange ulike preferansene i	 bye	n stiller generelt 	store krav til 	en grunnleggende
multifunksjonalitet i 	grønn	strukturen for at den skal	 møte de ulike gruppenes behov og ønsker.
I ulike sammenhenger kan det være aktuelt 	og nødvendig 	å legge spesielt til rette for noen
typer bruk fremfor andre	 hvis ikke alle behov og ønske kan ivaretas samtidig.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	59
4.	 	Valg av e	ksempler
Valg	 av eksempler
Ved valg av eksempler 	var det mange k	riterier	 vi ønske	t å opp	fylle	. De viktigste er nevnt
nedenfor:
 	Vi ønsket både å presentere områder med e	ksisterende 	økosystemtjenester	 (som kan
gå tapt) og 	områder med 	tilrettelegging for 	nye eller flere/bedre økosystem	tjenester	.
 	Vi ønsket at områdene skulle inneholde u	like 	økosystemtjenester	 som er viktige	.
 	Eksemplene skulle ha en viss g	eografisk 	spredning	.
 	Eksemplene skulle helst representere 	ulike typer grønnstruktur (små/store områder,
parker, korridorer etc.)	.
 	Dessuten måtte det være m	ulig å fremskaffe informasjon innenfor prosjektets tids	- og
ressursramme	.

Valgte e	ksempler og hv	a de kan illustrere	:

 	Tromsømarka 	– viktig for turisme og friluftsliv og som transportåre	, omringet av
Tromsø by
Et godt eksempel på 	tilrettelegging av grønnstruktur for å ivareta sammenhenger for friluftsliv
og andre aktiviteter	 er Tromsømarka	-prosjektet, som 	startet	 i 2011 og er en satsing på fysisk
tilrettelegging i marka for å gjøre den mer tilgjengelig og attraktiv for flere. Tradi	sjonelt er
marka noe s	om omgir en by, men på Tromsøya, 	er det by	en som omgir marka. Flere
økosystemtjenester	 er i spill her; fra støttende tjenester (bl.a. et landskapsvernområde), til
kulturelle tjenester som rekreasjon, utdann	else	 og kognitiv utvikling, 	samt	 turisme	.

 	Svartdalen 	– «urskog» med biologisk mangfold og friluftsliv sentralt i Oslo Øst
Et eksempel på et prosjekt som 	særlig 	ivaretar	 naturmangfold og opplevelsesverdi	 er
opparbeidelsen av turvei gjennom Svartdalen	. T	iltak	et har åpnet et av de frod	igste
naturområdene i Oslo for befolkningen, 	gitt økt	e muligheter for rekreasjons	- og
læringsaktiviteter 	og samtidig økt bevissthet	en om lokalt 	natur	mangfold	.

 	Ilabekken 	– gjenåpnet bekk for sikker overvannshåndtering og bedre bomiljø i
Trondheim
Overvann	shåndtering	 er et tema som får stadig større oppmerksomhet. A	dskillelse av
overflatevann fra avløpsvann, koblet med en blågrønnstruktur som kan absorbere og lede bort
overflatevann, fremstår her som et viktig tiltak	. Lignende tiltak	 er gjennomført eller planlagt i
mange norske byer og tettsteder i 	større og 	mindre skala. Åpningen av Ilabekken i Trondheim i
2005 er et eksempel på et tiltak som både har bidratt til flomsikring, økt naturmangfold	,
rekreasjon	 og byutvikling	.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	60
 	Bytrær i O	slo 	– bidrar til bedre luftkvalitet og estetikk i hele byen
I denne delen 	har vi ønsket 	å synliggjøre eksisterende verdier som ofte tas for gitt, men som er
av stor betydning. 	Vi har valgt å se på et 	grøntelement	 som finnes i mange byer, nemlig
bytrærne. V	i har benyttet Oslo 	i et regne	eksempel fordi vi har kjennskap til at de har oversikt
over antall trær som finnes i sentrum (i byggesonen). 	Vi vil	 i et regneeksempel 	se spesielt på
ett aspekt knyttet til trær, nemlig deres bidrag til å redusere luftforurens	ning	.

Rekkefølge og variasjon i beskrivelsene
Vi starte	r eksempel	presentasjonen med eksemple	ne fra henholdsvis Tromsø og Oslo	, som
begge	 har et ganske bredt spekter av økosystemtjenester, og der tilrettelegging i stor grad
fremmer flere tjenester, men de	r rekreasjon og bevegelsesmuligheter for befolkningen er
sentralt.

Dernest viser vi i eksempelet fra Trondheim, et mer spesielt tiltak der hovedhensikten var
bedre vannhåndtering ved gjenåpning av en bekk, men der man får en rekke andre
økosystemtjenester	 «på kjøpet».

Det siste eksempelet tar for seg et spesielt element i grønnstrukturen, bytrær, og viser
hvordan dette ene, spesifikke elementet også bidrar med en rekke økosystemtjenester, men
der vi trekker fram noen, blant annet bidrag til bedre luftkvalitet, som eller	s ikke er så mye
framme i debatten om bytrær.

Beskrivelsen av eksemplene følger delvis samme mal, ved at vi først beskriver området og
tiltaket, dernest gir en kort omtale av de økosystemtjenestene som finne	s i området. Så
konsentreres	 beskrivelsen 	om	 noen få, utvalgte økosystemtjenester som vi anser som spesielt
viktige eller interessante	 i det enkelte eksempelet	. Vi har bevisst gjort eksempelbeskrivelsene
litt ulike, for å fange opp og illustrere ulike aspekter ved eksemplene.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	61
5.	 	Bymarka i 	Tromsø: 	Rekrea	sjon, transport og
helseverdier
5.1.	 	Tromsømarka og Tromsømarkaprosjektet
Bymarka 	i Tromsø 	er et naturområde	 på 5,8 km	2 på Tromsøya,	 som	 mer eller mindre
omkranses av byen Tromsø	, se figur 	5.1. Totalarealet av Tromsøya er 23 km	2. Det vil si	 at
bymarka utgjør 25 %	 av areal	et på øya	. Bebygd areal og veier utgjør 11,2 km	2, øvrige arealer 6
km	2 (Tromsø kommune).	 Tromsø	ya er 10,4 km lang og 3,2 km bred på det bredeste. Bymarka
sentralt på øya består hovedsakelig av bjørkeskog, myr og heidominerte	 områder med spredte
granplantefelt, noe furu og i sørlig del av øya, høgstaudeskog	. Tromsøya går fra havets nivå
opp til 135 moh. ved Varden.
Det bor ca. 40	 000 mennesker på øya	13, dvs. snau	t halvparten av 	Tromsø komm	unes
innbyggere.	 Bymarka er smalest i n	ord der den utgjør en bredde på vel 500 meter.
Grønnstrukturen er sammenhengende fra nordspissen helt sør til Prestva	nnet, der det er ca.
800 meter fra øst til vest. Fra Prestva	nnet og til sørspissen av øya er grønnstrukturen smal og
mer usammenhengende.
Befolkningstettheten 	på Tromsøya 	er ca. 1700 innbyggere/km	2. Det er på linje med tett
befolked	e bostedsområder andre steder i Europa. 	Skulle man t	a bort bymarka, 	sitter man	 igjen
med 17 km	2 bebodd areal	. Be	folkningstetthet	en i de bebygde delene av arealet er 	2350
personer/km	2.
Når vi i det følgende snakker om «Bymarka»	 eller «Tromsømarka»	, refererer vi til hele de	n
sammenhengende grøn	nstrukturen	 på Tromsøya, fra nordspissen til sørspissen. Kommunen
har definert grense for b	ymarka i figur 	5.2. I nordre del, går bymarka helt ned til
fjæreområdene ved kysten og i sør innbefattes Telegrafbukta	 og Sydspissen friområde	.
Historikk
Tromsø ble by for vel 200 år siden. Sentrum av byen lå langs havna på østre del av øya og i lang
tid v	ar det der byutviklingen skjedde. Tidligere var det et større antall gårdsbruk på øya. Etter
hvert var det mange fra borgerskapet som flyttet ut av bykjernen og overtok gårdsbruk som lå
i det som n	å kalles bymarka. 	De hadde fortsatt hus i byen, men fikk nå	 sommersteder som
gårdsbruk, såkalte stykker, som var eiendommer utgått fra gamle pre	stegårdseiendommer.
Flere av disse fikk navn som hadde med rekreasjon og opplevelse å gjøre som «Sorgenfri»,
«Sommerlyst» og «Kveldsro». I forbindelse med at byen trengte 	drikkevann ble det 	anla	gt en
hovedvannledning fra nordspissen av øya til Prestva	nnet. I ettertid ble det etablert turvei og
lysløype i traseen. Dette er fortsatt hovedleden for tur	gåerne	.

13 Dette er inklusive alle studentene som bor i byen og er derfor høyere antall enn SSBs	 befolknings	tall
(Henrik 	Roms	aas, pers.medd	.)

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	62
Prestvannet er et kjent og kjært turmål sentralt på Tromsøya som er	 tilrettelagt for friluftsliv.
Det var opprinnelig to små vann som ble demt opp og brukt til drikkevann. Området har stor
verdi for friluftsliv og fugleliv og ble fredet som landskapsvernområde i 1995.

Figur 5.1. Kart over Tromsøya med grønnstruktur.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	63

Figur 	5.2 Bymarka i Tromsø.
Kilde: Gjengitt med tillatelse fra Tromsø kommune.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	64
Tromsømarkaprosjektet
Nærhet til friluftsområdene har vært viktig i Tromsø. For å videreutvikle bymarka som
rekreasjons	- og aktivitetsområde, etablerte kommunen i 2011 et 	større samarbeidsprosjekt
der alle kommunale etater deltok	; helse (folkehelse), utdann	else	 (tur, læring i friluft),
samferdsel (transport), byråd (næring, kultur, anlegg)	.
I Tromsø har det vært 	lagt vekt på	 å skåne bymarka for bebyggelse og bygge tett der 	det
bygges. Manglende utsikt fra boligene ved tett boligbygging kompenseres ved at
boligområdene har nærhet til de	n sammenhengende grøn	nstrukturen	. Det er lite skriftlig
dokumentasjon om Tromsømarka og Tromsømarkaprosjektet. Mye av informasjonen i dette
eksempelet er derfor basert på lokale, muntlige kilder.
5.2.	 	Økosystemtjenester	 fra Tromsømarka
Tromsømarka representerer flere økosystemer	, og disse gir	 mange økosystemtjenester. I
tillegg til verdien marka 	har	 for kommunens befolkning, er den også viktig for turistnæringen i
byen. 	De fleste tjenestene er knyttet til kulturelle tjenester	, typisk i form av rekreasjon og
transport	. I og med at bymarka omfat	ter større, grønne arealer, har den også vesentlig
betydning for biologisk mangfold. Nedenfor er 	de antatt viktigste 	tjenestene opplistet og gitt
en kort omtale.
Støttende tjenester
 Ivaretagelse av biologisk mangfold:
Et 	større areal ved Prestva	nnet 	er 	vernet som landskapsvernområde. Det rike 	fuglelivet er en
viktig del av verneformålet. I tillegg er det kartlagt flere naturtyper innenfor bymarka både
knyttet til skog, parker	, vann 	og myr. 	(Vi beskriver Tromsømarkas betydning for biologisk
mangfold nærme	re i 	del	kap	ittel	 5.3)
Regulerende tjenester
 Pollinering og frøspredning	: Bymarka utgjør et større areal på øya. Naturen er variert
og dominert av områder med bjørkeskog, myr og vann. Den utgjør en betydelig 	kilde for
humler 	og andre insekter 	som bidrar til 	pollinering	, og fugler og andre dyr som bidrar til
frøspredning	.
 Vannhåndtering	: Naturområdene er naturlige 	vannreservoarer	 som innvirker på
vannhusholdningen. Det er betydelige arealer med myr	, og disse fungerer som
fordrøyningsbasseng	er ved store nedbørmengder og har påvirkning på vannstanden i bekker
som renner gjennom boligområder. 	Det er flere eksempler på myrområder	, både 	Bymyra 	ved
Prestva	nnet og 	myrer 	ved ski	stadion	, som	 er skånet for utbygging p	å grunn av	 deres store

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	65
verdi som 	fordrøyningsbasseng	 (Tromsø kommune	). Flere av vannene i bymarka har tidligere
hatt en viktig funksjon som isdammer.
 Lokal klimaregulering	: Terreng	- og landformer på øya er rolige. Høyeste punkt er
Varden nord på øya, 	135 moh. Bjørkeskogen har betydning 	som vinddemper	, og lunger av skog
inn mot bebyggelsen har klimaregulerende effekt både på vind og temperatur. 	På grunn av
beiting og vedhogst var skogarealene på øya nokså åpne fra ca. 1900	-1970, og tilgroing etter
denne perioden har hatt betydning for kli	ma. 	Øst for flyplassen er det	, i forbindelse med
boligbygging, 	bevisst bevart små bekkedaler med vegetasjon som ferdselsårer og som
klimasoner mellom boligområder	 (Tromsø kommune	).
Kulturelle tjenester
 Rekreasjon, mental og fysisk helse	: Bymarka utgjør 	svært viktige friluftsområder som
er godt tilrettelagt. Det er variert natur, vakre omgivelser og samtidig er marka
transportkorridor for mange mennesker. 	Tromsømarka brukes av	 hele øyas 	snaue	 40 000
innbyggere	. I tillegg trekker et	 svært skiløypenett vinterstid til seg folk fra 	andre deler av
kommunen, som 	Kvaløya og Tromsdalen	 (jfr. www.Skisporet.no)	. Det tilrettelegges for
opplevelsesturer i nærmiljøet via ulike hjemmesider	, 	blant annet 	www.ut.no	.
Rekreasjon/naturopplevelse kan også kombineres med transport; bymarka er en 	transportåre
for mange mennesker 	– noe som har effekter både på helse og forurensing (ved at det 	kan
bidra til mindre bilkjøring). Transportaspektet beskrive	s nærmere under.
 Utda	nnelse og kognitiv utvikling	: Tett bjørkeskog som veksler med åpne
myrområder, landskapsvernområde med rikt fugleliv	 og tilrettelagt som friluftsområde	, kort
avstand til havet og storslåtte omgivelser gir svært gode muligheter for bruk av nærområdene
til læring. De fleste undervisningsinstitusjonene på øya 	(både skoler og universitet) 	ligger like
inntil bymarka. 	Det	 ligger 14 barnehager 	med ca. 2 600 bar	n i eller i umid	delbar nærhet av
bymarka. 	Det ligger 	også ti	 barneskoler med 	til sammen	 ca. 2	 800	 elever 	og tre ungdomskoler
med totalt ca. 	1 280	 elever	 på Tromsøya, og av disse har i størrelsesorden 	3 500 elever skolen
sin like inntil bymarka.	 Av hjemmesi	dene til mange av skolene 	frem	går det at uteaktivitet i
nærområdet er viktig.	 Det er 	i tillegg 	tre videregående skoler i eller nær bymarka på Tromsøya	,
og Universitet i Tromsø med ca. 12 000 studenter	.
 Stedsidentitet og kulturarv	: Bymarka var tidlig et 	populært område for deler av
borgerskapet. De kjøpte småbruk i bymarka og ga dem navn som var knyttet til
naturopplevelse og stillhet. Tromsø var tidlig ute med lysløyper som fungerte både til trening,
rekreasjon og transport.	 Av spesielle bygningselemente	r nevnes Skihytta, som lenge har vært
samlingssted og utfartssted i bymarka. Andre spesielle bygninger eller installasjoner er 	to 	eldre

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	66
høydebasseng, innfly	gingsradaren ved Varden (høyeste punkt) og skistadion med 	samisk
barnehage. Stasjonen for 	arktisk biologi med viltgjerder og 	svalbard	rein (tidligere også
moskus) ligger også inntil bymarka.	 Det er ingen registrerte samiske kulturminner i
Tromsømarka med ett mulig unntak av en gravrøys på vestsiden av marka, sør for Holt. I følge
kulturminneansva	rlig i Sametinget er det ikke helt klart hva dette er	, eller om det faktisk er et
samisk kulturminne.	14
 Turisme	: Et større antall turister besøker Tromsø hvert år. En del av disse bruker
bymarka til ferdsel og opplevelse	r. Det storslåtte landskapet som s	ees fra store deler av øya
gjør at området fr	emstår som vakkert 	med	 skog, hav, øyer og fjell 	som 	ramme. I mørketid	en er
nordlyset et fr	emtredende element. Kommunen ønsker at enkelte av de tilrettelagte stedene i
marka ikke skal ha «lysforurensning». I denn	e sammenheng 	jobbes 	det 	med å 	utarbeide et
eget 	nordlyskart som viser områder der 	ma	n kan observere nordlyset. 	Kommersielle aktører
tilbyr opplegg i bymarka for turister	, noe vi beskriver nærmere under	.
Tabell 	5.1. Økosystemtjenester i 	Tromsømarka	 og betydning på ulike nivåer
Økosystemtjeneste	 	Betydning lokalt
(bydel)
Betydning på
bynivå
Betydning
nasjonalt
Ivaretagelse av	 biologisk
mangfold	 	X 	X
Pollinering og frøspredning	 	X 	X
Vannhåndtering	 	X 	X 	-
Lokal k	limaregulering	 	X 	X 	-
Rekreasjon	, mental og fysisk
helse og miljøvennlig transport	 	X 	X 	-
Utdann	else	 og kognitiv utvikling	 	X 	X 	-
Stedsidentitet og kulturarv	 	X 	X 	-
Turisme	 	 	X

5.3.	 	Tromsø	markas betydning 	for biologisk mangfold
Naturbase angir en rekke naturtyper på Tromsøya, både i og 	utenfor bymarka. I marka er det
registrert to store områder med naturtypen rik bjørkesk	 og, høgstaudeskog fra Prestva	nnet og
nordover. Disse er angitt med verdi viktig i Naturbase. Det nordligste registrerte området med
bjørkeskog	 med høgstauder	 omfatter G	rønnåsen med en mosaikk av rik bjørkeskog og myr. 	En
mindre del av denne naturtypen like vest for 	universitets	sykehuset, er registrert som svært
viktig. 	Enkelte myrer er rikmyrer med kalkkrevende vegetasjon og forekomst av flere
orkid	éarter	, blant annet la	ppmarihånd.

14 Det er ikke registrert opprinnelige samiske navn i Tromsømarka, men Romssasuolu (Tromsøya) er et
opprinnelig samisk navn.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	67
Den kartlagte lokaliteten med kystmyr er langstrakt og måler ca. 3 km fra nord til sør. Lysløypa
krysser myrområdet i sør og følger vestre del av naturtypen til nordspissen av øya. 	Den sørlige
delen av Tromsøya har rikere vegetasjon enn den 	nordlige delen. Dette skyldes i stor grad
forskjell i geologi med mer kalk i grunnen i sør og langt rikere biologisk mangfold. I søndre del
av Tromsøya vokser edle l	øvtrær som lønn	, eik	 og alm	 i enkelte villahager. Nord på øya er det
større arealer	, regist	rert som naturtype kystmyr	, med verdi viktig.
Ved Prestva	nnet ble 180 daa vernet som landskapsvernområd	e med dyrelivsfredning i 1995.
Vernet omfatter både selve vannet og arealer rundt. Formålet er 	å «	bevare en liten innsjø med
tilstøtende myrområder som 	er viktig som hekkeområde for flere vannfuglarter og som er
intensivt brukt som friluftsområde». Verneformålet tydeliggjør at dette er et område med stor
betydning både for biologisk mangfold og friluftsliv. Sør for Prestva	nnet er grøn	nstrukturen
mer fragm	entert. Nær Tromsø Radio er det registrert en svært viktig rikmyr med flere
orkidearter. I tillegg er det registrert naturtypen store gamle trær og naturtypen parklandskap.
I nord går bymarka ned mot kysten	, og fjæreområdene langs kysten er viktig for fug	lelivet.
Særlig i trekkperiodene vår og høst er disse områdene viktig	e som rasteplass for fugl på trekk	,
og flere rødlistede arter observeres. Ringmerking har vist at det også skjer e	t omfattende trekk
av vannfugl fra vest mot øst. Disse artene trekker fra	 øyene utenfor via Tromsøya	 ved å følge
dalene fra kysten mot	 Sverige og Bottenvika i øst. Når isen legger seg i Bottenvika, trekker
større mengder fugl tilbake via Sveri	ge til Tromsøområdet og kystområdene 	(Tromsø
kommune	).
Samlet sett består naturmangfo	ldet på Tromsøy av nokså vanlige naturtyper der de fleste er
angitt som viktige, noen få svært viktige. Det er få registrerte forekomster av sjeldne og truede
arter innenfor bymarka. 	Oversikt over viktige naturtyper på øya, er vist i figur 5.	3.
Det er ikke	 jakt på øya. 	I forbindelse med ø	kt tilrettelegging for friluftsliv	, vil det mange steder
være en potensiell konflikt knyttet til hvordan viktige arealer for biologisk mangfold skal
ivaretas	.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	68

Figur 	5.3 Kart over Tromsøya som viser viktige naturtyper	 (grønn skravering)	.
Kilde: 	www.naturbase.no

5.4.	 	Tromsø	markas betydning	 for rekreasjon 	og som 	miljøvennlig 	transportåre
Bymarka er et svært attraktivt område for turer i nærmiljøet, til trening gjennom hele året på
ski, sykkel eller til fots og som transportåre. Den er i tillegg attraktiv for turister som besøker
byen. Området brukes til alle årstider og tider på døgnet. Med 5,8 km	2 er bymarka i Tromsø
stor	, og den har avgjørende betydning for rekreasjon på Tromsøya.
De fleste boligområdene på øya med beliggenhet nord for Prestva	nnet og br	oen	 over
Tromsøysundet, ligger i kortere avstand fra bymarka enn 600 meter. For den tett befolkede
sørøstre delen av øya, er det noe lenger til sammenhengende grøntkorridorer, oppti	l 1,2 km
fra sør på øya. Dette området utgjør likevel ikke mer enn ca. 2 km	2 av det bebygde arealet på
øya. 	Her tjener Sydspissen fjæresti, Telegrafbukta og Folkeparken som nærfriluftsområder. 	Det

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	69
meste av bebyggelsen på Tromsøya ligger således nærmere enn	 5-600 m	eter	 fra bymarka. Det
er en rekke veier som er egnet til sykling og 	et 	stort antall mindre stier og tråkk (se figur 	5.4).
Det p	reparert	e skiløypenett	et utgjør i alt ca. 45 km.	 Området fikk tidlig en gjennomgående
lysløype fra sør til nord med deltr	aséer som fører til flere av bydelene. Denne løypa er 10,4 km
lang og går fra Tromsø Museum i sør til nordspissen av øya	.
Bymarka brukes først og fremst av de	 ca. 40	 000 (inkludert studenter) 	som bor på Tromsøya.
Det er godt tilrettelagt med skiløyper	, og 	bymarka	 brukes derfor også av folk fra Tromsdalen
og fra Kvaløya som ønsker å gå i skiløyper med høy standard og som 	kjøres opp	 regelmessig	.
Det er da særlig de store utfartsparkeringene ved Skistadion, Charlottenlund og Prestva	nnet
som benyttes som utgang	spunkt. Til andre årstider vil det være annen bruk av områdene ved
at Tromsøværinger 	da i større grad 	drar ut til 	friluftsområdene i Tromsdalen og Kvaløya
(Tromsø kommune	).
Løypekart for Tromsøya er vist i figur 5.	4 nedenfor.

Figur	 5.4 Løypekart med skiløyper, sommerløyper og andre tilrettelagte områder.
Kilde: Tromso.kommune.no

Betydelige arbeidsplasser og institusjoner som Universitetet i Tromsø (UiT),
Universitetssykehuset i Nord	-Norge (UNN) og Tromsøhallen idrettsanlegg ligger 	helt inntil
grøntområdene	, og d	isse institusjonen	e er også betydelige grunneiere (se figur 	5.2). Dette gir
muligheter til å bruke marka som transportåre til og fra jobb, til skole og til fritidsaktiviteter.
For mange 	kan det være	 raskere, enklere og billig	ere å ta seg gjennom marka for egen maskin
(gange	, sykling eller ski	gåing	) enn å sette seg i bilen og følge veiene rundt øya.	 Ved å se på
tidspunkt for passeringer ved to automatiske tellepunkter ved henholdsvis Charlottenlund og
Langvatnet, har 	Tromsø 	kom	mune 	kommet fram til at ca. 1	 000 mennesker 	på en god dag kan
bruke bymarka som trans	portåre til arbeidsplassen	 sin. Studentidrettshallen Kraft ligger også

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	70
kloss inntil marka og en planlagt utvidelse av denne, samt nytt skianlegg i Grønnåsen vil
ventelig g	i økt bruk av marka	 (Tromsø kommune	).
Det utføres reisevaneundersøkelser ved Universitetet i Tromsø	 (UiT) (	blant annet SINTEF
2014)	. Disse indikerer at ca. 90 % av alle studenter i Tromsø har mindre en 30 minutters
sykkelavstand til skolestedet	, se figur 	5.5.	 Mulighetene til å sykle gjennom Marka er viktig i den
forbindelse.	 Sykkel	- og turkart ble trykket som utbrettskart to år på rad i informasjonsheftet
som gikk til alle nye og gamle studenter ved Universitetet i Tromsø.
Det ble gitt ut et tilsvarende 	kart som viser reisetid til U	iT til fots. Kartet over reisetid med
sykkel viser at store deler av Tromsøya har reisetid på 20 minutter eller mindre til U	iT.
Reisetiden fra Kvaløya og Tromsdalen er heller ikke mer enn 30 minutter	, se figur 5.5.
….
Figur 	5.5 Reisetid med sykkel 	i minutter 	til UIT	 til venstre og til fots til høyre	. Fargene angir
ulike reiseavstand	er.
Kilde: Gjengitt etter tillatelse fra Tromsø kommune.

5.5.	 	Tromsømarkas betydning for turisme	/naturbasert reiseliv
Marka er bynær, men oppleves av mange tilreisende som både villmarkspreget og eksotisk
med utsikt til sjø, øyer og fjell. Tromsø har et stort knippe av tilbud for turister som er på
besøk. Det er nok ikke slik at turistene kommer til Tromsø pga. bymarka, m	en når de først er i
Tromsø, bruker de 	ofte 	bymarka som en del av opplevelsene de får med seg. De mest brukte
stedene er Telegrafbukta sør på øya, som er et vanlig sted å studere nordlyset	, samt	 områdene
ved Prestva	nnet	 og Charlottenlund. 	I følge Visit Tro	msø er bymarka ofte anbefalt til gjester
som besøker Tromsø. Dette gjelder særlig turer på egen hånd der det deles ut

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	71
informasjonsmateriell og kart, Nordlysturer på egenhånd eller i grupper. Det er 	etter sigende
stor interesse for dette 	(Visit Tromsø).	 Se 	figur 5	.6 for et eksempel på aktivitet.
Satsingen på reiseliv har gitt seg utslag i etablering av arbeidsplasser knyttet særlig til
vinteraktiviteter. Firmaet Tromsø Outdoor arrangerer 	for eksempel 	daglig 	tre 	ulike guidede
turer i bym	arka fra 1.november og ut mars 	(Tromsø Outdoor	). En skitur, en trugetur og en tur
med kveldsaktiviteter. Det deltar i snitt 5	-10 personer p	r aktivitet, innimellom større grupper
på 15	-20. 	En såkalt 	nordlyspakke innebærer at en tilbringer natta i Prestvanns	området på
tilrettelagte plasser med guide.

Figur 	5.6 Tromsø Outdoor arrangerer daglig skiturer i bymarka gjennom vinteren.
Kilde:	 www.tromsooutdoor.no

Det er også mange turister og tilreisende som ikke 	deltar på felles guidede turer, men som
leier utstyr og bruker bymarka til trening og rekreasjon. Tromsø Outdoor har til utleie 100 par
ski og 250 par truger.	 Om sommeren leies det ut et stort antall sykler. 70 bysykler/off	-
roadsykler og 70 langtursykler. 	Mange sykler i bymarka, mange drar over til Tromsdalen eller
Kvaløya, uten at det foreligger konkrete tall på bruk. 	Tromsø Outdoor har to fast ansatte	 og
åtte	 hele stillinger på vinteren.	 I sommerhalvåret jobber to faste og 2	-3 sommerhjelper i
bedriften. 	Det er ingen andre aktører som opptrer i samme marked som Tromsø Outdoor.
På nettet ligger det omtale av ulike turforslag med utgangspunkt i bymarka (se for eksempel
figur nedenfor). Et annet eksempel er utarbeidelsen av et såkalt «Nordlyskart» som turister	 på
tur kan bruke for å finne fram til de beste utsynspunktene. Kommunen har også etablert
steder på øya hvor en kan o	ppleve natur og nordlys uten lysforurensning. I forbindelse med
guidede og ikke guidede turer deles det ut flere tusen løypekart i året 	(Tromsø Outdoor	).

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	72
Enhetspriser 	hos Tromsø Outdoor på aktivitetspakker p	er person dag er kr 895 for «skipakke»
og kr 595 for «trugepakke» og «kve	ldsaktivitetspakke	». I følge Tromsø Outdoor er det i
sesongen (ca. 1.11.	- 31.3) i størrelsesorden 20 personer per	 dag som benytter disse pakkene
samlet. Dette tilsvarer ca. 	3000 deltagere	 per sesong. Hvis vi legger til grunn like mange
deltagere på hver aktivitet, gir dette en brutto omsetning på ca. 2,1 mill.kr	.
Det har vært en betydelig bedring i tilbudet for turistene 	etter at Tromsømarkprosjektet kom i
gang. Dette går særlig på tilretteleggingen med turkart og høy standard på skiløyper og
sykkelveier (	Tromsø Outdoor	).

Figur 	5.7 Det reklameres for turer i by	marka på nettet. Kartet viser en 6 km rundtur på
toppen av Tromsøya.
Kilde: www.ut.no

5.6.	 	Virkninger	 av 	tilretteleggingstiltak i regi av Tromsømarkprosjektet
Det ble i 2011 etablert et eget «Tromsømarkaprosjekt» med målsett	inger og tiltaksplan.
Gjennom målrettet satsing på fysisk tilrettelegging i marka, skal Tromsø kommune sørge for at
grøntområdene på Tromsøya blir enda mer tilgjengelige og attraktive for flere.
Tromsømarkprosjektet skal minske sambrukskonflikter og fremme	 nærfriluftsliv, fysisk
aktivitet i frilufts og grøntområdene som transportåre året rundt.
I perioden 2011	-2014 er det investert vel 20 mill. kr i Tromsømarkprosjektet. 	Prosjektet er
forlenget ut 2015 og vil trolig ende opp med å investere ca. 24 millioner	 kroner på tiltak i
marka. D	e viktigste tiltakene	 er:
 	Oppgradering av hovedløypa med nytt toppdekke, drenering og bredere veiskuldre.
 	Grusing av småstier som brukes som snarveier.
 	Bredere traséer for tråkkemaskiner slik at deler av tras	éen kan brukes av gå	ende.
 	Tidligtråkking av skiløypene slik at folk kan bruke dem til jobb.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	73
 	Benker, rasteplasser, skilting der befolkningen kan komme med forslag om plassering
 	Utendørs treningsparker
 	Løypekart til alle skoleelever, gratis bruk av tur	-o-poster til skolene, akt	ivitetsturer
 	Gapahuk og fiskebrygge ved Rundvannet
 	Badestrand ved Langvatnet
 	Turvei på Sydspissen
 	Sandvolleybane i Telegrafbukta
 	En storstilt oppgradering av Charlottenlund
Det er totalt satt 	av vel 20 millioner til prosjektet i perioden 2011	-2014. I tillegg til Tromsø
kommune som viktigste bidragsyter og gjennomfører, er det gitt tilskudd fra Miljødirektoratet,
fra Sykkelbyen Tromsø, 	fra 	spillemidler og fra Helsedirektoratet. Til drift er det 	satt av 1 million
kr p	er år, men dette inkluderer ikke	 utgifter til	 løypekjøring.	 Kommunen har et driftsbudsjett til
driften av bymarkprosjekte	t, men de har ikke oversikt over øvrige driftsutgifter for eksempel
drift av løypemaskiner og hva dette koster per vinter. Det har vært betydelig satsing på at
bymarka skal ha 	regelmessig 	oppkjørte løyper, slik at dette nok er en betydelig kostnad utover
den millionen i driftsutgifter som er kjent.	15 Bilde av lysløype med skispor og gåsone er vist i
figur 5.	8.

Figur 	5.8 Lysløypa med 1,5 m gåspor til høyre, to klassisk	-spor og skøy	temuligheter i midten.
Kilde: Bildet gjengitt etter tillatelse fra Tromsø kommune.

15 Partene i styringsgruppen for prosjektet (Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord	-Norge,
Troms fylkesk	ommune og Tromsø kommune) har bidratt med kr 50	 000 hver for tråkking av løyper tidlig
om morgenen for å høyne standarden på løypene samt gjøre gåsone og skiløyper ferdige til folk skal på
jobb og studier. Ved snøfall tråkkes det fra kl. 0500.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	74
Et spesielt forhold ved Tromsøprosjektet er ambisjonen om at grøn	nstrukturen	 skal være
transportåre året rundt og dermed kunne redusere annen transport til ulike formål. Bymarka
ligger godt til rette for dette all den tid byen omgir bymarka. I de fleste byer i Norge er det
bymarka som omgir byen slik at folk må aktivt ut av byen f	or å oppsøke rekreasjonsområder.
Det er vanskelig å beregne hva Tromsømarkprosjektet har ført til av økt bruk av marka da det
er gjort få kvantitative målinger før og under prosjektperioden. Det viktigste som er oppnådd
er trolig en bevisst strategi for 	økt tilrettelegging og informasjon om bymarka og dens
kvaliteter som har gitt økt bruk. Det har vært en bevisst kommunikasjonsstrategi for å få dette
fram. Dette dreier seg særlig om økt grad av tilrettelegging, drenering av fuktige områder, økt
standard o	g bredde på lysløypa, mer løypekjøring, grusing av snarveier, produksjon av
tilrettelagte kart, økt skilting, 	klopping, 	tilrettelegging med benker, treningsparker,
parkeringsplasser m.m. 	Figur 5.	9 viser tursti på sørsiden av Tromsøya.

Figur 5.	9 Tursti på	 sørsiden av Tromsøya.
Foto: Tromsømark	aprosjektet. 	Gjengitt etter tillatelse fra Tromsø kommune.
40 	prosent	 av byens innbyggere er innflyttere	, og denne gruppen er særlig avhengig av god og
tilrettelagt informasjon. 	For Tromsø kommune og by, er det 	ønskelig å kunne trekke til seg
kompetansearbeidsplasser	 og arbeidskraft med høy kompetanse	. Kvalitetene knyttet til
sett på som viktige for å trekke ønsket arbeidskraft til by	en. 	Dette er viktig for 	bymarka 	blir her
omdømmebyggingen.
Det er gjort målinger 	av bruken av to områder etter at tiltak er satt inn. De	t ble satt ut målere
som registrerte bruk på to steder i 2013	: Ved Charlottenlund øst for Prestva	nnet og ved
Langvatnet, noe lenger nord på øya. På første målepunkt er det registrert noe over 1	 000
brukere p	er dag, i alt ca. 420	 000 kryssinger	 i året	. På L	angvatnet 	er det notert 	ca.	 180 000
årlige 	passeringer. 	Tallene for 2014 er nokså like tallene for 2013.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	75
Den midtre delen av lysløypa på Tromsøya er 2,5 km lang. Ut	 fra tellerens plassering ved
Charlottenlund, turveinettets utforming og kommunens kjennskap	 til hvordan strømmene av
folk går og hva de gjør, antas at de som passerer telleren i 	gjennom	snitt tilbakelegger 	minst 	2,5
km i lysløypa hver gang telleren passeres. Noen går litt kortere, men svært 	mange	 går mye
lenger før de igjen passerer telleren.	 Figur 5.10	 	 viser ferdsel i løypenettet sommerstid.
Hvis vi antar at 400	 000 i året går eller sykler minst 2,5 kilometer, bli	r det 1 million kilometer
som tilbakelegges i Tromsømarka	 hvert år	. Det er bare de som passerer de to tellerne som
telles, og det er derfor grunn til å tro at det er mange flere som benytter Marka. Siden vi ikke
har noen tall for dette, har vi lagt disse «	målte» kilometerne til grunn i et regneeksempel.

Figur 5.	10. Fotgjengere og syklister i lysløypa	 sommerstid	.
Kilde: Bildet gjengitt etter tillatelse fra Tromsø kommune.

Regneeksempler
I Statens vegvesens veileder i konsekvensanalyser (som inkluderer sam	funnsøkonomisk
analyse) (Statens vegvesen 2014) har man estimert besparelser for samfunnet ved at flere går
og sykler. Det er tatt utgangspunkt i reduserte helsekostnader (både såkalte realøkonomiske
kostnader ved sykehusopphold og redusert produksjon ved 	sykdom) og velferdseffekter for
dem som er syke	 (de	 syke har redusert 	vel	ferd utover det det koster i form av
sykehusinnleggelser og redusert produksjon)	. Basert på tidligere studier (blant annet
Helsedirektoratet 20	09; 2014) er det beregnet at reduserte h	elsekostnader for gående er

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	76
totalt ca. 53,40 kr/km og for syklende 26,40 kr/km	16. I og med at vi ikke har kunnskap om
fordeling på gående og syklende blant dem som passerer, antar vi halvparten av hver, og
besparelsen per km gående	 (omfatter også skigåere)	/syklende blir da ca. 40,00 kr/km.
I dette estimatet er det lagt til grunn at folk som i utgangspunktet er lite aktive blir mer aktive,
det er det som gir helsegevinsten, og det er det springende punktet her. 	Dette vet vi strengt
tatt	 ikke noe om for befo	lkningen som bruker 	løypene	ttet i Tromsømarka. Vi kan imidlertid gi
noen regneeks	empler på hva besparelsen for samfunnet kan bli	, gitt ulike antagelser om hvor
aktive de gående og syklende i Tromsømarka ville vært hvis de ikke brukte marka.
Vi ser på den 	årlig 	samfunnsmessige verdien av marka dersom vi antar at alle ville vært
inaktive uten 	løypene	 i marka, dernest om henholdsvis halvparten eller en fjerdedel av dem
som passerer målestasjonene ville vært inaktive eller lite aktive, mens vi antar at de øvrig	e ikke
vil få noen helseeffekt.	 Med disse forutsetningene varierer anslått helsevirkning av at flere 	går
og sykler til 10	-40 millioner kroner per år.	17 Som nevnt over, er det bare de som passerer de
oppsatte tellerne, som er med i denne beregningen.
Oppgrad	eringen av denne strekningen (tilsvarende omfang og kostnad som nybygging av
turvei) var på ca	. 1 300 kr/l	øpe	meter,	 dvs. 	3,2	 mill	. kr. 	Årlige driftskostnader er oppgitt til ca. 1
million kroner, men da er ikke 	kjøring av skiløyper 	inkludert. I og med at de	t legges stor vekt på
at løypene skal være 	oppkjørt	 «til en hver tid», må det antas at dette utgjør betydelige
kostnader i	 løpet av vinteren	. Vi har likevel 	som et forsiktig anslag 	antatt at kostnadene til drift
årlig er	 1,0 millioner kroner	, men også regn	et på årlige driftskostnader på 1,5 millioner kroner	.
Dersom investeringen/opparbeid	else	n har en antatt levetid på 20 år, vil den samlede
samfunnsøkonomiske 	kostnaden (nåverdien) over	 anleggets levetid være 	ca. 17 millioner
mens nåverdien blir 	23,6 	millioner kroner hvis vi antar 1,5 millioner kroner i årlige
driftskostnader	.
Dette tallet kan sammen	holde	s med nytten	 av helsegevinster, som beregnet over, som antas å
variere mellom 10 	og 40 millioner kroner 	i året	 for dem som passerer tellerne i Tromsøm	arka,
avhengig av antagelser om hvor mange som får helseeffekt takket være
Tromsø	markaprosjektet	 (og som ikke ville hatt denne	 helseeffekten	 uten dette tiltaket)	. Som vi
har sett, 	gir imidlertid Tromsømarka flere bidrag til samfunnets velferd som også må t	rekkes
inn i regnestykket. Blant annet rekreasjonsverdier	 (utover helsegevinster)	, som vi ikke har
beregnet, 	turisme, 	ivaretagelse av biologisk mangfold og bidrag til skole	- og barnehagebarns
kognitive utvikling.
5.7.	 	Bymarkas rolle 	i grønnstruktur	en	 i dag og p	å sikt
Kommuneplanen for Tromsø legger opp til en 	betydelig	 befolknings	vekst i Tromsø kommune.
Det er ventet at folketallet i kommune	n vil øke fra dagens snaut 80	 000 innbyggere til 120	 000
om noen få tiår. I kommuneplanens arealdel som gjelder fra 2009	-2021	, er det et klart ønske

16 Statens ve	gvesen 2014, tabell 5	-17.	 	17 Beregningseksempel for «a	lle får helsegevinst»: 400	 000 passeringer x 2,5 km/passering x 40,00 kr/km
= 40 millioner kroner

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	77
om å opprettholde eksisterende grønnstruktur. Nye boliger på Tromsøya planlegges først og
fremst som fortett	ing. Med en sterk økning i folketallet fr	emover, vil det være et kontinuerlig
press på markaområdene. Politisk har det hittil vært e	t sterk	t ønske om å opprettholde
grensene for bymarka og dens funksjoner for fr	emtidige generasjoner. Med økt fortetting og
langt flere innbyggere, 	vil verdien av 	de 	økosystemtjenestene bymarka produserer	, ventelig
øke. Det samme 	kan	 bymarkas rolle som transportåre	 gjøre	.
5.8.	 	Avsluttende vurderinger
Tromsømarka	-eksemp	elet illustrerer bety	dningen et naturområde kan ha 	for en større by	. Vi
har sett at området leverer en rekke økosystemtjenester, hvor særlig tjenester som
ivaretagelse av biologisk mangfold, vannhåndtering, rekreasjon (inkl. transport), utdannelse og
kognitiv utvikling, stedsi	dentitet og kulturarv, og turisme fremstår som viktige.
Vi har i eksempelet særlig sett nærmere på rekreasjon (inkl	udert	 transport) og turisme.
Tellinger indikerer at det gjennomføres 	minst 	ca. 400 000 turer på 2,5 km i Tromsømarka hvert
år. Tromsø kommun	e anslår at ca. 1 000 mennesker bruker bymarka daglig som transportåre
til arbeidsplassen, noe som avverger utslipp knyttet til andre transportformer. Tromsømarka
leverer således økosystemtjenesten rekreasjon (inkl	udert	 transport) i et betydelig omfang.
Tromsømarka er dessuten ikke kun nyttig for lokale, men leverer også opplevelsestjenester til
turister og bidrar til verdiskaping i lokalt reiseliv.
I Tromsømarkaprosjektet har Tromsø kommune foreløpig investert ca. 20 millioner i å
forbedre tilrettelegging	 for bruk, mens investeringene totalt antas å komme opp i 24 millioner
ved prosjektavslutning. Grove regneeksempler som vurderer helseeffekter anslår en nytte på
mellom 10 og 40 millioner i året av tilretteleggingen. Dette er bare en av økosystemtjenestene
som Tromsømarka bidrar til.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	78
6.	 	Svartdalen	 i Oslo	: Biologisk mangfold, rekreasjon og
opplevelsesverdier
Det er gjennomført en rekke tiltak i norske byer og tettsteder de siste årene som fremmer
urbane 	økosystemtjenester	, selv om dette ikke fremgår eksplisitt	 av prosjektene. Eksempler på
dette er bekkeåpninger og «blågrønne» systemer for håndtering av overflatevann, og utvikling
av ny grønnstruktur i forbindelse med byutvikling. 	I Svartdalen	-eksempelet	 ønsker vi særlig å
fokusere på utvalgte eksempler knyttet 	til 	ivaretagelse	 av naturmangfold	, rekreasjon 	og
opplevelsesverdi	er.	18
6.1.	 	Svartdalen: Grøn	nstruktur	 langs Alna fra Kværnerbyen til Bryn
Våren 2011 åpnet en ny turvei langs Alna i Oslo, på strekningen fra Enebakkveien og opp til
Brynsengfaret i bydel Gamle Osl	o. Ved hjelp av en sti og en hengebro forbinder den nye
turveien (turvei D10) to grøntområder som tidligere var adskilt av en kryssende vei og
jernbane samt et ufr	emkommelig elvegjel: Alna i Svartdalen og Alna ved Etterstad (se figur
6.1	). De to grøntområdene fremstår nå som et enhetlig område på ca. 300 dekar. Turveien
muliggjør 	«myk	» tr
ansport mellom Kværnerbyen i den øvre enden av Lodalen og nedre deler av Groruddalen
(Bryn) store deler av året. Helt nederst i grøn	nstrukturen	 er det o	pparbeidet en park
(Svartdalsparken) på 5 mål (5 000 m	2); en gresslette med en rad unge trær i en bue og et par
installasjoner som viser industrihistorien i nærområdet (Kværner, kjent for turbinproduksjon).
Når vi i det følgende snakker om Svartdalen,	 referer vi til hele grøn	nstrukturen	 fra
Enebakkveien og opp til Brynsengfaret (selv om det teknisk sett kun er det nederste elvegjelet
som heter Svartdalen).

18 Dette eksempelet bygger på fremstillingen av Svartdalen i rapporten ”Verdien av urbane
økosystemtjenest	er: Fire eksempler fra Oslo” (Reinvang, R, D. N. Barton, og A. Often, 2014). Vi har hatt
tilgang råmaterialet fra brukerundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med den rapporten, og
presenterer her flere funn enn det som ble gjengitt i Reinvang et 	al. (2014). Vi retter en takk til David N.
Barton i Norsk 	institutt for 	naturforskning (NINA), som gjennomførte brukerundersøkelsen, for tillatelse
til å bruke dette materialet. Fremstillingen av Svartdalen 	her 	går for øvrig også i flere andre henseende
videre enn fremstillingen i Reinvang et al. (2014), og står for forfatterne av denne rapportens regning.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	79

Figur 	6.1 Svartdalen natur	- og park	område i Gamlebyen, Oslo
Kilde: Reinvang et al. (2014)
6.2.	 	Økos	ystemtjenestene i Svartdalen
Svartdalen natur	- og parkområde representerer et økosystem som gir Oslos befolkning en
rekke økosystemtjenester, hvorav vi her nevner de 	antatt 	viktigste	19:

19 I Reinvang et al. (2014) nevnes også følgende økosystemtjenester i beskrivelsen av Svartdalen:
Pollinering og frøspredning	 (En rekke blomstrende 	trær og planter er habitat for humler og bier; fugler
og ekorn kan spre frø fra denne skogen til omkringliggende ubebygge	t areal med lite vegetasjon;
Svartdalen	 er en alternativ beitemulighet for honningbier som eventuelt holdes i tilgrensende hager	),
Motv	irke erosjon	 (Nedre deler av Svartdalen mot Kværnerbyen er identifisert som område med rasfare
(kvikkleire). Deler av dette arealet er nå bebygget med dype fundamenter, noe som skulle tilsi liten
risiko. Skogdekke på bratte skrenter i Svartdalen bidrar til	 å redusere fare for småras	). CO	2-opptak og
lagring	: 25 hektar med relativt ung edelløvskog bidrar til 	karbonfangst og 	-lagring. 	Klimaregulering	:
Vegetasjon og topografi gir et skyggefullt område som kan være noen grader kaldere enn
omkringliggende bebygge	lse på varme sommerdager.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	80
Støttende tjenester
 Ivaretagelse av	 biologisk mangfold	: Svartdalen 	rommer	 250 dekar	 forholdsvis ung
edelløvskog med 	rik flora og f	auna og enkelte rødlistearter	. Vi beskriver naturverdiene
nærmere i 	del	kap	ittel	 6.3 under.
Regulerende tjenester
 Vannhåndtering	: Naturområdet danner et naturlig infiltrasjonsområde og elveleiet i
saktegående partier er et naturlig fordrøyningsmagasin. I hvilken grad området reduserer
flomrisiko nedstrøms i Kværnerbyen avhenger av dimensjoneringen av kulvert og avløpsnettet
der Alna	 renner ut av Svartdalen og inn under Kværnerbyen.
 Rensing av vann	: Alnas naturlige elveløp bidrar til organisk og mekanisk rensing av
vann. 	Alnaelven i Svartdalen holder 	imidlertid 	ikke badevan	nskvalitet pga	. forurensing
oppstrøms.	 Svartdalen bidrar ti	l å begrense forurens	ningsgraden i vannet som renner videre
og ut i fjorden.
 Rensing av luft	: 25 hektar med edelløvsskog bidrar til å ta opp luftforurensing som
svevestøv (PM	10) og nitrogendioksid (NO	2) – som i Oslo 	tidvis	 er ov	er vedtatte grenseverdier.
 Støyreduksjon	: Topografien kombinert med tett vegetasjon og elvesus gjør at
Svartdalen blir en naturlig stillesone i byen på lange strekninger langs elven.
Kulturelle 	tjenester
 Rekreasjon, mental og fysisk helse	: Naturlig habitat, støyreduksjon, va	riert terreng
og lokal klimaregulering gjør området til	 et attraktivt område lokalbefolkning og andre kan
bruke til tur, adspredelse, trening og som transportkorridor. Vannet i Svartdalen har imidlertid
ikke badevannskvalitet. Rekreasjon kan kombineres med	 transport, for eksempel ved at man
kombinerer et transportformål med å gå gjennom Svartdalen for slik å få en naturopplevelse
med 	«på kjøpet	».
 Esteti	ske verdier	: Naturkvalitetene i Svartdalen er forholdsvis uvanlige i Oslo	-
området og står i sterk kontr	ast til den tette bebyggelsen og infrastrukturen i byen rundt, noe

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	81
som forsterker den estetiske opplevelsen.	 I sommerhalvåret gir edelløvsskogen et særlig
skyggespill og krokete trær gir til tider en trolsk stemning. Jernbanebroen fra 1900, et
forfallent i	ndustribygg fra 1906 og den nye hengebroen bidrar også til å gi midtstrekket ved
Nygårdsfossen estetisk egenart.
 Stedsidentitet og kulturarv	: Navnet 	«Alna	» kommer enten av norrønt 	aln	 (albue	,
buktning) på grunn av elv	ens buktende løp, eller av 	al- (vokse) på grunn av den skiftende
vannføringen (Lokalhistoriewiki 2015). Middelalderbyen Oslo lå ved Alnaelv	ens utløp og elv	en
er således nært knyttet til Oslos historie fra de tidligste tider. Vikingkongene trakk skip
oppover elv	en og over til andre vassd	rag for å flytte styrker inn i landet. Elv	en har flere fall og
både konger og biskoper hadde kverner her i middelalderen, og man opprettet også sager og
annen virksomhet. På 1800	-tallet vokste industrien fram langs Alna som følge av tilgangen på
vannkraft 	(særlig Kværnerfallene), en historie som fortsatt er synlig flere steder; for eksempel i
Kværnerbyen, i Svartdalsparken (med en utstilt turbin) og den forfalne industribygningen fra
1906 ved Nygårdsfossen midt i området.
Åndelig	e opplevelse	r: I en brukeru	ndersøkelse i Svartdalen sommeren 2014 (Reinvang et al.
2014) svarte 20	 prosent	 at de blant annet forbandt en åndelig opplevelse (	«for eksempel
følelsen av å være del av noe større/evig	») med sitt besøk til Svartdalen.	20 I antropologisk
litteratur (for ekse	mpel Ween og Abram, 2012) er det beskrevet hvordan nasjonalromantikken
i Norge har ført til en utbredt kobling i norsk kultur mellom natur og en opplevelse av
autensitet, renselse og åndelighet.
I resten av dette eksemplet fokuserer vi på bio	logisk 	mangfo	ld og rekreasjon som de antatt
viktigste økosystemtjenestene for dette området.

20 «Åndelig opplevelse	» er vanskelig å definere entydig. I en britisk studie av opplevelsesverdier knyttet
til landskap defineres åndelig opplevelse bl.a. som 	«opplevelsen av ens plass i naturens større hele	»,
«en følelse av 	ydmykhet stilt over for naturen	», «følelsen av at det er en Gud eller skaper som står bak
det hele	», «en følelse av livsbekreftelse eller åndelig oppløftelse	» (Research Box	 2009: 91).

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	82
Tabell 	6.1 Økosystemtjenester i Svartdalen og betydning på ulike nivåer	*
Økosystemtjeneste	 	Betydning lokalt
(bydel)
Betydning på
bynivå
Betydning
nasjonalt
Ivaretagelse av	 biologisk
mangfold	 	X 	X 	(X)
Vannhåndtering	 	x 	- 	-
Rensing av vann	 	X 	x 	-
Rensing av luft	 	X 	(X) 	-
CO	2-opptak og lagring	 	- 	x 	X
Lokal k	limaregulering	 	X 	- 	-
Støyreduksjon	 	X 	- 	-
Rekreasjon	, mental og fysisk
helse	 	X 	(x) 	-
Utdann	else	 og kognitiv utvikling	 	X 	(x) 	-
Esteti	ske verdier	 	X 	x 	-
Stedsidentitet og kulturarv	 	X 	x 	-
Åndelig	e opplevelse	r 	X 	- 	-
*X = Stor betydning. x = Mindre betydning. Parentes antyder usikkerhet.
6.3.	 	 Svartdalens betydning for bevaring av	 biologisk mangfold
Reinvang et al. (2014: 	s. 42-44) har gjennomg	ått Svartdalens betydning for bi	ologisk mangfold	,
og vi gjengir i hovedsak deres fremstilling her, supplert med informasjon fra Naturbase.
I en regional sammenheng kan vi si at det sørvendte, svakt buete landskapsbekkenet som Oslo
ligger	 i er drenert av tre ganske store elver: Lysakerelv	en, Akerselv	a og Alna 	– foruten mange
små bekker. Opprinnelig har det vært partier med det man kunne kalle kløftnatur langs elvene,
mens de mindre bekkene stort sett har rommet smale eller litt bredere fuk	tforsenkninger.
Fuktig, til dels trang elvekløftnatur er ikke lenger så vanlig i Oslo	-området som følge av
nedbygging, men er ikke en sjelden naturtype Norge sett under ett.
Urørte kløfter er ofte biologiske oaser, og enkelte store kløfter er svært rike 	på rødlistede arter
(Evju et al. 2011). Med moderne skogsdrift, med vinsj og helikopter, har skogen i slike kløfter
de siste 30	-40 år blitt mye lettere å ta ut, og naturtypen har derfor blitt grundig biologisk
kartlagt med tanke på å sikre de mest verdiful	le kløftene mot hogst, utbygging av vannkraft
eller veibygging. Slike skogskløfter finnes i dalene på Østlandet og Trøndelag, i indre Troms og
Finnmark og langs kysten. Svartdalen i Oslo må sies å være en kløft av en litt annen kategori.
Det er ikke sjeld	ent eller truet biologisk mangfold som er hovedverdien, men den lokalt til
regionalt sett ganske bratte og trange kløftnaturen, dennes nærhet til byen, og den frodige,
naturskogspregede blandingsløvskogen dominerer kløften. Denne skogen kan grovt sett
klass	ifiseres dels som gråorheggeskog og dels som edelløvskog (med alm, ask og spisslønn) og
er svært produktiv og rasktvoksende. Naturverdien for Svartdalen er trolig i første rekke
knyttet til det sterke villmarkspreget dalen har 	– og da ikke minst i forhold 	til den omliggende
byen.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	83

Figur 	6.2 Kart over Svartdalen som viser viktige områder/naturtyper (Naturbasen)
Kilde: Reinvang et al. (2014)
Detaljert biologisk informasjon om Alnavassdraget inkludert Svartdalen finnes i en rapport
utgitt av Friluftsetaten, O	slo kommune (Bendiksen & Bakkestuen 2000). Store deler av
Svartdalens skogområde og elveløp er karakterisert som 	«svært viktig	» eller 	«viktig	» naturtype
ut fra deres betydning som leveområde for rødlistearter og truete vegetasjonstyper (DN 2006).
For område 1 i denne rapporten (	«Alna	-Svartdalen	») er det registrert 190 arter av karplanter.
Etter oppdatert rødliste 	(Artsdatabanken 	2010	) er tre av 	dem rødlistet; mandelpil (VU), alm
(NT) og ask (NT). Det er også registrert 93 arter av storsopp. Ingen av disse er rødlistet, men i
område 2 (Alna	-Etterstad) er det 2 rødlistede sopparter; gipshette	 og skrukkeøre. I tillegg
kommer én rødlistet naturtype; 	åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU) (Kålås et
al. 2010, 	Reinvang et al., 2014	).
I henhold til Naturbase er Svartdalen registrert som et område med 	«rik edelløvsskog	», et
«viktig bekkedrag	» og et lite område er såkalt 	«artsrik veikant	». I omr	ådet er det dessuten
registrert tre arter som har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge: Sommerfuglene rødt
pileordensbånd og almestjertvinge, samt edelkreps 	– som også regnes som sårbar på den
internasjonale rødlista. Videre er det registrert se	ks arter som er i faresonen: Fuglene nattergal
og strandsnipe, gresshumle, billen seljeskumsikade, urten knollsoleie og soppen
sanddvergknoll.	 Det fremgår for øvrig av Naturbasen at Svartdalen er hiområde for grevling
(øvre del) samt yngleområde for bøksan	ger, gulsanger, møller, nattergal og vintererle.
Svartdalen er et viktig område for biologisk mangfold, kanskje særlig i en lokal sammenheng.
Reinvang et al. (2014) bemerker at skogen i Svartdalen er ung, at det	 er registrert forholdsvis
få rødlistearter i	 Svartdalen, og at det 	trolig 	er 	flere rødlistede arter langs 	andre Oslo	-elver 	-
som Lysakerelv	en, Mærradalsbekken	 og Ljanselv	en. Forfatterne kommenterer at dette kanskje
kan 	forklares ved at nedre del av Alna har vært intenst utnyttet og har hatt en omski	ftelig
historie 	i flere hundre år.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	84

Figur 	6.3 Alnaelven i Svartdalen og tursti	en i Svartdalen	 med mosjonist, sommeren 2014.
Foto: David N. Barton. Kilde: Reinvang et al. (2014).

6.4.	 	 Svartdalen	s betydning for	 rekreasjon
Svartdalen fremstår som et attraktivt område for tur, adspredelse og trening store deler av
året. I perioder med nedbør og kuldegrader har vi observert at turstien ikke er fremkommelig
på det nedre strekket 	på 	grunn av is og helning i landskapet. I det føl	gende vil vi hyppig vise til
en brukerundersøkelse gjennomført sommeren 2014	, som er gjengitt i Reinvang et al	. (2014).
Vi gjør oppmerksom på at vi har hatt adgang til den fulle dokumentasjonen av
brukerundersøkelsen og her gjengir flere funn enn de som fr	emgår av beskrivelsen i Reinvang
et al. (2014).

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	85
Hvor mange	 har nytte av Svartdalen for rekreasjon?
Svartdalen fungere	r i hovedsak som en nærpark. Bruker	undersøkelse	n fra sommeren 20	14
viste at 68	 prosent	 av de som brukte grøntområdet bodde innenfor 1 km f	ra området og 88
prosent	 bodde innenfor 2 km. Innenfor 1 kilometer er det først og fremst Kværnerbyen,
Vålerenga og Etterstad samt deler av Konowsgate som peker seg ut som befolkningstette
områder med blokkbebyggelse, mens det ellers er villaområder	.
En o	versikt over stemmeberettigede ved valgkretsene knyttet til de fire skolene som ligger
innenfor 1 km fra Svartdalen (Etterstad, Høyenhall, Jordal, Vålerenga), viser at det bodde ca.
13 000 stemmeberettigede i de valgkretsene i 2011 (SSB 201	1a). Videre ans	lår vi at omkring
1000 lokale barnehagebarn og 2000 lokale skoleelever har nytte av Svartdalen, både for
rekreasjon og i forbindelse med kognitiv utvikling.	21 Dette gir et anslått antall lokale brukere på
opp mot 16 000 personer per 2014.
Det foregår for ø	vrig en fortetting i området, særlig i Kværnerbyen. 	Umiddelbart nedenfor
Svartdalen er Kværnerbyen under utvikling, et av landets største boligprosjekter (O	BOS	 2014).
I Oslos kommuneplan 	fra 2004 	er Kværnerbyen utpekt som et av ni hove	dområder for
boligbyg	ging; med 1600	-1800 nye boliger, 	to barnehager	 og 48 000 kvm kultur, kontor,
forretning og kafé. Per 	januar 2015 	er ca. halvparten av	 de planlagte	 boligene (850) ferdigstilt.
Det vil således komme 	ytterligere	 anslagsvis 	1 500 innbyggere (ca. 1,9 per 	husstand	 22 samt en
rekke arbeidsplasser i Kværnerbyen de nærmeste årene, som vil ha Svartdalen som nærpark	).
Svartdalen er for øvrig et såpass særpreget naturområde i Oslo at det har potensial til å
tiltrekke seg brukere fra større deler av byen. 	Brukerundersøkelsen fra sommeren 2014 viste
at 12	 prosent	 av brukerne kom fra steder i Oslo mer enn 2 km fra området. For øvrig bemerker
Reinvang et al. (2014) at Svartdalen først nylig har blitt tilrettelagt som et sammenhengende
turområde, fortsatt ikke 	er et område som er allment kjent i Oslo og at det forventes at
besøkstall vil stige når befolkningen i større deler av byen blir oppmerksom på området og
dets kvaliteter.
Hvor mye brukes Svartdalen?
I forbindelse med brukerundersøkelsen ble antall brukere	 registrert i perioder på ca. to timer i
dagtimene, fordelt på tre hverdager (tirsdag, torsdag, fredag) og to helgedager (to søndager) i
første halvdel av august 2014. Tellingene viste et besøkssnitt på 37 personer per time i
dagtimer i hverdagene (periode	n 10	-16) og 58 personer per time i helgen (perioden 10	-18).

21 Et søk på ”Oslo + barnehager” i Google Maps viser at det ligger 26 bar	nehager innenfor ca. 1 km fra
Svartdalen og med en beliggenhet hvor Svartdalen naturlig peker seg ut som et primært turområde. En
av disse er en stor barnehage i Kværnerbyen med plass til omkring 500 barn, mens en del er små
familiebarnehager. Det virker r	imelig å anta at omkring 1 000 barnehagebarn har nytte av
Svartdalsparken. Et søk på ”Oslo og skoler” i Google Maps viser at det ligger fire skoler i strøket omkring
Svartdalen; Høyenhall skole (1	-10. klasse, ca. 600 elever), Jordal skole (8.	-10., ca. 440 	elever), Vålerenga
skole (1.	-7. klasse, ca. 500 elever), yrkesskolen Etterstad videregående skole (ca. 590 elever). Det virker
rimelig å anta at omkring 2 000 skoleelever har nytte av Svartdalsparken.	 	22 I Oslo ligger gjennomsnittet på 1,9 personer per huss	tand (kilde: SSB	 2012)	. 800 x 1,9 = 1 520.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	86
Basert på svarene i brukerundersøkelsen anslo Reinvang et al. (2014) at Svartdalen natur	- og
parkområde har om lag 30 000 besøkende per år, medregnet i vinter	-sesongen.	 Totalt anslo
Reinvang et a	l. (2014) at besøkende brukte om lag 22 500 timer i parken, i snitt 44 minutter
per person per besøk. Det skal bemerkes at disse anslagene er basert på en forholdsvis liten
brukerundersøkelse og først og fremst bør anses som indikative.

Bruker noen gruppe	r Svartdalen mer enn andre?
I brukerundersøkelsen registrerte man i alt 459 brukere i løpet av 10,5 timer (fordelt på ulike
dager). Det ble også registrert forskjellige typer brukere (	se figur 	6.4	). Den største gruppen var
gående voksne (52%), i noen tilfe	ller med barn (11%) eller hund (11%) 	- altså voksne som går
tur eller ev	entuel	t bruker Svartdalen som transportkorridor. Den nest største gruppen (22%)
var joggere og den tredje største gruppen (21%) var barn (ble talt separat). Dette tyder på at et
av de 	viktigste bruksområdene for Svartdalen er rekreasjon og mosjon, noe som gir Svartdalen
en viktig rolle knyttet til helse lokalt. Den betydelig	e andelen barn indikerer også at Svartdalen
spiller en viktig rolle i forbindelse med læring og kognitiv utvikling	.

Figur 	6.4 Fordeling av brukere i Svartdalen (august 2014)

Flere nordeuropeiske studier (for eksempel Buijs et al. 2009	 og 	Swanwick 2009)	 viser at
innvandrere eller borgere med foreldre som er innvandrere i mindre grad enn gjennomsnittet
benytter seg	 av villmarkspregede naturområder for rekreasjon. Brukerundersøkelsen indikerer
at det også kan være tilfelle i Svartdalen. Bydel Gamle Oslo hadde i 2014 en andel 	ikke	-vestlige
innvandrere 	(inkl. 	norskfødte med innvandrerforeldre	) på 3	2 prosent	 (SSB 201	5), mens
andelen 	ikke	-vestlige 	innvandrere i brukerundersøkelsen for Svartdalen lå på anslagsvis 10	-15
prosent	.23

23 Kilde: Korrespondanse med personene som gjennomførte spørreundersøkelsen.
30 %
11 %
11 %
21 %
22 %
4 %
1 %	 	Gående uten hund ellerbarn
Gående med hund
Gående voksen m barn(barn telles separat)
Barn
Joggende
Syklende

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	87
Hva slags opplevelser søker brukerne av Svartdalen?
I brukerundersøkelsen kartla man også hvilke typer opplevelser brukerne søker i Svartdalen,
ved å vise førtien brukere en liste med svaralternativer (som ikke var gjensidig utelukkende).	24
Med et så lite utvalg må svarene først og fremst ses som indikative, og ikke som en fullgod
dokumentasjon av brukernes opplevelsesverdier. 	90 prosent	 eller fler	e oppga det å 	«oppleve
natur	» «oppleve ro	» og 	«rekreasjon	» som det de søker i Svartdalen. Videre oppga 61	 prosent
«få inspirasjon	» (for eksempel var en bruker i Svartdalen for å fotografere), mens et mindretall
oppga opplevelser som 	«oppleve historiens sus	» (32	 prosent	), 	«åndelig opplevelse	» (20
prosent	) og transport (17	 prosent	).
Svarene på hvilke typer opplevelser (og kort beskrivelse) brukere søkte	, var som følger:
- 	Oppleve natur (93	 prosent	); føle naturlige elementer / oppleve årstidens kvaliteter.
- 	Opp	leve ro (93	 prosent	); oppleve fred / å komme bort fra hverdagen og byens larm.
- 	Rekreasjon (90	 prosent	); gå tur, tur med barn, lufte hund, jogge , sykle, piknik, sole seg.
- 	Få inspirasjon (61	 prosent	); bli inspirert til å skape noe.
- 	Oppleve historiens sus 	(32	 prosent	): oppleve forbindelse med historien i bydelen
- 	Åndelig opplevelse (20	 prosent	); for eksempel følelse av å være del av noe større/evig
- 	Gjennomfart (17	 prosent	): på vei til/fra bolig, jobb, venner osv.
Et annet eksempel på flerfunksjonaliteten til Svartdalen er for øvrig tradisjonen med
«spøkelsesvandring i Svartdalen	», som OBOS	 (OBOS 2013)	 de siste årene har arrangert hver
høst som en del av arbeidet med å skape stedsidentitet i Kværnerbyen.
Er det 	motsetninger mellom ønsker om å utnytte forskjellige økosystemtjenester i dalen?
I Svartdalen ligger det en 	potensiell 	motsetning mellom	 et ønske om å bevare områdets
urskogspreg og sikre et robust habitat for biologisk mangfold på den ene siden, og et øns	ke om
å tilrettelegge for størst mulig bruk og rekreasjonsnytte for befolkningen i Oslo. All
tilrettelegging innebærer inngrep og økt ferdsel innebærer økt belastning på økosystemet.
Reinvang et al. (2014) vurderer at investeringene i turvei og hengebro ha	r gjort skog og
fossefall mer tilgjengelige uten å forringe naturkvalitetene vesentlig. Det nevnes imidlertid at
byggingen av turveien medførte en viss negativ innvirkning på området, i form av fjerning av
edelløvtrær knyttet til en fuktig elvekløft (en ve	rdifull naturtype) og også inngrep i kalkrik
berggrunn.

I fremtiden vil det 	antagelig 	være viktig å vurdere om og i hvilken grad ytterligere
tilrettelegging, som utvidelse av turvei eller andre tiltak, medfører en svekkelse av
økosystemtjenesten 	«habitat	 for biologisk mangfold	» og/eller en svekkelse av de
opplevelsesverdier som folk søker i Svartdalen. Det vil her være viktig å veie ulike hensyn mot

24 Oppsettet i spørreundersøkelsen tok utgangspunkt i en britisk undersøkelse av opplevelseskvaliteter
knyttet til forskjellige typer lan	dskap (Natural England 2009). I den britiske undersøkelsen skjelnet man
mellom følgende åtte kulturelle opplevelsestjenester: 	Recreation (leisure and acitvities), calm, escapism,
inspiration, learning, a sense of history, a sense of place, spiritual.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	88
hverandre ved ytterligere tilrettelegging, for eksempel som følge av den forventede
befolkningsøkningen i o	mrådet mot 2030 (se neste underkapittel).
Kan vi si noe om verdien av Svartdalen som rekreasjonsområde?
Med utgangspunkt i brukerundersøkelsen gjorde Reinvang et al. (2014) en 	nytte	-
kost	nads	betraktning av rekreasjonsverdien til Svartdalen	-området. Ved	 å kartlegge brukernes
årslønn kom forfatterne fr	am til en verdi for den tiden brukerne valgte å bruke i Svartdalen
(181	 kroner per 	time). Dette ga en anslått samfunnsøkonomisk rekreasjonsverdi for
Svartdalen	-området på ca. 4 millioner kroner i 2014.
Det k	ostet 12 millioner kroner å anlegge turstien med hengebro gjennom Svartdalen, som
åpnet i 2011. Reinvang et al. (2014) anslo at bruken av området doblet seg da turstien kom på
plass og således utløste økt bruk på 11 250 timer i året (50% av nivået i 2014).	 Den
samfunnsøkonomiske verdien av denne effekten kunne således anslås til ca. 2 millioner kroner
i året (11 250 timer x 181 kr). 	Litt enkelt, 	tilsier 	dette 	at investeringen i turstien på 12 millioner
i samfunnsøkonomisk forstand 	«tjener seg inn	» i løpet a	v en 6	-årsperiode	.
Forfatterne fremholder at regneøvelsen først og fremst skal forstås som en pedagogisk øvelse
for å 	få fram de betydelige verdiene som ligger i å investere i grønnstruktur, og ikke må 	anses
som en fullgod 	nytte	-kostn	ads	analyse. Forfatter	ne bemerker imidlertid at de anser det som
overveiende sannsynlig at investeringen til 12 millioner i turvei er samfunnsøkonomisk
lønnsom innenfor en tidshorisont på 20 år.
6.5.	 	Svartdalens rolle i Oslos grønnstruktur: I dag og på sikt
I henhold til Plan	- og bygningslovens inndeling er Svartdalen et naturområde som også utgjør
et turdrag, og som har en park nederst i området. Svartdalen grøntområde bør regnes som et
«stort område	» (>100 000 m	2) i grønnstrukturen (Miljødir	ektoratet	 2014, PBE 201	0).25 Den
avlang	e formen på grøntområdet er ikke ideell for den økologiske funksjonen, siden en
rundere form gjør det enklere for dyrearter å finne skjul (Miljødir	ektoratet	 2014) og i større
grad muliggjør en stillesone i midten av området. Flere lokale forhold bidrar imi	dlertid til å
kompensere for dette. I Svartdalen bidrar topografi og frodig flora til å skape en 	«avsondret	»
og naturlig opplevelse ut over det man normalt kan forvente av et så smalt naturområde. Den
avlange formen skyldes dessuten elveløpet og ivaretar således flora og fauna knyttet til
elvedraget godt, men i mindre grad flora og fauna som krever større område	r.

Svartdalen bør videre regnes som en 	grønn korridor	 som bidrar til å sikre sammenhenger i
grønnstrukturen i Oslo	 (se figur 6.5 og 6.6 under	). Oversikten over dagens situasjon 	er vist 	i
figur 6.7	. Grøntplan for Oslo	, legger vekt på vassdragenes rolle s	om naturlige korridorer fra
fjorden og til Marka, og uttrykker en målsetting om å gjenskape de større vassdragene i Oslos
historiske rolle som slike korridorer. Svartdalen er en del av Alnavassdraget	, og Oslo kommune
har utarbeidet en egen kommunedelplan s	om nettopp legger til rette for utviklingen av Alna
miljøpark til å utgjøre en slik korridor.

25 Bemerk at i	 Grøntplan for Oslo	 fra 2010 (altså før de to grøntområdene i Svartdalen ble knyttet
sammen med tursti), blir Svartdalen ikke regnet som et stort grøntområde (PBE 2010: 37).

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	89

Figur 	6.5 og 	6.6 Grøntplan for Oslo 	– Arealstrategi (venstre) og forslag til sikring av
grøntområder langs Alna (høyre). Svartdalen markert med sirkel (vår 	markering)
Kilde: PBE 201	0

Figur 6.7 Registrerte grøntområder i Oslo = grønne og røde felt (2009). Svartdalen markert
med oval (vår markering)
Grønne felt = planmessig sikrede områder.
Kilde: 	PBE 2010.

Alna miljøpark er imidlertid et langsiktig prosjekt og per i dag er det mye som gjenstår 	før	 en
slik korridor er på plass. Nedenfor Svartdalen er Alnaelv	en i ferd med å bli åpnet gjennom
Kværnerbyen, men deretter går den i kulvert gjennom jernbaneanlegget 	i Lodalen, sentrale

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	90
Gamlebyen og ned til fjorden. På Bryn og Breivoll, umiddelbart ovenfor Svartdalen, går Alna i
rør flere steder, området er preget av industri/lager og elvedraget fremstår ikke tilgjengelig og
innbydende for verken natur eller mennesker.	 I forbindelse med byutvikling er det planer for
en utvikling av Bryn og Breivoll mot 2030 	(se figur 6.8) 	som også innebærer åpning av Alna og
tilrettelegging av grønnstruktur	, men dette er ikke vedtatt utbygging og ligger 	noe 	frem i tid
(Oslo Kommune 2014	).

Per i dag er Svartdalen således først og fremst en grønn korridor ved at den opprettholder
naturlige systemer langs Alna	eelv	en på den avgrensede strekningen Enebakkveien 	–
Brynsengfaret, og ved at den muliggjør 	«myk	» transport på denne strekningen. Sva	rtdalen
henger også sammen med et skogdrag som går bratt oppover mot Manglerud/Ryen og kan gi
grunnlag for videre utvikling av en grønn korridor mot Østensjøvannet.

I fremtiden	 vil Svartdalen imidlertid kunne spille en langt større rolle enn i dag som e	t ledd i
Alna miljøpark. Hvis man lykkes med å gjennomføre planene og gjenopprette grønnkorridoren
også nedstrøms og oppstrøms for Svartdalen, vil dette føre til en styrking av det økologiske
mangfoldet og at langt flere bruker Svartdalen som grøntområde o	g transportkorridor.

Oppstrøms er Bryn/Breivoll et område som er pekt ut for byutvikling og forbedret
kollektivtilbud i Oslos kommuneplan mot 2030	 (se figur 6.8)	, noe som vil innebære mange
tusen nye innbyggere som sogner til Alna miljøpark. Bryn og Brei	voll er en del av
transformasjonsområdet Hovinbyen, hvor Oslo kommune har estimert et boligpotensial på
27 000 nye boliger og 2,5 mill. m	2 næringsareal (PBE	 uten dato	). Dette innebærer en
befolkningsøkning i Hovinbyen på over 50 000 mennesker og det legge	s også opp til omkring
100 000 arbeidsplasser i området. Bryn og Breivoll ligger i den sydlige delen av Hovinbyen og
det er vanskelig å si sikkert hvor mange innbyggere og arbeidsplasser som vil komme der, men
utviklingstendensen er entydig: Planen er at O	slo skal vokse og fortettes slik at områder som
Bryn og Breivoll går fra å være urbane randsoner til å bli en del av den tette byen. Med det vil
Svartdalen bli et langt mer sentralt rekreasjonsområde og også mer attraktiv som 	«myk
transportåre	» ned mot Osl	o sentrum. Også Ryen	-området er for øvrig pekt ut som et område
for fortetting og byutvikling i kommuneplanen, hvor en styrket turforbindelse ned mot
Svartdalen kan vise seg attraktiv for en raskt voksende befolkning.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	91

Figur 	6.8 Kart over 	utviklingsområder (brune) i Oslo Kommuneplan 2013: Oslo mot 2030.
Svartdalen markert med oval (vår markering).
Kilde: Oslo kommune (201	4).

Byutviklingsplanene for Oslo 	(se figur 6.8) 	tilsier at Svartdalen vil få økt betydning for biologisk
mangfold, natur	opplevelse og rekreasjon de neste tiårene. 	For det første ved at de økologiske
kvalitetene og sammenhengene styrkes med Alna miljøpark. Og for det andre ved at
befolkning	en i Svartdalens nærområde etter alt å dømme vil stige dramatisk. En styrket evne
til 	å levere økosystemtjenester og et økt antall mennesker som drar nytte av
økosystemtjenestene kan således gå hånd i hånd.

6.6.	 	Avsluttende vurderinger
Svartdalen	-eksemplet illustrerer betydningen et naturområde kan ha i sentrale strøk. Vi har
sett at området l	everer en rekke økosystemtjenester, hvor kanskje særlig tjenester som
ivaretagelse av biologisk mangfold, vannhåndtering, støyreduksjon (stillesone i byen),
rekreasjon (inkl	udert	 transport), og stedsidentitet og kulturarv fremstår som viktige. Et
særtrekk 	ved Svartdalen er at det utgjør et naturområde som leverer en vifte av
opplevelsesverdier knyttet til urskogspreget edelløvsskog og områdets synlige industrihistorie 	-
inkludert 	«åndelig	e opplevelse	r» i følge en brukerundersøkelse.
I Svartdalen har Oslo 	kommune investert 12 millioner 	kroner 	i opparbeidelse av en tursti med
hengebro, som har knyttet to tidligere atskilte naturområder sammen og muliggjort ferdsel
gjennom området langs med Alna. Det har blitt anslått at dette har medført en økt bruk til en
verdi av ca. 2 millioner per år. Dette antyder at investeringer i økt tilrettelegging for bruk av
grøntområder i norske tettsteder ofte kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	92
Svartdalen	-eksempelet illustrerer også viktigheten av å bevare naturområder som de	l av en
langsiktig plan for byutvikling. Oslos kommuneplan 2030 legger opp til storskala byutvikling i
områdene omkring Svartdalen de neste tiårene, med tusenvis av nye innbyggere som vil få
Svartdalen som et naturlig nærområde for rekreasjon.
Dette vil ø	ke verdien av de kulturelle økosystemtjenestene Svartdalen leverer betraktelig,
samtidig som det vil medføre et økt press på området som må håndteres for at ikke områdets
evne til å levere rekreasjonsverdier skal forringes.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	93
7.	 	Ilabekken i Trondheim	: Vannhånd	tering og
byutvikling
7.1.	 	Ilabekken: Gjenåpnet bekk i sentralt friområde
Ilavassdraget har sitt utspring i Trondheims bymark og utløp i Trondheim by ved Ilsvikøra, vest
for den gamle bykjernen. I perioden fra tidlig 1960	-tall til 2006 lå den nederste delen av
Ilabekken i en 700 meter lang kulvert (fra Bennechesvei til fjorden).	 Flere forhold bidro til at
den nedre delen av vassdraget ble lagt i rør, bl.a. bygging av jernbanespor fra Marienborg til
lastetomta for Killingdal gruver vest i Ila på 1940	-tallet.
På begynnelsen av 2000	-tallet medførte planlegging og bygging av Nordre 	Avlastningsve	i, som
er en del av hovedve	inettet i Trondheim, at kulverten med Ilabekken måtte endres. Løsningen
ble å gjenåpne Ilabekken (2006) og gjøre Iladalen tilgjengelig som friområde (2008). Samtidig
ble kloakken som gikk ut i bekken	, koblet til det 	kommunale avløpssystemet.
Figur	 7.1 Satelittfoto 	av Ila	-området med markering av gjenåpnet bekk	.
Kilde: Google.

Fra Iladalen park (blå sirkel i figur 	7.1	) ser man mot øst Ila bydel som ble bebygd på 1700 og
1800	-tallet, mot nord den gamle trebebygge	lsen i Ilsvikøra og havneanlegget på Nedre Ila, og
mot sør villaområdene langs Steinberget og Møllebakken. Mot vest (Ilsvikveien og vestre del
av Mellomila) langs kysten ligger et område med ny blokkbebyggelse. Trondheim kommune
anslår at befolkningen i om	rådet nok har doble	t seg de siste 20 årene. Det er for øvrig planlagt
flere boliger i området omkring Iladalen park.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	94
Før gjenåpningen av Ilabekken var det spredt bebyggelse i Iladalen	, og området fremsto som
en type brakkareal med spor av nedlagt industri	virksomhet. Området ble de siste årene før
åpning av bekken bla	nt annet	 benyttet til barnehage/lekeareal, lager for maskinelt utstyr,
utleieboliger, ballplass med mer. Ilaområdet ble på 1980	- og 1990	-tallet ikke regnet som et
attraktivt område i Trondheim 	og har de siste tiårene endret seg til å bli et attraktivt
byområde.
Ila valgkrets, som dekker Ila og området omkring Iladalen og Ilabekken helt opp til Roald
Amundsensvei, hadde 4 311 stemmeberettigede i 2011 (SSB	 2011b	). Iladalen friområde er for
øvrig	 også en destinasjon for innbyggere i andre deler av byen, blant annet i forbindelse med
at Ilavassdraget kan brukes som innfallsport til bymarka.

Figur 7.2 Iladalen før gjenåpning av bekken	 (ca. 2004)	, med strekning for gjenåpnet bekk
markert med 	rødt (fra Bennechesvei til fjorden ved Ilsvikøra)
Kilde: Trondheim kommune
7.2.	 	Om tiltaket
Det gjenåpnede strekket av Ilabekken består av to områder:
- 	Fra Mellomila og opp til Hanskemakerbakken finner vi Iladalen park (ca. 10 daa), som
har en parkmessig utformi	ng med en dam og som utgjør et relativt flatt område.
- 	Fra Hanskemakerbakken og opp til Bennechesvei finner vi en grønn korridor langs
vassdraget med en del stigning og en foss, opp til delen av vassdraget som har vært
åpent hele tiden.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	95
I tillegg kommer d	et aller nederste strekket på ca. 100 meter, fra fjorden, forbi Ilsvikøra og opp
til veien Mellomila. Her renner Ilabekken i en smal kanal uten kantvegetasjon, med gangvei
ved siden av slik at man kan følge bekken helt ned til fjorden. Nede ved utløpet er 	det på
venstre side en liten park og det er også anlagt en liten strand.
Ved opparbeidelse av Iladalen som friområde var målset	tingen at området skulle få en enkel,
robust og naturlig utforming (Trondheim kommune 2008), med en enkel skjøtsel tilpasset
robu	st bruk og gjenvinning av biologisk mangfold. Norsk Institutt for Naturforskning bidro i
forbindelse med utarbeidelse av planer for vegetasjonsetablering. I Iladalen park er det innslag
av hage	- og parkplanter og i korridoren er det plantet vegetasjon som 	er naturlig for
trønderske vassdrag. Ilabekken har vært et av de mest påvirkede vassdrag i Trondheim, med
tilførsler av urenset kloakk som har bidratt til at bekken før gjenåpningen hadde tapt sitt
biologiske mangfold. Ved gjenåpningen ble det lagt stor ve	kt på å sikre god økologisk tilstand i
bekken, med en utforming som sikrer livsvilkår for et mangfold av bunnlevende organismer,
sjøørret og også froskegyting i dammen. I åpninger i fjellet (den gamle jernbanetu	nnelen) er
det videre tilrettelagt for flagge	rmus. Deler av arealene i friområdet skjermes mot ferdsel for å
gi grunnlag for et variert dyre	- og planteliv.
På det gjenåpnede strekket er det også tilrettelagt for rekreasjon med benker, ti
steinskulpturer, informasjonsskilt og kart som viser området o	g turveiforbindelsen opp til
bymarka.
Vi har ikke hatt adgang til regnskap over kostnader knyttet til gjenåpning av Ilabekken, men
har fått følgende anslag over kostnader knyttet til området av Trondheim kommune:
- 	Planlegging og anlegg av Nordre Avlastnings	vei = ca. 50 millioner	 kroner	, hvorav ca. 10
millioner 	kroner 	nok har gått til arbeid relatert til gjenåpning av bekk (integrering av
tunnel med nytt bekkeløp på overflaten, riktig dimensjonering, flomsikring).
- 	Bygging av ny barnehage = ca. 25 millioner	 kroner	.
- 	Koble lokal kloakk fra 1 800 boliger (som gikk til bekken) inn på det kommunale
avløpsnettet = ca. 20 mill	ioner kroner	.
- 	Opparbeide og oppruste grøn	nstruktur inkl	udert	 tiltak for biologisk mangfold = ca. 10
mill	ioner kroner	.
- 	Kunst og utsmykning = ca. 	3-4 millioner	 kroner	.
De direkte kostnadene til 	gjen	åpning av Ilabekken og styrking av blågrønn struktur skulle
således ligge på ca. 20 millioner. Samtidig er det klart at dette forutsatte at man løste
problemene med kloakk som rant ut i elven (et tiltak 	som i seg selv kostet 	ca. 	20 millioner
kroner	).
Ilabekken med Iladalen park ble i 2010 tildelt både Bolig	- og byplanprisen (BOBY	-prisen) 	og
Statens bymiljøpris. BOBY	-prisens jury begrunnet bl.a. prisen som følger:	 «Åpningen av bekken
og tilretteleggingen a	v den nedre delen av vassdraget har skapt en ny og spennende
ferdselsåre fra fjorden og byen, helt til Bymarkas høyeste punkt. Det er etablert en ny inngang
til Bymarka direkte fra den tette byen som er synlig og attraktiv, og som er lett tilgengelig med
kollektiv transport.»

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	96

Figur 7.3 Den gjenåpnede Ilabekken fra Bennechesvei til Mellomila (markert med grønt)
Kilde: Trondheim kommune

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	97

Figur 7.4 Den gjenåpnede Ilabakken, fra fossen i Møllebakken til Ilvsvikøra	.
Kilde: Trondheim kommune

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	98
7.3.	 	Økosystemtjenester fra den gjenåpnede Ilabekken
Den gjenåpnede Ilabekken representerer et økosystem som gir Trondheims befolkning en
rekke økosystemtjenester, hvorav vi her nevner de viktigste	26:
Støttende tjenester
 Ivaretagelse av	 biologisk mangfold	: Vann, næringsrike bergarter og et godt
lokalklima, gir gode forutsetninger for et rikt 	mangfold av planter og dyr	. Av naturlige trær og
planter finner vi hegg, rogn, bjørk, osp, selje, gråor, gaukesyre, marikåpe, hvitveis og
humleblom blant de vanligste arte	ne. I tillegg har en del tre	- og kulturplanter spredt seg til
området, hvor de mest iøynefallende er de store lønnetrærne. Sør for Hanskemakerbakken
finner man på skyggefulle og fuktige områder spennende bergvegetasjon og godt utviklede
mosesamfunn med sær	egne arter. Av dyreliv kan man, hvis man er heldig, se arter som rådyr,
rev, hare, grevling, mår, mink, ekorn, røyskatt og oter. Fugler som kråke, skjære, ringdue og
måkefugler er vanlige, men man kan også treffe på ravn, ugle og mange småfugl	art	er. I
damm	en er stokkand vanlig og i bekken fossekall. I Naturbase er Ilabekkens nedre del
registrert som 	«viktig bekkedrag	». Det er ikke registrert rødlistearter i området.
Regulerende tjenester
 Vannhåndtering	: Ilabekken er et vassdrag som historisk har vært flomutsatt, med
store konsekvenser for omgivelsene. Det gjenåpnede vassdraget er dimensjonert for å tåle
1000	-årsflom og skulle således kunne håndtere potensielle flomsituasjoner i området på lang
sikt. Vi b	eskriver Ilabekkens rolle	 i vannhåndtering nærmere i neste 	del	kapittel.
 Rensing av vann	: Ilavassdragets naturlige elveløp bidrar til organisk og mekanisk
rensing av vann. Tiltakene i bekken er utformet med henblikk på å restaurere og sikre en stabil
og god vannkvalitet samt god økologisk tilstand i tråd med vannforskriften.

26 Noen andre økosystemtjenest	er som ka	n nevnes er: 	Klimaregulering	: Bek	ken, vegetasjonen og
topografien bidrar til lokal klimaregulering, blant annet ved gjennomstrømmingen av friskt og relativt
kjølig vann fra bymarka, vegetasjonens binding av svevestøv og andre par	tikler, samt skygge fra trærne i
sommerhalvåret. 	Støyreduksj	on: Vegetasjon og topografi bidrar til demping av byens lyder (for
eksempel trafikk) og lydene fra bekken bidrar til et naturlig lokalt lydbilde.	 Åndelig opplevelse	: De senere
årene har det årlig vært friluftsgudstjenester o	g barnedåper i Iladalen park, hv	or barna har blitt døpt i
vann fra Ilabekken.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	99
Kulturelle 	tjene	ster
 Rekreasjon, mental og fysisk helse	: Iladalen park utgjør en naturlig destinasjon for
uformelt opphold og rekreasjon på sommerdager med godvær, bl.a. i samspill med den lokale
sportsplassen (som er populær blant ungdom). Det gjenåpnede strekket er o	gså et naturlig
område for lokal turgåing, lufting av hund og lignende. Ilabekken utgjør videre en naturlig
korridor for turer fra byen til bymarka og/eller tilbake, med trapper og stigning som gir en
treningseffekt. Iladalen friområde favner således mange	 brukergrupper og gir mulighet for
mange typer rekreasjon.
 Utdann	else	 og kognitiv utvikling	: Vassdraget, floraen og faunaen samt Ilabekkens
historie (se stedsidentitet og kulturarv under) gir gode muligheter for naturopplevelse, læring
og undervisning. 	Det er fire barnehager i området med ca. 400 barn som jevnlig får sin
utvikling stimulert av eksponeringen for området gjennom turer og aktiviteter. Det er også to
skoler i området; Ila barneskole med ca. 385 elever	27 og Steinerskolen i Trondheim (barneskol	e
med 160 elever, ungdomsskole med 65 elever og videregående med 48 elever) 	– særlig i
grunnskolen bruker man her Iladalen park.	28 I alt benytter således omkring 1 000 barn i
området Iladalen park i forbindelse med aktiviteter knyttet til kognitiv utvikling	 og læring. For
øvrig ligger Norsk Fotofagskole i området, med ca. 75 elever.
 Esteti	ske verdier	: Det gjenåpnede strekket har tydelige estetiske kvaliteter. Når man
beveger seg nedover fra Bennechesvei passerer man først et anlagt utsiktspunkt med benker
og en steinskulptur, før man passerer fossen hvor vannet renner ned over en estetisk
oppbygget steinsetting. Deretter kommer man ned til Iladalen park, hvor et naturlig byrom
åpner seg 	– strukturert av bebyggelsen på sidene av parken og de store siloene i	 havna som
utgjør en 	«bakvegg	». Selve Iladalen park er parkmessig utformet, med steinskulpturer, en
«lystbro	» over bekken og et gammelt trehus, samt skilt som gir informasjon om området og
sammenhengene det inngår i. Når man ser fra parken og oppover den g	jenåpnede bekken	,
leder landskapet oppmerksomheten mot vassdraget som strømmer ned fra bymarka, og gir en
opplevelse av sammenheng med et større rom av natur som Ila og Trondheim er en del av.
 Stedsidentitet og kulturarv	: Ilabekken har vært utnyttet til ulike formål helt siden
1100	-tallet. Ilabekken (også kalt Ihlelven eller Kvennhusbekken) var i 	middelalderen
Trondheims viktigste vannkilde, hvor folk hentet vann som et tillegg til det ofte dårlige

27 file:///Users/Reinvang1970/Downloads/pi12207%20komplett.pdf
28 Kilde: Telefon til kontoret på Steinerskolen i Trondheim, 9. februar 2015.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	100
brønnvannet	 (Strinda His	torielag 2014)	. Ilabekken har også fra middelalderen bidratt med
vannkraft til mølle og sagbruk, noe som bla	nt annet	 avspeiles i veinavnet Møllebakken. For å
gjøre vannforsyningen sikrere og motvirke flom, ble det tidlig oppført dammer i vassdraget
(som fo	rtsatt er synlige oppstrøms). I 1777 ble det første vannverket i Trondheim åpnet, med
inntak fra Ilabekken og rørledninger ut til 12 vannposter i byen. Fra inntaksdammen der hvor
Bennechesvei nå går, gikk ledninger av utborede furustokker inn til Midtbyen.	 Ilavassdraget
var drikkevannskilde for Trondheim fra 1777 til 1979. Bekken har også fra gammelt av gitt
grunnlag for næringsvirksomhet i Ila	-området. I tillegg til mølle og vannverk, har det ligget
stavsag, kobbermølle, reperbane og blekevoller (i dagens 	Iladalen park) langs bekken. Den
gjenmurte jernbanetun	nelen, som ble brukt til transport av malm til utskiping, vitner om
industrihistorien i området. I Iladalen park er det gamle trehuset 	«Rødhuset	» bevart og bidrar
sammen med skilting som beskriver bekke	ns historie til tidsdybde i området. Blant annet
Trondheims historiske forening og fortidsminneforeningen har arrangert kulturhistoriske
vandringer langs elv	en. Samtidig er Iladalen park et viktig identitetsskapende element i
bydelen også i kraft av dagens	 bruk, hvor for eksempel lokale familier og barn koser seg i
parken, studenter griller på gresset og kjærestepar henger låser som symboliserer deres
kjærlighetsløfte på lystbroen (	se figur 	7.5	).

Figur 7.	5 Kjærestepar henger låser på lystbroen i Ilada	len park
Foto: R. Reinvang / Vista Analyse.

I resten av dette eksemp	elet fokuserer vi på vannhåndtering, som en særlig viktig
økosystemtjeneste i dette området.
7.4.	 	 Ilabekkens betydning for vannhåndtering
Ilabekken er et flomfarlig vassdrag. IIlavassdraget	 har et nedbørsfelt på 9,7 km	2, omkring en
vannstreng på 7 km som strekker seg fra bymarka og ned i indre by (se figur 	7.6	). Det er flere
dammer i vassdraget; Kobberdammen (289 moh.), Baklidammen (190 moh.) og
Teisendammen (156 moh.). I forbindelse med dim	ensjonering av gjenåpnet bekkedrag fikk
Trondheim kommune hjelp av Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) til å beregne
vannføring. Normalvannføringen i Ilavassdraget er estimert til 25 liter/sek., med en

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	101
minstevannføring på 2	-3 liter/sek. (Trondheim k	ommune 2008). Vannføringen ved 10	-årsflom
er estimert til 9m	3/sek., og ved 1000	-årsflom til 18 m	3/sek.

Figur 7.6 Ilavassdraget (avgrenset med rød strek)
Kilde: Trondheim kommune
Ilabekken er en hissig flombekk der vannføringen kan endres fra noen få 	liter til flere
kubikkmeter på noen få timer. Historisk hører vi om flomproblemer nesten årlig. Den verste
flomkatastrofen i Ila fant sted i 1791. Etter sterk snøsmelting og fem dagers regn, raste
demningene ved Kobberdammen og Teisendammen sammen. Flommen	 tok med seg de to
møllehusene langs bekken, et lysthus og seks bolighus. 22 menneskeliv gikk tapt. Bleikevollene
i dagens Iladalen park var mye brukt til å vaske og tørke klær for byens borgere, og flommen
skylte også bort store mengder verdifulle klær. D	et fortelles at fjorden fløt av husrester og
hvite skjorte	r etter ulykken og at folk i flere dager fisket hvite skjorter på fjorden.
Det nederste strekket av Ilabekken ble lagt i kulvert i to omganger. Omkring 1900 ble det
nederste strekket forbi Ilsvikør	a lagt i kulvert, og på 1950	-tallet ble strekket opp til Skjæringen
(blokkene ved Hanskemakerbakken) lagt i kulvert og også strekket fra Skjæringen til
Bennechesvei. Det viste seg imidlertid fort at dimensjoneringen på 2x2 meter ikke var
tilfredsstillende.	 Den kjappe avrenningen i bekken bidro til at bekken også tok med seg mye
langs kantene, noe som bidro til problemer med å få tatt unna vannet ved flom. Også etter at
bekken ble lagt i rør på 1950	-tallet var det således jevnlig flomproblemer, særlig med he	nsyn
til 10	-årsflommer. Den siste store skadeflommen var i 1971, hvor et større område inkludert
Ilaparken i øst ble oversvømt.
Da Nordre 	avlastningsve	i skulle planlegges var det klart at det var et problem knyttet til at det
var et krysningspunkt mellom d	en eksisterende kulverten og den planlagte ve	itunnelen. Dette
kunne løses ved å føre eksisterende kulvert rundt tun	nelen ved hjelp av et pumpesystem, men
det ville være dyrt og ikke løse flomproblemene knyttet til underdimensjoneringen av
kulverten. En ny 	og riktig dimensjonert kulvert (som kunne tåle 1000	-årsflom) ville anslagsvis

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	102
kreve et tverrsnitt på minst 12	-15 m	2 (anslag av Trondheim kommune). Det ble så vidt vi vet
ikke beregnet nøyaktig hva en slik løsning ville kreve og/eller koste	, i hvert fall ha	r vi ikke
kunnet oppdrive kostnadsanslag utarbeidet for dette. Våre røffe anslag for ny kulvert i
Ilabekken er ca. 30 mill. kroner	29, dvs. i samme størrelsesorden (litt mer) enn kostnadene for
den gjenåpnede bekken. Estimatene for ny kulvert inkluderer kun 	investeringskostnader i form
av 	materialkostnader og anleggskostnader, inkludert arbeidskostnader	, men ikke drifts	- og
vedlikeholds	kostnader.
Problemet med krysningspunktet ble løst ved å føre bekken opp igjen på overflaten. Dette ga
også anledning til å l	øse problemet med underdimensjonering (samt å utvikle området til
grøntområde). Det var også klart at løsningen med åpen bekk ville innebære mindre
driftsutgifter for veivesenet, sammenlignet med en løsning hvor eksisterende kulvert skulle
føres rundt ve	itunnelen.
Den gjenåpnede Ilabekken er dimensjonert for å tåle en 1000	-årsflom og i tillegg har man lagt
til 0,5 meter for sikkerhets skyld. Breddene av bekken er utformet så naturlig som hensyn til
erosjonssikring tillater. Trondheim kommune fikk NVE til å	 hjelpe seg med beregningene på
begynnelsen av 2000	-tallet. Dimensjoneringen skulle således være robust, men klimaendringer
vil kunne endre grunnlaget for vurderingene i fremtiden.
Med hensyn til flom er Ilavassdraget i dag etter alt å dømme bedre sikret m	ot flom enn det har
vært de 	siste 1000 årene, som følge av en riktig regulering av 	områdene	 langs vassdraget og en
riktig dimensjonering av bekken gjennom indre by. Vår vurdering er at Iladalen friområde med
den gjenåpnede Ilabekken har lykkes med å håndte	re vannhåndtering i vassdraget på en
robust og fremtidsrettet måte, samtidig som andre positive virkninger av et gjenåpnet
vassdrag har blitt sikret.
Alternativet for å få en like god sikring mot 1000	-års flom ville vært å anlegge en ny kulvert
med større	 dimensjoner.
7.5.	 	Avsluttende vurderinger
Ilabekk	-eksemplet illustrerer betydningen et parkområde med gjenåpnet bekk kan ha i
sentrale strøk. Vi har sett at området leverer en rekke økosystemtjenester, hvor kanskje særlig
tjenester som ivaretagelse av biologisk mangfold, vannhåndtering, støyreduks	jon, rekreasjon
(inkl. transport), og stedsidentitet og kulturarv fremstår som viktige.
I Iladalen har Trondheim kommune investert omkring 20 millioner kroner i åpning av Ilabekken
med riktig flomdimensjonering og opparbeidelse av grøntstruktur. Prosjekte	t ble utløst av
behovet for å legge om kulverten som Ilabekken rant gjennom, som følge av veibygging. Vi har
gjort et grovanslag av hva en ny kulvert for Ilabekken ville koste og vurdert dette til ca. 30

29Anslag for kostnad for å bygge en 700 meter lang betongkulvert (inkludert forskaling og armering) med
et tverrsnitt på 16 m	2 i et urbant strøk (Trondheim): kr. 40 000 per meter (k	r. 5 000,	-/m	3 x 8 m	3). Totalt
kr. 28 000 000 (kr.40 000 x 700 meter). Avrundet til ca. 30 mill.kr.
Kostnaden inkluderer kun materialkostnader og anleggskostnader (arbeid). Kostnaden inkluderer ikke
driftskostnader for kulverten	.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	103
millioner kroner. Dette illustrerer at bekkeåpningsp	rosjekter i tettsteder kan utgjøre
kostnadseffektive løsninger for å håndtere overflatevann.
Samtidig viser Ilabekk	-eksempelet at naturlig vannhåndtering er en økosystemtjeneste som
kan hånd i hånd med en rekke kulturelle økosystemtjenester; rekreasjon, e	stetikk, kognitiv
utvikling og stedsidentitet. Ilabekk	-prosjektet har bidratt til en transformasjon av en bydel i
retning av å bli mer attraktiv og viser hvordan investeringer i grøntstruktur og bekkeåpninger
kan spille en viktig rolle i byutviklingsprosje	kter.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	104
8.	 	Bytrær	: Luftrensing og kulturhistorie
8.1.	 	Om bytrærnes kulturhistorie
Bytrær 	utgjør en 	omfattende	 og meget synlig del av byers grønnstruktur	 og har vært en del av
byplanleggingen siden høymiddelalderen (Stange 2009)	.
Etter de store bybrannene i 	Bergen i 1561 og 1582 ble allmenningene utvidet	, og treplanting
ble påbudt av brannvernhensyn. Dette er den første dokumenterte grøn	nstrukturen i en norsk
by og dagens struktur med lindetrær i Murallmenningen kan ha sin opprinnelse i denne loven
(Stange 20	09).
I de europeiske fyrstenes promenadeanlegg fra 16	00- og 1700	-tallet strekker de beplantede
aksene og all	éene seg som en forlengelse av slottsanleggene utover landskapet. Da Trondheim
ble ødelagt av en storbrann i 1681	, fikk general Cicignon i oppdrag å	 lage en ny byplan. Det ble
en klassisk byplan med forbilder fra bla	nt annet	 Versailles. Brede gater ble anlagt av
brannvernhensyn og egnet seg også godt til treplanting etter kontinentale forbilder, hvor en
lesbar grønnstruktur bidr	o til å	 «ordne byen	». Christian Gartner, som hadde gartnerpraksis fra
Louvre og Versailles, fikk ansvaret for de nye gatene i byen. P	å 1700	-tallet fikk Trondheim og
flere andre norske byer gate	-alléer (bla	nt annet	 Kalfaret i Bergen). De brede avenyene i
Trondheims gamle sentrum 	gir i dag plass til noen av landets flotteste all	éer, og Munkegata
rommer en av verdens nordligste hestekastanje	-alléer (Stange 2009)	.
På 1800	-tallet medførte industrialiseringen en kraftig byvekst	, og bytrær fikk nå en sentral
rolle som et helsebringende 	element i de tett befolkede industribyene. Fra 1850	-tallet og fr	am
til annen verdenskrigs avslutning ble det plantet millioner av gatetrær i verdens byer. I Oslo ble
den mest kjente alléen plantet i 1899 fra strøket bak slottet og vestover mot kongsgården:
Bygdøy allé. Bygdøy allé besto egentlig av fire rekker hestekastanjer, men på grunn av
utvidelsen av kjørebanen står i dag bare to rekker igjen. I Oslo økte gatelengden med trær fra 6
km til 20 km i perioden 1916	-1947 (PBE 2014). Også rene gang	-alléer s	atte sitt preg på byen,
som fortauet langs Karl Johansgate i Studenterlunden og linde	-alléen langs Kirkeveien ved
Frognerparken. 	Redu	ksjon	 av de fire trerekkene i Bygdøy allé til to 	er betegnende for
utviklingen etter annen verdenskrig. Med massebilismens in	ntog ble gatene til 	«veianlegg	», og
de fleste av de daværende alléer og trerekker falt da veier og gater ble tilpasset bilenes og
bussenes premisser	 (PBE 2014)	.
En bestemt type bytrær har for øvrig røtter enda lenger tilbake i historien, helt til mytisk t	id
(Stange 2009)	. Dette er torgtrærne, som har røtter tilbake til tuntrærne fra norrøn og
førkristen tid. I norrøn tid trodde man at verdenstreet Yggdrasil var verdens akse og holdt hele
verden oppe, med grener opp i himmelen og røtter ned i underverdenen.	 Tuntreet, som man
finner på norske gårder den dag i dag, er en tradisjon tilbake til norrøn tid og avspeiler
førkristne forestillinger om Yggdrasil. Tuntretradisjonen ble hentet inn fra bygda og til byen
som torgtreet, et enslig og mektig tre som gir et t	org eller en plass senter og tyngde. I dag lever
denne tradisjonen videre, blant annet i plantingen av kastanjetreet på Torgallmenningen i
Bergen (1997) og på nye Jernbanetorget i Oslo (2008). I Oslo finner vi ellers torgtrær på bla	nt

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	105
annet	 Helga Helgesens plass, Festningsplassen, i begge ender av Lille Grensen, den lille plassen
ved Tøyenbekken/Nordbygata, og på Vinkelplassen (PBE 2014).
I dag 	er det igjen 	interesse for	 trær og alléers verdi som landskapselement og som urban
grønnstrukt	ur. Statens Vegvesen har for eksempel utgitt en egen publikasjon som fremhever
betydningen av trær og alléer (Statens Vegvesen 2006). I publikasjonen fremheves flere viktige
alléer og trerekker fra norske byer, som Borgestad	-alléen inn til Skien by (anlagt	 1920, fredet
som kulturminne i 1985), trerekken i Hålogalandsgata i Bodø, og lindealléen i Kalfaret i Bergen.
Statens vegvesen har kartlagt 290 alléer og trerekker på riks	- og fylkesveinettet i Oslo og
Akershus og klassifisert dem etter kultur	- og skjønn	hetsverdi i klasse, A, B, C og D. 43 av
registreringene er i Oslo, som har 	to alléer/trerekker med A	-verdi (Kirkeveien ved
Frognerparken og Christian Michelsens gate), 7 med B	-verdi, 24 med C	-verdi og 10 med D	-
verdi (PBE 2014). Plan og bygningsetaten i Osl	o ga i 2014 ut en egen brosjyre om byens trær og
viktigheten av å bevare dem.
Bytrær har i dag også et visst juridisk vern både etter naturmangfoldloven og
kulturminneloven.	30 For eksempel gir naturmangfoldloven en generell beskyttelse av eiketrær
med stamm	eomkrets over 200 cm og eiketrær som er synlig hule med omkrets over 95 cm.
Trærne i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo er et eksempel på trær vernet etter
kulturminneloven, som en del av det historiske miljøet.

8.2.	 	Økosystemtjenester fra bytrær
Bytrær bid	rar med en rekke økosystemtjenester	, hvorav de viktigste kanskje er	:
Støttende tjenester
 Ivaretagelse av	 biologisk mangfold	: Bytrær utgjør et viktig habitat for biologisk
mangfold; sopp, lav, mose	r, insekter, fugler, flaggermus, ekorn og andre dyr.
Regu	lerende tjenester
 Vannhåndtering	: Bytrær absorbere	r store mengder vann og bidrar til drenering og
vannhåndtering.

30 Natur	mangfold	loven, pl	an- og bygningsloven, naboloven, borettslagsloven og servituttloven gir
rettslig beskyttelse av trær.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	106
Rensing av 	vann og 	jord: 	Bytrær bidrar til å absorbere forurensing i jordsmonn, og
særlig noen typer trær (salix	-familien) har vist seg ef	fektive (Reinvang et al. 2014).
 Rensing av luft	: Bytrær bidrar til å	 ta opp luftforurensing som svevestøv (PM	10) og
nitrogendioksid (NO	2) – som i mange norske byer (bl.a. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger,
Drammen) ofte er ov	er vedtatte grenseverdier.
 Lokal k	limaregulering	: Bytrær kan spille en viktig rolle i lokal klimaregulering ved å
dempe effekten av temperatursvingninger og gi skygge og le.
 Støyreduksjon	: Bytrær utgjør strukturer som har en støydempende funksjon og som
også bidrar til et behagelig lydbilde (vind som rasler i løv, fuglesang) i byen.
Kulturelle t	jenester
 Rekreasjon, mental og fysisk helse	: Bytrær bidrar til å gi en viktig ramme for
rekre	asjonsopplevelser 	i grønnstruktur	.
 Utdann	else	 og kognitiv utvikling	: Bytrær gir anledning til læring om biologi og
biologisk mangfold samt til utvikling av motoriske ferdigheter (klatring).
 Esteti	ske verdier	: Sammenhengende beplantning av bytrær kan 	utgjøre viktige
estetiske strukturer i byrommet (	særlig	 alléer). Enkelttrær kan være estetisk vakre og/eller
særpregede. Bytrær bidrar også ofte til å skape gode byrom og bryter ned byskalaen.
 Stedsidentitet og kulturarv	: Bytrær bidrar ofte sterkt til å 	sette et lokalt særpreg og
gode lokale byrom og har stor symbolverdi, særlig de store og monumentale trærne. Alléer og
torgtrær har i mange tilfeller lange historiske røtter (noen alléer og trær er vernet som
kulturminner) og kan skape en lesbar og histori	sk forbindelse for byboeren.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	107
Åndelig	e opplevelse	r: For noen kan kanskje et særpreget eller mektig bytre være kilde til en
åndelig opplevelse. I 	mange	 religioner er det knyttet religiøse forestillinger til trær; ”livets tre”
i Edens hage, ”verdenstreet” i 	norrøn (og andre) religioner (Eliade 1987). Bestemte typer trær
regnes også som hellige i ulike religioner eller folklore; eik og lind i europeisk folklore,
fikentreet i buddhisme og hinduisme.
8.3.	 	 Noen anslag 	for	 verdien og nytten av bytrær
Det amerikanske 	landbruksdepartementet (USDA 2007) har forsøkt å verdsette
samfunnsmessig 	nytte	 av bytrær	 og utarbeidet en oversikt over hvor mye	 av de forurensende
utslippene	 NO	2, SO	2, O	3 og PM	10 som typiske bytrær i det nordøstlige USA i gjennomsnitt 	tar
opp 	(EPA 2014).
Den amerikanske studien har 	også 	forsøkt å verdsette 	i US dollar	 den 	nytten	 trær har. Det er
særlig redusert energibruk (34	 prosent	) - trær begrenser temperatursvingninger i et område og
bidrar til mindre behov for avkjøling om sommeren og oppvarming om 	vinteren, og økte
eiendomspriser (44	 prosent	) som gir målbar nytteverdi, men også vannhåndtering (11
prosent	), lavere luftforurensing (9	 prosent	) og opptak av CO	2 (1 prosent	) gir nytteverdi	. I
beregningen av netto nytteverdi har man trukket fra kostnader k	nyttet til vedlikehold og
kostnader knyttet 	til at trær kan innvirke negativt på infrastruktur (for eksempel ved at store
grener faller ned på veien og lignende).
Studien 	(USDA 2007) 	anslår at gjennomsnittlig årlig netto nytteverdi kan settes til:
- 	$9 for e	t lite tre på offentlig grunn (opp til 5 meter høyt)
- 	$52 for et middels tre på offentlig grunn (opp til 9 meter høyt)
- 	$113 for et stort tre på offentlig grunn (opp til 12 meter høyt og over)
- 	$33 for e	t nåletre på offentlig grunn (ca. 10 meter høyt)
Det nor	døstlige USA har klima og flora 	som er forskjellig fra	 Norge, og disse tallene 	er 	ikke
direkte overførbare	 til våre forhold	. Vi så 	tidligere	 at man i Storbritannia har kommet langt i
kunnskap om hvilke treslag som binder mye og lite osv., mens slike detalj	er ikke gjenfinnes i
EPA	-studien (men kan f	orekomme	 i grunnlagsmaterialet	, som vi ikke har hatt mulighet til å
studere). Vi har imidlertid ikke funnet tall for ulike arter bytrærs binding av forurensning fra
nordiske land. Vi benytter derfor de amerikanske	 tallene i et regneksempel her først og fremst
for å illustrere at ved mer tilgjengelig kunnskap om binding av forurensning i norske trær, kan
man beregne verdien av bytrær for luftkvaliteten i ulike byer og tettsteder.
Med utgangspunkt i antall trær i Os	lo, de amerikanske tallene for et tres binding av
luftforurensning, og norske tall for miljøkostnader ved utslipp til luft av disse
forurensningskomponentene, finner vi at trærnes luftrensing kan ha stor nytteverdi. Dette er
vist i boks 8.1. 	Tallene som op	pgis 	i regneeksempelet 	her må ikke ses på som en presis
beskrivelse av verdien av bytrær og den virkning bytrær har på luftkvalitet i norske byer, men
kun som 	en illustrasj	on av et fenomen det ville være interessant å få bedre norske tall for	.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	108
Boks 8.	1. Regneeksempel: Verdien av bytrærnes binding av luftforurensning
Bytrærnes betydning for binding av luftforurensning
Den amerikanske studien (USDA 2007, EPA 2014) beregnet gjennomsnittlig opptak
av/forhindring av luftforurensing per tre per år til:
- 	NO	2 = 0,168 kg
- 	SO	2 = 0,181 kg
- 	O3 = 0,132 kg
- 	PM	10 = 0,150 kg
Hvis vi regner med at det er 1 million bytrær i byggesonen i Oslo (Barton 2015a	; se boks 8.	2) og
at de har samme rensekapasitet som de amerikanske trærne	31, så bidrar de årlig med	:
- 	Reduksjon av 168	 tonn 	NO	2 i
- 	Reduksjon av 181	 tonn SO	2
- 	Reduksjon av 132	 tonn O	3
- 	Reduksjon av 150	 tonn PM	10
For eksempel i samfunnsøkonomiske analyser av nye veier og veianlegg, har Statens vegvesen
(2014) utarbeidet anslag for kostnader ved forurensende utslipp av ulike slag. 	Der oppgis
kostnadene for henholdsvis PM	10 og NO	2 i Oslo til henholdsvis 4550 kr/kg og 230 kr/kg.
Ut fra dette 	kan	 vi verdsette eventuell redusert luftforurensning av NO	2 til 38,6 millioner
kroner og PM	10 til 683 millioner kroner, totalt over 700 millioner	 kroner per år.

Barton et al. (2015) har i en fersk studie brukt en annen tilnærming for å vurdere verdien av
bytrær i Oslo. De har 	også tatt utgangspunkt i antall trær av ulik størrelse, henholdsvis i indre
by 	(sentrum)	 og innenfor byggesonen. De har be	nyttet de amerikanske tallene mer direkte	 og
beregnet at den årlige nettoverdien av trærne i indre soner er nærmere 9 millioner kroner
mens verdien for Oslos byggesone er ca. 700 millioner kroner. I en alternativ tilnærming har de
med utgangspunkt i erstat	ningssatsen for å ødelegge et tre, beregnet at kapitalverdien av
trærne i Oslos byggesone er 28	-42 milliarder kroner. Disse beregningene er presentert i boks
8.2. nedenfor.

31 Det bør her nevnes at en kortere vekstsesong i Oslo antagelig bidrar til en lavere evne til å absorbere
luftforurensing enn det tallene fra det nordøstlige USA legger til grunn.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	109
Boks 8.	2. Regneeksempel: 	Ulike tilnærminger for å vurdere verdien av bytrær i Osl	o
Verdien av bytrær
Det er 14 000 registrerte (løv)trær i indre by i Oslo (bydelene Sentrum, Gamle Oslo,
Grünerløkka, St. Hanshaugen, Frogner) og over halvparten av disse er store trær (PBE 2014).
Hvis vi antar at 55 prosent av trærne er store trær, 25 prosent er middels 	stor	e trær og 20
prosent er små trær og overfører de amerikanske estimatene, gir det en årlig nettoverdi av
disse trærne på ca. 1 million dollar ($870 100 + 182 000 + 25 200) ($, 2007). Justert for
stigning i konsumprisindeks fra 2007 til 2014	32, men ikke juste	rt for kjøpekraftsforskjeller,
tilsvarer dette ca. 8,8 millioner kroner med dagens dollarkurs	33
Barton et al. (2015a) har på bakgrunn av data fra Bymiljøetaten i Oslo anslått at det i Oslos
byggesone finnes 0,7	-1,2 millioner bytrær (offentlige og private	) med høyde over 5 meter.
Dette er vel og merke et konservativt anslag. Det inkluderer ikke trær i Marka eller skogholt
i byggesonen hvor man ikke kan skille trekronene fra hverandre på satellittbilder. Hvis vi
legger til grunn at det er 1 million løvtrær 	i Oslos byggesone, som fordeler seg på 50 %
middels store trær og 50 % store trær, og benytter de amerikanske verdiestimatene, gir
dette en årlig nettoverdi på ca. $80 millioner dollar ($2007), noe som tilsvarer ca. 700
millioner kroner.
Barton et al. (20	15a) har	 også	 benyttet en annen metode for å anslå verdien av bytrærne i
Oslo og har tatt utgangspunkt i at erstatningssatsen for å ødelegge et gjennomsnittstre på
offentlig grunn i Oslo ligger på 40 000 kroner. Takstmodellen tar hensyn til kvaliteten på
treet som blir ødelagt. Barton et al. vurderer at avhengig av hvilke antagelser om kvalitet og
antall trær man legger til grunn, tilsier Oslo kommunes takstsystem at den samlede
kapitalverdien av trær i Oslos byggesone ligger på 28	-42 milliarder kroner.

8.4.	 	Avsluttende vurdering	er
Med dette eksempelet ønsket vi 	å synliggjøre 	verdien av 	eksisterende 	grønnstruktur so	m ofte
tas for gitt, men som er av stor betydning. 	Vi har sett på et grøntelement som finnes i mange
byer, nemlig bytrærne og har benyttet Oslo 	i et regneeksempel fordi vi har kjennskap til at de
har oversikt over antall trær som finnes i sentrum og i byggesonen. I et regneeksempel har vi
sett spesielt på ett aspekt knyttet til trær, nemlig deres bidrag til å bedre luftkvalitet ved å
binde luftfor	urensning. Bytrær bidrar imidlertid også til en rekke andre økosys	temtjenester,
som estetiske verdier, kulturarv og stedsidentitet, og vannhåndtering.

Selv om ikke tallene for redusert forurensning skulle være som i regneeksempelet, er det all
grunn til 	å være oppmerksom på den nytten bytrærne gjør som «luftrenser», særlig i de norske

32 	Prisstigning fra 2007 (gjennomsnitt) til 2014 (gjennomsnitt) var 15,4 %
(www.ssb.no/konsumprisindeks)	 	33 www.norges	-bank.no/statistikk/valutakurser	 Uttrekk 16.02.2015.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	110
byene som sliter med å overholde grenseverdiene for luftkvalitet	. N	orsk vekstsesong der
bladene felles i perioder med de største 	luft	forurensningsproblemene må også trekkes 	inn ved
vurdering av faktisk nytte av trærne som luftrensere.	 Som vi har nevnt	 tidligere	, er det i Oslo
problemer med at grenseverdier for luftforurens	ning overskrides, særlig langs veier med mye
trafikk. Bytrær bidrar således til å avbøte dette problemet.	 Tallene over beskriver imidlertid
samlet effekt	 over året	. For	 luftforurensing er det særlig lokal og tidsmessig konsentrasjon som
er viktig. Det 	er derfor 	hvor bytrærne befinner seg og om de evner å holde lokale
konsentrasjoner nede i særlig belastede	 områder og	 perioder (for eksempel langs
hovedinnfartsårer	 om vinteren	) som vil være viktig for å få en høy nytte. Vi har ikke hatt
anledning til å undersøke og vurdere bytrærs potensial til effektivt 	å 	bidra til slik
forurensingsreduksjon	 nærmere	. Vi må o	gså igjen understreke at de nordamerikanske tallene
ikke gjelder i Oslo, og at ulike treslag sannsynligvis kan ha svært ulik betydning for hvor mye
som bindes av ulike luftforurensningskomponenter. Vi har likevel satt opp regnestykket fordi
det ville være 	interessant å kunne 	sette opp	 et tilsvarende 	regnestykke 	med mer tilpassede
norske tall for forurensningsbinding.
Selv om ikke tallene for redusert forurensning skulle være som i regneeksempelet, er det all
grunn til å være oppmerksom på den nytten bytrær	ne gjør som «luftrenser»	 og de andre
økosystemtjenester de gir oss	.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	111
Referanser
AECOM (udatert): Delivering Ecosystem Services through Urban Green Infrastructure. 	Black
Country Case Study. AECOM, UK.

Artsdatabanken (2010): Norsk Rødliste for Arter. 	www.artsdatabanken.no

Barton et al. (2015a): 	Naturen i Oslo er verdt milliarder	. Norsk Institutt for Naturforskning og
Vista Analyse. 	NIN	A rapport 1113.

Barton, D.N. et al. 	(2015b): 	Operationalizing economic 	valuation of natural capital and
ecosystem services	, Norwegian Institute for Nature Research, NINA report 1114.

Berge, B. (2010): Klimatrappen. Et notat om prinsipper for klimaeffektive materialer i
FuturBuilt. 	FutureBuilt.

Bolund, P. og S. Hunhammar (19	99): Ecosystem services in urban areas, 	Ecological Economics
29, 293	–301.

Banzhaf, S. og J. Boyd (2005): The Architecture and Measurement of an Ecosystem Services
Index. Resouces for the Future. RFF DP 05	-22.

Brøgger, F.C. (2012): ”	Recollections of an urban green: The Frogner Park”, in Mark Lucarell &
P.G. Røe 	Green Oslo: Visions, Planning, Discourse	, pp. 71	-80, Ashgate 2012.

Buijs, A.E. et al. 	(2009): No wilderness for immigrants: Cultural differences in images of nature
and landsc	ape preferences, 	Landscape and Urban Planning	 91, pp. 113	-123.

Byforsk (2015): 	Bytrær og plantevalg i byer	. 	Tilgjengelig på:
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/90516/bytre.pdf

CNT 	and	 American Rivers (2010): The Value of Green Infrastructure	. A Guide to Recognizing Its
Economic, Environmental and Social Benefits.

COWI (2013): Veileder for lokal overvannshåndtering 	– Jæren vannområde. 	COWI.

Daniel, T. et al. 	(2012): Contributions of cultural services to the ecosystem services agenda,
PNAS 	(Proceedings of the National Academy og Sciences) vol. 109, nr. 23, 5. 	Juni 2012.
Tilgjengelig på	: http://www	.pnas.org/content/109/23/8812.abstract

Danish Economic Councils. Økonomi og miljø 2014. 	Economics and the environment 2014.

Formatert:	 Norsk	 (bokmål)
Feltkode	 endret
Formatert:	 Engelsk	 (Storbritannia)

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	112
Defra (2010): What Impacts do trees have on air pollution concentrations? 	Department for
Environment, Food and Rural Affairs, 	UK.

Dervo, B.	 K., M. Skår, B. Köhler, H. Øian, O.I. Vistad, O. Andersen og V: Gundersen	 (2014):
Friluftsliv i Norge anno 2014 	– status og utfordringer. NINA Rapport 1073. Norsk institutt for
naturforskning.

DFØ (2014): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.

DN (2013):
https://www.regjeringen.no/contentassets/fc2746797ee1463eb614bf0de5c16671/simensen_
gronnstruktur.pdf

Eliade, M. (1987): 	The Sacred and The Profane: The Nature of Religion	. Harcourt.

Elmqvist, T. et al. (eds.	2013):	 Urbanization, Biodiversity and Ecosystem Services: Challenges
and Opportunities: A Global Assessment, DOI 10.1007/978	-94-007	-7088	-1-11.

Engelien, E: og M. Steinnes (2012): Tilgang til rekreasjonsareal og nærturt	erring i tettsteder.
Resultater og	 metode. SSB	-rapport 28/2012. 	Statistisk sentralbyrå.

EPA (2014): 	The Economic Benefits of Green Infrastructure. A Case Study of Lancaster, PA	.
United States Environmental Protection Agency.

European 	Union	 (2013	): Building a Green Infrastructure for Euro	pe, ISBN 978	-92-79-33428	-3.

Finansdepartementet (2014a): Proposisjon 1 LS (2014	-2015). Skatt	er og avgifter 2015.

Finansdepartementet (2014b): Rundskriv R	-109/2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av
samfunnsøkonomiske analyser mv. 30. april 2014.

Forest Reseach (2010): Benefits of green infrastructure. 	Report to Defra and CLG. Forest
Reseach, Farnham.

Gómez	-Baggehun, E., Å. Gren, D.N. Barton, H. Langemeyer, T. McPhearson, P. O’Farrell, E:
Andersson, Z. Hamstead og P. Kremer (2013): Urban Ecosysem 	Services. 	I: Elmqvist, T. et al.
(eds.2013):Urbanization, Biodiversity and Ecosystem Services: Challenges and Opportunities: A
Global Assessment, DOI 10.1007/978	-94-007	-7088	-1-11.

Gonzalez, M. T. (2013): “Sansehager og terapeutisk hagebruk ved demenslidelser”, i 	Plan
2/2013, 32	-35.

Helsedirektoratet (2012): Økonomisk evaluering av helsetiltak 	– en veileder. IS	-1985,
Helsedirektoratet, Oslo.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	113
Helsedirektoratet (2014):	 Kunnskapsgrunn	lag fysisk aktivitet. Innspill til departementets vider	e
arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen. 	IS-2167. Utg	itt 02/2014.
Helsedirektoratet, Oslo.

Kabisch, N. & D. :aase (2014): “Green justice or just green? Provision of ur	ban green spaces in
Berlin, Germany”, i 	Landscape and Urban Planning	 122, 129	-139.

Kumar, P. ed. 	(2010): 	The economics of ecosystems and biodiversity: Ecological and Economic
Foundations	. Earthscan.

Kål	ås, J. (2010): 	Norsk rødliste for arter 2010	. Artsdatabanken.

Lindhjem, H. et al. 	(2015): 	Landscape experiences as a cultural ecosystem service in a Nordic
context: Concepts, values and decision	-making	. TemaNord xx (under publi	sering	). Nordic
Council of Ministers.

Lindhjem, H. og K. Magnussen (2012)	: Verdier av økosystemtjenester i skog i Norge. NINA	-
rapport 894.	 Norsk institutt for naturforskning.

Lindhjem, H. og M.D. Sørheim (2012): 	Urbane økosystemtjenester i Norge: Status, utvikling,
verdi og kunnskapshull	. Vista Analyse rapport VA 37/2012.

Lokalhistoriewiki (2015): 	Alna	. Tilgjengelig på: 	https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Alna
Lest: 26.1.2015

Magnussen, K., 	I. Seifert	-Dähn og R: Reinvang (	2014	): Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål
for byvassdrag. VA	-rapport 2014/15. Vista Analyse.

Magnussen, K.,	 A. Wingstedt, I. Rasmussen og R. Reinvang (	2015	): Kostnader og nytte ved
overvannstiltak. VA	-rapport 2015/02. Vista Analyse.

Miljødirektoratet 2014, Veileder M100	-2014, Planleggin	g av grønnstruktur i byer og tettsteder

Nordh, :.og K. Østby (2013): “Pocket parks for people 	– A study of park design and use”,
Urban for Urban Gree	 12, 12	-17.

Nor	d, :. et al. (2011): “Assessing restorative components of small urban parks using conjoint
methodology”, 	Urban for Urban Gree	 10, 95	-103.

NOU (2013:10): Naturens goder: Om verdier av økosystemtjenester. NOU 2013:10. Norges
offentlige utredninger.	 ISBN 978	-82-583	-1181	-9

OBOS (2014): 	Om Kværnerbyen og prosjektene	. OBOS. Tilgjengelig på:
http://www.kvaernerbyen.no/om	-kvarnerbyen	-og-prosjektene

Formatert:	 Engelsk	 (Storbritannia)

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	114
OBOS (2013): 	Spøkelsesvandring i Svartdal	en.	 OBOS. Tilgjengelig på:
http://ikvaernerbyen.no/2013/10/spokelsesvandring	-i-svartdalen	-2/

Oslo Kommune (2014): 	SMART 	– TRYGG 	– GRØNN. Kommuneplan for Oslo. Os	lo mot 203	0.
Høringsutkast. Byrådet, Oslo kommune.

Ot.prp.nr. 32 (2007	-2008)	: OM lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan	- og
bygningsloven) (plandelen). Tilråding fra Miljøverndepartementet 15. februar 2008, godkjent i
statsråd samme dag.

PBE (uten dato): 	Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid	. Plan	- og
bygningsetaten	, Oslo kommune.

PBE (2014): 	Byens trær. 	Plan	- og bygningsetaten	, Oslo kommune.

PBE (2010)	: Grøntplan for Oslo. Kommundeleplan for den blågrønne strukturen i Oslos
byggesone	. Høringsutkast. Plan og bygningsetaten, Oslo Kommune.

Pugh, T.A,M., A.R. MacKenzie, et al	. (2012): The effectiveness of green infrastruc	ture for
improv	ement of air quality in urban street canyons. 	Environmental Science&Technology.
DOI.10.2021/es300826w

Reinvang, R. et al. (2014): 	Verdien av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo	.
Vista	-rapport 2014/46.

Research Box, Land Use Consultants and Rick Minter (2009): Experiencing Landscapes:
capturing the cultural services and experiential qualitie	s of landscape, Natural England
Commissioned report NECR024, Natural England.

Ryan, R. L. (2011): The social landscape of planning: Integrating social and perceptual research
with spatial planning information	, Landscape and Urban Planning	 100, pp. 361	-363	.

SINTEF 2014. Reisevaneundersøkelse ved UIT og UNN i Breivika. Notat N	-04/14.

Skog 	og landskap (2015): 	Lind	- hellig tre med mange egenskaper	. Tilgjengelig på:
http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/lind/default_view

South Yorkshire Forest Partnership/Sheffield City Council (2012): The Value Proje	ct. 	Final
Report. 	www.value	-landscaepe.eu	. Uttrekk 15.02.2015.

SSB (2015): 	Tabell: 05752: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter fem
grupper av landbakgrunn. Bydeler i Oslo (B).	 Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig på:
https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Innvardrerb	ef02&K
ortNavnWeb=innvbef&PLanguage=0&checked=true

Formatert:	 Engelsk	 (Storbritannia)

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	115
SSB (2014a): 	Befolkning og areal i tettsteder, 1. Januar 2013	. Statistiske sentralbyrå.
Tilgjengelig på: 	www.https://ssb.no/befolk	ning/statistikker/beftett

SSB (2014	b): 	Rekreasjonsareal og nærturterreng, 1 januar 2013	. Statistisk sentralbyrå.
Tilgjengelig på: 	http://www.ssb.no/natur	-og-miljo/statistik	ker/arealrek/hvert	-2-aar

SSB 2012:	 Folke	- og boligtellingen, husholdninger, 2011	. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig på:
http://www.ssb.no/fobhushold/

SSB 2011	a: 6. S	temmeberettigede, etter kjøn, kommune 	og valgkrets. Kommune og
fylkestingsvalget 2011	. 	Oslo.	 	Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig på:
https://www.ssb.no/a/kortnavn/stemmerettkomm/tab	-2011	-08-25-06.html

SSB (20	11b): 	18. S	temmeberettigede, etter kjøn, kommune og valgkrets. Kommune og
fylkestingsvalget 2011	. 	Sør	-Trøndelag	. 	Tilgjengelig på:
https://www.ssb.no/a/kortnavn/stemmerettko	mm/tab	-2011	-08-25-18.html

Stange, R. (2009): 	Grønn urbanisme: Bytrær gjennom tusen år	. Arkitektur	 N 03/2009.

Statens vegvesen (2014): Veiledning Konsekvensanalyser. Håndbok V712. Statens vegvesen.

Strand, J. og T. S. Wahl (1997): Verdsetting av kommunale friområder i Oslo: en betinget
verdsettingsstudie. 	SNF Rapport 82/97.

Strinda Historielag (2014): 	Ilavassdraget	. Tilgjengelig på:
http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ilavassdraget	 Lest 10.12.2014.

Swanwick, C. (2009): Society’s attitudes to and preferences for land and landscape, 	Land Use
Policy 	26S, pp. 	S62	-S75.

Thompson, C.W. et al. (2008): ”	The childhood factor: Adult visits to green places and the
significance of chilodhood experience”, 	Environment and Behaviour	, 40(1), 111	-143.

Thorén, K.H., Ø. D. Trier, E: Lieng og R. Aradi (2010): Kartlegging av urban grønnstruktur med
satelittdata. 	Kart	 og Plan	 nr. 4	-2010.

Tromsø kommune 	(2014	): Sak1/2014. Tromsømarkprosjektet. Statusrapport over tiltak utført i
2013. 	Notat.
Traaholt, N. (2014). Valuing Urban Recreational Ecosystem Services in Oslo 	– A hedonic pricing
study. Master Thesis. Department of	 Food and Resource Economics, University of
Copenhagen, Denmark.
USDA (2007): 	Northeeast Community Tree Guide. Benefits, Costs, and Strategic Planting	.
General Technical report PSW	-GTR	-202. United States Department of Agriculture.

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	116

Vaage, O.F. (2009) Mosjo	n, friluftsliv og kulturaktiviteter. 	Resultater fra
levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007. Statistisk sentralbyrå rapporter 2009/15.

Vaage, O.F. (2004): Trening, mosjon og friluftsliv. Resultater fra levekårsundersøkelsen 2001 og
2000. 	Statistisk sentr	albyrå rapporter 2004/13.

Ween, G. & S. Abram (2012): The Norwegian Trekking Association: Trekking as Constituting the
Nation, Landscape Research 37,2, pp. 155	-171.

Web	-kilder
www.artsdatabanken.no

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Alna

www.naturbase.no

www.https://ssb.no/befolkning/statistikker/beftett

http://www.ssb.no/natur	-og-miljo/statistikker/arealrek/hvert	-2-aar

http://	www.ssb.no/fobhushold/

https://www.ssb.no/a/kortnavn/stemmerettkomm/tab	-2011	-08-25-06.html

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Innvardrerbef02&K
ortNavnWeb=innvbef&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/a/kortnavn/stemmerettkomm/tab	-2011	-08-25-18.html

www.sykkelstedet.no	.

www.tromso.kommune.no

www.tromsooutdoor.no

www.ut.no

Muntlige kilder:
Tromsø kommune: 	Henrik Romsaas, 	leder av bymark	aprosjektet.

Visit Tromsø: 	Lea Pinsard

Tromsø 	Outdoor	: Magne Aarbø, 	daglig leder.

Økosystemtjenester fra g	rønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse 	 	 	 	117

Trondheim kommune: 	Kari Elisabeth Paulsen

Trondheim kommune: 	Magnhild Lun	de

Trondheim kommune: 	Ole Ivar Folstad

Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder
Vista Analyse	 	118