Prising av naturinngrep. KVU Grenlandsbanen - vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen

Rapport 2016/

Kristin Magnussen og Ståle Navrud

Prising av naturinngrep. KVU Grenlandsbanen - vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Miljø
År	2016
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Ståle Navrud
Last ned	file_download (1.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Prising av naturinngrep	 	
Mai	 2016

KVU Grenlandsbanen 	- vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen
22.0	5.2016

3
Innhold
1 	Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..........	 7
2 	Innledning	 ................................	................................	................................	.........	 9
2.1	 	Konseptvalgutredning Grenlandsbanen	................................	................................	..........................	 9
3 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	........	 10
3.1	 	Konseptvalgutredningens tiltaks	- og influensområde	 ................................	................................	... 10
3.2	 	Arealbruk	 ................................	................................	................................	................................	......	 10
3.3	 	Mål og krav	 ................................	................................	................................	................................	... 11
4 	Beskrivelse av konseptene	 ................................	................................	.............	 12
4.1	 	Fire konsepter er utredet	 ................................	................................	................................	..............	 12
4.2	 	Kort omtale av konseptene	 ................................	................................	................................	...........	 12
4.2.1	 Konsept Indre kor	ridor I.1	 ................................	................................	................................	.............	 12
4.2.2	 Konsept M.1	 ................................	................................	................................	................................	. 13
4.2.3	 Konsept M.2	 ................................	................................	................................	................................	. 13
4.2.4	 Konsept Y.2	 ................................	................................	................................	................................	.. 13
5 	Metodisk tilnærming	 ................................	................................	........................	 15
5.1	 	Prissetting av naturinngrep	 ................................	................................	................................	...........	 15
5.1.1	 Viktige forutsetninger for prissetting i samfunnsøkonomiske analyser	 ................................	.........	 15
5.2	 	Verdsettingsmetoder	................................	................................	................................	.....................	 17
5.3	 	Hovedmetode i dette prosj	ektet: Verdioverføring	 ................................	................................	..........	 19
5.3.1	 Trinnene ved verdioverføring	 ................................	................................	................................	........	 19
5.3.2	 Oversikt over miljøpåvirkning i beslag	- og influenssone	 ................................	...............................	 20
6 	Økosystemtjenester som påvirkes av konseptene	 ................................	..........	 22
6.1	 	Økosystemtjenester som kan bli påvirket av konseptene	 ................................	.............................	 22
6.2	 	Støttende økosystemtjenester	 ................................	................................	................................	......	 23
6.3	 	Forsynende økosystemtjenester	 ................................	................................	................................	... 23
6.4	 	Regulerende økosystemtjenester	 ................................	................................	................................	. 23
6.5	 	Kunnskaps	- og o	pplevelsestjenester	 ................................	................................	............................	 24
6.6	 	Oppsummering: Viktigste økosystemtjenester som påvirkes	 ................................	........................	 26
7 	Prissetting av naturinngrep	 ................................	................................	.............	 27
7.1	 	Forsynende økosystemtjenester	 ................................	................................	................................	... 27
7.1.1	 Tilnærming og grunnlag	 ................................	................................	................................	................	 27
7.1.2	 Jordbruksareal (dyrket og dyrkbar mark)	 ................................	................................	......................	 27
7.1.3	 Skogbruksarea	l ................................	................................	................................	.............................	 29
7.1.4	 Georessurser 	– mineraler, pukk, grus	................................	................................	...........................	 29
7.2	 	Kunnska	ps- og opplevelsestjenester	 ................................	................................	............................	 30
7.2.1	 Oversikt over befolkning, boliger og fritidsboliger langs traséene	 ................................	.................	 30
7.3	 	Rekreasjon og friluftsliv	 ................................	................................	................................	.................	 32

7.3.1	 Tilnærming og grunnlag	 ................................	................................	................................	................	 32
7.3.2	 Aktuelle verdsettingsstudier og verdier	 ................................	................................	.........................	 33
7.3.3	 Forventet reduksjon i rekreasjonsverdi	 ................................	................................	.........................	 35
7.4	 	Estetiske tjenester	 ................................	................................	................................	........................	 38
7.4.1	 Avgrensing	 ................................	................................	................................	................................	....	 38
7.4.2	 Tilnærming og grunnlag	 ................................	................................	................................	................	 39
7.4.3	 Aktuelle verdsettin	gsstudier	 ................................	................................	................................	..........	 39
7.4.4	 Antall berørte fritidseiendommer og eiendomspriser	 ................................	................................	....	 40
7.4.5	 Verdianslag	 ................................	................................	................................	................................	... 40
7.5	 	Naturarv	 ................................	................................	................................	................................	........	 41
7.5.1	 Tilnærming og grunnlag	 ................................	................................	................................	................	 41
7.5.2	 Aktuelle verdsettingsstudier	 ................................	................................	................................	..........	 41
7.5.3	 Antall berørte	 ................................	................................	................................	................................	 42
7.5.4	 Verdianslag	 ................................	................................	................................	................................	... 44
7.6	 	Stedlig identitet, kulturarv og	 -miljø	 ................................	................................	...............................	 45
7.6.1	 Tilnærming og grunnlag	 ................................	................................	................................	................	 45
7.6.2	 Aktuelle verdsettingsstudier	 ................................	................................	................................	..........	 45
7.6.3	 Berørte husstander	 ................................	................................	................................	.......................	 47
7.6.4	 Verdianslag	 ................................	................................	................................	................................	... 50
7.7	 	Oppsummering 	– samlet verdsetting	 ................................	................................	............................	 50
7.7.1	 Beregnet nåverdi for naturinngrep	 ................................	................................	................................	 50
7.7.2	 Vurdering av resultater	 ................................	................................	................................	.................	 51
8 	Referanser	 ................................	................................	................................	......	 54

5
Forord
Denne delrappor	ten om prising av naturinngrep	 inngår i Jernbaneverkets KVU (konseptvalgutredning)
for vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen.
Ideen om å koble sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er gammel. Opp gjennom historien har
en rekke intere	ssenter påpekt hvordan reisetiden mellom Oslo og Kristiansand/Stavanger kan
reduseres svært mye ved å bygge en relativt kort jernbanestrekning (omtrent 5 mil i luftlinje). Dette
forutsetter at prosjekter på Vestfoldbanen bygges, som for eksempel Larvik	-Por	sgrunn
(Eidangerparsellen). Vi finner spor av denne ideen allerede i planer på 1920	- og 30	-tallet. Strekningen
blir kalt Grenlandsbanen, og mer uformelt kalles den Genistreken.
Gjennom 1990	-tallet planla både NSB, og senere Jernbaneverket en slik sammenkob	ling. Dette
arbeidet resulterte i fylkesdelplan (godkjent av Miljøverndepartementet i 2001) i Telemark og Aust	-
Agder, hvor valg av korridor og mulige stasjoner var avklart.
Prosjektet har aldri kommet inn i Nasjonal Transportplan og har således ikke fått b	evilget penger.
Realiseringen av InterCity	-utbyggingen med blant annet planlagt dobbeltspor bygget til Porsgrunn
innen 2030, med vesentlig reduksjon av reisetiden mellom Grenland og Oslo, har nå gjort prosjektet
enda mer relevant.
 I 2014 vedtok Samferdse	lskomiteen på Stortinget å be Jernbaneverket om å lage en
konseptvalgutredning for mulig sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen.
Jernbaneverket har jobbet med denne utredningen siden bestil	lingsbrevet ble mottatt av
Samferdselsdepartementet i 	juli 2014.
I konseptvalgutredningen har Jernbaneverket jobbet bredt med involvering av interessenter. Behov,
mål og krav er kartlagt, analysert og prioritert. Prosjektmålene er etablert og godkjent av
Samferdselsdepartementet. Det er utviklet en rekke ul	ike konsepter som igjen er vurdert i forhold til
måloppnåelse. Til sist er det gjort det ulike analyser bl.a. transportanalyser, samfunnsøkonomiske
analyser, konsekvensvurderinger osv. av de ulike konseptene. På bakgrunn av det faglige arbeidet
kommer Jern	baneverket med sin anbefaling om eventuell realisering av Grenlandsbanen.
Konseptvalgutredningen kvalitetssikres eksternt (KS1) for å sikre at utredningen tilfredsstiller kravene
til store statlige investeringsprosjekter og blir deretter et faglig grunnlag	 for den videre politiske
behandlingen av prosjektet. Prosjektet kan da behandles i regjeringen og komme med i Nasjonal
Transportplan.
Denne rapporten er utarbeidet av 	Vista Analyse	. Tema i denne rapporten er 	prising av naturinngr	ep.
Hovedforfatter er 	Kris	tin Magnussen	 (prosjektleder	) og 	Ståle Navrud er medforfatter mens Henrik
Lindhjem er Vista Analyses interne kvalitetssikrer. I tillegg har Beate Heiden	reich	, Janne W alker Ørka,
Kristin Moldestad og Jesper Vesøen	, Hanne Kristine Samstad og Bernt Sverre Meh	ammer	 (alle COWI)
og Torbjørn Rødberg (Odel AS)	 bidratt med underlag og innspill til arbeidet	.
Prosjektleder i Jernbaneverket har vært Jarle J. Vaage. Prosjektstab har vært Maren Foseid, Katrine
Sanila Pettersen og Maria Durucz (trainee). I tillegg til pr	osjektleder og prosjektstab har følgende
deltatt fra JBV med kvalitetssikring og oppfølging: Marit Linnerud/Svein Skartsæterhagen (kapasitet),
Marius Fossen (samfunnsøkonomi/transportanalyser), Jan	-Ove Geekie/Jakob Kristiansen
(estimering, usikkerhetsanaly	se).
Vi takker 	vår oppdragsgiver for et interessant 	prosjekt	, og	 alle som har bidratt for et godt samarbeid!
Oslo, 	22	. mai	 2016
Kristin Magnussen
Prosjektleder i Vista Analyse

7
1 	Sammendrag og konklusjoner
Denne rapporten er en delrapport for konseptvalgutr	edning Grenlandsbanen, som er en vurdering av
sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Fem alternative konsepter er utredet.
Rapporten forsøker å prissette naturinngrep som vanligvis behandles som ikke	-prissatte
konsekvenser i konseptvalgutredninge	r og konsekvensanalyser. De ulike konseptene vil innebære
ulike inngrep i naturområder og påvirke miljøet på ulike måter. Det er ønskelig å få prissatt disse
naturinngrepene (miljøvirkningene) i nytte	-kostnadsanalysen for å se om dette vil påvirke rangerin	gen
av konsepte	ne	. Vi har benyttet 	utredningen	 om ikke	-prissatte virkninger for å vurdere hvilke
miljøpåvirkninger som oppstår som følge av de ulike konseptene.
Vi har benyttet økonomiske verdsettingsmetoder for å prissette de miljøvirkningene, eller
økosy	stemtjenestene, som blir eller kan bli påvirket. Siden det ikke var aktuelt med nye
verdsettingsstudier som del av dette prosjektet, er verdioverføring benyttet som hovedmetode. Det
innebærer at vi har benyttet eksisterende verdsettingsstudier som er 	gjenn	omført	 for andre lokaliteter
til å estimere verdier i vårt område.
Vi har 	vurdert konseptenes påvirkning på henholdsvis jordbruksareal, rekreasjon, estetiske tjenester,
naturarv og kulturarv og stedlig identitet. Resultatene av prissettingen for de ulike k	onseptene er vist i
tabell S.1. nedenfor.
Tabell	en	 gir oversikt over tapt nåverdi for effekter på jor	dbruksareal, rekreasjon, estetiske tjenester,
naturarv, og kulturarv. Samlet nåverdi av kostnadene 	ved	 naturinngrep over prosjektets løpetid (40 år)
og med	 en samfunnsmessig diskontering	srente på 4 	prosent	 beløper seg til i størrelsesordenen 	100	-
400	 millioner kroner. I disse 	anslagene	 er det ikke foretatt re	alprisjustering, 	det vil si 	ikke lagt inn
forventet relativ verdiøkning av natur	- og kulturarv, og hel	ler ikke lagt inn en forventet befolkningsvekst
(og dermed økt «berørt» befolkning som vil verdsette	 å unngå inngrepene). 	Disse faktorene peker i
retning av at den 	beregnede 	samfunnsøkonomisk	e kostnad	en	 av natu	rinngrepene er et nedre anslag
heller enn et ø	vre. 	På den annen side er det 	antatt at tapet kommer allerede fra 2016 og hvert år
fremover. 	Derso	m tapet kommer senere og/eller prosjektet igangsettes senere, vil nåverdien av
skadekostnadene beregne	t som nåverdi i dag bli mindre.
Den samlede nåverdien (v	erdien i dag av alle fremtidige kostnader) av naturinngrepene er beregnet
til noen hundre millioner kroner. Det er store tall, men ikke så svært høye tatt i betraktning at det er et
stort prosjekt det er snakk om. Vi har ikke funnet tilsvarende studier som	 vi kan sammenligne våre
estimater med, men i den ikke	-prissatte vurderingen av miljøvirkninger (COWI 2016), kommer de fleste
miljøtemaene ut med relativt lav konfliktgrad.
For de fleste konseptene betyr tap av nærrekreasjonsverdier mest, sammen med tap av	 bruks	- og
ikke	-bruksverdier knyttet til stedlig identitet, kulturarv og 	-miljø og redusert verdi av naturarv (ikke	-
bruksverdier knyttet til tap av naturområder/naturmangfold) som er betydelig i en del av konseptene	.
Jordvern	-verdien tillagt jordbruksjord 	teller også med. Av tabellen ser det ut til at estetiske tjenester
har liten betydning, men en må da huske at estetiske tjenester for dem som bor i området	, er vurdert
å inngå som del av rekreasjonsverdien, og at estetiske tjenester som del av reiseoppleve	lsen ikke er
lagt inn. De estetiske tjenestene som er beregnet i tillegg her, er knyttet til det som egentlig er
nærføringseffekter av jernbane for de fritidseiendommene som ligger nær de ulike traséene.
Konsept Y.2 kommer adskillig bedre ut i beregningene	 enn de tre øvrige alternativene. Dette skyldes
først og fremst lavere miljøkostnader knyttet til rekreasjon og stedlig identitet og kulturarv	. Dette	 har
sammenheng med at det er 	færre	 som antas å få redusert sine rekreasjonsverdier og opplevelse av
stedli	g identitet, kulturarv og miljø i dette konseptet enn i de øvrige.

8
Tabell 	S1	. Oppsummering av beregnet 	illustrasjon av 	nåverdi (kostnad) av naturinngrep ved
de ulike traséene. Nåverdi i millioner kroner for hver av miljøvirkningene som er prissatt og
saml	et.
Virkning 	 	Konsept	 	Kommentar/forklaring
I.1 	M.1	 	M.2	 	Y.2
Jordbruksareal	 	38	-
50
17	-
26
19	-
31
31	-
37
I tillegg til kostnader til grunnerverv som inngår i
investeringskostnad (som løpemeterpris)
Rekreasjon	 	70	-
140
70	-
140

70	-
140
11	-
22
Antatt redusert verdi	 for nær	-rekreasjon
Estetiske tjenester	 	0,5	 	0,5	 	0,6	 	1,2	 	I tillegg til estetiske tjenester knyttet til rekreasjon
(se raden over). Eventuell endring av estetiske
tjenester for reisende (reiseopplevelser er ikke
med). Det er ikke regnet på eventuelle
nærfør	ingseffekter for boliger fordi støy i
tettbygde strøk er inkludert som prissatt effekt
(kr/togkm).
Naturarv	 	16	-
64
32	-
128
32	-
128
48	-
192
Reduserte naturarvverdier antas knyttet til
påvirkning på INON	-områder, utvalgte naturtyper
og verneområder
Stedlig ide	ntitet, kulturarv
og 	-miljø
25	-
150
17	-
100
17	-
100
3-
16
Påvirkning er relativt lav pga. mye tunnel. Men
noen bymiljøer i Skien og Porsgrunn får
nærføringseffekter.
Røffe anslag for total
nåverdi av
samfunnsøkonomisk
kostnad av naturinngrep
150	-
405
137	-
395
139	-
400
94	-
268

Det foreligger lite informasjon om hvem som må regnes som berørt befolkning av de ulike virkningene
på dette stadiet, altså hvor mange som faktisk får redusert sine rekreasjonsmuligheter og hvilke
alternativer 	(substitutter) 	de har, hvor ma	nge som faktisk har verdier knyttet til bevaring av
naturområder, kultur og kulturminner osv. Av mangel på nøyaktig informasjon om dette, og fordi det
ikke har vært mulig å undersøke nærmere hvor mange som blir berørt, har vi lagt til grunn enkle
«tommelfi	ngerregler» når vi har beregnet berørt befolkning, og enten inkludert alle i beslagssonen,
influenssonen eller eventuelt hele kommuner eller fylker konseptene går gjennom.
Det er stor usikkerhet både i ekspertvurderingen av effektene som ligger til grunn	 for prissettingen av
naturinngrep (særlig siden dette er gjort på overordnet nivå i en KVU, i motsetning til en KU) og de
enhetsprisene som er brukt i verdioverføringen. Denne usikkerheten bør en søke å redusere ved mer
detaljerte 	analyser 	av effektene i 	en KU, og ved å gjennomføre flere nye verdsettingsstudier av de
påvirkede økosystemtjenester (som også bør være konstruert med sikte på verdioverføring og bruk i
nyttekostnadsanalyser).
Det må også sies at mens man har utviklet metodikken for håndtering a	v miljøvirkninger som ikke	-
prissatte virkninger i lang tid og i en rekke case	-studier, er vårt forslag til prissetting av naturinngrep et
pilotarbeid.	 En bør derfor se på dette arbeidet som et utgangspunkt for videre metodeutvikling	 og
sikrere anslag i fre	mtidige prosjekter	.

9
2 	Innledning
2.1	 	Konseptvalgutredning Grenlandsbanen
Denne rapporten er en underlagsrapport for konseptvalgutredning hvor det skal vurderes en mulig
sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, fra Grenland sørøst i Telemark fylke, ti	l vestre
del av Aust	-Agder. På denne strekningen er det ikke jernbane i dag. Tiltaksområdet omfatter tre av
Grenlandskommunene (Porsgrunn, Skien og Bamble), samt Kragerø og Gjerstad. Utredningsområdet
har videre grensesnitt mot Siljan, Drangedal, Nome og S	auherad kommune.
Denne rapporten skal forsøke å prissette naturinngrep, som vanligvis behandles som ikke	-prissatte
konsekvenser i konseptvalgutredninger (og konsekvensutredninger). Kartlegging av ressurser, verdier
og omfang, som er benyttet som grunnlag f	or prissettingen, bygger på arbeidet som er gjort med
vurdering av ikke	-prissatte miljøvirkninger (	COWI	 2016). Beskrivelsen av bakgrunn og konsepter i
resten av dette kapittelet og kapittel 3 er også hentet fra 	COWI	 (2016).

10
3 	Bakgrunn
3.1	 	Konseptvalgutredningens	 tiltaks	- og influensområde
Konseptvalgutredningen skal vurdere en mulig sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen,
fra Grenland sørøst i Telemark fylke, til vestre del av Aust	-Agder. På denne strekningen er det ikke
jernbane i dag. Tiltaksområdet om	fatter tre av Grenlandskommunene (Porsgrunn, Skien og Bamble),
Kragerø kommune og Gjerstad kommune	 (Aust	-Agder)	. Tiltaksområdet har videre grensesnitt mot
Siljan, Drangedal, Nome og Sauherad kommune.
Grenland er en av 13 bo	- og arbeidsregioner	1 beliggend	e langs transportkorridoren mellom Oslo,
Kristiansand og Stavanger. Korridoren er definert
i Nasjonal transportplan som transportkorridor 3.
Korridor 3 har en viktig funksjon lokalt, regionalt,
nasjonalt 	– og i noen tilfeller også internasjonalt
– for å kn	ytte arbeidsmarkedsregioner sammen
og transportere varer og tjenester mellom
landets åtte største byer	2 og til kontinentet.
Reisetidsbesparelser i korridoren vil følgelig gi
trafikale virkninger, og potensielt regional
utvikling, i områder også utover de d	irekte
berørte kommunene. Influensområdet for gods
inkluderer de kystnære delene av fylkene langs
traséen til Sørlandsbanen mellom Oslo og
Stavangerregionen	3. Rogaland og Sørlandet vest
for Kristiansandsregionen defineres ut av
influensområdet for persontr	ansport for dette
tiltaket, ettersom fly og vei dominerer på lange
reiser mellom øst og vest i korridoren.
3.2	 	Arealbruk
Tiltaksområdets sentrale by	- og arbeidssenter er
konsentrert rundt Porsgrunn og Skien, de historiske bysentrene i Grenland. Sør for Porsgru	nn ligger
tettstedene Brevik, Stathelle og Langesund som en forlengelse av dette bybåndet. Utenom
Grenlandsbyene finnes tettstedet og turistmålet Kragerø, handelsstedet Br	okelandsheia og
kommunesenteret Kirkebygda i Gjerstad, samt tettsteder som Tangen i K	ragerø kommune og sentrum
i Drangedal. Tiltaksområdet består videre av kystlandskap og skogsområder.
I henhold til gjeldende areal	- og transportplan (ATP) for Grenland er det en viktig målsetting å
tilrettelegge for utbygging i bysentrene og en høyere area	lutnyttelse innenfor den sammenhengende
bebyggelsen mellom Skien og Langesund, kalt 	bybåndet.
Bybåndet omkranses av verneverdige kulturlandskap i nordøst og skogsområder i øst og vest. Langs
den østlige siden av dalen mellom Skien og Porsgrunn deler en ma	rkant høyderygg opp byggesonene.
På vestsiden, hvor utbyggingspresset er størst, har bebyggelsen spredt seg over hele dalbunnen og i
noen grad oppover dalsiden. De viktigste landbruksområdene i Grenland ligger på øst	- og nordsiden
 	 	 	1 Bo- og arbeidsregionene etter synkende størrelse Oslo, Stavanger/Sandnes, Drammen, Tønsberg, Sandefjord/Larvik, 	Grenland, Arendal, Kristiansand, Mandal, Eigersund, Risør	, Farsund/Lyngdal og Flekkefjord.	 	2 Oslo, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Skien, Sandefjord og Larvik	 	3 Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust	- og Vest Agder samt Rogaland
Figur 	1. 	Tiltaks	- 	og i	nfluensområdet i
konseptvalgutredningen. Tiltaksområdet
defineres av omrisset rundt Grenland. Oransje
farge illustrerer det primære influensområdet.
Lys oransje ill	ustrerer utvidet influensområde
knyttet til gods.
Kilde: Hovedrapport KVU 	Grenland

11
av bybåndet. Bo	- og nærin	gsutvikling i områder med landbruksareal medfører en potensiell
arealbrukskonflikt. I de siste årene har omdisponering av dyrk	et mark til andre formål enn jordbruk
vært større i Telemark enn i nabofylkene. Mellom Porsgrunn og Langesund er landskapet kupert	 med
knauser og koller.
De kystnære delene av Grenland og dalføret innover til Porsgrunn og Skien ligger under marin grense	4.
Grunnforholdene i dette området består av mye leirmasser, som stedvis gjør grunnen ustabil. I henhold
til risiko	- og sårbarhetsan	alysen (ROS) tilknyttet areal	- og transportplan for Grenland, er det påvist
sårbarhet langs bybåndet i form av dårlige grunnforhold, skred, flom i hoved	- og sidevassdrag, stormflo
og økt havnivå.
3.3	 	Mål og krav
Samfunnsmål	:
• 	Innen 2035 skal flere reiser mellom	 Agder, Grenland, Vestfold og Osloområdet kunne
gjennomføres med et miljøvennlig, raskt og effektivt transporttilbud. Transporttilbudet skal gi
regional utvikling og et større felles bo	- og arbeidsmarked.
Effektiv	:
• 	En transport som er robust, tilgjengelig,	 og pålitelig for reisende og gods med
konkurransedyktig reisetid.
Regional utvikling:
• 	Utvikle og utvide bo	- og arbeidsmarkedsregionene mellom Buskerud/Vestfold, og Agderbyene
mot hovedstaden
Miljøvennlig	:
• 	En transport som kan håndtere store volumer og s	om begrenser miljøskadelige virkninger av
transport

4 Marin grense betegner landområder som etter siste istid var dekket a	v hav.

12
4 	Beskrivelse av konseptene	5
4.1	 	Fire konsepter er utredet
Det ble utviklet flere konsepter, hvorav fire, etter silingsrunder, gikk videre til analyse. De fire var et
konsept inne i landet 	- indre korridor	 (I.1	), en ytre korridor 	(Y.2) 	nærmere kysten, og to midt mellom
indre og ytre, 	midtre korridor (M.1 og M.2), 	se figur 2. Alle konseptene har både dagsoner og tunnel.
Store deler av strekningene går i tunnel. Alle konseptene har dagsoner som overlapper hverand	re i
bybåndet. I det videre følger en beskrivelse av konseptene, i hovedtrekk 	en forkortet versjon av
beskrivelsen i	 sillingsrapporten.

Figur 2. Kart som viser de fire konseptene.

4.2	 	Kort omtale av konseptene
4.2.1	 	Konsept 	Indre korridor 	I.1
Dette konseptet be	står av en indre korridor med ny stasjon i fjell i Skien sentrum. Vestfoldbanen
fortsetter til Porsgrunn, og det bygges ny bane om Skien, med stasjon i Skien. Den indre korridoren
har elementer fra den såkalte Indre linje fra arbeidet med fylkesdelplan i 1	999/2000. I dette konseptet
vil Grenlandsbanen følge IC	-strekningen til Skien (dobbeltspor Porsgrunn	-Skien forutsettes).	 I dette
alternativet etableres ny Porsgrunn stasjon like sør for dagens stasjon (ved det såkalte 	Behakvartalet).

5 Teksten i dette kapittelet bygger i stor grad på tilsvarende kapittel i COWI (2016): KVU Grenlandsbanen 	– vurdering av 	sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Ikke	-prissatte virkninger. Utgave 004. Datert 18.03.2016.

13
Nord for stasjonen går	 traséen i dagen langs ny fylkesvei 36 før den går inn i tunnel ved
Hovengasenteret fram til Skien stasjon. Det foreslås ny stasjon i fjell ved Skien sentrum
(Landmannstorget). Nord for dagens stasjon fortsetter tunnelen mot vest, krysser Falkumelva og går
inn under Gulset før linjen krysser over Farelva (eventuelt søndre del av Norsjø).
Banen fortsetter sørover i retning Kilebygda og ligger i en trasé nord for Flåtevann. Før Neslandsvatn
krysses både nordre del av Rørholtfjorden og Nedre Toke på bro. Det 	er videre forutsatt ny trasé også
videre sørover mot Brukelandsheia (med stasjon der) og en ny tilkobling til dagens bane mellom
Brukelandsheia og Skorstøl. Dette kan eventuelt løses som to utbyggingsetapper. Total lengde på
korridoren i Konsept I.1 er cir	ka 77 k	ilometer	. Tabell 1 viser total lengde og fordeling av traséen på
henholdsvis bro, dagsone og tunnel/kulvert.
4.2.2	 	Konsept M.1
Dette konseptet består av Vestfoldbanen og ny bane om Porsgrunn med stasjonsplassering like ved
dagens Porsgrunn stasjon. Stasjo	nen vil være felles for IC	-tog og fjerntog. Midtre korridor ligger
nærmest tidligere utredede traséer i vedtatt fylkesdelplan og Høyhastighetsutredningen. Her er det
foreslått å koble seg på Eidangerparsellen nord for utløpet av Eidangertunnelen, krysse
Sk	iensvassdraget mellom Porsgrunn og Menstad og deretter gå mot sørvest mot Bamble. I alternativet
etableres ny Porsgrunn stasjon like sør for dagens stasjon (ved det såkalte Behakvartalet). Nord for
stasjonen går traséen i dagen langs ny fylkesvei 36 før de	n går inn i tunnel ved Hovengasenteret fram
til Menstad og krysser over elven på en høy bro like sør for veibroen. Etter kryssing av elven vil korridor
M krysse indre del av Vollsfjorden og passere sør for Flåtevann i retning Dørdal. Fra Dørdal går banen
sør for dagens E18, langs Bakkevannet og forbi Sannidal/Tangen. Deretter stiger traséen opp mot
Brukelandsheia, hvor det etableres ny stasjon. Påkobling til Sørlandsbanen skjer mellom
Brukelandsheia og Skorstøl.
Total lengde på konsept M.1 er cir	ka 66 k	ilometer	. Tabell 1 viser fordeling av traséen på henholdsvis
bro, dagsone og tunnel/kulvert.

4.2.3	 	Konsept M.2
Konsept M.2 tilsvarer konsept M.1, men med lavere hastighetsstandard og noe krappere kurvatur.
Dette gjør at tunnelandelen reduseres. Traséen avviker fra	 M.1 i området vest for Vollsfjorden/sør for
Flåtevann, hvor M.2 ligger sør for M.1, og mellom Tangen og Brukelandsheia, hvor M.2 ligger nord for
M.1. M.2 er omtrent 2 k	ilometer	 lenger enn M.1, totalt cirka 68 k	ilometer	. Tabell 1 viser fordeling av
traséen	 på henholdsvis bro, dagsone og tunnel/kulvert.

4.2.4	 	Konsept Y.2
Dette konseptet inneholder Vestfoldbanen og ny bane om Eidanger/Porsgrunn/Herøya med stasjon
for fjerntog ved Eidanger. Dette konseptet innebærer avgrening fra fremtidig IC	-trasé mot
Porsgrunn/Sk	ien. Parsellen Larvik	-Porsgrunn skal være ferdigstilt i 2018. Utløpet for Eidangertunnelen
ligger ca. 2 k	ilometer	 sør for dagens stasjon i Porsgrunn. Avgrening fra IC	-trasé	en skjer i Storberget
tunnel øst for Eidanger. Traséen vil videre måtte krysse Frier	fjorden, trolig parallelt med dagens E18,
før den går videre sørvest mot eksisterende Sørlandsbane.
Etter avgreningspunktet i Storberget tunnel går traséen mot nord og krysser dalføret på tvers like nord
for Eidanger. Eidanger stasjon vil være en ren fjer	ntogstasjon. Dette innebærer at det ikke blir direkte
overgang mellom fjerntog og InterCity i Grenland. Det er da forutsatt at overgang må skje i Larvik. Det
kan eventuelt etableres holdeplass for Bratsbergbanen ved den nye fjerntogstasjonen. Lokaliseringe	n

14
av Eidanger stasjon er nær overordnet veinett. IC	-stasjonen, som trolig vil ha den største mengden
passasjerer, vil kunne etableres sentrumsnært i Porsgrunn. Videre sørover fra Eidanger må traséen
krysse Frierfjorden ved Grenlandsbroen. Hvilken side man 	krysser på, vil avhenge av valgt løsning for
ny E18. Sør for Frierfjorden vil en kystlinje ligge på utsiden av dagens E18 videre mot Kragerø. Ny
stasjon foreslås etablert ved Tangen like ved dagens E18. Vest for Kragerø vil traséen ikke gå oppom
Brukelands	heia, men ligge lavere i terrenget lenger ute mot kysten, med tanke på videreføring langs
en fremtidig kystnær Sørlandsbane. Det må bygges forbindelse innover til dagens bane i området ved
Skorstøl.
Total lengde på korridoren er cirka 64 k	ilometer	 fram ti	l påkoblingspunkt dagens bane. Traséens
fordeling på bro, dagsone og tunnel/kulvert er vist i tabell 1.
Tabell 1	. Antall kilometer totalt og fordelt på bro, dagsone og tunnel/kulvert for de fire
konseptene som utredes.
 	Konsept I.1
(km)
Konsept
M.1 (km)
Ko	nsept
M.2 (km)
Konsept
Y.2 (km)
Bro	 	2,20 	 	4,16	 	3,57	 	3,00
Dagsone	 	24,09	 	14,83	 	29,93	 	24,02
Tunnel/kulvert	 	51,16	 	46,73	 	34,69	 	37,52
Total	 	77,45	 	65,73	 	68,19	 	64,54
Kilde: Satt sammen av informasjon fra Multiconsult, gjengitt i 	COWI	 (2016)

15
5 	Metodisk tilnærmi	ng
5.1	 	Prissetting av naturinngrep
De ulike konseptene vil innebære ulike inngrep i naturområder og påvirke miljøet på ulike måter. Det
er ønskelig å få prissatt disse naturinngrepene (miljøvirkningene) i nytte	-kostnadsanalysen for å se
om dette vil påvirke ra	ngeringen av konsepter. I dette kapittelet beskrives hvilken metodisk tilnærming
vi har benyttet. Siden prissetting av miljøvirkninger ikke vanligvis inngår i KVU	-er for
samferdselssektoren, er dette metodekapittelet noe mer utdypende enn for øvrige temaer	.

Naturinngrep er tradisjonelt behandlet som ikke	-prissatte virkninger, i tråd med metoden i
Jernbaneverkets metodehåndbok i samfunnsøkonomiske analyser (Jernbaneverket 2015; som viser
til Statens vegvesens håndbok i konsekvensanalyser, V712 (Statens Veg	vesen 2014)	). Som omtalt i
rapporten om ikke	-prissatte virkninger	 (COWI	 2016)	 vurderes 	konseptenes 	konsekvenser for flere
miljøpåvirkninger	: naturmiljø, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, kulturminner og 	–miljø, samt
naturressurser. Et naturinngrep s	om bygging av ny jernbane vil kunne påvirke alle disse temaene og
flere til. Ved prising av naturinngrep må man derfor forsøke å inkludere alle berørte temaer i prisingen,
og eventuelt klargjøre om noen temaer ikke blir prissatt, og dermed 	bør	 håndteres so	m ikke	-prissatt
virkning.
I kjølvannet av fremleggelsen av NOU 2013:10 	- «Naturens goder 	– om verdier av
økosystemtjenester» har man i Norge 	i økende grad tatt i bruk begrepet økosystemtjenester (ØT) for
å beskrive alle goder og tjenester vi får fra nature	n, og som vil bli påvirket ved naturinngrep. Med
økosystemtjenester menes de goder fra naturen som direkte og indirekte bidrar til menneskers velferd.
Vi vil benytte denne tilnærmingen for å beskrive og vurdere miljøpåvirkninger av konseptene for
Grenlands	banene. Vi kommer tilbake til beskrivelse av økosystemtjenester, hvilke som kan bli påvirket
av konseptene som utredes, og sammenhengen med temaene som vanligvis utredes som «ikke	-
prissatte» virkninger i kapittel 6.

I prinsippet kan de fleste miljøvirknin	ger verdsettes, men det er ofte praktiske forhold som begrenser
hva vi kan verdsette i kroner. De begrensende praktiske forhold har for eksempel sammenheng med
manglende kunnskap om miljøvirkningene (for eksempel om effekter 	på natur	mangfold o.l.), begrens	et
tid og ressurser til gjennomføring av nye, primære verdsettingsstudier og manglende
verdsettingsstudier det går an å overføre verdier fra, hvis man velger ikke å gjennomføre en ny
verdsettingsstudie. Det er også slik at noen metoder kun vil dekke deler 	(oftest bruksverdier) av den
totale samfunnsøkonomiske velferdseffekten av en miljøvirkning 	– så metodene kan være
begrensende i seg selv.

Det er også et viktig spørsmål hvor stor usikkerhet man kan akseptere i verdsettingsanslagene for
ulike beslutning	er. Selv om man i prinsippet kunne verdsette de fleste miljøvirkninger, vil kanskje
enkelte metoder gi for stor usikkerhet for et prosjekt der total nytte og kostnader er beregnet til å ligge
nær hverandre. I andre sammenhenger vil et grovt anslag, for eks	empel basert på eksisterende
litteratur, være godt nok for å komplettere beslutningsgrunnlaget.

5.1.1	 	Viktige forutsetninger for prissetting i samfunnsøkonomiske analyser
Befolkningens preferanser teller
Hovedprinsippet for verdsetting som vanligvis brukes i s	amfunnsøkonomisk analyse, er at
kroneverdien av en positiv 	virkning	 skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den,

16
mens verdien av en negativ konsekvens er lik det befolkningen er villig til å betale for å unngå den
negative konse	kvensen. Det er befolkningens preferanser som legges til grunn, og de	ns
betalingsvillighet brukes som et mål på hvordan folk avveier konsekvensene mot andre goder som gir
dem positiv eller negativ nytte. At noe er samfunnsøkonomisk lønnsomt betyr derfor at	 befolkningen
til sammen er villig til å betale mer enn tiltaket koster.
Ønsker å inkludere total samfunnsøkonomisk verdi
En ressurs eller et godes totalverdi (Total Economic Value 	– TEV) består av både bruks	- og ikke	-
bruksverdier, som vist i boks 1. Det 	er denne totalverdien vi ønsker å inkludere i en
samfunnsøkonomisk analyse.
Boks 	1. Total samfunnsøkonomisk verdi av økosystemtjenester (goder og tjenester fra naturen
som bidrar til menneskers velferd).
Total samfunnsøkonomisk	 verdi	 (Total Economic Value 	- TEV) består av følgende deler:
�x 	Bruksverdi	: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet eller tjenesten
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte og	 indirekte bruksverdi og opsjonsverdi	6:
- 	Direkte bruksverdie	r vi får fra naturressurser er for eksempel verdien av fisk fra havet,
rekreasjonstjenester, o.l.
- 	Indirekte bruksverdi	 referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra at
funksjonene til naturressursene ivaretas, selv om disse ikke har noen d	irekte
kommersiell verdi. Kan også være knyttet til det å se kulturlandskap (estetiske
virkninger), samt karbonlagring, vannhusholdning, o.l.
- 	Opsjonsverdi 	brukes som betegnelse på den verdien et individ tillegger det å ha
muligheten til å kunne bruke et go	de/tjeneste en gang i fremtiden.

�x 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville bevare
det for seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for fremtidige generasjoner (	Bevarings	-
eller arveverdi	). Eksistensverdien re	ferer til nytten som oppstår ut fra kunnskapen om at
naturressursen er beskyttet uten å bli brukt. Bevaringsverdier referer til nytten som oppstår
for et individ ut fra kunnskapen om at fremtidige generasjoner kan ha glede av eksistensen
av naturressursen.

6 En del litteratur	 definerer begrepet 	opsjonsverdi (option value)	. Det debatteres imidlertid hvorvidt
opsjonsverdi eksisterer som en separat komponent i TEV, og i en del litteratur benyttes heller
betegnelsen 	opsjonspris (option price) 	som betegnelse på et individs betaling	svillighet når det er
usikkerhet knyttet til fremtidig tilbud (vet ikke hvor mye av et gode som vil være tilgjengelig i fremtiden)
eller fremtidig etterspørsel (individet vet ikke hvor mye av en økosystemtjeneste det vil etterspørre
selv) (Hanley og Barbie	r 2009).	 I noen inndelinger oppgis ikke opsjonsverdien som en egen kategori,
men antas 	inkludert i øvrige bruksverdier. Vi har inkludert opsjonsverdi her for å fremheve at
muligheter for fremtidig bruk er viktig. I praktisk verdsetting må man være varsom s	lik at man ikke
dobbelteller fremtidige bruksmuligheter.	 Kvasi	-opsjonsverdi	 er et annet begrep som 	kan sees som en
korreksjonsfaktor til Total samfunnsøkonomisk verdi når man har med 	irreversible inngrep 	å gjøre, for
eksempel utryddelse av arter, eller end	ring av økosystemer utover det nivået der de kan komme tilbake
til tidligere tilstand. Kvasi	-opsjonsverdien er verdien av 	ikke	 å gjennomføre irreversible tiltak for dermed
å kunne utnytte økt fremtidig informasjon.

17
Vurdering av fremtidige priser
I en samfunnsøkonomisk analyse vil det være naturlig å vurdere hvordan prisene antas å utvikle seg
fremover. I Finansdepartementets rundskriv R	-109/2014 (Finansdepartementet 2014) heter det at
hovedregelen er at alle pris	er holdes reelt uendret gjennom analyseperioden. 	Re	alprisjusteringer
(justeringer i kalkulasjonspriser som skyldes at noen priser kan forventes å utvikle seg forskjellig fra
konsumprisindeksen) 	skal 	bare gjøres for kostnads	- og nyttekomponenter der det er 	et solid teoretisk
og empirisk grunnlag for å anslå hvordan utviklingen av verdsettingen av et gode vil avvike fra den
generelle prisstigningen.
Verdien av tid, verdien av et statistisk liv og kalkulasjonspriser avledet fra verdien av et statistisk liv
sk	al realprisjusteres i tråd med regler fastsatt i rundskrivet. Finansdepartementet (2014) fastslår videre
at dersom det er stor usikkerhet om fremtidig utvikling av kalkulasjonspriser, kan det gjøres
følsomhetsanalyser for å belyse dette. Det heter også at 	analysen skal presentere og drøfte hvordan
ikke	-prisede virkninger kan endres over tid.

Dette betyr at vi også ved prising av naturinngrep (påvirkning på kvalitet og kvantitet av
økosystemtjenester) bør vurdere om det er grunn til å realprisjustere fremti	dige priser	 og bør vurdere
hvordan prisene på de goder og tjenester som påvirkes kan ventes å endre seg over tid	.

5.2	 	Verdsettingsmetoder
Det er utviklet flere metoder for verdsetting av økosystemtjenester (miljøpåvirkninger). Disse bygger
på velferdsøkonomi	ens prinsipper. Vi går ikke nærmere inn på det teoretiske grunnlaget her, men slike
beskrivelser finnes f.eks. i NOU 2013:10. Disse metodene er i tråd med samfunnsøkonomisk metode
som ligger til grunn for Jernbaneverkets metodebok for samfunnsøkonomiske an	alyser
(Jernbaneverket 2015) og myndighetenes retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser (DFØ,
2014; Finansdepartementet, 2014).

Direkte og indirekte metoder
Metodene 	kan 	deles inn på flere måter. De kan deles i direkte og indirekte metoder. Ved bruk	 av
direkte metoder kan man direkte utlede folks verdsetting av godet. Eksempler på slike metoder er
betinget verdsetting og metoder som direkte estimerer kostnader ved å erstatte godet eller tjenesten
som går tapt. Ved bruk av indirekte metoder kan ikke v	erdien utledes direkte, men finnes ved å
estimere verdien av goder som har sammenheng med det godet man er interessert i. Eksempler er
valgeksperimenter, transportkostnadsmetoden, og kostnader ved forebyggende tiltak.

Avslørt	e og oppgitte preferanser
En 	annen kategorisering deler metodene i dem som bygger på avslørte preferanser, det vil si utleder
verdier ut fra folks faktiske valg, og metoder som bygger på oppgitte preferanser, altså at folk selv
oppgir sine preferanser (betalingsvillighet) i betinget v	erdsettingsundersøkelser eller
valgeksperimenter.

En oversikt over metoder kategorisert i henhold til beskrivelsen over, er vist i tabellen nedenfor.

18
Tabell 	2. Klassifisering av metoder for verdsetting av miljøgoder
 	Indirekte	 	Direkte
Avslørte prefera	nser
(Revealed Pre	ferences 	- RP)
Transportkostnadsmetoden
(Travel Cost Method 	- TCM)

Eiendomsprismetoden
(Hedonic Price Method 	- HPM)

Kostnader ved forebyggende
tiltak 	(Avoidance Costs 	- AC)
Markedspriser

Kostnader
ved å erstatte
tapte tjenester
(R	eplacement Costs 	-RC)

Oppgitte preferanser
(Stated Preferences 	- SP)
Valgeksperimenter
(Choice Experiments 	- CE)
Betinget Verdsetting
(Contingent Valuation 	– CV;
også kalt”b	etalingsvillighets	-
undersøkelser”)

Ulike metoder har ulike styrker og svakhe	ter
Ved valg av metode må man ofte vurdere ulike hensyn mot hverandre. Det er ulik grad av usikkerhet
beheftet med de ulike metodene og begrensinger i forhold til om metodene kan dekke både bruks	- og
ikke	-bruksverdier. For eksempel, kan det være at en ved 	å bruke enkelte indirekte tilnærminger	 (som
hedonisk prising	 eller transportkostnadsmetoden)	, kan oppnå noe høyere sikkerhet i anslagene, men
samtidig må man akseptere at	 disse	 metoden ikke er egnet til å fange opp det totale velferdstapet
dersom det er be	tydelige ikke	-bruksverdier knyttet til godet 	som 	skal verdsette	s.

Verdi	overføringsmetoder
I tillegg til de primære verdsettingsmetodene som er omtalt hittil, har man 	verdi	overføringsmetoder
(såkalt 	value transfer	 eller	 benefit transfer	). Disse benytter e	ksisterende verdsettingsstudier i en ny
sammenheng der det er behov for anslag på velferdseffekter av miljøvirkninger. Man kan enten
overføre enkeltanslag fra nasjonale (eller internasjonale) studier som verdsetter lignende
miljøvirkninger som dem en er in	teressert i, eller en kan overføre en verdsettingsfunksjon som kan
tilpasses med variabelverdier som er viktige for betalingsvilligheten	 i den lokale konteksten anslagene
skal brukes	. Det siste kan for eksempel involvere å bruke et datasett fra en annen st	udie eller å samle
og syntetisere mange verdsettingsanslag i en database som så kan analyseres (såkalt meta	-analyse).
Verdi	overføringsmetodene er mye bruk	t i praktiske samfunnsøkonomiske analyser fordi det 	ofte ikke
er tid eller ressurser til å gjennomføre	 nye spesialtilpassede verdsettingsstudier for en bestemt
utbygging. Det er derfor også stor interesse og en relativt stor litteratur som diskuterer
verdi	overføringsmetoder og presisjonen i ulike metoder (se for eksempel Navrud & Ready 2007;
Lindhjem & Nav	rud 2008;	 Johnston m.fl., 2015). 	Vi diskuterer dette litt nærmere i kapittel 5.3.

Implisitt verdsetting
I tillegg til disse metodene, benyttes også det som kalles implisitt verdsetting i en del tilfeller. Med det
menes at man ut fra tidligere (politiske) 	beslutninger, kan utlede hvilken verdi samfunnet har satt på

19
en viss naturverdi. Det er visse problemer med en slik tilnærming, blant annet 	fordi	 det kan være
mange hensyn som ligger bak 	for eksempel 	om et naturområde bygges ut eller ikke	. M	an kan heller
ikke si at metoden bygger på de prinsippene som normalt legges til grunn i samfunnsøkonomiske
analyser. I siste NOU om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012) er imidlertid denne metoden
nevnt som	 en mulig tilnærming	.

5.3	 	Hovedmetode i dette prosjektet: Verdio	verføring
Det har ikke vært mulig å gjennomføre nye, primære verdsettingsstudier som del av dette prosjektet,
på grunn av 	manglende	 tid og ressurser. Vi må derfor benytte nest	-beste løsning, nemlig
verdioverføring som hovedmetode.	 Verdioverføring innebærer	, som nevnt over,	 at man overfører
verdier fra tidligere gjennomførte, relevante studier til et nytt studiested. Det finnes retningslinjer for
hvordan slik overføring kan skje på best mulig måte (se blant annet 	Vista Analyse (	2015	) for en praktisk
beskrive	lse av slik overføring). De viktigste trinnene i metoden beskrives i det følgende.
Fordelen med en overføring av verdianslag er at dette er billigere enn å utføre nye verdsettingsstudier
(oftest benevnt som originalstudier eller primærstudier). En annen, 	og ofte like viktig faktor, er at
gjennomføring av nye studier er tidkrevende, og overføring av verdsettingsestimater fra eksisterende
studier kan dermed være en langt raskere metode.
Svakheten med verdioverføring er at usikkerheten i verdianslagene øker. 	Dette kan skyldes at selv
om tidligere undersøkelser har verdsatt samme type miljøgode, kan det være flere viktige forskjeller.
Dette kan for eksempel være ulike karakteristika ved miljøgodet, ulik endring av miljøgodets
kvalitet/mengde, ulik tilgjengeligh	et av substitutter, og ulik beslutningssammenheng for verdsettingen.
I tillegg kan det være forskjeller for eksempel i inntekt, utdanning, preferanser og holdninger hos de
berørte husstander; noe som vil kunne medføre forskjellig verdsetting av samme miljø	endring. Disse
usikkerhetene kommer i tillegg til usikkerhetene som allerede ligger i de originale
verdsettingsmetodene, og metoder for å anslå den fysiske effekten av et prosjekt/inngrep. Økningen
av usikkerhet i estimatene ved verdioverføringen må vurder	es opp mot nytte ved redusert tid og
kostnad i forhold til 	å gjennomføre 	en 	ny 	verdsettingsstudie, samt en vurdering av akseptabelt
usikkerhetsnivå i den aktuelle beslutningssituasjonen (Navrud 2015; se fotnote 6).	 For å sørge for best
mulig verdioverførin	g er det ulike prosedyrer for overføringen, som vi har fulgt i dette prosjektet, og
som beskrives 	kort nedenfor.
5.3.1	 	Trinnene ved verdioverføring
For å gjennomføre verdioverføring trengs:
1) Oversikt over originale verdsettingsstudier, som en kan overføre verdier	 fra, for å kunne
identifisere aktuelle studier av 	miljøpåvirkningen	.
2) Kriterier for å vurdere kvaliteten av identifiserte originale verdsettingsstudier
3) Verdioverføringsteknikker
4) Retningslinjer for verdioverføring
I dette prosjektet startet vi med å vurder	e norske og 	til en viss grad 	nordiske verdsettingsstudier	. Der
vi ikke fant norske eller nordiske har vi	 gjort bruk av studier utenfor dette området.
Det finnes kriterier for å vurdere kvaliteten av ulike verdsettingsstudier. Kvaliteten av studiene ble
vur	dert da vi valgte studier å overføre fra.
Det finnes tre hovedtyper av verdioverføringsteknikker (gjengitt	 for eksempel i Vista Analyse	 (2015):
i) 	Enhetsoverføring
ii) 	Overføring av en verdsettings	-/ betalingsvillighetsfunksjon	 fra én tidligere studie

20
iii) 	Meta	-an	alyse	 for å lage en verdsettings	-/betalingsvillighetsfunksjon basert på flere
tidligere studier, som så brukes i verdioverføringen
Vår første tilnærming har vært enhetsverdioverføring fra studier i Norge (og eventuelt Norden). Det vil
si at vi benytter tid	ligere studiers beregninger av verdi (kroner per d	ek	ar) av skog/	INON	-områder	, eller
kroner per dag med 	ulike former for 	rekreasjon, eller kroner per berørt husstand per år for påvirkning
på kulturminner, osv., og overfører disse enhetsverdiene til det områ	det og det inngrepet som skal
prissettes. 	Tidligere studier har vist 	at 	slik enhetsverdioverføring 	som oftest ikke gir større usikkerhet i
overføring enn med mer sofistikerte overføringsteknikker	 som overføring fra verdsettingsfuksjoner fra
én tidligere st	udie eller en meta	-analyse av tidligere studier	. Begrensningen ligger imidlertid i at det er
relativt få	 (norske	) originale verdsettingsstudier å overføre fra.
Vi har lagt vekt på at verdioverføringen er gjort på en mest mulig korrekt metodisk måte, samti	dig som
vi har måttet være pragmatiske for å komme fram til praktisk anvendbare resultater. Det er svært viktig
at man har kjennskap til og er klar over de metodiske utfordringene, for å komme fram til resultater
som er holdbare.	 Resultatene fra verdioverf	øringene 	i denne KVU 	angir stør	relsesorden av 	den
økonomisk	e verdi	en	 av effektene på de analyserte 	økosystemtjenestene.

5.3.2	 	Oversikt over miljøpåvirkning i beslag	- og influenssone
Jernbaneutbygging vil påvirke et område gjennom direkte inngrep og/eller nærfø	ring. På dette nivået
er det hensiktsmessig å vurdere virkningen ut fra jernbanetraséenes korridorer. Innenfor korridorene
er det rom for endringer og lokale tilpasninger som vil bli analysert på senere plannivå.
Ved vurdering av hvordan tiltaket påvirker	 en ressurs er det i COWI (2016) definert to soner, og vi har
benyttet samme inndeling her. Beslagssonen er vurdert til 100 meter i rurale strøk og 40 meter i
tettstedsområder, se figur 3. Beslagssonen er definert som det faktiske midlertidige og det perma	nente
arealbeslaget til jernbanen. Influenssonen defineres som fjernvirkningen av jernbanen og er her
definert til å være lik for alle fagtemaene i KVU, men vil på et senere plannivå variere. Influens	sonen
er lagt inn i ressurskartene for hvert tema som 10	00 meter på hver siden utenfor tettsteder og 200
meter 	i tettstedsområder.	 I kartene er det influenssonen som synes. Influenssonen visualiserer hvor
konseptet går i dagen og hvor det går i tunnel. Skillet mellom tettstedsområder og der det er spredt
bebygg	else vises som utformingen av influenssonen. Der det ikke finnes soner går tiltaket i tunnel.
Stasjonsom	råder i dagen og strekninger med bro er definert til å ha samme influens	- og beslagssone
som dagsone for trasé. Tunneler over 1 km og stasjoner i tunnel	 er vurdert til å ikke ha omfang på
dette plannivået. Deponi, tilførselsveier og anleggsveier er ikke vurdert (	COW I	 2016).

21
Figur 	3. Området innenfor rød strek er definert som beslagssone og området angitt med gul strek er
influenssonen.	 Kilde: Illustrasjo	n COWI	 AS (2016).

For hvert konsept 	er det frem	skaffet oversikt over areal, natur, naturinngrep, påvirket befolkning, hvilke
goder og tjenester som påvirkes, etc. Denne oversikten er i hovedsak basert på innsamlet materiale
for ikke	-prissatt vurdering (	CO	WI	 2016), men har krevd noe 	ekstra/annen datai	nnsamling og
bearbeiding av foreliggende «ikke	-prissatt» informasjon. 	Viktige deler av informasjonen er kartlagt
innenfor henholdsvis beslag	s- og influenssone, slik at vi for eksempel har oversikt over hvor sto	r
befolkning som bor innenfor beslagssonen i henholdsvis tettstedsområder og utenom tettstedene,
hvorvidt det er statlig sikrede friluftsområder osv. innenfor disse sonene. Dette kommer vi tilbake til i
kapittel 7 der vi vurderer og verdsetter de enkelte p	åvirkede økosystemtjen	estene.

22
6 	Økosystemtjenester som påvirkes av konseptene
6.1	 	Økosystemtjenester som kan bli påvirket av konseptene
I det følgende gjennomgås økosystemtjenester som er vurdert å kunne bli påvirket 	i noen grad	7 av
aktuelle konsepter for Gren	landsbanen.
Økosystemtjenester omfatter både fysiske goder (som mat, vann, tømmer og fisk) og tjenester (som
rekreasjon, estetiske opplevelser og karbonlagring). Økosystemtjenester deles ofte i fire kategorier,
og 	vi 	vil følge denne inndelingen her i en s	ystematisk gjennomgang av hvilke tjenester som kan bli
påvirke	t. Vi starter derfor med å liste opp ulike typer økosystemtjenester før vi går gjennom kategori
for kategori, for å vurdere hvilke som kan bli påvirket av ett eller flere av konseptene.
Økosyst	emtjenestene deles gjerne inn i fire kategorier:
�x 	støttende (	også kalt	 grunnleggende livsprosesser)	, som fotosyntese og jorddannelse
�x 	forsynende (	også kalt 	produserende)	, som mat fra jordbruk, tømmer, bioenergi,
�x 	regulerende	, som klimagassregulering og ero	sjonsbeskyttelse
�x 	opplevelses	- og kunnskapstjenester (	også kalt 	kulturelle økosystemtjenester)	, som
rekreasjon, estetiske verdier og naturarv (ikke	-bruksverdier).
Hver kategori inneholder flere tjenester. I figuren nedenfor har vi gjengitt oversikten ove	r de fire
kategoriene og de respektive økosystemtjenestene, slik de er presentert i NOU 2013:10.

Figur 	4. Inndeling av økosystemtjenester i henhold til NOU 2013:10.
Kilde: NOU 2013:10

7 Det er foretatt en skjønnsmessig vurder	ing av hvilke økosystemtjenester som i noen grad kan bli
påvirket, basert på underlagsrapport om ikke	-prissatte virkninger (	COWI	 2016). Når vi har sagt «i noen
grad» er det fordi mange økosystemtjenester potensielt kan bli marginalt påvirket, men vi ønsker	 å
inkludere de virkningene som påvirkes såpass at det vil gi seg utslag i en analyse. Det må også tas
forbehold om at siden tras	éene	 ikke er fastlagt i detalj og de miljøfaglige utredningene er gjort på
overordnet nivå, kan det være påvirkninger som ikke 	er fanget opp på dette stadiet.
Norske økosystemtjenester
3

23
6.2	 	Støttende økosystemtjenester
De	 støttende økosystemtjenester 	er grun	nleggende for de øvrige tjenestene, 	og dermed ikke	 aktuell	e
å prissette for seg. 	Bevaring av biologisk mangfold 	kan 	ha en verdi	 for folk	, men de	nne verdien	 blir
inkluder	t i de	n tjenesten	 som er kalt «naturarv»	, som omtales i avsnitt 6.5.
6.3	 	Forsynende økosyste	mtjenester
For forsynende økosystemtjenester, er det i hovedsak jordbruksprodukter fra jordbruksareal og
skogprodukter fra skogareal som kan bli påvirket i dette tilfellet. Disse verdsettes vanligvis med
markedspriser, selv om det er mange diskusjoner 	om	 hvordan landbruksprodukter skal verdsettes i en
samfunnsøkonomisk analyse.
Kostnader til kjøp av areal inngår også som en prissatt virkning i den samfunnsøkonomiske analysen	.
Der legger man til grunn en forventet sum for grunnerverv for areal som skal benyt	tes til utbyggingen.
Implisitt i 	denne summen må det antas at det	 ligger en forventet produksjon av henholdsvis mat og
tømmer nå og fremover	, selv om dette ikke fremgår tydelig at beregningsmetoden	. Det kan derfor
være en dobbeltelling hvis vi verdsetter m	at og tømmer en gang til. Det kan imidlertid være forhold
ved bevaring av jordbruksjord og skog som ikke avspeiles i jordbruksprisene (jf. Statens vegvesen
2014 og Vista Analyse 2013)	. Vi kommer derfor nærmere tilbake til disse tjenestene og verdsetting av
dem i kapittel 7.
Det vil være en del jakt og fiske i området som kan bli påvirket av en eller flere traséer. Vi vurderer det
slik at matauken er underordnet rekreasjonsverdien for disse, og eventuell betydning for jakt og fiske
vurderes i sin helhet unde	r «rekreasjonstjenester» i avsnitt 	6.5.	 Det samme gjelder plukking av bær
og sopp.
Tabell 	3. Oversikt over forsynende økosystemtjenester som kan bli påvirket av konseptene for
Grenlandsbanen.
Forsynende
økosystemtjenester
Hvor omtales I V712	-temaer	 	Kan bl	i påvirket
Mat	 	Naturressurser; dyrket og
dyrkbar mark +
eventuelt jakt og fiske som
næring
Ja, dyrket og dyrkbar jord
Ferskvann	 	Naturressurser,
vannforsyning/drikkevann,
grunnvannsdatabasen
Nei (påvirker ikke
drikkevan	nsressurser, rekreasjon
behandles i	 6.5.)
Fiber	 	Dyrket og dyrkbar mark, skog	 	Ja, skog
Bioenergi	 	Dyrket og dyrkbar mark, skog	 	Ja, skog
Pynte	- 	og
dekorasjonsressurser
Skog, evt. noe i vann og øvrig
natur
Nei, hvis det ikke er noen helt
spesielle identifiserte kvaliteter som
bygges ned. Ell	ers antas at det er
mange substitutter

6.4	 	Regulerende økosystemtjenester
Blant de regulerende tjenestene kan redusert evne til klimaregulering og karbonbinding som følge av
at skog	- og/eller myrområder bygges ned, være en aktuell virkning. Verdien av dette 	kan eventuelt
vurderes 	på et senere stadium 	ut fra hvor mange dekar med skog og/eller myr som bygges ned,
multiplisert med hvor mye CO	2 som bindes per dekar skogs	-/myrareal og en pris per tonn CO	2 (jf. Vista

24
Analyse 2014). Vi har ikke gjennomført slike ber	egninger her	 fordi det foreløpig ikke er klart hvor mye
skog	- og myrareal som faktisk vil bli bebygd med jernbanetraséene, og hvor stort skogareal som
eventuelt vil bli hugget på hver side av traséen.
Erosjonsbeskyttelse og naturskadebeskyttelse kan mulige	ns bli endret ved noen av traséene. 	De
kystnære delene av Grenland og dalføret innover til Porsgrunn og Skien ligger under marin grense	8.
Grunnforholdene i dette området består av mye leirmasser som stedvis gjør grunnen ustabil. I henhold
til risiko	- og så	rbarhetsanalysen (ROS) tilknyttet areal	- og transportplan for Grenland, er det påvist
sårbarhet langs bybåndet i form av dårlige grunnforhold, skred, flom i hoved	- og sidevassdrag, stormflo
og økt havnivå.
Pollinering er også en regulerende tjeneste, men d	et er ikke aktuelt å verdsette denne	 i dette
prosjektet	. Det er små arealer som påvirkes direkte av jernbanetraséen og vanskelig å vurdere	, uten
nærmere feltstudier,	 om denne nedbyggingen vil gi redusert pollinering i praksis. Vi anser det derfor
som mer n	aturlig å se pollinering som en del av opplevelses	- og kunnskapstjenesten «naturverdi», der
det å bevare natur generelt gis en verdi.
Tabell 	4. Oversikt over regulerende økosystemtjenester som kan bli påvirket av konseptene for
Grenlandsbanen
Regulerende
økosystemtjeneste
Hvor omtales I V712	-
temaer
Kan bli påvirket
Klimaregulering,
herunder karbonlagring
Endret binding av CO	2
ved fjerning av skog,
myr
Kan påvirkes ved fjerning av skog og myr,
ikke klart hvor store arealer der skog faktisk
vil fjernes,	 me	n 	antas 	relativt beskjedne
arealer, beregnes ikke	 på dette planstadiet	.
Erosjonsbeskyttelse	 	Endret erosjon ved
hugging av skog, endret
vannløp etc.
Avbøtende tiltak for å unngå økt
erosjon	sfare antas å bli tatt i senere
planlegging, og inngå som prissatt 	virkning
(investeringskostnad)
Naturskadebeskyttelse	 	Aktsomhetskart
Flomsonekart etc.
Avbøtende tiltak for å unngå flom/rasfare
antas å bli tatt i senere planlegging, og inngå
som prissatt virkning (investeringskostnad)

Pollinering
Fjerne områder som er
viktige for pollinerende
insekter, skog, enger
etc.
Vanskelig å vurdere virkning av at noen
områder bygges ned av jernbane. Antas
inkludert i bevaringsverdi (naturarv 	– ikke	-
bruksverdi)

6.5	 	Kunnskaps	- og opplevelsestjenester
Basert på 	gjennomgang av ikke	-prissatte virkninger av konseptene i 	COWI	 (2016)	, vurderer vi det slik
at u	tbyggingen 	har 	størst påvirkning	 på ulike kunnskaps	- og opplevelsestjenester	. Traséen kan påvirke
rekreasjonstjenester på ulike måter, både ved at areal bygges ned og ved at jernbanet	raséen blir en
barriere for utøvelse av rekreasjon. Den vil også påvirke estetiske (visuelle) verdier, ikke	-bruksverdier

8 Marin grense betegner landområder som etter siste istid var dekket av hav. I Oslofjordregionen er marin grense målt til 150 meter over havet.

25
og kulturarv og stedsidentitet.	 Disse tjenestene og påvirkningene, kommer vi derfor nærmere inn på i
kapittel 7.
Tabell 	5. Overs	ikt ove	r kunnskaps	- og opplevelsestjenester som kan bli påvirket av konsepte	ne
for Grenlandsbanen.
Kunnskaps	- 	og
opplevelsestjenester
Hvor omtales I V712	-temaer	 	Kan bli påvirket?
Rekreasjon og friluftsliv	 	Tettstedsnære
rekreasjonsarealer,
Sikrede	9 friluftsomr	åder
Endrede forhold for jakt
Endrede forhold for fritidsfiske
Endrede forhold for naturbasert
reiseliv
Ja
Rekreasjonsarealer	,
muligens jakt	 og/eller
fiske

Estetiske verdier	 	Endret landskapsbilde (regionale
landskapsdata;
landskapsregioner)
Endringer i v	erdifulle
kulturlandskap
Endringer i Riksantikvarens data
for verneverdige byområder
Ja
Landskapsbilde vil
påvirkes
Naturarv (ikke	-bruksverdier) Her
inkluderer vi også «inspirasjon,
symbolske perspektiver, åndelig
berikelse og religiøse verdier», samt
kun	nskap og læring
Naturvernområder
INON	-områder	10
Naturtyper
Prioriterte arter
Naturtyperegistreringe	r
Naturvernområder
Viltområder (også relevant for jakt
- rekreasjon)
Artsdatabanken 	– rødlistearter
Vassdrag 	med anadrome arter
(laks og sjøørretvassdrag,
lak	seførende strekning) 	- også
aktuelt for rekreasjon 	– fritidsfiske
Nasjonale laksefjorder
Vassdrag med elvemusling
Vernede vassdrag
Ja
Spesielt påvirkning på
INON	-områder og
vernede områder
Kulturarv og stedsidentitet	 	Arkeologiske kulturminner
Kirkested
Fredete kulturminner
Verdensarvområder
SEFRAK 	– 	registrerte
bygninger	11
Pilegrimsleden
Verdifulle kulturlandskap
Ja
En rekke kulturminner
påvirkes

9 Refererer til friluftsområder som er avsatt til friluftsområder på statlig ell	er annet plannivå.	 	10 INON	-områder: Inngrepsfrie naturområder i Norge.	 	11 SEFRAK	-register: Landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge.

26
6.6	 	Oppsummering: V	iktigste økosystemtjeneste	r som 	påvirkes
Fra gjennomgangen av økosystemtjenester i kapittel 6.1	-6.5 og basert på rapporten om ikke	-prissatte
virkninger (	COWI	 2016), 	mener vi	 at 	følgende økosystemtjenester kan bli påvirket 	i noen grad 	av ett
eller flere av konseptene	. V	i vil 	derfor vurdere og eventuelt	 prissette	 disse	 i neste kapittel:
Forsynende:
�x 	Jordbruksproduksjon
�x 	Skogbruksproduksjon
Kunnskaps	- og opplevelsestjenester:
�x 	Rekreasjon og friluftsliv
�x 	Estetiske verdier
�x 	Naturarv (	ikke	-bruksverdier)
�x 	Kulturarv og stedsidentitet

27
7 	Prissetting av naturinngrep
I dette kapittelet vil vi gjennomgå d	e økosystemtje	nestene som kan bli påvirket av ett eller flere
konsepter for Grenlandsbanen	, først fors	ynende	 tjenester	 (avsnitt 7.1),	 og deretter kunnskaps	- og
opplevelsestjenester (7.	2), herunder rekreasjonstjenester (7.3), estetiske tjenester (7.4), naturarv (7.5)
og 	stedsidentitet og kulturarv (7.6). For hver av disse økosystemtjenestene vil vi gjennomgå hvordan
jernbanetraséene vil påvirke dem, vurdere hvordan påvirkningen kan prissettes (verdsettes) og
komme med grove prisanslag	. I avsnitt 7.7. oppsummerer vi prisse	ttingen og diskuterer estimatene.
Alle konseptene sammenlignes med et nullalternativ (noen ganger kalt referansealternativ) der det
ikke skjer noen utbygging.
7.1	 	Forsynende økosystemtjenester
De forsynende tjenestene vi skal vurdere og eventuelt beregne verd	ien av er henholdsvis
jordbruksprodukter og skogbruksproduksjon. Vi vil også nevne hvilke georessurser som kan bli berørt
av utbyggingen, selv om georessurser ikke regnes som en økosystemtjeneste i NOU (2013).
7.1.1	 	Tilnærming og grunnlag
Verdienhet
Verdienheten	 som benyttes for jord	- og skogbruksproduksjon er samfunnsøkonomisk verdi per dekar.
Nødvendig informasjon
Vi må kjenne antall dekar med henholdsvis jord	- og skogbruksareal som vil bli beslaglagt ved bygging
av jernbanetraséen. I tillegg trengs informasjon	 om og vurdering av om den samfunnsøkonomiske
verdien av disse økosystemtjenestene (jordbruksproduksjon og skogbruksproduksjon) allerede er
inkludert som en del av tiltakets investeringskostnader i den ordinære samfunnsøkonomiske analysen.
7.1.2	 	Jordbruksareal (	dyrket og dyrkbar mark)
Aktuelle verdier
Jordbruksareal har verdi både for produksjon av jordbruksprodukter og som grunnlag for andre
økosystemtjenester som estetiske tjenester av kulturlandskap og rekreasjonstjenester. De sistnevnte
økosystemtjenestene, 	som er innen kategorien opplevelses	- og kunnskapstjenester blir imidlertid
vurdert og prissatt for seg i vår analyse (jf. avsnitt 7.2	-7.6). Det er derfor bare jordbruksarealets bidrag
til forsynende tjenester (matproduksjon) som skal vurderes her.
Erverv 	av arealer er inkludert i den løpemeterprisen som ligger til grunn for investeringskostnadene
for traséene. Der regnes det løpemeterpris og stykkpris for spor, stasjoner osv., og en rekke elementer
er innbakt i denne løpemeterprisen. Erverv av arealer inng	år i denne løpemeterprisen, som en del av
«diverse»	-kostnaden. Det er kun innløsing av bebyggelse som inngår som separat kostnadselement
(Multiconsult, pers.medd.,	 mars 2016). Kostnader til erverv av jord	- og skogbruksareal er altså
inkludert som del av in	vesteringskostnadene, men det er ikke tatt spesielt hensyn til hvor mye av ulike
arealtyper som beslaglegges	, og det er ikke lagt inn ulike verdier for jord	- og skogarealer med ulik
produktivitet og bonitet e.l. 	 Det er i utgangspunktet den privatøkonomisk	e verdien som grunneieren
får i erstatning som legges til grunn for løpemeterprisen som benyttes. Siden samfunnet har
målsettinger om bevaring av jordbruksjord, kan det være argumenter for å legge til grunn at
jordbruksjord kan ha en verdi utover den priva	tøkonomiske verdien som erstattes ved grunnerverv, og
som skal verdsettes i vår analyse som en tilleggsverdi for samfunnet. Det kan diskuteres om det finnes
slike verdier (utover de eksterne virkninger som er nevnt over, og som ivaretas under opplevelses	- og

28
kunnskapstjenestene)	12. I og med at investeringskostnadene (og kostnadene til grunnerverv) på dette
stadiet er sjablongverdier, gir det også grunn til å vurdere jordbruksareal spesielt. Det synes derfor
rimelig å tillegge jordbruksjord en viss tilleggsve	rdi utover den privatøkonomiske verdien som ligger til
grunn i løpemeterprisen.
Det er ingen fasit på hvordan denne verdien bør fastsettes, og som en praktisk tilnærming har vi lagt
til grunn at verdien av dyrket og dyrkbar jord settes ut fra nåverdien av	 dekningsbidraget for produksjon
på arealet, i tråd med hvordan verdien av jordbruksareal 	er foreslått 	beregne	t ved beslaglegging av
jordbruksareal for eksempel til veiformål (jf. Vista Analyse 2013 og Statens vegvesen 2014). Vi viser
til disse publikasjon	ene for en grundigere diskusjon og vurdering av hvorfor dette kan være en god
tilnærming til verdsettingen.
Det finnes beregninger av dekningsbidrag per arealenhet for ulike produksjoner i ulike områder av
landet 	(Norsk institutt for bioøkonomisk forskning	, NOBIO	, 2014	). Dekningsbidraget varierer en del
mellom ulike produksjoner og områder, men i gjennomsnitt kan et anslag på 3	 000 til 5	 000 kroner per
dekar per år være rimelig dekkende. Når vi regner om dette til nåverdi (4 prosent diskonteringsrente
og 40	 år tidshorisont), blir anslaget ca. 75	 000 	– 150	 000 kroner per dekar. Gjennomsnittsverdien blir
da cirka 110	 000 kroner per dekar. 	Som en forenkling vil vi benytte denne gjennomsnittsverdien i
beregningene.
Antall dekar
Oversikt over antall dekar jordbru	ksareal som beslaglegges ved de ulike traséene, er kartlagt ved hjelp
av GIS i 	COWI	 (2016) og vist i tabell 	6. Det er ikke opplagt om vi kun skal inkludere dyrket eller også
dyrkbart jordbruksareal. 	I COWI (2016) gjøres det dessuten oppmerksom på at det er	 usikkerhet
knyttet til om registrert dyrket mark faktisk er holdt i hevd, og at areal kan være lagt ned eller
omdisponert. For å ta hensyn til denne usikkerheten og for å illustrere forskjellen i verdianslag ved å
inkludere bare dyrket eller også dyrkbart	 areal, har vi gjennomført beregninger med og uten inkludering
av dyrkbart areal i tillegg til 	 dyrket	aeal	. Vi har	 benyttet samme verdi per dekar for begge typer arealer.
Siden det som oftest vil være en kostnad ved å ta i bruk dyrkbar jord som ikke dyrkes	, kunne det gi
grunn til å redusere verdien noe sammenlignet med verdien av dyrket jord, men på dette planstadiet
har vi ikke funnet grunnlag for å korriger	e for dette.
Nåverdi av dyrket og dyrkbart jordbruksareal
Nåverdi av beslaglagt dyrket og dyrkbart 	jordbruksareal kan nå beregnes, og	 resultatene fremgår av
tabell 6	 nedenfor. Dette er et anslag for den samfunnsøkonomiske verdien som kommer i tillegg til den
generelle arealervervskostnaden som inngår i investeringskostnadene ved tiltaket. Vi ser at nåve	rdien
av beslaglagt jordbruksareal varierer fra 	17	 til 50 millioner kroner. Ut fra denne beregningen er det
samfunnsmessige tapet størst ved valg av konsept I.1, nest størst ved valg av Y.2, fulgt av M.2 og
lavest ved valg av M.1. Denne rangeringen henger 	direkte sammen med størrelsen på arealet som
beslaglegges. På 	dette overordne	de	 nivå	et har det ikke vært	 anledning til å gå nærmere inn på om
det kan være forskjell i verdi (målt i produksjon og dermed dekningsbidrag) for ulike areal	er på tvers
av trasé	ene	.

12 I Vista Analyse (2013) der vi gjorde en grundigere vurdering av samfunnsøkonomisk verdi av	 jordbruksjord, kom vi til at det 	kan være visse «jordvern»	-aspekter som ikke dekkes (fullt ut) gjennom dagens samfunnsbestemte landbruksoverføringer og 	-	priser.

29
Tabell 	6. Beslag av dyrket og dyrkbar mark i dekar	 (avrundet til hele dekar)	 og tapt nåverdi 	i
beslag	ssonen for de ulike konseptene.
 	Jordbruksareal (dekar)	 	Nåverdi (millioner
kroner)
Konsept	 	Dyrket
mark
Dyrkbar	 	Samlet dyrket og
dyrkbar

I.1	 	346 	 	10	8 	455	 	38	-50
M.1	 	154	 	82	 	236	 	17	-26
M.2	 	173	 	112	 	285	 	19	-31
Y.2	 	279 	 	59	 	338	 	31	-37
Kilde: Vista Analyse, dekar beslaglagt jordbruksareal er hentet fra 	COWI	 (2016: tabell 9	-1).
7.1.3	 	Skogbruksareal
For skogbruksareal legger vi til grunn at verdien av areal til skog	bruksproduksjon dekkes av erstatning
for grunnerverv, som inngår som del av investeringskostnaden (se beskrivelse av hva som inngår i
investeringskostnadene i avsnitt 7.1.2.). Som beskrevet for jordbruksproduksjon er det den
privatøkonomiske verdien som li	gger til grunn for anslag for grunnerverv i investeringskostnaden (dvs.
tømmerproduksjon). Det er visse goder og tjenester som produseres på skogarealer som ikke dekkes
av denne verdien, for eksempel verdi som rekreasjonsareal og eventuelle ikke	-bruksverdi	er knyttet til
arealet (for eksempel biologisk mangfold). Disse økosystemtjenestene blir imidlertid verdsatt separat
i denne rapporten (jf. kapittel 7.2 	– 7.6), og det ville derfor bli dobbeltelling å inkludere disse verdiene
her.
7.1.4	 	Georessurser 	– mineraler	, pukk, grus
Tilnærming
Grustak/pukkverk og mineralressurser regnes vanligvis ikke som økosystemtjenester (jf. for eksempel
NOU 2013:10), men beslag som følge av de ulike konseptene er vist i 	COWI	 (2016, tabell 	9-2), og
gjengis i tabell 	7 nedenfor.
Alle al	ternativer med unntak av I.1 berører georessurser med nasjonal viktighet. Det er imidlertid
vanskelig å si på dette stadiet i hvor stor grad disse vil bli berørt. 	For de	 ressurse	ne	 som er i drift, er
det rimelig å anta at eventuelle tapte muligheter for ut	nyttelse vil bli erstattet som følge av grunnerverv,
og det er derfor også rimelig at dette vil inngå som del av forventet investeringskostnad og altså er
prissatt allerede. Det ville derfor innebære dobbeltelling å beregne verdien her også. Det som eventu	elt
skulle inngå var om ressursene har en «tilleggsverdi» for samfunnet utover det som erstattes	 og
eventuell verdi for Valleråsen som ikke er i drift, men som er en nasjonalt viktig ressurs som kan bli
berørt i form av tunnel.	 Dette har vi ikke grunnlag f	or å vurdere i detalj, men det er rimelig å legge til
grunn at markedsverdien (som er den en erstatning vil ta utgangspunkt i) gir et rimelig godt uttrykk for
den samfunnsmessige verdien	 av de georessursene som er i drift	.
Det som eventuelt ikke er dekket 	inn, er 	de	 georessurse	ne	 som ikke er i drift (og eventuelt ikke
kartlagt). 	Med unntak av Valleråsen er d	isse ikke kartlagt som del av KVU	-en, og vi har 	ikke nok
grunnlag for å vurdere 	disse videre	.

30
På samme måte som beskrevet for jord	- og skogareal i 7.1.2	 og 7.1.3 er det ikke spesifisert hva slags
arealer som inngår i grunnerverv ved beregning av investeringskostnader, og det er derfor ikke lagt
spesiell vekt på forekomst av georessurser. Vi har likevel lagt til grunn at verdien av georessurser i
drift	 i hovedsak allerede er inkludert som prissatt effekt som del av investeringskostnaden, og vi 	har
derfor ikke l	agt til slike verdier som del av våre beregninger.
Tabell 	7. Georessurser som berøres i beslagssonen	 for de ulike konseptene.
Konsept	 	Mineraler, pukk	, grus

Nåverdi
I.1	 	Ingen
M.1	 	Nenset sand	- og grusforekomst, nasjonalt viktig	 	Antas å inngå i
investeringskostnad
M.2	 	Nenset sand	- og grusforekomst, nasjonalt viktig	 	Antas å inngå i
investeringskostnad
Y.2	 	Bjørntvedt	 og 	Valleråsen georessurs	er, nasjon	al
verdi
Antas å inngå i
investeringskostnad	 i
form av grunnerverv

7.2	 	Kunnskaps	- og opplevelsestjenester

7.2.1	 	Oversikt over 	befolkning, boliger og fritidsboliger langs traséene
For å få en bakgrunn for å vurdere hvor mange mennesker som potensielt kan påvirkes 	av konseptene,
tar vi utgangspunkt i befolkningsstatistikk. Tabell 	8 viser oversikt over antall personer som bor i
kommuner traséene går gjennom i 2014, og forventet befolkning i de samme kommunene i 2040 som
fremskrevet av SSB. Tabellen viser at det bor d	røyt 116	 000 personer i kommuner i tiltaksområdet i
2014, og at tallet ventes å øke til vel 132	 000 i 2040. Flest bor i Skien (ca. 53	 000) og Porsgrunn (ca.
35	 500), og det er også i disse kommunene det er ventet høyest befolkningsvekst fremover.

31
Tabell	 8. Befolkning i ulike kommuner i tiltaksområdet.
Kilde: SSB 2015

Tabell 	9 viser fordeling av befolkning (antall personer) og antall fritidsboliger i henholdsvis beslagssone
og influenssone i tettbygde strøk og utenfor tettbygde strøk for de ulike traséene (se beskrivelse av
beslag	- og influenssonen i delkapittel 5.3)	13. Innenfor influenssonene bor det flest mennesker ved
traséen i konsept I.1 (	4700	), fulg	t av M.2 (	4 000), M.1	 (3 800), 	og færrest ved konsept Y.2 ( 2	 000).
Det er svært få fritidsboliger i beslagssonen i alle konsepter (fra null til to). Det er også relativt få
fritidsboliger i influenssonen i alle konsepter, men det er flest i Y.2 (105 fritidsboliger).

13 Alle som bor innenfor 20	-metersonen bor også innenfor 200	-metersonen. Når det gjelder 50	- og
1000	-metersonene	, har 	man 	måtte	t beskjære 1000	 meter	-bufferen for	 ikke 	å få med for mange treff
der traséen egentlig ligger i tunnel. Bufferanalysen slår en ring rundt linj	en	 med radius på eksempelvis
1000	 meter	, og man får da 	avrundede ender rundt linjen	. Disse avrundingene er	 kuttet likt for alle
alternativene (	dette 	står beskrevet i metodekapit	telet	 (kapittel 4) i COWI 2016	). Det er ikke kuttet i
endene f	or 20, 50 eller 200 meter. De	t kan 	derfor	 være at 50	-metersonen	 fanger opp noen få
enkeltboliger som	 vil ligge rett ved eller over tunnelåpning, som ikke fanges opp i 1000	-meter	sonen.

Siden buffersonen på 1000 meter utenfor tettsted er så stor	, fanger den også opp personer som er i
200 eller 20	 meter	-buffersonen. Dette gjelder også for alle alternative	ne	. E	tt eksempel er ved 	konsept
Y.2 ved stasjonen ved Stokkevannet (Langesund/Stathelle) i Bamble. Her kolliderer 1000	-
meter	buffer	en	 med 200 og 20	-meter	buffersonene. Dette skjer fordi området er en overgangssone
mellom by/tettsted og 	område ut	enfor tettste	d. Vi kan like	vel si at alle som bor i 200 og 20	-meter	sone	n
bor i	 by/tettsted	: A	lle som 	bor i	 1000	-meter	- og 50	-metersonen	 bor i 	hovedsak	 utenfor tettsted.
Kommune	 	Folkemengde
1.1.2014
Historisk befolkningsvekst
2004	-2014
Forventet
befolkningsvekst 2014	-
2040*
Porsgrunn	 	35 516	 	7 %	 	16 %
Skien	 	53 499	 	6 %	 	16 %
Bamble	 	14 193	 	0 %	 	3 %
Kragerø	 	10 621	 	0 %	 	7 %
Gjerstad	 	2 489	 	-2 %	 	14 %
Totalt	 	116 318	 	 	132 019
*Prognoser for befolkningsvekst på kommunenivå er ikke tilgjengelig utover 2040

32
Tabell	 9. Antall personer og fritidsboliger i beslag	- og influenssonen i de fire konseptene.
 	 	Konsept
 	Avstand fra linje	 	I.1	 	M.1	 	M.2	 	Y.2
Befolkning
Tettbebyggelse
Beslags	sone (20 m)	 	1700	 	1800	 	1800	 	200
Influenssone (200 m)	 	2900	 	3000	 	1000	 	1000
Utenfor tett	bebyggelse
Beslag	ssone (50 meter)	 	200	 	100	 	100	 	100
Influenssone (1000 m)	 	1800	 	800	 	3000	 	1000
Fritidsboliger
Tettbebyggelse
Beslag	ssone (20 m)	 	0 	0 	0 	0
Influenssone (200 m)	 	0 	0 	0 	2
Utenfor tettbebyggelse
Beslag	ssone (50 m)	 	2 	4 	4 	1
Influenssone (100	0 m)	 	40	 	48	 	51	 	105
Kilde: 	COWI	 (2016): soneanalyse

7.3	 	Rekreasjon og friluftsliv

7.3.1	 	Tilnærming og grunnlag
Avgrensing
I vurderingen av rekreasjon og friluftsliv som ikke	-prissatt virkning, har man også vurdert forekomst av
INON	-områder, landskapselementer med m	er som potensielle områder for friluftsliv. Siden vi har
inkludert tjenesten naturarv som i hovedsak er ikke	-bruksverdier knyttet til INON	-områder og andre
spesielle naturområder	 (jf. kapittel 7.5)	, har vi ikke vurdert konseptenes berøring av INON	-områder
her. Vi har også en egen vurdering av verdiendringer for fritidseiendommer i beslags	- og
influensområdene, og har derfor heller ikke vurdert rekreasjonsverdiendringer for eierne av
fritidseiendommer som del av rekreasjonsverdiene i dette delkapittelet (7.3	).
Verdienhet
Verdienheten som benyttes er r	ekreasjonsverdi (	som tilsvarer det som i økonomien kalles
konsumentoverskudd) p	er aktivitetsdag (definert som én	 person gjennomfører én rekreasjonsaktivitet
i løpet av én dag, uavhengig av antall timer aktivitete	n varer den dagen)	.
Nødvendig informasjon
Nødvendig informasjon for å kunne beregne endret rekreasjonsverdi er f	orventet reduksjon i antall
aktivitetsdager, og	/eller	 reduksjon i kvaliteten på gjenværende rekreasjonsdager, som følge av
inngrepet.
Følgende 	type rekreasjonsaktiviteter vil kunne bli påvirket av jernbanen i form av støy, barriereeffekt	er,
visuell	e forstyrrelse	r, følelse av mindre «urørthet»: i) fritidsfiske i ferskvann (i all hovedsak innsjøer) ii)
jakt, iii) fot	- og sykkelt	urer i skog, iv)	 ski	turer, v) bading, vi) sopp	- og bærturer. 	I hvor stor grad 	dette
reduserer	 	opplevelsesverdi/rekreasjonsverdi per aktivitetsdag og /eller reduksjon i antall

33
rekreasjonsdager av aktivitetene	, avhenger av tilgangen på substitutter. 	 Dette er	 andre 	nærliggende
områder som ikke påvirkes av prosjektet	, og som 	rekreasjonsutøverne 	kan 	flytte sin aktivitet 	til.	 Tapet
i rekreasjonsverdi vi	l da avhenge av i hvilken grad disse områdene er perfekte substitutter for de
område	ne	 som går tapt eller får forringet sin kvalit	et. Det avhenger igjen av kvaliteten på substituttene,
reisetid/	-kostnad til substituttet, 	grad av kødannelse («crowding») når antall rekreasjonsområder
reduseres p	å grunn 	av inngrepet, og i hvilken grad substitusjon faktisk forekommer (f	or 	eks	empel kan
en	kelte rekreasjonsutøver	e være så nært knyttet til området som berøres	, at de velger å fortsette
aktivitetene 	på samme sted	 til tross for redusert rekreasjonsverdi p	er dag).
7.3.2	 	Aktuelle verdsettingsstudier	 og verdier
I dette avsnittet vil vi gå gjennom de ve	rdsettingsstudiene som er benyttet til å komme fram til verdien
av en rekreasjonsdag med ulike aktiviteter.
Fritidsfiske i ferskvann/innsjøer og i saltvann
Navrud (2001, tabell 2) gir en oversikt over norske verdsettingsstudier av fritidsfiske i ferskvann,	 og
den mest nærliggende studien (både geografisk og med tanke på type fritidsfiske i form av fiske i
mindre ørretvann) å overføre fra er en kombinert 	transportkostnadsstudie og 	betinget
verdsettingsstudie av 	fritidsfiske i 	innsjøer i Gjerstadskogene i Aus	t-Agder 	(Navrud 1993) 	(og det
finnes ingen nyere verdsettingsstudie av fritidsfiske i innsjøer i samme geografisk	e område).
Rekreasjonsverdi p	er fiskedag ble her anslått til henholdsvis 88	-95 og 44	-65 1994	-kroner	 fra de to
metodene. 	Hvis	 vi bruker 70 1994	-kroner	 som e	t mellomanslag	, og justerer opp med
konsumprisindeksen (KPI) under antagelse at fritidsfiskeres opplevelsesverdi har steget i takt med de
varer og tjenester som inngår i KPI utgjør dette (avrundet nedover) 	105 kr	oner	/fiskedag i mindre
innsjøer	 (54,5 	prosent	 fra årsgjennomsnitt i 1994 til januar 2016).
Navrud (2001, tabell 2) viser at fiske etter ørret i mindre innsjøer har vesentlig lavere rekreasjonsverdi
enn elvefiske etter ørret (i gode ørretelver) og betraktelig lavere enn laksefiske i fers	kvann. Den eneste
typen fritidsfiske som har lavere rekreasjonsverdi enn innsjøfiske er fiske i saltvann. En
verdsettingsstudie a	v fritidsfiske i saltvann på kysten av Vest	-Agder (ved utløpet til elv	en	 Audna) fant
en gjennomsnittlig rekreasjonsverdi p	er ak	tivitetsdag lik 46 1994	-kroner	 som et gjennomsnitt av
resultatene fra 	transportkostnadsmetoden og 	betinget 	verdsetting. Dette tilsvarer (avrundet nedover)
70 kr	oner	/ fiskedag i saltvann	 i 2016	.
Fotturer i skog	 og mark
Lindhjem og Magnussen (2012) har tidl	igere vurdert verdien av friluftslivsaktiviteter, særlig i skog, 	bl.a.
basert på en	 litteraturgjennomgang av norske og internasjonale studier, se også NOU 2013:10. Disse
studiene bruker enten reisekostnadsmetoden eller 	betalingsvillighets	-undersøkelser for	 å beregne
verdien av en rekreasjonsdag og/eller 	–aktivitet. For eksempel viser de til en studie av 	Zandersen og
Tol (2009)	 som gjør en meta	-analyse av 26 studier fra ni land i Europa som har brukt
reisekostnadsmetoden til å anslå rekreasjonsverdi per skog	stur (i hovedsak sommertid).	 Vi setter
verdien til 	gjennomsnitt av intervallet 50	-100	 kroner	 som ble anslått i Lindhjem og Magnussen (2012),
det 	vil si 75 kr	oner	 /aktivitetsdag	.
Skiturer
En relevant studie for å vurdere verdien av rekreasjonsopplevelser p	å vinterstid er Sælen og Ericson
(2013). De ser på verdien av en skitur under ulike vinterforhold i Oslomarka, basert på reisekostnader
og tidsbruk. Konsument	overskuddet for en skitur ved gode snøforhold (den maksimale kostnaden folk
er villige til å godt	a for en skitur fratrukket det de faktisk betaler) anslås til 161 kroner. Verdien er lavere
ved sørpe eller barmarksforhold, som man ville vente. 	Internasjonale studie	r vi har sett, viser anslag
på samme nivå, eller	 høyere.	 Skiturer kan bli et knappere god	e ved klimaendringer (i dette

34
lavereliggende området) og dermed få økt rekreasjonsverdi over tid.	 Vi setter verdien til 	160
kroner	/aktivitetsdag	 vinterstid.
Jakt
Det 	finnes svært få studier 	om verdien av jakt 	i Norge og i Norden, så overføring fra USDA 	(US
Department of Agriculture) 	bør vurderes. En må her skille mellom småvilt 	– og storviltjakt	. Verdien er
høyest for sist	nevnt	e. Svenske studier antyder i størrelsesorden 	700 kr	oner	/jaktdag	 for elgjakt
(storviltjakt	) (Bomann et al	. 2011). 	Småviltjakt 	kan s	ettes til c	irk	a 500 kr	oner	/jaktdag	, basert på det
relative forholdet mellom småvilt	- og storviltjakt i USDA	-studien (h	en	holds	vis 53 og 70 	US	 dollar 	per
jaktdag).
Bading
Vi a	nta	r samme rekreasjonsverdi 	for bading 	som 	for 	annen ikke	-konsum	erende	 aktivitet	 på
sommer	stid; fotturer	, det vil si	 75 kr	oner	/aktivitetsdag	.
Sopp/bærturer
Vi a	nta	r samme rekreasjonsverdi som 	for 	annen konsum	erende	aktivitet på sommer	stid, fritidsfiske i
innsjøer; d	et 	vil si 105 kr	oner	/aktivitetsdag	.
Aktuelle nordis	ke og andre utenla	ndske studier
Det finnes 	en stor amerikansk litteratur om rekreasjonsverdi for ulike aktiviteter per dag eller tur.	 Forest
Service under US Department of Agriculture har en database over studier som har beregnet
rekreasjonsverdier (konsumentoverskudd) per 	dag for en rekke fritidsaktiviteter (se Loomis 2005	 for
en oversikt	). Gjennomsnittsverdien av flere enn 1200 anslag på rekreasjonsverdi per person per
aktivitetsdag i Loomis (2005) er c	irka	 47 US dollar eller 400 kroner med dollarkurs på 8,5. For langrenn,
for eksempel, er det 12 anslag, der gjennomsnittet er 31 US dollar, eller 265 kroner.
Det finnes også en offentlig tilgjengelig database fra USA med over 2500 anslag på rekreasjonsverdi
per aktivitet og dag basert på studier i perioden 1958	-2006 	(se figu	r 5 og 6)	.

Figur 	5. Antall anslag på rekreasjonsverdi for ulike aktiviteter fra amerikansk base	14

Figur 	6. Gjennomsnittlig 	rekreasjonsverdi (	konsumentoverskud	d) per aktivitet, US dollar
7.3.3	 	Forventet reduksjon i rekreasjonsverdi
Hvilken befolkning b	lir berørt
Hvilken befolkning som faktisk blir berørt, må vurderes ut fra hva kartleggingen sier om faktisk
påvirkning av rekreasjon og friluftsliv. Den ikke	-prissatte vurderingen (	COWI	 2016) sier mye om hvilke
og hva slags områder som blir/kan bli påvirke	t, men ikke så mye om hvem eller hvor mange som blir
berørt. Vi må derfor gjøre en vurdering av dette som ledd i analysen for å kunne beregne eventuell
endring i rekreasjonsverdier.

14 http://recvaluation.forestry.oregonst	ate.edu/

36
Ut fra kartlegging av verdier og analyse av konseptene, har 	COWI	 vurdert k	onseptenes påvirkning og
konfliktgrad for nærmiljø og friluftsliv. Relevant informasjon for vår vurdering gjengis i det følgende.
I konsept I.1 vil 	området rundt Neslandsva	nn, Flatland og Joklerød med barnehage/skole, merkede
stier, skytebaner og noen hytt	er få berøring i flere dagsoner. Det er ingen konflikter med ressurser
med nasjonal verdi. 	COWI	s vurdering 	(COWI 2016; tabell 	11-1) 	er at konseptet I.1 har lavt
konfliktpotensial for tema nærmiljø og friluftsliv.
Konsept 	M.1 	berører et statlig sikret frilu	ftsområde ved kryssingen av Skienselva ved Nenset. E	t
friluftsområde ved Hellestveitvann og Hammern blir berørt. Konseptet 	berører	 et INON	-område	, som
forsvinner	. Noen hytteområder i skog	områdene	 blir berørt. I hvilken grad disse berøres må utredes
nærmere	 i en senere planfase. Tettstedet Sannidal med offentlige institusjoner som skoler og
barnehager mm., blir påvirket gjennom nærføring og barriere	virkninger	. Konsept M.1 har ingen
konflikter med ressurser av nasjonal verdi.	 COW I	s vurdering 	(COWI 2016; tabe	ll 11-1) 	er at konseptet
M.1 har middels konfliktpotensial for tema nærmiljø og friluftsliv.
Konsept M.2 har flere dagsoner enn M.1 og vil av den grunn berøre flere personer enn M.1. Konseptet
berører 	også et statlig sikret friluftsområde ved kryssing av S	kienselva ved Nenset, men 	ingen INON	-
områder	. S	tore deler av traséen 	er 	felles med M.1. Konseptet M2 har heller ingen konflikter med
ressurser av nasjonal verdi. 	COW I	s vurdering 	(COWI 2016; tabell 	11-1) 	er at konsept M.2 har 	lavt
konfliktpotensial for tema	 nærmiljø og friluftsliv.
I k	onsept Y.2 	er det merkede stier i o	mrådet mellom Eidangerfjorden og Frierfjorden som blir berørt.
Ved Ru	gtvedt er det konflikt med barnehage/skole og viktig friluftsområde ved S	tokkevannet.
Konseptet berører et viktig kulturlan	dskap ved Bamble. Barnehage/skole ved Rønholt ligger innenfor
influenssonen. Ved Fossingfjorden, Grummestadvannet og Hestøyfjorden blir hytteområder berørt av
konseptet. Tettstedet Sannidal med offentlige institusjoner som skoler og barnehager med mer blir
påvirket ved nærføring og barriere	virkninger	. Konsept Y.2 har ingen konflikter med ressurser av
nasjonal verdi. 	COWI	s vurdering er at konseptet Y.2 har 	middels 	konfliktpotensial for tema nærmiljø
og friluftsliv	 (COW I 2016; tabell 	11-1).
Analysen av nærmil	jø og friluftsliv i den ikke	-prissatte analysen (COWI 2016) viser berøring av et
statlig sikret friluftsområde 	ved kryssingen av 	Skien	selva ved Nenset	 for M.1 og M.2	.
Konseptutviklingen har unngått mange INON	-områder, men konsept M.1 berører 	et 	INON	-område	,
som forsvinner	 (COWI 2016)	.
Det er 	først og fremst «hverdagsfriluftslivet» som kan bli berørt av disse traséene. Undersøkelser har
vist at en stor andel av befolkningen utøver størsteparten av sitt friluftsliv i kort avstand fra boligen, og
disse områden	e er blant annet viktige for barn (Vista Analyse 2015b). Vi vil derfor legge til grunn at
alle som bor i beslagssonen vil få negativ påvirkning på sitt friluftsliv. Vi vil anta at dette også gjelder
de som bor i tettbygde strøk, selv om mulighetene for fri	luftsliv i nærområdet der muligens er begrenset
i utgangspunktet. Vi antar derfor at alle som bor innenfor henholdsvis 20 og 50 meter	 på hver side av
planlagt trasé vil få påvirket sitt friluftsliv negativt. Vi har ikke gjort tilsvarende generelle antagels	e for
dem som bor i influenssonen utenfor beslagssonen. Disse bor såpass langt fra linjen, at vi antar at de
bruker eller kan bruke alternative friluftsområder der de har slike i dag.
Det er i tillegg noen statlig sikrede friluftsområder eller andre områd	er som er kartlagt som viktige
friluftsområder som til en viss grad blir berørt av noen av konseptene. Disse antas å bli benyttet av
flere enn dem som bor helt i nærheten av områdene. Imidlertid er traséenes berøring av disse
områdene svært begrenset, og d	et er inntegnet tunnel der de berører områdene. Disse områdene er
såpass store, at det derfor må antas at de som bruker dem, i all hovedsak kan unngå å bli påvirket av
inngrepet. Det er derfor ikke regnet på redusert rekreasjonsverdi for disse områdene. I 	den ikke	-
prissatte vurderingen er det nevnt at INON	-områder berøres, og at det er negativ for friluftslivet. Vi
behandler redusert verdi av INON	-områder og andre spesielle naturområder for seg, og betydningen

37
av berøring med disse inkluderes derfor ikke he	r. Det samme gjelder eventuell påvirkning på
hytteområder, som også behandles for seg i vår analyse.
Når det gjelder hvilken verdi per rekreasjonsdag som skal benyttes, er det ikke noe som tyder på at
jakt eller fritidsfiske vil bli nevneverdig negativt på	virket (når vi ser på vurdering av naturverdier og
friluftsliv i 	COW I	 (2016)). Det er derfor verdier knyttet til 	rekreasjon utenom jakt og fiske som er mest
aktuelle å anvende. Disse varierer fra 70 til 105 kroner per dag. Vi har ikke informasjon om hvilke
aktiviteter som utøves mest i berørte områder, men vil anta at «turer i skog og mark» utøves hyppigst,
og legger derfor verdien 75 kroner per rekreasjonsdag til grunn i videre beregninger.
Anslag for berørt befolkning er anslått og anslagene er vist i tab	ellen nedenfor.

Tabell 	10	. Berørt befolkning for henholdsvis «hverdagsrekreasjon» og utfartsområder.
 	I.1	 	M.1	 	M.2	 	Y.2	 	Gjennomsnittlig
antall
rekreasjonsdager
blant
befolkningen	 per
år
Verdi (kroner)
per
rekreasjonsdag
Nærrekreasjon
(personer i
beslagss	onen)
1900	 	1900	 	1900	 	300	 	100	 	75

Hvor stor andel av befolkningen utøver friluftsliv?
SSBs levekårsundersøkelse	 fra	 2011 vis	te at 92 prosent av befolkningen deltok i en eller annen form
for friluftsliv, i gjennomsnitt 108 dager i året.	 I SSB (2015/25) fin	ner vi at antall fritidsturer blant alle
(både de som er på tur og de som ikke er på tur) er ca. 100 turer per år. Det er dette tallet vi vil bruke
videre i beregningene. 	Med verdien på 	75	 kroner som utgangspunkt, utgjør dette en rekreasjonsverdi
på 	7500	 kroner i året for 	en 	gjennomsnittsperson	.
Hvor mange 	rekreasjons	dager 	og 	–verdi 	per år	 før tiltaket?
Hvis vi	 antar	 at folk i beslagssonen har samme rekreasjonsmønster som gjennomsnittsnordmannen,
kan vi anta at hver av dem har en rekreasjonsverdi på ca. 75	00 kroner i året. Dette er en forenkling,
fordi gjennomsnittstallet strengt tatt gjelder befolkningen mellom 16 og 79 år, mens vi har alle aldre i
våre befolkningsestimater for beslagssonen. Vi har likevel valgt å benytte denne forenklingen, og det
er ikke	 gitt hvilken retning det vil slå ut på totalanslaget (barn under 16 er mer aktive enn eldre over
79). Verdien kan så multipliseres med antall personer som bor innenfor beslagssonen (jf. tabell 	10	) for
å få	 årlig rekreasjonsverdi før tiltaket. 	Det gir en å	rlig rekreasjonsverdi på	 14,25 millioner i I.1, M1 og
M.2, og 2,25 millioner kroner i Y.2.
Hvor stor nedgang 	i rekreasjonsverdi kan antas 	som følge av tiltaket	?
Vi har få holdepunkter for å vurdere virkningen av tiltaket for rekreasjonsbruk og 	-verdier. D	et er grunn
til å anta at de aller fleste vil kunne utøve like mye friluftsliv etter tiltaket som før, fordi det er små
arealbeslag det er snakk om, og ingen spesielt viktige friluftsområder påvirkes i særlig grad. Det kan
imidlertid være rimelig å legge t	il grunn at de som benytter nærrekreasjonsområdene får sin
rekreasjonsverdi noe redusert, fordi de ser/hører/opplever jernbanetraséen som forstyrrende eller
begrensende for ferdsel, eller fordi de må velge andre områder for sin rekreasjon. Fordi vi mangler

38
empiriske holdepunkter for å anslå hvor stor reduksjonen blir, har vi noe sjablongmessig antatt at
rekreasjonsverdien for de berørte reduseres med 25 til 50 prosent. I tabellen nedenfor har vi
oppsummert hva dette betyr for årlig tap av rekreasjonsverdi o	g omregnet til nåverdi over tiltakets
levetid (når vi legger til grunn 4 prosent diskonteringsrente og 40 års levetid). Det antas at
rekreasjonsverdien per dag (i 2016	-kr) er konstant over tid. Når	 denne enhetsverdien brukes i alle år i
prosjektets levetid	 antar man at 	rekreasjonsverdien	 ikke øker med forventet reallønnsvekst	. Dette er
en streng	 forutsetning som sannsynligvis ikke h	older da en kan forvente at	 økt reallønn vil medføre at
befolkningens verdsetting av	 rekreasjonsaktiviteter vil	 øke relativt ti	l de private goder som inngår i
konsumprisindeksen (	KPI	). Dette peker i retning av at 	nåverdien av tapet i rekreasjonsverdi er en
nedre verdi. Større muligheter for substitusjon av de påvirkede rekreasjonsområder og 	–aktiviteter enn
det som er antatt, vil 	virke i motsatt retning.
Tabell 	11	. Reduksjon i årlig rekreasjonsverdi og nåverdi av verdireduksjonen for de fire
konseptene. Tall i millioner kroner.
 	I.1	 	M.1	 	M.2	 	Y.2
Årlig reduksjon i
rekreasjonsverdi
3,55	 - 7,1	 	3,55	 - 7,1	 	3,55	 - 7,1	 	0,55	 - 1,1
Nåverdi	 	av endret
rekreasjonsverdi
Ca. 70	 - 140	 	Ca. 70	 - 140	 	Ca. 70	 – 140	 	Ca. 11	 - 22

7.4	 	Estetiske tjenester
7.4.1	 	Avgrensing
Estetiske tjenester er nært knyttet til landskapsbildet som er vurdert i 	COWI	 (2016). For
rekreasjonstjenestene som er verdsatt i kapittel 7.3. 	er verdien også nært knyttet til
landskapsopplevelsen, og for disse er verdien av landskapsbildet vanskelig å skille fra verdien av
rekreasjonstjenesten, selv om ulike rekreasjonsaktiviteter kan sies i ulik grad å være avhengig av
kvaliteter ved landskapet	. Man kan for eksempel tenke seg at de som først og fremst er ute for å
mosjonere i mindre grad har landskapsopplevelser enn de som er ute for å ta landskapsbilder, men
det vil være flytende overganger, og på dette nivået har vi ikke grunnlag for å skille.	 For å unngå
dobbeltelling, verdsettes derfor ikke landskapsbilde for rekreasjonsutøverne.
En annen gruppe som kan bli påvirket av endret landskapsbilde, er de som bor langs traséene. Man
kunne tenke seg å verdsette deres endring i estetiske tjenester ved 	å verdsette redusert boligpris som
følge av jernbanebyggingen. Det er imidlertid vanskelig å rendyrke verdien av landskapsbilde for
boligpriser. Dette kalles ofte «nærføringseffekter» og kan verdsettes i form av endret boligpris.
Nærføringseffektene inklud	erer i tillegg til landskapsbilde, også vibrasjoner, støy og eventuelt
utrygghet og barriereeffekter. Siden støy verdsettes som del av de «vanlige «prissatte virkningene, i
form av en viss pris per togkilometer i tettbygde strøk, der de fleste boligene lig	ger, vil det trolig føre til
dobbeltelling dersom vi inkluderer «nærføringseffekter» for boliger i tillegg.	 Vi har derfor valgt ikke å
inkludere eventuelle estetiske verditap for denne gruppen, noe som kan medføre en undervurdering
av kostnadene for de bos	atte.
En annen gruppe som kan oppleve endrede estetiske tjenester som følge av utbyggingen er de
reisende, det som ofte kalles reiseopplevelse. Når denne opplevelsen skal vurderes i
samfunnsøkonomisk analyse, må vi vurdere denne opplevelsen opp mot null	-alternativet, altså hvilken
reise de ville foretatt dersom denne traséen ikke ble bygd. Det som også gjør det vanskelig å vurdere
eventuell verdi av reiseopplevelsen på dette stadiet, er at alle traséer er planlagt med stor andel

39
tunneler, mange lange, men o	gså mange kortere tunneler med korte dagsoner mellom. Det er lite
grunnlag for å vurdere hvordan slike oppstykkede landskapsopplevelser vurderes og verdsettes. Vi
har derfor ikke inkludert verdsetting av reiseopplevelser.	 Det er naturlig å tenke seg at
rei	seopplevelsen vil være positiv dersom togreisen skjer i et vakkert landskap, og at denne
opplevelsen muligens er størst ut mot kysten, men forekomsten av tunneler og oppstykket
reiseopplevelse gjør at vi ikke kan si hvordan denne opplevelsen vil variere me	llom konseptene. Denne
er heller ikke vurdert som ikke	-prissatt virkning i COWI (2016), slik at grunnlaget for å vurdere
virkningen er lite.
En siste gruppe som kan berøres av endret landskapsbilde er de som har fritidsbolig langs traséene.
Det kan være et	 visst overlapp mellom disse og de som utøver rekreasjon i området, vurdert i kapittelet
foran. Vi har likevel valgt å inkludere denne gruppens verdier her, i form av mulig reduksjon i prisen
på fritidseiendommer langs traséene. Vi går nærmere inn på grunn	lag og verdsetting i neste avsnitt.

7.4.2	 	Tilnærming og grunnlag
Verdienhet
Verdienheten vi benytter er p	rosentvis verditap for fritidsbolig i ulike avstandssoner fra jernbane	-
traséen. 	Dette	 gir nåverdien av nyttetap	et for husstanden som eier fritidsboligen	 direkte	. Verdien
omfatte	r ikke	 negative effekter på andre brukere (enn eierne) av fritidsboligen; men disse vil kunne
omfattes av tap i rekreasjonsverdi	.
Nødvendig informasjon
Nødvendig informasjon for å gjøre beregningene er a	ntall fritidsboliger som blir b	erørt av alle
nærføringsulemper (så som 	landskapsinngrep, vibrasjoner, støy	15), og antatt gjennomsnittlig
markedspris for berørte fritidsboliger før inngrepet.
7.4.3	 	Aktuelle 	verdsettingsstudier
Norske studier
En hedonisk prissettings	studie i Oslo (Strand og Vågn	es 2011) viser redusert boligverdi når boligen
er lokalisert nærmere enn 100 meter fra jernban	elinjen	. En bolig 20 meter eller nærmere jernbanen
har 23	 prosent	 lavere verdi enn en bolig 100 meter unna (og estimatet er i samme størrelsesordenen
som estimat 	fra Delphi	-studie av eiendomsmeglere i samme studie). Dette er effekten av alle
nærføringsulemper av jernbane (inklusive landskapsinngrep, vibrasjoner, støy) i urbane strøk, men
kan antyde størrelsesordenen av effekten på fritidseiendommer i rurale strøk j	fr. at en norsk
eiendomspris	studie av veitrafikkstøy finner større boligprisreduksjon av veitrafikkstøy i rurale strøk enn
urbane områder (h	en	holds	vis cirk	a 0.5 og 1.0 	prosent	 av boligpris)	 (Navrud & Strand 2011). Vi kan
forvente at fritidseiendommer er om	 mulig enda mer sensitive for nærføringsulemper av
transportinvesteringer, selv om det ikke er helt sammenlignbart med boligeiendommer som vi jo
tilbringer mer tid i	. N	ærføringsulemper av jernbane 	vil 	nok oppfattes som mindre enn av vei jf	r. at en
lavere a	ndel husstander er svært plaget av støy fra jernbane enn vei ved samme støynivå (en
støybonus på ca	. 5dbA i jernbanens favør	; se Miedema & Oudshoorn 2001	). I en annen sammenheng
har vi analysert kraftledningers betydning for boligpriser, og kommet til at e	t beste anslag basert på et
stort antall utenlandske studier er at boligprisene synker med 3 prosent i en avstand på inntil 150 meter

15 Støy ved fritidsboliger antas ikke, eller i liten grad, inkludert i verdsettingen av støy som prissatt virkning, fordi den be	regnes 	som en pris per kilometer i tettbygde strøk mens de fleste fritidsboliger ligger i spredtbygde områder.

40
fra høyspentledningen (Vista Analyse, kommer 2016). Det kan være grunn til å anta at reduksjonen er
noe høyere for jernban	e enn for kraftledninger (på grunn av flere nærføringsvirkninger av jernbane),
og at man er mer sensitiv for installasjoner i området for fritidsbolig enn for bolig. Vi vil derfor legge 5
prosent verdireduksjon for fritidsboliger innenfor 150 meter fra lin	jen til grunn.
Nordis	ke og andre utenlandske studier
Vi har 	ikke funnet utenlandske verdsettingsstudier av nærføringsulemper av jernbane på
fritidseiendommer, og de få verdsettingsstudie	ne	 som finnes av effekten av jernbane på
husstander/bolighus bruker	 støy som indikator for nærføringsulemper slik at en uten korreksjoner vil
dobbelttelle når støy er ivaretatt 	som	 prissatt 	virkning. S	e f	or 	eks	empel	 Nunes & Travisi (2007) for en
av svært få uttrykt preferanse	-studier av jernban	estøy (denne er fra Italia) 	og 	Andersson et al	. (2010)
som eksempel på en nyere, nordisk eiendomsprisstudie som ser på støy fra både veitrafikk og
jernbane i Sverige	. Sistnevnte 	viser at eiendomspris for boliger eksponert for jernbanestøy over 55
dbA utvendig ved fasade reduseres med	 0,7 prosent	 per dBA (som er lavere enn for veitrafikkstøy i
samme studie).
7.4.4	 	Antall berørte fritidseiendommer og eiendomspriser
Antall fritidseiendommer i ulik avstand fra traséene er vist i tabell 7. Det fremgår at det ikke er noen
fritidseiendommer inne	nfor 20	-metersonen (beslagssonen i tettbygde strøk) og to stykker innenfor 200
meter (influenssonen i tettbygde strøk). Det er 1	-4 i beslagssonen på 50 meter utenfor tettbebyggelse
og fra 40 (I.1) til 105 (Y.2) i influenssonen (1000	-metersonen) utenfor tet	tbygde strøk. Studiene som
har vurdert endret eiendomspris som følge av jernbane/kraftlinjer har i hovedsak sett på eiendommer
i en avstand på opptil cirka 100	-150 meter fra linjen. Det vil si at det kan antas endring i eiendomspris
kun for eiendommer i en	 liten del av influenssonen. Vi kunne telt opp antall fritidsboliger innenfor 150
meter fra linjen utenfor tettbygde strøk (der det er mest aktuelt med fritidsboliger), men vi har valgt en
forenklet, sjablongmessig tilnærming, med å anta at fritidsboligene	 fordeler seg i jevn avstand fra linje
til ytterkanten av influenssonen. Antall fritidsboliger som da antas å være innenfor 150 meter fra linjen
i de ulike traséene, er vist i tabell 	12	 nedenfor.

7.4.5	 	Verdianslag
Med forutsetningene som er diskutert ovenfor, v	il den reduserte verdien av fritidseiendommer som
følge av nærføringseffekter, inkludert estetisk	e virkninger, samlet sett være 	lav; i størrelsesorden 0,5
til vel 1 millioner kroner i nåverdi. Det lave samlede verditapet skyldes at det er få fritidsboliger	 som
ligger nær de planlagte traséer, og nærføringseffektene (inkludert endringer i estetiske tjenester) til de
som berøres er liten.
Som det fremgår av tabell 12 har vi lagt til grunn samme pris for fritidsboliger langs alle traséen, mens
hytter ved sjøe	n statistisk har høyere gjennomsnittspris, og det er derfor rimelig å anta at hyttene i Y.2
har noe høyere pris enn langs de øvrige traséene. I og med at verdiene uansett blir så små,	 og vi ikke
har godt grunnlag for å vurdere verdien av de hyttene som fak	tisk berøres, har vi gjort denne
forenklingen. 	Det er også usikkerhet knyttet til disse tallene, selv om vi her har presentert et estimat.

41
Tabell 	12	. Antall fritidsboliger som antas å kunne få redusert eiendomsverdi i de ulike traséene,
og nåverdi av redus	ert verdi.
 	I.1	 	M.1	 	M.2	 	Y.2
Antall fritidsboliger som
kan få redusert boligpris
6 	7 	8 	16
Gjennomsnittlig pris på
fritidsbolig*
1,5 mill.kr	 	1,5 mill.kr	 	1,5 mill.kr	 	1,5 mill.kr
Nåverdi av verdireduksjon
(5 prosent	 av boligverdi)
(6*1,5*0,05=)
0,5 mill.kr

0,5 mill.kr	 	0,6 mill.kr	 	1,2 mill.kr
*Ifølge statistikk fra Norges eiendomsstatistikk var prisen på «en typisk hytte på fjellet» 1,6 mill	ioner
kroner	 i 2015. hytteområdene langs traséene er ikke typiske fjellhytter, men innlandshytter, til dels ved
vann. 	Vi har ikke statistikk for priser på slike eiendommer, men det er grunn til å tro at de er noe lavere
i gjennomsnitt enn priser på fjellhytte. Vi har derfor rundet ned til 1,5 millioner kroner per fritidsbolig.

7.5	 	Naturarv
7.5.1	 	Tilnærming og grunnlag
Verdienhet
Verdienheten som benyttes er b	etalingsvillighet p	er «berørt» husstand/år for 	ikke	-bruksverdien av 	å
unngå 	et 	spesifisert landskapsinngrep i INON	-områder	, utvalgte naturtyper (A og B), samt
naturvernområder 	– samlet kalt naturområder i det følgende. Selv om	 ikke	-bruksverdien kan påløpe
hvert år i all fremtid, begrenser vi her denne effekten til tidshorisonten for prosjektet dvs. 40 år.
Nødvendig informasjon
Nødvendig informasjon for å gjøre beregningene er å identifisere a	ntall «berørte» husstander	. Ut fra
områdenes egenskaper a	ntar 	vi 	at dette 	er 	husstander i de 	fylkene traséene går gjennom der 	INON	-
området	 og øvrige verneområder og områder med spesielle naturkvaliteter ligger (se nedenfor). I
tillegg trengs informasjon om antall og størrelse på berørte area	ler for vurdering av nedgang i ikke	-
bruksverdi.
7.5.2	 	Aktuelle verdsettingsstudier
Norske studier
Lindhjem et al	. (2015) finner i en nasjonal betinget verdsettingsstudie den norske befolkningens
betalingsvillighet for å øke omfanget av den nasjonale barskogvern	eplanen (med tilhørende økt vern
av biodiversitet) fra nivået på 1,4 	prosent	 av produktivt skogareal (da undersøkelsen ble gjennomført
i 2007) til 2	,8 prosent	, 4,5	 prosent	 og 10 	prosent	. Disse områdene er i hovedsak uberørte,
urskogslignende områder, og sy	nes å passe godt overens med de skogkledde INON	-områdene som
konseptene vil kunne berøre/redusere. Gjennomsnittlig betalingsvillighet/husstand/år er 1038, 1248
og	 1300 2007	-kroner	 for å øke vernearealet fra 1	,4 prosent	 til henholdsvis 2	,8 prosent	, 4	,5 pros	ent 	og
10 	prosent	; som utgjør henholdsvis et ekstra verneareal på 	571	, 2001	 og 	5144 km	2. Da disse
verneområdene i liten grad 	brukes 	til rekreasjon, kan en anta at dette utelukkende 	er 	ikke	-bruksverdier,

42
og dermed unngå dobbelttelling m	ed 	hensyn 	til effekte	r på rekreasjonsverdier som beregnes separat
(jf. kapittel 7.3)	. For å kunne bruke disse verdsettingsestimatene må betalingsvilligheten kalibreres til
størrelsen på 	naturområdene	 som berøres av konseptene, og aggregeres over den befolkningen som
er «be	rørt	» (i form av at de får redusert sin velferd/livskvalitet ved å vite at nettopp de aktuelle INON	-
områdene påvirkes/reduseres	). Både enhetsverdier og berørt befolkning er vanskelig å utlede i dette
tilfellet	.
Lindhjem (2007) 	fant 	i sin meta	-analyse av verds	ettingsstudier av skogvern at betalingsvilligheten ikke
ble signifikant påvirke	t av arealet av skogvern (iallfall ikke på tvers av studiene)	, og det er usikkert hvor
viktig	e INON	-områdene 	og øvrige naturområder 	som påvirkes av konseptene er i den nasjonale
sammenhengen. Som et konservativt nedre estimat kan 	en imidlertid forenklet anta at: i)
lokalbefolkningen kun verdsetter de 	INON	- og verneo	mråde	ne	 de har i eget fylke	 (og uavhengig av
størrelsen av disse), 	ii) 	lokalbefolkningens betalingsvillighet for INO	N- og verneområder i egen
kommune er lik betalingsvilligheten for det minste verneomfanget, det vil si 1038 200	7-
kroner/husstand/år	, og 	iii) 	samlet verdi finnes ved å aggregere over lokalbefolkningen (dvs.
husstandene, hytteeiere ekskludert, i 	fylket	 som d	et berørte INON	-området ligger i). Enhetsverdi	en	 for
berørt husstand kan dermed settes til 1038 2007	-kroner	, som oppjustert med KPI til 2016	-kroner	utgjør
(avrundet nedover) 1240 kr	oner	/husstand/år (d	et 	vil 	si 19	,7 	prosent	 prisstigning i perioden
gjennomsni	tt 2007 til januar 2016).	 En oppjustering med KPI forutsetter at befolknin	gens verdsetting
av naturarv/biodiversitet	 har økt tilsvarende som gjennomsnittsprisen for varer og tjenester som inngår
i beregningen av KPI, og at det ikke har skjedd noen relativ 	verdistigning av 	naturarv/biodiversitet	,
utover generell prisstigning.	 Når	 denne 	enhetsverdien brukes i alle år i prosjektets levetid antar man
også at folks verdsetting av 	naturvern 	ikke øker med forventet reallønnsvekst, og at knappheten på
naturområder	 som her påvirkes ikke øker over tid. Dette er strenge forutsetninger som sannsynligvis
ikke holder da en kan forvente at både økt reallønn og økt knapphet vil medføre at befolkningens
verdsetting av 	biodiversitet	 vil øke relativt til de private goder som i	nngår i 	konsumprisindeksen (	KPI	)
(og a	t dette har skjedd også fra 2007	 og fram til nå i 2016). Dette peker i retning av at enhetsverdien
er et underestimat av effekten på de 	naturområder	 som berøres av Gre	nlandsbanen	.

No	rdis	ke og andre utenlandske studier
Den mest aktuelle studien å overføre fra (utenom Lindhjem et al	. (2015) som er brukt ovenfor) er
Lindhjem	s (2007) meta	-analyse av 30 verdsettingsstudier (uttrykte preferansestudier; hovedsakelig
betinget verdsetting) fra Norge, Sverige og Finland (dvs. Fe	nnoskandia) av ulike typer og omfang av
skogvern (og tilhørende biodiversitet) som gir et mål på den spurte befolkningens bruks	- og ikke	-
bruksverdi av de spesifiserte endringene. Imidlertid viser en validitetstest av verdioverføring fra meta	-
analysen at en	 oftest får mindre overføringsfeil ved enhetsverdioverføring fra en enkelt	 studie som er
så lik verdsettingssituasjonen som mulig en	n ved overføring ved hjelp av en meta	-analysefunksjon
(Lindhjem & Navrud 2008).	 Derfor har vi ovenfor basert verdsettingen p	å verdioverføring fra den
enkeltstudien (Lindhjem et al. 2015), som ligner mest på situasjonen 	vi analyserer	, men korrigert for
at Lindhjem et al. (2015) er en verdsettingsstudie av en 	nasjonal 	verneplan (mens vi her verdsetter
effektene av et lokalt/regio	nalt prosjekt), ved å skalere ned aggregeringen og anta at det kun er
lokalbefolkningen som har betalingsvillighet for å unngå påvirkning av de aktuelle INON	-områdene.
7.5.3	 	Antall berørte
Tabell 	13	 viser konseptenes arealbeslag av naturtyper, INON	-områder, utva	lgte naturtyper og
naturvernområder, samt vernede vassdrag, gjengitt fra 	COWI	 (2016).

Vi har benyttet samlet antall og areal beslaglagt av INON	-områder, utvalgte naturtyper og
naturvernområder, satt inn som siste rad i tabell	 13	.

43
COWI	 (2016) 	konkluderer m	ed 	at konseptet I.1 ødelegger et INON	-område	, men	 beslaglegger ingen
verneområder	, og det er ingen konflikter av nasjonal verdi	. I influenssonen for konseptet vil en utvalgt
naturtype i byen og et INON	-område kunne bli berørt. 	Det analyserte konsept	et I.1 	har lavt
konfliktpotensial for tema	 naturmangfold.
Konseptet M	.1 beslaglegger 	én utvalgt naturtype og to naturtyper av nasjonal verdi berøres. Et	t INON	-
område ødelegges	, men i	ngen verneområder berøres.	 Innenfor influenssonen til konsept M.1 er det
regist	rert fire utvalgte naturtyper, 12 registrerte naturtyper (A	- og B	-verdi), ett reservat og to INON	-
områder.	 Det analyserte konsept	et M.1 har middels konfliktpotensial for tema 	naturmangfold	, ifølge
COWI (2016)	.
Konseptet M.2 beslaglegger 	én utvalgt naturty	pe	, og 	fire	 naturtyper av nasjonal verdi berøres. Ingen
verneområder berøres. 	Innenfor influenssonen for konseptet er det registrert fire utvalgte naturtyper,
ni registrerte naturtyper (A	- og B	-verdi), ett reservat og fire INON	-områder. 	Det analyserte kons	ept	et
M.2 har middels konfliktpotensial for tema naturmangfold.

Konseptet Y.2 beslaglegger 	tre	 utvalgte naturtyper	, og 	ni naturtyper av nasjonal verdi berøres. Et	t
verneområde 	Frierflogene naturreservat 	berøres. 	 Innenfor influenssonen for konseptet er d	et
registrert 11 utvalgte naturtyper, 23 registrerte naturtyper (A	- og B	-verdi) og tre INON	-områder. 	Det
analyserte konsept Y.2 har høyt konfliktpotensial for tema 	naturmangfold	 (COWI 2016)	.
Tabell 	13	. Tabellen viser av konseptenes arealbeslag og antall fo	r tema i beslagssonen.	 Gul
markering angir de viktigste ressursene for temaet. Rødt angir et vesentlig konfliktpotensial.
Areal er oppgitt i 	dekar	 (avrundet til nærmeste hele).
 	Konsept I.1	 	M.1	 	M.2	 	Y.2
Tema	 	Antall	 	Areal 	 	Antall	 	Areal	 	Antall	 	Areal	 	Antall	 	Areal
Naturtype A	 	0 	0 	2 	32	 	4 	78	 	9 	38
Naturtype B	 	5 	32 	 	1 	3 	3 	16	 	10	 	42
Sum beslag
naturtyper
5 	32 	 	3 	36	 	7 	94	 	19	 	80
INON	-område	 	1 	30	 	1 	88	 	0 	0 	0 	0
Naturtyper
utvalgte
0 	0 	1 	2 	1 	3 	3 	3
Naturvern	-
område
0 	0 	0 	0 	0 	0 	1 	3
Vernet
vassdrag
3 	- 	3 	- 	4 	- 	2
Samlet areal
og antall for
naturområder
6 	62	 	5 	126	 	8 	97	 	23	 	83
Kilde: Bearbeidet fra 	COWI	 (2016)	, tabell 6	-2.
COWI (2016) understreker at det er usikkerhet i vurderingene. De viser blant annet til at datasettene
som de bygger på, ikke gir et korrekt bilde a	v hva som finnes av naturmangfold langs konseptene,

44
men viser hva som er registrert per november 2015 i de databasene som er benyttet. Nærmere
undersøkelser vil antagelig avdekke nye forekomster av verdifullt naturmangfold, ifølge COWI (2016).
Det kan også	 være forskjeller i datagrunnlag for ulike konsepter fordi noen områder er undersøkt
nøyere tidligere i forbindelse med andre utbygginger.
Vi antar at alle i de to fylkene traséene går gjennom blir berørt av beslag av naturområder. Dette betyr
at totalt 2	86	 720 personer berøres (jfr. SSBs boligstatistikk per 1. janua	r 2015). Dette tilsvarer ca.
130	 000 husstander (ut fra gjennomsnitt	lig husholdningsstørrelse	 på 2,	2 personer per husstand 	for
Vestfold)	16. Dette tallet er antagelig et for høyt tall fordi ikke 	nødvendigvis alle vil oppleve seg som
berørt. Man kunne tenkt seg at de berørte kun var innbyggerne i kommunen der naturområdet ligger,
men dette ville antagelig gi et for lavt anslag. Vi kunne også valgt en mellomløsning, men ut fra at
dette skal være en 	enkel fremgangsmåte på et overordnet nivå, har vi valgt å legge	 fylkestall til grunn,
men har i mente at dette antagelig i utgangspunktet gir en overestimering.	 Som en enkel illustrasjon
av usikkerheten i antall berørte, har vi også estimert anslag dersom 	vi antar at halvparten av fylkenes
husstander har betalingsvillighet for bevaring av påvirket naturmangfold.
Verdi for vern per år i utgangspunktet: 1240 kr/husstand/år*13	0 000 husstander = 16	1 millioner kroner	.
Dette er verdien for å øke vernearealet med	 571 km	2 (dvs. 571.000 dekar), mens de arealene som går
tapt ved de aktuelle traséene er svært beskjedne, ca. 100 dekar, jf. tabell 8. Som vi kommenterte i
beskrivelsen av verdianslagene er det ikke noen 1:1	-forhold mellom areal og verdi av bevaring. Vi vi	l
gjøre en skjønnsmessig og sjablongmessig antagelse om hvor stor reduksjon i verdi som kan antas
for hver av traséene ut fra verdien av å bevare de store barskogverneområdene. Vi ser at arealet som
berøres er svært beskjedent 	- fra 62	-126 dekar i de fire 	konseptene, mens det var mer enn fem hundre
tusen dekar barskog som ble vernet i eksempelstudien. Det er derfor rimelig å anta at vi snakke om
maksimalt en	sifre	t prosent andeler som tapes, sammenlignet med barskogverneverdiene. Samtidig er
det rimelig å an	ta at tapet er noe større der det er flere og større områder som blir påvirket/ødelagt.
Y.2 utpeker seg ut ved å ha adskillig flere områder som blir påvirket	 enn de øvrige traséene, slik at
tapet er størst i det konseptet. M.1 og M.2 vurderes nokså likt, m	ed noen flere/færre og større/mindre
arealer. I.1 blir minst berørt, og får minst reduksjon. Skjønnsmessig har vi satt verdireduksjon til
henholdsvis 3, 2 og 1 prosent. 	Dette må anses som sjablongmessige anslag, og den usikkerheten
COWI (2016) viser til i 	grunnlagsmaterialet, understreker at disse vurderingene også er beheftet med
usikkerhet.	 For å illustrere denne usikkerheten i påvirkede verdier og verdianslag, har vi inkludert
estimater med antagel	ser om at verdireduksjonen blir henholdsvis 6, 4 og 2 pro	sent, altså en dobling.
7.5.4	 	Verdianslag
Basert på forutsetningene ovenfor, har vi gjort beregninger av årlig verdi og nåverdi av redusert ikke	-
bruksverdier (naturarv), oppsummert i tabellen nedenfor.

16 Gjen	nomsnittlig husholdningsstørrelse	https://ssb.no/befolkning/statistikker/familie/aar/2014	-12	-
12?fane=tabell&sort=nummer&tabell=233284

45
Tabell 	14	. Årlig verdireduksjon og nåverdi av redusert verd	i for naturarv	.
 	I.1	 	M.1	 	M.2	 	Y.2
Antall/areal i dekar med
berørte naturområder
6 stk./62 dekar	 	5 stk./126
dekar
8 stk./97 dekar	 	23 stk./83
dekar
Utgangsverdi per år	 	16	1 mill.kr	 	16	1 mill.kr	 	16	1 mill.kr	 	16	1 mill.kr
Årlig verdireduksjon i %	 	1-2 % 	2-4% 	2-4% 	3-6%
Årlig verdireduksjon i
kroner
0,8	-3,2	 mill.kr	 	1,6	-6,4	 mill.kr	 	1,6	-6,4	 mill.kr	 	2,4	-9,6	 mill.kr
Nåverdi av
verdireduksjon
16	-64	 mill.kr	 	32	-128	 mill.kr	 	32	-128	 mill.kr	 	48
-192	 mill.kr

7.6	 	Stedlig identitet, kulturarv og 	-miljø
7.6.1	 	Tilnærming og grunnlag
Kon	fliktpotensialet for kulturminner er kartlagt 	på overordnet nivå, og det er usikkerhet knyttet til den
faktiske effekten av nærføring 	på	 de kartlagte kulturminne	ne (	COWI	 2016)	.
Verdienhet
Verdienheten som benyttes er b	etalingsvillighet p	er «berørt» hussta	nd/år for å unngå spesifiserte
inngrep (her en nærføringseffekt) i kulturminner av henholdsvis lokal, regional og nasjonal verdi.
Nødvendig informasjon
Antall «berørte» husstander må beregnes (avhengig av om kulturminnet er lokalt, regionalt eller
nasjon	alt viktig). De fleste berørte kulturminner 	– og dermed berørt befolkning 	– er viktig på lokalt nivå
(kommune) eller regionalt nivå (fylke)	 i dette tilfellet	.
7.6.2	 	Aktuelle verdsettingsstudier
Norske studier
Navrud (2007, tabell 2) gir en oversikt over de få n	orske verdsettingsstudier av kulturminner som
finnes. Resultatene fra disse studiene antyder at nasjonalt viktige kulturminner som Nidarosdomen i
Trondheim og Bryggen i Bergen (sistnevnte er også et UNESCO verdensarvsted) verdsettes høyest,
dernest histori	ske bymiljøer (Kvadraturen i Oslo), og så kulturminner av regional/lokal verdi
(helleristninger i Østfold og Pil	egrimsleden fra Oslo til Trondheim). De to studiene 	som er gjennomført
for	 Nidarosdomen	 viser også at brukere/besøkende til Nidarosdomen som for	ventet har høyere
betalingsvillighet enn et tilfeldig utvalg av befolkningen i Oslo og Trondheim (som vil bestå av både
brukere og ikke	-brukere). Av 	foreliggende	 norske studie	r, synes studiene av helleristningene i Østfold
og Pil	egrimsleden å være mest rep	resentative for den type kulturminner som i all hovedsak påvirkes	.
I den grad historiske bymiljøer (i Skien) påvirkes i stor grad kan de	t også være aktuelt å overføre
verdianslag fra Kvadraturen. En skal imidlertid merke seg at alle disse studiene er foret	att av små
utvalg og med forenklet verdsettingsmetodikk med dertil høyere usikkerhet i verdianslagene enn en
høy	-kvalitets verdsettingsstudie foretatt av store utvalg som er representative for hele den «berørte»
befolkningen. Verdianslagene må derfor ses p	å som illustrasjoner av størrelsesordenen av verdien, i

46
påvente av mer omfattende høy	-kvalitetsstudier som har mer detaljerte beskrivelser av effekten av et
utbyggingsprosjekt på kulturminner av lokal og regional betydning.
Verdianslagene for helleristnin	gene i Østfold er 65 og 92 kr	oner	/husstand/år (i 10 år) for å unngå
irreversibel skade (f.eks. fra et utbyggingsprosjekt) på henholdsvis 200 av 1000 	(20	 prosent	) og 800
av 1000 	(80	 prosent	) helleristninger. For våre konsepter synes andelen kulturminner 	som	 påvirkes å
være nærmere den lave andelen (20	 prosent	) enn den høye andelen (80	 prosent	), samtidig som
påvirkningen på kulturminnene vil kunne være mer indirekte gjennom opplevelse av kulturminner i
landskap heller enn irreversible tap. Som en første tilnæ	rming til en enhetsverdi vil vi derfor anbefale
å bruke det laveste estimatet. 	Disse	 verdie	ne	 er i 2003	-kroner	. For å oppjus	tere til 2016	-kroner 	må
økningen i k	onsumprisindeksen (KPI) fra årsgjennomsnittet for 2003 til januar 2016 legges til. Dette
utgjør 	25	,9 	prosent	 jf. SSBs 	konsumpriskalkulator. En oppjustering med KPI forutsetter at
befolkningens verdsetting av kulturminner har økt tilsvarende som gjennomsnittsprisen for varer og
tjenester som inngår i beregningen av KPI, og at det ikke har skjedd noen 	relativ verdistigning av
kulturminner, utover generell prisstigning. 	Hvis	 denne enhetsverdien brukes i alle år i prosjektets
levetid antar man også at folks verdsetting av kulturminner ikke øker med forventet reallønnsvekst, og
at knappheten på uberørte ku	lturminner av den type som her påvirkes ikke øker over tid. Dette er
strenge forutsetninger som sannsynligvis ikke holder da en kan forvente at både økt reallønn og økt
knapphet vil medføre at befolkningens verdsetting av kulturminner vil øke relativt til 	de private goder
som inngår i KPI (og at dette har skjedd også fra 2003 og fram til nå i 2016). Dette peker i retning av
at enhetsverdien er et underestimat av effekten på de kulturminner som berøres av Gre	nlandsbanen.
I motsatt retning virker, som påpekt 	tidligere, at konsepte	ne	 heller enn å ha irreversible, direkte effekter
på kulturminnene har en mer indirekte effekt i form av påvirkning av landskapet omkring
kulturminnene. 	Hvis 	vi antar at disse to virkningene i sum er null, kan vi bruke anslaget på 65 	2003	-kr,
som avrundet nedover utgjør 	80 2016	-kroner	/husstand/år	 for alle husstander i de(n) kommunen(e)
som berøres 	ders	om kulturminnet er av lokal verdi, og husstandene i fylket 	ders	om
kulturminnet er av regional verdi (med få substitutter på fylkesnivå).	 Dette estimatet støttes av at
Pil	egrimsledstudien	 gir verdianslag av samme størrelsesorden, d	et 	vil si 68	-80 kr	oner	/husstand/år for
vedlikehold av leden som vil hindre gjengroing, som er et reversibelt, indirekte inngrep i et kulturminne
på linje med 	den 	landskapsestetisk	e effekt	en	 som våre konsept vil gi.
For eventuelle bymiljø	-effekter på Ibsens hjem og nasjonale kulturhistoriske bymiljøer, kan en som en
indikasjon anvende estimatet fra Kvadraturstudien, og for effekter på middelalderkirker kan en på
samme måte bruke Nidarosdomstudien	 (som er basert på besøkende til disse to kulturminnene i
henholdsvis 	Oslo og	 Trondheim)	. Selv om en kan si at konseptene i begge tilfeller potensielt kan
påvirke 	nasjonalt viktige kulturminner 	bør den berørte befolkningen 	kun antas å være bykommunen,
jf. også at det er utvalg av bybefolkningen som er spurt om sin betalingsvillighet i disse studiene. Selv
om befolkningen på nasjonalt nivå også kan verdsette disse nasjonalt viktige kulturminnene vil det
kunne finnes substitut	ter også for disse kulturminnene. 	Gjennomsnittlig betalingsvillighet i disse to
studiene er i intervallet 274 	– 374 kr	oner	/husstand/år (i 2013	-kroner	) med gjennomsnitt på 323 2003	-
kroner	 som oppjustert med KPI (og avrundet nedover) er 	400 2016	-kroner	/husst	and/år. Dette er
imidlertid betalingsvilligheten til brukerne/besøkende av området	 for en marginal estetisk endring i
Nidarosdomen og bybildet i Kvadraturen	, og de kan ha både bruks	- og ikke bruksverdi. Som et
gjennomsnitt for den 	berørte bybefolkningen	, h	vor den største andelen er ikke	-brukere, har vi
sjablongmessig 	antatt at 	betalingsvilligheten er halvparten d	et 	vil si 200 kr	oner	/husstand/år.	 De
samme forutsetninger for dette estimatet gjelder som for kulturminner av lokale/regional verdi diskutert
ovenf	or. Imidlertid 	verdsetter både studiene av 	Nidarosdomen og Kvadraturen	 estetiske
kvalitetsforbedringer av kulturminnet, og vil derfor være mer direkte overførbart til tilsvarende
marginale endringer i kvaliteten av kulturminnet som konseptene 	antas å gi.
For å illustrere usikkerheten, som vi har lite grunnlag for å vurdere størrelse om retning for, har vi
beregnet verdiendring for anslått verdi forringelse ovenfor +/	- 50 prosent. Det vil si at vi for kulturminner

47
utenfor by regner på en verdiforringelse per	 husstand lik 40	-120 kroner. For kulturminner i by, regner
vi på en verdiforringelse per husstand li 100	-300 kroner.
Nordiske	 og andre utenlandske studier
Navrud & Ready (2002) gir en oversikt over verdsettingsstudier av kulturminner internasjonalt, og vi	ser
at litteraturen da var dominert av studier av globalt viktige (d	et 	vil si UNESCO verdensarvsteder) og
nasjonalt unike kulturminner. Nyere oversikter over studiene som er foretatt siste 10	-15 år bekrefter
denne trenden; se f.eks. Rizzo & Mignosa (2013).	 Disse studiene er derfor mindre anvendbare i vår
kontekst, og det er uansett mindre overføringsfeil knyttet til å bruke studier fra samme land (dvs. fra
Norge) og selvsagt også studier som også verdsetter kulturminner av lokal og regional verdi.
7.6.3	 	Berørte h	usstander
Konseptene	 planlegges gjennom et område som har et stort antall kulturminner som stedvis opptrer
med svært høy tetthet, og tiltaksområdet innehar stor tidsdybde. Kulturminnene viser et stort spenn
hva angår alder og typer fra steinalder til nye	re tid. 	Flere av de de automatisk fredete kulturminne	ne
er sjeldne, slik som store gravhauger og helleristninger. T	iltaksområdet har kulturlandskap, gårder og
byer som er oppført 	som 	nasjonalt eller regionalt viktige	 (COWI	 2016)	. Figuren nedenfor viser vikti	ge
ressurser for tema kulturmiljø.

Figur	 7. Viktige ressurser for tema kulturmiljø. Dagsonene i kartet er influenssonen.
Beslagssonen vises ikke (sonen er mindre enn linjesymbolet på denne skalaen).
Kilde (illustrasjon): 	COWI	 (2016).

49
Konsept I.1 går gj	ennom områder med stedvis svært høy tetthet av automatisk fredete kulturminner	.
Et av dem, Skien 	– en av landets eldste byer, har kulturminner med stor og nasjonal verdi. Sentrum
er et byområde med nasjonal interesse og med tilliggende verneverdig tett tre	husbebyggelse. Ibsens
ulike boliger (vedtaksfredete bygninger) står her og i landskapet omkring sammen med andre fredete
herregårder, i tillegg til monumentale gravhauger og helleristninger.	 Konfliktgraden 	rundt Skien blir 	lav
fordi trasé	en er inntegnet i 	tunnel og dermed ikke 	kommer 	i konflikt med verdifulle kulturminner. Et
sted går 	konseptet	 i dagen, hvilket medfører nærføring til verdifulle automatisk fredete kulturminner.
Utrednings	området utenfor Skien er i liten grad påvirket	 av nyere tids inngrep	. Konsept I.1 har lavt til
middels konfliktpotensial for tema kulturmiljø	, ifølge 	COWI	 (2016).
Konsept M.1 går stedvis gjennom områder med svært høy tetthet av automatisk fredete kulturminner.
Ett sted, Porsgrunn, går 	konseptet	 delvis i dagen, hvilket medføre	r nærføring til verdifulle automatisk
fredete kulturminner. Porsgrunn har byområde med nasjonal interesse. I området rundt byen ligger
flere felt med monumentale gravhauger. 	Utrednings	området utenfor Porsgrunn er i liten grad påvirket
av nyere tid inngrep.	 Det analyserte konseptet M	.1 har middels konfliktpotensial for tema kulturmiljø
(COWI	 2016)	.
Konsept M.2 går stedvis gjennom områder med svært høy tetthet av automatisk fredete kulturminner.
To steder går 	konseptet	 i dagen, hvilket medfører nærføring til 	verdifulle automatisk fredete
kulturminner.	 Porsgrunn har byområde med nasjonal interesse. I området rundt byen ligger flere felt
med monumentale gravhauger. I tillegg berører 	konseptet potensielt	 et gravfelt leng	er vest.	 Området
utenfor Porsgrunn er i li	ten grad påvirket av nyere tid	s inngrep.	 Det analyserte konseptet M	.2 har
middels til høy	t konfliktpotensial for tema kulturmiljø	 (COW I	 2016)	.
Konsept Y.2 går gjennom områder med stedvis svært høy tetthet av automatisk fredete kulturminner,
hvorav ett områ	de 	(Esa	–Hvalvika	–Bamble kirke) har kulturminner med stor og nasjonal verdi.
Konfliktgraden for hele 	konseptet	 vurderes å bli	 lavt. Dette kommer av at	 verdifulle kulturminner 	ikke
berøres 	fordi traséen	 går i tunnel	 og dermed ikke kommer i konflikt	, samt at 	verdien til berørte
automatisk fredete kulturminner 	(Stokke)	 vurderes å ha 	liten	 verdi. 	Ved	 Stokke	 ligger det en stor
konsentrasjon med automatisk fredete kulturminner. Rundt 90 	prosent	 av dem er bosetting	-
aktivitetsområder fra steinalder. Disse er vanlig 	forekommende og ikke synlige. Årsaken til det høye
antall kulturminner her skyldes sannsynligvis at arealet er underlagt omfattende arkeologiske
registreringer i forbindelsen med bygging av E18, som strekker seg gjennom området og preger det.
Stokke	-område	t er angivelig ikke nødvendig	vis	 rikere enn tilsvarende områder med lik topografi og
høyde over havet, men gjenspeiler sannsynligvis funnfrekvensen av bosetting	-aktivitetsområder fra
steinalder langs kysten i deler av planområdet. Stokke	-området har gravha	uger, men enkelte av disse
er skadet	, og miljøet de inngår i er delvis urbanisert, og kulturminnene befinner seg ikke lenger i en
opprinnelig kontekst.	 Ut fra de automatisk fredete kulturminnenes tilstand og typer vurderes ikke
Stokke	-området som et verdif	ullt kulturmiljø når det sammenlignes med de andre kulturmiljøene i de
ulike konseptene.	 Jordbruksområdene rundt Esa	–Hvalvika	–Bamble kirke er et typisk kystpreget
jordbrukslandskap og har verdifulle automatisk fredete kulturminner som kirkeruin, gravhauger	 og
bauta. 	Brevik bomiljø er et forskriftfredet teknisk industrielt kulturminne som består av to generasjoner
broer fra 1990	-tallet over Frierfjorden. Utredningsområdet følger over lengre strekning E18. Øvrig
strekning er i liten grad påvirket av nyere tid	 inngrep. 	Det analyserte konseptet Y	.2 har 	lavt	 til middels
konfliktpotensial for tema kulturmiljø	 (COWI	 2016)	.
Det understrekes av dem som har gjort den ikke	-prissatte vurderingen av arbeidet i temaet kulturmiljø
har ligget på et overordnet nivå, og at de	t derfor ikke har vært mulig å avgjøre om konseptene kommer
i konflikt med kulturmiljø med nasjonal verdi, men det foreligger indikasjoner på at det kan skje.
For dem som blir berørt av nærføringseffekter i bymiljø, har vi antatt at hele bybefolkningen i
henholdsvis Skien og Porsgrunn blir berørt. For kulturminner utenfor by, er det befolkning i Stokke og
Bamble kommune som antas berørt ut fra kartleggingen i COW I (2016). Fordi påvirkningen både på

50
bymiljø og utenfor på dette stadiet virker relativt beskje	dent, har vi også gjort en beregning der vi antar
at halvparten av befolkningen i de respektive kommuner opplever verdiforringelse.

7.6.4	 	Verdianslag
Tabellen nedenfor viser hva vi anser som berørt befolkning og verdsetting per person for henholdsvis
kulturmi	nner i by og utenfor by (jf. avsnitt 7.6.2).

Tabell 	15	. Berørt befolkning	 (antall husstander), verdi og verdireduksjon	 for 	kulturmiljøer i byer
og utenfor for de fire konseptene	.
 	I.1	 	M.1	 	M.2	 	Y.2
Berørt befolkning	 	Skien	 	Porsgrunn	 	Porsgrunn	 	Bamble og
Sto	kke
Antall husstander berørt	 	12450	-
24 900
8250	-16500	 	8250	-16500	 	3300	- 6600
Verdi per husstand for aktuelle
kulturminner i by
100	-300	 	100	-300	 	100	-300
Verdi per husstand for aktuelle
kulturminner utenfor by
 	 	 	40	-12	0
Beregnet årlig 	redusert 	verdi av
ku	lturminner
1,2	5-7,5
mill.kr
0,83	-5
mill.kr
0,83	-5
mill.kr
0,13	-0,8
mill.kr
Beregnet nåverdi av redusert verdi av
kulturminner
25	-150
mill.kr
17	-100
mill.kr
17	-100
mill.kr
3-16

7.7	 	Oppsummering 	– samlet verdsetting
7.7.1	 	Beregnet nåverdi for 	naturinngrep
Tabell 	16	 gir en oversikt over alle beregninger av tapt nåverdi for effekter på jor	dbruksareal,
rekreasjon, estetiske tjenester, naturarv, og kulturarv. Samlet nåverdi av kostnadene av naturinngrep
over prosjektets løpetid (40 år) og med en samfunnsmessig diskonter	ing	srente på 4 	prosent	 beløper
seg til i størrelsesordenen 	100	-400	 millioner kroner. I disse estimatene er det ikke foretatt
realprisjustering, ikke lagt inn forventet relativ verdiøkning av natur	- og kulturarv, og heller ikke lagt inn
en forventet befolkn	ingsvekst (og dermed økt «berørt» befolkning som vil verdsette	 å 	unngå
inngrepene). 	Disse faktorene peker i retning av at den 	størrelsesordenen av samfunnsøkonomisk
kostnad av disse natu	rinngrepene er et nedre anslag 	heller enn et øvre. 	På den annen side e	r det
antatt at tapet kommer allerede fra 2016 og hvert år f	remover. 	Derso	m tapet kommer senere og/eller
prosjektet igangsettes senere, vil nåverdien av skadekostnadene beregne	t som nåverdi i dag bli
mindre.

51
Tabell 	16	. Oppsummering av beregnet illustrasj	on av redusert nåverdi (kostnad) av
naturinngrep ved de ulike traséene. Nåverdi i millioner kroner for hver av miljøvirkningene som
er prissatt og samlet.
Virkning 	 	Konsept	 	Kommentar/forklaring
I.1 	M.1	 	M.2	 	Y.2
Jordbruksareal	 	38	-
50
17	-
26
19	-
31
31	-
37
I tillegg til kostnader til grunnerverv som inngår i
investeringskostnad (som løpemeterpris)
Rekreasjon	 	70	-
140
70	-
140

70	-
140
11	-
22
Antatt redusert verdi for nær	-rekreasjon
Estetiske tjenester	 	0,5	 	0,5	 	0,6	 	1,2	 	I tillegg til estetiske tjenester knyttet til re	kreasjon
(se 	rad	en over). Eventuell endring av estetiske
tjenester for reisende (reiseopplevelser er ikke
med). Det er ikke regnet på eventuelle
nærføringseffekter for boliger fordi støy i
tettbygde strøk er inkludert som prissatt effekt
(kr/togkm).
Natur	arv	 	16	-
64
32	-
128
32	-
128
48	-
192
Reduserte naturarvver	dier antas knyttet til
påvirkning på INON	-områder, utvalgte naturtyper
og verneområder
Stedlig identitet, kulturarv
og 	-miljø
25	-
150
17	-
100
17	-
100
3-
16
Påvirkning er relativt lav pga	. mye tunnel. Men
noe	n bymiljøer i Skien og Porsgrunn får
nærføringseffekter.
Røffe anslag for t	otal
nåverdi av
samfunnsøkonomisk
kostnad av naturinngrep
150	-
405
137	-
395
139	-
400
94	-
268

7.7.2	 	Vurdering av resultater
Tabell 	16	 viser at Konsept Y.2 har de laveste samfunnsøkonomiske	 kostnadene av inngrepene og
dermed er best samfunnsøkonomisk sett, mens dette alternativet er dårligst i 	vurderingen	 av konsepter
basert på 	den 	ikke	-prissatt	e vurdering	en gjennomført i COWI (2016)	, se 	figur 8	.

Figur 	8. F	ordeling av konfliktpotensi	al for hvert konsept ut fra den ikke	-prissatte vurderingen
Kilde: COWI (2016; tabell 11	-2).
Dette viser viktigheten av også å verdsette effektene på tradisjonelt ikke	-prissatte effekter ved å bruke
prinsippet for verdsetting som ligger til grunn i nytte	-ko	stnadsanalysen (	den 	samfunnsøkonomisk	e
analysen); nemlig å la folks preferanser telle heller enn å basere seg på ekspertvurderingene for de
ikke	-prissatte og folks preferanser for de prissatte. På denne måten prissetter man alle effekter på en
konsistent m	åte, i samsvar med det velferdsteoretiske grunnlaget for nyttekostnadsanalysen.
Den samlede nåverdien (verdien i dag av alle fremtidige kostnader) av naturinngrepene er beregnet
til noen hundre millioner kroner. Det er store tall, men ikke så svært høye t	att i betraktning at det er et
stort prosjekt det er snakk om. 	Vi har ikke funnet tilsvarende studier som vi kan sammenligne våre
estimater med, men i den ikke	-prissatte vurderingen av miljøvirkninger (COWI 2016), kommer de fleste
miljøtemaene ut med relat	ivt lav konfliktgrad, selv om samlet konfliktgrad er fra middels	-høyt for de
mest konfliktfylte konseptet (jf. tabell 16).
For de fleste konseptene betyr tap av nærrekreasjonsverdier mest, sammen med 	tap av bruks	- og
ikke	-bruksverdier knyttet til stedlig i	dentitet, kulturarv og 	-miljø	 og	 redusert verdi av naturarv (ikke	-
bruksverdier knyttet til tap av naturområder/naturmangfold)	 som	 er betydelig i en del av konseptene,
og jordvern	-verdien tillagt jordbruksjord teller også med. Av tabellen ser det ut til at 	estetiske tjenester
har liten betydning, men en må da huske at estetiske tjenester for dem som bor i området er vurdert å
inngå som del av rekreasjonsverdien, og at estetiske tjenester som del av reiseopplevelsen ikke er
lagt inn. De estetiske tjenestene s	om er beregnet i tillegg her, er knyttet til det som egentlig er
nærføringseffekter av jernbane for de fritidseiendommene som ligger nær de ulike traséene.
Konsept Y.2 kommer adskillig bedre ut i beregningene enn de tre øvrige alternativene. Dette skyldes
først og fremst lavere miljøkostnader knyttet til rekreasjon og stedlig identitet og kulturarv, som igjen
har sammenheng med at det er relativt få som antas å få redusert sine rekreasjonsverdier og
opplevelse av stedlig identitet, kulturarv og miljø i dett	e konseptet enn i de øvrige.
Det foreligger lite informasjon om hvem som må regnes som berørt befolkning av de ulike virkningene
på dette stadiet, altså hvor mange som faktisk får redusert sine rekreasjonsmuligheter og hvilke
alternativer de har, hvor mang	e som faktisk har verdier knyttet til bevaring av naturområder, kultur og
kulturminner osv. Av mangel på nøyaktig informasjon om dette, og fordi det ikke har vært mulig å

53
undersøke nærmere hvor mange som blir berørt, har vi 	lagt til grunn	 enkle «tommelfing	erregler» når
vi har beregnet berørt befolkning, og enten inkludert alle i beslagssonen, influenssonen eller eventuelt
hele kommuner eller fylker konseptene går gjennom.
Det 	er stor usikkerhet både i ekspertvurderingen av effektene som ligger til grunn f	or prissettingen av
naturinngrep	 (særlig siden dette er gjort på overordnet nivå i en KVU, i motsetning til en KU) og de
enhetsprisene som er brukt i verdioverføringen. Denne usikkerheten bør en søke å redusere ved mer
detaljerte ekspertvurderinger av effe	ktene i en KU, og ved å gjennomføre flere nye verdsettingsstudier
av de påvirkede økosystemtjenester (som også bør være konstruert med sikte på verdioverføring og
bruk i nyttekostnadsanalyser).
Det må også sies at mens man har utviklet metodikken for hånd	tering av miljøvirkninger som ikke	-
prissatte virkninger i lang tid og i en rekke case	-studier, er vårt forslag til prissetting av naturinngrep et
pilotarbeid.

54
8 	Referanser
Andersson, H., L. Jonsson & M. Ögren (2010): Prpoerty Prices and Exposure to Mu	ltiple Noise
Sources: Hedonic Regression with Road and Railway Noise. Environmental and Resource Economics
45 (1); 73	-89.
Boman M, Mattsson L, Ericsson G & Kriström B. 2011. Moose hunting values in Sweden now and two
decades ago: The Swedish hunters revis	ited. 	Environmental and Resource Economics 50:515	-530.
DFØ (2014): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Direktoratet for økonomistyring.
Finansdepartementet (2014): Rundskriv R	-109/2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av
samfunnsøkonomiske analyser	 mv. 30. april 2014.
Jernbaneverket (2015): Metodehåndbok. Samfunnsøkonomiske analyser for jernbanen 2015.
Johnston, R. J. m.fl. (2015) (eds): Benefit transfer of environmental and resources values. 	A guide for
researchers and practitioners. Kapitlene 4 og	 19 er skrevet av teammedlemmer fra Vista.
Lindhjem, H. (2007): Non	-Timber Benefits from Fennoscandian Forests: A Meta	-Analysis. 	Journal of
Forest Economics	 12; 251	-277.
Lindhjem, H	. and S. Navrud (2008): How Reliable are Meta	-Analyses for International Be	nefit Transfer
? Ecological Economics, 66(2	-3); 425	-435
Lindhjem, H., K. Grimsrud, S. Navrud	 and S. O. Kolle (2015): The Social Benefits and Costs of
Preserving Forest Biodiversity and Ecosystem Services. 	Journal of Environmental Economics and
Policy	 4 (2); 202	-222
Miedema, H.M.E. and C.G.M. Oudshoorn, 2001. Annoyance from Transportation Noise:
Relationships with Exposure Metrics DNL and DENL and Their Confidence Intervals. 	Environ Health
Perspect 	10	9:409	-416 (TNO	-PG), Leiden, Nederland.

Navrud, S. 1993: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av å kalke mindre fiskevann. 	DN	-utredning 1993:3.
Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Trondheim
Navrud, S. 2001: Economic valuation of inland recreational fisheries. 	Empirical studies and their policy
use in Norway. 	Fisheries Management and Ecology 	8 (4	-5); 369	-382.
Navrud, S. (2007): 	Samfunnsøkonomiske analyser av kulturminnevern	. Kapittel 7 (s. 73	-87) i Omland,
A, B. Skar & K. Fageraas (red.) 2007: «Kulturminner og v	erdiskapning i Norden. Nordisk workshop
Oslo, 2.	-3. mai 2007». Rapport Tema Nord 2007: 609. Nordisk Ministerråd.
Navrud, S and R. Ready (eds.) 	(2007): 	Environmental Value Transfer: Issues and Methods	. Springer,
Dordrect, The Netherlands
NOU 2012:13: Nytte	-kostnadsanalyser. Norges offentlige utredninger
NOU 2013:19: Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester, Norges offentlige utredninger.
Nunes, P.A.L.D.& C. M. Travisi (2007): Rail Noise Abatement Programmes: A Stated Choice
Experiment to Evaluate th	e Impacts on Welfare, 	Transport Reviews	, 27:5, 589	-60.

55
Vista Analyse (2015): Samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av tiltak mot krypsiv. Vista Analyse 	-
rapport VA 2015/05. Utarbeidet av S. Navrud.

56
Vista Analyse (2015): Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak 	mot krypsiv. Utarbedidet av S. Navrud.
Vista Analyse rapport VA 2015/05.

KVU Grenlandsbanen: Prising av naturinngrep

Utgitt	: Mai 2016
Utgave	: nr. 02
Utgitt av	: Vista Analyse. Forfattere: Kristin Magnussen (prosjektleder) og Ståle Navrud. Kvalitetssikrer i Vista
Analyse: Henrik Lindhjem.

Postadresse	 Jernbaneverket, 	Postboks 4350, N	–2308 Hamar
E-post	 postmottak@jbv.no

05280
Sentralbord/vakttelefon