Resultater fra Barnevernsbarometeret 2024

Rapport 2025/

Tyra Ekhaugen, Eivind Hageberg og Asle Høgestøl

Resultater fra Barnevernsbarometeret 2024

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Velferd
År	2025
Forfatter(e)	Tyra Ekhaugen Eivind Hageberg Asle Høgestøl
Last ned	file_download (2.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Resultater fra 	Barnevernsbarometeret 2024	 	
Rapport fra spørreundersøkelse 	til	 ansatte og ledere i 	det 	
kommunale barnevernet	 og 	barneverns	institusjone	ne	 	
Rapport 	5	:2025	 	
Eivind Hageberg	 	
Tyra 	Ekhaugen	 	
Asle Høgestøl

© ideas2evidence 20	25	 	
ideas2evidence 	 	
Villaveien 5	 	
5007 Bergen 	 	
Telefon: 91817197 	 	
post@ideas2evidence.com 	 	
ISBN 	978	-82	-8441	-063	-0

Forord	 	
Barne	-, ungdoms	- og familiedirektoratet har gitt ideas2evidence og Vista 	Analyse i oppdrag å 	
gjennomføre 	Barnevernsbarometeret	, et prosjekt som struktureres rundt 	faste, periodiske 	
spørreundersøkelser til ledere og ansatte i det kommunale barnevernet og institusjonsbarnevernet. 	 	
Denne rapporten utgjør den første publikasjonen fra Barnevernsbarometeret, 	og gjennom ni 	
tematiske 	fokusområder gir den et godt bilde på hvordan ledere og ansatte i norsk barnevern vurder	te 	
tilstanden	 på ulike områder av barnevernet i slutten av 2024. 	 	
Vi ønsker å rette en takk til hele 	Barne	-, ungdoms	- og familiedirektorate	t for godt samarbeid i 	
gjennomføringen av Barnevernsbarometeret 2024. 	Vi vil spesielt trekke frem Åsne Kalland Aarstad, 	
som har vært hovedkontakt i direktoratet, 	samt	 Erlend Sand Bruer	, Helene Vedeld og 	Anniken Egeland 	
Gaudernack	 som har spilt en sentral rolle i 	prosjektgruppen. I tillegg har 	en rekke andre	 ansatte i 	
Barne	-, ungdoms	- og familiedirektoratet	 bidratt med gode innspill til både spørreskjema og rapport	, 	
og gitt av sin tid n	år spørsmål har dukket opp underveis i prosjektperioden. 	 	
I arbeidet med spørreskjemaet ble en rekke eksterne fagpersoner involvert. Vi vil takk	e dem for alle 	
gode innspill	 som bidro til å heve kvaliteten på spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen. 	For å kunne 	
sende ut undersøkelsen har vi også nytt godt av samarbeid	et med 	statsforvalterne, 	Bufdir	, Bufetats 	
enhet for godkjenning av barneverninstitusjoner, Barne	- og familieetaten i Oslo kommune	, samt en 	
rekke	 private	 institusjonsaktører.	 	
Rapporten er utarbeidet av 	Asle Høgestøl	 (prosjektleder) og 	Eivind Hageberg	 i ideas2evidence, og 	Tyra 	
Ekhaugen	 i Vista Analyse	. I tillegg har 	Olav Bjørnebekk og Georg Stokke	 i ideas2evidence deltatt i 	
arbeidet med 	datainnsamling	, datadokumentasjon	 og analyser. 	Ingeborg Rasmussen i Vista Analyse 	
har bidratt som faglig sparringspartner i 	arbeidet med spørreskjema og rapport. 	 	
 
 
Bergen,	 	
April	, 2025

Innholdsfortegnelse	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	......	 5 	
1. Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.....	 12	 	
2. Metode	 ................................	................................	................................	................................	.........	 14	 	
3.Turnover og arbeidstilfredshet	 ................................	................................	................................	.......	 28	 	
4. Kompetanse og kapasitet	 ................................	................................	................................	..............	 34	 	
5. Barns medvirkning	 ................................	................................	................................	.........................	 38	 	
6. Samarbeidet med Bufetat/BFE	 ................................	................................	................................	.......	 42	 	
7. Tverrsektorielt samarbeid	 ................................	................................	................................	..............	 49	 	
8. Foreldremedvirkning	 ................................	................................	................................	.....................	 58	 	
9. Kulturkompetanse	 ................................	................................	................................	.........................	 65	 	
10. Barn med risikosøkende atferd	 ................................	................................	................................	....	 70	 	
11. Ettervern	 ................................	................................	................................	................................	.....	 79	 	
Vedlegg: Tabeller	 ................................	................................	................................	..............................	 83	 	
Vedlegg: Spørreskjema	 ................................	................................	................................	....................	 189	 	
Innholdsfortegnelse 	tabellvedlegg	 ................................	................................	................................	... 267

5 	
Sammendrag	 	
De	tte 	er den første 	rapporten fra 	Barnevernsbarometeret, 	Barne	-, ungdoms	- og familiedirektorate	ts 	
system for faste spørringer til ledere og ansatte i barnevernstjenester 	og barnevernsinstitusjoner. 	
Målet 	med et fast system for spørringer 	er å øke kvaliteten på informasjonsinnhentingen, danne et 	
godt bilde på tilstanden i 	barnevernet, og redusere antallet enkeltstående spørreundersøkelser	 til 	
sektoren	. 	
Undersøkelsen ble i 2024 sendt ut til 	alle barnevernsledere 	i kommunalt barnevern 	(233 ledere) 	og 	
institusjons	- eller avdelingsledere ved 	alle 	barnevernsinstitusjoner	1 (291 	ledere	 for totalt 424 	
institusjons	avdelinger	). Lederne sendte undersøkelsen videre til sine ansatte.	 	
 59 prosent av barnevernsledere og 52 prosent av institusjonslederne besvarte hele eller 
deler av undersøkelsen. 	 	
 1 257 ansatte i kommunalt barnevern og 742 ansatte ved institusjonene besvarte hele 
undersøkelsen. 	 	
Dette gir et godt grunnlag for å vurdere tilstanden i barnevernet. 	 	
I det følgende presenterer vi utvalgte hovedfunn fra de seks faste tema	-områdene	 (arbeidstilfredshet,	 	
kompetanse, barns medvirkning, samarbeid med Bufetat/BFE, tverrsektorielt samarbeid og 
foreldremedvirkning) og de tre utvalgte 	temaene for 2024	-undersøkelsen (kulturkompetanse, 	barn 	
med risikosøkende atferd og ettervern).	 	
Et flertall av ansatte og ledere i barnevernet er fornøyde med jobben…	 	
Mellom 80 og 90 prosent av ansatte og ledere i barnevernstjenestene og ved institusjonene er ganske 
eller veldig fornøyde med jobben sin, og 	oppgir 	at de ofte eller svært ofte føler seg motiverte og 	
engasjerte i jobben. Et 	stort	 flertall av de ansatte opplever videre at de ofte eller alltid får nødvendig 	
støtte og hjelp i jobben fra 	sin 	nærmeste leder og 	sine 	kolleger. 	 	
…men en betydelig andel vil se etter ny jobb	 i løpet av året	. 	
Om lag 20 prosent av ansatte i 	barnevernstjenestene og ved institusjonene sier at de vil lete etter en 	
ny jobb i løpet av 2025. 15 prosent av lederne sier det samme. Dette er om lag på samme nivå som	 	
tidligere undersøkelsers 	lavere estimate	r på intensjon om turnover.	 	
Det er 	også 	en betydelig andel på rundt 	25 prosent	 som velger å sette seg på gjerdet	 ved å svare i en 	
nøytral kategori. 	Hver fjerde ansatt har	 altså	 ikke et klart bilde av om de ønsker å lete etter en ny jobb 	
eller ikke. 	 	
Det er særlig de personene som i mindre grad føler motivasjon	, som er mindre fornøyde, 	som ofte har 	
for mye å gjøre	, og som har blitt utsatt for vold på jobb 	som oppgir at de vil se etter en ny jobb.	 	
Ansatte ved institusjoner er noe i større grad enn ansatte i barnevernet tilbøyelige til å svare at de vil 
se etter en ny jobb	. I tillegg er det gjerne 	ansatte i barnevernstjenester i mer sentrale kommuner 	som 	
oppgir at de 	vil lete etter en ny jobb: 	ca. 10	 prosent av ansatte i barnevernstjenester i 	
 	1 Pr. 	høsten 2024, med unntak av omsorgssentre.

6 	
distriktskommunene 	sier seg enig eller helt enig i at de vil lete etter en ny jobb, mens 	ca. 	25	 prosent av 	
ansatte i 	barneverns	tjenestene i de mest sentrale kommunene sier seg enig i det samme.	 	
Mange 	ansatte og ledere i barnevernet 	opplever vold på arbeidsplassen.	 	
Å bli utsatt for vold på jobb er en 	utfordring for barnevernsansatte. Blant alle sysselsatte er det om lag 	
5 prosent som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold på jobb. 7 prosent 
av barnevernslederne oppgir at de har blitt utsatt for minst en voldshendelse de 	siste 12 månedene, 	
og 10 prosent av barnevernsansatte. For ledere og ansatte ved institusjon er andelen som opplever 
vold på jobb betraktelig høyere	: H	enholdsvis	 29 prosent av ledere og 47 prosent av ansatte oppgir å 	
ha opplevd dette en eller flere ganger	 det siste året. Blant institusjonsansatte finner vi også en 	
betydelig andel 	– 10 prosent 	- som rapporterer om å ha blitt utsatt for vold minst en gang pr. måned	. 	
Vi har ingen informasjon om alvorlighetsgraden i den opplevde volden, eller hvem som har utøvd den.	 	
Det vært opp til respondenten selv å definere om de har opplevd vold eller ikke. 	Det virker rimelig å ta 	
utgangspunkt i at et flertall har lagt en allmenn forståelse av vo	ld til 	grunn	. Vi vet fra annen forskning	 	
at 	selv om 	alvorlighetsgraden variere	r, har 	den 	enkeltes 	subjektive opplevelse betydning for 	om 	vold 	
gir	 negative helsekonsekvenser. 	 	
De fleste barnevernstjenester og institusjoner	 opplever å	 ha tilstrekkelig kompetanse 	til å yte 	
forsvarlige tjenester, 	men mange	 ser 	allikevel 	behov for 	kompetanseheving	. 	
Mellom 80 og 90 prosent av leder	ne i barneverns	tjenestene og institusjonene vurderer at deres 	
barnevernstjeneste	/institusjon 	har nødvendig kompetanse for å utføre oppgavene sine på en 	
forsvarlig måte. En tilsvarende andel ansatte, både 	i barnevernstjenestene	 og institusjonene, mener at 	
de selv	 har kompetansen som skal til for forsvarlig utførelse av oppgaver. 	 	
Så godt som alle ser allikevel behovet for økt kompetanse fremover	 for å 	kunne fortsette å utføre 	
lovpålagte oppgaver forsvarlig	. Både 	barnevernstjenestene	 og institusjonene trekker	 særlig	 frem 	
kulturkompetanse og kompetanse på å utløse tilbud, tjenester og rettigheter fra andre 
tjenesteområder enn barnevernet som viktig. For barnevernstjeneste	ne	 er det 	dernest	 mer 	
kompetanse på utredning og veiledning av sped	- og småbarnsfamilier som	 trekkes frem	. Ved 	
institusjonene ønsker lederne bedre	 tilgang på psykolog	er. D	e institusjons	ansatte ser et behov for økt 	
kompetanse på å identifisere barn og familiers behov. 	 	
To	 av 	tre	 ledere	 i både barnevernstjenester og 	institusjoner	 oppgir at de har tilstrekkelig tilgang på 	
kompetanseutviklingstiltak for å dekke disse behovene. Barnevernstjenester i mindre sentrale 
kommuner og offentlig drevne institusjoner 	melder om	 noe større utfordringer med tilgang på slike 	
tiltak.	 	
Barnevernet vurderer at krav til barns medvirkning ofte eller alltid møtes. 	 	
Vi finner at så godt som samtlige ansatte og ledere vurderer at de ulike kravene til barns medvirkning 
ofte eller alltid møtes. Særlig institusjonslederne vurderer at barnas krav på medvirkning oppfylles. 	 	
Barnevernstjenestene	 melder om at de mest krevende kravene å møte er barnas rett til å uttale seg 	
uavhengig av foreldrenes samtykke, barnas krav på informasjon om bruk av opplysninger gitt til 
barnevernet og medvirkning ved 	videredeling	 av informasjon med andre tjenester. 	Disse kravene 	
oppfylles i større grad 	«av og til	», heller enn ofte eller alltid	. Kravene til 	at 	barna skal lyttes til og 	at 	
barnets meninger skal vektlegges oppfylles 	derimot ofte eller alltid, 	ifølge	 svargivningen.

7 	
Høyt arbeids	- og tidspress og manglende mulighet til å bli kjent med barna 	er de hyppigst 	oppgi	tte	 	
hindringe	ne	 for medvirkning. For 	barnevernstjenestene	 skaper også lav bemanning og høy turnover 	
utfordringer, mens uklare roller og uklar ansvarsdeling trekkes frem av institusjonene. 	 	
I noen tilfeller vurderer barnever	nstjenestene	 at barn ikke kan medvirke. I flest tilfeller begrunnes 	
dette med en vurdering av barnets alder og modenhet. For institusjonene er det også mange tilfeller 
der situasjonen oppleves 	som 	så akutt at medvirkning ikke er mulig. 	 	
Samarbeidet	 mellom 	barnevernstjenestene	 og	 Bufetat/BFE kan bli bedre.	 	
Det er et stort potensial for forbedring 	av dialog	en	 og samarbeid	et mellom 	barneverns	tjeneste	ne	 og 	
Bufetat (BFE i Oslo	). Mange barnevernstjenester har lav tillit til Bufetat/BFE og opplever at Bufetat/BFE 	
har lav tillit til dem. 	Mange ledere opplever at f	orbedringsforslag fra barnevernstjenestene ofte ikke 	
blir 	tatt godt imot	. Bufetats/BFEs tilgjengelighet vurderes derimot som god. 	 	
Selv om bildet er sammensatt, er det verdt å poengtere at l	ederne fra barnevernstjenester i Oslo som 	
har deltatt i undersøkelsen 	gir 	noe 	mer positive 	tilbakemeldinger 	til BFE	. 	
Barnevernstjenestene er mest fornøyde med familieråd og minst fornøyde med fosterhjem	 og 	
institusjonstiltak.	 	
Mest positive vurderinger gir barnevernslederne til Bufetats/BFEs tjenester om familieråd, utredning i 
sentre for foreldre og barn, spesialiserte hjelpetiltak, beredskapshjem og tverrfaglig helsekartlegging. 
Blant de som har brukt disse tiltakene, er det m	er enn 50 prosent som vurderer kvaliteten som høy 	
eller svært høy. 	 	
Mest kritiske er 	barnevernslederne	 til fosterhjem, institusjonstiltak og råd og veiledning. 	
Kompetansehevingstiltak, veiledning i sentre for foreldre og barn, beredskapshjem og akuttinstitusjon 
får en vurdering et sted	 imellom. For spesialiserte fosterhjem er barnevernslederne delt, med både 	
negative og positive vurderinger. 	 	
To av tre barnevernsledere er uenig i at Bufetat/BFE leverer	 de	 tiltak og tjenester som 	
barnevernstjenestene	 trenger. 	På spørsmål om hva som trengs	, er 	både ledere og ansatte	 opptatt av 	
at Bufetat	/BFE 	fremover	 må	 levere 	tjenestene	 de allerede 	har ansvar for å	 levere	. Det innebærer blant 	
annet å 	overholde bistandsplikt	en	 på akuttiltak, fosterhjem og institusjonsplasser. 	En del ønsker også 	
bedre tilgang på opphold i sentre for foreldre og barn og hjemmebaserte tiltak. 	 	
Ca. 80 prosent av tjenestene har opplevd ett eller flere brudd på bistandsplikten det siste året. 	Flere 	
ledere oppgir at brudd på bistandsplikten påvirker hvor lenge de lar barn bo hjemme før de går til 
omsorgsovertakelse eller frivillig plassering. 	Det er en risiko for at dette kan få 	alvorlige konsekvenser 	
for barna. 	 	
Kommunikasjonen mellom 	barnevernstjenestene	 og 	institusjonene kan bli bedre.	 	
Mange 	ledere og ansatte ved institusjonene oppgir at de 	ofte 	ikke får nødvendig 	informasjon	 fra 	
barnevernstjenestene før barna flytter inn.	 Dette gjelder både informasjon om barnet som 	
helseutfordringer	 og	 rusproblematikk	, og informasjon om 	skole, 	plasseringens varighet	, etc.	 	
Oppfølging	en	 fra barnevernstjenestene ser også ut til å være en utfordring. 	Mange av 	
institusjonslederne forteller om manglende oppfølging fra 	barnevernstjenestene	 underveis i 	
oppholdet	, og når oppholdet skal avsluttes: Nær 50 prosent svarer at barnevernstjenesten bare av og

8 	
til eller sjeldnere følger opp at barna får dekket sine behov mens de er på institusjonen. 	Hele 75 	
prosent 	av lederne 	ved institusjonene 	oppgir at 	barnevernstjenestene	 bare 	av og til eller sjeldnere har 	
en plan for barnet etter oppholdet. 	På begge punkter vurderes oppfølgingen som dårligst for barna 	
som bor på behandlingsinstitusjon.	 	
Utstrakt samarbeid mellom barnevern, politi, helsetjenester og skole.	 	
Politi, helsetjenester og skolene er viktige samarbeidspartnere for b	arnevern	stjenestene og 	
barnevernsinstitusjonene. 	Så godt som alle barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner har en 	
eller annen form for samarbeid med politi, ulike helsetjenester og skole. 	 	
Samarbeidet med politiet og helsetjenestene er først og fremst organisert rundt 	håndtering av 	
enkeltsaker. 	Med	 politiet samarbeide	s det blant annet ved 	gjennomføring av tvangsvedtak, bistand i 	
undersøkelsesfasen, tilbakeføring etter rømming	, eller alvorlige hendelser som 	innebærer fare for 	
barnet selv og for andre. 	Med helsetjenestene er det	 gjerne	 undersøkelser i førstelinjetjen	estene og 	
ved henvisninger til 	blant annet PHBU	 som er bakgrunne	n for samarbeidet.	 	
En betydelig andel av barnevernstjenestene har også 	etablerte	 ulike former for 	faste 	
samarbeid	sstrukturer	, inkl.	 samarbeidsavtaler og faste møtepunkter. 70 prosent av 	
barnevernstjenestene	 benytter seg nå av en eller flere modeller for samarbeid på tvers. Særlig Bedre 	
tverrfaglig innsats (BTI) er bredt benyttet. 	 	
Slike bredere former for samarbeid er mindre vanlig blant barnevernsinstitusjonene, men forekommer 
også her. 	Ca. 20 prosent av institusjonslederne oppgir at de møter 	PHBU fast	. 	
Samarbeidet 	med skole, politi og enkelte helsetjenester vurderes som velfungerende	. 	
Samarbeidet med skole, politi, skolehelsetjenester, helsestasjoner og 	tannhelse	tjenester	 vurderes av 	
de fleste som å ha fungert godt eller svært godt det siste året. 	Mellom 	80 og 90 prosent 	vurderer 	
samarbeidet med politiet og skolen som godt eller svært godt	. Dette gjelder både for ledere og 	
ansatte ved barnevernstjenester og ved barnevernsinstitusjoner	. Et klart flertall av ledere og ansatte 	
er også godt fornøyde med samarbeidet med helsestasjonen og skolehelsetjenesten. 	 	
Samarbeidet med PHBU, spesialisthelsetjenesten 	ellers 	og avlastningstjeneste	r vurderes 	ulikt.	 	
Vurderingen av	 samarbeidet med 	psykisk helsevern (PHBU)	, andre deler av spesialisthelsetjenestene 	
og med avlastningstjenestene er mer splittet	. For et flertall av institusjone	ne	 og 	barnevernstjenestene	 	
har dette fungert godt	. Rundt regnet vurderer 	7 av 10 barnevernsledere 	og institusjonsledere 	at 	
samarbeidet med 	PHBU har fungert godt	. 6 av 10 sier det samme om avlastningstjeneste	r og andre 	
deler av spesialisthelsetjenesten. 	 	
Et betydelig mindretall har 	imidlertid 	dårlige 	samarbeidserfaringer	, og de ansatte er 	mer negative i 	
sine vurderinger enn lederne	. Det er særlig verdt å merke seg at 2 av 10 institusjonsansatte mener 	
samarbeidet med PHBU har fungert dårlig. 	 	
På spørsmål om hva som gir utfordringer, er det særlig f	aglig	 uenighet om hva barnet trenger 	som 	går 	
igjen. U	klar	 ansvarsdeling (for barnevernstjenester) og for lite kapasitet i PHBU (for institusjonene	) 	
trekkes også frem som utfordringer. 	 	
Tilsvarende sprik finner vi i vurderingene av avlastningstjenester	: 6 av 10 barnevernsledere vurderer at 	
samarbeidet har fungert godt eller svært godt, 	og 2 av 10 vurderer at det har fungert dårlig eller svært

9 	
dårlig.	 Samarbeidet som fungerer godt for en barnevernstjeneste, fungerer 	potensielt dårlig for en 	
annen tjeneste.	 	
Barnevernet	 arbeider 	systematisk 	og variert 	med 	foreldremedvirkning	 – men det er utfordrende.	 	
Ledere og ansatte i barnevernstjenestene og på institusjonene oppgir gjennomgående at de arbeider 
systematisk med å legge til rette for foreldremedvirkning	. M	ange av dem opplever ofte at foreldrene 	
får tillit til at barnevernet vil dem vel. 	 	
Det er stor variasjon 	i når det arbeides systematisk med foreldremedvirkning, hvordan 	
foreldresamarbeidet skjer	, og hvilke ambisjoner man har for medvirkning. 	Svarene viser	 også 	en 	
varierende 	prioritering av 	foreldresamarbeid	. Særlig er enkelte ansatte 	av den oppfatning at 	
barneverns	tjeneste	 eller 	institusjone	n de arbeider ved prioriterer medvirkning lavt.	 	
Det viktigste hinderet for godt foreldresamarbeid er at foreldre og barnevernstjeneste/institusjon har 
ulik forståelse av situasjonen, inkludert årsaker og behov for tiltak. Andre viktige hindre vurderes å 
være foreldrenes manglende tillit og helseutfordri	nger. Forhold som geografiske avstander og 	
manglende kulturkompetanse er mindre viktige. 	 	
Et tydelig mønster er at ledere og ansatte i institusjonene oppgir færre hindre for godt 
foreldresamarbeid enn i barnevernstjenestene. Dette kan skyldes 	flere ulike forhold, som 	at 	
institusjonene 	har et mer avklart forhold til foreldrene, eller 	at 	de i mindre grad 	forholder seg til 	
foreldrene.	 	
Barnevernstjenestene 	opplever arbeidet med planer	 for 	foreldre og barn 	som krevende	 	
Barnevernstjenestene 	er pålagt å lage en rekke planer for foreldre og barn, som 	blant annet 	skal 	
fungere som verktøy for foreldresamarbeid. 	Enklest oppleves arbeidet med plan for frivillig opphold i 	
institusjon og plan for undersøkelse. 	Øvrige planer er det en høy andel av barnevernslederne som 	
opplever som krevende	 å utarbeide	. 	
Om lag halvparten av barnevernlederne opplever det som krevende eller svært krevende å lage plan 
for undersøkelser, omsorg og oppfølging ved akuttvedtak. Om lag 40 prosent opplever det som 
krevende eller svært krevende å lage individuell plan for barn med 	rett til dette; plan for tilbakeføring 	
etter omsorgsovertakelse; plan for omsorg og oppfølging ved omsorgsovertakelse; plan for opphold 
uten samtykke i institusjon, og samværsplan. Når så mange opplever det som krevende å lage 
planene, er det grunn til å s	tille spørsmål også ved hvordan de brukes.	 	
Språkbarrierer og m	angel på kulturkompetanse gir utfordringer for 	barnevernstjenestene	, men	 i 	
mindre grad for institusjonene	 	
Kulturkompetanse 	trekkes frem av barnevernstjenestene og institusjonene som et viktig område å 	
styrke fremover, for å fortsatt utføre lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. 	En grunnleggende 	
nysgjerrighet på 	familienes bakgrunn, refleksjon om eget kulturelt ståsted og kjennskap til 	
informasjonskilder om familienes bakgrunn trekkes frem av ledere og ansatte i barnevernstjenesten 
som 	grep som tas for å sikre slik kompetanse. 	 	
Et flertall av l	edere og ansatte i barnevernstjenestene 	svarer at 	språkbarrierer 	og mangel på 	
kulturkompetanse har gjort det krevende å gjøre 	enkelte typer vurderinger på en forsvarlig måte. 	
Utfordringene oppstår 	blant annet i vurderingene av 	foreldres omsorgskompetanse	 og familienes 	
hjelpebehov.

10	 	
Feil vurderinger av omsorgskompetanse og hjelpebehov 	vil kunne 	få alvorlige konsekvenser for både 	
foreldre og barn. 	Her er det viktig å ha med seg at selv om 	ansatte og lede	re 	indikerer at det har vært 	
krevende å gjøre forsvarlige vurderinger, betyr ikke det at resultatet ble uforsvarlig. Særlig 
språkbarrierer som skyldes mangel på kvalifisert tolk er det 	imidlertid 	gode grunner til å være 	
obs	ervante	 på	 som risikoelement	. 	
Både ledere og ansatte i barnevernstjenestene	 ser behov for 	ytterligere tiltak 	for å 	unngå 	
misforståelser	. Det som flest trekker frem er 	bedre	 tilgang på kvalifisert tolk, mer formell 	
kulturkompetanse 	hos de ansatte 	og økt kompetanse 	om barn som vokser opp i 	krysskulturell	e 	
familier	. 	
I institusjonene	 er det 	få 	ledere og ansatte 	som har opplevd 	at kulturkompetanse og språkbarrierer 	
har 	gitt 	utfordringer	 av typen som beskrevet over	. De	rmed 	er det	 også f	å som 	ser behov for ytterligere 	
tiltak. 	Det er særlig ledere og ansatte ved akuttinstitusjonene som har opplevd slike utfordringer. 	Blant 	
de som 	har	 opplevd utfordringer, er tiltakene som trekkes frem i stor grad de samme som i 	
barnevernstjenestene, bl.a. knytt	et til tilgang på kvalifisert tolk.	 	
I hovedsak god tilgang på tiltak for å ivareta barn som utsetter seg selv og andre for vold	 	
Vi finner at så godt som samtlige 	barneverns	tjenester	 og institusjoner har erfaringer med barn som 	
utsetter seg selv og andre for vold	: 95 	prosent av barneverns	lederne 	og 	85 prosent av 	
institusjonslederne 	har 	det siste året hatt 	saker som har involvert barn som har utsatt andre for vold	. 	
80 prosent 	av institusjonslederne har også erfaring med 	barn som har utsatt seg selv for vold 	
(selvskading	 m.m.).	 	
Et flertall av	 lederne i	 barnevernstjenestene	 og institusjonene melder at de har tilstrekkelige tiltak til å 	
ivareta disse barna i dag, fra 	henholdsvis	 andre kommunale og statlige tjenester, og ved institusjonen 	
selv. 	Samtidig 	er 	det 	også 	en del	 som ikke 	opplever å 	ha tilstrekkelige tiltak: 	31 prose	nt av 	lederne i 	
barnevern	stjenestene	, og 	13 prosent av institusjon	slederne,	 melder at de har behov for 	tilgang 	på 	
flere 	eller andre 	tiltak	. Fritekstsvarene om 	hvilke tiltak det er behov for er varierte, men indik	erer 	
generelt sett et behov for økt samarbeid med helsetjeneste	ne, 	inkludert psykisk helsevern	, og 	med 	
politiet.	 	
Sprikende vurderinger av kompetanse 	på skadelig seksuell atferd	 	
Rundt halvparten av lederne i barnevernstjenestene og institusjonene rapporterer at de 	flere ganger	 	
de siste tre årene 	har hatt saker som involverer barn med skadelig seksuell atferd.	 I gjennomsnitt 	
handler det om fra 1 til 3 saker pr. tjeneste.	 Tjenestene i distriktene melder i mindre grad om slike 	
saker, men dette kan også skyldes at disse tjenestene er mindre. 	 	
Vurderingen av kompetanse på tematikken ved egen barnevernstjeneste eller institusjon er variert: 
Ru	ndt 40 prosent av lederne ved institusjoner og barnevernstjenester vurderer at deres institusjon 	
eller barnevernstjeneste har 	hverken 	høy eller lav 	kompetanse	. Vi ser at det er vanligere blant 	
institusjonslederne å vurdere at deres institusjon i stor eller svært stor grad har kompetanse på 
skadelig seksuell atferd, enn det er blant barnevernslederne. 	Fritekstsvarene indikerer også at mange 	
benytter seg av spe	sialistkompetanse hos ulike samarbeidspartnere ved behov.

11	 	
BUP og Statens barnehus viktige samarbeidspartnere blant annet ved kartlegging	 	
BUP og Statens barnehus er de hyppigst nevnte samarbeidspartnerne for både 	tjenester og 	
institusjoner	 i arbeidet med barn med skadelig seksuell atferd	. Få nevner kommunalt 	
konsultasjonsteam. 	 	
Et flertall av 	barnevernstjenestene	 benytter seg ikke av kartleggingsverktøy for barn med skadelig 	
seksuell atferd eller barn som har utøvd vold. 	Blant institusjonslederne er den vanligste oppgitte 	
årsaken til at slike verktøy ikke benyttes, at de ikke har behov. Blant barnevernslederne er det delt 
mellom at de ikke opplever et behov for dette, og at de ikke har tilgang. Gjennom fritekstsvar kommer	 	
det frem at mange tjenester og institusjoner har enkelte ansatte med kompetanse på denne typen 
verktøy, men o	gså at det gjerne er eksterne samarbeidspartnere som bistår	 ved behov for kartlegging	. 	
Trafikklyset, Euro	ADAD	, AIM	-verktøy	 og risikovurderingsskjemaer nevnes som eksempler av både 	
barnevernstjenester og institusjoner. 	 	
Ungdommers uttrykk, felles forståelse i personalgruppa og opplæring 	påvirker tvangsbruk	 	
Om lag 60 prosent av lederne og 50 prosent av de ansatte ved institusjonene oppgir at det har skjedd 
endringer i praksis de siste tre årene. En relativt høy andel av ansatte (32 prosent) oppgir at de ikke 
vet. Ansatte og ledere er samstemte i at de viktigs	te faktorene som påvirker tvangsbruk ved 	
institusjonen er ungdommers uttrykk, felles forståelse i personalgruppa, og opplæring i Trygghet og 
sikkerhet, Traumebevisst omsorg og tvangsbruk. 	Det 	virker det rimelig å legge til grunn at disse 	
endringene påvirke	r omfang og utøvelse av tvang på ulike måter	. 	
Kommunalt barnevern ser behov for større tilgang på kommunale botiltak i ettervernet	 	
Barnevernsbarometeret 2024 kartlegger hvilke tiltak og hvilken oppfølging barn og unge mottar, først 
og fremst fra barnevernstjenestene, etter at forholdet til barnevernet er avsluttet. 	 	
Et flertall av ledere og ansatte i barnevernstjenestene mener 	barnevernstjenestene	 har det de trenger 	
for å kunne gi veiledning, oppfølging og økonomisk støtte	 i ettervernet	. Tilgangen på kommunale 	
botiltak vurderes derimot ikke	 som	 tilstrekkelig.	 	
Omsorgs	- og 	behandlingsinstitusjoner inngår i hovedsak en avtale med barnevernstjenesten om 	
oppfølging av utflytt	ede	 ungdommer. Mange tilbyr også en fast kontaktperson. Flere presiserer at 	
dette i hovedsak gjelder for en kortere periode. De institusjonene som ikke tilbyr slik oppfølging, 
forklarer 	gjerne 	dette med at	 det ikke er en del av institusjonens rolle, og at de mangler finansiering 	
for 	slik oppfølging	. 	
I andre deler av undersøkelsen har vi 	også 	kartlagt 	hvordan 	75 prosent av 	institusjon	slederne	 sier at 	
det kun er av og til eller sjeldnere at barnevernstjenestene har en plan for barnet etter oppholdet. 
Dette indikerer at en del barnevernstjenester bør gjennomgå sin oppfølging av barn på institusjon.

12	 	
1. 	Innledning	 	
Barnevernsbarometeret	 er en modell for faste, periodiske spørreundersøkelser til ledere og ansatte i 	
det kommunale barnevernet og institusjonsbarnevernet.	 Barne	-, ungdoms	- og familiedirektoratet	 	
(Bufdir) er oppdragsgiver for Barnevernsbarometeret, med analyse	- og utredningsselskapene 	
ideas2evidence og Vista Analyse som oppdragstakere. Prosjektet er strukturert rundt 
gjennomføringen av årlige spørreundersøkelser, som i første omgang vil skje i tid	sperioden 2024	-2027. 	
Ledere i barnevernet vil motta undersøkel	ser alle de fire årene, mens ansatte vil bli invitert til å delta i 	
2024 og 2026. 	 	
Bakgrunnen for å opprette Barnevernsbarometeret er behov for å forbedre Bufdirs 
kunnskapsgrunnlag om tilstanden i de kommunale barnevernstjenestene og i institusjonsbarnevernet, 
samtidig som man reduserer antallet spørreundersøkelser som sendes fra direkto	ratet til sektoren 	
samlet sett. Gjennom å samle kunnskapsinnhentingen i én større undersøkelse, gjennomført av de 
samme fagmiljøene hos både direktoratet og oppdragstakerne, ønsker man å tilrettelegge for et mer 
systematisk og langsiktig	 arbeid knyttet til	 både 	hvilke spørsmål som stilles til hvem, 	og 	hvordan den 	
innsamlede kunnskapen	 tilgjengeliggjø	res.	 	
Spørreundersøkelsene skal gi relevant styringsinformasjon til Bufdir, Bufetat og BFDs ledelse. Over tid 
skal undersøkelsene også gi grunnlag for longitudinelle analyser, både innad i Bufdir og Bufetat, og for 
eksterne kunnskapsmiljøer. 	 	
Denne rapporten oppsummerer datainnhentingen fra 2024	-undersøkelsen på 	
Barnevernsbarometeret. Tematikkene som dannet grunnlaget for spørreundersøkelsen som 
gjennomgås i rapporten er fastsatt av Bufdir, men ideas2evidence og Vista Analyse har hatt ansvaret 
for å operasjonalisere de overordnede kunnskapsbehovene inn i konkrete undersøkelsesspørsmål. 
Ideas2evidence og Vista Analyse har også hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen av 
spørreundersøkelsene, samt utarbeidelse av rapport. 	 	
Rapporten er ment å nå flere ulike målgrupper, både i og utenfor direktoratet. Den er derfor bygget 
opp på etter en trappetrinnsmodell, hvor de helt overordnede funnene fra 2024	-undersøkelsen kan 	
finnes i rapportens sammendragskapittel. Ønsker man mer info	rmasjon og analyse, kan man gå til de 	
enkelte temakapitlene. Har oppsummeres hovedfunn fra hver enkelt tematikk, både for hver 
respondentgruppe i undersøkelsen (ledere i det kommunale barnevernet, ledere i 
institusjonsbarnevernet, ansatte i det kommunale b	arnevernet og ansatte i institusjonsbarnevernet), 	
og på tvers av de fire respondentgruppene. Spesielt interesserte lesere kan i tillegg dykke inn i 
rapportens tabellvedlegg. Her presenteres tabeller for de aller fleste spørsmål i undersøkelsen, 
inkludert t	ekstlig gjennomgang av hver enkelt tabells hovedfunn	- og tendenser i kulepunktsform. 	 	
Rapporten er bygget opp på følgende måte:	 	
Rapporten innledes av et sammendragskapittel. 	Sammendraget fokuserer på de faglig sett mest 	
sentrale funnene i rapporten, og 	må 	ikke 	oppfattes som 	et totalsammendrag for rapporten som sådan	. 	
Neste kapittel er innledningskapittelet, før vi går videre til metodekapittelet. 	 	
Metodekapittelet er ment å fungere som et 	referansedokument for fremtidige gjennomføringer av 	
Barnevernsbarometeret. Av denne grunn fokuserer ikke bare metodekapittelet på gjennomgang av

13	 	
svarprosenter og datakvalitet. I tillegg gis det 	en grundig beskrivelse av hele prosessen rundt 	
Barnevernsbarometeret 2024, inkludert spørreskjemautvikling, spørreskjemaimplementering, 
innhenting av kontaktinformasjon og gjennomføringen av undersøkelsen. 	 	
Etter dette følger de ni tematiske kapitlene for Barnevernsbarometeret 2024	. Tematikkene og deres 	
innhold er oppsummert i tabellen under	: 	
Tabell 	1: Tematikker og tematikkenes innhold i Barnevernsbarometeret 2024	 	
Tema	  	Type	 	
Turnover og arbeidstilfredshet	 	Som kartlegger hva ledere og 	ansatte i barnevernet tenker om å bytte 	
jobb og hvor tilfredse de er med jobben sin i dag.	 	
Kompetanse og kapasitet	 	
Som ser på hvordan ansatte og ledere i barnevernet vurderer sin egen 
kompetanse og kapasitet, og hvilke kompetansehevende tiltak de ser 
på 	som nødvendige fremover.	 	
Barns medvirkning	 	
Som ser på hvordan barnevernet selv vurderer at de møter kravene til 
barns medvirkning, og hva som er de største hindringene for å gå til 
god medvirkning.	 	
Samarbeid med Bufetat/BFE 	 	
Som ser på de kommunale barnevernstjenestenes vurderinger av 
samarbeidet med Bufetat, eller BFE i Oslo, og institusjonenes 
vurderinger av samarbeidet med Bufetat/BFE, og 
barnevernstjenestene.	 	
Tverrsektorielt samarbeid	 	Som kartlegger barnevernets samarbeid med politiet, helsetjenester 
og skole.	 	
Foreldremedvirkning	 	
Som ser på nærmere på foreldremedvirkning i barnevernet, inkludert 
hva som oppleves som de største hindrene for godt 
foreldresamarbeid.	 	
Kulturkompetanse	 	
Som kartlegger hvordan 	barnevernet	 arbeider for å sikre 	
kulturkompetanse, om mangel på kulturkompetanse har gitt 
utfordringer, og om det trengs ytterligere tiltak.	 	
Barn med risikosøkende atferd 	 	
Som kartlegger barnevernstjenestenes og institusjonenes erfaringer 
med barn med skadelig seksuell atferd og	/eller	 som utsetter seg selv 	
og andre for vold	. 	
Ettervern	 	Som undersøker	 hvilke tiltak og hvilken oppfølging ungdommene 	
mottar etter at forholdet til barnevernet er avsluttet	 	
 
Undersøkelsen retter seg mot ledere og ansatte i 	de kommunale barnevernstjenestene og i 	
institusjonsbarnevernet. 	De kommunale barnevernstjenestene 	omtaler vi	 i denne rapporten	 	
hovedsakelig som	 barnevernstjenestene, 	mens 	institusjonsbarnevernet 	omtaler vi som	 institusjonene	. 	
Ansatt	e og ledere i de kommunale barnevernstjenestene 	omtales som	 barnevernsansatte og 	
barnevernsledere	. A	nsatte og ledere i institusjonsbarneverne	t omtales som	 institusjonsansatte og 	
institusjonsledere. 	I noen tilfeller refererer vi og	så til 	«barnevernet» eller 	«norsk barnevern», dette 	
inkluderer både ledere og ansatte ved 	institusjoner og i barnevernstjenestene.

14	 	
2	. 	Metode	 	
I metodekapittelet 	gjennomgå	s datakvaliteten i undersøkelsen, 	inkludert svarprosent og antall 	
svar. I tillegg beskriver vi et spørreskjemaeksperiment som ble 	gjennomført for å undersøke 	
troverdigheten til svarene i Barnevernsbarometer, samt respondentenes vurderinger av 
undersøkelsens kvalitet.	 Metodekapittelet inkluderer også 	en grundig beskrivelse av 	
spørreskjemautvikling, spørreskjemaimplementering, innhenting av kontaktinformasjon og 
gjennomføring.	 Avslutningsvis beskrives et sett av nedbrytingsvariabler, som blir brukt i 	
rapportens tabellvedlegg, nærmere. 	 	
Utv ik ling av spørr esk jema	 	
Spørreskjemaene i Barnevernsbarometeret 2024 er delt inn i ti overordnede deler. Innledningsvis i 
undersøkelsen blir respondentene stilt en del spørsmål om seg selv, for eksempel alder, 
utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring i barnevernet. Svarene på disse 	spørsmålene er inkludert i 	
rapportens tabellvedlegg. De øvrige ni delene er tematiske og resultatene gjennomgås i denne 
rapporten, i tillegg til å være inkludert i rapportens tabellvedlegg. Tematikkene som dannet grunnlaget 
for spørreundersøkelsen ble fast	satt av Bufdir, men ideas2evidence og Vista Analyse hadde ansvaret 	
for å operasjonalisere de overordnede kunnskapsbehovene inn i konkrete undersøkelsesspørsmål.	 	
Seks tematikker er ment å være faste, det vil si at de skal gjentas over flere utgaver av 
Barnevernsbarometeret. En viktig forutsetning for disse spørsmålene er å kunne følge utviklingen i 
norsk barnevern over tid. I utviklingen av «faste» spørsmål har vi 	derfor forsøkt å lage 	
spørsmålsformuleringer som kan holdes uforandret over flere undersøkelser. Tre av tematikkene i 
2024	-utgaven av Barnevernsbarometeret var ment å kun inkluderes i inneværende runde. De vil 	
byttes ut med andre relevante tematikker i ett	erfølgende utgaver av Barnevernsbarometeret. Oversikt 	
over tematikker i Barnevernsbarometeret 2024 vises i tabellen under. 	 	
Tabell 	2: Tematikker	 og tematikkenes type	 i Barnevernsbarometeret 2024	 	
Tema	  	Type	 	
Bakgrunn	 	Fast	 	
Turnover og arbeidstilfredshet	 	Fast	 	
Kompetanse og kapasitet	 	Fast	 	
Barns medvirkning	 	Fast	 	
Samarbeid med Bufetat/BFE 	 	Fast	 	
Tverrsektorielt samarbeid	 	Fast	 	
Foreldremedvirkning	 	Fast	 	
Kulturkompetanse	 	2024	 	
Barn med risikosøkende atferd 	 	2024	 	
Ettervern	 	2024	 	
Barnevernsbarometeret 2024 rettes mot fire respondentgrupper: 1) ledere i de kommunale 
barnevernstjenestene, 2) ansatte i de kommunale barnevernstjenestene, 3) ledere i 
institusjonsbarnevernet, 4) ansatte i institusjonsbarnevernet. I utviklingen av spørres	kjemaene for

15	 	
disse fire ulike respondentgruppene har vi forsøkt å lage skjema som er tilpasset de enkelte 
respondentgruppenes situasjon og arbeidshverdag, samtidig som vi har forsøkt å ha så mange 
tversgående spørsmål som mulig. Tversgående spørsmål muliggjør tversgåen	de analyser, hvor vi kan 	
sette de ulike respondentgruppenes svar direkte opp mot hverandre. I undersøkelsens kodebok er 
tversgående spørsmål dokumentert, og analyser basert på disse spørsmålene er inkludert i 
temakapitlene i denne rapporten. 	 	
Spørreskjemaene ble utviklet av ideas2evidence og Vista Analyse i tidsperioden april 	– oktober 2024. 	
Bufdir ble involvert i underveis i skjemautviklingsprosessen. I tillegg ble en lang rekke eksterne aktører 
involvert som diskusjonspartnere og kvalitetssik	rere av spørreskjemaene. 	Dette	 inkluderer 	
Statsforvalteren i Oslo og Viken	, Fellesorganisasjonen, Organisasjonen for barnevernsforeldre og 	Norsk 	
Barnevernlederorganisasjon	, samt 	ansatte	 og ledere 	i barnevernstjenester og institusjoner	, forskere	 	
og andre me	d innsikt i norsk barnevern.	 Vi retter en stor takk til alle som har bidratt med sin tid og 	
kompetanse!	 	
I det følgende gjennomgår vi de ulike stegene i spørreskjemautviklingsprosessen. 	 	
Tematikkene for Barnevernsbarometeret 2024 ble oversendt fra Bufdir 08. april 2024, dagen før 
prosjektets oppstartsmøte. Tematikkene ble fastsatt etter en grundig intern prosess i direktoratet, 
hvor fagavdelingene ble gitt muligheten for å spille inn temat	ikker med relevans for deres arbeid. De 	
foreslåtte tematikkene ble lagt frem for Bufdirs brukerråd 	2 og ledergruppe, og ble prioritert i forhold 	
til Bufdirs oppdrag. De overordnede tematikkene ble dermed forankret i hele Bufdirs organisasjon, fra 
fagavdelinger og opp til ledernivå. Prosjektgruppen for Barnevernsbarometeret 2024 gav enkelte 
prioriterte ku	nnskapsbehov innenfor hver enkelt tematikk (for eksempel at undersøkelsen måtte 	
inneholde spørsmål om brudd på bistandsplikten innenfor tematikken «samarbeid med Bufetat og 
BFE»). Utover dette ble ideas2evidence og Vista Analyse gitt frihet i operasjonalis	eringen av 	
overordnede tematikker inn i konkrete spørsmål. 	 	
En første overordnet skisse for spørreskjemaet ble oversendt Bufdir 26. april 2024, og diskutert i et 
møte mellom Bufdir og ideas2evidence/Vista Analyse 06. mai. Bearbeidet utkast ble oversendt Bufdir 
den 07. juni, og Bufdir responderte skriftlig på utkast	et den 14. juni og den 21. juni. I denne 	
tilbakemeldingsrunden ble både prosjektgruppen hos Bufdir og fagavdelingene involvert. 	 	
Basert på tilbakemeldingene fra Bufdir ble spørreskjemaene videreutviklet og implementert i survey	-	
software. Undersøkelsene var klare for pilotering den 26. august. Undersøkelsene ble pilotert av 
ansatte i ideas2evidence og Vista Analyse og Bufdir, ledere 	for kommunale barnevernstjenester og 	
institusjonsledere, samt representanter fra 	Norsk Barnevernlederorganisasjon	 og 	
Fellesorganisasjonen. 	 	
Bufdir hadde en rekke innspill til pilotert utgave av Barnevernsbarometeret, og spørreundersøkelsene 
ble derfor revidert fra pilot og frem mot endelig utgave. En rekke spørsmål ble kuttet fra 
undersøkelsene, og mange spørsmål ble endret. I tillegg ble et f	åtall nye spørsmål lagt til. Arbeidet 	
med spørreskjemaet, og etterfølgende endringer i implementert utgave, skjedde frem til 
undersøkelsen gikk ut til ledere og ansatte i barnevernet den 24. oktober. 	 	
 	2 https://www.bufdir.no/barnevern/brukerradet/

16	 	
En samlet oversikt over antallet spørsmål i Barnevernsbarometeret 2024, brutt ned på tematikk og 
målgruppe, er inkludert i tabell	 3. 	
Tabell 	3 : Antall spørsmål brutt ned på tematikk og målgruppe	 	
 	Ansatt BV	 	Leder BV	 	Ansatt Inst.	 Leder Inst.	 	Totalt	 	
Bakgrunnsspørsmål	 	11	 	10	 	12	 	12	 	45	 	
Turnover og arbeidstilfredshet	 	7 	5 	7 	5 	24	 	
Kompetanse og kapasitet	 	6 	21	 	3 	10	 	40	 	
Barns medvirkning	 	6 	7 	7 	7 	27	 	
Samarbeid med Bufetat/BFE 	 	12	 	37	 	19	 	42	 	110	 	
Tverrsektorielt samarbeid	 	3 	26	 	3 	23	 	55	 	
Foreldremedvirkning	 	10	 	10	 	5 	4 	29	 	
Kulturkompetanse	 	5 	5 	3 	3 	16	 	
Barn med risikosøkende atferd 	 	6 	7 	15	 	16	 	44	 	
Ettervern	 	2 	13	 	2 	2 	19	 	
Totalt	 	57	 	131	 	64	 	112	 	409	 	
Etab ler ing av utva lg o g innhenting av 
kontak tinfor ma sjo n	 	
Arbeidet med å etablere utvalg og innhente 	kontaktinformasjon har variert mellom de fire 	
respondentgruppene, men hovedskillet i fremgangsmåte har vært mellom ledernivået og ansattnivået. 
I det følgende beskriver vi nærmere hvordan utvalgene har blitt etablert og hvordan vi har kommet i 
kontakt med 	respondentene i Barnevernsbarometeret 2024	 	
Le d e r e i kom m unal e b ar ne ve r ns tje ne s te r	 	
Lederne for kommunale barnevernstjenester er det enkleste utvalget å etablere. Alle norske 
kommuner har en barnevernstjeneste, enten selv eller gjennom interkommunale samarbeid 	(IKS) 	
bestående av to eller flere kommuner. I tillegg har kommunene Bergen, Oslo og Trondheim organisert 
seg med barnevernstjenester på bydelsnivå.	3 	
Samlet sett besto vårt utvalg av 233 barnevernstjenester. 66 av dem var IKS	-samarbeid, 142 var 	
barnevernstjenester knyttet til én enkelt kommune, mens 25 tjenester var knyttet til bydeler i Bergen, 
Oslo og Trondheim.	 	
Informasjon om ledere i kommunale barnevernstjenester, inkludert kontaktinformasjon, ble hentet 
inn via statsforvalterne i hvert fylke. Kvaliteten på kontaktinformasjonen var god. I noen få tilfeller ble 
vi gjort oppmerksom på at oppgitt leder for 	en	 gitt	 barnevernstjeneste var sykemeldt eller hadde 	
sluttet i jobben. I disse tilfellene hentet vi inn informasjon om ny/fungerende leder, og sendte 
undersøkelsen på nytt til rette vedkommende. Vi kan ikke garantere at ikke invitasjoner i noen tilfeller 
har endt	 opp i barnevernsledernes søppelpostkasse, men alle invitasjoner står i våre systemer som 	
levert til mottakernes server. 	 	
 	3 Trondheim kommune har i tillegg en overordnet omsorgsenhet, mens Bergen har en egen barnevernstjeneste 
for 	enslige mindreårige flyktninger	.

17	 	
Le d e r e i 	b ar ne v e r ns i ns ti tus jon e r	 	
Barnevernsinstitusjonsfeltet i Norge er svært sammensatt, både med tanke på 	eierskapsstruktur	, 	
størrelse, intern organisering og hvilke målgrupper de er ment å dekke. Barnevernsbarometeret 2024 
dekker samtlige barnevernsinstitusjoner, med unntak av omsorgsinstitusjoner for enslige mindreårige 
asylsøkere og Sentre for foreldre og barn. 	 	
Størrelsen og den interne organiseringen av barnevernsinstitusjonene varierer. I enkelte tilfeller er 
institusjonsleder ansvarlig for en rekke ulike avdelinger i en større region, mens i andre tilfeller 
tilsvarer institusjonsleder det som i andre enheter e	r en avdelingsleder, med ansvar for en enkelt 	
avdeling med et begrenset antall plasser. I forbindelse med piloteringen av Barnevernsbarometeret 
2024 	involverte vi institusjonsledere som hadde ansvaret for flere ulike avdelinger, for	 å undersøke om 	
det var 	praktisk mulig for dem å svare på spørsmålene vi stilte. Tilbakemeldingene var tydelige på at vi 	
for de større enhetene burde rette undersøkelsen mot avdelingsledere, som hadde bedre 
forutsetninger for å svare på de mer detaljerte spørsmålene om avdelingen	s arbeid. 	 	
Oversikten over alle institusjonsavdelinger utenom Oslo er hentet inn fra Bufdir og Bufetats enhet for 
godkjenning av barneverninstitusjoner, mens oversikten over Oslo kommunes offentlige institusjoner 
og private institusjoner godkjent av godkjenningsmyndi	gheten i Oslo er utlevert fra Barne	- og 	
familieetaten i Oslo kommune. Adresseinformasjon er hentet inn fra flere ulike kilder:	 	
 Kontaktinformasjonen til Bufetats avdelingsledere har vi mottatt fra Bufdir. 	 	
 For Oslo har vi fått den nødvendige informasjonen fra Barne	- og familieetaten.	 	
 For private og kommunale institusjoner utenfor Oslo har vi manuelt innhentet informasjon fra 
ulike kilder, da det ikke finnes en samlet oversikt med kontaktinformasjon til alle 
avdelingsledere. Av ressurshensyn valgte vi å forespørre institusjoner med 10 e	ller flere 	
avdelinger, eller mer enn 30 godkjente plasser, om kontaktinformasjon til avdelingsledere. 
Per. 1. september 2024 var dette Aberia Ung AS Øst, Stendi Østfold, Haraldsplass Serio Ung 
AS, Stendi Agder, Aberia Ung AS Sør	-Agder, Stiftelsen Fossumkol	lektivet, Uniped AS og 	
Frelsesarmeen Øst. I dialogen om dette valgte Stendi og Aberia å 	videreformidle	 	
kontaktinformasjonen til samtlige av sine avdelingsledere. For alle andre institusjoner har vi 
benyttet kontaktinformasjon om institusjonsleder fra listene fra Bufdir og Bufetats enhet for 
godkjenning. 	 	
Totalt utgjorde dette 291 ledere for totalt 424 institusjonsavdelinger.	4 	
Ans atte 	i 	kom m unal e b ar ne ve r ns tje ne s te r 	e l l e r	 	
b ar ne ve r ns i ns ti tus jone r	 	
Det finnes ingen samordnet liste over ansatte i kommunale barnevernstjenester 	eller	 	
barnevernsinstitusjoner. Vi vurderte to ulike måter å komme i kontakt med ansatte på. Den ene 
fremgangsmåten var å ta direkte kontakt med ledere i de enkelte kommunale barnevernstjenestene 
og institusjonene, og be om å få oversendt lister over ansatte. Fo	rdelen med en slik løsning hadde 	
vært at man kunne satt sammen et konsolidert utvalg, man kunne kommet direkte i kontakt med hver 
enkelt ansatt ved utsendelse av undersøkels	esinvitasjon	- og påminnelser, og man hadde hatt et godt 	
 	4 For to av avdelingene var det to registrerte ledere. 	Vi beholdt begge lederne.

18	 	
grunnlag for å kalkulere presise svarprosenter. Ulempen med en slik løsning er at den hadde vært 
svært tids	- og arbeidskrevende. Dette hadde brutt med et sentralt formål for Barnevernsbarometeret, 	
som er å senke undersøkelsesbelastningen på barnevernssekto	ren. Vi valgte derfor tidlig en annen 	
strategi, som innebar at en egen invitasjon til de ansattes undersøkelse ble sendt til ledernivået, med 
beskjed om å videresende til sine ansatte. 	 	
Ulempen med en slik fremgangsmåte er at man gjør seg avhengig av at lederne faktisk videresender 
henvendelsen til sine ansatte. Man har heller ikke kontroll på hvilke enkeltpersoner blant de ansatte 
som 	har	 svart, så alle påminnelser må videresendes fra leder til hele staben, inkludert ansatte som har 	
gitt sine svar i undersøkelsen. Ettersom man ikke kjenner bruttoutvalget, er det også vanskelige å gi 
presise svarprosenter for undersøkelsen rettet mot de ans	atte. 	Tiltak ble gjort for å få mer informasjon 	
om	 bruttoutvalg	: Lederne ble bedt om å oppgi hvor mange ansatte de hadde videresendt 	
undersøkelsen til, og 	tanken var	 at dette kunne	 holdes opp mot antallet fullførte svar vi fikk fra ansatte	 	
innenfor hver institusjon/barnevernstjeneste	. Det er imidlertid en del inkonsistens i disse tallene, og 	
ikke alle ledere oppgav hvor mange ansatte	 de hadde videresendt undersøkelsen til.	 Av denne grunn 	
har vi valgt å oppgi 	antall svar	 for de ansatte	, ikke 	andel svar	. 	
Underveis i gjennomføringen ble lederne opplyst om hvor mange svar vi hadde fått fra deres ansatte. 
Informasjonen var avhengig av hvor mange svar vi faktisk hadde mottatt. Se eksempler under:	 	
Vi har til nå mottatt 	[x]	 fullførte besvarelser fra dine ansatte. Hvis antallet 	
besvarelser er lavere enn antall ansatte ber vi deg om å oppfordre hele staben til 
å svare på undersøkelsen.	 	
 	
Vi har til nå mottatt fullførte besvarelser fra dine ansatte. Vi ber deg om å 
oppfordre dine ansatte til å svare på undersøkelsen. Hvis du ikke har videresendt 
undersøkelsen til dine ansatte håper vi du kan gjøre det snarlig.	 	
I all kommunikasjon med lederne inkluderte vi tekst som avgrenset 	utvalget til «ansatte som jobber 	
med barnevernsfaglige oppgaver». Vi spesifiserte også at undersøkelsen skulle «sendes til alle i faste 
eller midlertidige stillinger, men ikke til innleide vikarer».	 	
Feltper io de	 	
Undersøkelsen ble sendt ut til ledere og ansatte den 24. oktober 2024. Påminnelser ble sendt ut:	 	
• 	07. november	 	
• 	19. november	 	
• 	27. november	 	
Undersøkelsen ble stengt den 11. desember 2024. 	 	
I forkant av utsendelsen forsøkte vi å gjøre enkelte tiltak for å øke legitimiteten til undersøkelsen. Vi 
fikk blant annet opprettet nettadressen 	www.barnevernsbarometeret.no	. I all kommunikasjon med 	
våre respondenter ble denne adressen oppgitt som en kilde til mer informasjon om undersøkelsen. 
Dersom man går til denne adressen blir man videresendt til en informasjonsside som Bufdir har 
utarbeidet. Videre ble domenet integrert	 inn i både avsenderadressen for undersøkelsen, og i lenken

19	 	
til det digitale spørreskjemaet. Formålet med dette var å skape en økt opplevelse av trygghet knyttet 
til å trykke på en digital lenke sendt i en e	-post. 	 	
28. november sendte Bufdir ut en oppfordring om å svare på Barnevernsbarometeret i sitt nyhetsbrev 
«Nytt om barnevern». Etter dette fikk vi en del henvendelser fra ansatte som ikke hadde fått 
videresendt invitasjon til undersøkelsen fra sin leder. 	 	
Utover dette ble undersøkelsen gjennom løpende dialog forankret hos mange interessenter på 
barnevernsfeltet, inkludert statsforvalterne, Fellesorganisasjonen, Organisasjonen for 
barnevernsforeldre og 	Norsk Barnevernlederorganisasjon	. 	
Generelt forløp feltperioden uten noen spesielle problemer. Som tidligere nevnt opplevde vi kvaliteten 
på kontaktinformasjonen som god, og vi fikk ingen spesielle tilbakemeldinger på tekniske feil 
underveis i datainnsamlingen. Som vi vil se om litt er tilb	akemeldingene fra respondentene også stort 	
sett positive når det gjelder undersøkelsens innhold og relevans.	 	
Data og da ta kva litet	 	
M ul i g he te r og b e g r e ns ni ng e r i tol kni ng av 
s p ør r e s kje m ad ata	 	
Barnevernsbarometeret er et 	digitalt, 	spørreskjemabasert datainnsamlingsprosjekt, og må dermed 	
forholde seg til de mulighetene, begrensningene, fordelene og ulempene som generelt er assosiert 
med	 digitale	 spørreundersøkelser som datainnsamlingsinstrument. 	 	
Den primære fordelen med spørreundersøkelser er effektiviteten til instrumentet	: Man blir satt i stand 	
til å	 effektivt	 samle inn informasjon fra store grupper av respondenter, 	og bruken av standardiserte 	
måleinstrument med forhåndssatte svaralternativer er med på å sikre analytisk konsistens i analysene 
av datamaterialet som samles inn.	 	
Det er samtidig viktig å ha et avklart forhold til potensielle ulemper og svakheter ved 
spørreskjemaundersøkelser som baserer seg på respondenters selvrapportering. 	Podsakoff et al. 	
(2003)	5 trekker blant annet	 frem forhold som respondenters 	iboende ønske om å opptre konsistent i 	
sine svar, selv når virkeligheten ikke er konsistent, 	menneskers grunnleggende behov for å svare i tråd 	
med sosial ønskverdighet	, og respondenters tendens til å si seg enig i påstander de blir forelagt («ja	-	
siing»). 	En spørreskjemaundersøkelse er heller aldri bedre enn spørsmålene som blir stilt, og dårlige 	
formulerte spørsmål eller svarskalaer kan 	gjøre resultatene fra spørreundersøkelser mindre 	
troverdige. 	I undersøkelser hvor det er et mål å generalisere funn 	til hele «universet» av potensielle 	
respondenter, er man også avhengig av 	god representativitet i d	atagrunnlaget. 	 	
Podsakoff et al. (2003)	 trekker frem ulike verktøy som kan tas i bruk for å øke troverdigheten til 	
datamaterialet man samler inn, og flere av disse verktøyene er tatt i bruk eller testet i 
Barnevernsbarometeret 2024. 	Vi samler blant annet inn datamateriale fra flere målgrupper, og har 	
muligheten til å undersøke konsistensen i svargiving mellom 	barnevernstjenester og institusjoner, og 	
mellom ledere og ansatte. Vi	 bruker stort sett gjennomgående skalaer med verdietiketter og et 	
 	5 Podsakoff, P. M., MacKenzie, S. B., Lee, J.	-Y., & Podsakoff, N. P. (2003). 	Common method biases in behavioral 	
research: A critical review. 	Journal of Applied 	Psychology, 88(5), 879	–903.

20	 	
naturlig midtpunkt, og selv om undersøkelsen ikke kan regnes som fullt ut anonym, har vi testet 
betydningen av anonymitet	 på respondentenes svargiving (se delkapittel «	Kan vi stole på svarene i 	
Barnevernsbarometeret 2024?	»). 	Som beskrevet i forrige delkapittel g	ikk	 spørreskjemae	ne	 gjennom 	
en 	omfattende kvalitetssikringsprosess, og tilbakemeldingene fra respondentene på skjemae	nes 	
innhold 	må	 også	 regnes som	 positive	 (se	 figur 	5). Vi opplever 	dermed at innholdsvaliditeten 	til 	
spørreskjemaene i 	Barnevernsbarom	eteret	 2024	 er høy. 	 	
Svarprosenten og antallet svar i undersøkelsen er også forholdsvis god. Det er enkelte variasjoner i 
svarprosent	 mellom undergrupper av respondenter (f.eks. barnevernstjenestenes geografiske 	
lokalisering)	, men vi	 mener	 at d	isse skjevhetene ikke er av en art som	 utfordrer	 de overordnede 	
funnene i undersøkelsen	. 	
Uavhengig av arbeidet som har gått inn i å sikre 	innholdsvaliditet 	og datakvalitet	, er det 	relevant å 	
påpeke at 	svargivingen som analysene i denne rapporten baserer seg på 	er selvrapportert og 	
gjenspeiler opplevelsene 	og vurderingene 	til ledere og ansatte	. Vi vet 	ikke 	hvordan mottakerne av 	
barnevern	stjeneste	ne og institusjonenes	 tilbud	 opplever situasjonen, 	og i begrenset grad det konkrete 	
omfanget av 	f.eks. hendelser med 	risikosøkende	 atferd	, manglende ettervern, etc.	 	
Svar p r os e nt	 	
I det følgende presenterer vi svarprosent (for ledere) og antallet svar (for ansatte).	 Vi har tidligere 	
beskrevet 	fremgangsmåten for å komme i kontakt med 	de ansatte i barnevernet	. Ettersom	 vi har 	
basert oss på videresending fra leder til ansatte, 	har vi 	ikke 	presise nok	 bruttotall for ansatte som 	
«burde» svart på undersøkelsen. Derfor oppgir vi ikke 	svarprosent for ansatte	 i de etterfølgende 	
tabellene	, bare 	antallet	 svar vi har fått.	 	
Tabell 	4: Antall svar og 	svarprosent for ledere i kommunale barnevernstjenester, antall svar for 	
ansatte	6 	
 	
 	6 Nærmere forklaring på «sentralitet» og «ressursbruk per barn» kommer senere i metodekapittelet	 Ansatte	
 	Brutto	Netto	Svarprosent	Netto	
Total	233	137	59 %	1257	
Bufetat-region
Nord	43	18	42 %	129	
Midt-Norge	36	22	61 %	189	
Vest	49	30	61 %	187	
Sør	32	24	75 %	243	
Øst	57	36	63 %	327	
Oslo	15	7	47 %	182	
Sentralitet
Mest sentral	48	30	63 %	413	
Middels sentral	100	68	68 %	665	
Minst sentral	84	39	46 %	178	
Ressursbruk pr. barn
Lav	74	46	62 %	395	
Middels	74	49	66 %	459	
Høy	74	36	49 %	347	
Ledere

21	 	
Som tidligere nevnt ble Barnevernsbarometeret sendt til 233 ledere i kommunale 
barnevernstjenester. Vi mottok 137 svar, noe som gir en overordnet svarprosent på 59 prosent.	7 	
Ledernes svarprosent varierer noe med ulike undergrupper blant lederne. Vi ser eksempelvis at 
svarprosenten var langt høyere blant ledere i Bufetat	-region sør (75 prosent) enn i region nord (42 	
prosent). 	 	
Samlet sett fikk vi 1257 svar fra ansatte i de kommunale barnevernstjenestene. 	 	
Tabell 	5: Antall svar og svarprosent for ledere i barnevernsinstitusjonene, antall svar for ansatte	 	
 	
Barnevernsbarometeret 2024 ble sendt til 283 institusjonsledere, og vi mottok 146 svar.	8 Dette gir en 	
svarprosent på 52 prosent for institusjonslederne. Det er tilnærmet lik svarprosent mellom private og 
offentlige institusjoner. 	 	
Samlet sett fikk vi 742 svar fra ansatte i institusjonene.	 	
And r e kval i te ts he ns yn	 	
Kan vi stole på svarene i Bar nevernsbarometeret 2024	? 	
Svarprosent kan være en indikator på datakvaliteten til en spørreundersøkelse, det vil i hvert fall 
normalt sett være bedre med mange svar enn få. Datakvalitet handler imidlertid også om hvorvidt 
man kan stole på svarene som er gitt. Dette er en spesielt r	elevant problemstilling for 	
Barnevernsbarometeret. I spørreundersøkelsene til både ledere og ansatte blir respondentene bedt 
om å gi sine vurderinger på spørsmål som i visse kontekster, og for enkelte, kan oppleves som 
ubehagelige å svare på. Blant annet o	m man er på jakt etter ny jobb, eller hvordan man opplever 	
samarbeidsklimaet med ulike samarbeidspartnere institusjonene og barnevernstjenestene har. I tillegg 
var vi i all kommunikasjon tydelig overfor respondentene om at deres svardata ville deles med Bu	fdir 	
for videre analyse, og at selv om direkte identifiserende informasjon (som navn) ikke ville bli inkludert 
med svardataene, innebar kombinasjonen av bakgrunnsinformasjon som overføres at 
Barnevernsbarometeret 	ikke	 kan anses som en anonym undersøkelse. 	 	
For å vurdere reliabiliteten til Barnevernsbarometeret 2024 inkluderte vi to spørsmål i undersøkelsene 
til alle respondentgruppene, som var ment å belyse denne siden av datakvalitet. 	 	
For det første ble respondentene selv bedt om å vurdere hvorvidt de hadde svart ærlig på 
spørsmålene i undersøkelsen. For det andre organiserte vi et spørreskjemaeksperiment, hvor vi 
undersøkte om lovnader om anonymitet påvirket svarene som ble gitt. Vi se	r først nærmere på 	
respondentenes vurdering av egen ærlighet. 	 	
 	7 Dette inkluderer 17 delvis besvarte skjema	 	8 Dette inkluderer 21 delvis besvarte skjema	 Ansatte	
 	Brutto	Netto	Svarprosent	Netto	
Total	283	146	52 %	742	
Sektor
Privat	156	79	51 %	382	
Offentlig	127	67	53 %	360	
Ledere

22	 	
Figur 	1: T	a stilling til påstand	en	: Jeg svarte ærlig på spørsmålene jeg ble stilt	 	
 	
Respondentene mener gjennomgående at de har svart ærlig på spørsmålene de ble stilt. For alle de 
fire respondentgruppene er det 97 prosent eller flere som svarer at de er «enig» eller «helt enig» i 
påstanden om hvorvidt de svarte ærlig.	 	
Dette er en positiv tilbakemelding fra lederne og ansatte i barnevernet. Samtidig er det klart at man i 
utgangspunktet ikke kan forvente at så mange svarer at de har vært uærlige. For å kunne undersøke 
denne problemstillingen på en statistisk mer holdbar m	åte, designet vi derfor	 et 	
spørreskjemaeksperiment som ble inkluderte i undersøkelsene til alle de fire målgruppene. 
Eksperimentet ble designet på følgende måte:	 	
Alle respondentene ble stilt spørsmålet: «	Alt i alt, hvordan vil du karakterisere din 	personlige	 erfaring 	
med 	[Bufetat	/BFE]	 og deres ansatte det siste året?	». Tanken bak denne spørsmålsstillingen var å 	
knytte vurderingen av Bufetat/BFE direkte til respondent	en	s personlige erfaringer og vurderinger. Vi 	
inkluderte også «deres ansatte» i 	spørsmålsstillingen	 for å personliggjøre ytterligere. Øvrige spørsmål i 	
undersøkelsen om samarbeid med Bufetat/BFE er på et systemisk nivå, og fokuserer primært på 
barnevernstjenestene	 og institusjonenes overordnede erfaringer med Bufetat/BFE som byråkratiske 	
enheter. 	 	
Respondentene ble tilfeldig randomisert inn i to grupper, en kontrollgruppe og en behandlingsgruppe. 
Kontrollgruppen fikk spørsmålet vist over, mens behandlingsgruppen ble tildelt en tilleggstekst, hvor 
det sto: «	Merk: Det er bare prosjektgruppen i ideas2evidence og Vista Analyse som vil kunne se 	
svarene dine på dette spørsmålet. Dine svar vil 	ikke	 deles med Bufdir eller andre utenfor 	
prosjektgruppen.	» 	
Eksperimentet undersøker om lovnaden om anonymitet påvirker respondentenes svargiving. En viktig 
kontekst her er, som tidligere nevnt, at vi generelt sett ikke garanterer respondentene i 
Barnevernsbarometeret full anonymitet overfor Bufdir. Hvis respondent	er som på 	
eksperimentspørsmålet får lovnad om anonymitet gir andre svar enn dem som ikke får en slik lovnad, 
kan dette være en indikasjon på at svarene i andre deler av Barnevernsbarometeret kan påvirkes av 
den manglende garantien om anonymitet. 	 	
2%
2%
1%	
35%
34%
34%	
42%	
65%
63%
64%	
56%	
0 %	20 %	40 %	60 %	80 %	100 %	
Institusjonsleder (N=128)
Institusjonsansatt (N=730)
Barnevernsleder (N=118)
Barnevernsansatt (N=1215)	
Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig

23	 	
Figur 	2: Spørreundersøkelseseksperiment 	– Barnevernsbarometeret 2024	 	
 	
Resultatene av eksperimentet, brutt ned på de fire respondentgruppene, vises i figur	 4. Generelt sett, 	
uavhengig av eksperimentet, ser vi at både ledere og ansatte i de kommunale barnevernstjenestene 
gir en mer negativ tilbakemelding på sin personlige erfaring med Bufetat/BFE og deres ansatte det 
siste året, enn hva ledere og ansatte i inst	itusjonene gjør. Som vi vil se senere i rapporten er dette i 	
tråd med hva vi ellers finner om forholdet til Bufetat/BFE. 	 	
Utover dette viser eksperimentet at forskjellene mellom kontroll	- og behandlingsgruppen til dels går 	
motsatt vei av hva vi utgangspunktet hadde antatt, ved at barnevernsledere som fikk tilleggsteksten 
faktisk gir mer positive svar enn barnevernslederne i k	ontrollgruppen. For alle de fire 	
respondentgruppene er heller ikke forskjellene i gjennomsnittlig vurdering spesielt stor mellom 
kontroll	- og behandlingsgruppen, og det er kun blant de ansatte at ulikhetene i gjennomsnittvurdering 	
er statistisk signifikant	. 	
Oppsummert ser vi at lovnad om full anonymitet ser ut til å påvirke svargivingen noe, og da stort sett i 
forventet retning: Respondentene gir noe mer negative svar når de er garantert anonymitet. 
Forskjellene er 	imidlertid små, kun 0,1	-0,2 gjennomsnittspoeng, på en skala som strekker seg fra 1	-5. 	
Vår konklusjon er at manglende garantier om anonymitet i Barnevernsbarometeret 	kan	 ha en 	
påvirkning på noen av svarene som gis i undersøkelsen, men at forskjellene er små, og nok ikke ville 
endret de overordnede re	sultatene i Barnevernsbarometeret 2024.	 	
Hvordan vurderer ledere og ansatte i norsk barne vern 
Barnevernsbaro meteret 2024	 	
Det er viktig at respondentene i Barnevernsbarometeret opplever at gjennomføringen og 
undersøkelsesspørsmålene holder høy kvalitet. Avslutningsvis i spørreundersøkelsene til ledere og 
ansatte inkluderte vi derfor et evalueringsspørsmål, hvor respondentene 	ble bedt om å vurdere ulike 	
sider av Barnevernsbarometeret 2024. Deres tilbakemeldinger presenteres i figuren 	på neste side.	 For 	
å gjøre den mer lesbar har vi slått sammen svarkategoriene «helt uenig» og «uenig», samt «helt enig» 
og «enig».

24	 	
Figur 	3: Respondentenes evaluering av undersøkelsen	 	
 	
8%	
20%	
9%	
21%
22%
27%	
11%	
23%	
11%
12%	
26%	
17%	
4%
5%
4%
7%	
2%
3%
3%
6%	
24%	
30%	
23%	
33%
30%	
37%	
21%	
34%	
17%	
32%	
27%	
30%	
14%	
21%	
30%
24%	
19%	
21%
21%	
25%	
68%	
50%	
68%	
46%
48%	
36%	
68%	
43%	
71%	
56%	
46%	
53%	
82%	
73%	
66%
69%	
80%
76%
76%	
69%	
0 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %	80 %	90 %	100 %	
Institusjonsleder
Institusjonsansatt
Barnevernsleder
Barnevernsansatt
Institusjonsleder
Institusjonsansatt
Barnevernsleder
Barnevernsansatt
Institusjonsleder
Institusjonsansatt
Barnevernsleder
Barnevernsansatt
Institusjonsleder
Institusjonsansatt
Barnevernsleder
Barnevernsansatt
Institusjonsleder
Institusjonsansatt
Barnevernsleder
Barnevernsansatt	
Jeg fikk god informasjon om	
undersøkelsen før jeg	bestemte meg for å delta
Undersøkelsen var for lang	
Det var lett å svare på	
spørsmålene i	undersøkelsen	
Undersøkelsen gav mulighet	til å uttrykke mine meninger	
og erfaringer	
Undersøkelsen opplevdes	
som relevant	
Uenig eller helt uenig	Verken eller	Enig eller helt enig

25	 	
Tilbakemeldingene er stort sett positive. Det klare flertallet i alle fire respondentgrupper mener at 
undersøkelsen opplevdes som relevant. De mener også at undersøkelsen gav dem mulighet til å 
uttrykke sine meninger og erfaringer. Samlet sett mener også e	t flertall at det var lett å svare på 	
spørsmålene i undersøkelsen, men vi merker oss at lederne i kommunale barnevernstjenester i større 
grad enn andre grupper er uenig i dette. En god del respondenter, spesielt lederne i de kommunale 
barnevernstjenestene,	 mener også at undersøkelsen var for lang. Samlet sett er respondentene 	
relativt fornøyde med informasjonen de fikk om undersøkelsen før de bestemte seg for å delta, men vi 
merker oss at de ansatte er mindre fornøyde enn lederne. 	 	
Oppsummert tar vi med oss følgende til senere utgaver av Barnevernsbarometeret	 	
• 	Mange respondenter, og da spesielt lederne i de kommunale barnevernstjenestene, mener at 
undersøkelsen er for lang	 	
• 	Ansatte etterspør enda 	bedre/mer informasjon om undersøkelsen i forkant	 	
• 	En del respondenter, og da spesielt lederne i de kommunale barnevernstjenestene, ønsker at 
undersøkelsen skal bli enklere å svare på	 	
N e d b r ytni ng s va r i ab l e r	 	
I rapportens tabellvedlegg er mange spørsmål presentert med et sett av faste nedbrytinger. 
Nedbrytingene varierer med hvorvidt ledere og ansatte arbeider i kommunal barnevernstjeneste eller 
i institusjonsbarnevernet	. Valget av og formen på nedbrytingsvariablene ble bestemt gjennom dialog 	
mellom Bufdir og 	ideas2evidence/Vista underveis i prosjektperioden. Nedbrytingsvariablene vil kunne 	
endres for fremtidige rapporter fra Barnevernsbarometeret	 	
I det følgende spesifiserer vi innholdet i nedbrytingsvariablene nærmere. 	 	
Bufetat	-region	 	
Bufetat	 er organisert i fem regioner. Denne organiseringen danner utgangspunktet for den geografiske 	
nedbrytingsvariabelen «Bufetat	-region». Region øst dekker fylkene 	Akershus, Østfold og Innlandet	. 	
Region sør dekker fylkene 	Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder	. Region vest dekker fylkene 	
Rogaland og Vestland	. Region Midt	-Norge dekker fylkene 	Møre og Romsdal og Trøndelag.	 Region nord 	
dekker fylkene 	Nordland, Troms og Finnmark.	 	
Det overordnede ansvaret for barnevernet i Oslo er lagt til 	Barne	- og familieetaten	 i Oslo kommune, 	
ikke Bufetat. Ledere og ansatte i Oslo kommune ble invitert til å delta i undersøkelsen. Antallet 
kommunale barnevernsledere i Oslo er såpass lavt at vi av personvernhensyn ikke inkludere «Oslo» 
som en egen nedbrytingsvariabel i gjennomgan	gen av ledernes svar i tabellvedlegget. Deres svar er 	
imidlertid inkludert i alle totaltall, og kommentert særskilt i rapportens tekstlige beskrivelser. I 
gjennomgangen av a	nsattes svar er Oslo skilt ut som egen nedbrytingsvariabel, på lik linje med de fem 	
Bufetat	-regionene. 	 	
Det er ellers verdt å merke seg at i undersøkelsene til alle de fire respondentgruppene ble det lagt inn 
underliggende kode, som gav respondentene teksten «Bufetat» eller «BFE» hvor relevant, avhengig av 
den geografiske plasseringen til 	barnevernstjenesten	/institusjonen. Dette er markert i rapporten på 	
følgende måte «[Bufetat/BFE]».

26	 	
«Bufetat	-region» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere og ansatte i de kommunale 	
barnevernstjenestene.	 	
Sentralitet	 	
Nedbrytingsvariabelen «Sentralitet» baserer seg på Statistisk sentralbyrås «Standard for sentralitet» 	9, 	
som gir alle norske kommuner en indeksverdi basert på deres nærhet til 	arbeidsplasser og 	
servicefunksjoner	. Litt forenklet kan man si at kommuner med en høy indeksverdi for sentralitet enten 	
er, eller befinner seg i geografisk nærhet til en større by/tettsted. Sentralitetsindeksen består av seks 
klasser, fra sentralitet 1 (høy sentralitet) til sentralitet 6 (l	av sentralitet). 	 	
I tabellvedlegget opererer vi med tre grader av sentralitet: Mest sentral (sentralitetsklasse 1 og 2), 
middels sentral (sentralitetsklasse 3 og 4), minst sentral (sentralitetsklasse 5 og 6). Sentralitetsnivåene 
ble parvis aggregert for å sikre et tilstrekk	elig antall svar på alle sentralitetsnivå i nedbrytingen av svar 	
fra lederne i de kommunale barnevernstjenestene. 	 	
Kommuner som deltar i IKS	-samarbeid kan være klassifisert med ulikt sentralitetsnivå. I disse tilfellene 	
har vi tatt utgangspunkt i sentraliteten til vertskommunen for samarbeidet. Barnevernstjenesten i 
Longyearbyen (Svalbard) utelates fra disse oversikten	e. 	 	
«Sentralitet» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere og ansatte i de kommunale 
barnevernstjenestene.	 	
Ressursbruk per barn	 	
Nedbrytingsvariabelen «Ressursbruk per barn» er basert på 	KOSTRA	-variabelen «Brutto driftsu	tgifter 	
til barnevern pr. barn i befolkningen 0	-17 år	», telleår 2023 	10. Variabelen blir fremstilt gjennom tre 	
kategorier: Lav, middels og høy. Inndelingen i kategorier er gjort ved en flat tredeling, hvor tredjedelen 
av barnevernstjenestene med laveste driftsutgifter er kategorisert som «lav», tredjedelen med høyest 
driftsut	gifter er kategorisert som «høy», mens den midtre tredjedelen er kategorisert som «middels». 	 	
I tilfeller hvor barnevernstjenesten er del av et IKS	-samarbeid, har vi tatt beregnet ressursbruk per 	
barn for hele IKS	-området.	 	
11 barnevernstjenester har ikke tall på ressursbruk per barn, dette gjelder Haram kommune som ble 
gjenopprettet i 2024, samt bydelene i Trondheim og Bergen. Disse tjenestenes svar er derfor ikke 
inkludert i nedbrytingene av ressursbruk per barn.	 	
«Ressursbruk per barn» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere og ansatte i de 
kommunale barnevernstjenestene.	 	
Sektor 	 	
Institusjoner kan være statlig eller kommunal eid, de kan være eid av ideelle organisasjoner eller av 
kommersielle aktører. I denne rapporten er statlige og kommunalt eide institusjoner klassifisert som 	
 	9 Se 	https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/koder	 for mer detaljer	 	10 Data om utgifter er hentet fra SSB	-tabell «	12279: Nøkkeltal utgifter barnevern (K) 2015 	– 2023	» og for 	
bydelene SSB	-tabell «	12369: Detaljerte regnskapstall driftsregnskapet, bydeler, etter region, funksjon, art, 	
statistikkvariabel og år	». Data om antallet barn 0	-17 år er hentet fra SSB tabell 12305: Stillinger i 	
barnevernstenesta etter fagutdanning og funksjon (K) og SSB tabell 12605: Stillinger i barnevernstenesta, bydel 
(B). (barn i bydelene). Dataene oppgis for enkeltkommuner, også de	r kommunene inngår i IKS.

27	 	
«offentlig», mens ideelle og kommersielle institusjoner er klassifisert som «privat». Informasjonen er 
hentet fra oversikter utlevert fra Bufdir.	 	
«Sektor» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere og ansatte i institusjonsbarnevernet	 	
Målgruppe	 	
Institusjonstilbudet 	for norske barn 	er inndelt i tre kategorier med utgangspunkt i lovhjemmel for 	
plasseringen; omsorgsinstitusjon, behandlingsinstitusjon og akuttinstitusjon	. 	
Ulike institusjoner og avdelinger kan i noen tilfeller ha godkjenning for å arbeide med flere ulike 
målgrupper, selv om de i utgangspunktet primært arbeider med én målgruppe. 	 	
For å kunne klassifisere institusjonene riktig på nedbrytingsvariabelen «målgruppe» ble 
institusjonslederne spurt 	i spørreundersøkelsen 	om hva slags type institusjon de var (akutt, omsorg, 	
behandling), med instruks om å ta utgangspunkt i hovedtype/hovedfunksjon/målgruppe siste 12 
måneder. Flere svar var mulig.	 	
For de fleste institusjonene har vi basert oss på ledernes kategorisering av egen institusjons 
målgruppe. 	I noen tilfeller svarte ikke lederne på dette spørsmålet. Dersom institusjonen i disse 	
tilfellene var offentlig eid, har vi i de fleste tilfeller tatt utgangspunkt i registerdata på institusjonens 
hovedfunksjon for å avgjøre målgruppe. 	 	
Private institusjoner spesielt har ofte godkjenning for flere målgrupper. I tilfeller hvor vi manglet 
ledersvar på målgruppe, men institusjonen kun hadde hjemmel for én plasseringstype, basert vi oss på 
dette i klassifiseringen av målgruppe. 	 	
I til sammen 26 tilfeller svarte ikke leder på spørsmålet om målgruppe, og institusjonen var registrert 
med flere hjemler. Listen over disse 26 private institusjonene, samt 4 offentlige hvor det også var 
usikkerhet, ble delt med Bufdirs avdeling for virkso	mhetsstyring, som returnerte klassifisering basert 	
på deres kjennskap til institusjonen det var snakk om. 	 	
I tilfeller hvor institusjonene	 arbeider med flere målgrupper, er svar fra både ledere og ansatte 	
inkludert i alle målgrupper som er relevante for dem. Det kan altså være tilfeller hvor et svar fra en 
enkelt leder eller ansatt inngår i nedbrytingene for både akutt, omsorg og behandling.	 	
«Målgruppe» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere og ansatte i 
institusjonsbarnevernet

28	 	
3.	Turnover og arbeidstilfredshet	 	
I dette kapittelet kartlegger vi hva ansatte i barnevernet tenker om å bytte jobb og hvor 
tilfredse de er med jobben sin i dag.	 	
Overordnet finner vi at om lag 20 prosent av ansatte i barnevernstjenestene og ansatte ved 
institusjonene sier at de vil lete etter en ny jobb i løpet av 2025. For lederne i 
barnevernstjenestene	 og ved institusjonene er andelen 15 prosent. Et gjennomgående stort 	
flertall melder at de er fornøyde, motiverte og engasjerte med og i jobben sin, men særlig en 
stor andel av lederne melder også om et høyt arbeidspress. 	 	
Svært mange melder om at de har blitt utsatt for vold på jobb i løpet av det siste året. 
Andelene er høye for alle grupper, men er særlig høye for institusjonsansatte, hvor nesten 
annenhver ansatt har blitt utsatt for vold minst én gang i løpet av det sist	e året.	 Tidligere 	
forskning har vist at 	selvrapporterte opplevelser med vold 	kan 	ha 	negative helsekonsekvenser.	 	
Tidligere rapporter har identifisert turnover som en stor utfordring for barnevernet.	11 Dette kapittelet	 	
gir en overordna beskrivelse av hva ansatte i barnevernet tenker om å bytte jobb og hvor tilfredse de 
er med jobben i dag. Utgangspunktet for kartleggingen er ulike kjente arbeidsmiljø	-faktorer som 	
henger sammen med turnover, som engasjement, tilfredshet 	og krav. Vi har også spurt om 	
opplevelser med vold. 	 	
Det er 	viktig å merke seg at dette 	ikke 	er 	en full arbeidsmiljøundersøkelse	. Blant annet er	 forhold som 	
emosjonelle krav og kontroll på arbeidshverdagen ikke undersøkt.	 	
Bar never nsleder e	 	
For å måle om ansatte og ledere i barnevernet har en intensjon om å slutte i jobben, ba vi dem ta 
stilling til påstanden «jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året». Et flertall av lederne (60 
prosent) oppgir at de er uenig eller helt uenig i	 dette. 25 prosent svarer «verken eller» eller vet ikke, 	
mens 15 prosent sier seg enig eller helt enige i påstanden	. Om lag 1 av 7 barnevernsledere mener 	
altså at de vil lete etter en ny jobb i løpet av 2025	 (Tabell 	16	). 	
Selv om det er en viss andel barnevernsledere som sier seg enige i at de vil lete etter en ny jobb i løpet 
av 2025, ser vi at andelen som er tilfredse, motiverte og engasjerte i arbeidet er svært høy: Vi stilte 
spørsmål til barnevernsledere om hvor fornøyd	e de alt i alt er med jobben de har nå. På en skala fra 	
«veldig misfornøyd» til «veldig fornøyd», oppga 43 prosent at de var veldig fornøyde og 45 prosent at 
de var ganske fornøyde (	Tabell 	15	). Videre ser vi at nesten alle 	- 93 prosent 	- ofte eller svært ofte eller 	
alltid føler seg motivert og engasjert i jobben sin (	Tabell 	17	). 	
Samtidig er det svært vanlig å føle at en har for mye å gjøre. Totalt er det 91 prosent av 
barnevernslederne som svarer at de ofte, svært ofte eller alltid har for mye å gjøre. Over halvparten 	
 	11 (Bufdir (2022). 	Turnover blant ansatte i barnevernet 	– hvorfor slutter så mange? En nasjonal 	
omfangsundersøkelse av årsaker og kjennetegn ved tjenester og institusjoner med høy turnover.	 Bufdir: 	
Tønsberg	).

29	 	
svar	er «svært ofte eller alltid» (	Tabell 	18	). Opplevelsen av 	å ha for mye å gjøre varierer lite med 	
Bufetat	-region eller sentralitet.	 	
Lederne som er mer fornøyde og oftere opplever seg motiverte og engasjerte, er også lederne som i 
mindre grad svarer at de vil se seg etter ny jobb. 	 	
Vi spurte barnevernslederne om «du 	i løpet av de siste 12 månedene 	[har] 	blitt utsatt for vold på 	
jobb?	». Typen vold er ikke nærmere definert, og det er opp til respondentene å	 selv svare på 	
bakgrunn av sine erfaringer. 	Svarene kunne gis på en skala fra «ja, ukentlig», «ja, månedlig», til «Nei»	. 	
Her oppgir 	7 prosent 	av lederne 	at de har blitt utsatt for vold	 minst en 	gang	 de siste 12 månedene 	
(Tabell 	19	). 	
Ansa tte i bar nev er nstjenestene	 	
En av fem ansatte i barnevernstjenesten oppgir at de vil se seg etter en ny jobb i 2025. Blant de 
ansatte i barnevernet, er det 21 prosent som sier seg enig eller helt enig i at de vil lete etter en ny jobb 
i løpet av det neste året. 27 prosent vet ikke, e	ller svarer verken eller	 (Tabell 	84	). 	
Særlig ansatte i barnevernstjenester i mer sentrale kommuner vil lete etter en ny jobb: 9 prosent av 
ansatte i barnevernstjenester i de minst sentrale kommunene (kategori 5 og 6, distriktskommuner) 
sier seg enig eller helt enig i at de vil lete etter en ny	 jobb, mens 27 prosent av ansatte i 	
barnevernstjenestene	 i de mest sentrale kommunene (kategori 1 og 2) sier seg enig i det samme. 	 	
I likhet med lederne, er et flertall av de barnevernsansatte fornøyde med jobben sin. 78 prosent 
oppgir at de er ganske eller veldig fornøyde med jobben de har nå. 10 prosent oppgir derimot at de er 
ganske eller veldig misfornøyde med jobben. Her er det sv	ært små variasjoner på tvers av de ulike 	
kategoriene av tjenester	 (Tabell 	83	). 	
Et flertall av ansatte (83 prosent) føler seg ofte eller svært ofte/alltid motivert og engasjert i jobben 
sin. Kun 2 prosent oppgir at 	de sjelden er motiverte eller engasjerte. Her er det også små variasjoner 	
på tvers av de ulike kategoriene	 (Tabell 	85	). 	
Et flertall av ansatte i 	barnevernstjenestene	 – 72 prosent 	- oppgir at de ofte eller svært ofte/alltid har 	
for mye å gjøre. Andelen er lavere blant de ansatte enn blant lederne	 (Tabell 	86	). 	
Forskning har dokumentert at godt sosialt samspill på arbeidsplassen har betydning for ansattes helse, 
motivasjon og jobbtilfredshet. En kan skille mellom støtte fra leder og kollegaer. Vi finner at 71 
prosent av de ansatte i 	barnevernstjenestene	 ofte, svært ofte eller alltid opplever at de kan få støtte 	
og hjelp i jobben fra nærmeste leder	 (Tabell 	87	). En enda høyere andel, 88 prosent, oppgir at de 	
opplever å kunne få støtte og hjelp fra kollegaene sine ved behov for det	 (Tabell 	88	). 	
10 prosent av de barnevernsansatte oppgir at de har blitt utsatt for vold på jobb en eller flere ganger i 
løpet av det siste året	 (Tabell 	89	). 	
Institusjonsleder e	 	
15 prosent av institusjon	slederne	 vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. 26 prosent vet ikke 	
eller svarer verken eller. Over halvparten, 59 prosent, er uenig eller helt uenig i dette. Særlig lederne 
ved akuttinstitusjonene oppgir i større grad at de ikke vil lete etter en ny	 jobb	 (Tabell 	132	).

30	 	
Også blant institusjonslederne oppgir et flertall 	– 86 prosent 	- at de er ganske eller veldig fornøyd med 	
jobben sin. Andelen er noe lavere blant lederne ved behandlingsinstitusjoner, der oppgir ca. 20 
prosent at de verken er misfornøyde eller fornøyde	 (Tabell 	131	). 	
Et stort flertall er ofte motiverte og engasjerte i jobben. 93 prosent oppgir at de ofte, svært ofte eller 
alltid føler seg motiverte og engasjerte	 (Tabell 	133	). 	
Lederne ved institusjoner føler også på et stort arbeidspress. 81 prosent oppgir at de ofte, svært ofte 
eller alltid har for mye å gjøre. Andelen er særlig høy blant de offentlige institusjonene, hvor vel 91 
prosent av lederne oppgir dette	 (Tabell 	134	). 	
En høy andel av lederne ved institusjonene oppgir at de er blitt utsatt for vold en eller flere ganger i 
løpet av det siste året. 14 prosent rapporterer om en enkeltstående hendelse, 14 prosent om noen 
ganger i løpet av året, og 1 prosent om at det har skj	edd månedlig. Samlet utgjør dette ca. 30 prosent 	
av alle institusjonslederne. Andelen ser ut til å være noe lavere blant lederne ved 
omsorgsinstitusjoner, og noe høyere blant lederne ved behandlingsinstitusjoner	 (Tabell 	135	). 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
En av fem ansatte i institusjonsbarnevernet oppgir at vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. 
Andelen som oppgir at de ikke vet, eller plasserer seg i mellomkategorien «verken enig eller uenig», 
ligger på 27 prosent. Om lag halvparten av de an	satte, 51 prosent, svarer at de er uenig eller helt 	
uenig i påstanden (	Tabell 	196	). 	
Også blant institusjonsansatte er fornøydhet og motivasjon generelt høy. 79 prosent av de ansatte 
oppgir at de er ganske eller veldig fornøyd med jobben de har, alt i alt 9 prosent er ganske eller veldig 
misfornøyde	 (Tabell 	195	). En høy andel 	– 85 prosent 	- opplever ofte, svært ofte eller alltid at de 	
motiverte og engasjerte i jobben sin	 (Tabell 	197	). 	
Andelen som opplever at de ofte, svært ofte eller alltid har for mye å gjøre ligger på 44 prosent. 40 
prosent oppgir at de av og til har for mye å gjøre. Det er små forskjeller på tvers av de ulike 
kategoriene av tjenester (	Tabell 	198	). 	
80 prosent av de ansatte opplever ofte, svært ofte eller alltid at de kan få støtte og hjelp fra sin 
nærmeste leder i jobben (	Tabell 	199	). 89 prosent oppgir at de kan få slik støtte fra kollegaene sine ved 	
behov	 (Tabell 	200	). 	
Det er en høy andel av de ansatte som har blitt utsatt for vold på jobb de siste 12 månedene. 11 
prosent rapporterer om en enkeltstående hendelse. 27 prosent melder at de har blitt utsatt for vold 
noen ganger i løpet av året. For 6 prosent skjer dette måne	dlig, mens 4 prosent melder at det skjer 	
ukentlig. Samlet betyr det at 47 prosent av institusjonsansatte har blitt utsatt for vold minst en gang i 
løpet av det siste året, og at det for 10 prosent har skjedd minst en gang i måneden. 	 	
Det er særlig de ansatte ved de offentlig eide institusjonene som melder at de har blitt utsatt for vold 
på jobb. 57 prosent av de ansatte ved en offentlig eid institusjon har opplevd vold minst en gang siste 
år, og 12 prosent har opplevd det minst en gang	 i måneden. For de private ligger andelene på hhv. 39 	
prosent med minst en slik opplevelse, og for 8 prosent har det skjedd minst en gang i måneden. 
Ansatte ved omsorgsinstitusjoner har i noen mindre grad slike opplevelser	 (Tabell 	201	).

31	 	
Hovedf unn p å tv er s av gr uppene	 	
Tallene indikerer at rundt 1 av 5 av ansatte i tjenester og institusjoner og 1 av 7 ledere i tjenester 	og 	i 	
institusjoner i løpet av 2025 vil se seg etter en ny jobb. Det er altså noen flere blant de ansatte som 
planlegger å se seg etter en ny jobb i tiden som kommer. 	 	
Undersøkelsen finner en lavere andel med intensjon om å slutte enn det tidligere undersøkelser har 
avdekket. Det er verdt å merke seg at respondentene i denne undersøkelsen fikk mulighet til å velge 
en nøytral kategori eller vet ikke som svar, noe de ikke 	kunne	 i Bufdirs egen undersøkelse	 om 	
tematikken	 12. Det er en betydelig andel på rundt 1 av 4 som velger å «sette seg på gjerdet», og 	
dermed kan antas å ikke ha et klart bilde av om de ønsker å lete etter en ny jobb eller ikke. 	 	
Mellom 50 og 60 prosent av alle ansatte, inkludert lederne, har ingen planer om å se seg etter et nytt 
arbeid. Særlig lederne svarer i større grad dette.	 	
Det er verdt å merke at s	pørsmålet måler en persons intensjon om å lete etter en ny jobb i tida 	
fremover. Dette er ikke det samme som å aktivt søke seg vekk	, eller få et tilbud fra en annen 	
arbeidsgiver.	 	
Figur 	4: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 	
etter spørreundersøkelse	13 	
 	
Til tross for at en god andel ansatte har ønsker om å skifte beite, finner vi at tilfredsheten med 
nåværende arbeid er gjennomgående høy: o	m lag 80 prosent av 	de spurte i alle undersøkelsene 	
oppgir at de er ganske eller veldig fornøyde med jobben sin. Om lag samme andel oppgir at de ofte 
eller svært ofte opplever seg motiverte og engasjerte. 	 	
 	12 I Bufdirs egen kartlegging fra 2022 ble ansatte bedt om å ta stilling til påstanden «jeg vil sannsynligvis lete 
aktivt etter en ny jobb det neste året», med fire svaralternativer fra helt uenig til helt enig. Hhv. 43 prosent av 
ansatte i tjenestene og 48 	prosent av ansatte i institusjonene sa seg helt enig eller enig i dette. (Bufdir (2022). 	
Turnover blant ansatte i barnevernet 	– hvorfor slutter så mange? En nasjonal omfangsundersøkelse av årsaker og 	
kjennetegn ved tjenester og institusjoner med høy turnover.	 Bufdir: Tønsberg	). 	13 I denne figuren er «vet ikke» utelatt.	 
31%	
40%	
33%
36%	
26%	
25%	
23%	
27%	
20%	
19%	
21%	
21%	
14%	
9%	
14%	
13%	
8%
7%
9%
3%	
0 %	20 %	40 %	60 %	80 %	100 %	
Barnevernsansatte (N = 1159)
Barnevernsledere (N = 127)
Institusjonsansatte (N = 681)
Institusjonsledere (N = 137)	
Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig

32	 	
Det er også mange som oppgir at de ofte eller svært ofte har for mye å gjøre. Dette er særlig uttalt 
blant barnevernslederne (ca. 90 prosent), men også blant institusjonsledere (ca. 80 prosent) og 
ansatte i barnevernstjenestene (ca. 70 prosent).	 	
Vi har også spurt de ansatte i 	barnevernstjenestene	 og ved institusjonene om de kan få støtte fra sin 	
nærmeste leder og fra sine kollegaer. Her svarer et flertall bekreftende på det, og andelen er særlig 
høy blant de institusjonsansatte hvor 90 prosent opplever at de kan få nødvendig støtte fra kollegaer 
og ca. 80 prosent fra sin nærmeste leder. En fortsatt høy, men noe lavere andel (70 prosent) av 
ansatte i 	barnevernstjenestene	 oppgir at de kan få slik støtte fra sin nærmeste leder.	 	
Undersøkelsen indikerer at det å oppleve 	vold på jobb er en utfordring for barnevernsansatte. Vi ser at 	
andelene som har opplevd dette er høye i alle gruppene. Som referanseverdi vet vi at andelen som 
opplever vold på jobb blant alle sysselsatte ligger på 5 prosent	, og blant	 sosialarbeidere	 og 	
vernepleiere 	26 prosent	14. 	
 	Barnevernslederne ligger nærmest dette med 7 prosent, fulgt av barnevernsansatte med 
10 prosent. 	 	
 	For ledere og ansatte ved institusjon er andelen som opplever vold på jobb betraktelig 
høyere	, med hhv. 	29 prosent og 47 prosent	. Særlig blant institusjonsansatte er det mange 	
som rapporterer om 1 eller flere opplevelser	. 	
 	Blant institusjonsansatte	 finner vi også en betydelig andel 	(10 prosent) 	som rapporterer 	
om å ha blitt utsatt for vold minst en gang pr. måned.	 	
Spørsmålet om opplevelse av vold er i likhet med spørsmålet i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 
stilt uten 	en 	nærmere 	definisjon av vold. 	Det innebærer at det har vært opp til respondenten selv å 	
definere om de har opplevd vold eller ikke.	 Det virker rimelig å ta utgangspunkt i 	at et flertall har lagt 	
en allmenn forståelse av vo	ld til 	som en form for 	fysisk eller verbal	t angrep som kan gi fysiske eller 	
psykiske skader.	 Alvorlighetsgraden kan variere stort	, men arbeidsmiljøforskning tyder på at 	det er 	de	n 	
subjektive opplevelsen 	som har betydning for om en 	person får negative helsekonsekvenser	15. 	
Håndtering av utagerende barn og unge kan 	også 	være svært mentalt belastende.	 	
 	14 STAMIs	 rapportering er basert på spørsmål stilt i SSB	s Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022 	(LKU	-A 	
2022).	 Her stilles 	samme spørsmål som i Barnevernsbarometeret, men i to steg: først «Har du i løpet av de siste 	
12 månedene blitt utsatt for vold på jobb», så «Hvor ofte har du blitt utsatt for vold på jobb de siste 12 
månedene». 	Se 	1) 	Stami (2025). Vold, hets og trusler	. Hentet fra 	
https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/konflikter	-vold	-og-trakassering/vold	-hets	-og-trusler/	, 3. april 2025. 	2) 	
Statens arbeidsmiljøinstitutt (2024). 	Faktabok om arbeidsmiljø og 	-helse. STAMI	-rapport, årgang 25., nr. 7, Oslo: 	
Statens arbeidsmiljøinstitutt. 	3) 	Bye og With (2023). Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022. 	
Dokumentasjonsnotat. SSB	-notat 2023/57	, Kongsvinger: SSB, 	 	15 Stami (2025). Vold, hets og trusler. Hentet fra https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/konflikter	-vold	-og-	
trakassering/vold	-hets	-og-trusler/, 3. april 2025.

33	 	
Figur 	5: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb?	 Andel som har svart 	ja16 	
 	
På tvers av alle undersøkelsene finner vi en sammenheng mellom det å ville lete etter en ny jobb, og å 
føle seg mindre fornøyd med jobben, mindre motivert og engasjert, og å ha for mye å gjøre. Personer 
som har blitt utsatt for vold på jobb gir også i stør	re grad uttrykk for at de ønsker å lete etter en ny 	
jobb. Ansatte ved institusjoner er noe i større grad enn ansatte i barnevernet tilbøyelige til å svare at 
de vil se etter en ny jobb, også kontrollert for de andre forholdene.	17 	
 	
 	16 Dvs. de som har svart 	«ja, ukentlig», «ja, månedlig», «ja, noen ganger i løpet av året»	 eller «ja, en 	
enkeltstående hendelse».	 	17 Undersøkt med lineær regresjonsanalyse på samtlige responser i alle fire undersøkelser. Avhengig variabel 	er 	
svaret på påstanden «jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året», med svar fra helt uenig (1) til helt 
enig (5). Uavhengige variabler er svarene på spørsmål om jobbfornøydhet, hvor ofte en føler seg motivert og 
engasjert, hvor ofte en har for 	mye å gjøre, en dikotom variabel for hvorvidt personen har blitt utsatt for vold på 	
jobb eller ikke og en variabel som angir hvilken survey respondenten har svart på	, dvs.	 interaksjon mellom 	
institusjon/barnevernstjeneste og ansatt/leder	. N = 2 080.	 	
7%	10%	
29%	
47%	
0%
20%
40%
60%
80%
100%	
Barnevernsledere (N = 136)	Barnevernsansatte (N =	
1256)	
Institusjonsledere (N = 146)	Institusjonsansatte (N =	
741)

34	 	
4. 	Kompetanse og kapasitet	 	
I dette kapittelet ser vi på hvordan ansatte og ledere i barnevernet vurderer sin egen 
kompetanse, og hvilke kompetansehevende tiltak de ser på som nødvendige fremover.	 	
Et stort flertall av ledere og ansatte i 	barnevernstjenestene	 og institusjonene er samstemte i at 	
tjenester, institusjoner og den enkelte ansatte har nødvendig kompetanse for å utføre 
oppgavene sine på en forsvarlig måte. Det er allikevel behov for økt kompetanse fremover, 
blant annet kulturkompetanse og kompetanse 	på å utløse tilbud, tjenester og rettigheter fra 	
andre tjenesteområder enn barnevernet. 2 av 3 ledere oppgir at de har tilstrekkelig tilgang på 
kompetanseutviklingstiltak. Barnevernstjenester i m	indre sentrale kommuner og offentlig 	
drevne institusjoner oppgir større utfordringer med tilgang på slike tiltak.	 	
Målet med modulen om kompetanse og kapasitet er å kartlegge barnevernets vurdering av egen 
kompetanse og behov for kompetanseheving. Det er først og fremst lederne av 	barnevernstjenestene	 	
og ved institusjonene som har fått spørsmål i denne modulen. De ansatte har fått spørsmål om 
oppfattelsen av nivået på sin egen kompetanse, og hva det er behov for framover.	 	
Bar never nsleder e	 	
Et klart flertall av barnevernsledere (ca. 80 prosent) sier seg enige i at 	barnevernstjenesten	 har den 	
kompetansen de trenger for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Særlig lederne ved 
barnevernstjenestene i de mest sentrale kommunene er av denne oppfatningen	 (Tabell 	20	). 	
Så godt som samtlige barnevernsledere oppgir allikevel minst ett kompetanseområde som de kunne 
trenge mer av, for å utføre lovpålagte oppgaver forsvarlig. Den gjennomsnittlige barnevernstjenesten 
har etter dette behov for kompetanseheving på 4	-5 ulike områ	der. Om lag halvparten av 	
barnevernstjenestene	 indikerer at de trenger mer kulturkompetanse. Deretter følger tilgang på 	
psykolog, kompetanse på å utløse rettigheter barn og foreldre har på andre tjenesteområder, og 
kompetanse på utredning og veiledning av 	sped	- og småbarnsfamilier	 (Tabell 	21	).18 	
Et flertall av barnevernslederne mener at 	barnevernstjenesten	 deres har tilgang på nødvendige 	
kompetanseutviklingstiltak. 1 av 4 tjenester mener at de ikke har det. Det er særlig tjenester i mindre 
sentrale kommuner og kommuner med høyere ressursbruk pr. barn i kommunen som mener at de 
mangler slik tilgang	 (Tabell 	22	). 	
Rekruttering er en annen måte å skaffe nødvendig kompetanse på. Vi har spurt 	barnevernstjenestene	 	
om de får søkere med kompetansen de har behov for, når de lyser ut stillinger. Om lag halvparten av 
barnevernstjenestene	 oppgir at de ofte, svært ofte eller alltid får kvalifiserte søkere. Her legger vi til at 	
et mindretall på ca. 20 prosent oppgir at de sjelden, svært sjelden eller aldri får søkere med den 
kompetansen som 	barnevernstjenesten	 trenger. Igjen er dette noe som ser ut til å være enklere for 	
barneve	rnstjenestene	 i de mest sentrale kommunene	 (Tabell 	23	). 	
 	18 Respondentene har selv fått muligheten til å tolke hva som ligger i kompetanseområdene, og har lagt dette til 
grunn for sine svar. Det ble stilt egne spørsmål om kultur	- og minoritetskompetanse, se kapittel 9.

35	 	
Kjøp av tiltak eller tjenester fra private er også en måte å skaffe nødvendig kompetanse og kapasitet 
på. På spørsmål om hvilke tiltak eller tjenester som er kjøpt det siste året, oppgir så godt som samtlige 
tjenester at de har kjøpt inn minst ett. Avlastn	ing som helge	- og ferieopphold, sakkyndigvurderinger, 	
råd og veiledning i hjemmet og tilsyn ved samvær er det de fleste 	barnevernstjenestene	 har benyttet 	
seg av. I tillegg er det ca. 1 av 5 av 	barnevernstjenestene	 som hovedregel kjøper private tjenester 	
kn	yttet til å skrive saksframlegg til 	fylkesnemnda	. Oppfølging av fosterhjem og institusjonsplasser er 	
det som i minst grad kjøpes	 (Tabell 	24	). 	
Ansa tte i 	bar nev er nstjenesten	e	 	
Et stort flertall (87 prosent) av ansatte i barnevernstjenesten sier seg enige i at de har den 
kompetansen de trenger for å utføre oppgavene sine på en forsvarlig måte. Her er det små variasjoner 
på tvers av sentralitet, ressursbruk og Bufetat	-region	 (Tabell 	90	). 	
I likhet med lederne ser de ansatte også behov for kompetanseheving. På spørsmål om hvilke av 11 
ulike kompetanseområder de kunne trenge mer av (samt annet og ingen av disse), velger over 
halvparten av de ansatte fra to til fire områder. Om lag halvparten 	peker på «kompetanse på å utløse 	
rettigheter barn og foreldre har på andre tjenesteområder enn barnevernet». Deretter velger flest 
kulturkompetanse, kompetanse på utredning og veiledning av sped	- og småbarnsfamilier, og 	
kompetanse på å identifisere barnas 	og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte disse	 	
(Tabell 	91	). 	
Institusjonsleder e	 	
9 av 10 institusjonsledere vurderer at deres institusjon har den kompetansen de trenger for å utføre 
lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. Lederne ved private institusjoner er i større grad «helt 
enige» i at de har denne kompetansen, mens en større an	del ledere ved offentlige institusjoner nøyer 	
seg med å være «enige»	 (Tabell 	136	). 	
5 av 6 institusjonsledere oppgir minst ett område hvor de har behov for å styrke kompetanse og 
kapasitet ved institusjonen for å løse oppgaver forsvarlig. I gjennomsnitt oppgir hver leder fra to til tre 
områder. De mest valgte områdene er igjen kompetanse 	på å utløse rettigheter barn og foreldre har 	
på andre tjenesteområder enn barnevernet, fulgt av kulturkompetanse. Deretter kommer årsverk og 
tilgang på psykolog	 (Tabell 	137	). 	
3 av 4 institusjonsledere oppgir at de har tilgang på kompetanseutviklingstiltakene som trengs for å 
sikre riktig kompetanse ved institusjonen. Ledere ved private institusjoner oppgir i mye større grad at 
de har slik tilgang (ca. 90 prosent), sammenliknet 	med ledere ved offentlige institusjoner (ca. 60 	
prosent). Ledere ved akuttinstitusjoner mener også i noe større grad at de ikke har slik tilgang	 (Tabell 	
138	). 	
Ved rekruttering, sier et flertall av lederne ved institusjonene (65 prosent) at de ofte, svært ofte eller 
alltid får søkere med kompetansen de har behov for. Her er det en betydelig andel (ca. 30 prosent) 
som oppgir at dette kun skjer «av og til». Ledere 	ved behandlingsinstitusjoner 	svarer i 	større	 grad 	enn 	
ledere av 	akutt	- og omsorgsinstitusjoner 	at de 	 «av og til» 	får søkere med nødvendig kompetanse	 (ca. 	
37 prosent)	, og i mindre grad 	ofte, svært ofte eller alltid (ca. 50 prosent)	 (Tabell 	139	).

36	 	
Vi stilte også spørsmål om institusjonene oppfyller kompetansekravene etter barnevernsloven. P.t. 
ligger det an til krav om at ledere og leders stedfortreder fra 1.1.2031 har barnevernsfaglig 
mastergrad eller tilsvarende, eller relevant bachelorutdanning o	g gjennomført videreutdanning på 	
minst 30 studiepoeng. For ansatte er kravene at «faglig personell som ansettes i en institusjon skal 
minst ha barnevernsfaglig relevant bachelorutdanning». Her er det noe usikkerhet knyttet til om det 
vil skje endringer i k	ravene før 2031.	 	
Når det gjelder kravet for ledere, oppgir 7 av 10 ledere at de dekker dette kravet allerede i dag. 
Andelen er særlig høy blant offentlige institusjoner og omsorgsinstitusjoner	 (Tabell 	140	). 7 av 10 	
ledere oppgir at de også oppfyller kompetansekravene for ansatte	 (Tabell 	141	). 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
Et stort flertall av ansatte (91 prosent) vurderer at de har den kompetansen de trenger for å utføre 
pålagte oppgaver. Her er det små variasjoner mellom gruppene	 (Tabell 	202	). 	
På spørsmål om hvilke kompetanseområder de kunne trenge mer av, velger de ansatte i snitt to 
områder. Det mest valgte området er kulturkompetanse, fulgt av kompetanse på å utløse rettigheter 
barn og foreldre har på andre tjenesteområder enn barnevern. Dere	tter kommer kompetanse på 	
rettighetsforskriften og å identifisere barn og familiers behov, og hvilke tiltak som er egna for å møte 
disse	 (Tabell 	203	). 	
Hovedf unn p å tv er s av gr uppene	 	
Lederne vurderer gjennomgående at deres 	barnevernstjeneste	 eller institusjon	 har nødvendige 	
kompetans	e til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. De ansattes vurderinger støtter opp under 	
dette, da et stort flertall vurderer at 	de	 har den kompetansen de trenger. 	 	
Lederne av barnevernstjenestene er den gruppen som i noen større grad svarer «verken eller» eller 
«uenig», men også i denne gruppa er det ca. 80 prosent som mener at 	barnevernstjenesten	 har 	
nødvendig kompetanse.

37	 	
Figur 	6: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: For ledere: Vi har den kompetansen vi trenger 	
for å utføre de oppgavene vi er pålagt på en forsvarlig måte. For ansatte: Jeg har den kompetansen jeg 
trenger for å utføre de oppgavene jeg er pålagt på en forsv	arlig måte.	 	
 	
Så godt som alle respondenter ser allikevel behov for kompetanseheving. Selv om de ulike gruppene 
ble gitt noe ulike svaralternativer, er det alternativene som var felles som ble valgt av flest i alle 
grupper: Kulturkompetanse og kompetanse på å utløse ret	tigheter barn og foreldre har på andre 	
tjenesteområder. For barnevernstjenestene er det deretter kompetanse på utredning og veiledning av 
sped	- og småbarnsfamilier som er hyppigst valgt. Lederne i 	barnevernstjenestene	 og ved 	
institusjonene ser også behov f	or tilgang på psykolog, mens de ansatte i 	barnevernstjenestene	 og ved 	
institusjonene ser behov for kompetanse på å identifisere barn og familiers behov, og hvilke tiltak som 
er egn	et for å møte disse.	 	
3 av 4 ledere ved barnevernstjenestene og ved institusjonene vurderer at de har tilgang på de riktige 
kompetanseutviklingstiltakene. 1 av 4 vurderer altså at de ikke har det. For 	barnevernstjenestene	 	
gjelder dette særlig tjenester i mindre sentrale strøk, og for institusjonene er det en tendens til at 
særlig offentlige institusjoner melder om mangel på tilgang på tiltak.	 	
Rekruttering a	v personer med riktig kompetanse ser ut til å være en utfordring for et mindretall av 	
barnevernstjenestene	. Et flertall av lederne oppgir at de ofte eller alltid får nødvendig kompetanse når 	
de rekrutterer, men det er en betydelig gruppe som oppgir at de ikke gjør det.	 	
3%	
9%
7%	
10%	
5%
6%	
55%	
54%	
53%	
59%	
34%	
25%	
39%	
32%	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	
Barnevernsansatte (N = 1248)
Barnevernsledere (N = 136)
Institusjonsansatte (N = 738)
Institusjonsledere (N = 146)	
Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig

38	 	
5. 	Barns medvirkning	 	
Hvordan vurderer barnevernet selv at de møter kravene til barns medvirkning, og hva er de 
største hindringene?	 	
Vi finner at så godt som samtlige ansatte og ledere vurderer at krav til barns medvirkning ofte 
eller alltid møtes. 	Barnevernstjenestene	 melder om at de mest krevende kravene er knyttet til 	
barns rett til å uttale seg uavhengig av foreldrenes samtykke. Høyt arbeids	- og tidspress og 	
manglende mulighet til å bli kjent med barna oppgis av flest som hindringer for medvirkning. 	 	
I noen tilfeller vurderer barnevernet at barna ikke kan medvirke. I flest tilfeller begrunnes dette 
med en vurdering av barnets alder og modenhet.	 	
I modulen om 	barns medvirkning er det stilt spørsmål om hvordan tjenester og institusjoner arbeider 	
med barns medvirkning. Hvordan vurderer barnevernet selv at de møter de ulike kravene til 
medvirkning i lovverket, og hvor krevende er det? Hva står i veien for medvirkn	ing? Alle 	
respondentene fikk om lag de samme spørsmålene i denne modulen.	 	
Bar never nsleder	e	 	
Barnevernsloven § 1	-4 stiller en rekke krav til barns medvirkning:	 	
• 	Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at 
foreldrene informeres om samtalen på forhånd.	 	
• 	Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon.	 	
• 	Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.	 	
• 	Barnet skal bli lyttet til.	 	
• 	Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.	 	
• 	Barnet skal informeres om hva hens opplysninger kan brukes til og hvem som kan få innsyn i 
disse opplysningene.	 	
• 	Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn 
skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.	 	
Vi stilte spørsmål til 	barnevernslederne om hvor ofte de opplever å møte disse kravene, og hvor 	
krevende 	det er å møte dem. 	Barnevernslederne vurderer i hovedsak at 	barnevernstjenestene	 ofte 	
eller alltid møter de ulike kravene til medvirkning. Det er særlig kravene knyttet til å lytte til barna, 
legge vekt på barnas meninger i samsvar med alder og modenhet, og barnets rett til å fritt gi uttrykk 
for sine meninger som ofte eller alltid op	pfylles	 (Tabell 	25	). 	
Barnas rett til å uttale seg til barnevernet uten foreldrenes samtykke, til å få informasjon om bruk av 
opplysninger gitt til barnevernet, og til å uttale seg ved videredeling av informasjon er det noe større 
andeler av lederne (ca. 20 prosent) som oppgir 	at de «av og til» møter. Dette er også kravene som 	
flest barnevernsledere oppgir at det i stor grad er krevende å møte	 (Tabell 	28	).

39	 	
På spørsmål om hva som har vært til hinder for barns medvirkning det siste året, er den årsaken flest 
oppgir høyt arbeids	- og tidspress. Deretter følger det at det gjerne er for dårlig tid til å bli kjent med 	
barnet, og lav bemanning. 	Barnevernstjenestene	 oppgir i snitt tre hindringer	 (Tabell 	26	). 	
Når 	barnevernstjenestene	 vurderer at barnet ikke kan medvirke, oppgir flest tjenester at dette er 	
begrunnet med barnets alder og modenhet (ca. 70 prosent), og at barnet var i en sårbar situasjon (25 
prosent). Her er det også en liten andel (ca. 15 prosent) som oppgir at de ikke k	jenner til slike 	
situasjoner i deres 	barnevernstjeneste	 (Tabell 	27	). 	
Ansa tte i bar nev er nstjenestene	 	
De ansatte i barnevernstjenesten mener at de ofte, svært ofte eller alltid oppfyller de ulike kravene til 
barns medvirkning. At barnet skal lyttes til og fritt kunne gi uttrykk for sine meninger er kravet som 
flest oppgir å oppfylle. Å gi informasjon til b	arnet om hva opplysningene skal brukes til og hvem som 	
kan få innsyn i dem er det som vurderes som oppfylt «av og til» av 1 av 5 tjenester	 (Tabell 	92	). 	
For de ansatte er det særlig høyt arbeids	- og tidspress som blir til hinder for barns medvirkning, 	
sammen med for dårlig tid til å bli kjent med barnet. Lav bemanning og høy turnover trekkes også 
frem som faktorer som hindrer medvirkning	 (Tabell 	93	). 	
Når de ansatte vurderer at barn ikke kan medvirke, skyldes dette først og fremst barnets alder og 
modenhetsnivå. Her er det også en betydelig andel (ca. 25 prosent) som oppgir at de ikke kjenner til 
slike situasjoner i deres 	barnevernstjeneste	 (Tabell 	94	). 	
Institusjonsleder e	 	
Kravene til barns medvirkning etter barnevernloven § 1	-4 og § 10	-2 gjelder også for 	
barnevernsinstitusjoner. I Barnevernsbarometeret 2024 ble det spurt om oppfylling av følgende krav:	 	
• 	Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon.	 	
• 	Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.	 	
• 	Barnet skal bli lyttet til.	 	
• 	Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.	 	
Institusjonsledere oppgir så godt som enstemmig at disse kravene oppfylles ofte, svært ofte eller 
alltid. Kravet om å gi tilstrekkelig og tilpasset informasjon er kravet hvor en noe større andel svarer 
«ofte» i stedet for «svært ofte». Det er ingen som opp	gir at kravene sjelden eller aldri møtes. Alle 	
lederne sier seg også enig eller helt enig i at barna har stor mulighet til å påvirke sin hverdag ved deres 
institusjon	 (Tabell 	142	). 	
Dette inntrykket av at arbeidet med barns medvirkning prioriteres og lykkes synes også i svarene på 
spørsmålet om hva som hindrer barns medvirkning. Her oppgir 4 av 10 institusjonsledere at ingen av 
de opplist	ede	 forholdene (inkludert «annet») har vært til hinder barns medvirkning de siste årene. 	
Blant de årsakene som 	blir	 valgt, pekes det av flest på høyt arbeids	- og tidspress, mangelfull kunnskap 	
og erfaring	, og uklare roller	 (Tabell 	143	). 	
Også på 	institusjon er det i noen situasjoner vurdert at barn ikke kan medvirke	 .På spørsmål om hva 	
som ligger bak en slik vurdering, er de hyppigst oppgitte grunnene at situasjonen opplevdes så akutt at 
medvirkning ikke var mulig (43 prosent), barnets alder og modenhetsnivå (40 prosent), og at barnet

40	 	
var i en sårbar situasjon (24 prosent). 1 av 3 institusjonsledere oppgir at de ikke kjenner til slike 
situasjoner ved deres institusjon	 (Tabell 	144	). 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
De ansatte ved institusjonene vurderer at de ofte, svært ofte eller alltid møter kravene til medvirkning	 	
(Tabell 	204	). 1 av 3 ansatte vurderer at det i løpet av det siste året ikke har 	vært noen hindringer for 	
barns medvirkning. Blant de ansatte som oppgir slike hindringer, nevnes høyt arbeids	- og tidspress 	
oftest (32 prosent), fulgt av lav bemanning (29 prosent), uklare roller og ansvar (21 prosent) og høy 
turnover (19 prosent)	 (Tabell 	205	). 	
Den hyppigst nevnte årsaken til at barn vurderes å ikke kunne medvirke, er igjen barnets alder og 
modenhetsnivå (46 prosent), at situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke var mulig (40 
prosent), og at barnet var i en sårbar situasjon (29 prosent).	 1 av 4 ansatte er ikke kjent med slike 	
situasjoner ved deres institusjon	 (Tabell 	206	). 	
Hovedf unn p å tv er s	 av gr uppene	 	
Et stort flertall av respondentene vurderer at barnas krav til medvirkning ofte eller alltid oppfylles. Det 
er særlig institusjonslederne som er tydelige på at kravene oppfylles svært ofte eller alltid. Det er noe 
mer reservert svargivning fra barnevernstj	enestene, særlig knyttet til kravene om å informere om hva 	
opplysninger brukes til og hvem det deles med, samt barnas rett til å uttale seg uten samtykke fra 
foreldrene.	 	
Forskjellene er tydeligst i 	svargivningen 	på spørsmål om	 hvorvidt	 barnet får tilstrekkelig og tilpasset 	
informasjon	. Et helt tydelig flertall av respondenter opplever at det ofte, svært ofte eller alltid 	
etterleves. Det er allikevel en 	gradsforskjell mellom institusjonsledere, der 6 av 10 svarer «svært ofte 	
eller alltid», og ansatte i barnevernet, der 3 av 10 svarer «svært ofte eller alltid».	 	
Figur 	7: Barnevernsloven […] stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være 	
utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en 
tilfredsstillende måte i deres arbeid? Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset 	informasjon	 	
 	
11%
8%
5%
2%	
52%
56%	
45%	
37%	
34%
33%	
48%	
61%	
3%
2%
2%	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	
Barnevernsansatte (N = 1252)
Barnevernsledere (N = 132)
Institusjonsansatte (N = 741)
Institusjonsledere (N = 142)	
Svært sjelden eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	Svært ofte eller alltid	Vet ikke

41	 	
Høyt arbeids	- og tidspress er den hindringen som mest gjennomgående nevnes som å stå i veien for 	
barns medvirkning, sammen med for dårlig tid til å bli kjent med barnet. 	Barnevernstjenestene	 trekker 	
også fram lav bemanning og høy turnover. Uklare roller og ansvar trekkes frem av institusjonene. 	 	
Når barnevernstjenestene vurderer at et barn ikke kan medvirke, er det særlig barnets alder og 
modenhet som trekkes frem som årsak til det. For institusjonene er det også mange tilfeller av at 
situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke var mulig. B	åde blant institusjonene og 	
barnevernstjenestene	 er det en betydelig andel som oppgir at de ikke er kjent med at en slik vurdering 	
er blitt gjort. 	 	
Spørsmålene om oppfyllelsene av krav til medvirkning er stilt på generelt grunnlag. Barnevernets 
målgrupper er svært sammensatt, ikke minst med tanke på alder. Det vil være behov for å gjøre 
nærmere undersøkelser av barns medvirkning enn det som har vært m	ulig innenfor rammene av 	
denne overordna undersøkelsen.

42	 	
6.	 Samarbeidet med 	
Bufetat/BFE 	 	
Mye av barnevernet skjer i et samarbeid mellom barnevernstjenestene og Bufetat, eller BFE i 
Oslo. Institusjonene må på den ene siden forholde seg til Bufetat/BFE, og på den andre siden 
barnevernstjenestene. Ansvarsdelingen er kompleks. Spørsmålene i denne 	modulen kartlegger 	
sider ved dagens praksis som kan ha særlig betydning for ivaretakelsen av barnets beste. 
Resultatene viser både forbedringspotensial og behov for videre kunnskapsinnhenting.	 	
Bar never nsleder	e	 	
Barnevernstjenestene kan benytte seg av tiltak og tjenester fra andrelinjetjenestene Bufetat og BFE. 
Undersøkelsen viser at mange barnevernstjenester ikke får det de trenger fra andrelinjetjenesten i 
dag. 66 prosent av barnevernlederne er uenige i at Bufet	at/BFE leverer de typene tiltak og tjenester 	
som de har behov for fra dem, hvorav 30 prosent er «helt uenige». Bare 15 prosent er enige eller helt 
enige. Misnøyen er størst i Region Sør, der hele 67 prosent er «helt uenige»	 (Tabell 	29	). 	
Når barnevernslederne inviteres til å beskrive hvilke tiltak og tjenester de 	savner	, er svaret klart: Det 	
viktige er at Bufetat og BFE leverer 	det de allerede skal	, og ivaretar bistandsplikten på akuttiltak, 	
fosterhjem og institusjonsplasser. En del ønsker også bedre tilgang på opphold i sentre for foreldre og 
barn og hjemmebaserte tiltak. Eksempler:	 	
«Først og fremst; Bufetat har for tiden enorme utfordringer med sin 
bistandsplikt. Barneverntjenesten opplever stadig å bli henvist til egne løsninger, 
se mot private tilbydere eller blir forsøkt veiledet til å søke andre tiltak enn de 
som er vurdert å være	 til barnets beste (eks institusjon fremfor fosterhjem). 	
Ønsker at Bufetat bør ha bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem. Ønsker at 
MST	-CAN skal være et 	nasjonalt tilbud, ikke forbeholdt noen få kommuner som 	
kan etablere tiltaket lokalt.	» 	
«Utredningsopphold for spe	- og småbarn som faktisk er tilgjengelig og sikkert 	
nok ifht de utfordringer som finnes i familien. Eks. ikke helge	- og feriestengte 	
tilbud.	» 	
«Evidensbaserte tiltak som bufdir gir til andre kommuner. De har laget noen 
erstatningstil	tak som heter arenafleksible tiltak. Disse "snakker" i liten grad med 	
bvtj. og samarbeidet er dårlig. Har be	hov for tiltak som jobber i hjemmene og 	
som tar den helhetlige situasjonen til familiene. 	(…)	 Det finnes for få tiltak med 	
foreldre og ungdommer, som kan gjøre at man unngår plassering.	» 	
I oppfølgingen av barn som bor i fosterhjem og institusjon, får barnevernstjenestene informasjon om 
barnets utvikling både direkte fra tiltakene og fra Bufetat/BFE	 (det antas at respondentene her mener 	
Bufetats region	sko	ntorer, jf. at noen i	nstitusjo	ner også eies av Bufetat).	 37 prosent av 	
barnevernslederne opplever i stor eller svært stor grad å få tilstrekkelig informasjon om barnets

43	 	
utvikling fra Bufetat. Flere opplever å få tilstrekkelig informasjon fra fosterhjemmene og institusjonene 
(hhv. 86 og 64 prosent)	 (Tabell 	30	). 	
Bufetat og BFE har plikt til å bistå med fosterhjem, akuttiltak og institusjonsplass som er egnet for det 
enkelte barn, når barnevernstjenesten ber om det.	 Statsforvalter konstaterer brudd på bistandsplikten 	
i visse tilfeller. Barnevernstjenestene kan imidlerti	d oppleve at bistandsplikten brytes uten at det 	
konstateres av statsforvalter. 	Bare 22 prosent av barnevernstjenestene har 	ikke	 opplevd brudd på 	
bistandsplikten det siste året. 59 prosent har opplevd brudd på bistandsplikten når de har bedt om 
fosterh	jem, 51 prosent for akuttiltak og 45 prosent for institusjonsplass. 	Mange av 	
barnevernstjenestene	 har 	også 	opplevd 	flere	 brudd på bistandsplikten	 i løpet av	 det siste året	 (Tabell 	
31	). 	
Bufetat og BFE har plikt til å tilby tiltak som er tilpasset barnets behov. Særlig for akuttiltak er det 
mange som opplever at de tilbudte tiltakene ikke er egnet: 28 prosent av barnevernlederne sier at 
tiltaket som Bufetat/BFE tilbyr, sjelden, svært sjeld	en eller aldri er tilpasset barnets behov, og 	
ytterligere 39 prosent sier at det skjer «av og til». Andelen som mener at de tilbudte tiltakene ofte 
eller svært ofte	 er tilpasset barnets behov, er 24 prosent både for akuttiltak, fosterhjem og 	
institusjonspl	ass	 (Tabell 	32	). 	
Når barnevernstjenestene ikke får tildelt de tiltakene 	som barnevernstjenesten vurderer at de 	trenger, 	
kan dette få konsekvenser for barnet og kreve 	ekstra	 ressursbruk. På lengre sikt kan 	brudd på 	
bistandsplikten 	gå ut over barnevernstjenestenes tillit til Bufetat	/BFE og utløse endringer i arbeidet 	
lokalt. 20 prosent av barnevernlederne (26 barnevernstjenester) svarer at Bufetats ivaretakelse av 
bistandsplikten har stor eller svært stor betydning for hvor lenge de venter med omsorgsovertakelse. 
Samme andel (25 tjen	ester) svarer at det har betydning for hvor lenge de venter med frivillige 	
plasseringer utenfor hjemmet. 	Dette kan bety 	at barn blir boende hjemme under uforsvarlige forhold 	
fordi Bufetat ikke ivaretar sitt ansvar	 (Tabell 	33	). 	
I Oslo er det ingen av barnevernlederne som svarer 	at BFEs ivaretakelse av bistandsplikten har 	
betydning for 	hvor lenge de venter med omsorgsovertakelser eller frivillige plasseringer	. 	
Videre oppgir 47 prosent av barnevernslederne at Bufetats/BFEs ivaretakelse av bistandsplikten har 
hatt stor eller svært stor betydning for deres arbeid med rekruttering av fosterhjem, 41 prosent sier at 
det påvirker hv	a de kjøper fra private aktører	 (dette kan for eksempel være hjelpetiltak i hjemmet eller 	
institusjonstiltak)	, og 36 prosent at det påvirker hvilke hjelpetiltak de tar i bruk. 	Færre mener at 	
Bufetats/BFEs ivaretakelse av bistandsplikten har betydning for deres bruk av kommunale botiltak, for 
deres samarbeid med andre barnevernstjenester eller andre tjenester enn barnevern, eller for deres 
evne til å prioritere eget utviklings	- og forbedringsarbeid	 (Tabell 	33	). 	
Om lag halvparten 	av barnevernslederne	 er enige eller helt enige i at Bufetat/BFE er tilgjengelige når 	
de trenger det. Men bare 13 prosent mener Bufetat/BFE leverer tjenester med god kvalitet til rett tid, 
23 prosent at 	Bufetat/BFE	 tar imot forbedrings	forslag	 på	 en god måte, og 38 prosent at Bufetat/BFE 	
tar deres vurderinger på alvor. 27 prosent har stor tillit til Bufetat/BFE, og 28 prosent opplever at 
Bufetat/BFE har stor tillit til dem. 	Barnevernslederne i Oslo gir gjennomgående BFE noe høyere skår, 	
men 	bildet er blandet	 også blant disse	 (Tabell 	34	). 	
Barnevernlederne ble bedt om å vurdere kvaliteten på tiltakene og tjenestene fra Bufetat/BFE. Mest 
positive vurderinger gis familieråd, utredning i sentre for foreldre og barn, spesialiserte hjelpetiltak, 
beredskapshjem og tverrfaglig helsekartlegging. Bla	nt de som har brukt disse tiltakene, er det mer enn

44	 	
50 prosent som vurderer kvaliteten som høy eller svært høy. Mest kritiske er de til fosterhjem, 
institusjonstiltak og råd og veiledning. Kompetansehevingstiltak, veiledning i sentre for foreldre og 
barn, beredskapshjem og akuttinstitusjon ligger imellom. F	or spesialiserte fosterhjem er 	
barnevernslederne delt, med både negative og positive vurderinger. De syv lederne fra Oslo er 
gjennomgående mer positive enn de som forholder seg til Bufetat, selv om bildet også her er blandet	 	
(Tabell 	35	). 	
Ansa tte i bar nev er nstjenesten	e	 	
Mange av de ansatte i barnevernstjenestene opplever at 	Bufetat og BFE 	ofte 	ikke 	klarer 	å levere de 	
typene tiltak og tjenester som barnevernstjenestene har behov for. 	39 prosent av de ansatte er	 uenige 	
eller helt uenige i at Bufetat/BFE klarer dette i dag, mens 21 prosent er enige og bare 2 prosent helt 
enige. Mest negative er de i Region 	sør, og mest positive i Oslo og Region 	øst (Tabell 	95	). 	
De ansatte er mer positive enn 	barneverns	lederne. Dette kan ha sammenheng med at lederne har 	
større overblikk over hva 	barnevernstjenesten	 samlet sett tilbys.	 Det kan også skyldes at det 	
hovedsakelig er utfordringer som løftes til lederne	, mens det som fungerer får mindre 	
oppmerksomhet	. 	
Også de ansatte mener det er viktigere at Bufetat/BFE leverer det de skal enn å komme med nye tiltak 
og tjenester. Særlig er de opptatt av institusjonstiltak, fosterhjem og akuttiltak. I tillegg er det flere 
som peker på uheldige sider ved dialogen med Buf	etat. Noen få eksempler blant mange innspill:	 	
«Først og fremst har vi behov for at de tjenestene de tilbyr blir gitt på den måten 
som er forventet / beskrevet. Brudd på bistandsplikt, vanskelig samarbeid med 
beredskapshjem/bufetat vanskeliggjør jobben. Opplever ofte ikke forståelse for 
vårt arbeid, de	t er deres forventninger som styrer.» 	 	
«Tettere samarbeid. Flere fosterhjem. Vi opplever mindre og mindre samarbeid 
med Bufetat, og de oppleves fjernere enn tidligere.»	 	
«Plasseringstiltak bør i større grad kunne tilpasses det barnets/den 
ungdommens særskilte behov. Jeg opplever at standardisering til tross for at det 
har visse kvalitetssikrende effekter har gitt oss en dårligere mulighet til å treffe 
riktig med tiltakene.	» 	
«Det er for lang ventetid. Tiltakene som blir tilbudt stemmer ikke med 
spesifikasjonene vi søker etter.»	 	
Når barn er plassert 	i fosterhjem og institusjon	, har barnevernstjenesten et ansvar for oppfølging av 	
barnet. De 	ansatte i barnevernstjenestene	 er relativt tilfredse med den informasjonen de får, men mer 	
tilfredse med informasjonen fra fosterforeldrene og institusjonene enn fra Bufetat/BFE. Vurderingene 
av Bufetat varierer ikke vesentlig mellom regionene, og heller ikke Oslo skiller seg ut	 (Tabell 	96	). 	
Når barnevernstjenestene ber Bufetat/BFE om akuttiltak, fosterhjem eller institusjonsplass, er det flest 
som «av og til» opplever at tiltaket de tilbys er tilpasset barnas behov	. Andele	n som opplever at dette 	
skjer oftere enn av og til, er like stor som andelen som opplever at dette skjer sjeldnere. 	Forskjellene 	
mellom tiltakstypene er små. For akuttiltak skiller Oslo	-tjenestene seg ut som mer tilfredse enn de 	
øvrige. For institusjonsplasser skiller Region Sør seg ut som mindre tilfredse enn både de andre

45	 	
Bufetat	-regionene og Oslo, 	samtidig som det er kjent at 	konsentrasjonen av institusjonstiltak 	er særlig 	
stor i 	denne regionen	 (Tabell 	97	). 	
I barnevernstjenestenes dialog med Bufetat/BFE 	opplever også de ansatte 	at utfordringene ligger 	
særlig i de tiltakene og tjenestene som leveres. Selv med en stor andel «vet ikke» er det hele 34 
prosent som er uenige eller helt uenige i at Bufetat/BFE leverer god kvalitet til rett tid, mens 19 
prosent er enige eller helt enige.	 Mest tilfredse er de ansatte i Oslo, og minst i Region Sør. På de andre 	
spørsmålene rundt dialogen er de ansatte forholdsvis nøytrale, men majoriteten av de ansatte 
opplever at Bufetat	/BFE er tilgjengelige når de trenger det	 (Tabell 	98	). 	
For alle aspektene varierer svarene noe mellom regionene. For eksempel er tilliten til 
andrelinjetjenesten større blant de ansatte i Oslo enn ellers, og lavest i Bufetat	-regionene Sør og Nord. 	
Et annet eksempel er at de ansatte i Region Midt	-Norge	 mer enn andre opplever at Bufetat tar imot 	
deres forbedringsforslag på en konstruktiv måte	 (Tabell 	98	). 	
Også de ansatte ble bedt om å vurdere kvaliteten på tiltak og tjenest	er som Bufetat/BFE tilbyr. Blant 	
de som har erfaringer og meninger, er vurderingene mest positive for familieråd, utredning og 
veiledning i sentre for foreldre og barn, og tverrfaglig helsekartlegging. Minst positive er de til 
spesialiserte fosterhjem, foste	rhjem og institusjonstiltak	, dvs. de mest inngripende og krevende 	
tiltakene	. Også her er det regionale forskjeller. Familieråd vurderes for eksempel mest positivt av de 	
ansatte i Region	 Øst, og det samme gjelder akuttiltak. Sentre for foreldre og barn vurderes særlig 	
positivt av de ansatte i Oslo. Tverrfaglig helsekartlegging får best vurderinger i Region Sør, men ser ut 
til å være lite brukt i Region Vest	 (Tabell 	99	). 	
Institusjonsleder e	 	
For at institusjonene skal kunne levere tiltak tilpasset barnets behov, trenger de informasjon før 
barnet flytter inn, både fra barnevernstjenesten og Bufetat/BFE. Bare 13 prosent av institusjons	-	
lederne sier at de svært ofte eller alltid får den informasj	onen de trenger, lavest i akuttinstitusjon (7 	
prosent) og likt i omsorgs	- og behandlingsinstitusjon (ca. 15 prosent). Uavhengig av institusjonstype 	
mener om lag halvparten at det skjer «ofte», mens i overkant av 30 prosent sier at det skjer av og til 
eller	 sjeldnere. Svarene viser ingen vesentlige forskjeller mellom private og offentlige institusjoner	 	
(Tabell 	146	). 	
Mangelfull informasjon før plassering kan gjøre det utfordrende å gi et godt tilbud til barn	, samtidig 	
som 	det ofte ikke er all relevant informasjon som foreligger før plassering	. Institusjonslederne ble 	
spurt om de det siste året hadde opplevd å få ma	ngelfull informasjon om ulike forhold. 	Nær 	
halvparten ha	dde	 fått	 mangelfull informasjon 	fra barnevernstjenesten 	om planlagt lengde på 	
plassering og/eller barnets psykiske helse. Minst 30 prosent (dvs. minst 44 institusjonsledere) krysset 
av for mangelfull informasjon om hvordan barnet vil fungere i et gruppetiltak; barnets utfordringer 
med rus; hvordan tidligere til	tak har fungert; behov hos barnet som krever bistand utenfra 	
institusjonen; barnets skolegang; utredninger om lærevansker, dysleksi mv.; og/eller risikovurderinger. 
Færrest savnet informasjon om barnets fysiske helse og hvilke tiltak barnet mottok før plas	seringen. 	
Selv om informasjonsmangelen som ventet er størst ved akuttplasseringer, er andelene også høye for 
omsorg og behandling, der barna ofte har vært i barnevernet lenge og har sammensatte behov som 
institusjonene forventes å dekke. 	Ledere av offentlige institusjoner opplever å mangle mer 	
informasjon enn ledere av private	 (Tabell 	147	).

46	 	
Inntaksprosessene skal sikre at barnet 	får et tilpasset institusjonstil	bud 	og tilbys riktig omsorg og 	
behandling under oppholdet på institusjonen.	 58 prosent av institusjonslederne sier seg enige eller 	
helt enige i at inntaksprosessene legger godt til rette for å finne et institusjonstiltak som egner seg for 
det enkelte barn. Lederne av de private	 institusjonene	 er mest delt, med 62 prosent som er enig eller 	
helt enig, og 12 prosent som er uenig eller helt uenig. Lederne av omsorgsinstitusjoner 	vurderer 	
inn	taksprosessene	 mer positivt 	enn lederne av akutt	- og behandlingsinstitusjoner	 (Tabell 	148	). 	
I praksis vektlegges også andre hensyn enn barnets beste i tildelingen av tiltakene. Særlig 
kapasitetsstyring vurderes å ha betydning (53 prosent svarer enig eller helt enig), etterfulgt av 
økonomi (37 prosent) og plasseringshjemmel (35 prosent). Kapasitet	sstyring trekkes frem av flere 	
offentlige enn private, mens forskjellen er motsatt for økonomi og plasseringshjemmel.	 I svarene fra 	
omsorgsinstitusjoner vurderes b	arnets å tillegges større vek	t enn i svarene fra ledere av	 akutt	- og 	
behandling	sinstitusjoner	 (Tabell 	148	). 	
Får institusjonene det de trenger av Bufetat/BFE	 gjennom styringen	? Først og fremst opplever 	
institusjonslederne at de får tillit, både til at de vil barnets beste (90 prosent svarer enig eller helt enig) 
og til at de arbeider i tråd med Bufetats/BFEs krav (87 prosent). Ledere av offentlige institusjoner 
opplever mer til	lit enn ledere av private, særlig på hvorvidt de arbeider i tråd med Bufetats/BFEs krav 	
(95 vs. 80 prosent). Forskjellen	e etter eierskap	 er større på andre punkter. Tilgang til 	henholdsvis	 	
opplæringstiltak og systemer er det 70 og 64 prosent av lederne i offentlige institusjoner som opplever 
å ha, mot 	henholdsvis	 44 og 25 prosent av lederne i private. Mens det er naturlig at Bufetat/BFE gir 	
mer råd og veiledning om 	drift	 til offentlige enn private institusjoner, 	er det mindre opplagt hvorfor 	
forskjellen er så stor når det gjelder råd og veiledning om det enkelte 	barn	: Kun 53 prosent av lederne 	
i private er enige eller helt enige at de får dette (mot 74 prosent i offentlige), mens hele 22 prosent er 
uenige eller helt uenige i at de får det. Eierskap har lite å si for fleksibilitet i tilpasningen av tiltaket ved 
oppstar	t og underveis, og forutsigbarhet om kapasitetsutnyttelse. Forutsigbarhet om tiltakenes 	
varighet er det ene	ste private institusjoner har mer av enn offentlige. Dette skårer til gjengjeld svært 	
lavt blant lederne av offentlige	 (Tabell 	149	). 	
Barnevernstjenesten har et ansvar for barna også når de er på institusjon. 	Institusjonslederne	 peker på 	
flere sider ved deres arbeid som bør forbedres. 	75 prosent 	av institusjonslederne 	opplever at 	
barnevernstjenesten bare av og til eller sjeldnere har en plan for barnet etter institusjonsoppholdet, 
og nær 50 prosent svarer at 	barnevernstjenesten	 bare av og til eller sjeldnere følger opp at barna får 	
dekket sine behov mens de er på institusjonen. På begge punkter 	vurderes 	oppfølgingen 	som 	dårligst 	
for barna	 som bor på behandlingsinstitusjon. Bare 16 prosent av disse lederne opplever at 	
barnevernstjenestene har en plan for barna etter oppholdet	 (Tabell 	150	). 	
Nær 70 prosent av institusjonslederne svarer at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig kontakt 
med det enkelte barns barnevernstjeneste. Ledere av private institusjoner er mer positive enn ledere 
av offentlige	 (Tabell 	151	). På spørsmål om hva barnevernstjenestene følger opp, er det flest som 	
svarer barnets utvikling, men forskjellene er små ned til hhv. barnets trivsel, tiltak, helsesituasjon og 
skolegang. 	Det er flest institusjonsledere ved behandlingsinstitusjoner som opplever at 	
barnevernstjenesten følger opp 	lite	 (Tabell 	152	). Oppfølgingen og oppdateringene skjer først og 	
fremst gjennom møter og rapportering fra institusjonen. Bare halvparten av institusjonslederne 
opplever at barnevernstjenesten etterspør informasjon	 (Tabell 	153	).

47	 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
På spørsmål om de får 	den informasjonen de trenger om barnet før plassering	, er de ansatte ved 	
institusjonene mer kritiske enn lederne	, også når det tas høyde for at flere ansatte enn ledere svarer 	
«vet ikke».	 Dette kan handle om manglende informasjon fra flere parter, også leder på institusjonen	. 	
Andelen «vet ikke» 	er 	langt høyere blant ansatte i private enn i statlige institusjoner, med 17 vs. 6 	
prosent	 (Tabell 	208	). 	
Når det gjelder hva de ansatte mangler informasjon om, trekker de frem mye det samme som lederne, 
med barnets psykiske helse og planlagt lengde på plasseringen på topp. Som	 lederne	, opplever ansatte 	
i offentlige institusjoner å mangle langt mer informasjon enn ansatte i 	de 	private	. D	ette gjelder 	
samtlige forhold det spørres etter. For eksempel er det 42 prosent av de ansatte i offentlige 
institusjoner som opplever å mangle informasjon om barnets utfordringer med rus, mot 32 prosent i 
private. De tilsvarende	 andelene er 28/16 prosent for hvordan de best kan involvere barnets foreldre; 	
55/41 prosent for barnets psykiske helse og 27/11 prosent for barnets ønsker for plasseringen	 (Tabell 	
209	). 	
De ansattes vurderinger av inntaksprosessen samsvarer i stor grad med ledernes. Blant de som har en 
mening, sier nær halvparten seg enig eller helt enig i at inntaksprosessen legger godt til rette for å 
finne et institusjonstiltak som egner seg for det enk	elte barn	 (Tabell 	210	). Bare 22 prosent opplever at 	
barnevernstjenesten ofte, svært ofte eller alltid har en plan for barnet etter institusjonsoppholdet, og 
nær 50 prosent opplever at barnevernstjenesten følger opp at barn får dekket sine behov mens det er 
på institusjon. Igjen	 er ansatte ved private institusjoner mer positive enn ansatte ved offentlige	 (Tabell 	
211	). 	
De ansatte er mindre positive enn lederne i sin vurdering av om de har tilstrekkelig kontakt med 
barnevernstjenestene: 58 prosent opplever at de har dette i stor eller svært stor grad, og 11 prosent 
svarer at de har det i liten eller svært liten grad. Også	 her er ansatte ved private institusjoner mer 	
positive enn ved offentlige	 (Tabell 	212	). 	
De ansatte opplever mest oppfølging fra barnevernstjenestene om barnets utvikling, trivsel og tiltak, 
med barnets skolegang og helse et stykke ned. 	18	 prosent opplever at barnevernstjenestene bare i 	
liten eller svært liten grad følger opp 	barnets 	skolegang. Ansatte ved private institusjoner er mer 	
positive enn ved offentlige på alle punkter	 (Tabell 	213	). 	
Hovedf unn p å tv er s	 av gr uppene	 	
Undersøkelsen viser at Bufetat og BFE har forbedringspotensial både som andrelinjetjeneste for det 
kommunale barnevernet, og i styringen av og dialogen med institusjonene. 	Undersøkelsen viser også 	
at en del	 barnevernstjenester bør 	gjennomgå	 sin oppfølging av barn på institusjon. 	 	
Undersøkelsen viser 	at mange ledere og ansatte opplever	 at 	Bufetat/BFE 	ofte ikke leverer	 egnede 	
akuttiltak, fosterhjem og institusjonsplasser når 	barn	 trenger det	. Undersøkelsen viser også	 at brudd 	
på bistandsplikten 	kan 	ha alvorlige konsekvenser. 	Et betydelig antall	 barnevernstjenester sier 	for 	
eksempel at brudd på bistandsplikten	 påvirker hvor lenge de lar barnet bo hjemme før de går til 	
omsorgsovertakelse eller frivillig plassering.

48	 	
Undersøkelsen avdekker 	flere svakheter	 i dialogen mellom første	- og andrelinjetjeneste. Mange 	
barnevernstjenester har lav tillit til Bufetat/BFE, og opplever at Bufetat/BFE har lav tillit til dem. 
Forbedringsforslag fra 	barnevernstjenestene	 blir ofte ikke tatt godt imot, og mange opplever at 	
Bufetat/BFE ikke tar deres vurderinger på alvor. Bufetats/BFEs tilgjengelighet	 vurderes derimot	 som 	
god. 	 	
Institusjonene får ofte ikke den informasjonen de trenger	 fra barnevernstjenestene	 før barnet flytter 	
inn. Dette gjelder både forhold ved barnet som psykisk helse, rus og skolegang, men også hva som 
forventes av institusjonen mht. plasseringens varighet og behov hos barnet som forventes dekket 
utenfor institusjonen. 	Mangelen på i	nformasjon	 gjelder også barn som skal bo i omsorgs	- og 	
behandlingsinstitusjoner, der barnevernet ofte vil ha fulgt barnet over mange år, og barnet har 
sammensatte behov som skal møt	es. 	 	
Mangelfull	 oppfølging fra barnevernstjenestene under oppholdet kommer i tillegg. Mange 	
institusjonsledere 	mener at barnevernstjeneste i liten grad følger opp	 at barnet får dekket sine behov 	
på institusjonen. 75 prosent forteller at barnevernstjenesten bare av og til eller sjeldnere har en plan 
for barnet etter oppholdet. 	Dette gjelder spesielt	 for	 barn som bor på behandlingsinstitusjon. 	 	
Institusjonslederne opplever langt mer tillit fra Bufetat/BFE enn	 det	 barnevernslederne	 gjør	: 	
Institusjonslederne opplever tillit både til at de vil barnets beste, og til at de arbeider i tråd med 
Bufetats/BFEs krav. 	Samtidig er det mange som mangler 	tilgang til opplæringstiltak og systemer, og 	
dette gjelder særlig 	private institusjone	r. Ledere av	 private institusjoner	 opplever 	også 	å få mindre råd 	
og veiledning fra Bufetat/BFE om det enkelte barn	, enn hva ledere i de	 offentlige institusjonene gjør. 	 	
Ledere og ansatte ved private institusjoner e	r allikevel 	mer positive	 i sine vurderinger enn	 ledere og 	
ansatte	 ved offentlige	 institusjoner	. Ledere og ansatte i private	 institusjoner	 opplever oftere at de får 	
god nok informasjon om barna før plassering. De ansatte er dessuten mer positive til 
inntaksprosessene, og mener oftere at de har tilstrekkelig kontakt med barnevernstjenestene og at 
disse følger opp barna på en god måte. Samtidi	g opplever altså ledere ved private 	institusjoner	 at de 	
får	 mindre	 tilgang til opplæringstiltak og systemer, og mindre veiledning f	ra Bufetat/BFE om det 	
enkelte barn.

49	 	
7. 	Tverrsektorielt s	amarbeid	 	
I dette kapittelet kartlegger vi barnevernets samarbeid med politiet, helsetjenester og skole. 	 	
Så godt som alle barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner har en eller annen form for 
samarbeid med politi, ulike helsetjenester og skolevesenet	. Samarbeidet med politiet og 	
helsetjenestene er først og fremst organisert rundt enkeltsaker, men en betydelig andel av 
barnevernstjenestene har også inngått ulike former for samarbeid om forebyggingsarbeidet, 
inkl. samarbeidsavtaler og faste møtepunkter.	 Dette er mindre vanlig blant 	
barnevernsinstitusjonene. 	 	
Samarbeidet med skole, politi, skolehelsetjenester, helsestasjoner og tannhelsestasjoner 
vurderes av de fleste som å ha fungert godt eller svært godt det siste året. Vurderingene av 
samarbeidet med 	psykisk helsevern for barn og unge (	PHBU	), andre deler av 	
spesialisthelsetjenestene og med avlastningstjenester er mer delte. For et flertall av 
institusjoner og tjenester har det fungert godt, men et betydelig mindretall har dårlige 
samarbeidserfaringer. Det er særlig verdt å merke seg at 2 av 10 institusjonsans	atte mener 	
samarbeidet med PHBU har fungert dårlig. F	aglig uenighet om hva barnet trenger er en 	
gjenganger	 som forklaring på samarbeidsproblemer. Barnevernstjenestene oppgir gjerne i 	
tillegg 	uklar ansvarsdeling	, mens institusjonene oppgir 	for lite kapasite	t i PHBU som årsak til 	
utfordringene.	 	
I modulen om tverrsektorielt samarbeid kartlegges hvorvidt 	barnevernstjenestene	 og institusjonene 	
har et samarbeid med politiet, ulike helsetjenester og skole, hvilke saker samarbeidet berører, 
hvordan samarbeidet er organisert, og hvordan 	barnevernstjenestene	 og institusjonene har opplevd 	
at samarbeidet har fungert det siste året. Det er hovedsakelig lederne som har fått spørsmål om det 
tverrsektorielle samarbeidet. 	 	
Bar never nsleder	e	 	
Et flertall av barnevernstjenestene (ca. 70 prosent) benytter seg av en eller flere modeller for 
samarbeid på tvers	 (Tabell 	36	). 77 ledere har spesifisert nærmere hvilke modeller de benytter. Her er 	
det BTI (Bedre tverrfaglig innsats) som nevnes av de langt fleste (90 prosent). Blant de som ikke 
nevner BTI, trekkes det frem ulike eksempler på nettverk med andre sektorer, statsforv	alter og BUP.	 	
Sam ar b e i d m e d p ol i ti e t	 	
Samarbeid med og bistand fra politiet er utbredt blant barnevernstjenestene. Ca. 80 prosent av 
barnevernstjenestene	 har bedt om bistand fra politiet etter barnevernsloven § 12	-10 en eller flere 	
ganger det siste året. Med denne lovhjemmelen kan barnevernstjenestens leder kreve at politiet 
bistår	 1) i undersøkelsesfasen, 	2) 	i forbindelse med flytting med et tvangsvedtak	, eller	 3) etter 	
rømming fra en institusjon. Om lag 20 prosent av 	barnevernstjenestene	 har fått bistand av politiet i 	
alle disse tre tilfellen	e. Ca. 15 prosent av 	barnevernstjenestene	 har fått bistand ved gjennomføring av

50	 	
tvangsvedtak og i undersøkelsesfasen, og samme andel har fått bistand ved gjennomføring av 
tvangsvedtak og ved rømming. Isolert sett er det ved flytting med et tvangsvedtak som er den 
situasjonen som hyppigst har utlyst behov for bistand fra politiet.	 Ca. 60 prosent av 	
barnevernstjenestene	 har fått slik bistand	 (Tabell 	37	). 	
Ut ifra denne undersøkelsen kan vi ikke si noe om hvor mange barn dette gjelder	. Vi kan 	kun 	si at et 	
klart flertall av barnevernstjenestene har fått 	slik 	bistand minst en gang	 det siste året.	 	
Så godt som samtlige barnevernstjenester har et samarbeid med politiet på andre områder. Det 
vanligste er å ha et samarbeid i det forebyggende arbeidet, noe ca. 80 prosent av 
barnevernstjenestene	 oppgir å ha. Deretter oppgir om lag halvparten av 	barnevernstjenestene	 at det 	
har vært samarbeid ved møter på kontoret, i forbindelse med trusler overfor ansatte, og i situasjoner 
når barn skal flytte ut av hjemmet	 (Tabell 	38	). 	
De fleste barnevernslederne oppgir at de samarbeider med politiet om enkeltsaker, når det er 
relevant. Det er også 70 prosent som oppgir at de har faste kontaktpersoner. Om lag halvparten har 
en formalisert samarbeidsavtale, og/eller kalenderfaste samarbei	dsmøter	 (Tabell 	39	). 	
9 av 10 barnevernstjenester vurderer at samarbeidet med politiet har fungert godt eller svært godt 
det siste året. De mest sentrale kommunene er her noe mer tilbakeholdne enn de øvrige kommunene	 	
(Tabell 	40	).19 	
Sam ar b e i d m e d he l s e tje ne s te n e	 	
Barnevernstjenestene har et utstrakt samarbeid med helsetjenestene. Dette gjelder særlig 
helsestasjoner, skolehelsetjenesten og psykisk helsevern for unge (PHBU), og andre deler av 
spesialisthelsetjenesten. Her er det både samarbeid i konkrete barnevernssa	ker, og andre former for 	
samarbeid	 (Tabell 	41	). 	
Samarbeidet med helsestasjonene, skolehelsetjenesten og PHBU skjer hovedsakelig ved behov i 
konkrete enkeltsaker, men ca. 2 av 3 tjenester inngår også i 	et mer etablert tverrfaglig samarbeid i	 	
team eller 	ansvarsgrupper	 med disse 	barnevernstjenestene	20, og/eller har kalenderfaste 	
samarbeidsmøter. Rundt 1 av 3 barnevernstjenester har faste kontaktpersoner og/eller formaliserte 
samarbeidsavtaler på plass	 (Tabell 	42	 og 	Tabell 	43	). 	
Samarbeidet med tannhelsetjenesten er derimot gjerne organisert i en formalisert samarbeidsavtale, 
oppgir 7 av 10 tjenester	 (Tabell 	44	). 	
For a	ndre deler av spesialisthelsetjenesten og avlastningstjenester	, er samarbeidet	 først og fremst	 	
knyttet til	 enkeltsaker, når det er behov	 (Tabell 	45	 og 	Tabell 	46	). 	
 	19 Respondenter som oppga at samarbeidet hadde fungert dårlig eller svært dårlig fikk et oppfølgingsspørsmål 
om hva utfordringene besto av. Ettersom det her dreier seg om færre enn 10 respondenter, rapporterer vi ikke 
på svarene fra dette spørsmålet.	 	20 Alternativet respondentene har fått er 	«samarbeid som en del av et større team	/ansvarsgruppe». 	Dette bør 	
tolkes 	bredt 	som at 	det er etablert et tverrfaglig 	samarbeid	 i en eller flere saker. 	Det er ikke klart 	om 	
respondentene som har krysset av her viser til en 	spesifikk 	form for team	, f.eks. kompetanseteam, 	
samarbeidsgrupper eller andre former for tverrfaglig team	, eller mer spesifikt til a	nsvarsgrupper	 som 	
hjelpetiltak	.

51	 	
Hvordan opplever barnevernslederne at disse ulike samarbeidene fungerer? For alle 
barnevernstjenestene	 opplever en majoritet av lederne at samarbeidet har fungert godt eller svært 	
godt det siste året. 	Samarbeidet med helsestasjonen og skolehelsetjenesten vurderes som best av 	
flest: Et stort flertall på 9 av 10 er godt eller svært godt fornøyde med helsestasjon og 
skolehelsetjeneste, 8 av 10 med tannhelsetjenesten, og 7 av 10 med PHBU	 (Tabell 	47	). 	
Det er større misnøye med andre deler av spesialisthelsetjenesten og avlastningstjenester: 	Rett under 	
6 av 10 sier seg godt eller svært godt fornøyde med samarbeidet med avlastningstjenester og andre 
deler av spesialisthelsetjenesten. Men det er også 	henholdsvis	 2 av 10 og 1 av 10 som oppgir at 	
samarbeidet har fungert dårlig eller svært dårlig	 (Tabell 	47	). 	
Vi spurte lederne som har oppgitt at samarbeidet har fungert dårlig eller svært dårlig om å nærmere 
spesifisere hvilke utfordringer de hadde hatt. Her er tallene små, men det vanligste ser ut til at det har 
vært en faglig uenighet om hva barnet trenger, fu	lgt av uklar ansvarsfordeling. Halvparten av de som 	
er misfornøyde, har også inntrykk av at helsetjenestene har for lite kapasitet og/eller at 
finansieringssystemene kommer i veien	 (Tabell 	48	). 	
Utfordringer knytt	et til 	faglig uenighet og 	kapasitet kommer også til syne når vi ser 	at 	9 av 10 	
barnevernsledere	 det siste året har opplevd å måtte ta ansvar for barn fordi helsetjenesten ikke har 	
gitt et tilstrekkelig tilbud 	(Tabell 	49	). 	
Barnevernsleder	ne	 fikk 	mulighet til å velge 	en eller flere ulike hovedutfordringer 	som de oppfattet 	
gjaldt i disse sakene. 	Den hyppigst oppgitte situasjonen, som 7 av 10 tjenester oppgir, er at 	
barnevernstjenesten har tatt ansvar for barn som har psykiske helseproblemer, fulgt av barn som har 
sammensatte helseproblemer. Halvparten av 	barnevernstjenestene	 oppgir at dette har skjedd med 	
barn som har kognitive utviklingsforstyrrelser eller andre typer funksjonsnedsettelser, og med barn 
som har rusproblemer	 (Tabell 	49	). 	
Dette er en spørreundersøkelse til barnevernslederne, og de gir her uttrykk for sine synspunkter. 
Svarene kan forstås som 	at barnevernstjenestene jevnlig opplever uenigheter med helsetjenestene 	
om hvilken 	sektor som skal ha ansvar for konkrete barn, 	og 	om utfordringer skyldes helseproblematikk 	
eller barnevernsrelatert problematikk	. 	
Sam ar b e i d m e d s kol e	 	
Alle barnevernstjenester har samarbeidet med skolen i det siste året	 (Tabell 	50	). Det vanligste er at 	
skolene deltar i ansvarsgrupper for det enkelte barn, og at skolene deltar i tverrfaglige team i det 
forebyggende arbeidet. Rundt regna halvparten av 	barnevernstjenestene	 oppgir at skolen deltar i 	
familieråd for det enkelte barn, og at barnevernstjenesten og skolen har faste kontaktpersoner hos 
hverandre	 (Tabell 	51	). 	
Et flertall av barnevernslederne 	– 8 av 10 	– opplever at samarbeidet har fungert godt eller svært godt 	
det siste året. Barnevernslederne i Bufetat	-region øst er noe mindre fornøyde enn lederne i Bufetat	-	
region sør, men forskjellene er små	 (Tabell 	52	). 	
Ansa tte i bar nev er nstjenesten	e	 	
Ansatte i barnevernstjenesten har blitt spurt om å vurdere samarbeidet med politiet, ulike deler av 
helsevesenet og med skolesektoren.

52	 	
Det er en betydelig andel av de ansatte som oppgir at de ikke vet eller at det ikke er relevant for dem å 
gi en vurdering av disse samarbeidene. Med unntak av skolesamarbeidet, ligger andelene på fra 15 
prosent til over 50 prosent. Dette skyldes antakelig 	at det ikke er alle ansatte som har hatt tilstrekkelig 	
samarbeid med f.eks. politiet i løpet av det siste året, til å kunne gi en vurdering. I det følgende holder 
vi disse utenfor prosentueringene.	 	
Barnevernsansatte som har samarbeidet med politiet siste år, er stort sett fornøyde med samarbeidet. 
Ca. 8 av 10 oppgir at de synes samarbeidet har fungert godt eller svært godt. Rundt 13 prosent 
vurderer samarbeidet som «enten eller», og 5 prosent oppgir 	at det har fungert dårlig eller svært 	
dårlig	 (Tabell 	100	). 	
Samarbeidet med helsetjenestene vurderes også overordn	et sett som positivt, men for mange 	
tjenester er erfaringsgrunnlaget til de ansatte begrenset. Det vanligste er å ha samarbeidet med 
helsestasjon og skolehelsetjeneste, PHBU og andre deler av spesialisthelsetjenesten. Det er færre som 
har 	erfaring med	 tannhelsetjenesten og avlastningstjenester	 (Tabell 	101	). 	
Av samarbeidene med helsetjenestene, er det samarbeidet med helsestasjoner og skolehelsetjeneste 
som av flest vurderes som godt eller svært godt (86 prosent). Deretter følger andre 
spesialisthelsetjenester (61 prosent), PHBU (56 prosent), Tannhelse (55 pro	sent) og 	
avlastningstjenester (42 prosent). 	 	
De mest kritiske vurderingene 	er knyttet til a	vlastningstjenestene	, hvor	 ca. 2 av 10 ansatte i 	
barnevernet oppgir at de mener samarbeidet har vært dårlig eller svært dårlig	 det siste året	. Det er 	
også et lite mindretall på ca. 1 av 10 ansatte som opplever at samarbeidet med PHBU har vært dårlig 
eller svært dårlig. 	 	
Samarbeidet med skole vurderes av 8 av 10 som godt eller svært godt det siste året	 (Tabell 	102	). 	
Institusjonsleder e	 	
Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en 
individuell plan. 7 av 10 institusjonsledere sier seg uenig eller helt uenig i at barna som trenger det har 
en individuell plan når de kommer til deres institusj	on. En tilsvarende andel sier seg enig eller helt enig 	
i at melder fra om manglende plan til barnevernstjenestene, i tilfeller hvor barna trenger dette.	 8 av 	
10 sier seg enig eller helt enig i at flere barn enn i dag burde hatt en individuell plan	 (Tabell 	154	). Dette 	
er funn som bør sees i sammenheng med funnene om samarbeidet mellom institusjoner og 
barnevernstjenester beskrevet i kapittel 6.	 	
Sam ar b e i d m e d p	ol i ti	et	 	
Et klart flertall på 9 av 10 institusjonsledere oppgir at deres institusjon har hatt et samarbeid med 
politiet i løpet av det siste året, enten i konkrete saker eller mer generelt. 	 	
80 prosent oppgir at de har fått bistand i forbindelse med konkrete saker. Her er det særlig 	vanlig å ha 	
fått bistand 	i forbindelse med tilbakeføringer ved rømming 	(70 prosent)	 og alvorlige hendelser som 	
har betydd fare 	for 	andre (brann, vold, osv.	 – ca. 60 prosent	). Det er	 også 	utbredt å ha fått bistand 	i 	
forbindelse med	 bruk av tvang 	i akutte faresituasjoner	 (ca. 40 prosent	 av institusjonslederne har 	fått 	
slik bistand	 en eller flere ganger	) (Tabell 	155	 og 	Tabell 	156	).

53	 	
70 prosent oppgir at de har hatt samarbeid med politiet utover konkrete saker	 (Tabell 	157	). 	
Samarbeidet foregår først og 	fremst i forbindelse med ulike typer enkeltsaker, men om lag halvparten 	
av institusjonene oppgir at de har en fast kontaktperson i politiet de kan henvende seg til. Et fåtall av 
institusjonene har et samarbeid med politiet som en del av team eller ansvarsg	rupper, kalenderfaste 	
samarbeidsmøter eller formaliserte samarbeidsavtale	 (Tabell 	158	). 	
Det er særlig lederne ved akutt	- og behandlingsinstitusjonene som oppgir at de har fått bistand og 	
hatt andre former for samarbeid i løpet av det siste året.	 	
3 av 4 institusjonsledere opplever at samarbeidet har fungert godt i løpet av det siste året. Det er 
svært få som svarer at samarbeidet har fungert dårlig eller svært dårlig. Ledere ved akuttinstitusjoner 
er særlig godt fornøyd	 (Tabell 	159	). 	
Sam ar b e i d m e d h	e l s e tje ne s te n e	 	
Så godt som samtlige barnevernsinstitusjoner har hatt et samarbeid med helsetjenestene i løpet av 
det siste året. PHBU er den viktigste samarbeidspartneren, både i konkrete barnevernssaker og 
gjennom andre former for samarbeid. 9 av 10 institusjoner oppgir	 en form for samarbeidsrelasjon 	
med PHBU. Deretter kommer tannhelsetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten (enn 
PHBU). Rundt halvparten av institusjonene oppgir at de har 	samarbeidet med	 helsestasjoner og 	
skolehelsetjenesten. Kun 1 av 10 insti	tusjoner oppgir at de har hatt et samarbeid med 	
avlastningstjenester	 (Tabell 	160	). 	
70 prosent av institusjonene med kontakt med PHBU, oppgir at dette først og fremst skjer ved at 
PHBU tar imot barn etter henvisning. Ca. 20 prosent 	krysser av for alternativet 	«vi møter dem fast	, og 	
kan ta opp forhold 	hvor vi trenger veiledning». S	amme andel svarer at PHBU har ambulante team som 	
institusjonen benytter seg av	 (Tabell 	163	). 	
PHBU er også den samarbeidspartneren som flest institusjonsledere ser at barna ved deres institusjon 
har behov for mer hjelp fra enn det de mottar i dag: 3 av 4 institusjonsledere oppgir dette. 4 av 10 
institusjonsledere ser også behov for mer hjelp fra an	dre deler av spesialisthelsetjenesten, og om lag 	
samme andel ser også behov for mer hjelp fra fastlegene. 1 av 10 institusjonsledere ser ikke at barna 
ved deres institusjon har behov for mer hjelp enn de mottar i dag. Dette mindretallet finner vi først og 
fremst ved omsorgsinstitusjoner	 (Tabell 	164	). 	
PHBU er også den av helsetjenestene som flest ledere ser at personalet ved institusjonene kan ha 
behov for mer veiledning fra: 6 av 10 institusjonsledere oppgir dette. Deretter ser 4 av 10 ledere 
behov for mer veiledning av personalet fra andre deler av sp	esialisthelsetjenesten. 2 av 10 mener 	
personalet ikke har behov for mer veiledning fra helsetjenestene enn det de får i dag	 (Tabell 	165	). 	
Et flertall av lederne opplever at samarbeidet med de helsetjenestene de har vært i samarbeid med, 
har fungert godt eller svært godt, og det er svært få som vurderer samarbeid som «dårlig» eller «svært 
dårlig». Et mulig unntak ser vi for PHBU, hvor 1 av 10	 ledere vurderer at samarbeidet har vært dårlig. 	
Lederne med dårlige samarbeidserfaringer oppgir at dette gjerne skyldes faglige uenigheter om hva 
barnet trenger, for lite kapasitet hos PHBU, lite tradisjon for samarbeid og uklare ansvarsfordelinger	 	
(Tabell 	161	 og 	Tabell 	162	).

54	 	
En særlig utfordring det har vært mye medieoppmerksomhet rundt de siste årene, 	er når barn blir 	
plassert på en barnevernsinstitusjon, selv om de etter 	en barnevernsfaglig 	vurdering burde fått tilbud 	
fra helsevesenet eller kriminalomsorgen. 	Vi spurte institusjonslederne om 	de i løpet av det siste året 	
hadde opplevd at barn 	som 	burde hatt tiltak fra helsevesenet eller kriminalomsorgen, i stedet 	ble	 	
tildelt plass i barnevernsinstitusjon. 	4 av 10 ledere har ikke opplevd 	slike tilfeller	 det siste året. 4 av 10 	
ledere har opplevd at dette har skjedd, og har vurdert at barna heller burde fått tilbud fra 
spesialisthelsetjenesten. 3 av 10 har vurdert at barna heller burde fått tiltak fra kommunale 
helsetjenester	 enn institusjonsplass	. 2 av 10 har vurdert at barna burde fått tiltak fra 	
kriminalomsorgen	 enn institusjonsplass	 (Tabell 	166	). 	
Sam ar b e i d m e d s	kol e	 	
Vi har lagt	 til grunn at samtlige barnevernsinstitusjoner har et samarbeid med skolesektoren. 	Dette 	
bekreftes ved at alle institusjonsleder	ne har besvart	 spørsmålet om 	hvordan samarbeidet 	med skole 	
har fungert det siste året	. Institusjonslederne opplever stort sett at samarbeidet med skolen fungerer 	
på en god måte, 50 % svarer at samarbeidet det siste året har fungert "godt", mens 31 % svarer at det 
har fungert "svært godt". Ledere ved akuttinstitusjoner er i noe større grad 	fornøyde med 	
samarbeidet enn led	ere ved behandlingsinstitusjoner, der en større andel besvarer med «verken 	
eller» eller «dårlig	 (Tabell 	167	). 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
De ansatte ved barnevernsinstitusjonene ble bedt om å vurdere samarbeidet med politi, helsevesenet 
og skolene. I likhet med ansatte i barnevernstjenestene, er det også her en stor andel som svarer at de 
ikke vet eller at det ikke er relevant for dem å gi e	n vurdering av samarbeid med politi og ulike 	
helsetjenester. 	 	
Det er en noe større andel ansatte ved private institusjoner som oppgir at det ikke er relevant for dem 
å vurdere samarbeidet med politiet. Så godt som alle ansatte ved akuttinstitusjoner opplever det som 
relevant å gi en slik vurdering, i motsetning til a	nsatte ved omsorgs	- og behandlingsinstitusjoner hvor 2 	
av 10 avstår	 (Tabell 	215	). 	
Blant de som ser det som relevant å vurdere samarbeidet, er et flertall av ansatte fornøyde med 
hvordan samarbeidet med politiet har fungert det siste året: 8 av 10 opplever at samarbeidet har 
fungert godt ellers svært godt. Det er små forskjeller mellom p	rivat og offentlig eide institusjoner og 	
institusjoner med ulike målgrupper	 (Tabell 	215	). 	
Relevansen av å vurdere samarbeid med helsetjenester varierer stort, fra avlastningstjenestene som 
hele 8 av 10 ansatte ikke tar stilling til, til tannhelsetjenester som 2 av 10 ansatte ikke tar stilling til. 1 
av 4 ansatte vet ikke nok eller ser det som i	kke relevant å vurdere samarbeidet med PHBU	 (Tabell 	
216	). 	
Blant de som har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, opplever et flerta	ll av ansatte at samarbeidet med 	
tannhelsetjenestene, skolehelsetjenesten, helsestasjonene, PHBU og andre deler av 
spesialisthelsetjenesten har vært godt eller svært godt det siste året	 (Tabell 	216	). 	
Det er langt færre med vurderingsgrunnlag til å vurdere avlastningstjenester, men her er det kun 24 
prosent som vurderer samarbeidet med avlastningstjenester som godt eller svært godt. Hele 62

55	 	
prosent svarer at samarbeidet har vært verken godt eller dårlig. 13 prosent vurder	er det som å ha 	
fungert dårlig eller svært dårlig	 (Tabell 	216	). 	
Tjenesten de fleste oppgir et godt samarbeid med, er tannhelsetjenesten: 77 prosent vurderer at 
samarbeidet med tannhelsetjenesten som godt eller svært godt. Deretter følger skolehelsetjeneste og 
helsestasjon, der 67 prosent vurderer samarbeidet som godt e	ller svært godt	 (Tabell 	216	). 	
Vurderingene av PHBU og andre deler av spesialisthelsetjenesten utmerker seg med å være mer 
blandet. Et flertall av ansatte vurderer fortsatt samarbeidet som godt eller svært godt: hhv. 57 prosent 
for «andre deler av spesialisthelsetjenesten» og 54 prosent	 for PHBU. Men det er også en tydelig 	
minoritet på om lag 10 prosent av ansatte som vurderer samarbeidet med «andre deler av 
spesialisthelsetjenesten» som dårlig eller svært dårlig. For PHBU er denne andelen enda høyere, med 
ca. 20 prosent av ansatte som v	urderer at samarbeidet har fungert dårlig eller svært dårlig det siste 	
året	 (Tabell 	216	). 	
Samarbeidet med skolen er det de fleste ansatte gir sin vurdering av. Et flertall på ca. 8 av 10 ansatte 
opplever at samarbeidet har fungert godt eller svært godt det siste året	 (Tabell 	217	). 	
Hovedf unn p å 	tv er s	 av gr uppene	 	
Så godt som alle barnevernstjenes	ter og barnevernsinstitusjoner har en eller annen form for 	
samarbeid med politi, ulike helsetjenester og skolevesenet. 	 	
Hvem har barnevernet et samarbeid med, om hva?	 Alle barnevernstjenester og 9 av 10 	
barnevernsinstitusjoner har hatt et samarbeid med politiet i løpet av det siste året. 	Det vanligste er å 	
ha samarbeid om	 enkeltsaker, som gjennomføring av tvangsvedtak, bistand i undersøkelsesfase (for 	
barnevernstjenestene	), tilbakeføring etter rømming (for både tjenester og institusjoner), og alvorlige 	
hendelser som innebærer fare for barnet selv og andre (for institusjonene). 	 	
Om lag 8 av 10 	barneverns	tjenester oppgir videre at de har hatt et samarbeid med politiet om 	
forebyggende arbeid. Institusjonene oppgir derimot i større grad at samarbeidet først og fremst dreier 
seg om enkeltsaker. Dette gjenspeiler seg også i hvordan samarbeidene er organisert: 	Der om lag 	
halvparten eller mer av 	barnevernstjenestene	 oppgir at de har faste kontaktpersoner, formaliserte 	
samarbeidsavtaler og/eller kalenderfaste samarbeidsmøter, gjelder det samme et fåtall av 
institusjon	ene	. 	
Helsetjenestene er også en svært viktig samarbeidspartner for barnevernet. For barnevernstjenestene 
er det helsestasjoner, skolehelsetjenesten, psykisk helsevern for unge (PHBU) og andre deler av 
spesialisthelsetjenesten som er de viktigste partnere. For i	nstitusjonene er det PHBU som er den 	
viktigste samarbeidspartneren i helsesektoren, fulgt av andre deler av spesialisthelsetjenesten og 
tannhelsetjenesten. 	 	
Samarbeidet med PHBU skjer for både 	barnevernstjenestene	 og institusjonene først og fremst ved 	
behov i konkrete enkeltsaker. Et flertall av 	barnevernstjenestene	 har i tillegg andre samarbeidsformer, 	
ved at de inngår i ulike team eller ansvarsgrupper med PHBU og andre helsetjenester. Dette er noe 
færre av institusjonene inngår i: Ca. 20 prosent av institusjonene oppgir at de møter PHBU fast, og 
samme andel at PHBU	 har ambulante team som institusjonen benytter seg av.

56	 	
Hvor godt har samarbeidet fungert med ulike parter det siste året?	 Så godt som samtlige informanter 	
har erfaring fra samarbeid med skole, og et stort flertall på rundt 8 av 10 sier at dette har fungert godt 
eller svært godt det siste året, uavhengig av om det er leder eller ansatt, eller om det er ved en 
barnevernstjenest	e eller en institusjon. Dette gjelder også for samarbeidet med politiet, hvor andelen 	
som oppgir at samarbeidet har fungert godt eller svært godt, svinger mellom 80 og 90 prosent. 	 	
Det er mer variasjon i vurderingene som gis av samarbeidet med ulike helsetjenester. 	 	
Så godt som alle respondenter oppgir at de har hatt et samarbeid med PHBU i løpet av det siste året. 
Et flertall av vurderingene av hvordan samarbeidet har fungert, er positive, men vi finner også et 
betydelig mindretall som mener samarbeidet har fungert d	årlig eller svært dårlig. Dette gjelder særlig 	
for institusjonene, der 2 av 10 ansatte mener samarbeidet har fungert dårlig det siste året. Lederne 
som svarer på spørsmål om hva som gir utfordringer i samarbeidet oppgir ulike årsaker, men faglig 
uenighet o	m hva barnet trenger er en gjenganger. Barnevernslederne peker videre gjerne på uklar 	
ansvarsdeling, mens institusjonslederne peker på at PHBU har for lite kapasitet. 	 	
Figur 	8: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste året? 	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). 	 	
Vi ser noe av det samme mønsteret i vurderingen av andre deler av spesialisthelsetjenesten. Et flertall 
av ledere og ansatte oppgir at samarbeidet har fungert godt eller svært godt, men andelen positive 
svar er noe lavere enn for øvrige samarbeidstjenester	, og et mindretall oppgir at det har fungert dårlig 	
eller svært dårlig. Andelene med dårlige erfaringer er høyere blant de ansatte i barnevernstjenestene 
og ved institusjonene, enn blant lederne. 	 	
Avlastningstjenestene er den tjenesten som en relativt lavere andel av respondentene anser som å ha 
godt eller svært godt fungerende samarbeid med. 2 av 10 ansatte og 2 av 10 ledere i 
barnevernstjenestene oppgir at samarbeidet har fungert dårlig eller svær	t dårlig. Blant institusjonene 	
er vurderingene svært varierte, med en spredning mellom ledere som mener samarbeidet har fungert 
svært godt, og en stor andel ansatte som mener det er verken godt eller dårlig. 	 	
2%
4%
2%	
12%
8%	
16%	
11%	
29%	
18%	
25%	
20%	
43%	
55%	
40%	
51%	
13%
18%
14%
17%	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	
Barnevernsansatte (N = 892)
Barnevernsledere (N = 116)
Institusjonsansatte (N = 555)
Institusjonsledere (N = 102)	
Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt

57	 	
Både ansatte og ledere er enige i at samarbeidet med skolehelsetjenesten og helsestasjonene 
hovedsakelig fungerer godt eller svært godt. 	 	
Samarbeidet opp mot tannhelsetjenestene er mange fornøyde med. Vi merker oss allikevel at ansatte i 
barnevernstjenestene har en mer avmålt vurdering av dette samarbeidet, enn ledere i 
barnevernstjenestene og institusjonsbarnevernet.

58	 	
8. 	Foreldremedvirkning 	 	
I hvilke situasjoner og sakstyper arbeides det systematisk for å legge til rette for 
foreldremedvirkning i barnevernet? Hva oppleves som de største hindrene for godt 
foreldresamarbeid? Det finnes lite kunnskap om barnevernets samarbeid med foreldrene	. I 	
denne modulen stilles	 det derfor	 helt grunnleggende spørsmål	, med mange muligheter for 	
åpne	 svar	. 	
Barnevernets samarbeid med foreldrene finnes det lite systematisert kunnskap om, selv om 	det er 	
kjent at 	foreldresamarbeid kan være viktig både for det enkelte barn og for foreldrenes og samfunnets 	
tillit til barnevernet. Barnevernlovens § 1	-9 slår fast at barnevernet så langt som mulig skal samarbeide 	
med både barn og foreldre, og behandle dem med respekt. F	oreldrene har rett til 	medvirkning	 bl.a. 	
ved valg av plasseringssted ved omsorgsovertakelse, og rett til 	oppfølging	 bl.a. etter akuttvedtak og 	
ved hjel	petiltak og omsorgsovertakelse. Barnevernet skal også legge til rette for 	samvær og kontakt	 	
der det er til barnets beste. 	 	
En grunnleggende utfordring for foreldresamarbeidet er at foreldrene kan representere både problem 
og løsning. Denne dobbeltheten kommer også til uttrykk i barnevernloven: Foreldrene er både noen 
som barnet skal beskyttes mot, og noen som skal involveres o	g følges opp til beste for barnet. Fra 	
foreldrenes perspektiv kan barnevernet både representere en hjelp og en trussel. Det er i dette 
landskapet 	– av uobserverbare forhold, tillitsutfordringer på begge sider og potensielt livsødeleggende 	
feilbeslutninger 	– at barnevernet skal sørge for medvirkning fra og oppfølging av barnets foreldre. 	 	
Bar never nsleder	e	 	
Barnevernslederne ble spurt om hvorvidt de arbeider systematisk med å legge til rette for foreldre	-	
medvirkning i de situasjonene der foreldre er ment å medvirke. Barnevernsledernes egenvurderinger 
er jevnt over gode: Om lag 90 prosent oppgir at de arbeider	 systematisk med foreldremedvirkning i 	
avklaringen av hva som er bekymringen, i valg, utforming og oppfølging av tiltak i hjemmet, og i 
utforming av samværsordninger. Andelen er høy også i de fleste andre situasjoner det spørres om. 
Færre arbeider systemat	isk med å legge til rette for foreldremedvirkning i akuttsaker, og i 	
beslutningsprosessene internt i 	barnevernstjenesten	 (Tabell 	53	). 	
De barnevernslederne som oppga å arbeide systematisk med foreldremedvirkning, fikk 
oppfølgingsspørsmål om hvordan dette arbeidet skjer. Bredden er stor, både i hva arbeidet kan 
omfatte, og hvor «systematisk» det i realiteten skjer. Noen få eksempler:	 	
«Vi arbeider med å ha klare agenda for møter med foreldre. Vi arbeider med å 
ha en tydelig og begripelig problemstilling, Vi utarbeider referater og vi 
journalfører alle interne drøftinger vi har med foreldre eller i forkant av møter. Vi 
møter foreldre og b	arn fysisk både på hjemmebesøk og på kontoret. Vi tar med 	
oss innsigelser eller uenigheter man måtte ha i saker. Vi bruker å ha tilbud om at 
foreldre kan ha med seg støttepersoner i møte med oss, slik at vi forsikrer oss at 
de forstår og får støtte i møte	 med oss om de har behov for dette. Vi jobber med 	
relasjon, at vi skal gi trygghet og fremme samarbeid.	»

59	 	
«Vi presenterer meldingen for foreldrene, vi blir enige om hvem vi skal innhente 
informasjon fra. Foreldrene kan mene noe selv om hvilke tiltak de anser som 
best, og de kan takke nei til hjelpetiltak. Foreldre med barn som bor utenfor 
hjemmet involveres i 	beslutningene om botiltak, men ofte ivaretas dette i deres 	
kontakt med egen advokat.»	 	
«Utarbeiding av undersøkelsesplan og gjennomgang av bekymringsmelding	.» 	
«Foreldre blir involvert og snakket med om alt som 	berør de og saken. Sikre at 	
de har fått god nok informasjon om hvorfor barneverntjenesten gjør som de 
gjør. Systematisk jobbe transparent med foresatte og barn slik at de ikke blir 
overrasket over barneverntjenestens beslutninger og vurderinger.	» 	
Barnevernstjenestene er pålagt å lage en rekke planer for foreldre og barn, som bl.a. skal fungere som 
verktøy for foreldresamarbeidet. I praksis kan planarbeidet være krevende. Om lag halvparten av 
barnevernlederne opplever det som krevende eller svært kr	evende å lage plan for undersøkelser, 	
omsorg og oppfølging ved akuttvedtak. Om lag 40 prosent opplever det som krevende eller svært 
krevende å lage individuell plan for barn med rett til dette; plan for tilbakeføring etter 
omsorgsovertakelse; plan for omso	rg og oppfølging ved omsorgsovertakelse; plan for opphold uten 	
samtykke i institusjon, og samværsplan. Enklest oppleves arbeidet med plan for frivillig opphold i 
institusjon og plan for undersøkelse. Når så mange opplever det som krevende å lage planene, e	r det 	
grunn til å stille spørsmål også ved hvordan de brukes. Det er ikke gjort i denne undersøkelsen	 (Tabell 	
54	). 	
Barnevernlederne ble bedt om å beskrive	 i fritekst	 hvordan foreldre og barn medvirker i utformingen 	
av planer	, og her følger enkelte av svarene	. 	
«De deltar i møter hvor dette i den gra	d det er mulig utarbeides i samarbeid. Om 	
ikke lager vi et forslag som utgangspunkt. Foreldrenes synspunkter og barnas 
skal alltid komme frem i dokumenter vi utarbeider. Vi skal også svare ut vår 
vurdering når det ikke er enighet.	» 	
«Egne samtaler (i flertall), møter, evt skriftlige og muntlige innspill mellom 
møtepunkt.»	 	
«Dette er ulikt. Men vi gjer mykje for å få dette til	 og ofte lukkast det godt.	» 	
Undersøkelsen 	vis	er at foreldresamarbeidet ofte er utfordrende. Det største hinderet for godt 	
foreldresamarbeid oppgis å være ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og 
barnevernstjeneste	. 88 prosent opplevde dette som hinder for godt samarbeid det siste året der 	
barnet mottok hjelpetiltak, og 74 prosent der barnet mottok plasseringstiltak. Forskjellen kan skyldes 
at hjelpetiltak brukes hyppigere enn plasseringstiltak. Dernest følger 	for begge tiltakstypene 	
manglende tillit hos foreldr	ene	, og helseutfordringer hos foreldrene. Stor geografisk avstand er 	et 	
viktigere	 hinder	 ved plasseringstiltak enn hjelpetiltak	. F	or manglende kulturkompetanse i 	
barnevernstjenesten	 er det omvendt	 (Tabell 	55	 og 	Tabell 	56	). 	
Konflikt med foreldrene er vanligere ved plasseringstiltak enn ved hjelpetiltak. Ved plasseringstiltak 
oppgir nær 80 prosent av barnevernlederne at de opplever konflikt med foreldrene av og til, ofte eller 
svært ofte, mot 60 prosent ved hjelpetiltak	 (Tabell 	57	).

60	 	
Ny barnevernslov tydeliggjør plikten til å følge opp foreldre og gi tilbud om veiledning og oppfølging 
når barn plasseres utenfor hjemmet. Barnevernlederne ble bedt om å beskrive sine tjenesters tilbud 
om veiledning og oppfølging. Mens mange forteller om o	mfattende tilbud, er det også en del som 	
strever med å finne ressurser:	 	
«B	arneverntjenesten tilbyr veiledningsprogrammet "fortsatt foreldre" etter 	
plassering. Det utformes også plan sammen med foreldre hvor tiltak rettet mot 
samvær og gjenforening (hvor det er aktuelt) fremkommer.	» 	
«Dette vurderes ut fra hver enkelt sak; skal de henvises andre instanser for hjelp, 
vil de ha nytte av COS kurs for å forstå sitt barn bedre under samvær, skal det 
være faste møter/telefonkontakt for å gi info, og åpne for veiledning. Alle 
foreldre skal få 	tilbudet som er gjennom familievernkontoret	.» 	
«Her strever vi, men prøver å bruke egne ansatte til veiledning, eventuelt leie 
inn, i tillegg til hjelp til å komme i kontakt med helsetjenester, familievernkontor 
e.l.	» 	
Ansa tte i bar nev er nstjenesten	e	 	
Mye av foreldresamarbeidet i barnevernstjenestene gjøres av de ansatte, og relasjonen mellom 
enkeltansatte og familiene kan være avgjørende for 	at barnet skal få riktig hjelp	. Der barnet får tiltak i 	
hjemmet	, oppgir 70 prosent av de ansatte at foreldrene ofte eller svært ofte får tillit til at barneverns	-	
barnevernstjenesten	 vil dem vel, og ingen oppgir at det sjelden eller aldri skjer. Annerledes er det for 	
barn under barnevernets omsorg, der 	24 prosent 	av de ansatte ofte eller svært ofte opplever at 	
foreldrene får tillit til dem	, mens 	11 prosent oppgir at 	det 	sjelden eller aldri	 skjer.	 En stor andel av de 	
ansatte svarer at de ikke vet om foreldrene får tillit til dem. Dette gjelder også ved tiltak i hjemmet, 
som de fleste ansatte vil være involvert i	 (Tabell 	108	). 	
For øvrig ble de ansatte stilt de samme spørsmålene som barnevernslederne, og svarene følger de 
samme mønstrene. Dette gjelder også spørsmålet om det arbeides systematisk med å legge til rette 
for foreldremedvirkning i situasjoner der foreldrene er ment å 	medvirke: Flest arbeider systematisk i 	
avklaringen av hva som er bekymringen, i valg, utforming og oppfølging av tiltak i hjemmet, og i 
utforming av samværsordninger. Færrest i beslutningsprosessene internt i 	barnevernstjenesten	. En 	
større andel ansatte en	n ledere svarer «vet ikke»	, og 	de høye andelene kan reise spørsmål om hvor 	
godt systematikken er innarbeidet i 	barnevernstjenesten	 (Tabell 	103	). 	
De mange fritekstsvarene viser stor bredde i foreldremedvirkningen	. Svarene	 illustrerer	 også	 en del av 	
de krevende avveiningene ansatte står overfor. 	Flere ansatte enn ledere er tydelig selvkritiske. 	 	
«Foreldrene får valgmuligheter i forhold til hvordan, når og hvor de	t foregår. 	
Kontaktpersoner er åpne for foreldrenes tilbakemeldinger, og opptatte av å ikke 
låse seg til en hypotese før foreldrene blir snakket med. Evalueringer sikrer at 
hjelpetiltakene oppleves nyttige for foreldrene, og når større beslutninger skal 
tas 	foregår det i aller høyeste grad på frivillig basis.	» 	
«Det er ikke rutine på dette, og ikke kultur for det i vår 	barnevernstjeneste	, så 	
jeg har ikke vært med på at det blir gjort. Jeg tenker at vi snakker for lite med 
foreldrene, feks hvis det er bestemt at saken skal til Fylkesnemnda er det lite

61	 	
kontakt frem til behandlingen, mens vi burde kanskje fortsatt jobbingen og sett 
om vi kom frem til en løsning uten behandlingen. 	(…)»	 	
«Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et 
grunnleggende hensyn, dette er vi tydelige på i all kontakt vi har med barns 
foreldre.	 (…) 	Foreldre får alt av brev og rapporter sendt til seg med en 	
oppfordring om å komme med egne betraktninger eller korrigeringer av 
barnevernets dokumenter om de ønsker det. De blir informert om at dette ikke 
endrer barnevernets dokumenter	, men er med på å balansere saken og deres 	
rett til foreldremedvirkning ivaretas. Har foreldreintervju som 	gjennomføres for 	
å sikre foreldrenes stemme/historie/opplevelse av eget liv og situasjon.	 Forsøker 	
å fronte at foreldre kjenner barnet sitt godt slik at deres meninger og 
vurderinger er viktige for å få en total gjennomgang/vurdering av barnets behov 
og situasjon	.» 	
«Foreldrene blir informert fra 	barneverntjenesten, og spurt om sine meninger. 	
Men kunne nok blitt tatt mer med i dialog rundt temaene. Høyt arbeidspress, 
holdninger/manglen	de erfaring på hvordan det kan gjøres.	» 	
«Tydelighet og openhet i samtalar, slik at foreldra til ei kvar tid veit kvar 
barneverntenesta sine vurderingar er. Foreldra får rom for å seie sine meiningar, 
slik at barneverntenesta er kjend med dette. Det er ikkje alltid me klarar å bli 
samde om alt, m	en eg opplev at tenesta i stor grad har fokus på å snakke mykje 	
med foreldra når me eventuelt er usamde. Ved stor grad av usemje, har tenesta 
ofte tilrettelagt for at foreldra får advokatbistand i prosessen, for å ivareta deira 
rettar.»	 	
Også de ansatte opplever det gjennomgående som krevende å lage planer for foreldre og barn, og 
mønsteret er stort sett det samme som for barnevernslederne. Samværsplan oppgis av flest som 
krevende å lage. Enklest er plan for undersøkelse. For hjelpetiltaks	plan har ulike ansatte ulike 	
opplevelser: Mens 36 prosent opplever dette som enkelt eller svært enkelt, er det også 23 prosent 
som synes det er krevende eller svært krevende	 (Tabell 	104	). Fritekstsvarene viser stor variasjon i 	
hvordan medvirkningen ivaretas i planarbeidet:	 	
«Det blir ulikt praktisert. Foreldre og barn/ungdom kan utarbeide plan sammen 
med saksbehandler eller saksbehandler legger frem et forslag som partene kan 
si noe om. Forslaget blir laget på bakgrunn av tidligere møter med partene og 
ønsker partene har.	» 	
«De medvirker ved at man blir enige om mål for arbeidet. Dersom foreldre og 
barn ikke har noen forslag til mål, så kommer saksbehandler med forslag til mål 
og ber om foreldre og barns synspunkter på målene. De medvirker også i 
evalueringer, ved å komme med 	innspill på om tiltakene virker etter sin hensikt 	- 	
om man er nærmere å nå målet.	» 	
Hva har de ansatte opplevd som de største hindrene for godt foreldresamarbeid det siste året? 
Svarene er de samme som for barnevernlederne: Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos 
foreldrene og barnevernstjenesten, manglende tillit hos foreldr	ene	, og helseutfordringer hos 	
foreldrene. Der barnet får hjelpetiltak	, følger dernest manglende kulturkompetanse i

62	 	
barnevernstjenesten	 for hjelpetiltak	. D	er barnet får omsorgstiltak, følger stor geografisk avstand	 	
(Tabell 	105	 og 	Tabell 	106	). 	
Også de ansatte oppgir at konflikt med foreldrene oppstår oftere ved plasseringstiltak enn ved tiltak	 i 	
hjemmet	 (Tabell 	107	). 	
Institusjonsleder e	 	
Foreldremedvirkning kan være særlig viktig 	– og krevende 	– når barnet flytte	s fra foreldrene. 	Ved 	
omsorgsovertakelse er det 	institusjonen der barnet bor,	 som	 utøver omsorgen for barnet på vegne av 	
barnevernstjenesten	. Også institusjonene er omfattet av barnevernslovens krav om at barnevernet så 	
langt som mulig skal samarbeide med både barn og foreldre, og behandle dem med respekt, jf. § 1	-9. I 	
praksis kan institusjonens tilrettelegging være avgjørende for foreldrenes 	medvirkning ved plassering, 	
utforming og endring av tiltak; for samværet mellom foreldre og barn; og for at muligheten for 
tilbakeføring skal være reell. 	 	
Institusjonsledernes egenvurderinger er 	jevnt over gode på spørsmål om 	institusjonene	 arbeider	 	
systematisk med å legge til rette for foreldremedvirkning. Over 80 prosent oppgir at de arbeider 
systematisk med foreldremedvirkning i utformingen av tiltak, helsetilbud og kontakt med andre i 
familie og nettverk mens barnet bor på institusjonen. 	Andelen er o	m lag 65 prosent 	ved	 overgange	r til 	
nye barnevernstiltak, og 	ved	 overgange	r til ettervernstiltak. Samtidig erkjenner nær 40 prosent at de 	
ikke arbeider system	atisk med foreldremedvirkning ved utformingen av tiltak før barnet flytter inn.	 	
Dette gjelder også andre enn ledere av 	akuttinstitusjoner	. Det er høye andeler som svarer at de ikke 	
arbeider systematisk med foreldremedvirkning i hhv. skole og fritidsaktiviteter	 (Tabell 	168	). 	
De	 institusjonslederne	 som oppgir å arbeide systematisk med foreldremedvirkning, utdyper bl.a. slik: 	 	
«Ukentlig kontakt med foresatte under hele oppholdet så sant foresatte skal ha 
kontakt med barnet. Foresatte er del av ansvarsgruppe. Kontakt med foresatte i 
forbindelse med spesielle hendelser. Kontakt med foresatte i forbindelse med 
samvær hjemme eller på	 institusjonen.	» 	
«Punkt 1: foreldre deltar på inntaksmøtet før innflytting der dette er tema. 
Punkt 2: Foreldre deltar på "ukemøte foreldre" (målstyrt miljøterapi) der de 
medvirker Punkt 3: Foreldre deltar på skolemøter Punkt 4: Familiearbeid 	- besøk 	
og kontakt etter avtal	e Punkt 5: Foreldre deltar på veiledning med BUP, og 	
samarbeidsmøter om helse Punkt 6: Foreldre medvirker i fritidsaktiviteter og 
aktiviteter	. Punkt 7, 8 og 9: Foreldre deltar på overgangsmøter med tema 	
hjemflytting, nye tiltak eller ettervern.	» 	
«Tett samarbeid med foresatte dersom det er mulig. Faste ringeavtaler i	 tillegg 	
til å delta på månedlige møter med saksbehandler og bufetat/bfe. Foresatte 
deltar også i skolemøter og samtaler rundt fysisk og psykisk helse dersom det er 
mulig. Foresatte gir oss informasjon om aktiviteter, mat og andre ting barnet 
liker /har lik	t før plassering. Overgang til hjemmet gjøres i samarbeid med 	
saksbehandlere og foresatte, der vi veileder foresatte på de tiltakene som har 
fungert godt på institusjon og som er overførbare.	»

63	 	
Hva opplever institusjonslederne som de viktigste hindrene for foreldresamarbeidet? De samme tre 
forholdene peker seg ut her som 	hos	 barnevernstjenestene: Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak 	
mv. hos foreldre og institusjonen, helseutfordringer hos foreldrene	, og	 manglende tillit hos foreldrene	 	
– fulgt	 av stor geografisk avstand. Få institusjonsledere opplever det som	 et hinder at barnet er 	
plassert etter tvangshjemmel, 	og det samme gjelder 	manglende kulturkompetanse i institusjonen	 	
(Tabell 	169	). 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
De fleste 	av de ansatte mener at institusjonen arbeider systematisk med å legge til rette for foreldre	-	
medvirkning i de situasjonene der foreldrene er ment å medvirke. De situasjonene som 	gis 	best egen	-	
vurdering	, er de samme 	som fra lederne	: Kontakt med andre i barnets familie og nettverk, helsetilbud 	
og utformingen av tiltak mens barnet bor i institusjonen. Dårligst vurderes 	foreldremedvirknings	-	
arbeidet ved utformingen av tiltak før barnet flytter inn. Gjennomgående er andelen «vet ikke» høy, 
noe som både	 kan bety at disse ansatte ikke er involvert i foreldremedvirkningen, og at en eventuell 	
systematikk ikke er godt	 nok	 innarbeide	t i organisasjonen	 (Tabell 	218	). 	
Beskrivelsene av hvordan foreldremedvirkningen skjer, viser et stort mangfold både i hvor godt de 
ansatte 	opplever at 	medvirkning	en fungerer, og hva de	n innebærer i praksis. Eksempler: 	 	
«Har telefonsamtaler med foreldre ukentlig, samt sms når det trengs. De får 
mye informasjon og vi ønsker deres meninger, ønsker og tilbakemeldinger før en 
avgjørelse skjer.	» 	
«V	i får ofte ganske lite informasjon om foreldres medvirkning. vi har ofte 	
kontakt med bv men ikke med foreldre, med mindre vi skal på samvær med 
foreldre. 	Da snakker vi om det. Ofte bv snakker og samarbeider med foreldre før 	
vi tar kontakt med foreldre.	» 	
«Vi jobber aktivt for å få tak i mor. Uten hell 	dessverre.»	 	
«Oppretter dialog og samarbeid før inntak, bruker foresatte som ressurs og 
intervjuer disse om livslinje om mulig. Avklarer så raskt som mulig 
samværsplaner og benytter foresatte ved evt behov for ytterligere kartlegging 
av nettverk. I inntaksprosess avklar	es foresattes ønsker og behov for 	
informasjon og oppdateringer (ofte avtales ukentlige ringeavtaler med 
foresatte) Inviterer foreldre med på møtevirksomhet med bvtj, bufetat, skole / 
andre relevante samarbeidspartnere.	» 	
Ansatte som mener det i liten grad jobbes systematisk med foreldremedvirkningen, peker på årsaker 
relatert til inntaksprosess, forhold ved foreldre og barn, og manglende fokus i institusjonen: 	 	
«Foreldra til det barnet eg er hovudkontakt til er ikkje involvert i desse punkta. 
Dette kan kome av avstand mellom der barnet bur og heimen. Konflikt mellom 
foreldra. Alder til barnet vil ikkje at foreldre skal ha informasjon ungdom snart 
18 år. Foreldra 	får informasjon men dei har ikkje overskudd til å medvirke har 	
nok med seg sjølv.»	 	
«Dårlig 	kommunikasjon mellom foreldre, institusjon på systemnivå og 	
barnevernstjeneste.»

64	 	
«Det oppleves at den unges smerteuttrykk, skjevutvikling, ikke er kommunisert 
før lenge etter inntak! Alt virker ad	-hoc preget for oss som faktisk skal 	
samarbeide med den unge! Mannskap flyttes mellom avdelinger for at behovet 
for kompetanse skal bli tilst	rekkelig der og da.»	 	
«Det er typisk lite tid til planlegging før inntak. Tiltaksutformingen under 
oppholdet er som oftest reaktiv med mindre barneverntjenesten eller 
barnevernvakta ber om noe konkret.»	 	
Det viktigste hinderet for foreldremedvirkning i enkeltsaker er det samme for de ansatte som for 
lederne: Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldrene og institusjonen. 	De ansatte	 	
rangerer 	imidlertid manglende tillit hos foreldrene før helseutfordringer hos foreldrene. Det er også 	
en større andel ansatte enn ledere som opplever manglende kulturkompetanse som et hinder, 
samtidig som andelen fortsatt er betydelig lavere enn for de ansatte i ba	rnevernstjenestene	 (Tabell 	
219	). 	
Over 70 prosent av de institusjonsansatte opplever ofte eller svært ofte at foreldrene får tillit til at 
institusjonen vil dem vel. Ansatte ved akuttinstitusjoner opplever oftere å få foreldrenes tillit enn 
ansatte i behandlingsinstitusjoner, med omsorgsin	stitusjoner imellom. En noe høyere andel ansatte i 	
private institusjoner opplever å få foreldrenes tillit enn i offentlige	. E	llers er forskjellene mellom privat 	
og offentlig små	 (Tabell 	220	). 	
Hovedf unn p å tv er s	 av gr uppene	 	
Ledere	 og ansatte i barnevernstjenestene og på institusjonene vurderer gjennomgående selv at de 	
arbeider systematisk med å legge til rette for foreldremedvirkning, og mange av dem opplever ofte at 
foreldrene får tillit til at barnevernet vil dem vel. Variasjonen	 er likevel stor både 	i når 	det arbeides 	
systematisk med foreldremedvirkning, 	hvordan 	foreldresamarbeidet skjer, og hva slags 	ambisjoner 	
man 	har for foreldremedvirkning. Mangfoldet viser at	 den enkelte	 barnevernstjeneste og institusjon i 	
stor grad er	 overlatt til å finne ut av 	foreldremedvirkning 	selv. Svarene viser også sterkt varierende 	
bevissthet	 om viktigheten av godt foreldresamarbeid, og særlig en del ansatte gir uttrykk for at dette 	
ikke er noe deres barnevernstjeneste/institusjon er opptatt av. 	Vår vurdering er at f	unnene	 viser 	
behov for mer kunnskap og formidling om hva godt foreldresamarbeid er, og hvorfor det er viktig. 	 	
De mange planene som skal utformes for barn og foreldre oppleves av mange som krevende, og også 
her varierer det hvordan og hvor mye foreldrene involveres. Funnene reiser spørsmål ved hvordan de 
ulike planene brukes og hvor godt de fungerer i praksis.	 	
Med tanke på barnevernets og foreldrenes roller er det ikke overraskende at foreldresamarbeidet kan 
være krevende. Det viktigste hinderet for godt foreldresamarbeid er at foreldre og barnevernstjeneste 
/institusjon har ulik forståelse av situasjonen, inklu	dert årsaker og behov for tiltak. Andre viktige 	
hindre oppleves å være foreldrenes manglende tillit og/eller helseutfordringer. Forhold som 
geografiske avstander og manglende kulturkompetanse 	vurderes som 	mindre viktig. 	Ledere	 og ansatte	 	
i institusjonene 	opplever 	færre	 hindre for 	godt foreldresamarbeid 	enn 	i barnevernstjenesten	e. Dette	 	
kan skyldes enn rekke forhold, som for eksempel at 	situasjonen	 er mer avklart når 	barna	 er flyttet ut 	
av hjemmet	, eller	 at 	institusjonene forholder seg mindre til foreldrene	.

65	 	
9. 	Kulturkompetanse	 	
Hvordan arbeider barnevernet for å sikre tilstrekkelig kulturkompetanse, har mangel på 
kulturkompetanse gitt utfordringer, og trengs det ytterligere tiltak?	 	
I barnevernstjenestene er det ansattes nysgjerrighet og evne til refleksjon som vektlegges i 
størst grad i arbeidet med å sikre kulturkompetanse. Ledere og ansatte i barnevernstjenestene 
er samstemte om at mangel på kulturkompetanse og språkbarrierer har git	t utfordringer 	
knytt	et til vurderinger av blant annet foreldres omsorgskompetanse. De ser derfor behov for 	
tiltak knytt	et til økt tilgang på kvalifisert tolk, mer formell kulturkompetanse og økt 	
kompetanse på krysskulturell oppvekst. Langt færre ansatte og	 ledere ved institusjonene har 	
opplevd slike utfordringer, og få ser behov for ytterligere tiltak. Tiltakene som trekkes frem er 
de samme som i barnevernstjenestene, bl.a. knytta til tilgang på kvalifisert tolk.	 	
Temaet 	kulturkompetanse inngikk som en egen modul i 2024	-undersøkelsen. Deltakerne i 	
undersøkelsen har svart på spørsmål om hvordan 	barnevernstjenestene	 og institusjonene arbeider for 	
å sikre kulturkompetanse, om mangel på slik kompetanse har gitt utfordringer for forsvarlige 
vurderinger, og om 	barnevernstjenesten	 eller institusjonen trenger ytterligere tiltak. 	 	
Bar never nsleder e	 	
For å få tilstrekkelig kulturkompetanse i 	barnevernstjenesten	, oppgir barnevernslederne at de legger 	
vekt på tre ting: at de ansatte skal være nysgjerrige på familiens bakgrunn og situasjon, at de ansatte 
reflekterer over sitt egne kulturelle ståsted, og at de ansatte vet hvor de kan hente mer informasjon 
om familie	nes bakgrunn og situasjon. De legger i mindre grad vekt på at de ansatte skal ha formell 	
kulturkompetanse og opplæring i kultursensitivitet, og i liten grad vekt på at mangfoldet i 
ansattgruppen 	speiler mangfoldet blant familiene de jobber med	 (Tabell 	58	). 	
Mangel på kulturkompetanse har gitt krevende situasjoner. 	Lederne fikk spørsmål om de i løpet av det 	
siste året hadde opplevd at det hadde vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 
mangel på kulturkompetanse	. Svaralternativene var ulike 	situasjoner, med mulighet for å velge flere. 	
Et flertall 	på om lag 60 prosent 	av 	barnevernstjenestene 	valgte alternativet 	«Ja,	 i forbindelse med 	
vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	.». Rett under 50 prosent val	gte «ja, i forbindelse med 	
vurderinger av	 familienes 	hjelpebehov».	 Det er 	små forskjeller i 	svarene	 mellom 	barnevernstjenester i 	
ulike Bufetat	-regioner, sentralitetsklasser og 	med ulik ressursbruk pr. barn	 (Tabell 	59	). 	
Et mindretall 	på ca. 15 prosent oppga at de ikke hadde opplevd 	det krevende å gjøre forsvarlige 	
vurderinger på grunn av mangel på kulturkompetanse. 	Andelen som ikke opplever dette	 som 	
krevende	, er særlig høy blant barnevernstjenestene i de mest sentrale kommunene. 	Her svarer 	30 	
prosent	 «nei»	 (Tabell 	59	). 	
Språkbarrierer 	har også gitt krevende situasjoner. Her trekkes det frem at dette har skjedd når 	
barnevernstjenesten	 ikke fikk tak i tolk, eller tolken ikke var kvalifisert. Det er igjen når det skal gjøres 	
vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse og familiens hjelpebehov at flest tjenester melder at 
språkbarrierer gir utfordringer	 (Tabell 	60	).

66	 	
Et klart flertall av barnevernslederne oppgir at det er behov for ytterligere tiltak. Særlig trekkes det 
frem et behov for økt kompetanse om barn som vokser opp i 	krysskulturelle familier	21, bedre tilgang 	
på kvalifisert tolk og behov for økt formell kulturkompetanse hos de ansatte	 (Tabell 	61	). 	
Ansa tte i bar nev er nstjenesten	e	 	
De ansatte i barnevernstjenesten trekker først og fremst frem nysgjerrighet på familiens bakgrunn og 
situasjon som noe som legges vekt på for å oppnå kulturkompetanse i 	barnevernstjenesten	. Deretter 	
kommer refleksjon rundt eget kulturelt ståsted, og at en som ansatt vet hvor en kan hente inn mer 
informasjon om bakgrunnen til familien	 (Tabell 	109	). 	
Mangel på kulturkompetanse har for et flertall av de ansatte i minst ett tilfelle gjort det krevende å 
gjøre forsvarlige vurderinger det siste året. Her er det særlig vurderinger av foreldrenes 
omsorgskompetanse og familiens hjelpebehov som oppgis å ha vær	t krevende	 (Tabell 	110	). 	
Språkbarrierer har for et flertall av de ansatte i minst ett tilfelle gjort det krevende å gjøre forsvarlige 
vurderinger. Om lag halvparten peker på at dette skjedde i tilfeller hvor de ikke fikk tak i kvalifisert 
tolk. Dette er også knyttet til situasjone	r hvor det skal gjøres vurderinger av foreldrenes 	
omsorgskompetanse og/eller familiens hjelpebehov	 (Tabell 	111	). 	
Et klart flertall (95 prosent) av de ansatte peker på at det er behov for ytterligere tiltak for å unngå 
kulturelle misforståelser. De tre mest valgte tiltakene her er bedre tilgang på kvalifisert tolk, økt 
formell kulturkompetanse hos de ansatte, og økt k	ompetanse om barn som vokser opp i 	
krysskulturelle familier	 (Tabell 	112	). 	
Institusjonsleder e	 	
Institusjonslederne fikk spørsmål om 	de i løpet av det siste året har 	«opplevd at det har vært krevende 	
å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av mangel på kulturkompetanse»	, med mulighet for å velge 	
flere ulike situasjoner. 	Et flertall av 	institusjonslederne (ca. 75	 prosent) 	oppgir at de ikke har opplevd 	
dette. 	Ledere ved akuttinstitusjoner utgjør et unntak: her er det ca. 50 prosent som svarer «nei», 	
mens 	de resterende fordeler seg likt mellom «vet ikke», «ja, i forbindelse	 med vurderinger av barnas 	
oms	orgsbehov» og «ja, i situasjoner der barnet måtte flyttes akutt»	 (Tabell 	170	). 	
Lederne ved institusjonene fikk også spørsmål om språkbarrierer hadde gjort det krevende å gjøre 
forsvarlige vurderinger. Også her besvarer ca. 75 prosent 	av alle lederne 	dette med nei. 	Unntaket 	
finner vi igjen blant akuttinstitusjonene, hvor om lag 50 prosent svarer nei, mens 	ca. 30 prosent oppgir 	
at det 	oppsto utfordringer i situasjoner der de ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var 	
kvalifisert	 (Tabell 	171	). 	
Om lag halvparten av lederne 	ser ikke behov for ytterligere tiltak for å unngå konsekvenser av 	
kulturelle misforståelser. Blant de lederne som ser behov for ytterligere tiltak, er det økt kompetanse 
om barn som vokser opp i krysskulturelle familier, økt formell kulturkompetanse	/kultursensitivitet	 og 	
 	21 Begrepet «krysskultur» er ikke definert for respondentene. 	En mye brukt definisjon er	 «personer som har levd 	
eller lever med innflytelse fra to eller flere kulturer i en betydelig del av barne	- og ungdomsårene»	 (Ruth van 	
Reken 	(2011)	. Cross	-cultural kids: the new prototype,	 i Bufetat (udatert). 	Temahefte om krysskulturell oppvekst.	 	
Bufetat: Tønsberg.	)

67	 	
bedre tilgang på kvalifisert tolk som trekkes frem.	 Det er særlig lederne for akuttinstitusjonene som 	
trekker frem dette, men også ledere ved behandlingsinstitusjoner	 (Tabell 	172	). 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
De ansatte ved institusjonene fikk spørsmål	ene	 om de hadde opplevd det krevende å gjøre forsvarlige 	
vurderinger på grunn av mangel på kulturkompetanse eller språkbarrierer, og 	spørsmålet om de 	
hadde behov for tiltak. 	 	
Overordna sett har de ansatte de samme vurderingene som institusjonslederne:	 For et flertall har ikke 	
mangel på kulturkompetanse 	(55 prosent) 	eller språkbarrierer 	(ca. 70 prosent) 	gjort det krevende å 	
gjøre forsvarlige vurderinger	 (Tabell 	221	 og 	Tabell 	222	). 	
Blant de som oppgir at det har gitt utfordringer, trekker 15 prosent av de ansatte frem at mangel på 
kulturkompetanse ga utfordringer i vurdering av barnas omsorgsbehov. 10 prosent trekker frem at de 
har opplevd at mangel på kvalifisert tolk har gitt språk	barrierer for forsvarlige vurderinger.	 Det er 	
særlig ansatte ved akuttinstitusjoner som oppgir at 	mangel på kulturkompetanse og språkbarrierer har 	
gjort forsvarlige vurderinger krevende	 (Tabell 	221	 og 	Tabell 	222	). 	
Med hhv. 25 og 15 prosent er det en større andel av de ansatte som er usikre på om dette har gitt 
problemer, enn det er blant lederne	 (Tabell 	221	 og 	Tabell 	222	). 	
En betydelig andel av de ansatte 	– 40 prosent 	- mener at det ikke trengs ytterligere tiltak. E	n god andel 	
– 20 prosent 	– vet ikke om det 	er 	behov for tiltak.	 Blant de som ser behov for ytterligere tiltak, er de 	
hyppigst nevnte tiltakene	 økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier, økt 	
formell kulturkompetanse og bedre tilgang på kvalifisert tolk som trekkes frem	 (Tabell 	223	). 	
Hovedf unn p å tv er s	 av gr uppene	 	
Ledere og 	ansatte	 i barnevernstjenestene	 er enige om at	 de viktigste virkemidlene for å 	oppnå 	
tilstrekkelig kulturkompetanse 	er 	at de ansatte skal være nysgjerrige på familiens bakgrunn og 	
situasjon, at de 	ansatte reflekterer over sitt egne kulturelle ståsted, og at de ansatte vet hvor de kan 	
hente mer informasjon om familienes bakgrunn og situasjon.	 Vi har ikke definert kulturkompetanse, 	
men overlatt til respondentene selv å legge sin forståelse til grunn. Det virker rimelig å anta at dette 
blant annet handle	r om kompetanse på forskjellige kulturers forståelse av barndom, 	
oppdragelsesformer og likestilling	22. 	
Barnevernst	jenestene trekker også frem at mangel på kulturkompetanse har 	gjort det krevende å 	
gjøre 	forsvarlige vurderinger	. Det 	er 	særlig i forbindelse med vurder	inger av 	foreldrenes 	
omsorgskompetanse og familiens hjelpebehov	 at 	flest oppgir at utfordringene har oppstått	. 	
Språkbarrierer har også gjort det krevende å gjøre forsvarlige vurderinger	 knyttet til 	
omsorgskompetanse og hjelpebehov	. Språkbarrierer utløses gjerne av at 	barnevernstjenesten	 ikke har 	
kunnet skaffe 	tolk, eller at tolken 	som var tilgjengelig 	ikke var 	kvalifisert. 	Dette er i tråd med tidligere 	
studier. 	For eksempel 	finner	 Paulsen m.fl. (2024) 	sin evaluering av hjelpetiltak	 at barnevernsansatte 	
 	22 Berg, Paulsen, Midjo, Haugen, Garvik og Tøssebro (2017). 	Myter og realiteter. Innvandreres møter med 	
barnevernet.	 NTNU Samfunnsforskning: Trondheim.

68	 	
ser 	kommunikasjonsutfordringer og tilgang 	på tolk som gjennomgående utfordringer	 i møte med	 	
foreldre med innvandrerbakgrunn	.23 	
Feil vurderinger av omsorgskompetanse og hjelpebehov er potensielt alvorlig. Her er det viktig å ha 
med seg at selv om respondentene indikerer at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger, 
betyr ikke det at resultatet ble uforsvarlig.	 Særlig språkbarrierer som skyldes mangel på kvalifisert tolk 	
er det imidlertid gode grunner til å være 	oppmerksom	 på. 	 	
Et klart flertall av ledere og ansatte er også samstemte om at det trengs flere tiltak for å forebygge 
kulturelle misforståelser. Med noe ulik rangering er de tre hyppigst nevnte tiltakene bedre tilgang på 
kvalifisert tolk, økt formell kulturkompetanse hos	 de ansatte, og økt kompetanse om barn som vokser 	
opp i krysskulturelle familier.	 	
For institusjonene stiller dette seg annerledes. Her er et flertall av ledere og ansatte samstemte i at 
mangel på kulturkompetanse og språkbarrierer 	ikke	 har gitt utfordringer for vurderingene som gjøres. 	
Blant de få som oppgir at dette har vært utfordringer, er det vurderingen av barnas omsorgsbehov 
som trekkes frem som en spesielt stor utfordring. 	Det er særlig ledere og ansatte ved 	
akuttinstitusjoner som 	har opplevd slike utfordringer. 	 	
Ettersom de færreste ser utfordringer skapt av mangel på kulturkompetanse og språkbarrierer, er det 
også mange ledere og ansatte som ikke ser behov for ytterligere tiltak på dette området. Blant de som 
allikevel ser behov for ytterligere tiltak, er det gje	rne de samme tre tiltakene som trekkes frem av 	
ansatte og ledere ved institusjonene, som av ansatte og ledere i barnevernstjenestene: økt 
kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier, økt formell kulturkompetanse og bedre 
tilgang på kvalifi	sert tolk.	 	
Behovet for forbedret tilgang på kvalifisert tolk er helt i tråd med tidligere forskning. 	Tidligere 	
forskning 	også	 har pekt på at møter med familier med innvandrerbakgrunn inneholder tilleggsfaktorer 	
knyttet til blant annet språk og kultur, men også andre minoritetsfaktorer	 som f.eks. 	
levekårsutfordringer og nettverk	, som barnevernstjenestene må være oppmerksomme på. Berg m.fl. 	
(2017) 	er blant de som her peker på 	at kulturkompetanse	 ikke 	betyr 	at alle forskjeller 	skal 	forklares 	
med kultur, men 	innebærer 	en 	balansert forståelse av når kultur er en relevant faktor 	– og	så når det 	
er andre forhold som bør trekkes inn.	24 	
 	
 	23 Paulsen, Ulset, Øverland, Aadnanes og Oterhom (2024). 	Virkning av hjelpetiltak til barn og unge med 	
innvandrerbakgrunn 	– en studie av barnevernansattes forståelse. Delrapport 4 i prosjektet «Virkning av 	
barnevernets hjelpetiltak»	. NTNU Samfunnsforskning: Trondheim.	 	24 Berg, Paulsen, Midjo, Haugen, Garvik og Tøssebro (2017). 	Myter og realiteter. Innvandreres møter med 	
barnevernet.	 NTNU Samfunnsforskning: Trondheim.

69	 	
Figur 	9: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at vurderinger og 	
beslutninger foretas på feil grunnlag?	 	
 	 	
2%	
20%	
39%	
7%	
13%	
23%	
13%	
24%	
3%	
6%	
46%	
9%
9%	
25%	
18%	
31%	
3%	
17%	
5%	
17%	
35%	
47%
49%
46%	
3%	
8%
9%	
13%	
32%	
50%	
54%
55%	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	
Annet
Vet ikke	
Nei	
Ja, vi trenger bedre kommunikasjonsferdigheter	
Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den	
informasjonen vi trenger
Ja, i form av økt formell	
kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte
Ja, vi trenger bedre tilgang på kvalifisert tolk som kan	
oversette bedre	
Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i	
krysskulturelle familier	
Barnevernsledere (N = 120)	Barnevernsansatte (N = 1237)	
Institusjonsledere (N = 129)	Institusjonsansatte (N = 734)

70	 	
10. 	Barn med risikosøkende 	
atferd	 	
I dette kapittelet kartlegger vi barnevernstjenestenes og institusjonenes erfaringer med barn 
med skadelig seksuell atferd og barn som utsetter seg selv og andre for vold. 	 	
Vi finner at så godt som samtlige tjenester og institusjoner har erfaringer med barn som 
utsetter seg selv og andre for vold. Et flertall av 	barneverns	tjenestene og institusjonene melder 	
at de har tilstrekkelige tiltak til å ivareta disse barna i dag, fra 	henholdsvis	 andre kommunale 	
og statlige tjenester, og ved institusjonen selv. Men det er også enkelte, og særlig en betydelig 
andel barnevernstjenester, som melder at de har behov for tilgang på flere tiltak. 	 	
Et flertall av 	barneverns	tjenestene og institusjonene har også de siste tre årene flere erfaringer 	
med barn med skadelig seksuell atferd. Vurderingen av om 	barnevernstjenesten	 eller 	
institusjonen har kompetanse på tematikken spriker, og de fleste vurderer seg middels på 
skalaen her. Ikke alle ansatte har like mye erfaring med saker med barn med skadelig seksuell 
atferd. BUP og Statens barnehus er de hyppigst nevnte samarbeidspa	rtnerne i saker om 	
skadelig seksuell atferd for både tjenester og institusjoner. 	Få av informantene nevner 	
kommunalt konsultasjonsteam. Et flertall av 	barneverns	tjenestene benytter seg ikke av 	
kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvd vold. 	 	
Ett av de tre temaene som ble særlig belyst i undersøkelsen i 2024 er barn med skadelig aggressiv 
atferd og skadelig seksuell atferd. Respondentene svarte på spørsmål om omfang av problematikken, 
og vurderte status for kompetanse og virkemidler på området.	 Ledere og ansatte ved institusjonene 	
fikk i tillegg noen flere spørsmål knyttet til bruk av tvang og begrensninger ved institusjonene. 	 	
Bar never nsleder e	 	
Skad e l i g s e ks u e l l atfe r d	 	
Et flertall av barnevernstjenestene har erfaringer med barn med skadelig seksuell atferd. På 
spørsmålet «har deres barnevernstjeneste de tre siste årene hatt erfaring med barn med skadelig 
seksuell atferd?» svarer 58 prosent «ja, flere ganger», og 21 prose	nt svarer «ja, en gang». 	21 prosent 	
av lederne svarer nei på dette spørsmålet	 (Tabell 	62	). 	
80 prosent av 	barneverns	tjenestene har hatt fra til 3 saker de siste tre årene, og m	edianen ligger på 	
1 sa	k. 25 6 barneverns	tjenester oppgir at de har hatt 10 eller flere saker	. 	
 	25 Gjennomsnittet er beregnet over alle barnevernstjenester som har oppgitt at de ikke har hatt saker (25 stk), 
som har oppgitt en sak (25 stk) og for de tjenestene med flere saker som har angitt hvor mange dette gjelder (49 
tjenester). 20 tjenester oppgir a	t de har hatt minst en sak de siste tre år, men angir ikke nærmere hvor mange 	
dette gjelder. Disse er utelatt fra gjennomsnittsberegningen.

71	 	
Det er særlig en høy andel av	 barnevernslederne	 i de mest sentrale strøkene som melder om dette, 	
her har 74 prosent erfaringer med problematikken fra de tre siste årene. I barnevernstjenestene i 
distriktskommunene er det derimot 34 prosent som oppgir at de har opplevd dette flere ganger	 	
(Tabell 	62	). 	
Vurderingen av kompetanse om skadelig seksuell atferd i 	barneverns	tjenestene spriker. På spørsmålet 	
«I hvor stor grad opplever du at din tjeneste har kompetanse om skadelig seksuell atferd?», svarer 41 
prosent av 	barneverns	tjenestene «verken eller»	. Det innebærer at de vurderer at deres 	
barnevernstjeneste verken i stor eller 	liten grad	 har slik kompetanse	. 31 prosent av 	
barneverns	tjenestene svarer i liten eller svært liten grad, mens 27 prosent svarer i stor eller svært stor 	
grad	 (Tabell 	66	). 	
En større andel	 av 	barneverns	tjenestene i 	distriktskommuner oppgir 	at de i liten eller svært liten grad 	
har kompetanse på tematikken	: 42 prosent av lederne for barnevernstjenestene her svarer dette, mot 	
23 prosent av lederne for	 barneverns	tjenestene i de mest sentrale kommunene	 (Tabell 	66	). 	
Lederne av barnevernstjenestene fikk så spørsmål om hvem som er naturlige samarbeidspartnere i 
saker om skadelig seksuell atferd, med mulighet for å krysse av for flere. 	BUP og Statens barnehus er 	
aktørene	 som av flest av barneverns	ledere	 (hhv. 91 prosent og 87 prosent) oppfatte	r som naturlige 	
samarbeidspartnerne i saker om skadelig seksuell atferd. Deretter 	kommer	 skolehelsetjenesten	, som	 	
50 prosent 	trekker frem 	som samarbeidspartner, kommunalt konsultasjonsteam 	trekkes frem 	av 35 	
prosent	, mens	 24 prosent	 krysset av for skolen	 (Tabell 	67	). 	
Vol d	 	
Så godt som samtlige barnevernstjenester har hatt en eller flere saker hvor barn har utsatt andre for 
vold. Barnevernslederne fikk spørsmålet «har deres barnevernstjeneste de siste tre årene hatt erfaring 
med barn som har utsatt andre for vold?». Her oppgi	r 78 prosent «ja, flere ganger», 17 prosent «ja, en 	
gang», og kun 5 prosent «nei»	 (Tabell 	63	). 	
Barnevernstjenestene oppgir i snitt 	at de har hatt 6 slike saker de siste tre årene	, og medianen ligger 	
på 4. 	Gjennomsnittet trekkes opp av de 7 tjenestene som oppgir at de har hatt 15 eller flere slike 	
saker.	26 	
I likhet med seksuell atferd 	svarer	 færre av 	de mindre sentrale 	barneverns	tjenestene «ja, flere 	
ganger»	. D	et er i denne kategorien vi finner de fleste av 	barneverns	tjenestene som ikke har hatt slike 	
erfaringer de siste tre årene. 	I likhet med for saker om seksuell atferd 	betyr dette ikke nødvendigvis at 	
mer sentrale strøk har 	en større andel 	saker med barn som utsetter andre for vold	, ettersom vi her 	
ikke tar hensyn til antallet saker tjenestene totalt har behandlet	 (Tabell 	63	). 	
Et flertall av 	barneverns	tjenestene på 64 prosent oppgir at de har tilstrekkelig egnede tiltak til å 	
ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold og deres familier i dag. De aller fleste baserer seg 
her på bistand fra andre kommunale og statlige aktører: 1 av 3 viser til at 	de har tilstrekkelig egnede 	
tiltak med bistand fra statlige tjenester, og 1 av 3 viser til bistand fra andre kommunale tjenester. 16 	
 	26 Gjennomsnittet er beregnet over alle barnevernstjenester som har oppgitt at de ikke har hatt saker (	6 stk), 	
som har oppgitt en sak (2	0 stk) og for de tjenestene med flere saker som har angitt hvor mange dette gjelder (	53	 	
tjenester). 	41	 tjenester oppgir at de har hatt minst en sak de siste tre år, men angir ikke nærmere hvor mange 	
dette gjelder. Disse er utelatt fra gjennomsnittsberegningen.

72	 	
prosent oppgir at de dekker opp behovet «med bistand fra private aktører». Kun 4 tjenester angir at 
de har det de trenger i barnevernstjenesten selv	 (Tabell 	65	). 	
Kar tl e g g i ng s ve r ktøy fo r s kad e l i g s e ks ue l l a tfe r d og vol d	 	
De fleste barnevernstjenestene (71 prosent) benytter ikke egne kartleggingsverktøy for barn med 
skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold. Den vanligste oppgitte årsaken til dette er 
manglende tilgang til slike verktøy, tett fulgt av at de ik	ke har hatt behov	 (Tabell 	64	). 	
Ut fra fritekst	-svarene kan en anta at bruken av kartleggingsverktøy gjerne skjer i samarbeid med f.eks. 	
BUP og Statens barnehus, og/eller at det er spesifikke ansatte som har sertifisering på dette området 
som har best kjennskap til dette. Videre er det 1	7 prosent som oppgir at «nei, vi har ikke kjennskap til 	
slike verktøy». 	 	
Blant de som oppgir at de bruker slike verktøy, er det særlig høye andeler i Bufetat	-regionene Vest og 	
Midt	-Norge som oppgir at de har tatt slike verktøy i bruk. Trafikklysmodellen er det hyppigst nevnte 	
verktøyet	 (Tabell 	64	). 	
Ansa tte i bar nev er nstjenestene	 	
Skad e l i g s e ks u e l l atfe r d	 	
Halvparten av de ansatte i barnevernstjenestene har i løpet av de tre siste årene hatt erfaring med 
barn med skadelig seksuell atferd. 25 prosent oppgir at dette har skjedd flere ganger, og 24 prosent 
oppgir at det har skjedd en gang	 (Tabell 	113	). 	
I likhet med ledernes besvarelser, følger svargivningen sentraliteten til 	barnevernstjenesten	 hvor den 	
ansatte er ansatt: blant ansatte i barnevernstjenestene i distriktskommuner oppgir 63 prosent at de 
ikke har hatt erfaringer med barn med skadelig seksuell atferd siste tre år. I de mer sentrale 
kommunene oppgir like under 50 prosent av de ansatt	e dette	 (Tabell 	113	). 	
Vurderingen av egen kompetanse varierer, i likhet med ledernes vurdering av situasjonen i 
barneverns	tjenestene: På spørsmål om den ansatte opplever å ha kompetanse om skadelig seksuell 	
atferd, plasserer 39 prosent seg i midtkategorien «verken eller». 36 prosent oppgir i liten eller svært 
liten grad. 24 prosent oppgir at de i stor eller svært stor grad ha	r kompetanse på tematikken	 (Tabell 	
116	). 	
I likhet med lederne, fikk de ansatte i barnevernstjenestene så spørsmål om hvem som er	 naturlige 	
samarbeidspartnere i saker 	om	 skadelig seksuell atferd, 	med mulighet for å krysse av for flere. 	Her 	
trekker	 86 prosent frem BUP. 79 prosent nevner Statens barnehus. 46 prosent viser til 	
skolehelsetjenesten og 32 prosent til skolen. 29 prosent viser til kommunalt konsultasjonsteam	 (Tabell 	
117	). 	
Vol d	 	
De fleste ansatte har erfaringer med barn som har utsatt andre for vold. 51 prosent av de ansatte har i 
løpet av de siste tre årene hatt erfaring med barn som har utsatt andre for vold mer enn en gang. 21

73	 	
prosent har opplevd dette en gang. 23 prosent har ikke slike erfaringer. Andelen uten slike erfaringer 
er igjen større blant ansatte i distriktene	 (Tabell 	114	). 	
Kar tl e g g i ng s ve r ktøy fo r s kad e l i g s e ks ue l l a tfe r d og vol d	 	
Et flertall av de ansatte oppgir at de eller deres 	barnevernstjeneste	 ikke bruker kartleggingsverktøy for 	
barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold. Den hyppigst angitte årsaken er at de 
ikke har kjennskap til det, fulgt av manglende behov, og manglende tilgang	 (Tabell 	115	). 	
Ansatte som oppga at de brukte slike verktøy, fikk et oppfølgingsspørsmål der de ble bedt om å 
beskrive kartleggingsverktøyene nærmere. 192 ansatte valgte å besvare dette spørsmålet. Her nevnes 
bl.a. Trafikklyset, Abuse index og Euro Adad for vold	 hyppigst	. AIM, Bamseferdigheter, Kve	llo og	 	
Eyberg 	(ECBI)	 nevnes også. De ansatte nevner også «ulike kartleggingsskjemaer», og at de gjerne 	
benytter seg av kompetansen i andre tjenester som BUP, eller ansatte i egen 	barnevernstjeneste	 med 	
spesialkompetanse på temat	ikken. 	 	
Institusjonsleder e	 	
Skad e l i g s e ks u e l l atfe r d	 	
Over halvparten av institusjonslederne melder at deres institusjon har hatt erfaringer med barn med 
skadelig seksuell atferd de siste tre årene. 48 prosent oppgir at dette har skjedd flere ganger, og 17 
prosent at det har skjedd en gang. 	I snitt oppgir institusjonene at de har hatt mellom 1 og 3 saker, men 	
det er svært store variasjoner og 	ti institusjon	er oppgir 	at de har hatt 10 eller flere saker	. 35 prosent 	
svarer 	at de ikke har hatt slike saker siste tre år	 (Tabell 	173	). 	
Særlig ledere ved akuttinstitusjoner melder om at dette har skjedd mer enn en gang. Blant lederne av 
omsorgsinstitusjoner er det flere som svarer nei	 (Tabell 	173	). 	
Vurderingen av nivået på kompetansen om skadelig seksuell atferd er også variert blant 
institusjonslederne. 40 prosent svarer «verken eller», mens 36 prosent mener at 	institusjonen	 i stor 	
eller svært stor grad har kompetanse på tematikken. 20 prosent mener at 	institusjonen	 i liten eller 	
svært liten grad har slik kompetanse. Her er det særlig privat institusjoner som mener at institusjonen 
i stor eller svært stor grad har kompetanse	 (Tabell 	178	). 	
BUP er av så godt som samtlige institusjonsledere sett på som den naturlige samarbeidspartneren i 
saker som gjelder skadelig seksuell atferd. Deretter følger Statens barnehus, som nevnes av 65 
prosent av lederne. Så nevner en langt lavere andel, 	henholdsvis	 24 prosent og 21 prosent, skolen og 	
skolehelsetjenesten. 17 prosent trekker frem kommunalt konsultasjonsteam	 (Tabell 	179	). 	
Det tredje mest valgte svaret er «annet». Her oppgis det en rekke ulike samarbeidspartnere, som 
psykologteam i Bufetat, fastlegen, ulike eksterne veiledere, RVTS, barnevernstjenesten og Nok.	-	
sentrene	27. 	
 	27 Nok.	-sentrene er et hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep og deres pårørende	, som også tilbyr 	
veiledning til fagpersoner på feltet. 	organisert som ideelle stiftelser og foreninger med mål om å supplere det 	
offentlige hjelpetilbudet	 (fra 	noknorge.no, hentet 22. april 2025).

74	 	
Vol d	 	
Ledere og ansatte ved institusjon fikk to spørsmål om erfaringer med barn og vold: ett spørsmål om 
hvor ofte de har hatt erfaringer med barn som utsetter seg selv for fysisk vold det siste året	 (det vil si 	
selvskading	 og selvmordsforsøk)	, og ett spørsmål om hvor ofte de har hatt erfaringer med barn som 	
utsetter andre for fysisk vold. 	 	
80 prosent av institusjonslederne melder at de har erfaringer med barn som utsetter seg selv for fysisk 
vold. 48 prosent oppgir at dette er noe som skjer «noen ganger i løpet av året». 15 prosent oppgir at 
det skjer månedlig, og 10 prosent ukentlig	 (Tabell 	174	). 	
Blant 	ledere for 	private institusjon	er er det en større andel som oppgir at dette er noe som aldri skjer	 	
(27 prosent)	, enn blant ledere ved offentlige institusjoner	 (12 prosent)	. Det er altså 	en større andel av 	
leder	ne 	ved offentlige institusjoner som melder at 	de har hatt erfaringer med barn som skader seg 	
selv	, enn det er	 ledere 	ved private institusjoner som melder om det samme.	 Forskjellen er statistisk 	
signifikant, også når en kontrollerer for institusjonens målgruppe	 (Tabell 	174	). 	
Akutt	- og behandlingsinstitusjoner melder også i større grad om slike forekomster	 (hhv. 4 prosent og 	
11 prosent har aldri hatt slike saker siste år)	 (Tabell 	174	). 	
85 prosent av institusjonslederne har erfaringer med barn som har utsatt andre for fysisk vold i løpet 
av det siste året. 55 prosent oppgir at dette skjer «noen ganger i løpet av året». 13 prosent oppgir at 
dette skjer månedlig, og 10 prosent ukentlig. For	delingen likner i stor grad på fordelingen for 	
erfaringer med barn som utsetter seg selv for fysisk vold	 (Tabell 	175	). 	
En større andel av ledere for private institusjoner melder at de ikke har hatt slike erfaringer i løpet av 
siste år	 (20 prosent, mot 9 prosent blant ledere for offentlige institusjoner)	. En større andel av ledere 	
for offentlige institusjoner melder at det er noe som skjer månedlig	 (19 prosent mot 9 prosent)	. 	
Forskjellen er statistisk signifikant	 også når en kontrollerer for 	institusjonens målgruppe	 (Tabell 	175	). 	
Et 	stort 	flertall på 85 prosent av institusjonslederne mener at de og deres institusjon i dag har 	
tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge, og deres familier, som har utsatt andre for vold. 39 
prosent oppgir at de har det de trenger ved institusjonen.	 29 prosent at de har det med bistand fra 	
statlige tjenester. 19 prosent oppgir at bistand fra kommunale tjenester gir tilstrekkelig egn	ede	 tiltak. 	
10 prosent oppgir at bistand fra private aktører er nødvendig	 (Tabell 	177	). 	
Kar tl e g g i ng s ve r ktøy fo r s kad e l i g s e ks ue l l a tfe r d og vol d	 	
35 prosent av institusjonslederne oppgir at de eller deres institusjon(er) bruker kartleggingsverktøy for 
barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvd vold. En nesten like stor andel oppgir at de 
ikke gjør dette fordi de ikke har hatt behov. 	Deretter oppgir 20 prosent at de ikke har tilgang til slike 	
verktøy, og 12 prosent at de ikke har kjennskap	 (Tabell 	176	). 	
Andelen som har tatt i bruk slike verktøy er høyest blant ledere for behandlingsinstitusjoner. 	 	
Som eksempler nevnes en rekke ulike verktøy.	 Noen av de hyppigst nevnte er ASEBA	, Ho	NOSCA 	og 	
Triggerkartlegging.

75	 	
Tvang og b e g r e ns ni ng e r	 	
Ledere og ansatte ved barnevernsinstitusjoner fikk i	 denne seksjonen av spørreskjemaet også	 noen	 	
spørsmål knyttet til bruk av tvang og begrensninger. 	Vi spurte dem om det hadde vært endringer i 	
praksis de siste tre årene	. 60 prosent av institusjonsledere oppgir at det har skjedd endringer i praksis 	
knyttet til bruk av tvang og begrensninger overfor barn på institusjon	 (Tabell 	180	). 	
Det er først og fremst ledere ved omsorgs	- og behandlingsinstitusjoner som svarer dette	. En større 	
andel av l	eder	ne	 for	 akuttinstitusjonene 	svarer	 nei	 på 	spørsmålet om praksisendring.	 	
Vi stilte	 så 	et flervalgsspørsmål om hva 	lederne 	mener påvirker bruken av tvang ved deres institusjon	, 	
der respondentene fikk mulighet til å velge ulike eksterne og interne forhold som påvirker tvangs	bruk.	 	
De to forholdene som velges av langt de fleste er ungdommers uttrykk og opplæring i Trygghet og 
sikkerhet (78 prosent velger disse). Deretter kommer «felles forståelse i personalgruppa» som trekkes 
frem av 72 prosent, «opplæring i Traumebevisst omsorg» (6	6 prosent) og «opplæring i tvangsbruk» 	
(66 prosent)	 (Tabell 	181	). 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
Skad e l i g s e ks	ue l l atfe r d	 	
Over halvparten av de ansatte ved barnevernsinstitusjoner melder at de i løpet av de siste tre årene 
har arbeidet med barn med skadelig seksuell atferd. 37 prosent oppgir at det har skjedd flere ganger, 
og 18 prosent en gang. Dette er vanligst hos ansatte 	ved offentlige institusjoner og akuttinstitusjoner: 	
45 prosent av ansatte ved offentlige institusjoner oppgir at det har skjedd flere ganger	 (Tabell 	224	). 	
Kompetansen på skadelig seksuell atferd vurderes ulikt av ulike ansatte. Vi 	ba de ansatte å gi sin 	
vurdering av	 «i hvor stor grad opplever du at du har kompetanse om skadelig seksuell atferd?». 36 	
prosent svarer «verken eller», og 36 prosent svarer i liten eller svært liten grad. 26 prosent vurderer at 
de i stor eller svært stor grad har kompetanse om skadelig seks	uell atferd	 (Tabell 	228	). 	
Det er igjen BUP som trekkes frem av flest ansatte, 84 prosent, som naturlig samarbeidspartner i saker 
om skadelig seksuell atferd. Deretter rangeres Statens barnehus (50 prosent), skolehelsetjenesten og 
skolen (hhv. 29 prosent og 19 prosent), før det komm	unale konsultasjonsteamet nevnes av 14 prosent	 	
(Tabell 	229	). 	
Vol d	 	
Rundt	 regnet 75 prosent av ansatte har erfaring med barn som har utsatt seg selv for fysisk vold det 	
siste året	. Om lag samme andel har erfaring med barn som har utsatt andre for fysisk vold. I begge 	
tilfeller oppgir ca. 40 prosent av de ansatte at dette er noe som forekommer «noen ganger i løpet av 
året», og 26 prosent av ansatte at det forekommer minst en gang i må	neden	 (Tabell 	225	 og 	Tabell 	
226	). 	
Ansatte ved offentlige institusjoner melder 	i større grad om slike opplevelser 	enn ansatte ved private 	
institusjoner: 	der 	henholdsvis	 87 prosent og 	82 prosent 	av ansatte ved offentlige institusjoner 	melder 	
om minst en opplevelse med selvskading eller vold mot andre i løpet av det siste året, gjelder dette

76	 	
hhv. 	60 prosent og 	68 prosent av privat ansatte. 	Forskjellene er signifikante også når en kontrollerer 	
for institusjonens målgruppe	 (Tabell 	225	 og 	Tabell 	226	). 	
Kar tl e g g i ng s ve r ktøy 	 	
34 prosent 	oppgir at de (eller deres kollegaer) bruker kartleggingsverktøy for barn med skadelig 	
seksuell atferd eller barn som har utøvd vold. 36 prosent av de ansatte melder at de ikke har hatt et 
slikt behov., 21 prosent at de ikke har kjennskap til slike verktøy 	og 9 prosent at de ikke har adgang til 	
slike verktøy	 (Tabell 	227	). 	
Blant de med kjennskap, er det 	en lang rekke ulike verktøy som nevnes.	 ADAD, AIM, ASE	BA, EuroAdad 	
og risikovurderingsskjemaer 	er blant de som oftest	 trekkes frem.	 	
Tvang og b e g r e ns ni ng e r	 	
I likhet med institusjonslederne fikk også de ansatte ved institusjonene to spørsmål om bruken av 
tvang og begrensinger. 	 	
På det første spørsmål om det har vært endringer i institusjonens praksis i løpet av de siste tre årene, 
vurderer o	m lag halvparten av de ansatte vurderer at de	t har skjedd endringer	. Her er det hele 32 	
prosent som svarer at de ikke vet	 (Tabell 	230	). 	
Det er 10 prosentpoeng flere blant offentlig institusjonsansatte som oppgir at det har skjedd 
endringer, enn blant ansatte ved private institusjoner. Det er også en høyere andel blant ansatte ved 
akuttinstitusjoner som oppgir at de mener det har skjedd end	ringer de siste tre årene	 (Tabell 	230	). 	
Endringer kan skyldes både interne og eksterne forhold, og være villet og ønskelige, eller mer uheldi	g. 	
Dette gir undersøkelsen lite informasjon om	, men f	orholdene som trekkes frem som de som i størst 	
grad påvirker bruken av tvang, er ungdommers uttrykk (66 prosent), felles forståelse i personalgruppa 
(63 prosent), opplæring i Trygghet og sikkerhet, tvangsbruk og Traumebevisst omsorg (hhv. 61 
prosent, 53 pr	osent og 47 prosent), Deretter kommer bruk av vikarer	 (Tabell 	231	). 	
Hovedf unn p å tv er s	 av gr uppene	 	
Skad e l i g s e ks u e l l atfe r d	 	
Rundt halvparten av lederne i barnevernstjenestene (58 prosent) og institusjonene (48 prosent) oppgir 
at deres 	barnevernstjeneste	 eller institusjon de siste tre årene har hatt flere erfaringer med barn med 	
skadelig seksuell atferd.

77	 	
Figur 	10	: Har deres institusjon/tjeneste/du som en del av dine arbeidsoppgaver de tre siste årene hatt 	
erfaringer med barn med skadelig seksuell atferd? 	 	
 	 	
Svarene fra 	ledere og ansatte i barnevernstjenestene følger sentralitet, der barnevernstjenester i 	
distriktskommuner har færre erfaringer, og mindre opplevd kompetanse, enn barnevernstjenestene i 
de mest sentrale kommunene. 	Vi kan ikke ut ifra vår undersøkelse slå fast om dette skyldes at 	
tematikken er mindre utbredt i distriktene, eller om det skyldes antallet saker: barnevernstjenester i 
distrikts	kommuner vil 	normalt sett 	ha færre innbyggere å	 betjene og færre innmeldte saker enn 	
barnevernstjenester i mer	 sentrale strøk.	 	
Vurderingen av kompetanse på tematikken ved egen 	barnevernstjeneste	 eller institusjon er variert: 	
Rundt 40 prosent av lederne ved institusjoner og barnevernstjenester vurderer at deres institusjon 
eller 	barnevernstjeneste	 har midt på treet med kompetanse, verken stort eller lite. Vi ser at det er 	
vanligere blant institusjonslederne å vurdere at deres institusjon i stor eller svært stor grad har 
kompetanse på skadelig seksuell atferd, enn det er blant barnevernslederne. 	 	
På flervalgsspørsmålet om naturlige samarbeidspartnere, 	vurderes 	BUP	 av flest institusjonsledere og 	
barnevernsledere som en naturlig samarbeidspartner (rundt 80 prosent). Deretter er det flest som 
vurderer Statens barnehus som en relevant samarbeidspartner, men mens 77 prosent av 
barneverns	tjenestene peker på disse, er det litt færre (58 prosent) av institusjonslederne som gjør det 	
samme. Deretter velger 	henholdsvis	 21 og 18 prosent av institusjonslederne skolen og 	
skolehelsetjenesten. For barnevernstjenest	en er det 44 prosent som ser skolehelsetjenesten som 	
naturlig samarbeidspartner, fulgt av det kommunale konsultasjonsteamet (31 prosent) og skolen (21 
prosent).	 	
Svarene fra de ansatte om egne erfaringer og egen kompetanse følger i hovedsak samme mønstre 
som svarene fra lederne for 	barneverns	tjenestene og institusjonene som helhet. Det er en tendens til 	
at en noe større andel av de ansatte opplever at de i mindre grad har kompetanse på skadelig seksuell 
atferd, enn det lederne oppgir for institusjonene som helhet. Dette kan ha ulike forklaring	er, som at 	
de enkelte ansatte i ulik grad kommer i kontakt med tematikken i sin arbeidshverdag.	 	
25%	
58%	
37%	
48%	
24%	
21%	
18%	
17%	
50%	
21%	
45%	
35%	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	
Barnevernsansatte (N = 1245)
Barnevernsledere (N = 119)
Institusjonsansatte (N = 736)
Institusjonsledere (N = 129)	
Ja, flere ganger:	Ja, én gang	Nei

78	 	
Vol d	 	
Saker som involverer barn som har utsatt andre for vold er vanlig. 95 prosent av barneverns	lederne	 og 	
85 prosent av institusjon	slederne oppgir at de	 det siste året	 har	 hatt saker 	hvor	 barn har utsatt andre 	
for vold. Svarene fra de ansatte følger samme mønster, dog er andelen noe lavere: 	Selv om nesten alle 	
barneverns	tjenestene og institusjonene har hatt denne typen saker, innebærer ikke det at det berører 	
alle ansatte i like stor grad. 	 	
Når det kommer til 	tiltak for å ivareta barn og unge og deres familier	, når barnet har utsatt andre for 	
vold, oppgir et flertall at de har tilgang på tilstrekkelig	e virkemidler. De kommunale 	
barnevernstjenestene får sine behov dekket av andre statlige og kommunale tjenester. For 
institusjonene er det kompetanse ved egen institusjon og fra statlige tjenester som er viktigst. 	 	
Det er imidlertid også flere tjenester og institusjoner som melder at de har behov for ytterligere tiltak: 
31 prosent av barnevernstjenestene og 13 prosent av institusjonene oppgir at de trenger andre 
egnede tiltak for å ivareta barn og unge som har utsatt	 andre for vold, og deres familier, enn det de 	
har tilgjengelig i dag. Fritekstsvarene om hvilke tiltak det er behov for er varierte, men handler til en 
viss grad om behov for økt samarbeid med andre tjenester som helsetjenester, psykisk helsevern og 
polit	i. 	
Kar tl e g g i ng s ve r ktøy	 	
Et flertall av barnevernstjenester og institusjoner benytter seg ikke av kartleggingsverktøy for barn 
med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvd vold. Blant institusjonslederne er den vanligste 
oppgitte årsaken til at slike verktøy ikke benyttes	, at de ikke har behov. Blant barnevernslederne er det 	
delt mellom at de ikke opplever et behov for dette, og at de ikke har tilgang. 	 	
Gjennom fritekstsvarene kommer det frem at mange tjenester og institusjoner har 	enkelte 	ansatte 	
med kompetanse på denne typen verktøy, 	men også	 at det 	gjerne 	er eksterne samarbeidspartnere 	
som bistår med verktøy. 	Trafikklyset	, Euro Adad, AIM og risikovurderingsskjemaer nevnes som 	
eksempler av både barnevernstjenester og institusjoner. Barnevernstjenestene peker også på	 verktøy	 	
som	 Abuse index, Bamseferdigheter, Kvello og Eyberg (ECBI)	, mens institusjonene trekker frem	 ASEBA, 	
HoNOSCA og Triggerkartlegging.	 	
Tvang og b e g r e ns ni ng	 	
Om lag 60 prosent av lederne og 50 prosent av de ansatte ved institusjonene oppgir at det har skjedd 
endringer i praksis 	for tvang og begrensninger 	de siste tre årene. En relativt høy andel av ansatte (32 	
prosent) oppgir at de ikke vet	 om det har skjedd endringer.	 	
Det er sannsynligvis snakk om endringer 	i ulike retninger. 	Ansatte og ledere er 	noenlunde 	samstemte i 	
at de viktigste faktorene som påvirker tvangsbruk ved institusjonen er ungdommers uttrykk, felles 
forståelse i personalgruppa, og opplæring	 i Trygghet og sikkerhet, Traumebevisst omsorg og 	
tvangsbruk. 	Basert på 	forskning virker det rimelig å legge til grunn at d	isse endringene	 påvirker 	
omfang og 	utøvelse av tvang	 på ulike måter.	28 	
 	28 Bergsund og Nøkleby (2022). 	Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem: 	
systematisk kartleggingsoversikt (oppdatering)	. Rapport 	– 2022. Oslo: Folkehelseinstituttet.

79	 	
11. 	Ettervern	 	
Hvordan arbeider barnevernstjenestene og institusjonene med ettervern for barn og unge?	 	
Et flertall av ledere og ansatte i barnevernstjenestene mener 	de	 har det de trenger for å kunne 	
gi veiledning, oppfølging og økonomisk støtte. Tilgangen på kommunale botiltak vurderes 
derimot som ikke tilstrekkelig.	 	
Omsorgs	- og behandlingsinstitusjoner inngår i hovedsak en avtale med barnevernstjenesten 	
om oppfølging av utflytta ungdommer, gjerne for en kortere overgangsperiode. Mange tilbyr 
også en fast kontaktperson til ungdommene. De institusjonene som ikke tilbyr 	slik oppfølging, 	
peker på at dette ikke er en del av institusjonens rolle, og at de mangler finansiering for dette. 	 	
2024	-undersøkelsen inkluderte en modul om ettervern med spørsmål om hvilke tiltak og hvilken 	
oppfølging ungdommene mottar etter at forholdet til barnevernet er avsluttet. Det er først og fremst 
barnevernslederne som har fått spørsmål fra denne modulen.	 	
Bar never nsleder e	 	
Barnevernslederne har fått en rekke spørsmål om hvor ofte de benytter ulike oppfølgingstiltak for 
ungdommer over 18 år som har mottatt hjelpetiltak i hjemmet, bodd i fosterhjem eller har bodd i 
institusjon. 	 	
For ungdommer som har mottatt hjelpetiltak i hjemmet, er det vanligste tilbudet fra 
barnevernstjenesten etter 18 år at 	barnevernstjenesten	 bistår med å «sørge for at [ungdommene] har 	
relasjoner til voksne som kan støtte dem» (62 prosent oppgir at de ofte, svært ofte eller alltid tilbyr 
dette), og «bistå [ungdommene] med å få tjenester de har krav på» (63 prosent tilbyr ofte, svært ofte 
eller	 alltid dette)	 (Tabell 	70	). 	
Ungdommer som har bodd i fosterhjem, mottar i større grad tilbud om oppfølging enn barn med 
hjelpetiltak i hjemmet. Den vanligste bistanden 	barneverns	tjenestene gir etter fylte 18 år 	til denne 	
målgruppen er 	å bistå med relasjoner til voksne som kan støtte dem	, og å få tjenester de har krav på 	
(begge tilbys av 83 prosent av 	barneverns	tjenestene ofte, svært ofte eller alltid). I tillegg er tilbud om å 	
få fortsette å bo i fosterhjemmet (78 prosent), bistand til å søke økonomisk støtte gjennom NAV (75 
prosent) 	og oppfølging av psykisk helse (71 prosent) utbredt	 (Tabell 	68	). 	
For ungdommer som har bodd i institusjon, er det også vanlig å sørge for at de har relasjoner til 
voksne som kan støtte dem, samt bistand til å søke om ulike former for økonomisk støtte/bistand de 
har krav på. Barnevernslederne oppgir i noe større grad at 	de ikke vet hvordan ungdommer som har 	
bodd i institusjon følges opp etter fylte 18 år: 15 prosent av lederne svarer vet ikke her, mot 6	-8 	
prosent for de to andre kategoriene av ungdommer	 (Tabell 	69	).

80	 	
Figur 	11	: På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har mottatt hjelpetiltak i hjemmet, bodd i 	
fosterhjem eller bodd i institusjon, etter fylte 18 år?	 Andel barnevernledere som oppgir ofte, svært 	
ofte eller alltid, etter oppfølgingstiltak.	
 	
Barnevernslederne ble spurt om de hadde andre tiltak for ettervern enn de som fremgikk av 
spørsmålsbatteriene med 10	-12 alternativer. 31 ledere valgte å svare på dette. Her nevnes ulike 	
miljøtiltak, botiltak og tiltak som skal sette ungdommene i stand til 	å bo alene, i tillegg til ulike former 	
for videreført kontakt med barnevernstjenesten.	 	
Lederne for barnevernstjenestene ble så bedt om å ta stilling til påstanden «vi har tilgang på 	det vi 	
trenger for å drive et forsvarlig ettervernsarbeid enten alene eller i samarbeid med andre tjenester», 
for hhv. Kommunale botiltak, veiledning og oppfølging, og økonomisk støtte. 	Her sier 	
barnevernslederne 	seg	 stort sett "enig" eller "helt enig" 	i at de har tilgang på det de trenger for å drive 
18%	
23%	
31%
32%
35%
35%	
41%	
46%
46%	
62%
63%	
35%
39%
39%	
70%	
63%
60%	
67%
71%
75%	
83%
83%	
35%	
42%
44%	
58%
57%
53%	
63%
66%
66%	
76%
78%	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	
Tilbud om kommunalt botiltak gjennom	
barnevernstjenesten	
Oppfølging av fysisk helse	
Bistand til å søke kommunalt botiltak gjennom NAV	
Tilbud om økonomisk støtte gjennom	
barnevernstjenesten	
Praktisk hjelp	
Oppfølging av skole/arbeid	
Sørge for hjelp til å bearbeide erfaringer	
Oppfølging psykisk helse	
Bistand til å søke økonomisk støtte gjennom NAV	
Sørge for at de har relasjoner til voksne som kan støtte	
dem	
Bistå med å få tjenester de har krav på	
...bodd i institusjon, etter fylte 18 år?	...bodd i fosterhjem, etter fylte 18 år?	
...mottatt hjelpetiltak i hjemmet, etter fylte 18 år?

81	 	
et forsvarlig ettervernsarbeid med tiltak som veiledning, oppfølging og økonomisk støtte. 	Når det 	
kommer til kommunale botiltak er derimot hele	 50 prosent av lederne uenig eller helt uenig i at de har 	
det de trenger	 (Tabell 	71	). 	
Deretter ble lederne spurt om hvor ofte det oppstår utfordringer 	med NAV 	i samarbeidet om 	
ettervernsarbeidet for barn i barnevernets omsorg. 4 av 10 barnevernslederne peker på at det av og til 
oppstår utfordringer	. Ca. 2 av 10 mener dette skjer ofte eller svært ofte, og 4 av 10 at det skjer 	
sjeldent eller svært sjeldent	 (Tabell 	72	). 	
Ansa tte i bar nev er nstjenesten	e	 	
De ansatte i barnevernstjenestene fikk spørsmål om hvorvidt de har tilgang på det de trenger for å 
drive forsvarlig ettervernsarbeid	, innen områdene kommunale botiltak, veiledning og oppfølging, og 	
økonomisk støtte. 	 	
Det var 	mellom 3 av 10 og 4 av 10 av de ansatte som svarte «vet ikke»	 på disse spørsmålene. 	En mulig 	
grunn til at 	andelen «vet ikke» er så høy, er at 	ettervern er en problemstilling ikke alle innad i 	
barnevernstjenestene har kjennskap til	 eller arbeider med 	(Tabell 	118	). 	
Blant de som gir sin vurdering, er om lag halvparten av de ansatte uenig eller helt uenig at de har 
tilstrekkelig tilgang på kommunale botiltak. Over 7 av 10 mener de har det de trenger for å kunne gi 
veiledning og oppfølging, og noe under 7 av 10 det de t	renger for å kunne gi økonomisk støtte	 (Tabell 	
118	). 	
De ansatte fikk så et spørsmål	 om 	hvor ofte de opplever at 	det oppstår utfordringer i samarbeidet 	
med NAV rundt ettervern	. Her svarer	 om lag halvparten at de ikke vet eller at det ikke er relevant for 	
dem å svare på spørsmålet. Om lag halvparten av de som gir sin vurdering, svarer at dette skjer av og 
til. For 	en fjerdedel	 av de ansatte oppstår utfordringer sjelden eller svært sjelden, mens en 	fjerdedel	 	
oppfatter at dette oppstår ofte eller svært ofte	 (Tabell 	119	). 	
Institusjonsleder e	 	
Om lag halvparten av institusjonslederne oppgir at de følger opp utflytt	ede	 ungdommer gjennom å 	
etablere et formelt samarbeid om oppfølging med barnevernstjenesten. 	Litt	 under 2 av 10 	
institusjon	sledere	 oppgir at de forsøker å opprette slike formelle samarbeid, men at det ofte ikke 	
lykkes. 	Rett	 over 2 av 10 institusjon	sledere svarer at deres institusjon	 tilbyr ungdommene en 	
kontaktperson ved institusjonen for fortsatt kontakt etter oppholdet	 (Tabell 	182	). 	
Nesten 3 av 10 institusjon	sledere	 oppgir at de ikke pleier å følge opp ungdommene som flytter ut. 	
Dette 	gjelder	 særlig akuttinstitusjonene, av naturlige årsaker. 36 av institusjon	slederne begrunnet 	
dette nærmere i et oppfølgingsspørsmål. De vanligste svarene er relatert til at institusjonene ikke ser 
på dette som en del av sitt oppdrag. Det er særlig akuttinstitusjonene som påpeker at det ikke er 
naturlig for dem å gå inn i dette, m	en også institusjoner med andre målgrupper 	trekke frem	 at det	 	
først og frems	t er barnevernstjenesten	e som	 skal stå for ettervernet. Det pekes også på at de mangler 	
finansiering til slik arbeid, noe særlig behandlingsinstitusjonene trekker frem. Her pekes det også på at 
mange ungdommer gjerne flytter langt etter et opphold, noe som gjør oppfølging praktisk van	skelig	 	
(Tabell 	183	).

82	 	
Ansa tte ved institusjo nene	 	
Hvis vi ser bort ifra akuttinstitusjonene, oppgir halvparten av de ansatte ved institusjonene at deres 
institusjon følger opp utflytt	ede	 ungdommer gjennom et formelt samarbeid om oppfølging med 	
barnevernstjenesten. Ellers fordeler institusjonene seg noenlunde likt mellom å tilby en kontaktperson 
for uformell kontakt, andre former for oppfølging, og ved å ikke følge opp ungdommene	 (Tabell 	232	). 	
Blant de som ikke tilbyr oppfølging, svarer 6 av 10 at de ikke anser dette som en del av deres oppdrag. 
Dette gjelder særlig ansatte ved akuttinstitusjoner, men også ansatte ved behandlingsinstitusjoner. 
Her viser enkelte fritekst	-svar til at deres institu	sjon har etablerte prinsipper om at utflytta 	
ungdommer og personalgruppa ikke skal kontakt etter utflytting	 (Tabell 	233	). 	
Videre er det også her mangel på ressurser til oppfølging som oppgis som årsak. I tekstsvarene 
presiseres dette med at det av og til hender de har en rolle i en kort periode etter utflytting, men at 
det ellers er opp til barnevernstjenestene å lage et oppl	egg for ettervern, og at institusjonen er nødt til 	
å prioritere knappe ressurser til 	det 	beste for barna som bor ved institusjonen	 (Tabell 	233	). 	
Hovedf unn p å tv er s	 av gr uppene	 	
Et flertall av lederne og de ansatte i barnevernstjenestene er 	enige 	i at 	barneverns	tjenestene har 	
tilgang på 	det de trenger for å gi veiledning, oppfølging og økonomisk støtte. Et flertall i begge grupper 	
mener at 	barneverns	tjenestene mangler tilstrekkelig tilgang på kommunale botiltak.	 	
På samme vis er et flertall av ledere og ansatte ved omsorgs	- og behandlingsinstitusjoner samstemte i 	
at det vanligste er at de inngår en avtale med barnevernstjenesten om oppfølging av utflytta 
ungdommer, og at de tilbyr en fast kontaktperson. 	 	
Blant de institusjonene som ikke tilbyr ettervern, er de vanligste oppgitte grunnene at dette ikke er 
institusjonenes rolle, at institusjonene mangler finansiering	 og at mange av ungdommene flytter langt 	
unna institusjonen.	 Ansatte og ledere ved akuttinstitusjoner peker på at dette er en mindre relevant 	
problemstilling for dem.	 	
I kapittel 6 i undersøkelsen om samarbeidet mellom barnevernstjenestene og institusjonene viste vi til 
hvordan 	informasjonsflyten mellom barnevernstjenesten og institusjonen hadde et 	
forbedringspotensiale. Med tanke på ettervern er det 	tankevekkende at 	75 prosent av 	
institusjonslederne 	oppga 	at det kun 	er 	av og til eller sjeldnere at barnevernstjenestene har en plan 	
for barnet etter oppholdet. 	Dette indikerer at en del barnevernstjenester bør gjennomgå sin 	
oppfølging av barn på institusjon.

83	 	
Vedlegg: Tabeller	 	
Merk: Komplett innholdsfortegnelse for tabeller er lagt ved i rapportens avslutning. 	 	
Led er e 	- ko mmunale bar never nstj enester (BV L)	 	
Bakg r unn 	- p e r s on	 	
Tabell 	6: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r24_bvl_bgp1]	 	
 	
• 	Den 	vanligste utdanningsbakgrunnen til barnevernslederne er barnevernspedagog (53 %), 	
etterfulgt av sosionom (33 %)	 	
• 	Barnevernslederne i region nord skiller seg noe ut ved at en høyere andel har bakgrunn som 
barnevernspedagog	 	
 	
Barne- og 
ungdoms-
arbeider 
(videre-
gående nivå)	
Barnehage-	
lærer	
Barneverns-
pedagog	Lærer	Psykolog	Sosionom	
Spesial-
pedagog	Sykepleier	Vernepleier	Annet	
Total (n=137)	0 %	1 %	53 %	1 %	0 %	33 %	0 %	1 %	5 %	5 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	0 %	67 %	0 %	0 %	17 %	0 %	6 %	6 %	6 %	
Midt-Norge (n=22)	0 %	0 %	45 %	0 %	0 %	45 %	0 %	0 %	9 %	0 %	
Vest (n=30)	0 %	0 %	43 %	3 %	0 %	40 %	0 %	0 %	0 %	13 %	
Sør (n=24)	0 %	4 %	50 %	0 %	0 %	33 %	0 %	0 %	8 %	4 %	
Øst (n=36)	0 %	0 %	56 %	3 %	0 %	31 %	0 %	3 %	6 %	3 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	0 %	0 %	57 %	0 %	0 %	37 %	0 %	0 %	3 %	3 %	
Middels sentral (n=68)	0 %	1 %	54 %	1 %	0 %	34 %	0 %	3 %	1 %	4 %	
Minst sentral (n=39)	0 %	0 %	49 %	3 %	0 %	28 %	0 %	0 %	13 %	8 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	0 %	0 %	52 %	2 %	0 %	30 %	0 %	4 %	4 %	7 %	
Middels (n=49)	0 %	0 %	49 %	0 %	0 %	39 %	0 %	0 %	6 %	6 %	
Høy (n=36)	0 %	3 %	61 %	3 %	0 %	25 %	0 %	0 %	6 %	3 %

84	 	
Tabell 	7: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r24_bvl_bgp2]	 	
 	
• 	Alle barnevernslederne i 2024	-utgaven av Barnevernsbarometeret har utdanning fra høyskole 	
eller universitet	 	
• 	62 % har 	universitets	- eller høyskoleutdanning på mer enn fire år	 	
• 	Utdanningsnivået er noe lavere hos barnevernsledere i de minst sentrale kommunene, her har 
under halvparten universitets	- eller høyskoleutdanning på mer enn fire år	 	
 
Tabell 	8: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_bgp3]	 	
 	
• 	Det er vanlig med relevant videreutdanning, kun 7 % av barnevernslederne har ikke tatt 
relevant videreutdanning	 	
• 	41 % av barnevernslederne har 120 studiepoeng eller mer med relevant videreutdanning	 	
• 	Det er mindre vanlig med omfattende videreutdanning blant barnevernsledere i region nord 
og i de minst sentrale kommunene	 	
Grunnskole 
(barneskole/ 
ungdomsskole)	
Videregående 
utdanning	
Fagutdanning 
(F.eks. fagskole)	
Høyskole/ 
universitet, 
inntil 4 år	
Høyskole/ 	
universitet, mer 	
enn 4 år	
Total (n=136)	0 %	0 %	0 %	38 %	62 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	0 %	0 %	50 %	50 %	
Midt-Norge (n=22)	0 %	0 %	0 %	45 %	55 %	
Vest (n=30)	0 %	0 %	0 %	33 %	67 %	
Sør (n=23)	0 %	0 %	0 %	30 %	70 %	
Øst (n=36)	0 %	0 %	0 %	39 %	61 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	0 %	0 %	0 %	33 %	67 %	
Middels sentral (n=68)	0 %	0 %	0 %	31 %	69 %	
Minst sentral (n=38)	0 %	0 %	0 %	55 %	45 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	0 %	0 %	0 %	37 %	63 %	
Middels (n=48)	0 %	0 %	0 %	31 %	69 %	
Høy (n=36)	0 %	0 %	0 %	50 %	50 % 	Nei	
Under 30 
studiepoeng	
30-59 	
studiepoeng	
60-89 	
studiepoeng	
90-119 	
studiepoeng	
120 studiepoeng 	
eller mer	
Total (n=137)	7 %	2 %	18 %	21 %	11 %	41 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	11 %	6 %	22 %	28 %	17 %	17 %	
Midt-Norge (n=22)	9 %	9 %	18 %	18 %	9 %	36 %	
Vest (n=30)	7 %	0 %	20 %	27 %	7 %	40 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	25 %	13 %	4 %	58 %	
Øst (n=36)	8 %	0 %	11 %	22 %	17 %	42 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	10 %	0 %	17 %	13 %	10 %	50 %	
Middels sentral (n=68)	3 %	1 %	15 %	22 %	13 %	46 %	
Minst sentral (n=39)	13 %	5 %	23 %	26 %	8 %	26 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	7 %	0 %	22 %	24 %	7 %	41 %	
Middels (n=49)	6 %	6 %	12 %	18 %	10 %	47 %	
Høy (n=36)	11 %	0 %	19 %	25 %	14 %	31 %

85	 	
 
Tabell 	9: Hva er alderen din? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_bgp4]	 	
 	
• 	Majoriteten av barnevernslederne (54 %) er mellom 46 og 55 år	 	
• 	Kun 10 % av barnevernslederne er 40 år eller yngre	 	
• 	Det er vanligere å være 56 år eller eldre blant barnevernslederne i region nord	 	
 
Tabell 	10	: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bgp5]	 	
 	
• 	Barnevernslederne har stort sett lang arbeidserfaring. Over halvparten har jobbet innenfor 
barnevernsfeltet i mer enn 20 år, og ytterligere 36 % har jobbet på feltet mellom 11 og 20 år	 	
• 	Barnevernslederne i region sør og region øst har spesielt lang arbeidserfaring	 	
• 	Jo mer sentral kommunen er, jo vanligere er det at barnevernslederen har lang 
arbeidserfaring fra barnevernsfeltet	 	
 	18-20 år	21-25 år	26-30 år	31-35 år	36-40 år	41-45 år	46-50 år	51-55 år	56-60 år	61-65 år	66-70 år	
71 år eller 	
mer	
Total (n=136)	0 %	1 %	1 %	2 %	6 %	15 %	22 %	32 %	14 %	7 %	1 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	0 %	6 %	0 %	0 %	11 %	17 %	28 %	28 %	11 %	0 %	0 %	
Midt-Norge (n=22)	0 %	5 %	0 %	0 %	0 %	27 %	27 %	32 %	5 %	5 %	0 %	0 %	
Vest (n=30)	0 %	0 %	0 %	0 %	17 %	20 %	20 %	30 %	10 %	3 %	0 %	0 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	0 %	4 %	0 %	13 %	25 %	33 %	13 %	13 %	0 %	0 %	
Øst (n=35)	0 %	0 %	0 %	6 %	9 %	9 %	23 %	26 %	17 %	9 %	3 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	0 %	0 %	0 %	3 %	7 %	14 %	21 %	38 %	10 %	7 %	0 %	0 %	
Middels sentral (n=68)	0 %	0 %	0 %	1 %	4 %	18 %	16 %	35 %	18 %	6 %	1 %	0 %	
Minst sentral (n=39)	0 %	3 %	3 %	3 %	8 %	10 %	33 %	21 %	10 %	10 %	0 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=45)	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	18 %	20 %	36 %	18 %	9 %	0 %	0 %	
Middels (n=49)	0 %	0 %	0 %	4 %	4 %	10 %	29 %	31 %	14 %	6 %	2 %	0 %	
Høy (n=36)	0 %	3 %	3 %	3 %	14 %	14 %	17 %	31 %	8 %	8 %	0 %	0 % 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=137)	2 %	3 %	7 %	36 %	53 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	6 %	0 %	17 %	44 %	33 %	
Midt-Norge (n=22)	0 %	9 %	5 %	45 %	41 %	
Vest (n=30)	3 %	7 %	3 %	47 %	40 %	
Sør (n=24)	4 %	0 %	8 %	25 %	63 %	
Øst (n=36)	0 %	0 %	6 %	28 %	67 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	0 %	0 %	0 %	33 %	67 %	
Middels sentral (n=68)	3 %	1 %	7 %	37 %	51 %	
Minst sentral (n=39)	3 %	8 %	10 %	36 %	44 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	4 %	4 %	2 %	30 %	59 %	
Middels (n=49)	0 %	2 %	4 %	31 %	63 %	
Høy (n=36)	3 %	3 %	17 %	44 %	33 %

86	 	
Tabell 	11	: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bgp6]	 	
 	
• 	47 % av barnevernslederne har vært i sin nåværende stilling mellom 4 og 10 år, mens 35 % av 
barnevernslederne har vært i sin nåværende stilling i 3 år eller mindre. 	 	
• 	Kort arbeidserfaring i stillingen er vanligst blant ledere fra region vest	 	
 
Tabell 	12	: Jobber du heltid eller deltid? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_bgp7]	 	
 	
• 	Så godt som alle barnevernslederne jobber heltid	 	
 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=135)	16 %	19 %	47 %	13 %	5 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	22 %	11 %	56 %	11 %	0 %	
Midt-Norge (n=22)	27 %	14 %	41 %	9 %	9 %	
Vest (n=30)	17 %	33 %	27 %	17 %	7 %	
Sør (n=24)	8 %	17 %	54 %	17 %	4 %	
Øst (n=34)	15 %	21 %	50 %	9 %	6 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=28)	14 %	25 %	50 %	7 %	4 %	
Middels sentral (n=68)	16 %	21 %	50 %	10 %	3 %	
Minst sentral (n=39)	18 %	13 %	38 %	21 %	10 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=45)	16 %	11 %	53 %	13 %	7 %	
Middels (n=48)	13 %	27 %	40 %	15 %	6 %	
Høy (n=36)	19 %	17 %	50 %	11 %	3 % 	
Heltid (90 % 
eller over)	
Deltid (50 % - 89 	
%)	
Deltid (20 % - 49 	
%)	
Deltid (19 % 
eller mindre)	
Total (n=137)	99 %	0 %	0 %	1 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	94 %	0 %	0 %	6 %	
Midt-Norge (n=22)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Vest (n=30)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Sør (n=24)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Øst (n=36)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Middels sentral (n=68)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Minst sentral (n=39)	97 %	0 %	0 %	3 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Middels (n=49)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Høy (n=36)	97 %	0 %	0 %	3 %

87	 	
Tabell 	13	: Er du midlertidig eller fast ansatt i barnevernet? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bgp8]	 	
 	
• 	Så godt som alle barnevernslederne er fast ansatt	 	
 
Bakg r unn 	- t je ne s te	 	
Tabell 	14	: Hvordan er din barnevernstjeneste organisert? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bgt1]	 	
 	
Midlertidig 	
ansatt	Fast ansatt	
Total (n=137)	1 %	99 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	100 %	
Midt-Norge (n=22)	0 %	100 %	
Vest (n=30)	0 %	100 %	
Sør (n=24)	0 %	100 %	
Øst (n=36)	3 %	97 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	3 %	97 %	
Middels sentral (n=68)	0 %	100 %	
Minst sentral (n=39)	0 %	100 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	2 %	98 %	
Middels (n=49)	0 %	100 %	
Høy (n=36)	0 %	100 % 	
Generalist-
tjeneste	
Spesialist-
organisert 
tjeneste	Annet	Vet ikke	
Total (n=137)	34 %	60 %	6 %	1 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	50 %	44 %	6 %	0 %	
Midt-Norge (n=22)	45 %	45 %	9 %	0 %	
Vest (n=30)	40 %	53 %	3 %	3 %	
Sør (n=24)	13 %	75 %	13 %	0 %	
Øst (n=36)	31 %	67 %	3 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	13 %	83 %	3 %	0 %	
Middels sentral (n=68)	18 %	72 %	9 %	1 %	
Minst sentral (n=39)	77 %	21 %	3 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	28 %	61 %	9 %	2 %	
Middels (n=49)	33 %	61 %	6 %	0 %	
Høy (n=36)	39 %	58 %	3 %	0 %

88	 	
• 	Majoriteten av barnevernstjenestene (60 %) er en spesialistorganisert tjeneste, 34 % er 
generalisttjenester	 	
• 	Organiseringen er tett knyttet til kommunens sentralitet: I de minst sentrale kommunene er 
77 % av tjenestene generalisttjenester	 	
 
Tur nove r og ar b e i d s ti l fr e d s he t	 	
Tabell 	15	: Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…. Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_tuar2]	 	
 	
• 	Barnevernslederne er stort sett fornøyd med jobben sin. Nesten 90 % svarer at de er ganske 
eller veldig fornøyd med jobben de har nå	 	
• 	Dersom man ser svaralternativene "ganske fornøyd" og "veldig fornøyd" i sammenheng er det 
små forskjeller mellom tjenestene, det er imidlertid en viss variasjon i andelene som svarer 
"veldig fornøyd"	 	
• 	Barnevernsledere fra region Midt	-Norge og region sør er spesielt fornøyde, mens lederne fra 	
region vest er noe mer tilbakeholdene	 	
 	
Veldig 	
misfornøyd	
Ganske 
misfornøyd	Verken eller	Ganske fornøyd	Veldig fornøyd	Vet ikke	
Total (n=137)	1 %	5 %	6 %	45 %	43 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	0 %	11 %	44 %	44 %	0 %	
Midt-Norge (n=22)	5 %	0 %	14 %	27 %	55 %	0 %	
Vest (n=30)	3 %	3 %	7 %	60 %	27 %	0 %	
Sør (n=24)	0 %	8 %	0 %	38 %	54 %	0 %	
Øst (n=36)	0 %	11 %	3 %	42 %	44 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	7 %	10 %	0 %	47 %	37 %	0 %	
Middels sentral (n=68)	0 %	4 %	3 %	44 %	49 %	0 %	
Minst sentral (n=39)	0 %	3 %	15 %	44 %	38 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	0 %	4 %	4 %	46 %	46 %	0 %	
Middels (n=49)	0 %	6 %	4 %	39 %	51 %	0 %	
Høy (n=36)	0 %	6 %	8 %	53 %	33 %	0 %

89	 	
Tabell 	16	: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 	
på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_tuar3]	 	
 	
• 	60 % av barnevernslederne svarer at de er "uenig" eller "helt uenig" i at de vil lete etter ny 
jobb i 	løpet av det neste året. Til sammen 15 % svarer at de er "enig" eller "helt enig" i denne 	
påstanden	 	
• 	Det er barnevernslederne fra region sør som i minst grad tror de vil lete etter en ny jobb i 
løpet av det neste året. Tanken om å lete etter ny jobb er mest fremtredende hos ledere i 
region vest	 	
• 	Det er også flere barnevernsledere i de minst sentrale kommunene som ser ut til å vurdere et 
jobbytte	 	
 
Tabell 	17	: Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_tuar5]	 	
 	
• 	Selv om et kvalifisert mindretall svarte at de vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året, 
føler de aller fleste barnevernslederne "ofte" eller "svært ofte" motivasjon og engasjement i 
jobben sin	 	
• 	Barnevernslederne fra region Midt	-Norge gir spesielt positive svar på dette spørsmålet	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=137)	37 %	23 %	18 %	8 %	7 %	7 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	28 %	39 %	11 %	6 %	17 %	0 %	
Midt-Norge (n=22)	41 %	23 %	9 %	9 %	5 %	14 %	
Vest (n=30)	27 %	30 %	20 %	3 %	3 %	17 %	
Sør (n=24)	50 %	21 %	25 %	4 %	0 %	0 %	
Øst (n=36)	42 %	11 %	19 %	14 %	11 %	3 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	40 %	20 %	7 %	13 %	10 %	10 %	
Middels sentral (n=68)	44 %	22 %	19 %	3 %	6 %	6 %	
Minst sentral (n=39)	23 %	28 %	23 %	13 %	5 %	8 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	37 %	22 %	17 %	11 %	7 %	7 %	
Middels (n=49)	41 %	22 %	20 %	4 %	6 %	6 %	
Høy (n=36)	33 %	31 %	17 %	8 %	3 %	8 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=137)	0 %	0 %	7 %	45 %	48 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	0 %	17 %	39 %	44 %	0 %	
Midt-Norge (n=22)	0 %	0 %	0 %	45 %	55 %	0 %	
Vest (n=30)	0 %	0 %	7 %	43 %	50 %	0 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	0 %	54 %	46 %	0 %	
Øst (n=36)	0 %	0 %	14 %	42 %	44 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	0 %	0 %	7 %	43 %	50 %	0 %	
Middels sentral (n=68)	0 %	0 %	6 %	44 %	50 %	0 %	
Minst sentral (n=39)	0 %	0 %	10 %	46 %	44 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	0 %	0 %	7 %	41 %	52 %	0 %	
Middels (n=49)	0 %	0 %	8 %	45 %	47 %	0 %	
Høy (n=36)	0 %	0 %	8 %	47 %	44 %	0 %

90	 	
Tabell 	18	: Hvor ofte har du for mye å gjøre? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_tuar6]	 	
 	
• 	Det er samtidig svært vanlig å føle at en har for mye å gjøre. 57 % av barnevernslederne svarer 
at de "svært ofte eller alltid" har for mye å gjøre, og ytterligere 34 % svarer at de "ofte" har for 
mye å gjøre	 	
• 	Barnevernslederne fra region Midt	-Norge er de som i størst grad føler at de har for mye å 	
gjøre	 	
 
Tabell 	19	: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? Fordelt på Bufetat	-	
region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_tuar11]	 	
 	
• 	Det er forholdsvis uvanlig at barnevernsledere blir utsatt for vold på jobben. 7 % har vært 
utsatt for minst én voldshendelse de siste 12 månedene	 	
• 	Barnevernsledere i de minst sentrale kommunene opplever oftere vold enn andre 
barnevernsledere	 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=136)	0 %	1 %	8 %	34 %	57 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	0 %	17 %	33 %	50 %	0 %	
Midt-Norge (n=21)	0 %	0 %	0 %	29 %	71 %	0 %	
Vest (n=30)	0 %	7 %	3 %	30 %	60 %	0 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	21 %	29 %	50 %	0 %	
Øst (n=36)	0 %	0 %	6 %	36 %	58 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	0 %	3 %	3 %	47 %	47 %	0 %	
Middels sentral (n=68)	0 %	1 %	10 %	26 %	62 %	0 %	
Minst sentral (n=38)	0 %	0 %	8 %	37 %	55 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	0 %	2 %	9 %	37 %	52 %	0 %	
Middels (n=48)	0 %	2 %	6 %	33 %	58 %	0 %	
Høy (n=36)	0 %	0 %	11 %	28 %	61 %	0 % 	Ja, ukentlig	Ja, månedlig	
Ja, noen ganger i 
løpet av året	
Ja, én 	
enkeltstående 	
hendelse	Nei	
Total (n=136)	0 %	1 %	3 %	3 %	93 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	0 %	11 %	0 %	89 %	
Midt-Norge (n=22)	0 %	0 %	5 %	9 %	86 %	
Vest (n=29)	0 %	0 %	0 %	3 %	97 %	
Sør (n=24)	0 %	4 %	4 %	0 %	92 %	
Øst (n=36)	0 %	0 %	0 %	3 %	97 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	0 %	0 %	3 %	0 %	97 %	
Middels sentral (n=67)	0 %	0 %	1 %	0 %	99 %	
Minst sentral (n=39)	0 %	3 %	5 %	10 %	82 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=45)	0 %	0 %	2 %	0 %	98 %	
Middels (n=49)	0 %	2 %	4 %	6 %	88 %	
Høy (n=36)	0 %	0 %	3 %	3 %	94 %

91	 	
Kom p e tans e og kap as i te t	 	
Tabell 	20	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi har den kompetansen vi trenger for å 	
utføre de oppgavene vi er pålagt på en forsvarlig måte. Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bvl_komkap1]	 	
 	
• 	Majoriteten (79 %) av barnevernslederne opplever at de har den kompetansen de trenger for 
å utføre oppgavene de er pålagt på en forsvarlig måte	 	
• 	På dette spørsmålet er det en sammenheng mellom kompetanse og sentralitet. Jo mindre 
sentral kommunen er, jo mer usikre er 	barnevernslederne på om de har nødvendig 	
kompetanse. Merk allikevel følgende: Også blant de minst sentrale kommunene er det 69 % 
som sier seg "enig" eller "helt enig" i påstanden om nødvendig kompetanse	 	
 
Tabell 	21	: Trenger dere mer av det følgende, for å utføre de lovpålagte oppgavene på en forsvarlig 	
måte? Flere svar mulig. (n=135) [r24_bvl_komkap2]	 	
 	
• 	Rett over halvparten av barnevernslederne svarer at de trenger mer kulturkompetanse for å 
kunne utføre lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte	 	
• 	Kun 6 % svarer at de allerede løser samtlige oppgaver på en forsvarlig måte	 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=136)	1 %	9 %	10 %	54 %	25 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	17 %	6 %	61 %	17 %	0 %	
Midt-Norge (n=22)	5 %	5 %	14 %	59 %	18 %	0 %	
Vest (n=29)	3 %	3 %	14 %	59 %	21 %	0 %	
Sør (n=24)	0 %	8 %	13 %	54 %	25 %	0 %	
Øst (n=36)	0 %	14 %	8 %	47 %	31 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	0 %	7 %	3 %	43 %	47 %	0 %	
Middels sentral (n=67)	0 %	6 %	13 %	58 %	22 %	0 %	
Minst sentral (n=39)	5 %	15 %	10 %	56 %	13 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=45)	4 %	2 %	4 %	58 %	31 %	0 %	
Middels (n=49)	0 %	8 %	16 %	53 %	22 %	0 %	
Høy (n=36)	0 %	19 %	8 %	53 %	19 %	0 % 	Antall	Andel	
Kulturkompetanse	71	53 %	
Tilgang på psykolog	58	43 %	
Kompetanse på å utløse de rettighetene barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn barnevernet	55	41 %	
Kompetanse på utredning og veiledning av sped- og småbarnsfamilier	49	36 %	
Kompetanse på å identifisere barnas og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte disse	48	36 %	
Ledelseskompetanse	44	33 %	
Årsverk	41	30 %	
Juridisk kompetanse i tjenesten	36	27 %	
Kompetanse på hjelpetiltak	36	27 %	
Tilgang på sakkyndige som kompletterer vårt eget arbeid	35	26 %	
Budsjettmidler til annet enn flere årsverk	34	25 %	
Kompetanse på å snakke med barn og foreldre	29	21 %	
Relasjonskompetanse	22	16 %	
Kompetanse på fosterhjem	21	16 %	
Kompetanse på økonomi, bolig eller andre forhold i familiene	16	12 %	
Kompetanse på institusjonstiltak	13	10 %	
Tilgang på juridisk kompetanse utenfor tjenesten	9	7 %	
Ikke relevant, vi løser allerede samtlige oppgaver på en forsvarlig måte	8	6 %	
Annet	16	12 %

92	 	
 
Tabell 	22	: Har dere tilgang til de kompetanseutviklingstiltakene dere trenger for å oppnå riktig 	
kompetanse for deres barnevernstjeneste? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_komkap3]	 	
 	
• 	65 % av barnevernslederne mener å ha tilgang på nødvendige kompetanseutviklingstiltak. En 
fjerdedel av de spurte mener at de ikke har det	 	
• 	Jo mer sentral kommunen er, jo bedre tilgang har barnevernstjenestene på nødvendige 
kompetanseutviklingstiltak	 	
 
Tabell 	23	: Når dere lyser ut stillinger, får dere søkere med den kompetansen dere har behov for? 	
Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_komkap5]	 	
 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=135)	65 %	24 %	10 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	50 %	33 %	17 %	
Midt-Norge (n=21)	52 %	33 %	14 %	
Vest (n=29)	76 %	10 %	14 %	
Sør (n=24)	67 %	33 %	0 %	
Øst (n=36)	67 %	22 %	11 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	83 %	17 %	0 %	
Middels sentral (n=66)	65 %	24 %	11 %	
Minst sentral (n=39)	51 %	31 %	18 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=44)	77 %	16 %	7 %	
Middels (n=49)	65 %	27 %	8 %	
Høy (n=36)	50 %	31 %	19 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=135)	3 %	16 %	31 %	33 %	15 %	2 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	0 %	17 %	28 %	39 %	6 %	11 %	
Midt-Norge (n=21)	5 %	29 %	24 %	14 %	29 %	0 %	
Vest (n=29)	3 %	10 %	34 %	38 %	10 %	3 %	
Sør (n=24)	0 %	4 %	38 %	38 %	21 %	0 %	
Øst (n=36)	6 %	19 %	36 %	31 %	8 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=30)	0 %	17 %	13 %	47 %	23 %	0 %	
Middels sentral (n=66)	5 %	11 %	41 %	29 %	14 %	2 %	
Minst sentral (n=39)	3 %	23 %	28 %	31 %	10 %	5 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=44)	0 %	18 %	32 %	36 %	11 %	2 %	
Middels (n=49)	6 %	18 %	29 %	39 %	6 %	2 %	
Høy (n=36)	3 %	11 %	36 %	25 %	22 %	3 %

93	 	
• 	Rundt halvparten av barnevernstjenestene mener at de "ofte" eller "svært ofte eller alltid" får 
søkere med kompetansen som behøves ved stillingsutlysninger. Merk imidlertid at relativt få 
(15 %) mener dette er tilfellet "svært ofte eller alltid"	 	
• 	Barnevernslederne i region Midt	-Norge skiller seg ut ved at en forholdsvis høy andel svarer at 	
de "sjelden" får søkerne de trenger, samtidig som mange i denne regionen svarer at de "svært 
ofte eller alltid" får relevante søkere	 	
• 	Generelt ser det ut som om det er enklere for sentrale kommuner å få kvalifiserte søkere enn 
for mindre sentrale kommuner	 	
 
Tabell 	24	: Kjøper dere tiltak eller tjenester fra private aktører i barnevernsarbeidet? Kryss av for hva 	
slags tiltak og tjenester dere har kjøpt i løpet av det siste året: [r24_bvl_komkap6]	 	
 	
• 	Det er enkelte klare tendenser i kjøp av tiltak og tjenester fra private: 	 	
• 	Det er vanlig å kjøpe avlastning som helge	- og ferieopphold og sakkyndig vurdering, og også 	
forholdsvis vanlig å kjøpe tjenester knyttet til råd og veiledning i hjemmet, og tilsyn ved 
samvær. 	 	
• 	Oppfølging av fosterhjem eller institusjonsplasseringer kjøpes i minst grad av private aktører	 	
 	
Ja, som 
hovedregel	Ja, unntaksvis	Nei	Vet ikke	
Sakkyndig vurdering (n=128)	30 %	44 %	25 %	2 %	
Oppfølging av fosterhjem eller institusjonsplasseringer (n=121)	2 %	17 %	80 %	0 %	
PMTO, DUÅ, Marte Meo og liknende hjelpetiltak (n=120)	8 %	18 %	74 %	0 %	
Botiltak for ungdom (n=122)	11 %	36 %	52 %	1 %	
Avlastning som helge- og ferieopphold (n=128)	30 %	52 %	18 %	1 %	
Andre tiltak/tjenester (n=107)	3 %	18 %	66 %	13 %	
Ledelsesstøtte (n=118)	8 %	20 %	69 %	3 %	
Vikar- eller konsulentbistand i generell saksbehandling (n=122)	10 %	34 %	56 %	0 %	
Undersøkelser (n=118)	8 %	26 %	65 %	1 %	
Skrive saksframlegg til fylkesnemnda (n=119)	23 %	5 %	72 %	0 %	
Råd og veiledning i hjemmet (n=127)	8 %	53 %	39 %	0 %	
Tilsyn i hjemmet (n=119)	8 %	29 %	64 %	0 %	
Tilsyn ved samvær (n=125)	16 %	45 %	39 %	0 %	
Veiledning av fosterforeldre (n=126)	9 %	40 %	50 %	1 %

94	 	
Bar ns m e d vi r kn i ng	 	
Tabell 	25	: Barnevernsloven § 1	-4 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være 	
utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte 	følgende krav på en 	
tilfredsstillende måte i deres arbeid? [r24_bvl_bm2]	 	
 	
• 	Barnevernslederne mener at de stort sett oppfyller kravene til barns medvirkning som stilles i 
Barnevernslovens § 1	-4 	
• 	Krav som omhandler barns rett til å bli lyttet til, vektlegging av barns meninger og tilpasset 
informasjon mener de fleste barnevernslederne at de "ofte" eller "svært ofte eller alltid" 
klarer å oppfylle	 	
• 	Barnets rett til å uttale seg uten at foreldre blir informert, samt krav til informasjon om deling 
av informasjon videre, er krav som oftere kun møtes "av og til"	 	
 
Tabell 	26	: Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=131) [r24_bvl_bm3]	 	
 	
• 	I tilfellene hvor det er vanskelig å møte kravene til barns medvirkning skyldes dette i liten grad 
manglende opplæring, system eller rutiner 	- det er primært arbeidspress, tidsnød og for lite 	
bemanning som pekes på som årsaker	 	
 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og 
uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd (n=132)	1 %	3 %	22 %	37 %	35 %	2 %	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon (n=132)	0 %	1 %	8 %	56 %	33 %	2 %	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger (n=132)	0 %	1 %	7 %	39 %	52 %	2 %	
Barnet skal bli lyttet til (n=132)	0 %	1 %	5 %	33 %	61 %	2 %	
Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet 
(n=132)	0 %	1 %	4 %	42 %	52 %	2 %	
Barnet skal informeres om hva hens opplysninger kan brukes til og hvem som kan 
få innsyn i disse opplysningene (n=131)	0 %	5 %	19 %	41 %	32 %	3 %	
Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og 
barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (n=132)	0 %	5 %	15 %	45 %	31 %	4 % 	Antall	Andel	
Høyt arbeidspress/tidspress	72	55 %	
For dårlig tid til å bli kjent med barnet	67	51 %	
Lav bemanning	43	33 %	
Mangelfull kunnskap/erfaring	33	25 %	
Høy turnover	31	24 %	
Arbeidsprosesser i tjenesten	22	17 %	
Mangelfull opplæring	21	16 %	
Manglende eller uklare rutiner	16	12 %	
Uklare roller og ansvar	9	7 %	
Mangel på sentrale retningslinjer	5	4 %	
Nei	18	14 %	
Annet	16	12 %

95	 	
Tabell 	27	: Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor ansatte har vurdert at 	
barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette? Flere svar mulig. (n=130) 
[r24_bvl_bm4]	 	
 	
• 	Når ansatte vurderer at barn ikke kan medvirke, skyldes dette ifølge barnevernslederne 
primært barnets alder og modenhetsnivå	 	
 
Tabell 	28	: Hvor krevende er det å møte følgende krav til medvirkning i deres arbeid? [r24_bvl_bm7]	 	
 	
• 	Forholdsvis få barnevernsledere opplever det som krevende å sikre barns rett til å bli lyttet til	 	
• 	Det er vanskeligere å nå kravene til medvirkning som innebærer at barn skal kunne uttale seg 
uten at foreldrene blir informert eller gir sitt samtykke	 	
 	Antall	Andel	
Barnets alder og modenhetsnivå	93	72 %	
Barnet var i en sårbar situasjon	32	25 %	
Situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke ble vurdert som mulig	24	18 %	
Jeg kjenner ikke til slike situasjoner hos oss	18	14 %	
Holdninger blant ansatte	13	10 %	
Tolk var nødvendig, men ikke tilgjengelig	11	8 %	
Barnet forsto ikke hva den ansatte sa	11	8 %	
Annet	20	15 % 	
I svært liten 	
grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	
I svært stor 	
grad	Vet ikke	
Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og 
uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd (n=131)	5 %	34 %	30 %	21 %	8 %	4 %	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon (n=131)	9 %	44 %	23 %	18 %	3 %	2 %	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger (n=131)	11 %	45 %	21 %	18 %	4 %	2 %	
Barnet skal bli lyttet til (n=131)	18 %	56 %	13 %	8 %	5 %	2 %	
Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet 
(n=131)	15 %	44 %	23 %	13 %	5 %	2 %	
Barnet skal informeres om hva hens opplysninger kan brukes til og hvem som kan 
få innsyn i disse opplysningene (n=131)	8 %	38 %	30 %	17 %	5 %	2 %	
Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og 
barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (n=131)	8 %	34 %	24 %	25 %	5 %	2 %

96	 	
Sam ar b e i d m e d Bufe tat /BFE	 	
Tabell 	29	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: [Bufetat/BFE] leverer de typene tiltak og 	
tjenester vi har behov for fra dem. Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_samb1]	 	
 	
• 	Majoriteten av barnevernslederne (66 %) er uenige i at Bufetat/BFE leverer de tiltakene og 
tjenestene de har behov for	 	
• 	Misnøyen med tilbudet fra Bufetat er spesielt stor i region sør	 	
 
Tabell 	30	: I hvilken grad opplever dere å få tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling under 	
plassering? 	[r24_bvl_samb2]	 	
 	
• 	Barnevernslederne er langt mer fornøyd med informasjonsflyten fra institusjonene og 
fosterforeldrene enn fra Bufetat/BFE	 	
 
Tabell 	31	: Har dere det siste året opplevd brudd på bistandsplikten når dere har bedt om tiltak fra 	
[Bufetat/BFE]? Flere svar mulig. (n=125) [r24_bvl_samb3]	 	
 	
• 	Mange barnevernsledere har opplevd brudd på bistandsplikten fra Bufetat/BFE det siste året	 	
• 	59 % har opplevd brudd på bistandsplikten når de har bedt om fosterhjem, 51 % når de har 
bedt om akuttiltak og 45 % når de har bedt om institusjonsplass	 	
• 	Kun 22 % av barnevernslederne svarer at de ikke har opplevd brudd på bistandsplikten det 
siste året	 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=132)	30 %	36 %	17 %	13 %	2 %	2 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	33 %	22 %	17 %	28 %	0 %	0 %	
Midt-Norge (n=21)	24 %	38 %	24 %	10 %	0 %	5 %	
Vest (n=29)	21 %	31 %	28 %	17 %	0 %	3 %	
Sør (n=24)	67 %	25 %	0 %	8 %	0 %	0 %	
Øst (n=33)	18 %	45 %	21 %	9 %	6 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	21 %	59 %	14 %	0 %	7 %	0 %	
Middels sentral (n=65)	38 %	26 %	18 %	15 %	0 %	2 %	
Minst sentral (n=38)	24 %	37 %	18 %	18 %	0 %	3 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=43)	30 %	35 %	16 %	12 %	5 %	2 %	
Middels (n=48)	35 %	38 %	15 %	13 %	0 %	0 %	
Høy (n=35)	26 %	34 %	20 %	17 %	0 %	3 % 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Fra [Bufetat/BFE] (n=132)	6 %	11 %	33 %	35 %	2 %	13 %	
Fra fosterforeldrene (n=132)	0 %	0 %	5 %	61 %	25 %	8 %	
Fra institusjonene (n=131)	0 %	2 %	18 %	53 %	11 %	15 % 	Antall	Andel	
Ja, når vi har bedt om fosterhjem	74	59 %	
Ja, når vi har bedt om akuttiltak	64	51 %	
Ja, når vi har bedt om institusjonsplass	56	45 %	
Nei	27	22 %

97	 	
 
Tabell 	32	: Når dere ber [Bufetat/BFE] om tiltak, hvor ofte opplever dere at tiltaket de tilbyr er tilpasset 	
barnets behov? [r24_bvl_samb5]	 	
 	
• 	På spørsmålet om hvorvidt tiltakene som tilbys er tilpasset barnas behov, er det vanligste 
svaret "av og til", med tanke på både akuttiltak, fosterhjem og institusjonsplass	 	
• 	Det er rundt en fjerdedel av barnevernslederne som opplever at tiltakene på disse tre 
områdene "ofte" eller "svært ofte eller alltid" er tilpasset barnets behov	 	
 
Tabell 	33	: Hvor stor betydning har [Bufetat/BFE]s ivaretakelse av bistandsplikten det siste året hatt for 	
tjenesten når det gjelder: [r24_bvl_samb6]	 	
 	
• 	Betydningen av Bufetat/BFEs ivaretakelse av bistandsplikten varierer mellom ulike områder. 
Betydningen er spesielt stor for barnevernstjenestenes arbeid med rekruttering av fosterhjem, 
hva slags hjelpetiltak tjenestene tar i bruk, og med tanke på hva tjene	stene kjøper fra private 	
aktører	 	
• 	Betydningen er lavere med tanke på tjenestenes samarbeid med andre barnevernstjenester, 
og tjenester utover barnevernet, samt hvor lenge man venter med omsorgsovertakelse	 	
 
Tabell 	34	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander rundt deres dialog med [Bufetat/BFE]? 	
[r24_bvl_samb7]	 	
 	
• 	Barnevernslederne er stort sett enige i at Bufetat/BFE er tilgjengelige når 
barnevernstjenestene trenger det	 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Akuttiltak (n=132)	12 %	16 %	39 %	19 %	5 %	9 %	
Fosterhjem (n=132)	4 %	15 %	45 %	22 %	2 %	12 %	
Institusjonsplass (n=132)	6 %	15 %	41 %	19 %	5 %	14 % 	
Svært liten 
betydning	
Liten 	
betydning	Verken eller	
Stor 	
betydning	
Svært stor 
betydning	Vet ikke	
Vårt arbeid med rekruttering av fosterhjem (n=128)	10 %	14 %	21 %	30 %	17 %	7 %	
Hvilke hjelpetiltak vi tar i bruk (n=128)	20 %	21 %	18 %	29 %	7 %	5 %	
Hvor lenge vi venter med omsorgsovertakelse (n=128)	27 %	32 %	17 %	14 %	6 %	4 %	
Hvor lenge vi venter med frivillige plasseringer utenfor hjemmet (n=128)	27 %	27 %	19 %	13 %	7 %	8 %	
Vår evne til å prioritere eget utviklings- og forbedringsarbeid (n=126)	25 %	21 %	31 %	13 %	1 %	10 %	
Vår bruk av kommunale botiltak som barnevernstiltak til barn i barnevernet 
(n=128)	29 %	13 %	30 %	8 %	5 %	15 %	
Vårt samarbeid med andre tjenester enn barnevern (n=128)	26 %	23 %	26 %	16 %	2 %	7 %	
Vårt samarbeid med andre barnevernstjenester (n=126)	31 %	24 %	29 %	6 %	3 %	6 %	
Hva vi kjøper fra private aktører (n=127)	24 %	13 %	17 %	28 %	13 %	5 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
[Bufetat/BFE] leverer tjenester med god kvalitet til rett tid (n=130)	15 %	45 %	23 %	12 %	1 %	4 %	
[Bufetat/BFE] er tilgjengelige når vi trenger det (n=130)	8 %	19 %	18 %	45 %	7 %	3 %	
Vi har stor tillit til [Bufetat/BFE] (n=130)	10 %	25 %	36 %	24 %	3 %	2 %	
Vi opplever at [Bufetat/BFE] har stor tillit til oss (n=130)	3 %	22 %	41 %	23 %	5 %	6 %	
[Bufetat/BFE] tar våre vurderinger på alvor (n=129)	3 %	25 %	30 %	33 %	5 %	4 %	
[Bufetat/BFE] tar imot forbedringsforslag på en konstruktiv måte (n=130)	11 %	22 %	32 %	18 %	5 %	12 %

98	 	
• 	Tilbakemeldingene er forholdsvis nøytrale med tanke på tilliten til Bufetat/BFE, opplevelsen av 
Bufetat/BFEs tillit til tjenestene, og hvordan dialogen rundt vurderinger og forbedringsforslag 
er 	
• 	Barnevernslederne fremstår som kritiske til tjenestene Bufetat/BFE leverer. 60 % sier seg 
"uenig" eller "helt uenig" i påstanden om at Bufetat/BFE leverer tjenester med god kvalitet til 
rett tid	 	
 
Tabell 	35	: Hvordan vurderer dere kvaliteten på tiltakene og tjenestene fra [Bufetat/BFE] på følgende 	
områder? [r24_bvl_samb8]	 	
 	
• 	Når barnevernslederne blir bedt om å vurdere kvaliteten på spesifikke tiltak og tjenester fra 
Bufetat/BFE opplever vi tilbakemeldingene som noe mer positive enn hva man kunne 
forventet, gitt svarene på de foregående spørsmålene om samarbeidet med Bufetat/B	FE	 	
• 	De mest positive vurderingene av kvaliteten til ulike tjenester og tiltak finner vi på 
"Familieråd", "Utredning i sentre for foreldre og barn", "Veiledning i sentre for foreldre og 
barn", "Spesialiserte hjelpetiltak", Beredskapshjem" og "Tverrfaglig helsek	artlegging". Hvis vi 	
regner bort barnevernsledere som ikke har brukt disse tiltakene, er det i alle tilfellene 50 % 
eller flere som svarer at kvaliteten er "høy" eller "svært høy"	 	
• 	De mest kritiske tilbakemeldingene gjelder "Fosterhjem", "Institusjonstiltak" og " Råd og 
veiledning". For alle disse tiltakene er det færre enn 40 % av barnevernslederne som vurderer 
kvaliteten som "høy" eller "svært høy"	 	
• 	Vurderingen av "spesialiserte fosterhjem" er interessant, for her deler barnevernslederne seg. 
27 % vurderer kvaliteten som "lav" eller "svært lav", mens 41 % vurderer kvaliteten som "høy" 
eller "svært høy"	 	
 	Svært lav	Lav	Verken eller	Høy	Svært høy	Vet ikke	
Ikke bedt om 
tjeneste/tiltak	
Råd og veiledning (n=126)	3 %	7 %	19 %	17 %	2 %	6 %	46 %	
Utredning i sentre for foreldre og barn (n=126)	2 %	2 %	13 %	39 %	12 %	5 %	28 %	
Veiledning i sentre for foreldre og barn (n=128)	3 %	2 %	14 %	25 %	11 %	6 %	39 %	
Tverrfaglig helsekartlegging (n=128)	5 %	4 %	21 %	17 %	13 %	9 %	32 %	
Kompetansehevingstiltak (n=129)	4 %	5 %	19 %	15 %	5 %	6 %	47 %	
Familieråd (n=129)	1 %	2 %	16 %	46 %	18 %	2 %	16 %	
Spesialiserte hjelpetiltak (n=125)	3 %	7 %	18 %	33 %	7 %	6 %	26 %	
Beredskapshjem (n=129)	2 %	10 %	28 %	37 %	10 %	3 %	10 %	
Akuttinstitusjon (n=129)	5 %	10 %	29 %	29 %	5 %	5 %	18 %	
Institusjonstiltak (n=128)	2 %	16 %	34 %	27 %	5 %	4 %	13 %	
Fosterhjem (n=127)	4 %	12 %	39 %	24 %	2 %	6 %	14 %	
Spesialiserte fosterhjem (n=129)	8 %	9 %	20 %	17 %	8 %	15 %	24 %

99	 	
Tve r r s e ktor i e l t s	am ar b e i d	 	
Tabell 	36	: Benytter barnevernstjenesten seg av, eller deltar tjenesten i, en eller flere modeller for 	
samarbeid på tvers, som f.eks. BTI? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_samba1]	 	
 	
• 	Majoriteten av barnevernstjenestene (71 %) benytter seg av/deltar i modeller for samarbeid 
på tvers	 	
• 	Slikt samarbeid er mindre vanlig blant barnevernstjenester i sentrale kommuner, og blant 
kommuner med høy ressursbruk per barn	 	
 
Tabell 	37	: Har dere bedt om/krevd bistand fra politiet etter 	barnevernsloven § 12	-10 det siste året? 	
[r24_bvl_samba3]	 	
 	
• 	75 % av barnevernslederne har bedt om/krevd bistand fra politiet etter barnevernsloven § 12	-	
10 det siste året, i forbindelse med undersøkelsesfasen, tvangsvedtak for flytting og/eller 
rømming (merk: dette tallet er ikke vist i tabellen over)	 	
• 	Det er i forbindelse med tvangsvedtak for flytting slik bistand er vanligst, 61 % av 
barnevernslederne har benyttet politiet i slik sammenheng det siste året	 	
 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=128)	71 %	23 %	5 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	61 %	17 %	22 %	
Midt-Norge (n=18)	67 %	28 %	6 %	
Vest (n=28)	79 %	18 %	4 %	
Sør (n=24)	75 %	21 %	4 %	
Øst (n=33)	73 %	27 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	62 %	31 %	7 %	
Middels sentral (n=62)	74 %	23 %	3 %	
Minst sentral (n=37)	73 %	19 %	8 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=41)	80 %	17 %	2 %	
Middels (n=48)	71 %	23 %	6 %	
Høy (n=34)	68 %	24 %	9 % 	Ja	Nei	Vet ikke	
I undersøkelsesfasen (n=124)	50 %	45 %	5 %	
Når barnet skal flyttes med et tvangsvedtak ut av hjemmet, fra 
fosterhjem eller institusjon (n=126)	61 %	35 %	4 %	
Bistand til å bringe barnet tilbake til institusjon mot sin vilje ved 
rømming (n=123)	45 %	50 %	5 %

100	 	
Tabell 	38	: Har dere ellers samarbeidet med politiet på noen av de følgende områdene det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=128) [r24_bvl_samba4]	 	
 	
• 	82 % av barnevernstjenestene har samarbeidet med politiet i det forebyggende arbeidet det 
siste året	 	
• 	Kun 2 % av 	barnevernslederne svarer at de ikke har samarbeidet med politiet på noen av de 	
overnevnte områdene det siste året	 	
• 	Rundt halvparten har hatt behov for politibistand i forbindelse med møter, trusler eller ved 
flytting	 	
 
Tabell 	39	: Hvordan er samarbeidet med politiet organisert? Flere svar mulig. (n=127) 	
[r24_bvl_samba5]	 	
 	
• 	Barnevernstjenestene benytter seg av ulike samarbeidsstrategier overfor politiet. Det 
vanligste er samarbeid i enkeltsaker (88 %), og mange har også faste kontaktpersoner i politiet 
(70 %)	 	
• 	Litt under halvparten (48 %) svarer at de har formaliserte samarbeidsavtaler med politiet	 	
 	Antall	Andel	
I det forebyggende arbeidet	105	82 %	
Ved møter på barneverntjenestenes kontor	69	54 %	
Ved trusler overfor ansatte fra barnet, foreldre eller familie/nettverk	67	52 %	
Når barn skal flytte ut av hjemmet, fra fosterhjem eller institusjon	66	52 %	
Ved hjemmebesøk (i undersøkelsesfasen)	43	34 %	
Ved samvær mellom barn og foreldre	19	15 %	
Annet	16	13 %	
Nei	2	2 % 	Antall	Andel	
Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	112	88 %	
Faste kontaktpersoner	89	70 %	
Formalisert samarbeidsavtale	61	48 %	
Kalenderfaste samarbeidsmøter	58	46 %	
Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	52	41 %	
Annet	6	5 %

101	 	
Tabell 	40	: Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året? Fordelt på 	
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_samba6]	 	
 	
• 	Barnevernslederne er gjennomgående fornøyd med samarbeidet med politiet, 88 % opplever 
det som "godt" eller "svært godt"	 	
• 	De mest sentrale kommunene er noe mer tilbakeholdne i sine vurderinger av samarbeidet 
med politiet. 21 % karakteriserer det som "svært godt", mot nesten 50 % av kommunene som 
er middels eller minst sentrale	 	
 
Tabell 	41	: Har dere samarbeidet med noen av de følgende helsetjenestene i løpet av det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=129) [r24_bvl_samba8]	 	
 	
• 	Barnevernstjenestene har et utstrakt samarbeid med helsetjenestene. Dette gjelder spesielt 
helsestasjoner og skolehelsetjeneste, PHBU og andre deler av spesialisthelsetjenesten	 	
• 	Samarbeid skjer både gjennom konkrete barnevernssaker og gjennom andre former for 
samarbeid	 	
 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	
Total (n=128)	1 %	3 %	8 %	46 %	42 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	6 %	0 %	11 %	44 %	39 %	0 %	
Midt-Norge (n=18)	0 %	6 %	6 %	56 %	33 %	0 %	
Vest (n=28)	0 %	0 %	4 %	39 %	57 %	0 %	
Sør (n=23)	0 %	0 %	4 %	43 %	52 %	0 %	
Øst (n=34)	0 %	9 %	12 %	47 %	32 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=28)	0 %	7 %	14 %	57 %	21 %	0 %	
Middels sentral (n=63)	0 %	3 %	8 %	40 %	49 %	0 %	
Minst sentral (n=37)	3 %	0 %	3 %	49 %	46 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=42)	0 %	7 %	7 %	45 %	40 %	0 %	
Middels (n=48)	2 %	0 %	6 %	40 %	52 %	0 %	
Høy (n=33)	0 %	0 %	12 %	52 %	36 %	0 % 	
Ja, i konkrete 
barnevernssaker	
Ja, andre former 
for samarbeid	Nei	Vet ikke	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste	96 %	78 %	2 %	0 %	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)	91 %	60 %	5 %	2 %	
Tannhelsetjenesten	50 %	62 %	16 %	4 %	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten	80 %	43 %	6 %	3 %	
Avlastningstjenester	65 %	26 %	23 %	5 %

102	 	
Tabell 	42	: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Helsestasjon og 	
skolehelsetjeneste. Flere svar mulig. (n=125) [r24_bvl_samba9a]	 	
 	
• 	Den vanligste samarbeidsformen med helsestasjon og skolehelsetjeneste er gjennom 
enkeltsaker, men det er også vanlig med samarbeid som del av større team eller gjennom 
kalenderfaste samarbeidsmøter	 	
• 	Det er mindre vanlig med formaliserte samarbeidsavtaler. Litt over en tredjedel av 
barnevernslederne svarer at de har det med helsestasjoner og skolehelsetjeneste	 	
 
Tabell 	43	: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Psykisk helsevern for barn og 	
unge (PHBU). Flere svar mulig. (n=117) 	[r24_bvl_samba9c]	 	
 	
• 	Den vanligste samarbeidsformen med PHBU er gjennom enkeltsaker, men det er også vanlig 
med samarbeid som del av større team eller gjennom kalenderfaste samarbeidsmøter	 	
• 	Det er mindre vanlig med formaliserte samarbeidsavtaler og faste kontaktpersoner. Rundt en 
tredjedel av barnevernslederne svarer at de har det med PHBU	 	
 
Tabell 	44	: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Tannhelsetjenesten. Flere svar 	
mulig. (n=101) [r24_bvl_samba9d]	 	
 	Antall	Andel	
Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	114	91 %	
Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	83	66 %	
Kalenderfaste samarbeidsmøter	75	60 %	
Faste kontaktpersoner	47	38 %	
Formalisert samarbeidsavtale	46	37 %	
Annet	11	9 % 	Antall	Andel	
Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	107	91 %	
Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	66	56 %	
Kalenderfaste samarbeidsmøter	58	50 %	
Formalisert samarbeidsavtale	49	42 %	
Faste kontaktpersoner	35	30 %	
Annet	5	4 % 	Antall	Andel	
Formalisert samarbeidsavtale	73	72 %	
Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	68	67 %	
Kalenderfaste samarbeidsmøter	38	38 %	
Faste kontaktpersoner	24	24 %	
Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	7	7 %	
Annet	6	6 %

103	 	
• 	I motsetning til de andre helsetjenestene er det vanlig å strukturere samarbeidet med 
tannhelsetjenesten gjennom formalisert samarbeidsavtale. 72 % av barnevernslederne svarer 
at de har formalisert samarbeidet med tannhelsetjenesten	 	
 
Tabell 	45	: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Andre deler av 	
spesialisthelsetjenesten. Flere svar mulig. (n=111) [r24_bvl_samba9e]	 	
 	
• 	For andre deler av spesialisthelsetjenesten er samarbeidet primært knyttet til samarbeid i 
enkeltsaker	 	
 
Tabell 	46	: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Avlastningstjenester. Flere svar 	
mulig. (n=89) [r24_bvl_samba9f]	 	
 	
• 	For avlastningstjenester er samarbeidet primært knyttet til samarbeid i enkeltsaker. Det er 
forholdsvis uvanlig å strukturere samarbeidet gjennom formaliserte avtaler	 	
 
Tabell 	47	: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste 	
året? [r24_bvl_samba10]	 	
 	
• 	For alle deler av helsetjenestene opplever en majoritet av barnevernslederne at samarbeidet 
det siste året har fungert "godt" eller "svært godt"	 	
• 	Spesielt godt er samarbeidet med helsestasjon og skolehelsetjenestene, hvor henholdsvis 56 
% og 33 % opplever samarbeidet som "godt" eller "svært godt"	 	Antall	Andel	
Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	100	90 %	
Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	34	31 %	
Formalisert samarbeidsavtale	27	24 %	
Kalenderfaste samarbeidsmøter	26	23 %	
Faste kontaktpersoner	21	19 %	
Annet	4	4 % 	Antall	Andel	
Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	85	96 %	
Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	24	27 %	
Faste kontaktpersoner	17	19 %	
Kalenderfaste samarbeidsmøter	15	17 %	
Formalisert samarbeidsavtale	13	15 %	
Annet	3	3 % 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste (n=126)	0 %	3 %	7 %	56 %	33 %	1 %	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (n=118)	1 %	8 %	18 %	54 %	18 %	2 %	
Tannhelsetjenesten (n=104)	0 %	0 %	13 %	62 %	21 %	4 %	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten (n=114)	1 %	9 %	26 %	53 %	5 %	6 %	
Avlastningstjenester (n=91)	2 %	15 %	21 %	54 %	4 %	3 %

104	 	
• 	Det er noe flere negative svar knyttet til samarbeidet med avlastningstjenester og andre deler 
av spesialisthelsetjenesten, men også her er majoriteten av barnevernslederne godt fornøyd	 	
 
Tabell 	48	: Du krysset av for at samarbeidet med en eller flere av helsetjenestene har fungert dårlig det 	
siste året. Hva er utfordringene? Flere svar mulig. (n=33) [r24_bvl_samba11]	 
 	
• 	Barnevernslederne som gav minst ett negativt svar på samarbeidet med minst én av 
helsetjenestene ble bedt om å utdype hva 	utfordringene har vært	 	
• 	De vanligste utfordringene ble oppgitt til å være faglig uenighet om hva barnet trenger og 
uklar ansvarsfordeling	 	
• 	Det er også en del barnevernsledere som trekker frem at helsetjenestene har for lite 
kapasitet, og at finansieringssystemene kommer i veien	 	
 
Tabell 	49	: Har dere det siste året opplevd å måtte ta ansvar for barn fordi helsetjenesten ikke har gitt 	
et tilstrekkelig tilbud? Flere svar mulig. (n=127) [r24_bvl_samba12]	 	
 	
• 	Det klare flertallet av barnevernslederne har det siste året opplevd å måtte ta ansvar for barn 
fordi helsetjenestene ikke har gitt et tilstrekkelig tilbud. Kun 10 % svarer "Nei" på dette 
spørsmålet	 	
• 	Av dem som har opplevd å måtte ta slik ansvar er det vanligste å måtte ta ansvar for barn med 
psykiske helseproblemer, men det er også rundt halvparten av barnevernstjenestene som har 
måttet ta ansvar for barn med sammensatte helseproblemer, kognitive utvi	klingsforstyrrelser 	
og barn med rusproblemer	 	
 	Antall	Andel	
Faglig uenighet om hva barnet trenger	25	76 %	
Ansvarsfordelingen er uklar	24	73 %	
De har for lite kapasitet	17	52 %	
Finansieringssystemene kommer i veien	16	48 %	
Vi snakker ofte forbi hverandre	9	27 %	
Lite tradisjon for samarbeid	7	21 %	
Reglene for taushetsplikt kommer i veien	5	15 %	
Vi har for lite kapasitet	3	9 %	
Store geografiske avstander	2	6 %	
Annet	5	15 %	
Vet ikke	0	0 % 	Antall	Andel	
Ja, med barn som har psykiske helseproblemer	92	72 %	
Ja, med barn med sammensatte helseproblemer	71	56 %	
Ja, med barn som har kognitive utviklingsforstyrrelser eller andre typer funksjonsnedsettelser	65	51 %	
Ja, med barn som har rusproblemer	64	50 %	
Ja, med barn med somatiske og/eller kroniske sykdommer	30	24 %	
Nei	13	10 %	
Vet ikke	5	4 %

105	 	
Tabell 	50	: Har dere samarbeidet med skole i løpet av det siste året? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_samba14]	 	
 	
• 	Alle barnevernslederne oppgir at deres tjeneste har samarbeidet med skole i løpet av det siste 
året	 	
 
Tabell 	51	: Hvordan samarbeider din barnevernstjeneste med skolen? Flere svar mulig. (n=129) 	
[r24_bvl_samba15]	 	
 	
• 	Samarbeidet foregår på mange ulike måter, men det vanligste er at skole deltar i 
ansvarsgrupper for det enkelte barn (95 %). Det er også svært vanlig at skolen deltar i 
tverrfaglige team i det forebyggende arbeidet (84 %)	 	
• 	Rundt halvparten av barnevernslederne svarer at skolen det siste året har deltatt i familieråd 
for det enkelte barn, og at de har faste kontaktpersoner hos hverandre	 	
 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=129)	100 %	0 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	100 %	0 %	0 %	
Midt-Norge (n=18)	100 %	0 %	0 %	
Vest (n=28)	100 %	0 %	0 %	
Sør (n=24)	100 %	0 %	0 %	
Øst (n=34)	100 %	0 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	100 %	0 %	0 %	
Middels sentral (n=63)	100 %	0 %	0 %	
Minst sentral (n=37)	100 %	0 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=42)	100 %	0 %	0 %	
Middels (n=48)	100 %	0 %	0 %	
Høy (n=34)	100 %	0 %	0 % 	Antall	Andel	
Skolen deltar i ansvarsgrupper for det enkelte barn	122	95 %	
Skolen deltar i tverrfaglig team i det forebyggende arbeidet	108	84 %	
Skolen deltar i familieråd for det enkelte barn	69	53 %	
Barnevernstjenesten og skolen har faste kontaktpersoner hos hverandre	64	50 %	
Skolen involveres i utarbeidelse av planer for barnet	35	27 %	
Skriftlige avtaler mellom barnevern, skole og barn om mål, ansvarsdeling, lekser eller annet	18	14 %	
Vi har ikke samarbeid i dag	2	2 %	
Annet	13	10 %	
Vet ikke	0	0 %

106	 	
Tabell 	52	: Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året? Fordelt på 	
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_samba16]	 	
 	
• 	Barnevernslederne opplever stort sett at samarbeidet med skolen fungerer på en 
tilfredsstillende måte, 72 % svarer at samarbeidet det siste året har fungert "godt", mens 9 % 
svarer at det har fungert "svært godt"	 	
• 	Barnevernstjenestene i region sør er mest fornøyde med samarbeidet, mens tjenestene i 
region øst er minst fornøyd. Selv her er imidlertid en klar majoritet "godt" fornøyd	 	
• 	Barnevernstjenestene lokalisert i de mest og de minst sentrale kommunene er mindre fornøyd 
med samarbeidet enn dem som er lokalisert i middels sentrale kommuner	 	
 
For e l d r e m e d vi r kni ng	 	
Tabell 	53	: I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette 	
for foreldremedvirkning i…. [r24_bvl_veimed1]	 	
 	
• 	Barnevernstjenestene opplever stort sett at de arbeider systematisk med å legge til rette for 
foreldremedvirkning	 	
• 	Ett unntak er beslutningsprosessene innad i barnevernstjenesten, hvor henholdsvis 21 % og 
24 % svarer "uenig" eller "verken eller" på spørsmålet om tilrettelegging for 
foreldremedvirkning 	 	
• 	Arbeidet med foreldremedvirkning er ifølge barnevernslederne spesielt systematisk med 
tanke på avklaringer av hva som er bekymringen, og i valg, utforming og oppfølging av tiltak i 
hjemmet	 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	
Total (n=129)	1 %	2 %	16 %	72 %	9 %	1 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	6 %	0 %	17 %	61 %	17 %	0 %	
Midt-Norge (n=18)	0 %	0 %	17 %	78 %	6 %	0 %	
Vest (n=28)	0 %	0 %	18 %	68 %	14 %	0 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	4 %	83 %	13 %	0 %	
Øst (n=34)	0 %	6 %	24 %	68 %	0 %	3 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	0 %	7 %	24 %	62 %	3 %	3 %	
Middels sentral (n=63)	0 %	0 %	13 %	81 %	6 %	0 %	
Minst sentral (n=37)	3 %	0 %	16 %	65 %	16 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=42)	0 %	2 %	17 %	74 %	7 %	0 %	
Middels (n=48)	2 %	0 %	19 %	67 %	10 %	2 %	
Høy (n=34)	0 %	3 %	15 %	74 %	9 %	0 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Avklaringer av hva som er bekymringen (n=127)	0 %	0 %	9 %	43 %	45 %	3 %	
Beslutningsprosessene i fylkesnemnda (n=127)	0 %	7 %	11 %	60 %	17 %	5 %	
Hvordan bekymringen skal undersøkes (n=127)	0 %	3 %	14 %	51 %	29 %	2 %	
Valg og utforming av tiltak i hjemmet (n=127)	0 %	1 %	2 %	65 %	31 %	2 %	
Oppfølging av tiltak i hjemmet (n=127)	0 %	1 %	2 %	55 %	39 %	2 %	
Valg og utforming av botiltak (fosterhjem, institusjon eller andre) i forkant av 
flytting ut fra hjemmet (n=126)	0 %	6 %	19 %	51 %	20 %	5 %	
Endringer i utformingen av botiltak mens barnet bor utenfor hjemmet (n=126)	0 %	8 %	22 %	48 %	14 %	8 %	
Utforming av samværsordninger (n=126)	0 %	1 %	6 %	63 %	27 %	3 %	
Akuttsaker (n=125)	0 %	6 %	26 %	50 %	14 %	5 %	
Beslutningsprosessene internt i barnevernstjenesten (n=127)	5 %	21 %	24 %	39 %	6 %	5 %

107	 	
 
Tabell 	54	: Hvor enkelt eller krevende er det å lage de følgende planene for foreldre og barn? 	
[r24_bvl_veimed4]	 	
 	
• 	Barnevernslederne opplever i liten grad at det er "svært enkelt" å lage planer for foreldre og 
barn	 	
• 	Planene som oppleves som enklest å lage er knyttet til plan for undersøkelse og 
hjelpetiltaksplan	 	
• 	De mest krevende planene å lage er a) plan for undersøkelser, omsorg og oppfølging ved 
akuttvedtak, som nesten halvparten av barnevernslederne opplever som "krevende" å lage, b) 
individuell plan, c) plan for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse	 	
 
Tabell 	55	: Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med 	
hjelpetiltak i løpet av det siste året? Flere svar mulig. (n=122) [r24_bvl_veimed6]	 	
 	
• 	Det er spesielt tre forhold som skiller seg ut med tanke på hva som hindrer samarbeidet med 
foreldrene til barn med hjelpetiltak: Ulik forståelse av årsaker og behov for tiltak, manglende 
tillit hos foreldrene og helseutfordringer hos foreldrene.	 	
 	
Svært 
krevende	Krevende	
Verken 
eller	Enkelt	
Svært 
enkelt	Vet ikke	
Ikke 
aktuelt	
Plan for undersøkelse (n=122)	1 %	24 %	20 %	41 %	6 %	8 %	1 %	
Samværsplan (n=122)	1 %	37 %	20 %	25 %	6 %	9 %	2 %	
Hjelpetiltaksplan (n=123)	0 %	21 %	24 %	44 %	2 %	8 %	1 %	
Plan for undersøkelser, omsorg og oppfølging ved akuttvedtak (n=121)	2 %	46 %	18 %	17 %	2 %	11 %	3 %	
Plan for omsorg og oppfølging ved omsorgsovertakelse (n=122)	0 %	39 %	20 %	29 %	2 %	9 %	1 %	
Plan for frivillig opphold i institusjon (n=123)	0 %	12 %	23 %	36 %	4 %	11 %	15 %	
Plan for opphold uten samtykke i institusjon (n=123)	3 %	33 %	16 %	20 %	1 %	10 %	18 %	
Individuell plan for barn med rett til dette (n=122)	7 %	36 %	14 %	17 %	2 %	9 %	16 %	
Plan for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse      (n=122)	6 %	37 %	22 %	16 %	2 %	11 %	7 % 	Antall	Andel	
Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og tjenesten	107	88 %	
Manglende tillit hos foreldrene	96	79 %	
Helseutfordringer hos foreldre.	81	66 %	
Manglende kulturkompetanse i tjenesten	29	24 %	
Lite kontakt i løpet av oppveksten	11	9 %	
Stor geografisk avstand	11	9 %	
Nei	7	6 %	
Annet	4	3 %

108	 	
Tabell 	56	: Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med 	
plasseringstiltak i løpet av det siste året? Flere svar mulig. (n=120) [r24_bvl_veimed7]	 	
 	
• 	Det er spesielt tre forhold som skiller seg ut med tanke på hva som hindrer samarbeidet med 
foreldrene til barn med plasseringstiltak: Ulik forståelse av årsaker og behov for tiltak, 
manglende tillit hos foreldrene og helseutfordringer hos foreldrene.	 	
 
Tabell 	57	: Hvor ofte opplever din barnevernstjeneste konflikt med foreldre av barn som mottar: 	
[r24_bvl_veimed9]	 	
 	
• 	Det er vanligere å oppleve konflikt med foreldre av barn som mottar plasseringstiltak enn med 
foreldre som mottar hjelpetiltak	 	
• 	For begge tiltakstypene er det en majoritet som "av og til", "ofte" eller "svært ofte" opplever 
konflikt	 	
 
202 4	-te m a: 	K	ul tur kom p e tans e	 	
Tabell 	58	: For å oppnå tilstrekkelig kulturkompetanse i tjenesten vår, legger vi særlig vekt på: 	
[r24_bvl_mangf2]	 	
 	
• 	I arbeidet med å oppnå tilstrekkelig kulturkompetanse vektlegger barnevernstjenestene først 
og fremst tilrettelegging av informasjon og de ansattes egen refleksjon og nysgjerrighet i 
møtet mellom eget kulturelt ståsted og familienes bakgrunn	 	
• 	Barnevernslederne er i liten grad enig i at tilstrekkelig kulturkompetanse oppnås ved at 
ansattegruppen speiler familiene de jobber med	 	
 	Antall	Andel	
Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og institusjonen	89	74 %	
Manglende tillit hos foreldrene	86	72 %	
Helseutfordringer hos foreldrene	70	58 %	
Stor geografisk avstand 	33	28 %	
Vanskelig å få til der barn er plassert etter tvangshjemmel	29	24 %	
Manglende kulturkompetanse i institusjonen	12	10 %	
Nei	9	8 %	
Annet	6	5 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Hjelpetiltak (n=123)	3 %	37 %	50 %	5 %	0 %	4 %	
Plasseringstiltak (n=123)	1 %	17 %	59 %	18 %	2 %	3 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
At mangfoldet i ansattgruppen speiler de familiene vi jobber med (n=122)	9 %	30 %	36 %	20 %	3 %	2 %	
At de ansatte har formell kulturkompetanse, inklusiv kultursensitivitet (n=122)	3 %	16 %	31 %	41 %	7 %	2 %	
At de ansatte er nysgjerrige på familienes bakgrunn og situasjon (n=122)	1 %	0 %	6 %	49 %	43 %	2 %	
At de ansatte reflekterer over eget kulturelt ståsted i møte med minoritetsetniske 
barn og familier (n=122)	1 %	2 %	7 %	51 %	38 %	2 %	
At de ansatte vet hvor de kan hente mer informasjon om familienes bakgrunn og 
situasjon (n=122)	1 %	1 %	10 %	57 %	29 %	2 %

109	 	
Tabell 	59	: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 	
grunn av mangel på kulturkompetanse? Flere svar mulig. (n=121) [r24_bvl_mangf3]	 	
 	
• 	Kun et mindretall av barnevernslederne (16 %) mener at de ikke har opplevd det som 
krevende det siste året å gjøre forsvarlige vurderinger grunnet mangel på kulturkompetanse	 	
• 	61 % mener dette har vært tilfelle i forbindelse med vurderinger av foreldres 
omsorgskompetanse, mens 47 % mener dette har vært tilfelle i vurderingene av familienes 
hjelpebehov	 	
 
Tabell 	60	: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 	
grunn av språkbarrierer? Flere svar mulig. (n=121) [r24_bvl_mangf4]	 	
 	
• 	Kun 21 % av barnevernslederne svarer at de ikke har opplevd at språkbarrierer har gjort det 
krevende å gjøre forsvarlige vurderinger det siste året	 	
• 	Blant dem som har opplevd språkbarrierer er den vanligste problematikken knyttet til tolk 	- 	
enten at det ikke har vært mulig å få tak i nødvendig tolk, eller at tolken ikke var kvalifisert	 	
• 	Det er ellers en del barnevernsledere som svarer at utfordringene har vært knyttet spesifikt til 
vurderinger av omsorgskompetanse og vurderinger av hjelpebehov	 	
 	Antall	Andel	
Ja, i forbindelse med vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	74	61 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av familienes hjelpebehov	57	47 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av tiltak i hjemmet	40	33 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	39	32 %	
Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	29	24 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	14	12 %	
Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	9	7 %	
Nei	19	16 %	
Vet ikke	12	10 % 	Antall	Andel	
Ja, da vi ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var kvalifisert	71	59 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	50	41 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av familienes hjelpebehov	39	32 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av tiltak i hjemmet	30	25 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	27	22 %	
Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	19	16 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	6	5 %	
Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	4	3 %	
Nei	25	21 %	
Vet ikke	7	6 %

110	 	
Tabell 	61	: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at vurderinger 	
og beslutninger foretas på feil grunnlag? Flere svar mulig. (n=120) [r24_bvl_mangf5]	 	
 	
• 	De fleste barnevernslederne mener at det er behov for tiltak for å unngå at vurderinger og 
beslutninger foretas på feil grunnlag, som en konsekvens av kulturelle misforståelser	 	
• 	Behovene som flest barnevernsledere trekker frem er økt kompetanse om barn som vokser 
opp i krysskulturelle familier, bedre tilgang på kvalifisert tolk og økt formell kulturkompetanse 
hos de ansatte	 	
 
202 4	-te m a: 	Ba r n m e d r i s i kos ø ke nd e atfe r d	 	
Tabell 	62	: Har deres barnevernstjeneste de tre siste årene hatt erfaring med barn med skadelig 	
seksuell atferd? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bskad1]	 	
 	
• 	79 % av barnevernslederne svarer at tjenesten de siste tre årene har hatt erfaring med barn 
med skadelig seksuell atferd, enten flere ganger (58%) eller én gang (21 %)	 	
• 	Jo mer sentral kommunen til barnevernstjenesten er, jo vanligere er det å ha slik erfaring	 	
 	Antall	Andel	
Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier	66	55 %	
Ja, vi trenger bedre tilgang på kvalifisert tolk som kan oversette bedre	65	54 %	
Ja, i form av økt formell kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte	60	50 %	
Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger	38	32 %	
Ja, vi trenger bedre kommunikasjonsferdigheter	15	13 %	
Nei	11	9 %	
Vet ikke	10	8 %	
Annet	4	3 % 	Ja, flere ganger	Ja, én gang	Nei	
Total (n=119)	58 %	21 %	21 %	
Bufetat-region
Nord (n=16)	50 %	0 %	50 %	
Midt-Norge (n=16)	50 %	31 %	19 %	
Vest (n=26)	58 %	31 %	12 %	
Sør (n=22)	59 %	23 %	18 %	
Øst (n=33)	61 %	18 %	21 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=27)	74 %	19 %	7 %	
Middels sentral (n=57)	65 %	14 %	21 %	
Minst sentral (n=35)	34 %	34 %	31 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=38)	58 %	26 %	16 %	
Middels (n=43)	65 %	21 %	14 %	
Høy (n=33)	48 %	15 %	36 %

111	 	
Tabell 	63	: Har deres barnevernstjeneste de tre siste årene hatt erfaring med barn som har utsatt 	
andre for vold? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bskad2]	 	
 	
• 	95 % av barnevernslederne svarer at tjenesten de siste tre årene har hatt erfaring med barn 
som har utsatt andre for vold, enten flere ganger (78%) eller én gang (17 %)	 	
• 	Jo mer sentral kommunen til barnevernstjenesten er, jo vanligere er det å ha slik erfaring	 	
 
Tabell 	64	: Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 	
utøvet vold? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bskad3]	 	
 	Ja, flere ganger	Ja, én gang	Nei	
Total (n=120)	78 %	17 %	5 %	
Bufetat-region
Nord (n=17)	71 %	18 %	12 %	
Midt-Norge (n=16)	75 %	25 %	0 %	
Vest (n=26)	88 %	8 %	4 %	
Sør (n=22)	77 %	23 %	0 %	
Øst (n=33)	73 %	18 %	9 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=27)	96 %	4 %	0 %	
Middels sentral (n=58)	83 %	14 %	3 %	
Minst sentral (n=35)	57 %	31 %	11 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=38)	87 %	13 %	0 %	
Middels (n=44)	82 %	16 %	2 %	
Høy (n=33)	64 %	21 %	15 % 	Ja	
Nei, vi har ikke 
kjennskap til 
slike verktøy	
Nei, vi har ikke 
tilgang til slike 	
verktøy	
Nei, vi har ikke 
hatt behov	
Total (n=116)	29 %	17 %	28 %	25 %	
Bufetat-region
Nord (n=15)	7 %	27 %	47 %	20 %	
Midt-Norge (n=16)	31 %	0 %	31 %	38 %	
Vest (n=26)	42 %	15 %	23 %	19 %	
Sør (n=20)	25 %	20 %	30 %	25 %	
Øst (n=33)	30 %	21 %	21 %	27 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=26)	35 %	15 %	23 %	27 %	
Middels sentral (n=57)	32 %	21 %	30 %	18 %	
Minst sentral (n=33)	21 %	12 %	30 %	36 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=37)	30 %	14 %	32 %	24 %	
Middels (n=42)	31 %	19 %	26 %	24 %	
Høy (n=32)	25 %	22 %	28 %	25 %

112	 	
• 	Et mindretall av barnevernslederne (29 %) svarer at deres tjeneste bruker kartleggingsverktøy 
for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold	 	
• 	En fjerdedel svarer at de ikke har hatt behov for kartleggingsverktøy, mens henholdsvis 17 % 
og 28 % svarer at de ikke har kjennskap til slike verktøy, eller tilgang på slike verktøy	 	
• 	Det er vanligere hos barnevernstjenestene i region vest å svare at de har brukt slike verktøy. 
Svært få barnevernstjenester i region nord har brukt relevante kartleggingsverktøy for slike 
problematikker	 	
 
Tabell 	65	: Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold, 	
og deres familier i dag? Flere svar mulig. (n=118) [r24_bvl_bskad5]	 	
 	
• 	36 % av barnevernslederne mener at de i dag ikke har tilstrekkelige egnede tiltak for å ivareta 
barn og unge som har utsatt andre for vold	 	
• 	64 % mener altså at de har tilstrekkelig egnede tiltak, men svært få (3 %) mener at de har 
nødvendige tiltak i barnevernstjenesten	 	
• 	Barnevernstjenestene tar i bruk bistand fra både statlige tjenester, andre kommunale 
tjenester og private aktører for å ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold	 	
 
Tabell 	66	: I hvor stor grad opplever du at din tjeneste har kompetanse om skadelig seksuell adferd? 	
Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bskad7]	 	
 	
• 	På spørsmålet om 	hvorvidt barnevernstjenestene har kompetanse om skadelig seksuell atferd 	
svarer 41 % "verken eller", mens 28 % svarer "i liten grad"	 	Antall	Andel	
Ja, med bistand fra statlige tjenester	49	42 %	
Ja, med bistand fra andre kommunale tjenester	48	41 %	
Nei, vi trenger andre tiltak	42	36 %	
Ja, med bistand fra private aktører	21	18 %	
Ja, annet	10	8 %	
Ja, vi har det vi trenger i barnevernstjenesten	4	3 % 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Total (n=119)	3 %	28 %	41 %	24 %	3 %	3 %	
Bufetat-region
Nord (n=16)	6 %	50 %	6 %	25 %	0 %	13 %	
Midt-Norge (n=16)	6 %	19 %	56 %	19 %	0 %	0 %	
Vest (n=27)	4 %	19 %	44 %	26 %	4 %	4 %	
Sør (n=21)	0 %	33 %	48 %	19 %	0 %	0 %	
Øst (n=33)	0 %	27 %	42 %	24 %	6 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=27)	4 %	19 %	44 %	30 %	4 %	0 %	
Middels sentral (n=59)	0 %	27 %	44 %	20 %	3 %	5 %	
Minst sentral (n=33)	6 %	36 %	33 %	24 %	0 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=39)	3 %	15 %	41 %	36 %	0 %	5 %	
Middels (n=42)	0 %	31 %	48 %	17 %	2 %	2 %	
Høy (n=33)	3 %	39 %	33 %	18 %	6 %	0 %

113	 	
• 	Det er barnevernslederne i region nord som i minst grad opplever at de har kompetanse om 
skadelig seksuell atferd. Her er det imidlertid verdt å påpeke at halvparten av 
barnevernslederne i region nord ikke har hatt erfaring med denne problematikken de sist	e tre 	
årene (ref. spørsmål r24_bvl_bskad1)	 	
• 	Jo høyere sentralitet, jo mer opplevd kompetanse har barnevernstjenestene på denne 
problematikken	 	
 
Tabell 	67	: Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd? Flere svar mulig. 	
(n=119) [r24_bvl_bskad8]	 	
 	
• 	I saker om skadelig seksuell atferd er det spesielt BUP (91 %) og Statens barnehus (87 %) som 
trekkes frem som naturlige samarbeidspartnere	 	
 
202 4	-te m a: E tt e r ve r n	 	
Tabell 	68	: På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har bodd i fosterhjem, etter fylte 18 år? 	
[r24_bvl_ettv1]	 	
 	
• 	Barnevernstjenestene følger opp ungdommer som har bodd i fosterhjem etter fylte 18 år på 
mange ulike måter	 	
• 	Det er svært vanlig å gi dem tilbud om å fortsette å bo i fosterhjemmet: 77 % av 
barnevernslederne svarer at dette skjer "ofte" eller "svært ofte eller alltid"	 	
• 	Det er også vanlig å sørge for at ungdommene har relasjoner til voksne som kan støtte dem, å 
gi dem bistand til å få tjenester de har krav på, sørge for at de for hjelp til å bearbeide 
erfaringer, samt gi dem bistand til å søke økonomisk bistand gjennom NA	V 	Antall	Andel	
BUP	108	91 %	
Statens barnehus	104	87 %	
Skolehelsetjeneste	60	50 %	
Kommunalt konsultasjonsteam	42	35 %	
Skole	28	24 %	
Annet	24	20 %	
Vet ikke	1	1 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Praktisk hjelp (n=119)	2 %	5 %	24 %	31 %	32 %	6 %	
Sørge for at de har relasjoner til voksne som kan støtte dem (n=120)	0 %	0 %	11 %	40 %	43 %	6 %	
Sørge for hjelp til å bearbeide erfaringer (n=119)	0 %	4 %	22 %	45 %	22 %	7 %	
Tilbud om å få fortsette å bo i fosterhjemmet (n=119)	0 %	1 %	14 %	24 %	53 %	8 %	
Oppfølging av skole/arbeid (n=120)	2 %	10 %	23 %	38 %	22 %	6 %	
Oppfølging psykisk helse (n=120)	0 %	3 %	21 %	48 %	23 %	6 %	
Oppfølging av fysisk helse (n=118)	3 %	17 %	34 %	27 %	12 %	7 %	
Tilbud om økonomisk støtte gjennom barnevernstjenesten (n=120)	0 %	3 %	22 %	33 %	38 %	6 %	
Bistand til å søke økonomisk støtte gjennom NAV (n=120)	1 %	3 %	15 %	46 %	29 %	6 %	
Tilbud om kommunalt botiltak gjennom barnevernstjenesten (n=119)	13 %	21 %	25 %	24 %	12 %	6 %	
Bistand til å søke kommunalt botiltak gjennom NAV (n=120)	8 %	9 %	38 %	28 %	11 %	7 %	
Bistå med å få tjenester de har krav på (n=120)	0 %	0 %	11 %	43 %	40 %	6 %

114	 	
• 	Det ser ut til å være mindre vanlig å hjelpe ungdommene med bolig utover at de fortsetter å 
bo med fosterfamilien	 	
 
Tabell 	69	: På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har bodd i institusjon, etter fylte 18 år? 	
[r24_bvl_ettv2]	 	
 	
• 	Barnevernslederne oppgir i større grad at de "vet ikke" hvordan ungdommer som har bodd i 
institusjon følges opp etter fylte 18 år	 	
• 	Også blant denne gruppen ungdommer er det vanlig å sørge for at de har relasjoner til voksne 
som kan støtte dem, samt bistand til å søke om ulike former for økonomisk støtte/bistand de 
har krav på	 	
 
Tabell 	70	: På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har mottatt hjelpetiltak i hjemmet, etter 	
fylte 18 år? [r24_bvl_ettv3]	 	
 	
• 	Ungdommer med hjelpetiltak i hjemmet for ser ut til å i mindre grad få oppfølging fra 
barnevernstjenestene etter fylte 18 år	 	
• 	Det er forholdsvis vanlig å sørge for at ungdommene har relasjoner til voksne som kan støtte 
dem, samt bistand med å få tjenester de har krav på	 	
 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Praktisk hjelp (n=116)	1 %	4 %	22 %	34 %	22 %	16 %	
Sørge for at de har relasjoner til voksne som kan støtte dem (n=117)	0 %	0 %	9 %	40 %	36 %	15 %	
Sørge for hjelp til å bearbeide erfaringer (n=116)	0 %	2 %	21 %	42 %	21 %	15 %	
Tilbud om å få fortsette å bo i institusjonen (n=117)	8 %	20 %	27 %	15 %	15 %	15 %	
Oppfølging av skole/arbeid (n=117)	1 %	3 %	29 %	33 %	20 %	15 %	
Oppfølging psykisk helse (n=117)	0 %	0 %	19 %	45 %	21 %	15 %	
Oppfølging av fysisk helse (n=117)	1 %	13 %	28 %	30 %	12 %	16 %	
Tilbud om økonomisk støtte gjennom barnevernstjenesten (n=117)	0 %	4 %	23 %	25 %	33 %	15 %	
Bistand til å søke økonomisk støtte gjennom NAV (n=117)	0 %	1 %	19 %	36 %	30 %	15 %	
Tilbud om kommunalt botiltak gjennom barnevernstjenesten (n=116)	13 %	16 %	22 %	24 %	11 %	15 %	
Bistand til å søke kommunalt botiltak gjennom NAV (n=116)	6 %	9 %	27 %	30 %	14 %	15 %	
Bistå med å få tjenester de har krav på (n=116)	0 %	1 %	6 %	44 %	34 %	15 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Praktisk hjelp (n=115)	6 %	17 %	35 %	24 %	10 %	7 %	
Sørge for at de har relasjoner til voksne som kan støtte dem (n=117)	1 %	10 %	19 %	41 %	21 %	8 %	
Sørge for hjelp til å bearbeide erfaringer (n=116)	2 %	13 %	36 %	31 %	10 %	8 %	
Oppfølging av skole/arbeid (n=116)	7 %	24 %	27 %	27 %	9 %	7 %	
Oppfølging psykisk helse (n=117)	3 %	10 %	33 %	33 %	13 %	7 %	
Oppfølging av fysisk helse (n=116)	9 %	29 %	32 %	18 %	5 %	7 %	
Tilbud om økonomisk støtte gjennom barnevernstjenesten (n=117)	8 %	19 %	35 %	24 %	8 %	7 %	
Bistand til å søke økonomisk støtte gjennom NAV (n=117)	3 %	10 %	34 %	34 %	12 %	7 %	
Tilbud om kommunalt botiltak gjennom barnevernstjenesten (n=116)	27 %	28 %	20 %	15 %	3 %	7 %	
Bistand til å søke kommunalt botiltak gjennom NAV (n=117)	9 %	16 %	36 %	26 %	5 %	8 %	
Bistå med å få tjenester de har krav på (n=116)	1 %	8 %	22 %	43 %	20 %	7 %

115	 	
Tabell 	71	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi har tilgang på det vi trenger for å drive et 	
forsvarlig ettervernsarbeid enten alene eller i samarbeid med andre tjenester, i form av: 
[r24_bvl_ettv6]	 	
 	
• 	Barnevernslederne er stort sett "enig" eller "helt enig" at de har tilgang på det de trenger for 
ettervernsarbeid med tanke på veiledning og oppfølging eller økonomisk støtte	 	
• 	Halvparten er samtidig "uenig" eller "helt uenig" når det gjelder kommunale botiltak	 	
 
Tabell 	72	: Hvor ofte oppstår det utfordringer i samarbeidet med NAV om ettervernsarbeidet for barn 	
under deres omsorg? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_ettv7]	 	
 	
• 	42 % av barnevernslederne mener at det "av og til" oppstår utfordringer i samarbeidet med 
NAV om ettervernsarbeidet for barn under deres omsorg, 17 % svarer at dette er tilfellet 
"ofte" eller "svært ofte eller alltid", mens 37 % svarer at dette skjer "sjel	den" eller "svært 	
sjelden eller aldri"	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Kommunale botiltak (n=119)	20 %	30 %	22 %	18 %	5 %	5 %	
Veiledning og oppfølging (n=119)	1 %	6 %	8 %	49 %	34 %	2 %	
Økonomisk støtte (n=119)	2 %	4 %	14 %	47 %	31 %	2 % 	
Svært sjelden 
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	Ikke relevant	
Total (n=118)	8 %	29 %	42 %	14 %	3 %	3 %	1 %	
Bufetat-region
Nord (n=17)	6 %	24 %	29 %	18 %	12 %	12 %	0 %	
Midt-Norge (n=16)	6 %	19 %	44 %	25 %	6 %	0 %	0 %	
Vest (n=26)	12 %	31 %	35 %	12 %	4 %	8 %	0 %	
Sør (n=21)	0 %	43 %	38 %	14 %	0 %	0 %	5 %	
Øst (n=32)	13 %	28 %	47 %	13 %	0 %	0 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=27)	11 %	22 %	56 %	11 %	0 %	0 %	0 %	
Middels sentral (n=57)	7 %	33 %	33 %	18 %	4 %	4 %	2 %	
Minst sentral (n=34)	6 %	26 %	44 %	12 %	6 %	6 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=38)	11 %	24 %	50 %	8 %	3 %	5 %	0 %	
Middels (n=43)	9 %	40 %	28 %	14 %	5 %	2 %	2 %	
Høy (n=32)	0 %	25 %	50 %	19 %	3 %	3 %	0 %

116	 	
Ansa tte 	- ko mmuna le b ar nev er nstjenester (BV A )	 	
Bakg r unn 	- p e r s on	 	
Tabell 	73	: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r24_bva_bgp1]	 	
 	
• 	Den vanligste utdanningsbakgrunnen til barnevernsansatte er barnevernspedagog (55 %), 
etterfulgt av sosionom (27 %)	 	
• 	Det er vanligere å ha sosionombakgrunn i Oslo og region sør (35 %) enn i region øst (20 %)	 	
 
Tabell 	74	: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk 	
pr. barn [r24_bva_bgp2]	 	
 	
Barne- og 
ungdoms-
arbeider 
(videre-
gående nivå)	
Barnehage-	
lærer	
Barneverns-
pedagog	Lærer	Psykolog	Sosionom	
Spesial-
pedagog	Sykepleier	Vernepleier	Annet	
Total (n=1257)	0 %	4 %	55 %	1 %	0 %	27 %	1 %	1 %	3 %	6 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	0 %	5 %	59 %	0 %	1 %	26 %	0 %	1 %	4 %	4 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	4 %	54 %	2 %	1 %	24 %	2 %	1 %	5 %	6 %	
Vest (n=187)	1 %	7 %	47 %	1 %	0 %	28 %	2 %	2 %	6 %	6 %	
Sør (n=243)	0 %	4 %	48 %	0 %	0 %	35 %	1 %	1 %	5 %	7 %	
Øst (n=327)	1 %	5 %	64 %	1 %	0 %	20 %	1 %	2 %	1 %	6 %	
Oslo (n=182)	0 %	1 %	57 %	1 %	0 %	35 %	1 %	0 %	0 %	6 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	0 %	2 %	60 %	1 %	1 %	28 %	1 %	0 %	1 %	6 %	
Middels sentral (n=665)	0 %	4 %	54 %	1 %	0 %	29 %	2 %	1 %	3 %	6 %	
Minst sentral (n=178)	1 %	10 %	51 %	1 %	0 %	20 %	1 %	2 %	10 %	4 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	0 %	4 %	50 %	1 %	0 %	32 %	2 %	1 %	4 %	7 %	
Middels (n=459)	0 %	5 %	57 %	1 %	0 %	24 %	1 %	2 %	4 %	6 %	
Høy (n=347)	0 %	5 %	60 %	1 %	0 %	27 %	1 %	1 %	2 %	4 % 	
Grunnskole 
(barneskole/ 
ungdomsskole)	
Videregående 
utdanning	
Fagutdanning 
(F.eks. fagskole)	
Høyskole/ 
universitet, 
inntil 4 år	
Høyskole/ 	
universitet, mer 	
enn 4 år	
Total (n=1257)	0 %	0 %	0 %	58 %	42 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	0 %	0 %	0 %	61 %	39 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	0 %	0 %	63 %	37 %	
Vest (n=187)	0 %	0 %	1 %	56 %	44 %	
Sør (n=243)	0 %	0 %	0 %	56 %	44 %	
Øst (n=327)	0 %	0 %	1 %	54 %	45 %	
Oslo (n=182)	0 %	0 %	1 %	59 %	40 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	0 %	0 %	1 %	55 %	45 %	
Middels sentral (n=665)	0 %	0 %	0 %	59 %	41 %	
Minst sentral (n=178)	0 %	0 %	1 %	58 %	41 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	0 %	0 %	0 %	56 %	44 %	
Middels (n=459)	0 %	0 %	1 %	57 %	42 %	
Høy (n=347)	0 %	0 %	0 %	60 %	39 %

117	 	
• 	Så godt som alle barnevernsansatte i 2024	-utgaven av Barnevernsbarometeret har utdanning 	
fra høyskole eller universitet	 	
• 	42 % har universitets	- eller høyskoleutdanning på mer enn fire år	 	
• 	Noen få ansatte oppgir at de har fagutdanning som høyeste fullførte utdanning. Antallet er 
såpass lavt at det blir rundet ned til % i total	-raden	 	
 
Tabell 	75	: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r24_bva_bgp3]	 	
 	
• 	Det er 	vanlig med relevant videreutdanning, kun 22 % av barnevernsansatt har ikke tatt 	
relevant videreutdanning	 	
• 	Like mange, 22 % av barnevernsansatte har 120 studiepoeng eller mer med relevant 
videreutdanning	 	
• 	Det er mindre vanlig med omfattende videreutdanning blant barnevernsansatte i region nord	 	
 
Tabell 	76	: Hva er alderen din? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bva_bgp4]	 	
 	Nei	
Under 30 
studiepoeng	
30-59 	
studiepoeng	
60-89 	
studiepoeng	
90-119 	
studiepoeng	
120 studiepoeng 	
eller mer	
Total (n=1253)	22 %	9 %	22 %	18 %	7 %	22 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	21 %	9 %	27 %	24 %	5 %	14 %	
Midt-Norge (n=189)	17 %	10 %	28 %	19 %	7 %	19 %	
Vest (n=187)	25 %	6 %	22 %	11 %	10 %	26 %	
Sør (n=242)	23 %	10 %	20 %	19 %	7 %	21 %	
Øst (n=325)	20 %	9 %	24 %	19 %	5 %	23 %	
Oslo (n=181)	28 %	12 %	14 %	14 %	7 %	24 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=411)	24 %	10 %	18 %	16 %	7 %	26 %	
Middels sentral (n=663)	22 %	9 %	24 %	19 %	6 %	20 %	
Minst sentral (n=178)	20 %	10 %	28 %	16 %	7 %	19 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	22 %	10 %	21 %	19 %	5 %	24 %	
Middels (n=456)	23 %	7 %	22 %	20 %	8 %	20 %	
Høy (n=346)	21 %	12 %	24 %	14 %	6 %	23 % 	18-20 år	21-25 år	26-30 år	31-35 år	36-40 år	41-45 år	46-50 år	51-55 år	56-60 år	61-65 år	66-70 år	
71 år eller 	
mer	
Total (n=1255)	0 %	4 %	14 %	16 %	12 %	14 %	15 %	12 %	7 %	5 %	1 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	0 %	3 %	12 %	16 %	7 %	10 %	17 %	17 %	8 %	9 %	1 %	0 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	2 %	16 %	18 %	13 %	18 %	15 %	9 %	7 %	2 %	0 %	0 %	
Vest (n=187)	0 %	5 %	16 %	20 %	15 %	14 %	11 %	9 %	6 %	4 %	0 %	0 %	
Sør (n=242)	0 %	2 %	8 %	12 %	14 %	14 %	18 %	14 %	10 %	7 %	1 %	0 %	
Øst (n=326)	0 %	4 %	14 %	16 %	13 %	13 %	14 %	15 %	7 %	3 %	1 %	0 %	
Oslo (n=182)	0 %	4 %	20 %	18 %	11 %	15 %	13 %	9 %	4 %	4 %	1 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=412)	0 %	4 %	17 %	16 %	11 %	15 %	16 %	10 %	6 %	3 %	1 %	0 %	
Middels sentral (n=664)	0 %	3 %	13 %	16 %	13 %	13 %	14 %	14 %	8 %	6 %	1 %	0 %	
Minst sentral (n=178)	0 %	4 %	11 %	18 %	12 %	16 %	15 %	9 %	8 %	6 %	1 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=394)	0 %	4 %	15 %	14 %	14 %	16 %	16 %	11 %	6 %	4 %	1 %	0 %	
Middels (n=459)	0 %	3 %	13 %	17 %	13 %	13 %	14 %	14 %	8 %	5 %	1 %	0 %	
Høy (n=346)	0 %	3 %	14 %	18 %	10 %	13 %	14 %	13 %	8 %	6 %	1 %	0 %

118	 	
• 	Det er en ganske jevn aldersspredning blant de barnevernsansatte, men vi merker oss at en 
forholdsvis lav andel er 25 år eller yngre, eller 56 år eller eldre	 	
 
Tabell 	77	: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_bgp5]	 	
 	
• 	Det er også en ganske jevn spredning i arbeidserfaring	 	
• 	25 % har arbeidet i barnevernet i 3 år eller mindre, mens 15 % har arbeidet i mer enn 20 år	 	
 
Tabell 	78	: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bgp6]	 	
 	
• 	Nesten halvparten av de barnevernsansatte har vært i sin nåværende stilling i 3 år eller 
mindre.	 	
• 	Forholdsvis få, til sammen 17 %, har vært i sin nåværende stilling mer enn 10 år	 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=1257)	7 %	18 %	32 %	28 %	15 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	8 %	17 %	32 %	27 %	16 %	
Midt-Norge (n=189)	8 %	20 %	33 %	29 %	10 %	
Vest (n=187)	12 %	22 %	30 %	24 %	11 %	
Sør (n=243)	4 %	14 %	31 %	32 %	19 %	
Øst (n=327)	7 %	16 %	32 %	28 %	17 %	
Oslo (n=182)	6 %	18 %	34 %	26 %	16 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	6 %	19 %	32 %	28 %	15 %	
Middels sentral (n=665)	8 %	16 %	32 %	28 %	16 %	
Minst sentral (n=178)	9 %	18 %	33 %	26 %	14 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	7 %	19 %	32 %	29 %	12 %	
Middels (n=459)	7 %	18 %	29 %	29 %	17 %	
Høy (n=347)	7 %	13 %	35 %	25 %	19 % 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=1229)	18 %	30 %	36 %	14 %	3 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	14 %	26 %	40 %	16 %	5 %	
Midt-Norge (n=186)	18 %	26 %	41 %	11 %	3 %	
Vest (n=182)	21 %	38 %	27 %	13 %	1 %	
Sør (n=235)	11 %	28 %	34 %	23 %	3 %	
Øst (n=320)	20 %	30 %	38 %	11 %	2 %	
Oslo (n=177)	21 %	33 %	33 %	11 %	2 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=400)	20 %	35 %	33 %	12 %	1 %	
Middels sentral (n=652)	17 %	29 %	36 %	14 %	3 %	
Minst sentral (n=176)	14 %	24 %	39 %	18 %	4 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=385)	19 %	33 %	33 %	11 %	3 %	
Middels (n=453)	19 %	29 %	36 %	14 %	2 %	
Høy (n=339)	15 %	27 %	39 %	16 %	4 %

119	 	
 
Tabell 	79	: Jobber du heltid eller deltid? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bva_bgp7]	 	
 	
• 	Det er klart vanligst for ansatte i barnevernet å jobbe heltid. 	 	
• 	Det er mindre vanlig å jobbe deltid i Oslo (3 %) enn i region vest og sør (11 %)	 	
 	
Heltid (90 % 
eller over)	
Deltid (50 % - 89 	
%)	
Deltid (20 % - 49 	
%)	
Deltid (19 % 
eller mindre)	
Total (n=1257)	93 %	6 %	1 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	93 %	6 %	1 %	0 %	
Midt-Norge (n=189)	94 %	5 %	1 %	0 %	
Vest (n=187)	89 %	10 %	1 %	0 %	
Sør (n=243)	89 %	10 %	1 %	0 %	
Øst (n=327)	95 %	3 %	2 %	0 %	
Oslo (n=182)	97 %	3 %	0 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	95 %	4 %	1 %	0 %	
Middels sentral (n=665)	91 %	8 %	1 %	0 %	
Minst sentral (n=178)	93 %	7 %	1 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	92 %	8 %	0 %	0 %	
Middels (n=459)	92 %	7 %	1 %	0 %	
Høy (n=347)	95 %	4 %	1 %	0 %

120	 	
Tabell 	80	: Er du midlertidig eller fast ansatt i barnevernet? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bgp8]	 	
 	
• 	De fleste barnevernsansatte er fast ansatt. Det er noe vanligere å være midlertidig ansatt i 
Oslo enn i andre deler av landet	 	
 
Tabell 	81	: Hvor mange saker har du ansvar for akkurat nå? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bgp13]	 	
 	
• 	Barnevernsansatte ble spurt om hvor mange saker de hadde ansvaret for på 
spørretidspunktet. Rundt en femtedel svarte at dette ikke var relevant for dem	 	
• 	Nesten en tredjedel (31 %) svarte at de hadde mellom 11	-15 saker, mens en fjerdedel (24 %) 	
svarte at det hadde mellom 5	-10 saker. Det er et mindretall som har under 5 saker eller mer 	
enn 15 saker	 	
Midlertidig 	
ansatt	Fast ansatt	
Total (n=1257)	6 %	94 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	5 %	95 %	
Midt-Norge (n=189)	5 %	95 %	
Vest (n=187)	7 %	93 %	
Sør (n=243)	4 %	96 %	
Øst (n=327)	6 %	94 %	
Oslo (n=182)	10 %	90 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	8 %	92 %	
Middels sentral (n=665)	5 %	95 %	
Minst sentral (n=178)	4 %	96 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	6 %	94 %	
Middels (n=459)	5 %	95 %	
Høy (n=347)	7 %	93 % 	Under 5	5-10	11-15	16-20	21-25	Over 25	Ikke relevant	
Total (n=1257)	7 %	24 %	31 %	13 %	3 %	3 %	19 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	3 %	33 %	30 %	9 %	3 %	2 %	19 %	
Midt-Norge (n=189)	6 %	22 %	34 %	16 %	6 %	2 %	14 %	
Vest (n=187)	6 %	17 %	37 %	18 %	3 %	3 %	15 %	
Sør (n=243)	7 %	25 %	24 %	14 %	4 %	3 %	23 %	
Øst (n=327)	7 %	27 %	27 %	13 %	2 %	3 %	20 %	
Oslo (n=182)	9 %	21 %	35 %	8 %	3 %	2 %	23 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	9 %	22 %	31 %	11 %	3 %	3 %	21 %	
Middels sentral (n=665)	5 %	23 %	30 %	15 %	3 %	3 %	20 %	
Minst sentral (n=178)	7 %	32 %	32 %	13 %	3 %	1 %	11 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	7 %	26 %	29 %	14 %	4 %	2 %	18 %	
Middels (n=459)	6 %	22 %	31 %	14 %	3 %	4 %	21 %	
Høy (n=347)	7 %	27 %	31 %	12 %	3 %	2 %	18 %

121	 	
• 	Saksbelastningen varierer noe med region. Det ser blant annet ut som om ansatte i region vest 
noe oftere har mer enn 10 pågående saker enn i andre regioner, men forskjellene er ikke 
veldig store	 	
 
Tabell 	82	: Hvis du jobber i spesialistorganisert tjeneste, hvilken/hvilke deler av tjenesten jobber du i? 	
Flere svar mulig. (n=1255) [r24_bva_bgp14]	 	
 	
• 	11 % av de barnevernsansatte jobber ikke i spesialistorganisert tjeneste	 	
• 	Utover dette jobber 40 % med hjelpetiltak, 29 % i mottak	- og undersøkelsesteam, 28 % med 	
plasseringstiltak og 18 % med ettervern	 	
• 	Prosentandelene summerer ikke til 100 %. Dette betyr at en god del ansatte arbeider i flere 
deler av barnevernstjenesten sin	 	
 
Tur nove r og ar b e i d s ti l fr e d s he t	 	
Tabell 	83	: Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…. Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar2]	 	
 	
• 	Majoriteten av barnevernsansatte er stort sett fornøyd med jobben sin. 78 % svarer at de er 
ganske eller veldig fornøyd med jobben de har nå	 	Antall	Andel	
Hjelpetiltak / oppfølging av hjelpetiltak	507	40 %	
Mottak- og undersøkelsesteam	370	29 %	
Plasseringstiltak / oppfølging av barn i fosterhjem eller institusjon	346	28 %	
Ettervern	222	18 %	
Ikke relevant, jobber ikke i spesialistorganisert tjeneste	141	11 %	
Barnevernsvakt	79	6 %	
Annet	178	14 % 	
Veldig 	
misfornøyd	
Ganske 
misfornøyd	Verken eller	Ganske fornøyd	Veldig fornøyd	Vet ikke	
Total (n=1257)	2 %	8 %	10 %	46 %	32 %	1 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	2 %	9 %	7 %	50 %	33 %	0 %	
Midt-Norge (n=189)	2 %	8 %	11 %	52 %	27 %	1 %	
Vest (n=187)	3 %	8 %	12 %	44 %	31 %	2 %	
Sør (n=243)	2 %	7 %	7 %	44 %	41 %	0 %	
Øst (n=327)	2 %	8 %	12 %	43 %	35 %	1 %	
Oslo (n=182)	2 %	11 %	11 %	51 %	25 %	1 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	2 %	9 %	11 %	48 %	29 %	1 %	
Middels sentral (n=665)	2 %	8 %	10 %	46 %	34 %	1 %	
Minst sentral (n=178)	2 %	8 %	8 %	46 %	36 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	2 %	9 %	9 %	47 %	32 %	1 %	
Middels (n=459)	2 %	7 %	10 %	45 %	36 %	0 %	
Høy (n=347)	3 %	10 %	11 %	47 %	29 %	0 %

122	 	
• 	Dersom man ser svaralternativene "ganske fornøyd" og "veldig fornøyd" i sammenheng er det 
relativt små forskjeller mellom tjenestene, det er imidlertid en viss variasjon i andelene som 
svarer "veldig fornøyd"	 	
• 	Barnevernsledere fra region sør er spesielt fornøyde, mens de ansatte i Oslo og Midt	-Norge er 	
noe mer tilbakeholdene	 	
 
Tabell 	84	: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 	
på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar3]	 	
 	
• 	53 % av barnevernsansatte svarer at de er "uenig" eller "helt uenig" i at de vil lete etter ny 
jobb i løpet av det neste året. Til sammen 23 % svarer at de er "enig" eller "helt enig" i denne 
påstanden	 	
• 	Det er færre ansatte i de minst sentrale kommunene som ser ut til å vurdere et jobbytte	 	
 
Tabell 	85	: Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar5]	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=1257)	29 %	24 %	19 %	13 %	8 %	8 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	22 %	27 %	20 %	14 %	8 %	9 %	
Midt-Norge (n=189)	28 %	24 %	24 %	10 %	8 %	6 %	
Vest (n=187)	27 %	29 %	18 %	10 %	6 %	10 %	
Sør (n=243)	34 %	25 %	14 %	12 %	7 %	9 %	
Øst (n=327)	31 %	23 %	18 %	14 %	7 %	6 %	
Oslo (n=182)	27 %	18 %	19 %	18 %	10 %	8 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	28 %	18 %	18 %	18 %	9 %	8 %	
Middels sentral (n=665)	28 %	25 %	19 %	12 %	8 %	8 %	
Minst sentral (n=178)	33 %	34 %	19 %	6 %	3 %	6 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	28 %	25 %	17 %	12 %	9 %	9 %	
Middels (n=459)	31 %	24 %	19 %	11 %	7 %	8 %	
Høy (n=347)	28 %	24 %	18 %	16 %	7 %	7 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=1256)	0 %	2 %	14 %	54 %	29 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	0 %	2 %	15 %	54 %	29 %	0 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	4 %	13 %	54 %	30 %	0 %	
Vest (n=187)	1 %	2 %	16 %	53 %	28 %	0 %	
Sør (n=242)	0 %	2 %	14 %	53 %	31 %	0 %	
Øst (n=327)	1 %	3 %	12 %	53 %	31 %	0 %	
Oslo (n=182)	0 %	2 %	17 %	59 %	21 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	0 %	3 %	17 %	54 %	25 %	0 %	
Middels sentral (n=664)	0 %	3 %	12 %	54 %	31 %	0 %	
Minst sentral (n=178)	0 %	1 %	13 %	55 %	31 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	0 %	3 %	14 %	54 %	29 %	0 %	
Middels (n=459)	0 %	2 %	10 %	56 %	32 %	0 %	
Høy (n=346)	1 %	2 %	17 %	53 %	27 %	0 %

123	 	
• 	Selv om et kvalifisert mindretall svarte at de vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året, 
føler de aller fleste barnevernsansatte "ofte" eller "svært ofte" motivasjon og engasjement i 
jobben sin	 	
• 	Det er liten forskjell mellom de ulike regionene hvis man slår sammen andelene som svarer 
"ofte" eller "svært ofte eller aldri", men vi merker oss at andelen ansatte i Oslo som svarer 
"svært ofte eller alltid" er lavere enn hos ansatte i resten av landet	 	
 
Tabell 	86	: Hvor ofte har du for mye å gjøre? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bva_tuar6]	 	
 	
• 	Det er samtidig vanlig å føle at en har for mye å gjøre. 35 % av barnevernsansatte svarer at de 
"svært ofte eller alltid" har for mye å gjøre, og ytterligere 37 % svarer at de "ofte" har for mye 
å gjøre	 	
• 	På dette spørsmålet er det relativt liten forskjell mellom ulike grupper av barnevernsansatte. 
Om noe så er det en viss tendens til at ansatte i de minst sentrale kommunene i mindre grad 
enn andre opplever at de "svært ofte eller alltid" har for mye å gjør	e 	
 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=1255)	0 %	3 %	25 %	37 %	35 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	0 %	2 %	25 %	38 %	36 %	0 %	
Midt-Norge (n=189)	1 %	3 %	23 %	43 %	31 %	1 %	
Vest (n=187)	0 %	3 %	21 %	40 %	36 %	0 %	
Sør (n=242)	0 %	3 %	25 %	35 %	37 %	0 %	
Øst (n=326)	1 %	2 %	28 %	35 %	33 %	0 %	
Oslo (n=182)	0 %	4 %	29 %	31 %	36 %	1 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	0 %	3 %	28 %	36 %	33 %	0 %	
Middels sentral (n=664)	0 %	3 %	24 %	35 %	38 %	0 %	
Minst sentral (n=177)	0 %	3 %	24 %	44 %	28 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	0 %	3 %	26 %	34 %	36 %	0 %	
Middels (n=458)	0 %	3 %	26 %	39 %	32 %	0 %	
Høy (n=346)	0 %	2 %	24 %	36 %	38 %	1 %

124	 	
Tabell 	87	: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra din nærmeste leder? 	
Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar9]	 	
 	
• 	De fleste barnevernsansatte opplever at de får støtte og hjelp i jobben fra sin nærmeste leder.	 	
• 	Kun 7 % % svarer at slik støtte er noe de "sjelden" eller "sjelden eller aldri" får	 	
 
Tabell 	88	: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra kollegaene dine? 	
Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar10]	 	
 	
• 	Majoriteten av barnevernsansatte (53 %) svarer at de "svært ofte eller alltid" får støtte og 
hjelp i jobben fra kollegaene sine. 	 	
• 	Det er kun et lite mindretall som svarer at de "sjelden" får slik kollegastøtte	 	
 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=1257)	1 %	6 %	22 %	41 %	30 %	1 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	2 %	6 %	24 %	36 %	30 %	2 %	
Midt-Norge (n=189)	1 %	4 %	20 %	46 %	29 %	1 %	
Vest (n=187)	1 %	7 %	20 %	44 %	27 %	0 %	
Sør (n=243)	0 %	5 %	18 %	44 %	33 %	0 %	
Øst (n=327)	2 %	5 %	21 %	41 %	31 %	0 %	
Oslo (n=182)	2 %	7 %	29 %	34 %	27 %	1 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	2 %	6 %	23 %	40 %	28 %	1 %	
Middels sentral (n=665)	1 %	6 %	21 %	42 %	30 %	0 %	
Minst sentral (n=178)	1 %	4 %	19 %	39 %	35 %	1 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	1 %	6 %	18 %	42 %	33 %	0 %	
Middels (n=459)	1 %	6 %	21 %	40 %	31 %	0 %	
Høy (n=347)	2 %	5 %	27 %	39 %	25 %	1 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=1245)	0 %	2 %	11 %	35 %	53 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	0 %	2 %	16 %	23 %	60 %	0 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	2 %	7 %	38 %	53 %	0 %	
Vest (n=183)	1 %	2 %	9 %	31 %	57 %	0 %	
Sør (n=241)	0 %	1 %	11 %	34 %	54 %	0 %	
Øst (n=325)	0 %	2 %	10 %	37 %	50 %	1 %	
Oslo (n=178)	1 %	3 %	13 %	39 %	44 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=407)	0 %	2 %	13 %	36 %	48 %	0 %	
Middels sentral (n=659)	0 %	2 %	9 %	36 %	53 %	0 %	
Minst sentral (n=178)	0 %	2 %	10 %	27 %	61 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=391)	0 %	2 %	8 %	38 %	52 %	0 %	
Middels (n=455)	0 %	2 %	11 %	33 %	54 %	0 %	
Høy (n=343)	0 %	1 %	12 %	34 %	52 %	0 %

125	 	
Tabell 	89	: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? Fordelt på Bufetat	-	
region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar11]	 	
 	
• 	90 % av barnevernsansatte svarer at de ikke har blitt utsatt for vold på jobb i løpet av de siste 
12 månedene	 	
• 	6 % har vært utsatt for vold gjennom én enkeltstående hendelse, men 4 % har opplevd det 
flere ganger gjennom året	 	
• 	16 % av ansatte i region vest har opplevd vold på jobb de siste året, mot 6 % i region Midt	-	
Norge	 	
 
Kom p e tans e og kap as i te t	 	
Tabell 	90	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Jeg har den kompetansen jeg trenger for å 	
utføre de oppgavene jeg er pålagt på en forsvarlig måte. Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_komkap1]	 	
 	Ja, ukentlig	Ja, månedlig	
Ja, noen ganger i 
løpet av året	
Ja, én 	
enkeltstående 	
hendelse	Nei	
Total (n=1256)	0 %	0 %	4 %	6 %	90 %	
Bufetat-region
Nord (n=128)	0 %	0 %	6 %	7 %	87 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	0 %	4 %	2 %	94 %	
Vest (n=187)	0 %	1 %	8 %	7 %	84 %	
Sør (n=243)	0 %	0 %	3 %	6 %	91 %	
Øst (n=327)	0 %	0 %	4 %	6 %	91 %	
Oslo (n=182)	1 %	0 %	2 %	6 %	91 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	0 %	0 %	3 %	6 %	90 %	
Middels sentral (n=665)	0 %	0 %	5 %	6 %	90 %	
Minst sentral (n=177)	0 %	0 %	6 %	4 %	90 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	0 %	0 %	5 %	5 %	90 %	
Middels (n=459)	0 %	0 %	4 %	5 %	91 %	
Høy (n=346)	0 %	0 %	5 %	6 %	88 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=1257)	1 %	3 %	7 %	54 %	33 %	1 %	
Bufetat-region
Nord (n=129)	2 %	4 %	14 %	46 %	33 %	1 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	5 %	10 %	60 %	24 %	1 %	
Vest (n=187)	1 %	3 %	6 %	61 %	26 %	2 %	
Sør (n=243)	0 %	2 %	6 %	53 %	37 %	1 %	
Øst (n=327)	2 %	4 %	6 %	53 %	36 %	0 %	
Oslo (n=182)	1 %	3 %	5 %	51 %	40 %	1 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=413)	1 %	3 %	5 %	52 %	38 %	0 %	
Middels sentral (n=665)	1 %	3 %	8 %	55 %	32 %	1 %	
Minst sentral (n=178)	1 %	6 %	10 %	58 %	26 %	1 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=395)	1 %	3 %	8 %	54 %	32 %	1 %	
Middels (n=459)	1 %	3 %	6 %	54 %	35 %	1 %	
Høy (n=347)	1 %	4 %	9 %	52 %	34 %	0 %

126	 	
• 	Majoriteten (87 %) av barnevernsansatte opplever at de har den kompetansen de trenger for 
å utføre oppgavene de er pålagt på en forsvarlig måte	 	
• 	På dette spørsmålet er det en sammenheng mellom kompetanse og sentralitet. Jo mindre 
sentral kommunen er, jo mer usikre er ansatte på om de har nødvendig kompetanse. Merk 
allikevel følgende: Også blant de minst sentrale kommunene er det 84 % som sier seg "	enig" 	
eller "helt enig" i påstanden om nødvendig kompetanse	 	
• 	Usikkerheten om egen kompetanse er minst hos ansatte i Oslo. Her er over 90 % "enig" eller 
"helt enig" i at de har nødvendig kompetanse.	 	
 
Tabell 	91	: Hva av det følgende trenger du mer kompetanse på? Flere svar mulig. (n=1255) 	
[r24_bva_komkap2]	 	
 	
• 	Rundt halvparten av de ansatte mener at de trenger mer kompetanse på å utløse rettighetene 
barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn barnevernet	 	
• 	Det er også mange (44 %) som ser behovet for mer kulturkompetanse, mens rett over en 
tredjedel ønsker mer kompetanse på utredning	- og veiledning av sped	- og småbarnsfamilier	 	
• 	Kun 5 % svarte at de ikke hadde behov for mer kompetanse på noen av områdene som ble 
listet opp i spørreundersøkelsen	 	
 
Bar ns m e d vi r kn i ng	 	
Tabell 	92	: Barnevernsloven § 1	-4 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være 	
utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en 
tilfredsstillende måte i deres arbeid? [r24_bva_bm2]	 	
 	Antall	Andel	
Kompetanse på å utløse de rettighetene barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn barnevernet	615	49 %	
Kulturkompetanse	558	44 %	
Kompetanse på utredning og veiledning av sped- og småbarnsfamilier	451	36 %	
Kompetanse på å identifisere barnas og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte disse	388	31 %	
Kompetanse på å snakke med barn og foreldre	283	23 %	
Kompetanse på hjelpetiltak	274	22 %	
Ledelseskompetanse	248	20 %	
Kompetanse på økonomi, bolig eller andre forhold i familiene	240	19 %	
Kompetanse på institusjonstiltak	236	19 %	
Kompetanse på fosterhjem	225	18 %	
Relasjonskompetanse	204	16 %	
Ingen av disse	66	5 %	
Annet	146	12 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og 
uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd (n=1251)	1 %	5 %	15 %	36 %	34 %	9 %	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon (n=1252)	0 %	1 %	11 %	52 %	34 %	3 %	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger (n=1250)	0 %	1 %	7 %	38 %	52 %	2 %	
Barnet skal bli lyttet til (n=1250)	0 %	0 %	4 %	35 %	58 %	2 %	
Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet 
(n=1248)	0 %	1 %	8 %	39 %	51 %	2 %	
Barnet skal informeres om hva hens opplysninger kan brukes til og hvem som kan 
få innsyn i disse opplysningene (n=1247)	1 %	4 %	21 %	42 %	28 %	4 %	
Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og 
barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (n=1251)	1 %	5 %	19 %	40 %	29 %	6 %

127	 	
• 	Barnevernsansatte mener at de stort sett oppfyller kravene til barns medvirkning som 	stilles i 	
Barnevernslovens § 1	-4 	
• 	Krav som omhandler barns rett til å bli lyttet til, vektlegging av barns meninger og tilpasset 
informasjon mener de fleste barnevernsansatte at de "ofte" eller "svært ofte eller alltid" klarer 
å oppfylle	 	
• 	Barnets rett til å uttale seg uten at foreldre blir informert, samt krav til informasjon om deling 
av informasjon videre, er krav som oftere kun møtes "av og til"	 	
 
Tabell 	93	: Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=1241) [r24_bva_bm3]	 	
 	
• 	I tilfellene hvor det er vanskelig å møte kravene til barns medvirkning skyldes dette i liten grad 
manglende opplæring, system eller rutiner 	- det er primært arbeidspress, tidsnød og for lite 	
bemanning som pekes på som årsaker	 	
 
Tabell 	94	: Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor du eller dine kollegaer 	
har vurdert at barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette? Flere svar mulig. 
(n=1244) [r24_bva_bm4]	 	
 	
• 	Når ansatte vurderer at barn ikke kan medvirke, skyldes dette primært barnets alder og 
modenhetsnivå	 	Antall	Andel	
Høyt arbeidspress/tidspress	765	62 %	
For dårlig tid til å bli kjent med barnet	606	49 %	
Lav bemanning	383	31 %	
Høy turnover	287	23 %	
Arbeidsprosesser i tjenesten	191	15 %	
Manglende eller uklare rutiner	170	14 %	
Uklare roller og ansvar	165	13 %	
Mangelfull opplæring	158	13 %	
Mangelfull kunnskap/erfaring	149	12 %	
Mangel på sentrale retningslinjer	55	4 %	
Nei	219	18 %	
Annet	95	8 % 	Antall	Andel	
Barnets alder og modenhetsnivå	765	61 %	
Jeg kjenner ikke til slike situasjoner hos oss	301	24 %	
Barnet var i en sårbar situasjon	222	18 %	
Situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke ble vurdert som mulig	175	14 %	
Barnet forsto ikke hva den ansatte sa	84	7 %	
Holdninger blant ansatte	59	5 %	
Tolk var nødvendig, men ikke tilgjengelig	54	4 %	
Annet	114	9 %

128	 	
 
Sam ar b e i d m e d Bufe tat /BFE	 	
Tabell 	95	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: [Bufetat/BFE] leverer de typene tiltak og 	
tjenester vi har behov for fra dem. Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bva_samb1]	 	
 	
• 	39 % av barnevernsansatte er "uenig" eller "helt uenig" i at Bufetat/BFE leverer de tiltakene og 
tjeneste de har behov for	 	
• 	Misnøyen med tilbudet fra Bufetat er spesielt stor i region sør	 	
 
Tabell 	96	: I hvilken grad opplever du å få tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling under 	
plassering? [r24_bva_samb2]	 	
 	
• 	På spørsmålet om informasjonsflyt under plassering er det mange ansatte som svarer "vet 
ikke", trolig som en konsekvens av at de ikke jobber med denne problematikken	 	
• 	Blant dem som svarer noe annet enn "vet ikke" opplever majoriteten av de ansatte at de får 
informasjonen de trenger	 	
• 	Vi merker oss at de ansatte er mer fornøyde med informasjonen de får fra fosterforeldrene og 
institusjonene enn fra Bufetat/BFE	 	
 
Tabell 	97	: Når dere ber [Bufetat/BFE] om tiltak, hvor ofte opplever dere at tiltaket de tilbyr er 	tilpasset 	
barnets behov? [r24_bva_samb5]	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=1253)	10 %	29 %	24 %	21 %	2 %	14 %	
Bufetat-region
Nord (n=128)	11 %	26 %	26 %	22 %	2 %	13 %	
Midt-Norge (n=189)	9 %	34 %	23 %	17 %	2 %	14 %	
Vest (n=187)	12 %	28 %	26 %	20 %	2 %	12 %	
Sør (n=242)	19 %	33 %	21 %	12 %	1 %	14 %	
Øst (n=326)	7 %	27 %	23 %	26 %	3 %	13 %	
Oslo (n=181)	3 %	24 %	25 %	28 %	2 %	17 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=411)	7 %	26 %	23 %	25 %	2 %	17 %	
Middels sentral (n=663)	12 %	31 %	24 %	19 %	2 %	12 %	
Minst sentral (n=178)	11 %	30 %	25 %	21 %	2 %	11 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=393)	10 %	34 %	22 %	18 %	2 %	14 %	
Middels (n=457)	11 %	29 %	23 %	20 %	3 %	14 %	
Høy (n=347)	9 %	24 %	29 %	25 %	2 %	11 % 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Fra [Bufetat/BFE] (n=1233)	5 %	8 %	18 %	22 %	5 %	41 %	
Fra fosterforeldrene (n=1222)	0 %	1 %	6 %	33 %	20 %	39 %	
Fra institusjonene (n=1229)	1 %	3 %	12 %	29 %	10 %	45 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Akuttiltak (n=1224)	4 %	12 %	28 %	17 %	4 %	35 %	
Fosterhjem (n=1219)	4 %	12 %	26 %	16 %	2 %	40 %	
Institusjonsplass (n=1223)	3 %	11 %	28 %	15 %	2 %	41 %

129	 	
• 	På spørsmålet om hvorvidt tiltak er tilpasset barnas behov er det mange ansatte som svarer 
"vet ikke", trolig som en konsekvens av at de ikke jobber med denne problematikken	 	
• 	Blant dem som svarer noe annet enn "vet ikke" er det ikke spesielle store forskjeller mellom 
akuttiltak, fosterhjem eller institusjonsplass vedrørende tiltakets tilpasning til barnets behov. I 
alle tilfeller er det vanligste svaret "av og til"	 	
 
Tabell 	98	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander rundt deres dialog med [Bufetat/BFE]? 	
[r24_bva_samb7]	 	
 	
• 	Majoriteten av barnevernsansatte er enige i at Bufetat/BFE er tilgjengelige når 
barnevernstjenestene trenger det	 	
• 	Tilbakemeldingene er forholdsvis nøytrale med tanke på tilliten til Bufetat/BFE, opplevelsen av 
Bufetat/BFEs tillit til tjenestene, og hvordan dialogen rundt vurderinger og forbedringsforslag 
er 	
• 	De ansatte fremstår som mer kritiske til tjenestene Bufetat/BFE leverer. 34 % sier seg "uenig" 
eller "helt uenig" i påstanden om at Bufetat/BFE leverer tjenester med god kvalitet til rett tid, 
mens 25 % svarer "verken eller"	 	
• 	Merk også at rundt en fjerdedel av de ansatte svarer "vet ikke" på dette (og de andre) 
spørsmålene. Andelen negative og nøytrale svar øker hvis disse svarene holdes utenom 
prosentueringen	 	
 
Tabell 	99	: Hvordan vurderer dere kvaliteten på tiltakene og tjenestene fra [Bufetat/BFE] på følgende 	
områder? [r24_bva_samb8]	 	
 	
• 	For mange av tiltakene og tjenestene Bufetat/BFE tilbyr har ikke barnevernsansatte egen 
direkte erfaring, noe som reflekteres gjennom høye prosentandeler som svarer "vet ikke" eller 
"ikke bedt om tjeneste/tiltak"	 	
• 	Når overnevnte besvarelser holdes utenom prosentueringen, merker vi oss at 
tiltakene/tjenestene som flest barnevernsansatte er fornøyde med kvaliteten til, er Familieråd 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
[Bufetat/BFE] leverer tjenester med god kvalitet til rett tid (n=1241)	9 %	25 %	25 %	17 %	2 %	23 %	
[Bufetat/BFE] er tilgjengelige når vi trenger det (n=1241)	2 %	9 %	19 %	37 %	11 %	23 %	
Vi har stor tillit til [Bufetat/BFE] (n=1241)	4 %	14 %	27 %	29 %	6 %	20 %	
Vi opplever at [Bufetat/BFE] har stor tillit til oss (n=1242)	2 %	10 %	25 %	26 %	7 %	31 %	
[Bufetat/BFE] tar våre vurderinger på alvor (n=1240)	2 %	10 %	21 %	33 %	9 %	25 %	
[Bufetat/BFE] tar imot forbedringsforslag på en konstruktiv måte (n=1242)	2 %	8 %	24 %	16 %	5 %	45 % 	Svært lav	Lav	Verken eller	Høy	Svært høy	Vet ikke	
Ikke bedt om 
tjeneste/tilta	
Råd og veiledning (n=1222)	1 %	3 %	12 %	15 %	4 %	11 %	54 %	
Utredning i sentre for foreldre og barn (n=1226)	0 %	2 %	9 %	14 %	9 %	11 %	55 %	
Veiledning i sentre for foreldre og barn (n=1225)	1 %	2 %	8 %	13 %	6 %	12 %	60 %	
Tverrfaglig helsekartlegging (n=1229)	2 %	2 %	8 %	12 %	9 %	15 %	52 %	
Kompetansehevingstiltak (n=1225)	0 %	4 %	11 %	12 %	4 %	14 %	55 %	
Familieråd (n=1227)	0 %	2 %	10 %	26 %	11 %	10 %	40 %	
Spesialiserte hjelpetiltak (n=1225)	1 %	4 %	10 %	13 %	4 %	14 %	54 %	
Beredskapshjem (n=1228)	1 %	6 %	14 %	23 %	7 %	11 %	38 %	
Akuttinstitusjon (n=1226)	2 %	7 %	15 %	16 %	4 %	11 %	44 %	
Institusjonstiltak (n=1230)	2 %	8 %	17 %	15 %	3 %	11 %	43 %	
Fosterhjem (n=1227)	4 %	8 %	17 %	15 %	3 %	12 %	41 %	
Spesialiserte fosterhjem (n=1227)	5 %	7 %	11 %	9 %	3 %	13 %	53 %

130	 	
(74 % vurderer kvaliteten som "høy" eller "svært høy"), Utredning/veiledning i sentre for 
foreldre og barn (67/66 %) og tverrfaglig helsekartlegging (61 %)	 	
• 	Tiltakene/tjenestene hvor færrest bruker de to mest positive svaralternativene er spesialiserte 
fosterhjem (35 %), fosterhjem (38 %) og institusjonstiltak (41 %)	 	
 
Tve r r s e ktor i e l t s am ar b e i d	 	
Tabell 	100	: Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året? Fordelt på 	
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_samba6]	 	
 	
• 	Barnevernsansatte er stort sett fornøyd med samarbeidet med politiet, 68 % opplever det 
som "godt" eller "svært godt" (82 % dersom vi holder "vet ikke" og "ikke relevant" utenfor 
prosentueringen)	 	
• 	Ansatte i de mest sentrale kommunene er noe mer tilbakeholdne i sine vurderinger av 
samarbeidet med politiet. 56 % karakteriserer det som "godt" eller "svært godt", mot over 70 
% av ansatte i kommunene som er middels eller minst sentrale	 	
 
Tabell 	101	: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste 	
året? [r24_bva_samba10]	 	
 	
• 	De ansatte har mer å gjøre med 	helsestasjon/skolehelsetjenestene enn med andre 	
helsetjenester, spesielt tannhelsetjenesten, hvor 60 % svarer "vet ikke" eller "ikke relevant" 
når de blir bedt om å vurdere samarbeidet	 	
• 	Holder man de overnevnte svarene utenom prosentueringen ser vi at samarbeidet med 
helsetjenestene stort sett vurderes som "godt" eller "svært godt"	 	
• 	Det er imidlertid noen tydelige forskjeller. Eksempelvis finner vi at 87 % av de ansatte (med 
erfaring) vurderer samarbeidet med helsestasjon og skolehelsetjenestene som "godt" eller 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	Ikke relevant	
Total (n=1252)	0 %	3 %	11 %	48 %	20 %	6 %	13 %	
Bufetat-region
Nord (n=128)	1 %	5 %	13 %	41 %	28 %	3 %	9 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	1 %	11 %	58 %	17 %	4 %	9 %	
Vest (n=187)	2 %	2 %	6 %	52 %	21 %	5 %	12 %	
Sør (n=241)	0 %	2 %	8 %	44 %	21 %	7 %	18 %	
Øst (n=327)	0 %	4 %	13 %	45 %	20 %	5 %	12 %	
Oslo (n=180)	1 %	8 %	12 %	46 %	11 %	9 %	13 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=411)	0 %	5 %	14 %	45 %	11 %	8 %	16 %	
Middels sentral (n=662)	0 %	2 %	8 %	47 %	25 %	5 %	12 %	
Minst sentral (n=178)	1 %	3 %	11 %	55 %	21 %	4 %	5 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=393)	1 %	4 %	10 %	48 %	18 %	6 %	14 %	
Middels (n=457)	1 %	3 %	10 %	46 %	23 %	4 %	14 %	
Høy (n=346)	0 %	4 %	12 %	48 %	19 %	7 %	10 % 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	Ikke relevant	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste (n=1245)	0 %	1 %	10 %	53 %	21 %	5 %	10 %	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (n=1246)	1 %	9 %	21 %	31 %	10 %	10 %	19 %	
Tannhelsetjenesten (n=1245)	0 %	2 %	16 %	17 %	6 %	18 %	42 %	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten (n=1245)	1 %	5 %	22 %	38 %	6 %	11 %	18 %	
Avlastningstjenester (n=1243)	2 %	8 %	16 %	16 %	4 %	18 %	37 %

131	 	
"svært godt". For avlastningstjenester er det 43 %, altså under halvparten, som bruker de to 
mest positive svarkategoriene	 	
 
Tabell 	102	: Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året? Fordelt på 	
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_samba16]	 	
 	
• 	De fleste ansatte har erfaring med å samarbeide med skolen	 	
• 	De fleste vurderer samarbeidet som "godt" eller "svært godt", i alt 79 % (85 % når "vet ikke" 
og "ikke relevant" holdes utenfor)	 	
• 	Alle grupper av barnevernsansatte er i hovedsak fornøyde med samarbeidet med skole, men 
det er en viss tendens til at flere ansatte i de minst sentrale kommunene benytter seg av 
svaralternativer på den negative enden av skalaen	 	
 
For e l d r e m e d vi r kni ng	 	
Tabell 	103	: I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette 	
for foreldremedvirkning i…. [r24_bva_veimed1]	 	
 	
• 	De ansatte opplever stort sett at de/barnevernstjenesten sin arbeider systematisk med å legge 
til rette for foreldremedvirkning	 	
• 	Ett unntak er beslutningsprosessene innad i barnevernstjenesten, hvor henholdsvis 13 % og 
24 % svarer "uenig" eller "verken eller" på spørsmålet om tilrettelegging for 
foreldremedvirkning. 	 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	Ikke relevant	
Total (n=1247)	1 %	3 %	11 %	60 %	19 %	2 %	4 %	
Bufetat-region
Nord (n=128)	0 %	5 %	14 %	55 %	21 %	2 %	2 %	
Midt-Norge (n=189)	0 %	2 %	9 %	66 %	16 %	2 %	5 %	
Vest (n=187)	2 %	4 %	10 %	57 %	22 %	2 %	3 %	
Sør (n=239)	0 %	1 %	10 %	62 %	20 %	3 %	4 %	
Øst (n=325)	1 %	3 %	10 %	59 %	21 %	2 %	4 %	
Oslo (n=179)	1 %	2 %	14 %	59 %	16 %	3 %	5 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=408)	0 %	3 %	13 %	59 %	18 %	2 %	5 %	
Middels sentral (n=660)	1 %	2 %	9 %	62 %	21 %	2 %	4 %	
Minst sentral (n=178)	1 %	7 %	13 %	56 %	19 %	2 %	3 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=389)	1 %	2 %	10 %	61 %	18 %	4 %	4 %	
Middels (n=457)	1 %	3 %	11 %	60 %	19 %	2 %	5 %	
Høy (n=345)	1 %	3 %	11 %	59 %	22 %	2 %	3 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Avklaringer av hva som er bekymringen (n=1240)	0 %	2 %	6 %	40 %	35 %	17 %	
Beslutningsprosessene i fylkesnemnda (n=1239)	1 %	4 %	15 %	32 %	12 %	36 %	
Hvordan bekymringen skal undersøkes (n=1237)	0 %	4 %	11 %	40 %	21 %	23 %	
Valg og utforming av tiltak i hjemmet (n=1238)	0 %	2 %	8 %	50 %	22 %	17 %	
Oppfølging av tiltak i hjemmet (n=1237)	0 %	1 %	7 %	50 %	23 %	19 %	
Valg og utforming av botiltak (fosterhjem, institusjon eller andre) i forkant av 
flytting ut fra hjemmet (n=1239)	0 %	4 %	15 %	33 %	12 %	36 %	
Endringer i utformingen av botiltak mens barnet bor utenfor hjemmet (n=1234)	0 %	4 %	15 %	25 %	9 %	47 %	
Utforming av samværsordninger (n=1239)	0 %	2 %	11 %	40 %	18 %	29 %	
Akuttsaker (n=1235)	0 %	6 %	18 %	34 %	9 %	32 %	
Beslutningsprosessene internt i barnevernstjenesten (n=1237)	2 %	13 %	24 %	32 %	8 %	20 %

132	 	
• 	Arbeidet med foreldremedvirkning er ifølge barnevernsansatte spesielt systematisk med tanke 
på avklaringer av hva som er bekymringen, og i valg, utforming og oppfølging av tiltak i 
hjemmet	 	
 
Tabell 	104	: Hvor enkelt eller krevende er det å lage de følgende planene for foreldre og barn? 	
[r24_bva_veimed4]	 	
 	
• 	Barnevernsansatte opplever i liten grad at det er "svært enkelt" å lage planer for foreldre og 
barn	 	
• 	Planene som oppleves som enklest å lage er knyttet til plan for undersøkelse og 
hjelpetiltaksplan	 	
• 	De mest krevende planene å lage er a) samværsplan, b) hjelpetiltaksplan, c) plan for 
undersøkelser, omsorg og oppfølging ved akuttvedtak, og d) plan for omsorg og oppfølging 
ved omsorgsovertakelse	 	
• 	Hjelpetiltaksplan har en ganske interessant 	svardistribusjon, for her er det både mange som 	
svarer at det er "krevende", og mange som svarer at det er "enkelt" å lage slike planer.	 	
 
Tabell 	105	: Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med 	
hjelpetiltak i løpet av det siste året? Flere svar mulig. (n=1193) [r24_bva_veimed6]	 	
 	
• 	Det er spesielt tre forhold som skiller seg ut med tanke på hva som hindrer samarbeidet med 
foreldrene til barn med hjelpetiltak: Ulik forståelse av årsaker og behov for tiltak, manglende 
tillit hos foreldrene og helseutfordringer hos foreldrene.	 	
 	
Svært 
krevende	Krevende	
Verken 
eller	Enkelt	
Svært 
enkelt	Vet ikke	
Ikke 
aktuelt	
Plan for undersøkelse (n=1235)	0 %	8 %	12 %	29 %	9 %	10 %	32 %	
Samværsplan (n=1235)	3 %	27 %	12 %	18 %	4 %	10 %	26 %	
Hjelpetiltaksplan (n=1228)	1 %	22 %	17 %	33 %	3 %	6 %	18 %	
Plan for undersøkelser, omsorg og oppfølging ved akuttvedtak (n=1230)	2 %	21 %	15 %	11 %	2 %	16 %	34 %	
Plan for omsorg og oppfølging ved omsorgsovertakelse (n=1235)	2 %	21 %	12 %	13 %	2 %	17 %	34 %	
Plan for frivillig opphold i institusjon (n=1232)	1 %	11 %	11 %	15 %	2 %	19 %	42 %	
Plan for opphold uten samtykke i institusjon (n=1233)	2 %	15 %	9 %	8 %	1 %	20 %	45 %	
Individuell plan for barn med rett til dette (n=1232)	5 %	16 %	11 %	6 %	1 %	21 %	39 %	
Plan for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse      (n=1234)	3 %	19 %	11 %	6 %	1 %	21 %	38 % 	Antall	Andel	
Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og tjenesten	832	70 %	
Manglende tillit hos foreldrene	778	65 %	
Helseutfordringer hos foreldre.	621	52 %	
Manglende kulturkompetanse i tjenesten	271	23 %	
Stor geografisk avstand	116	10 %	
Lite kontakt i løpet av oppveksten	97	8 %	
Nei	140	12 %	
Annet	90	8 %

133	 	
Tabell 	106	: Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med 	
plasseringstiltak i løpet av det siste året? Flere svar mulig. (n=1137) [r24_bva_veimed7]	 	
 	
• 	Det er spesielt tre forhold som skiller seg ut med tanke på hva som hindrer samarbeidet med 
foreldrene til barn med plasseringstiltak: Ulik forståelse av årsaker og behov for tiltak, 
manglende tillit hos foreldrene og helseutfordringer hos foreldrene.	 	
 
Tabell 	107	: Hvor ofte opplever din barnevernstjeneste konflikt med foreldre av barn som mottar: 	
[r24_bva_veimed9]	 	
 	
• 	Det er vanligere å oppleve konflikt med foreldre av barn som mottar plasseringstiltak enn med 
foreldre som mottar hjelpetiltak	 	
• 	For begge tiltakstypene er det en majoritet som "av og til", "ofte" eller "svært ofte" opplever 
konflikt	 	
 
Tabell 	108	: Hvor ofte opplever du at foreldrene til barn i følgende situasjoner får tillit til at 	
barnevernstjenesten vil dem vel? [r24_bva_veimed11]	 	
 	
• 	Majoriteten av barnevernsansatte svarer at de "ofte" eller "svært ofte" opplever at foreldrene 
til barn med tiltak i hjemmet får tillit til at de vil dem vel	 	
• 	Svarene er litt mer blandet med tanke på foreldrene til barn med hjelpetiltak utenfor hjemmet 
og barn under barnevernets omsorg	 	
 	Antall	Andel	
Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og institusjonen	600	53 %	
Manglende tillit hos foreldrene	585	51 %	
Helseutfordringer hos foreldrene	474	42 %	
Stor geografisk avstand 	194	17 %	
Vanskelig å få til der barn er plassert etter tvangshjemmel	173	15 %	
Manglende kulturkompetanse i institusjonen	106	9 %	
Nei	254	22 %	
Annet	114	10 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Hjelpetiltak (n=1231)	4 %	18 %	45 %	10 %	1 %	21 %	
Plasseringstiltak (n=1235)	1 %	7 %	39 %	23 %	3 %	27 % 	
Svært sjelden 
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Barn med tiltak i hjemmet (n=1232)	0 %	0 %	12 %	56 %	14 %	17 %	
Barn med hjelpetiltak utenfor hjemmet (n=1230)	0 %	4 %	28 %	33 %	5 %	30 %	
Barn under barnevernets omsorg (n=1233)	1 %	10 %	32 %	21 %	3 %	32 %

134	 	
202 4	-te m a: 	K	ul tur kom p e tans e	 	
Tabell 	109	: For å oppnå tilstrekkelig kulturkompetanse i tjenesten vår, legger vi særlig vekt på: 	
[r24_bva_mangf2]	 	
 	
• 	I arbeidet med å oppnå tilstrekkelig kulturkompetanse vektlegger de ansatte først og fremst 
egen refleksjon og nysgjerrighet i møtet mellom eget kulturelt ståsted og familienes bakgrunn	 	
• 	De ansatte er i begrenset grad enig i at mangfold oppnås ved at ansattegruppen speiler 
familiene de jobber med	 	
 
Tabell 	110	: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 	
grunn av mangel på kulturkompetanse? Flere svar mulig. (n=1235) [r24_bva_mangf3]	 	
 	
• 	Kun et mindretall av barnevernsansatte (17 %) mener at de ikke har opplevd det som 
krevende det siste året å gjøre forsvarlige vurderinger grunnet mangel på kulturkompetanse	 	
• 	Litt under halvparten mener dette har vært tilfelle i forbindelse med vurderinger av foreldres 
omsorgskompetanse, mens en tredjedel mener dette har vært tilfelle i vurderingene av 
familienes hjelpebehov	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
At mangfoldet i ansattgruppen speiler de familiene vi jobber med (n=1235)	11 %	26 %	25 %	20 %	4 %	13 %	
At de ansatte har formell kulturkompetanse, inklusiv kultursensitivitet (n=1236)	5 %	21 %	24 %	30 %	7 %	13 %	
At de ansatte er nysgjerrige på familienes bakgrunn og situasjon (n=1236)	0 %	3 %	7 %	53 %	32 %	6 %	
At de ansatte reflekterer over eget kulturelt ståsted i møte med minoritetsetniske 
barn og familier (n=1234)	1 %	7 %	14 %	47 %	22 %	9 %	
At de ansatte vet hvor de kan hente mer informasjon om familienes bakgrunn og 
situasjon (n=1234)	1 %	11 %	23 %	37 %	15 %	12 % 	Antall	Andel	
Ja, i forbindelse med vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	539	44 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av familienes hjelpebehov	394	32 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av tiltak i hjemmet	310	25 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	289	23 %	
Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	186	15 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	98	8 %	
Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	54	4 %	
Vet ikke	317	26 %	
Nei	211	17 %

135	 	
Tabell 	111	: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 	
grunn av språkbarrierer? Flere svar mulig. (n=1227) [r24_bva_mangf4]	 	
 	
• 	Kun 18 % av barnevernsansatte svarer at de ikke har opplevd at språkbarrierer har gjort det 
krevende å gjøre 	forsvarlige vurderinger det siste året	 	
• 	Blant dem som har opplevd språkbarrierer er den vanligste problematikken knyttet til tolk 	- 	
enten at det ikke har vært mulig å få tak i nødvendig tolk, eller at tolken var kvalifisert	 	
• 	Det er ellers en del ansatte som svarer at utfordringene har vært knyttet spesifikt til 
vurderinger av omsorgskompetanse og vurderinger av hjelpebehov	 	
 
Tabell 	112	: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at 	
vurderinger og beslutninger foretas på feil grunnlag? Flere svar mulig. (n=1237) [r24_bva_mangf5]	 	
 	
• 	De fleste barnevernsansatte mener at det er behov for tiltak for å unngå at vurderinger og 
beslutninger foretas på feil grunnlag, som en konsekvens av kulturelle misforståelser	 	
• 	Behovene som flest barnevernsansatte trekker frem er økt kompetanse om barn som vokser 
opp i krysskulturelle familier, bedre tilgang på kvalifisert tolk og økt formell kulturkompetanse 
hos de ansatte	 	
 	Antall	Andel	
Ja, da vi ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var kvalifisert	499	41 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	387	32 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av familienes hjelpebehov	291	24 %	
Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	215	18 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av tiltak i hjemmet	192	16 %	
Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	136	11 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	43	4 %	
Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	38	3 %	
Vet ikke	251	20 %	
Nei	225	18 % 	Antall	Andel	
Ja, vi trenger bedre tilgang på kvalifisert tolk som kan oversette bedre	603	49 %	
Ja, i form av økt formell kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte	578	47 %	
Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier	575	46 %	
Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger	439	35 %	
Ja, vi trenger bedre kommunikasjonsferdigheter	206	17 %	
Vet ikke	212	17 %	
Nei	64	5 %	
Annet	37	3 %

136	 	
202 4	-te m a: Ba r n m e d r i s i kos ø ke nd e atfe r d	 	
Tabell 	113	: Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for barnevernstjenesten, de tre siste årene 	
hatt erfaring med barn med skadelig seksuell atferd? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bskad1]	 	
 	
• 	50 % av barnevernsansatte svarer at de, de siste tre årene, har hatt erfaring med barn med 
skadelig seksuell atferd, enten flere ganger (25%) eller én gang (24 %)	 	
• 	Dette er langt mindre vanlig hos barnevernsansatte i de minst sentrale kommunene	 	
• 	Barnevernsansatte i region vest svarer oftere at dette er en problematikk de har møtt flere 
ganger de siste tre årene	 	
 	Ja, flere ganger	Ja, én gang	Nei	
Total (n=1245)	25 %	24 %	50 %	
Bufetat-region
Nord (n=128)	25 %	23 %	52 %	
Midt-Norge (n=186)	25 %	28 %	47 %	
Vest (n=186)	35 %	20 %	44 %	
Sør (n=240)	24 %	24 %	52 %	
Øst (n=325)	21 %	25 %	54 %	
Oslo (n=180)	26 %	24 %	51 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=409)	25 %	26 %	49 %	
Middels sentral (n=658)	28 %	25 %	48 %	
Minst sentral (n=177)	19 %	19 %	63 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=388)	26 %	24 %	49 %	
Middels (n=456)	25 %	24 %	51 %	
Høy (n=345)	25 %	23 %	51 %

137	 	
Tabell 	114	: Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for barnevernstjenesten, de tre siste årene 	
hatt erfaring med barn som har utsatt andre for vold? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bskad2]	 	
 	
• 	72 % av barnevernsansatte svarer at de, de siste tre årene, har hatt erfaring med barn som har 
utsatt andre for vold, enten flere ganger (51 %) eller én gang (21 %)	 	
• 	Jo mer sentral kommunen til barnevernstjenesten er, jo vanligere er det å ha slik erfaring	 	
 	Ja, flere ganger	Ja, én gang	Nei	
Total (n=1235)	51 %	21 %	27 %	
Bufetat-region
Nord (n=128)	48 %	20 %	31 %	
Midt-Norge (n=186)	42 %	26 %	32 %	
Vest (n=184)	56 %	17 %	27 %	
Sør (n=237)	51 %	21 %	27 %	
Øst (n=321)	50 %	23 %	27 %	
Oslo (n=179)	60 %	20 %	21 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=405)	56 %	21 %	23 %	
Middels sentral (n=652)	53 %	20 %	27 %	
Minst sentral (n=177)	34 %	28 %	38 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=384)	51 %	21 %	27 %	
Middels (n=453)	52 %	21 %	27 %	
Høy (n=342)	50 %	22 %	27 %

138	 	
Tabell 	115	: Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 	
utøvet vold? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_bskad3]	 	
 	
• 	Et mindretall av barnevernsansatte (24 %) svarer at deres tjeneste bruker kartleggingsverktøy 
for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold	 	
• 	En fjerdedel svarer at de ikke har hatt behov for kartleggingsverktøy, mens henholdsvis 32 % 
og 19 % svarer at de ikke har kjennskap til slike verktøy, eller tilgang på slike verktøy	 	
• 	Det er vanligere hos ansatte i region vest å svare at deres tjeneste har brukt slike verktøy. 
Ansatte i Oslo svarer sjeldnest at deres tjeneste har brukt relevante kartleggingsverktøy for 
slike problematikker	 	
 
Tabell 	116	: I hvor stor grad opplever du at du har kompetanse om skadelig seksuell adferd? Fordelt på 	
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_bskad7]	 	
 	Ja	
Nei, vi har ikke 
kjennskap til 
slike verktøy	
Nei, vi har ikke 
tilgang til slike 	
verktøy	
Nei, vi har ikke 
hatt behov	
Total (n=1176)	24 %	32 %	19 %	25 %	
Bufetat-region
Nord (n=122)	21 %	31 %	17 %	30 %	
Midt-Norge (n=175)	21 %	27 %	27 %	25 %	
Vest (n=178)	30 %	30 %	15 %	26 %	
Sør (n=225)	27 %	33 %	13 %	27 %	
Øst (n=306)	26 %	30 %	21 %	23 %	
Oslo (n=170)	14 %	43 %	20 %	24 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=382)	24 %	37 %	17 %	22 %	
Middels sentral (n=623)	24 %	30 %	20 %	26 %	
Minst sentral (n=170)	20 %	30 %	19 %	31 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=363)	26 %	32 %	18 %	23 %	
Middels (n=432)	24 %	31 %	19 %	26 %	
Høy (n=329)	22 %	33 %	18 %	27 % 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Total (n=620)	5 %	33 %	39 %	19 %	3 %	1 %	
Bufetat-region
Nord (n=62)	11 %	27 %	40 %	16 %	2 %	3 %	
Midt-Norge (n=100)	3 %	28 %	47 %	21 %	0 %	1 %	
Vest (n=103)	3 %	34 %	34 %	24 %	5 %	0 %	
Sør (n=117)	4 %	39 %	36 %	16 %	3 %	1 %	
Øst (n=149)	7 %	32 %	40 %	16 %	4 %	1 %	
Oslo (n=89)	3 %	33 %	37 %	24 %	3 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=206)	3 %	33 %	38 %	22 %	5 %	0 %	
Middels sentral (n=347)	5 %	34 %	39 %	18 %	2 %	2 %	
Minst sentral (n=66)	9 %	27 %	41 %	21 %	2 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=197)	5 %	38 %	37 %	16 %	3 %	2 %	
Middels (n=223)	5 %	29 %	41 %	21 %	4 %	1 %	
Høy (n=168)	5 %	32 %	39 %	20 %	4 %	1 %

139	 	
• 	På spørsmålet om hvorvidt de har kompetanse om skadelig seksuell atferd svarer 39 % av de 
ansatte "verken eller", mens 33 % svarer" i liten grad"	 	
• 	Det er ansatte i region nord som i minst grad opplever at de har kompetanse om skadelig 
seksuell atferd.	 	
 
Tabell 	117	: Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd? Flere svar 	
mulig. (n=620) [r24_bva_bskad8]	 	
 	
• 	I saker om skadelig seksuell atferd er det spesielt BUP (86 %) og Statens barnehus (79 %) som 
trekkes frem som naturlige samarbeidspartnere	 	
202 4	-te m a: E tt e r ve r n	 	
Tabell 	118	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi har tilgang på det vi trenger for å drive et 	
forsvarlig ettervernsarbeid enten alene eller i samarbeid med andre tjenester, i form av: 
[r24_bva_ettv6]	 	
 	
• 	Barnevernsansatte er stort sett "enig" eller "helt enig" at de har tilgang på det de trenger for 
ettervernsarbeid med tanke på veiledning og oppfølging eller økonomisk støtte	 	
• 	En tredjedel er "uenig" eller "helt uenig" når det gjelder kommunale botiltak	 	
 	Antall	Andel	
BUP	536	86 %	
Statens barnehus	487	79 %	
Skolehelsetjeneste	288	46 %	
Skole	199	32 %	
Kommunalt konsultasjonsteam	179	29 %	
Annet	135	22 %	
Vet ikke	11	2 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Kommunale botiltak (n=1233)	10 %	21 %	12 %	12 %	4 %	40 %	
Veiledning og oppfølging (n=1235)	2 %	6 %	10 %	36 %	14 %	33 %	
Økonomisk støtte (n=1235)	3 %	7 %	12 %	32 %	10 %	36 %

140	 	
Tabell 	119	: Hvor ofte oppstår det utfordringer i samarbeidet med NAV om ettervernsarbeidet for barn 	
under deres omsorg? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_ettv7]	 	
 	
• 	Når de ansatte blir spurt om hvor ofte de opplever utfordringer i samarbeidet med NAV om 
ettervernsarbeidet for barn under deres omsorg, svarer rundt halvparten "vet ikke" eller "ikke 
relevant"	 	
• 	Utover dette er svargivingen forholdsvis normalfordelt. Det vanligste svaret er "av og til", og 
omtrent like mange svarer henholdsvis "ofte/svært ofte eller alltid" og "sjelden/svært sjelden 
eller aldri"	 	
• 	Ansatte i region Midt	-Norge svarer i størst grad at de opplever utfordringer i samarbeidet med 	
NAV, mens ansatte i region vest svarer dette i minst grad	 	
 
Led er e 	- institusjo nsb arnever n (INS TL )	 	
Bakg r unn 	- p e r s on	 	
Tabell 	120	: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp1]	 	
 	
• 	Den vanligste utdanningsbakgrunnen til institusjonslederne er barnevernspedagog (51 %), 
etterfulgt av sosionom (21 %)	 	
• 	En god del institusjonsledere innen behandling har bakgrunn som vernepleiere, mens innen 
akutt er det klart vanligst å ha bakgrunn som barnevernspedagog	 	
Svært sjelden 
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	Ikke relevant	
Total (n=1230)	2 %	10 %	26 %	12 %	3 %	36 %	12 %	
Bufetat-region
Nord (n=128)	5 %	9 %	31 %	8 %	5 %	33 %	10 %	
Midt-Norge (n=184)	1 %	8 %	25 %	15 %	4 %	34 %	13 %	
Vest (n=184)	3 %	14 %	25 %	12 %	1 %	34 %	10 %	
Sør (n=239)	2 %	7 %	26 %	11 %	3 %	38 %	13 %	
Øst (n=318)	1 %	12 %	24 %	12 %	3 %	35 %	12 %	
Oslo (n=177)	1 %	6 %	25 %	10 %	3 %	44 %	11 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=401)	1 %	8 %	23 %	13 %	2 %	40 %	12 %	
Middels sentral (n=651)	1 %	10 %	26 %	11 %	3 %	36 %	12 %	
Minst sentral (n=177)	5 %	12 %	31 %	10 %	3 %	28 %	11 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=381)	1 %	8 %	27 %	12 %	2 %	37 %	13 %	
Middels (n=452)	2 %	11 %	22 %	10 %	3 %	39 %	13 %	
Høy (n=342)	3 %	11 %	29 %	12 %	5 %	32 %	9 % 	
Barne- og 
ungdoms-
arbeider 
(videre-
gående nivå)	
Barnehage-	
lærer	
Barneverns-
pedagog	Lærer	Psykolog	Sosionom	
Spesial-
pedagog	Sykepleier	Vernepleier	Annet	
Total (n=146)	0 %	2 %	51 %	3 %	1 %	21 %	3 %	3 %	8 %	8 %	
Sektor
Privat (n=79)	0 %	3 %	48 %	3 %	0 %	18 %	3 %	4 %	10 %	13 %	
Offentlig (n=67)	0 %	1 %	54 %	4 %	1 %	24 %	4 %	3 %	6 %	1 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	0 %	60 %	7 %	3 %	7 %	7 %	3 %	3 %	10 %	
Omsorg (n=99)	0 %	3 %	53 %	4 %	0 %	22 %	1 %	4 %	7 %	6 %	
Behandling (n=48)	0 %	0 %	42 %	4 %	0 %	21 %	4 %	0 %	17 %	13 %

141	 	
 
Tabell 	121	: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp2]	 	
 	
• 	Så godt som alle institusjonsledere i 2024	-utgaven av Barnevernsbarometeret har utdanning 	
fra høyskole eller universitet	 	
• 	49 % har universitets	- eller høyskoleutdanning på mer enn fire år	 	
• 	Noen få ledere oppgir at de har grunnskole eller fagutdanning som høyeste fullførte 
utdanning.	 	
 
Tabell 	122	: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp3]	 	
 	
• 	Det er vanlig med relevant 	videreutdanning, kun 13 % av institusjonslederne har ikke tatt 	
relevant videreutdanning	 	
• 	27 % av institusjonslederne har 120 studiepoeng eller mer med relevant videreutdanning	 	
• 	Det er mindre vanlig med omfattende videreutdanning blant institusjonsledere i private 
institusjoner	 	
 
Tabell 	123	: Har du kompetanse på miljøterapi? Flere svar mulig. (n=146) [r24_instl_bgp10]	 	
 	
• 	Alle institusjonslederne i Barnevernsbarometeret oppgir å ha kompetanse på miljøterapi	 	
Grunnskole 
(barneskole/ 
ungdomsskole)	
Videregående 
utdanning	
Fagutdanning 
(F.eks. fagskole)	
Høyskole/ 
universitet, 
inntil 4 år	
Høyskole/ 	
universitet, mer 	
enn 4 år	
Total (n=145)	1 %	0 %	1 %	50 %	49 %	
Sektor
Privat (n=79)	1 %	0 %	1 %	52 %	46 %	
Offentlig (n=66)	0 %	0 %	0 %	47 %	53 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	0 %	0 %	40 %	60 %	
Omsorg (n=98)	1 %	0 %	1 %	51 %	47 %	
Behandling (n=48)	0 %	0 %	0 %	44 %	56 % 	Nei	
Under 30 
studiepoeng	
30-59 	
studiepoeng	
60-89 	
studiepoeng	
90-119 	
studiepoeng	
120 studiepoeng 	
eller mer	
Total (n=146)	13 %	12 %	23 %	16 %	10 %	27 %	
Sektor
Privat (n=79)	15 %	14 %	25 %	9 %	15 %	22 %	
Offentlig (n=67)	10 %	10 %	19 %	24 %	3 %	33 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	10 %	17 %	20 %	17 %	3 %	33 %	
Omsorg (n=99)	13 %	11 %	20 %	18 %	10 %	27 %	
Behandling (n=48)	10 %	10 %	31 %	6 %	13 %	29 % 	Antall	Andel	
Ja, erfaringsbasert	121	83 %	
Ja, som del av grunnutdanningen	111	76 %	
Ja, som del av etter- eller videreutdanning	47	32 %	
Nei	0	0 %

142	 	
• 	83 % svarer at kompetansen er erfaringsbasert, 76 % svarer at de har hatt miljøterapi som del 
av grunnutdanningen, mens en tredjedel svarer at de har fått kompetanse gjennom etter	- 	
eller videreutdanning	 	
 
Tabell 	124	: Hva er alderen din? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp4]	 	
 	
• 	Det er en ganske jevn aldersspredning blant institusjonslederne, men vi merker oss ingen 
ledere er 25 år eller yngre, og at svært få er mer enn 60 år gamle	 	
 
Tabell 	125	: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på sektor, målgruppe 	
[r24_instl_bgp5]	 	
 	
• 	Institusjonslederne har stort sett lang arbeidserfaring. 67 % har jobbet innenfor 
barnevernsfeltet i 11 år eller mer, mens en fjerdedel har jobbet på feltet mellom 4 og 10 år. 	 	
• 	Institusjonsledere i offentlige institusjoner har stort sett lengre arbeidserfaring innenfor 
barnevernsfeltet enn ledere i private institusjoner	 	
• 	Ledere i akuttinstitusjoner har spesielt lang arbeidserfaring, 43 % har mer enn 20 års erfaring 
fra barnevernsfeltet	 	
 
Tabell 	126	: Har du jobbet i andre avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere? Flere svar mulig. 	
(n=145) [r24_instl_bgp12]	 	
 	18-20 år	21-25 år	26-30 år	31-35 år	36-40 år	41-45 år	46-50 år	51-55 år	56-60 år	61-65 år	66-70 år	
71 år eller 	
mer	
Total (n=145)	0 %	0 %	6 %	10 %	17 %	22 %	14 %	13 %	12 %	3 %	1 %	0 %	
Sektor
Privat (n=79)	0 %	0 %	8 %	10 %	15 %	20 %	19 %	14 %	11 %	3 %	0 %	0 %	
Offentlig (n=66)	0 %	0 %	5 %	11 %	18 %	24 %	9 %	12 %	14 %	5 %	3 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=29)	0 %	0 %	7 %	0 %	14 %	24 %	17 %	17 %	14 %	3 %	3 %	0 %	
Omsorg (n=98)	0 %	0 %	5 %	13 %	16 %	27 %	10 %	14 %	10 %	4 %	0 %	0 %	
Behandling (n=48)	0 %	0 %	4 %	6 %	23 %	17 %	25 %	8 %	15 %	0 %	2 %	0 % 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=146)	3 %	3 %	26 %	38 %	29 %	
Sektor
Privat (n=79)	4 %	1 %	37 %	33 %	25 %	
Offentlig (n=67)	3 %	4 %	13 %	45 %	34 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	3 %	3 %	20 %	30 %	43 %	
Omsorg (n=99)	3 %	2 %	24 %	45 %	25 %	
Behandling (n=48)	2 %	2 %	29 %	38 %	29 % 	Antall	Andel	
Ja, jeg har jobbet for flere arbeidsgivere	75	52 %	
Ja, jeg har jobbet i flere andre avdelinger for samme arbeidsgiver	51	35 %	
Nei, jeg har bare jobbet ved denne avdelingen	30	21 %	
Ja, jeg har jobbet i én annen avdeling for samme arbeidsgiver	17	12 %

143	 	
• 	Omtrent halvparten av institusjonslederne har jobbet for flere arbeidsgivere på 
institusjonsfeltet	 	
• 	En 	femtedel av institusjonslederne har kun jobbet på avdelingen de nå leder	 	
 
Tabell 	127	: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på sektor, målgruppe 	
[r24_instl_bgp6]	 	
 	
• 	Over halvparten av 	institusjonslederne har vært i sin nåværende stilling i 3 år eller mindre.	 	
• 	Forholdsvis få, til sammen 17 %, har vært i sin nåværende stilling mer enn 10 år	 	
• 	Det er vanligere for ledere ved akuttinstitusjoner å ha vært lenge i sin nåværende stilling	 	
 
Tabell 	128	: Jobber du heltid eller deltid? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp7]	 	
 	
• 	Alle institusjonslederne svarer at de jobber heltid	 	
 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=146)	21 %	36 %	27 %	12 %	5 %	
Sektor
Privat (n=79)	23 %	34 %	33 %	8 %	3 %	
Offentlig (n=67)	18 %	39 %	19 %	16 %	7 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	20 %	33 %	17 %	20 %	10 %	
Omsorg (n=99)	19 %	36 %	30 %	10 %	4 %	
Behandling (n=48)	23 %	40 %	27 %	10 %	0 % 	
Heltid (90 % 
eller over)	
Deltid (50 % - 89 	
%)	
Deltid (20 % - 49 	
%)	
Deltid (19 % 
eller mindre)	
Total (n=146)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Sektor
Privat (n=79)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Offentlig (n=67)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Omsorg (n=99)	100 %	0 %	0 %	0 %	
Behandling (n=48)	100 %	0 %	0 %	0 %

144	 	
Tabell 	129	: Er du midlertidig eller fast ansatt ved barnevernsinstitusjonen? Fordelt på sektor, 	
målgruppe [r24_instl_bgp8]	 	
 	
• 	Så godt som alle institusjonslederne er fast ansatt	 	
 
Bakg r unn 	- t je ne s te	 	
Tabell 	130	: Hvilken type institusjon er [institusjon_avdeling]? Flere svar mulig. (n=146) 	
[r24_instl_bgt3]	 	
 	
• 	Institusjonslederne ble bedt om å oppgi hva slags type institusjon deres institusjon/avdeling 
er. På dette spørsmålet var flere svar mulig, og totalsummen summerer derfor ikke til 100 %	 	
• 	68 % av institusjonslederne leder en institusjon/avdeling som driver med omsorg, 33 % med 
behandling, mens 21 % leder akuttinstitusjoner	 	
 
Tur nove r og ar b e i d s ti l fr e d s he t	 	
Tabell 	131	: Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…. Fordelt på sektor, 	
målgruppe [r24_instl_tuar2]	 	
 	
Midlertidig 	
ansatt	Fast ansatt	
Total (n=146)	1 %	99 %	
Sektor
Privat (n=79)	1 %	99 %	
Offentlig (n=67)	0 %	100 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	100 %	
Omsorg (n=99)	1 %	99 %	
Behandling (n=48)	0 %	100 % 	Antall	Andel	
Omsorg	99	68 %	
Behandling	48	33 %	
Akutt	30	21 % 	
Veldig 	
misfornøyd	
Ganske 
misfornøyd	Verken eller	Ganske fornøyd	Veldig fornøyd	Vet ikke	
Total (n=146)	1 %	4 %	8 %	38 %	48 %	0 %	
Sektor
Privat (n=79)	0 %	3 %	10 %	29 %	58 %	0 %	
Offentlig (n=67)	3 %	6 %	6 %	49 %	36 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	7 %	3 %	30 %	60 %	0 %	
Omsorg (n=99)	2 %	3 %	5 %	39 %	51 %	0 %	
Behandling (n=48)	0 %	2 %	19 %	31 %	48 %	0 %

145	 	
• 	Institusjonslederne er stort sett fornøyd med jobben sin. 86 % svarer at de er ganske eller 
veldig fornøyd med jobben de har nå	 	
• 	Dersom man ser svaralternativene "ganske fornøyd" og "veldig fornøyd" i sammenheng er det 
stort sett små forskjeller mellom de ulike nedbrytingsgruppene, det er imidlertid en viss 
variasjon i andelene som svarer "veldig fornøyd":	 	
• 	Institusjonsledere i det private er langt oftere "veldig fornøyd" enn institusjonsledere i det 
offentlige	 	
• 	Institusjonsledere innen akutt ser ut til å være spesielt fornøyde, 60 % svarer at de er "veldig 
fornøyd" med jobben sin, og ytterligere 30 % svarer at de er "fornøyd"	 	
 
Tabell 	132	: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 	
på sektor, målgruppe [r24_instl_tuar3]	 	
 	
• 	59 % av institusjonslederne svarer at de er "uenig" eller "helt uenig" i at de vil lete etter ny 
jobb i løpet av det neste året. Til sammen 15 % svarer at de er "enig" eller "helt enig" i denne 
påstanden	 	
• 	Institusjonsledere i det private er tydeligere på at de ikke vil lete etter en ny jobb i løpet av det 
neste året, enn hva ledere i det offentlige er 	 	
• 	Institusjonsledere ved akuttinstitusjoner ser i liten grad for seg at de vil se seg om etter en ny 
jobb. 7 % sier seg enig i påstanden, mot 24 % av lederne ved behandlingsinstitusjoner	 	
 
Tabell 	133	: Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din? Fordelt på sektor, målgruppe 	
[r24_instl_tuar5]	 	
 	
• 	Selv om et kvalifisert mindretall svarte at de vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året, 
føler de aller fleste institusjonslederne "ofte" eller "svært ofte" motivasjon og engasjement i 
jobben sin	 	
• 	Institusjonslederne i det private gir noe mer positive svar på dette spørsmålet enn lederne i 
det offentlige	 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=146)	34 %	25 %	20 %	12 %	3 %	6 %	
Sektor
Privat (n=79)	42 %	20 %	16 %	13 %	1 %	8 %	
Offentlig (n=67)	24 %	31 %	24 %	12 %	4 %	4 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	43 %	27 %	13 %	7 %	0 %	10 %	
Omsorg (n=99)	36 %	24 %	20 %	10 %	3 %	6 %	
Behandling (n=48)	33 %	21 %	21 %	17 %	4 %	4 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=146)	0 %	1 %	6 %	47 %	46 %	0 %	
Sektor
Privat (n=79)	0 %	0 %	8 %	42 %	51 %	0 %	
Offentlig (n=67)	0 %	1 %	4 %	54 %	40 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	0 %	3 %	47 %	50 %	0 %	
Omsorg (n=99)	0 %	1 %	6 %	40 %	53 %	0 %	
Behandling (n=48)	0 %	0 %	8 %	46 %	46 %	0 %

146	 	
 
Tabell 	134	: Hvor ofte har du for mye å gjøre? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_tuar6]	 	
 	
• 	Det er samtidig svært vanlig å føle at en har for mye å gjøre. 32 % av institusjonslederne svarer 
at de "svært ofte eller alltid" har for mye å gjøre, og ytterligere 49 % svarer at de "ofte" har for 
mye å gjøre	 	
• 	Institusjonslederne i det offentlige føler i større grad at de har for mye å gjøre, sammenlignet 
med ledere i det private	 	
 
Tabell 	135	: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? Fordelt på sektor, 	
målgruppe [r24_instl_tuar11]	 	
 	
• 	Nesten 30 % av institusjonslederne svarer at de har vært utsatt for vold minst én gang i løpet 
av de siste 12 månedene	 	
• 	Det er vanligere 	blant ledere i offentlige institusjoner, og i behandlingsinstitusjoner, å ha blitt 	
utsatt for vold	 	
 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=145)	1 %	1 %	17 %	49 %	32 %	0 %	
Sektor
Privat (n=78)	1 %	3 %	24 %	49 %	23 %	0 %	
Offentlig (n=67)	0 %	0 %	9 %	49 %	42 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	0 %	23 %	40 %	37 %	0 %	
Omsorg (n=99)	1 %	2 %	17 %	51 %	29 %	0 %	
Behandling (n=47)	0 %	2 %	15 %	53 %	30 %	0 % 	Ja, ukentlig	Ja, månedlig	
Ja, noen ganger i 
løpet av året	
Ja, én 	
enkeltstående 	
hendelse	Nei	
Total (n=146)	0 %	1 %	14 %	14 %	71 %	
Sektor
Privat (n=79)	0 %	1 %	13 %	10 %	76 %	
Offentlig (n=67)	0 %	1 %	16 %	18 %	64 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	0 %	10 %	17 %	73 %	
Omsorg (n=99)	0 %	0 %	12 %	11 %	77 %	
Behandling (n=48)	0 %	4 %	17 %	19 %	60 %

147	 	
Kom p e tans e og kap as i te t	 	
Tabell 	136	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi har den kompetansen vi trenger for å 	
utføre de oppgavene vi er pålagt på en forsvarlig måte. Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_instl_komkap1]	 	
 	
• 	En klar majoritet (91 %) av institusjonslederne opplever at de har den kompetansen de 
trenger for å utføre oppgavene de er pålagt på en forsvarlig måte	 	
• 	Lederne for de private institusjonene opplever i større grad enn offentlige institusjonsledere 
at de har nødvendig kompetanse. Merk allikevel følgende: Forskjellen er primært knyttet til 
andelen som bruker svaralternativer "helt enig", ser man "enig" og "h	elt enig" i sammenheng 	
er svargivingen lik	 	
• 	Ledere ved akuttinstitusjoner bruker alternativet "helt enig" sjeldnere enn ledere ved 
omsorgs	- og behandlingsinstitusjonene	 	
 
Tabell 	137	: Trenger dere mer av det følgende, for å utføre de lovpålagte oppgavene på en forsvarlig 	
måte? Flere svar mulig. (n=144) [r24_instl_komkap2]	 	
 	
• 	På spørsmålet om hva slags kompetanse institusjonene har behov for er det mange 
kompetanseområder som trekkes frem, og ingen skiller seg sterkt ut som spesielt presserende	 	
• 	28 % av institusjonslederne svarer at de kunne trengt mer kompetanse på å utløse rettigheter 
barn og foreldre har på andre tjenesteområder	 	
• 	Samme andel svarer at de kunne trengt mer kulturkompetanse	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=146)	1 %	2 %	6 %	59 %	32 %	0 %	
Sektor
Privat (n=79)	1 %	0 %	8 %	51 %	41 %	0 %	
Offentlig (n=67)	0 %	4 %	4 %	69 %	22 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	7 %	10 %	63 %	20 %	0 %	
Omsorg (n=99)	1 %	2 %	4 %	58 %	35 %	0 %	
Behandling (n=48)	0 %	0 %	10 %	56 %	33 %	0 % 	Antall	Andel	
Kompetanse på å utløse de rettighetene barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn barnevernet	41	28 %	
Kulturkompetanse	40	28 %	
Årsverk	36	25 %	
Tilgang på psykolog	35	24 %	
Kompetanse på å identifisere barnas og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte disse	31	22 %	
Budsjettmidler til annet enn flere årsverk	30	21 %	
Ledelseskompetanse	28	19 %	
Kompetanse på trygghet og sikkerhet	27	19 %	
Kompetanse på rettighetsforskriften	25	17 %	
Ikke relevant, vi løser allerede samtlige oppgaver på en forsvarlig måte	23	16 %	
Kompetanse på å snakke med barn og foreldre	23	16 %	
Relasjonskompetanse	18	13 %	
Annet	16	11 %

148	 	
Tabell 	138	: Har dere tilgang til de kompetanseutviklingstiltakene dere trenger for å oppnå riktig 	
kompetanse for deres barnevernsinstitusjon? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_komkap3]	 	
 	
• 	74 % av institusjonslederne mener å ha tilgang på nødvendige kompetanseutviklingstiltak 	 	
• 	Ledere i offentlige institusjoner og akuttinstitusjoner svarer oftere at de ikke har tilgang på 
nødvendige kompetanseutviklingstiltak	 	
 
Tabell 	139	: Når dere lyser ut stillinger, får dere søkere med den kompetansen dere har behov for? 	
Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_komkap5]	 	
 	
• 	65 % av institusjonslederne mener at de "ofte" eller "svært ofte eller alltid" får søkere med 
kompetansen som behøves ved stillingsutlysninger. Merk imidlertid at relativt få (19 %) mener 
dette er 	tilfellet "svært ofte eller alltid"	 	
• 	På dette spørsmålet er ledere ved offentlige og private institusjoner forholdsvis samstemte i 
sin svargiving	 	
• 	Generelt ser det ut som om det er enklere for akuttinstitusjoner å få kvalifiserte søkere enn 
for behandlingsinstitusjoner	 	
 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=144)	74 %	12 %	14 %	
Sektor
Privat (n=77)	88 %	4 %	8 %	
Offentlig (n=67)	58 %	21 %	21 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	57 %	23 %	20 %	
Omsorg (n=99)	76 %	10 %	14 %	
Behandling (n=46)	78 %	9 %	13 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=144)	1 %	4 %	28 %	46 %	19 %	2 %	
Sektor
Privat (n=77)	3 %	3 %	29 %	47 %	17 %	3 %	
Offentlig (n=67)	0 %	6 %	27 %	45 %	21 %	1 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	0 %	3 %	30 %	30 %	33 %	3 %	
Omsorg (n=99)	1 %	4 %	20 %	53 %	20 %	2 %	
Behandling (n=46)	4 %	9 %	37 %	43 %	7 %	0 %

149	 	
Tabell 	140	: Oppfyller din barnevernsinstitusjon i dag kompetansekravene etter barnevernslovens § 10	-	
16 som trer i kraft januar 2031? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_komkap8]	 
 	
• 	72 % av institusjonslederne mener at de oppfyller kompetansekravene etter barnevernslovens 
§ 10	-16 som trer i kraft januar 2031	 	
• 	Flere institusjonsledere i det offentlige mener at de oppfyller kompetansekravene. Det samme 
gjelder omsorgsinstitusjoner, satt opp mot svarene til ledere fra akutt	- eller 	
behandlingsinstitusjonene	 	
 
Tabell 	141	: Oppfyller din barnevernsinstitusjon kompetansekravene etter barnevernslovens § 10	-16 	
for ansatte? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_komkap9]	 	
 	
• 	69 % av institusjonslederne mener at de oppfyller kompetansekravene etter barnevernslovens 
§ 10	-16 for ansatte	 	
• 	Noe flere institusjonsledere i det private mener at de oppfyller kompetansekravene. Det 
samme gjelder omsorgsinstitusjoner, satt opp mot svarene til ledere fra akutt	- eller 	
behandlingsinstitusjonene	 	
 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=143)	72 %	24 %	4 %	
Sektor
Privat (n=77)	66 %	29 %	5 %	
Offentlig (n=66)	79 %	18 %	3 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	63 %	37 %	0 %	
Omsorg (n=99)	76 %	20 %	4 %	
Behandling (n=45)	62 %	31 %	7 % 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=140)	69 %	28 %	4 %	
Sektor
Privat (n=74)	72 %	24 %	4 %	
Offentlig (n=66)	65 %	32 %	3 %	
Målgruppe
Akutt (n=30)	57 %	43 %	0 %	
Omsorg (n=96)	74 %	23 %	3 %	
Behandling (n=45)	58 %	36 %	7 %

150	 	
Bar ns m e d vi r kn i ng	 	
Tabell 	142	: Barnevernsloven § 1	-4 og § 10	-2 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan 	
det være utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en 
tilfredsstillende måte i deres arbeid? [r24_instl_bm2]	 	
 	
• 	Institusjonslederne mener at de i stor grad oppfyller kravene til barns medvirkning som stilles i 
Barnevernslovens § 1	-4 og §10	-2 	
 
Tabell 	143	: Har noen av de følgende 	forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=139) [r24_instl_bm3]	 	
 	
• 	Institusjonslederne fikk muligheten til å velge et sett av mulige forhold som kan være til hinder 
for barns medvirkning. 44 % av institusjonslederne svarte at ingen av forholdene hadde vært 
til hinder de siste 12 månedene	 	
• 	I tilfellene hvor det er vanskelig å møte kravene til barns medvirkning skyldes dette i liten grad 
mangel på sentrale retningslinjer eller uklare rutiner. Arbeidspress/tidspress er faktoren som 
trekkes frem av fleste institusjonsledere	 	
 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon (n=142)	0 %	0 %	2 %	37 %	61 %	0 %	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger (n=142)	0 %	0 %	0 %	12 %	88 %	0 %	
Barnet skal bli lyttet til (n=142)	0 %	0 %	0 %	19 %	81 %	0 %	
Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet 
(n=142)	0 %	0 %	1 %	23 %	77 %	0 % 	Antall	Andel	
Høyt arbeidspress/tidspress	36	26 %	
Mangelfull kunnskap/erfaring	24	17 %	
Uklare roller og ansvar	17	12 %	
Mangelfull opplæring	17	12 %	
Høy turnover	16	12 %	
Lav bemanning	15	11 %	
Arbeidsprosesser ved institusjonen	13	9 %	
For dårlig tid til å bli kjent med barnet	12	9 %	
Manglende eller uklare rutiner	11	8 %	
Mangel på sentrale retningslinjer	1	1 %	
Nei	61	44 %	
Annet	14	10 %

151	 	
Tabell 	144	: Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor ansatte har vurdert at 	
barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til 	dette? Flere svar mulig. (n=139) 	
[r24_instl_bm4]	 	
 	
• 	Når ansatte vurderer at barn ikke kan medvirke, skyldes dette ifølge institusjonslederne oftest 
at situasjonen ble vurdert som så akutt at medvirkning ikke var mulig, eller barnets alder og 
modenhetsnivå	 	
• 	Nesten en tredjedel av institusjonslederne svarte at de ikke hadde kjennskap til slike 
situasjoner de siste 12 månedene	 	
 
Tabell 	145	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: I vår institusjon/avdeling har barna stor 	
mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bm6]	 	
 	
• 	Institusjonslederne mener i stor grad at barna i deres institusjon/avdeling har mulighet til å 
påvirke sin egen hverdag	 	
• 	Opplevelsen av at dette er tilfellet står spesielt sterkt hos lederne i de private institusjonene	 	
• 	Lederne i akuttinstitusjoner er mest tilbakeholdne i svarene på dette spørsmålet, merk 
allikevel at om man behandler "enig" og "helt enig" samlet, er det hele 96 % som mener barna 
har stor mulighet til å påvirke egen hverdag	 	
 	Antall	Andel	
Situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke ble vurdert som mulig	60	43 %	
Barnets alder og modenhetsnivå	56	40 %	
Jeg kjenner ikke til slike situasjoner hos oss	42	30 %	
Barnet var i en sårbar situasjon	34	24 %	
Holdninger blant ansatte	10	7 %	
Barnet forsto ikke hva den ansatte sa	10	7 %	
Tolk var nødvendig, men ikke tilgjengelig	3	2 %	
Annet	4	3 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=141)	0 %	0 %	1 %	45 %	54 %	0 %	
Sektor
Privat (n=76)	0 %	0 %	0 %	36 %	64 %	0 %	
Offentlig (n=65)	0 %	0 %	2 %	57 %	42 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=29)	0 %	0 %	3 %	62 %	34 %	0 %	
Omsorg (n=98)	0 %	0 %	0 %	44 %	56 %	0 %	
Behandling (n=44)	0 %	0 %	0 %	34 %	66 %	0 %

152	 	
Sam ar b e i d m e d Bufe tat /BFE	 	
Tabell 	146	: Med utgangspunkt i siste år, ta stilling til følgende påstand: Vi får den informasjonen vi 	
trenger om barnet før plassering. Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_samb9]	 	
 	
• 	Majoriteten av institusjonslederne (64 %) mener at de "ofte" eller "svært ofte eller alltid" får 
den informasjonen de trenger om barnet før plassering	 	
• 	Institusjonsledere er forholdsvis samstemte i dette synet, men vi merker oss at lederne for 
akuttinstitusjoner i større grad enn andre svarer "av og til", "sjelden" eller "svært sjelden eller 
aldri" på påstanden	 	
 
Tabell 	147	: Mangelfull informasjon før plassering kan gjøre det utfordrende å gi et godt tilbud til barn. 	
Har du det siste året opplevd å få mangelfull informasjon om: Flere svar mulig. (n=139) 
[r24_instl_samb10]	 	
 	
• 	Selv om de fleste institusjonslederne opplever å stort sett få informasjonen de trenger, er det 
kun 8 % som svarer at de det siste året aldri har opplevd mangelfull informasjon på noen av 
punktene i overstående tabell	 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=141)	1 %	4 %	28 %	51 %	13 %	3 %	
Sektor
Privat (n=76)	0 %	5 %	28 %	54 %	13 %	0 %	
Offentlig (n=65)	2 %	3 %	29 %	48 %	12 %	6 %	
Målgruppe
Akutt (n=29)	3 %	7 %	31 %	52 %	7 %	0 %	
Omsorg (n=98)	1 %	4 %	26 %	50 %	15 %	4 %	
Behandling (n=44)	0 %	5 %	23 %	55 %	16 %	2 % 	Antall	Andel	
Planlagt lengde på plassering	65	47 %	
Barnets psykiske helse	64	46 %	
Hvordan barnet vil fungere i et gruppetiltak	53	38 %	
Barnets utfordringer med rus	52	37 %	
Hvordan tidligere tiltak har fungert	47	34 %	
Behov hos barnet som krever bistand utenfra institusjonen	46	33 %	
Barnets skolegang	46	33 %	
Utredninger om lærevansker, dysleksi, m.v.	44	32 %	
Risikovurderinger	42	30 %	
Behov hos barnet som vi på institusjonen forventes å dekke	41	29 %	
Hvordan vi best mulig kan involvere barnets foreldre	39	28 %	
Barnets ønsker for plasseringen	36	26 %	
Barnets familie og nettverk	33	24 %	
Hva som er formålet med plasseringen	31	22 %	
Hvilke tiltak barnet mottok før plasseringen	19	14 %	
Barnets fysiske helse	13	9 %	
Har ikke opplevd å få mangelfull informasjon	11	8 %	
Annet	18	13 %

153	 	
• 	I tilfellene hvor institusjonslederne opplever å få mangelfull informasjon, er dette oftest 
knyttet til planlagt lengde på plassering (47 %) og barnets psykiske helse (46 %)	 	
 
Tabell 	148	: Ta stilling til følgende påstander om inntaksprosessen slik den fungerer nå: 	
[r24_instl_samb11]	 	
 	
• 	En majoritet av institusjonslederne (58 %) er "enig" eller "helt enig" i at inntaksprosessene slik 
de fungerer nå, legger godt til rette for å finne egnede 	institusjonstiltak	 	
• 	Det er samtidig en god del institusjonsledere som opplever at plasseringshjemmel, 
kapasitetsstyring og økonomi vektlegges tyngre enn barnets behov	 	
 
Tabell 	149	: Ta stilling til følgende påstander: Vi opplever at vi får det vi trenger av [Bufetat/BFE] når 	
det gjelder…. [r24_instl_samb13]	 	
 	
• 	Når institusjonslederne blir spurt om hvorvidt de får det de trenger av Bufetat/BFE på ulike 
områder, er det stort sett en majoritet som sier seg enig i at Bufetat/BFE dekker de behovene 
institusjonen har	 	
• 	Områdene med flest kritiske svar er tilgang til systemer og forutsigbarhet om tiltakenes 
varighet. På disse spørsmålene er det henholdsvis en fjerdedel og en tredjedel som svarer 
"uenig" eller "helt uenig" i at de får det de trenger	 	
 
Tabell 	150	: Basert på plasseringene det siste året: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? 	
[r24_instl_samb18]	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Inntaksprosessene legger godt til rette for å finne et institusjonstiltak som egner 
seg for det enkelte barn (n=140)	1 %	9 %	27 %	48 %	10 %	6 %	
Plasseringshjemmel vektlegges tyngre enn barnets behov (n=139)	1 %	22 %	36 %	26 %	9 %	7 %	
Kapasitetsstyring vektlegges tyngre enn barnets behov (n=139)	5 %	17 %	19 %	37 %	16 %	6 %	
Økonomi vektlegges tyngre enn barnets behov (n=140)	5 %	29 %	21 %	25 %	12 %	7 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Tilgang til opplæringstiltak (n=133)	4 %	12 %	21 %	43 %	14 %	7 %	
Forutsigbarhet om kapasitetsutnyttelse (n=133)	2 %	16 %	29 %	33 %	13 %	8 %	
Forutsigbarhet om hvilken kompetanse de ansatte skal besitte (n=133)	2 %	3 %	18 %	45 %	32 %	0 %	
Tilgang til systemer (n=132)	5 %	20 %	25 %	38 %	5 %	8 %	
Tillit til at vi vil barnets beste (n=132)	1 %	1 %	8 %	40 %	50 %	0 %	
Tillit til at vi arbeider i tråd med [Bufetat/BFE]skrav (n=133)	2 %	2 %	8 %	39 %	48 %	2 %	
Råd og veiledning om det enkelte barn (n=133)	4 %	11 %	20 %	41 %	22 %	2 %	
Råd og veiledning om forhold ved driften (n=133)	5 %	7 %	30 %	40 %	14 %	5 %	
Fleksibilitet i tilpasning av tiltaket ved oppstart (n=132)	2 %	11 %	23 %	34 %	20 %	9 %	
Fleksibilitet i tilpasning av tiltaket underveis (n=133)	1 %	14 %	20 %	41 %	19 %	5 %	
Forutsigbarhet om tiltakenes varighet (n=133)	5 %	27 %	23 %	32 %	12 %	2 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Vi opplever at barnevernstjenestene følger opp at barna får dekket sine behov 
mens de er på institusjonen (n=133)	0 %	8 %	41 %	38 %	14 %	0 %	
Vi opplever at barnevernstjenestene har en plan for barnet etter 
institusjonsoppholdet (n=133)	5 %	29 %	41 %	23 %	2 %	1 %

154	 	
• 	En knapp majoritet av institusjonslederne mener at barnevernstjenestene "ofte" eller "svært 
ofte" følger opp at barnas behov dekkes mens de er i institusjon	 	
• 	Institusjonslederne er noe mer skeptiske til 	barnevernstjenestenes	 plan for barna etter 	
oppholdet. En tredjedel svarer at dette "sjelden" eller "svært sjelden eller aldri" er på plass, og 
ytterligere 41 % svarer "av og til"	 	
 
Tabell 	151	: I hvilken grad har dere tilstrekkelig kontakt med det enkelte barns barnevernstjeneste, sett 	
opp imot barnas ønsker og behov? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_samb15]	 	
 	
• 	68 % av institusjonslederne mener at de har tilstrekkelig kontakt med det enkelte barns 
barnevernstjeneste, sett opp imot barnas ønsker og behov	 	
 
Tabell 	152	: I hvor stor grad opplever dere at barnevernstjenestene holder seg oppdatert eller følger 	
opp barna på følgende områder: [r24_instl_samb16]	 	
 	
• 	Et flertall av institusjonslederne opplever at barnevernstjenestene holder seg oppdatert eller 
følger opp barna med tanke på både tiltak, skolegang, helsesituasjon, trivsel og utvikling	 	
• 	På alle områdene er det samtidig mellom 32 % og 47 % som tar i bruk svaralternativene 
"verken eller" eller "i liten grad"	 	
 
Tabell 	153	: På hvilken måte holder barnevernstjenesten seg oppdatert eller følger opp barna? Flere 	
svar mulig. (n=132) [r24_instl_samb17]	 	
 	
• 	Så godt som alle institusjonslederne svarer at 	barnevernstjenestene	 holder seg oppdatert på 	
barna gjennom diskusjon i faste møter, eller ved at tiltaket rapporterer	 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Total (n=133)	0 %	8 %	23 %	48 %	20 %	1 %	
Sektor
Privat (n=71)	0 %	6 %	20 %	52 %	23 %	0 %	
Offentlig (n=62)	0 %	11 %	27 %	44 %	16 %	2 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	0 %	8 %	27 %	38 %	23 %	4 %	
Omsorg (n=95)	0 %	8 %	24 %	47 %	20 %	0 %	
Behandling (n=38)	0 %	5 %	24 %	53 %	18 %	0 % 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Tiltak (n=132)	0 %	9 %	30 %	52 %	9 %	1 %	
Barnets skolegang (n=132)	0 %	13 %	34 %	44 %	8 %	2 %	
Barnets helsesituasjon (n=132)	0 %	13 %	33 %	46 %	7 %	1 %	
Barnets trivsel (n=132)	0 %	10 %	27 %	50 %	11 %	2 %	
Barnets utvikling (n=132)	0 %	5 %	27 %	54 %	13 %	2 % 	Antall	Andel	
Vi snakker om det i faste møter	129	98 %	
Tiltaket rapporter	122	92 %	
Barnevernstjenesten etterspør informasjon	62	47 %	
Annet	15	11 %

155	 	
• 	Rundt halvparten av institusjonslederne svarer at barnevernstjenestene holder seg oppdatert 
ved å etterspørre informasjon. Vi regner med at de her sikter til forespørsler utenom faste 
møter og tiltakets rapportering	 	
 
Tve r r s e ktor i e l t s am ar b e i d	 	
Tabell 	154	: Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet 	
individuell plan. Ta stilling til følgende påstander basert på plasseringene siste år: [r24_instl_samba18]	 
 	
• 	De aller fleste institusjonslederne mener at ikke alle barn som trenger individuell plan, har det 
når de kommer til institusjonen	 	
• 	De fleste mener at de melder fra om barn som burde hatt, men ikke har, individuell plan	 	
• 	Institusjonslederne er forholdsvis samstemte i at flere barn enn i dag burde hatt individuell 
plan	 	
Politi	 	
Tabell 	155	: Har dere fått bistand fra politiet i forbindelse med konkrete saker det siste året? Fordelt på 	
sektor, målgruppe [r24_instl_samba19]	 	
 	
• 	80 % av institusjonslederne svarer at de har fått bistand fra politiet i forbindelse med konkrete 
saker det siste året	 	
• 	Dette er spesielt vanlig for akutt	- og behandlingsinstitusjoner. Det er mindre vanlig blant 	
omsorgsinstitusjoner, men selv her svarer 74 % at de har vært i kontakt med politiet det siste 
året	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Vi opplever at de barna som trenger det har en individuell plan når de kommer til 
oss (n=131)	31 %	41 %	15 %	5 %	2 %	7 %	
For barn som trenger individuell plan, men som ikke har det ved innflytting, melder 
vi behovet til barnevernstje (n=131)	1 %	4 %	15 %	52 %	24 %	5 %	
Flere barn enn i dag burde hatt individuell plan (n=131)	0 %	2 %	9 %	44 %	40 %	5 % 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=131)	80 %	20 %	0 %	
Sektor
Privat (n=71)	75 %	25 %	0 %	
Offentlig (n=60)	87 %	13 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	96 %	4 %	0 %	
Omsorg (n=94)	74 %	26 %	0 %	
Behandling (n=37)	92 %	8 %	0 %

156	 	
Tabell 	156	: Var bistanden fra politiet i forbindelse med noe av det følgende? Flere svar mulig. (n=105) 	
[r24_instl_samba26]	 	
 	
• 	Det er vanlig å få politibistand i forbindelse med rømming, 69 % av institusjonslederne svarer 
at de har hatt slik bistand i løpet av det siste året	 	
• 	57 % svarer at bistanden har vært i forbindelse med en alvorlig hendelse som har innebåret 
fare for andre	 	
 
Tabell 	157	: Har dere ellers samarbeidet med politiet det siste året? Fordelt på sektor, målgruppe 	
[r24_instl_samba20]	 	
 	
• 	70 % av institusjonslederne svarer at de også 	har samarbeidet med politiet på andre områder 	
det siste året	 	
• 	Det er vanligere hos de offentlige institusjonene, samt behandlingsinstitusjonene, å ha andre 
former for samarbeid med politiet	 	
 
Tabell 	158	: Hvordan er samarbeidet med politiet organisert? Flere svar mulig. (n=129) 	
[r24_instl_samba5]	 	
 	
• 	For institusjonenes del er samarbeidet med politiet stort sett knyttet til enkeltsaker, men 40 % 
svarer at de har faste kontaktpersoner i politiet	 	Antall	Andel	
Tilbakeføring ved rømming	72	69 %	
Alvorlig hendelse - fare for andre (brann, vold, osv.)	60	57 %	
Bruk av tvang i akutt faresituasjon,	44	42 %	
Alvorlig hendelse - fare for barnet (eks. selvmordsforsøk)	35	33 %	
Annet	17	16 % 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=131)	70 %	27 %	2 %	
Sektor
Privat (n=71)	62 %	35 %	3 %	
Offentlig (n=60)	80 %	18 %	2 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	73 %	23 %	4 %	
Omsorg (n=94)	65 %	33 %	2 %	
Behandling (n=37)	92 %	8 %	0 % 	Antall	Andel	
Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	121	94 %	
Faste kontaktpersoner	51	40 %	
Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	21	16 %	
Kalenderfaste samarbeidsmøter	16	12 %	
Formalisert samarbeidsavtale	15	12 %	
Annet	9	7 %

157	 	
• 	Det er forholdsvis uvanlig med formaliserte samarbeidsavtaler med politiet , 12 % av 
institusjonslederne svarer at deres institusjon/avdeling har det	 	
 
Tabell 	159	: Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året? Fordelt på 	
sektor, målgruppe [r24_instl_samba6]	 	
 	
• 	Institusjonslederne er stort sett fornøyd med samarbeidet med politiet, 74 % opplever det 
som "godt" eller "svært godt"	 	
• 	Lederne ved offentlige institusjoner er noe mer fornøyd med samarbeidet med politiet enn 
hva ledere i private institusjoner er. Ledere ved akuttinstitusjoner er spesielt fornøyd.	 	
Helse	 	
Tabell 	160	: Har dere samarbeidet med noen av de følgende helsetjenestene i løpet av det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=131) [r24_instl_samba8]	 	
 	
• 	Det er svært vanlig å samarbeide med PHBU, tannhelsetjenesten og andre deler av 
spesialisthelsetjenesten	 	
• 	Det er mindre vanlig å samarbeide med helsestasjon/skolehelsetjeneste og 
avlastningstjenester. Henholdsvis 45 % og 73 % av institusjonslederne svarer at de ikke har 
hatt samarbeid med slike helsetjenester det siste året	 	
 
Tabell 	161	: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste 	
året? [r24_instl_samba10]	 	
 	
• 	For alle deler av helsetjenestene opplever en majoritet av institusjonslederne at samarbeidet 
det siste året har fungert "godt" eller "svært godt"	 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	
Total (n=128)	0 %	2 %	16 %	46 %	28 %	7 %	
Sektor
Privat (n=69)	0 %	4 %	19 %	42 %	26 %	9 %	
Offentlig (n=59)	0 %	0 %	14 %	51 %	31 %	5 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	0 %	0 %	12 %	42 %	46 %	0 %	
Omsorg (n=91)	0 %	3 %	14 %	52 %	21 %	10 %	
Behandling (n=37)	0 %	0 %	27 %	43 %	30 %	0 % 	
Ja, i konkrete 
barnevernssaker	
Ja, andre former 
for samarbeid	Nei	Vet ikke	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste	39 %	5 %	45 %	5 %	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)	74 %	21 %	12 %	5 %	
Tannhelsetjenesten	73 %	11 %	11 %	3 %	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten	66 %	15 %	21 %	3 %	
Avlastningstjenester	8 %	2 %	73 %	4 % 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste (n=58)	0 %	2 %	26 %	55 %	14 %	3 %	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (n=103)	2 %	11 %	19 %	50 %	17 %	1 %	
Tannhelsetjenesten (n=109)	1 %	0 %	18 %	62 %	17 %	2 %	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten (n=95)	1 %	2 %	27 %	53 %	15 %	2 %	
Avlastningstjenester (n=11)	0 %	0 %	36 %	27 %	36 %	0 %

158	 	
• 	Spesielt godt er samarbeidet med tannhelsetjenesten, hvor henholdsvis 62 % og 17 % 
opplever samarbeidet som "godt" eller "svært godt"	 	
• 	Det er noe færre positive svar knyttet til samarbeidet med avlastningstjenester, men vi 
understreker at relativt få institusjonsledere har gitt tilbakemeldinger på denne delen av 
helsetjenestene	 	
 
Tabell 	162	: Du krysset av for at samarbeidet med en eller flere av 	helsetjenestene har fungert dårlig 	
det siste året. Hva er utfordringene? Flere svar mulig. (n=17) [r24_instl_samba11]	 	
 	
• 	Relativt få institusjonsledere svarte at samarbeidet med helsetjenestene har fungert dårlig det 
siste året, så svarene i overstående tabell må tolkes med en viss varsomhet	 	
• 	Med det som forbehold ser vi at 71 % av institusjonslederne anfører at faglig uenighet om hva 
barnet trenger har vært en kilde til mindre godt samarbeid. 65 % trekker frem for lite 
kapasitet i helsetjenestene, mens 47 % mener at det er lite tradisjon for s	amarbeid	 	
 
Tabell 	163	: Hvordan skjer kontakten og samarbeidet med PHBU? Flere svar mulig. (n=131) 	
[r24_instl_samba21]	 	
 	
• 	Den klart vanligste formen for kontakt/samarbeid med PHBU, er at barn kommer dit etter 
henvisning	 	
 	Antall	Andel	
Faglig uenighet om hva barnet trenger	12	71 %	
De har for lite kapasitet	11	65 %	
Lite tradisjon for samarbeid	8	47 %	
Ansvarsfordelingen er uklar	7	41 %	
Vi snakker ofte forbi hverandre	6	35 %	
Reglene for taushetsplikt kommer i veien	5	29 %	
Finansieringssystemene kommer i veien	1	6 %	
Store geografiske avstander	1	6 %	
Vi har for lite kapasitet	0	0 %	
Annet	3	18 %	
Vet ikke	0	0 % 	Antall	Andel	
De tar imot barn hos seg etter henvisning	92	70 %	
Vi møter dem fast og kan ta opp forhold hvor vi trenger veiledning	29	22 %	
De har ambulante team som vi bruker	26	20 %	
Vi har ikke avtale med PHBU	24	18 %	
De kommer fast til institusjonen og vi kan ta opp forhold vi trenger å diskutere/få råd om	17	13 %	
Annet	14	11 %

159	 	
Tabell 	164	: Ser dere behov for at barna på deres institusjon får mer hjelp fra helsesektoren enn i dag? 	
I så fall, fra hvilke aktører? Flere svar mulig. (n=130) [r24_instl_samba22]	 	
 	
• 	Kun 12 % av institusjonslederne mener at barna på deres institusjon ikke har behov for mer 
hjelp fra helsesektoren	 	
• 	Det er spesielt bistand fra PHBU som blir etterspurt, 76 % av institusjonslederne ser behovet 
for mer hjelp fra dem	 	
 
Tabell 	165	: Ser dere behov for at personalet på deres institusjon får mer veiledning enn i dag fra 	
følgende helseaktører? Flere svar mulig. (n=127) [r24_instl_samba23]	 	
 	
• 	En femtedel av institusjonslederne mener at personalet på deres institusjon ikke har behov for 
mer veiledning fra helsesektoren	 	
• 	Det er spesielt bistand fra PHBU som blir etterspurt, 66 % av institusjonslederne ser behovet 
for at sine ansatte får mer veiledning fra dem	 	
 
Tabell 	166	: Har dere i løpet av det siste året opplevd at noen barn dere mener burde hatt tiltak fra 	
helsevesenet eller kriminalomsorgen, i stedet blir tildelt plass i barnevernsinstitusjon? Flere svar 
mulig. (n=129) [r24_instl_samba24]	 	
 	Antall	Andel	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)	99	76 %	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten	56	43 %	
Fastlege	49	38 %	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste	30	23 %	
Tannhelsetjenesten	16	12 %	
Avlastningstjenester	3	2 %	
Nei	16	12 % 	Antall	Andel	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)	84	66 %	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten	53	42 %	
Fastlege	13	10 %	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste	10	8 %	
Tannhelsetjenesten	3	2 %	
Avlastningstjenester	0	0 %	
Nei	27	21 % 	Antall	Andel	
Ja, med spesialisthelsetjenesten	52	40 %	
Ja, med kommunale helsetjenester	33	26 %	
Ja, med kriminalomsorgen	29	22 %	
Nei	54	42 %	
Vet ikke	5	4 %

160	 	
• 	Det er ikke uvanlig for institusjonene å oppleve at barn de mener burde hatt tiltak fra 
helsevesenet eller kriminalomsorgen, i stedet blir tildelt plass hos dem. 42 % svarer at dette 
ikke har skjedd det siste året, mens 4 % svarer "vet ikke". Litt over hal	vparten av 	
institusjonslederne mener altså at dette har forekommet i løpet av det siste året	 	
• 	40 % mener at dette gjelder barn som burde hatt tiltak fra spesialisthelsetjenesten, 26 % hos 
kommunale helsetjenester, og 22 % med kriminalomsorgen	 	
Skole	 	
Tabell 	167	: Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det 	siste året? Fordelt på 	
sektor, målgruppe [r24_instl_samba16]	 	
 	
• 	Institusjonslederne opplever stort sett at samarbeidet med skolen fungerer på en god måte, 
50 % svarer at samarbeidet det siste året har fungert "godt", mens 31 % svarer at det har 
fungert "svært godt"	 	
• 	Det er relativt små forskjeller mellom ulike typer institusjoner, dersom man ser andelen som 
svarer "godt" og "svært godt" i sammenheng. Institusjoner med ulike målgrupper velger 
imidlertid "svært godt" i ulik grad. Basert på dette ser det ut som om akutti	nstitusjoner er 	
spesielt fornøyd med samarbeidet med skole, i hvert fall sammenlignet med 
behandlingsinstitusjoner	 	
 
For e l d r e m e d vi r kni ng	 	
Tabell 	168	: I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette 	
for foreldremedvirkning i…. [r24_instl_veimed1]	 	
 	
• 	Institusjonslederne mener stort sett at de arbeider systematisk med foreldremedvirkning på 
ulike områder	 	
• 	Det kan se ut som om de er spesielt fornøyde med egen innsats ved overgangen når barnet 
skal flytte hjem, og i å opprettholde kontakt med andre i familie og nettverk mens barnet bor 
på institusjon	 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	
Total (n=130)	1 %	3 %	15 %	50 %	31 %	0 %	
Sektor
Privat (n=71)	0 %	1 %	15 %	55 %	28 %	0 %	
Offentlig (n=59)	2 %	5 %	15 %	44 %	34 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	0 %	0 %	16 %	44 %	40 %	0 %	
Omsorg (n=94)	0 %	2 %	14 %	51 %	33 %	0 %	
Behandling (n=37)	3 %	8 %	19 %	51 %	19 %	0 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Utformingen av tiltak før barnet flytter inn hos oss (n=129)	5 %	13 %	26 %	35 %	13 %	8 %	
Utformingen av tiltak mens barnet bor hos oss (n=129)	0 %	5 %	11 %	61 %	22 %	2 %	
Oppfølging av skole mens barnet bor hos oss (n=128)	0 %	4 %	24 %	51 %	20 %	2 %	
Kontakt med andre i familie og nettverk mens barnet bor hos oss (n=129)	0 %	3 %	11 %	50 %	35 %	2 %	
Helsetilbud mens barnet bor hos oss (n=129)	0 %	2 %	23 %	55 %	18 %	2 %	
Fritidsaktiviteter mens barnet bor hos oss (n=129)	0 %	7 %	24 %	48 %	19 %	2 %	
Overgangen når barnet skal flytte hjem (n=127)	0 %	2 %	11 %	44 %	33 %	9 %	
Overgangen til nye barnevernstiltak (n=128)	0 %	2 %	20 %	47 %	16 %	15 %	
Overgangen til ettervernstiltak (n=128)	1 %	1 %	16 %	50 %	16 %	16 %

161	 	
• 	De mest selvkritiske svarene kommer på utformingen av tiltak før barnet flytter inn på 
institusjon. 18 % av institusjonslederne er "uenig" eller "helt uenig" i at de arbeider 
systematisk med foreldremedvirkning i slike situasjoner, og ytterligere 26 % svar	er "verken 	
eller"	 	
 
Tabell 	169	: Har noe av det følgende vært til hinder for foreldresamarbeidet i løpet av det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=128) [r24_instl_veimed7]	 	
 	
• 	Det er spesielt tre forhold som skiller seg ut med tanke på hva som hindrer 
foreldresamarbeidet: Ulik forståelse av årsaker og behov for tiltak, manglende tillit hos 
foreldrene og helseutfordringer hos foreldrene.	 	
 
202 4	-te m a: 	K	ul tur kom p e tans e	 	
Tabell 	170	: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 	
grunn av mangel på kulturkompetanse? Flere svar mulig. (n=129) [r24_instl_mangf3]	 	
 	
• 	Svært få institusjonsledere har opplevd det siste året at mangel på kulturkompetanse har gjort 
det krevende å gjøre forsvarlige vurderinger	 	
 	Antall	Andel	
Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og institusjonen	71	55 %	
Helseutfordringer hos foreldrene	70	55 %	
Manglende tillit hos foreldrene	61	48 %	
Stor geografisk avstand 	45	35 %	
Vanskelig å få til der barn er plassert etter tvangshjemmel	12	9 %	
Manglende kulturkompetanse i institusjonen	11	9 %	
Annet	15	12 %	
Nei	11	9 % 	Antall	Andel	
Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	13	10 %	
Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	6	5 %	
Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	4	3 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	3	2 %	
Nei	96	74 %	
Vet ikke	12	9 %

162	 	
Tabell 	171	: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige 	vurderinger på 	
grunn av språkbarrierer? Flere svar mulig. (n=125) [r24_instl_mangf4]	 	
 	
• 	Svært få institusjonsledere har opplevd det siste året at språkbarrierer har gjort det krevende 
å gjøre forsvarlige vurderinger	 	
 
Tabell 	172	: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at 	
vurderinger og beslutninger foretas på feil grunnlag? Flere svar mulig. (n=129) [r24_instl_mangf5]	 	
 	
• 	Rundt halvparten av institusjonslederne mener at de ikke har behov for tiltak for å unngå at 
kulturelle misforståelser gir risiko for at vurderinger og beslutninger foretas på feil grunnlag	 	
• 	Blant dem som ser behovet for tiltak, er det en del som trekker frem økt kompetanse om barn 
som vokser opp i krysskulturelle familier (31 %), økt formell kulturkompetanse (25 %), og 
bedre tilgang på kvalifisert tolk (18 %)	 	
 
202 4	-te m a: Ba r n m e d r i s i kos ø ke nd e atfe r d	 	
Tabell 	173	: Har deres institusjon de tre siste årene hatt erfaring med barn med skadelig seksuell 	
atferd? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad1]	 	
 	Antall	Andel	
Ja, da vi ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var kvalifisert	14	11 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	8	6 %	
Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	6	5 %	
Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	4	3 %	
Nei	96	77 %	
Vet ikke	4	3 % 	Antall	Andel	
Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier	40	31 %	
Ja, i form av økt formell kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte	32	25 %	
Ja, vi trenger bedre tilgang på kvalifisert tolk som kan oversette bedre	23	18 %	
Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger	12	9 %	
Ja, vi trenger bedre kommunikasjonsferdigheter	11	9 %	
Nei	59	46 %	
Vet ikke	8	6 %	
Annet	4	3 % 	Ja, flere ganger	Ja, én gang	Nei	
Total (n=129)	48 %	17 %	35 %	
Sektor
Privat (n=70)	43 %	19 %	39 %	
Offentlig (n=59)	54 %	15 %	31 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	76 %	4 %	20 %	
Omsorg (n=94)	45 %	16 %	39 %	
Behandling (n=36)	47 %	28 %	25 %

163	 	
• 	65 % av institusjonslederne svarer at tjenesten de siste tre årene har hatt erfaring med barn 
med skadelig seksuell atferd, enten flere ganger (48 %) eller én gang (17 %)	 	
• 	Institusjoner med akuttbehandling har opplevd dette mer enn omsorgs	- eller 	
behandlingsinstitusjoner	 	
 
Tabell 	174	: Hvor ofte har deres institusjon det siste året hatt erfaring med barn som har utsatt seg selv 	
for fysisk vold? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad12]	 	
 	
• 	En klar majoritet av institusjonslederne svarer at deres institusjon det siste året har hatt 
erfaring med barn som har utsatt seg selv for fysisk vold, kun 20 % svarer at dette "aldri" har 
skjedd	 	
• 	Det vanligste er at dette skjer noen ganger gjennom året, men 12 % opplever at dette skjer 
"daglig" eller "ukentlig"	 	
• 	Denne utfordringen er vanligere hos private institusjoner, og akuttinstitusjoner	 	
 
Tabell 	175	: Hvor ofte har deres institusjon det siste året hatt erfaring med barn som har utsatt andre 	
for fysisk vold? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad13]	 	
 	
• 	En klar majoritet av institusjonslederne svarer at deres institusjon det siste året har hatt 
erfaring med barn som har utsatt andre for fysisk vold, kun 15 % svarer at dette "aldri" har 
skjedd	 	
• 	Det vanligste er at dette skjer noen ganger gjennom året, men 12 % opplever at dette skjer 
"daglig" eller "ukentlig"	 	
• 	Denne utfordringen er vanligere hos private institusjoner enn offentlige institusjoner	 	
• 	Denne 	utfordringen er vanligere hos akuttinstitusjoner og behandlingsinstitusjoner, enn hos 	
omsorgsinstitusjoner	 	Daglig	Ukentlig	Månedlig	
Noen ganger i 
løpet av året	
Én 	
enkeltstående 	
hendelse	Aldri	
Total (n=129)	2 %	10 %	15 %	48 %	5 %	20 %	
Sektor
Privat (n=70)	1 %	7 %	14 %	41 %	9 %	27 %	
Offentlig (n=59)	2 %	14 %	15 %	56 %	2 %	12 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	4 %	16 %	28 %	44 %	4 %	4 %	
Omsorg (n=94)	2 %	10 %	16 %	47 %	2 %	23 %	
Behandling (n=36)	0 %	8 %	22 %	47 %	11 %	11 % 	Daglig	Ukentlig	Månedlig	
Noen ganger i 
løpet av året	
Én 	
enkeltstående 	
hendelse	Aldri	
Total (n=127)	2 %	10 %	13 %	55 %	5 %	15 %	
Sektor
Privat (n=70)	1 %	10 %	9 %	53 %	7 %	20 %	
Offentlig (n=57)	2 %	11 %	19 %	58 %	2 %	9 %	
Målgruppe
Akutt (n=24)	0 %	8 %	21 %	63 %	4 %	4 %	
Omsorg (n=93)	2 %	11 %	13 %	49 %	4 %	20 %	
Behandling (n=35)	0 %	11 %	20 %	60 %	6 %	3 %

164	 	
 
Tabell 	176	: Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 	
utøvet vold? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad3]	 	
 	
• 	Et mindretall av institusjonslederne (35 %) svarer at deres tjeneste bruker kartleggingsverktøy 
for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold	 	
• 	En tredjedel svarer at de ikke har hatt behov for kartleggingsverktøy, mens henholdsvis 12 % 
og 20 % svarer at de ikke har kjennskap til slike verktøy, eller tilgang på slike verktøy	 	
• 	Det er vanligere hos ledere for behandlingsinstitusjoner og omsorgsinstitusjoner å svare at de 
har brukt slike verktøy, enn hva tilfellet er for akuttinstitusjoner	 	
 
Tabell 	177	: Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold, 	
og deres familier i dag? Flere svar mulig. (n=126) [r24_instl_bskad5]	 	
 	
• 	Kun 15 % av institusjonslederne mener at de i dag ikke har tilstrekkelige egnede tiltak for å 
ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold, og deres familier	 	
• 	85 % mener altså at de har tilstrekkelig egnede tiltak, 39 % mener at de har nødvendige tiltak 
ved institusjonen	 	
• 	Barnevernstjenestene tar i bruk bistand fra både statlige tjenester, andre kommunale 
tjenester og private aktører for å ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold	 	
 	Ja	
Nei, vi har ikke 
kjennskap til 
slike verktøy	
Nei, vi har ikke 
tilgang til slike 	
verktøy	
Nei, vi har ikke 
hatt behov	
Total (n=128)	35 %	12 %	20 %	33 %	
Sektor
Privat (n=69)	35 %	9 %	17 %	39 %	
Offentlig (n=59)	36 %	15 %	24 %	25 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	28 %	16 %	44 %	12 %	
Omsorg (n=94)	37 %	11 %	20 %	32 %	
Behandling (n=35)	43 %	9 %	17 %	31 % 	Antall	Andel	
Ja, vi har det vi trenger ved institusjonen	49	39 %	
Ja, med bistand fra statlige tjenester	36	29 %	
Ja, med bistand fra kommunale tjenester	24	19 %	
Nei, vi trenger andre tiltak	19	15 %	
Ja, med bistand fra private aktører	13	10 %	
Ja, annet	11	9 %

165	 	
Tabell 	178	: I hvor stor grad opplever du at din tjeneste har kompetanse om skadelig seksuell adferd? 	
Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad7]	 	
 	
• 	På spørsmålet om hvorvidt institusjonen har kompetanse om skadelig seksuell atferd svarer 40 
% "verken eller", mens 19 % svarer "i liten grad". 36 % mener de har kompetanse i "stor grad" 
eller "svært stor grad"	 	
• 	Institusjonslederne ved private institusjoner opplever i større grad enn lederne i det offentlige 
at de har nødvendig kompetanse om skadelig seksuell atferd	 	
 
Tabell 	179	: Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd? Flere svar 	
mulig. (n=129) [r24_instl_bskad8]	 	
 	
• 	I saker om skadelig seksuell atferd er det spesielt BUP (98 %) og Statens barnehus (65 %) som 
trekkes frem som naturlige samarbeidspartnere	 	
 
Tabell 	180	: Tvang og begrensninger overfor barn på institusjon kan være utfordrende. Har det vært 	
endringer i deres praksis de siste tre årene? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad9]	 	
 	
• 	60 % av institusjonslederne mener at det har vært endringer i deres praksis rundt tvang og 
begrensninger de siste tre årene	 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Total (n=129)	1 %	19 %	40 %	33 %	3 %	4 %	
Sektor
Privat (n=70)	0 %	17 %	34 %	40 %	6 %	3 %	
Offentlig (n=59)	2 %	20 %	47 %	25 %	0 %	5 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	0 %	28 %	32 %	36 %	4 %	0 %	
Omsorg (n=94)	0 %	15 %	43 %	34 %	3 %	5 %	
Behandling (n=36)	3 %	17 %	39 %	31 %	8 %	3 % 	Antall	Andel	
BUP	126	98 %	
Statens barnehus	84	65 %	
Skole	31	24 %	
Skolehelsetjeneste	27	21 %	
Kommunalt konsultasjonsteam	22	17 %	
Annet	39	30 %	
Vet ikke	0	0 % 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=129)	60 %	31 %	9 %	
Sektor
Privat (n=70)	63 %	29 %	9 %	
Offentlig (n=59)	56 %	34 %	10 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	40 %	48 %	12 %	
Omsorg (n=94)	62 %	29 %	10 %	
Behandling (n=36)	67 %	25 %	8 %

166	 	
• 	Det er vanligere hos ledere innen omsorg og behandling å svare at det har vært 
praksisendring, enn det er hos ledere for akuttinstitusjoner	 	
 
Tabell 	181	: Bruken av tvang overfor barn på institusjon kan bli påvirket av ulike forhold. Hvilke av de 	
følgende forholdene erfarer du påvirker bruk av tvang ved deres institusjon? Flere svar mulig. (n=125) 
[r24_instl_bskad11]	 	
 	
• 	På spørsmålet om hva som påvirker tvangsbruken, svarer 78 % at ungdommers uttrykk har 
betydning, og samme andel trekker frem opplæring i trygghet og sikkerhet. Andre vanlige svar 
er felles forståelse i personalgruppa (72 %), opplæring i traumebevisst omsor	g (66 %) og 	
opplæring i tvangsbruk (66%)	 	
 
202 4	-te m a: E tt e r ve r n	 	
Tabell 	182	: Når ungdommer som bor hos oss flytter ut, følger vi dem opp på følgende måter: Flere 	
svar mulig. (n=128) [r24_instl_ettv9]	 	
 	
• 	45 % av institusjonslederne svarer at de pleier å etablere et formelt samarbeid med 
barnevernstjenestene om oppfølging når barn flytter ut, og 23 % gir ungdommene en 
kontaktperson for uformell kontakt	 	Antall	Andel	
Ungdommers uttrykk	97	78 %	
Opplæring i Trygghet og sikkerhet	97	78 %	
Felles forståelse i personalgruppa	90	72 %	
Opplæring i Traumebevisst omsorg	83	66 %	
Opplæring i tvangsbruk	82	66 %	
Antallet ansatte per barn	56	45 %	
Bruk av vikarer	52	42 %	
Råd og veiledning fra statsforvalter	48	38 %	
Sykefravær	47	38 %	
Kartlegging av barna	41	33 %	
Digitale kommunikasjonsmidler	34	27 %	
Internkontroll	28	22 %	
Tilsyn	24	19 %	
Standardisert forløp	14	11 %	
Andre forhold	12	10 % 	Antall	Andel	
Vi etablerer et formelt samarbeid med barnevernstjenesten om oppfølging	57	45 %	
Vi pleier ikke å følge opp ungdommene når de flytter fra oss	36	28 %	
Vi tilbyr ungdommene en kontaktperson hos oss for videre uformell kontakt	29	23 %	
Vi forsøker å få til formelle samarbeid med barnevernstjenesten, men klarer det ofte ikke	22	17 %	
Vi inviterer ungdommene til arrangementer hos oss	19	15 %	
Annet	27	21 %

167	 	
• 	28 % av institusjonene svarer at de ikke pleier å følge opp ungdommene når de flytter ut. Det 
er vanligere for private institusjoner å følge opp ungdommene, enn det er for offentlige 
institusjoner (tall ikke vist i tabellen)	 	
 
Tabell 	183	: Når vi ikke prioriterer å følge opp ungdommer etter at de flytter ut, er dette særlig fordi: 	
Flere svar mulig. (n=36) [r24_instl_ettv11]	 	
 	
• 	Institusjoner som svarte at de ikke pleier å følge opp ungdommene, ble bedt om å gi en 
begrunnelse for dette: 	 	
• 	36 % svarer at de ikke ser på det som en del av sitt oppdrag, og 33 % svarer at de ikke har 
ressurser til det	 	
 
Ansa tte 	- institusjo nsbar never n (INS TA )	 	
Bakg r unn 	- p e r s on	 	
Tabell 	184	: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp1]	 	
 	
• 	Den vanligste utdanningsbakgrunnen til institusjonsansatte er 	barnevernspedagog (35 %), 	
etterfulgt av sosionom (20 %)	 	
• 	Utover dette ser vi at mange ulike utdanningsbakgrunner er representert blant 
institusjonsansatte. Det er også mange (19 %) som svarer "annet". Mange ulike typer 
utdanningsbakgrunner er representert i annet	-kategorien, men vi merker oss at en god del 	
svare	r "politi", "fengselsbetjent" og "miljøarbeider"	 	
• 	Institusjonsansatte innen akutt eller omsorg er oftere barnevernspedagoger enn ansatte ved 
behandlingsinstitusjoner	 	
 	Antall	Andel	
Vi ser det ikke som del av vårt oppdrag	13	36 %	
Vi får ikke ressurser til oppfølging	12	33 %	
Vi opplever ikke at det er til barnets beste	6	17 %	
Vi opplever at ungdommen selv ikke ønsker oppfølging i etterkant	6	17 %	
Annet	18	50 % 	
Barne- og 
ungdoms-
arbeider 
(videre-
gående nivå)	
Barnehage-	
lærer	
Barneverns-
pedagog	Lærer	Psykolog	Sosionom	
Spesial-
pedagog	Sykepleier	Vernepleier	Annet	
Total (n=741)	4 %	5 %	35 %	7 %	1 %	20 %	2 %	2 %	6 %	19 %	
Sektor
Privat (n=381)	3 %	6 %	33 %	7 %	0 %	21 %	2 %	2 %	6 %	21 %	
Offentlig (n=360)	4 %	4 %	38 %	7 %	1 %	19 %	3 %	2 %	7 %	16 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	2 %	6 %	40 %	6 %	1 %	17 %	3 %	1 %	6 %	18 %	
Omsorg (n=485)	4 %	5 %	38 %	6 %	1 %	20 %	2 %	2 %	5 %	17 %	
Behandling (n=246)	5 %	7 %	24 %	7 %	0 %	21 %	2 %	4 %	8 %	22 %

168	 	
Tabell 	185	: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp2]	 	
 	
• 	Den klare majoriteten av institusjonsansatte i 2024	-utgaven av Barnevernsbarometeret har 	
utdanning fra høyskole eller universitet	 	
• 	60 % har universitets	- eller høyskoleutdanning på inntil fire år, mens ytterligere 29 % har 	
universitets	- eller høyskoleutdanning på mer enn fire år	 	
• 	6 % har videregående utdanning, mens 3 % har fagutdanning	 	
 
Tabell 	186	: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på 	sektor, målgruppe [r24_insta_bgp3]	 	
 	
• 	Mange institusjonsansatte har relevant videreutdanning, men vi merker oss at 39 % svarer at 
de ikke har det	 	
 
Tabell 	187	: Har du kompetanse på miljøterapi? Flere svar mulig. (n=741) [r24_insta_bgp10]	 	
 	
• 	97 % av de institusjonsansatte svarer at de har kompetanse på miljøterapi	 	
• 	Det vanligste er å ha erfaringsbaserte kompetanse på miljøterapi, men 59 % svarer at de har 
hatt miljøterapi som en del av grunnutdanningen sin, og nesten en fjerdedel har bygget 
kompetanse gjennom etter	- og videreutdanning	 	
 	
Grunnskole 
(barneskole/ 
ungdomsskole)	
Videregående 
utdanning	
Fagutdanning 
(F.eks. fagskole)	
Høyskole/ 
universitet, 
inntil 4 år	
Høyskole/ 	
universitet, mer 	
enn 4 år	
Total (n=741)	1 %	6 %	3 %	60 %	29 %	
Sektor
Privat (n=381)	2 %	8 %	4 %	60 %	26 %	
Offentlig (n=360)	0 %	5 %	3 %	60 %	32 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	0 %	4 %	3 %	61 %	32 %	
Omsorg (n=484)	1 %	7 %	3 %	61 %	28 %	
Behandling (n=246)	1 %	9 %	4 %	54 %	32 % 	Nei	
Under 30 
studiepoeng	
30-59 	
studiepoeng	
60-89 	
studiepoeng	
90-119 	
studiepoeng	
120 studiepoeng 	
eller mer	
Total (n=738)	39 %	12 %	13 %	13 %	4 %	19 %	
Sektor
Privat (n=381)	42 %	12 %	14 %	11 %	4 %	18 %	
Offentlig (n=357)	36 %	12 %	12 %	15 %	4 %	20 %	
Målgruppe
Akutt (n=166)	33 %	10 %	20 %	13 %	4 %	20 %	
Omsorg (n=484)	39 %	14 %	12 %	13 %	4 %	19 %	
Behandling (n=246)	42 %	7 %	10 %	13 %	5 %	22 % 	Antall	Andel	
Ja, erfaringsbasert	519	70 %	
Ja, som del av grunnutdanningen	438	59 %	
Ja, som del av etter- eller videreutdanning	171	23 %	
Nei	21	3 %

169	 	
Tabell 	188	: Hva er alderen din? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp4]	 	
 	
• 	Det er en ganske jevn aldersspredning blant de institusjonsansatte, men vi merker oss at en 
forholdsvis lav andel er 25 år eller yngre, eller 56 år eller eldre	 	
 
Tabell 	189	: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på sektor, målgruppe 	
[r24_insta_bgp5]	 	
 	
• 	Det er også en ganske jevn spredning i 	arbeidserfaring	 	
• 	37 % har arbeidet i barnevernet i 3 år eller mindre, mens 11 % har arbeidet i mer enn 20 år	 	
 
Tabell 	190	: Har du jobbet i andre avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere? Flere svar mulig. 	
(n=742) [r24_insta_bgp12]	 	
 	
• 	Omtrent en tredjedel av institusjonsansatte har kun arbeidserfaring fra avdelingen de nå 
jobber ved	 	
• 	42 % har arbeidet for flere ulike arbeidsgivere	 	
 	18-20 år	21-25 år	26-30 år	31-35 år	36-40 år	41-45 år	46-50 år	51-55 år	56-60 år	61-65 år	66-70 år	
71 år eller 	
mer	
Total (n=739)	0 %	7 %	20 %	14 %	12 %	12 %	12 %	12 %	7 %	3 %	1 %	0 %	
Sektor
Privat (n=380)	0 %	8 %	22 %	13 %	12 %	10 %	11 %	11 %	7 %	4 %	1 %	0 %	
Offentlig (n=359)	0 %	6 %	18 %	15 %	12 %	13 %	13 %	12 %	8 %	3 %	1 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	0 %	9 %	15 %	16 %	12 %	12 %	13 %	10 %	9 %	4 %	1 %	0 %	
Omsorg (n=482)	0 %	6 %	21 %	13 %	13 %	12 %	12 %	11 %	6 %	3 %	1 %	0 %	
Behandling (n=247)	0 %	8 %	21 %	14 %	14 %	8 %	12 %	12 %	7 %	2 %	1 %	0 % 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=742)	9 %	28 %	32 %	20 %	11 %	
Sektor
Privat (n=382)	9 %	32 %	31 %	19 %	10 %	
Offentlig (n=360)	9 %	23 %	34 %	23 %	12 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	10 %	29 %	28 %	18 %	15 %	
Omsorg (n=485)	8 %	25 %	34 %	22 %	11 %	
Behandling (n=247)	10 %	34 %	32 %	17 %	7 % 	Antall	Andel	
Ja, jeg har jobbet for flere arbeidsgivere	308	42 %	
Nei, jeg har bare jobbet ved denne avdelingen	230	31 %	
Ja, jeg har jobbet i flere andre avdelinger for samme arbeidsgiver	216	29 %	
Ja, jeg har jobbet i én annen avdeling for samme arbeidsgiver	98	13 %

170	 	
Tabell 	191	: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på sektor, målgruppe 	
[r24_insta_bgp6]	 	
 	
• 	To tredjedeler av de institusjonsansatte (65 %) har vært i sin nåværende stilling i 3 år eller 
mindre.	 	
• 	Forholdsvis få, til sammen 11 %, har vært i sin nåværende stilling mer enn 10 år	 	
 
Tabell 	192	: Jobber du heltid eller deltid? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp7]	 	
 	
• 	Det er vanligst for institusjonsansatte å jobbe heltid	 	
• 	Heltidsandelen er noe høyere blant dem som jobber på private institusjoner	 	
 
Tabell 	193	: Er du midlertidig eller fast ansatt ved barnevernsinstitusjonen? Fordelt på sektor, 	
målgruppe [r24_insta_bgp8]	 	
 	
• 	Så godt som alle institusjonsansatte er fast ansatt	 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=740)	26 %	39 %	25 %	9 %	2 %	
Sektor
Privat (n=381)	24 %	44 %	24 %	6 %	1 %	
Offentlig (n=359)	27 %	33 %	25 %	12 %	3 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	32 %	36 %	18 %	10 %	4 %	
Omsorg (n=483)	24 %	38 %	27 %	10 %	1 %	
Behandling (n=246)	28 %	44 %	22 %	4 %	2 % 	
Heltid (90 % 
eller over)	
Deltid (50 % - 89 	
%)	
Deltid (20 % - 49 	
%)	
Deltid (19 % 
eller mindre)	
Total (n=740)	84 %	13 %	3 %	1 %	
Sektor
Privat (n=380)	88 %	9 %	2 %	1 %	
Offentlig (n=360)	79 %	17 %	4 %	1 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	82 %	15 %	2 %	1 %	
Omsorg (n=484)	85 %	12 %	2 %	1 %	
Behandling (n=245)	83 %	15 %	2 %	0 % 	
Midlertidig 	
ansatt	Fast ansatt	
Total (n=742)	6 %	94 %	
Sektor
Privat (n=382)	4 %	96 %	
Offentlig (n=360)	8 %	92 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	7 %	93 %	
Omsorg (n=485)	5 %	95 %	
Behandling (n=247)	6 %	94 %

171	 	
• 	Midlertidighetsandelen er noe høyere i de offentlige institusjonene	 	
 
Tabell 	194	: Hva slags arbeidstidsordning har du? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp15]	 	
 	
• 	Den vanligste arbeidstidsordningen blant institusjonsansatte er "medleverturnus" (31 %), men 
det er også en god del ansatte som arbeider todelt turnus (18 %) eller dagarbeid (15 %)	 	
• 	15 % svarer "annet" på dette spørsmålet. Mange av disse svarer at de jobber nattevakt, eller 
har andre varianter av medleverturnus enn 3	-7, 4	-7) 	
 
Tur nove r og ar b e i d s ti l fr e d s he t	 	
Tabell 	195	: Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…. Fordelt på sektor, 	
målgruppe [r24_insta_tuar2]	 	
 	
• 	Majoriteten av institusjonsansatte er stort sett fornøyd med jobben sin. 79 % svarer at de er 
ganske eller veldig fornøyd med jobben de har nå	 	
• 	Ansatte i private institusjoner fremstår som noe mer fornøyde med jobben de har enn ansatte 
i offentlige institusjoner	 	
 	Dagarbeid	
Todelt turnus (dag 	
og kveld)	
Tredelt turnus 
(med natt)	
Turnus med 	
langvakter (under 	
24 timer)	
Langturnus (2-7, 2-	
7, 3-7)	
Medleverturnus 	
(3-7, 4-7)	Annet	
Total (n=742)	15 %	18 %	4 %	8 %	9 %	31 %	15 %	
Sektor
Privat (n=382)	18 %	3 %	2 %	2 %	2 %	59 %	14 %	
Offentlig (n=360)	12 %	35 %	7 %	13 %	16 %	1 %	17 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	17 %	26 %	5 %	8 %	14 %	15 %	15 %	
Omsorg (n=485)	15 %	17 %	5 %	8 %	8 %	38 %	10 %	
Behandling (n=247)	17 %	11 %	3 %	4 %	6 %	39 %	21 % 	
Veldig 	
misfornøyd	
Ganske 
misfornøyd	Verken eller	Ganske fornøyd	Veldig fornøyd	Vet ikke	
Total (n=742)	3 %	8 %	10 %	37 %	42 %	1 %	
Sektor
Privat (n=382)	3 %	6 %	8 %	38 %	45 %	0 %	
Offentlig (n=360)	2 %	11 %	11 %	36 %	38 %	1 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	4 %	13 %	6 %	30 %	47 %	1 %	
Omsorg (n=485)	3 %	8 %	10 %	38 %	41 %	0 %	
Behandling (n=247)	3 %	6 %	12 %	33 %	46 %	0 %

172	 	
Tabell 	196	: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 	
på sektor, målgruppe [r24_insta_tuar3]	 	
 	
• 	Halvparten av institusjonsansatte svarer at de er "uenig" eller "helt uenig" i at de vil lete etter 
ny jobb i løpet av det neste året. Til sammen 21 % svarer at de er "enig" eller "helt enig" i 
denne påstanden	 	
• 	Det er relativt små forskjeller i svargivingen mellom ulike sektorer og målgrupper på dette 
spørsmålet	 	
 
Tabell 	197	: Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din? Fordelt på sektor, målgruppe 	
[r24_insta_tuar5]	 	
 	
• 	Selv om et kvalifisert mindretall svarte at de vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året, 
føler de aller fleste institusjonsansatte "ofte" eller "svært ofte" motivasjon og engasjement i 
jobben sin	 	
• 	Ansatte i det private gir noe mer positive svar på dette spørsmålet enn ansatte i det offentlige	 	
 
Tabell 	198	: Hvor ofte har du for mye å gjøre? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_tuar6]	 	
 	
• 	Det er samtidig en god del ansatte som føler at de har for mye å gjøre. 16 % av 
institusjonsansatte svarer at de "svært ofte eller 	alltid" har for mye å gjøre, og ytterligere 28 % 	
svarer at de "ofte" har for mye å gjøre	 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=740)	30 %	21 %	19 %	13 %	8 %	8 %	
Sektor
Privat (n=381)	31 %	22 %	21 %	12 %	6 %	7 %	
Offentlig (n=359)	30 %	21 %	18 %	13 %	10 %	9 %	
Målgruppe
Akutt (n=167)	35 %	19 %	14 %	14 %	10 %	8 %	
Omsorg (n=485)	30 %	23 %	20 %	13 %	8 %	7 %	
Behandling (n=246)	30 %	23 %	19 %	13 %	7 %	9 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=740)	0 %	2 %	13 %	47 %	38 %	0 %	
Sektor
Privat (n=381)	0 %	2 %	10 %	49 %	40 %	0 %	
Offentlig (n=359)	0 %	2 %	16 %	46 %	35 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	1 %	2 %	11 %	43 %	43 %	0 %	
Omsorg (n=484)	0 %	2 %	13 %	48 %	36 %	0 %	
Behandling (n=247)	0 %	2 %	13 %	46 %	38 %	0 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=740)	1 %	15 %	40 %	28 %	16 %	0 %	
Sektor
Privat (n=380)	2 %	17 %	40 %	26 %	16 %	0 %	
Offentlig (n=360)	1 %	13 %	39 %	30 %	16 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	1 %	14 %	40 %	31 %	15 %	0 %	
Omsorg (n=484)	1 %	15 %	40 %	27 %	16 %	0 %	
Behandling (n=247)	2 %	19 %	40 %	25 %	14 %	0 %

173	 	
• 	Kun 16 % av de ansatte mener at de "sjelden" eller "svært sjelden eller aldri" har for mye å 
gjøre	 	
 
Tabell 	199	: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra din nærmeste leder? 	
Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_tuar9]	 	
 	
• 	De fleste institusjonsansatte opplever at de får støtte og hjelp i jobben fra sin nærmeste leder.	 	
• 	Kun 4 % % svarer at slik støtte er noe de "sjelden" eller "sjelden eller aldri" får	 	
• 	Ansatte i det private føler i spesielt stor grad at de får støtten de behøver fra nærmeste leder	 	
 
Tabell 	200	: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra kollegaene dine? 	
Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_tuar10]	 	
 	
• 	Majoriteten av institusjonsansatte (60 %) svarer at de "svært ofte eller alltid" får støtte og 
hjelp i jobben fra kollegaene sine. 	 	
• 	Det er kun et lite mindretall som svarer at de "sjelden" får slik kollegastøtte	 	
• 	Institusjonsansatte er forholdsvis samstemte i denne vurderingen, uavhengig av sektor eller 
målgruppen de arbeider med	 	
 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=740)	1 %	3 %	14 %	36 %	44 %	1 %	
Sektor
Privat (n=381)	1 %	4 %	11 %	32 %	50 %	2 %	
Offentlig (n=359)	1 %	3 %	18 %	41 %	37 %	1 %	
Målgruppe
Akutt (n=167)	0 %	2 %	16 %	37 %	44 %	1 %	
Omsorg (n=485)	1 %	4 %	13 %	36 %	44 %	2 %	
Behandling (n=247)	2 %	4 %	15 %	34 %	45 %	1 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=737)	0 %	1 %	8 %	29 %	60 %	0 %	
Sektor
Privat (n=380)	1 %	1 %	9 %	28 %	61 %	0 %	
Offentlig (n=357)	0 %	2 %	8 %	31 %	59 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=167)	0 %	1 %	4 %	31 %	65 %	0 %	
Omsorg (n=482)	0 %	1 %	9 %	29 %	60 %	0 %	
Behandling (n=246)	0 %	1 %	11 %	28 %	60 %	0 %

174	 	
Tabell 	201	: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? Fordelt på sektor, 	
målgruppe [r24_insta_tuar11]	 	
 	
• 	Nesten halvparten av institusjonsansatte svarer at de har vært utsatt for vold minst én gang i 
løpet av de siste 12 månedene	 	
• 	Det er vanligere blant ansatte i offentlige institusjoner, og i akuttinstitusjoner, å ha blitt utsatt 
for vold	 	
 
Kom p e tans e og kap as i te t	 	
Tabell 	202	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Jeg har den kompetansen jeg trenger for å 	
utføre de oppgavene jeg er pålagt på en forsvarlig måte. Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_komkap1]	 	
 	
• 	Majoriteten (91 %) av institusjonsansatte opplever at de har den kompetansen de trenger for 
å utføre oppgavene de er pålagt på en forsvarlig måte	 	
• 	De ansette er samstemt i oppfatningen av eget kompetansenivå, på tvers av sektor og 
målgruppe	 	
 	Ja, ukentlig	Ja, månedlig	
Ja, noen ganger i 
løpet av året	
Ja, én 	
enkeltstående 	
hendelse	Nei	
Total (n=741)	4 %	6 %	27 %	11 %	53 %	
Sektor
Privat (n=381)	3 %	5 %	20 %	10 %	61 %	
Offentlig (n=360)	5 %	7 %	34 %	11 %	43 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	5 %	6 %	39 %	8 %	42 %	
Omsorg (n=485)	4 %	6 %	23 %	10 %	57 %	
Behandling (n=247)	4 %	4 %	24 %	10 %	58 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=741)	1 %	2 %	5 %	52 %	39 %	0 %	
Sektor
Privat (n=381)	0 %	2 %	5 %	50 %	41 %	1 %	
Offentlig (n=360)	2 %	2 %	6 %	55 %	36 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	2 %	2 %	5 %	49 %	41 %	1 %	
Omsorg (n=485)	1 %	2 %	5 %	53 %	39 %	0 %	
Behandling (n=247)	1 %	3 %	6 %	52 %	37 %	0 %

175	 	
Tabell 	203	: Hva av det følgende trenger du mer kompetanse på? Flere svar mulig. (n=736) 	
[r24_insta_komkap2]	 	
 	
• 	39 % av de ansatte mener at de kunne trengt mer kulturkompetanse. Nesten like mange (37 
%) mener at de trenger mer kompetanse på å utløse rettighetene barna og foreldrene har på 
andre tjenesteområder enn barnevernet	 	
• 	Kun 10 % svarte at de ikke hadde behov for mer kompetanse på noen av områdene som ble 
listet opp i spørreundersøkelsen	 	
 
Bar ns m e d vi r kn i ng	 	
Tabell 	204	: Barnevernsloven § 1	-4 og § 10	-2 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan 	
det være utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en 
tilfredsstillende måte i deres arbeid? [r24_insta_bm2]	 	
 	
• 	Institusjonsansatte mener at de/deres institusjon eller avdeling i stor grad oppfyller kravene til 
barns medvirkning som stilles i Barnevernslovens § 1	-4 og §10	-2 	
• 	Dette gjelder spesielt områdene "barnet skal blir lyttet til" og "barnet har rett til fritt å gi 
uttrykk for sine meninger", hvor henholdsvis 70 % og 76 % av de ansatte benytter seg av 
svaralternativet "svært ofte eller alltid"	 	
 	Antall	Andel	
Kulturkompetanse	284	39 %	
Kompetanse på å utløse de rettighetene barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn barnevernet	270	37 %	
Kompetanse på rettighetsforskriften	239	32 %	
Kompetanse på å identifisere barnas og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte disse	228	31 %	
Kompetanse på trygghet og sikkerhet	190	26 %	
Kompetanse på å snakke med barn og foreldre	145	20 %	
Ledelseskompetanse	135	18 %	
Relasjonskompetanse	112	15 %	
Ingen av disse	70	10 %	
Annet	99	13 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon (n=741)	0 %	0 %	5 %	45 %	48 %	2 %	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger (n=741)	0 %	0 %	1 %	22 %	76 %	0 %	
Barnet skal bli lyttet til (n=741)	0 %	0 %	2 %	28 %	70 %	0 %	
Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet 
(n=741)	0 %	0 %	6 %	34 %	58 %	1 %

176	 	
Tabell 	205	: Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=733) [r24_insta_bm3]	 	
 	
• 	I tilfellene hvor det er vanskelig å møte kravene til barns medvirkning skyldes dette primært 
arbeidspress og for lite bemanning, ifølge de ansatte	 	
• 	31 % mener at ingen av årsakene listet opp i spørreundersøkelsen har vært til hinder for barns 
medvirkning det siste året	 	
 
Tabell 	206	: Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor du eller dine kollegaer 	
har vurdert at barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette? Flere svar mulig. 
(n=736) [r24_insta_bm4]	 	
 	
• 	Når ansatte vurderer at barn ikke kan medvirke, skyldes dette ifølge de institusjonsansatte 
oftest barnets alder og modenhetsnivå, eller at situasjonen ble vurdert som så akutt at 
medvirkning ikke var mulig	 	
• 	En femtedel av institusjonsansatte svarte at de ikke hadde kjennskap til slike situasjoner de 
siste 12 månedene	 	
 	Antall	Andel	
Høyt arbeidspress/tidspress	233	32 %	
Lav bemanning	211	29 %	
Uklare roller og ansvar	154	21 %	
Høy turnover	137	19 %	
Manglende eller uklare rutiner	134	18 %	
Mangelfull opplæring	126	17 %	
For dårlig tid til å bli kjent med barnet	123	17 %	
Mangelfull kunnskap/erfaring	115	16 %	
Arbeidsprosesser ved institusjonen	98	13 %	
Mangel på sentrale retningslinjer	44	6 %	
Nei	230	31 %	
Annet	59	8 % 	Antall	Andel	
Barnets alder og modenhetsnivå	340	46 %	
Situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke ble vurdert som mulig	297	40 %	
Barnet var i en sårbar situasjon	217	29 %	
Jeg kjenner ikke til slike situasjoner hos oss	182	25 %	
Barnet forsto ikke hva den ansatte sa	91	12 %	
Holdninger blant ansatte	41	6 %	
Tolk var nødvendig, men ikke tilgjengelig	16	2 %	
Annet	47	6 %

177	 	
Tabell 	207	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: I vår 	institusjon/avdeling har barna stor 	
mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bm6]	 	
 	
• 	Institusjonsansatte mener i stor grad at barna i deres institusjon/avdeling har mulighet til å 
påvirke sin egen hverdag	 	
• 	Opplevelsen av at dette er tilfellet står spesielt sterkt hos ansatte i de private institusjonene	 	
• 	Ansatte i akuttinstitusjoner er mest tilbakeholdne i svarene på dette spørsmålet, merk 
allikevel at om man behandler "enig" og "helt enig" samlet, er det hele 90 % som mener barna 
har stor mulighet til å påvirke egen hverdag	 	
 
Sam ar b e i d m e d Bufe tat /BFE	 	
Tabell 	208	: Med utgangspunkt i siste år, ta stilling til følgende påstand: Vi får den informasjonen vi 	
trenger om barnet før plassering. Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_samb9]	 	
 	
• 	Omtrent halvparten av institusjonsansatte (47 %) mener at de "ofte" eller "svært ofte eller 
alltid" får den informasjonen de trenger om barnet før plassering	 	
• 	Ansatte ved akuttinstitusjoner svarer i større grad enn andre "av og til" på spørsmålet	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Total (n=740)	1 %	1 %	4 %	40 %	53 %	0 %	
Sektor
Privat (n=380)	2 %	0 %	2 %	31 %	66 %	0 %	
Offentlig (n=360)	1 %	1 %	7 %	50 %	40 %	1 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	1 %	2 %	7 %	44 %	46 %	1 %	
Omsorg (n=484)	1 %	0 %	3 %	40 %	54 %	0 %	
Behandling (n=247)	2 %	1 %	3 %	33 %	61 %	0 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=741)	2 %	8 %	32 %	37 %	10 %	11 %	
Sektor
Privat (n=381)	2 %	6 %	25 %	36 %	13 %	17 %	
Offentlig (n=360)	3 %	9 %	39 %	37 %	6 %	6 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	3 %	8 %	45 %	35 %	4 %	5 %	
Omsorg (n=485)	3 %	6 %	30 %	38 %	10 %	13 %	
Behandling (n=247)	2 %	8 %	27 %	34 %	15 %	13 %

178	 	
Tabell 	209	: Mangelfull informasjon før plassering kan gjøre det utfordrende å gi et godt tilbud til barn. 	
Har du det siste året opplevd å få mangelfull informasjon om: Flere svar mulig. (n=729) 
[r24_insta_samb10]	 	
 	
• 	Selv om halvparten av institusjonsansatte opplever å stort sett få informasjonen de trenger, er 
det kun 16 % som svarer at de det siste året aldri har opplevd mangelfull informasjon på noen 
av punktene i overstående tabell	 	
• 	I tilfellene hvor institusjonslederne opplever å få mangelfull informasjon, er dette oftest 
knyttet til barnets psykiske helse (48 %) og planlagt lengde på plassering (43 %)	 	
 
Tabell 	210	: Ta stilling til følgende påstander om inntaksprosessen slik den fungerer nå: 	
[r24_insta_samb11]	 	
 	
• 	40 % av de institusjonsansatte er "enig" eller "helt enig" i at inntaksprosessene slik de fungerer 
nå, legger godt til rette for å finne egnede institusjonstiltak (merk: andelen stiger til 49 % om 
man holder "vet ikke	-svar" utenom prosentueringen	 	
• 	En god del institusjonsansatte sier seg "enig" eller "svært enig" i at plasseringshjemmel, 
kapasitetsstyring og økonomi vektlegges tyngre enn barnets behov	 	
 	Antall	Andel	
Barnets psykiske helse	349	48 %	
Planlagt lengde på plassering	313	43 %	
Barnets utfordringer med rus	254	35 %	
Hvordan tidligere tiltak har fungert	246	34 %	
Risikovurderinger	233	32 %	
Behov hos barnet som vi på institusjonen forventes å dekke	221	30 %	
Hvordan barnet vil fungere i et gruppetiltak	207	28 %	
Behov hos barnet som krever bistand utenfra institusjonen	204	28 %	
Utredninger om lærevansker, dysleksi, m.v.	196	27 %	
Hva som er formålet med plasseringen	190	26 %	
Barnets familie og nettverk	187	26 %	
Barnets skolegang	164	22 %	
Hvordan vi best mulig kan involvere barnets foreldre	161	22 %	
Hvilke tiltak barnet mottok før plasseringen	139	19 %	
Barnets ønsker for plasseringen	136	19 %	
Barnets fysiske helse	122	17 %	
Har ikke opplevd å få mangelfull informasjon	117	16 %	
Annet	48	7 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Inntaksprosessene legger godt til rette for å finne et institusjonstiltak som egner 
seg for det enkelte barn (n=738)	2 %	12 %	29 %	30 %	10 %	18 %	
Plasseringshjemmel vektlegges tyngre enn barnets behov (n=733)	2 %	13 %	29 %	25 %	7 %	24 %	
Kapasitetsstyring vektlegges tyngre enn barnets behov (n=734)	3 %	13 %	23 %	28 %	12 %	22 %	
Økonomi vektlegges tyngre enn barnets behov (n=734)	5 %	18 %	21 %	22 %	15 %	19 %

179	 	
Tabell 	211	: Basert på plasseringene det siste året: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? 	
[r24_insta_samb18]	 	
 	
• 	Rundt halvparten av institusjonsansatte mener at barnevernstjenestene "ofte" eller "svært 
ofte" følger opp at barnas behov dekkes mens de er i institusjon	 	
• 	Institusjonsansatte er noe mer skeptiske til barnevernstjenestenes plan for barna etter 
oppholdet. 30 % svarer at dette "sjelden" eller "svært sjelden eller aldri" er på plass, og 
ytterligere 38 % svarer "av og til"	 	
 
Tabell 	212	: I hvilken grad har dere tilstrekkelig kontakt med det enkelte barns barnevernstjeneste, sett 	
opp imot barnas ønsker og behov? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_samb15]	 	
 	
• 	58 % av institusjonsansatte mener at de har tilstrekkelig kontakt med det enkelte barns 
barnevernstjeneste, sett opp imot barnas ønsker og behov (andelen stiger til 64 % om man 
holder "vet ikke	-svar" utenom prosentueringen)	 	
• 	Ansatte ved private institusjoner opplever i noe større grad at de har tilstrekkelig kontakt med 
barnevernstjenestene	 	
 
Tabell 	213	: I hvor stor grad opplever dere at barnevernstjenestene holder seg oppdatert eller følger 	
opp barna på følgende områder: [r24_insta_samb16]	 	
 	
• 	Dersom man holder "vet ikke	-svar" utenom prosentueringen, mener et flertall av 	
institusjonsansatte at barnevernstjenestene holder seg oppdatert eller følger opp barna med 
tanke på både tiltak, skolegang, helsesituasjon, trivsel og utvikling	 	
• 	På alle områdene er det samtidig et betydelig mindretall som tar i bruk svaralternativene 
"verken eller" eller "i liten grad"	 	
 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Vi opplever at barnevernstjenestene følger opp at barna får dekket sine behov 
mens de er på institusjonen (n=737)	1 %	5 %	40 %	38 %	10 %	7 %	
Vi opplever at barnevernstjenestene har en plan for barnet etter 
institusjonsoppholdet (n=738)	5 %	25 %	38 %	18 %	4 %	10 % 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Total (n=733)	1 %	10 %	21 %	49 %	9 %	10 %	
Sektor
Privat (n=376)	1 %	9 %	19 %	51 %	11 %	9 %	
Offentlig (n=357)	1 %	11 %	24 %	47 %	6 %	11 %	
Målgruppe
Akutt (n=166)	1 %	7 %	17 %	59 %	7 %	8 %	
Omsorg (n=482)	1 %	11 %	22 %	48 %	9 %	9 %	
Behandling (n=243)	1 %	10 %	20 %	48 %	9 %	12 % 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Tiltak (n=734)	1 %	12 %	28 %	40 %	8 %	11 %	
Barnets skolegang (n=731)	3 %	15 %	31 %	34 %	6 %	11 %	
Barnets helsesituasjon (n=735)	2 %	14 %	32 %	34 %	6 %	11 %	
Barnets trivsel (n=735)	1 %	11 %	28 %	40 %	10 %	10 %	
Barnets utvikling (n=734)	1 %	9 %	28 %	43 %	9 %	10 %

180	 	
Tabell 	214	: På hvilken måte holder barnevernstjenesten seg oppdatert eller følger opp barna? Flere 	
svar mulig. (n=726) [r24_insta_samb17]	 	
 	
• 	En tydelig majoritet av institusjonsansatte svarer at barnevernstjenestene holder seg 
oppdatert på barna gjennom diskusjon i faste møter, eller ved at tiltaket rapporterer	 	
• 	37 % svarer at barnevernstjenestene holder seg oppdatert ved å etterspørre informasjon. Vi 
regner med at de her sikter til forespørsler utenom faste møter og tiltakets rapportering	 	
 
Tve r r s e ktor i e l t s am ar b e i d	 	
Tabell 	215	: Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året? Fordelt på 	
sektor, målgruppe [r24_insta_samba6]	 	
 	
• 	Institusjonsansatte er stort sett fornøyd med samarbeidet med politiet, 77 % opplever det 
som "godt" eller "svært godt" (dersom vi holder "vet ikke" og "ikke relevant" utenom 
prosentueringen)	 	
• 	Det er vanligere for ansatte i private institusjoner å svare "ikke relevant" på dette 	spørsmålet. 	
Dersom man tar høyde for dette i fortolkningen er det ikke spesielt store forskjeller i hvordan 
ansatte ved private og offentlige institusjoner vurderer samarbeidet med politiet	 	
 
Tabell 	216	: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste 	
året? [r24_insta_samba10]	 	
 	
• 	For alle deler av helsetjenestene, unntatt "avlastningstjenester", opplever en majoritet av 
institusjonsansatte at samarbeidet det siste året har fungert "godt" eller "svært godt" (når 
"vet ikke	-svar" og "ikke relevant holdes utenfor")	 	
• 	Spesielt godt ser samarbeidet med tannhelsetjenesten ut til å være	 	Antall	Andel	
Vi snakker om det i faste møter	595	82 %	
Tiltaket rapporter	548	75 %	
Barnevernstjenesten etterspør informasjon	270	37 %	
Annet	73	10 % 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	Ikke relevant	
Total (n=739)	2 %	4 %	13 %	41 %	22 %	5 %	14 %	
Sektor
Privat (n=379)	2 %	3 %	12 %	34 %	21 %	6 %	22 %	
Offentlig (n=360)	2 %	4 %	14 %	48 %	23 %	4 %	5 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	2 %	5 %	12 %	45 %	29 %	5 %	2 %	
Omsorg (n=484)	2 %	4 %	15 %	39 %	18 %	5 %	18 %	
Behandling (n=246)	1 %	4 %	10 %	42 %	25 %	7 %	10 % 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	Ikke relevant	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste (n=730)	0 %	2 %	18 %	29 %	13 %	17 %	20 %	
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (n=733)	3 %	12 %	19 %	30 %	11 %	14 %	10 %	
Tannhelsetjenesten (n=733)	0 %	2 %	15 %	43 %	18 %	14 %	7 %	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten (n=734)	1 %	6 %	22 %	31 %	8 %	18 %	13 %	
Avlastningstjenester (n=729)	1 %	2 %	15 %	5 %	1 %	18 %	59 %

181	 	
 
Tabell 	217	: Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året? Fordelt på 	
sektor, målgruppe [r24_insta_samba16]	 	
 	
• 	Institusjonsansatte opplever stort sett at samarbeidet med skolen fungerer på en god måte, 
43 % svarer at samarbeidet det siste året har fungert "godt", mens 30 % svarer at det har 
fungert "svært godt"	 	
• 	Det er relativt små forskjeller mellom ulike typer institusjoner, dersom man ser andelen som 
svarer "godt" og "svært godt" i sammenheng. Ansatte ved private institusjoner velger 
imidlertid alternative "svært godt" oftere enn ansatte ved offentlige institus	joner	 	
• 	På dette spørsmålet er det få ansatte som bruker svaralternativene "vet ikke" og "ikke 
relevant", man kan dermed anta at det er vanligere for institusjonsansatte å samarbeide med 
skolen enn med politiet og helsevesenet	 	
 
For e l d r e m e d vi r kni ng	 	
Tabell 	218	: I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette 	
for foreldremedvirkning i…. [r24_insta_veimed1]	 	
 	
• 	Institusjonsansatte mener stort sett at de arbeider systematisk med foreldremedvirkning på 
ulike 	områder	 	
• 	Det er samtidig verdt å merke seg at mange ansatte benytter seg av muligheten til å svare "vet 
ikke" på spørsmålene om ulike former for foreldremedvirkning	 	
• 	Det kan se ut som om de ansatte er spesielt fornøyd med egen innsats i å opprettholde 
kontakt med andre i familie og nettverk mens barnet bor på institusjon.	 	
• 	De mest selvkritiske svarene kommer på utformingen av tiltak før barnet flytter inn på 
institusjon. 13 % av institusjonsansatte er "uenig" eller "helt uenig" i at de arbeider 
systematisk med foreldremedvirkning i slike situasjoner, og ytterligere 23 % svar	er "verken 	
eller"	 	Svært dårlig	Dårlig	Verken eller	Godt	Svært godt	Vet ikke	Ikke relevant	
Total (n=738)	2 %	5 %	11 %	43 %	30 %	4 %	4 %	
Sektor
Privat (n=379)	2 %	5 %	11 %	37 %	36 %	4 %	5 %	
Offentlig (n=359)	3 %	5 %	11 %	50 %	24 %	5 %	3 %	
Målgruppe
Akutt (n=167)	1 %	5 %	8 %	50 %	29 %	4 %	3 %	
Omsorg (n=484)	2 %	4 %	11 %	44 %	32 %	3 %	3 %	
Behandling (n=246)	3 %	8 %	12 %	36 %	27 %	7 %	8 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Utformingen av tiltak før barnet flytter inn hos oss (n=730)	3 %	10 %	23 %	26 %	6 %	32 %	
Utformingen av tiltak mens barnet bor hos oss (n=731)	1 %	5 %	18 %	48 %	13 %	15 %	
Oppfølging av skole mens barnet bor hos oss (n=729)	1 %	4 %	19 %	46 %	14 %	16 %	
Kontakt med andre i familie og nettverk mens barnet bor hos oss (n=731)	1 %	2 %	13 %	49 %	22 %	13 %	
Helsetilbud mens barnet bor hos oss (n=729)	0 %	3 %	16 %	48 %	19 %	14 %	
Fritidsaktiviteter mens barnet bor hos oss (n=730)	1 %	4 %	22 %	42 %	18 %	13 %	
Overgangen når barnet skal flytte hjem (n=728)	0 %	2 %	14 %	34 %	20 %	29 %	
Overgangen til nye barnevernstiltak (n=729)	0 %	3 %	19 %	31 %	12 %	36 %	
Overgangen til ettervernstiltak (n=730)	0 %	2 %	17 %	28 %	12 %	40 %

182	 	
 
Tabell 	219	: Har noe av det følgende vært til hinder for foreldresamarbeidet i løpet av det siste året? 	
Flere svar mulig. (n=719) [r24_insta_veimed7]	 	
 	
• 	Det er spesielt tre forhold som skiller seg ut med tanke på hva som hindrer 
foreldresamarbeidet: Ulik forståelse av årsaker og behov for tiltak, manglende tillit hos 
foreldrene og helseutfordringer hos foreldrene.	 	
 
Tabell 	220	: Hvor ofte opplever du at foreldrene får tillit til at institusjonen vil dem vel? Fordelt på 	
sektor, målgruppe [r24_insta_veimed12]	 	
 	
• 	Institusjonsansatte opplever stort sett at foreldrene får tillit til at institusjonen vil dem vel	 	
• 	54 % svarer at dette "ofte" er tilfellet, mens 18 % svarer at dette skjer "svært ofte eller alltid"	 	
• 	Ansatte ved akuttinstitusjoner opplever dette i noe større grad enn ansatte ved 
behandlingsinstitusjoner	 	
 
202 4	-te m a: 	K	ul tur kom p e tans e	 	
Tabell 	221	: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 	
grunn av mangel på kulturkompetanse? Flere svar mulig. (n=734) [r24_insta_mangf3]	 	
 	Antall	Andel	
Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og institusjonen	382	53 %	
Manglende tillit hos foreldrene	294	41 %	
Helseutfordringer hos foreldrene	284	39 %	
Stor geografisk avstand 	169	24 %	
Manglende kulturkompetanse i institusjonen	93	13 %	
Vanskelig å få til der barn er plassert etter tvangshjemmel	74	10 %	
Nei	112	16 %	
Annet	64	9 % 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	Vet ikke	
Total (n=738)	1 %	1 %	21 %	54 %	18 %	6 %	
Sektor
Privat (n=378)	1 %	2 %	18 %	51 %	21 %	7 %	
Offentlig (n=360)	1 %	1 %	23 %	56 %	15 %	4 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	0 %	1 %	18 %	63 %	15 %	3 %	
Omsorg (n=483)	0 %	1 %	22 %	53 %	17 %	6 %	
Behandling (n=246)	2 %	3 %	20 %	48 %	20 %	8 % 	Antall	Andel	
Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	113	15 %	
Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	42	6 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	38	5 %	
Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	33	4 %	
Nei	403	55 %	
Vet ikke	177	24 %

183	 	
• 	Få institusjonsansatte har opplevd det siste året at mangel på kulturkompetanse har gjort det 
krevende å gjøre forsvarlige vurderinger, 55 % svarer "nei" på dette spørsmålet, mens 24 % 
svarer "vet ikke"	 	
 
Tabell 	222	: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 	
grunn av språkbarrierer? Flere svar mulig. (n=716) [r24_insta_mangf4]	 	
 	
• 	Svært få institusjonsansatte har opplevd det siste året at språkbarrierer har gjort det krevende 
å gjøre forsvarlige vurderinger	 	
 
Tabell 	223	: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at 	
vurderinger og beslutninger foretas på feil grunnlag? Flere svar mulig. (n=734) [r24_insta_mangf5]	 	
 	
• 	39 % av institusjonsansatte mener at de ikke har behov for tiltak for å unngå at kulturelle 
misforståelser gir risiko for at vurderinger og beslutninger foretas på feil grunnlag. 20 % svarer 
"vet ikke"	 	
• 	Blant dem som ser behovet for tiltak, er det en del som trekker frem økt kompetanse om barn 
som vokser opp i krysskulturelle familier (24 %) og økt formell kulturkompetanse (23 %)	 	
 	Antall	Andel	
Ja, da vi ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var kvalifisert	72	10 %	
Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	37	5 %	
Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	31	4 %	
Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	22	3 %	
Nei	481	67 %	
Vet ikke	114	16 % 	Antall	Andel	
Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier	174	24 %	
Ja, i form av økt formell kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte	168	23 %	
Ja, vi trenger bedre tilgang på kvalifisert tolk som kan oversette bedre	99	13 %	
Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger	96	13 %	
Ja, vi trenger bedre kommunikasjonsferdigheter	51	7 %	
Nei	284	39 %	
Vet ikke	148	20 %	
Annet	14	2 %

184	 	
202 4	-te m a: Ba r n m e d r i s i kos ø ke nd e atfe r d	 	
Tabell 	224	: Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen, de tre siste årene hatt 	
erfaring med barn med skadelig seksuell atferd? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bskad1]	 	
 	
• 	55 % av institusjonsansatte svarer at de, de siste tre årene, har hatt erfaring med barn med 
skadelig seksuell atferd, enten flere ganger (37 %) eller én gang (18 %)	 	
• 	Ansatte på institusjoner med akuttbehandling har opplevd 	dette oftere enn ansatte ved 	
omsorgs	- eller behandlingsinstitusjoner	 	
• 	Ansatte ved offentlige institusjoner har opplevd dette mer enn ansatte ved private 
institusjoner	 	
 
Tabell 	225	: Hvor ofte har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen, det siste året hatt 	
erfaring med barn som har utsatt seg selv for fysisk vold? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_bskad12]	 	
 	
• 	En klar majoritet av institusjonsansatte svarer at de, det siste året, har hatt erfaring med barn 
som har utsatt seg selv for fysisk vold. Kun 27 % svarer at dette "aldri" har skjedd	 	
• 	Det vanligste er at dette skjer noen ganger gjennom året, men 10 % opplever at dette skjer 
"daglig" eller "ukentlig"	 	
• 	Denne utfordringen er vanligere hos offentlige institusjoner, og akuttinstitusjoner	 	
 	Ja, flere ganger	Ja, én gang	Nei	
Total (n=736)	37 %	18 %	45 %	
Sektor
Privat (n=378)	29 %	17 %	53 %	
Offentlig (n=358)	45 %	19 %	36 %	
Målgruppe
Akutt (n=167)	54 %	23 %	23 %	
Omsorg (n=482)	35 %	17 %	48 %	
Behandling (n=246)	33 %	17 %	50 % 	Daglig	Ukentlig	Månedlig	
Noen ganger i 
løpet av året	
Én 	
enkeltstående 	
hendelse.	Aldri	
Total (n=732)	2 %	8 %	16 %	44 %	5 %	27 %	
Sektor
Privat (n=377)	1 %	5 %	12 %	36 %	6 %	40 %	
Offentlig (n=355)	2 %	10 %	20 %	52 %	4 %	13 %	
Målgruppe
Akutt (n=168)	1 %	11 %	17 %	53 %	3 %	14 %	
Omsorg (n=480)	1 %	8 %	17 %	41 %	6 %	28 %	
Behandling (n=243)	2 %	4 %	15 %	40 %	7 %	33 %

185	 	
Tabell 	226	: Hvor ofte har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen, det siste året hatt 	
erfaring med barn som har utsatt andre for fysisk vold? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_bskad13]	 	
 	
• 	En klar majoritet av institusjonsansatte svarer at de, det siste året, har hatt erfaring med barn 
som har utsatt andre for fysisk vold. Kun 25 % svarer at dette "aldri" har skjedd	 	
• 	Det vanligste er at dette skjer noen ganger gjennom året, men 12 % opplever at dette skjer 
"daglig" eller "ukentlig"	 	
• 	Denne utfordringen er vanligere hos offentlige institusjoner enn private institusjoner	 	
• 	Denne utfordringen er vanligere hos akuttinstitusjoner enn hos omsorgsinstitusjoner og 
behandlingsinstitusjoner	 	
 
Tabell 	227	: Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 	
utøvet vold? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bskad3]	 	
 	
• 	Et mindretall av institusjonsansatte (34 %) svarer at deres tjeneste bruker kartleggingsverktøy 
for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold	 	
• 	Litt over en tredjedel svarer at de ikke har hatt behov for kartleggingsverktøy, mens 
henholdsvis 21 % og 9 % svarer at de ikke har kjennskap til slike verktøy, eller tilgang på slike 
verktøy	 	
• 	Det er vanligere ansatte ved behandlingsinstitusjoner og omsorgsinstitusjoner å svare at de 
har brukt slike verktøy, enn hva tilfellet er for akuttinstitusjoner	 	
 	Daglig	Ukentlig	Månedlig	
Noen ganger i 
løpet av året	
Én 	
enkeltstående 	
hendelse.	Aldri	
Total (n=726)	2 %	10 %	14 %	40 %	10 %	25 %	
Sektor
Privat (n=373)	2 %	7 %	11 %	38 %	11 %	32 %	
Offentlig (n=353)	3 %	12 %	17 %	42 %	8 %	18 %	
Målgruppe
Akutt (n=164)	4 %	11 %	16 %	48 %	5 %	16 %	
Omsorg (n=473)	1 %	10 %	13 %	37 %	10 %	29 %	
Behandling (n=242)	3 %	8 %	15 %	37 %	11 %	26 % 	Ja	
Nei, vi har ikke 
kjennskap til 
slike verktøy	
Nei, vi har ikke 
tilgang til slike 	
verktøy	
Nei, vi har ikke 
hatt behov	
Total (n=713)	34 %	21 %	9 %	36 %	
Sektor
Privat (n=366)	35 %	16 %	5 %	44 %	
Offentlig (n=347)	33 %	26 %	13 %	28 %	
Målgruppe
Akutt (n=165)	25 %	25 %	23 %	27 %	
Omsorg (n=469)	33 %	21 %	5 %	41 %	
Behandling (n=237)	39 %	16 %	6 %	38 %

186	 	
Tabell 	228	: I hvor stor grad opplever du at du har kompetanse om skadelig seksuell adferd? Fordelt på 	
sektor, målgruppe [r24_insta_bskad7]	 	
 	
• 	På spørsmålet om hvorvidt de ansatte selv har kompetanse om skadelig seksuell atferd svarer 
36 % "verken eller", mens 29 % svarer "i liten grad" og 7 % i "svært 	liten grad". 26 % mener de 	
har kompetanse i "stor grad" eller "svært stor grad"	 	
• 	Ansatte ved private institusjoner opplever i større grad enn ansatte i det offentlige at de har 
nødvendig kompetanse om skadelig seksuell atferd	 	
 
Tabell 	229	: Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd? Flere svar 	
mulig. (n=408) [r24_insta_bskad8]	 	
 	
• 	I saker om skadelig seksuell atferd er det spesielt BUP (84 %) og Statens barnehus (50 %) som 
trekkes frem som naturlige samarbeidspartnere	 	
 
Tabell 	230	: Tvang og begrensninger overfor barn på institusjon kan være utfordrende. Har det vært 	
endringer i deres praksis de siste tre årene? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bskad9]	 	
 	I svært liten grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke	
Total (n=408)	7 %	29 %	36 %	24 %	2 %	2 %	
Sektor
Privat (n=177)	6 %	23 %	38 %	29 %	2 %	2 %	
Offentlig (n=231)	7 %	34 %	35 %	20 %	2 %	2 %	
Målgruppe
Akutt (n=130)	5 %	33 %	38 %	19 %	2 %	2 %	
Omsorg (n=250)	6 %	28 %	36 %	26 %	2 %	2 %	
Behandling (n=123)	7 %	26 %	36 %	25 %	4 %	2 % 	Antall	Andel	
BUP	344	84 %	
Statens barnehus	202	50 %	
Skolehelsetjeneste	117	29 %	
Skole	79	19 %	
Kommunalt konsultasjonsteam	56	14 %	
Annet	64	16 %	
Vet ikke	38	9 % 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=734)	47 %	21 %	32 %	
Sektor
Privat (n=376)	43 %	21 %	37 %	
Offentlig (n=358)	53 %	21 %	27 %	
Målgruppe
Akutt (n=167)	53 %	19 %	29 %	
Omsorg (n=481)	47 %	22 %	31 %	
Behandling (n=245)	46 %	16 %	38 %

187	 	
• 	47 % av institusjonsansatte mener at det har vært endringer i deres praksis rundt tvang og 
begrensninger de siste tre årene (70 % hvis man holder "vet ikke	-svar" utenom 	
prosentueringen)	 	
• 	Merk at ansatte i private og offentlige institusjoner er forholdsvis samstemte i sine svar, når 
"vet ikke	-svar" holdes utenom prosentueringen	 	
 
Tabell 	231	: Bruken av tvang overfor barn på institusjon kan bli påvirket av ulike forhold. Hvilke av de 	
følgende forholdene erfarer du påvirker bruk av tvang ved deres institusjon? Flere svar mulig. (n=685) 
[r24_insta_bskad11]	 	
 	
• 	På spørsmålet om hva som påvirker tvangsbruken, svarer 66 % at ungdommers uttrykk har 
betydning, mens 63 % trekker frem felles forståelse i personalgruppa	 	
• 	Generelt er det mange forhold som trekkes frem av mange institusjonsansatte	 	
 
202 4	-te m a: E tt e r ve r n	 	
Tabell 	232	: Når ungdommer som bor hos oss flytter ut, følger vi dem opp på følgende måter: Flere 	
svar mulig. (n=708) [r24_insta_ettv9]	 	
 	Antall	Andel	
Ungdommers uttrykk	451	66 %	
Felles forståelse i personalgruppa	434	63 %	
Opplæring i Trygghet og sikkerhet	420	61 %	
Opplæring i tvangsbruk	367	54 %	
Opplæring i Traumebevisst omsorg	324	47 %	
Bruk av vikarer	315	46 %	
Antallet ansatte per barn	296	43 %	
Sykefravær	229	33 %	
Kartlegging av barna	191	28 %	
Råd og veiledning fra statsforvalter	167	24 %	
Digitale kommunikasjonsmidler	152	22 %	
Tilsyn	90	13 %	
Standardisert forløp	76	11 %	
Internkontroll	74	11 %	
Andre forhold	58	8 % 	Antall	Andel	
Vi etablerer et formelt samarbeid med barnevernstjenesten om oppfølging	296	42 %	
Vi pleier ikke å følge opp ungdommene når de flytter fra oss	236	33 %	
Vi tilbyr ungdommene en kontaktperson hos oss for videre uformell kontakt	126	18 %	
Vi inviterer ungdommene til arrangementer hos oss	84	12 %	
Vi forsøker å få til formelle samarbeid med barnevernstjenesten, men klarer det ofte ikke	79	11 %	
Annet	144	20 %

188	 	
• 	42 % av institusjonsansatte svarer at de pleier å 	etablere et formelt samarbeid med 	
barnevernstjenestene om oppfølging når barn flytter ut, og 18 % gir ungdommene en 
kontaktperson for uformell kontakt	 	
• 	33 % av de ansatte svarer at de ikke pleier å følge opp ungdommene når de flytter ut. Ifølge de 
ansattes svargiving er det vanligere for private institusjoner å følge opp ungdommene, enn det 
er for offentlige institusjoner (tall ikke vist i tabellen)	 	
 
Tabell 	233	: Når vi ikke prioriterer å følge opp ungdommer etter at de flytter ut, er 	dette særlig fordi: 	
Flere svar mulig. (n=219) [r24_insta_ettv11]	 	
 	
• 	Ansatte som svarte at deres institusjon ikke pleier å følge opp ungdommene, ble bedt om å gi 
en begrunnelse for dette:	 	
• 	56 % svarer at de ikke ser på det som en del av sitt oppdrag, og 37 % svarer at de ikke har 
ressurser til det	 	
 
 
 
 	 	Antall	Andel	
Vi ser det ikke som del av vårt oppdrag	123	56 %	
Vi får ikke ressurser til oppfølging	80	37 %	
Vi opplever at ungdommen selv ikke ønsker oppfølging i etterkant	44	20 %	
Vi opplever ikke at det er til barnets beste	20	9 %	
Annet	48	22 %

189	 	
Vedlegg: Spørreskjema	 	
Led er e 	–	 k o mmunale bar never nstj enester	 	
r24_bvl_bgp_info	 	
Velkommen til Barnevernsbarometeret!	 	
 
Naviger gjennom undersøkelsen ved å trykke "tilbake" eller "neste" nederst på hver spørsmålsside. 
Ikke bruk tilbakeknappen til nettleseren.	 	
 
Vi starter undersøkelsen med noen spørsmål om deg, din bakgrunn og arbeidserfaring.	 	
r24_bvl_bgp1	 	
Hva slags utdanningsbakgrunn har du?	 	
Hvis flere svar stemmer for deg, velg det du oppfatter som hovedbakgrunnen din.	 	
	 Barne	- og ungdomsarbeider (videregående nivå)	 	
	 Barnehagelærer	 	
	 Barnevernspedagog	 	
	 Lærer	 	
	 Psykolog	 	
	 Sosionom	 	
	 Spesialpedagog	 	
	 Sykepleier	 	
	 Vernepleier	 	
	 Annet:____________	 	
r24_bvl_bgp2	 	
Hva er din høyeste fullførte utdanning?	 	
	 Grunnskole 	(barneskole/ungdomsskole)	 	
	 Videregående utdanning	 	
	 Fagutdanning (F.eks. fagskole)	 	
	 Høyskole/universitet, inntil 4 år	 	
	 Høyskole/universitet, mer enn 4 år	 	
r24_bvl_bgp3	 	
Har du relevant videreutdanning?	 	
Med "videreutdanning" sikter vi til studier eller opplæring som gir formell kompetanse, normalt sett i 
form av studiepoeng.	 	
	 Nei	 	
	 Under 30 studiepoeng	 	
	 30	-59 studiepoeng	 	
	 60	-89 studiepoeng	 	
	 90	-119 studiepoeng	 	
	 120 studiepoeng eller mer

190	 	
r24_bvl_bgp4	 	
Hva er alderen din?	 	
	 18	-20 år	 	
	 21	-25 år	 	
	 26	-30 år	 	
	 31	-35 år	 	
	 36	-40 år	 	
	 41	-45 år	 	
	 46	-50 år	 	
	 51	-55 år	 	
	 56	-60 år	 	
	 61	-65 år	 	
	 66	-70 år	 	
	 71 år eller mer	 	
r24_bvl_bgp5	 	
Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år	 	
r24_bvl_bgp6	 	
Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år	 	
r24_bvl_bgp7	 	
Jobber du heltid eller deltid?	 	
	 Heltid (90 % eller over)	 	
	 Deltid (50 % 	- 89 %)	 	
	 Deltid (20 % 	- 49 %)	 	
	 Deltid (19 % eller mindre)	 	
r24_bvl_bgp8	 	
Er du midlertidig eller fast ansatt i 	barnevernet?	 	
	 Midlertidig ansatt	 	
	 Fast ansatt

191	 	
r24_bvl_bgp9	 	
Hvor mange ansatte har du videresendt ansattundersøkelsen til?	 	
Oppgi antall.	 	
 
Merk: Du skal ha mottatt en egen e	-post om ansattundersøkelsen.	 	
 
På dette spørsmålet ønsker vi at du oppgir hvor mange av dine ansatte du har sendt (eller planlegger å 
sende) invitasjonen til.	 	
 
 
r24_bvl_bgt1	 	
Hvordan er din barnevernstjeneste organisert?	 	
	 Generalisttjeneste	 	
	 Spesialistorganisert tjeneste	 	
	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_tuar_info	 	
Nå kommer det noen 	spørsmål om turnover og arbeidstilfredshet.	 	
r24_bvl_tuar2	 	
Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…	 	
	 Veldig misfornøyd	 	
	 Ganske misfornøyd	 	
	 Verken eller	 	
	 Ganske fornøyd	 	
	 Veldig fornøyd	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_tuar3	 	
Ta stilling til følgende påstand:	 	
 
Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke

192	 	
r24_bvl_tuar5	 	
Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte 	eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_tuar6	 	
Hvor ofte har du for mye å gjøre?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_tuar11	 	
Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb?	 	
	 Ja, 	ukentlig	 	
	 Ja, månedlig	 	
	 Ja, noen ganger i løpet av året	 	
	 Ja, én enkeltstående hendelse	 	
	 Nei	 	
r24_bvl_komkap_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om kompetanse og kapasitet.	 	
r24_bvl_komkap1	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
Vi har den kompetansen vi trenger for å utføre de oppgavene vi er pålagt på en forsvarlig måte.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke

193	 	
r24_bvl_komkap2	 	
Trenger dere mer av det følgende, for å utføre de lovpålagte oppgavene på en forsvarlig måte?	 	
Merk: Med «kompetanse» mener vi reell kompetanse, ikke nødvendigvis mer utdanning. Flere svar 
mulig.	 	
	 Ikke relevant, vi løser allerede samtlige oppgaver på en forsvarlig måte	 	
❑	 Relasjonskompetanse	 	
❑	 Ledelseskompetanse	 	
❑	 Kompetanse på å snakke med barn og foreldre	 	
❑	 Kompetanse på å identifisere barnas og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte 	
disse	 	
❑	 Kompetanse på økonomi, bolig eller andre forhold i familiene	 	
❑	 Kompetanse på hjelpetiltak	 	
❑	 Kompetanse på fosterhjem	 	
❑	 Kompetanse på institusjonstiltak	 	
❑	 Kompetanse på utredning og veiledning av sped	- og småbarnsfamilier	 	
❑	 Kulturkompetanse	 	
❑	 Tilgang på psykolog	 	
❑	 Juridisk kompetanse i tjenesten	 	
❑	 Tilgang på juridisk kompetanse utenfor tjenesten	 	
❑	 Tilgang på sakkyndige som kompletterer vårt eget arbeid	 	
❑	 Kompetanse på å utløse de rettighetene barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn 	
barnevernet	 	
❑	 Årsverk	 	
❑	 Budsjettmidler til annet enn flere årsverk	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_bvl_komkap3	 	
Har dere tilgang til de kompetanseutviklingstiltakene dere trenger for å oppnå riktig kompetanse for 
deres barnevernstjeneste?	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_komkap5	 	
Når dere lyser ut stillinger, får dere søkere med den kompetansen dere har behov for?	 	
Ta utgangspunkt i siste år	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller 	alltid	 	
	 Vet ikke

194	 	
r24_bvl_komkap6	 	
Kjøper dere tiltak eller tjenester fra private aktører i barnevernsarbeidet?	 	
 
Kryss av for hva slags tiltak og tjenester dere har kjøpt i løpet av det siste året:	 	
 	
 	Ja, som 
hovedregel	 	
Ja, 	
unntaksvis	 	Nei	 	
Vet 
ikke	 	
Sakkyndig vurdering	 		 		 		 		 	
Ledelsesstøtte	 		 		 		 		 	
Vikar	- eller konsulentbistand i generell 	
saksbehandling	 		 		 		 		 	
Undersøkelser	 		 		 		 		 	
Skrive saksframlegg til fylkesnemnda	 		 		 		 		 	
Råd og veiledning i hjemmet	 		 		 		 		 	
Tilsyn i hjemmet	 		 		 		 		 	
Tilsyn ved samvær	 		 		 		 		 	
Veiledning av fosterforeldre	 		 		 		 		 	
Oppfølging av fosterhjem eller 
institusjonsplasseringer	 		 		 		 		 	
PMTO, DUÅ, Marte Meo og liknende hjelpetiltak	 		 		 		 		 	
Botiltak for ungdom	 		 		 		 		 	
Avlastning som helge	- og 	ferieopphold	 		 		 		 		 	
Andre tiltak/tjenester	 		 		 		 		 	
r24_bvl_komkap6_oppf	 	
Du krysset i forrige spørsmål av for «Andre tiltak/tjenester».	 	
 
Hvilke tiltak/tjenester dreier det seg om?	 	
 
r24_bvl_bm_info	 	
Nå vil vi stille noen spørsmål om barns 	medvirkning.

195	 	
r24_bvl_bm2	 	
Barnevernsloven § 1	-4 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være utfordrende å 	
møte disse kravene.	 	
 
Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en tilfredsstillende måte i deres arbeid?	 	
 	Svært 
sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært 
ofte eller 
alltid	 	Vet ikke	 	
Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet 
uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten 
at foreldrene informeres om samtalen på 
forhånd	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barnet skal få 	tilstrekkelig og tilpasset 	
informasjon	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine 
meninger	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet skal bli lyttet til	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets meninger skal vektlegges i samsvar 
med barnets alder og modenhet	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet skal informeres om hva hens 
opplysninger kan brukes til og hvem som kan 
få innsyn i disse opplysningene	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barnet har rett til å uttale seg før det 
bestemmes at opplysningene skal deles, og 
barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med 
dets alder og modenhet	 	
	 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_bm7	 	
Hvor krevende er det å møte følgende krav til medvirkning i deres arbeid?	 	
 	I svært 
liten 
grad	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært 
stor 
grad	 	
Vet 
ikke	 	
Barnet har rett til å uttale seg til 	barnevernet 	
uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at 
foreldrene informeres om samtalen på forhånd	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset 
informasjon	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine 
meninger	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet skal bli lyttet til	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets meninger skal vektlegges i samsvar 
med barnets alder og modenhet	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet skal informeres om hva hens 
opplysninger kan brukes til og hvem som kan 
få innsyn i disse opplysningene	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barnet har rett til å uttale seg før det 
bestemmes at opplysningene skal deles, og 
barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med 
dets alder og modenhet	 	
	 		 		 		 		 	

196	 	
r24_bvl_bm3	 	
Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns 	medvirkning det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Høyt arbeidspress/tidspress	 	
❑	 Lav bemanning	 	
❑	 Høy turnover	 	
❑	 Arbeidsprosesser i tjenesten	 	
❑	 Uklare roller og ansvar	 	
❑	 Mangelfull opplæring	 	
❑	 Mangel på sentrale retningslinjer	 	
❑	 Manglende eller uklare rutiner	 	
❑	 Mangelfull kunnskap/erfaring	 	
❑	 For dårlig tid til å bli kjent med barnet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_bvl_bm4	 	
Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor ansatte har vurdert at barnet ikke 
kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Holdninger blant ansatte	 	
❑	 Barnets alder og modenhetsnivå	 	
❑	 Situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke ble vurdert som mulig	 	
❑	 Barnet var i en sårbar situasjon	 	
❑	 Tolk var nødvendig, men ikke tilgjengelig	 	
❑	 Barnet forsto ikke hva den ansatte sa	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Jeg kjenner ikke til slike situasjoner hos oss	 	
r24_bvl_samb_info	 	
Spørsmålene her tar særlig for seg barneverntjenestens samarbeid med [Bufetat	 / Barne	- og 	
familieetaten (heretter BFE)]	 	
r24_bvl_samb1	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
[Bufetat / BFE] leverer de typene tiltak og tjenester vi har behov for fra dem.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke

197	 	
r24_bvl_samb1_oppf	 	
Hva slags andre tiltak og tjenester enn de som [Bufetat / BFE] i dag tilbyr, har dere behov for fra 
[Bufetat / BFE]	 	
 
r24_bvl_samb2	 	
I hvilken grad opplever dere å få tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling under 	plassering?	 	
 	I svært liten 	
grad	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært stor 	
grad	 	
Vet 
ikke	 	
Fra [Bufetat / BFE]	 		 		 		 		 		 		 	
Fra 
fosterforeldrene	 		 		 		 		 		 		 	
Fra institusjonene	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_samb3	 	
Har dere det siste året opplevd brudd på 	bistandsplikten når dere har bedt om tiltak fra [Bufetat / BFE]	 	
Flere svar mulig. Oppgi gjerne antall ganger dere har opplevd brudd på bistandsplikten hvis aktuelt. 
Hvis du ikke vet svaret, la feltet stå tomt.	 	
❑	 Ja, når vi har bedt om akuttiltak____________	 	
❑	 Ja, når vi har bedt om fosterhjem____________	 	
❑	 Ja, når vi har bedt om institusjonsplass____________	 	
	 Nei	 	
r24_bvl_samb5	 	
Når dere ber [Bufetat	 / BFE] om tiltak, hvor ofte opplever dere at tiltaket de tilbyr er tilpasset barnets 	
behov?	 
 	Svært sjelden eller 	
aldri	 	Sjelden	 	
Av og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte eller 	
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Akuttiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Fosterhjem	 		 		 		 		 		 		 	
Institusjonsplass	 		 		 		 		 		 	

198	 	
r24_bvl_samb6	 	
Hvor stor betydning har [Bufetats / BFEs] ivaretakelse av bistandsplikten det siste året hatt for 
tjenesten når det gjelder:	 	
 	Svært liten 
betydning	 	
Liten 	
betydning	 	
Verken 
eller	 	
Stor 	
betydning	 	
Svært stor 
betydning	 	
Vet 
ikke	 	
Vårt arbeid med 
rekruttering av fosterhjem	 		 		 		 		 		 		 	
Hvilke hjelpetiltak vi tar i 
bruk	 		 		 		 		 		 		 	
Hvor lenge vi venter med 
omsorgsovertakelse	 		 		 		 		 		 		 	
Hvor lenge vi venter med 
frivillige plasseringer 
utenfor hjemmet	 	
	 		 		 		 		 		 	
Vår evne til å prioritere eget 
utviklings	- og 	
forbedringsarbeid	 	
	 		 		 		 		 		 	
Vår bruk av kommunale 
botiltak som 
barnevernstiltak til barn i 
barnevernet	 	
	 		 		 		 		 		 	
Vårt samarbeid med andre 
tjenester enn barnevern	 		 		 		 		 		 		 	
Vårt samarbeid med 	andre 	
barnevernstjenester	 		 		 		 		 		 		 	
Hva vi kjøper fra private 
aktører	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_samb7	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander rundt deres dialog med [Bufetat / BFE]	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
[Bufetat / BFE] leverer tjenester med god 
kvalitet til rett tid	 		 		 		 		 		 		 	
[Bufetat / BFE] er tilgjengelige når vi trenger 
det	 		 		 		 		 		 		 	
Vi har stor tillit til [Bufetat / BFE]	 		 		 		 		 		 		 	
Vi opplever at [Bufetat	 / BFE] har stor tillit til 	
oss	 		 		 		 		 		 		 	
[Bufetat / BFE] tar våre vurderinger på alvor	 		 		 		 		 		 		 	
[Bufetat / BFE] tar imot forbedringsforslag 
på en konstruktiv måte	 		 		 		 		 		 	

199	 	
r24_bvl_samb8	 	
Hvordan vurderer dere kvaliteten på tiltakene og 	tjenestene fra [Bufetat / BFE] på følgende områder?	 	
Gi en generell vurdering basert på erfaringer de siste 12 måneder.	 	
 	Svært 
lav	 	Lav	 	
Verken 
eller	 	Høy	 	
Svært 
høy	 	
Vet 
ikke	 	
Ikke bedt om 
tjeneste/tiltak	 	
Råd og veiledning	 		 		 		 		 		 		 		 	
Kompetansehevingstiltak	 		 		 		 		 		 		 		 	
Familieråd	 		 		 		 		 		 		 		 	
Spesialiserte hjelpetiltak	 		 		 		 		 		 		 		 	
Beredskapshjem	 		 		 		 		 		 		 		 	
Akuttinstitusjon	 		 		 		 		 		 		 		 	
Institusjonstiltak	 		 		 		 		 		 		 		 	
Fosterhjem	 		 		 		 		 		 		 		 	
Spesialiserte 	fosterhjem	 		 		 		 		 		 		 		 	
Utredning i sentre for 
foreldre og barn	 		 		 		 		 		 		 		 	
Veiledning i sentre for 
foreldre og barn	 		 		 		 		 		 		 		 	
Tverrfaglig helsekartlegging	 		 		 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_eks	 	
Alt i alt, hvordan vil du karakterisere din 	personlige erfaring med [Bufetat / BFE] og deres ansatte det 	
siste året?	 	
^f('r24_bvl_eks_ran')^	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_samba_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om samarbeidet med andre tjenester.	 	
r24_bvl_samba1	 	
Benytter barnevernstjenesten seg av, eller deltar tjenesten i, en eller flere modeller for samarbeid på 
tvers, som f.eks. BTI?	 	
	 Ja (spesifiser gjerne hvilke modeller for samarbeid dere benytter/deltar i):____________	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke

200	 	
r24_bvl_samba_info2	 	
Nå kommer spørsmål om samarbeid med politiet.	 	
r24_bvl_samba3	 	
Har dere bedt om/krevd bistand fra politiet etter barnevernsloven § 12	-10 det siste året?	 	
 	
Ja 	Nei	 	
Vet 
ikke	 	
I undersøkelsesfasen	 		 		 		 	
Når barnet skal flyttes med et 	tvangsvedtak ut av hjemmet, fra fosterhjem eller 	
institusjon	 		 		 		 	
Bistand til å bringe barnet tilbake til institusjon mot sin vilje ved rømming	 		 		 		 	
r24_bvl_samba4	 	
Har dere ellers samarbeidet med politiet på noen av de følgende områdene det siste 	året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 I det forebyggende arbeidet	 	
❑	 Ved hjemmebesøk (i undersøkelsesfasen)	 	
❑	 Når barn skal flytte ut av hjemmet, fra fosterhjem eller institusjon	 	
❑	 Ved trusler overfor ansatte fra barnet, foreldre eller familie/nettverk	 	
❑	 Ved samvær mellom 	barn og foreldre	 	
❑	 Ved møter på barneverntjenestenes kontor	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_bvl_samba5	 	
Hvordan er samarbeidet med politiet organisert?	 	
Kryss av for samarbeid som er i bruk i dag, flere svar mulig.	 	
❑	 Formalisert samarbeidsavtale	 	
❑	 Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	 	
❑	 Kalenderfaste samarbeidsmøter	 	
❑	 Faste kontaktpersoner	 	
❑	 Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_bvl_samba6	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året?	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke

201	 	
r24_bvl_samba7	 	
Du svarte at samarbeidet med politiet har fungert dårlig det siste året. Hva er utfordringene?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Vi snakker ofte forbi hverandre	 	
❑	 Faglig uenighet om hva barnet trenger	 	
❑	 Manglende forståelse av hverandres lovverk	 	
❑	 Lite tradisjon for samarbeid	 	
❑	 Ansvarsfordelingen er uklar	 	
❑	 Finansieringssystemene kommer i veien	 	
❑	 Reglene for taushetsplikt kommer i veien	 	
❑	 Store geografiske avstander	 	
❑	 Vi har for lite kapasitet	 	
❑	 De har for lite kapasitet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_samba_info3	 	
Nå kommer spørsmål om samarbeid med helsevesenet.	 	
r24_bvl_samba8	 	
Har dere samarbeidet med noen av de følgende helsetjenestene i løpet av det siste året?	 	
 	
Helsestasjon 	
og 	
skolehelsetjen	
este	 	
Psykisk 
helseve
rn for 
barn og 
unge 
(PHBU)	 	
Tannhelsetjene	
sten	 	
Andre deler av 
spesialisthelsetjen	
esten	 	
Avlastningstjene	
ster	 	
Ja, i konkrete 
barnevernssa
ker	 	
❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	
Ja, andre 
former for 
samarbeid	 	
❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	
Nei	 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	
Vet ikke	 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	
r24_bvl_samba9a	 	
Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert?	 	
 
Helsestasjon og skolehelsetjeneste	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Formalisert samarbeidsavtale	 	
❑	 Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	 	
❑	 Kalenderfaste samarbeidsmøter	 	
❑	 Faste 	kontaktpersoner	 	
❑	 Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	 	
❑	 Annet:____________

202	 	
r24_bvl_samba9c	 	
Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert?	 	
 
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Formalisert samarbeidsavtale	 	
❑	 Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	 	
❑	 Kalenderfaste samarbeidsmøter	 	
❑	 Faste kontaktpersoner	 	
❑	 Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_bvl_samba9d	 	
Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert?	 	
 
Tannhelsetjenesten	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Formalisert samarbeidsavtale	 	
❑	 Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	 	
❑	 Kalenderfaste samarbeidsmøter	 	
❑	 Faste kontaktpersoner	 	
❑	 Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_bvl_samba9e	 	
Hvordan er samarbeidet med 	helsetjenestene organisert?	 	
 
Andre deler av spesialisthelsetjenesten	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Formalisert samarbeidsavtale	 	
❑	 Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	 	
❑	 Kalenderfaste samarbeidsmøter	 	
❑	 Faste kontaktpersoner	 	
❑	 Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_bvl_samba9f	 	
Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert?	 	
 
Avlastningstjenester	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Formalisert samarbeidsavtale	 	
❑	 Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	 	
❑	 Kalenderfaste 	samarbeidsmøter	 	
❑	 Faste kontaktpersoner	 	
❑	 Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant

203	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_bvl_samba10	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste året?	 	
 	Svært 
dårlig	 	Dårlig	 	
Verken 
eller	 	Godt	 	
Svært 
godt	 	
Vet 
ikke	 	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste	 		 		 		 		 		 		 	
Psykisk helsevern for barn og unge 
(PHBU)	 		 		 		 		 		 		 	
Tannhelsetjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Andre deler av 
spesialisthelsetjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Avlastningstjenester	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_samba11	 	
Du krysset av for at samarbeidet med en eller flere av helsetjenestene har fungert dårlig det siste året.	 	
 
Hva er utfordringene?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Vi snakker ofte forbi hverandre	 	
❑	 Faglig uenighet om hva barnet trenger	 	
❑	 Lite tradisjon for 	samarbeid	 	
❑	 Ansvarsfordelingen er uklar	 	
❑	 Finansieringssystemene kommer i veien	 	
❑	 Reglene for taushetsplikt kommer i veien	 	
❑	 Store geografiske avstander	 	
❑	 Vi har for lite kapasitet	 	
❑	 De har for lite kapasitet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_samba12	 	
Har dere det siste året opplevd å måtte ta ansvar for barn fordi helsetjenesten ikke har gitt et 
tilstrekkelig tilbud?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, med barn med somatiske og/eller kroniske sykdommer	 	
❑	 Ja, med barn som har kognitive utviklingsforstyrrelser eller andre typer funksjonsnedsettelser	 	
❑	 Ja, med barn som har psykiske helseproblemer	 	
❑	 Ja, med barn som har rusproblemer	 	
❑	 Ja, med barn med sammensatte helseproblemer	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_samba_info4	 	
Nå kommer spørsmål om samarbeid med skole.

204	 	
r24_bvl_samba14	 	
Har dere 	samarbeidet med skole i løpet av det siste året?	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_samba15	 	
Hvordan samarbeider din barnevernstjeneste med skolen?	 	
Svar	 med utgangspunkt i samarbeid som er i bruk i dag. Flere svar mulig.	 	
❑	 Skolen deltar i tverrfaglig team i det forebyggende arbeidet	 	
❑	 Skolen deltar i ansvarsgrupper for det enkelte barn	 	
❑	 Skolen deltar i familieråd for det enkelte barn	 	
❑	 Skolen involveres i utarbeidelse av planer for barnet	 	
❑	 Skriftlige avtaler mellom barnevern, skole og barn om mål, ansvarsdeling, lekser eller annet	 	
❑	 Barnevernstjenesten og skolen har faste kontaktpersoner hos hverandre	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vi har ikke samarbeid i dag	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_samba16	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året?	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_samba17	 	
Du krysset av for at samarbeidet med skole har fungert dårlig det siste året. Hva er 	utfordringene?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Vi snakker ofte forbi hverandre	 	
❑	 Faglig uenighet om hva barnet trenger	 	
❑	 Lite tradisjon for samarbeid	 	
❑	 Ansvarsfordelingen er uklar	 	
❑	 Finansieringssystemene kommer i veien	 	
❑	 Reglene for taushetsplikt kommer i veien	 	
❑	 Store geografiske avstander	 	
❑	 Vi har for lite kapasitet	 	
❑	 De har for lite kapasitet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_veimed_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om veiledning til og medvirkning fra foreldre som er i kontakt med 
barnevernet.

205	 	
r24_bvl_veimed1	 	
Hvor enig er du i 	påstandene under?	 	
 
 I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette for 
foreldremedvirkning i…	 
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Avklaringer av hva som er bekymringen	 		 		 		 		 		 		 	
Hvordan bekymringen skal undersøkes	 		 		 		 		 		 		 	
Valg og utforming av tiltak i hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av tiltak i hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Valg og utforming av botiltak (fosterhjem, 
institusjon eller andre) i forkant av flytting ut fra 
hjemmet	 	
	 		 		 		 		 		 	
Endringer i utformingen av botiltak mens barnet 
bor utenfor hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Utforming av samværsordninger	 		 		 		 		 		 		 	
Akuttsaker	 		 		 		 		 		 		 	
Beslutningsprosessene internt i 
barnevernstjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Beslutningsprosessene i fylkesnemnda	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_veimed2	 	
I forrige spørsmål sa du deg enig eller helt enig i at dere legger systematisk til rette for 
foreldremedvirkning på følgende områder:	 	
 
^f('r24_bvl_veimed2_pipe').get()^	 	
 
Hvordan 	arbeider dere med medvirkning på disse områdene?	 	
 
r24_bvl_veimed3	 	
I forrige spørsmål sa du deg uenig eller helt uenig i at dere legger systematisk til rette for 
foreldremedvirkning på følgende områder:	 	
 
 ^f('r24_bvl_veimed3_pipe').get()^	 	
 
 Hva er årsaken(e) til at dere ikke legger systematisk til rette på disse områdene?

206	 	
r24_bvl_veimed4	 	
Hvor enkelt eller krevende er det å lage de følgende planene for foreldre og barn?	 	
 	Svært 
krevende	 	Krevende	 	
Verken 
eller	 	Enkelt	 	
Svært 
enkelt	 	
Vet 
ikke	 	
Ikke 
aktuelt	 	
Plan for undersøkelse	 		 		 		 		 		 		 		 	
Samværsplan	 		 		 		 		 		 		 		 	
Hjelpetiltaksplan	 		 		 		 		 		 		 		 	
Plan for undersøkelser, 
omsorg og oppfølging ved 
akuttvedtak	 	
	 		 		 		 		 		 		 	
Plan for omsorg og 
oppfølging ved 
omsorgsovertakelse	 	
	 		 		 		 		 		 		 	
Plan for frivillig opphold i 
institusjon	 		 		 		 		 		 		 		 	
Plan for opphold uten 
samtykke i institusjon	 		 		 		 		 		 		 		 	
Individuell plan for barn med 
rett til dette	 		 		 		 		 		 		 		 	
Plan for 	tilbakeføring etter 	
omsorgsovertakelse 	 		 		 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_veimed5	 	
På hvilke måter medvirker og samarbeider foreldrene og barna i utformingen av planene?	 	
 
r24_bvl_veimed6	 	
Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med 	foreldrene til barn med hjelpetiltak i 	
løpet av det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Helseutfordringer hos foreldre.	 	
❑	 Manglende tillit hos foreldrene	 	
❑	 Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og tjenesten	 	
❑	 Manglende kulturkompetanse i tjenesten	 	
❑	 Lite kontakt i løpet av oppveksten	 	
❑	 Stor geografisk avstand	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei

207	 	
r24_bvl_veimed7	 	
Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med plasseringstiltak i 
løpet av det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Helseutfordringer hos foreldrene	 	
❑	 Manglende tillit hos foreldrene	 	
❑	 Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og institusjonen	 	
❑	 Manglende kulturkompetanse i institusjonen	 	
❑	 Vanskelig å få til der barn er plassert etter tvangshjemmel	 	
❑	 Stor geografisk avstand	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_bvl_veimed9	 	
Hvor ofte opplever din barnevernstjeneste konflikt med foreldre av barn som mottar:	 	
 	Svært sjelden eller 	
aldri	 	Sjelden	 	
Av og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte eller 	
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Hjelpetiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Plasseringstiltak	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_veimed13	 	
Ny barnevernslov tydeliggjør plikten til å følge opp foreldre og gi tilbud om veiledning og oppfølging 
når barn plasseres utenfor hjemmet.	 	
 
Hvilke tilbud om veiledning og oppfølging tilbyr din tjeneste?	 	
 
r24_bvl_mangf_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om kultur	- og minoritetskompetanse i barnevernet.

208	 	
r24_bvl_mangf2	 	
For å oppnå tilstrekkelig kulturkompetanse i tjenesten vår, legger vi særlig vekt på:	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
At mangfoldet i ansattgruppen speiler de 
familiene vi jobber med	 		 		 		 		 		 		 	
At de ansatte har formell kulturkompetanse, 
inklusiv kultursensitivitet	 		 		 		 		 		 		 	
At de ansatte er nysgjerrige på familienes 
bakgrunn og situasjon	 		 		 		 		 		 		 	
At de 	ansatte reflekterer over eget kulturelt 	
ståsted i møte med minoritetsetniske barn og 
familier	 	
	 		 		 		 		 		 	
At de ansatte vet hvor de kan hente mer 
informasjon om familienes bakgrunn og 
situasjon	 	
	 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_mangf3	 	
Har dere det siste året 	opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 	
mangel på kulturkompetanse?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av familienes hjelpebehov	 	
❑	 Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av tiltak i hjemmet	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	 	
❑	 Ja, i forbindelse med 	avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_mangf4	 	
Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 
språkbarrierer?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, da vi ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var kvalifisert	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av familienes hjelpebehov	 	
❑	 Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av tiltak i hjemmet	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	 	
❑	 Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke

209	 	
r24_bvl_mangf5	 	
Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at vurderinger og 
beslutninger foretas på feil grunnlag?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, vi trenger bedre kommunikasjonsferdigheter	 	
❑	 Ja, vi trenger bedre tilgang på 	kvalifisert tolk som kan oversette bedre	 	
❑	 Ja, i form av økt formell kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte	 	
❑	 Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger	 	
❑	 Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_bskad_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om erfaringer med barn med atferd som er til skade for seg selv og andre.	 	
r24_bvl_bskad1	 	
Har deres barnevernstjeneste de tre siste årene hatt erfaring med barn med skadelig seksuell atferd?	 	
Med skadelig seksuell atferd menes seksuelle handlinger som ikke faller innenfor rammene av 
utviklingstypisk (aldersadekvat) og sosialt ønskelig (normativ) seksuell utforskning sett i lys av barnets 
utviklingsnivå og rådende kulturelle normer.	 	
	 Ja, flere ganger:____________	 	
	 Ja, én gang	 	
	 Nei	 	
r24_bvl_bskad2	 	
Har deres barnevernstjeneste de tre siste årene hatt erfaring med barn som har utsatt andre for vold?	 	
Med vold menes fysisk vold, psykisk vold (inkludert trusler), materiell og digital vold.	 	
	 Ja, flere ganger:____________	 	
	 Ja, én gang	 	
	 Nei	 	
r24_bvl_bskad3	 	
Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold?	 	
	 Ja 	
	 Nei, vi har ikke kjennskap til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke 	tilgang til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke hatt behov

210	 	
r24_bvl_bskad4	 	
Kan du beskrive kartleggingsverktøyene dere bruker nærmere?	 	
 
r24_bvl_bskad5	 	
Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold, og deres 
familier i dag?	 	
Flere svar mulig	 	
	 Ja, vi har det vi trenger i barnevernstjenesten	 	
❑	 Ja, med bistand fra andre kommunale tjenester	 	
❑	 Ja, med bistand fra statlige tjenester	 	
❑	 Ja, med bistand fra private aktører	 	
❑	 Ja, annet:____________	 	
	 Nei, vi trenger andre tiltak:____________	 	
r24_bvl_bskad7	 	
I hvor stor grad opplever du at din tjeneste har kompetanse om skadelig seksuell adferd?	 	
	 I svært liten grad	 	
	 I liten grad	 	
	 Verken eller	 	
	 I stor grad	 	
	 I svært stor grad	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_bskad8	 	
Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 BUP	 	
❑	 Statens barnehus	 	
❑	 Kommunalt konsultasjonsteam	 	
❑	 Skole	 	
❑	 Skolehelsetjeneste	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bvl_ettv_info	 	
Helt til slutt vil vi stille noen spørsmål om 	tiltak for ettervern.

211	 	
r24_bvl_ettv1	 	
På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har bodd i fosterhjem, etter fylte 18 år?	 	
Ta utgangspunkt i arbeidet de siste tre år.	 	
 	
Svært sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Praktisk hjelp	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av skole/arbeid	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging psykisk helse	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av fysisk helse	 		 		 		 		 		 		 	
Tilbud om økonomisk støtte gjennom 
barnevernstjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Bistand til å søke økonomisk støtte 
gjennom NAV	 		 		 		 		 		 		 	
Tilbud om kommunalt botiltak 
gjennom barnevernstjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Bistand til å søke kommunalt botiltak 
gjennom NAV	 		 		 		 		 		 		 	
Bistå med å få tjenester de har krav 
på	 		 		 		 		 		 		 	
Sørge for at de har relasjoner til 
voksne som kan støtte dem	 		 		 		 		 		 		 	
Sørge for hjelp til å bearbeide 
erfaringer	 		 		 		 		 		 		 	
Tilbud om å få fortsette å bo i 
fosterhjemmet	 		 		 		 		 		 	

212	 	
r24_bvl_ettv2	 	
På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har bodd i institusjon, etter 	fylte 18 år?	 	
Ta utgangspunkt i arbeidet de siste tre år	 	
 	
Svært sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Praktisk hjelp	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av skole/arbeid	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging psykisk helse	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av fysisk helse	 		 		 		 		 		 		 	
Tilbud om økonomisk støtte gjennom 
barnevernstjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Bistand til å søke økonomisk støtte 
gjennom NAV	 		 		 		 		 		 		 	
Tilbud om kommunalt botiltak 
gjennom barnevernstjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Bistand til å 	søke kommunalt botiltak 	
gjennom NAV	 		 		 		 		 		 		 	
Bistå med å få tjenester de har krav 
på	 		 		 		 		 		 		 	
Sørge for at de har relasjoner til 
voksne som kan støtte dem	 		 		 		 		 		 		 	
Sørge for hjelp til å bearbeide 
erfaringer	 		 		 		 		 		 		 	
Tilbud om å få 	fortsette å bo i 	
institusjonen	 		 		 		 		 		 	

213	 	
r24_bvl_ettv3	 	
På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har mottatt hjelpetiltak i hjemmet, etter fylte 18 
år? 	 	
Ta utgangspunkt i arbeidet de siste tre år	 	
 	
Svært sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Praktisk hjelp	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av skole/arbeid	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging psykisk helse	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av fysisk helse	 		 		 		 		 		 		 	
Tilbud om økonomisk støtte gjennom 
barnevernstjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Bistand til å søke økonomisk støtte 
gjennom NAV	 		 		 		 		 		 		 	
Tilbud om kommunalt botiltak 
gjennom barnevernstjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Bistand til å søke kommunalt botiltak 
gjennom NAV	 		 		 		 		 		 		 	
Bistå med å få 	tjenester de har krav 	
på	 		 		 		 		 		 		 	
Sørge for at de har relasjoner til 
voksne som kan støtte dem	 		 		 		 		 		 		 	
Sørge for hjelp til å bearbeide 
erfaringer	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bvl_ettv12	 	
Har dere andre tiltak for ettervern av målgruppene, enn det som så 	langt er nevnt?	 	
 
Her kan du spesifisere eventuelle tiltak nærmere:	 	
 
r24_bvl_ettv6	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
 Vi har tilgang på det vi trenger for å drive et forsvarlig ettervernsarbeid enten alene eller i samarbeid 
med andre tjenester, i form av:	 	
 	Helt uenig	 	Uenig	 	Verken eller	 	Enig	 	Helt enig	 	Vet ikke	 	
Kommunale botiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Veiledning og oppfølging	 		 		 		 		 		 		 	
Økonomisk støtte	 		 		 		 		 		 	

214	 	
r24_bvl_ettv7	 	
Hvor ofte oppstår det utfordringer i samarbeidet med NAV om ettervernsarbeidet for barn under 
deres omsorg?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
	 Ikke relevant	 	
r24_bvl_eval	 	
Helt til sist ber vi deg om å ta 	stilling til påstandene under:	 	
Merk: Det er bare prosjektgruppen i ideas2evidence og Vista Analyse som vil kunne se svarene dine på 
dette spørsmålet. Dine svar vil ikke deles med Bufdir eller andre utenfor prosjektgruppen.	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Undersøkelsen opplevdes som relevant	 		 		 		 		 		 		 	
Undersøkelsen gav mulighet til å uttrykke 
mine meninger og erfaringer	 		 		 		 		 		 		 	
Det var lett å svare på spørsmålene i 
undersøkelsen	 		 		 		 		 		 		 	
Undersøkelsen var for 	lang	 		 		 		 		 		 		 	
Jeg svarte ærlig på spørsmålene jeg ble stilt	 		 		 		 		 		 		 	
Jeg fikk god informasjon om undersøkelsen 
før jeg bestemte meg for å delta	 		 		 		 		 		 	

215	 	
Ansa tt	e 	- ko mmuna le	 b ar nev er nstjenest	er	 	
r24_bva_bgp_info	 	
Velkommen til 	Barnevernsbarometeret!	 	
 
Denne undersøkelsen er laget slik at samme invitasjonslenke kan brukes av alle som får den tilsendt. 
Dersom du stenger ned nettleseren før du har fullført undersøkelsen taper du svarene du har gitt. Vi 
anbefaler derfor at du fullfør	er undersøkelsen når du først har begynt. Naviger gjennom 	
undersøkelsen ved å trykke "tilbake" eller "neste" nederst på hver spørsmålsside. Ikke bruk 
tilbakeknappen til nettleseren.	 	
 
Din skjema	-ID er ^f('formid')^.	 	
 
Ta kontakt med Georg Stokke på Georg.St	okke@ideas2evidence.com dersom du av en eller annen 	
grunn går ut av skjemaet, og ønsker å fortsette utfyllingen. Oppgi da din skjema	-ID.	 	
 
Du kan også klikke på det runde blå ikonet for å kopiere din personlige lenke til utklippstavlen 	 	
 
^G	etRespondentUrl()^	 	
 
Vi starter undersøkelsen med noen spørsmål om deg, din bakgrunn og arbeidserfaring.	 	
r24_bva_bgp1	 	
Hva slags utdanningsbakgrunn har du?	 	
Hvis flere svar stemmer for deg, velg det du oppfatter som hovedbakgrunnen din.	 	
	 Barne	- og ungdomsarbeider (videregående nivå)	 	
	 Barnehagelærer	 	
	 Barnevernspedagog	 	
	 Lærer	 	
	 Psykolog	 	
	 Sosionom	 	
	 Spesialpedagog	 	
	 Sykepleier	 	
	 Vernepleier	 	
	 Annet:____________	 	
r24_bva_bgp2	 	
Hva er din høyeste fullførte utdanning?	 	
	 Grunnskole (barneskole/ungdomsskole)	 	
	 Videregående utdanning	 	
	 Fagutdanning (F.eks. fagskole)	 	
	 Høyskole/universitet, inntil 4 år	 	
	 Høyskole/universitet, mer enn 4 år

216	 	
r24_bva_bgp3	 	
Har du relevant 	videreutdanning?	 	
Med "videreutdanning" sikter vi til studier eller opplæring som gir formell kompetanse, normalt sett i 
form av studiepoeng.	 	
	 Nei	 	
	 Under 30 studiepoeng	 	
	 30	-59 studiepoeng	 	
	 60	-89 studiepoeng	 	
	 90	-119 studiepoeng	 	
	 120 studiepoeng eller mer	 	
r24_bva_bgp4	 	
Hva er alderen din?	 	
	 18	-20 år	 	
	 21	-25 år	 	
	 26	-30 år	 	
	 31	-35 år	 	
	 36	-40 år	 	
	 41	-45 år	 	
	 46	-50 år	 	
	 51	-55 år	 	
	 56	-60 år	 	
	 61	-65 år	 	
	 66	-70 år	 	
	 71 år eller mer	 	
r24_bva_bgp5	 	
Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år	 	
r24_bva_bgp6	 	
Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år

217	 	
r24_bva_bgp7	 	
Jobber du heltid eller deltid?	 	
	 Heltid (90 % eller over)	 	
	 Deltid (50 % 	- 89 %)	 	
	 Deltid (20 % 	- 49 %)	 	
	 Deltid (19 % eller mindre)	 	
r24_bva_bgp8	 	
Er du midlertidig eller fast ansatt i barnevernet?	 	
	 Midlertidig ansatt	 	
	 Fast ansatt	 	
r24_bva_bgp13	 	
Hvor mange saker har du ansvar for akkurat nå?	 	
	 Under 5	 	
	 5-10	 	
	 11	-15	 	
	 16	-20	 	
	 21	-25	 	
	 Over 25	 	
	 Ikke relevant	 	
r24_bva_bgp14	 	
Hvis du jobber i spesialistorganisert tjeneste, hvilken/hvilke deler av tjenesten jobber du i?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Mottak	- og undersøkelsesteam	 	
❑	 Hjelpetiltak / oppfølging av hjelpetiltak	 	
❑	 Plasseringstiltak / oppfølging av barn i 	fosterhjem eller institusjon	 	
❑	 Ettervern	 	
❑	 Barnevernsvakt	 	
❑	 Annet____________	 	
	 Ikke relevant, jobber ikke i spesialistorganisert tjeneste	 	
r24_bva_bgt2	 	
Hvilken barnevernstjeneste arbeider du i?	 	
Velg først fylke, deretter tjeneste.	 	
 
Merk at det kan ta et par sekunder fra fylke er valgt til nedtrekksmenyen med tjenester dukker opp.	 	
❑	 Kryss av her dersom du ikke finner navnet på tjenesten hvor du arbeider i listen over	 	
r24_bva_bgt2_annet_txt	 	
Skriv inn navnet på barnevernstjeneste du arbeider ved i tekstfeltet under.

218	 	
r24_bva_tuar_info	 	
Nå kommer det noen spørsmål om turnover og arbeidstilfredshet.	 	
r24_bva_tuar2	 	
Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…	 	
	 Veldig misfornøyd	 	
	 Ganske misfornøyd	 	
	 Verken eller	 	
	 Ganske fornøyd	 	
	 Veldig fornøyd	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_tuar3	 	
Ta stilling til følgende påstand:	 	
 
Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_tuar5	 	
Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_tuar6	 	
Hvor ofte har du for mye å gjøre?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke

219	 	
r24_bva_tuar9	 	
Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra din nærmeste leder?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_tuar10	 	
Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra kollegaene dine?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_tuar11	 	
Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb?	 	
	 Ja, ukentlig	 	
	 Ja, månedlig	 	
	 Ja, noen ganger i løpet av året	 	
	 Ja, én enkeltstående hendelse	 	
	 Nei	 	
r24_bva_komkap_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om kompetanse og kapasitet.	 	
r24_bva_komkap1	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
Jeg har den kompetansen jeg trenger for å utføre de oppgavene jeg er pålagt på en forsvarlig måte.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke

220	 	
r24_bva_komkap2	 	
Hva av det følgende trenger du mer kompetanse på?	 	
Merk: Med «kompetanse» mener vi reell kompetanse, ikke nødvendigvis mer utdanning. Flere svar 
mulig	 	
❑	 Relasjonskompetanse	 	
❑	 Ledelseskompetanse	 	
❑	 Kompetanse på å snakke med barn og foreldre	 	
❑	 Kompetanse på å identifisere barnas og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte 	
disse	 	
❑	 Kompetanse på økonomi, bolig eller andre forhold i familiene	 	
❑	 Kompetanse på hjelpetiltak	 	
❑	 Kompetanse på fosterhjem	 	
❑	 Kompetanse på institusjonstiltak	 	
❑	 Kompetanse på utredning og veiledning av sped	- og småbarnsfamilier	 	
❑	 Kulturkompetanse	 	
❑	 Kompetanse på å utløse de rettighetene barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn 	
barnevernet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Ingen av disse	 	
r24_bva_bm_info	 	
Nå vil vi stille noen spørsmål om barns medvirkning.	 	
r24_bva_bm2	 	
Barnevernsloven § 1	-4 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være utfordrende å 	
møte disse kravene.	 	
 
Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en tilfredsstillende måte i deres arbeid?	 	
 	Svært 
sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært 
ofte eller 
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet 
uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten 
at foreldrene informeres om 	samtalen på 	
forhånd	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset 
informasjon	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for sine 
meninger	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet skal bli lyttet til	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets meninger skal vektlegges i 	samsvar 	
med barnets alder og modenhet	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet skal informeres om hva hens 
opplysninger kan brukes til og hvem som kan 
få innsyn i disse opplysningene	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barnet har rett til å uttale seg før det 
bestemmes at opplysningene skal 	deles, og 	
barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med 
dets alder og modenhet	 	
	 		 		 		 		 	

221	 	
r24_bva_bm3	 	
Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Høyt 	arbeidspress/tidspress	 	
❑	 Lav bemanning	 	
❑	 Høy turnover	 	
❑	 Arbeidsprosesser i tjenesten	 	
❑	 Uklare roller og ansvar	 	
❑	 Mangelfull opplæring	 	
❑	 Mangel på sentrale retningslinjer	 	
❑	 Manglende eller uklare rutiner	 	
❑	 Mangelfull kunnskap/erfaring	 	
❑	 For dårlig tid til å bli kjent med barnet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_bva_bm4	 	
Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor du eller dine kollegaer har vurdert 
at barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Holdninger blant ansatte	 	
❑	 Barnets alder og modenhetsnivå	 	
❑	 Situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke ble vurdert som mulig	 	
❑	 Barnet var i en sårbar situasjon	 	
❑	 Tolk var nødvendig, men ikke tilgjengelig	 	
❑	 Barnet forsto ikke hva den ansatte sa	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Jeg 	kjenner ikke til slike situasjoner hos oss	 	
r24_bva_samb_info	 	
Spørsmålene her tar særlig for seg barneverntjenestens samarbeid med [Bufetat / Barne	- og 	
familieetaten (heretter BFE)]	 	
r24_bva_samb1	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
[Bufetat / BFE] leverer de typene tiltak og tjenester vi har behov for fra dem.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke

222	 	
r24_bva_samb1_oppf	 	
Hva slags andre tiltak og tjenester enn de som [Bufetat	 / BFE] i dag tilbyr, har dere behov for fra 	
[Bufetat / BFE]	 	
 
r24_bva_samb2	 	
I hvilken grad opplever du å få tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling under plassering?	 	
 	I svært liten 	
grad	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært stor 	
grad	 	
Vet 
ikke	 	
Fra [Bufetat / BFE]	 		 		 		 		 		 		 	
Fra 
fosterforeldrene	 		 		 		 		 		 		 	
Fra institusjonene	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bva_samb5	 	
Når dere ber [Bufetat	 / BFE] om tiltak, hvor ofte opplever dere at tiltaket de tilbyr er tilpasset barnets 	
behov?	 
 	Svært sjelden eller 	
aldri	 	Sjelden	 	
Av og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte eller 	
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Akuttiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Fosterhjem	 		 		 		 		 		 		 	
Institusjonsplass	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bva_samb7	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander rundt deres dialog med [Bufetat / BFE]	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
[Bufetat	 / BFE] leverer tjenester med god 	
kvalitet til rett tid	 		 		 		 		 		 		 	
[Bufetat / BFE] er tilgjengelige når vi trenger 
det	 		 		 		 		 		 		 	
Vi har stor tillit til [Bufetat / BFE]	 		 		 		 		 		 		 	
Vi opplever at [Bufetat	 / BFE] har stor tillit til 	
oss	 		 		 		 		 		 		 	
[Bufetat / BFE] tar våre vurderinger på alvor	 		 		 		 		 		 		 	
[Bufetat / BFE] tar imot forbedringsforslag 
på en konstruktiv måte	 		 		 		 		 		 	

223	 	
r24_bva_samb8	 	
Hvordan vurderer dere kvaliteten på tiltakene og 	tjenestene fra [Bufetat / BFE] på følgende områder?	 	
Gi en generell vurdering basert på erfaringer de siste 12 måneder.	 	
 	Svært 
lav	 	Lav	 	
Verken 
eller	 	Høy	 	
Svært 
høy	 	
Vet 
ikke	 	
Ikke bedt om 
tjeneste/tiltak	 	
Råd og veiledning	 		 		 		 		 		 		 		 	
Kompetansehevingstiltak	 		 		 		 		 		 		 		 	
Familieråd	 		 		 		 		 		 		 		 	
Spesialiserte hjelpetiltak	 		 		 		 		 		 		 		 	
Beredskapshjem	 		 		 		 		 		 		 		 	
Akuttinstitusjon	 		 		 		 		 		 		 		 	
Institusjonstiltak	 		 		 		 		 		 		 		 	
Fosterhjem	 		 		 		 		 		 		 		 	
Spesialiserte 	fosterhjem	 		 		 		 		 		 		 		 	
Utredning i sentre for 
foreldre og barn	 		 		 		 		 		 		 		 	
Veiledning i sentre for 
foreldre og barn	 		 		 		 		 		 		 		 	
Tverrfaglig helsekartlegging	 		 		 		 		 		 		 		 	
r24_bva_eks	 	
Alt i alt, hvordan vil du karakterisere din 	personlige erfaring med [Bufetat / BFE] og deres ansatte det 	
siste året?	 	
^f('r24_bva_eks_ran')^	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_samba_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om samarbeidet med andre tjenester.	 	
r24_bva_samba6	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året?	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
	 Ikke relevant	 	
r24_bva_samba10	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste året?

224	 	
 	Svært 
dårlig	 	Dårlig	 	
Verken 
eller	 	Godt	 	
Svært 
godt	 	
Vet 
ikke	 	
Ikke 
relevant	 	
Helsestasjon og 
skolehelsetjeneste	 		 		 		 		 		 		 		 	
Psykisk helsevern for barn og 
unge (PHBU)	 		 		 		 		 		 		 		 	
Tannhelsetjenesten	 		 		 		 		 		 		 		 	
Andre deler av 
spesialisthelsetjenesten	 		 		 		 		 		 		 		 	
Avlastningstjenester	 		 		 		 		 		 		 		 	
r24_bva_samba16	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året?	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
	 Ikke relevant	 	
r24_bva_veimed_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om veiledning til og medvirkning fra foreldre som er i kontakt med 
barnevernet.	 	
r24_bva_veimed1	 	
Hvor enig er du i påstandene under?	 	
 
I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette for 
foreldremedvirkning i…	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Avklaringer av hva som er bekymringen	 		 		 		 		 		 		 	
Hvordan bekymringen skal undersøkes	 		 		 		 		 		 		 	
Valg og utforming av tiltak i hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av tiltak i hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Valg og utforming av botiltak (fosterhjem, institusjon 
eller andre) i forkant av flytting ut fra hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Endringer i utformingen av botiltak mens barnet bor 
utenfor hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Utforming av samværsordninger	 		 		 		 		 		 		 	
Akuttsaker	 		 		 		 		 		 		 	
Beslutningsprosessene internt i barnevernstjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Beslutningsprosessene i fylkesnemnda	 		 		 		 		 		 	

225	 	
r24_bva_veimed2	 	
I forrige spørsmål sa du deg enig eller helt enig i 	at dere legger systematisk til rette for 	
foreldremedvirkning på følgende områder:	 	
 
^f('r24_bva_veimed2_pipe').get()^	 	
 
Hvordan arbeider dere med medvirkning på disse områdene?	 	
 
r24_bva_veimed3	 	
I forrige spørsmål sa du deg uenig eller helt uenig i at 	dere legger systematisk til rette for 	
foreldremedvirkning på følgende områder:	 	
 
 ^f('r24_bva_veimed3_pipe').get()^	 	
 
 Hva er årsaken(e) til at dere ikke legger systematisk til rette på disse områdene?	 	
 
r24_bva_veimed4	 	
Hvor enkelt eller krevende er det å lage de følgende planene for foreldre og barn?	 	
 	Svært 
krevende	 	Krevende	 	
Verken 
eller	 	Enkelt	 	
Svært 
enkelt	 	
Vet 
ikke	 	
Ikke 
aktuelt	 	
Plan for undersøkelse	 		 		 		 		 		 		 		 	
Samværsplan	 		 		 		 		 		 		 		 	
Hjelpetiltaksplan	 		 		 		 		 		 		 		 	
Plan for 	undersøkelser, 	
omsorg og oppfølging ved 
akuttvedtak	 	
	 		 		 		 		 		 		 	
Plan for omsorg og 
oppfølging ved 
omsorgsovertakelse	 	
	 		 		 		 		 		 		 	
Plan for frivillig opphold i 
institusjon	 		 		 		 		 		 		 		 	
Plan for opphold uten 
samtykke i institusjon	 		 		 		 		 		 		 		 	
Individuell plan for barn med 
rett til dette	 		 		 		 		 		 		 		 	
Plan for tilbakeføring etter 
omsorgsovertakelse 	 		 		 		 		 		 		 	

226	 	
r24_bva_veimed5	 	
På hvilke måter medvirker og samarbeider foreldrene og barna i utformingen av planene?	 	
 
r24_bva_veimed6	 	
Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med hjelpetiltak i 
løpet av det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Helseutfordringer hos foreldre.	 	
❑	 Manglende tillit hos foreldrene	 	
❑	 Ulik forståelse av årsaker, 	behov for tiltak mv. hos foreldre og tjenesten	 	
❑	 Manglende kulturkompetanse i tjenesten	 	
❑	 Lite kontakt i løpet av oppveksten	 	
❑	 Stor geografisk avstand	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_bva_veimed7	 	
Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med plasseringstiltak i 
løpet av det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Helseutfordringer hos foreldrene	 	
❑	 Manglende tillit hos foreldrene	 	
❑	 Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og institusjonen	 	
❑	 Manglende 	kulturkompetanse i institusjonen	 	
❑	 Vanskelig å få til der barn er plassert etter tvangshjemmel	 	
❑	 Stor geografisk avstand	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_bva_veimed9	 	
Hvor ofte opplever din barnevernstjeneste konflikt med foreldre av barn som mottar:	 	
 	Svært sjelden eller 	
aldri	 	Sjelden	 	
Av og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte eller 	
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Hjelpetiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Plasseringstiltak	 		 		 		 		 		 	

227	 	
r24_bva_veimed11	 	
Hvor ofte opplever du at foreldrene til barn i følgende situasjoner får tillit til at 	barnevernstjenesten vil 	
dem vel?	 	
 	Svært sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Barn med tiltak i hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Barn med hjelpetiltak 
utenfor hjemmet	 		 		 		 		 		 		 	
Barn under barnevernets 
omsorg	 		 		 		 		 		 		 	
r24_bva_mangf_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om kultur	- og minoritetskompetanse i barnevernet.	 	
r24_bva_mangf2	 	
For å oppnå tilstrekkelig kulturkompetanse i tjenesten vår, legger vi særlig vekt på:	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
At mangfoldet i ansattgruppen speiler de 
familiene vi jobber med	 		 		 		 		 		 		 	
At de ansatte har formell kulturkompetanse, 
inklusiv kultursensitivitet	 		 		 		 		 		 		 	
At de ansatte er nysgjerrige på familienes 
bakgrunn og situasjon	 		 		 		 		 		 		 	
At de 	ansatte reflekterer over eget kulturelt 	
ståsted i møte med minoritetsetniske barn og 
familier	 	
	 		 		 		 		 		 	
At de ansatte vet hvor de kan hente mer 
informasjon om familienes bakgrunn og 
situasjon	 	
	 		 		 		 		 		 	
r24_bva_mangf3	 	
Har dere det siste året 	opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 	
mangel på kulturkompetanse?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av familienes hjelpebehov	 	
❑	 Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av tiltak i hjemmet	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	 	
❑	 Ja, i forbindelse med 	avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke

228	 	
r24_bva_mangf4	 	
Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 
språkbarrierer?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, da vi ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var kvalifisert	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av familienes hjelpebehov	 	
❑	 Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av tiltak i hjemmet	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	 	
❑	 Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_mangf5	 	
Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at vurderinger og 
beslutninger foretas på feil grunnlag?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, vi trenger bedre kommunikasjonsferdigheter	 	
❑	 Ja, vi trenger bedre tilgang på 	kvalifisert tolk som kan oversette bedre	 	
❑	 Ja, i form av økt formell kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte	 	
❑	 Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger	 	
❑	 Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_bskad_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om erfaringer med barn med atferd som er til skade for seg selv og andre.	 	
r24_bva_bskad1	 	
Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for barnevernstjenesten, de tre siste årene hatt erfaring 
med barn med skadelig seksuell atferd?	 	
 
Med skadelig seksuell atferd menes seksuelle handlinger som ikke faller innenfor rammene av 
utviklingstypisk (aldersadekvat) og sosialt ønskelig (normativ) seksuell utforskning sett i lys av barnets 
utviklingsnivå og rådende kulturelle normer.	 	
	 Ja, flere ganger:____________	 	
	 Ja, én gang	 	
	 Nei

229	 	
r24_bva_bskad2	 	
Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for barnevernstjenesten, de tre siste årene hatt erfaring 
med barn som har utsatt andre for vold?	 	
Med vold menes fysisk vold, psykisk vold (inkludert trusler), materiell og digital vold.	 	
	 Ja, flere ganger:____________	 	
	 Ja, én gang	 	
	 Nei	 	
r24_bva_bskad3	 	
Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 	utøvet vold?	 	
	 Ja 	
	 Nei, vi har ikke kjennskap til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke tilgang til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke hatt behov	 	
r24_bva_bskad4	 	
Kan du beskrive kartleggingsverktøyene dere bruker nærmere?	 	
 
r24_bva_bskad7	 	
I hvor stor grad 	opplever du at du har kompetanse om skadelig seksuell adferd?	 	
	 I svært liten grad	 	
	 I liten grad	 	
	 Verken eller	 	
	 I stor grad	 	
	 I svært stor grad	 	
	 Vet ikke	 	
r24_bva_bskad8	 	
Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 BUP	 	
❑	 Statens barnehus	 	
❑	 Kommunalt konsultasjonsteam	 	
❑	 Skole	 	
❑	 Skolehelsetjeneste	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke

230	 	
r24_bva_ettv_info	 	
Helt til slutt vil vi stille noen spørsmål om tiltak for ettervern.	 	
r24_bva_ettv6	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
 Vi har tilgang på det vi trenger for å drive et forsvarlig ettervernsarbeid enten alene eller i samarbeid 
med andre tjenester, i form av:	 	
 	Helt uenig	 	Uenig	 	Verken eller	 	Enig	 	Helt enig	 	Vet ikke	 	
Kommunale botiltak	 	 	 	 	 	 	 	
Veiledning og 	oppfølging	 	 	 	 	 	 	 	
Økonomisk støtte	 	 	 	 	 	 	 	
r24_bva_ettv7	 	
Hvor ofte oppstår det utfordringer i samarbeidet med NAV om ettervernsarbeidet for barn under 
deres omsorg?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet 	ikke	 	
	 Ikke relevant	 	
r24_bva_eval	 	
Helt til sist ber vi deg om å ta stilling til påstandene under:	 	
Merk: Det er bare prosjektgruppen i ideas2evidence og Vista Analyse som vil kunne se svarene dine på 
dette spørsmålet. Dine svar vil ikke deles med Bufdir 	eller andre utenfor prosjektgruppen.	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Undersøkelsen opplevdes som relevant	 		 		 		 		 		 		 	
Undersøkelsen gav mulighet til å uttrykke 
mine meninger og erfaringer	 		 		 		 		 		 		 	
Det var lett å svare på 	spørsmålene i 	
undersøkelsen	 		 		 		 		 		 		 	
Undersøkelsen var for lang	 		 		 		 		 		 		 	
Jeg svarte ærlig på spørsmålene jeg ble stilt	 		 		 		 		 		 		 	
Jeg fikk god informasjon om undersøkelsen 
før jeg bestemte meg for å delta	 		 		 		 		 		 	

231	 	
Led er e 	- Institusjo ns	b arnever	net	 	
r24_instl_bgp_info	 	
Velkommen til Barnevernsbarometeret!	 	
 
Naviger gjennom undersøkelsen ved å trykke "tilbake" eller "neste" nederst på hver spørsmålsside. 
Ikke bruk 	tilbakeknappen til nettleseren.	 	
 
Vi starter undersøkelsen med noen spørsmål om deg, din bakgrunn og arbeidserfaring.	 	
r24_instl_bgp1	 	
Hva slags utdanningsbakgrunn har du?	 	
Hvis flere svar stemmer for deg, velg det du oppfatter som hovedbakgrunnen din.	 	
	 Barne	- og ungdomsarbeider (videregående nivå)	 	
	 Barnehagelærer	 	
	 Barnevernspedagog	 	
	 Lærer	 	
	 Psykolog	 	
	 Sosionom	 	
	 Spesialpedagog	 	
	 Sykepleier	 	
	 Vernepleier	 	
	 Annet:____________	 	
r24_instl_bgp2	 	
Hva er din høyeste fullførte utdanning?	 	
	 Grunnskole 	(barneskole/ungdomsskole)	 	
	 Videregående utdanning	 	
	 Fagutdanning (F.eks. fagskole)	 	
	 Høyskole/universitet, inntil 4 år	 	
	 Høyskole/universitet, mer enn 4 år	 	
r24_instl_bgp3	 	
Har du relevant videreutdanning?	 	
Med "videreutdanning" sikter vi til studier eller opplæring som gir formell kompetanse, normalt sett i 
form av studiepoeng.	 	
	 Nei	 	
	 Under 30 studiepoeng	 	
	 30	-59 studiepoeng	 	
	 60	-89 studiepoeng	 	
	 90	-119 studiepoeng	 	
	 120 studiepoeng eller mer

232	 	
r24_instl_bgp10	 	
Har du kompetanse på miljøterapi?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, som del 	av grunnutdanningen	 	
❑	 Ja, som del av etter	- eller videreutdanning	 	
❑	 Ja, erfaringsbasert	 	
	 Nei	 	
r24_instl_bgp4	 	
Hva er alderen din?	 	
	 18	-20 år	 	
	 21	-25 år	 	
	 26	-30 år	 	
	 31	-35 år	 	
	 36	-40 år	 	
	 41	-45 år	 	
	 46	-50 år	 	
	 51	-55 år	 	
	 56	-60 år	 	
	 61	-65 år	 	
	 66	-70 år	 	
	 71 år eller mer	 	
r24_instl_bgp5	 	
Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år	 	
r24_instl_bgp12	 	
Har du jobbet i andre avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, jeg har jobbet i én 	annen avdeling for samme arbeidsgiver	 	
❑	 Ja, jeg har jobbet i flere andre avdelinger for samme arbeidsgiver	 	
❑	 Ja, jeg har jobbet for flere arbeidsgivere	 	
	 Nei, jeg har bare jobbet ved denne avdelingen	 	
r24_instl_bgp6	 	
Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år

233	 	
r24_instl_bgp7	 	
Jobber du heltid eller deltid?	 	
	 Heltid (90 % eller over)	 	
	 Deltid (50 % 	- 89 %)	 	
	 Deltid (20 % 	- 49 %)	 	
	 Deltid (19 % eller mindre)	 	
r24_instl_bgp8	 	
Er du midlertidig eller fast ansatt ved 	barnevernsinstitusjonen?	 	
	 Midlertidig ansatt	 	
	 Fast ansatt	 	
r24_instl_bgp9	 	
Hvor mange ansatte har du videresendt ansattundersøkelsen til?	 	
Oppgi antall.	 	
 
Merk: Du skal ha mottatt en egen e	-post om ansattundersøkelsen.	 	
 
På dette spørsmålet ønsker vi at du oppgir hvor mange av dine ansatte du har sendt (eller planlegger å 
sende) invitasjonen til.	 	
 
r24_instl_bgt3	 	
Hvilken type institusjon er ^f('institusjon_avdeling')^?	 	
Ta utgangspunkt i hovedtype/hovedfunksjon/målgruppe siste 12 måneder. Flere svar mulig.	 	
 
 ^f('leder_rolle') == "institusjonsleder" ? "Svar for " + f('institusjon_avdeling2') + "." : "" ^	 	
❑	 Akutt	 	
❑	 Omsorg	 	
❑	 Behandling	 	
r24_instl_tuar_info	 	
Nå kommer det noen spørsmål om turnover og arbeidstilfredshet.	 	
r24_instl_tuar2	 	
Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…	 	
	 Veldig misfornøyd	 	
	 Ganske misfornøyd	 	
	 Verken eller	 	
	 Ganske fornøyd	 	
	 Veldig fornøyd	 	
	 Vet ikke

234	 	
r24_instl_tuar3	 	
Ta stilling til følgende påstand:	 	
 
Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken 	eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_tuar5	 	
Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_tuar6	 	
Hvor ofte har du for mye å gjøre?	 	
	 Svært 	sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_tuar11	 	
Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb?	 	
	 Ja, ukentlig	 	
	 Ja, månedlig	 	
	 Ja, noen ganger i løpet av året	 	
	 Ja, én enkeltstående hendelse	 	
	 Nei	 	
r24_instl_komkap_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om kompetanse og kapasitet.

235	 	
r24_instl_komkap1	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
Vi har den kompetansen vi trenger for å utføre de oppgavene vi er pålagt på en forsvarlig måte.	 	
	 Helt 	uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_komkap2	 	
Trenger dere mer av det følgende, for å utføre de lovpålagte oppgavene på en forsvarlig måte?	 	
Merk: Med «kompetanse» mener vi reell kompetanse, ikke nødvendigvis mer utdanning. Flere 	svar 	
mulig.	 	
	 Ikke relevant, vi løser allerede samtlige oppgaver på en forsvarlig måte	 	
❑	 Relasjonskompetanse	 	
❑	 Ledelseskompetanse	 	
❑	 Kompetanse på å snakke med barn og foreldre	 	
❑	 Kompetanse på å identifisere barnas og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte 	
disse	 	
❑	 Kompetanse på å utløse de rettighetene barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn 	
barnevernet	 	
❑	 Kompetanse på trygghet og sikkerhet	 	
❑	 Kompetanse på rettighetsforskriften	 	
❑	 Kulturkompetanse	 	
❑	 Tilgang på psykolog	 	
❑	 Årsverk	 	
❑	 Budsjettmidler til annet enn flere årsverk	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_instl_komkap3	 	
Har dere tilgang til de kompetanseutviklingstiltakene dere trenger for å oppnå riktig kompetanse for 
deres barnevernsinstitusjon?	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_komkap5	 	
Når dere lyser ut stillinger, får dere søkere med den kompetansen dere har behov for?	 	
Ta utgangspunkt i siste år	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke

236	 	
r24_instl_komkap8	 	
Oppfyller din barnevernsinstitusjon i dag kompetansekravene etter barnevernslovens § 10	-16 som trer 	
i kraft januar 2031?	 	
 
P.t. ligger det an til krav om at ledere og leders stedfortreder fra 1.1.2031 har barnevernsfaglig 
mastergrad eller tilsvarende, eller relevant bachelorutdanning og gjennomført videreutdanning på 
minst 30 studiepoeng.	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_komkap9	 	
Oppfyller din barnevernsinstitusjon kompetansekravene etter barnevernslovens § 10	-16 for ansatte?	 	
 
P.t. er kravene at «faglig personell som ansettes i en institusjon skal minst ha 	barnevernsfaglig relevant 	
bachelorutdanning»	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_bm_info	 	
Nå vil vi stille noen spørsmål om barns medvirkning.	 	
r24_instl_bm2	 	
Barnevernsloven § 1	-4 og § 10	-2 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være 	
utfordrende å møte disse kravene.	 	
 
Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en tilfredsstillende måte i deres arbeid?	 	
 	
Svært sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset 
informasjon	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet har rett til fritt å gi uttrykk for 
sine meninger	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet skal bli lyttet til	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets meninger skal vektlegges i 
samsvar med barnets alder og 
modenhet	 	
	 		 		 		 		 		 	
r24_instl_bm3	 	
Har noen av de 	følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Høyt arbeidspress/tidspress	 	
❑	 Lav bemanning	 	
❑	 Høy turnover	 	
❑	 Arbeidsprosesser ved institusjonen

237	 	
❑	 Uklare roller og ansvar	 	
❑	 Mangelfull opplæring	 	
❑	 Mangel på sentrale 	retningslinjer	 	
❑	 Manglende eller uklare rutiner	 	
❑	 Mangelfull kunnskap/erfaring	 	
❑	 For dårlig tid til å bli kjent med barnet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_instl_bm4	 	
Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor ansatte har vurdert at barnet ikke 
kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Holdninger blant ansatte	 	
❑	 Barnets alder og modenhetsnivå	 	
❑	 Situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke ble vurdert som mulig	 	
❑	 Barnet var i en sårbar situasjon	 	
❑	 Tolk var nødvendig, men ikke tilgjengelig	 	
❑	 Barnet forsto ikke hva den ansatte sa	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Jeg kjenner ikke til slike situasjoner hos oss	 	
r24_instl_bm6	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
I vår institusjon/avdeling har barna stor mulighet til å 	påvirke sin egen hverdag.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samb_info	 	
[Her kommer spørsmål om inntaksprosessen og deres relasjon til barnevernstjenestene og Bufetat. / 	 	
Her kommer spørsmål om inntaksprosessen og deres relasjon til barnevernstjenestene og Barne	- og 	
familieetaten (heretter BFE).]	 	
r24_instl_samb9	 	
Med utgangspunkt i siste år, ta stilling til følgende påstand:	 	
 
Vi får den informasjonen vi trenger om barnet før plassering.	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke

238	 	
r24_instl_samb10	 	
Mangelfull informasjon før plassering kan gjøre det utfordrende å gi et godt tilbud til barn.	 	
 
Har du det siste året opplevd å få mangelfull informasjon om:	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Barnets ønsker for 	plasseringen	 	
❑	 Hva som er formålet med plasseringen	 	
❑	 Planlagt lengde på plassering	 	
❑	 Hvilke tiltak barnet mottok før plasseringen	 	
❑	 Hvordan tidligere tiltak har fungert	 	
❑	 Behov hos barnet som vi på institusjonen forventes å dekke	 	
❑	 Behov hos barnet som krever bistand utenfra institusjonen	 	
❑	 Barnets skolegang	 	
❑	 Barnets utfordringer med rus	 	
❑	 Barnets psykiske helse	 	
❑	 Barnets fysiske helse	 	
❑	 Utredninger om lærevansker, dysleksi, m.v.	 	
❑	 Risikovurderinger	 	
❑	 Hvordan vi best mulig kan involvere barnets foreldre	 	
❑	 Barnets familie og nettverk	 	
❑	 Hvordan barnet vil fungere i et gruppetiltak	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Har ikke opplevd å få mangelfull informasjon	 	
r24_instl_samb11	 	
Ta stilling til følgende påstander om inntaksprosessen slik den fungerer nå:	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Inntaksprosessene legger godt til rette for å 
finne et institusjonstiltak som egner seg for det 
enkelte barn	 	
	 		 		 		 		 		 	
Plasseringshjemmel vektlegges tyngre enn 
barnets behov	 		 		 		 		 		 		 	
Kapasitetsstyring vektlegges tyngre enn barnets 
behov	 		 		 		 		 		 		 	
Økonomi vektlegges tyngre enn barnets behov	 		 		 		 		 		 	

239	 	
r24_instl_samb13	 	
Ta stilling til følgende påstander:	 	
 
Vi opplever at vi får det vi trenger av [Bufetat / BFE] når det gjelder…	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Tilgang til opplæringstiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Tilgang til systemer	 		 		 		 		 		 		 	
Tillit til at vi vil barnets beste	 		 		 		 		 		 		 	
Tillit til at vi arbeider i tråd med [Bufetats / 
BFEs] krav	 		 		 		 		 		 		 	
Råd og veiledning om det enkelte barn	 		 		 		 		 		 		 	
Råd og 	veiledning om forhold ved driften	 		 		 		 		 		 		 	
Fleksibilitet i tilpasning av tiltaket ved 
oppstart	 		 		 		 		 		 		 	
Fleksibilitet i tilpasning av tiltaket underveis	 		 		 		 		 		 		 	
Forutsigbarhet om tiltakenes varighet	 		 		 		 		 		 		 	
Forutsigbarhet om 	kapasitetsutnyttelse	 		 		 		 		 		 		 	
Forutsigbarhet om hvilken kompetanse de 
ansatte skal besitte	 		 		 		 		 		 		 	
r24_instl_eks	 	
Alt i alt, hvordan vil du karakterisere din personlige erfaring med [Bufetat	 / BFE] og deres ansatte det 	
siste året?	 	
^f('r24_instl_eks_ran')^	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samb18	 	
Basert på plasseringene det siste året:	 	
 
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?	 	
 	Svært 
sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært 
ofte eller 
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Vi opplever at barnevernstjenestene følger 
opp at barna får dekket sine behov mens 
de er på institusjonen	 	
	 		 		 		 		 		 	
Vi opplever at barnevernstjenestene har en 
plan for barnet 	etter institusjonsoppholdet	 		 		 		 		 		 	

240	 	
r24_instl_samb15	 	
I hvilken grad har dere tilstrekkelig kontakt med det enkelte barns barnevernstjeneste, sett opp imot 
barnas ønsker og behov?	 	
 
Svar ut fra plasseringene det siste året. 	 	
	 I svært liten grad	 	
	 I liten grad	 	
	 Verken eller	 	
	 I stor grad	 	
	 I svært stor grad	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samb16	 	
I hvor stor grad opplever dere at barnevernstjenestene holder seg oppdatert eller følger opp barna på 
følgende områder:	 	
 
Svar ut fra plasseringene det siste året.	 	
 	I svært liten 	
grad	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært stor 	
grad	 	
Vet 
ikke	 	
Tiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets skolegang	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets 
helsesituasjon	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets 	trivsel	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets utvikling	 		 		 		 		 		 		 	
r24_instl_samb17	 	
På hvilken måte holder barnevernstjenesten seg oppdatert eller følger opp barna?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Barnevernstjenesten etterspør informasjon	 	
❑	 Tiltaket rapporter	 	
❑	 Vi snakker om det i 	faste møter	 	
❑	 Annet____________	 	
r24_instl_samba_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om samarbeidet med andre tjenester.

241	 	
r24_instl_samba18	 	
Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell 
plan. Ta stilling til følgende påstander basert på plasseringene siste år:	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Vi opplever at de barna som trenger det har en 
individuell plan når de kommer til oss	 		 		 		 		 		 		 	
For barn som trenger 	individuell plan, men som 	
ikke har det ved innflytting, melder vi behovet til 
barnevernstjenesten	 	
	 		 		 		 		 		 	
 
 
Flere barn enn i dag burde hatt individuell plan	 	
 
 	
	 		 		 		 		 		 	
r24_instl_samba_info2	 	
Nå kommer spørsmål om samarbeid med politiet.	 	
r24_instl_samba19	 	
Har dere fått bistand fra politiet i forbindelse med konkrete saker det siste året?	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samba26	 	
Var bistanden fra politiet i forbindelse med noe av det følgende?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Tilbakeføring ved rømming	 	
❑	 Bruk av 	tvang i akutt faresituasjon,	 	
❑	 Alvorlig hendelse 	- fare for barnet (eks. selvmordsforsøk)	 	
❑	 Alvorlig hendelse 	- fare for andre (brann, vold, osv.)	 	
❑	 Annet____________	 	
r24_instl_samba20	 	
Har dere ellers samarbeidet med politiet det siste året?	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke

242	 	
r24_instl_samba5	 	
Hvordan er samarbeidet med politiet organisert?	 	
Kryss av for samarbeid som er i bruk i dag, flere svar mulig.	 	
❑	 Formalisert samarbeidsavtale	 	
❑	 Samarbeid som en del av et større team/ansvarsgruppe	 	
❑	 Kalenderfaste samarbeidsmøter	 	
❑	 Faste kontaktpersoner	 	
❑	 Samarbeid i enkeltsaker, når det er relevant	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_instl_samba6	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året?	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samba7	 	
Du svarte at 	samarbeidet med politiet har fungert dårlig det siste året. Hva er utfordringene?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Vi snakker ofte forbi hverandre	 	
❑	 Faglig uenighet om hva barnet trenger	 	
❑	 Manglende forståelse av hverandres lovverk	 	
❑	 Lite tradisjon for samarbeid	 	
❑	 Ansvarsfordelingen er uklar	 	
❑	 Finansieringssystemene kommer i veien	 	
❑	 Reglene for taushetsplikt kommer i veien	 	
❑	 Store geografiske avstander	 	
❑	 Vi har for lite kapasitet	 	
❑	 De har for lite kapasitet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samba_info3	 	
Nå kommer spørsmål om 	samarbeid med helsevesenet.

243	 	
r24_instl_samba8	 	
Har dere samarbeidet med noen av de følgende helsetjenestene i løpet av det siste året?	 	
 	
Helsestasjon 	
og 	
skolehelsetjen	
este	 	
Psykisk 
helseve
rn for 
barn og 
unge 
(PHBU)	 	
Tannhelsetjene	
sten	 	
Andre deler av 
spesialisthelsetjen	
esten	 	
Avlastningstjene	
ster	 	
Ja, i konkrete 
barnevernssa
ker	 	
❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	
Ja, andre 
former for 
samarbeid	 	
❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	
Nei	 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	
Vet ikke	 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	❑ 	
r24_instl_samba10	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det 	siste året?	 	
 	Svært 
dårlig	 	Dårlig	 	
Verken 
eller	 	Godt	 	
Svært 
godt	 	
Vet 
ikke	 	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste	 		 		 		 		 		 		 	
Psykisk helsevern for barn og unge 
(PHBU)	 		 		 		 		 		 		 	
Tannhelsetjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Andre deler av 
spesialisthelsetjenesten	 		 		 		 		 		 		 	
Avlastningstjenester	 		 		 		 		 		 		 	
r24_instl_samba11	 	
Du krysset av for at samarbeidet med en eller flere av helsetjenestene har fungert dårlig det siste året.	 	
 
Hva er utfordringene?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Vi snakker ofte 	forbi hverandre	 	
❑	 Faglig uenighet om hva barnet trenger	 	
❑	 Lite tradisjon for samarbeid	 	
❑	 Ansvarsfordelingen er uklar	 	
❑	 Finansieringssystemene kommer i veien	 	
❑	 Reglene for taushetsplikt kommer i veien	 	
❑	 Store geografiske avstander	 	
❑	 Vi har for lite kapasitet	 	
❑	 De har for lite kapasitet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samba21	 	
Hvordan skjer kontakten og samarbeidet med PHBU?

244	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 De kommer fast til institusjonen og vi kan ta opp forhold vi trenger å diskutere/få råd om	 	
❑	 Vi møter dem fast og kan ta opp forhold hvor vi trenger veiledning	 	
❑	 De tar imot barn hos seg etter henvisning	 	
❑	 De har ambulante team som vi bruker	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vi har ikke avtale med PHBU	 	
r24_instl_samba22	 	
Ser dere behov for at barna på deres institusjon får mer hjelp fra 	helsesektoren enn i dag? I så fall, fra 	
hvilke aktører?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Helsestasjon og skolehelsetjeneste	 	
❑	 Fastlege	 	
❑	 Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)	 	
❑	 Tannhelsetjenesten	 	
❑	 Andre deler av spesialisthelsetjenesten	 	
❑	 Avlastningstjenester	 	
	 Nei	 	
r24_instl_samba23	 	
Ser dere behov for at personalet på deres institusjon får mer veiledning enn i dag fra følgende 
helseaktører?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Helsestasjon og skolehelsetjeneste	 	
❑	 Fastlege	 	
❑	 Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)	 	
❑	 Tannhelsetjenesten	 	
❑	 Andre deler av spesialisthelsetjenesten	 	
❑	 Avlastningstjenester	 	
	 Nei	 	
r24_instl_samba24	 	
Har dere i løpet av det siste året opplevd at noen barn dere mener burde hatt tiltak fra helsevesenet 
eller kriminalomsorgen, i stedet blir tildelt plass i barnevernsinstitusjon?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, med spesialisthelsetjenesten	 	
❑	 Ja, med kommunale helsetjenester	 	
❑	 Ja, med kriminalomsorgen	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samba_info4	 	
Nå kommer spørsmål om samarbeid med skole.

245	 	
r24_instl_samba16	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har 	fungert det siste året?	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_samba17	 	
Du krysset av for at samarbeidet med skole har fungert dårlig det siste året. Hva er utfordringene?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Vi snakker ofte forbi hverandre	 	
❑	 Faglig uenighet om hva barnet trenger	 	
❑	 Lite tradisjon for samarbeid	 	
❑	 Ansvarsfordelingen er uklar	 	
❑	 Finansieringssystemene kommer i veien	 	
❑	 Reglene for taushetsplikt kommer i veien	 	
❑	 Store geografiske avstander	 	
❑	 Vi har for lite kapasitet	 	
❑	 De har for lite kapasitet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_veimed_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om veiledning til og medvirkning fra foreldre som er i kontakt med 
barnevernet.	 	
r24_instl_veimed1	 	
Hvor enig er du i påstandene under?	 	
 
I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette for 
foreldremedvirkning i…	 
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Utformingen av tiltak før barnet flytter inn 
hos oss	 		 		 		 		 		 		 	
Utformingen av tiltak mens barnet bor hos 
oss	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av skole mens barnet bor hos 
oss	 		 		 		 		 		 		 	
Kontakt med andre i familie og nettverk 
mens barnet bor hos oss	 		 		 		 		 		 		 	
Helsetilbud mens barnet bor hos oss	 		 		 		 		 		 		 	
Fritidsaktiviteter mens barnet bor hos oss	 		 		 		 		 		 		 	
Overgangen når barnet skal flytte hjem	 		 		 		 		 		 		 	
Overgangen til nye barnevernstiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Overgangen til ettervernstiltak	 		 		 		 		 		 	

246	 	
r24_instl_veimed2	 	
I forrige spørsmål sa du deg enig eller helt enig i at dere legger systematisk til 	rette for 	
foreldremedvirkning på følgende områder:	 	
 
 ^f('r24_instl_veimed2_pipe').get()^	 	
 
 Hvordan arbeider dere med medvirkning på disse områdene?	 	
 
r24_instl_veimed3	 	
I forrige spørsmål sa du deg uenig eller helt uenig i at dere legger 	systematisk til rette for 	
foreldremedvirkning på følgende områder:	 	
 
 ^f('r24_instl_veimed3_pipe').get()^	 	
 
 Hva er årsaken(e) til at dere ikke legger systematisk til rette på disse områdene?	 	
 
r24_instl_veimed7	 	
Har noe av det følgende vært til hinder for foreldresamarbeidet i løpet av det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Helseutfordringer hos foreldrene	 	
❑	 Manglende tillit hos foreldrene	 	
❑	 Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og institusjonen	 	
❑	 Manglende kulturkompetanse i institusjonen	 	
❑	 Vanskelig å få til der barn er plassert etter tvangshjemmel	 	
❑	 Stor geografisk avstand	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_instl_mangf_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om kultur	- og minoritetskompetanse i barnevernet.	 	
r24_instl_mangf3	 	
Har dere det siste året 	opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 	
mangel på kulturkompetanse?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov

247	 	
❑	 Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	 	
❑	 Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_mangf4	 	
Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 
språkbarrierer?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, da vi ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var kvalifisert	 	
❑	 Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	 	
❑	 Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_mangf5	 	
Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at vurderinger og 
beslutninger foretas på feil grunnlag?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, vi trenger bedre 	kommunikasjonsferdigheter	 	
❑	 Ja, vi trenger bedre tilgang på kvalifisert tolk som kan oversette bedre	 	
❑	 Ja, i form av økt formell kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte	 	
❑	 Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger	 	
❑	 Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_bskad_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om erfaringer med barn med atferd som er til skade for seg selv og 
andre.	 	
r24_instl_bskad1	 	
Har deres institusjon de tre siste årene hatt erfaring med barn med skadelig seksuell atferd?	 	
Med skadelig seksuell atferd menes seksuelle handlinger som ikke faller innenfor rammene av 
utviklingstypisk (aldersadekvat) og sosialt ønskelig (normativ) seksuell utforskning sett i lys av barnets 
utviklingsnivå og rådende kulturelle normer.	 	
	 Ja, flere ganger:____________	 	
	 Ja, én gang	 	
	 Nei

248	 	
r24_instl_bskad12	 	
Hvor ofte har deres institusjon det siste året hatt erfaring med barn som har utsatt seg selv for fysisk 
vold?	 	
	 Daglig	 	
	 Ukentlig	 	
	 Månedlig	 	
	 Noen ganger i løpet av året	 	
	 Én enkeltstående hendelse	 	
	 Aldri	 	
r24_instl_bskad13	 	
Hvor ofte har deres institusjon det siste året hatt erfaring med barn som har utsatt andre for fysisk 
vold?	 	
	 Daglig	 	
	 Ukentlig	 	
	 Månedlig	 	
	 Noen ganger i 	løpet av året	 	
	 Én enkeltstående hendelse	 	
	 Aldri	 	
r24_instl_bskad3	 	
Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold?	 	
	 Ja 	
	 Nei, vi har ikke kjennskap til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke tilgang til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke hatt behov	 	
r24_instl_bskad4	 	
Kan du beskrive kartleggingsverktøyene dere bruker nærmere?	 	
 
r24_instl_bskad5	 	
Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold, og deres 
familier i dag?	 	
Flere 	svar mulig	 	
	 Ja, vi har det vi trenger ved institusjonen	 	
❑	 Ja, med bistand fra kommunale tjenester	 	
❑	 Ja, med bistand fra statlige tjenester	 	
❑	 Ja, med bistand fra private aktører	 	
❑	 Ja, annet:____________	 	
	 Nei, vi trenger andre tiltak:____________

249	 	
r24_instl_bskad7	 	
I hvor stor grad opplever du at din tjeneste har kompetanse om skadelig seksuell adferd?	 	
	 I svært liten grad	 	
	 I liten grad	 	
	 Verken eller	 	
	 I stor grad	 	
	 I svært stor grad	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_bskad8	 	
Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig 	seksuell adferd?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 BUP	 	
❑	 Statens barnehus	 	
❑	 Kommunalt konsultasjonsteam	 	
❑	 Skole	 	
❑	 Skolehelsetjeneste	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_bskad9	 	
Tvang og begrensninger overfor barn på institusjon kan være utfordrende. Har det vært 	endringer i 	
deres praksis de siste tre årene?	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_instl_bskad11	 	
Bruken av tvang overfor barn på institusjon kan bli påvirket av ulike forhold. Hvilke av de følgende 
forholdene erfarer du påvirker bruk av tvang ved deres institusjon?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Antallet ansatte per barn	 	
❑	 Bruk av vikarer	 	
❑	 Sykefravær	 	
❑	 Standardisert forløp	 	
❑	 Kartlegging av barna	 	
❑	 Råd og veiledning fra statsforvalter	 	
❑	 Internkontroll	 	
❑	 Tilsyn	 	
❑	 Digitale kommunikasjonsmidler	 	
❑	 Ungdommers uttrykk	 	
❑	 Felles forståelse i 	personalgruppa	 	
❑	 Opplæring i tvangsbruk	 	
❑	 Opplæring i Trygghet og sikkerhet	 	
❑	 Opplæring i Traumebevisst omsorg	 	
❑	 Andre forhold____________

250	 	
r24_instl_ettv_info	 	
Helt til slutt vil vi stille noen spørsmål om tiltak for ettervern.	 	
r24_instl_ettv9	 	
Når ungdommer som bor hos oss flytter ut, følger vi dem opp på følgende måter:	 	
 
Ta utgangspunkt i arbeidet de siste tre år. Flere svar mulig.	 	
❑	 Vi etablerer et formelt samarbeid med barnevernstjenesten om oppfølging	 	
❑	 Vi forsøker å få til formelle samarbeid med 	barnevernstjenesten, men klarer det ofte ikke	 	
❑	 Vi inviterer ungdommene til arrangementer hos oss	 	
❑	 Vi tilbyr ungdommene en kontaktperson hos oss for videre uformell kontakt	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vi pleier ikke å følge opp ungdommene når de flytter fra oss	 	
r24_instl_ettv11	 	
Når vi ikke prioriterer å følge opp ungdommer etter at de flytter ut, er dette særlig fordi:	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Vi ser det ikke som del av vårt oppdrag	 	
❑	 Vi opplever ikke at det er til barnets beste	 	
❑	 Vi får ikke ressurser til oppfølging	 	
❑	 Vi opplever at ungdommen selv ikke ønsker oppfølging i etterkant	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_instl_eval	 	
Helt til sist ber vi deg om å ta stilling til påstandene under:	 	
Merk: Det er bare prosjektgruppen i ideas2evidence og Vista Analyse som vil kunne se svarene dine på 
dette spørsmålet. Dine svar vil ikke deles med Bufdir eller andre utenfor prosjektgruppen.	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Undersøkelsen opplevdes som relevant	 		 		 		 		 		 		 	
Undersøkelsen gav mulighet til å uttrykke 
mine 	meninger og erfaringer	 		 		 		 		 		 		 	
Det var lett å svare på spørsmålene i 
undersøkelsen	 		 		 		 		 		 		 	
Undersøkelsen var for lang	 		 		 		 		 		 		 	
Jeg svarte ærlig på spørsmålene jeg ble stilt	 		 		 		 		 		 		 	
Jeg fikk god informasjon om undersøkelsen 
før jeg 	bestemte meg for å delta	 		 		 		 		 		 	

251	 	
Ansa tt	e 	- institusjo n	sbar never net	 	
r24_insta_bgp_info	 	
Velkommen til Barnevernsbarometeret!	 	
 
Denne undersøkelsen er laget slik at samme invitasjonslenke kan brukes av alle som får den tilsendt. 
Dersom du 	stenger ned nettleseren før du har fullført undersøkelsen taper du svarene du har gitt. Vi 	
anbefaler derfor at du fullfører undersøkelsen når du først har begynt. Naviger gjennom 
undersøkelsen ved å trykke "tilbake" eller "neste" nederst på hver spørsmålss	ide. Ikke bruk 	
tilbakeknappen til nettleseren.	 	
 
Din skjema	-ID er ^f('formid')^.	 	
 
Ta kontakt med Georg Stokke på Georg.Stokke@ideas2evidence.com dersom du av en eller annen 
grunn går ut av skjemaet, og ønsker å fortsette utfyllingen. Oppgi da din skjema	-ID. 	
 
Du kan også klikke på det runde blå ikonet for å kopiere din personlige lenke til utklippstavlen 	 	
 
^GetRespondentUrl()^	 	
 
Vi starter undersøkelsen med noen spørsmål om deg, din bakgrunn og arbeidserfaring.	 	
r24_insta_bgp1	 	
Hva slags 	utdanningsbakgrunn har du?	 	
Hvis flere svar stemmer for deg, velg det du oppfatter som hovedbakgrunnen din.	 	
	 Barne	- og ungdomsarbeider (videregående nivå)	 	
	 Barnehagelærer	 	
	 Barnevernspedagog	 	
	 Lærer	 	
	 Psykolog	 	
	 Sosionom	 	
	 Spesialpedagog	 	
	 Sykepleier	 	
	 Vernepleier	 	
	 Annet:____________	 	
r24_insta_bgp2	 	
Hva er din høyeste fullførte utdanning?	 	
	 Grunnskole (barneskole/ungdomsskole)	 	
	 Videregående utdanning	 	
	 Fagutdanning (F.eks. fagskole)	 	
	 Høyskole/universitet, inntil 4 år	 	
	 Høyskole/universitet, mer enn 4 år

252	 	
r24_insta_bgp3	 	
Har du 	relevant videreutdanning?	 	
Med "videreutdanning" sikter vi til studier eller opplæring som gir formell kompetanse, normalt sett i 
form av studiepoeng.	 	
	 Nei	 	
	 Under 30 studiepoeng	 	
	 30	-59 studiepoeng	 	
	 60	-89 studiepoeng	 	
	 90	-119 studiepoeng	 	
	 120 	studiepoeng eller mer	 	
r24_insta_bgp10	 	
Har du kompetanse på miljøterapi?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, som del av grunnutdanningen	 	
❑	 Ja, som del av etter	- eller videreutdanning	 	
❑	 Ja, erfaringsbasert	 	
	 Nei	 	
r24_insta_bgp4	 	
Hva er alderen din?	 	
	 18	-20 år	 	
	 21	-25 år	 	
	 26	-30 år	 	
	 31	-35 år	 	
	 36	-40 år	 	
	 41	-45 år	 	
	 46	-50 år	 	
	 51	-55 år	 	
	 56	-60 år	 	
	 61	-65 år	 	
	 66	-70 år	 	
	 71 år eller mer	 	
r24_insta_bgp5	 	
Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år

253	 	
r24_insta_bgp12	 	
Har du jobbet i andre 	avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, jeg har jobbet i én annen avdeling for samme arbeidsgiver	 	
❑	 Ja, jeg har jobbet i flere andre avdelinger for samme arbeidsgiver	 	
❑	 Ja, jeg har jobbet for flere arbeidsgivere	 	
	 Nei, jeg har 	bare jobbet ved denne avdelingen	 	
r24_insta_bgp6	 	
Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år	 	
r24_insta_bgp7	 	
Jobber du heltid eller deltid?	 	
	 Heltid (90 % eller over)	 	
	 Deltid (50 % 	- 89 %)	 	
	 Deltid (20 % 	- 49 %)	 	
	 Deltid (19 % eller mindre)	 	
r24_insta_bgp8	 	
Er du midlertidig eller fast ansatt ved barnevernsinstitusjonen?	 	
	 Midlertidig ansatt	 	
	 Fast ansatt	 	
r24_insta_bgp15	 	
Hva slags arbeidstidsordning har du?	 	
	 Dagarbeid	 	
	 Todelt turnus (dag og kveld)	 	
	 Tredelt turnus (med 	natt)	 	
	 Turnus med langvakter (under 24 timer)	 	
	 Langturnus (2	-7, 2	-7, 3	-7) 	
	 Medleverturnus (3	-7, 4	-7) 	
	 Annet:____________

254	 	
r24_insta_bgt2	 	
Hvilken institusjon(/avdeling) arbeider du ved?	 	
Velg først fylke, deretter institusjon(/avdeling). Hvis du 	arbeider ved flere avdelinger, velg den 	
avdelingen hvor du arbeider mest.	 	
 
Merk at det kan ta et par sekunder fra fylke er valgt til nedtrekksmenyen med institusjoner(/avdelinger) 
dukker opp.	 	
❑	 Kryss av her dersom du ikke finner navnet på institusjonen hvor du arbeider i listen over	 	
r24_insta_bgt2_annet_txt	 	
Skriv inn navnet på institusjonen(/avdelingen) du arbeider ved under.	 	
 
r24_insta_tuar_info	 	
Nå kommer det noen spørsmål om turnover og arbeidstilfredshet.	 	
r24_insta_tuar2	 	
Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…	 	
	 Veldig misfornøyd	 	
	 Ganske misfornøyd	 	
	 Verken eller	 	
	 Ganske fornøyd	 	
	 Veldig fornøyd	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_tuar3	 	
Ta stilling til følgende påstand:	 	
 
Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke

255	 	
r24_insta_tuar5	 	
Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_tuar6	 	
Hvor ofte har du for 	mye å gjøre?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_tuar9	 	
Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra din nærmeste leder?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_tuar10	 	
Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra kollegaene dine?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_tuar11	 	
Har du i løpet av de 	siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb?	 	
	 Ja, ukentlig	 	
	 Ja, månedlig	 	
	 Ja, noen ganger i løpet av året	 	
	 Ja, én enkeltstående hendelse	 	
	 Nei	 	
r24_insta_komkap_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om kompetanse og kapasitet.

256	 	
r24_insta_komkap1	 	
Hvor enig 	eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
Jeg har den kompetansen jeg trenger for å utføre de oppgavene jeg er pålagt på en forsvarlig måte.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_komkap2	 	
Hva av det følgende trenger du mer 	kompetanse på?	 	
Merk: Med «kompetanse» mener vi reell kompetanse, ikke nødvendigvis mer utdanning. Flere svar 
mulig	 	
❑	 Relasjonskompetanse	 	
❑	 Ledelseskompetanse	 	
❑	 Kompetanse på å snakke med barn og foreldre	 	
❑	 Kompetanse på å identifisere barnas og familienes behov og hvilke tiltak som er egnet for å møte 	
disse	 	
❑	 Kompetanse på å utløse de rettighetene barna og foreldrene har på andre tjenesteområder enn 	
barnevernet	 	
❑	 Kompetanse på trygghet og sikkerhet	 	
❑	 Kompetanse på rettighetsforskriften	 	
❑	 Kulturkompetanse	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Ingen av disse	 	
r24_insta_bm_info	 	
Nå vil vi stille noen spørsmål om barns medvirkning.	 	
r24_insta_bm2	 	
Barnevernsloven § 1	-4 og § 10	-2 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være 	
utfordrende å møte disse kravene.	 	
 
 Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en tilfredsstillende måte i deres arbeid?	 	
 	
Svært sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset 
informasjon	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet har rett til fritt å gi 	uttrykk for 	
sine meninger	 		 		 		 		 		 		 	
Barnet skal bli lyttet til	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets meninger skal vektlegges i 
samsvar med barnets alder og 
modenhet	 	
	 		 		 		 		 	

257	 	
r24_insta_bm3	 	
Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns 	medvirkning det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Høyt arbeidspress/tidspress	 	
❑	 Lav bemanning	 	
❑	 Høy turnover	 	
❑	 Arbeidsprosesser ved institusjonen	 	
❑	 Uklare roller og ansvar	 	
❑	 Mangelfull opplæring	 	
❑	 Mangel på sentrale retningslinjer	 	
❑	 Manglende eller uklare rutiner	 	
❑	 Mangelfull kunnskap/erfaring	 	
❑	 For dårlig tid til å bli kjent med barnet	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_insta_bm4	 	
Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor du eller dine kollegaer har vurdert 
at barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Holdninger blant ansatte	 	
❑	 Barnets alder og modenhetsnivå	 	
❑	 Situasjonen opplevdes så akutt at medvirkning ikke ble vurdert som mulig	 	
❑	 Barnet var i en sårbar situasjon	 	
❑	 Tolk var nødvendig, men ikke tilgjengelig	 	
❑	 Barnet forsto ikke hva den ansatte sa	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Jeg kjenner ikke til slike situasjoner hos oss	 	
r24_insta_bm6	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:	 	
 
I vår institusjon/avdeling har barna stor mulighet til å påvirke sin egen hverdag.	 	
	 Helt uenig	 	
	 Uenig	 	
	 Verken eller	 	
	 Enig	 	
	 Helt enig	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_samb_info	 	
I denne følgende seksjonen av spørreskjemaet vil du primært få spørsmål om institusjonens samarbeid 
med barnevernstjenesten.

258	 	
r24_insta_samb9	 	
Med utgangspunkt i siste år, ta 	stilling til følgende påstand:	 	
 
Vi får den informasjonen vi trenger om barnet før plassering.	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_samb10	 	
Mangelfull informasjon før plassering kan gjøre det 	utfordrende å gi et godt tilbud til barn.	 	
 
Har du det siste året opplevd å få mangelfull informasjon om:	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Barnets ønsker for plasseringen	 	
❑	 Hva som er formålet med plasseringen	 	
❑	 Planlagt lengde på plassering	 	
❑	 Hvilke tiltak barnet mottok før plasseringen	 	
❑	 Hvordan tidligere tiltak har fungert	 	
❑	 Behov hos barnet som vi på institusjonen forventes å dekke	 	
❑	 Behov hos barnet som krever bistand utenfra institusjonen	 	
❑	 Barnets skolegang	 	
❑	 Barnets utfordringer med rus	 	
❑	 Barnets psykiske helse	 	
❑	 Barnets fysiske helse	 	
❑	 Utredninger om lærevansker, dysleksi, m.v.	 	
❑	 Risikovurderinger	 	
❑	 Hvordan vi best mulig kan involvere barnets foreldre	 	
❑	 Barnets familie og nettverk	 	
❑	 Hvordan barnet vil fungere i et gruppetiltak	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Har ikke opplevd å få mangelfull informasjon	 	
r24_insta_samb11	 	
Ta stilling til følgende påstander om inntaksprosessen slik den fungerer nå:	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Inntaksprosessene legger godt til rette for å 
finne et institusjonstiltak som egner seg for det 
enkelte 	barn	 	
	 		 		 		 		 		 	
Plasseringshjemmel vektlegges tyngre enn 
barnets behov	 		 		 		 		 		 		 	
Kapasitetsstyring vektlegges tyngre enn barnets 
behov	 		 		 		 		 		 		 	
Økonomi vektlegges tyngre enn barnets behov	 		 		 		 		 		 	

259	 	
r24_insta_samb18	 	
Basert på 	plasseringene det siste året:	 	
 
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?	 	
 	Svært 
sjelden 
eller aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært 
ofte eller 
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Vi opplever at barnevernstjenestene følger 
opp at barna får dekket sine behov mens 
de er på institusjonen	 	
	 		 		 		 		 		 	
Vi opplever at barnevernstjenestene har en 
plan for barnet etter institusjonsoppholdet	 		 		 		 		 		 		 	
r24_insta_eks	 	
Alt i alt, hvordan vil du karakterisere din personlige erfaring med [Bufetat	 / Barne	- og familieetaten]	 og 	
deres ansatte det siste året?	 	
^f('r24_insta_eks_ran')^	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_samb15	 	
I hvilken grad har dere tilstrekkelig kontakt med det enkelte barns barnevernstjeneste, sett opp imot 
barnas ønsker og behov?	 	
 
Svar ut fra plasseringene det siste året. 	 	
	 I svært liten grad	 	
	 I liten grad	 	
	 Verken eller	 	
	 I stor grad	 	
	 I svært stor grad	 	
	 Vet ikke

260	 	
r24_insta_samb16	 	
I hvor stor grad opplever dere at barnevernstjenestene holder seg 	oppdatert eller følger opp barna på 	
følgende områder:	 	
 
Svar ut fra plasseringene det siste året.	 	
 	I svært liten 	
grad	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært stor 	
grad	 	
Vet 
ikke	 	
Tiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets skolegang	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets 
helsesituasjon	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets trivsel	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets utvikling	 		 		 		 		 		 		 	
r24_insta_samb17	 	
På hvilken måte holder barnevernstjenesten seg oppdatert eller følger opp barna?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Barnevernstjenesten etterspør informasjon	 	
❑	 Tiltaket rapporter	 	
❑	 Vi snakker om det i faste møter	 	
❑	 Annet____________	 	
r24_insta_samba_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om samarbeidet med andre tjenester.	 	
r24_insta_samba6	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året?	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
	 Ikke relevant	 	
r24_insta_samba10	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste året?	 	
 	Svært 
dårlig	 	Dårlig	 	
Verken 
eller	 	Godt	 	
Svært 
godt	 	
Vet 
ikke	 	
Ikke 
relevant	 	
Helsestasjon og skolehelsetjeneste	 		 		 		 		 		 		 		 	
Psykisk helsevern for barn og unge 
(PHBU)	 		 		 		 		 		 		 		 	
Tannhelsetjenesten	 		 		 		 		 		 		 		 	
Andre deler av spesialisthelsetjenesten	 		 		 		 		 		 		 		 	
Avlastningstjenester	 		 		 		 		 		 		 	

261	 	
r24_insta_samba16	 	
Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året?	 	
	 Svært dårlig	 	
	 Dårlig	 	
	 Verken eller	 	
	 Godt	 	
	 Svært godt	 	
	 Vet ikke	 	
	 Ikke relevant	 	
r24_insta_veimed_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om veiledning til og 	medvirkning fra foreldre som er i kontakt med 	
barnevernet.	 	
r24_insta_veimed1	 	
Hvor enig er du i påstandene under?	 	
 
I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette for 
foreldremedvirkning i…	 
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Utformingen av tiltak før barnet flytter inn 
hos oss	 		 		 		 		 		 		 	
Utformingen av tiltak mens barnet bor hos 
oss	 		 		 		 		 		 		 	
Oppfølging av skole mens barnet bor hos 
oss	 		 		 		 		 		 		 	
Kontakt med andre i familie og 	nettverk 	
mens barnet bor hos oss	 		 		 		 		 		 		 	
Helsetilbud mens barnet bor hos oss	 		 		 		 		 		 		 	
Fritidsaktiviteter mens barnet bor hos oss	 		 		 		 		 		 		 	
Overgangen når barnet skal flytte hjem	 		 		 		 		 		 		 	
Overgangen til nye barnevernstiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Overgangen til ettervernstiltak	 		 		 		 		 		 		 	
r24_insta_veimed2	 	
I forrige spørsmål sa du deg enig eller helt enig i at dere legger systematisk til rette for 
foreldremedvirkning på følgende områder:	 	
 
 ^f('r24_insta_veimed2_pipe').get()^	 	
 
 Hvordan arbeider dere med medvirkning på disse områdene?

262	 	
r24_insta_veimed3	 	
I forrige spørsmål sa du deg uenig eller helt uenig i at dere legger systematisk til rette for 
foreldremedvirkning på følgende områder:	 	
 
^f('r24_insta_veimed3_pipe').get()^	 	
 
 Hva er årsaken(e) til at dere ikke legger systematisk til rette på disse områdene?	 	
 
r24_insta_veimed7	 	
Har noe av det følgende vært til hinder for foreldresamarbeidet i løpet av det siste året?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Helseutfordringer hos foreldrene	 	
❑	 Manglende tillit hos foreldrene	 	
❑	 Ulik forståelse av årsaker, behov for tiltak mv. hos foreldre og institusjonen	 	
❑	 Manglende kulturkompetanse i institusjonen	 	
❑	 Vanskelig å få til der barn er plassert etter tvangshjemmel	 	
❑	 Stor geografisk avstand	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
r24_insta_veimed12	 	
Hvor ofte opplever du at foreldrene får tillit til at institusjonen vil dem vel?	 	
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_mangf_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om kultur	- og minoritetskompetanse i barnevernet.	 	
r24_insta_mangf3	 	
Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 
mangel på kulturkompetanse?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, i forbindelse med vurderinger av barnas omsorgsbehov	 	
❑	 Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	 	
❑	 Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke

263	 	
r24_insta_mangf4	 	
Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på grunn av 
språkbarrierer?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, da vi ikke fikk tak i nødvendig tolk eller tolken ikke var kvalifisert	 	
❑	 Ja, i en situasjon der barnet måtte flyttes akutt	 	
❑	 Ja, i forbindelse med valg eller utforming av botiltak	 	
❑	 Ja, i forbindelse med avklaringer av behov for eller utforming av tiltak for ettervern	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_mangf5	 	
Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at vurderinger og 
beslutninger foretas på feil grunnlag?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Ja, vi trenger bedre kommunikasjonsferdigheter	 	
❑	 Ja, vi trenger bedre tilgang på kvalifisert tolk som kan oversette bedre	 	
❑	 Ja, i form av økt formell kulturkompetanse/kultursensitivitet hos de ansatte	 	
❑	 Ja, i form av bedre oversikt over hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger	 	
❑	 Ja, i form av økt kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_bskad_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om 	erfaringer med barn med atferd som er til skade for seg selv og 	
andre.	 	
r24_insta_bskad1	 	
Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen, de tre siste årene hatt erfaring med 
barn med skadelig seksuell atferd?	 	
Med skadelig seksuell atferd menes seksuelle handlinger som ikke faller innenfor rammene av 
utviklingstypisk (aldersadekvat) og sosialt ønskelig (normativ) seksuell utforskning sett i lys av barnets 
utviklingsnivå og rådende kulturelle normer.	 	
	 Ja, flere ganger:____________	 	
	 Ja, én gang	 	
	 Nei	 	
r24_insta_bskad12	 	
Hvor ofte har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen,	 det siste året hatt erfaring 	
med barn som har utsatt seg selv for fysisk vold?	 	
	 Daglig	 	
	 Ukentlig	 	
	 Månedlig	 	
	 Noen ganger i løpet av året	 	
	 Én enkeltstående hendelse.

264	 	
	 Aldri	 	
r24_insta_bskad13	 	
Hvor ofte har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen, det siste året hatt erfaring 
med barn som har utsatt andre for fysisk vold?	 	
	 Daglig	 	
	 Ukentlig	 	
	 Månedlig	 	
	 Noen ganger i løpet av året	 	
	 Én enkeltstående hendelse.	 	
	 Aldri	 	
r24_insta_bskad3	 	
Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har utøvet vold?	 	
	 Ja 	
	 Nei, vi har ikke kjennskap til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke tilgang til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke hatt behov	 	
r24_insta_bskad4	 	
Kan du beskrive kartleggingsverktøyene dere bruker nærmere?	 	
 
r24_insta_bskad7	 	
I hvor stor grad opplever du at du har kompetanse om skadelig seksuell adferd?	 	
	 I svært liten grad	 	
	 I liten grad	 	
	 Verken eller	 	
	 I stor grad	 	
	 I svært stor grad	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_bskad8	 	
Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 BUP	 	
❑	 Statens barnehus	 	
❑	 Kommunalt konsultasjonsteam	 	
❑	 Skole	 	
❑	 Skolehelsetjeneste	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke

265	 	
r24_insta_bskad9	 	
Tvang og begrensninger overfor barn på institusjon kan være utfordrende. Har det vært endringer i 
deres praksis de siste tre årene?	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
r24_insta_bskad11	 	
Bruken av tvang overfor barn på institusjon kan bli påvirket av ulike forhold. Hvilke av de følgende 
forholdene erfarer du påvirker bruk av tvang ved deres institusjon?	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Antallet ansatte per barn	 	
❑	 Bruk av vikarer	 	
❑	 Sykefravær	 	
❑	 Standardisert forløp	 	
❑	 Kartlegging av barna	 	
❑	 Råd og veiledning fra statsforvalter	 	
❑	 Internkontroll	 	
❑	 Tilsyn	 	
❑	 Digitale kommunikasjonsmidler	 	
❑	 Ungdommers uttrykk	 	
❑	 Felles forståelse i personalgruppa	 	
❑	 Opplæring i tvangsbruk	 	
❑	 Opplæring i Trygghet og sikkerhet	 	
❑	 Opplæring i Traumebevisst omsorg	 	
❑	 Andre forhold____________	 	
r24_insta_ettv_info	 	
Helt til slutt vil vi stille noen spørsmål om tiltak for ettervern.	 	
r24_insta_ettv9	 	
Når ungdommer som bor hos oss flytter ut, følger vi dem opp på følgende måter:	 	
 
Ta utgangspunkt i arbeidet de siste tre år. Flere svar mulig.	 	
❑	 Vi etablerer et formelt samarbeid med barnevernstjenesten om oppfølging	 	
❑	 Vi forsøker å få til formelle samarbeid med barnevernstjenesten, men klarer det ofte ikke	 	
❑	 Vi inviterer ungdommene til arrangementer hos oss	 	
❑	 Vi tilbyr ungdommene en kontaktperson hos oss for videre uformell kontakt	 	
❑	 Annet:____________	 	
	 Vi pleier ikke å følge opp 	ungdommene når de flytter fra oss

266	 	
r24_insta_ettv11	 	
Når vi ikke prioriterer å følge opp ungdommer etter at de flytter ut, er dette særlig fordi:	 	
Flere svar mulig	 	
❑	 Vi ser det ikke som del av vårt oppdrag	 	
❑	 Vi opplever ikke at det er til barnets beste	 	
❑	 Vi 	får ikke ressurser til oppfølging	 	
❑	 Vi opplever at ungdommen selv ikke ønsker oppfølging i etterkant	 	
❑	 Annet:____________	 	
r24_insta_eval	 	
Helt til sist ber vi deg om å ta stilling til påstandene under:	 	
Merk: Det er bare prosjektgruppen i ideas2evidence og Vista Analyse som vil kunne se svarene dine på 
dette spørsmålet. Dine svar vil ikke deles med Bufdir eller andre utenfor prosjektgruppen.	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Undersøkelsen opplevdes som relevant	 		 		 		 		 		 		 	
Undersøkelsen gav mulighet til å uttrykke 
mine meninger og erfaringer	 		 		 		 		 		 		 	
Det var lett å svare på spørsmålene i 
undersøkelsen	 		 		 		 		 		 		 	
Undersøkelsen var for lang	 		 		 		 		 		 		 	
Jeg svarte ærlig på spørsmålene jeg ble stilt	 		 		 		 		 		 		 	
Jeg 	fikk god informasjon om undersøkelsen 	
før jeg bestemte meg for å delta	 		 		 		 		 		 	

267	 	
Innholdsfortegnelse 
tabellvedlegg	 	
Led er e 	- ko mmunale bar never nstj enester	 	
Tabell 1: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på 	Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r24_bvl_bgp1]	 ................................	................................	................................	..............................	 83	 	
Tabell 2: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på Bufetat	-region, 	sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r24_bvl_bgp2]	 ................................	................................	................................	..............................	 84	 	
Tabell 3: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_bgp3]	 ................................	................................	................................	................................	......	 84	 	
Tabell 4: Hva er alderen din? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_bgp4]	 ................................	................................	................................	................................	......	 85	 	
Tabell 5: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bgp5]	 ................................	................................	...................	 85	 	
Tabell 6: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bgp6]	 ................................	................................	................................	.....	 86	 	
Tabell 7: Jobber du heltid eller deltid? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_bgp7]	 ................................	................................	................................	................................	......	 86	 	
Tabell 8: Er du midlertidig eller fast ansatt i barnevernet? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bgp8]	 ................................	................................	................................	.....	 87	 	
Tabell 9: Hvordan er din barnevernstjeneste organisert? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bgt1]	 ................................	................................	................................	......	 87	 	
Tabell 10: Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…. Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_tuar2]	 ................................	................................	..................	 88	 	
Tabell 11: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 
på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_tuar3]	 ................................	....................	 89	 	
Tabell 12: Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_tuar5]	 ................................	................................	..................	 89	 	
Tabell 13: Hvor ofte har du for mye å gjøre? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_tuar6]	 ................................	................................	................................	................................	......	 90	 	
Tabell 14: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? Fordelt på Bufetat	-	
region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_tuar11]	 ................................	................................	....	 90

268	 	
Tabell 15: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi har den kompetansen vi trenger for å 
utføre de oppgavene vi er pålagt på en forsvarlig måte. Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bvl_komkap1]	 ................................	................................	..............................	 91	 	
Tabell 16: Trenger dere mer av det følgende, for å utføre de lovpålagte oppgavene på en forsvarlig 
måte? Flere svar mulig. (n=135) [r24_bvl_komkap2]	 ................................	................................	............	 91	 	
Tabell 17: Har dere tilgang til de kompetanseutviklingstiltakene dere trenger for å oppnå riktig 
kompetanse for deres barnevernstjeneste? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_komkap3]	 ................................	................................	................................	................................	 92	 	
Tabell 18: Når dere lyser ut stillinger, får dere søkere med den kompetansen dere har behov for? 
Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_komkap5]	 ................................	.. 92	 	
Tabell 19: Kjøper dere tiltak eller tjenester fra private aktører i barnevernsarbeidet? Kryss av for hva 
slags tiltak og tjenester dere har kjøpt i løpet av det siste året: [r24_bvl_komkap6]	 ............................	 93	 	
Tabell 20: Barnevernsloven § 1	-4 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være 	
utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en 
tilfredsstillende måte i deres arbeid? [r24_bvl_bm2]	 ................................	................................	............	 94	 	
Tabell 21: Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året? 
Flere svar mulig. (n=131) [r24_bvl_bm3]	 ................................	................................	...............................	 94	 	
Tabell 22: Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med 	situasjoner hvor ansatte har vurdert at 	
barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette? Flere svar mulig. (n=130) 
[r24_bvl_bm4]	 ................................	................................	................................	................................	.......	 95	 	
Tabell 23: Hvor krevende er det å møte følgende krav til medvirkning i deres arbeid? [r24_bvl_bm7]	 95	 	
Tabell 24: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: [Bufetat/BFE] leverer de typene tiltak og 
tjenester vi har behov for fra dem. Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_samb1]	 ................................	................................	................................	................................	....	 96	 	
Tabell 25: I hvilken grad opplever dere å få tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling under 
plassering? [r24_bvl_samb2]	 ................................	................................	................................	.................	 96	 	
Tabell 26: Har dere det siste året opplevd brudd på bistandsplikten når dere har bedt om tiltak fra 
[Bufetat/BFE]? Flere svar mulig. (n=125) [r24_bvl_samb3]	 ................................	................................	... 96	 	
Tabell 27: Når dere ber [Bufetat/BFE] om tiltak, hvor ofte opplever dere at tiltaket de tilbyr er tilpasset 
barnets behov? [r24_bvl_samb5]	 ................................	................................	................................	..........	 97	 	
Tabell 28: Hvor stor betydning har [Bufetat/BFE]s ivaretakelse av bistandsplikten det siste året hatt for 
tjenesten når det gjelder: [r24_bvl_samb6]	 ................................	................................	..........................	 97	 	
Tabell 29: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander rundt deres dialog med [Bufetat/BFE]? 
[r24_bvl_samb7]	 ................................	................................	................................	................................	....	 97	 	
Tabell 30: Hvordan vurderer dere kvaliteten på tiltakene og tjenestene fra [Bufetat/BFE] på følgende 
områder? [r24_bvl_samb8]	 ................................	................................	................................	...................	 98

269	 	
Tabell 31: Benytter barnevernstjenesten seg av, eller deltar tjenesten i, en eller flere modeller for 
samarbeid på tvers, som f.eks. BTI? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bvl_samba1]	 ................................	................................	................................	................................	.. 99	 	
Tabell 32: Har dere bedt om/krevd bistand fra politiet etter barnevernsloven § 12	-10 det siste året? 	
[r24_bvl_samba3]	 ................................	................................	................................	................................	.. 99	 	
Tabell 33: Har dere ellers samarbeidet med politiet på noen av de følgende områdene det siste året? 
Flere svar mulig. (n=128) [r24_bvl_samba4]	 ................................	................................	.......................	 100	 	
Tabell 34: Hvordan er samarbeidet med politiet organisert? Flere svar mulig. (n=127) 
[r24_bvl_samba5]	 ................................	................................	................................	................................	 100	 	
Tabell 35: Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året? Fordelt på 
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_samba6]	 ................................	...................	 101	 	
Tabell 36: Har dere samarbeidet med noen av de følgende helsetjenestene i løpet av det siste året? 
Flere svar mulig. (n=129) [r24_bvl_samba8]	 ................................	................................	.......................	 101	 	
Tabell 37: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Helsestasjon og 
skolehelsetjeneste. Flere svar mulig. (n=125) [r24_bvl_samba9a]	 ................................	......................	 102	 	
Tabell 38: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Psykisk helsevern for barn og 
unge (PHBU). Flere svar mulig. (n=117) [r24_bvl_samba9c]	 ................................	...............................	 102	 	
Tabell 39: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Tannhelsetjenesten. Flere svar 
mulig. (n=101) [r24_bvl_samba9d]	 ................................	................................	................................	......	 102	 	
Tabell 40: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Andre deler av 
spesialisthelsetjenesten. Flere svar mulig. (n=111) [r24_bvl_samba9e]	 ................................	.............	 103	 	
Tabell 41: Hvordan er samarbeidet med helsetjenestene organisert? Avlastningstjenester. Flere svar 
mulig. (n=89) [r24_bvl_samba9f]	................................	................................	................................	.........	 103	 	
Tabell 42: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste 
året? [r24_bvl_samba10]	................................	................................	................................	.....................	 103	 	
Tabell 43: Du krysset av for at samarbeidet med en eller flere av helsetjenestene har fungert dårlig det 
siste året. Hva er utfordringene? Flere svar mulig. (n=33) [r24_bvl_samba11]	 ................................	.. 104	 	
Tabell 44: Har dere det siste året opplevd å måtte ta ansvar for barn fordi helsetjenesten ikke har gitt 
et tilstrekkelig tilbud? Flere svar mulig. (n=127) [r24_bvl_samba12]	 ................................	..................	 104	 	
Tabell 45: Har dere samarbeidet med skole i løpet av det siste året? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_samba14]	 ................................	................................	..........	 105	 	
Tabell 46: Hvordan samarbeider din barnevernstjeneste med skolen? Flere svar mulig. (n=129) 
[r24_bvl_samba15]	 ................................	................................	................................	..............................	 105	 	
Tabell 47: Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året? Fordelt på 
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_samba16]	 ................................	.................	 106	 	
Tabell 48: I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette 
for foreldremedvirkning i…. [r24_bvl_veimed1]	 ................................	................................	..................	 106

270	 	
Tabell 49: Hvor enkelt eller krevende er det å lage de følgende planene for foreldre og barn? 
[r24_bvl_veimed4]	 ................................	................................	................................	...............................	 107	 	
Tabell 50: Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med 
hjelpetiltak i løpet av det siste året? Flere svar mulig. (n=122) [r24_bvl_veimed6]	 ............................	 107	 	
Tabell 51: Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med 
plasseringstiltak i løpet av det siste året? Flere svar mulig. (n=120) [r24_bvl_veimed7]	 ....................	 108	 	
Tabell 52: Hvor ofte opplever din barnevernstjeneste konflikt med foreldre av barn som mottar: 
[r24_bvl_veimed9]	 ................................	................................	................................	...............................	 108	 	
Tabell 53: For å oppnå tilstrekkelig kulturkompetanse i tjenesten vår, legger vi særlig vekt på: 
[r24_bvl_mangf2]	 ................................	................................	................................	................................	 108	 	
Tabell 54: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 
grunn av mangel på kulturkompetanse? Flere svar mulig. (n=121) [r24_bvl_mangf3]	 .......................	 109	 	
Tabell 55: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 
grunn av språkbarrierer? Flere svar mulig. (n=121) [r24_bvl_mangf4]	 ................................	...............	 109	 	
Tabell 56: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at vurderinger 
og beslutninger foretas på feil grunnlag? Flere svar mulig. (n=120) [r24_bvl_mangf5]	 ......................	 110	 	
Tabell 57: Har deres barnevernstjeneste de tre siste årene hatt erfaring med barn med skadelig 
seksuell atferd? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bskad1]	 .........	 110	 	
Tabell 58: Har deres barnevernstjeneste de tre siste årene hatt erfaring med barn som har utsatt 
andre for vold? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bskad2]	 ..........	 111	 	
Tabell 59: Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 
utøvet vold? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bskad3]	 ..............	 111	 	
Tabell 60: Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold, 
og deres familier i dag? Flere svar mulig. (n=118) [r24_bvl_bskad5]	 ................................	..................	 112	 	
Tabell 61: I hvor stor grad opplever du at din tjeneste har kompetanse om skadelig seksuell adferd? 
Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_bskad7]	 ................................	... 112	 	
Tabell 62: Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd? Flere svar mulig. 
(n=119) [r24_bvl_bskad8]	 ................................	................................	................................	....................	 113	 	
Tabell 63: På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har bodd i 	fosterhjem, etter fylte 18 år? 	
[r24_bvl_ettv1]	 ................................	................................	................................	................................	....	 113	 	
Tabell 64: På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har bodd i institusjon, etter fylte 18 år? 
[r24_bvl_ettv2]	 ................................	................................	................................	................................	....	 114	 	
Tabell 65: På hvilke måter følger dere opp ungdommer som har mottatt hjelpetiltak i hjemmet, etter 
fylte 18 år? [r24_bvl_ettv3]	 ................................	................................	................................	.................	 114	 	
Tabell 66: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi har tilgang på det vi trenger for å drive et 
forsvarlig ettervernsarbeid enten alene eller i samarbeid med andre tjenester, i form av: 
[r24_bvl_ettv6]	 ................................	................................	................................	................................	....	 115

271	 	
Tabell 67: Hvor ofte oppstår det utfordringer i samarbeidet med NAV om ettervernsarbeidet for barn 
under deres omsorg? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bvl_ettv7]	 ... 115	 	
Ansa tte 	- ko mmuna le b ar nev er nstjenester	 	
Tabell 68: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r24_bva_bgp1]	 ................................	................................	................................	...........................	 116	 	
Tabell 69: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk 	
pr. barn [r24_bva_bgp2]	 ................................	................................	................................	......................	 116	 	
Tabell 70: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r24_bva_bgp3]	 ................................	................................	................................	...........................	 117	 	
Tabell 71: Hva er alderen din? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bva_bgp4]	 ................................	................................	................................	................................	... 117	 	
Tabell 72: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_bgp5]	 ................................	................................	................	 118	 	
Tabell 73: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bgp6]	 ................................	................................	................................	.. 118	 	
Tabell 74: Jobber du heltid eller deltid? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bva_bgp7]	 ................................	................................	................................	................................	... 119	 	
Tabell 75: Er du midlertidig eller fast ansatt i barnevernet? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bgp8]	 ................................	................................	................................	.. 120	 	
Tabell 76: Hvor mange saker har du 	ansvar for akkurat nå? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bgp13]	 ................................	................................	................................	 120	 	
Tabell 77: Hvis du jobber i spesialistorganisert tjeneste, hvilken/hvilke deler av tjenesten jobber du i? 
Flere svar mulig. (n=1255) [r24_bva_bgp14]	 ................................	................................	.......................	 121	 	
Tabell 78: Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har 	nå? Er du…. Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar2]	 ................................	................................	...............	 121	 	
Tabell 79: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 
på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar3]	 ................................	.................	 122	 	
Tabell 80: Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar5]	 ................................	................................	...............	 122	 	
Tabell 81: Hvor ofte har du for mye å gjøre? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bva_tuar6]	 ................................	................................	................................	................................	... 123	 	
Tabell 82: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra din nærmeste leder? 
Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar9]	 ................................	.....	 124	 	
Tabell 83: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra kollegaene dine? 
Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar10]	 ................................	... 124

272	 	
Tabell 84: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? Fordelt på Bufetat	-	
region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_tuar11]	 ................................	................................	. 125	 	
Tabell 85: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Jeg har den kompetansen jeg trenger for å 
utføre de oppgavene jeg er pålagt på en forsvarlig måte. Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_komkap1]	 ................................	................................	...........................	 125	 	
Tabell 86: Hva av det følgende trenger du mer kompetanse på? Flere svar mulig. (n=1255) 
[r24_bva_komkap2]	 ................................	................................	................................	.............................	 126	 	
Tabell 87: Barnevernsloven § 1	-4 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan det være 	
utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en 
tilfredsstillende måte i deres arbeid? [r24_bva_bm2]	 ................................	................................	.........	 126	 	
Tabell 88: Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året? 
Flere svar mulig. (n=1241) [r24_bva_bm3]	 ................................	................................	..........................	 127	 	
Tabell 89: Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor du eller dine kollegaer 
har vurdert at barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette? Flere svar mulig. 
(n=1244) [r24_bva_bm4]	 ................................	................................	................................	.....................	 127	 	
Tabell 90: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: [Bufetat/BFE] leverer de typene tiltak og 
tjenester vi har behov for fra dem. Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r24_bva_samb1]	 ................................	................................	................................	................................	. 128	 	
Tabell 91: I hvilken grad opplever du å få tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling under 
plassering? [r24_bva_samb2]	 ................................	................................	................................	..............	 128	 	
Tabell 92: Når dere ber [Bufetat/BFE] om tiltak, hvor ofte opplever dere at tiltaket de tilbyr er tilpasset 
barnets behov? [r24_bva_samb5]	 ................................	................................	................................	.......	 128	 	
Tabell 93: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander rundt deres dialog med [Bufetat/BFE]? 
[r24_bva_samb7]	 ................................	................................	................................	................................	. 129	 	
Tabell 94: Hvordan vurderer dere kvaliteten på tiltakene og tjenestene fra [Bufetat/BFE] på følgende 
områder? [r24_bva_samb8]	 ................................	................................	................................	................	 129	 	
Tabell 95: Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året? Fordelt på 
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_samba6]	 ................................	..................	 130	 	
Tabell 96: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste 
året? [r24_bva_samba10]	................................	................................	................................	....................	 130	 	
Tabell 97: Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året? Fordelt på 
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_samba16]	 ................................	................	 131	 	
Tabell 98: I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette 
for foreldremedvirkning i…. [r24_bva_veimed1]	 ................................	................................	.................	 131	 	
Tabell 99: Hvor enkelt eller krevende er det å lage de følgende planene for foreldre og barn? 
[r24_bva_veimed4]	 ................................	................................	................................	..............................	 132

273	 	
Tabell 100: Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med 
hjelpetiltak i løpet av det siste året? Flere svar mulig. (n=1193) [r24_bva_veimed6]	 .........................	 132	 	
Tabell 101: Har noe av det følgende vært til hinder for samarbeidet med foreldrene til barn med 
plasseringstiltak i løpet av det siste året? Flere svar mulig. (n=1137) [r24_bva_veimed7]	 .................	 133	 	
Tabell 102: Hvor ofte opplever din barnevernstjeneste konflikt med foreldre av barn som mottar: 
[r24_bva_veimed9]	 ................................	................................	................................	..............................	 133	 	
Tabell 103: Hvor ofte opplever du at foreldrene til barn i følgende situasjoner får tillit til at 
barnevernstjenesten vil dem vel? [r24_bva_veimed11]	 ................................	................................	......	 133	 	
Tabell 104: For å oppnå tilstrekkelig kulturkompetanse i tjenesten vår, legger vi særlig vekt på: 
[r24_bva_mangf2]	 ................................	................................	................................	...............................	 134	 	
Tabell 105: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 
grunn av mangel på kulturkompetanse? Flere svar mulig. (n=1235) [r24_bva_mangf3]	 ....................	 134	 	
Tabell 106: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 
grunn av språkbarrierer? Flere svar mulig. (n=1227) [r24_bva_mangf4]	 ................................	............	 135	 	
Tabell 107: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at 
vurderinger og beslutninger foretas på feil grunnlag? Flere svar mulig. (n=1237) 	[r24_bva_mangf5]	 135	 	
Tabell 108: Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for barnevernstjenesten, de tre siste årene 
hatt erfaring med barn med skadelig seksuell atferd? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bskad1]	 ................................	................................	...............................	 136	 	
Tabell 109: Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for barnevernstjenesten, de tre siste årene 
hatt erfaring med barn som har utsatt andre for vold? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r24_bva_bskad2]	 ................................	................................	...............................	 137	 	
Tabell 110: Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 
utøvet vold? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_bskad3]	 .............	 138	 	
Tabell 111: I hvor stor grad opplever du at du har kompetanse om skadelig seksuell adferd? Fordelt på 
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_bskad7]	 ................................	...................	 138	 	
Tabell 112: Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd? Flere svar 
mulig. (n=620) [r24_bva_bskad8]	 ................................	................................	................................	........	 139	 	
Tabell 113: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi har tilgang på det vi trenger for å drive et 
forsvarlig ettervernsarbeid enten alene eller i samarbeid med andre tjenester, i form av: 
[r24_bva_ettv6]	 ................................	................................	................................	................................	... 139	 	
Tabell 114: Hvor ofte oppstår det utfordringer i samarbeidet med NAV om ettervernsarbeidet for barn 
under deres omsorg? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r24_bva_ettv7]	 .. 140	 	
Led er e 	- institusjo nsb arnever net	 	
Tabell 115: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp1]	 .. 140	 	
Tabell 116: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp2]	 . 141

274	 	
Tabell 117: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp3]	 ..........	 141	 	
Tabell 118: Har du kompetanse på miljøterapi? Flere svar mulig. (n=146) [r24_instl_bgp10]	 ............	 141	 	
Tabell 119: Hva er alderen din? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp4]	 ................................	 142	 	
Tabell 120: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_instl_bgp5]	 ................................	................................	................................	................................	.. 142	 	
Tabell 121: Har du jobbet i andre avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere? Flere svar mulig. 
(n=145) [r24_instl_bgp12]	 ................................	................................	................................	...................	 142	 	
Tabell 122: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_instl_bgp6]	 ................................	................................	................................	................................	.. 143	 	
Tabell 123: Jobber du heltid eller deltid? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bgp7]	 ..................	 143	 	
Tabell 124: Er du midlertidig eller fast ansatt ved barnevernsinstitusjonen? Fordelt på sektor, 
målgruppe [r24_instl_bgp8]	 ................................	................................	................................	................	 144	 	
Tabell 125: Hvilken type institusjon er [institusjon_avdeling]? Flere svar mulig. (n=146) 
[r24_instl_bgt3]	 ................................	................................	................................	................................	... 144	 	
Tabell 126: Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…. Fordelt på sektor, 
målgruppe [r24_instl_tuar2]	................................	................................	................................	................	 144	 	
Tabell 127: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 
på sektor, målgruppe [r24_instl_tuar3]	 ................................	................................	...............................	 145	 	
Tabell 128: Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_instl_tuar5]	 ................................	................................	................................	................................	.. 145	 	
Tabell 129: Hvor ofte har du for mye å gjøre? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_tuar6]	..........	 146	 	
Tabell 130: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? Fordelt på sektor, 
målgruppe [r24_instl_tuar11]	 ................................	................................	................................	.............	 146	 	
Tabell 131: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi har den kompetansen vi trenger for å 
utføre de oppgavene vi er pålagt på en forsvarlig måte. Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_instl_komkap1]	 ................................	................................	................................	............................	 147	 	
Tabell 132: Trenger dere mer av det følgende, for å utføre de lovpålagte oppgavene på en forsvarlig 
måte? Flere svar mulig. (n=144) [r24_instl_komkap2]	 ................................	................................	........	 147	 	
Tabell 133: Har dere tilgang til de kompetanseutviklingstiltakene dere trenger for å oppnå riktig 
kompetanse for deres barnevernsinstitusjon? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_komkap3]	 ... 148	 	
Tabell 134: Når dere lyser ut stillinger, får dere søkere med 	den kompetansen dere har behov for? 	
Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_komkap5]	 ................................	................................	............	 148	 	
Tabell 135: Oppfyller din barnevernsinstitusjon i dag kompetansekravene etter barnevernslovens § 10	-	
16 som trer i kraft januar 2031? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_komkap8]	 .........................	 149	 	
Tabell 136: Oppfyller din barnevernsinstitusjon kompetansekravene etter barnevernslovens § 10	-16 	
for ansatte? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_komkap9]	 ................................	........................	 149

275	 	
Tabell 137: Barnevernsloven § 1	-4 og § 10	-2 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan 	
det være utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en 
tilfredsstillende måte i deres arbeid? [r24_instl_bm2]	 ................................	................................	........	 150	 	
Tabell 138: Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året? 
Flere svar mulig. (n=139) [r24_instl_bm3]	 ................................	................................	...........................	 150	 	
Tabell 139: Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor ansatte har vurdert at 
barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette? Flere svar mulig. (n=139) 
[r24_instl_bm4]	 ................................	................................	................................	................................	... 151	 	
Tabell 140: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: I vår institusjon/avdeling har barna stor 
mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bm6]	 ....................	 151	 	
Tabell 141: Med utgangspunkt i siste år, ta stilling til følgende påstand: Vi får den informasjonen vi 
trenger om barnet før plassering. Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_samb9]	 ..........................	 152	 	
Tabell 142: Mangelfull informasjon før plassering kan gjøre det utfordrende å gi et godt tilbud til barn. 
Har du det siste året opplevd å få mangelfull informasjon om: Flere svar mulig. (n=139) 
[r24_instl_samb10]	 ................................	................................	................................	..............................	 152	 	
Tabell 143: Ta stilling til følgende påstander om inntaksprosessen slik den fungerer nå: 
[r24_instl_samb11]	 ................................	................................	................................	..............................	 153	 	
Tabell 144: Ta stilling til følgende påstander: Vi opplever at vi får det vi trenger av [Bufetat/BFE] når 
det gjelder…. [r24_instl_samb13]	 ................................	................................	................................	........	 153	 	
Tabell 145: Basert på plasseringene det siste året: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? 
[r24_instl_samb18]	 ................................	................................	................................	..............................	 153	 	
Tabell 146: I hvilken grad har dere tilstrekkelig kontakt med det enkelte barns barnevernstjeneste, sett 
opp imot barnas ønsker og behov? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_samb15]	 ......................	 154	 	
Tabell 147: I hvor stor grad opplever dere at barnevernstjenestene holder seg oppdatert eller følger 
opp barna på følgende områder: [r24_instl_samb16]	 ................................	................................	.........	 154	 	
Tabell 148: På hvilken måte holder barnevernstjenesten seg oppdatert eller følger opp barna? Flere 
svar mulig. (n=132) [r24_instl_samb17]	 ................................	................................	..............................	 154	 	
Tabell 149: Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet 
individuell plan. Ta stilling til følgende påstander basert på plasseringene siste år: [r24_instl_samba18]
 ................................	................................	................................	................................	.............................	 155	 	
Tabell 150: Har dere fått bistand fra politiet i forbindelse med konkrete saker det siste året? Fordelt på 
sektor, målgruppe [r24_instl_samba19]	 ................................	................................	..............................	 155	 	
Tabell 151: Var bistanden fra politiet i forbindelse med noe av det følgende? Flere svar mulig. (n=105) 
[r24_instl_samba26]	 ................................	................................	................................	............................	 156	 	
Tabell 152: Har dere ellers samarbeidet med politiet det siste året? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_instl_samba20]	 ................................	................................	................................	............................	 156

276	 	
Tabell 153: Hvordan er samarbeidet med politiet organisert? Flere svar mulig. (n=129) 
[r24_instl_samba5]	 ................................	................................	................................	..............................	 156	 	
Tabell 154: Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året? Fordelt på 
sektor, målgruppe [r24_instl_samba6]	 ................................	................................	................................	 157	 	
Tabell 155: Har dere samarbeidet med noen av de følgende helsetjenestene i løpet av det siste året? 
Flere svar mulig. (n=131) [r24_instl_samba8]	 ................................	................................	.....................	 157	 	
Tabell 156: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste 
året? [r24_instl_samba10]	 ................................	................................	................................	...................	 157	 	
Tabell 157: Du krysset av for at samarbeidet med en eller flere av helsetjenestene har fungert dårlig 
det siste året. Hva er utfordringene? Flere svar mulig. (n=17) [r24_instl_samba11]	 ..........................	 158	 	
Tabell 158: Hvordan skjer kontakten og samarbeidet med PHBU? Flere svar mulig. (n=131) 
[r24_instl_samba21]	 ................................	................................	................................	............................	 158	 	
Tabell 159: Ser dere behov for at barna på deres institusjon får mer hjelp fra helsesektoren enn i dag? 
I så fall, fra hvilke aktører? Flere svar mulig. (n=130) [r24_instl_samba22]	 ................................	........	 159	 	
Tabell 160: Ser dere behov for at personalet på deres institusjon får mer veiledning enn i dag fra 
følgende helseaktører? Flere svar mulig. (n=127) [r24_instl_samba23]	 ................................	.............	 159	 	
Tabell 161: Har dere i løpet av det siste året opplevd at noen barn dere mener burde hatt tiltak fra 
helsevesenet eller kriminalomsorgen, i stedet blir tildelt plass i barnevernsinstitusjon? Flere svar mulig. 
(n=129) [r24_instl_samba24]	 ................................	................................	................................	..............	 159	 	
Tabell 162: Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året? Fordelt på 
sektor, målgruppe [r24_instl_samba16]	 ................................	................................	..............................	 160	 	
Tabell 163: I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi 	systematisk med å legge til rette 	
for foreldremedvirkning i…. [r24_instl_veimed1]	 ................................	................................	................	 160	 	
Tabell 164: Har noe av det følgende vært til hinder for foreldresamarbeidet i løpet av det siste året? 
Flere svar mulig. (n=128) [r24_instl_veimed7]	 ................................	................................	....................	 161	 	
Tabell 165: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre 	forsvarlige vurderinger på 	
grunn av mangel på kulturkompetanse? Flere svar mulig. (n=129) [r24_instl_mangf3]	 .....................	 161	 	
Tabell 166: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 
grunn av språkbarrierer? Flere svar mulig. (n=125) [r24_instl_mangf4]	 ................................	.............	 162	 	
Tabell 167: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at 
vurderinger og beslutninger foretas på feil grunnlag? Flere svar mulig. (n=129) [r24_instl_mangf5]	 162	 	
Tabell 168: Har deres institusjon de tre siste årene hatt erfaring med barn med skadelig seksuell 
atferd? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad1]	 ................................	................................	... 162	 	
Tabell 169: Hvor ofte har deres institusjon det siste året hatt erfaring med barn som har utsatt seg selv 
for fysisk vold? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad12]	 ................................	.....................	 163	 	
Tabell 170: Hvor ofte har deres institusjon det siste året hatt erfaring med barn som har utsatt andre 
for fysisk vold? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad13]	 ................................	.....................	 163

277	 	
Tabell 171: Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 
utøvet vold? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad3]	 ................................	...........................	 164	 	
Tabell 172: Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge som har utsatt andre for vold, 
og deres familier i dag? Flere svar mulig. (n=126) [r24_instl_bskad5]	 ................................	................	 164	 	
Tabell 173: I hvor stor grad opplever du at din tjeneste har kompetanse om skadelig seksuell adferd? 
Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad7]	 ................................	................................	................	 165	 	
Tabell 174: Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd? Flere svar 
mulig. (n=129) [r24_instl_bskad8]	 ................................	................................	................................	.......	 165	 	
Tabell 175: Tvang og begrensninger overfor barn på institusjon kan være utfordrende. Har det vært 
endringer i deres praksis de siste tre årene? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_instl_bskad9]	 .........	 165	 	
Tabell 176: Bruken av tvang overfor barn på institusjon kan bli påvirket av ulike forhold. Hvilke av de 
følgende forholdene erfarer du påvirker bruk av tvang ved deres institusjon? Flere svar mulig. (n=125) 
[r24_instl_bskad11]	 ................................	................................	................................	.............................	 166	 	
Tabell 177: Når ungdommer som bor hos oss flytter ut, følger vi dem opp på følgende måter: Flere 
svar mulig. (n=128) [r24_instl_ettv9]	 ................................	................................	................................	.. 166	 	
Tabell 178: Når vi ikke prioriterer å følge opp ungdommer etter at de flytter ut, er dette særlig fordi: 
Flere svar mulig. (n=36) [r24_instl_ettv11]	 ................................	................................	..........................	 167	 	
Ansa tte 	- institusjo nsbar never net	 	
Tabell 179: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp1]	 . 167	 	
Tabell 180: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp2]	 168	 	
Tabell 181: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp3]	 .........	 168	 	
Tabell 182: Har du kompetanse på miljøterapi? Flere svar mulig. (n=741) [r24_insta_bgp10]	 ...........	 168	 	
Tabell 183: Hva er alderen din? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp4]	 ...............................	 169	 	
Tabell 184: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_bgp5]	 ................................	................................	................................	................................	. 169	 	
Tabell 185: Har du jobbet i andre avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere? Flere svar mulig. 
(n=742) [r24_insta_bgp12]	 ................................	................................	................................	..................	 169	 	
Tabell 186: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_bgp6]	 ................................	................................	................................	................................	. 170	 	
Tabell 187: Jobber du heltid eller deltid? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp7]	 .................	 170	 	
Tabell 188: Er du midlertidig eller fast ansatt ved barnevernsinstitusjonen? Fordelt på sektor, 
målgruppe [r24_insta_bgp8]	 ................................	................................	................................	...............	 170	 	
Tabell 189: Hva slags arbeidstidsordning har du? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bgp15]	 .. 171

278	 	
Tabell 190: Alt i alt, hvor fornøyd er du med den jobben du har nå? Er du…. Fordelt på sektor, 
målgruppe [r24_insta_tuar2]	 ................................	................................	................................	..............	 171	 	
Tabell 191: Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året. Fordelt 
på sektor, målgruppe [r24_insta_tuar3]	 ................................	................................	..............................	 172	 	
Tabell 192: Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i jobben din? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_tuar5]	 ................................	................................	................................	................................	. 172	 	
Tabell 193: Hvor ofte har du for mye å gjøre? 	Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_tuar6]	.........	 172	 	
Tabell 194: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra din nærmeste leder? 
Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_tuar9]	 ................................	................................	.................	 173	 	
Tabell 195: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i jobben din fra kollegaene dine? 
Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_tuar10]	 ................................	................................	...............	 173	 	
Tabell 196: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? Fordelt på sektor, 
målgruppe [r24_insta_tuar11]	 ................................	................................	................................	............	 174	 	
Tabell 197: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Jeg har den kompetansen jeg trenger for å 
utføre de oppgavene jeg er pålagt på en forsvarlig måte. Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_komkap1]	 ................................	................................	................................	...........................	 174	 	
Tabell 198: Hva av det følgende trenger du mer kompetanse på? Flere svar mulig. (n=736) 
[r24_insta_komkap2]	 ................................	................................	................................	...........................	 175	 	
Tabell 199: Barnevernsloven § 1	-4 og § 10	-2 stiller en rekke krav til barns medvirkning. I praksis kan 	
det være utfordrende å møte disse kravene. Hvor ofte opplever dere å møte følgende krav på en 
tilfredsstillende måte i deres arbeid? [r24_insta_bm2]	 ................................	................................	.......	 175	 	
Tabell 200: Har noen av de følgende forholdene vært til hinder for barns medvirkning det siste året? 
Flere svar mulig. (n=733) [r24_insta_bm3]	 ................................	................................	..........................	 176	 	
Tabell 201: Hvis du i løpet av det siste året har blitt kjent med situasjoner hvor du eller dine kollegaer 
har vurdert at barnet ikke kan medvirke, hva har vært de viktigste årsakene til dette? Flere svar mulig. 
(n=736) [r24_insta_bm4]	 ................................	................................	................................	.....................	 176	 	
Tabell 202: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: I vår institusjon/avdeling har barna stor 
mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bm6]	 ...................	 177	 	
Tabell 203: Med utgangspunkt i siste år, ta stilling til følgende påstand: Vi får den informasjonen vi 
trenger om barnet før plassering. Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_samb9]	 .........................	 177	 	
Tabell 204: Mangelfull informasjon før plassering kan gjøre det utfordrende å gi et godt 	tilbud til barn. 	
Har du det siste året opplevd å få mangelfull informasjon om: Flere svar mulig. (n=729) 
[r24_insta_samb10]	 ................................	................................	................................	.............................	 178	 	
Tabell 205: Ta stilling til følgende påstander om inntaksprosessen slik den fungerer nå: 
[r24_insta_samb11]	 ................................	................................	................................	.............................	 178	 	
Tabell 206: Basert på plasseringene det siste året: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? 
[r24_insta_samb18]	 ................................	................................	................................	.............................	 179

279	 	
Tabell 207: I hvilken grad har dere tilstrekkelig kontakt med det enkelte barns barnevernstjeneste, sett 
opp imot barnas ønsker og behov? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_samb15]	 .....................	 179	 	
Tabell 208: I hvor stor grad opplever dere at barnevernstjenestene holder seg oppdatert eller følger 
opp barna på følgende områder: [r24_insta_samb16]	 ................................	................................	........	 179	 	
Tabell 209: På hvilken måte holder barnevernstjenesten seg oppdatert eller følger opp barna? Flere 
svar mulig. (n=726) [r24_insta_samb17]	 ................................	................................	.............................	 180	 	
Tabell 210: Hvordan opplever du at samarbeidet med politiet har fungert det siste året? Fordelt på 
sektor, målgruppe [r24_insta_samba6]	 ................................	................................	...............................	 180	 	
Tabell 211: Hvordan opplever du at samarbeidet med følgende helsetjenester har fungert det siste 
året? [r24_insta_samba10]	 ................................	................................	................................	..................	 180	 	
Tabell 212: Hvordan opplever du at samarbeidet med skole har fungert det siste året? Fordelt på 
sektor, målgruppe [r24_insta_samba16]	 ................................	................................	.............................	 181	 	
Tabell 213: I situasjoner der foreldre er ment å medvirke, arbeider vi systematisk med å legge til rette 
for foreldremedvirkning i…. [r24_insta_veimed1]	 ................................	................................	...............	 181	 	
Tabell 214: Har noe av det følgende vært til hinder for foreldresamarbeidet i løpet av det siste året? 
Flere svar mulig. (n=719) [r24_insta_veimed7]	 ................................	................................	...................	 182	 	
Tabell 215: Hvor ofte opplever du at foreldrene får tillit til at institusjonen vil dem vel? Fordelt på 
sektor, målgruppe [r24_insta_veimed12]	 ................................	................................	...........................	 182	 	
Tabell 216: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 
grunn av mangel på kulturkompetanse? Flere svar mulig. (n=734) [r24_insta_mangf3]	 ....................	 182	 	
Tabell 217: Har dere det siste året opplevd at det har vært krevende å gjøre forsvarlige vurderinger på 
grunn av språkbarrierer? Flere svar mulig. (n=716) [r24_insta_mangf4]	 ................................	............	 183	 	
Tabell 218: Har dere behov for tiltak for å unngå at kulturelle misforståelser gir risiko for at 
vurderinger og beslutninger foretas på feil grunnlag? Flere svar mulig. (n=734) [r24_insta_mangf5]	 183	 	
Tabell 219: Har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen, de tre siste årene hatt 
erfaring med barn med skadelig seksuell atferd? 	Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bskad1]	 . 184	 	
Tabell 220: Hvor ofte har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen, det siste året hatt 
erfaring med barn som har utsatt seg selv for fysisk vold? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_bskad12]	 ................................	................................	................................	............................	 184	 	
Tabell 221: Hvor ofte har du, som en del av dine arbeidsoppgaver for institusjonen, det siste året hatt 
erfaring med barn som har utsatt andre for fysisk vold? Fordelt på sektor, målgruppe 
[r24_insta_bskad13]	 ................................	................................	................................	............................	 185	 	
Tabell 222: Bruker dere kartleggingsverktøy for barn med skadelig seksuell atferd eller barn som har 
utøvet vold? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bskad3]	 ................................	..........................	 185	 	
Tabell 223: I hvor stor grad opplever du at du har kompetanse om skadelig seksuell adferd? Fordelt på 
sektor, målgruppe [r24_insta_bskad7]	 ................................	................................	................................	 186

280	 	
Tabell 224: Hvem er naturlige samarbeidspartnere i saker om skadelig seksuell adferd? Flere svar 
mulig. (n=408) [r24_insta_bskad8]	 ................................	................................	................................	......	 186	 	
Tabell 225: Tvang og begrensninger overfor barn på institusjon kan være utfordrende. Har det vært 
endringer i deres praksis de siste tre årene? Fordelt på sektor, målgruppe [r24_insta_bskad9]	 ........	 186	 	
Tabell 226: Bruken av tvang overfor barn på institusjon kan bli påvirket av ulike forhold. Hvilke av de 
følgende forholdene erfarer du påvirker bruk av tvang ved deres institusjon? Flere svar mulig. (n=685) 
[r24_insta_bskad11]	 ................................	................................	................................	............................	 187	 	
Tabell 227: Når ungdommer som bor hos oss flytter ut, følger vi dem opp på følgende måter: Flere 
svar mulig. (n=708) [r24_insta_ettv9]	 ................................	................................	................................	. 187	 	
Tabell 228: Når vi ikke prioriterer å følge opp ungdommer etter at de flytter ut, er dette særlig fordi: 
Flere svar mulig. (n=219) [r24_insta_ettv11]	................................	................................	.......................	 188