Veileder - Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

Rapport 2013/

Simen Pedersen

Veileder - Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2013
Forfatter(e)	Simen Pedersen
Last ned	file_download (1.7 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Økonomiplanlegging 
i kommuner og
fylkeskommuner
Veileder

Økonomiplanlegging
i kommuner og
fylkeskommuner
Veileder

Innhold
Forord 5
1. Langsiktig økonomiplanlegging 7
2. Om økonomiplanen 9
Kommuneloven 9
Prosess 11
3. Status og målsettinger 14
Felles situasjonsforståelse 14
Fastsette overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk utvikling 16
Økonomisk politikk 16
Underskudd fra tidligere år 18
Identifisere det økonomiske handlingsrommet 18
Kunnskap om enhetens ressursbehov og faktisk utgiftsutvikling 20
4. Sentrale elementer i økonomiplanen 23
Befolkningsprognose 23
Lønns- og prisvekst 24
Driftsinntektene 25
Driftsutgiftene 27
Investeringer og gjeld 29
5. Oppsummering 32

5
Forord
Denne veilederen er ment å være en støtte i kommunens og fylkeskommunens arbeid
med økonomiplanleggingen. Veilederen beskriver både hvilke krav en økonomiplan
skal oppfylle, og hvordan kommunen kan gå fram for å sikre at kravene ivaretas.
I denne veilederen omtaler vi gjennomgående kommunen eller fylkeskommunen
som kommunen. Likeså benevnes kun kommunale organer.
Veilederen er baser t på et forarbeid av Vista Analyse AS og er utformet og ferdigstilt
av Kommunal- og regionaldepar tementet.
Kommunal- og regionaldepar tementet
Desember 2013.

7
1. Langsiktig økonomiplanlegging
Kommunen har selv ansvaret for god økonomistyring. Kommuner med sunn økonomi
og et handlingsrom vil kunne møte innstramminger eller ufor utsette hendelser ved
å redusere driftsresultatet eller br uke av tidligere års avsetninger, uten at det får en
direkte konsekvens for tjenestetilbudet. Kommuner uten handlingsrom må gå rett
på tjenestekutt dersom de ikke har tilstrekkelig med fondsreser ver fra tidligere posi	-
tive driftsresultater. Konsekvenser av svake netto driftsresultat over tid er et mindre
politisk handlingsrom gjennom lavere fondsreser ver, økt gjeld og eventuelle inndek	-
ningskrav (avsetninger til dekning av underskudd).
Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet i kommunen der alle viktige
mål og oppgaver i kommunen er beskrevet. Kommuneplanen er delt i en samfunns-
del med handlingsdel, og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling
til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og
kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal være gr unnlag
for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Handlingsdelen skal angi hvordan
kommuneplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig.
Økonomiplanen (kommuneloven § 44) kan inngå i handlingsdelen \
i kommuneplanen
(plan- og bygningsloven § 11-1).
Økonomiplanen tar utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, s\
trategier og
utfordringer og angir hvordan kommunen skal anvende sine ressurser for å nå vedtatte
politiske mål. Årsbudsjettet er som regel første året i økonomiplanen, og beskriver
ressursfordelingen i detalj for det gjeldende året, mens årsregnskapet oppsummerer
hvordan ressursbr uken faktisk ble.
Hver kommune må selv konkretisere hvordan styringsdokumentene skal henge
sammen og hvilke r utiner de har for utarbeidelse av de ulike plandokumentene.
 Figur 1 viser hvordan en kan tenke seg sammenhengen mellom styringsdokumen	-
tene. Økonomiplanen inngår både i et ettårsperspektiv sammen med årsbudsjettet
og årsregnskapet og et fireårsperspektiv i kommuneplansystemet med planer på
mellomlang og lang sikt.
Langsiktige mål og utfordringer kan ikke løses på ett år, men må planlegges, gjen	-
nomføres, evalueres og følges opp over tid. Samtidig må det planlegges for at tilta\
k
som vedtas i årsbudsjettet ikke underminerer den økonomiske balanse på lengre sikt.
Der for er en gjennomarbeidet og oppdater t økonomiplan vel så viktig som et godt års	-
budsjett. Planlegging utover årsbudsjettet er en for utsetning for god økonomistyring.
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

8
Økonomiplanlegging er et verktøy for utforming av politiske prioriteringer og forde	-
ling av økonomiske ressurser, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Økonomi-
planen er der for et viktig strategi- og styringsdokument for kommunen. Gjennom øko\
	-
nomiplanleggingen skal kommunen sørge for at begrensede ressurser blir anvendt så
ef fektivt som mulig. God økonomiplanlegging bidrar til økt politisk handlingsrom, og
styrker muligheten for å utøve politikk og foreta prioriteringer i den enkelte kommune.
Langsiktig økonomiplanlegging er krevende, men nødvendig, for å etablere et godt
gr unnlag for lokalt politisk handlingsrom og et godt tjenestetilbud i kommunen over
tid. Økonomiplanlegging skal sikre både balanse i kommunens økonomi og hånd-
tering av usikkerhet. Langsiktig planlegging bidrar til å skaf fe oversikt over framti-
dig handlingsrom, og gir de folkevalgte bedre mulighet for å påvirke utviklingen av
kommunens tjenester, i takt med endringer i behov, befolkning og bosettingsmønster.
Dette danner gr unnlaget for at aktiviteten i kommunen legges på et nivå som kan
opprettholdes på lengre sikt. God planlegging gir gevinster i form av bedre ressurs-
utnyttelse og et bedre tjenestetilbud.
Risikoen ved manglende langsiktig planlegging er at kommunen mister kont\
rollen
over økonomien og havner i ubalanse. Da er veien til upopulære kutt i tjenestetilbu-
det kor t. Kommunen er avhengig av å være i forkant av utfordringer og endringer i
behov for å beholde handlingsrommet.
Økonomiplanen skal angi retningen for utviklingen av kommunens tjenestetilbud og
kommunens ressursbr uk i den kommende fireårsperioden. Ressursbr uken må være
innenfor de økonomiske rammene kommunen står ovenfor. God økonomiplanlegging
innebærer der for god oversikt over økonomiske og demografiske forhold mv. som
påvirker kommunen, og at økonomiplanen baseres på reelle politiske prioriteringer
i kommunestyret.
Kilde: Handlingsprogram 2013–2016 for Asker kommune.
Figur 1 Sammenheng mellom styringsdokumenter

1-årshjul 4-årshjul
Virksomhets-
plan
Handlings-program
Kommuneplan
Samfunnsdel og arealdel
Årsrapport Planstrategi
Planprogram
Kommunal- og regionaldepartementet

9
2. Om økonomiplanen
Kommuneloven
Kommunen skal fastsette en økonomiplan som omfatter de fire neste budsjettårene.
Økonomiplanen skal r ulleres årlig. Dette innebærer at økonomiplanen skal oppdate	-
res og bygge på endringer i alle typer rammevilkår, nye politiske prioriteringer og
andre premisser som har økonomiske konsekvenser for kommunen i den kommende
fireårsperioden. I tillegg vil kommunens resultater, årsregnskapet og avvik som regis	-
treres i den løpende økonomirappor teringen utløse behov for å oppdatere økonomi-
planen.
Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet. Alle midler kommunen
disponerer, og anvendelsen av disse midlene, skal fordeles på de enkelte årene i
økonomiplanen. Økonomiplanen skal således omfatte alle utgifter\
 og inntekter som
vedrører «kommunekassen», her under også kommunale foretak. Planer som omfat	-
ter avgrensede deler av kommunens virksomhet (sektorplaner), skal integreres i
økonomiplanleggingen og innarbeides i økonomiplanen.
Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, for ventede
utgifter og prioriter te oppgaver i hele økonomiplanperioden på fire år. Realisme i øko	-
nomiplanen reduserer risiko og bygger opp under balanse mellom tilgang på, og br uk
av midler. Realisme innebærer også at det er samsvar mellom mål, vedtatte aktiviteter
og tildelte ressurser, etter eventuelle fratrekk for innsparingskrav fordelt på de ulike
tjenesteområdene. Realisme gir økonomiplanen troverdighet, både for omverdenen
og innad i organisasjonen. Realisme er en for utsetning for god økonomistyring.
I økonomiplanen må det skilles mellom finansieringen av den lø\
pende driften og
 finansieringen av investeringer. Kommunens løpende driftsutgifter (inklusive finansut -
gifter) skal (kun) finansieres av løpende driftsinntekter, mens kommunens investerin	-
ger kan finansieres med løpende inntekter, engangsinntekter (typisk salg av eiendom/
kapital eller tilskudd fra staten), oppspar te reser ver eller låneopptak. Inntekter fra
salg av eiendom/kapital og låneopptak skal føres i investeringsregnskapet, og ikke
i kommunens driftsbudsjett.
Inntektsrammene som økonomiplanen bygger på, og utgiftsrammene for\
 de ulike
tjenesteområdene, føres opp i økonomiplanen ut fra hva kommunen realistisk kan
for vente. Kommunen må anslå et beste estimat ut fra informasjon som er tilgjenge-
lig og informasjon de kan frambringe. Anslagene for størrelsene i økonomiplanen
må baseres på et godt faglig skjønn for det som kan for ventes. Det faglige skjønnet
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

10
må være aktsomt, slik at inntekter ikke over vurderes, eller utgifter under vurderes.
Realistisk planlegging tar også høyde for usikkerhet gjennom forsiktig vurdering av
inntekter og «motsatt» for vurdering av utgifter.
Realistisk planlegging stiller krav til at det gjennomføres gr undige analyser av
nå situasjonen, de langsiktige konsekvenser av endringer i befolkingen og b\
ehov for
tjenester mv., lokalpolitiske mål for utviklingen av kommunen, samt konsekvensen
av å videreføre tiltak som er vedtatt i årsbudsjettet. Analysearbeidet er nødvendig for
å legge til rette for gode beslutninger.
Økonomiplanen skal settes opp med økonomisk balanse for hver t av årene i økonomi-
planen. Dette innebærer at de årlige rammene som føres opp for de ulike tjeneste	-
områdene skal kunne dekkes av årets inntekter og/eller br uk av fondsmidler. Kravet
om økonomisk balanse innebærer også at ef fektiviseringstiltak må være fordelt på
de ulike tjenenesteområdene, slik at rammene for aktiviteter og tilta\
k på de ulike tje	-
nesteområdene samsvarer med tilgjengelige og tildelte ressurser i økonomiplanen.
Økonomiplanen skal settes opp på en oversiktlig måte. Innenfor \
kommunelovens
krav har kommunen frihet til å utforme innholdet i økonomiplanen, og det er ikke gitt
detaljer te krav til hvordan økonomiplanen skal settes opp. Kravet til oversiktlighet må
imidler tid ses i sammenheng med kommunelovens krav om fullstendighet, realisme
og økonomisk balanse. Dette innebærer at det tydelig må framgå av økonomiplanen
hvilke premisser kommunens inntektsrammer bygger på, og at planlagte aktivitet\
er
har dekning innenfor disse inntektsrammene.
Økonomiplanen må også inneholde utviklingen i sentrale økonomiske størrelser,
som for eksempel br utto driftsresultat, netto finansutgifter, netto driftsresultat og
avsetninger til og br uk av fond, samt utvikling i kommunens gjeld. Det anbefales at
økonomiplanen settes opp på samme måte som de obligatoriske kra\
vene til årsbud-
sjettet og årsregnskapet. Dette styrker kommunens plan- og styringssystem, fremmer
sammenhengen mellom økonomiplanen, årsbudsjettet og årsregnskapet, og gir en
god oversikt over forholdet mellom planer, mål og oppnådde resultater.
Formannskapet i kommunen innstiller til vedtak om økonomplan. Formannskapets
innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før\
 økonomiplanen
skal fastsettes av kommunestyret.
Kommunal- og regionaldepartementet

11
Prosess
Økonomiplanlegging skjer gjennom hele året. De fleste kommuner kjører proses	-
sene med økonomiplanen og årsbudsjettet i samme løp. Alternativet er at økonomi-
planen er gjenstand for en egen prosess som ender opp med et vedtak, normalt like
før eller like etter sommeren, og i forkant av arbeidet med årsbudsjettet. Fordelen
med å skille prosessene med økonomiplan og årsbudsjett, er at de folkevalgte blir
inviter t til å rette fokus mot det langsiktige perspektivet. Ulempen er at dette er svær t
ressurskrevende for administrasjonen og tjenestestedene, så vel som for de fol\
ke	-
valgte. I tillegg må kommunene forholde seg til de oppdater te rammebetingelsene
som kommer i forslaget til statsbudsjettet i oktober og oppdatere økonomiplanen med
denne nye informasjonen. Uavhengig av om kommunene legger opp til en prosess
med økonomiplan og årsbudsjett separat, eller en prosess med økonomiplan og års-
budsjett samlet, vil det være en styrke om kommunene tidlig på året utarbeider en
plan for gjennomføring av økonomiplanprosessen. Denne planen bør være forankret
politisk, ha tydelige skiller mellom administrative og politiske ansvar \
og roller, realis-
tiske og klare tidsfrister, samt avklare innholdsmessige ambisjoner. Nedenfor tas det
utgangspunkt i en prosess der årsbudsjett og økonomiplan vedtas i samme dokument.
Kommunestyret skal innen utgangen av året vedta økonomiplanen. Det kan der for
være naturlig å star te prosessen med en sak til kommunestyret, som legger opp til
en plan for arbeidet med økonomiplanen (og årsbudsjettet) fram t\
il endelig vedtak er
fattet. Det er formannskapet som skal fremme innstillingen. En av hensiktene med å
gi formannskapet denne rollen, er å styrke den politiske styringen med denne typen
prosesser. Formannskapet kan der for aktivt styre årsbudsjett- og økonomiplanproses	-
sen fram til at det legger fram sin innstilling for kommunestyret. Det vil innebære at
Figur 2 Eksempel på årshjul i en kommune
Kilde: Molde kommune.
Politisk vedtak 12. desember:
BUDSJETT 2014
BESTILLING 2014
ØKONOMIPLAN 2014–2017
Budsjett 2014 og 
økonomiplan 
2014–2017 behandles 
i formannskapet 
i november.   
BMS-rapportering 
per 2. tertial 2013 3. kvartalsrapport
sykefravær 2013
Øvrige økonomirapporter behandles 
administrativt, i Drifts- og forvaltnings-
utvalget og i styrene for KF . 
  Budsjett og økonomiplan er kommunestyrets 
bestilling for drift og investering. 
 
1. tertialrapport økonomi 2013
1. kvartalsrapport sykefravær 2013 Politisk vedtak i april/mai:
• 
ÅRSRAPPORT 2012
•  Kontrollutvalgets års-
   rapport med oppstilling 
   og vurdering av politiske 
   vedtak.   
   
 
Kommunestyret 21. juni: 
Revidert kommunebudsjett og økonomiplan.   
Oktober Januar
Juli
Formannskapets forslag til budsjett og 
økonomiplan legges ut til ofentlig ettersyn  Revisjon av beredskaps-
planer innen 1. desember 
Oppfølging BMS-rapportering
Boligsosial handlingsplan, årlig revisjon
 
Enhetenes arbeid med budsjett, 
økonomiplan og tiltaksplaner ferdigstilles   
Rapportering i BMS per 2. tertial  Sykefravær per 3. kvartal
Reforhandling av lederavtaler 
Kvalitetssikre KOSTRA-data mellom 
15. mars og 15. april 
Økonomi per 1. tertial, og sykefravær per 1. kvartal
Analyse av KOSTRA-data   
April
• Evaluering 2012
•  Tiltak 2013
•  Utvalgte brukerundersøkelser  
•  KOSTRA-tall for 2012 
   rapporteres innen 15. februar  
  •  ÅRSREGNSKAP ferdig 15. februar 
ÅRSRAPPORT 2012 klar innen 15. mars       
Administrativt arbeid med budsjett, 
økonomiplan og tiltaksplaner 2014   
Rådmannensskisse til  budsjett og økonomi-
plan sendes Formannskapet i november 
Kommunestyret 
12. september: 
Strategier for 
planperioden 14–17. 
Rammer og føringer 
for budsjett 2014   
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

12
formannskapet er det sentrale organet som under hele prosessen prioriterer hvilken
beslutningsinformasjon som det skal legges til rette for i innstillingen til økonomi-
planen. På denne måten blir økonomiplandokumentet mer politisk og den påfølgende
beslutningsprosessen får mer fokus på de politiske skillelinjer. Tradisjonelt har admi	-
nistrasjonssjefen hatt en sentral rolle med å ferdigstille og fremme forslag i saker
om årsbudsjett og økonomiplan. Flere kommuner foretrekker for tsatt at administra	-
sjonssjefen ferdigstiller og kommer med forslag til prioriteringer i økonomiplanen
før den skal til politisk behandling. Kommunestyret/formannskapet kan legge opp til
en slik prosess, så sant det er formannskapet som innstiller over for kommunestyret.
En konsekvens av en slik prosess kan være at de folkevalgte kommer senere inn i
beslutningsprosessene. Dette kan føre til at administrasjonssjefens forslag får mye
oppmerksomhet og at de politiske skillelinjene blir mindre tydelige.
Ved r ullering av økonomiplanen må de folkevalgte kunne ta stilling til \
alle endringer
i aktivitetsnivået. En mulig tilnærming er at det i en tidlig fase redegjøres for plan	-
for utsetningene og hvordan dette påvirker det konsekvensjuster t budsjettet og øko-
nomiplanen. Dersom kommunestyret gir sin tilslutning til at for ventede endringer i
aktivitetsnivå som følge av endringer i kommunenes befolkning skal\
 innarbeides før
en star ter prioriteringsdiskusjonen på politisk nivå, kan administrasjonen ta hensyn
til dette og innarbeide det i sitt utkast.
Utgangspunktet for den kommende økonomiplanen er normalt den gjeldende øko	-
nomiplanen. I den gjeldende økonomiplanen vil det blant annet ligge u\
like beløp i
investeringsbudsjettet med tilhørende finansiering. I driftsbudsjettene for de enkelte
år, vil de frie inntektene være framskrevet. Tjenesteområdene (med tilhørende mål-
settinger) vil ligge på samme nivå (faste priser) dersom det er\
 for ventet samme
aktivitetsnivå, eller høyere/lavere nivå som følge av politiske prioriteringer det fore-
gående året. Netto finanskostnader vil også framstå med ulike beløp so\
m følge av
endringer i rentenivå, gjeld og likviditet. Til slutt vil netto driftsresultat og br uken av
dette framgå for det enkelte år.
Et konsekvensjuster t budsjett, som ofte vil utarbeides av administrasjonen i en tid	-
lig fase, skal synliggjøre utgifter og inntekter med uendret politikk. I denne fasen av
prosessen handler det i stor grad om å framskrive de foregående års beløp med ett
år, blant annet baser t på faktorer som lønns- og prisvekst, renter, mv. Å utarbeide
et konsekvensjuster t budsjett kan betraktes som en ren teknisk oppgave som kan
gjennomføres av administrasjonssjefen. Når det konsekvensjuster te budsjettet leg	-
ges fram for det politiske nivået, er det viktig at for utsetningene er dokumenter t og
transparente.
I den påfølgende prosessen vil det være behov for å gjøre opp status for den øko	-
nomiske situasjonen i kommunen og hvordan demografiske endringer vil påvirke
 tjenestene og økonomien de neste årene. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 3
og 4. I tillegg vil det være besluttet å utarbeide handlingsplaner/kommunedelplaner
(enten lokalt eller statlig initier te) eller andre utredninger som kan få økonomiske
konsekvenser. Når slike planer og utredninger tas inn i økonomiplanen, er det natur	-
lig at disse tas inn i prosessen på et tidspunkt som gjør at tiltakene blir undergitt
den helhetlige prioriteringen som kommunestyret skal gjøre. Hvis enkelte planer
(utgifter) prioriteres inn tidlig i prosessen, vil en ofte stå igjen med nedskjæringer
og ikke fordeling mot slutten av prosessen. Det kan i denne fasen med utarbeidelse
av planer og utredninger, være naturlig å skille mellom forpliktelser og aktiviteter
som kommunen ikke kan velge bor t og aktiviteter som ikke har samme grad av øko	-
nomiske bindinger.
I mai/juni vil kommunene i forslag til, og behandling av, kommuneproposisjonen få
de første signalene om økonomi og oppgaver for det kommende året. Dette er omtalt
nærmere i kapittel 4. Kommunene må ta signalene i kommuneproposisjonen og så
langt som mulig konkretisere hvilken betydning det vil ha for den enkelte kommune.
Kommunal- og regionaldepartementet

13
Disse prosessene er i stor grad overlappende, vil involvere mange deler av adminis-
trasjonen og tjenestestedene og vil normalt skje i perioden fram til tidlig høst. Kon-
sekvensjuster t budsjett med synliggjøring av status, oppdater te for utsetninger sig	-
naliser t i for eksempel kommuneproposisjonen, handlingsplaner og utredninger, kan
nå settes sammen på en måte som danner gr unnlag for diskusjon i administrasjonen
og/eller politiske fora. Dette vil bidra til å identifisere et økonomisk handlingsrom,
som igjen kan danne gr unnlaget for de politiske prioriteringene. Graden av politisk
involvering på dette tidspunktet avhenger av i hvilken grad kommunen \
har ønsket
en politisk styring av prosessene. Mange kommuner har et «budsjettseminar» før
sommeren med administrasjon/tjenestesteder og/eller med formannskapet som et
minimum. Handlingsplaner og sektor utredninger bør behandles av, og forankres
i, faste utvalg som er deleger t myndighet på området. Hvis formannskapet har en
aktiv rolle vil det kunne være flere kontaktpunkter i løpet av denne perioden og der
avklaringer kan foretas.
I første halvdel av oktober blir regjeringens forslag til statsbudsjett lagt fram. Med
dette vil kommunenes inntekter med svær t stor grad av tref fsikkerhet være gitt. Det
vil også ligge elementer av bindinger på utgiftene. Administrasjonen vil måtte inn	-
arbeide disse konkrete elementene. Dette vil være gr unnlaget for formannskapets
innstilling. På dette tidspunktet skal formannskapet ha for utsetninger for å sette opp
et fullstendig budsjett. I tillegg bør det foreligge beregninger for inntekter og utgif-
ter ved forskjellige tiltak som ikke er en del av formannskapets innstilling. Dette for
å gi andre politiske aktører, interessegr upper, administrasjonsutvalg og innbyggere
muligheten å la seg høre og eventuelt utarbeide alternative forslag. I tillegg vil en god
oversikt over alternative forslag kunne behandles i de politiske beslutningsorganene
mot slutten av budsjettprosessen uten at det blir for ressurskrevende. I denne perio-
den er det de folkevalgte som bør være framtredende på arenaen.
Formannskapets innstilling skal ligge ute til alminnelig ettersyn i minst 14 dager.
I denne perioden vil faste utvalg og andre kunne ha innspill til økonomiplanen. Disse
bør sammenfattes og presenteres for kommunestyret, som i sin tur skal vedta øko	-
nomiplanen før årsskiftet. Etter at kommunestyret har vedtatt økonomiplanen, må
administrasjonssjefen oppdatere tallene for perioden og iverksette vedtakene fra kom	-
munestyret. Vedtaket fra kommunestyret kan inneholde «verbalvedtak» eller pålegg
til administrasjonssjefen om utredninger til neste økonomiplanperiode. Dette kan
være et star tpunkt for neste økonomiplanprosess.
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

3. Status og målsettinger
En god økonomiplan bør realistisk beskrive dagens økonomiske situasjon. Den bør
beskrive mål og prioriteringer i økonomiplanperioden og synliggjø\
re handlingsrom	-
met kommunen har i de neste fire årene. Innstillingen fra formannskapet til kom	-
munestyret bør vise hvilke konsekvenser ulike mål, prioriteringer og tilta\
k har for
inntektene og utgiftene. På denne måten har kommunestyret et godt faglig gr unnlag
før vedtak fattes og økonomiplanen bankes.
Felles situasjonsforståelse
Kommuneplanen vil inneholde flere målsettinger, utfordringer og ønsker som må
settes sammen og prioriteres innenfor gitte rammer. Dette gjør det nødvendig med
en prioriteringsdiskusjon for å tilpasse ambisjonsnivået til ressursgr unnlaget. En god
økonomiplan for utsetter at kommunestyret tar reell stilling til hvordan kommunen
skal møte de utfordringer kommunen står over for de kommende årene. Økonomi	-
planen må sette mål og rammer for utviklingen av kommunens tjenestetilbud med
utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og realistiske for ventninger til framti-
dige økonomiske rammer.
Det må etableres en felles situasjonsforståelse av det økonomiske utgangspunktet\
 i
kommunen før tjenesteområder kan prioriteres opp eller ned. De politiske valgene
må bygge på analyser av nåsituasjonen, langsiktige konsekvenser\
 av endringer i
befolkingen og behov for tjenester mv., og langsiktige konsekvenser av lokalpolitiske
mål for utviklingen av kommunen. Økonomiplanleggingen bidrar til a\
t prioriterings	-
diskusjonen kan bygge på et realistisk gr unnlag som reflekterer hva det faktisk er
mulig å oppnå i kommunen, samtidig som kommunen sikrer økonomisk balanse og
et godt gr unnlag for å yte et godt tjenestetilbud over tid. Det er tidkrevende å skape
en felles situasjonsforståelse, og det er der for viktig å skape en slik forståelse tidlig
i økonomiplanprosessen.
14
Kommunal- og regionaldepartementet

For å bidra til en felles forståelse av kommunens økonomiske si\
tuasjon er det en
rekke ulike typer spørsmål som må gjennomgås, eksempelvis:
• Er kommunens økonomi i balanse?
• Hvilke statlige føringer kan for ventes?
• Hvordan vil utviklingen i rentenivå påvirke kommunen?
• Hvordan vil befolkningen og befolkningssammensetningen i kommunen utvikle
seg de kommende årene?
• Hvilke deler av kommunens tjenestetilbud kan for vente økt etterspørsel?
• Hvilke deler av kommunens tjenestetilbud kan for vente reduser t etterspørsel?
• På hvilke områder vil kostnadene øke i framtiden hvis det ikke \
tas grep i dag?
• Hvilke alternativer har kommunen for å dekke de identifiser te framtidige behov?
• Hvor ligger usikkerhetene/risikoene, og hvordan håndterer kommunen dem?
Eksempel 1 beskriver hvordan Sande kommune (VE) oppnår felles situasjonsforstå-
else av kommunens økonomiske situasjon.
15
Eksempel 1
Dialog og felles situasjonsforståelse i Sande kommune
Sande kommune arrangerer en økonomikonferanse to ganger i året,
henholdsvis i juni og i september/oktober. Både de folkevalgte, enhets-
lederne og tillitsvalgte deltar på konferansene, som har om lag 40 del-
takere. Økonomikonferansene er en viktig del av kommunens økonomi-
planleggingsprosess. På juni-konferansen ser agendaen ut som følger:
• Investeringer i 4-årsperioden. Teknisk avdeling har kartlagt
investerings behov i forkant av konferansen, og gjennomgår disse.
• Presentasjon av kartlegginger av driftsavvik og prognose for alle
 virksomheter
• Samlet økonomistatus for innværende år
• Kommuneproposisjon, med fokus på konsekvenser for Sande
• Økonomiske rammer for kommende år
Formålet med konferansen er at deltakerne skal få en felles forståelse for
kommunens overordnede økonomiske situasjon.
På konferansen som finner sted i september/oktober legges det fram
konkrete og mer detaljerte tall og behov for kommunens virksomheter,
samlede rammer og eventuelle behov for tilpasninger. Denne konfer -
ansen bidrar til å få politikere, virksomhetsledere og tillitsvalgte til å
tenke helhet, og til sammen å bedømme om summen av foreslåtte tiltak
lar seg realisere innenfor kommunens rammer.
Kilde: Eksempelet er basert på intervju med kommunalsjef økonomi
Anne Kristine Teigen i Sande kommune.
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

16
Fastsette overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk utvikling
Før en star ter med prioritering av ressurser mellom tjenesteområdene, bør de over-
ordnede mål og rammer for kommunens økonomiske utvikling være fastsatt. Da unn	-
går en at prosessen stopper opp eller blir utsatt. I eksempel 2 kan en lese hvordan
Sarpsborg kommune har fastsatt klare mål og rammer for prioriteringsdiskusjonen
i økonomiplanleggingen.
Målene og rammene som fastsettes bør være tydelige, målbare og i første rekke knyt	-
tet til utvikling i egen kommune (mer enn utvikling i forhold til andre kommuner).
Målene og rammene som fastsettes, bør ta utgangspunkt i vurderinger om kommu-
nens faktiske situasjon.
Økonomisk politikk
Kommunens egne målsettinger for gjeldsgrad, netto driftsresultat, disposisjonsfond
mv. setter rammer for handlingsrommet i økonomiplanen, da summen av alle fore	-
slåtte tiltak ikke bør overstige vedtatte rammer.
Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren.
Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og
er et uttr ykk for hva kommuner og fylkeskommuner har til disposisjon til avsetnin-
ger og investeringer. Over tid må kommunens netto driftsresultat være positivt for å
sikre en bærekraftig økonomi og en ef fektiv ressursbr uk.
Eksempel 2
Mål og rammer for økonomiplanleggingen
For å understøtte en slik utvikling vedtok bystyret i sak 58/12 seks prinsipper for god økonomistyring i
Sarpsborg kommune:
• Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som
ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine
(generasjons prinsippet).
• Det skal over driftsbudsjettet årlig avsettes et beløp som egenkapital i årets/fremtidige invester-
inger. Beløpet skal minimum tilsvare forventet utbytte til kommunen fra eierskap i selskaper, og ikke
være under 0,5 prosent av budsjetterte brutto driftsinntekter for kommunen.
• Kommunen skal til enhver tid ha et disposisjonsfond på minst 50 mill. kr som buffer ved et eventuelt
driftsunderskudd. Beløpet kommer i tillegg til de fondsavsetninger som er knyttet til over-/under -
skudd på enhetene.
• Kommunen skal ha en lånegjeld som ikke overstiger gjennomsnittet for norske kommuner og
 samtidig ivaretar generasjonsprinsippet.
• Kommunens økonomiplan for de fire neste årene skal ses i lys av det investerings- og driftsbehov
kommunen vil ha i et perspektiv på inntil 8 år.
• Kommunen skal ha myndiggjorte enhetsledere med ansvar for og myndighet til å disponere tildelte
driftsrammer.
Kilde: Handlingsplan for Sarpsborg kommune 2014–2017.
Kommunal- og regionaldepartementet

17
En for utsetning for god økonomistyring, er at kommunene etablerer lokale mål
setting
er på enkelte sentrale nøkkeltall. Dette kan eksempelvis gjelde:
• Netto driftsresultat
• Egenfinansieringsgrad for investeringer
• Kapitalutgiftsgrad
• Gjeldsgrad
• Disposisjonsfond
Disse målsettingene vil danne gr unnlaget for en sunn økonomistyring og bidra til å
legge rammene for et ønsket handlingsrom. Trondheim kommune har en handlings-
regel for hvor stor andel kapitalutgiftene skal utgjøre av driftsinntektene, illustrer t
i eksempel 3.
0 2 4 6
8
10
12
Prosen
t
Kap italutgif te r
H an dlin gsre ge l
Regnskap 2007
Regnskap 2008
Regnskap 2009
Regnskap 2010
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Anslag regnskap 2013 Budsjett 2014
Budsjett 2015
Budsjett 2016
Budsjett 2017
Budsjett 2018
Eksempel 3
Samlet oversikt over investering og finansiering
Det legges opp til å investere for 9,1 milliarder kroner i perioden 2014–2017. Det fører til et låneopptak
på 5,5 milliarder kroner. Låneandelen utgjør litt under 60 prosent.
Handlingsregelen
Det er politisk vedtatt at gjelds-
nivået i kommunen ikke skal føre
til at renter og avdrag overstiger
åtte prosent av de frie disponible
inntektene. I planen som rådman-
nen legger opp til, anslås kapital-
utgiftene å ligge litt i under -
kant av hva handlingsregelen
for kapital utgifter tillater, jf. Figur
4–5. Dette må bl.a. ses i sammen-
heng med at det til tross for et
stort investeringsvolum, finnes
flere prosjekter som det er for
tidlig å innarbeide i investerings-
opplegget (kunsthall, lokaler
voksen opplæring, Leuthenhaven
med flere) på nåværende tids-
punkt, samt at det er betydelig
usikkerhet i anslag for sluttkost -
naden ved flere prosjekter.
Kapitalutgiftenes andel av disponible inntekter
Figuren viser at anslaget for kommunens kapitalutgifter i 2013 utgjør en relativt lav andel av de dis-
ponible inntektene. Dette har sammenheng med et svært lavt rentenivå i 2013, samt at låneopptak
knyttet til investeringsprogrammet for 2013 har vært forskjøvet ut i tid. Utover i perioden vil effekten
av økt gjeld og høyere rentenivå føre til at kapitalutgiftene utgjør en stadig høyere andel av de disponi-
ble inntektene. Det legges opp til at nivået stabiliseres rundt åtte prosent etter 2017.
Kilde: Handlings- og økonomiplan 2014–2017 for Trondheim kommune.
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

18
Underskudd fra tidligere år
Kommunenes årsbudsjetter skal stilles opp i balanse. Dersom kommunen \
har fastsatt
et regnskapsresultat uten at alle utgiftene er dekket inn, vil kommunen ha et uinn	-
dekket negativt netto driftsresultat (regnskapsmessig underskudd). Kommuner må
vurdere størrelsen på underskuddet, og eventuelt det samlede akkumuler te under-
skuddet, dersom kommunen har hatt underskudd i flere av de for utgående årene.
I noen kommuner kan det oppstå underskudd på driften ett enkelt å\
r på gr unn av
ufor utsette mer utgifter eller ufor utsett inntektssvikt. Kommuner bør ha bygget opp
disposisjonsfond som kan benyttes til å motvirke disse kor tsiktige svingningene i
mer utgifter og/eller mindreinntekter. Kommunene vil kunne benytte disposisjons	-
fondet til å dekke inn underskuddet på relativt kor t tid (samme eller påfølgende år)
som regnskapet med tilhørende underskuddet er fastsatt av kommunestyret. Den
langsiktige planleggingen vil der for i liten grad bli påvirket av underskuddet. Kom-
muner som dekker inn underskudd senest året etter at kommunestyret har fastsatt
regnskapet med underskuddet, unngår å bli registrer t i ROBEK
1.
Kommuner som har pådratt seg større underskudd og/eller underskudd over flere
år, vil måtte utarbeide en plan for inndekning av underskuddet/undersku\
ddene. Det
er helt sentralt i økonomiplanleggingen at denne planen får prioritet i økonomiplanar	-
beidet. Den økonomiske balansen må gjenopprettes for å oppnå en bærekraftig øko	-
nomistyring som gir gr unnlag for et positivt økonomisk handlingsrom i kommunen.
Identifisere det økonomiske handlingsrommet
En viktig del av prosessen med å utarbeide økonomiplanen er å synliggjøre hvilket
økonomisk handlingsrom kommunen har og hvordan ulike tiltak vil påvirke kom	-
munens inntekter og utgifter. Mens store deler av inntektssiden ligger utenfor kom-
munens kontroll, vil utgiftssiden i større grad være opp til kommunen å bestemme.
Kommunen påvirker eget handlingsrom gjennom evnen til ef fektivisering og ompri	-
1) Register om betinget godkjenning og kontroll. www.regjeringen.no/krd
Figur 3 Utgifter til et tjenesteområde
Kostnaden  av å  produser e minst e-
standar den og lovpålagt e oppgaver 
på den  mest efekti ve  måt en  
 	Ekstrautgiften av å tilby tjenesten når 
den produseres på en inefektiv måte. 
Ved efektivisering og omstrukturering 
kan utgiftene reduseres uten at det går 
utover kvaliteten i tjenestene.
 
Kommunens prioritering av eller 
satsning på et tjenesteområde.
 
Kommunens prioriteringer og evne til 
efektivisering og omstilling påvirker 
handlingsrommet.     
 
Kommunal- og regionaldepartementet

19
oriteringer. Dette illustreres i figur 3 ved at samlede utgifter til et tjenesteområde
bestemmes av tre størrelser. Den mørkeblå sirkelen illustrerer utgiftene knyttet til å
produsere minstestandarder og lovpålagte oppgaver på den mest kostnadsef fektive
måten. Denne utgiften kan ikke omprioriteres til andre tjenesteområder.
Utgiften til et tjenesteområde i en kommune kan skyldes mer utgifter knyttet til inef
fektiv ressursbr uk, illustrer t ved den lyseblå sirkelen. Slike utgifter kan reduseres
uten at det går utover tjenesteproduksjonen. Når mulighetene for prioriteringer
mellom tjenesteområder (handlingsrommet) oppleves som små, er det nødvendig å
utfordre etabler te str ukturer innenfor alle områder for å identifisere skjulte ef fekti
viseringspotensialer. Den oransje sirkelen viser kostnadene ved å produsere tjenes
ten, som verken kommer fra minstestandard eller inef fektivitet. Dette er ressurser
kommunen selv har valgt å prioritere til tjenesteområdet. Jo større det oransje feltet
er, desto høyere er tjenesteområdet prioriter t utover minstestandarden.
Økt satsing på et tjenesteområde (lilla sirkel) for utsetter, innenfor gitte inntekts
rammer, at andre tjenesteområder nedprioriteres (reduserer lilla sirkel for et annet
tjeneste	 område) eller 	at kommunen utnytter ef fektiviseringsmulighetene (reduserer
den lyseblå sirkelen i figuren). I økonomiplanarbeidet betyr dette at om kommunen
ønsker å prioritere et tjenesteområde høyere, må den enten omprioritere ressursene
fra et annet tjenesteområde (redusere andres lilla sirkel) eller ef fektivisere (redusere
lyseblå sirkel).
Det er krevende å skille mellom hva som er inef fektivitet og hva som er prioriterin
ger. Uansett vil en analyse av tjenestetilbudet kunne identifisere et handlingsrom.
For de forskjellige tjenesteområdene vil kommunene normalt ha fastsatt et mål
hierarki, med overordnede mål for tjenesteområdene og konkrete mål (eller delmål)
for aktiviteter/virksomhetsområder innenfor tjenesteområdene. For \
kommuner som
aktivt driver med mål	 og resultatstyring, vil målene være rimelig stabile over tid, så
lenge kommunenes overordnede oppgaver er stabile. I de tilfeller der nedprioriterin 
ger/kutt fører til at overordnede mål ikke nås, må dette synliggjøres og korrigeres
for i målhierarkiet.
Det neste steget er at tiltakene utredes, kostnadsberegnes og systematiseres slik at
det er mulig å prioritere tiltakene i en helhetlig sammenheng. Administrasjonen bør
tilrettelegge for en god prioriteringsdiskusjon. Hvor vidt administrasjonen skal legge
til rette for prioriteringsdiskusjonen gjennom utforming av konkrete innretninger av
økonomiplanen, avhenger av rollefordelingen mellom de folkevalgte og administrasjon
i den enkelte kommune. I noen kommuner vil folkevalgte ønske en slik \
tilretteleg
ging, mens de i andre kommuner vil star te prioriteringsdiskusjonen på fritt gr unnlag
med basis i konsekvensjuster t økonomiplan.
Konklusjonene fra prioriteringsdiskusjonen vil utgjøre gr unnlaget for å utforme den
endelige økonomiplanen.
�konomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

20
Et godt utgangspunktet for å kunne gjøre prioriteringer i økonomiplanen vil være:
• Godt dokumenter t og realistiske anslag for inntektene/inntektsrammene
• Forståelse og aksept for konsekvensjusteringene som er foretatt og at de binder
opp handlingsrommet (implisitt kommunestyret har allerede prioriter t dette)
• Aksept for og enighet om hva som skal «være igjen» (netto driftsresultat)
• Et definer t handlingsrom
• En solid, utredet oversikt over alle alternativer som skal prioriteres innenfor
handlingsrommet.
I eksempel 4 nedenfor viser Sande kommune (VE) hvordan en marginal endring
i for utsetninger vil påvirke utgiftene og inntektene i økonomiplanen. K\
ommunen
håndterer denne usikkerheten ved å etablere et fond som kan høyde for ufor utsette
aktivitetsendringer.
Kunnskap om enhetens ressursbehov og faktisk utgiftsutvikling
Ved utarbeidelse av utgiftsanslag og budsjett- og planrammer må oppdat\
er t kunnskap
om tjenesteområdenes ressursbr uk og behov legges til gr unn. For å få et anslag på
framtidig ressursbehov må det også tas høyde for historiske avvik mellom b\
udsjett
og regnskap, og identifisere hva som er årsakene til avvik fra budsjett. Den løpende
interne økonomirappor teringens viktigste oppgave er å fange opp en ufor utsett utvik	-
ling i tide. Økonomirappor teringen skjer gjerne kvar talsvis eller ter tialvis til kom	-
munestyret, som ved behov fatter vedtak om endringer i budsjettrammene, eller de\
t
stilles krav om iverksetting av tiltak som sørger for at bevilgningene overholdes. På
administrativt nivå i kommunen foregår det gjerne hyppigere budsjettrappor tering.
Eksempel 4
Endrede forutsetninger
Handlingsprogrammet 2014–2017 bygger på en del forutsetninger som til dels er utenfor kommunens
egen kontroll og/eller er svært usikre. Konsekvenser for budsjett 2014 av endringer i en del av disse
forutsetningene kan illustreres som følger:
• Vekst i skatteinntekter for landet; 1%-poeng for landet betyr ca. 2 mill kr.
• Lønnsvekst; 1%-poeng betyr ca. 3,5 mill kr inkl. sosiale utgifter.
• Bemanningsendringer; 1 årsverk utgjør i gjennomsnitt ca. 0,5–0,8 mill kr inkl. sosiale utgifter.
• Flytende lånerente: 1%-poeng betyr ca. 0,5 mill kr i endrede finanskostnader.
• Innskudds-/plasseringsrente; 1%-poeng betyr ca. 0,9 mill kr i endrede finansinntekter.
• Låneopptak; 10 mill kr i låneopptak medfører ca. 0,8 mill kr i endrede finanskostnader
(renter/avdrag over 20 år), sett bort fra eventuell tilskudds-/rentekompensasjonsordning.
• Ressurskrevende brukere: 1 bruker betyr netto kostnader på 0,5 – 2 mill kr.
• Kjøp av sykehjemsplasser: 1 plass betyr kostnader i størrelsesorden 1 mill kr.
• Elevtall/klassedeling: 1 klasse betyr kostnader i størrelsesorden 0,5 – 1 mill kr .
For å ivareta slike uforutsette endringer er det satt av 5 mill kr i en sentral reserve for hvert år i plan-
perioden.
Kilde: Handlingsprogram 2014–2017 for Sande kommune (VE).
Kommunal- og regionaldepartementet

21
Den interne rappor teringen er en viktig del av gr unnlaget for utarbeidelse av øko	-
nomiplanen ved at det her i en tidlig fase kan komme fram forhold som har betyd	-
ning for framskrivning av utgifter og utarbeidelse av budsjettrammene i \
økonomi	-
planperioden. Ressursbr uk utover bevilgede rammer innenfor enkelte tjenester kan
indikere at eksisterende budsjettramme ikke er et realistisk nivå for kommende
planperiode. Årsakene til mer forbr uk kan skyldes forhold som det må hensyn til i
økonomiplanarbeidet.
Eksempel 5
Effektivisering og analyse
Enhver administrasjon bør løpende søke etter mer effektive måter å yte tjenester på. Økonomiplanen
er et egnet dokument der en kan synliggjøre resultater av en mer effektiv drift og hvordan dette har
påvirket handlingsrommet. KOSTRA-data kan anvendes til å kartlegge om kommunens ressursbruk
på et bestemt tjenesteområde er høyere enn i sammenliknbare kommuner (benchmarking) eller har
utviklet seg i en uønsket retning over tid.
Regnskapsdata i KOSTRA inkluderer både tall for kommunekassen isolert sett og tall som handler om
konsernet (inkluderer kommunale foretak). Når en skal benytte dataene til analyse er det viktig at en er
bevisst på at de data en benytter viser helheten.
• Få kjennskap til hva tjenesteområdet består av. For å få et fullstendig bilde av ressursbruken på et
 tjenesteområde må en definere tjenesteområdet. Dette innebærer å identifisere KOSTRA-funksjoner
og eventuelt hvordan de er koblet opp til kommunens internkontoplan. Eksempel på tjeneste-
områder det kan være aktuelt å analysere er barnehage, grunnskole, sosialtjenesten, barnevern,
administrasjon osv.
• Identifisere sammenlignbare kommuner. Hvis en ønsker å sammenligne nøkkeltall og ressursbruk
med andre kommuner, må en velge kommuner som har noenlunde samme rammebetingelser.
I KOSTRA finnes det allerede definert kommunegruppe som ut fra befolkning, bundne utgifter og
inntektsnivå er et godt utgangspunkt for sammenligning. Det er også mulig å lage egne grupper
med kommuner for sammenligninger, dersom enkelte kommuner ønsker andre kriterier å velge sine
sammenligningskommuner ut fra.
• Vurdere analyseperiode. Dersom en skal sammenligne seg med andre kommuner er det hensikts-
messig å benytte så nye data som mulig. Dersom en ønsker å sammenligne egen eller andre
 kommuners utvikling er det hensiktsmessig å se noen år tilbake, men være oppmerksom på
endringer i oppgaver og definisjoner i KOSTRA.
• Hente ut nøkkeltall fra KOSTRA-databasen.
• Sammenlign og tolkning av dataene. Ved bruk av KOSTRA-data skal en være klar over at dataene ikke
uten videre er sammenliknbare mellom kommuner og mellom år. Skal tallene være sammenlikn-
bare, må en kontrollere for om dataene er konsistente. En tar utgangspunkt i nøkkeltall om priori-
teringene i egen kommune og sammenholder disse opp mot prioriteringene i andre kommuner.
 Dersom en for eksempel finner at egen kommune prioriterer mer til en målgruppe sammenlignet
med kommunegruppen, kan en gjerne finne forklaringen gjennom nøkkeltall om dekningsgrader
og produktivitet. En kommune kan ha flere mottakere (dekningsgrader) eller høyere enhetskost -
nader (produktivitet). Dersom kommunene har høyere enhetskostnader kan det være grunnlag for
å stille spørsmål om det er noe å lære fra andre som gir samme tjenesteyting til en lavere kostnad.
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

22
Eksempel 6 viser hvordan Stavanger kommune har benyttet innsamlede regnskaps-
data til å identifisere sektorspesifikke ef fektiviseringstiltak.
Eksempel 6
Sammenligning av tjenesteområdene med andre kommuner
I Handlings- og økonomiplan 2011–2014 benytter Stavanger kommune seg av sammenligninger med
andre kommuner for å identifisere potensial for kostnadseffektivisering.
Sammenligning med andre innenfor tjenesteområdene barn og unge, barnehage, grunnskole og spe-
sialskole, kultur samt pleie og omsorg er basert på rapportene for 2010 fra ASSS-nettverket for rappor -
teringsåret 2009. ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner.
ASSS-rapportene gir informasjon om tjenestetilbudet i de ti største kommunene i Norge.
Barn og unge: Stavanger hadde lavest andel årsverk av helsesøstre per 10 000 innbyggere til 20 år.
Årsverk fysioterapeuter per 10 000 innbyggere var også lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Barne -
vernet hadde med få andre unntak enn «barn med tiltak utenfor hjemmet», lavere skåre enn de andre
ASSS-kommunene. Tjenester rettet inn mot barn og unge er søkt skjermet i det foreliggende forslag
til handlings- og økonomiplan, ved at tilbudet til brukerne ikke skal reduseres i omfang, men ytes mer
kostnadseffektivt.
Barnehage: Dekningen for barn fra 1–2 år, men også for aldersgruppen 3–5 år var høy og antall
oppholdstimer pr. årsverk var lavt i Stavanger sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS. Dette gir
grunnlag for de tiltak som rettes inn mot kostnadseffektivisering innen barnehageområdet.
Grunnskole og spesialskole hadde utgifter pr elev som var 2 % høyere enn snittet for ASSS. Etter
generell reduksjon på kr 17 mill og øvrige foreslåtte tiltak vil Stavanger fortsatt ha et kostnadsnivå per
elev til grunnskole og spesialskole som ligger 0,7 % over snittet for ASSS.
Kultur, som i KOSTRA (kommune-stat rapportering) blant annet inkluderer kunstformidling, idrett,
aktivitetstilbud til barn og unge og kulturskole er høyt prioritert i Stavanger. Stavanger hadde høyeste
netto driftsutgifter til kultur per innbygger sammenlignet med ASSS-nettverket. Det henger blant
annet sammen med satsingen i tilknytning til Europeisk kulturhovedstad, Sørmarka Arena og Kon-
serthuset. Aktivitetstilbud til barn og unge lå høyt sammenlignet med snitt ASSS. Det foreslås både
kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger i aktivitetstilbud til barn og unge i perioden. Disse tiltak -
ene vil være kostnadseffektiviserende uten å føre til redusert tilbud til brukerne. Kulturskolen hadde
høye brutto driftsutgifter per elev, høye netto driftsutgifter og nest høyest dekningsgrad sammen-
lignet med snitt ASSS. Det foreslås kostnadsreduksjoner og økte egenbetalinger på kulturskolefeltet,
men det foreslås ikke å redusere antall plasser. Dette vil kreve at Kulturskolen må ha fokus på å oppnå
høy produktivitet og kostnadseffektiv drift. Ut fra den totaløkonomiske vurdering foreslås det også å
redusere tilskudd innenfor kultur.
Pleie og omsorg har høyere andel både av personer under 67 år og personer eldre enn 80 år med insti-
tusjonsplass enn snittet for ASSS. Høy andel personer under 67 år med institusjonsplass skyldes ikke
plassering av mange unge på sykehjem, men et høyere antall plasser i barne- og avlastnings boliger
enn snittet for ASSS. Stavanger vil også etter rådmannens forslag til reduksjon i antall institusjons-
plasser, ha høyere andel personer eldre enn 80 år med institusjonsplass enn snitt ASSS. Legedekningen
i institusjon er høyere enn snittet for ASSS. Andel årsverk med fagutdanning er omtrent som snittet for
ASSS.
Kilde: Handlings- og økonomiplan 2011–2014 for Stavanger kommune.
Kommunal- og regionaldepartementet

23
4. Sentrale elementer
i økonomiplanen
Befolkningsprognose
Til gr unn for kommunens økonomiplan må det ligge en befolkningsprognose. En
god prognose for utviklingen i folketallet og de ulike aldersgr uppene er helt nødven	-
dig for å kunne gi realistiske anslag for inntektene og utgiftene i årene som kommer.
Utgangspunktet for å planlegge omfanget og innretningen av tjenestene i kommunene
er avhengig av hva prognosene sier om vekst eller nedgang i befolkningstallet i kom	-
munen, og hvordan befolkningssammensetningen for ventes å endre seg. Befolknings	-
vekst og befolkningsnedgang gir ulike utfordringer i den økonomiske planleggingen
og må håndteres på forskjellige måter, både på driftssiden og investeringssiden.
For mange kommuner vil det være naturlig å legge Statistisk sentralbyrås (SSB)
befolkningsframskrivinger til gr unn. Framskrivningene publiseres på SSBs nettsider.
Framskrivingene gjøres for hver kommune, og viser hvordan innbygger tallet, fordelt
på kjønn og alder, vil utvikle seg år for år under gitte for utsetninger om fr uktbarhet,
dødelighet og inn- og utflytting. Mange kommuner bygger sine for ventninger på
middelalternativet.	2
SSBs befolkningsframskrivninger er baser t på stabile antagelser om utviklingen på
lang sikt. Selv om framskrivningene vil være usikre anslag som nødvendigvis ikke vil
ta hensyn til alle forhold, vil de likevel normalt kunne være et godt utgangspunkt for
å anslå endringer i folketall og alderssammensetning de kommende årene. Enkelte
kommuner kan ha kunnskap om lokale forhold som kan for ventes å medvirke til
sterkere eller andre befolkningsendringer enn det som SSBs framskrivninger byg	-
ger på, særlig på kor t sikt. Kommuner som utarbeider egne befolkningsprognoser,
må bygge dette på et faglig gr unnlag og realistiske for utsetninger.
2) MMMM-alternativet.
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

24
Folketallet og fordelingen på aldersgr upper har betydning for den enkelte kommunes
inntekter og prioritering av utgifter. Dette gjelder for eksempel:
• Total befolkning
• Antall personer i barnehagealder (1–5 år)
• Antall personer i barneskolealder (6–12 år)
• Antall personer i ungdomsskolealder (13–15 år)
• Antall personer i videregående skolealder (16–19 år)
• Antall personer i arbeidsdyktig alder (16–66 år)
• Antall personer i alderen 67–79 år
• Antall personer i alderen 80 år og over
Befolkningsprognosene vil være gr unnlaget for å beregne kommunens inntekter og
utgifter for økonomiplanperioden. For at innholdet i økonomiplanen\
 skal være kon-
sistent, må kommunen benytte den samme befolkningsprognosen på både inntekts-
siden og utgiftssiden. I eksempel 7 har Oppegård kommune utarbeidet en befolk	-
ningsprognose for planperioden og ytterligere noen år.
Lønns- og prisvekst
Lønnsvekst og prisene på varer og tjenester har stor betydning for utviklingen i
kommunens utgifter til drift og investeringer. Regjeringens anslag på lønns- og pris-
veksten for kommende budsjettår i kommunal sektor gis i statsbudsjett\
 som legges
fram i oktober. Vanlig praksis er å legge dette til gr unn for år 1 i økonomiplanen og
operere med faste priser, dvs. ikke prisjustere år 2–4.
Lønns- og prisveksten kan variere noe fra kommune til kommune og mellom de ulike
tjenesteområdene/gr upper av ansatte. Den enkelte kommune må gjøre en faglig vur	-
Eksempel 7
Befolkningsprognose
Oppegård kommune har utarbeidet en befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper, for både
økonomiplanperioden og videre.
Kilde: Handlingsprogram 2014–2017 for Oppegård kommune.
Aldersgruppe 20122013201420152016201720182019202320242025
0 år 274268272275282290300310314312310
1–2 år 625603600600619631650668690687683
3–5 år 1 1011 1151 1291 0811 0671 0851 1061 1321 1791 1831 181
6–12 år 2 5372 5642 5972 6742 7422 7672 8172 8532 8612 8872 908
13–15 år 1 0481 0821 0631 0981 0901 1291 1391 1581 2801 2911 241
16–22 år 2 4112 3852 3792 3312 4162 4112 4612 4982 5732 5912 658
23–66 år 14 44314 57514 65014 79815 05515 36615 71516 02816 44816 46316 463
67–79 år 2 4772 5992 7742 8903 0193 0643 1293 1663 4783 5063 587
80–89 år 8779219469399379831 023 1 0751 2411 3481 444
90+ år 170168170190210220228230282288291
Totalt 25 96326 27926 58226 87727 43727 94728 56829 12030 04530 55530 765
Kommunal- og regionaldepartementet

25
dering av om slike lokale variasjoner bør hensyntas i økonomiplanf\
ramskrivningene.
Det kan også være andre forhold som avviker fra lønns- og prisveksten på landsbasis,
eksempelvis som følge av at deler av kommunens kjøp av varer og tjenester er bundet
opp i allerede inngåtte avtaler. Kommuner bør også være oppmerksom på det kan slå
litt ulikt ut for enkeltkommuner avhengig av om andel av henholdsvis lø\
nnsvekst og
prisvekst på varer og tjenester avviker fra landet for øvrig.
Driftsinntektene
Kommunesektoren har en rekke inntektskilder; skatteinntekter fra inntekt og formue,
statlige over føringer (rammetilskudd, øremerkede tilskudd mv.), gebyrinntekter,
rente inntekter, eiendomsskatt og andre særinntekter (kraftinntekter mv.).
Ettersom store deler av kommunesektorens samlede inntekter bestemmes av skatte-
inntekter og rammetilskudd (de frie inntektene, til sammen ca. ¾ i g\
jennomsnitts	-
kommunen), har kommunen begrensede muligheter til å øke sitt inntektsgr unnlag
i løpet av økonomiplanperioden. Mulighetene knytter seg i først\
e rekke til å:
• innføre/øke eiendomsskatt (begrenset oppad til maksimal sats fastsatt av
Stor tinget)
• ta ut/øke utbytte fra eierposter
• innføre/øke gebyrer for en høyere selvfinansieringsgrad (begrenset oppad til
full kostnadsdekning),
• øke renteinntekter ved å bygge opp fond / styrke likviditeten
Når kommuneproposisjonen legges fram for Stor tinget i mai, vil kommunene få en
god indikasjon på utviklingen i sektorens frie inntekter i året som kommer. Nivået
på de frie inntektene fastsettes endelig i statsbudsjettet på hø\
sten. I forbindelse med
at statsbudsjettet legges fram, utarbeider depar tementet også et anslag på forde	-
lingen av de frie inntektene på kommunenivå. Anslaget vises i Beregningsteknisk
dokumentasjon til Prop. 1 S (Grønt hefte) og i nettløsningen «Frie inntekter på nett»
som finnes på depar tementet sine nettsider. Ved utarbeidelsen av anslaget på de frie
inntektene på kommunenivå i statsbudsjettet legges innbygger tallet per 1.7 året før
budsjettåret til gr unn, samt oppdater te kriteriedata. I kommuneproposisjonen vars-
les eventuelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd og
oppgaveendringer for det kommende budsjettåret. Alt dette er innarbeidet i anslaget
på frie inntekter, slik at rammetilskuddet som presenteres i statsbudsjettet er endelig
(sett bor t fra eventuelle tilleggsbevilgninger senere i budsjettåret).
Ordningen med løpende utjevning av skatteinntektene gjør at den enke\
lte kommu	-
nes skatteinntekter ikke vil være kjent før på nyåret etter budsjettåret. Det er der for
viktig at den enkelte kommune selv gjør egne anslag på skatteinnte\
ktene. Skatteinn-
tektene som omfattes av inntektsutjevningen er skatt på alminnelig inntekt og for	-
mue fra personlige skattytere, samt naturressursskatt. Størrelsen på skatteinntek	-
tene avhenger blant annet av utviklingen i skattegr unnlagene og av den kommunale
skattøren. Inntektsutjevningen eller skatteutjevningen skal utjevne forskjeller mellom
kommunenes skatteinntekter.
Dersom en tar utgangspunkt i skatteinntekter og inntektsutjevning, vil en kunne gjøre
rimelig gode anslag for den enkelte kommune ved å basere seg på faktiske skatteinn	-
tekter fra foregående år og justere med (1) skatteveksten i makro, (2) egen befolk-
ningsutvikling i forhold til landsgjennomsnittet og (3) eventuelt justere for kjente
faktorer for eget skattegr unnlag som kan påvirke inntektsutjevningen.
Kommunesektorens organisasjon (KS) har utviklet et verktøy (prognosemodell) for
beregninger av de frie inntektene. Dette verktøyet blir oppdater t jevnlig baser t på
ny informasjon om inntektsrammene og befolkningsutvikling, og innarbeider blant \
annet også beregningene som depar tementet gjør i Grønt hefte.
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

26
KS’ prognosemodell er et godt utgangspunkt for å beregne kommunenes frie inntek	-
ter. Den er også nyttig for kommunen å br uke til å utarbeide anslag på de frie inn	-
tektene utover i økonomiplanperioden. Kommunen må legge inn egne p\
rognoser på
befolkningsutvikling, både for landet som helhet og i egen kommune, samt justere
for ventet vekst for skatt og rammetilskudd på nasjonalt nivå i øko\
nomiplanperioden.
Den enkelte kommune kan vurdere om den vil legge til gr unn egne befolknings	-
prognoser baser t på lokal kunnskap eller benytte SSBs befolkningsprognoser. Ved å
legge inn SSBs	3 befolkningsprognose for utviklingen av befolkningen for landet, vil
en kunne få et rimelig godt anslag på utviklingen i frie inntekter for egen kommune.
Når det gjelder hvilken inntektsvekst på nasjonalt nivå som det\
 vil være rimelig å
legge til gr unn i økonomiplanen, vil det sjeldent være gitt klare signaler om hvilken
inntektsvekst som kan for ventes utover det første året fra sentralt hold.
I eksempel 8 viser Sande kommune (VE) hvordan egen befolkningsprognose blir
benyttet til beregning av skatteinntekter og rammetilskudd i planperioden.
3) For eksempel MMMM-alternativet.
Eksempel 8
Frie inntekter i økonomiplanperioden
Kilde: Handlingsprogram 2014–2017 for Sande kommune (VE).
Regnskap
2011 Reg
nskap
2012 O
ppr .bud .
2013 Rev.b
ud .
2013 2014
2015 20162017
Skat te in nte kt er
154 26 3181 38 2190 700 190 70 0196 00 0196 000 197 20 0197 70 0
Rammetil sku dd
210 35 1212 79 8219 000 219 00 0236 20 0238 200 239 40 0240 70 0
0
50 000
100
 000
150
 000
200 00
0
250
 000
300 00
0
350
 000
400
 000
450 00
0
500
 000
Frie inn tek ter (10 00-kroner)
Kommunal- og regionaldepartementet

27
Driftsutgiftene
Med utgangspunkt i befolkningsprognosene og eventuell kjennskap til særskilte behov
ved befolkningen som for ventes å øke, bør kommunene gjøre vurderinger r undt hvor	-
dan befolkningssammensetningen vil påvirke tjenestebehovet og utgiftene. Eksempelvis:
• For ventninger om flere barn i aldersgr uppen 1–5 år innebærer at flere barn har
rett på tilbud i barnehage. Barnehagetilbudet må der for trolig utvides
• For ventninger om flere barn i aldersgr uppen 6–15 år innebærer at innbyggerne
i denne aldersgr uppen har en plikt til å gå i gr unnskolen. Gr unnskoletilbudet
må der for utvides
• For ventninger om flere eldre over 90 år innebærer normalt at tilbudet innenfor
helse- og omsorgstjenestene må utvides
I eksempel 9 nedenfor har Bær um kommune framstilt for ventet befolkningsutvik	-
ling i en figur.
Eksempel 9
Befolkningsutvikling i alder
Prognose for befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper, alternativ Middels innflytting (ALTM)
– Bærum 2013-2023 (Kompas, 2013)
Prognosen viser en moderat økning i antall barn i barnehagealder fram til år 2017, deretter en kraftigere
vekst fram mot år 2025. Det er spesielt stor usikkerhet til denne aldersgruppen fordi det er høy mobilitet
og innflytting i aldersgruppen 30–40 år med barn i alderen 0–5 år. I planlegging av barnehagekapasitet
er det derfor nødvendig å ha en beredskap for at utviklingen kan avvike fra det prognosen legger opp til.
Antallet elever i grunnskolen øker jevnt i hele perioden fram til år 2025, og viser samlet sett en betydelig
vekst i perioden. Blant de eldste er det aldersgruppene 67–79, 80–84 og 95+ som vil øke spesielt mye
under perioden sett under ett. Veksten i aldersgruppen 80–84 vil være størst i siste del av perioden.
Kilde: Handlingsprogram 2014–2017 for Bærum kommune.
0
2000 4000 6000 8000
100	0
0
120	00
140	00
1600 0
0-5 år 6-12 å r 13-15 år 67-79 år 80-84 år 85-89 å r 90 +
2012	2016	2020	2025
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

28
Økte befolkningstall innenfor de forskjellige aldergr uppene fører ikke nødvendig	-
vis til vesentlig økte utgifter av for kommunene. Er det ledig kapasitet, vil ikke nye
elever i gr unnskolen eller nye barn i barnehagene medføre vesentlige utgiftsøknin-
ger. På den andre siden vil økte antall barn i gr unnskolen eller barnehagene kunne
føre til at kommunen må øke sitt tjenestetilbud på andre områder, som for eksempel
skolehelse tjenesten. Kommunen kan også måtte styrke kapasiteten innenfor de tje-
nesteområdene barn mottar tjenester, for eksempel styrket tilbud i barnehage, spe-
sialunder visning, med mer. I den økonomiske planleggingen må en der for vurdere
både de direkte og de mer indirekte ef fektene av befolkningsendringene på kom	-
munens økonomi.
En gradvis økning av antallet eldre, økte behov for yngre tjenestemottakere innen
helse- og omsorgstjenestene og samhandlingsreformen, fører til at kommunene
gradvis må bygge ut helse- og omsorgstjenestene for de som skal ha hjelp i hjem	-
met eller på institusjon. Kommunen må også ha tilpasset kapasit\
eten slik at de har
tilstrekkelig fleksibilitet til nye tjenestemottakere på kor t varsel. Eksempel 10 ned	-
enfor viser hvordan Bær um kommune br uker befolkningsprognoser som gr unnlagt
for framskrivning av utgifter på de forskjellige tjenesteområdene \
som er knyttet til
de forskjellige aldergr uppene.
Kommuner som for venter en befolkningsnedgang vil få relativt sett lavere inntek-
ter (i det minste sammenlignet med landet) og må tilpasse utgiftsni\
vået deretter.
Dette kan gjelde fraflyttingskommuner der andelen av (unge) voksne o\
g barn blir
reduser t, mens andelen eldre i befolkning øker. Dette kan eksempelvis innebære at
kommunen i økende grad må omfordele ressurser fra barnehage og gr unnskole til
helse- og omsorgstjenester. Omprioriteringer som følge av at befolkningssammen-
setningen endrer seg vil kreve at kommuner er tidlig ute i planleggingen, både med
å bygge opp tjenester, men også med å redusere tjenester til målgr upper som vil bli
reduser t i tiden framover. I noen tilfeller kan det være snakk om å avhende bygninger
og annen infrastr uktur som ikke vil være ef fektivt å beholde. Langsiktige strategier
knyttet til slike forhold vil føre til at kommunen kan gjennomføre tiltakene på en mer
kostnadsoptimal måte enn om kommunen blir tvunget til å avhende for eksempel en
bygning som følge av en sen beslutning.
Eksempel 10
Framskrivning av utgifter på forskjellige tjenesteområder
For å sikre kvalitetsnivået og aktiviteten innen kommunens tjenester foreslår rådmannen at pro -
gramområdene grunnskole, barnehager og pleie og omsorg får dekket økt utgiftsbehov som følge av
demografiske endringer.
Kilde: Handlingsprogram 2014–2017 for Bærum kommune.
Drift, mill 2014 kr 2014201520162017
Grunnskoleopplæring 11,028,343,859,3
Barnehage 38,239,534,742,4
Pleie og omsorg 27,849,670,985,3
Sum 77,0117,4 149,4187,0
Kommunal- og regionaldepartementet

29
Investeringer og gjeld
En økonomiplan skal vise hvordan kommunens investeringer i bygg og anlegg vil
påvirke kommunens økonomi de kommende årene.
En kommune med sterk befolkningsvekst kan måtte investere i nye bygninger fordi
kommunen har nådd en kapasitetsgrense. Det kan kreve at kommunene påtar seg
utgifter i forkant av at de nye innbyggerne utløser inntekter. Dette krever god plan-
legging og god økonomistyring. En kommune i motsatt situasjon må k\
anskje redu-
sere bygningsmassen fordi det ikke lenger er gr unnlag for å opprettholde tjenester i
eksisterende bygninger. Dette fører til økte investeringsutgifter ved nyinvesteringer,
eller muligheter for inntekter fra salg av bygninger der det er marked f\
or det.
Investeringer betyr at kommunen får endrede drifts- og vedlikeholdskostnader. Økte
finansutgifter gjennom renter og avdrag vil belaste kommunens budsjett. I tillegg
kommer utgifter til for valtning, drift og vedlikehold av bygningene.
Avhending av bygninger og annen kapital vil kunne gi kommunen inntekter som
kan finansiere andre investeringer, eller redusere lånegjeld, og kan dermed bidra til
lavere vekst eller reduksjon i finansutgiftene. Avhending gir også muligheter for å
redusere utgifter til for valtning, drift og vedlikehold.
Disse konsekvensene bør synliggjøres i økonomiplanen for å sikre at kommunen
forstår og tar hensyn til investeringenes samlede konsekvens på handlingsrommet
i økonomiplanperioden. Den for ventede utviklingen i kommunesektorens gjeld må
illustreres. I konsekvensberegningen i arbeidet med økonomiplanen må kommunen
ta hensyn til at låneopptak innebærer kostnader i form av utgifter til renter og avdrag.
Renter og avdrag går på bekostning av midlene en kan velge å be\
nytte til drift av andre
tjenesteområder. Det er viktig å vurdere hvor vidt låneopptaket er tilpasset kommu-
nens evne til å betjene den samlede gjelden, også ved økte lå\
nekostnader på sikt.
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

30
Utgangspunktet for finansutgiftene er kommunens samlede gjeld. Når \
en skal vur	-
dere hvordan økt gjeld slår ut på driftsnivået, er det viktig førs\
t å ta hensyn til at for
visse typer investeringer vil økte rente- og avdragsutgifter helt eller delvis kunne bli
motsvar t av økning på inntektssiden. Det gjelder for eksempel rentekompensasjons	-
ordninger, der staten dekker renteutgiftene, og investeringer på selvkosttjenester,
der utgiftene i praksis vil bli dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne.
Deretter må kommunen anslå størrelsen på de årlige avdragene og sørge for at disse
er tilstrekkelige til å oppfylle kravet i kommuneloven om minimumsavdrag.
Kommunenes gjeldsutvikling gjennom året sammenholdt med for ventet rentenivå
på gjelden er gr unnlaget for beregning av kommunenes renteutgifter. For ventede
renteutgifter vil avhenge av om og eventuelt i hvilken grad kommunen har \
bundet
renten på eksisterende gjeld og hvordan rentene for ventes å utvikle seg de neste
årene. Her vil også kommunens finansreglement legge føringer på hvordan kommu	-
nen skal for valte gjelden i økonomiplanperioden. Som vist i eksempel 11 nedenfor
kan en basere for ventninger om utviklingen i rentenivået på de samme for ventnin	-
gene som er lagt til gr unn i Norges Banks pengepolitiske rappor t, statsbudsjettet
eller tilsvarende publikasjoner.
Eksempel 11
Forventet renteutvikling
Låneopptaket i 2014 er budsjettert til 1 609 millioner kroner. Samlet låneopptak fram mot 2018 er
anslått til 5 800 millioner kroner.

Renteprognosen som er lagt til grunn i økonomiplanperioden 2014-2017 er basert på Norges Banks
referansebane for styringsrenten. Tabellen viser Norges Banks prognose for styringsrenten. Fra denne
har rådmannen avledet sin renteprognose tilknyttet kommunenes bankinnskudd, VARFS-inntekter,
rentekompensasjon og nye lån. I tillegg kommer rentenivået på eksisterende fastrentelån, som naturlig
nok påvirker låneporteføljens gjennomsnittlige rentenivå i årene framover. Disse rentesatsene ligger til
grunn ved beregning av kommunenes budsjetterte renteinntekter og renteutgifter i perioden 2014-
2017.
Kilde: Handlings- og økonomiplanen 2014–2017 for Trondheim kommune.
Budsjettert rentenivå. Prosent20132014201520162017
Prognose styringsrente (Norges Bank) 1,501,461,952,49 -
Budsjettert rente på bankinnskudd 3,053,744,635,305,81
Budsjettert rente på VARFS-inntekter 2,573,004,004,505,00
Budsjettert rente, rentekompensasjonsordningene 2,122,533,424,094,60
Budsjettert flytende rente på nye lån 2,052,933,824,495,00
Budsjettert fast rente på nye lån 3,403,934,825,496,00
Rente på eksisterende fastrentelån 4,564,534,354,143,93
Budsjettert gjennomsnittlig rente i låneporteføljen 3,603,784,124,464,81
Kommunal- og regionaldepartementet

31
Eksempel 12 viser hvordan Nittedal kommune i økonomiplanen for 2013–2016 gjør
et selvstendig poeng ut av ef fekten ved endret rentenivå.
Vedlikehold av bygg og annen infrastr uktur er en for utsetning for å sikre sunn øko-
nomi over tid og muligheten for å opprettholde kvaliteten på det opplevde og reelle
tjenestenivået. Vedlikeholdsutgifter bør ikke fungere som en salderingspost i øko-
nomiplanen.
Eksempel 12
Effekt av ulike rentenivåer i Nittedal kommune
Låneopptakene i handlingsplanperioden utgjør brutto 446,4 mill kr, netto økning i lånegjeld til invest-
eringer er 297,2 mill kr i handlingsplanperioden. Dette tilsvarer en vekst på rundt 55 % fra dagens nivå.
Utvikling i investeringslånene i handlingsplanperioden framkommer i tabellen under (tall i 1000 kroner):
Økningen i lånegjeld gjør kommunen mer utsatt for økning i lånerenten. Figuren under viser budsjet -
terte rentekostnader inkludert i forslaget til handlingsplan og effekten av en renteøkning på hhv 1 og
2 prosentpoeng.
Som det framgår av figuren over vil rentekostnadene isolert øke med 2,6 mill kr ved en økning i renten
med 1 prosentpoeng i 2013. Tilsvarende vil en økning med 2 prosentpoeng medføre en økning i rente -
kostnadene med 5,2 mill kr. Pga økt lånegjeld vil tilsvarende effekt i 2016 være 5,6 mill kr ved 1 prosent -
poeng og 11,2 mill kr ved 2 prosentpoeng.
Kilde: Handlingsplan 2013–2016 for Nittedal kommune.
2013 201420152016
Inngående lånegjeld per 1.januar 591 000648 000690 000725 000
Avdrag 33 00036 00039 00041 000
Opptak nye lån 90 00078 00074 000205 000
Utgående lånegjeld per 31. desember 648 000690 000725 000888 000
20 25 30
35 40 45
2013 20142015 2016
Økte k ost nad er	 + 2 %
Ø kte k ost nad er	 + 1 %
In klu dert i H P2013-	16
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

32
5. Oppsummering
Økonomiplanleggingen i kommunen skal sørge for at begrensede ressurser blir
anvendt så ef fektivt som mulig. De krav som er stilt i kommuneloven § 44, skal bid\
ra
til at kommunene kan ivareta økonomifor valtningen i et lengre perspektiv.
En god økonomiplan begynner med en god prosess
God planlegging av prosessen med økonomiplanen er en for utsetning for å oppnå
et godt resultat og en god økonomiplan. En prosess bør være politisk forankret, ha
tydelige skiller mellom administrative og politiske ansvar og roller, realistiske og
klare tidsfrister, samt avklare ambisjonsnivået i økonomiplanen.
Felles situasjonsforståelse og klart definerte målsettinger
Økonomiplanen må være baser t på et realistisk og fullstendig gr unnlag. Dette inne-
bærer at arbeidet med økonomiplanen må bygge på en god forståelse av kommunens
økonomiske situasjon. Som et minimum bør kommunen ha et forhold til sentrale nøk	-
keltall som netto driftsresultat, netto finansutgifter og gjeldsgrad, samt hvilke mål
kommunen har for økonomien og for tjenestene.
Konsekvenser for kommunen av endringer i befolkning og tjenestebehov
Kommunens økonomiske handlefrihet er avhengig av kommunens utgangspunkt,
hvordan inntekter og utgifter utvikler seg og hvilke mål kommunen styrer mot.
I bunn for en økonomiplan må kommunen ha en prognose for utviklingen i folketal-
let og i de ulike aldersgr uppene. Dette er nødvendig for å kunne gi realistiske anslag
for inntektene og utgiftene i økonomiplanperioden. Befolkningsendring\
er påvirker
både driftsinntektene (gjennom kriteriene i inntektssystemet) og dr\
iftsutgiftene (gjen	-
nom økte eller reduser te behov og krav til tjenester). Ved kapasitetsutfordringer vil
befolkningsvekst føre til økte investeringer.
Tjenestetilbudet og investeringene må dimensjoneres ut fra det framtidige behovet.
De økonomiske konsekvensene må vises, og kommunen må identifi\
sere handlings-
rommet for å finansiere nye satsningsområder.
Kommunestyret skal foreta en helhetlig prioritering innenfor rammen
Økonomiplanen skal settes opp i balanse for hver t enkelt år. Det er viktig at kommu	-
nestyret gis muligheten til å veie alle tiltak som framkommer i løpet av\
 prosessen med
økonomiplanen opp mot hverandre og foreta en helhetlig prioritering av disse innenfor
den økonomiske rammen. Figur 4 gir en enkel illustrasjon av disse sam\
menhengene.
Kommunal- og regionaldepartementet

33
Innhold, struktur og presentasjon
Ved utarbeidelsen av økonomiplanen er det en god regel å si det viktigste først. Dette
betyr i praksis å beskrive hva som er ef fekten av de foreslåtte prioriteringene i star-
ten av dokumentet, og la mer detaljer te beskrivelser komme til slutt. Det er de folke	-
valgte som vedtar økonomiplanen, og det er avgjørende at de forstår innholdet i den.
Økonomiplanen skal med et tydelig og enkelt språk beskrive hvordan kommunens
ressurser skal anvendes for å nå prioriter te målsettinger.
Økonomiplanen er bindeleddet mellom den overordnede kommuneplanen og det
detaljer te årsbudsjettet. Føringene fra kommuneplanen skal finnes igjen \
i økonomi-
planen, som igjen skal konkretiseres videre i årsbudsjettet. Ved å sørge for at disse
dokumentene har lignende oppsett, blir jobben med å sikre sammenheng vesentlig
forenklet. Årsregnskapet og årsberetningen kan med fordel følge samme oppsett.
Det vil gjøre det enklere å vurdere måloppnåelse og anvende resultatene i r ullerin	-
gen av økonomiplanen.
Figur 4 Sammenhengene i økonomiplanen
÷
=
= ÷
Kartlegg status 
og defner mål
Lønns- og prisvekst
Finansielle nøkkeltall
Nye driftstiltak
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Netto renter og avdrag
Netto driftsresultat
Investeringer
Befolkningsutvikling
Rente
Prognoser for de 
neste fre årene 
(planforutsetninger)
Kartlegg behovet Vurder konsekvenserHelhetlig prioritering 
innenfor rammen
Fond
Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

Utgitt av:
Kommunal- og regionaldepar tementet
Of fentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Depar tementenes ser vicesenter
Internett: www.publikasjoner.dep.no
E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no
Telefon: 22 24 20 00
Publikasjonskode: H-2303
Design: 07 Oslo
Tr ykk: 07 Oslo
11/2013 – opplag 1 500