Verdien av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo

Rapport 2014/46

Rasmus Reinvang

Verdien av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	46
Forfatter(e)	Rasmus Reinvang
Last ned	file_download (2.9 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
201	4/46

Verdien av urbane
økosystemtjenester:
Fire eksempler fra Oslo
 	Rasmus Reinvang, David Barton, Anders Often
Støttet av

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	4/46
Rapporttittel 	 	Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire
eksempler fra Oslo
ISBN	 	978	-82	-8126	-187	-7
Forfatter	 	Rasmus Reinvang, David 	N. 	Barton, Anders Often
Dato for ferdigstilling 	 	28 	November 2014
Prosjektleder	 	Rasmus Reinvang
Kvalitetssikrer	 	Henrik Lindhjem
Oppdragsgiver	 	Framtidens Byer
Tilgjengelighet	 	Offentlig, publisert på web.
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Urbane økosystemtjenester, grønnstruktur, Oslo,
byutvikling

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	1
Forord

Økosystemtjenester er et forholdsvis nytt begrep, særlig i urbane sammenhenger.
Denne rapporten har som formål å presentere fire stedsbaserte eksempler på urbane
økosystemtjenester i Oslo og anslå økonomiske verdier som kan knyttes til disse. Vi
håper at d	ette kan bidra til en økt bevissthet om betydningen av økosystemtjenester i
urban sammenheng og bidra til at man på konkrete måter tar høyde for verdier knyttet
til urbane økosystemtjenester i by	- og stedsutvikling.
Rapporten er 	utarbeidet av Vista Analys	e i samarbeid med Norsk Institutt for
Naturforskning (NINA) som 	en del av et delprosjekt under EU	-prosjektet OpenNESS, et
flerårig forskningsprosjekt som går i en rekke EU	-land og enkelte utviklingsland og som
har som formål å finne ut hvordan begrepet øko	systemtjenester kan bidra positivt og
konkret i samfunnsutviklingen. Du kan lese mer om OpenNESS	-prosjektet her:
www.openness	-project.eu	.
Vi har vært i nær dialog med Oslo kommune i arbeidet med å velge ut re	levante
eksempler og synliggjøre verdier som er relevante i forvaltnings	- 	og
beslutningssammenheng. Eksemplene i rapporten vil også bli presentert i kortform på
faktaark. Vi vil gjerne takke	 Oslo Kommune ved Bymiljøetaten	, som særlig har vært
representert 	ved Tove Dyblie, 	for gode innspill og interessante diskusjoner. Rapporten
er støttet av Fremtidens Byer og Norges Forskningsråds stimuleringsmidler for
formidling av resultater på norsk fra 	EU	-prosjektet OpenNESS.

Rasmus Reinvang
Prosjektleder
Vista Analy	se AS

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	...............................	 1
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	...................	 5
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	..................	 9
1.1	 	Formålet med rapporten	 ................................	................................	.....................	 9
1.2	 	Definisjon av økosystemtjenester	 ................................	................................	.....	 10
1.3	 	Valg av forskjellige typer eksempler	 ................................	................................	.. 12
1.4	 	Verdsetting av økosystemtjenester	 ................................	................................	... 12
2. 	Naturlig rensing (fytosanering) Groruddammen	 ................................	....................	 15
2.1	 	Beskrivelse av stedet og tiltaket	 ................................	................................	........	 15
2.2	 	Økosystemtjenester	 ................................	................................	...........................	 16
2.3	 	Kostnader av alternativer for å håndtere forurensingen	 ................................	.. 17
2.4	 	Avsluttende vurderinger	 ................................	................................	....................	 21
3. 	Bjerkedalen bydelspark og lokale boligpriser	 ................................	..........................	 22
3.1	 	Beskrivelse av stedet	 ................................	................................	.........................	 22
3.2	 	Bjerkedalen bydelspark og økosystemtjenester	 ................................	...............	 24
3.3	 	Enkelt eksempel på	 lokal 	eiendomspris	studie	 ................................	..................	 25
3.4	 	Verdsetting ved overføring av g	jennomsnitt for Oslo	 ................................	.......	 27
4. 	Overvannshåndtering i Ensjøbyen	 ................................	................................	...........	 33
4.1	 	Beskrivelse av Ensjøbyen	 ................................	................................	...................	 33
4.2	 	Overvannshåndtering i Ensjø og økosystemtjenester	 ................................	.......	 34
4.3	 	Verdier av overvannshåndtering i Ensjøbyen	 ................................	....................	 36
4.4	 	Oppsummering	 ................................	................................	................................	.. 39
5. 	Svartdalen natur og parkområde	................................	................................	.............	 40
5.1	 	Beskrivelse av stedet	 ................................	................................	.........................	 40
5.2	 	Svartdalen og økosystemtjenester	 ................................	................................	....	 41
5.3	 	Verdier av Svartdalen	 ................................	................................	........................	 42
5.4	 	Nytte	-kostna	dsbetraktning for	 tilrettelegging av grøntområder	 ......................	 48
5.5	 	Avsluttende vurderinger	 ................................	................................	....................	 49
Referanser	 ................................	................................	................................	......................	 53

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	5
Hovedpunkter
Bakgrunn
Økosystemtjenester er et forholdsvis nytt begrep, særlig i urbane sammenhenger.
”Økosystemtjenester” betyr økosystemers 	og	 naturlige elementers	 direkte og 	indirekte
bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter	 både goder og tjenester,
bruksverdier	 (verdier knyttet til bruk av naturen) 	og ikke	-bruksverdier	 (dvs. verdi som
ikke er knyttet til at man ønsker å bruke naturen til noe konkret, for eksempel at 	man
anser det for viktig å bevare biologisk mangfold)	. 	Urbane økosystemtjenester
omfatter 	da 	direkte og indirekte bidrag 	fra natur 	til menneskelig velferd	 i byområder.
Denne rapporten har som formål å presentere fire stedsbaserte eksempler på urbane
økosy	stemtjenester i Oslo og anslå økonomiske verdier som kan knyttes til disse. De
fire eksemplene er ment som illustrasjoner på at konkrete verdier i økonomisk
forstand kan knyttes til blågrønn struktur og økosystemtjenester, og er ikke et forsøk
på fastslå v	erdien som sådan av natur på de stedene vi omtaler.
Målet er	 at disse eksemplene skal	 bidra til en økt bevissthet om betydningen av
blågrønn struktur og økosystemtjenester i urban sammenheng og bidra til at politikere,
byplanleggere, utviklere og andre s	om er engasjert i byutvikling på en god måte
ivaretar og fremmer verdier knyttet til dette.
Urbane økosystemer gir verdi på mange områder
Urbane områder har i utgangspunktet svært modifiserte økosystemer, 	som regel 	(men
ikke alltid) 	med meget redusert biol	ogisk kvalitet i forhold til uberørt natur. Til tross for
dette kan urbane områder likevel produsere en rekke økosystemtjenester som både
kan være svært viktige og verdifulle fordi de er knappe og fordi det er mange
mennesker som nyter godt av dem.
Økosys	temer og økosystemtjenester er skalaavhengige begreper og kan beskrives på
forskjellige nivåer alt etter hvilket område og hvilke brukergrupper man har fokus på.
Vi har tatt utgangspunkt i en klassifisering utarbeidet av Vista Analyse (2012), som vi
har ti	lpasset og videreutviklet i enkelte henseend	er i dialog med Oslo kommune	.
Vi har definert fjorten typer urbane øksosystemtjenester 	som er viktige i en by som
Oslo	 (se Tabell A)	, fra såkalte ”støttende” og ”regulerende” typer tjenester til
”forsynende” og ”kunnskaps	- og opplevelsestjenester”. I bysammenheng er det en
tendens til at regulerende tjenester og kunnskaps	- og opplevelsestjenester blir særlig
viktige; de regulerende tje	nestene (som luftrensing og støyreduksjon) bidrar til et sunt
og behagelig miljø, og kunnskaps	- og opplevelsestjenestene bidrar til opplevelse av
kvalitet	 – bl.a. ved å 	gi 	anledning til rekreasjon, utforskende aktivitet og læring for barn
og voksne, 	samt 	estetiske omgivelser og følelser av lokal identitet for mange
mennesker.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	6

Tabell A: 	Urbane økosystemtjenester
Kilde: Basert på Vista Analyse (2012), videreutviklet i samarbeid med Oslo Kommune.

Type	 	Tjeneste	 	Eksempel på funksjon/verdi
Støttende
tjenester
Habitat for
biologisk
mangfold
Bidrar til å bevare truede arter 	(rødlistearter) og opprettholde
biologisk mangfold	 generelt	.
Regulerende
tjenester
Pollinering og
frøspredning
Bier og humler pollinerer nytte	- og prydvekster, fugler og ekorn
sprer frø; gir grunnlag for vekster og produkter (for eksempel
honning).
Vannhåndtering
Trær, gress/jord og andre permeable flater absorberer vann,
vassdrag og våtmarker fører vann bort. Dette bidrar til å motvirke
flom. Jordsmonnet renser.
Motvirke
erosjon
Trær	nes	 røtter binder jord og binder underlaget slik at store vann	-
me	ngder ikke skyller det bort. Forhindrer skred.
Lokal
klimaregulering
Avskjerming/skygge, evapotranspirasjon, isolasjon; for eksempel
trær gir skygge og holder på fuktighet, grønne tak isolerer/hindrer
varmetap. Trær/parker/hager etc. virker klimaregulere	nde lokalt.
Rensing av jord,
vann eller luft
Rense jord; planter tar opp næringsstoffer og forurensing og
renser/utskifter jorden.
Rense vann; vassdrag og våtmarker renser vann for næringsstoffer
og forurensing.
Rense luften; planter fiksere svevestøv.
CO	2-opptak og
lagring	 	Grønne vekster binder CO	2 og omdanner CO	2 ved fotosyntese.
Støyreduksjon	 	Vegetasjon og vann absorberer lydbølger. Trær/parker/hager etc.
virker støydempende.
Forsynende
tjenester
Rent vann
Overflatevann kan brukes som drikkevann eller formål som vanning.
(I Oslo kommer det meste av drikkevannet fra vernede
drikkevannskilder i Marka.)
Matproduksjon
Omdanne energi og næring til spiselige vekster ved fotosyntese.
Dyrking av mat og 	nyttevekster; hobby/fritidsaktivitet/urbant
landbruk	 (– hvis hovedformålet er rekreasjon eller utdanning og
kognitiv utvikling (se under), kan dette anses som en form for
opplevelses	- og kunnskapstjeneste)	.
Kunst/leketøy	 	Naturlige elementer som kvister, 	kongler, skjell etc. brukes som
ornamenter/pynt eller leketøy.
Opplevelses	-
og
kunnskaps	-
tjenester
Rekreasjon,
mental og fysisk
helse
Parker og større grøntområder og korridorer gir mulighet for
rekreasjonsaktiviteter. Opplevelser, stressredusering, 	trening etc.
Estetikk	 	Grøntstruktur og grøntelementer gir estetiske opplevelser som
bidrar til trivsel.
Utdanning og
kognitiv utvikling
Grøntstruktur og grøntelementer gir grunnlag for utdanning og
kognitiv utvikling. Barns utvikling, læring og lek i 	parker og ved elver,
faglige ekskursjoner etc.
Stedsidentitet
og kulturarv
Grøntstruktur og grøntelementer (for eksempel gamle trær) er
viktige for kultur og identitet lokalt. Byparker kan være særlig viktige
for byers identitet (Vigelandsparken, Central	 Park, kirsebærtrærne i
Kyoto etc.).
Turisme	 	Blågrønn struktur kan bidra til en bys profil og være en viktig del av
tiltrekning på turister.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	7
Fire eksempler	 fra Grorud, Bjerke, Ensjø og Svartdalen i Oslo
I rapporten har vi valgt å gi forskjellige typer eksempler. Eksemplene er forskjellige
både med hensyn til hvilke typer økosystemtjenester vi forsøker å dokumentere verdi
av og med hensyn til hvilke metoder v	i bruker for å verdsette de spesifikke tjenestene.
Hensikten er både å vise frem en bredde i hvordan økosystemtjenester gjør seg
gjeldene og 	er viktige i byen	, og å vise frem hvordan 	vurdering	 av økosystemtjenester
er et område som krever forskjellige innf	allsvinkler og hvor ulike metoder er relevante.
I eksempelet “	Naturlig rensing (fytosanering) i Groruddammen	” (kapittel 2) 	ser vi på
et tiltak utført i forbindelse med opparbeiding av Grorudparken, en park som gir 	en
rekke 	økosystemtjenester 	til lokalbef	olkningen og andre brukere. Tiltaket var knyttet
til 	 forskjellige alternativer for å rense sterkt forurensede sedimenter i 	Grorud	dammen	,
som måtte renses skulle man få en badedam i parken. Vi har her sammenlignet
kostnader knyttet til å bruke tradisjonell løsning med oppgraving, bortkjøring og
deponering 	av forurensede sedimenter, 	sammenlignet med å bruke den naturlige
rensemetoden fytosanering (hvor planter av salix	-familien, dvs. selje, pil, vier, brukes
til å t	rekke forurensingen opp av jorda). Kostnadsvurderingen av den tradisjonelle
løsningen var på 3,8 millioner mens kostnadsvurderingen av en løsning med
fytosanering var på 0,5 mill. (2012).

I Groruddammen	-eksempelet ser vi at fytosanering fremstår som det k	lart billigste
alternativet, (også selv om fytosaneringen 	senere 	vis	te seg å bli dyrere enn antatt i
kostandsv	ur	deringen	), noe som skulle gjøre den	ne	 	økosystemtjenestebaserte
metoden aktuell i andre lignende sammenhenger.

I eksempelet “	Bjerkedalen boretts	lag og boligpriser	” (kapittel 3) er poenget	 hvilken
innvirkning en park 	(her Bjerkedalen bydelspark) kan ha	 for boligprisene lokalt. 	Parken
har økt mengden økosystemtjenester som kommer de lokale og brukere til gode.
Kostandene for anlegging av Bjerkedalen	 bydelspark inkl. gjenåpning av Hovinbekken
var på ca. 60 millioner kroner. Ved hjelp av overføring av verdier 	fra en studie av Oslo
som har analysert grønnstrukturs innvirkning på lokale boligpriser, 	samt internasjonale
erfaringer, 	kommer vi frem til at b	ydelsparken 	trolig 	har medført en betydelig lokal
verdiøkning. E	n gjennomsnittsleilighet som lig	ger rett ut til parken	, for eksempel,	 har
anslagsvis 	en merverdi på 	7,4% (dvs. totalt 207 570	 kr. 	for en leilighet på 66 m	2, basert
på gjennomsnittpris i Bjerke	 bydel høsten 2014)	, fallende gradvis til for 	leiligheter
500m 	eller mer fra park	. Et gjenåpnet vassdrag gir alene en gjennomsnittlig merverdi
på 2,4% for leiligheter innenfor 200 meter. Bjerkedalen borettslag med 290 leiligheter
omkranser Bjerkedalen by	delspark og vi har beregnet den samlede effekten for
borettslaget av å være nær en park med et gjenåpnet 	vassdrag	 til 48 millioner (per
høsten 2014), sa	mmenlignet med gjennomsnittslei	ligheter i Bjerke bydel som ligger
mer enn 500 meter fra en park.
Bjerk	edalen	-eksempelet viser at den blågrønne strukturens innvirkning på boligpriser
kan være betydelig i et lokalområde og at beregninger og anslag av typen gjennomført
her kan synliggjøre samfunnsøkonomisk verdi og lønnsomhet for en rekke
enkeltaktører (boret	tslag, boligutviklere, byutviklere) av å investere i oppgradering
eller opparbeiding av blågrønn struktur.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	8
I eksempelet “	Overvannshåndtering i Ensjøbyen	” (kapittel 4) er målet å sammenligne
nytte av et overflatebasert system for overvannshåndtering (	som integrerer 	blågrønn
struktur) med et konvensjonelt system (rør). 	Fordelene med et overflatebasert system
er at det utover vannhåndtering også gir nytte i form av en rekke andre
økosystemtjenester, som lokal klimaregulering, rensing av vann og estetikk.
Eksempelet 	dokumenterer 	at estimerte kostnader for å anlegge et overflatebasert
system i Ensjøbyen er 17% billigere enn et konvensjonelt system. Dette utgjør
anslagsvis en besparing på 3 millioner for Ensjøbyen som sådan. Et overflatebasert
system 	er også	 antagelig mer robust og egnet til å forhindre flomskader knyttet til
nedbør. Hvis vi antar at det overflatebaserte systemet forhindrer gjennomsnittlige
flomskader for Oslo knyttet til nedbør 	i en ferdig utbygd Ensjøby	 med 20 000
innbyggere, så gir dette en gevinst på 	omkring 600 000	 i året.
Ensjøby	-eksempelet illustrerer 	at overflatebaserte systemer for vannhåndtering som
utnytter blågrønnstruktur har mange fordel	er og kan være rimelig i forhold til
konvensjonelle l	øsninger	.
I eksempelet “	Biologisk mangfold og rekreasjon i Svartdalen	” (kapittel 5) ser vi på
nytte av opparbeiding av tursti og etablering av et sammenhengende natur	- og
rekreasjonsområde i Svartdalen. Kostnaden av å opparbeide ny tursti var på ca. 12
mil	lioner kroner. Eksempelet dokumenter at betydelige biologiske verdier finnes i
sentrale områder og at bynatur kan ha stor opplevelsesverdi og at verdsetting av
rekreasjon viser at investeringer i grønnstruktur kan være samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Vi har e	stimert grovt at bruken av området har økt med ca. 50% etter at
turstien åpnet og intervjuet brukere for å anslå antallet brukere, tiden de bruker i
parken samt verdien av denne tiden (satt til den enkeltes gjennomsnittlige timelønn
etter skatt) per sommer	en 2014. På basis av dette kan vi anslå alternativverdien av den
økte rekreasjonstiden i parken etter at den ble åpnet, til ca. 2 millioner kroner per år.
Samfunnsøkonomisk sett tilsier dette at investeringskostnaden for opparbeidelsen av
et sammenhengende	 rekreasjonsområde tjener seg inn på 6 år.
Svartdalen	-eksempelet illustrerer at investeringer i grønnstruktur og tilrettelegging for
rekreasjon ofte kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme	, siden slike investeringer
relativt raskt kan realisere stor nytte 	for mange mennesker 	.
Avsluttende kommentar
Økonomiske verdisetting	 	av økosystemtjenester	 	står generelt 	overfor stør	re
utfordringer inne i en by	 enn utenfor	. Høy befolkningstetthet, flerbruk og kulturelt
mangfold rundt relativt få blå	grønne strukturer b	etyr at det bokstavelig talt er flere
“perspektiver på økosystemtjenester per 	dekar” 	enn i noe annet landskap.
Forhåpentlig kan disse eksemplene vise hvordan man 	tross alt 	forholdsvis enkelt kan
gjøre grovvurderinger av verdier knyttet til økosystemtjenest	er i forskjellige
sammenhenger og de	rmed bedre ta høyde for verdier	 av urban 	grønnstruktur. V	i
ønsker også 	å synligjøre behovet for og nytten av 	videre utvikling av metoder for
økonomisk verdsetting 	av økosystemtjenester i bysammenhenger, 	som også
inkluder	er brukeres vurderinger av blågrønne strukturer	.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	9
1.	 Innledning
1.1	 	Formålet med rapporten
Økosystemtjenester er et forholdsvis nytt begrep, særlig i urbane sammenhenger.
Denne rapporten har som formål å presentere fire stedsbaserte eksempler på urbane
økosystemtj	enester i Oslo og anslå økonomiske verdier som kan knyttes til disse. Vi
håper at dette kan bidra til en økt bevissthet om betydningen av økosystemtjenester i
urban sammenheng og bidra til at 	politikere, byplanleggere, utviklere og andre som er
engasjert i	 byutvikling på en god måte ivaretar og fremmer	 verdier knyttet til 	blågrønn
struktur og 	urbane økosystemt	jenester	.
Det er mange verdier knyttet til natur og alle verdier kan ikke tallfestes	 økonomisk i
kroner. 	I denne rapporten er formålet å gi eksempler	 på økonomiske verdier som kan
tilskrives bestemte økosystemtjenester på bestemte steder. Dette må ikke tolkes som
om den økonomiske verdien vi presenterer utgjør en 	fullstendig 	beskrivelse av den
fulle verdi av naturen og de økosystemtjenestene som foreli	gger på stedet. På hvert
sted vil det være mange økosystemtjenester som vi ikke forsøker å beregne verdien av
her	 (se 	figur 	1.2 under	, der økosystemtjenestene deles inn i fire hovedkategorier	). I
tillegg vil mange mene at naturen har en egenverdi ut over d	e tjenester den måtte
stille til rådighet for bestemte mennesker i bestemte situasjoner.
De fire eksemplene i rapporten er ment som illustr	asjoner på	 at 	konkrete verdier i
økonomisk forstand kan knyttes til natur og økosystemtjenester, og er ikke et forsø	k
på fastslå verdien som sådan av natur på de stedene vi omtaler.
Figur 	1.1	: Hovedkategorier 	av	 økosystemtjenester

Kilde: NOU 2013: 10 	Naturens goder	, figur 5.2.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	10
1.2	 	Definisjon av økosystemtjenester
Økosystemtjenester er et begrep for økosystemers 	og	 natur	lige elementers	 direkte og
indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter både goder og tjenester,
bruks	- og ikke	-bruksverdier. Vi vil basere oss på definisjonene av forskjellige typer
økosystemtjenester i NOU 2013:	 10	 Naturens goder	 (ref. fig	ur 1.1) 	og 	trekker i tillegg
på metodikken i 	EU’s 	Common International Classification System of Ecosystem
Services	 (CICES 2014	).
Urbane økosystemtjenester	 omfatter direkte og indirekte bidrag 	fra natur 	til
menneskelig velferd	 i byområder. 	Urbane områder har i utgangspunktet svært
modifiserte økosystemer, 	som regel 	med meget redusert biologisk kvalitet i forhold til
uberørt natur. Til tross for dette kan urbane områder likevel produsere en rekke
økosystemtjenester som både kan være svært vik	tige og verdifulle fordi de er knappe
og fordi det er mange mennesker som nyter godt av dem.
Urbane økosystemtjenester vil som regel være knyttet til grønns	truktur, et innarbeidet
begrep 	“veven av store og små naturpregede områder og sammenhenger i byer o	g
tettsteder	” (Miljødirektoratet 2014). Grønnstrukturen består blant annet av natur	- og
kulturlandskap i og rundt byer og tettsteder som turdrag, parker, lekeområder,
kirkegårder, idrettsanlegg, naturparker og «hundremeterskoger», kolonihager og
private ha	ger. Grøntområder og landskapselementer med naturpreg er også en viktig
del av grønnstrukturen. Bekker, områder langs vann, vassdrag og sjø har også stor
betydning og omtales ofte som blå eller blågrønn infrastruktur.
Det er verd	t å merke seg at urbane st	røk i en del tilfeller kan romme et overraskende
stort biologisk mangfold. Byer er ofte anlagt der hvor naturlige forhold gjør det godt å
leve, gjerne ved en elvemunning og på en plass med gjestmilde lokale klimaforhold.
Dette er det ikke bare noe menneske	arten verdsetter. Oslo kommune er for eksempel
et av de mest artsrike områdene i Norge og her lever omtrent 80% av landets arter
(Norsk Naturarv 2014). 	Oslo er kommunen i Norge med flest rødlistearter	; det er påvist
over 900 (Miljøstatus 2014)	.
Økosystemer	 og økosystemtjenester er skalaavhengige begreper og kan beskrives på
forskjellige nivåer alt etter hvilket område og hvilke brukergrupper man har fokus på.
Det er således flere måter å klassifisere urbane økosystemtjenester på og ingen er
fullstendig uttø	mmende (	Vista Analyse	 2012). Vi har tatt utgangspunkt i en
klassifisering utarbeidet av 	Vista Analyse	 (2012), som vi har tilpasset og videreutviklet i
enkelte henseender i dialog med Oslo kommune.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	11

Tabell 1.1: 	Urbane økosystemtjenester
Kilde	: Basert på Vista Analyse	 (2012), videreutviklet i samarbeid med Oslo Kommune.
Type	 	Tjeneste	 	Eksempel på funksjon/verdi
Støttende
tjenester
Habitat for
biologisk
mangfold
Bidrar til å bevare truede arter (rødlistearter) og opprettholde
biologisk mangfold	 generelt	.
Regulerende
tjenester
Pollinering og
frøspredning
Bier og humler pollinerer nytte	- og prydvekster, fugler og ekorn
sprer frø; gir grunnlag for vekster og produkter (for eksempel
honning).
Vannhåndtering
Trær, gress/jord og andre permeable flater absorberer vann,
vassdrag og våtmarker fører vann bort. Dette bidrar til å motvirke
flom.	 Jordsmonnet renser.
Motvirke
erosjon
Trær	nes	 røtter binder jord og binder underlaget slik at store vann	-
mengder ikke skyller det bort. Forhindrer skred.
Lokal
klimaregulering
Avskjerming/skygge, evapotranspirasjon, isolasjon; for eksempel
trær gir 	skygge og holder på fuktighet, grønne tak isolerer/hindrer
varmetap. Trær/parker/hager etc. virker klimaregulerende lokalt.
Rensing av jord,
vann eller luft
Rense jord; planter tar opp næringsstoffer og forurensing og
renser/utskifter jorden.
Rense vann	; vassdrag og våtmarker renser vann for næringsstoffer
og forurensing.
Rense luften; planter fiksere svevestøv.
CO	2-opptak og
lagring	 	Grønne vekster binder CO	2 og omdanner CO	2 ved fotosyntese.
Støyreduksjon	 	Vegetasjon og vann absorberer lydbølger. 	Trær/parker/hager etc.
virker støydempende.
Forsynende
tjenester
Rent vann
Overflatevann kan brukes som drikkevann eller formål som vanning.
(I Oslo kommer det meste av drikkevannet fra vernede
drikkevannskilder i Marka.)
Matproduksjon
Omdanne energi 	og næring til spiselige vekster ved fotosyntese.
Dyrking av mat og nyttevekster; hobby/fritidsaktivitet/urbant
landbruk	 (– hvis hovedformålet er rekreasjon eller utdanning og
kognitiv utvikling (se under), kan dette anses som en form for
opplevelses	- og ku	nnskapstjeneste)	.
Kunst/leketøy	 	Naturlige elementer som kvister, kongler, skjell etc. brukes som
ornamenter/pynt eller leketøy.
Opplevelses	-
og
kunnskaps	-
tjenester
Rekreasjon,
mental og fysisk
helse
Parker og større grøntområder og korridorer gir 	mulighet for
rekreasjonsaktiviteter. Opplevelser, stressredusering, trening etc.
Estetikk	 	Grøntstruktur og grøntelementer gir estetiske opplevelser som
bidrar til trivsel.
Utdanning og
kognitiv utvikling
Grøntstruktur og grøntelementer gir grunnlag for	 utdanning og
kognitiv utvikling. Barns utvikling, læring og lek i parker og ved elver,
faglige ekskursjoner etc.
Stedsidentitet
og kulturarv
Grøntstruktur og grøntelementer (for eksempel gamle trær) er
viktige for kultur og identitet lokalt. Byparker ka	n være særlig viktige
for byers identitet (Vigelandsparken, Central Park, kirsebærtrærne i
Kyoto etc.).
Turisme	 	Blågrønn struktur kan bidra til en bys profil og være en viktig del av
tiltrekning på turister.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	12
1.3	 	Valg av forskjellige typer eksempler
I rapporten har vi valgt 	gi forskjellige typer eksempler. 	Eksemplene viser hvordan
kunnskap om	 verdier 	av økosystemtjenester er relevante for og brukes i forvaltning	,
byplanlegging og byutvikling.
Eksemplene er forskjellige både med hensyn til hvilke typer økosystemtjenester vi
forsøker å dokumentere verdien av og med hensyn til hvilke metoder vi bruker for å
verdsette de spesifikke tjenestene. Eksemplene er således g	anske forskjellige og
hensikten er både å vise frem en bredde i hvordan økosystemtjenester gjør seg
gjeldene og er viktige i urbane sammenhenger, og å vise frem hvordan kartlegging og
beskrivelse av økosystemtjenester er et område som krever forskjellige i	nnfallsvinkler
og hvor ulike metoder er relevante.
I eksempelet 	“Naturlig rensing (fytosanering) i Groruddammen” 	(kapittel 2) 	er fokuset
på forskjellige alternativer for å rense forurensede sedimenter og kostnader knyttet til
å bruke tradisjonell løsning	 med oppgraving, bortkjøring og deponering versus å bruke
den naturlige rensemetoden fytosanering (en form av økosystemtjenesten ”rensing”). I
dette eksempelet er fytosanering det klart billigste alternativet, noe som skulle gjøre
metoden aktuell i andre l	ignende sammenhenger.
I eksempelet “	Bjerkedalen borettslag og boligpriser” 	(kapittel 3) 	er fokus på hvilken
innvirkning en park har for boligprisene. Ved hjelp av studier som har analysert
grønnstrukturs innvirkning på lokale boligpriser kommer vi frem til	 at bydelsparken
etter alt å dømme har medført en betydelig prisøkning i Bjerkedalen borettslag	, i en
størrelsesorden opp mot investeringskostnadene for å anlegge parken	. Dette
eksempelet antyder at det for eiendomsutviklere i mange sammenhenger kan være e	n
god investering å tilrettelegge for grønnstruktur i forbindelse med boligutvikling.
I eksempelet 	“Overvannshåndtering i Ensjøbyen” 	(kapittel 4) 	er 	måle	t å sammenligne
nytte av et overflatebasert system for overvannshåndtering (blågrønn struktur) 	med 	et
konvensjonelt system (rør). Eksempelet dokumenterer at et overflatebasert system
rent økonomisk (anleggs	- og vedlikeholdskostnader) i Ensjøbyen er billigere enn et
konvensjonelt system, og i tillegg har en rekke fordeler i form av økosystemtjenester
av stor	 betydning for lokalt miljø.
I eksempelet 	“Biologisk mangfold og rekreasjon i Svartdalen” 	ser vi 	på nytte av
opparbeiding av tursti og etablering av et sammenhengende natur	- 	og
rekreasjonsområde i Svartdalen. Eksempelet dokumenter at betydelige biologis	ke
verdier kan foreligge i sentrale områder, at bynatur kan ha stor opplevelsesverdi og at
verdsetting av rekreasjon viser at investeringer i grønnstruktur kan være
samfunnsøkonomisk lønnsomme.
1.4	 	Verdsetting av økosystemtjenester
Over de siste tiårene er det	 utviklet en rekke metoder for miljø	-økonomisk verdsetting
av økosystemtjenester. Felles for dem er at de prøver å kvantifisere folks preferanser i
form av betalingsvillighet, dvs. endring i disponibel inntekt man er villig til å akseptere i
bytte mot forb	edring i en økosystemtjeneste	 (eller for å unngå en forverring)	. Mange

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	13
fysiske goder betales for direkte, som for eksempel tømmer, mat og flaskevann. Her
kan den økonomiske verdien av det som produseres fra naturen anslås direkte fra
markedspriser på varene fratrukket kostnader til innsatsfaktorer.
For naturgoder o	g miljøkvalitet som ikke omsettes i markeder kreves andre
tilnærminger. Verdsettingsmetoder for	 “avslørte preferanser	” estimerer verdien av
naturens bidrag som 	“innsatsfaktor	” i levering av varer eller tjenester som faktisk
selges i markeder. Et eksempe	l er en eiendom med naturkvaliteter.
“Skadekostnadsmetoder	” vurderer i hvilken grad intakt natur og økologiske funksjoner
reduserer risiko for naturskade eller helseskader. Det vanskeligste å verdsette i penger
er opplevelsesverdier, eksistensverdier og v	erdi for fremtidige generasjoner av intakte
økosystemer. Her brukes metoder for 	“oppgitte preferanser	” der man spør folk direkte
om deres betalingsvillighet for tiltak som verner eller forbedrer opplevelser av natur,
eksistens av natur de ikke selv opplev	er men synes er viktig, eller natur som de vil skal
oppleves av sine etterkommere. Mer om de ulike verdsettingsmetodene kan man lese
på norsk i NOU 2013:10.
Felles for alle verdsettingsmetoder er at de kan gjøres mer eller mindre detaljerte
avhengig av hvo	rdan verdiene skal brukes, kravene til nøyaktighet og pålitelighet fra
beslutningstagere, romlig skala og oppløsning av analysen. 	Det er verd å merke seg at
økonomiske verdisettings	metoder 	generelt 	står overfor stør	re utfordringer inne i en
by. 	Høy befolkn	ingstetthet, flerbruk og kulturelt	 mangfold rundt relativt få blå	grønne
strukturer betyr at det bokstavelig talt er flere ‘perspektiver på økosystemtjenester per
dekar‘ 	enn i noe annet landskap.	1
Vi har vært opptatt av å bruke relativt enkle metoder for å 	dokumentere verdier av
urbane økosystemtje	nester i bestemte sammenhenger. 	Hvis økosystemtjeneste	-
begrepet skal tas i bruk og bli relevant 	for forvaltning, byutviklere og andre aktører, må
det være forholdsvis enkelt å anvende det på konkrete situasjoner. F	orhåpentlig kan
disse eksemplene vise hvordan man forholdsvis enkelt kan gjøre 	grov	vurderinger av
verdier knyttet til økosystemtjenester i forskjellige sammenhenger og dermed bedre ta
høyde for verdiene av urban grønnstruktur. 	Samtidig ønsker vi å synligjø	re behovet for

1 Gjennomføring av miljø	-økonomiske verdsettingsstudier egner seg i mange tilfeller ikke på små
områder. Miljø	-økonomiske verdsettingsmetoder krever ofte et større statistisk materiale med
salgsdata eller intervjuer, over et geografisk område med variasjon i	 økosystemegenskaper og
økosystemtjenester. På bakgrunn av denne variasjonen kan man så bruke statistiske metoder til å
identifisere økosystemers bidrag blant mange andre ting som påvirker verdi. Dersom ingen lokale data
finnes kan man bruke estimater fra 	andre studie	-steder som tilpasses lokaliteten. Det er ofte en
vanskelig avveining da man i lokale studier også har direkte kontakt med beboere og brukere, som
kanskje ikke aksepterer såkalt ‘verdi	-overføring’ 	- at verdier fra andre steder antas å gjelde 	dem. Det er
selvfølgelig best å samle direkte informasjon om lokale beboere og brukeres opplevelser og preferanser
for økosystemtjenester. Imidlertid vil det for mange av de regulerende økosystemtjenestene være
vanskelig for folk på et avgrenset sted i b	yen å ha kunnskap om økologiske funksjoner som virker over
et større område og over lenger tid (f.eks. avrenning fra et helt nedbørfelt). 	Det er således en
forholdsvis kompleks oppgav i konsekvensutredninger å sammenstille kvantitative og økonomiske
verdse	ttingsanslag som kan beregnes av konsulenter og forskere, med kvalitative vurderinger som
gjøres av beboere selv.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	14
og nytten av 	videre utvikling av metoder for økonomisk verdsetting som også
inkluderer brukeres 	vurderinger av blåg	rønne strukturer	.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	15
2.	 Naturlig rensing (fytosanering) Groruddammen
2.1	 	Beskrivelse av stedet og tiltaket
Groruddammen ligger i Gror	ud bydel i Oslo og er en del av den nye Grorudparken
(Plan Urban 2009). Dammen ble skapt i midten av 1800	-tallet ved oppdemming av
Alnaelva for å kunne gi kraft til Shoddyfabrikken som lå litt lenger ned langs elva og ble
etter hvert en populær badedam. Gr	orudparken er et parkområde anlagt langs Alna på
strekningen fra Grorud senter til Hølaløkka som en del av Groruddalssatsingen: Parken
ble åpnet i september 2013. Et viktig sentrum for parken er Groruddammen og
området rundt med et naturlig amfi.
Figur 	2.1: Grorudammen i Grorudparken	, med område brukt til fytosanering.

Foto: Wikimedia Commons.

I forkant av etableringen av Grorudparken oppdaget Vann	- og avløpsetaten
forurensing i sedimentene i vannbassenget. Groruddammen hadde i mange år i praksis
fungert som et slags renseanlegg for Alnavassdraget, hvor særlig partikler fra riksvei 4
hadde sunket til bunns og avleiret seg i dammen. Den miljøtekniske kartleggingen
(Golder 	2011, 	2012) viste at den øvre meteren (noen steder 2 meter) av sedimentene

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	16
var	 forurenset med kobber, oljeforbindelser og PAH.	2 Konsentrasjonene av kobber og
PAH overskred de beregnede akseptkriteriene og ble anslått som tilstandsklasse 4,
dvs. 	dårlig. Forurens	ningssituasjonen gjorde miljøbeskyttende tiltak nødvendig. I 2010
ble d	ammen tømt, mudret opp og forbedret.
2.2	 	Økosystemtjenester
2.2.1	 	I Grorudparken / Groruddammen
Groruddammen er en del av Grorudparken, og bidrar med en rekke
økosystemtjenester:
 	Støttende tjenester
o 	Habitat for biologisk mangfold; regnet som lokalt viktig 	naturområde
(Naturbasen).
 	Regulerende tjenester
o 	Vannhåndtering: Dammen bidrar til fordrøyning i Alna	-vassdraget.
o 	Rensing av vann: Dammen bidrar til å rense elven for næringsstoffer og
forurensing.
 	Opplevelses	- og kunnskapstjenester
o 	Rekreasjon, mental og fy	sisk helse: Bading, turgåing rundt vannet, sitte
på en benk og skue utover vannet, piknik etc.
o 	Estetikk: Dammen er 	“hjertet” i Grorudparken og gir en estetisk
opplevelse som bidrar til trivsel.
o 	Utdanning og kognitiv 	utvikling: 	Groruddammen og Grorudparken 	gir
grunnlag for utdanning og kognitiv utvikling. Barns utvikling, læring og
lek i parker og ved elver, faglige ekskursjoner etc.
o 	Stedsidentitet: Groruddamnen og Grorudparken spiller en viktig rolle i
satsingen på 	å gjøre Groruddalen til et godt	 sted å bo	, med lokal
identitet og en god grønnstruktur 	(Groruddalssatsningen)	3.
I dette eksempelet fokuserer vi på et bestemt tiltak knyttet til opparbeidelsen av
Groruddammen, naturlig rensing i form av fytosanering.
2.2.2	 	Fytosanering 	– en naturlig rensemetode
Fytosa	nering er en ny rensemetode og har kommet til som følge av forskning.
Groruddammen er det første prosjektet i Norge der fytosanering blir benyttet
(Fremtidens By 2014). Fytosanering er en metode hvor man benytter planters evne til
å absorbere forurensing t	il å rense sedimenter. Sedimentene plasseres gjerne i et
deponi og beplantes med utvalgte hurtigvoksende planter, gjerne av plantefamilien
Salix (selje, pil, vier), som har evnen 	til å	 tiltrekke seg og lagre de forurensende
stoffene man ønsker å fjerne.

2 Polyaromatiske hydrokarboner, en stoffgruppe som inneholder gifte, arvestoffskadelige og
kreftfremkallende forbindelser	. 	3 Groruddalssatsingen varer fra 2007 til 2016 og prioriterte områder er blant annet ”bolig	-, by	- og
stedsutvikling (områdeløft)” og opprustning av grønnstruktur.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	17
Nå	r Salix	-planten vokser trekker den forurensende stoffer som tungmetaller ut av
jorda og lagrer disse. Rundt Salix	-plantenes røtter lever det dessuten mikroorganismer
som bryter ned miljøfarlige oljestoffer, slik at de fjernes fra jorda. Etter ca. tre år ha	r
Salix	-plantene på den	ne	 måten redusert forurensingen i jorden på en helt naturlig
måte. Da kan plantene fjernes og destrueres. Deretter kan det legges matjord over de
“friskmeldte” massene og området kan beplantes med den type vegetasjon man
ønsker. Fyto	sanerings	-metoden kan ikke benyttes på masse som er svært forurenset,
men egner seg godt til å rense masse som er lettere forurenset.

Figur 2.2	: Grafisk fremstilling av f	ytosanering

Kilde: BioRemed AB. 	http://bioremed.dinstudio.se/gallery_4.html

2.3	 	Kostnader av alternativer for å håndtere forurensingen
Forurens	ningssituasjonen i Groruddammen gjorde	, som nevnt,	 miljøbeskyttende tiltak
nødvendig, hvis dammen skulle kunne fungere som en helsemessig forsvarlig badedam
i den nye parken. Vi skal her se på de alternative	ne	 som forelå for å håndtere
forurensingen i dammen.
Selskapet Golder utarbeidet en tiltaksplan me	d estimerte kostnader for aktuelle tiltak
(Golder 	2011, 	2012)	. Det var en forutsetning at tiltak skulle gjennomføres innen 1	-2 år
og at løsningen var forenlig med planene om å opparbeide Groruddammen til
badedam i den nye Grorudparken. Det tas i rapporten 	forbehold om at det kan komme
endringer i kostnadsanslag når man kommer til et mer detaljert nivå på planlegging av
tiltak. Det pekes også på at priser vil kunne variere betydelig, avhengig av
markedssituasjonen på tidspunktet.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	18
I tiltaksplanen (Golder 2012	) ble tre mulige tiltak ansett som aktuelle:
A. Tildekking av de forurensede sedimentene.
B. Utgraving av sedimenter og avhending på deponi (den vanlige løsningen)
C. Behandling av de forurensede sedimentene ved fytosanering.

2.3.1	 	Alternativ A: Tildekking
Kostnader for tildekking av de forurensede ble anslått til i alt 600 000, som spesifisert i
tabell 	2.1	 under.
Tabell 	2.1	: Estimat for kostnader ved å dekke til forurens	ede masser, Grorudammen.
 	Antall	 	Pris/enhet	 	Sum
Geotekstil (duk til overdekking)	 	2 500	 m2	 	100,	-/m2	 	250 000
Rene masser, 30 cm.	 	2 500 m2	 	130,	-/m2	 	325 000
Overvåking, adm. rapportering	 	 	 	30 000
TOTAL	 	 	 	60	5 000
Kilde: Golder (2012)

Rapporten påpeker imidlertid at alternativ A har flere svakheter. Bassenget var i
utgangspunktet ca. 1,5	-2 meter dypt. Tildekking vil dermed gjøre dammen grunnere og
mindre egnet som badeplass. At de forurensede massene blir liggende gjør for øvrig at
det 	finnes en risiko for at de kan bli et problem ved en senere anledning.
2.3.2	 	Alternativ B1: Utgraving og deponering 	av 	masser med lavt organisk innhold
Oppgraving og deponering av masser er de	n vanligste måten å håndtere forurensede
sedimenter i Norge i dag. Le	vering av våte masser til godkjent deponi er imidlertid
komplisert og våte masser er også vanskelige å håndtere på deponiet, særlig hvis de
har et høyt innhold av organisk materiale.
Våte, forurensede sedimenter kan leveres på lekter til NOAH Langøya	 i Re	 Kommune,
Vestfold, så fremt de ikke har et	 høyt organisk innhold	 (TOC > 5%	)4. I dette tilfellet
må	tte	 massene først transporteres i tette containere til Oslo havn, for så 	å
transporteres 	til Langøya.
Utgraving og deponering av de forurensede sedimentene 	på Langøya ble anslått til
mellom 2 millioner og 3,4 millioner kroner, avhengig av vekten av de estimerte 2000
m3. Dette er spesifisert i tabellen under:

4 TOC står for Totalt Organisk Karbon.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	19
Tabell 2.2: Estimat for kostnader forbundet med levering av	 forurensede masser fra
Grorudammen	 til NOAH, Langøya, forutsatt TOC <5% 	 (2012).
 	Pris/enhet	 	Sum
Ekstra analyse (TOC), inkl. håndtering og rapportering.	 	 	2 000
Transport til Oslo havn (forutsatt at massene ikke er helt flytende, i så fall
er det også behov for avvanning).
150,	-/tonn	 	600 000
Levering av 2000m3 (3500 tonn) ikke avvannede masser til NOAH
Langøya (inkl. transport med lekter).
eller
Levering av 2000m3 (4000 tonn) ikke avvannede masser til NOAH
Langøya (inkl. transport med lekter).
385,	-/tonn

eller
685,	-/tonn
1 347 500

eller
2 740 000
Overvåking, adm. rapportering.	 	 	40 000
TOTAL
 	 1989 500
eller
3 382 000
Kilde: Golder (2012)
2.3.3	 	Alternativ B2: Utgraving og deponering 	av 	masser med høyt	 organisk innhold
Golder	 bemerker i tiltaksrapporten at det organiske innholdet i de forurensede
massene i Goruddammen sannsynligvis er over 5%. Hvis dette er tilfellet, må massen
stabiliseres (for eksempel ved å blande inn kalk) og deponeres på godkjent deponi
(Lindum i Drammen)	 som ordinært avfall.
Utgraving, bortkjøring og deponering av de forurensede sedimentene (med TOC >5%) i
Groruddammen ble anslått til NOK 3 750 000. Dette er spesifisert i tabellen under:
Tabell 2.3	: E	stimat for kostnader ved å grave opp, kjøre vekk og de	ponere
forurensede masser 	fra 	Groruddammen, forutsatt TOC >5% (2012)	.
 	Antall	 	Pris/enhet	 	Sum
Ekstra analyse (TOC), inkl. håndtering og rapportering.	 	 	 	2 000
Etablering av anleggsvei	 	75m	 	1500,	-/m	 	112 500
Grave opp og blande med kalk	 	2000m3	 	 	250 000
Brent kalk	 	200 tonn	 	2000,	-/tonn	 	400 000
Kjøre til deponi i Drammen (Lindum)	 	4000 tonn	 	150,	-/tonn	 	600 000
Deponiavgift Lindum	 	4000 tonn	 	300,	-/tonn	 	1 200 000
Statsavgift (mest sannsynlig)	 	4000 tonn	 	280,	-/tonn	 	1 120 000
Overvåking, adm. rapportering	 	 	 	50 	000
TOTAL	 	 	 	3 750 000
Kilde: Golder (2012)
2.3.4	 	Alternativ C: Fytosanering	 gjennom planters opptak og nedbrytning
Fytosanering	 kan rense de forurensede massene i Groruddammen ved at massene
beplantes, hvor etter plantene tar opp og lagrer metaller (her kobber) og PAH	5 og

5 Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) bestå	r av mange forskjellige forbindelser. Noen er
giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av
organisk materiale. Vedfyring og aluminiumsindustrien er de største kildene til utslipp av PAH	. Kilde:
Miljøst	atus (Miljøstatus 2014b).

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	20
bryter ned oljeforbindelser. Senere høstes plantene og destrueres ved et godkjent
mottak. (Plantene kan evt. b	rukes til forbrenning for varmeproduksjon.) Dette skulle
fjerne tilstrekkelig av de helse	- og miljøfarlige stoffene slik at konsentrasjonene i
jordsmonnet reduseres til et nivå som ligger under akseptkriteriene. En høy
alifatkonsentrasjon (alifat er et rel	ativt mildt løsemiddel) i massene betyr at de må
gjerdes inn/tildekkes for ikke å være til risiko for mennesker, dyr eller miljøet imens
plantene gjør sitt arbeid med å rense jorden.
Fytosanering kan enten gjøres på stedet de forurensede sedimentene befinn	er seg
eller et annet sted, men da må de forurensede sedimentene flyttes. Salix	-plantene
trenger ett år på å etablere seg og 2	-4 år på å ta opp og stabilisere forurensingen.
Fytosanering på stedet vil dermed kreve at badedammen må tømmes og beplantes for
en 5 årsperiode. Dette var ikke aktuelt, siden en forutsetning var at tiltak skulle kunne
gjennomføres på 1	-2 år. Fytosaneringsalternativet måtte her således innebære at de
forurensede massene flyttes. Tester viste at massene ikke har utlekkingspotensial, v	ar
egnet for flytting og oppfylte kravene for deponering av 	såkalte	 inerte masser.
Inspeksjon av nærområdet vist	e dessuten at massene kunne deponeres i en liten
ravinedal ca. 50	-100 meter fra Groruddammen (se figur 	2.1	 over).
Utgraving og fytosanering av 	de forurensede sedimentene i Groruddammen ble anslått
til NOK 502 400. Dette er spesifisert i tabellen under.
Tabell 2.4: Estimat for kostnader ved lokal fytosanering av forurensede masser i
Groruddammen (2012)	.
 	Sum
Forundersøkelse av Microbiologikonsult	 (reise, diett, opphold), samt
utarbeidelse av ferdig forslag inkl. valg av planter.
35	 000
Oppgraving av masser, som legges i nær tilknytning, enten for sanering
eller for drenering, før videre transport til egnet sted lenger vekk.
150	 000
Planlegging 	og overvåking 1	-3 år (kontroll, reiser etc.)	 	100 000
Salix	-planter, ca. 8 000 stk.	 	40 000
Planting (arbeidsinnsats) og gjødsling	 	16 000
Høsting	 	?
Levering til forbrenning (anslagsvis 2	-4 tonn av 500	-600,	-/tonn)	 	2 400
Kontroll med prøvetaking, 	dokumentasjon og avslutning	 	70 000
Overvåking, adm. rapportering inkl. noe prøvetaking og analyser	 	85 000
TOTAL	 	502 400
Kilde: Golder (2012)

I tiltaksrapporten bemerker Golder at fytosanering	 er et godt alternativ av flere
grunner. Tiltaket fjerner ikke bare de forurensede massene, men sanerer dem også.
Forurensingen som til sist må deponeres er asken fra forbrenningen	, som tas hånd om
vd forbrenningsanlegget	. Tiltaket blir miljømessig mindre 	omfattende ved at massene
ikke trenger å bli transportert til et helt annet sted. Hermed unngår man transport av
ca. 2000m	3 vannmettede masser og det er mindre risiko for uhell og utilsiktede utslipp.
Transport av masser og håndtering ved deponi vil også b	ruke betydelig mer energi enn
det som brukes ved fytosanering. Selve saneringen kan videre gjøres på en attraktiv
måte, da massene med Salix	-plantene kan anlegges som en (godt nok innhegnet) del
av et parkområde. Utgravingen medfører også at badedammen bli	r dypere, noe som

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	21
gjør den mer funksjonell og er gagnlig for publikum. Som en ny metode er fytosanering
samtidig forbundet med større usikkerhet om saneringseffektivitet, sammenlignet
med direkte fjerning av masser.
2.4	 	Avsluttende vurderinger
Vår vurdering er	 at de reelle alternativene for å rense Groruddammen for sedimenter
er 	“Utgraving og deponering med TOC >5%” (alternativ B2) eller fytosanering
(alternativ C). 	En måte å anslå g	evinsten ved fytosanering 	på er å se på 	forskjellen i pris
på fytosanering vs. 	annen realistisk løsning, dvs. prisen for alternativ B2 vs. alternativ
C: 3 750 000 	– 502 400 = 3 247 600.
Det må tas forbehold om at nytten her er vurdert på basis av estimerte kostnader for
de tre aktuelle tiltakene (Golder 2012), og ikke faktiske prosje	ktkostnader. Vi har fått
informasjon om at arbeide	t med fytosanering har blitt	 dyrere enn opprinnelig antatt i
2012	 (ca. 2,1 millioner)	6, men det	 ligge	r fortsatt	 godt under anslaget for alternativ B2.
Oslo kommune vurderer at selv om fytosanering i dette t	ilfellet viste seg dyrere enn
beregnet av Golder, så er det sannsynligvis fortsatt billigere enn levering til deponi. 	Det
må bemerkes at alternativ B2 også kunne blitt dyrere enn opprinnelig anslått i 2012,
hvis dette tiltaket skulle settes ut i live	 (nye 	forhold dukker ofte opp under veis). V	i vet
imidlertid ikke	 hva faktiske kostnader for B2 ville være.
Vi har ansett det som mest rimelig å sammenligne kostnadsberegninger for de tre
alternativene som er gjennomført på samme tidspunkt og basert på den samm	e
informasjonen.	 Det er heller ikke gjort egne vurderinger av nytte, for eksempel basert
på hvilke skader evt. restutslipp vil gi i de to alternativene.
Fytosanering er fortsatt en ny type løsning i Norge og Oslo Kommune innhenter
løpende erfaringer og vu	rderer nytte av tiltaket. Krav til målinger/prøvetaking og
oppfølging av tiltaket er de samme uansett volum, noe som innebærer at større
volumer vil gi større kostnadseffektivitet (i Groruddammen er volumet relativt lite).
Virkeperioden er enda ikke over o	g det gjenstår å se hvor effektivt salix	-plantene
faktisk renser massene. 	Oslo kommune vurderer at i	 verste fall vil fytosaneringen kun
bringe massene ned på tiltaksklasse 2, noe som 	i så fall 	vil gjøre det nødvendig å dekke
dem med et lag av rene masser	 (et relativt enkelt og billig ekstra tiltak)	. Ved
fytosanering anser Oslo Kommune det som viktig 	at man har 	en terrengplan, som gj	ør
at 	avbøtende tiltak (som overdekking) vil kunne gjennomføres om nødvendig. 	En
praktisk forskjell mellom løsningene fytosaner	ing og deponering er for øvrig at
fytosanering krever oppfølging over en årrekke, mens deponering gjøres en gang for
alle. Dette bidrar til at deponering kan oppleves som en enklere løsning	.

6 Vi har av Oslo Kommune fått oversendt en oversikt over totale kostnader for Groruddammen per
november 2014, som angir et totalbeløp på ca. 2,1 millioner. Det er særlig entreprenørkostnader (bl.a.
oppgraving av masser) som har vi	st seg å bli vesentlig dyrere enn opprinnelig anslått. Det viser seg også
at noen forurensede masser har blitt gravd opp, kjørt bort og deponert (til en kostnad på ca. 250 000).
Kostnader for levering og planting av salix og kostnader for kontroll og oppfø	lging er i tråd med
opprinnelige anslag.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	22
3.	 Bjerkedalen bydelspark og lokale boligpriser
I dette eksempelet vil vi beskrive økosystemtjenester knyttet til Bjerkedalen
bydelspark og illustrere verdien av en viktig del av dem ved hjelp av et enkelt eksempel
på bruk av eiendomsprismetoden, også kalt hedonisk prising. Dette er en
verdsettingsmetod	e som tar utgangspunkt i at eiendomspriser også fanger opp
verdien av lokale kollektive goder som parker og fin utsikt og slik sett kan avdekke
hvilken verdi slike goder tillegges av eiendomskjøpere i markedet. Samtidig er det
viktig å ha for øye at ikke a	lle økosystemtjenester naturlig lar seg fange opp av
eiendomspriser. Mindre ”synlige” tjenester, som CO	2-opptak og lagring, vil i liten grad
(om overhodet) bli reflektert av eiendomspriser.
3.1	 	Beskrivelse av stedet
Bjerkedalen park er en bydelspark i bydel B	jerke, som ble åpnet i oktober 2013 som en
del av Groruddalssatsingen i ytre by i Oslo. Før parken ble opparbeidet var området et
ensartet grøntområde med et asfaltert (og tomt) fordrøyningsbasseng samt et asfaltert
område for ballspill, med Hovinbekken i 	rør under (se figur 3.1). Bjerkedalen borettslag
omkranser området, som i nord er avgrenset av Refstadveien og i sør avgrenset av
Nordalveien (ref. figur 3.1)
Figur 	3.1	 Bjerkedalen borettslag med grøntområde, før opparbeiding til park.

Kilde: Google 	maps.
 vista-analyse.no

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	23
Bjerkedalen 	bydels	park 	rommer en gjenåpnet Hovinbekk med promenader langs
bekken, samt en badedam med sandstrand (ref. figur 3.2). 	En terrassert parkpaviljong
inneholder funksjoner som amfi med utsikt, kafé, toaletter, 	og 	søppelhåndtering rundt
en s	tor kaféplass, som danner parkens midtpunkt. En sentral promenade og flere
mindre turstier skaper et sammenhengende turveinett med universell utforming med
maks 5% stigning. Benker 	og lysmaster er plassert på utvalgte	 steder på den
gjennomgående promenaden	. En lysplan iscenesetter parkens promenade med en
regelmessig og jevn belysning. Det er 	også 	satt av egne baner for basketball og
strandvolley	ball	, som er i flittig bruk.

Hovinbekken ble åpnet den 8.1.2013 etter over 50 år i rør	. Den renner nå åpen i 30	0
meters lengde og tar opp 15 m høydeforskjell mellom Refstadveien og Nordalveien.
Stryk, kulper og småfosser, skaper leveområder for fisk i et økologisk basert prosjekt.
En grønn kanal med trapper og sittekanter ned til vannet er anlagt ved kaféplassen.
Badedammen i sør har svømm	edybde og djupål (laveste punkt i bekkeløpet) på 3 m.
Vannkvaliteten ha	r siden åpningen tidsvis vært dårlig på grunn av 	ureglementert	e
utslipp, som Vann	- og avløpsetaten arbeider med å utbedre	, og enn så lenge har det
derfor ikke v	ært tillatt med bading	.

Figur 3.2	: Bjerkedalen bydelspark etter opparbeidingen

Kilde: Dronninga landskap (2014).

Beplantede	 elvebredder med hjemmehørende, vannelskende arter, som alm, hegg, or,
og selje 	danner 	en grønn streng langs 	vassdraget.	 Fargerike edelløvtrær, som eik, lind
og lønn 	er plantet	 i skråningene som en 	”stilisering av Sørøstlandets varmekjære lier	”
(Dronninga landskap 2014)	. 12 dekar med blomstereng og 6 dekar plen sørger for
grønne flater. N	esten 50.000 stauder er 	plantet; sverdliljer og bekkeblom lyser opp
langs bekken, mens storkenebb, dagliljer og solbrud introduserer sterke farger under
de 9 lundene.	 Det er 	også 	plantet 50.000 stauder som undervegetasjon og frodige

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	24
markdekkere i tillegg til blomstereng og plen.	 Bjerkedalen bydelspark er finansiert som
et spleiselag mellom stat og kommune og har kostet ca. 60 millioner kroner (NLA
2013).
3.2	 	Bjerkedalen bydelspark og økosystemtjenester
Bjerkedalen bydelspark bidrar med en rekke økosystemtjenester for dem som bor i
nærh	eten og publikum generelt:
 	Støttende tjenester
o 	Habitat for biologisk mangfold (bl.a. ørret (nylig utsatt) og bekkerøye).	7
 	Regulerende tjenester
o 	Vannhåndtering: Bekkeåpningen og badedammen bidrar til fordrøyning
i Alna	-vassdraget.
o 	Motvirke erosjon: Beplantn	ing av planter, busker og trær langs
gjenåpnet vassdrag motvirker erosjon.
o 	Rensing av vann: Bekkeåpning og badedammen bidrar til å rense elven
for næringsstoffer og forurensing (men det er fortsatt dårlig
vannkvalitet lokalt).
o 	Lokal klimaregulering: 	Gjenåpnet bekk, vannspeil og beplantning av
særlig trær og busker bidrar til å regulere klima lokalt.
o 	CO	2-opptak og lagring: 	Grønne vekster binder CO	2 og omdanner CO	2 ved
fotosyntese.
o 	Støyreduksjon: Vegetasjon absorberer lydbølger. Trær/parker/hager
etc. v	irker støydempende.
 	Forsynende tjenester:
o 	Kunst/	leketøy: Naturlige elementer som kvister, kongler, 	drivved,
steiner slipt av vannet	 etc. brukes som ornamenter/pynt eller leketøy.
 	Opplevelses	- og kunnskapstjenester
o 	Rekreasjon, mental og fysisk helse: Lokal 	rekreasjon/turgåing langs
bekken, hoppe fra stein til stein over bekken, sitte på en benk og skue
utover vannet, piknik, baner for ballspill i nær tilknytning til blågrønne
strukturer etc.
o 	Estetikk: Med bekkeåpning og oppgradering av grøntområdet har
områd	et gått fra å være et ensartet grøntområde med infrastruktur
(asfaltert 	og tomt	 basseng), til å bli en park med varierte estetiske
opplevelseskvaliteter.
o 	Utdanning og kognitiv 	utvikling: 	Gjenåpnet bekk med broer, variert
beplantning og fisk som er lett å 	observere, gir gode muligheter for
observasjon, lek og læring.
o 	Stedsidentitet: Bjerkedalen bydelspark har medført en betydelig
oppgradering av lokalområdet og gjort stedet til en sentral plass i Bjerke
bydel med betydning for lokalområdet og bydelens 	identitet og profil.

7 Ref. NIVA (2011). 	Bemerk at tilstedeværelsen av Bekkerøye er en forvaltningsmesig utfordring, siden
arten er svartelistet og skal fjernes eller hindres i å spres etter nor	sk lov.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	25
3.3	 	Enkelt eksempel på	 lokal 	eiendomspris	studie
Vi har forsøkt å gjennomføre en lokal studie av utviklingen i eiendomspriser for å
avdekke hvilken effekt opparbeidingen av Bjerkedalen bydelspark kan ha hatt på
boligprisene. Vi har her foku	sert på Bjerkedalen borettslag	 (Bjerkedalen borettslag
2014)	, som omkranser parken og består av ensartede 4	-etasjers boligblokker med 290
leiligheter (192 4	-roms, 2 3	-roms, 64 store 2	-roms, 32 små 2	-roms).
Vi hadde følgende tre hypoteser:
A. Leilighetene i Bj	erkedalen borettslag som ligger nærmere/er mer eksponert for
den nye parken, har hatt en større verdistigning som følge av den nye parken
enn de leilighetene i borettslaget som ikke er like nære/mindre eksponert.
B. Leilighetene i Bjerkedalen borettslag har h	att en større verdistigning som følge
av den oppgraderte parken enn leiligheter i borettslag i bydeler med
tilsvarende avstand fra eksisterende park, hvor det ikke har vært bekkeåpning
eller opparbeiding av park.
C. Leilighetene i Bjerkedalen borettslag har h	att en større verdistigning som følge
av parken enn leilighetene i Bjerke bydel generelt / OBOS	-leiligheter generelt /
Oslo generelt.
For å kunne bekrefte/avkrefte hypotesene hentet vi inn salgsstatistikk for leilighetene i
Bjerkedalen borettslag tilbake t	il 1.1.2007 fra Norsk Eiendomsinformasjon, delte inn
borettslaget i tre soner etter hvor eksponerte leilighetene var mot parken (direkte
eksponert, litt eksponert, ikke eksponert), identifiserte et tilsvarende borettslag i
bydelen (borettslaget Lunden 7	-17	) og hentet inn salgsstatistikk for dette, samt
statistikk for utviklingen i Bjerke bydel, OBOS	-leiligheter i Oslo, samt for Oslo generelt
(kilder: 	Norges Eiendomsmeglerforbund (2014	), Eiendom Norge (2014), OBOS (2014)	).
Referanseborettslaget Lunden 7	-17 b	le identifisert ved inspeksjon i området og valgt
fordi det på mange måter ligner på Bjerkedalen Borettslag; det består av 4	-etasjers
mursteinsblokker fra 1950	-tallet, er omkranset av grønne plener (slik Bjerkedalen
Borettslag var før opparbeidelsen til pa	rk) og ligger noen få hundre meter unna
Bjerkedalen borettslag i samme bydel. Hovedforskjellen ved borettslagene er således
at det ene i dag ligger ut til en park mens det andre ikke gjør det. Vi sjekket også med
styrelederen i borettslagene om det i perio	den vi så på (2007	-2014) hadde vært større
oppussingsprosjekter (for eksempel rehabilitering av bad) eller lignende som kunne
virke inn på prisutviklingen i borettslagene, og kunne slå fast at så ikke var tilfelle.
Et kritisk spørsmål er når man kan ant	a at effekten av Bjerkedalen bydelspark slår inn
på prisene. Slår den inn når beslutningen om å opparbeide en slik park tas, når
arbeidet begynner (2009), eller når arbeidet er slutt og parken faktisk er der (høsten
2013)? Kan det hende at effekten på eien	domsprisene faktisk er negativ i
anleggsperioden, hvor området fremstår som byggeplass? Hvis vi antar at effekten
først og fremst kommer etter at parken er åpnet, er det en svakhet med
datagrunnlaget at det var lite data for perioden høsten 2013 	– sommeren	 2014 (siste
tidspunkt for tilgjengelige registreringer). Det er for øvrig også usikkerhet omkring

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	26
hvordan effekten av parken gjør seg gjeldende over avstand og hvilke terskler som
foreligger, for eksempel i hvor langt folk vil gå for å besøke parken.
Sal	gsstatistikken for Bjerkedalen borettslag ga oss i alt tall for 445 salg i perioden 2006
til 2014, etter at vi hadde korrigert statistikken.	8 En svakhet ved statistikken var at den
kun ga tall for siste salg av leilighet. Hvis den samme leiligheten ble sol	gt flere ganger
innenfor denne perioden, var det altså kun det siste salget vi registrerte.
Figur 3.3	: Utvikling i gjennomsnittspris leiligheter 	januar 2007 	– januar 2014 	per kvm
for Oslo (grønn), Bj	erke bydel (rød) og leiligheter	 i Bjerke	dalen	 bore	ttsla	g som er
eksponert for bydelsparken	 (blå), prisjustert per juni 2014	.

Utarbeidet av Vista Analyse.	 Y-aksen går fra til 60 000 med intervaller på 10 000.

Dataanalysen viste at vi ikke kunne identifisere noen klar effekt av Bjerkedalen
bydelspark på 	eiendomsprisene i Bjerkedalen borettslag	 (ref. figur 3.3)	:
- 	Mht. hypotese A, så viste sammenstillingen at leilighetene som var mest
eksponerte for parken hadde en større verdistigning enn de andre leilighetene i
Bjerkedalen borettslag i perioden november 20	12 til juni 2013, men det
statistiske grunnlaget er svakt (relativt få observasjoner). I perioden juni 2013 	–
oktober 2013 	sank	 prisene i de mest eksponerte leilighetene, noe som
illustrerer volatiliteten i boligmarkedet på lokalt nivå.
- 	Mht. hypotese B og 	C, så viste sammenstillingen at vi ikke kunne dokumentere
noen signifikant forskjell mellom prisutviklingen i Bjerkedalen bydelspark og i
referanseborettslaget, Bjerke bydel, OBOS	-leiligheter i Oslo eller Oslo generelt.
Det generelle bildet er at prisutvik	lingen er homogen mellom disse gruppene. I

8 Statistikken ble korrigert til	 kun å inneholde ”omsetningstype: fritt salg”, kun leiligheter hvor antall
kvadratmeter er oppgitt, kun leiligheter med minstepris per kvm på 20 000 (alt under dette anså vi som
ekstremverdier).

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	27
perioden november 2012 	– juni 2013 kan man se en positiv forskjell i favør av
de leilighetene i Bjerkedalen bydelspark som er mest eksponert for parken,
men statistisk sett er dette svakt dokumentert (som beskrev	et i punktet over).
Det er flere mulige forklaringer på at vi ikke klarte å dokumentere en effekt av
Bjerkedalen bydelspark på lokale eiendomspriser, ut over det faktum at mange
økosystemtjenester ikke naturlig fanges opp av eiendomspriser. De to viktigste
grunnene er kanskje følgende:
- 	Datagrunnlaget var for lite. Et såpass lite datasett som 445 salg over en 7	-
årsperiode gjør det vanskelig å isolere effekten knyttet til bekkeåpning/park
siden andre faktorer kan slå betydelig ut i statistikken 	– for eksempel	 tilfeldige
variasjoner i betalingsevne hos de som er på visning i en bestemt periode. At
data for leilighetene som ligger mest eksponert for parken viser over
gjennomsnittlig prisstigning i perioden november 2012 	– juni 2013, da parken
nærmet seg ferdigst	illelse og så et prisfall i månedene etterpå 	- noe som isolert
sett er ulogisk 	– illustrerer muligvis dette.
- 	Effekten er liten i mindre tette byområder. En observasjon gjort under befaring
er at Bjerke generelt er en forholdsvis grønn bydel og ikke fremstå	r som noe
spesielt tett byområde. Referanseborettslaget Lunden ligger for eksempel ikke
ut til noen bekk eller park, men omgivelsene fremsto allikevel som grønne i
kraft av gressplener og trær og forholdsvis frodig vegetasjon langs den lokale
veien 	– på li	nje med det som er vanlig i Bjerke bydel.
Vi forhørte oss også med flere lokale meglere (Eiendomsmegler1, Krogsveen,
Privatmegleren) om prisutviklingen i Bjerke borettslag. Den generelle tilbakemeldingen
var at det er vanskelig å si noe presist om hvilke	n effekt bydelsparken har hatt på
boligprisene siden det er så mange forhold som spiller inn når folk kjøper bolig.
Generelt må man anta at parken har en positiv innvirkning, men det kan variere om og
hvordan den slår ut. Effekten behøver ikke bare å vise 	seg i pris, men kan også vise seg
på andre måter som for eksempel ved at det er flere som er interesserte og at det går
fortere å selge en leilighet 	– men at prisen ikke nødvendigvis blir høyere som følge av
terskler som gjør seg gjeldende for kjøpekraften	 til de gruppene som typisk er
interesserte. Flere bemerket at grønnstruktur ikke er mangelvare på Bjerke, men
generelt var det enighet om at parken har hatt en positiv effekt og at det antagelig
også har vært en viss effekt på boligprisene i Bjerkedalen b	orettslag. Anslag varierte fra
litt (ca. 1%) til opp mot 5%.
3.4	 	Verdsetting ved overføring av gjennomsnitt for Oslo
3.4.1 Funn fra studie av grønnstruktur og leilighetspriser i Oslo
En masteroppgave (Traaholt 2014) har analysert hvordan blågrønn struktur i	 Oslo
påvirker leilighetsprisene. Traaholts studie er basert på en statistisk analyse av data for

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	28
solgte leiligheter i Oslo i perioden 2004	-2014 (sommer), i alt 9 441 leiligheter etter at
salg med mangelfulle data og 	outliers	 var sortert vekk.
Traaholts	 studie tester flere modeller og den enkleste modellen (OLS)	9 viser at:
Park	: En gjennomsnittsleilighet som ligger direkte ut til en park er 5% dyrere enn
en gjennomsnittleilighet som ligger mer enn 500m fra parken, når alt annet er
likt. Effekten faller j	evnt ut til 500m fra parken.
Stor park	 (+100 000m	2): En gjennomsnittsleilighet som har en stor park som
nærmeste park får i gjennomsnitt en ekstra verdi på 1,16%, når alt annet er
likt.
Ferskvann	: En gjennomsnittsleilighet som befinner seg innenfor 200m f	ra
ferskvann får i gjennomsnitt en ekstra verdi på 2,4%, når alt annet er likt.
Marka	: En gjennomsnittsleilighet som ligger direkte ut til marka er 5% dyrere enn
en gjennomsnittleilighet som ligger mer enn 500m fra marka, når alt annet er
likt. Effekten fa	ller jevnt ut til 500m fra marka.
Fjorden	: En gjennomsnittsleilighet som ligger rett ut til fjorden er 10% dyrere enn
en gjennomsnittleilighet som ligger mer enn 1000m fra fjorden, når alt annet er
likt. Effekten faller jevnt ut til 1000m fra parken.
Fjord	 + park	: En gjennomsnittsleilighet som ligger innenfor 100m fra fjorden og
innenfor 100m fra en park er 11,6% dyrere enn en gjennomsnittleilighet, når alt
annet er likt.
Stor park (+100 000m	2) med ferskvann:	 En gjennomsnittsleilighet som ligger rett ut
til en stor park med ferskvann er 7,56% (5+2,4+1,16) dyrere enn en
gjennomsnittsleilighet som ligger +500m fra parken, når alt annet er likt.

For å danne oss et bilde av hvor robuste vurderingene i denne studien er, vil vi kort gå
gjennom funn fra lignende	 studier.
3.4.2	 	Andre studier av grønnstruktur og eiendomspriser
Strand og Wahl (1997) har undersøkt betalingsvillighet for offentlig tilgjengelig
blågrønn struktur i Oslo (ref. Lindhjem 2007). Respondenter ble intervjuet og
presentert for et scenario hvor 	kommunen hadde valget mellom å innføre høyere skatt
eller selge unna grønne områder til utviklingsformål. Undersøkelsen viste at
respondenter bosatt i indre by var villige til å betale mer enn vanlig markedspris for å
beskytte grønne områder i sentrum. Bet	alingsvilligheten for beboere i indre by var
også høyere enn betalingsvilligheten til beboere som bodde mindre sentralt i Oslo (og
dermed nærmere Marka). Det ble anslått at betalingsvilligheten for 1000m	2 (1 daa) i
den indre by lå mellom 5,2 og 19,2 millio	ner (NOK 1997	-kroner).
Et dansk studie (Bjørner et al. 2014) brukte reisekostnader til å verdsette de mest
brukte rekreasjonsområdene i Danmark (ref. Traaholt 2014). Undersøkelsen viser at
byparker har en langt høyere verdi per hektar enn andre rekreasjons	områder. Den

9 Flere av de andre modellene Traaholt har brukt viser ikke 	signifikante forskjeller, noe som illustrerer
hvor komplekst det er å avdekke grøntstrukturs innvirkning på boligpriser.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	29
gjennomsnittlige rekreasjonsverdien for en park ble beregnet til DKK 600 000 per
hektar (10	 000 m	2), mens gjennomsnittlig rekreasjonsverdi er DKK 8 000 per hektar for
andre typer rekreasjonsområder slik som skoger og innsjøer. Den store forskj	ellen
forklares ved at parker jo ligger i tett bebygde områder og dermed har langt flere
besøkende.
Brander & Koetse (2011) har gjennomgått over 90 (for det meste nordamerikanske)
studier fra de siste 30 årene som forsøker å verdsette åpent rom i byen (for	 eksempel
parker) og gjennomført en meta	-analyse. Studiene peker entydig på at parker
verdsettes høyere enn andre typer åpne områder (byskog, jordbruksområder og
brakkområder). Brander & Koetse finner også at det er en tydelig sammenheng
mellom befolknings	tetthet og verdien av åpne byområder og anslår at en 10% økning i
befolkningstetthet medfører en 5% økning i verdien av åpent rom i byen. I sin meta	-
analyse legger Brander & Koetse til grunn en gjennomsnittlig befolkningstetthet på 1
720 innbygger per km	2. Forskerne finner at i gjennomsnitt vil verdien av den samme
type bolig, alt annet likt, som ligger 180m fra en park stige med 0,1%, hvis den ligger
10 meter nærmere parken. Verdiøkningen tiltar raskt desto nærmere parken boligen
ligger, og 10m	-effekten vo	kser til 0,135% ved 170m. Verdiøkningen faller raskt desto
fjernere fra parken boligen ligger, og 10m	-effekten faller til 0,059% ved 190m.
Forskerne peker for øvrig på at det er betydelige regionale variasjoner i materialet og
at det kan være problematisk 	å overføre verdier mellom regioner.
Flere nordamerikanske studier har sett på betydningen av parker for bolig	- og
eiendomspriser. I en studie av byparker i Baltimore (Troy & Grove, 2008), estimerte
forfatterne at eiendomsprisene falt med 2,2% per 1% økning	 i avstand fra parken. I et
studie av Portland, Oregon, (Wu et al, 2004), estimerte forfatterne at innenfor en 300
meter sone fra en park, så steg gjennomsnittsprisen per m	2 med $0,8 for hver meter
en leilighet lå nærmere parken.
En finsk studie (Tyrväine	n & Miettinen 1999) av et byområde på omkring 30 000
innbyggere i Salo, Finland, anslår at boligprisen i en stabil periode midt på 1980	-tallet i
gjennomsnitt falt med 5,9% per kilometer avstand fra det nærmeste området med
byskog.
En dansk studie (Panduro	 & Veie, 2013) har vurdert betydningen av avstand fra
forskjellige typer urbane grøntområder på leilighetspriser i Ålborg. Panduro & Veie
fant at prisen på samme type leilighet med avstand mellom 600m og 100m fra en park,
stiger med 0,3% per 100m man komme	r nærmere parken. Den største forskjellen
kommer innenfor de nærmeste 100 meterne fra parken; prisforskjellen på å ligge
100m og 0m fra parken er 2,1%.
En dansk studie (Lundhede et al., 2013) har basert på et stort datagrunnlag sett på
hvordan forskjellige	 kvalitetsparametere ved byer og bykvalitet avspeiles i boligpriser i
en rekke byområder i Danmark (København og omegn, samt byer som Århus og
byområdet rundt Skanderborg). 	Resultatene viser at folk generelt setter stor pris på
pa	rker og natur og	 at dette 	forklarer en betydelig	 del av boligens verdi.	 Effekten av
parker og natur kan måles ut til mellom 800 og 1000 meter fra den enkelte bolig. Det
er ikke kun avstand som spiller inn, men også mengden av tilgjengelig park og natur.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	30
Mer spesifikt viser studien 	at i danske byområder stiger verdien av en bolig i
gjennomsnitt med opp til ca. 1% for hver ekstra 1 hektar med park eller bynært
naturareal som finnes innenfor 500 meters gangavstand, og med opp til ca. 0,2% for
hver ha innenfor 1000 meters gangavstand.
Det er også studier som viser en negativ virkning av nærhet til parker på
eiendomspriser, for eksempel i Tucson, Arizona (Shultz & King, 2001). Også i Oslo er en
slik negativ effekt dokumentert i enkelte parkområder; den nedre delen av Akerselva
(Traaholt 	2014). Slike forhold kan forklares med at parker og grøntdrag i noen tilfeller
er nært knyttet til aktivitet som oppleves som negativ av beboerne, som kriminalitet
eller narkotikabruk, og dermed oppleves som en belastning.
Denne gjennomgangen viser at Tra	aholts resultater ved bruk av OSL	-modellen er i tråd
med funn fra andre hedoniske prisstudier.
3.4.3	 	Verdsetting av priseffekt i Bjerkedalen borettslag
Vi skal her se hva det innebærer å overføre Traaholts funn til Bjerkedalen borettslag.
Dette er ment som en il	lustrasjon og det må tas forbehold om at gjennomsnittstallene
fra Traaholts analyse ikke nødvendigvis er representative for Bjerkedalen borettslag.
Samtidig er det ikke grunn til å tro at tallene skulle være helt feil og de er således egnet
til å 	illustrer	e størrelsesordenen av effekten av Bjerkedalen bydelspark på lokale
eiendomspriser.
Figur 3.4	: Bjerkedalen bydelspark med 200m sone (blå) og 500m sone (sort)
 	Utarbeidet av Vista Analyse.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	31
Som figur 3.4 viser, har Bjerkedalen bydelspark i henhold til 	Traaholts studie
innvirkning på boligpriser i store områder utenfor Bjerkedalen borettslag (som er
blokkene umiddelbart vest og øst for parken i midten og innenfor 200m	-beltet). Dette
er virkninger vi ikke forsøker å anslå her. De følgende anslagene på eff	ekten av
Bjerkedalen bydelspark på Bjerkedalen borettslag skulle slik sett være et sobert anslag
av parkens innvirkning på boligpriser i lokalområdet som sådan.
To av Traaholts funn er direkte relevante for Bjerkedalen borettslag:
- 	En gjennomsnittsleilighe	t som ligger rett ut til parken er 5% dyrere enn en
gjennomsnittsleilighet som ligger mer enn 500m fra parken, når alt annet er
likt.
- 	En gjennomsnittsleilighet som ligger innenfor 200m fra ferskvann får i
gjennomsnitt en ekstra verdi på 2,4%, når alt annet	 er likt.
Med utgangspunkt i salgsstatistikk fra høsten 2014 kan vi danne oss et øyeblikksbilde.
Salgsstatistikk viser at gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Bjerke bydel (oktober 2014)
er på 42 500 per m	2 (Krogsveen 2014). Vi legger her til grunn at denne
gjennomsnittsprisen representerer en gjennomsnittsleilighet som ligger mer enn 500m
fra en park og mer enn 200m fra en bekk/elv.
I området rundt Bjerkedalen bydelspark tilsier dette at:
- 	En gjennomsnittsleilighet som ligger rett ut til parken har en merver	di på 2 125
kr. per m	2 (dvs. totalt 140 250 for en leilighet på 66 m	2), fallende gradvis til
for de som bor 500m fra parken.
- 	En gjennomsnittsleilighet som ligger innfor 200m fra Hovinbekken har i tillegg
en ytterligere merverdi på 1 020 per m	2 (dvs. ekst	ra 67 320 for en leilighet på
66m	2).
- 	Leiligheter som ligger rett ut til Bjerkedalen bydelspark får således en totalt
anslått merverdi på i alt 3 145 pr. m	2 (dvs. 207 570 for en leilighet på 66m	2).
Vi kan videre anslå en total merverdi for Bjerkedalen borettslag sammenlignet med en
gjennomsnittsleilighet som ligger 	+500m fra en park og +200m fra en elv/bekk. Vi
anslår at hele Bjerkedalen borettslag ligger innenfor 200m fra Hovinbekken og
Bjerkedalen 	bydelspark. De 290 leilighetene i borettslaget utgjør i alt 17 575 m	2.10 Vi
anslår videre at 20% av leilighetsmassen ligger rett ut til parken (+5% pris), 60% ligger
100m fra parken (+4% pris), og 20% ligger 200m fra parken (+3% pris). Hele
leilighetsmassen	 får i tillegg en gevinst på 2,4% for nærhet til Hovinbekken.

10 Basert på salgsinformasjon om leilighetene tilgjengelig på nettet har vi anslått at borettslaget består
av 192 4	-roms leiligheter av 	66m	2, to 3	-roms leiligheter av 66m	2, 64 store 2	-roms av 51 m	2, 32 mindre 2	-
roms av 47m	2.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	32
Dette gir et øyeblikksbilde (høsten 2014)	11 av en total merverdi for Bjerkedalen
borettslag av å ligge ved Bjerkedalen bydelspark på nesten 48 millioner (47 795 534),
sammenlignet med gjennomsni	ttleiligheter i Bjerke bydel som ligger +500m fra park og
+200m fra bekk/elv.
Merverdien for Bjerkedalen borettslag av å ligge innenfor 200m fra den gjenåpnede
Hovinbekken kan alene anslås til nesten 18 millioner (17 923 134), per høsten 2014.
Denne verd	ien kan direkte tilskrives oppgraderingen av parken, hvor det tidligere ikke
forekom noe synlig ferskvann.
Eksempelet viser at blå	- og grønnstrukturs innvirkning på boligpriser kan være
betydelig i et lokalområde og at velfunderte beregninger av typen gjen	nomført her kan
synliggjøre lønnsomhet for en rekke aktører (borettslag, boligutviklere, byutviklere) av
å investere i oppgradering eller opparbeiding av blågrønn struktur. Samtidig viser
eksempelet at en slik opparbeiding også medfører en rekke økosystemt	jenester som
har verdier som ikke fanges opp i boligpriser og/eller som andre enn de som bor i
umiddelbar nærhet har glede av. Dette kan være et argument for at lokale aktører
(borettslag, boligutviklere) går sammen med andre interessenter som representere	r
bredere interesser (typisk kommunen) for å finansiere opparbeiding av blågrønn
struktur.

11 Det er et øyeblikksbilde i den forstand at	 vi bru	ker priser fra høsten 2014. P	arameterne i 	Traaholts
eiendomsprisingsmodell	 integrerer 	imidlertid 	informasjon fo	r salg over en 10 års periode. D	ette 	er dog
kapitalvarer der man kan forvente at nabolagsegenskapene påvirke	r pris over lengere perioder fo	lk bor
på et sted.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	33
4.	 Overvannshåndtering i Ensjøbyen
I dette eksempelet forsøker vi å anslå den samfunnsøkonomiske verdien av
økosystemtjenesten 	“vannhåndtering” (flomregulerende tjenest	er fra blågrønne
strukturer) i Ensjøbyen i Oslo.
Figur 4.1: Veiledende prin	sipplan for offentlige rom	 i Ensjøbyen. Parkdrag markert
med grønt og åpen bekk/kanal samt fordrøyningsbasseng markert med blått.

Kilde: Oslo Kommune 	(2006	).
4.1	 	Beskrivelse av Ensj	øbyen
Planleggingsprogrammet for Ensjøbyen i Oslo (Oslo kommune 2002) legger opp til en
transformasjon av bydelen fra næringsområde med fabrikker og bilrelatert næring til
boligby med en variert næringsstruktur (handel og kontor), med 5	-7000 boliger og
omk	ring 100 000 m	2 til næringsvirksomhet og offentlige formål.
Transformasjonen vil kreve en betydelig innsats i opprusting av infrastruktur (veier,
tekniske anlegg), offentlige uterom og en blågrønn struktur. I 2006 ble det utarbeidet

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	34
en veiledende plan for	 det offentlige rom (Oslo kommune 2006), som legger rammen
for utviklingen av Ensjø. Den nye bydelen er planlagt med Gladengveien og Ensjøveien
som brede hovedgater, en sammenhengende blågrønn struktur, gjenåpning av
Hovinbekken og et overflatebasert syste	m for vannhåndtering (ref. figur 4.1). En
oversikt over utviklingen i Ensjøbyen frem til 2020 finner man på Oslo Kommunes
hjemmeside 	www.ensjo3d.no
4.2	 	Overvannshåndtering i Ensjø og økosystemtjenester
I Ensjøbyen legges det opp til et overflatebasert system for håndtering av
overflatevann, hvor regnvann fra alle flater (tak, plasser, gater) samles i åpne renner
og fordrøyes 	(forsinkes) 	i bassenger før det ledes ut til en gjenåpnet Hovinbekk.
(Fordrøynin	gen bidrar til å redusere toppbelastningen i systemet ved at
vanngjennomstrømmingen fordeles bedre over tid.) Systemet for overflatebasert
vannhåndtering er dimensjonert til å kunne takle en flomsituasjon basert på 10 års
regn (kraftigste regnepisode som i	nntreffer hvert 10. år).
Figur 	4.2: Vannskiller og retning for bortleding av overvann i dagen til gjenåpnede
vassdrag og til infiltrasjon i grunnen.

Kilde: Oslo Kommune (2006	). 	NB:	 Grøntdragene er anvist som mulige infiltrasjonsområder,
mens det må ber	egnes fordrøyningsbasseng og rensedammer før utslipp til bekk.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	35
Systemet for overvannshåndtering utnytter og forsterker en rekke
økosystemtjenester:
- 	Regulerende tjenester:
o 	Vannhåndtering: Systemet er et eksempel på at man utnytter
flomregulerende tjenester	 fra blågrønne strukturer.
o 	Rensing av vann: Grønne soner filtrerer og renser veivann.
o 	Lokal klimaregulering: Den blågrønne strukturen i systemet bidrar til å
regulere mikroklima.
o 	Støyreduksjon: 	Vegetasjon og vann absorberer lydbølger. Trær/busker
etc. virk	er støydempende.
- 	Forsynende tjenester:
o 	Rent vann: Oppsamling av rent vann (som takvann) i dammer gir rent
vann som kan brukes til vanning og andre nytteformål (ikke som
drikkevann).
- 	Opplevelses	- og kunnskapstjenester:
o 	Estetikk: Den blågrønne strukturen gir	 estetiske opplevelser som bidrar
til trivsel.
o 	Utdanning og kognitiv utvikling: Den blågrønne strukturen gir grunnlag
for å forstå naturens sykluser og sammenhenger gjennom observasjon
av og lek med vannstrømmer.
o 	Stedsidentitet og kulturarv: Den blågrønne 	strukturen 	– her særlig den
gjenåpnede Hovinbekken 	– spiller en viktig rolle for lokal identitet og
særpreg. De grønne sonene som filtrerer veivann bidrar til å skape en
klar linjeføring i gatene som tydeliggjør struktur og bidrar til å skape
bydelens prof	il.
Figur 4.3: Illustrasjon av Gladengveien i Ensjøbyen
Kilde: Oslo Kommune (2006).

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	36
Et blågrønt system for håndtering av overvann har samtidig en rekke praktiske
fordeler:
- 	Systemet skal håndtere og føre bort alt regnvann inntil 10	-års regn, noe som
medf	ører at man får færre skader knyttet til lokal nedbørsflom.
- 	Systemet reduserer belastningen på kloakksystemet ved kraftige
nedbørsperioder (begrenset opp til 10	-års regn). Dette kan innebære lavere
kostnader til vedlikehold og oppgradering av kloakksyste	met.
- 	Ved å separere og behandle forurenset overflatevann naturlig minker man
belastning på tekniske behandlingsanlegg nedstrøms, noe som kan medføre
lavere kostander til vedlikehold og oppgradering av slike.
- 	Overbelastning av kloakksystemet ved kraftige n	edbørsperioder er vanlig i Oslo
og fører til at urenset kloakk renner ut i fjorden. I den grad
overflatevannshåndtering reduserer dette bidrar det også til å redusere
forurensing i Oslofjorden.
4.3	 	Verdier av overvannshåndtering i Ensjøbyen
Vi vil her anslå v	erdier av overvannshåndtering ved å se nærmere på to aspekter hvor
vi har anledning til å tallfeste kostn	ader og nytte; anleggskostnader og
forsikringskostnader.
4.3.1 Anleggskostnader for overflatebasert vannhåndtering og konvensjonell
vannhåndtering
I planen 	for overvannshåndtering i Ensjø	 har 	COWI (2007: 35	-36)	 beregnet kostnader
ved å bygge et konvensjonelt system og et overflatebasert system med grønne rense	-
soner. Stipulert anleggskostnad for en gatebredde på 13m viser at den konvensjonelle
løsnin	gen med rør er 17% dyrere enn en overflatebasert løsning: henholdsvis 2 610
kroner per løpemeter for konvensjonell løsning 2 165 kroner per løpemeter for
overflatebasert løsning. Det vurderes samtidig at det overflatebaserte systemet ikke vil
medføre størr	e utgifter til vedlikehold sammenlignet med et konvensjonelt system.
Ved å se på samlet antall gatemeter som skal oppgraderes/utvikles i Hovinbekkens
nedbørsfelt i Ensjøbyen (ref	. figur 	4.2),	 kan vi grovt anslå en samlet kostnad	sbesparelse
ved å anlegge et overflatebasert system vs. å anlegge et konvensjonelt system. Vi har
fått bekreftet fra 	COWI	 	at det relative forholdet mellom de stipulerte
kostnadsanslagene for de to alternativene fortsatt er gyldig	e. Det vurderes også at
forskjellen me	llom de to anslagene snarere vil øke enn minke ved gate	r bredere enn
13m (som vi bl.a. har i Gladenggata og Ensjøveien). Ved å benytte anslagene for
gatebredde 13m på alle gatene i Hovinbekkens nedbørsfelt i Ensjøbyen, skulle vi
således på en konservativ m	åte kunne anslå samlet besparelse ved å benytte et
overflatebasert system.
Kartet over gatenettet i VPOR (ref. 	figur 	4.1) for Ensjøbyen viser at ca. 6 650 meter
med vei ligger innenfor Hovinbekkens nedbørsfelt i Ensjøbyen. Med konvensjonell
løsning vil sa	mlet stipulert anleggskostnad således være 6 650m x 2 610kr/m = kr. 17
356 500. Med overflatebasert løsning vil samlet stipulert anleggskostnad således være
6 650m x 2 165kr/m = kr. 14 397 250. Det gir en differanse på ca. kr. 3 millioner, som

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	37
utgjør en st	ipulert besparelse i anleggskostnader ved bruk av overflatebaserte
løsninger i Ensjøbyen.
Tabell 4.1	: Estimerte anleggskostnader for konvensjonell og overvannsbasert løsning
i Ensjøbyen
Anleggskostnad	 	Pris per meter	 	Antall meter	 	Sum
Konvensjonell løs	ning	 	2 610 kr	 	6 650 m	 	17 356 500 kr
Overvannsbasert løsning	 	2 165 kr	 	6 650 m	 	14 397 250 kr
Differanse	 	 445 kr	 	- 	2 959 250 kr

4.3.2 Overflatebasert vannhåndtering og reduserte flomskader
I NOU 2010: 10, 	Tilpassing til eit klima i endring	 (NOU 2010:10), beskrives
framskrivninger for klimautviklingen i Norge. Framskrivningene viser at det blir
varmere i alle landsdeler, og at den gjennomsnittlige årlige nedbøren i Norge vil øke.
Konsekvensene av klimaendringer for flom og skred, basert på t	ilgjengelig forskning, er
også beskrevet.
Framskrivningene for flom er usikre. Det er store lokale variasjoner, men klare
regionale endringsmønstre fremkommer. Generelt kan en vente større regnflommer.
Mer intens lokal nedbør vil særlig skape problem i små	, bratte elver og bekker og i
tettbygde strøk med tette flater. Klimaendringer vil dermed kunne påvirke
sannsynligheten for skadeflom.
Figur 4.4	: Nedbørsflom på Ensjø, juli 2009.

Fredag 3. juli 2009 førte et 15	-min skybrudd til at Hovinbekken gikk over sine bredder, at vann
strømmet nedover Gladengveien og samlet seg i Ensjøveien.
Kilde	: Ensjø 	– aktuell informasjon (2009).

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	38
Vi har innhentet data fra Finans Norge som viser antall 	forsikringsmeldte vannskader
og erstatningsbeløp totalt i Oslo kommune 	for syvårsperioden juli 2007 til juni 2014	.
Dette inkluderer	 både privat og næring	. Bemerk at statistikken ikke inkludere statlige
og kommunale bygg i Oslo	 og således ikke gir et dekken	de helhetsbilde. For private
skader skulle statistikken imidlertid være forholdsvis representativ. 	Forsikringsmeldte
vannskader kodes på forskjellige måter og det kan være vanskelig å finne en kode som
presist avgrenser flomskader forårsaket av nedbør. 	Vi 	gir her tall for vannskadene som
er kodet med ”Inntrenging utenfra, over grunn eller gjennom grunn” og kilde:
”Nedbør, smeltevann, grunnvann”.	12

Tabell 4.2	: Forsikringsskader (antall og beløp	) knyttet til nedbør i Oslo 2007	-2014
Oslo kommune,
forsikringsskader overvann	 	Antall skader	 	Skadebeløp
2007 	– 2014 (7 år)	 	4627	 	212,6 mill.
Gjennom	snitt per år	 	661	 	30,4 mill.
Kilde: Finans Norge.
Tallene fra Finans Norge viser altså at det i 	syvårsperioden juli	 200	7 	– jul	i 2014 	var
overvannsrelaterte 	skader i Oslo kommune på 213 millioner, i gjennomsnitt 30
millioner per år. Samtidig er det klart at en del skader fanges ikke opp av statistikken,
slik at dette må anses som et konservativt tall.
Forsikringsdata	ene viser således	 at o	verflatebaserte vannhå	ndterings	løsninger i Oslo
kommune som helhet har 	potensial til å	 redusere kostnader på opp til 3	0 millioner
kroner i året.	13 Hvor stor andel av en slik effekt kan man anta at vil bli realisert med
bruk av overflatevannsløsninger i Ensjø?
Vi vil 	grovt 	anslå	 dette ved å stipulere en ferdig Ensjøby’s andel av totale kostnader for
Oslo (basert på tall fra perioden 2007	-2014). 	Oslo har 316 423 husstander (SSB 201	2)
og hvis vi legger til 7 000 nye husstander på Ensjø, vil Ensjø utgjøre 2,21% av alle Oslo
husstand	er. Vi kan 	så 	anslå at en ferdig Ensjøbys andel av Oslos husstander vil ligge på
ca. 2%. Vi vet ikke hvor stor andel Ensjøbyens planlagte 100 000 m	2 med næring vil
utgjøre av det totale arealet for næring i Oslo. For enkelthets skyld anslår vi at det
følger andelen boliger og også utgjør ca. 2%. Med dette som utgangspunkt kan vi
beregne at ca. 2% av årlige vannskader knyttet til nedbør ville inntreffe i Ensjø med
konvensjonelle 	vannhåndteringsløsninger	 	som har en standard som tilsvarer
gjennomsnittet i	 Oslo	. Vi antar videre at det lokale overflatebaserte systemet
forhindrer gjennomsnittlige flomskader, som følge av at det antagelig er mer robust og

12 Vi har også kalibrert datene ut fra at selskapene som rapporterer skader til Finans Norge har en
anslått markedsandel på 86% i Oslo og at erstatningsbeløpene forutsetter en gjennomsnittlig egenandel
på ca. 4 500 kroner.	 	13 Vi kan merke oss at NOU 2010: 10, 	Tilpasning til eit klima i endring	, anslår at det kommer til å bli flere
intense nedbørshendelser 	i fremtiden, noe som tilsier at skadeomfanget i Oslo vil øke i forhold til 2008	-
2014 perioden. Hvor mye er uklart.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	39
egnet til å forhindre flomskader knyttet til nedbør (det er mindre sårbart for forhold
som tette kummer og	 det blir ikke belastet av ikke	-lokal nedbør i samme grad som en
rørbasert løsning).
Forsikringsstatistikken 	 knytte	t til nedbør indikerer	 at et velfungerende system for
overflatebasert vannhåndtering i Ensjøbyen vil kunne medføre sparte kostnader 	i
størrelsesorden 600 000 kroner i året (2% av totale årlige kostnader i Oslo). 	Det må
understrekes at dette er et grovt anslag som først og fremst skal bidra til å synliggjøre
at det 	sannsynligvis 	er en positiv effekt av overflatebasert vannhåndtering i f	orm av
reduserte flomkostnader.
Er det grunne	r til at tro at Ensjøbyen 	ikke er en representativ bydel 	når det gjelder
flom	-relaterte forsikringsskader?	 En faktor som kunne tilsi at Ensjøbyen sannsynligvis
ville få mindre enn 2% av slike skader i Oslo er a	t byggene i Ensjøbyen vil være nye og
således kan være mindre sårbare for vannskader enn gjennomsnittsbyggene i Oslo. En
faktor som kunne tilsi at Ensjøbyen sannsynligvis ville få mer enn 2% av slike skader i
Oslo, er at Ensjøbyen ligger i et skålformet om	råde som topografisk sett er sårbart for
lokal flom knyttet til ne	dbør og skybrudd (ref	. figur 4.4	 ove	r). Et annet moment er at
det forventes at gjennomsnittsnedbøren 	og nedbørintensiteten 	i Norge vil øke (NOU
2010), noe som øker viktigheten av å håndtere	 overflatevann.
Prinsipielt sett er den beste måten å fastlå verdien av overflatevannshåndtering i
Ensjøbyen å sammenligne over tid med en annen og lignende bydel under utvikling og
hvor man kun bruker konvensjonelle løsninger. Dette er imidlertid vanskel	ig i praksis.
Vi understreker igjen at anslagene er grove og først og fremst skal bidra til å synliggjøre
at det er en sannsynlig positiv effekt av overflatebasert vannhåndtering i form av
reduserte flomkostnader.
4.4	 	Oppsummering
I Ensjø ser vi altså at anleg	gskostnader for et overflatebasert system i bydelen anslås
ca. 3 millioner kr. lavere enn for et konvensjonelt system, stipulert til henholdsvis 14,4
millioner og 17,4 millioner. Vedlikeholdskostnader er heller ikke større ved et
overflatebasert system.
Tallene for forsikringsskade knyttet til nedbør i Oslo in	dikerer også at det er en
sannsynlig gevinst	 ved 	et slikt system i forhold til å redusere flomskade, 	i
størrelsesorden 600 000 per år for et område som Ensjøbyen 	opp mot 1	,4 mill.	 og
muligvis høyere i fremtiden pga. klimaendringer.
Ensjø	-eksempelet viser således at det overordnet sett skulle lønne seg å bruke
økosystemtjenesten 	“vannhåndtering” i stedet for rent konvensjonelle løsninger. Det
er uten å ta hensyn til nytten av seks	 andre økosystemtjenester som den blågrønne
strukturen knyttet til et overflatebasert systemet leverer: Rensing av forurenset vann,
lokal klimaregulering, forsyning av rent vann, forbedret estetikk, kognitiv utvikling, og
stedsidentitet.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	40
5.	 Svartdalen natur 	og parkområde
5.1	 	Beskrivelse av stedet
I dette eksemplet omtaler vi 	“Svartdalen natur	- og parkområde	” som et samlet område
som omgir 	Alnastien	 (turvei D10	) fra Kværnerbyen opp til Brynseng	.14 Turveien 	som
forbinder 	Bryn	 med 	Kværnerdalen	 ved fossen nedenfor je	rnbanebroen, der Arnljot
Gellines vei blir til Fagerlia, ble åpnet 16. mai 2011 (Figur 	5.1) (Oslo Kommune 2011).
Før turveien med hengebro ble bygget var disse grøntområdene adskilt for ankomst og
ble karakterisert som separate grøntområder 	- Alna i Svartd	alen og Alna ved Etterstad
(Bendiksen og Bakkestuen, 2000). Takket være den nye turveien oppfattes det i dag
som et sammenhengende turområde med naturlignende preg. Området omtales av
DNT også som “Svartdalen 	– urskog i Oslo” (DNT 2014).
Figur 	5.1: Svartda	len og turveien langs Alna i Svartdalen og ved Etterstad.

Svartdalen	 er et elvegjel i den nederste delen av den lange elvedalen som 	Alnaelva
svinger seg gjennom. Fram til midten av 1900	-tallet var det store fossefall som skilte
Svartdalen og Lodalen 	– de såkalte 	Kværnerfossene	. Kværnerf	ossene	 ble lagt i rør i
194	8, og går i dag under det nye boligprosjektet Kværnerbyen	. På 1930	-tallet ble
Svartdalen tilrettelagt som naturpark.

14 En takk til Egil Bendiksen for kvalitetssikring av teksten.

(1a) Den nye turveien i Svartdalen mot Fagerlia, med hengebro. (1b) Ny turveiforbindelse til
Etterstad (1c) Den nye utsiktsparken ved Alna. Kart: Naturbase og Oslo Kommune (2011).

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	41
Navnet 	Svartdalen	 kommer av de svarte fjellveggene langs sørsida av dalen	 (Foto 1)	. I
den vestlige delen av Svartdalen, ned mot 	Enebakkvei	en	 og Kværnerbyen,	 er det
anlagt park, 	Svartdalsparken	 med åpent gress og piknik	-bord	. Ellers er Svartdalen et
urskoglignende område der skogen har fått vokse fritt. Her vokser 	pil	, lind	, ask	, alm	,
lønn	, eik	, svartor	 og 	hassel	. Rik edelløvskog 	og frodig ka	ntvegetasjon langs vassdraget
understøtter et rikt fugleliv. I et ellers tettbygd område utgjør Svartdalen om lag 25
hektar edelløvskog med rik flora og fauna.
Foto 1 (venstre): Tursti med hengebro anlagt mai 2011.
Foto 2 (høyre): Alna	-elva i Svartdalen.

Foto: David N. Barton.
5.2	 	Svartdalen og økosystemtjenester
Svartdalen natur	- og parkområde representerer et lite økosystem som gir byen en
rekke økosystemtjenester:
Støttende tjenester
- 	Habitat for biologisk mangfold.	 På tross av at området ligger i et tettbebygget
område er omlag 25 hektar rik edelløvskog skog med 	rik flora	 og funga	.
Regulerende tjenester
- 	Pollinering og frøspredning.	 En rekke blomstrende trær og planter er habitat
for humler og bier; fugler og ekor	n kan spre frø fra denne skogen til
omkringliggende ubebygget areal med lite vegetasjon; det er en alternativ
beitemulighet for honningbier som eventuelt holdes i tilgrensende hager
- 	Vannhåndtering.	 Naturområdet danner et naturlig infiltrasjonsområde og
elveleiet i saktegående partier er et naturlig fordrøyningsmagasin. I hvilken
grad området reduserer flomrisiko nedstrøms i Kværnerbyen avhenger av

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	42
dimensjoneringen av avløpsnettet der Alna renner ut av Svartdalen og under
Kværnerbyen.
- 	Motvirke erosjon	. Ned	re deler av	 Svartdalen mot Kværnerbyen er identifisert
som område med rasfare (kvikkleire). Deler av dette arealet er nå bebygget
med dype fundamenter som skulle tilsi liten risiko, men skogdekke på bratte
skrenter reduserer fare for småras.
- 	Lokal klimare	gulering	. Vegetasjon og topografi gir skyggefullt område som kan
være noen grader 	kaldere 	enn omkringliggende bebyggelse på varme
sommerdager.
- 	Rensing av jord, vann eller luft	. Alna’s naturlige elveløp bidrar til organisk og
mekanisk rensing av vann. Betyd	ningen av denne rensingen for rekreasjon
nedstrøms er begrenset da arealet ligger nær elvens utløp i fjorden.
- 	CO	2-opptak og lagring	. 25 hektar med relativt ung edelløvskog bidrar til
karbonfangst og 	-lagring.
- 	Støyreduksjon	. Topografien kombinert med tett	 vegetasjon og elvesus gjør at
byen ikke høres på lange strekninger langs elven.
Opplevelses	- og kunnskapstjenester
- 	Rekreasjon, mental og fysisk helse.	 Naturlig habitat, lokal klimaregulering,
støyreduksjon og variert terreng gjør området til attraktivt t	ur	- 	og
treningsområde.
- 	Estetikk	. Naturkvaliteter i sterk kontrast til tett bebyggelse og infrastruktur
rundt forsterker estetisk opplevelse.	 Gammelt industribygg langs elven bidrar
ytterligere til å gi naturområdet estetisk egenart.
- 	Utdanning og kognitiv	 utvikling	. Tett skog, kupert terreng, falne trær, og
begrenset tilrettelegging gir mange muligheter til å ut	vikle	 barn og 	voksnes
motoriske evner. 	Et variert plante	- og dyreliv gir store muligheter for
naturo	pplevelse og undervisning	.
- 	Stedsidentitet og	 kulturarv.	 Lokal historie tilbake til Oslo’s begynnelse er
knyttet til Alna	-elva.
I resten av dette eksemplet fokuserer vi på biomangfold og rekreasjon som de antatt
viktigste økosystemtjenestene for dette området.
5.3	 	Verdier av Svartdalen
5.3.1	 	Hvor viktig er Sva	rtdalen for biologisk mangfold?
Detaljert biologisk informasjon om Alnavassdraget inkludert Svartdalen 	finnes 	i en
rapport 	utgitt av Friluftsetaten, Oslo kommune (Bendiksen & Bakkestuen 2000). Store
deler av Svartdalens skogområde og elveløp er karakteri	sert som 	“svært viktig	” eller
“viktig	” naturtype	 ut ifra deres betydning som leveområde for rødlistearter og truete
vegetasjonstyper (DN 2006).

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	43

For område 1 i denne rapporten 	– Alna	-Svartdalen 	– er det registrert 190 arter av
karplanter. Etter oppdatert rødliste 2010 er tre av dem rødlistet; mandelpil (VU), alm
(NT) og ask (NT) . Det er registrert 93 arter av storso	pp. Ingen av disse er rødlistet, men
i område 2 	- Alna	-Etterstad 	- er det 2 rødlistede sopparter; gipshette (	Mycena olida	)
og skrukkeøre (	Auricularia mesenterica	). I tillegg kommer én rødlistet naturtype; åpen
grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU)	 (Evju et al. 2011; Kålås et al. 2010,
Lindgaard & Henriksen 2011). 	Det er altså en rik flora av sopp og karplanter, men det
er ikke gjort så mange funn av rødlistede arter

Figur 8. Store deler av Svartdalens skogområde og elveløp er karakterisert som svært viktig
eller viktig	 naturtype. Kilde. Naturbase.

Figur 9. Registreringer av Rødlistearter i Svartdalen. Kilde. Naturbase	.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	44
Fo	to 3	 (venstre)	: Eksotisk natur midt i byen	.
Foto 4	 (høyre)	: Mangfold av trær og skyggefull frodighet langs Alna.

Foto: Anders Often og David N. Barton
I en regional sammenheng kan vi si at det sørvendte, svakt buete landskapsbekkenet
som Oslo ligger i er drenert av tre ganske store elver: Lysakerelva, Akerselva og Alna 	–
foruten mange små bekker. Opprinnelig har det vært partier med det man kunne kalle
kløftnatur langs elvene, mens de mindre bekkene stort sett har rommet smale eller litt
bredere fuktforsenkninger. Fuktig, til dels trang elvekløftnatur er en 	– om ikke vanlig,
så slett ikke svært sjelden naturtype, Norge sett under ett.
Urørte kløfter er 	også ofte biologiske oaser, og enkelte store kløfter er svært rike på
rødlistede arter (Evju et al. 2011). Med moderne skogsdrift, med vinsj og helikopter,
har skogen i slike kløfter de siste 30	-40 år blitt mye lettere å ta ut, og naturtypen har
derfor bli	tt ganske grundig biologisk kartlagt med tanke på å sikre de mest verdifulle
kløftene mot hogst, utbygging av vannkraft eller veibygging. Slike urskogskløfter finnes
i dalene på Østlandet og Trøndelag, i indre Troms og Finnmark og langs kysten. 	Det er
tro	lig flere rødlistede arter langs Lysakerelva, i Mærradalen, kanskje også langs
Ljanselva. Dette kan kanskje forklares ved at nedre del av Alna har vært intenst
utnyttet og har hatt en omskiftelig historie i tiden etter at byen omsluttet elva
Svartdalen i O	slo sentrum må kunne sies å være ei kløft av en litt annen kategori. Det
er ikke det sjeldne eller truete biologisk mangfold som er hovedverdi, men den lokalt
til regionalt sett ganske bratte og trange kløftnaturen vi finner, dennes nærhet til byen,
og den	 frodige, naturskogspregede blandingsløvskogen som i dag dominerer kløfta.
Denne skogen som grovt sett kan klassifiserer dels som gråorheggeskog og dels som
edellauvskog 	– med alm, ask og spisslønn 	– er svært produktiv og rasktvoksende.
Skogen får urskogpr	eg og stor opplevelsesverdi i løpet av noen tiår. Naturverdien for
Svartdalen er trolig i første rekke knyttet til det sterke villmarkspreget dalen har 	– og
da ikke minst i forhold til den omliggende byen. Gjennom tunge løvkroner og
slyngplanter, kratt o	g foss kan byen med blokker anes. Men likevel, når man går
nedover dalen føles byen svært fjern enda det bare er en snau kilometer ned til
Grønland (Figur 1).	 Med dagens tursti gjennom Svartdalen er det svært lett å oppleve
plante	- og fugleliv	. Med 	god	, me	n begrenset tilrettelegging kan det trolig gå/sykle
tusenvis av mennesker gjennom dalen hver dag uten av at dette urskogspreget
forringes. De aller fleste vil følge stien. Og det er tross trangt, grønt, frodig og tett slik
at det skal svært stor ferdselste	tthet til for at det skal oppleves som kø. At noen få

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	45
beveger seg ut i “urskogen” vil forøvrig gjøre at det blir noen villniss	-tråkk som kan
følges.
Foto 5: Fritidsbruk av Svartdalen.

Foto: David N. Barton.

5.3.2	 	Hvor viktig 	er Svartdalen 	for 	rekreasjonsbruk ?
Med sine om lag 300 dekar er Svartdalen park og naturområde en av Oslo’s større
parker. Store parker i Oslo defineres som områder med over 100 dekar. I
dekningsanalyser for parker har man antatt at store parker hovedsakelig 	vil 	være
attr	aktive besøksområder for store deler av befolkningen innen om lag 1 km
gangavstand (Oslo Kommune 2009).
Svartdalen 	oppleves 	som overraskende vill og uberørt 	– ikke minst t	att i betraktning
hvor man går 	- bare noen hund	re meter fra Vålerenga, Etterstad, B	ryn, Høyenhall,
Konows gate og Gamlebyen. 	Med omlag 250 dekar (83%) dekket av skog og høy
vegetasjon, med gamle industri	-bygg og en nylig oppgradert turvei og hengebro som
lar besøkende	 følge elven tett gjennom bekkekløft, har Svartdalen kvaliteter som tro	lig
gjør sitt nedslagsfelt for besøkende større enn det som er vanlig selv for store parker i
Oslo. Mens det er gjort brukerundersøkelser av Marka, utenfor byggesonen, finnes det
så vidt vi vet ingen registrering av besøkstall til parker i Oslo by. Det er	 grunn til å tro
at by	-nærhet gjør Svartdalen som naturområde til et alternativ turområde til Østmarka
for kortere turer (se videre begrunnelse nedenfor).
I dette kapittelet ser 	vi 	på betydningen av Svartdalen for besøk fra omkringliggende
bydeler, og 	beregner besøkshyppighet, og besøkstid. Vi vil også beregne en økonomisk
verdi for den totale tidsbruken i Svartdalen park	- og naturområde som ett anslag på
verdien av opplevelsestjenester.
Det finnes lite publiserte data på befolkningens fritidsbruk av	 parker i Oslo. Vi
intervjuet derfor brukere av Svartdalen over flere dager i august 2014.	15 Flesteparten
av de besøkende vi intervjuet bor innen 2 km luftlinje fra Svartdalen. Besøkende ble

15 41 respondenter i perioden 3	-10. august 2014. Intervjuobjekter var et tilfeld	ig utvalg av
forbipasserende ulike steder i grøntområdet fra Brynseng ned til Enebakkveien.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	46
bedt om å huske hvor ofte de besøker grøntområdet til ulike årst	ider, hvilke aktiviteter
de foretar seg, hvilke typer opplevelser de oppsøker, hvilke egne ord de bruker for å
beskrive egne opplevelser av området, hvilke områder kunne tenkes å være
alternativer til Svartdalen, samt noen egenskaper ved besøkende som alde	r, kjønn,
arbeidssituasjon og inntekt.

Basert på svarene har vi beregnet at Svartdalen natur	- og parkområde har om lag 30
000 besøkende per år, medregnet i vinter	-sesongen.	 Totalt brukte besøkende om lag
22 500 timer i parken, altså i snitt 44 minutter pe	r person per besøk.

Figur 9: Hvor bor de som besøker Svartdalen? (Fra en undersøkelse i juli 2014)

Øvre og nedre del av Svartdalen natur	- og parkområde ble forbundet med tursti D10
med hengebr	o i 2011. Dette gjorde parken til et attraktivt område også for løpende og
syklende. Men tilgjengeligheten er ennå ikke allment kjent og vi forventer at
besøkstall vil stige i forhold til det som ble målt høsten 2014.
Alternativer til Svartdalen som besøk	ende hadde brukt dersom de ikke var i Svartdalen
ble listet av intervjuobjektene. Her er de mest hyppig lokalitetene nevnt først,
etterfulgt av en rekke lokaliteter som ble nevnt av mindre enn 5% av besøkende:

• 	Østmarka	 (17%)
• 	Ekeberg	 (17%)
• 	Østensjøvannet	 (15%)

Kartet viser lokalisering av postnummer til 41 besøkende som ble intervjuet i Svartdalen
august 2014. Flertallet(88%) bodde innen 2 km luftlinje fra parken.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	47
En rekke andre områder ble nevnt 	noen få ganger uten at vi kan rangere deres
betydning med vårt begrensede antall intervjuer:
• 	Nabolaget
• 	Tøyenparken
• 	Middelalderparken
• 	Kampen park
• 	Nor	dmarka
• 	Alna overfor Bryn
• 	Vigelandsparken

Det er verdt å merke seg at Østmarka nevnes som et av de beste alternativene til
Svartdalen. Svartdalen sammenlignes også med Ekeberg og Østensjøvannet, begge
med store naturområder med skog og/eller vann. Svartdalen sammenlignes ikke
umiddelbart med andre	 byparker. Selv om Svartdalen er en 	“park i byen	” er den ikke
en typisk bypark.
Besøkende ble bedt om å beskrive hvorfor de oppsøker Svartdalen 	– hvilke typer
opplevelser de søker. De ble vist en liste med 	opplevelses	- og kunnskaps	tjenester	 som
de kunne velge fra. Følgende svarprosenter ble gitt for hvert alternativ:
- 	Oppleve natur	 (93%)	; føle naturlige elementer / oppleve årstidens kvaliteter.
- 	Ro	 (93%)	; oppleve fred / å komme bort fra hverdagen og byens larm
- 	Rekreasjon	 (90%)	; gå tur, tur me	d barn, lufte hund, jogge , sykle, picnic, sole seg,
- 	Inspirasjon	 (61%)	; bli inspirert til å skape noe
- 	Historie	 (32%)	: oppleve forbindelse med historie og det bestandige i denne delen
av byen
- 	Åndelig opplevelse	 (20%)	; for eksempel følelse av å være del av	 noe større/evig
- 	Gjennomfart	 (17%)	: vei til/fra bolig, jobb, venner osv.

Her har vi en forklaring på hvorfor besøkende sammenligner Svartdalen med
naturområder som Østmarka. Rekreasjon er en fellesnevner for alle byparker. Men
Svartdalen besøkes også for	di man kan oppleve natur og ro. I tillegg nevnes
“inspirasjon	” som en viktig motivasjon for å besøke parken for over halvparten av 	de
besøkende. Opplevelse av natur, ro, rekreasjon, inspirasjon 	- dette tyder på at
Svartdalen har mange fellestrekk med bruk 	av Marka, selv om det er et relativt lite
område. Selv om bare en tredjedel av utvalget nevner 	“historie	” er det også en
egenskap ved parken som utmerker seg i forhold til andre byparker.
En rekke sitater fra intervjuene som underbygger motivene for besøk er gjengitt
nedenfor. Besøkende ble stilt et åpent spørsmål der de kunne beskrive opplevelsen av
Svartdalen med egne ord:
 	Nærhet, nærmeste natur	, b	arnevennlig, spenning
 	Naturlighet, ikke	 strigla som andre steder
 	V-dal, variasjon i terrenget, oppbygging av løyper, vanskelig fremkomst, trapper
til trening
 	Tette trær, nærhet til skog, tunnel, positivt gjengrodd, gammel skog, uberørt
natur, urskog, regnskog

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	48
 	Ikke se byen, ikke bil	-lyd, være m	eldt ut av byen	, intimitet
 	Gamle bygninger, hengebro, ruiner, bratte trapper
 	Elva, lyd av foss, elvesus, kunne gå langs elva
 	Færre folk, stillhet, fred og ro, luft
 	Eksotisk, «et annet sted»
Vi ser at naturopplevelse, rekreasjon og ro beskrives på mange u	like måter og fyller inn
inntrykket av Svartdalen som et naturområde som mentalt ligger langt fra byen, på
tross av byens fysisk omsluttende nærvær.
5.4	 	Nytte	-kostna	dsbetraktning for	 tilrettelegging av grøntområder
I dette avsnittet viser vi et eksempel på nyt	te-kostnadsresonnement for investeringen i
begrenset, men effektiv tilrettelegging. Ved å binde Alna i Svartdalen og Alna ved
Etterstad til ett park	- og naturområde med tursti og hengebro økte Oslo Kommune og
Miljøverndepartementet den offentlige tilgangen	 til opplevelsestjenester. Tallfesting
av økosystemtjenester i Svartdalen er utfordrende. Tallfesting av en kroneverdi av
økosystemtjenester kan likevel bidra til å underbygge beslutninger om offentlig
investering i blågrønn infrastruktur.

I det følge	nde beskriver vi investeringskostnad, vårt estimat av effekten på besøkstall
av den økte tilretteleggingen, og vurdering av nytte	-effekten i kroner.

Investeringsk	ostnad
Det ble bygget 900 meter med turvei og hengebro i 2011 som en del av Turvei D10
lang	s Alna. Byggekostnaden var 	på ca. 	12 millioner kr	 (Bymiljøetaten 2011)	. Vi ser i
første omgang bort ifra eventuelle vedlikeholdskostnader på turveien og hengebroen.

Nytte	-effekt av investeringen
Sammenbinding av området åpnet det opp for en rekke mobile b	rukere som joggere
syklende og familier med barnevogn. Hva var besøkstallet i øvre og nedre del av
området før turveien med hengebroen kom på plass i 2011? Det har vi ikke tall på.
Siden området var fysisk delt i to gjør vi en enkel antagelse om at besøket	 var
halvparten av det vi beregnet for 2014. Det betyr at vi antar at parken fordoblet
besøkstall fra antatt ca. 15 000 før 2011 til det vi vet med større sikkerhet er om lag 30
000 besøkende per år. Økningen i 15 000 besøkende betyr om lag 11 250 ekstra t	imer
total besøkstid som effekt av investeringen i tilrettelegging.

Verdsetting av nytte 	- tidsverdi
Hvordan skal vi verdsette tiden besøkende bruker i Svartdalen park og naturområde?
Hvis alternativet til fritid er lønnet arbeid, kan den økonomiske verdi	en av tid for den
enkelte uttrykkes som det man kunne ha tjent i arbeid, etter skatt. Det kalles også
“alternativverdien av 	fritid”	.

Dette er altså en økonomisk ‘kostnad’ eller minsteverdien av å prioritere fritid. Har
man valgt å besøke Svartdalen er 	opplevelsesverdien sannsynligvis større enn denne
kostnaden (i hvert fall for besøkende med lønnet arbeid). Metoden fanger altså ikke

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	49
opp all overstigende opplevelsesverdi 	– det som kalles ‘konsumentoverskudd’ i
økonomisk teori. Som vi så fra spørreunders	økelsen stammer opplevelsesverdier i
Svartdalen hovedsakelig fra natur, ro, rekreasjon, inspirasjon, og historie. Vi verdsetter
heller ikke ikke	-bruksverdier her. Detter er eventuell nytte innbyggere som aldri har
besøkt Svartdalen kan ha av å vite at de	n finnes og eventuelt kan besøkes en dag av
dem selv eller deres etterkommere.

I beregningen her verdsetter vi tiden til studenter og pensjonister på samme måte som
vi gjør arbeidende.	16 Dersom vi antar at den økonomiske verdien av denne tiden
tilsvarer gj	ennomsnittlig timelønn etter skatt (kr 181/time)	17 er alternativverdien av
den totale tiden brukt i parken om lag kr. 4 millioner per år (181 kr/time x 22 500
timer).

Da vil den alternative tidsverdien av det økte besøket som følge av turveien og
hengebr	oen 	– med våre antagelser om 50% økt besøk 	- tilsvare om lag kr 2 millioner
per år. Hvis disse antagelsene stemmer vil investeringskostnaden for oppgraderingen
være inntjent allerede i 2018. Hvis besøkstallet øker i årene fremover vil det gå fortere
til 	vi kan si at investeringen har vært verd	t det. 	Vi antar at	 tidsverdien er et
konservativt mål på nytten man får av å besøke Svartdalen 	(siden
konsumentoverskudd ikke er med) og i så fall 	vil investeringen lønne seg enda fortere.
Vedlikeholdskostnader, nedd	iskontering av fremtidige bruksverdier og lavere effekt på
besøkstall en vi har antatt her trekker eventuelt i motsatt retning.	18
5.5	 	Avsluttende vurderinger
Folks opplevelser av Svartdalen er mangfoldige, men samtidig peker resultatene fra
spørreundersøkelse	n på noe felles. Svartdalen verdsettes som naturområde med
urskogspreg og turgåere spesielt setter pris på dette urskogspregete arealet som sterk
kontrast til storbyen like utenfor. Fordi parken ligger i en dal ved siden av en brusende
elv er også kontrast	en i det 	“akustiske landskapet	” til bylarmen eksepsjonell. Det er
ikke simpelthen et 	“stille	-område	” – det er et naturområde med lyd av natur.

16 Beregningen av tidsbruk tok ikke høyde for	 antall besøkende som er barn.	 	17 I samfunnsøkonomisk analyse brukes ofte en lavere sats for	 alternativ tidsverdi; typisk 1/3 av
timelønn etter skatt. Samtidig er alternativverdien av tid et konservativt mål på folks velferd fra fritid da
det ikke tar hensyn til opplevelsesverdien 	utover	 det man evt. går glipp av ved å jobbe i fritiden. Dette
kalles konsumentoverskudd av økonomer. Respondenter ble spurt om de synes timelønn etter skatt var
et godt økonomisk anslag på deres tidsverdi. Det hersket uenighet begge veier 	– noen mente det ikke
var mulig å anslå i pengeverdi, andre mente det var for 	høyt, og atter andre at det var for lavt. Vi
foreslår derfor å bruke lønn etter skatt direkte uten videre justeringer. Det kan være et bevisstgjørende
utgangspunkt for leseren å tenke gjennom verdien av den tiden de selv bruker på friluftsliv i byens
parke	r. 	18 For enkelthets skyld har vi ikke	 tatt med	 vedlikeholdskostnade	r, ei heller regnet på neddiskontering av
fremtidige verdier fra bruk	. Ca. 1/3 av besøkende var joggere. Hvis vi antar at folk ikke jogget i parken
før hengebroen vil den alternative tidsv	erdien av oppgraderingen være bare 1,3 millioner.	 Vi tror
imidlertid at det er overveiende sannsynlig at investeringen er samfunnsøkonomisk lønnsom innenfor
en tidshorisont på f.eks. 20 år.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	50
Svartdalen 	– som navnet antyder 	– har 	også urskogens lyssetting	, et spill av lys og
skygger.

Investeringene 	i turvei og hengebro på turvei D10 har gjort fossefall og urskogen mer
tilgjengelig for byens befolkning, uten å forringe disse naturkvalitetene	 i en avgjørende
grad	.19 All tilrettelegging innebærer inngrep og økt ferdsel innebærer økt belastning
som kan gå	 ut over naturkvaliteter. 	Det bør derfor stilles spørsmål ved eventuelle
planer om ytterligere tilrettelegging, som utvidelse av turvei eller andre tiltak, som kan
gjøre villmarksfølelsen og de	 kvaliteter	 som nettopp særpreger dette området
forsvinner.

Tallfesting av effekten av ytterligere tilrettelegging i Svartdalen vil være utfordrende,
fordi vi har lite informasjon om hvordan faktisk bruk avhenger av områdets ulike
kvaliteter. Dette eksemplet viser at tidsbruk kan verdsettes med relativt enkel og r	ask
datainnsamling gjennom intervju av brukere på stedet. Regneeksemplet med tidsverdi
forenkler likevel ved å anta at alle besøkende verdsetter opplevelsen av Svartdalen likt.
Mer datakrevende metoder vil gjøre det mulig å kartlette hvordan verdi variere 	med
opplevelse, og opplevelse varierer med blågrønn struktur.

Litteraturen om urbane økosystemtjenester påpeker at opplevelses	- 	og
kunnskapstjenester ofte vil være de viktigste argumenter for vern av grøntområder i
byer (Gómez	-Baggethun og Barton, 2013)	. Vi avslutter derfor dette avsnittet med et
dikt forfattet av Anders Often under vår befaring i juli 2014 	– en ikke	-økonomisk
verdisetting av opplevelser i Svartdalen.

19 Vi er imidlertid kjent med at byggingen av turveien innebar inng	rep i en verdifull naturtype i form av
fjerning av edelløvtrær knyttet til en fuktig elvekløft og inngrep i kalkrik berggrunn.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse 	 	 	 	51
Figur 10: Eksempel på ikke	-økonomisk verdsetting 	– et dikt om Svartdalen

Kilde:	 Anders Often	, som forfattet diktet under befaring i august 2014	.

Rapporttittel
Vista Analyse 	 	 	 	53
Referanser
Bendiksen, E. og V. Bakkestuen (2000) Flora og vegetasjon langs Alna og
Tokerudbekken. Vurdering av verneverdi og skjøtsel 	- Oslo Kommune. 	Friluftsetaten
Rapp. 1	-2000, 203 s + kartbilag	.
Bjerkedalen borettslag (2014). Bjerkedalen borettslag. Lest 10.10.2014. Tilgjengelig på:
www.bjerkedalen.no
Bjørner, T.B. et al. (2014). The recreational value of re	creational areas and parks in
Denmark 	– An application of a two	-step multiple site travel cost model. Working Paper
edn, De Økonomiske Råd, Copenhagen, Denmark.
Brander, L.M. og M.J. Koetse (2011) The value of urban open space: Meta	-analyses of
contingent	 valuation and hedonic pricing results. 	Journal of Environmental
Management, 2011. 92(10): p. 2763	-2773.
Bymiljøetaten (2011): 	FRI. Friluftsliv, fritid og friområder 	– en presentasjon av grønne
investeringer	. Oslo Kommune, Bymiljøetaten.
CICES (2014): Com	mon International Classification System of Ecosystem Services.
European Environment Agency. Lest 15.9.2014. Tilgjengelig på: 	www.cices.eu
DN (2006) Kartlegging av naturtyper 	-verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok 	13 	–
2.utgave. Direktoratet for Naturforvaltning.
DNT Svartdalen 	– Urskog i Oslo.	 Lest 24.11.2014.	 http://ut.no/tur/2.2874/
Dronninga Landskap (2014): ”Bjerkedalen Park”, 	www.dronninga	-landskap.com	. Lest
20.10.2014. Tilgjengelig på: 	http://www.dronninga	-
landskap.com/index.php?side=separker&parker=38
Eiendom Norge (2014): Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2014.
Eiendom Norge, Finn.no, Eiendomsverdi. Lest 30.10.2014. Tilgjengelig på:
http://eiendomno	rge.no/wp	-content/uploads/2014/11/Boligpris_Okt_02.pdf
Ensjø 	– Aktuell informasjon (2009): ”Lyn, Torden og kraftig regn skapte problemer på
Ensjø”. Tilgjengelig på: 	: http://ensjo.origo.no/	-/bulletin/print/360199_lyn	-torden	-og	-
kraftig	-regn	-skapte	-problemer	-paa	-ensjoe?ref=checkpoint
Evju, M., Hofton , T.H., Gaarder , G., Ihlen , P.G., Bendiksen, E., Blindheim , T. &
Blumentra	th, S. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge.
Sammenstilling av registreringene 2007	-2010. NINA Rapport 738: 1	- 231
Fremtidens By (2014): “Fytosanering 	– et innovativt miljøtiltak”,
www.fremtid	ensby.no	. Lest: 15.10.2014. Tilgjengelig på:
http://www.fremtidensby.no/energi/fytosanering	-et-innovativt	-miljtiltak

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	54
Golder (2011). Notat ang tiltak for opprydding av f	orurensede seidmenter.
Roruddammen etappe 2 	– 2012. Teknisk notat, ref. 11 509 12 0126	-1. Golder
Associates.
Golder (2011). Miljøteknisk grunnundersøkelse med forslag på saneringstiltak.
Groruddammen etappe 2	-2012. Rapport nummer 11 509 12 0126	-2. Golder
Associates.
Golder (2012). Miljøteknisk undersøkelse februar 2012. Groruddammen etappe 2 	–
2012. Rapport nummer 11 509 12 0126	-3. Golder Associates.
Golder (2012). Tiltaksplan. Fytosanering av forurensede sedimenter fra
Groruddammen. Rapport nummer 11 509 1	2 0126	-4. Golder Associates.
Golder (2012). Resultater fra prøvetaking av sedimenter oppstrøms for Groruddamenn
– avrenning Trondheimsveien. Teknsisk notat, ref. 11 509 12 0126	-5. Golder
Associates.
Golder (2012). Resultater fra supplerend eprøvetaking a	v sedimenter oppstrøms for
Groruddammen, samt sammenstilling av resultater fra Alnaelven og avrenning fra RV4.
Teknisk notat, ref. 11 509 12 0126	-6. Golder Associates.
Gómez	-Baggethun, E. and D.N. Barton (2013) Classifying and valuing ecosystem
services fo	r urban planning. Ecological Economics. 86: p. 235 	– 245.
Krogsveen (2014). Boligprisstatistikk for Oslo oktober 2014. Lest 10.11.2014.
Tilgjengelig på: 	http://krogsveen.no/Kjoepe	-bolig/Boligprisstatistikk/Boligprisstatistikk	-
for	-Oslo	-oktober	-2014
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter
2010. Artsdatabanken, Norge. 480 s.
Lindgaard, A. & Henrik	sen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011.
Artsdatabanken, Norge. 112 s.
Lindhjem, H. (2007): ”20 years of stated preference variation of non	-timber benefits
from Fennoscandinavian forests: A meta	-analysis”, Journal of Forest Economiscs, vol.
12/4 pp. 251	-277.
Lundhede, T. et al. (2013). Værdisæting af bykvaliteter 	- fra hovedstad til provins:
tematisk hovedrapport. Instity for Fødevare	- og Ressourceøkonomi, Københavns
Universitet, København.
Miljødirektoratet (2014): 	Planlegging av 	grønnstruktur i byer og tettsteder	. Veileder M	-
100.
Miljøstatus (2014a): 	Rødlistearter 	– Oslo Kommune	. Lest 02.11.2014. Tilgjengelig på:
http://fylker.miljostatus.no/Global/Oslo%20og%20Akershus/Dyr%20og%20planter/R%
C3%B8dlistearter/Rodlistearter_	Oslo_dmx1h	-file2690.pdf

Rapporttittel
Vista Analyse 	 	 	 	55
Miljøstatus (2014b): 	PAH	. Lest 27.09.2014. Tilgjengelig på:
http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen	-farlige	-kjemikalier/PAH/
NIVA (201	1): 	Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Akerselva
og Hovinbekken vår og høst 2010	. Rapport L.NR. 6107	-2011.
NLA (2013): ”Park	- og bekkeåpninger i hovedstaden”, 	www.landskapsarki	tektur.no	.
Lest 3.11.2014. Tilgengelig på 	http://www.landskapsarkitektur.no/?nid=185981
Norges Eiendomsmeglerforbund (2014). Boligprisstatistikk. Lest. 30.10.2014.
Tilgjengelig på: 	http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk
Norsk Naturarv (2014). ”Rødlistearter i Oslo”. Lest 15.9.2014. Tilgjengelig på:
http://www.naturarv.no/roedlistearter	-i-oslo.50464.no.html
NOU 2013:10	 (2013)	. Naturens goder 	– om verdien av økosystemtjenester. 	Norges
Offentlige Utredninger.
NOU 2010:10 (2010): 	Tilpassing til eit klima i endring	. Noregs offentlege utgreiingar.
OBOS 	(2014). Boligpriser og statistikk. Lest 30.10.2014. Tilgjengelig på:
http://www.obos.no/prisstatistikk
Oslo Kommune (200) Kommuneplan for Oslo mot 2030. Tilgjengelig på:
http://www.kommuneplan.oslo.kommune.no/
Oslo kommune (2002): Planleggingsprogram for Ensjø. Plan	- og bygningsetaten, august
2002. Vedtatt i Oslo Bystyre 17. mars 2004. Tilgjengelig på: 	http://www.prosjekt	-
ensjobyen.oslo.kommune.no/getfile.php/Ensj%C3%B8byen%20%28PES%29/Internett
%20%28PES%29/Dokumen	ter/planleggingsprogram.pdf
Oslo kommune (2006): Ensjø. Veiledende prinsipplan for det offentlige rom. Plan	- og
bygningsetaten. Forslag. Plan	- og bygningsetaten. Vedtatt av Oslo Bystyre 28. februar
2007.
Oslo Kommune (2009) Grøntplan for Oslo. Metode for 	dekningsanalyse. Vedlegg	 4.
Plan	- og bygningsetaten. Av	deling for Byutvikling.
Oslo Kommune 	(2011	). Alnastien. Groruddalsatsingen. Brosjyre Oslo Kommune og
Miljøverndepartementet.
Panduro, T.E. & Veie, K.L. (2013). ”Classification and valuation of green sp	aces 	– A
hedonic price evaluation”, Landscape and Urban Planning, vol. 120/0, pp. 119	-128.
Plan Urban (2009): Alna Miljøpark. Mulighetsstudie Grorudparken. Plan Urban og
Atelier Breisetl.
Shultz, S.D. & King, D.A. (2001). ”The use of census data for hedon	ic price estimates of
open	-space amenities and land use”, The Journal of Real Estate Finance and
Economics, vol. 22/2	-3, pp. 239	-252.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	56
SSB (2012): Privathusholdninger og privatpersoner per privathusholdning, etter fylke.
1960, 1970, 1980, 1990, 2011 og 2012	. Statistisk sentralbyrå. Lest 30.10.2014.
Tilgjengelig på: 	http://www.ssb.no/a/kortnavn/fobhushold/tab	-2012	-12	-18	-
02.html
Strand, J. & Wahl, T. (1997). ”Verdsetting av kommuna	l friområder i Oslo: en betinget
verdsettingsstudie”, SNF Report vol. 82, pp. 97.
Troy, A. & Grove, J.M. (2008): ”Property values, parks and, crime: A hedonic analysis in
Baltimore, MD”, Landscape and Urban Planning vol. 87/3, pp. 233	-245.
Tyrväinen, L. & 	Miettinen, A. (2000). ”Property prices and urban forest amenities”,
Journal of Environmental Economics and Management, vol. 39/2, pp. 205	-223.
Traaholt, N	. (2014). 	Valuing Urban Recreational Ecosystem Services in Oslo 	– A hedonic
pricing study. Master Thes	is. Department of Food and Resource Economics, University
of Copenhagen, Denmark.
Wu, J., et al. (2004). ”Amenities in an urban equilibrium model: Residential
development in Portland, Oregon”, Land Economics, vol. 80/1, pp. 19	-32.

Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo
Vista Analyse	 	58