Beregning av tap av CO2 som følge av veibygging på skogarealer

Report 2014/26

John Magne Skjelvik, Kristin Magnussen og Henrik Lindhjem

Beregning av tap av CO2 som følge av veibygging på skogarealer

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Report Number	26
Author(s)	John Magne Skjelvik Kristin Magnussen Henrik Lindhjem
Download	file_download (737.6 kB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2014/26 	
Beregning av tap av CO	2 	som 	
følge av veibygging på 
skogsareal 	
 	John Magne Skjelvik, Henrik Lindhjem og Kristin Magnussen

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
 	
 Dokumentdetaljer 
Vista Analyse AS Rapport nummer 2014/26 
Rapporttittel 
Beregning av tap av CO	
2 som følge av ve ibygging på 
skogsareal 
ISBN 978-82 -8126 -167 -9 
Forfatter 
John Magne Skjelvik , Henrik Lindhjem, Kristin 
Magnussen, 
Dato for ferdigstilling 27. juni 2014 
Prosjektleder Henrik Lindhjem 
Kvalitetssikrer Annegrete Bruvoll 
Oppdragsgiver Statens Vegvesen 
Tilgjengelighet Åpen på web 
Publisert www.vista-analyse.no 
Nøkkelord 
Skog, veibygging, karbonopptak, karbonlager, CO	
2-
utslipp

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	1 	
Forord 
Statens Vegvesen (SVV) vurderer i dag ikke tap av karbonlager i skog som en del av de 
konsekvensutredninger som gjennomføres når nye ve ier skal bygges eller gamle utvides. Målet 
med denne rapporten er å vurdere hvordan en k an ta hensyn til og beregne denne 
klimaeffekten. 
Statens vegvesen er oppdragsgiver for dette prosjektet, og deres kontaktperson har vært Anne 
Kjerkreit, som sammen med Kje ll Ottar Sandvik, har gitt gode innspill og kommentarer til 
rapporten . Vi takker også Aksel Granhus , Lise Dalsgaard, Signe Borgen og Gro Hylen ved Skog 
og Landskap for verdifull hjelp. 
Rapporte n er skrevet uten bindinger og er utredernes ansvar alene . Vi takker vår 
oppdragsgiver for et godt samarbeid! 
2 7. juni 2014 
Henrik Lindhjem 
Prosjektleder 
Vista Analyse AS

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	3 	
Innhold 
Forord ............................................................................................................................................ 1 
Sammendrag og konklusjoner ...................................................................................................... 5 
1. Innledning ............................................................................................................................. 7 
1.1 Bakgrunn og motivasjon .............................................................................................. 7 
1.2 Formål og avgrensninger ............................................................................................. 7 
1.3 Oversikt over rapporten .............................................................................................. 8 
2. Kunnskapsstatus ................................................................................................................... 9 
2.1 Skogens betydning som lager og for opptak av karbon .............................................. 9 
2.2 Utfordringer ved beregning av tapt lager og fremtidig sluk ...................................... 10 
3. Mulige beregningsm etoder ................................................................................................ 13 
3.1 Innledning .................................................................................................................. 13 
3.2 Metode for rapportering til Klimakonvensjonen ....................................................... 13 
3.3 Andre beregningsmetoder ......................................................................................... 18 
4. Dagens metoder for beregning av klimagasser og rapportering av skog i SVV’s håndbøker 
og verktøy ................................................................................................................................... 22 
4.1 Innledning .................................................................................................................. 22 
4.2 SVV’s metode for beregning av energiforbruk og klimagassutslipp for ve iprosjekter
 22 
4.3 Rapportering av skogdata i følge dagens håndbok 140 (utkast per juni 2014) ......... 25 
5. Forslag til beregningsmetode ............................................................................................. 27 
5.1 Et regneeksempel ...................................................................................................... 27 
5.2 Forslag til metode dersom CO	
2 fra bygging av ve i på skogsareal skal inngå ............. 27 
6. Videre arbeid ...................................................................................................................... 29 
Referanser ................................................................................................................................... 31

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	5 	
Sammendrag og konklusjoner 
Bakgrunn og motivasjon 
Statens Vegvesen (SVV) reviderer for tiden Håndbok 140 om konsekvensanalyser, og ønsker i 
denne sammenhengen blant annet å vurdere om og hvordan en k an beregne og inkludere 
klimagassutslipp som generes når ve ier bygges på skogsareal. Karbonlageret i skogen og 
skogsjorden reduseres sammen med mulig frem tidig, årlig nettoopptak av CO	
2. En modul for 
beregning av klimagassutslipp knyttet til bygging, drift og vedlikehold av veier er utviklet som 
en modul til nytte-kostnadsanalyseverktøyet EFFEKT. For fullstendighetens skyld kan det være 
grunn til også å inkludere andre utslipp av CO	
2, som dem som frigjøres fra båndlagt skogsareal. 
Formål 
Formålet med rapporten er å vurder e hvordan en kan beregne endring i CO	
2-utslipp ved 
ve ibygging på skogarealer, og anbefale en metodikk for å anslå utslipp som kan inngå som en 
prissatt konsekvens i neste revisjon av Håndbok 140 . 
Resultater og diskusjon 
Våre undersøkelser indikerer at frigjøringen av karbon som følge av veibygging i skog kan 
utgjøre såpass store utslipp at det virker fornuftig å inkludere dette i SVVs CO	
2- beregninger. Vi 
foreslår at dette gjøres på følgende måte: 
1. Det etableres en enkel Excel -regnearkmodell for å beregne tapet av CO
2 som følge av 
veibygging på skogsareal. For beregning av utslipp fra jord og dødt organisk materiale 
legges tallene fra den årlige rapporteringen til Klim akonvensjonen til grunn (1,41 tonn 
CO	
2/daa/år). For beregning av utslipp fra stående masse som hugges kan funksjoner 
som benyttes i beregninger av beholdningen av karbon i stående skogsmasse legges til 
grunn. De to verdiene for tap av CO	
2 som da framkommer legges så sammen i 
modellen til et totalt anslag for tapt lager. Merk at vi, i tråd med rapportering av 
utslipp under Klimakon vensjonen, ikke anbefaler å inkludere anslag for mulig tapt 
fremtidig CO	
2- binding. 
 
2. Brukeren legger inn i modellen antall dekar skogsareal som hugges som følge av at en 
viss veilenke skal bygges. Veilenken det beregnes areal for må tilpasses de veilenker 
prosjektet deles opp i, og som det registreres skogsareal for. 
 
3. Det tas utgangspunkt i standard definisjon av “ skog”. For beregning av utslipp av 
stående masse må brukeren legge inn opplysninger om type skog (gran, furu løvskog, 
evt. kan blandingsskog også legges inn), stammevolum (hogstklasse) og bonitet. De to 
sistnevnte opplysningene innhentes allerede i dag i veipro sjektene. 
Dette er en ganske enkel tilnærming og som raskt kan etableres. Dersom man ønsker å lage e n 
“modul” for karbontap som legges inn i EFFEKT vil det kreves noe mer arbeid . I denne 
forbindelse må det vurderes hvordan usikkerheten i anslagene bør beh andles. For eksempel er 
anslagene for utslipp fra jord og dødt organisk materiale mer usikre enn anslagene for stående 
masse. Videre bør det vurderes å legge inne tap av karbon fra nedbygging av andre arealtyper 
for å få et mest mulig komplett karbonregnsk ap for veiutbygginger. CO	
2–binding i skog er et

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	6 
fagfelt der det stadig skjer forskning og utredning o g det kan komme ny informasjon før 2017 
da revideringen av Håndbok 140 etter planen skal være ferdig .

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	7 	
1. Innledning 
1.1 Bakgrunn og motivasjon 
Statens Vegvesen (SVV) reviderer for tiden Håndbok 140 om konsekvensanalyser	1 i to faser; en 
mindre revidering i 2014 og en mer omfattende revidering fre m mot ny utgave i 2017. SVV har 
innløst en opsjon med Vista Analyse fra et tidligere prosjekt om prissetting a v dyrket mark 
(Magnussen og Lindhjem 2013) , der en av to oppgaver er å vurdere og anbefale metode for å 
beregne endret CO	
2- binding som følge av nedbygging av skogsareal , slik at dette kan inngå i 
håndbok en som en prissatt konsekvens. 
I dagens versjon av håndbok en fra 2006 er utslipp av CO	
2 inkludert under “Global 
luftforurensing ” (kapittel 5.6.5) som del av det prissatte temaet om støy og luftforurensing. 
Høsten 2009 igangsatt e Statens Vegvesen et arbeid for å inkludere CO	
2-utslipp (med unntak av 
CO	
2- utslipp fra skog) i sine konsekvensanalyser og samfunnsøkonomiske analyser, og dette ble 
dokumentert i S VV (2009). Senere ble det startet et samarbeid mellom SVV og flere etater om 
mulig utvikling av en felles metodikk for beregninger av klimagassbudsjett . Som en oppfølging 
av Vegvesenets arbeid, utarbeidet SINTEF en modul for klimagassutslipp til nytte-
kostnadsanalyseverktøyet EFFEKT (SINTEF 2011). I denne beregnes energibruk og 
klimagassutslipp knyttet til bygging av veiprosjekter og d rift og vedlikehold av disse . For å få en 
mer fullstendig vurdering av klimaeffektene ved veibygging, er det viktig også å inkludere tap 
av karbonlagre i skog sarealer som brukes til bygging av nye ve ier . Andre konsekvenser av 
ve ibygging i skog, for eksempe l tap av biomangfold eller effekter på friluftsliv, behandles i dag 
u nder ulike ikke- prissatte temae r. Klimaeffekten forårsaket av tapt skog har til nå ikke vært 
vurdert spesielt. 	
1.2 Formål og av grensninger 
Formålet med rapporten er å vurder e hvordan en kan beregne endring i CO	2-utslipp ved 
vei bygging på skogarealer, og anbefale en metodikk for å anslå utslipp som kan inngå som en 
prissatt konsekvens i neste revisjon av Håndbok 140. 
Det er flere kriterier som kan være viktige ved valg av metodikk for Håndbok en. Den bør for 
det første ikke ta mål av seg å være mer avansert eller ambisiøs enn det norske myndigheter 
med støt te i fagmiljøene ellers mener er tilstrekkelig i andre sektorvurderinger og 
sammenhenger. Et mulig u nntak er om informasjonen utreder ne samler inn om skogsarealer 
som del av konsekvensutredningsprosessen for SVV kan gi et mer presis t anslag for tap av CO	
2 
enn det som legges til grunn i nasjonale rapporteringer til Klimakonvensjonen (basert på 
retningslinjer fra FN’s k limapanel, IPCC	
2) kan gi. 	
 
1 Den reviderte håndbokens 2014 -versjon får nummer 712. 2 FNs kl imapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) er en 
internasjonal institusjon opprettet av FN -organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs 
miljøprogram (UNEP) i 1 988. Formålet er å sammenstille eksisterende kunnskap om eventuelle 
endringer i jordens klima (Wikipedia).

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	8 
Videre bør metodikken gjøre det enkelt å legge dataene inn i EFFEKT -modulen som ellers 
bruke s til å beregne klimagassutslipp i Vegvesenets analyser . Til slutt er det grunn til å nevne 
at beregning av skogens karbonlager og – opptak	
3 trolig er beheftet med større usikkerhet og 
uenighet i fagmiljøene , enn utslipp fra for eksempel energi- og materialb ruk. Det taler også for 
å holde seg til det en med stor grad av sikkerhet kan si, og heller oppdatere metodikken , ved 
behov, etter hvert som kunnskapen øker og blir sikrere. 
Basert på disse kriteriene er h ovedvekten i våre vurderinger lagt på metodikken som i dag 
brukes av norske myndigheter (Miljødirektoratet) for rapportering under Kyotoprotokollen av 
tap av karbonbinding ved arealbruksendringer. Det er også denne metodikken vi anbefaler 
brukt til SVV’s formål. 
Vi legger til grunn her at SVV gjennom ar beidet med veileder i samfunnsøkonomisk analyse i 
regi av Finans departementet/Direktoratet for økonomistyring (D FØ) vil få anbefalte 
enhetspriser p er tonn CO	
2, og at hovedbehovet dermed er knyttet til metodikk for fysisk 
beregning/kvantifisering av endringer i CO	
2-lager og fremtidig opptak. Får en inkludert dette, 
vil klimaeffekte ne bli dekket mer fullstendig i praktiske konsekvensanalyser, på linje med 
utslipp knyttet til bygging, vedlikehold og transport, som nå er inkludert (SVV 2009). 	
1.3 Oversikt over rapporten 
Vi gir først en kort oversikt over kunnskapsstatus knyttet til karbonlager og –opptak i skog, og 
hva som er konsekvenser ved nedbygging av skogsareal til ve i. En vil da tape både det 
eksisterende lageret av karbon i trær og til dels i jord, og mulig frem tidig karbonopptak i 
skogen. Kapittel 3 går gjennom noen metoder som er i bruk for å beregne tap et av 
karbonlager, dvs. de utslippene av CO	
2 dette vil medføre. Vi legger som nevnt innlednin gsvis 
hoved vekten på den metodikken som norske myndigheter anvender ved beregning og 
rapportering av arealbruksendringer til Klimakonvensjonen . Kapittel 4 gir først en oversikt over 
dagens modul for beregning av energiforbruk og klimagassutslipp i EFFEKT, samt en kort 
oversikt over rapportering av skogdata i henhold til dagens håndbok. I lys av dette vurderer vi i 
kapittel 5 ulike tilnærminger og kommer med vårt forslag . I innledningen til kapittelet er det 
lagt inn et konstruert regneeksemp el som illustrerer anvendelse av metodikken. 	
 
3 Skogens karbonlager er en oppsamling av karbon i skogens biomasse og i skogsjorden , det vil si at CO	2 
tas ut av Jordens karbonkretsløp og lagres over kort eller lang tid. Karbonnopptak (noen ganger omtalt 
som sluk eller deponering) er løpende, positivt nettobidrag til karbonlageret. Se kapittel 2.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	9 	
2. Kunnskapsstatus 
2.1 Skogens betydning som lager og for opptak av karbon 
Det finnes mer karbon i biomassen og jord en i verdens skoger	4 enn i a tmosfærens 
k arbon lager. Skogens klimaregulering omfatter plantevekst og prosesser som tar opp karbon i 
biomasse og jord. Naturlig veget asjon og uforstyrret jord danner store karbonreservoarer i 
terrestriske økosystemer, som slippes ut i form av CO	
2 når vegetasjonsdekket og jorden 
omdannes , for eksempel gjennom bygging av ve ier . Ved ve ibygging, eller annen utbygging på 
et skogsareal reduseres derfor både skogens og (trolig) jordens karbonlager samtidig som 
skogens løpende nettoopptak av CO	
2 reduseres til null.	5 
Generelt bestemmes karbonopptak i trærnes biomasse av trærnes vekst, men karbonlagerets 
størrelse avhenger også av karbontap, naturlig dødelighet, nedbryting og høsting. Treets vekst, 
og dermed karbon opptaket, er også påvirket av klima og vær, solforhold, jord ens fertilitet, 
artssammensetning og alder. Det er en generell tendens at karbon tas mer effektivt opp av 
trær sør i Norge enn i nord. Gran - og løvskog tar opp mer karbon i sin biomasse enn furuskog. 
Skogens alder er også en viktig faktor for karbon opptak; middelaldrende (30 -70 år) skog har 
høyest veksthastighet (akkumulert biomasse p er tidsenhet) og ser ut til å være best til å ta opp 
karbon i treets biomasse. På den annen side har eldre skoger ofte større karbonlager selv om 
opptaks raten er lavere. Eldre skoger synes også å ha mindre karbontap fordi respirasjonen er 
lavere. Fordi det ikke foregår fotosynte se i den boreale sonen i den kalde årstiden, tas det 
heller ikke opp karbon . 
Karbon i skogsjord utgjør mesteparten av den totale karbonmengden som finnes i skogen, 
særlig i boreale skoger. I områder med kaldt og fuktig klima skjer dekomponeringen saktere , 
slik at mer karbon kan akkumuleres. Strø	
6 ser ut til å være den faktoren som påvirker 
karbonlagring i skog mest; større trær produserer mer strø og dermed lagres mer karbon i 
jorda. Også sammensetningen av treslag og kvaliteten på strøet har stor betydning. 
Skogsjorden inneholder , som nevnt, det aller meste av karbonlageret i boreal skog, anslått til 
80 prosent av totalt karbonlager, men karbondynamikken og tallene for karbonlagret i jord er 
usikre. Nettobinding av karbon varierer mellom år som følge av blant annet naturlige 
variasjoner i vekstbetingelser (som temperatur og nedbør, treslag - og alderssammensetning av 
skogen, skogskade r, skogskjøtsel og hugst). For Norges totale skogsareal er karbonlageret ca. 
400 -450 millioner tonn i vegetasjonen og ca. 1100 -1550 millioner tonn C i jord en (Grønlund 	
 
4 Skog: Et areal defineres som skogbruksland når trekronene dekker mer enn 10 prosent av 0,1 ha (=1 
mål) og arealet for skogen er større enn 0,5 ha. I tillegg må trærne kunne bli fem meter høye eller mer 
på den aktuelle lokaliteten. Unge bestand, naturlig forynget eller plantet, som er etablert for 
skogbruksformål men ikke har oppnådd 10 prosent kronedekning eller en trehøyde på fem meter, 
regnes som skog. Områder som er midlertidig uten trevegetasjon på grunn av menneskelig aktivitet eller 
skogbranner regnes også med til skogarealet. 
5 I tillegg kan det at en vei bygges påvirke karbonlagring- og de ponering i tilgrensede skogarealer, men 
dette er trolig av mindre betydning enn selve arealbeslaget . 
6 Lag av løv, bar, kongler, bark m.m. som faller av trærne og plantene hvert år og omdannes gjennom 
biologiske prosesser til humus og moldstoffer.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	10	 	
m.fl. 2010; Klif 2011). Det årlige CO	2-opptaket er ca. 25 -30 millioner tonn. Det kan forventes en 
nedgang i CO	
2- bindingen fremover fordi tilveksten i skogen antas å synke (pga. endringer i 
alderssammensetning, avhengig av fremtidige klimaendringer, hugst etc.) (Astrup m.fl. 2010) . 	
2.2 Utfordringer ved beregning av tap t lager og fremtidig sluk 
Stor variasjon i karbonlagring i ulike skogstyper 
Karbonopptak og -lager kan variere betydelig mellom ulike skogtyper. Figurene nedenfor 
illustrerer noe av denne variasjonen (Framstad m.fl. 2011). Karbonlageret i de ulike 
skogtype ne de ser på varierer gans ke mye per arealenhet, fra 14,4 tonn/hektar	
7 i eldre boreal 
løvskog (impediment og lavbonitet) til 87,1 tonn/hektar i gammel granskog (Figur 2.1.) . Figur 
2.2 viser opptak av CO	
2 per hektar og år for de samme skogtypene (del på 10 for å få tallene 
fra Fram stad m.fl. per dekar). 
 	
Figur 2.1 Karbonlager pr arealenhet i 8 skogtyper 
Kilde: Framstad m.fl. (2011) . 
 
7 En hek tar er lik 10 dekar eller mål, dvs. 100 X 100 meter = 10 000 m	2.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	11 	
 	
Figur 2.2 Årlig CO	2-opptak pr arealenhet i 8 skogtyper 	
Kilde: Framstad m.fl. (2011). 
Karboninnholdet i skogs jord er usikkert 
Som påpekt for eksempel av Framstad m.fl. (2013) vet man mindre om karboninnholdet i 
jorden enn i biomassen i skogen. Det te er et pågående forskningstema. Siden veibygging 
nødvendigvis medfører at jordlaget påvirkes i stor grad og siden jord en inneholder mye karbon 
i forhold til trærne, kan karboninnholdet i jordsmonnet være en viktig faktor ved beregning av 
tap av lager og opptak. Effekten vil avhenge av type jord (for eksempel vil geologiske forhold 
være viktig e), hvor dypt og bredt ve ien vil gå og hva som gjøres med jord - og andre masser 
som tas ut. Det er større utfordring å beregne karbontapet i jord en enn i levende trær og død 
ved basert på erfaringskunnskap. Vi kommer noe tilbake til hvordan karbon i jorden beregnes i 
dag av for eksempel S kog og Landskap, basert på jordmodellen YASSO. 
Hva tømmeret brukes til betyr også noe 
For det totale karbonregnestykket betyr det noe hva man antar om anvendelsen av det 
tømmeret som tas ut. Hvis tømmeret for eksempel brukes til bioenergi, vil dette kunne 
erstatte produksjon av strøm i kullkraftverk i det europeiske kraftmarkedet . Eller tømmeret 
kan også gå til treprodukter og bygningsmaterialer som vil binde karbonet i en viss tid. I 
fagmiljøene har det vært en del diskusjon om bruk av bioenergi er et godt klimatiltak eller ikke. 
Siden en ved veibygging taper skogen for alltid, vil det ikke være en positiv 
karbonbindingseffekt å ta hensyn til at skogen vokser til igjen. Som vi kommer tilbake til, 
legge r IPCC til grunn at karbon fra tømmer som fjernes ved arealbruksendring, tap es i sin 
helhet det året det hugges . 
Albedo -effekten diskuteres i økende grad 
Den såkalte albedo -effekten, som er et uttrykk for hvilken evne flater har til å reflektere lys , 
har de senere årene blitt trukket inn i diskusjonen om klimaeffekten av avskoging. Skog har 
liten evne til å reflektere lys pga. mørke, heldekkende flater (trekroner) . Skogen tar derfor opp

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	12	 	
det meste av sollyset , og dette bidrar til å forsterke klimaeffekten. Snau hugde flater har 
høyere albedoeffekt, spesielt om vinteren når arealet er dekket av snø. Nysnø kan reflektere så 
mye som 95 prosent av sollyset. Dette bidrar til at klimaeffekten av å hugge skog blir lavere 
enn om en bare ser på karbonet som frigjøres i tømmeret. Foreløpig har en kommet relativt 
kort i å anslå disse effektene, og IPCC har heller ikke noe krav til rapportering av albedo -
effekten . 
A lbedo -effekten ved fjerning av skog avheng er av hva arealet brukes til . Dersom skogen for 
eksempel erstattes med (mørk) asfaltert vei, kan albedo -effekten bidra til økt oppvarming, i 
alle fall i sommerhalvåret. Uansett er dette usikre forhold som en foreløpig vanskelig kan 
inkludere i beregninger av klimaeffekter, og særlig i slike forenklede modeller som vil være 
aktuelle i sammenheng med beregninger av vei bygging. 
Andre kunnskapsutfordringer 
Det har vært mye debatt i fagmiljøene om karbonlager og - opptak i skog. Noe av dette er 
diskutert ovenfor . Som nevnt er det utfordringer knyttet til beregning av tapet av 
karbonlageret, særlig i jorden. Men mer usikkert er trolig hvilken nettobinding en går glipp av 
på lang sikt ved at skogen fjernes for alltid. Her er kunnskapen fortsatt for dårlig (Framstad 
m.f l. 2013). Før trodde man for eksempel at eldre skog var karbonnøytral, eller til og med kilde 
til utslipp ved tilstrekkelig høy alder. Imidlertid tyder flere og flere studier på at skog tar opp 
karbon lenger enn hogstmoden alder (kanskje opp mot 200 år eller lenger). Norsk skog blir i 
hovedsak ikke så gammel, selv uten ve ibygging, og normalt sett bygge s ikke veier i No rge i 
svært gamle skogsområder bl.a. fordi mange av disse er vernet . Uansett har forutsetningene 
som legges til grunn om opptaket av karbon i den aktuelle skogen som båndlegges for mange 
år frem over betydning for karbonanslagene .

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	13 	
3. Mulige beregningsmetoder 
3.1 Innledning 
Basert på gjennomgangen i kapittel 2 er det klart at b eregning av tapt karbonlager i skog ved 
arealbruksendring kan gjøres svært detaljert for å ta hensyn til alle kompliserende faktorer. 
Som nevnt i kapittel 1 bør v algt detaljeringsnivå blant annet avhenge av ambisjonsnivå, 
tilgjengelig vitenskapelig kunnskap (som for flere av faktorene er usikker) og av lett tilgjengelig 
informasjon for d en som skal gjennomføre konsekvensanalyse n for området en vei vil gå 
gjennom. F or eksempel finnes det sjablongverdier for karbonlager for ulike naturtyper (skog, 
jordbruksjord, myr osv.) (se Grønlund m.fl. 2010 eller IPCC, som vist nedenfor ) som en kan 
bruke som utgangspunkt, eller en kan gå mer grundig og detaljert til verks og skille me llom 
ulike skogstyper, alder, treslag, bonitet osv. for de konkrete areale ne en vei vil berøre. 
Vi tror uansett det er naturlig å ta utgangspunkt i de n metodikken som er anbefalt av IPCC og 
som Norge bruker for rapportering av sitt klimaregnskap. Dette er en allment akseptert 
metodikk. I neste steg, bør man så vurdere hvordan denne metodikken kan brukes til å anslå 
klimaeffekt er ved veibygging i Norge. 
3.2 Metode for rapportering til Klimakonvensjonen 
Skog i Klimakonvensjonen	8 
Hvert år rapporteres det fra Norge til Klimakonvensjonen (United Nations Framework 
Convention on Climate Change, UNFCCC) årlig nettobinding av karbon /CO	
2 i levende biomasse 
(trærne), i dødt organisk materiale og i jord for arealklasser som skog, dyrket mark , beite, 
våtmark og anne t areal. Den overordnede m etoden for måling og beregning av opptak av CO	
2 i 
skog følger i hovedsak IPCCs retningslinjer (IPCC, 2003) . Netto opptak av CO	
2 forutsettes å 
være lik brutto opptak av CO	
2 (brutto tilvekst) minus utslipp som følge av hug st, naturlig 
avgang og bruk av biobrensel. Det legges til grunn at CO	
2 i all hugst frigjøres samme år som det 
avvirkes, uavhengig av hva tømmeret brukes til. Dette er i tråd med IPCCs veiledning. 
Datagrunnlaget for beregningene kommer fra Landskogstakseringens data base.	
9 Denne 
inneholder ressurs - og miljødata for Norges skogsareal . Her inngår informasjon om blant annet 
trær og arealtyper fra 17 000 faste prøveflate r. For beregninger av CO	
2-opptak i skog, og hvor 
mye CO	
2 som tilbakeføres atmosfæren ved avskoging, dvs. som slippes ut (for eksempel som 
følge av at en ve i bygges) , brukes beregninger av skogens biomasse som utgangspunkt. 
Biomassen gjøres om til karbon (biomasse*0,5) og dette igjen regnes om til CO	
2 
(karbon*44/12).	10 Forandringer i CO	2-opptak beregnes som differansen av CO	2 opptatt av 	
 
8 Bygger på St.meld. 2011 -2012 (Norsk Klimapolitikk).	 	9 Hvert femte år blir hver enkelt flate oppsøkt og klassifisert etter arealtyper. For rapportering under 
Kyotoprotokollen brukes denne informasjonen til å oppgi hvor store arealer som har gått over fra andre arealtyper 
til skog, og altså blitt tilskoget, og hvor store skogarealer som er blitt bruk til noe annet, avskoging. Opptak og 
utslipp av CO	
2 i skogen og hvor mye karbon som er bundet i skogøkosystemet, beregnes ut fra tredata som er 
samlet inn på flater som defineres som skogbruksland . 	
10 1 tonn karbon g ir 44/12 = 3,67 tonn CO	2.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	14	 	
skogen på to tidspunkter delt på antall år mellom de to målingene. For treslagene gran, furu og 
lauv bruke s biomassefunksjoner. For hvert treslag blir det beregnet biomasse for stamme, 
greiner, bark, nåler/blader, stubbe og rø tter. Utgangspunktet for beregningene er trærnes 
høyde og diameter. 
For rapporteringen er det også behov for beregninger av død biomasse fra skog både over og 
under bakken. Landsskogtakseringen har ingen direkte registreringer av dette, og 
beregningene for egår derfor ved hjelp av målinger og modeller. Beregningene omfatter tilgang 
av biomasse fra levende skog, avvirket skog og naturlig avgang til bakken. Videre beregnes 
omsetning av biomasse fra bakke til jord, og nedbrytning av organisk materiale i jord. T il dette 
brukes den finske jordmodellen YASSO som beskriver akkumulering av karbon i skogsjord. 
Årlige endringer i jordkarbon blir beregnet som forandringen i karbonestimat mellom to 
tidspunkter . 
I Norge er det Miljødirektoratet som har ansvaret for klimag assregnskapet og rapporteringen 
til Klimakonvensjonen , men Institutt for Skog og Landskap gjør beregningene knyttet til 
(endringer i) karbonbeholdningen i skog og jord i praksis. 
Opptak av CO	
2 i Kyotoprotokollen 
Kyotoprotokollen , som er en avtale under Kl imakonvensjonen	
11, gir ikke Norge anledning til å 
få godskrevet opptak fra skog fullt ut, fordi det er satt et tak på hvor mye landene kan 
kreditere i karbonbinding fra skog for første forpliktelsesperiode 2008 –2012 (Klif, 2010). 
Kyotoprotokollen er nå forlenget til 2020. Med dagens regler får et land under Artikkel 3.3 
regnskapsført alt opptak og utslipp av klimagasser som følge av aktivitetene skogreising og 
avskoging (dvs. arealbruksendringer) på områder hvor skogreising og avskoging har funnet 
sted etter 1990, og deler av opptak og utslipp som følge av de aktivitetene under Artikkel 3.4 
landet frivillig velger å rapportere. Norge har valgt å rapportere aktiviteten skogskjøtsel. Taket 
for hvor mye et land kan regnskapsføre av opptak fra aktiviteten skogskj øtsel under Artikkel 
3.4 er for de fleste land satt til 3 prosent av landets klimagassutslipp i 1990. For Norge vil det si 
1,5 mill. tonn CO	
2- ekvivalenter. 
 
Skogreising etter 1990 vil binde relativt lite karbon i Norge fra m til 2020 . Avskoging vil på den 
annen si de kunne gi betydelige utslipp siden det oftest er fullvoksen skog som felles. Nyere 
beregninge r viser i følge Klif (2010) at A rtikkel 3.3 samlet vil gi et nettoutslipp på 0,1 –0,2 mill . 
tonn per år i Kyoto -perioden og være tilnærmet null i 2020. 
 
Registrering og rapportering av arealbruksendringer 
Siste rapportering av endringer i utslipp til Klimakonvensjonen fra Norge er i 2014, basert på 
data fra 2012, se Miljødirektoratet (2014). Det er gjort en rekke endringer i metode- og 
datagrunnlaget for rapporteringene i 2013 og 2014 sammenlignet med tidligere rapporteringer 	
 
11 Protokollen er underlagt Klimako nvensjonen og rapporteringen for skog er den samme (selv om ikke 
alt godskrives i Kyotoprotokollen og sistnevnte derfor krever noe supplerende rapportering som vi ikke 
behøver å gå inn på her).

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	15 	
(Miljødirektoratet, 2014, Borgen og Hylen, 2013). 
 
Figur 3.1 Fordeling av norsk landareal på ulike kategorier i 1990 og 2012. Prosent. 
Kilde: Miljødirektoratet (2014) 
«Settlement» (bebygd areal) er definert som alle typer arealer som er bygget ned for ulike 
formål, slik som bygninger, hager og parker, ve ier , plasser, ind ustrianlegg, kraftgater, utendørs 
sportsanlegg osv. Figur 3.1 viser at endringen i arealbruk fra 1990 til 2012 er relativt liten, og at 
det kun er nedbygde arealer som viser en liten økning ( fra 1,81 til 2,12 prosent av totalt 
landareal) . Alle andre typer arealer har hatt en nedgang. Dette har ført til at utslippene har 
blitt mer enn 5 ganger så store, og var på nesten 2 mill. tonn CO	
2 i 2012. Alle 
arealbruksendringene førte til en samlet økning i utslippene på ca. 4 mill. tonn CO	
2 i 2012. 
Netto binding, ho vedsakelig i gjenværende skogsareal, var på 26,7 mill. tonn CO	
2 i 2012, se 
figur 3.2 . Til sammenlikning var totale utslipp av klimagasser i 2012 på 52,7 mill. tonn CO	
2-
ekvivalenter.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	16	 	
 	
Figur 3.2 Årlige endringer i opptak (negative tall) og utslipp (positive tall) for ulike 
arealbrukskategorier for perioden 1990 – 2012 i Norge . 1000 tonn CO	
2. 
Kilde: Miljødirektoratet (2014 ) 	
Netto opptak i figur 3.2 er økningen i bindingen av CO	2 i skog (den negative delen av søylene) 
minus utslippene som skyldes arealbruksendringer (den positive delen av søylene). I følge 
Miljødirektoratet (2014) tar beregningene av endringene i arealbruk utgangspunkt i det såkalte 
“ Approach 2 ” i klimapanelets an befaling fra 2006, se IPCC (2006). Dette innebærer at en tar 
utgangspunkt i utvalgte , representative områder og registrerer arealbruksendringene i disse, 
og så aggregerer disse opp til totalstørrelser for hele landet. Dette er i prinsippet samme 
frem gangsm åte som en benytter for å anslå endringen i stående biomasse i skog, endringer i 
død biomasse etc., se ovenfor. 
Endring i karbonbeholdning i jord og dødt organisk materiale beregnes ved hjelp av 
gjennomsnittsverdier 
Endringene i karbonlagrene som følge av arealbruksendringer beregnes for levende organisk 
materiale, død biomasse og jordsmonn. Det tas utgangspunkt i gjennomsnittli ge anslag for 
endringer i karbonbeholdninge n for de enkelte typer arealer ( se tabell 3.1), og multipliserer 
disse med størrelsen på de endrede arealene .

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	17 	
Tabell 3.1 Årlige endringer i karbonbeholdningen i jord og dødt organisk materiale (DOM) for 
ulike typer land som konverteres til bebygd areal . Tonn CO	
2/dekar/år . 	
 	Jord	 	DOM	 	Avfall/strø	 	Død ved	 	Totalt	 	
Skogsareal er 	-0,2 	-1,21 	-1,12 	-0,09 	-1, 41 	
Dyrkede arealer	 	-0,30	 	0 	 	 	-0,30	 	
Beitemark 	-0,36 	0 	 	 	-0,36 	
Våtmarksområder	 	-0,32	 	0 	 	 	-0,32	 	
 
Kilde: Miljødirektoratet (2014 , side 344) , oversatt og omregnet fra tonn C/ha/år fra opprinnelig tabell . 
Note: DOM = Avfall/strø + død ved . 
I utarbeidelsen av anslagene i figur 3.1 er det antatt at karbonbeholdningen i avfall/strø og død 
ved i en gjennomsnittlig norsk skog forsvinner over en 20 -års periode. På samme måte baseres 
endringene i karbonlagrene i jord på gjennomsnittlig karboninnhold for de ulike 
arealbrukstyper og en ant akelse om at det ved konvertering til annen arealbruk oppstår e t 20 
prosents tap i karbonlageret over 20 år i forhold til opprinnelig arealbruk. Dette er basert på 
en anbefaling i IPCC (2006) om at alle arealer som endrer bruk vil være «in transition» (und er 
konvertering) i 20 år. 
Dette er en noe enklere frem gangsmåte enn hva som benyttes når opptak av CO	
2 i skog skal 
beregnes. Vi har fått bekreftet fra Institutt for Skog og Landskap at det i rapporteringen er lagt 
til grunn den mest oppdaterte kunnskap på området, og at disse anslagene ikke nødvendigvis 
er helt lik e eller sammenliknbare med tidligere presenterte anslag, f.eks. i Grønlund m .f l. 
(2010) (se nedenfor) . Usikkerheten i faktorene er , som vi var inne på i kapittel 2, sannsynligvis 
størst for binding i jord, hvor en i Norge ikke har så stort datamateriale å bygge på, og hvor det 
også er stor vitenskapelig usikkerhet . Det er i følge Skog og Landskap sannsynlig at det tar 
lengre tid å bryte ned karbonlageret i jordsmonne t enn de 20 årene som IPCCs retningslinjer 
legger til grunn. Utslippsfaktoren for Død ved i tabell 3.1 er i følge Sk og og Landskap basert på 
histor isk hugst, og er i langt større grad enn utslippsfaktoren e for Jord og Avfall/strø 
stedsspesifikk e. 
Endring i karbonbeholdning en i stående tømmer beregnes ved bruk av biomassefunksjoner 
Tabell 3.1 inneholder ikke data for frigjøring av CO	
2 fra tømmeret, som i følge IPCCs 
retningslinjer skal regnes som utslipp det året tømmeret hugges. Det har vist seg vanskelig å få 
tilgang til data for disse utslippene på et detaljeringsnivå som kan benyttes til å anslå 
utslippene fra spesifikke arealer. Dette er uansett kanskje for detaljert for SVV’s behov. I Viken 
(2012) presenteres imidlertid estimerte funksjoner for beregn ing av biomasse i skog som i 
følge Institutt for Skog & Landskap tilsvarer de som benyttes ved rapporteringen til UNFCCC. 
Det vises bl.a. til Marklund (1988) og Peterson et.al. (2012). Det er estimert funksjoner for 
beregning av biomasse for ulike deler av treet, røtter m.v. for gran, furu, løvtrær og blandet 
skog. Biomassen kan i disse funksjonene beregnes på grunnlag av opplysninger om 
stammevolum per arealenhet og bonitet. Stammevolum angis i volumklasser (0 – 5 m	
3/da , 5 – 
10 m	3/da osv.), og må observeres i det enkelte tilfelle. I følge Skog og Landskap (Aksel Granhus, 
pers. komm.) ligger gjennomsnittlig stammevolum for all norsk produktiv skog i dag på ca. 10 
m	
3/da a.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	18	 	
Bonitet gir uttrykk for markas evne til å produsere trevirke. H øy bonitetsverdi angi r stor 
produksjonsevne , og det er altså en stigende sammenheng mellom volum/arealenhet og 
bonitet . 
Vi har tatt utgangspunkt i funksjonene for stamme og bark, for å komme fr am til anslag for 
frigivelsen av CO	
2 fra levende biomasse det år et skogen hugges, og som skal legges til 
anslagene i tabell 3.1. for å få total mengde CO	
2 som slippes ut. Tabell 3. 2 gir en illustrasjon av 
spennet i anslagene for ulike typer trær og utvalgte volumklasser. Boniteten er for enkelhets 
skyld satt til 14 (om lag «midt på treet») for alle typer skog. 	
 
Tabell 3.2 Eksempler på u tslipp av CO	
2 fra stamme og bark ved hugst av ulike typer 
trær , bonitet 14 . Tonn CO	
2/dekar (daa) . 	
Volumklasse 
(m	3/da	a) 	
Gran 	Furu 	Løvskog 	
3 	2,2	 	2,3	 	2,7	 	
10	 	7,3	 	7,1	 	9,1	 	
30	 	22,1	 	21,5	 	28,5	 	
Kilde: Viken (2012) , Vista Analyse 
Tabell 3.2 viser at mengden CO	2 som frigjøres varierer betydelig med volumklasse, og at 
variasjonene er langt mindre mellom de forskjellige treslagene innenfor samme volumklasse. 
Dette viser at gammel skog har bundet mye karbon, mens yngre skog har mindre karbonlager. 
Det vil derfor være svært viktig å fastsette volumk lassen for skogen i de arealene som skal 
bygges ned. Som nevnt ovenfor ligger volum -gjennomsnittet for all produktiv skog i Norge i 
dag på ca. 10 m	
3/da a. 30 m	3/da a representerer relativt gammel skog som en antakelig relativt 
sjelden vil komme borti i forbindelse med veibygging. 
F aktorene i tabell 3.1 viser utslipp per dekar per år over en 20 -års periode, mens faktorene i 
tabell 3.2 er totalt per dekar, noe som illustrerer at det meste av karbonet som er lagret i 
skogen ligger i jord og avfall/død ved . Dette illustrerer med tall den mer generelle diskusjonen 
vi hadde i kapittel 2. 	
3.3 Andre beregningsmetoder 
Det finnes ulike metoder basert på livs løpsanalyse (LCA)	12 (for eksempel Ecoinvent, som 
brukes i modulen for energiforbruk og klimagassutslipp i EFFEKT), men disse er ikke alltid 
offentlig tilgjengelig og er nok i stor grad allerede basert på IPCC. Det samme gjelder også 
såkalte “carbon footprint” , miljøsertifiseringsverktøy og miljødeklarasjoner (som for eksempel 
EPD 2013). Siden Ecoinvent og EPD ofte benytter generelle tall for større områder enn et land, 
og fordi det som nevnt kan være betydelige forskjeller mellom CO	
2- binding i skog mellom ulike 
regioner, vil generelt metoder som legger norske forhold til grunn være å foretrekke. 	
 
12 LCA – life cycle analysis

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	19 	
Praksis i Jernbaneverket og Trafikverket 
Jernbaneverket (JBV) beregner ikke frigjøring av C O	
2 som følge av nedbygging av skog og andre 
arealer ved bygging av nye jernbane spor. Den såkalte Høyhastighetsutredningen, som 
vurder te konsekvenser av bygging av et nett av linjer for høyhastighetstog i Norge, peker på 
nedbygging av skog, uttørking av myr er og andre arealbruksendringer ved bygging av nye 
jernbanelinjer som en potensielt betydelig kilde til utslipp av CO	
2 (Misa, 2012). Det ble også 
pekt på at albedoeffekten som følge av fjerning av skog for jernbanelinjer kan ha positiv 
klimaeffekt. Fordi man anså de foreliggende estimatene som for grove, blant annet fordi de 
ikke skilte mellom ulike typer arealbruksendringer, ble det ikke forsøk t å beregne 
klimaeffektene som følge av arealbruksendringer. 
Trafikverket s (Sverige) nye tidligfaseverktø y for beregning av klimagassutslipp tar heller ikke 
med utslipp for avskoging . Det er altså på samme nivå som EFFEKT i så henseende (se kapittel 
4) . 
SVV, JBV og Trafikverket har i fellesskap utarbeidet PRC (Product Category Rules) som ble 
ferdig i 2013 og som skal være retningsgivende for hvordan LCA skal utføres . Her er det under 
pkt 6.3 «Bo undary towards nature» tatt inn en «bestemmelse» om at endring i utslipp «due to 
land use» skal være med i analysene. 
Andre beregninger av karbonbinding for norske forhold 
En sentral publikasjon for karbonbinding i ulike markanvendelser i norsk sammenheng er 
Grønlund m.fl. (2010) , som vi også har referert tidligere . Grønlund m.fl. (2010) estimerte 
karbonmengder i fire norske naturtyper: jordbruksareal, skog, myr og åpen fastmark. Total 
karbonmengde for skogsareal er gjengitt i tabell 3. 3 (ikke omregnet til per arealenhet) og for 
skogsjord (totalt og per arealenhet) i tabell 3. 3. 
Estimert karbonmengde i skog i deres rapport er henholdsvis 13,2 tonn C O	
2 per daa i 
vegetasjon, 45,5 tonn per daa i jord; total t 58,7 tonn C per dekar skog (Tabell 3.3). Myr er den 
naturtypen som har desidert høyest C -innhold per dekar i deres rapport: 47,5 tonn C per 
dekar.	
13 	
Tabell 3. 3 Estimert karbonmengde i naturtyper i No rge. 	
 	
*Omfatter også død vegetasjon i skog 
Kilde: Grønlund m.fl. (2010), Vista Analyse	
 	
 
13 Merk at i tabell 3.1 er konvertering av myr til bebygd areal gitt en langt lavere verdi enn i tabell 3.3. 
Det er uklart hvorfor verdiene spriker spesielt mye for denne naturtypen. Hvis en også skal inkludere 
denne arealkategorie n, bør dette undersøkes nøyere (se kapittel 6). 	
Areal, km2Millioner tonn CO2 Tonn CO2/dekar
Vegetasjon* JordTotaltVegetasjon*JordTotalt
 Jordbruksare al 1100018, 35 734752, 35 1, 4767, 16 68, 63
Skog 1250001651, 55688, 5 734013, 2145, 508 58, 72
Myr (ekskl. torvmark) 200003486, 53486, 5 174, 325
Åpe n fastmark 143000 36703670 25, 69
Totalt 2990001669, 85 1357915248, 85 51, 013

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	20	 	
Tabell 3.3 er ikke direkte sammenlignbar med tabell 3.1, fordi tallene i tabell 3. 3 viser 
beholdningen av CO	
2 og ikke årlig tap ved konvertering. Videre er det ikke kla rt om Grønlund 
m.fl. regner med de samme kategoriene som Miljødirektoratet (2014). Fordi tallene fra 
Miljødirektoratet og de underliggende biomassefunksjonene som er brukt fo r stående tømmer 
er nyere og representerer de offisielle tallene som rapporteres fra Norge, vil vi benytte disse. I 
følge Skog og landskap (pers. medd., mai 2014) har det skjedd en del med kunnskap og 
beregningsmetodikk siden Grønlund m.fl. sin publikasjon slik at disse verdiene i kke 
nødvendigvis er de samme som dem som brukes for rapporteringen under klimakonvensjonen. 
Dette taler for å benytte tallene som er rapportert til UNFCC (gjengitt i Tabell 3.1). 
Det er også andre norske studier som beregner karbonbinding i skog, bl.a. Framstad m.fl. 
(2011) og Øyen (2008) (spesielt om karbonbinding i kystskog). 
Metod ikker som benytter livsløpsanalyser 
Det er flere metoder som baserer seg på livsløpsanalyser, så som Econinvent (se nærmere 
omtale i neste kapittel ). Generelt kan en si at LCA -verktøyene er mindre utviklet for å anslå 
konsekvenser for areal- og naturinngrep, enn bruk av energi, materialer osv . LCA har 
tradisjonelt vært opptatt av miljøkonsekvenser av ulike produkter og systemer fra vugge til 
grav. For fjerning av skog, er de t kun bruk av hogstmaskiner som har en “livsløpshistorie” når 
det gjelder de materialer som har inngått i produksjon av maskinen, bruk av drivstoff osv. Slike 
effekter bør eventuelt inkluderes som delberegning av utslipp ved anleggsarbeid i dagens 
EFFEKT. 
Vi har vært i kontakt med eksperter på livsløpsanalyse som nevner at det ikke er noen generell 
standardmetodikk for håndtering av klimaeffekter ved vei bygging. Og så vidt vi har kunnet 
bringe på det rene, er det ingen omforent forståelse av eller metodikk for håndtering av CO	
2-
utslipp fra omgjøring av skog til bebygd areal i livsløpsanalyser. Hvordan effekter håndteres er 
blant annet i stor grad avhengig av formålet med analysen. Trolig er det derfor uansett bedre å 
forholde seg til IPCC’s anbefalinger hvis man ønsker å inkludere tapt CO	
2-binding når skog 
bebygges . 
Klimakalkulatorer for norske forhold 
Til slutt vil vi nevne at det et er utviklet ulike klimakalkulatorer av norske fagmiljøer. Disse 
inkluderer: 
• Klimakalkulatoren til Klimaløftet 
• Klimakalkulat oren til MISA (Program for industriell økologi, NTNU) 
• Klimakalkulatoren utviklet av Vestlandsforskning 
• Klimakalkulatoren til Klif 
• Skogbrukets klima kalulator (se eksempel på denne i Figur 3.3 nedenfor)	
14 
Flere av disse kalkulatorene er for eksempel laget for at husholdninger skal kunne beregne sitt 
klimafottrykk og er ikke egnet for beregning av tap av CO	
2 ved veibygging. Skogbrukets 
klimakalkulator (se figur) er derimot bedre egnet. Imidlertid er de underliggende antagelsene 	
 
14 http://www.skogogklima.no/

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	21 	
og funksjonene som ligger til gru nn for beregningene ikke åpent tilgjengelig. Det er uansett 
bedre å benytte en metodikk som mer direkte er basert på Norges klimarapportering, og vi har 
ikke gått nærmere inn på denne kalkulatoren. 
 
Figur 3.3 Skogbrukets klimakalkulator

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	22	 	
4. Dagens metoder for beregning av klimagasser og 
rapportering av skog i S V V ’s håndbøker og verktøy 
4.1 Innledning 
Metoden som skal brukes for å anslå tap av CO	2 ved ve ibygging i skogsområder bør legges 
nært opp til den metodikken som allerede er i bruk for å beregne klimagassutslipp fra bygging, 
drift, vedlikehold og transport. Vi gir derfor først en kortfattet gjennomgang av denne. Videre 
bør en metodikk som skal dekke skog , bygge på de n informasjonen (for eksempel ulike 
arealtyper og størrelse på disse) som utrederne uanset t samler inn i 
konsekvensanalyseprosessen. Andre halvdel av dette kapittelet gir en oversikt over hvilken 
informasjon som skal innhentes i henhold til håndbok 140 . 	
4.2 SVV’s metode for beregning av energiforbruk og klimagassutslipp 
for ve iprosjekter 
Arbeid i regi av Statens vegvesen 
Statens vegvesen (2009) utviklet en metodikk for beregning av energibruk og klimagassutslipp i 
nye veiprosjekter for implementering i nytte- kostnadsanalyseverktøyet EFFEKT. Arbeidet 
bestod i å utvikle metoder for å beregne material- og energiforbruk knyttet til bygging av ve ier , 
samt drift og vedlikehold og transport på disse. Det ble også utarbeidet en database med 
utslippskoeffisienter for klimagasser for disse ulike materialene og energibærerne. Høsten 
2009 ble det igangsatt et s amarbeid mellom Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og Statens 
Vegvesen om utvikling av en felles metodikk for beregninger av klimagassbudsjett, som ikke 
var ferdigstilt da Statens Vegvesen (2009) ble avsluttet. SINTEF har senere utarbeidet en modul 
for kli magassutslipp til EFFEKT (SINTEF 2011) 
Vi vil her gjengi noen hovedtrekk fra denne metodikken fordi det er av betydning å kjenne 
disse når man skal foreslå et tillegg til de elementer som allerede inngår. Vi vil ikke gi en 
fullstendig beskrivelse, men har trukket fram de elementene vi mener er av størst betydning 
for å vurdere hvordan klimagassutslipp fra skog shugst kan inkluderes i beregningene . 
Livsløpsanalyser (LCA) ligger til grunn for metodikken 
Metoden som ble utviklet (Statens vegvesen 2009) for å beregne CO	
2- utslipp omfatter 
material- og energibruk i bygge - og bruksfasen for veiprosjekter med en analyseperiode på 25 
år. Analyseperioden er senere utvidet til 40 år. Livsløpsanalyse (LCA) -metodikk ligger til grunn. 
Det vil si at man søker å inkludere energibruk og klimagassutslipp som oppstår i hele 
verdikjeden fra uttak av råmaterialer til avhending etter endt analyseperiode. For opprettelse 
av koeffisienter for energibruk og klimagassutslipp for de ulike materialene er databasen 
Ecoinvent benyttet. Ecoinvent er en eksisterende database utviklet for bruk i livsløpsanalyser 
og inneholder utslipp for en rekke prosesser (material er, energibærere, produkter, 
transportarbeid osv.). Prosessene som er benyttet i S VV, er tilpasset og analysert ved bruk av 
LCA -verktøyet SimaPro.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	23 	
Prinsipper, avgrensinger og elementer som inngår 
Det er lagt opp til at beregningene gjøres på et relativt ov erordnet nivå i dagens 
klimagassmodul (SINTEF 2011). Blant annet har det vært viktig å begrense arbeidsmengde ved 
å skaffe nødvendige inndata til delberegningene, og man har ønsket at man i størst mulig grad 
skal bygge på opplysninger som uansett skal inkl uderes i EFFEKT. 
Det er lagt opp til å gjøre energi- og utslippsberegninger for følgende faser: 
• Bygging (byggefase) 
• Drift og vedlikehold (bruksfase) 
• Transport (bruksfase) 
Resultatene spesifiseres innenfor hver av disse hovedgruppene og samlet 
De veie lemente ne som inngår er: vei i dagen, tunnel, bro, ferge. For hvert veielement er det 
gjort en inndeling i ulike operasjoner som det beregnes energiforbruk og klimagassutslipp for, 
f.eks. sprengning av fjellmasser for ve i i dagen eller for tunnel, volum av betong i bro, 
materialer til bygging av ferger. Basert på gjennomgang i Statens Vegvesen (2009) er det gjort 
beregninger for en rekke materialtyper som inngår i alle faser (bygging, drift og vedlikehold, 
transport), bl.a. asfalt, pukk, sprengste in, stål, betong, armering, maling, kobber, plast, diesel, 
elektrisitet osv. (for full oversikt over materialtyper og hvilke elementer og faser de inngår i, se 
SINTEF 2011: tabell 1). 
Det påpekes at det er gjort en rekke avgrensninger, og at det ikke er mulig å ta h ensyn til alle 
elementer som bidrar til klimagassutslipp i de ulike fasene. Ved utvikling av metodikken (S VV 
2009) er det på generelt grunnlag vurdert hvilken betydning de enkelte bidragene vanligvis vil 
ha på helheten, og på dette grunnlag utelatt en del elementer. 
De viktigste avgrensingene som er gjort, er listet opp i SINTEF (2011, s. 4): 
• Utslipp knyttet til anleggsperioden (f.eks. anleggs veier, rigg) er ikke med 
• Energiforbruk og utslipp ved fremstilling av transportmidler er ikke inkludert, med 
unntak av ferger. 
• Veielementer som grøfter, kummer og rør, støyskjermingstiltak, signalanlegg, 
fergekaier, rasteplasser, rasoverbygg, større murer eller andre kunstbygg er ikke med 
• Utslipp knyttet til vinterdrift av ve inettet er ikke med, blant annet for di en del av de 
aktuelle kjøretøyene inngår i den ordinære trafikken på det aktuelle ve inettet 
• Opprydding og sanering etter utløpt brukstid blir ikke inkludert i beregningene 
• Gjenbruk er inkludert kun i begrenset omfang (reasfaltering, aluminium) 
Lenke vise beregninger 
Klimagassutslippene beregnes for hver lenke som er etablert for hvert ve inett i EFFEKT. 
Beregningene for de forskjellige fasene avhenger av lenketype (f.eks. vil nullalternativet bare 
inneholde drift og vedlikehold og transport, mens ny ve i også vil inkludere utslipp under 
bygging). 
Det er benyttet samme levetid for alle veie lementer. Det beregnes årlige mengder for de 
materialtypene og operasjonene dett e er aktuelt for. Dette gjøres ved at totale mengder for en 
prosess (f.eks. en sprengnin g) divideres med antall år som er definert som levetid. Levetiden er 
som standard satt til 40 år (SINTEF 2011).

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	24	 	
Resultater som fremkommer 
Beregningene gir totale resultater for energibruk og klimagassutslipp for det aktuelle 
ve iprosj ektet. Totale globale utslipp beregnes , og det skilles ikke mellom utslipp i og utenfor 
Norge. 
Utslippene kan oppgis for ulike faser, og eventuelt for hvert år og samlet. 
Nøyaktighet i beregninger 
For å få et inntrykk av nøyaktigheten eller presisjonen i b eregningene som gjøres, vil vi kort 
beskrive et eksempel på hvordan klimagassutslippene beregnes for « vei i dagen». Med 
utgangspunkt i gjelden de håndbok for ve i- og gateutforming er det beregnet ulike mengder av 
materialforbruk i de ulike lagene av ve ien, som fast dekke (slitelag, bærelag, forsterkningslag), 
grusdekke, osv. og beregnet hvor mye materialer av ulike slag som inngår ved ve ier av ulik 
bredde og type. Så er det, basert på informasjon i Ecoinvent, og delvis tilpasset norske forhold 
(og norsk og nordisk elektrisitetsmiks) utarbeidet koeffisienter for klimagassutslipp. F.eks. viser 
tabellen (SINTEF 2011; tabell 12) at bruk av ett tonn asfalt gir et utslipp på 28,87 kg CO	
2-
ekvivalenter ved norsk el -miks og 30,39 kg CO	
2- ekvivalenter ved nordisk el -miks. Likeledes gir 
ett tonn aluminium henholdsvis 6 994,66 og 7 008,51 kg CO	
2- ekvivalenter. 
Utslipp fra ulike faser i eksempelberegning 
I S VV (2009) er de t beregnet klimagassutslipp for et ve iprosjekt , strekningen Alvheim – Solli, 
som er en del av veipro sjekt E6 i Østfold. Prosjektet gjaldt en utvidelse av eksisterende E6 med 
to nye kjørefelt, 10 km ny motor vei med 11 meter bredde. Det inkluderte 850 meter tunnel, 
omlegging av ve ier, landskapstilpasning, støyskjerm, belysning, vann og avløp (drenering og to 
nye broer, forlengelse av to kulverter og tre nye miljøtunneler/ -portaler). Dette eksempelet 
ble gjort før EFFEKT -modulen var utarbeidet, men bygger på samme grunnlag ( SVV, 2009) . Vi 
vil derfor benytte det eksemplet for å få et visst inntrykk av hvor st ore klimagassutslipp man 
kommer fram til, og hvilke faser (og eventuelt elementer) som bidrar mest. 
I eksempelet er klimagassutslipp knyttet til bygge- og driftsfasen over en analyseperiode på 25 
år	
15 beregnet. I byggefasen er de viktigste materialene som i nngikk i de ulike veielementene 
inkludert; sprengste in (forsterkningslag), stål (rekkverk), betong (tunneler, tunnelportaler og 
broer), armering (tunneler, tunnelportaler og broer), asfaltmembran (broer) og PE -skum 
(tunneler). Videre er sprengning, transpo rtarbeid, anleggsmaskiner og elektrisitet knyttet til 
byggingen inkludert. I bruksfasen er re -asfaltering og elektrisitetsforbruk ( veibelysning, 
pumper og belysning i tunneler) tatt med. 
Totalt for analyseperioden kom man til at utslippene fra hele bygge fasen og driftsfasen er 
6515 tonn CO	
2- ekvivalenter. Dette fordeles med 2614 tonn for konstruksjon, 541 for re-
asfaltering, 2707 for drift (elektrisitet) og 563 på t rafikk (Statens vegvesen 2009). 
Det er verdt å merke seg at disse tallene gjelder for hele strekningen. 	
 
 
15 Som nevnt er standard analyseperiode i EFFEKT -modulen endret til 40 år.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	25 	
4.3 Rapportering av skogdata i følge dagens håndbok 140 (utkast per 
juni 2014) 
Nedenfor gjengi s hvilke registreringer/kartlegginger som skal gjøres for sko g i følge dagens 
håndbok.	16 	
Tabell 4.1 Forslag til kilder for informasjon om skogsareal er i dagens håndbok 140 (Kilde: 
Håndbok 140 (utkast juni 2014); Utdrag av tabell 6-16 om Aktuelle 
informasjonskilder) 
 
KILDE 	BESKRIVELSE 	
Landbruk	 	 	
http://kilden.skogoglandskap.no
/map/kilden/index.jsp	 	
 	
Markslag (FKB- AR5) gir detaljert arealressursinformasjon for hele 
Norge. FKB -AR5 gir detaljert informasjon om jordbruksarealene, sam t 
informasjon om skogområdene (bonitet). 
Dyrkbar jord gir informasjon om arealer som kan settes i stand til 
fulldyrka jord. 
Jordkvalitet 	gir detaljert informasjon om egenskapene til 	
jordbruksare alene som er jordsmonnskartlagt. 
Arealressurser (AR50) gir ogs å informasjon om arealtyper i 
fjellområder. 	
http://www.norgeskart.no	 	Digitalt eiendomskart (DEK) når en zoomer inn til lokalt nivå 	
 
Om det som skal registreres sier håndboken (kapittel 6.7.) : 
« Det skal utarbeides en oversikt over de enkelte naturressursene i planområdet. 
Registreringen skal kartfestes og vises med fargekoder. Registreringene gjøres mer detaljert 
innenfor planområdet enn innenfor de områdene som bare blir indi rekte berørt ( resten av 
influensområdet). Tabellen viser hvilke typer naturressurser som skal registreres og beskrives i 
analysen (registreringskategorier). Ikk e all e regist reringskategorien e vil væ re like relevant e i 
alle p rosjekt. Hva som skal tas med, må vu rde res ut fra planområdets og influensområdets 
egenskape r. 
Registreringskategoriene danner utgangspunkt for å dele opp planområdet/influensområdet i 
enhetlige delområder . Inndelingen må være hensiktsmessig for å kunne skille mellom de ulike 
alternativene. 
Delområdene skal kartfestes.. » 
 
16 Vi har tatt utgangspunkt i versjonen som foreligger per 18. juni 2014.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	26	 	
Tabell 4.2 Beskrivelse av det som skal registreres for skog. 
Registreringskategori	 	Beskrivelse	 	
Skogbruk 	Her registreres bonitet og hogstklasse (alder). To viktige faktorer som ikke er 
fanget opp andre steder er skogens evne til å binde CO	2, og skogområders 	
rolle i vannhusholdning og erosjonskontroll. Når det gjelder CO	2- binding 	
vil den øke med skogens produksjonsevne (bonitet)	17. 	
Kilde: Håndbok 140 (utkast juni 2014); Utdrag av Tabell 6-17 om Registreringskategorier for 
naturressurser.	
 	
 
 
17 Det pågår fortsatt en debatt i fagmiljøene om hvorvidt foryngelse av hogstmoden skog bidrar til netto 
binding av CO	
2. Enn så lenge legger vi til grunn at normal skogsdrift, med skogskjøtsel og uttak av virke, 
bidrar positivt til binding av CO	
2, og beholder derfor verdikriteriet knyttet til driftsforhold i tillegg til bonitet .

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	27 	
5. Forslag til beregningsmetode 
I dette kapitlet gis en vurdering av om og ev entuelt hvordan frigjøring av karbon fra skog som 
benyttes til veibygging kan håndteres i Statens vegvesens klimamodul. Først presenteres et 
regneeksempel for å illustrere typisk omfang i et konkret veiprosjekt. 
5.1 Et regneeksempel 
Vi tar utgangspunkt i veistrekningen Alvheim – Solli som ble bruk som regneeksempel i avsnitt 
4.1 ovenfor. Den gjaldt utvidelse av E6 i Østfold med to nye kjørefelt på en strekning på 10 km 
med 11 meters bredde. Dette gir et arealbehov på i alt 110 dekar. Dersom vi som en 
illustrasjon forutsetter at denne strekningen går gjennom et tidligere skogsområde, kan vi 
sammenlikne CO	
2- tapet som følge av nedbyggingen av denne skogen med CO	2-utslippene 
knyttet til bygging og drift av veistrekningen. Vi anslår følgende utslipp som følge av 
arealnedbyggingen: 	
Tabell 5.1 Eksempel på u tslipp av CO	2 som følge av nedbygging av skog for en veistrekning på 
110 dekar. Tonn CO	
2. 	
Utslipp i år 1 fra tømmeret som hugges* 265 – 2 644 
Utslipp per år fra jord og dødt organisk materiale 155 
Utslipp fra jord og dødt organisk materiale over 20 år ( = totale 
utslipp fra denne delen av skogen, ikke neddiskontert) 3
 100 
Totalt utslipp over en 20 års periode (ikke neddiskontert) 3 365 – 5 744 
*Bonitet 14, 3 - 30 m	3/da (gjennomsnitt for 3 typer skog) 
Kilde: Vista Analyse 	
Tabell 5.1 viser at utslippene av CO	2 som følge av nedbygging av skog domineres av de årlige 
utslippene fra jord og dødt materiale. De samlede utslippene kan være på størrelse med om 
lag halvparten av eller opp mot nivået på de samlede utslippene fra bygging og drift over 25 år 
fra veistrekningen (6 515 tonn CO
2- ekvivalenter). Det er stor usikkerhet knyttet til disse 
tallene, spesielt utslippene fra jord og dødt organisk materiale. Dette gjelder både årlige 
utslipp og forutsetningen om at utslippene skjer over en 20 -års periode. Merk at 20-års 
forutsetningen er naturfaglig fundert og uavhengig av at analyseperioden er 40 år. 
Tallene indikerer at frigjøringen av karbon som følge av veibygging i skog kan utgjøre såpass 
store utslipp at de t virker fornuftig å inkludere dette i Statens vegvesens CO	
2-beregninger. Det 
er også mye som taler for at når man legger en livsløpsvurdering til grunn, som det gjøres i 
SVV’s klimamodul, er det ønskelig at omgjøring av skogsareal til vei inkluderes. Nedenfor 
presenteres et forslag til hvordan dette kan gjøres. 	
5.2 Forslag til metode dersom CO	2 fra bygging av ve i på skog sareal skal 
inngå 	
Vi foreslår at følgende legges til grunn ved beregningen :

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	28	 
1) Det etableres en enkel Excel -regnearkmodell for å beregne tapet av CO	2 som følge av 
veibygging på skogsareal. For beregning av utslipp fra jord og dødt organisk materiale 
legges tallene fra tabell 3.1 inn (1,41 tonn CO	
2/daa/år). For beregning av utslipp fra 
stående masse som hugges kan funksjonene fra Viken (2012) legges inn , jfr. tabell 3.2. 
D e to verdiene for tap av CO	
2 som da framkommer legges så sammen i modellen til et 
totalt anslag for tapt lager (jfr. tabell 5.1). 
 
2) Brukeren legger inn antall dekar skogsareal som hugges som følge av at en viss 
ve ilenke skal bygges. Ve ilenken det beregnes areal for må tilpasses de veilenker 
prosjektet deles opp i, og som det registreres skogsareal for. 
 
3) Det tas utgangspunkt i standard definisjon av «skog» - se fotnote 4. For beregning av 
utslipp av stående masse må brukeren legge inn opp lysninger om type skog (gran, furu 
løvskog, evt. kan blandingsskog også legges inn ), stammevolum (hogstklasse) og 
bonitet. De to sistnevnte opplysningene innhentes allerede i dag i veiprosjektene (jfr. 
tabell 4.2 ovenfor), slik at det ikke skulle innebære særlig merarbeid å ta inn dette. 
Dette er en ganske enkel tilnærming og som raskt kan etableres . Vi mener det te er 
hensiktsmessig siden dette følger den offisielle rapporteringsmetoden for omgjøring av areal, 
og bygger på informasjon som uansett skal saml es inn som del av utredningsarbeidet knyttet 
t il planlegging av ve ier (dvs. arealtyper og størrelser på båndlagte arealer) . Det er også i tråd 
med de relativt lite detaljerte beregningene og sjablongverdiene som benyttes for øvrige 
elementer som inngår i E FFEKT-modulen for klimagasser, der det opereres med i hovedsak én 
parameter for hvert materiale (det eneste som skaper variasjon i utslippsestimatene for ulike 
materialer er om man legger henholdsvis norsk eller nordisk elektrisitetsmiks til grunn). I 
virk eligheten vil det naturligvis være store variasjoner i CO	
2-utslipp per tonn av ulike 
materialer. På samme måte som det i praksis vil være betydelige variasjoner i CO	
2- utslipp ved 
ulike typer skog (avhengig bl.a. av bonitet, alder, treslag). 
Et tilgrensende spørsmål er håndtering av fremtidig tap av karbonbinding som følge av at 
skogen permanent konverteres til vei. Dersom arealet hadde fortsatt å være skogkledt i årene 
frem over, eller dersom man hugget skogen for så å plante ny skog, ville de n ha kunnet 
fortsette å binde karbon i mange år frem over. Fremtidig tap av karbonbinding som følge av 
nedbygging av skog kreves ikke rapportert inn til UNFCCC, og SVV bør derfor etter vår 
vurdering heller ikke forsøke å anslå dette. Utarbeidelse av slike anslag ville dessuten kreve 
vurderinger av om arealene vil fortsette å være skogkledt i årene frem over dersom det ikke 
bygges vei, noe som kan være vanskelig og bl.a. innebære skjønnsmessige vurderinger av den 
enkelte saksbehandler. 
Basert på tallen e i tabellene 3.1. og 3.3 er det et spørsmål om SVV for fullstendighetens skyld 
bør vurdere å inkludere andre naturtyper med høy karbonlagring, for eksempel myr/våtmark. 
Det kan virke ufullstendig å regne på tapt karbonlagring i skog for bestemte tras éalternat iver, 
hvis man ikke samtidig tar med andre påvirkede naturtyper som har betydning for ve iens 
totale CO	
2- regnskap. Vi kommer litt tilbake til det i neste kapittel.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	29 	
6. Videre arbeid 
Basert på gjennomgangen ovenfor, kan det være grunn til å vurdere fø lge nde punkter for 
videre arbeid i en eventuell neste fase for revidering av Håndbok 140 fram mot 2017 : 
1) Dersom man ønske r å gjøre beregningene av endret CO	
2- binding i form av e n “modul” 
som legges til EFFEKT, enten integrert i modulen som allerede går på beregning av 
energiforbruk og klimagassutslipp eller som frittstående modul e.l., vil det kreves 
ressurser utover dagens opsjon, og ev entuelt involvering av andre fagmiljøer for 
teknisk tilrettelegging . 
 
2) Metoden må beskrives, f orklares og illustreres med eksempler i Håndbok en under 
prissatte effekter . 
 
3) Det må vurderes hvordan usikkerhet en i anslagene kan behandles . F or eksempel er 
anslagene for utslipp fra jord og dødt organisk m ateriale mer usikre enn anslagene for 
stående masse. I kapittel 5 regner vi anslagene som punktestimater uten 
usikkerhetsintervall. Det kan være grunn til å vurdere nøyere hvordan usikkerhet kan 
angis og inngå i EFFEKT, hvis dette også er aktuelt for andre klimagassutslipp fra 
veibygging. 
 
4) CO	
2–binding i skog er et fagfelt der det stadig skjer forskning og utredning, der det 
fortsatt er en del faglig uenighet, o g det kan komme ny informasjon før 2017. For 
eksempel kan det hende at IPCC’s anbefalte metodikk vil endres og/eller at 
standardverdiene for Norge oppdateres. Dette betyr at man kanskje bør ha en rund e 
med ulike fagmiljøer på forslaget i 2016, for å sikre at det er helt oppdatert faglig (selv 
om vi legger opp til å følge mest mulig anerkjent metodikk per i dag) . 
 
5) Dersom man ønsker å inkludere klimaeffekten av å bruke andre naturtyper enn skog til 
vei , bør dette inkluderes i fasen fram mot 2017. Dette kan være naturlig hvis målet er 
å gi et mest mulig komplett karbonregnskap for veiu tbygginger. Det mest fornuftige 
ville være å benytte de samme standardverdiene som for skog som rapport eres under 
Klimakonvensjonen (Tabell 3.1) . Hvis en velger dette, kan en inkludere det i EFFEKT på 
lik linje med skog, og lage en tekst som dekker disse a realtypene i revidert håndbok.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	31 	
Referanser 
Astrup, R. L. Dalsgaard, R. Eriksen og G. Hylen (2010): Utviklingsscenarioer fro karbonbinding i 
Norges skoger. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/2010. 
Borgen, S.K., G. Hylen (20 13): Emissions and Methodologies for Cropland and Grassland used 
in the Norwegian National Greenhouse Gas Inventory. Report 11/2013 from the Climate 
Center Norwegian Forest and Landscape Institute. 
EPD (2013): UN CPC 53211: Highways (except elevated highways), streets and roads . 
Framstad, E. m fl. (2013) Biodiversity, carbon storage and dynamics of old northern forests. TemaNord 2013:507. 
Grønlund, A., K. Bjørkelo, G. Hylen og S.M. Tomter (2010): CO	
2- opptak i jord og vegetasjon i 
Norge. Lagring, oppta k og utslipp av CO	
2 og andre klimagasser. Bioforsk Rapport. 
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) (2003): Good Practice Guidance for Land 
Use, Land -Use Change and Forestry. 
IPCC (2006): 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventorie s. Prepared by the 
National Greenhouse Gas Inventories Programme. Eggleston H.S., Buendia L., Miwa K., 
Ngara T. and Tanabe K. (eds). Published: IGES, Japan. 
Klif (2010): Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk. Sektorrapport Klimakur 2020. lima -og forurensningsdirektoratet. TA -nr.2596/2010. 
Klif (2011): Skog som biomasseressurs. TA -2762/2011. Klima - og forurensningsdirektoratet, 
Oslo. 
Lindhjem, H. og K. Magnussen (2012): Verdier av økosystemtjenester i skog i Norge . NINA-
rapport, 8 94. 
Magnussen, K. og H. Lindhjem (2013): Samfunnsøkonomisk prissetting av dyrket mark og andre naturressurser i Statens vegvesens konsekvensanalyser . Vista -rapport 2013/25. 
Marklund, L.G., (1988) Biomassefunktioner för tall, gran och björk i Sverige. Biomass functions for pine, spruce and birch in Sweden. Institusjonen för skogtaxering. Sveriges 
Lantbruksuniversitet. Rapport 45, 1 -73. 
Miljødirektoratet (2014): Greenhouse Gas Emissions 1990 – 2012, National Inventory Report. 
Report M -137 -2014, Norwegian Environment Agency. 
Misa (2012): Environmental analysis – Climate. Norwegian High Speed Railway Project Phase 3. 
Final report Version 2 (03.02.2012) Including all alignments. Misa Miljøsystemanalyse. 
Petersson, H., Holm, S., Ståhl, G., Alger, D., Fridman, J., Lethonen, A., Lundstrøm, A., Mäkipää, 
R. 2012. Individual tree biomass functions or biomass expansion factors for assessment of 
carbon stock changes in living biomass – A comparative study. For. Ecol. Manage. 270: 78 –84.

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	32	 	
SINTEF (2011): Dok umentasjon av modul for beregning av energiforbruk og klimagassutslipp i 
EFFEKT. 
SVV (2014): Veg - og gateutforming. Normal. Håndbok N100, Statens vegvesen. 
SVV (2009): Metode for beregning av energiforbruk og klimagassutslipp for vegprosjekter. Rapport nr . 2009/11. 
Viken (2012): Biomass equations and biomass expansion factors (BEFs) for pine (Pinus SPP), spruce (Picea SPP) and broadleaved dominated stands in Norway. Master thesis, 
Norwegian University of Life Sciences, Department of Ecology and Natural Resource 
Management. 
Øyen, B -H. (red) (2008): KYSTSKOGBRUKET. Potensial og utfordringer de kommende tiårene. 
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/2008

Beregning av tap av CO	2 som følge av ve ibygging på skogsareal 	
Vista Analyse 	34

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Ingeborg Rasmussen
CreationDate
2014-07-29T17:03:18+02:00
ModDate
2014-07-29T17:03:23+02:00
Producer
Adobe PDF Library 10.0
Pages
36