Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal

Report 2014/31

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - rekruttering og fagmiljø

John Magne Skjelvik og Ingeborg Rasmussen

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - rekruttering og fagmiljø

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Report Number	31
Author(s)	John Magne Skjelvik Ingeborg Rasmussen
Download	file_download (1.3 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
201	4/31

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre
og Romsdal 	–	 rekruttering og
fagmiljø
 	John Magne Skjelvik og Ingeborg Rasmussen

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	4/31
Rapporttittel 	 	Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	–
rekruttering og fagmiljø
ISBN	 	978	-82	-8126	-172	-3

Forfatter	 	John Magne Skjelvik og Ingeborg Rasmussen
Dato for ferdigstilling 	 	01	. september	 2014
Prosjektleder	 	John 	Magne Skjelvik
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Romsdal Regionråd
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Lokalisering, kompetanseoppbygging	, rekruttering

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	1
Forord
Vista Analyse har på oppdrag fra Romsdal Regionråd (ROR) foretatt en faglig vurdering av
rapporten 	"Konsekvensutredning ett akuttsjukehus i Nordmøre og 	Romsdal	. Hvordan
tomtealternativene påvirker bosettingsstruktur, næringsutvikling og helsefaglig miljø og
rek	ruttering" 	av SINTEF Teknologi og samfunn. Resultatene fra dette arbeidet presenteres i
denne rapporten.
Oppdraget er gjennomført i perioden 13	. – 29	. august 2014. 	Kontaktperson hos oppsdragsgiver
har vært Britt 	Rakvåg Roald	.
Vurderingene er gjennomført uten noen bindinger fra oppdragsgiver, og Vista Analyse står fullt
og helt ansvarlig for konklusjonene.

Oslo 	1. september	 2014
John Magne Skj	elvik
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	................................	............	 1
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	...............................	 5
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	.............................	 7
2. 	Kort om lokaliseringsalternativene	 ................................	................................	......................	 8
3. 	Helsefaglig miljø og rekruttering ved et nytt akuttsju	kehus	 ................................	................	 9
3.1	 	Molde har best forutsetninger for å rekruttere personell på lang sikt	 .......................	 9
3.2	 	Risikoen i overgangs/etableringsfasen er minst ved å legge sjukehuset til Molde	 ... 13
4. 	Samlet v	urdering	 ................................	................................	................................	................	 17
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.. 19

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	5
H	ovedpunkter
Vi har på oppdrag av Romsdal Regionrå	d (ROR) vurdert hva ulike faktorer knyttet til
opprettholdelse av helsefaglig miljø og rekruttering på kort og lang sikt har å si for valg av
lokalisering av nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Utgangspunktet for oppdraget
har vært å gi en faglig v	urdering av rapporten 	"Konsekvensutredning ett akuttsjukehus i
Nordmøre og Romsdal	. 	Hvordan tomtealternativene påvirker bosettingsstruktur,
næringsutvikling og helsefaglig miljø og rek	ruttering" 	av SINTEF Teknologi og samfunn, datert
2014.	06	.19	. Vi er bedt om at vurderingen spesielt konsentreres om de delene 	som omhandler
he	lsefaglig miljø og rekruttering.
Vi har i arbeidet konsentrert oss om de faktorene som har betydning for 	valg av
lokaliseringssted	 for et nytt akuttsjukehus. Vi har tatt utga	ngspunkt i andre dokumenter som
vurderer fordeler og ulemper ved ulike lokaliseringer av nytt akuttsjukehus i regionen.
Vår gjennomgang og vurdering av lok	aliseringsspørsmålet viser at s	å godt som alle faktorene
knyttet til rekruttering og oppbygging av fa	gmiljø ved et nytt sjukehus trekker i retning av
Molde som det mest attraktive lokaliseringssted. Fordelene med Molde som lokaliseringssted
sammenliknet med Kristiansund og et sted midt i mellom byene (Gjemnes kommune) er
følgende:
 	Et stort og variert arbe	idsmarked som gjør det lettere å sysselsette
partner/ektefelle
 	Nærhet til Høgskolen og sjukepleierutdanninga	 gir muligheter for interessante
samspill knyttet til bl.a. økt forskningsaktivitet
 	Minst risiko for tap av kompetanse i interimsperioden fra beslut	ning om
lokalisering er tatt og til det nye sjukehuset er i full drift	, noe som øker
sannsynligheten for en kort og smidig innfasingsperiode for et nytt sjukehus
Etter vår vurdering bør det legges stor vekt på mulighetene for å rekruttere kvalifisert
perso	nell på kort og lang sikt. Uten kompetent personell vil et nytt akuttsjukehus kunne måtte
redusere tilbudet til pasientene, og dermed framstå som lite attraktivt. Det må unngås at en
havner i en situasjon hvor en har fått et nytt, moderne sjukehus uten kva	lifisert personell og
pasienter. Konkurransen om kompetent helsepersonell forventes å bli enda sterkere i framtida
enn i dag, og all erfaring tyder på at sjukehus utenom bynære strøk vil tape i denne
konkurransen. Et nytt sjukehus bør derfor lokaliseres ti	l det byområdet som samlet sett
framstår som mest attraktivt for rekruttering, som er Molde. En lokalisering midt mellom
byene framstår i denne sammenheng som den minst attraktive løsningen.

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	7
1.	 Innledning
Vista Analyse har 	av 	Romsdal Regionråd (ROR)	 fått i oppdrag å foreta en faglig vurdering av
rapporten 	"Konsekvensutredning ett akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal	. Hvordan
tomtealternativene påvirker bosettingsstruktur, næringsutvikling og helsefaglig miljø og
rek	ruttering" 	av SINTEF Teknologi og samfunn, 	datert	 2014	-06	-19	 (heretter kalt SINTEF (2014)	.
Vi er bedt om at vurderingen spesielt konsentreres om de delene 	som omhandler he	lsefaglig
miljø og rekruttering.
Dersom følgende ikke svares ut i vurdering av rapporten skal di	sse spørsmålene belyses:
 	Har størrelsen på eksisterende fagmiljø	 ved denne type institusjoner	 betydning for
hvor en skal foreta ny lokalisering, gitt at en vil optimalisere det helsefaglige
tilbudet?
 	Ved lokalisering av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal; 	bør en	 ta hensyn til at
sykehuset i Molde er betydelig større	 enn sykehuset i Kristiansund (	1360 ansatte i
Molde, 7	55	 i Kristiansund, 71 % av legene er 	lokalisert til Molde sykehus (	148 i
Molde mot 60 i Kri	stiansund)). Hvorfor bør dette 	evt	. tas hensyn til, evt	. ikke tas
hensyn til?
 	Har størrelsen på arbeidsmarked betydning mhp	. rekruttering av personell?
 	Har nærhet til 	høgskole og sykepleierutdanning betydning for valg av
lokaliseringssted?
Oppdragsgiver har videre bedt om at det i	 	vurdering	ene 	skal tas hensyn til
kompetansebehovet i fasen fram til utbyggingen av nytt sykehus starter	, og for de først	e årene
etter samlokalisering	. Dette omfatter 	sårbarheten for tilbudet fra be	slutning om nytt sykehus
fattes i	 des	ember	 2014 til	 det står ferdig	, og h	va skjer med kompetansen når	 et sykehus er
vedtatt nedlagt.
Vi har 	i arbeidet 	konsentrert oss om	 de faktorene som har betydning for 	valg av
lokaliseringssted	 for et nytt akuttsjukehus.	 Vi har 	tatt utgangspunkt i andre dokumenter som
vurderer fordeler 	og ulemper ved ulike lokaliseringer av nytt akuttsjukehus i regionen.
Viktigste kilder har vært Oslo	 Economics (2012) og Norconsult (2012)	, se for øvrig
referanseliste bakerst i rapporten	.

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse	 	8
2.	 Kort om lokaliseringsalternativene
Det har i lengre tid væ	rt arbeidet med planer for å samle dagens virksomhet ved sjukehusene i
Molde og Kristiansund i en	 ny,	 felles enhet. Følgende alternative lokaliseringssteder 	har vært
vurdert	:
Tabell 2.1 Vurderte løsningsmodeller for nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Roms	dal.

Kilde: Norconsult (2012)
Etter hva vi forstår er alternativ 1 A og 1 B ikke lenger aktuelle som lokaliseringssteder, slik at
en i dag står igjen med alternativene 2 og 3. 	Vi har i vår gjennomgang forholdt oss til dette.
I 2011 var det i alt 1.360 ansatte (hvorav 148 leger)ved Molde sjukehus og 755 ansatte (hvorav
60 leger) ved Kristiansund sjukehus. 	Den korteste a	vstanden mellom byene er ca. 72 km og
kjøretiden anslås til ca. 72 minutter (	www.visveg.no	).

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	9
3.	 Helsefaglig miljø og rekruttering	 	ved et nytt
akuttsjukehus
I dette kapitlet vurderes spørsmål knyttet til etablering av helsefaglig miljø og rekruttering for
et nytt akuttsjukehus på kort og lang sikt. Med 	kort sikt menes perioden fra lokaliseringen av
et nytt sjukehus er bestemt og til det nye sjukehuset er tatt i bruk og stabil drift er etablert på
det nye sjukehuset	. Denne perioden kan være så lang som 	8 - 12	 år (kanskje lenger	), og vil
være en 	interim	spe	riode hvor det er viktig at driften på de eksisterende enhetene
opprettholdes på et høyest mulig faglig nivå og at forvitring av fagmiljøene i størst mulig grad
unngås. Valg av lokaliseringssted vil ha betydning for disse spørsmålene.	 Samtidig er det vikti	g
å sikre opprettholdelsen av et størst og best mulig faglig miljø som kan inngå i det nye
sjukehuset, for å sikre en mest mulig smidig oppstart.
På lang sikt er m	ulighetene til å rekruttere 	kvalifisert 	personell det viktigste spørsmålet for
lokalisering	 av et nytt akuttsjukehus i regionen, 	og	 vil være helt avgjørende for om
etableringen av et nytt sjukehus blir en suksess	.
3.1	 	Molde har best forutsetninger for å rekruttere personell på lang sikt
SINTEFs hovedkonklusjoner
I SINTEF (2014) pekes det på at det er vanskelig å skille mellom Molde og Kristiansund 	mht.
faglig attraktivitet og muligheter for å rekruttere helsefaglig personell. 	En lokalisering midt
mellom byene (Gjemnes kommune) ansees imidlertid som noe mindre attr	aktivt 	mht.
rekruttering 	enn en lokalisering i byene. 	Det pekes bl.a. på at det ikke synes å være noen
entydig sammenheng mellom størrelse på sjukehuset og attraktivitet, noe som bl.a. begrunnes
med en analyse av turnuskandidaters valg (se nedenfor). Vider	e he	vdes det at det ikke finnes
noen	 systematisk gjennomgang av hvordan størrelse og geografisk plassering påvirker fagmiljø
og rekruttering. Man viser riktignok til at et større sjukehus i regionen (dvs. på størrelse med
Ålesund sjukehus) vil ha mulighet 	for å etablere mer robuste og interessante fagmiljøer, bedre
vaktordninger og dermed være mer attraktivt enn dagens to, mindre sjukehus. 	SINTEF (2014)
konkluderer	 derfor med at ett samlet akuttsjukehusmiljø bør bedre dagens situasjon mht.
rekruttering, men	 den geografiske plasseringen er det vanskelig å si om har betydning.
I SINTEF (201	2b), hvor det svares på spørsmålet «Hvorfor er bynært Molde bedre enn bynært
Kristiansund, og argumenter motsatt vei», 	sies det imidlertid følgende:
«Når det gjelder lokali	sering i eller ved Molde og Kristiansund er dette først og fremst knyttet
til befolkningsstørrelsen og det faktum at Molde har et mer utbygget tjenestetilbud og et
større fagmiljø enn Kristiansund. I tillegg har Molde fordelen med at høyskole og
forsknings	miljø er lokalisert hit. Av disse grunnene vil en lokalisering til Molde, i større grad en
Kristiansund, bidra til at helseforetakets målsettinger om bl.a. faglig kvalitet, robuste fagmiljø
og forskning og utvikling blir oppnådd. Ved en lokalisering i elle	r ved Molde kan man bygge
videre på det fagmiljøet og en infrastruktur som alt er godt utbygget og etablert. Eksisterende
Høgskole med sykepleierutdanning og forskningsmiljøer er en viktig begrunnelse for å etablere

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse	 	10
et nytt sykehus der. Anvender man de kri	teriene som er listet opp i høringsdokumentet vil en
vurdering av disse to alternativene slå ut til fordel for Molde	.»
SINTEF tar ikke fullt ut konsekvensene av sine egne vurderinger
Det presenteres i SINTEF (2014) mange interessante betraktninger om bo	settingsstruktur, valg
av bosted rundt et sjukehus, rekruttering, hva som vil kunne skje ved flytting av sjukehuset
osv. En god del av de momentene som nevnes går imidlertid på sammenlikninger mellom små
og store sjukehus, 	og er dermed lite egnet til å v	urdere ulike lokaliseringer av et sjukehus med
en gitt størrelse	 (bortsett fra alternativ 3 B)	. F	lere av de eksemplene som benyttes til å si noe
om hva som skjer med arbeidskraften når institusjoner flyttes er imidlertid lite relevante i vår
sammenheng, ett	ersom det enten er snakk om flytting 	over	 mye lengre eller kortere avstand
enn hva som vil være tilfelle for et nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal.
I vurderingene av hva som er viktig for å rekruttere kompetent personell på kort og lang sikt til
de uli	ke funksjonene ved et nytt sjukehus, blant annet i forhold til flytting/forvitring av
eksisterende fagmiljø, 	mener	 vi at analysene er noe ufullstendige og at man i noen grad vegrer
seg for å konkludere klart med hensyn til valg av lokaliseringssted i forho	ld til sin egen
argumentasjon. 	Vi er for øvrig uenige i noen av de vurderingene som gjøres. 	Det er i denne
sammenhengen interessant at man for 2 år siden var klarere i sine konklusjoner 	mht.
lokalisering 	(SINTEF, 2012b) enn man er nå.	 SINTEF (2014) innehol	der i liten grad risiko	- og
sårbarhetsvurderinger av hva som vil skje i en interimsperiode fra beslutningen om lokalisering
er valg og et nytt sjukehus er kommet i ordinær drift, men dette har kanskje ikke vært en del
av deres oppdrag.
Vi går nedenfor inn	 på noen av vurderingene i SINTEF (2014), men har konsentrert
framtillingen om 	å trekke ut konklusjoner fra andre, tidligere kilder som etter vår mening gir et
bedre grunnlag for å velge lokaliseringssted for et nytt sjukehus.
Rekrutteringsmulighetene avhenger på lang sikt av gode fagmiljø, god tilgang på
arbeidsplasser for partnere og gode kultur	- og service	tilbud
Å kunne rekruttere det nødvendige antall kvalifi	serte medarbeidere er etter vår	 vurdering den
viktigste enkeltfakt	oren for at et nytt akuttsjukehus 	på lang sikt 	skal kunne tilby gode
tjenester, og dermed være et attraktivt valg for befolkningen som sogner til s	jukehuset.
Norconsult	 (2012) peker på at det	 forventes å bli stadig vanskeligere å rekruttere kompetanse
til 	små 	sjukehus	enheter, noe som igjen vil gå ut over kvaliteten. Det generelle bildet er at
Kristiansund sjukehus 	i dag 	i følge Norconsult er 	kritisk lavt bemannet 	innenfor flere
spesialistfunks	joner, noe som skyldes struktur	 	ut fra historisk funksjonsfordeli	ng,
rekrutteringsvansker og evt. en kombinasjon av disse. 	Norconsult	 (2012) viser videre til at de
fleste fagmiljø ved Molde sjukehus er rimelig robuste, men at noen fagmiljø 	også der 	har
kritisk lav legebemanning, bl.a. når det gjelder spesialister.
Slik	 	vi vurderer dette vil et nytt, felles akuttsjukehus i regionen bedre
rekrutteringsmulighetene	 ved at det blir stør	re enn dagens sjukehus	, slik at spørsmålet som
må vurderes er om lokaliseringen av et slikt sjukehus har noe å si for rekrutteringen på lang
sikt. Oslo Economics (2012) peker på at 	i tillegg til høy kompetanse og kvalitet på tjenestene er
pasientgrunnlaget viktig for rekrutteringen og kvaliteten på sjukehusets tjenester, og at god og
dårlig kvalitet på tjenestene kan være selvforsterkende ved a	t folk søker seg bort fra eller til

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	11
sjukehuset. 	Det er fritt sjukehusvalg i Norge, og folk kan velge seg til andre sjukehus 	enn det
nærmeste 	dersom de av ulike grunner ønsker det.
Oslo Economics (2012) viser til framskrivninger av dekningen av forskjellig	e typer kompetanse i
helsesektoren fram til 2030. Alle alternativene viser en til dels betydelig underkapasitet for
helsefagarbeidere (med videregående utdannelse) og sykepleiere (med høyskoleutdannelse),
mens det vil være forholdsvis god balanse mellom ti	lbud av og etterspørsel etter leger. Selv om
dette tyder på at det vil være mest krevende å rekruttere de to førstnevnte gruppene, mener
de	 at det er rimelig å anta at det vil være krevende å rekruttere den beste kompetansen
innenfor alle faggrupper. 	I føl	ge Oslo Economics viser t	idligere erfaring også at balanse i
legemarkedet ikke er noen garanti for at lokalsjukehus får god tilgang på legespesialister. 	De
peker også på	 prognoser fra Legeforeningen som forventer en økende knapphet på
legespesialister utda	nnet i Norge, og dermed økende behov for rekruttering fra utlandet.
Følgende faktorer 	antas å være viktige	 for ansettelser på et sjukehus	 (fritt etter Oslo
Economics (2012)	:
 	Stort fagmiljø	, som er et av de viktigste elementene når medisinsk personell velg	er
hvor de ønsker å jobbe. Dette vil etter vår vurdering 	langt på vei	 være uavhengig av
lokalisering, men 	trekker i favør	 Molde som har høyskole og sjukepleierutdanning (se
nedenfor).
 	Kort pendlingsavstand	, noe som sett i sammenheng med de andre faktorene	 etter vår
mening favoriserer lokaliserin	g nær byene (dvs. alternativ 	2 gjengitt i tabell 2.1). Det
vises til at pendling oppfattes spesielt negativ	t av yngre, deltidsarbeidende kvinner
som er en viktig gruppe ansatte ved et sjukehus	. Oslo Economics 	(2012)	 refererer også
til undersøkelser som viser at ansatte på sjukehuset i Kristiansund er noe mer
pendlingsvillige enn ansatte i Molde. Dette er neppe viktig på lang sikt der det må
antas at de ansatte bosetter seg i den byen hvor sjukehuset lokaliseres, gitt	 at det ikke
lokaliseres midt i mellom	 byene	.
 	Bo nært kultur/uteliv/service	. Oslo Economics (2012) refererer undersøkelser som viser
at det særlig er kvinner og personer med høyere utdanning som foretrekker å bo
sentralt fordi de setter mer pris på urba	ne kvaliteter og bruker underholdnings	- og
kulturtilbudet mer enn øvrige grupper. Dette favoriserer lokalisering av sjukehuset i en
av byene.
 	Mange jobbmuligheter for partner	. Mange potensielle ansatte ved et sjukehus vil være
etablert med en partner, og av disse vil igjen no	en være partnere med andre
sjukehusansatte. For de øvrige vil nærhet til et stort arbeidsmarked med variert
næringsstruktur med behov for (høyt) utdannet arbeidskraft være å foretrekke (Oslo
Economics, 2012). Her vil Molde e	tter vår vurdering ha en fordel	 ettersom byen har et
mer mangfoldig	 og større 	arbeidsmarked	 (se nedenfor)	 og bl.a. har nærhet til
sjukepleierutdanningen og 	Høg	skolen med ulike behov for høyt utdannet arbeidskraft.
Fylkesstatistikken for Møre og Romsdal (www.mrfylke.no/fylkesstatistikk) v	iser at
andelen personer med høyere utdanning i 2012 var ca. 33% i Molde og ca. 23 % i
Kristiansund.
Ut fra en samlet vurdering av rekrutteringsmulighetene anser vi at Molde 	på lang sikt 	har 	best
muligheter for å rekruttere 	høyt kvalifisert arbeidskra	ft til et framtidig akuttsjukehus for
Nordmøre og Romsdal. 	Alternativ 3b, der 	all aktivitet samles midt mellom byene og
dagbehandling og poliklinikk i byene avvikles, kan tilsynelatende framstå som bedre mht.
rekruttering ved at det det gir det største sam	lede fagmiljøet. Dette oppveier 	etter vår

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse	 	12
oppfatning 	 ikke fordelene med bynær plassering, bl.a. fordi pendling til jobb ikke synes å være
spesielt ønskelig for yrkesgrupper det vil være knapphet på i framtida	 (særlig innenfor det som
i dag betegnes typisk	e «kvinneyrker»)	. Det kan i denne sammehengen også vises til at 	Oslo
Economics (2012) 	hevder	 at man i Norge i mange år pga	. rekrutteringsutfordringer har hatt
problemer med å få sykehus i tettsteder til å fungere tilfredsstillende, og at disse problemene
de seinere årene har 	spredt seg til mindre byer. Bl.a. har 	sjukehus	ene	 i Narvik og Kongsberg
måtte stenge avdelinger	.
Analyse av turnuskandidaters valg	 i dag 	synes 	lite egnet for vurdering av lokaliseringssted
I SINTEF	 (2014) vises det til at ved valget av sted for 	turnustjeneste med start 15. februar 2013
for i alt 363 legestudenter ble Kristiansund i gjennomsnitt valgt som nummer 90 (2 ledige
plasser ikke valgt), Molde i gjennomsnitt som nummer 236, Volda nummer 310 o	g Ålesund i
gjennomsnitt som nummer 185 (2 plasser ble ikke valgt). Valget skjer ved at det trekkes blant
kandidatene om hvem som skal få velge først, slik at lavt gjennomsnittstall indikerer hvor
kandidatene helst vil plasseres. Sintef (2014) 	peker på at 	dersom en lar de ledige plassene som
ikke er fylt få det første ledige nummeret etter de som valgte vil gjennomsnittstallene for
Ålesund og Kristiansund øke til henholdsvis 241 og 272. Det pekes videre på at man ikke finner
indikasjon på at de store sjuke	husene gjennomgående er mer populære enn de mindre. F.eks.
har Drammen sjukehus gjennomsnittlig valgnummer på 76, mens Skien sjukehus (som er
tilsvarende stort) har gjennomsnittlig valgnummer 239.
Oslo Economics (2012) presenterer tilsvarende øvelse for 	430 	legestudent	er ved Universitetet i
Oslo som skulle ut i turnustjeneste med start 15. august 2012. Gjennomsnittlig valgnummer
for Kristiansund var da 382, for Molde 308, for Volda 178 og for Ålesund 192.	 Vi ser at
Kristiansund i sistnevnte undersøkelse fr	amstår som mindre attraktivt sted, mens Volda som
mer attraktivt. Ålesund har omtrent samme gjennomsnittlig valgnummer i de to tilfellene,
mens Molde har et høyere nummer i 2012.
Etter vår vurdering bør en legge liten vekt på disse tallene. Attraktivitete	n til de enkelte
sjukehusene sett fra legestudentenes side vil kunne variere fra år til år, avhengig av hvor
studentene og evt. partn	er kommer fra, familieforhold m	v., og sier ikke nødvendigvis så mye
om den faglige attraktiviteten til de enkelte sjukehuse	ne. 	Det er uansett vanskelig å se at slike
analyser bør ha noe å si for hvor et nytt sjukehus bør plasseres.
Molde har et større arbeidsmarked enn Kristiansund
Størrelsen på arbeidsmarkedet i 	og i 	nærheten av byene er viktig for	 å vurdere byenes
mulig	heter for å sysselsette partnere til personer som vurderer jobb ved et nytt sjukehus. 	Data
fra SSB Statistikkbanken	 viser at Molde	 kommune 	i 2013	 hadde 	vel	 17.000 	arbeidsplasser	. Til
sammenlikning hadde 	Kristiansund kommune	 vel 1	2.000 	arbeidsplasser	. Dette viser at Molde
har ca. 40 prosent flere arbeidsplasser enn Kritiansund. Ut fra dette framstår Molde som en
mer attraktiv lokalisering, ved at det kan være lettere å sysselsette partnere til
sjukehusansatte.
Dersom en tar med hele arbeidsmarkedsregi	onen rundt begge byene, slik Norsk	 institutt for
by	- og regionforskning gjør i sine analyser basert på bl.a. senterstruktur og faktisk
pendlingsmønster, blir forskjellene i antall arbeidsplasser mellom byregionene større (jfr. NIBR
(2013)	). Etter vår vurde	ring er det ikke relevant å ta med dette i vurderingen, ettersom det

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	13
neppe framstår som attraktivt å pendle over større avstander for de som vurderer å flytte til
byene. Det kan tvert om være slik at man flytter til byene fra andre steder av landet for å
unngå lengre pendling.
Det 	kan	 være	 uheldig for s	ykepleierutdanninga i Molde 	ikke å ha et	 akuttsjukehus i
nærheten
Det er 	i Norge 	samarbeid mellom nærliggende lokale sjukehus og høyskolene som tilbyr
sjukepleierutdanning. Det er vanlig å benytte person	ell fra sjukehuset i undervisningen, og det
kan være ulike andre former for samarbeid mellom institusjonene. 	Helse Møre og Romsdal
(2014) viser til at Høgskolen i Molde har stor bredde 	i helsefaglig utdanning og
etter/videreutdanning, spesielt for sjukeple	ie, og at skolen har en intensjonsavtale med Helse
Møre og Romsdal om et nytt doktorgradsstudium. 	I SINTEF (2012a) pekes det på at avstanden
til utdannings	- og forskningsmiljøene, f.eks. for høyskoleutdanninga fo	r helsepersonell som er
lokali	sert nær	 Molde	 sentrum	, vil være en vesentlig ulempe ved å lokalisere et nytt sjukehus
utenfor de etablerte bymiljøene.	 For studenter som hovedsakelig vil bo nært bysentrum og
utdanningsinstitusjoner betyr en slik løsning økt transporttid og mindre tilgjengelighet til
sjukehuset. SINTEF (2012a) viser	 til at man ved St. Olavs Hospital i Trondheim har gått i
motsatt retning ved å integrere undervisning og forskning ved bl.a. å legge
utdanningsinstitusjonene i eller vegg i vegg med sjukehuset. Dette har	 i følge SINTEF
betyd	elige fordeler for felles satsing på forskning og undervisning, samt for bruk av felles
personell.
Det 	kan 	etter vår vurdering 	være en ulempe for sjukepleierutdanninga	 ved å 	lokaliser	e et nytt
sjukehus for Nordmøre og Romsdal 	andre steder enn Molde	. Omtrent 	alle høyskoler med slik
utdanning ligger i byer/tettsteder med sjukehus. 	Nærheten har mindre å si for studentenes
praksisperioder, som skal v	ære 	innenfor	 en rekke ulike helseinstitusjoner.
I hvilken grad 	nærlokalisering	 også 	er en fordel også for s	jukehusene er mer uklart, men det
må antas at noen av argumentene for integrasjonen man har foretatt i Trondheim vil gjøre seg
gjeldende også andre steder. 	En lokalisering i samme by bør kunne virke	 positivt for den
vitenskapelige aktiviteten ved sjukehuse	t, som i følge SINTEF (2014) i dag er svak innenfor
Helse Nordmøre og Romsdal HF	 målt som antall publiserte vitenskapelige artikler	. SINTEF
(2014)	 peke	r på at et nytt	, større	 sjukehus bør kunne øke publiseringen opp på nivå med
sammenliknbare områder (f.ek	s. Helse Nord	-Trøndelag HF). E	n lokalisering i samme by som
sjukepleierutdanninga 	og Høgskolen 	bør etter vår vurdering kunne bidra ytterligere til dette.
Det kan også være lettere for sjukehuset å rekruttere personell ved at nyutdannede kan ha en
tendens t	il å ta seg jobb der de har tatt sin utdannelse.
3.2	 	Risikoen i overgangs	/etablerings	fasen er minst ved å legge
sjukehuset til Molde
SINTEFs vurderinger
I SINTEF (2014) 	gis det	 en vurdering av 	hvor dagens ansatte ved sjukehusene vil flytte ved ulike
lokaliseringer av et nytt sjukehus, men 	det gis	 ingen overordnet vurdering av risikoen i en
interims/overgangs	fase ved ulike lokaliseringer av et nytt sjukehus. Dersom et nytt
akuttsjukehus lokaliseres til en av byene	 antas det at de som bor og arbeider på s	jukehuset i

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse	 	14
byen som ikke får det 	nye sjukehuset enten vil pendle	 til eller	 flytte til byen med det nye
sjukehuset	, alternativt	 finne seg noe annet nå gjøre	, og at de fleste ansatte etter noen tid vil
bo i byområdet der sjukehuset er plassert.	 En plassering midt i mellom	 byen	e (i Gjemnes
kommune)	 vil i følge SINTEF (2014	) påvirke bosettingen minst, ved at de fleste av 	de	 ansatte
ved dagens sjukehus i Molde og Kristiansund 	forventes å bli boende i byene og pendle (dersom
de ikke finner seg annet	 arbeid). 	SINTEF (2014) peker imidlertid som nevnt på at Gjemnes
kommune er noe mindre attraktiv	 som sted for rekruttering av personell.
Lokalisering midt mellom byene vil være det dårligste alternativet
SINTEFs konklusjon, som synes på bygge på ROS	-analysen i Norconsult (2012), vurderer
alternativene 3	 A og 3	 B (midt mellom byene) 	som den plasseringen av et nytt sjukehus som gir
størst sannsynlighet for å få med nøkkelpersonell fra fagmiljøene i begge byene, og dermed
også gir minst risiko i interimsp	erioden. ROS	-analysen sier 	imidlertid	 at det på lengre sikt er
mulig at et mer bynært alternativ vil kunne ha en rekrutteringsfordel. Det konkluderes med å
anbefale alternativene 2	 A 	(bynært Molde) 	og 3	 A/3	 B som de beste til å håndtere de
medisinskfaglige	 problemstillingene, og som likeverdige i forhold til risiko for evnen til å
beholde og rekruttere kompetanse samt evnen til å kunne tilby god akuttberedskap.
Vi er uenige i 	SINTEFs konklusjon	. Etter vår vurdering vil alternativene 3	 A og 3	 B kunne føre t	il
at kompetansen ved 	begge	 dagens sjukehus forvitrer i interimsperioden, ettersom det vil være
mindre interessant for nøkkelpersonell å fortsette ved et sjukehus som skal legges ned for
deretter å måtte pendle til et nytt sjukehus, bl.a. fordi pendlingsav	standen fra begge byene er i
lengste laget. Dette gjør at det også blir vanskelig å tiltrekke seg nytt personell til sjukehusene i
byene i interimsperioden. 	Personell ved dagens sjukehus i Molde og Kristiansund vil også være
lite interesserte i å flytte ti	l et 	mindre	 sted mellom byene, da flytter de heller til en anne	n kant
av landet til et sjukehus som ligger i en by. 	Som vist ovenfor vil et sjukehus utenfor bynære
områder ha store utfordringer med å rekruttere personell på lang sikt. Slik vi ser det er
alternativene 3	 A og 3	 B i denne sammenheng klart dårligere enn alternativ 2	 A, også dårligere
enn alternativ 2	 B (bynært Kristiansund)	. Vi viser i denne sammenheng til Oslo Economics
(2012), som ut fra en samlet vurdering av rekrutteringsmulighetene på kort og lang sikt
rangerer 2	 A foran 3	 A/3	 B og foran 2 B	. Vi utdyper dette nærmere nedenfor.
Det vil være	 store utfordringer med å opprettholde et god	t faglig tilbud	 i interimsperioden
Når beslutningen om lokalisering av et nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal er tatt	, vil
man gå inn i en 	interimsperiode	 som kan vare i mange år. Denne vil på mange måter være
kritisk, ettersom man skal opprettholde	 et forsvarlig tilbud 	ved sjukehusene	 i begge byene,
også i den/de byen	(e) som ikke velges som lokaliseringssted. Samtidig skal man 	etter hvert
bygge opp et nytt fagmiljø ved det nye sjukehuset, og det vil være en klar fordel å kunne bygge
på et eksisteren	de fagmiljø når det nye sjukehuset skal tas i drift. Det vil være en 	betydelig
risiko for at fagmiljøer forvitrer 	der	 hvor funksjoner	 skal nedlegges	 og 	eventuelt 	omlegges til
poliklinikk og dagbehandling. Tilsvarende vil pasientgrunnlaget til dette sjukehu	set kunne
forvitre dersom tilbudet oppleves som for dårlig, og bygninger og teknisk utstyr vil kunne
forvitre dersom det ikke gjennomføres nødvendig vedlikehold og utskiftinger. 	Noen av d	e
sistnevnte utfordringene vil en også kunne ha ved sjukehuset i den 	byen som 	eventuelt 	er valgt
som lokaliseringssted for nytt sjukehus.

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	15
I interimsfasen vil pendling i noen grad være nødvendig uansett valg av lokaliseringssted. Som
påpekt i kapittel 3.1 er spesielt yngre kvinner negative til pendling. Dette er en svært v	iktig
gruppe ansatte i et sjukehus. Oslo Economics (2012) viser til at kvinneandelen blant de ansatte
i norske sjukehus for ventes å øke fram mot 2030 for omtrent alle typer ansatte, og forventes i
2030 å ligge på 60 prosent. Dette understreker etter vårt 	syn viktigheten av å velge en
lokalisering som minimerer behovet for pendling på kort og lang sikt.
I ROS	-analysen i Norconsult (2012) framgår det at 	det medisinskfaglige tilbudet for 	Nordmøre
og Romsdal 	vurderes som sårbart i overgangsperioden i forhol	d til plassering av det nye
sjukehuset. Utfordringen går hovedsakelig på å kunne stabilisere de eksisterende fagmiljøene
og klare å rekruttere nytt personell i perioden.	 I valget mellom byene vurderes l	okalisering i
Molde 	å gi lavest risiko, noe som 	hovedsak	elig	 skyldes at det i dag er et relativt stort faglig
miljø i Molde sammenliknet med i Kristiansund. Sistnevnte sliter i følge ROS	-analysen i dag
med dårlig bemanning innen flere medisinske spesialfelt. Det vil imidlertid være en viss risiko
for at	 man ikke klarer å komplettere det akuttmedisinske tilbudet i Molde fordi det kan være
vanskelig å rekruttere fra eksisterende miljø i Kristiansund, men denne risikoen er	 i følge ROS	-
analysen	 lavere enn om man lokaliserer sjukehuset til Kristiansund og må 	rekruttere fra Molde.
Vi er enige i disse vurderingene. 	Størrelsen og robustheten på dagens sjukehusmiljø tilsier at
lokalisering	 av nytt sjukehus	 i Molde vil gi færrest utfordringer med å sikre forsvarlig drift i
interimsperioden sammenliknet med Kristian	sund. Selve størrelsen på de eksisterende
fagmiljøene er viktig i denne sammenhengen	, men også det faktum at Molde sjukehus har
flere sentrale fun	ksjoner og tilbud enn man har i Kristiansund vil ha betydning	 for
rekrutteringen	 i overgangsfasen. 	Rekrutterin	g er en kontinuerlig og dynamisk prosess og er en
funksjon av den kompetansen man til enhver tid har ved sjukehuset.
Pga. størrelse og robusthet på eksisterende fagmiljø 	vil 	det 	også være minst krevende å bygge
opp et nytt sjukehus i tilknytning til dag	ens sjukehus i Molde, selv om det nye sjukehuset
lokaliseres på et nytt sted utenfor 	sentrum	 (Hjelset	-området)	. Avstanden til det nye sjukehuset
er viktig, og 	pendling fra Molde til Storbakken i Frei vil oppleves som for lang. Avstanden fra
dagens sjukehus	 i Kristiansund 	til Storbakken 	er omtrent lik avstanden Molde	-Hjelset, men en
vil 	ved å lokalisere et nytt sjukehus på Storbakken	 ha et mindre sjukehusfaglig miljø som også
er mindre robust å ta utgangspunkt i når det nye sjukehuset skal startes opp.
I SINTEF (2014) presenteres andelen nyansatte hvert år innen de enkelte faggrupper ved
sjukehusene i Nordmøre og Romsdal (figur 2) som viser at det er ganske stor grad av utskifting.
I løpet av en 10	-års periode etter etableringen av et nytt felles sjukehu	s vil derfor ifølge
rapporten de fleste av de ansatte være personer som ikke har arbeidet ved et av de to gamle
sjukehusene. 	Dette kan etter vår oppfatning gi et litt feilaktig bilde av situasjonen. Som påpekt
i SINTEF (2014) tar ikke oversikten høyde for 	interne forflytninger i sjukehusene, og den viser
heller ikke hvor stor andel som har vært stabilt ansatt ved sjukehusene over mange år. Det må
uansett antas at det vil være en rekke personer ved dagens sjukehus som har arbeidet der i
lang tid på det tidsp	unktet et nytt sjukehus står klart, og som vil være en del av grunnlaget som
det nye sjukehuset må bygge på.

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse	 	16
Molde er et bedre lokaliseringsalternativ enn Kristiansund for å håndtere utfordringene i
interimsperioden
Alternativ 	2 A gir 	i følge Norconsult	 (2012) 	størst sjanse	 for å kunne gi et tilfredsstillende
akuttmedisinsk tilbud når sjukehuset står ferdig	 sammenliknet med alternativ 	2 B. Den
viktigste risiko	-forskjellen mellom 2	 A og 2	 B består i følge ROS	-analysen i tilgang på kompetent
personell	 ved oppstart og evne til å rekruttere og beholde kompetanse i begge bye	ne	 i
interimsperioden. 	Det er en betydelig risiko for at deler av fagmiljøet i Molde forsvinner til
andre steder ved valg av 2	 B. 	Ettersom fagmiljøet i Molde er større enn i Kristiansu	nd, og i
utgangspunktet mer robust bemannet, vil det være en større risiko ved å legge et nytt
sjukehus til Kristiansun	d enn til Molde	 i følge ROS	-analysen	.
Vi er enige i denne vurderingen. 	Dersom pasientene skulle få en opplevelse av at kvaliteten på
be	handlingen 	ved 	sjukehuset i den byen hvor det nye sjukehuset skal lokaliseres 	svekkes 	i
interimsperioden 	og er dårligere enn ved sjukehusene i Ålesund og/eller St. Olavs hospital	, vil
de i økende grad gå over til å 	benytte disse sjukehusene i int	erimsperio	den. Dette kan gi en
varig effekt i form av forvitring av pasientgrunnlaget til det nye sjukehuset som etter vår
oppfatning 	kan bli	 vanskelig å reversere. 	En lokalisering av det nye sjukehuset til Molde vil
minimere sannsynligheten for at pasientgrunnlaget	 forvitrer	, ved at man i større grad enn i
Kristiansund vil kunne opprettholde et stabilt tilbud i interimsperioden	.
Det 	vil 	kunne ta mange år å bygge opp igjen et miljø som har forvitret, og et nytt sjukehus vil
derfor kunne få et betydelig handicap 	i startfasen og få en lengre innkjøringsperiode dersom
man velger et lokaliseringssted som gjør at man i stor grad må begynne fra grunnen av når
fagmiljøet skal bygges opp. En mest mulig smidig overgang fra gammelt til nytt sjukehus fåes
ved å velge Molde 	som lokaliseringssted, som også er det beste stedet for å rekruttere
kvalifisert personell på lang sikt.

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	17
4.	 Samlet vurdering
Vi har i denne rapporten vurdert	 hva	 ulike faktorer knyttet til opprettholdelse av helsefaglig
miljø 	og	 rekruttering på kort og lang sikt har å si for valg av lokalisering av nytt akuttsjukehus
for Nordmøre og Romsdal	.
Så godt som alle faktorene trekker i retning av Molde som det mest attraktive
lokaliseringssted. Fordelene med Molde som lokaliseringssted 	sammenliknet med Kristiansund
og et sted midt i mellom byene	 (Gjemnes kommune) er følgende:
 	Et stort og variert arbeidsmarked som gjør det lettere å	 	sysselsette
partner/ektefelle
 	Nærhet til Høgskolen og sjukepleierutdanninga gir muligheter for samspill 	knyttet
til bl.a. økt forskningsaktivitet
 	Minst risiko for tap av kompetanse i interimsperioden fra beslutning om
lokalisering er tatt og til det nye sjukehuset er i full drift, noe som øker
sannsynligheten for en kort og smidig innfasingsperiode for et ny	tt sjukehus
Etter vår vurdering bør det legges 	stor	 vekt på mulighetene for å rekruttere 	og holde på
kvalifisert personell på 	kort og 	lang sikt. Uten kompetent personell vil et nytt akuttsjukehus
kunne måtte redusere tilbudet til pasientene, og dermed 	fram	stå som lite attraktivt	. Det må
unngås at en havner i en situasjon hvor en har fått et nytt, moderne sjukehus uten kvalifisert
personell og pasienter. 	Konkurransen om kompetent helsepersonell forventes å bli enda
sterkere i framtida enn i dag, og all 	erfar	ing tyder på at sjukehus utenom bynære strøk vil tape
i denne konkurransen. Et nytt sjukehus bør derfor lokaliseres til det byområdet som samlet
sett framstår som mest attraktivt for rekruttering, som er Molde. En lokalisering midt mellom
byene framstår i 	denne sammenheng som den minst attraktive løsningen.

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse 	 	 	 	19
Referanser
Helse Møre og Romsdal (2014): Idéfase. Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) 	–
Høyringsrapport.
Oslo Economics	 (2012): Samfunnskonsekvenser 	– ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal
HF. Rapport nummer 2012	-16.
NIBR (2013): Inndeling i senterstruktur, sentralitet og BA	-regioner. Norsk institutt for by	- og
regionsforskning, NIBR	-rapport 2013:1
Norconsult (2012)	: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Medisinskfaglig ROS	-
vurdering. Rapport 2012	-11	-26, Oppdragsnr. 5124639.
SINTEF (2014): Konsekvensutredning ett akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Hvordan
tomtealternativene påvirker bosettingsstruktur, næri	ngsutvikling, og helsefaglig miljø og
rekruttering. Rapport 	av	 19.06.2014.
SINTEF (2012	a): Vurdering av Høyringsdokument for Utviklingsplan for Møre og Romsdal HF.
Notat av 11.10.2012 utarbeidet for Romsdal Regionråd	.
SINTEF (2012b): 	Notat 	av 12.10.2012 	fra SINTEF, utarbeidet på oppdrag fra Romsdal Regionråd
(ROR).

Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 	– rekruttering og fagmiljø
Vista Analyse	 	20