Rebound, prebound og lock-in ved energieffektivisering i boliger: Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse

Report 2013/

Karin Ibenholt

Rebound, prebound og lock-in ved energieffektivisering i boliger: Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Author(s)	Karin Ibenholt
Download	file_download (1.0 MB)
Read in browser	PDF

Offentlig	 	
ISBN nr. 	978	-82	-93150	-44	-2 
 
 
 	
 	
 
 	
 	
 
 	
Rebound, prebound og lock	-in ved 	
energieffektivisering i boliger: 
Kunnskapsstatus 	og virk	e	middelanalyse	 	
 	
På oppdrag fra 	Husbanken	 	
august 2013	 	
 
 
 
 
 
 
 
 	
THEMA Rapport 	2013	-42	 	
Utarbeidet i samarbeid med Vista Analyse

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 2 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 3 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
Om prosjektet	 	 	Om rapporten:	 	
Prosjektnummer:	 	HUB	-2013	-1 	 	Rapportnavn:	 	
Rebound	, prebound 	
og lock	-in ved 	
energieffektivisering i 
boliger: 
Kunnskapss	tatus og 	
virkemiddelanalyse	 	
Prosjektnavn:	 	
Kan man u	nngå redusert 	
effekt av 
energieffektivisering i 
boliger?	 	
 	Rapportnummer:	 	TE	-2013	-42	 	
Oppdragsgiver: 	 	Husbanken	 	 	ISBN	-nummer	 	978	-82	-93150	-44	-2 	
Prosjektleder:	 	Berit Tennbakk	, Thema	 	 	Tilgjengelighet:	 	Offentlig	 	
Prosjektdeltakere	: 	
Vidar Eide	 og 	Silje Elise 	
Ha	rsem	, T	HEMA	 	
Consulting Group	 	
Snorre Kverndokk	 og 	
Karin Ibenholt	, Vista	 	
Analyse AS	 	
 	Ferdigstilt:	 	30.11.2013	 	
 
 
Brief summary in English	 	
Energy efficiency measures are often found to generate less energy savings than anticipated. 
The report surveys the lite	rature to find evidence of rebound, prebound and lock	-in effects on 	
the potency of measures. We find that most of the literature focuses on rebound effects and 
rebound related to specific measures. The report presents a number of hypotheses on the 
impact o	f different characteristics of the dwellings or the households on the magnitude of the 	
rebound effect. However, the literature does generally not offer evidence to confirm or reject 
most of the hypotheses. To the extent that prebound is an issue, it can be	 mitigated by 	
collecting better data and require energy measuring before 	measures are implemented. 	
Rebound effects may be mitigated through energy levies, information and measuring of actual 
energy consumption. Lock	-in to undesirable solutions should be av	oided, but 	this 	is challenging 	
in view of the significant and fundamental uncertainty about future technology options and 
energy market developments. 	 	
 
 
Om THEMA Consulting Group	 	
Øvre Vollgate 6	 	THEMA Consulting Group tilbyr spesialist	-	
kompetanse innen	for markedsanalyse, 	
markedsdesign og strategirådgivning for energi	- og 	
kraftbransjen.	 	
0158 Oslo	 	
Foretaksnummer: NO 895 144 932	 	
www.t	-cg.no

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 4 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 5 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
INNHOLD	 	
SAMMENDRAG OG KONKLU	SJONER	 ................................	................................	.......	 7 	
1 	INTRODUKSJON TIL PRO	BL	EMSTILLINGEN	 ................................	.................	 13	 	
2 	SENTRALE BEGREPER OG	 TEORI	 ................................	................................	. 16	 	
2.1	 	Formålsdeling av energibruken til husholdningene	 ................................	... 16	 	
2.2	 	Oversikt over sentrale begreper	 ................................	................................	 17	 	
2.3	 	Nærmere om rebound	-effekter	 ................................	................................	. 20	 	
3 	KUNNSKAPSSTATUS 	– HVA VET VI?	 ................................	.............................	 26	 	
3.1	 	Rebound	-effekter	 ................................	................................	......................	 26	 	
3.2	 	Prebound	-effekter	 ................................	................................	.....................	 36	 	
3.3	 	Lock	-in-effekter og stiavhengighet	 ................................	............................	 42	 	
3.4	 	Kunnskapsstatus: Områder som er godt versus lite studert	 ......................	 45	 	
4 	UTFORMING AV VIRKEMI	DLER	 ................................	................................	......	 46	 	
4.1	 	Implikasjoner av rebound	-, prebound	- og lock	-in-effekter	 .........................	 47	 	
4.2	 	Virkemidler for energieffektivisering	 ................................	..........................	 48	 	
4.3	 	Virkemiddelutforming i lys av rebound, prebound og lock	-in .....................	 50	 	
REFERANSELISTE	 ................................	................................	................................	....	 55

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 6 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 7 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
SAMMENDRAG OG KONKLUS	JONER	 	
Innledning 	 	
Energieffektiv	isering 	i bygg 	kan gi betydelige bidrag til reduserte utslipp av klimagasser. For å 	
øke energieffektiviteten er det viktig å 	stimulere til 	at 	samfunnsøkonomisk 	kostnadseffektive 	
tiltak	 gjennomføres	 og at vi har et realistisk bilde av hv	ilken	 energisparing som oppnås i praksis	. 	
Studier viser at ulike tiltak 	i mange tilfeller 	ikke leverer den besparelsen som tiltaket t	eknisk sett 	
forventes	 å skulle bidra med. 	I akademisk 	litteratur omt	ales dette ofte som 	en 	rebound	-effekt 	
som forklares med at brukerne endrer 	adferd etter tiltaket. Rebound	-effekte	r kan imidlertid også 	
skyl	des 	at man har overestimert energibruken før tiltak (prebound). Figuren under 	illustrerer 	
sammenhengen mellom teknisk	 anslått potensial for energisparing og realisert sparing når man 	
tar hensyn til prebound	- og rebound	-effekter	. Avvik kan også skyldes at man har feilberegnet 	
det tekniske sparepotensialet knyttet til et tiltak, men dette er ikke omtalt i litteraturen. 	 	
Me	ns rebound	-effekter er knyttet til individuelle adferdsendringer etter tiltak, 	opptr	er prebound 	
gjerne som resultat av at man legger gjennomsnittsverdier til grunn for beregning av 
potensialer. Både når det gjelder rebound og prebound kan det være store va	riasjoner mellom 	
ulike forbrukere og grupper av forbrukere. 	 	
Prinsippskisse: Hvordan 	rebound og 	prebound	-effekten	e på	virker	 realisert 	
energisparing. 	 	
 	
 
Klimaproblemet må løses i et langsiktig perspektiv. Det er derfor 	også 	viktig å forstå hvordan 	
tiltak i	 dag påvirker mulighetene for videre energieffektivisering i framtiden. Dette omtales ofte 	
som lock	-in eller energiinnlåsing.	 Lock	-in som følge av tidligere gjennomførte tiltak eller 	
endringer i en bygning kan være en årsak til prebound. 	 	
Målet med prosjek	tet er å 	 	
 	Beskrive kunnskapsstatus om rebound	-, prebound	- og lock	-in-effekter	 i boliger	 	
 	Vurdere om	 forekomsten av nevnte effekter varier	er avhengig av husholdningens 	
sosioøkonomiske status, boligstandard	en	, eller 	egenskaper	 ved 	
energieffektiviseringstiltak	et. 	 	
 	Drøfte hvordan kunnskap om disse effektene kan bedre utformingen av virkemidler for å 
utløse energieffektivisering 	 	
Estimertinitialt forbruk	Teknisk	beregnet nytt	forbruk	
Teknisk	sparepotensial	Prebound	Reelt initialtforbruk	Reelt	sparepotensial	Rebound	Reelt nyttforbruk	Realisertenergisparing	
Energiforbruk

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 8 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
Rapporten bygger på en litteraturgjennomgang og analyser basert på samfunnsøkonomisk 
teori. 	På grunnlag av de resultatene og analysene 	som finnes i litteraturen vi har studert, 	
omhandler rapporten først og fremst energieffektivisering i eksisterende boliger. 	Analysen 	
fokuserer 	videre 	på effekter og faktorer som kan forklare hvorfor realisert energisparing ved 	
gjennomføring av ulike effekt	iviseringstiltak blir mindre enn forventet. 	 	
Hva er målet? 	 	
For å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av virkemidler for økt energieff	-	
ektivisering, er det for det første viktig å konkretisere hvilket mål man ønsker å oppnå med 
energieffektiviserin	gen: 	 	
- 	Mer effektiv energibruk i form av redusert energib	ehov	 for å oppnå de samme 	
energitjenestene	 	
- 	Redusert energibruk i form av et antall TWh	 (energisparing)	 	
I begge tilfeller er det relevant å redusere graden av prebound fordi prebound innebærer at man 
feilvurderer utgangssituasjonen, og dermed også effektene av et gitt virkemiddel. 	 	
Lock	-in-effekt	er er relevante når det gjelder begge typer målsettinger, men dreier seg først og 	
fremst om sammenhengen mellom hvilke effekter som oppnås på kort sikt og hva s	om kan 	
realiseres på lang sikt. 	 	
Rebound medfører ikke nødvendigvis at energieffektiviteten av et tiltak reduseres, men snarere 
at en del av effektiviseringsgevinsten tas ut i økt komfort eller økt forbruk av andre 
energitjenester	 som representerer en nytt	everdi for husholdningene	. Rebound representerer 	
derfor ikke 	nødvendigvis 	et 	samfunnsøkonomisk 	tap	, men	 er først og fremst et problem dersom 	
man har et absolutt mål for energisparingen. Da er kriteriet for å iverksette virkemidler hvor mye 
energisparing ma	n får igjen pr	. krone. 	Rebound kan også skyldes det som i adferdsøkonomi 	
betegnes som begrenset rasjonalitet	, begrenset viljestyrke eller begrenset egeninteresse, noe 	
som fører til at husholdningene ikke gjennomfører lønnsomme tiltak eller adferdsendringer	. 	
Rebound	-effekter 	gir 	imidlertid 	et 	samfunnsøkonomisk 	tap 	dersom de skyldes, eller påvirkes av, 	
at prisene på energi ikke gjenspeiler de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved 
energibruken. 	De langsiktige 	klimakostnadene reflekteres 	ikke fullt ut 	i dag	ens 	energiprise	r, 	noe 	
som medfører at 	energiforbruket, inkludert rebound	-effektene, 	blir 	høyere enn det burde være 	
fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, med mindre husholdningenes energibruk reguleres på 
andre måter. 	Økte avgifter	 på energi	, lån som tilbake	betales over tid, og støtteutbetaling knyttet 	
til målt effekt, 	er eksempler på virkemidler som 	kan motvirke rebound.	 	
Effektiv energibruk fordrer med andre ord at konsumentene stilles overfor de reelle kostnadene 
og gevinstene, både når det gjelder tiltaket	 og bruken av energi etter at tiltaket er satt i verk	, og 	
at konsumentene er i stand til å gjennomføre lønnsomme tiltak	. 	
Kunnskap om faktisk rebound	 	
Prosjektet har undersøkt om det finnes dokumentasjon på om 	omfanget av rebound varierer 	
mellom husholdning	er, boligtyper og hvilke	 virkemiddel som brukes til å utløse tiltak	. Analysen 	
bygger på en litteraturgjennomgang. 	 	
Litteraturgjennomgangen 	viser at vi vet 	ganske 	lite om 	omfanget av 	rebound	-effekter generelt	, 	
selv om de fleste studiene konkluderer med en b	etydelig rebound	-effekt. 	Analysene måler 	
rebound som prosentvis avvik fra beregnet energibesparelse ved ulike tiltak. 	 	
Vi finner noe støtte for følgende hypoteser om i hvilken grad rebound	-effekter henger sammen 	
med tiltaket, boligen eller husholdningstype	n: 	 	
 	Rebound	-effekten er større ved tiltak rettet mot oppvarming enn mot elektriske 	
apparater.	 Det kommer antagelig av at energikostnaden knyttet til elektriske apparater

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 9 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 
utgjør en mindre del av kostnaden ved bruk av apparater og at inntektseffekten er 
rela	tivt liten. I tillegg er det vanskeligere å regulere energibruken i elektriske apparater. 	 	
 	Rebound	-effekten er 	mindre	 for velstående husholdninger enn for mindre velstående 	
husholdninger. Det henger antagelig sammen med flere forhold. For det første er det	 	
sannsynlig at velstående husholdninger i utgangspunktet har et “mettet” energiforbruk til 
oppvarming, dvs. et komfortnivå som er nær et ønsket (optimalt) nivå, inkludert 
oppvarming av hele boarealet. Mindre velstående husholdninger kan ha en 
innetemperatu	r som ligger lavere og varme opp mindre deler av arealet om vinteren. Når 	
energitjenesten blir billigere, vil de derfor ta ut en større del av inntektseffekten gjennom 
høyere innetemperatur og oppvarming av en større del av arealet. I tillegg er det funnet	 	
en sammenheng mellom husholdningens inntekt og graden av miljøbevissthet. 	 	
 	Sentraliserte	 styringssystemer gir mindre rebound	, ettersom det gir 	mindre 	mulighet	 for 	
påvirkning av bruker og feil bruk	 	
 	Automatisk energimåling kan redusere 	rebound fordi hushold	ningen blir mindre bevisst 	
sammenhengen mellom strømforbruk og utgifter til strøm. 	Reduserte energikostnader gir 	
derfor ikke like stor forbruksøkning.	 Med andre ord kan automatisk måling gi lavere nivå 	
på energibruken, men samtidig mindre prisrespons. 	 	
 	For	brukere som får tilgang til økt informasjon later til å bli mer prisfølsomme. Det betyr at 	
man 	– alt annet like	 – kan forvente større rebound	-effekt når kostnaden 	knyttet til f.eks. 	
oppvarming 	går ned. Informasjon om eget forbruk og særlig om eget forbruk 	relativt til 	
andres forbruk, har imidlertid vist seg å redusere rebound	-effekter. 	 	
Hypoteser om s	ammenheng mellom rebound og and	re sosioøkonomiske aspekter som 	
aldersnivå, størrelse på husholdningen og 	hvorvidt 	husholdninge	n bor 	i by	en eller på landet, 	har	 	
vi ikke funnet empiriske analyser av. Videre finner vi ikke empiriske analyser av betydningen av 
størrelse på boligen eller alder på boligen. Når det gjelder tiltak, finner vi heller ikke studier av 
forskjeller i rebound	-effekter mellom passive	 tiltak 	(tiltak 	i bygningskroppen)	 og 	tiltak som 	
påvirkes av husholdningens bruk (styringssystemer, varmepumper, o.l.)	. 	
Vi har ikke funnet analyser av rebound	-effekter knyttet til eie	-leie	-problematikk eller felles v	ersus	 	
individuell avregning. Det er likevel grunn 	til å tro at individuell avregning	, der bruker betaler, gir 	
mindre rebound	-effekt. 	 	
En hypotese om at store energibesparelser gir større 	prosentvis 	rebound diskuteres i 	
litteraturen, og forklares med at husholdningene “unner seg” et høyere energiforbruk fo	rdi de 	
allerede føler de har gjort en betydelig innsats i form av omfattende tiltak. Hypotesen støttes a	v 	
ad	ferdsstudier i forbindelse med andre “grønne” handlinger. Det er imidlertid vanskelig å skille 	
en slik rebound	-effekt fra en tradisjonell økonomisk 	rebound	-effekt. En stor energibesparelse gir 	
jo gjerne også 	reduserte energikostnader, noe som både frigjør inntekt (inntektseffekt) og gjør 	
energibruken pr. enhet relativt billigere i forhold til andre varer og tjenester (substitusjonseffekt)	. 	
Kunnskap o	m prebound	 	
Potensialstudier baserer seg ofte på energi	-ratinger og estimerte verdier for energibruken før 	
tiltak. Studier viser imidlertid at det kan være store avvik mellom estimert og målt energibruk. 
Data fra den norske energimerkeordningen viser at d	ata rapportert på standardformat gir mye 	
høyere estimater for energibruk i boliger enn det som faktisk er målt, for alle energiklasser. 
Avviket er imidlertid størst for energiklasser	 med lav energieffektivitet,	 der energieffektiviserings	-	
potensialet gjerne	 antas å være høyere. Korrigering av data for å ta hensyn til spesifikke 	
kjennetegn ved den enkelte bolig, gir langt bedre samsvar mellom estimert og målt energibruk. 	 	
Det tilsier at måloppnåelsen og målrettingen av tiltak kan bli bedre ved bedre måling av	 faktisk 	
energibruk før tiltak iverksettes. Jo større omfang av prebound	-effekter, 	desto 	mindre 	
lønnsomme vil imidlertid virkemidler knyttet til energieffektivisering være.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 10 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
Data fra energimerkeordningen tyder på at estimater av energibruken basert på mer 	detaljerte 	
og realistiske data om standarden for boligmassen, potensielt kan fjerne en stor del av 
prebound	-effekten. Etter hvert som en større del av boligmassen registreres, og særlig gjennom 	
mer detaljert rapportering, bør dermed også grunnlaget for å e	stimere faktisk 	
energisparepotensial i eksisterende boliger bli bedre. 	 	
Kunnskap om lock	-in 	
Lock	-in i sammenheng med energieffektivisering er ikke eksplisitt analysert i litteraturen	, men 	
handler generelt om at løsninger som velges på ett tidspunkt har bet	ydning for hvilke tiltak som 	
kan eller vil bli gjennomført senere	. 	Det begrenser f.eks. mulighetene for endring av 	
energiforsyningen i et bygg dersom det er bygd for oppvarming med panelovner. Økonomisk 
lock	-in kan imidlertid være likså viktig. Økonomisk l	ock	-in skyldes at energibesparelsen og 	
lønnsomheten av å gjennomføre ett tiltak reduseres dersom et annet tiltak er gjennomført først. 
Samtidig kan det være lønnsomt å gjennomføre begge tiltakene samtidig, fordi det er billigere, 
selv om de ikke er lønnsom	me dersom de gjennomføres trinnvis	. Rekkefølgen av tiltak blir 	
dermed viktig for hvilket energieffektiviseringspotensiale som realiseres. 	 	
Virkemidler og rebound	 	
Virkemidlene for økt energieffektivisering er først og fremst innrettet mot å stimulere 
hushol	dningene til å 	gjennomføre	 investeringer	 i energieffektiviseringstiltak, og ikke eksplisitt 	
mot deres energibruks	adferd	. Ulike typer virkemidler vil imidlertid påvirke graden av rebound 	
eller adferdsendringer: 	 	
 	Forskrifter og krav	: Reduserer søkekostnader 	og informasjonskostnader, 	og kan også 	
redusere	 risiko for feil (lettere for bransjen og forbrukerne å forholde seg til 	
standardløsninger). 	Slike reguleringer 	kan utformes	 som minimumskrav for typer av tiltak 	
(tiltaksmetoden	) eller som rammekrav	 (f.eks. mak	simum energibruk per m	2). I det siste 	
tilfellet vil det være større frihet mht. sammensetningen av tiltak. 	Krav og forskrifter	 kan 	
gi 	høyere bygge	- og rehabiliteringskostnader, noe som gir en negativ inntektseffekt, og 	
dermed redusert rebound. 	Det kommer i	midlertid an på om kravene settes ut fra 	
privatøkonomisk lønnsomhet eller strammere. 	 	
 	Støtteordninger: Avhengig av innretning	en på støtteordningene	 vris prisforholdet mellom 	
ulike tiltak og energibærere. I forhold til 	forskrift	er 	og krav, gir støtteordning	er en større 	
inntektseffekt og dermed økt rebound. 	 	
 	Informasjonstiltak: Det er først og fremst informasjon om energibruken etter at et tiltak er 
iverksatt som vil påvirke rebound	, mens i	nformasjon om mulige tiltak 	påvirke	r 	
gjennomføringen av 	tiltak	. Inform	asjon om energibruken gjennom måling og fakturering 	
reduserer kostnadene ved informasjonsinnhenting, 	og kan redusere utslagene av 	
begrenset rasjonalitet gjennom å 	øke viljestyrken og stimulere altruisme. 	 	
 	Avgifter: Avgifter korrigerer prisforhold	 ved å gjø	re det dyrere å bruke energi. Det fører 	
både til at det blir mer lønnsomt å gjennomføre tiltak og at energibruken etter at tiltaket 
er gjennomført blir dyrere enn ellers. 	Riktige	 avgifter korrigerer for eksempel for 	
manglende prising av 	CO	2-utslipp og skad	ekostnaden knyttet til klimaendringer. Avgifter 	
gir økte energikostnader, slik at 	kjøpekraft	en reduseres, 	og motvirke	r dermed 	rebound. 	 	
Dersom man er opptatt av å redusere rebound 	så mye som mulig	, tilsier resonnementene over 	
at man bør fastsette strenge k	rav og 	forskrifter	, øke avgiftene	 og informere om energibruken 	
gjennom måling og fakturering. I en samfunnsøkonomisk sammenheng bør man imidlertid se 
slike tiltak i sammenheng med kostnadene ved å gjennomføre dem, som f.eks. kostnader 
knyttet til måling og	 fakturering, tidskostnader hos husholdningene	, lavere nytte for 	
husholdningene som følge av redusert komfort,	 og ikke minst fordelingsvirkninger. 	 	
Kostnadene må sammenholdes med hva som er det underliggende målet med 
energieffektiviseringstiltakene. Derso	m bakgrunnen for et TWh	-mål f.eks. er reduserte utslipp

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 11 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
fra energiproduksjon, kan det hende at det finnes andre tiltak enn energieffektivisering som har 
en høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 	 	
Konklusjoner	 	
Prebound henger sammen med at man overestimerer e	nergibruken før tiltak settes i verk og 	
dermed også energieffektiviseringspotensialet. Bedre kartlegging av egenskapene til 
eksisterende boliger kan redusere prebound	-effektene betydelig. 	Krav om måling av faktisk 	
energibruk for å få støtte til tiltak kan 	redusere prebound, men medfører økte kostnader. 	
Markedsutvikling knyttet til Energimerkeordningen kan bidra til at kostnadene reduseres. 	 	
Rebound	-effekter medfører at den realiserte energi	sparingen	 som følge av energieffektivisering 	
blir lavere enn beregn	et. Rebound	-effekter forklares delvis av at husholdningene som følge av 	
energieffektiviseringen får økt kjøpekraft	, og at den økte kjøpekraften	 delvis brukes til å øke 	
innetemperaturen og/eller bruken av elektriske apparater. Økt innetemperatur og bruk av 	andre 	
energitjenester representerer en verdi for husholdningene, og innebærer ikke lavere 
energi	effektivitet	. 	
Rebound knyttet til effektivisering av energibruken til romoppvarming er trolig avhengig av 
potensialet for økt varmekomfort gjennom økt innetemp	eratur eller oppvarming av større deler 	
av boarealet. Det innebærer at rebound	-effekten blir lavere dersom komfort	en	 bringes opp på et 	
høyt nivå etter tiltaket (metning)	. 	
Dersom målet er å redusere energibruken med et visst antall TWh, representerer rebou	nd 	
imidlertid redusert måleffektivitet. 	 	
Rebound kan motvirkes gjennom 	forskrifter 	og krav og 	progressivt differensierte	 avgifter som 	
reduserer inntektseffekten. 	Tabellen under oppsummerer sammenhengen mellom virkemidler 	
og rebound, og hvilke tilleggsvirke	midler som kan motvirke rebound. 	 	
 
Virkemiddel	 	Effekt på 	rebound	 	Mulige korrigerende tiltak	 	
El-avgifter	 	Redusere	r rebound	 	 	
Investeringsstøtte	 	Øker rebound	 	Avgifter	, informasjon om 	faktisk forbruk og/eller 	
krav fo	r å få støtte	. 	
Subsidierte lån	 	Øker rebou	nd noe	 	Avgifter	 og informasjon om faktisk forbruk og/eller 	
krav f	or å få støtte. 	Knytte subsidien eller lånets 	
lengde 	til 	måloppnåelse for energieffektivisering.	 	
Informasjon	 	Kan redusere rebound	 	 	
Byggetekniske 
krav/standarder 	 	
Kan gi både øk	t og 	
reduser	t rebound	 	
Avgift	er og informasjon om faktisk forbruk	. 	
 
Når det gjelder lock	-in er det vanskelig å komme med forslag til generelle grep som kan 	
reduser	e risikoen for dette. Grunnen til det er at det er genuin usikkerhet om hvilke løsninger 	
som vil være opt	imale på lang sikt. 	 	
Lock	-in-effekter kan være både positive og negative, og man bør fortrinnsvis gjennomføre tiltak 	
som gir en positiv lock	-in-effekt. Passive tiltak som reduserer energibehovet i et bygg uavhengig 	
av energiforsyning, framstår f.eks. som “	robuste”. På den annen side er det ønskelig med 	
fleksibilitet for å kunne ta i bruk ny løsninger og teknologier i fremtiden, men det kan også bli 
(for) dyrt å legge til rette for stor fleksibilitet. Dilemmaet er at både myndigheter og aktører vil stå 
overf	or betydelig usikkerhet om hva “fremtidens løsninger” vil være. Motvirkning av lock	-in-	
effekter bør derfor i hovedsak bare tas hensyn til i tilfeller der aktuelle tiltak har liten

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 12 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
energieffektiviseringsgevinst på kort sikt, og der det er stor sannsynlighet	 for at investeringen 	
begrenser valgmulighetene og dermed energieffektiviseringspotensialet i neste omgang.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 13 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
1 	INTRODUKSJON TIL PRO	BLEMSTILLINGEN	 	
Bakgrunn for studien	 	
Energieffektivisering trekkes fram som et av hovedtiltakene for å endre energisystem	et i en	 mer 	
klimavennlig retning. Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og 
billigste k	limatiltaket, og det er	 bred internasjonal enighet om at tiltak innen energ	ieffektivisering 	
må prioriteres	 (KRD, 2010)	. Energiforbruket i bygninger 	utgjør 	mer enn en tredjedel av verdens 	
saml	ede energiforbruk og er slik	 sett 	også en betydelig kilde til klimagassutslipp. 	 	
I henhold til IEA 	(2013)	 kan økt energieffektivi	tet i alle sluttbrukerledd	, sammen med en 	
avkarbonisert kraftsektor	, redusere utslippene i bygningssektoren til en tredjedel av dagens 	
nivå. EUs bygningsenergidirektiv og energieffektiviseringsdirektiv, som mest sannsynlig vil få 
innflytelse på norsk polit	ikk, peker på komponentbytte, ambisiøs energirehabilitering (deep 	
renovation) og økt rehabiliteringsrate (renovation rate) som viktige elementer for å reduser	e 	
energibruk	en	 i den eksisterende boligmassen. 	IEA (2013) omtaler redusert behov for 	
oppvarming og	 kjøling gjennom optimering av bygningskroppen 	som 	et av de viktigste 	
energieffektivi	serings	tiltakene	 på verdensbasis	. I tillegg 	beskrives spesifikke tiltak som bør 	
prioriteres i de enkelte regionene. I Europa fremheves for eksempel tiltak som 	installeri	ng av 	
varmepumpe	r og omfattende renovering av eksisterende bygningsmasse, mens Sør	-Afrika 	
anbefales å fokusere på solvarme og standarder for apparater og utstyr. 	 	
I norsk kontekst anslår 	KRD	 (2010)	 at det er mulig	 å halvere energibruken i den norske 	
bygningsmassen innen 2040. De 	tre 	viktigste 	overordnede 	virkemidlene for å nå dette 	
potensialet 	er: 	
1. Forutsigbare mål og rammebetingelser fra myndighetene	 	
2. Harmonisering av energimerkeordningen, forskriftskrav, tilskudds	ordninger og 	
passivhusstandarder	 	
3. Nasjonalt måleinstrument for energieffektivisering 	 	
Gitt energieffektivisering	en	s betydning for å nå både globale og nasjonale politiske 	
målsetninger, er det viktig 	å 	velge de mest kostnadseffektive tiltakene. Selv om det 	anslås 	
betydelig	e tekniske potensial, er det lite trolig at hele denne energibesparelsen er realiserbar i 	
praksis. Mange studier viser at 	flere	 tiltak ikke leverer den besparelsen som tiltaket t	eknisk sett 	
forventes	 å skulle bidra med. 	Studiene henviser bla	nt annet	 til rebound	-effekter eller til 	
feilanslag	 (også kalt prebound	-effekter) for å forklare disse avvikene.	1 En effektiv politikk på 	
energieffektiviseringsområdet hviler på at myndighetene forstår hvorfor slike avvik oppstår, hvor 
store de er, samt om 	de bør og eventuelt hvordan de kan unngås 	eller	 motvirkes. 	Det 	er 	ikke 	
nødvendigvis slik at en alltid ønsker å unngå/motvirke rebound	-effekten, 	fordi	 rebound	-effekten 	
kan 	komme av	 tilpasninger 	som 	har verdi 	for individet	 eller husholdningen	. Virkemidler so	m 	
bidrar til å motvirke denne effekten kan derfor innebære samfunnsøkonomiske tap. 	 	
Klimaproblemet må løses i et langsiktig perspektiv. Det er derfor viktig å forstå hvordan tiltak i 
dag påvirker mulighetene for videre energieffektivisering i framtiden. De	tte omtales ofte som 	
lock	-in eller energiinnlåsing. 	 	
En annen grunn til at endelig energiforbruk avviker fra forventet energibruk, kan være feil 
konstruksjon eller feil bruk av utstyr. Vi går dog ikke inn på det i denne rapporten.	 Dersom avvik 	
skyldes feil	 konstruksjon eller feil bruk av utstyr, innebærer det at en del av rebound	-effektene 	
ikke kan motvirkes gjennom tiltak som påvirker adferden i husholdningene. Slike avvik må 
eventuelt motvirkes gjennom kompetanseoppbygging og bedre kontroll. 	 	
 	 	 	
1 Kapittel 2 forklarer begrepene rebound, prebound og lock	-in nærmere

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 14 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
Problemstill	ingen	 	
Målet med prosjektet er å: 	 	
 	Beskrive kunnskapsstatus om rebound	-, prebound	- og lock	-in-effekter	 	
 	Vurdere om forekomsten av nevnte effekter er spesielt høy eller lav avhengig av 
husholdningens sosioøkonomiske status, boligstandard, eller tekniske aspek	ter ved 	
energieffektiviseringstiltaket. 	 	
 	Drøfte hvordan kunnskap om disse effektene kan bedre utformingen av virkemidler for å 
utløse energieffektivisering. 	 	
 
Analysen fokuserer på direkte effekter av energieffektiviseringstiltak i eksisterende boliger	, dv	s. 	
hvordan tiltakene påvirker energibruken i boligen	e og ikke samlet energibruk i samfunnet	. 	
Ved vurdering av virkemidler for økt energieff	ektivisering, 	kan 	det 	videre 	være nyttig 	å 	skille 	
mellom 	hvilke mål man ønsker å oppnå med energieffektiviseringen: 	 	
- 	Mer effektiv energibruk i form av redusert energib	ehov	 for å oppnå de samme 	
energitjenestene 	som før 	(energieffektivisering)	 	
- 	Redusert energibruk i form av et 	nivå på energibruken eller en bestemt reduksjon i 	
energibruken i 	TWh (energisparing)	 	
Vårt utgangs	punkt for analysen er samfunnsøkonomisk effektivitet eller optimalitet. 	
Samfunnsøkonomisk optimalitet innebærer at energieffektiviseringstiltak som 	koster mindre enn 	
de gevinstene som oppnås, gjennomføres. Gevinstene ved et tiltak kan både komme til uttryk	k 	
som (verdien av) redusert energibruk og eventuell økt nytte i husholdningene. Både før og etter 
tiltak antar man at energibruken tilpasses slik at verdien av den siste kilowattimen som brukes, 
tilsvarer den nytteverdien kilowattimen gir husholdningen. Av	 ulike grunner kan det imidlertid 	
hende at private aktører ikke gjennomfører samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak eller tilpasser 
energibruken optimalt. Faktorer som skaper avvik mellom de privatøkonomiske og 
samfunnsøkonomiske vurderingene, omtales med en f	ellesbetegnelse som 	markedssvikt	. 	
Hvis målet er 	å oppnå 	effektiv energibruk, 	bør virkemidlene rettes inn mot å korrigere kilder til 	
markedssvikt, inkludert markedssvikt som gir opphav til rebound	-effekter. Dersom målet er å 	
oppnå en bestemt besparelse, bø	r man sette i verk de mest kostnadseffektive virkemidlene. Da 	
kan ulike grader av rebound ha betydning for hvilke virkemidler og tiltak som bør velges. 	 	
Videre er det nyttig å skille mellom virkemidler som myndighetene setter i verk, og tiltak, som er 
inve	steringer eller adferdsendringer i husholdningene. Virkemidler utløser tiltak. 	 	
Endelig fokuserer vi på hva som kan forklare at energibruken etter gjennomføring av 
energieffektiviseringstiltak blir høyere enn det man forventer før tiltaket, både for enkelt	boliger 	
og for grupper av boliger. Både nivået på energibruken og graden av avvik varierer betydelig 
mellom husholdninger, men det er ikke tema for denne rapporten. 	 	
Problemstillingens ulike dimensjoner	 	
Problemstillingen etterspør forståelse av hvordan pre	bound	-, rebound	- og lock	-in-effekter ved 	
energieffektiviseringstiltak i boliger varierer med kjennetegn ved boligen eller husholdningen på 
den ene siden, og typen tiltak og/eller virkemidlet som utløser virkemidlet på den andre siden. 
Figur 	1.1 forsøker å illustrere sammenhengen mellom realisert energisparing og disse fire 	
dimensjonene.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 15 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
Figur 	1.1: Realisert energisparing varierer langs fire dimensjoner	 	
 	
Hver dimensjon er preget av u	like kjennetegn eller egenskaper som i prinsippet kan påvirke 	
realisert energisparing. 	 	
Kjennetegn ved boligen: 	Relevante kjennetegn ved boligen som kan påvirke realisert 	
energisparing er størrelse, type (enebolig, leilighet, rekkehus), alder og geografisk	 plassering. 	
Er det for eksempel slik at rebound	-effekten er høyere for større eneboliger? 	Typen bolig kan 	
også knyttes til f.eks. avregningsform, dvs. hvorvidt flere enheter avregnes felles, noe som er 
aktuelt for eldre borettslag og enkelte sameier.	 	
Kjen	netegn ved husholdningen: Det 	kan tenkes at rebound	-effekten varierer med 	
husholdningens 	so	sioøkon	omiske status som 	inntekts	- og utdannelsesnivå, 	alder og 	antall 	
personer i husstanden. E	r det naturlig å forvente en større eller lavere rebound	-effekt for hø	y-	
inntektshusholdninger?	 Eller vil rebound	-effekten være større for leietakere enn selveiere? 	 	
Kjennetegn ved tiltaket	: Er det for eksempel slik at rebound	-effekten varierer med typen 	
styringssyst	em eller energibæreren som tiltaket skal effektivisere bruke	n av? 	 	
Kjennetegn ved virkemidlet: 	Noen ganger er virkemidler en forutsetning for å få gjennomført 	
energieffektiviseringstiltak. I den sammenheng ønsker vi å belyse hvordan realisert 
energisparing varierer med type virkemiddel. 	 	
I kapittel 	3 gir	 vi 	en oversikt over hvorvidt 	empiri	 og teori	 dokumenterer 	og begrunner 	om 	nevnte 	
effekter varierer med dimensjonene fra denne klassifiseringen. 	 	
Rapportstruktur 	 	
Rapporten er strukturert som følger: 	 	
I kapittel 2 definerer vi nevnte effe	kter og andre sentrale begreper, samt beskriver med basis i 	
mikroøkonomisk teori hvorfor rebound observeres.	 	
I kapittel 3 presenterer vi litteraturgjennomgangen som er utført for å kartlegge kunnskapen om 
prebound	-, rebound	-, og lock	-in-effekter. Med utgan	gspunkt i litteraturstudien og teorien tester 	
vi videre ulike hypoteser på hvordan effekten	e varierer med husholdningens sosioøkonomiske 	
status, boligstandard, eller tekniske aspekter ved tiltaket. Basert på kunnskapsstatusen kan vi til 
slutt peke på områd	er 	der det e	r behov for ytterligere studier. 	 	
I kapittel 4 benytter vi den ervervede kunnskapsstatusen til å diskutere implikasjoner for 
virkemiddelbruken på energieffektiviseringsområdet. 	 	
Ekspertgruppe	 	
Prosjektet har nytt godt av innspill fra en ekspertg	ruppe bestående av Bente Halvorsen, SSB, 	
Christian Grorud, Lavenergiprogrammet, Håvard Solem, Enova, og Birger Bergesen, NVE	, samt 	
diskusjoner med oppdragsgiver	. Prosjektteamet 	står 	imidlertid 	ene	ansvarlig for de analyser og 	
konklusjoner som presenteres i 	rapporten. 	 	
 	
Kjennetegn ved 	 	
boligen	 	
Kj	ennetegn ved 	 	
tiltaket	 	
Kjennetegn ved 	 	
husholdningen	 
 	
Virkemiddel	 
 	
Realisert energisparing

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 16 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
2 	SENTRALE BEGREPER OG	 TEORI	 	
Fra litteraturgjennomgangen ser vi at ulike begreper benyttes noe forskjellig. Samtidig er 
problemstillingen relativt kompleks. For å holde begrepene i problemstillingen fra hverandre, 
presenterer vi først	 en oversik	t over sentrale begreper og definisjoner	, slik at de neste kapitlene 	
blir lettere tilgjengelig. Deretter diskuterer vi med basis i mikroøkonomisk teori hvorfor rebound	-	
effekter oppstår. Det gir et bakteppe for å forklare observasjonene fra litteraturgjenno	mgangen 	
teoretisk. 	 	
2.1	 	Formålsdeling av energibruken til husholdningene	 	
Det norske sluttforbruket av energi utgjorde 240 TWh i 2011. Private husholdninger stod for 26 
prosent av dette forbruket, med et samlet energiforbruk tilsvarende 62,2 TWh (SSB, 2013). I 
henhold til NVEs Energibruksrapport 	(2012)	 bruker husholdningene energi til primært tre formål: 	
romoppvarming, oppvarming av tappevann og elspesifikk energibruk (elektrisk utstyr og 
belysning). Hvordan energiforbruket e	r fordelt mellom disse formålene er forbundet med 	
betydelig usikkerhet. Basert på en vurdering av studier fra Norge og andre land estimerer NVE 
at formålsfordelingen av norske husholdningers energiforbruk kan være som vist i 	Figur 	2.1. 	
Figur 	2.1: Formålsfordeling av energibruk i husholdningene	 	
 	
Kilde: Ene rgi br uk s rap po rten 20 12 	– En er gib ruk i hus h old nin ge ne 	( NVE, 201 2)	 	
Vestlandsforskning 	(2011)	 har utarbeidet en 	oversikt over 	hvordan den samlede energibruken i 	
boliger fordeler seg mellom ulike formål, samt hvordan formålsfordelingen varierer mellom ulike 
typer boliger	, se	 Figur 	2.2. Som figuren 	viser, 	går mesteparten av energibruken i eneboliger og 	
rekkehus til romoppvarming. Eksempelvis utgjør energi til romoppvarming 70 prosent av samlet 
energibruk for eneboliger. 	 	
22 %	
12 %	
66 %	
Elspesifikt
Oppvarming av
tappevann
Oppvarming av
rom

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 17 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
Figur 	2.2: Formålsfordeling av en	ergibruken for ulike boligtyper	 	
 	
Kilde: Vestlandsforskning 	(2011)	 	
Oppvarming og kjøling av rom er sammen med oppvarming av varmtvann estimert å utgjøre 
tilnærmet 60 prosent av det globale energiforbruket i bygninger 	(IEA, 2013)	. Disse 	
energitjenestene representerer følgelig også det største potensialet for reduksjon av 
energiforbruket og de tilhørende klimagassutslippene. Romoppvarmingens dominerende andel 
av boligens samlede energiforbruk og	 denne energitjenestens betydning for å redusere 	
sektorens utslipp, bidrar naturlig nok til at dette også er den av husholdningenes energitjenester 
som er best studert. Vi har også videre i rapporten i hovedsak fokusert på energibruken knyttet 
til oppvarmi	ng i husholdninger. 	 	
2.2	 	Oversikt over sentrale begreper	 	
De to begrepene rebound og prebound er, som språkbruken indikerer, relaterte begreper. 
Sammenhengen mellom rebound og prebound	-effekten og realisert energisparing er vist i 	Figur 	
2.3 og forklart i de to etterfølgende avsnittene. Figuren viser hvordan den realiserte besparelsen 	
blir mindre enn det forventede 	(tekniske) 	sparepotensialet pga. prebound og rebound	-effekter. 	
Begrepet lock	-in er et separat fenomen og definert i siste a	vsnitt. 	 	
Med teknisk sparepotensial mener vi den beregnede besparelsen av et tiltak 	alt annet like	, dvs. 	
reduksjon i energibehov for å yte samme energitjeneste som uten tiltaket. Det tekniske 
potensialet avhenger både av at man 	har 	korrekt	e beregninger av 	energib	ruken til 	en tjeneste 	
før tiltaket, og at bruken etter tiltaket blir som forventet. 	 	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Enebolig	Rekkehus	Blokk	
Prosent	Romoppvarming
Beredertap
Vannoppvarming
Teknisk drift
Elektronikk og
småapparater
Hvitevarer
Lys

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 18 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
Figur 	2.3: Forenklet framstilling av prebound og rebound	-effekten på realisert 	
energisparing. Prinsippskisse.	 	
 	
2.2.1	 	Preb	ound	 	
Prebound er som navnet antyder en effekt som 	henger sammen med tilstanden 	før	 tiltak	 	
gjennomføres	. Prebound	-effekten 	oppstår når 	energibruken før tiltak er lavere enn det som er 	
estimert	 eller forutsatt	. Prebound ble først lansert som et eget begrep i	 Sunnika	-Blank og Galvin 	
(2012)	. De argumenterer for at en del av det som identifiseres som rebound	-effekter, dvs. 	
tilskrives økt energibruk som følge av 	adferdsendringer, faktisk skyldes at den 	initiale	 	
energibruken 	er 	overvurder	t. Prebound	-effekten 	innebærer med andre ord 	at man overvurderer 	
hvor mye energi som kan spares 	fordi man 	antar at 	energi	effektiviteten	 er dårligere i 	
utgangspunktet enn den er i virkeligheten	. I prinsippet kan prebound	-effekten også føre til at	 	
man 	undervurderer	 sparepotensialene, dersom man undervurderer energi	bruken før et tiltak. 	 	
Prebound oppstår når man ikke har presise målinger av energiforbruket pr. bolig, husholdning	, 	
energislag eller formål på forhånd. 	For eksempel 	kan det skyldes at m	an 	legge	r til grunn 	
estimerte gjennomsnittsverdier for en kategori av boliger (f.eks. ut fra byggeår og plassering) 
eller husholdninger 	(barnefamilier)	, eller at man over	- eller undervurderer hvor stor andel av 	
energiforbruket som går til oppvarming. 	Mikro	-studier viser at det kan være svært store 	
variasjoner i energibruk i ellers sammenlignbare boliger, f.eks. avhengig av hvem som bor der, 
og hvilke endringer boligen har gjennomgått opp gjennom årene. 	I prinsippet burde avvikene 	
kunne gå i begge retninger,	 men flere analyser tyder på at man typisk overvurderer 	
energibruken. 	 	
Dersom man på forhånd antar at forbruket er høyere enn det faktisk er, vil man overvurdere 
energibesparelsen som tiltaket vil gi. I figuren oppstår prebound	-effekten som følge av at det	 	
initiale energiforbruket estimeres høyere enn det det reelle forbruket. Et lavere initialt forbruk 
fører til at det reelle sparepotensialet er mindre enn det forventede sparepotensialet. 	 	
2.2.2	 	Rebound	 	
Rebound	-effekten beskriver en forbruksøkning som opptrer i 	etterkant av et energieffektivi	-	
serings	tiltak	, målt mot den energibesparelsen man forventet å oppnå gjennom tiltaket	. 	
Forbruksøkningen forårsakes av at forbrukeren endrer adferd som følge av at effektiviseringen 
reduserer energikostnadene. Energieffektivi	seringen innebærer at forbrukeren kan oppnå 	
samme komfort	 (innetemperatur)	 som før med lavere energiinnsats. 	Imidlertid observerer man i 	
mange tilfeller at 	forbrukeren 	øker 	komfort	-nivået	 etter at tiltaket er gjennomført	. Rebound 	
innebærer derfor at det re	elle energiforbruket til en husholdning etter et 	
energieffektiviseringstiltak er høyere enn det som hadde vært tilfelle uten adferdsendringer, dvs. 	
Estimertinitialt forbruk	Teknisk	beregnet nytt	forbruk	
Teknisk	sparepotensial	Prebound	Reelt initialtforbruk	Reelt	sparepotensial	Rebound	Reelt nyttforbruk	Realisertenergisparing	
Energiforbruk

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 19 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
ved uendret komfortnivå. I figuren utgjør rebound	-effekten differansen mellom teknisk beregnet 	
nytt forbruk 	(ved at det faktiske sparepotensialet real	iseres) og reelt nytt forbruk. 	 	
Begrepet ”backfire” blir brukt i noen studier for å beskrive tilfeller der rebound	-effekten er høyere 	
enn forventet energibesparelse. Det er åpenbart et paradoks om det skulle inntre	ffe, og som 	
litteraturgjennomgangen i kapittel 	3 viser, finner vi også 	få dokumenterte tilfeller av 	dette	 i 	
litteraturen	. Jf. forrige avsnitt, kan tilfeller av tilsynelatende back	-fire	-effekter like gjerne skyldes 	
at rebound	-effekten overvurderes pga. prebound. 	 	
Rebound	-effekten uttrykkes 	som en prosentandel av forventet energibesparelse ved 	
energieffektiviseringstiltak. Eksempelvis vil en rebound	-effekt på 20 prosent innebære at en 	
oppnår 80 prosent av forventet energibesparels	e. 	
En skiller gjerne mellom tre typer rebound	-effekter: Direkte, indirekte og makroøkonomiske. 	 	
Direkte rebound	-effekt	 	
Den direkte rebound	-effekten medfører at reduksjonen i energiforbruket til f.eks. oppvarming 	
(dersom tiltaket er rettet mot oppvarming) i	kke tilsvarer 	den potensielle 	effektiviseringsgevinsten 	
ved tiltaket. Den direkte rebound	-effekten bidrar på denne måten til at energibruken blir høyere 	
enn det som forventes basert på det tekniske sparepotensialet til tiltaket. Energieffektiviserings	-	
tilt	ak reduserer den energirelaterte 	kostnaden	 (f.eks. oppvarming pr. m	2), og 	dermed også den	 	
samlede kostnaden	, ved bruk av en tjeneste. Lavere pris leder til at husholdningen øker sin 	
etterspørsel etter den nå billigere tjenesten enten ved å øke antall enhet	er, størrelsen på 	
enheten eller bruken av enheten. 	 	
Denne forbruksøkningen defineres som den direkte rebound	-effekten og kan dekomponeres i to 	
effekter; substitusjons	- og inntektseffekten (se tekstboks). Substitusjons	effekten innebærer at 	
forbrukeren øker	 forbruket av den relativt billigere varen/tjenesten på bekostning av andre varer. 	
Inntektseffekten innebærer at forbruket av produktet/tjenesten øker som følge av økt kjøpekraft. 
Et eksempel på direkte rebound er 	at en husholdning i etterkant av installe	ring av varmepumpe, 	
velger å øke 	inne	temperaturen, og dermed ender opp med økt komfort men begrenset 	
energibesparelse. 	Høyere energiforbruk 	enn forventet 	etter tiltak kan også skyldes at 	
husholdningen varmer opp et større areal enn før, eller varmer opp ar	ealet i større deler av 	
døgnet enn før. Hvorvidt slike tilpasninger skyldes bevisste valg eller forhold knyttet til 
begrenset rasjonalitet (se avsnitt 	2.3.4	), er vanskelig å avgjøre empirisk. 	 	
Indirekte rebound	-effekt	 	
Den in	direkte rebound	-effekten kommer til uttrykk i økt energiforbruk som følge av økt forbruk 	
av 	andre varer og tjenester. Etter implementering av et energieffektiviseringstiltak kan forbruket 	
av andre energikrevende tjenester øke, 	dersom	 kostnadsreduksjonen bi	drar til at husholdningen 	
får økt kjøpekraft (se forklaring av inntektseffekten i tekstboks). Den økte kjøpekraften kan for 
eksempel føre til at husholdningene øker sitt strømforbruk ved andre elektriske apparater i 
Substitusjonseffekten	 betyr at man bruker mer av den tjenesten energieffektivise	ringstiltaket 	
var rettet mot. Siden energitjenesten effektiviseres, så synker tjenestens relative kostnad. Alt 
annet likt vil man derfor forbruke mer av denne relativt til andre tjenester, innenfor samme 
budsjett. 	 	
Inntektseffekten	 betyr at man bruker mer 	av alle goder, inklusive den effektiviserte tjenesten. 	
Kjøpekraften har økt siden det er blitt billigere å oppnå samme forbruksmiks som før tiltaket. 
Den “frigjorte” inntekten benyttes til å forbruke mer av alle goder.	 	
Avsnitt 	2.P	 benytter disse to begrepene for � forklare n�rmere hvorfor rebound oppst�rK	 	
Tekstboks 	1: Mikroøkonomisk teori forklarer rebound

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 20 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
boligen eller til tjenester utenfor boli	gen som krever bruk av energi. 	Den indirekte effekten er 	
vanskeligere å måle, da den fordeler seg bredt seg på de goder husholdningen etterspør.	 	
Makroøkonomiske rebound	-effekter	 	
Energieffektiviseringstiltak bidrar til prisendringer på produkter og tjeneste	r, hvilket kan lede til 	
strukturelle endringer i økonomien og en ny likevekt med tanke på forbruk av energi og andre 
produkter og tjenester. For eksempel at en mer effektiv bruk av den relevante energiressursen 
leder til økt vekst og energikonsum på makroø	konomisk nivå. 	 	
2.2.3	 	Lock	-in-effekter	 	
De løsningene som velges i nye og eksisterende bygg bestemmes og begrenses av det som er 
rådende teknologi og rammebetingelser. De løsningene som opprinnelig er valgt når det gjelder 
f.eks.	 bygnings	form, rominndeling og opp	varmingsløsning for et bygg, har betydning for hvilke 	
tiltak som kan gjennomføres senere og hvor stort energieffektiviseringspotensial ulike tiltak har. 
I tillegg påvirkes lønnsomheten av å gjennomføre et bestemt tiltak, av hvilke tiltak som allerede 
er gj	ennomført i bygget. 	 	
Lock	-in handler om at man gjennom 	de løsningene som velges,	 påvirker hvilke alternativer som 	
er relevante i neste omgang. 	Lock	-in kan oversettes til stiavhengighet på norsk.	 	
Eksemp	ler på 	lock	-in når det gjelder energieffektiviseringsti	ltak, er 	 	
- 	At det er ulønnsomt eller umulig å installere luft	-til-vann	 varmepumper eller koble til 	
fjernvarme for 	boliger som er bygd med elektrisk oppvarming (panelovner), fordi man 	
også må installere opplegg for vannbåren varme. 	 	
- 	At det kan være ulønnsomt	 å bygge passivhus i et område med tilknytningsplikt for 	
fjernvarme 	(hvis man ikke får fritak/dispensasjon fra kravet) 	fordi man får en dobbel 	
kostnad: ekstrakostnaden for å oppnå passivhusnivå og tilknytningskostnaden til 
fjernvarmenettet. 	 	
- 	At energieffek	tiviseringspotensialet ved installasjon av varmepumpe og/eller 	
styringssystemer reduseres dersom 	man f.eks. har etter	isolert en bolig og skiftet 	
vinduene (og vice versa).	 	
Lock	-in påvirker den realiserte effekten av energieffektiviseringstiltak og incentiv	ene til å 	
gjennomføre energieffektivisering. K	ostnadene kan bli høyere enn beregnet fordi det er 	
gjennomført tidligere tiltak som gjør nye tiltak dyrere (f.eks. panelovner som 
oppvarmingsløsning). 	Og n	yttevirkningene kan bli lavere enn beregnet fordi det a	llerede er 	
gjennomført andre tiltak som har tatt ut en del av energieffektiviseringspotensialet. 	 	
Lock	-in kan være en forklaringsfaktor for prebound: Dersom man ikke har informasjon om hvilke 	
tiltak som er gjennomført i en bygningsmasse fra før, kan man bå	de overvurdere energibruken 	
før tiltak og hvor stor effektiviseringsgevinst et bestemt tiltak vil gi. 	 	
Lock	-in er også relevant når det gjelder utforming av virkemidler. Siden man ikke vet hvordan 	
relative energipriser eller tekniske muligheter vil utvikle	 seg, kan det være fornuftig å innrette 	
virkemidlene på en måte som gir fleksibilitet i forhold til å ta i bruk nye løsninger i fremtiden. 	 	
På den annen side kan lock	-in i prinsippet gi reduserte rebound	-effekter dersom lock	-in 	
innebærer 	tiltak som medføre	r at adferden til beboere eller brukere av bygget får mindre å si for 	
energibruken. 	 	
2.3	 	Nærmere om rebound	-effekter	 	
Som nevnt over er rebound	-effekter det mest “kjente” og omdiskuterte av begrepene nevnt 	
over. 	I dette avsnittet vil v	i beskrive nærmere hvorfor	 rebound observeres, med utgangspunkt i 	
adferds	- og mikroøkonomisk teori.	 I avsnitt 2.3.1 	– 2.3.2 diskuterer vi rebound med 	
utgangspunkt i standard økonomisk teori som forutsetter rasjonelle økonomiske aktører. I

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 21 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
avsnitt 2.3.3 drøfter vi betydningen av at 	man bruker flere energibærere. Husholdninger og 	
individers adferd og tilpasninger styres ikke bare av kroner og øre	, dvs. at man har en i 	
økonomisk forstand begrenset rasjonalitet	. Avsnitt 2.3.4 gjør rede for betydningen av begrenset 	
rasjonalitet. 	 	
2.3.1	 	Hvorfor	 observerer vi rebound?	 	
For å forklare hvordan rebound	-effekten oppstår, 	ser standard samfunnsøkonomisk teori 	på 	
hvordan etterspørselen etter energi påvirkes av energieffektivisering i boliger. La oss anta at 	en 	
husholdning bruker 	elektrisitet til oppvarmi	ng og at det settes i gang energieffektiviserende tiltak 	
i boligen. Det vil gi tre 	økonomiske 	effekter:	 	
1. 	Man trenger mindre elektrisitet for å varme opp boligen til samme temperaturnivå som 
før. Dette vil isolert 	sett 	gi lavere etterspørsel etter elektrisit	et. Dette kan illustreres ved 	
ligningen T = e×E hvor T er innetemperatur, E er forbruk av elektrisitet og e er en 
parameter som gir uttrykk for energieffektiviteten. Energieffektiviserende tiltak øker 
verdien på e noe som fører til at E går ned for gitt T.	 	
2. 	Effektiviseringstiltaket fører imidlertid til at det koster mindre å varme opp boligen, noe 
som betyr at oppvarming relativt sett blir billigere enn før 	– prisen på oppvarming går 	
ned selv om prisen på elektrisitet er uendret. 	Oppvarming blir billigere i 	forhold til 	andre 	
varer og tjenester som koster det samme som før	. Det gir en substitusjonseffekt: Man 	
kan få mer oppvarming (høyere temperatur) ved å gi opp mindre av andre goder enn før	, 	
noe som isolert trekker i retning av større etterspørsel etter oppv	arming og dermed 	
elektrisitet.	 	
3. 	Siden	 prisen på oppvarming går ned	, får 	husholdningen 	i tillegg 	penger 	til overs	. Dette 	
gir en inntektseffekt som kan føre til at man kjøper mer av ulike varer og tjenester. Gitt at 
elektrisitet er et normalt gode	2 vil inntek	tseffekten trekke i retning av større etterspørsel 	
etter elektrisitet til oppvarming, noe som vil være en direkte effekt på 
elektrisitetsforbruket. Indirekte rebound	-effekter kan oppstå ved at man bruker noe av 	
den ekstra inntekten til økt elektrisitetsfor	bruk på andre ting enn oppvarming, f.eks. mer 	
dusjing, flere elektriske apparater, etc. Noe av inntektsøkningen kan også føre til økt 
energibruk utenfor hjemmet, som flere flyreiser, større forbruk av energiintensive varer 
osv. 	 	
4. 	Mens den første effekten tr	ekker i retning av et lavere elektrisitetsforbruk, vil de to siste 	
effektene trekke i retning av større forbruk. Disse vil dermed utgjøre det som kalles 
rebound	-effekten. 	Størrelsen på rebound	-effekten kommer an på husholdningens 	
preferanser og størrelsen 	på substitusjons	- og inntektseffekten. 	 	
I Figur 	2.4 har vi illustrert inntekts	- og substitusjonseffektene ved å tegne en husholdnings 	
tilpasning mellom innetemperatur (T i ligningen ovenfor) og andre goder. Denne framstillingen 
ba	serer seg på standard konsumentteori som legger til grunn at husholdningene får høyere 	
behovstilfredsstillelse, vanligvis kalt nytte, ved å øke konsumet av et av godene gitt at konsumet 
av det andre godet ikke går ned.	3 Den rette linja er en budsjettlinje 	som viser hvilke alternative 	
kombinasjoner av goder husholdningen kan kjøpe for en gitt inntekt og gitte priser. Helningen 
på denne representerer de relative prisene på de to godene, og jo lenger ut mot nordøst 
budsjettlinja ligger, jo bedre råd har hushol	dningen. Det er husholdningens preferanser som 	
avgjør hvilket punkt på budsjettlinja den vil velge. Preferansene, dvs. nyttefunksjonen, er 
illustrert ved hjelp av indifferenskurver som viser hvilke kombinasjoner av de to godene som gir 
likt nyttenivå for k	onsumenten. Jo lenger ut i diagrammet (mot nordøst) indifferenskurven ligger, 	
jo høyere nytte har husholdningen. 	 	
 	 	 	
2 Normale goder er kjennetegnet ved at konsumentene forbruk	er mer av dem når inntekten øker. 	 	
3 I Figur 2 nedenfor vil vi avvike fra denne antagelsen ved å se på metning av det ene godet 	– temperatur.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 22 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
Figur 	2.4: Husholdningers tilpasning ved energieffektivisering	 	
 	
I figuren har husholdningen i 	utgangspunktet tilpasset seg i punktet A. Ved energieffektivisering 	
vil oppvarming bli billigere og budsjettlinja vris utover. Dette gir et nytt tilpasningspunkt C hvor 
innetemperaturen har økt. Endringen fra A til B er substitusjonseffekten (endret tilpas	ning for 	
samme nyttenivå), mens endringen fra B til C er inntektseffekten. Merk at tilpasningen i punkt C 
gir et høyere nivå på innetemperatur (	T) enn i punkt A. Adferdsendringene som bidrar til den 	
høyere innetemperaturen gir 	rebound	-effekten	. Denne gir u	ttrykk for at nedgangen i 	
elektrisitetsforbruket ikke tilsvarer det tekniske potensialet. 	Backfire	-effekt	 kan oppstå hvis 	
substitusjons	- og inntektseffektene er sterke nok. 	 	
Som vi ser av 	Figur 	2.4, vil inntektseffekten gjøre at m	an kan tilpasse seg på et høyere 	
nyttenivå enn før. Dette illustrerer at selv om rebound	-effekten ikke er ønsket ut fra en energi	- 	
eller miljøpolitisk synsvinkel, oppstår den fordi den øker konsumentenes nytte, eller behovs	-	
tilfredsstillelse. Slik sett er 	det en ønsket effekt 	for	 husholdningene, og adferdsendringene som 	
finner sted skyldes rett og slett at husholdningen 	øker sin nytte ved 	å tilpasse seg annerledes 	
når boligen blir mer energieffektiv. 	 	
2.3.2	 	Er det noen grense for rebound?	 	
Rebound	-effekten vil som	 nevnt avhenge av husholdningenes preferanser representert ved 	
indifferenskurver i	 Figur 	2.4. Det er rimelig å tenke oss at husholdningen har en preferanse for 	
et optimalt nivå på temperaturen inne. Hvis temperaturen øker ut over 	dette nivået vil 	
husholdningenes nytte avta eller være uendret.	4 Dersom husholdningene allerede har optimal 	
innetemperatur vil indifferenskurven ha et knekkpunkt (se 	Figur 	2.5), noe som fører til at selv 	
om prisforholdet mellom op	pvarming og temperatur og andre goder endres, vil ikke 	
substitusjons	effekten gi økt bruk av elektrisitet til oppvarming. Inntektseffekten gir heller ikke 	
mer elektrisitet til oppvarming, da den økte inntekten vil bli brukt til kjøp av andre varer og 
tjene	ster. I økonomisk språk betyr dette at etterspørselen etter innetemperatur er uelastisk, 	
etterspørselen endres ikke selv om det skjer endringer i prisen. Det kan vises at jo mer elastisk 
etterspørselen er, jo større vil rebound	-effekten være	 (se f.eks. Ras	mussen og Grepperud 	
 	 	 	
4 Det optimale nivået vil selvsagt variere mellom husholdninger. Man kan også tenke seg at dette nivået avhenger a	v hva man er 	vant til eller har vokst opp med. Ved å senke innetemperaturen kan det derfor tenkes at det optimale temperaturnivået faller 	på 	lengre sikt.	 	
Andre 
goder	 	
Temperatur	 	
 	
 	
A 	
B 	
C

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 23 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
(1997)	). På lengre sikt kan det tenkes at etterspørselen etter innetemperatur i Norge etter hvert 	
blir mer uelastisk ettersom kvaliteten på boligene blir bedre. Dermed vil man kunne observere 
lavere d	irekte rebound	-effekter knyttet til tiltak for mer effektiv oppvarming på lengre sikt.	 	
Passivhus vil f.eks. ha et lavere oppvarmingsbehov og en kortere oppvarmingssesong	 enn bygg 	
bygd etter tidligere 	forskrifter	. 	
Figur 	2.5: Rebound	-effekten er lavere når energiforbruket nærmere seg metning	 	
 	
2.3.3	 	Vridning mellom energitjenester kan registreres som rebound	 	
Det er likevel forhold som kan gi økt elektrisitetsforbruk selv 	om	 etterspørsel	en	 etter oppvarming	 	
ikke øker	, dv	s. indirekte effekter. 	Siden e	lektrisitet brukes til annet enn oppvarming	 kan 	
inntektseffekten tas ut 	gjennom økt bruk av 	andre e	lektrisitets	krevende husholdningstjenester 	
som f.eks. mer dusjing eller 	kjøp og bruk av flere elektriske apparater	. 	
Tilsvarende	 	kan man oppleve økt elektrisitetsforbruk dersom man bruker flere 	
oppvarmingskilder for å nå optimal temperatur. Vi kan bruke vedfyring og elektrisitet som 
eksempel. Hvis effektiviseringstiltaket fører til at man reduserer vedforbruket og øker 
elektrisitet	sforbruket, kan elektrisitetsforbruket øke selv om man i utgangspunktet hadde optimal 	
innetemperatur. For at dette skal være lønnsomt må elektrisk oppvarming bli relativt billigere 
enn vedfyring, f.eks. som følge av mer effektive panelovner eller installer	ing av varmepumpe. 	
Hvis derimot effektiviseringstiltaket gjør at begge oppvarmingskilder blir mer effektive, f.eks. 
som følge av bedre isolering, vil ikke den relative bruken mellom ved og elektrisitet 	(alt annet 	
likt) 	endres. 	 	
Denne temperatureffekten tol	kes også av noen som en form for prebound, da man ikke har godt 	
nok kjennskap til temperaturen før tiltaket 	– altså en form for “målefeil”. Det økonomiske 	
resonnementet vi har redegjort for forklarer dog effekten ved hjelp av substitusjons	- og 	
inntektseffe	kten. 	 	
2.3.4	 	Rebound som følge av begrenset rasjonalitet	 	
I henhold til 	standard økonomisk teori vil en husholdning gjennomføre effektiviseringstiltak som 	
er 	lønnsomme	; de vil 	gjennomføre tiltak	 hvis investeringskostnaden er lavere enn nåverdien av 	
framtidig ener	gisparing. 	Dersom husholdninger ikke gjennomfører tilsynelatende lønnsomme 	
tiltak, forklares det av subjektive kostnader og nyttevirkninger for husholdningen. 	Det 	burde 	
Andre 
goder	 	
 	
Temperatur	 	
 	
C 	
A

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 24 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
dermed ikke 	være grunn for offentlige til å gripe inn i disse beslutningene	, med mindre	 energien 	
og energitiltakene ikke er riktig priset eller ikke reflekterer politiske målsettinger	. Det kan 	
imidlertid 	også 	være andre grunner for det offentlige til å gripe inn. For eksempel kan det være 	
at konsumentene ikke har riktig	 eller tilstrekkelig	 informasjonen, eller 	at 	husholdningene ikke 	
oppfører seg så rasjonelt som teorien skulle tilsi.	 	
Adferdsøkonom	er studerer 	den siste grunnen 	– nemlig at husholdningene ikke er rasjonelle i 	
økonomisk forstand	. Adferdsøkonomi legger til grunn at 	husholdningene 	enten kan ha 	
begrenset 	viljestyrke, egeninteresse eller 	rasjonalitet. Denne oppsummeringen bygger på 	
Hauge (2013).	 	
Begrenset viljestyrke	 kan være en årsak til manglende energieffektivisering. Det kan være at et 	
individ verdsetter nåtiden mye mer enn fremti	den på en slik måte at nåtiden får en ekstra verdi 	
ved beslutninger; man faller for fristelser og utsetter kostnader og tidsvalgene blir inkonsistente.	5 	
Dette betyr at man ikke foretar lønnsomme investeringer hvis de har en høy 
investeringskostnad og gevin	stene kommer lengre fram i tid. En måte å bøte på dette på	, og 	
som har blitt foreslått i litteraturen, er å utsette betalingen. Investeringskostnadene kan 
konverteres til en annuitet som betales i takt med at besparelsene i energiforbruket inntreffer. 
Kund	ene kan f.eks. betale avdragene på investeringene gjennom strømregningen. Disse 	
tiltakene vil ikke redusere rebound	-effektene, men vil likevel kunne gi 	
energieffektiviseringsgevinster som ellers ikke ville oppstått. 	 	
En annen form for avvik fra 	antakelsen 	om rasjonalitet i 	standard 	økonomisk 	teori	 oppstår hvis 	
konsumentene er spesielt opptatt av å gjøre det rette; 	egeninteressen er begrenset	. Et 	
eksempel kan være 	at man ønsker å framstå som miljøvennlig. Da vil ens egen adferd i forhold 	
til andre ha betydni	ng. Hvis dette er tilfelle	, kan 	informasjon om strømforbruket til andre 	
husholdninger ha betydning for ens eget forbruk. Dette 	kan 	redusere rebound	-effekten da 	
fokuset her er på faktisk 	(relativt) 	forbruk. Flere studier har testen denne hypotesen. 	
Amerikan	ske studier har vist at slik informasjon har effekt. Hvis husholdningene får vite om de 	
bruker mer eller mindre enn gjennomsnittet, vil de tilpasse seg dette slik at de som bruker mer 
vil redusere sitt forbruk, men det er også funnet at dette vil kunne øke	 forbruket til de som 	
bruker lite (Fischer, 2008). Hvis man derimot suppler	te informasjonen med informasjon om at 	
lavt forbruk er positivt og høyt forbruk er negativt (smilefjes og en vurdering fra veldig bra til 
under middels), fant man ut at forbruket bl	e redusert (Ayres m.fl	., 2009). Forsøk gjort i Norge 	
har imidlertid ikke funnet effekt av komparativ informasjon på strømregninga (Sælen og 
Westskog, 2013). Årsaker til dette kan være at strømregninga allerede inneholder mye 
informasjon, samt at e	-faktura 	er utbredt (i motsetning til USA) noe som kan føre til at 	
regningene betales uten å bli lest.	 	
En siste form for avvik fra standard rasjonalitetsantakelser som er studert	, er 	at 	husholdningene 	
kan 	ha 	begrensede kognitive ressurser	, slik at de ikke nødvendig	vis klarer å ta rasjonelle valg	 	
og gjennomføre alle tiltak som er lønnsomme	. De klarer	 eller prioriterer	 ikke å hente inn og 	
bruke nødvendig informasjon	, f.eks. fordi energisparing konkurrerer med andre økonomiske 	
beslutninger som bytte av bank eller forsi	kring	. Tilsvarende kan manglende gjennomføring av 	
tilsynelatende lønnsom energieffektivisering i bedrifter skyldes begrenset kapasitet i ledelsen, 
som bruker knappe oppmerksomhetsressurser (tid) til andre oppgaver som kan ha større 
betydning for bedriftens	 økonomiske resultat. 	I slike tilfeller vil de i større utstrekning benytte 	
enkle tommelfingerregler når beslutninger skal tas. Eksempler på dette kan være å forholde seg 
til enkel informasjon om energiforbruk når man f.eks. kjøper energikrevende apparater	 som 	
kjøleskap eller vaskemaskiner. Generelle informasjonskampanjer om energi	forbruk vil gi liten 	
effekt, men å skreddersy informasjon til hver enkelt husholdning ved en enøk	-analyse kan gi 	
reduksjoner i energiforbruket (Abrahamse m.fl., 2005). Alternativ	t kan man skreddersy 	
 	 	 	
5 Teorien om hyperbolsk diskontering (Laibson, 1997) kan være et eksempel på dette.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 25 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
informasjon om faktisk energiforbruk. Slike skreddersydde tiltak vil kunne redusere 
energiforbruket, men vil 	ikke motvirke 	rebound	-effekter.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 26 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
3 	KUNNSKAPSSTATUS 	– HVA VET VI?	 	
Første del av studien er en litteraturgjennomgang. Hensikten er	 å undersøke følgende to 	
hovedspørsmål:	 	
1. Hva er kunnskapsstatus innenfor de områder som er godt studert, og hvor sikker virker 
denne kunnskapen	 	
2. Hvilke delområder av problemkomplekset er lite studert	 	
Dette kapittelet presenterer kunnskapsstatus for henholdsv	is rebound, prebound og lock	-in-	
effekter i hvert sitt avsnitt (spørsmål 1). Med utgangspunkt i litteraturstudien og teori forsøker vi 
videre å oppsummere kunnskap om hvordan rebound	-effekten varierer gitt ulike kjennetegn ved 	
tiltaket, boligen eller hushol	dningen. Kapittelet avsluttes med forslag til delområder som er lite 	
studert og bør studeres nærmere (spørsmål 2). 	 	
Det finnes et betydelig antall studier på området. Det har ikke vært mulig å gjennomgå alle i 
dette prosjektet, men vi har forhåpentligvis p	lukket ut de viktigste. En anselig andel av studiene 	
er litteraturstudier, slik at grunnlaget også omfatter underliggende studier der vi ikke har gått til 
originalkildene. Vi referer et utdrag av studiene i dette kapittelet og refererer ellers til 
referans	elisten og appendiks for oversikt av gjennomgåtte studier.	 	
3.1	 	Rebound	-effekter	 	
Det er overordnet to metoder for å estimere rebound	-effekter: en kvasi	-eksperimentell og en 	
økonometrisk tilnærming. Som beskrevet i Sorrel 	m.fl	. 	(2009)	, er hver av tilnærmingene 	
forbundet med noen metodiske utfordringer. 	 	
 	Et kvasi	-eksperiment	 er en empirisk studie som estimerer en kausal effekt av et tiltak på en 	
målgruppe. Rebound	-effekten beregnes ved å måle etterspørselen etter en energivare/	-	
tjeneste før og etter energieffektiviseringstiltaket. Denne tilnærmingens gyldighet hviler på at 
den har en kontrollgruppe (som ikke påvirkes av tiltaket) og en “treatment	-gruppe” (som en 	
tror vil påvirkes av tiltaket). Utfordringer ved studier som benytte	r metoden er f.eks. mangel 	
på kontrollgruppe og skjevt utvalg. Noen studier baserer seg på estimater av energiforbruket 
fremfor faktisk målt energiforbruk før tiltaket. I slike tilfeller kan denne metoden for å måle 
rebound	-effekten også være preget av pre	bound	-effekter, som følge av over	-	
/underestimering av forbruket før energieffektiviseringstiltaket blir implementert. 	 	
 	Økonometriske analyser	 estimerer gjerne rebound	-effekten via sekundærdata. Rebound	-	
effekten estimeres som elastisiteten	6 til etterspørsel	en etter energivaren/	-tjenesten med 	
hensyn til energieffektivitet. Datagrunnlaget for energieffektivitet er relativt begrenset, og 
derfor benyttes ofte en pris	- eller kostnadsreduksjon på den relevante energivaren/	-	
tjenesten som en proxy for energieffektiv	isering. Utfordringer ved økonometrisk tilnærming 	
er at proxy	-forenklingen ikke representerer relevant korrelasjon og individadferd ved 	
energieffektivisering, samt at relevante kostnader (spesielt investeringskostnaden	7) ofte 	
utelates fra analysen. Samtidi	g påpeker flere studier, herunder Gillingham	 (2013)	, Sorrel	 	
m.fl.	 (2009)	 og 	IRGC	 (2013)	, at denne tilnærmingen mest sannsynlig overestimerer 	
rebound	-effekten, da folk generelt reagerer sterkere på en prisøkning enn en prisreduksjon. 	
Den direkte rebound	-effekten antas derfor å være i det nedre området av disse estimatene	. 	
Som 	vist i 	Sorrel 	m.fl	. (2009)	 er den økonome	triske tilnærmingen den mest brukte ved 	
estimeringer av rebound	-effekter. De metodiske utfordringene og inkonsistens i begrepsbruken	 	
 	 	 	
6 Prosentvis endri	ng i en variabel som følge av at en annen variabel endres med én prosent	 	
7 Inkludering av investeringskostnaden ved estimering av rebound	-effekten er avgjørende siden rebound	-effekten forventes å være 	lavere dersom det relativt energieffektive produktet er	 dyrere enn andre mindre energieffektive alternativer.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 27 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
blant ulike studier bidrar til at estimater av rebound	-effekter er forbundet med usikkerhet	 	
(Turne	r, 2013)	. Noen energitjenester, som transport og oppvarming, er bedre studert enn andre, 	
hvilket bidrar til sikrere estimater på rebound	-effekter på disse områdene. Samtidig varierer 	
terminologien mellom de enkelte studiene en del. Samlet sett er det der	for vanskelig å 	
sammenligne estimater på rebound	-effekten fra ulike studier med hverandre.	 	
3.1.1	 	Kort oppsummering	 	
Det er i hovedsak den direkte rebound	-effekten som blir kvantifisert i de forskjellige studiene. Vi 	
rapporterer likevel også den indirekte rebound	-effekten i tilfeller hvor denne er estimert.	 	
Det er generell enighet om at rebound	-effekten eksisterer og er ikke	-neglisjerbar. Studiene 	
finner videre at rebound	-effekten er ulik for ulike typer energitjenester, noe som er i tråd med 	
økonomisk teori. Samti	dig er det lite konsensus om hvilket nivå som er rimelig å forvente for den 	
enkelte energitjenesten. Vi vil likevel driste oss til å peke på følgende intervall som mest 
sannsynlig	: For tiltak knyttet til effektivisering av energiforbruk til generell oppvar	ming ligger 	
rebound	-effekten på mellom 10 og 30 prosent. Rebound	-effekten ved energieffektivisering av 	
mer spesifikke oppvarmingstjenester, som isolasjon, har en tilsvarende spredning. Når det 
gjelder varmepumpe varierer rebound	-effekten knyttet til elforb	ruk fra 	20 til 100 prosent 	
avhengig av boligtype. For andre energitjenester varierer størrelsen på rebound	-effekten med 	
apparatet som energieffektiviseres. For de fleste elektriske apparatene er rebound	-effekten av 	
effektivisering relativt lav. 	 	
Basert 	på	 litteraturstudien er det lite som tilsier at det eksisterer en backfire	-effekt. Siden 	
etterspørselen etter energi gjerne er uelastisk, jf. Kapittel 	2.3	, hvert fall for konsumenter i 	
industriland, er det naturlig å forvente en 	rebound	-effekt under 100 prosent. At rebound	-effekten 	
er mindre enn 100 prosent bekreftes av studiene vi har sett på her.	 	
Figuren under oppsummerer de gjennomgåtte studienes estimater av direkte rebound	-effekter 	
fordelt på oppvarming (underkategorier gener	ell, isolasjon, v	armepumper) og andre 	
energitjenester 	(primært elektriske apparater). 	De	 grønne søylene viser at det er stor variasjon i 	
de	 respektive studienes estimater	. D	et grå området 	viser vår vurdering av hva som er 	et 	
sannsynlig 	intervall for 	reboun	d-effekten basert på de gjennomgåtte studiene. Den nest siste 	
kolonnen beskriver om estimatet på rebound	-effekten er hentet fra en litteraturstudie eller en 	
studie basert på økonometriske eller kvasi	-eksperimentelle metoder. I kommentarfeltet gis en 	
nærmer	e beskrivelse av energitjenesten som energieffektiviseringstiltaket er utført på.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 28 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
Figur 	3.1: Litteraturstudiens estimater på direkte rebound	-effekter	 	
 	 	
3.1.2	 	Oppvarming	 	
I denne delen gir vi en kort gjennomgang 	av studiene som har estimert rebound	-effekten ved 	
energieffektiviseringstiltak rettet mot generelle oppvarmingstjenester i husholdninger. Etter 
transportsektoren er oppvarming i husholdningssektoren det best studerte området av rebound	-	
effekter. 	 	
The Inte	rnational Risk Governance Council (IRGC) organiserte i 2011 to workshops rundt 	
temaet energieffektiviseringspolitikk og rebound	-effekter. Deltakerne ble bedt om å identifisere 	
nødvendig forskning for å utvikle metoder for å måle direkte og indirekte reboun	d-effekter. I 	
forkant av workshopene ble det gjennomført en litteraturstudie som så på størrelsen og 
betydningen av rebound	-effekter. Funnene fra de to workshopene og litteraturstudien er 	
oppsummert i rapporten 	The Rebound Effect: Implications of Consumer 	Behaviour for Robust 	
Energy Policies	 (IRGC, 2013)	. Som flere av de andre studiene henviser rapporten til 	
utfordringene knyttet til at terminologien og metodene ikke er konsistente på tvers av studiene. 
Resultatene som det refer	eres til i denne rapporten, er i hovedsak estimert empirisk ved hjelp 	
av priselastisiteter. Rebound	-estimatene for oppvarming varierer mye mellom de enkelte 	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	GENERELL OPPVARMING	
IRGC (2013)	
Sorrel et al. (2009)
Sorrel et al. (2009)	
Greening et al. (2000)	
VARMEPUMPE	
Halvorsen & Larsen (2013)	
Gram-Hansen (2012)
Gram-Hansen (2012)	
ISOLASJON	
Sanders og Phillipson (2006)
Nässen og Holmberg (2006)	
Greening et al. (2000)	
Sorrel et al. (2009)
Jenkins et al. (2011)
ANDRE TJENESTER	
Bio (2011)
Bio (2011)
Nadel (1993)	
Guertin et al. (2003)	
Bio (2011)
Nadel (1993)	
Nässen og Holmberg (2006)	
Davis (2008)	
González, 2009	
TYPE
Øko
Kvasi
Øko
Litt
Kvasi
Kvasi
Kvasi
Litt
Øko
Litt
Litt
Litt
Litt
Litt
Litt
Kvasi
Litt
Litt
Øko
Kvasi
Øko	
KOMMENTAR
Boliger
Helårsboliger
Sommerhus
Air	conditioning	
Varmt vann
Varmt vann
Varmt vann
Belysning
Belysning
Kjøleskap
Vaskemaskiner
Alle	eltjenester

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 29 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
studiene og er forbundet med betydelig usikkerhet. IRGC	 (2013)	 anslår at den direkte rebound	-	
effekten kan være mellom 2 og 60 prosent. 	 	
Sorrel m.fl.	 (2009)	 gir en oversikt over hvilke teoretiske og metodiske problemstillinger som er 	
relevante å ta hensyn til ved estimering av direkt	e rebound	-effekter. I tillegg oppsummerer 	
artikkelen estimater på direkte rebound	-effekter ved energieffektivisering av energitjenester i 	
husholdningene. Sorrell 	m.fl.	 (2009) skiller mellom estimater som er beregnet via kvasi	-	
eksperimentelle og økonometris	ke metoder. Studiene utført via kvasi	-eksperimentelle metoder 	
indikerer at husholdningene i etterkant av implementering av et energieffektiviseringstiltak 
sparer 20 prosent mindre enn det tekniske potensialet. Lavinntektshusholdninger og 
husholdninger med 	lav innetemperatur før tiltaket forventes å spare enda mindre. Resultatene 	
fra de økonometriske studiene angir en direkte rebound	-effekt på mellom 10 og 58 prosent på 	
kort sikt og 1,4 og 60 prosent på lang sikt. Sorrell 	m.fl.	 forklarer den store variasjon	en i 	
estimatene med blant annet forskjeller i datagrunnlag og metode, hvordan relevante variable er 
definert og målt, samt hvorvidt ulike faktorer blir kontrollert for (for eksempel inntekt, 
husholdningstype og demografi). Samlet sett støtter de økonometri	ske studiene opp om 	
resultatene fra de kvasi	-eksperimentelle studiene. Sorell 	m.fl.	 angir en snittverdi for direkte 	
rebound	-effekter på rundt 20 prosent for oppvarming i husholdninger. 	 	
3.1.3	 	Varmepumper	 	
Halvorsen og Larsen 	(20	13)	 benytter en mikroøkonomisk tilnærming for å undersøke om 	
energieffektiviteten som følger med i	nstallasjon 	av varmepumper blir motvirket av rebound	-	
effekter. Halvorsen og Larsen viser at husholdninger som eier varmepumper bruker tilnærmet 
like mye str	øm som andre husholdninger. Resultatene tyder på at en stor andel av 	
energibesparelsen som følger med installering av varmepumpe 	blir 	mot	virket 	av 	
adferdsendringer som gir økt strømforbruk. Det innebærer at tiltaket er forbundet med 
betydelige rebound	-effe	kter. Rebound	-effekten forklares i hovedsak av at husholdninger i 	
utgangspunktet holder en lavere temperatur 	enn de synes er behagelig og at de har få 	
oppvarmingsalternativer å basere seg på. Når	 oppvarmingskostnaden går ned velger derfor 	
flere å ta ut del	er av energisparepotensialet i økt komfort, enten ved å øke temperaturen eller 	
varme opp flere rom i boligen. Studien viser videre at husholdninger som har installert 
varmepumpe bruker mindre av andre energibærere, som ved og fyringsolje, enn husholdninger	 	
uten varmepumpe. At bruken av den nå billigere energitjenesten går opp på bekostning av 
alternative energitjenester indikerer en substitusjonseffekt. Til tross for at nivået på 
strømforbruket ikke endres nevneverdig, antas varmepumper å være et effektivt 
energieffektiviseringstiltak. Tiltaket bidrar mest sannsynlig til et lavere samlet energiforbruk som 
følge av at varmepumper 	erstatter mindre effektive oppvarmingskilder som panelovner og fyring 	
med ved og fyringsolje.	 	
Gram	-Hansen	 (2012)	 benytter en kvasi	-eksperimentell metode for å analysere hvorvidt 	
energieffektiviseringsgevinsten som følger av luft	-til-luft varmepumper benyttes til redusert 	
energiforbruk eller økt komfort. Gram	-Hansen ønsket også å se nærmere på hvilk	e områder 	
forbrukeren økte sin komfort, samt å øke kunnskapen rundt årsakene til at forbrukerne endrer 
adferd. Gram	-Hansen estimerer en rebound	-effekt for luft	-til-luft varmepumper tilsvarende 20 	
prosent i helårsboliger og 100 prosent i sommerhus. Studien 	viser videre at rebound	-effektene 	
kan forklares av at husholdningene utnytter reduksjonen i energikostnader til å øke sitt 
komfortnivå. Komfortnivået økes ved å varme opp et større boligareal, holde en høyere 
temperatur og/eller ved å benytte varmepumpen t	il kjøling. Samtidig benytter flere av 	
husholdningene den økte kjøpekraften, som følge av lavere energikostnader, til å kjøpe nye og 
flere elektriske apparater, hvilket reflekterer inntektseffekten. Som Halvorsen og Larsen	 (2013)	 	
finner Gram	-Hansen 	(2012)	 at flere av husholdningene delvis substituerer ved med elektrisitet 	
etter installering av varmepumpe.	 Den store rebound	-effekten i sommerhus forklares ved at 	
sommerhusene før tiltaket 	har elektrisitet som primær oppvarmingskilde, 	og at	 alternative 	
oppvarmingskilder sjelden er tilgjengelig. Før implementering av varmepumpe er 
energiforbruket lavere både som følge av lavere generell innetemperatur og mindre bruk av

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 30 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
sommerhuset 	i vinterhal	våret. 	Inst	allering av varmepumpe gjør	 det mulig å holde en komfortabel 	
temperatur i sommerhuset 	gjennom hele året, 	noe som 	bidrar	 til økt utnyttelse. 	Oppsummert 	
bidrar varmepumper med at husholdningene har det varmere, fyrer lengre, varmere opp et 
større 	areal, bruker mindre ved og at man bruker utstyret til kjøling. 	 	
3.1.4	 	Isolasjon	 	
Med formål om å øke kunnskapen rundt sammenhengen mellom forventet og faktisk 
energibesparelse ved isolering gjennomgår Sanders og Phillipson 	(2006	) 13 studier. 	
Litteraturstudien indikerer at faktisk energibesparelse er 50 prosent lavere enn den teoretisk 
forventede energibesparelsen. Differansen mellom forventet og faktisk energibesparelse kalles 
“reduksjonsfaktor”. Reduksjonsfaktoren 	deles 	videre	 inn i 	en “komfortfaktor” og “andre faktorer”. 	
Komfortfaktoren inkluderer forbruksøkningen som følger av at husholdningene velger å holde 
en høyere innetemperatur etter tiltak. “Andre faktorer” forklarer den resterende andelen av 
reduksjonsfaktoren som ikk	e kan forklares av komfortfaktoren. En stor andel av disse “andre 	
faktorene” 	ide	nti	fiseres 	i studien 	som prebound	-effekter da de er knyttet til målefeil, herunder: 	 	
o 	Umålbare brenselskilder: Dersom en stor andel av oppvarmingen dekkes av 
umålbare brenselski	lder, som vedovn og oljefyr, vil det være vanskelig å måle 	
det faktiske energiforbruket før og etter tiltak, hvilket leder til feil estimering av 
reduksjonsfaktoren 	 	
o 	Utilstrekkelig målemetode: Studiene benytter en teoretisk modell til å estimere 
energiforb	ruket før og etter isoleringstiltaket. Estimatet til energiforbruket 	
avhenger følgelig av kvaliteten til modellen, slik at avvik mellom forventet og 
faktisk energibesparelse kan skyldes at målemetoden ikke er tilstrekkelig	 	
o 	Elforbruk til annet bruk enn oppv	arming inkluderes: Isoleringstiltak vil primært 	
påvirke oppvarmingsbehovet og ikke elektrisitetsforbruket knyttet til blant annet 
vannoppvarming, belysning og andre elektriske apparater. Utfordringen med å 
skille ut elforbruket knyttet til oppvarming kan l	ede til feilestimering av 	
kraftforbruket både før og etter tiltak. 	 	
o 	Utilstrekkelig korrigering for temperaturforskjeller før og etter tiltak. 	 	
I tillegg forklares “de andre faktorene” av: 	 	
o 	Isoleringen er mindre effektiv enn forventet, blant annet som følg	e av at et 	
mindre areal blir isolert enn forventet. 	 	
o 	Økt utlufting: Når innetemperaturen når et komfortabelt nivå vil økt isolering 
kunne bidra til økt utlufting 	ved at	 husholdningene i større grad åpner vinduene 	
for å “dumpe” varme. 	 	
Rebound	-effekten er 	her 	noe snevert 	definert som komfortfaktoren	, dvs. at 	forbruket øker som 	
følge av at husholdningene øker innetemperaturen etter tiltak. Komfortfaktoren er estimert å 
forklare 15 prosent av differansen mellom faktisk og forventet energibesparelse. 	Studiene 	
indikerer at 	komfortfaktoren øker etter hvert, hvilket de forklarer med at husholdningene øker 	
innetemperaturen ettersom de blir mer kjent med potensialet til energieffektiviseringstiltaket. 
Størrelsen på rebound	-effekten a	vhenger av størrelsen på husholdn	inge	nes energiforbruk før 	
tiltaket, og rebound	-effekten anslås å være større for husholdninger som har et lavt 	
energiforbruk før tiltak. 	Resultatene fra denne rapporten er en av årsakene til at britiske 	
myndigheter har nedjustert forventet energibesparelse	 ved isoleringstiltak med 15 prosent.	 	
Nässen og Holmberg 	(2006)	 analyserer rebound	-effekter i lys av en priseffekt (som følger av 	
lavere pris på energitjenester) og en inntektseffekt (som følger av at økt kjøpekraft). 	Studien 	
forutsetter at hele inntektseffekten går til økt konsum av andre varer og tjenester, og ikke til økt 
bruk av den respektive energivaren eller 	-tjenesten. Siden inntektsøkningen ikke går til å øke 	
konsumet av den aktuelle energivaren/	-tjenesten tils	varer Nässen og Holmberg sin definisjon av 	
inntektseffekten den indirekte rebound	-effekt	en	. I studien påpekes det at den indirekte effekten

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 31 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
kan være både positiv og negativ, blant annet som følge av at en tidlig implementering av en ny 
teknologi	 kan være f	orbundet med kostnader	, for eksempel grunnet læreeffekter. 	Studien 	
estimerer ulike rebound	-effekter for isolasjonstiltak med høy 	lønnsomhet og	 isolasjonstiltak som 	
er lønnsomme på marginen	. Begge investeringene er forbundet med en positiv direkte rebound	-	
effekt på ni prosent. Imidlertid har den lønnsomme investeringen en indirekte rebound	-effekt på 	
seks prosent, mens investeringen som akkurat går i null er forbundet med en indirekte rebound	-	
effekt på minus én prosent. Sistnevnte effekt følger av at invester	ingen som går i null har en 	
negativ inntektseffekt. 	 	
Som nevnt er flere av rapportene vi har gjennomgått basert på litteraturstudier som 
oppsummerer estimatene fra andre studier. Selv om estimatene på direkte rebound	-effekter 	
varierer mye, anslår flere av 	studiene at rebound	-effekten ved isolasjonstiltak ligger et sted 	
mellom 10 og 30 prosent. Dette inkluderer Greening 	m.fl.	 (2000)	, Sorrel 	m.fl.	 (2009)	 og Jenkins 	
m.fl.	 (2011)	, for å nevne noen. 	 	
3.1.5	 	Andre husholdningsapparater	 	
Få studier har studert rebound	-effekter knyttet til energieffektiviseringstiltak rettet mot elektriske 	
husholdningsapparater, hvilket 	betyr 	at det er relativt få estimater på rebound	-effekter knyttet til 	
slike energivarer og 	-tjenester. 	 	
Bio 	(2011)	 har i prosjektet 	Adressing the Rebound Effect	 for EU	-kommisjonen kartlagt 	
kunnskapsstatus og håndtering av rebound	-effekten i EU	-land, analysert måter en	 kan unngå, 	
redusere og motvirke rebound	-effekten på, samt utviklet anbefalinger for håndtering av 	
rebound	-effekten i politikken. Prosjektet inkluderer blant annet en litteraturstudie der det 	
refereres til følgende rebound	-effekt	er for ulike tiltak:	 	
 	Air co	nditioning: Mellom og 50 prosent, snitt på 25 prosent	 	
 	Belysning: Mellom 5 og 12 prosent, snitt 8,5 prosent	 	
 	Varmt vann: Mellom 10 og 40 prosent, snitt 25 prosent. 	 	
Nadel	 (1993)	 gjennomgår mer enn 40 evalueringer av ene	rgieffektiviseringsprogram for å 	
vurdere omfanget og eksistensen av rebound	-effekter. Nadel anslår den direkte rebound	-	
effekten for belysning til ti prosent eller mindre, og finner praktisk talt ingen rebound	-effekt for 	
varmt vann. 	 	
Basert på data av kanad	iske husholdninger estimerer Guertin 	m.fl.	 (2003)	 etterspørselen etter 	
energitjenester ved bruk av en to	-stegs	-prosedyre. Først beregnes effektiviteten til ovner og 	
varmvannsberedere, deretter benyttes de beregnede effek	tivitetene til å estimere etterspørselen 	
etter energitjenester. Basert på priselastisitet estimeres rebound	-effekten til 	
varmtvannsberedere å være ca. 34 prosent for høyinntektsgrupper og ca. 38 prosent for 
lavinntektsgrupper. 	 	
Nässén 	og	 Holmberg	 (2006)	 finner at energieffektive kjøleskap kun har en indirekte rebound	-	
effekt (som de definerer som inntektseffekt). Det vil si at pengene husholdningene sparer som 
følge av redusert energibruk kun går til økt konsum av andre va	rer, og ikke til økt 	
kjøleskapsbruk. 	 	
Davis	 (2008)	 målte forbruket til 98 amerikanske husholdninger før og etter installering av en 	
energieffektiv vaskemaskin. Studien viste at husholdninger økte sin etterspørsel etter å	 vaske 	
klær med 5,6 prosent etter anskaffelsen av den mer effektive maskinen, hvilket indikerer at	 en	 	
lav andel av den forventede energibesparelsen forsvinner som følge av økt bruk. Davis forklarer 
den lave rebound	-effekten med at tidskostnaden utgjør mell	om 80 og 90 prosent av den 	
samlede kostnaden ved å vaske klær. Som Sorrel 	m.fl.	 (2009)	 påpeker, tyder resultatene på at 	
rebound	-effekten er lavere for tidsintensive tjenester. 	 	
González 	(2009)	 estimerer en direkte rebound	-effekt på 35 prosent på kort sikt og 49 prosent 	
på lang sikt for alle tjenester basert på elektrisi	tet i katalanske husholdninger.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 32 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
3.1.6	 	Hypoteser om variasjoner i 	rebound	-effekten	 	
I dette avsnittet beskriver vi hvilke rebou	nd	-effekter vi forventer ved de ulike dimensjonene av 	
problemstillingen gitt observasjoner fra litteraturstudien og teorien. Med unntak av det første 
avsnittet om rebound	-effekten og elektriske apparater, ser vi primært på hvordan rebound	-	
effekter knyttet 	til oppvarming varierer langs de forskjellige dimensjonene. 	Vårt fokus	 på 	
oppvarming kan forklares av to faktorer. For det første går mesteparten av husholdningenes 
energiforbruk til oppvarmingsformål, 	se 	avsnitt	 2.1	. For det andre er det tiltak rettet mot	 	
oppvarming som er forbundet med den høyeste rebound	-effekten, jf. litteraturstudien.	 	
Tabell 	1 oppsummerer hvordan rebound	-effekten 	kan tenkes å 	variere avhengig av kjennetegn 	
ved tiltaket, boligen eller husholdningen. 	Hypotesene 	er utdypet under. 	 	
Tabell 	1: Hypoteser om hvordan rebound	-effekten varierer med ulike kjennetegn ved 	
tiltaket, boligen og husholdningen 	 	
Dimensjon	 	Kjennetegn	 	Observasjon om rebound	 	
Kjennetegn ved 
tiltaket	 	
 Enkelttiltak	 	
 Rehabiliteri	ngspakker/	-konsepter	 	
 Store tiltak	 (enkelttiltak	?) 	
 Passive tiltak 	 	
 Energibærer	 	
 Styringssystem	 	
 Målesystem	 	
 Rebound varierer	 	
 Lavere rebound	 	
 Høyere rebound	 	
 Lavere rebound	 	
 Ingen variasjon	 	
 Sentralisert system	 gir lavere	 rebound	 	
 Avhengig av implementering	 	
Kjennet	egn ved 	
boligen	 	
 Størrelse	 	
 
 Avregningsform	 	
 Alder	 	
 Geografisk plassering	 	
 Høyere rebound	 med økende 	
størrelse?	 	
 Mindre rebound ved felles avregning	 	
 Høyere rebound	 med økende alder?	 	
 Høyere rebound i distriktene	 	
Kjennetegn ved 
husholdningen 	 	
 Inntekt	 	
 Selveier/lei	e 	
 
 Utdannelsesnivå	 	
 
 Alder	 	
 Antall i husstanden	 	
 Lavere rebound	 med lavere	 inntekt?	 	
 Avhenger av hvem som betaler for 
energiforbruket	 	
 Lavere rebound	 med høyere 	
utdanning?	 	
 Ingen variasjon	 	
 Høyere rebound	 med økt antall?	 	
 
Kjennetegn ved tiltaket	 	
Hypotese: Reboun	d-effekter ved 	tiltak rettet mot 	andre elektriske apparater er lavere enn ved 	
oppvarmingstjenester	 	
Substitusjonseffekten ved energieffektiviseringstiltak av elektriske apparater forventes å være 
relativt lav av primært to årsaker: (1) Energikostnaden utgjø	r en relativt liten andel av kostnaden 	
ved å bruke apparatet og (2) bruken av det elektriske apparatet kan være vanskelig å regulere. 
For eksempel anslår Davis 	(2008)	 at tidskostnaden utgjør 80	-90 prosent av totalkostnad	en ved 	
å vaske klær. Noen elektriske apparater er også mindre relevante å regulere den direkte bruken 
av. For eksempel er det lite sannsynlig at teknologiske forbedringer ved kjøleskapets 
energiforbruk vil bidra til økt bruk av det aktuelle kjøleskapet. Bi	lligere kjøleskapstjenester kan 	
imidlertid bidra til at det blir vanligere å ha større og flere kjøleskap. For produkter som det er 
vanskeligere å regulere den faktiske bruken av, slik at substitusjonseffekten forventes å være 
lav, utgjør gjerne inntektsef	fekten et større bidrag til rebound	-effekter, Greening 	m.fl.	 (2000)	. 	
Inntektseffekten forventes også å være lavere siden samlede energikostnader ved bruk av 
elektriske apparater er relativt små sammenlignet med oppvarmin	g. Som vist i 	Figur 	2.2 går kun

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 33 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
15 prosent av den samlede energibruken i eneboliger til elektriske apparater	 	
(Vestlandsforskning, 2011)	. Det innebærer at inntekts	effekten, når energibruken i disse 	
apparatene går ned, er relativt liten. 	 	
Hypotese: Rehabilitering og pakkeløsninger gir lavere rebound	 	
Pakkeløsninger der en innfører energieffektivitet i alle ledd av boligen, for eksempel ved 
oppgradering til passivhusstandard, innebærer at husholdningen o	ppnår god komfort 	med	 et 	
lavere energiforbruk. Når tiltakene samlet bidrar til at husholdningen når optimal temperatur til 
det teknisk forventede energiforbruk, vil den direkte rebound	-effekten bli minimal siden 	
forbrukerens behov allerede er tilfredsstilt	. Realisert effekt avhenger naturligvis av at tiltakene er 	
godt gjennomført og kvalitetssikret. 	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound studert i litteraturen. 	 	
Hypotese: Dyre	 energieffektiviseringstiltak gir høyere rebound	 	
Throndsen & Berker	 (2012)	 antyder i sin studie at store og trinnvise energieffektiviseringstiltak 	
er forbundet med høyere rebound, da husholdningen synes de allerede har bidratt tilstrekkelig 
via selve investeringsbeslutningen. IRGC 	(2013)	 nevner begrepet “Moral 	licensing” som dreier 	
seg om at	 gode gjerninger booster individets selvbilde og kan resultere i uetisk eller 	
problematisk adferd. For eksempel viser studier at individer handler mindre altruistisk og har	 en 	
større sannsynlighet for å jukse eller stjele etter at de har kjøpt grønne produkter. 	Denne 	
effekten er tilsynelatende i strid med hypotesen over	 fordi omfattende rehabilitering og 	
pakkeløsninger gjerne også er dyre tiltak som trekker i motsatt retning	. De	rsom begge effekte	ne 	
er tilstede, blir den	 samlede effekten 	uklar. 	 	
Hypotese: Passive tiltak gir lavere rebound	 	
Passive energieffektiviseringstiltak er definert som tiltak som reduserer bygningens 
energibehov, som for eksempel isolering og solavskjermi	ng. Begrepet “Aktive tiltak” benyttes 	
om tiltak knyttet til bygningens energiforsyning, herunder solceller, styringssystemer og 
varmepumper. Passive tiltak innebærer at energiforbruket blir mindre uten at komforten går ned, 
mens forbrukeren har mindre muli	ghet til å påvirke effekten av det konkrete tiltaket direkte. Når 	
det gjelder aktive tiltak avhenger energibesparelsen mer konkret av den faktiske bruken, som 
for eksempel ved styringssystemer. Siden adferden har større innvirkning på energibesparelsen 
ved	 aktive tiltak, forventes rebound	-effekten å være lavere for passive tiltak. 	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound studert i litteraturen. 	 	
Hypotese: Rebound varierer ikke mellom energibærere	 	
Vi forventer ikke å se forskjell i rebound	-effekten base	rt på bærer. For tiltak som er uavhengig 	
av bærer, er rebound lik. Andre tiltak er spesifikt til hver bærer og derfor forskjellige. 	 	
Hypotese: 	Sentraliserte	 styringssystemer gir lavere rebound	 	
Styringssystem	er som 	bidra	r til at forbrukerne får mindre mulig	het til å påvirke energibruken, 	
kan gi lavere rebound 	samtidig som sannsynligheten for feil bruk av tiltaket reduseres. Begge 	
effektene leder til at det er mindre trolig at adferd vil påvirke energiforbruket, hvilket bidrar til en 
lavere rebound	-effekt.	 Sy	stemer 	som 	gjør det mulig for 	forbrukeren selv 	å 	overstyre 	
automatikken, 	gir 	ikke nødvendigvis denne effekten. 	 	
At 	sentraliserte	 styringssystemer kan 	gi lave rebound	-effekter bekreftes både av Throndsen og 	
Berker 	(2012)	 og IRGC 	(2013)	. Begge studiene viser til at styringssystemer 	som 	brukeren selv	 	
styrer	, bidrar til mindre optimal ressursbruk og rebound	-effekter. Eksempelvis viser IRGC til en 	
tysk studie som viste at feilkalibrering 	og lite hensiktsmessig optimering av 	dampkjeler 	ledet til 	
en rebound	-effekt på ti prosent.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 34 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
Hypotese: Rebound	-effekten ved automatisk energimåling avhenger av implementering	 	
Dersom automatisk energimåling innebærer at husholdningens strømforbruk automatisk	 leses 	
av strømselskapet, blir kunden mest sannsynlig mindre bevisst på forbruket sitt. Kunden blir 
følgelig mindre bevisst på sammenhengen mellom faktisk strømforbruk og samlet strømutgifter, 
hvilket reduserer sannsynligheten for at kunden tilpasser sitt 	strømforbruk som konsekvens av 	
energieffektiviseringstiltak. 	 	
Rebound	-effekten forventes imidlertid å være høyere dersom automatisk energimåling 	
innebærer at husholdningen får tilgang til et display som viser sammenhengen mellom 
strømutgifter og faktisk f	orbruk og kraftpris. 	 	
At forbrukere som får tilgang til 	mer	 informasjon 	bli	r mer priselastiske, og dermed forventes å 	få 	
en høyere rebound	-effekt bekreftes av en studie utført av Jessoe & Rapson 	(2013)	. Studien 	
viser at 	brukernes priselastisitet til elektrisitet øker signifikant dersom informasjon om volum og 	
pris er lett tilgjengelig. Husholdninger som kun får informasjon om prisutviklingen, reduserer sitt 
forbruk med mellom null og syv prosent. Husholdninger som i tille	gg mottar informasjon om sitt 	
elektrisitetsforbruk, har en forbruksreduksjon 	mellom	 8 og 22 prosent. Dersom en antar en 	
relativt symmetrisk priselastisitet, innebærer det at forbrukere med display mest sannsynlig vil 
ha en høyere forbruksøkning ved en pris	nedgang, hvilket svarer til en større rebound	-effekt. 	 	
Hypotese: Energiytelseskontrakter (og energistandardkontrakter) gir lavere rebound	 	
Noen selskaper tilbyr såkalte energisparekontrakter der det gjerne inngår garantiklausuler om 
energibesparelse og en f	orm for oppfølging. Ved slike kontrakter forestår selskapet 	
investeringen i energieffektiviseringstiltaket, mens byggeieren betaler tilbake det de tjener på 
tiltakene	, eventuelt deler leverandøren og byggeieren verdien av innsparingen	. Det er naturlig å 	
an	ta at rebound	-effekten knyttet til slike avtaler er lav (i hvert fall i første omgang), da 	
forbrukerne ikke merker at energitjenesten er blitt billigere før investeringen er nedbetalt. 	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound studert i litteraturen. 	 	
Kjennetegn ved boligen	 	
Hypotese: Større boligenheter har høyere rebound	 	
Større boliger har et større areal og flere rom å varme opp	. Dette 	øker sannsynligheten for at 	
disse boligene har en lavere innetemperatur enn husholdningen 	helst ville hatt, og for 	at rom 	
som ikke brukes daglig ikke varmes opp. Både teori og empiri viser at husholdninger 	som i 	
utgangspunktet har en 	lav innetemperatur har en høyere rebound	-effekt. Samtidig viser studier 	
utført av Vestlandsforskning	 (201	1) at en større andel av energiforbruket går til oppvarming i 	
større boliger	, som eneboliger	, enn i mindre boliger	, som rekkehus og blokkleiligheter, jf. 	Figur 	
2.2. Oppvarmingstjenester er forbundet med høyere rebound enn andre	 husholdningsapparater 	
som belysning, hvitevarer og lignende. Vi forventer følgelig en større rebound	-effekt i større 	
boligenheter enn små. 	Hypotesen henger altså sammen med at en større del av energiforbruket 	
i større boliger går til oppvarming, og gjelde	r selv om studier også viser at samlet energiforbruk 	
pr. person er ganske likt i ulike boliger	. 	
Vi har imidlertid ikke sett dette aspektet ved rebound eksplisitt studert i litteraturen. 	 	
Hypotese: Eneboliger er forbun	det med en høyere rebound	 	
Som illust	rert 	i Figur 	2.2 går en større andel av energiforbruket til oppvarming i eneboliger enn i 	
både rekkehus og leiligheter. Som beskrevet over er rebound	-effekten knyttet til oppvarming 	
større enn for andre elektriske apparater. Rebou	nd	-effekten forventes derfor å være større ved 	
energieffektiviseringstiltak mot eneboliger enn rekkehus og leiligheter.	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound studert i litteraturen.	 	
Hypotese: Enheter med felles avregning før tiltak har mindre rebound

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 35 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
Det er naturlig å anta at boenheter med felles avregning (som sentralfyr) holder temperaturen 
på et høyere nivå. Siden 	energi	regningen 	til disse husholdningene ikke direkte reflekterer deres 	
faktiske energiforbruk, har de mindre incentiver til å spare ene	rgi. 	Dersom de sparer, fordeles 	
besparelsen på alle som omfattes av den felles avregningen. 	Lav sammenheng mellom 	
energikostnad og adferd tilsier en mindre elastisk etterspørsel. 	Siden disse husholdningene ikke 	
stilles overfor energikostnader som reflekter	er deres faktiske energiforbruk, får de heller ikke 	
selv glede av hele besparelsen som følge av energieffektiviseringstiltak. 	Høy innetemperatur og 	
lav etterspørselselastisitet innebærer ifølge teori og empiri at enheter med felles avregning har 
ingen elle	r liten direkte rebound	-effekt. 	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound eksplisitt studert i litteraturen. At husholdninger uten 
økonomiske incentiver bruker mer energi støttes imidlertid av Halvorsen 	(2013)	, som vi	a en 	
forskningskampanje for skolene i 2012 avdekket at 	husholdninger 	med sentralfyr	 holde	r en 	
høyere innetemperatur.	 	
Hypotese: Eldre boliger har høyere rebound	 	
Eldre boliger er gjerne dårligere isolert enn nye boliger, hvilket gir en høyere 
oppvarmingskost	nad per areal sammenlignet med 	nye boliger som gjerne er bedre isolert	 (jf. 	
krav i TEK07 og TEK10). 	Som beskrevet i avsnittet om felles avregning bruker husholdninger 	
ved fravær av økonomiske incentiver mer energi. Husholdninger med høye 	energikostnad	er ha	r 	
derfor trolig	 et 	noe 	lavere energiforbruk	, o	g en tilhørende lavere innetemperatur, alt annet likt. 	
Som nevnt tidligere forventes en høyere rebound	-effekt i boliger med innetemperatur under 	
komfortnivå. 	 	
At eldre boliger har et høyere energiforbruk per m	2 enn nyere boliger som følge av dårligere 	
isolering og mindre energieffektive apparater bekreftes av Holden og Norland 	(2005)	. Vi har 	
imidlertid ikke sett dette aspektet ved rebound eksplisitt studert i litteraturen. 	 	
Hypotese: Generelt høyere rebound i distriktene enn i byene	 	
I byene bor flere husholdninger i leiligheter enn i distriktene der det er vanligere å bo i 
eneboliger. Boliger i distriktene forventes følgelig å ha en høyere rebound	-effekt enn boliger i 	
byene av	 minst to årsaker: (1) Større boenheter og (2) Større andel eneboliger. Som beskrevet 	
over forventes rebound	-effekten å være høyere for både større boenheter og eneboliger. 	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound studert i litteraturen. 	 	
Kjennetegn v	ed husholdningen	 	
Hypotese: Høy	-inntektsfamilier har lavere direkte rebound	 	
Sammenlignet med lavinntektsfamilier har trolig høy	inntektsfamilier både 	et større klimafokus	 og 	
en høyere innetemperatur	. Et høyt klimafokus bidrar til at familien er mer bevisste 	på sitt 	
energiforbruk, og derfor søker å unngå en forbruksøkning i etterkant av 
energieffektiviseringstiltak. En høy innetemperatur innebærer at oppvarmingsbehovet er 
dekket. Substitusjonseffekten forventes følgelig å være lav. I tillegg forventes inntekt	seffekten å 	
være mindre da en redusert energikostnad har en prosentvis mindre påvirkning på familiens 
kjøpekraft. Lav substitusjons	- og inntektseffekt gir en lavere direkte rebound	-effekt. 	 	
Throndsen og Berker 	(2012)	 vis	er at miljøhensyn er korrelert med	 husholdningenes økonomi. 	
Jo høyere inntekt 	(og sosialt stabil	) en husholdning var, desto mer investerte de 	i 	
energieffektiviseringstiltak. Lavinntektshusholdninger var i hovedsak opptatt av at tiltaket var 
økonomisk lønns	omt. 	 	
At rebound	-effekten er lavere for høyinntektsfamilier bekreftes 	samtidig 	av en studie utført av 	
Reiss og White	 (2005)	. De finner at priselastisiteten (øvre estimat på rebound	-effekten) er 	
nesten 50 prosent for hush	oldninger med inntekt under 18	 000 dollar, 37 prosent for 	
husholdninger med middels inntekt og 29 prosent for såkalte høyinntektshusholdninger.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 36 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
 
Hypotese: 	Hvorvidt 	man eier eller leier	 har ingen betydning	, så lenge leietaker ser 	
energikostnaden	 	
Så lenge l	eietakeren betaler for sitt energiforbruk, forventes ikke rebound	-effekten å variere 	
med eieform. Dersom leietakeren får dekket sitt energiforbruk gjennom husleien, forventes en 
lavere rebound	-effekt av samme årsaker som ved felles avregning. 	 	
Eieform vil 	imidlertid kunne påvirke hvorvidt husholdningen velger å gjennomføre 	
energieffektiviseringstiltak. Leietakere vil trolig 	ikke 	være villig til å finansiere tiltak som er 	
lønnsomme gjennom levetiden og som leietaker ikke drar nytte av selv. 	Vice versa vil ei	ere av 	
utleieboliger mest sannsynlig ikke være villige til å investere i tiltak som leietakeren drar nytte av 
via lavere energikostnader. 	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound studert i litteraturen	 	
Hypotese: Høyt utdannede har en høyere inntekt og 	dermed lavere rebound	 	
Høy utdannelse er korrelert med høy inntekt. Vi forventer derfor at høyt utdannede 
husholdninger har en lavere rebound	-effekt enn husholdninger med lav utdanning basert på 	
samme resonnement som for høy	-inntektshusholdninger over. 	Stud	ier antyder at høy 	
utdannelse også er korrelert med idealisme. Det gir imidlertid ikke nødvendigvis lavere rebound, 
selv om nivået på energibruken kan være lavere både før og etter tiltak enn for andre 
husholdninger. Det kommer av 	at utslag av 	“moral licen	sing” (som nevnt over) kan ha 	
betydning. 	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound studert i litteraturen	 	
Hypotese: Ingen klar forskjell basert på	 alder 	– forklares av andre faktorer	 	
Husholdningens gjennomsnittsalder er blant annet korrelert med størrel	se på bolig, inntekt og 	
lokalisering. Det er for eksempel naturlig å anta at eldre husholdninger både har større bolig og 
inntekt enn unge husholdninger. Disse effektene trekker i ulike retninger. Samtidig 	er gjerne 	
befolkningen i byene yngre enn befolknin	gen lokalisert i distriktene	, hvilket innebærer en lavere 	
rebound	-effekt. Hvorvidt eldre husholdninger har et høyere klimafokus, og derfor bevisst søker 	
å unngå rebound	-effekter er også forbundet med usikkerhet. Vi forventer følgelig ikke at alder 	
har en s	tor innvirkning på rebound	-effekten. 	 	
Hypotese: Større husstander har høyere rebound	 	
Barnefamilier representerer gjerne store husstander, i betydning husholdninger med mange 
familiemedlemmer. Barnefamilier har store utgifter per måned, og 	derfor gjerne 	en	 lavere 	
disponibel inntekt. Samtidig har familien gjerne store hus, og behov for å bruke samtlige rom. 
Lav disponibel inntek	t og innetemperatur under optimalt	 nivå, indikerer at rebound	-effekten er 	
høyere for større husstander. Koordineringsproblemer ved 	ulik adferd/insentiver mellom 	
foreldre og barn kan også bidra til en høyere rebound	-effekt. 	Dette tilsier at også rebound	-	
effekten pr. person kan være høyere enn i mindre husholdninger. 	 	
Vi har ikke sett dette aspektet ved rebound studert i litteraturen	 	
3.2	 	Pr	ebound	-effekter	 	
Kapittel 	2 definerte prebound	-effekter som avvik mellom estimert forbruk og faktisk forbruk før 	
tiltaket. Som regel er avviket n	egativt, det vil si at faktisk målt forbruk er lavere enn estimert	, og 	
dermed forve	ntet energibesparelse større enn man burde forventet. I dette avsnittet 	
gjennomgås først litteraturen om prebound. Deretter presenteres en analyse av data fra NVE’s

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 37 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
energimerkeordning	8 for å se om elementer av prebound finnes i denne. Vi diskuterer så 	
årsa	ker til prebound, før avsnittet avrundes med betraktninger om hvorvidt prebound varierer 	
med kjennetegn ved tiltaket, boligen, husholdningen eller virkemiddet.	 	
3.2.1	 	Gjennomgang av litteratur på området	 	
I Sunnika	-Blank og Galvin 	(2012)	 introduseres begrepet prebound	-effekt, trolig for første gang. 	
Basert på eksisterende datasett av estimert og faktisk målt energiforbruk til oppvarming i tyske 
husholdninger, studerer de forskjellene mellom beregnede energi	-ratinger og faktisk må	lt 	
energiforbruk for 3400 boliger. Studien avdekker følgende: 	 	
(1)	 Uavhengig av nivå på energi	-ratingen varierer faktisk målt energiforbruk benyttet til 	
oppvarming vesentlig mellom boligene i utvalget.	 	
(2)	 Analysen indikerer et gap mellom beregnet energiforbruk, s	om gjerne tilsvarer energi	-	
ratingen, og det målte energiforbruket i boligene på gjennomsnitt 30 prosent (målt lavere 
enn beregnet). 	 	
(3)	 Den relative differansen mellom beregnet energiforbruk og faktisk energiforbruk ser ut til 
å øke med størrelsen på det bere	gnede energiforbruket. Det vil si at prebound	-effekten 	
synes å være større for relativt energiineffektive boliger. 	 	
(4)	 Boliger som estimeres å ha et lavt energiforbruk tenderer på den andre siden til å ha et 
høyere faktisk forbruk enn estimert. 	For passiv	hus 	og lavenergihus ser det imidlertid ut til 	
at det er relativt godt samsvar mellom estimert og faktisk energiforbruk.	 	
Sunnika	-Blank og Galvin 	(2012)	 henviser til andre studier som indikerer at tilsvarende fen	omen 	
er til st	ede i andre land. Selv om studiene ikke eksplisitt definerer det som prebound	-effekter, 	
estimeres relativt energiineffektive boliger til å ha et høyere energiforbruk enn det som er 
realiteten i blant annet Nederland	 (Tighelaar & 	Menkveld, 2011)	, Storbritannia	 (Kelly, 2011)	, 	
Belgia (Hens 	m.fl.	 (2010)	 og Frankrike (Cayre 	m.fl.	 (2011)	. 	
Tilsvarende trekker andre studier om rebound	-effekter fram usikkert forbruk og temperatur som 	
en årsak til redusert effekt ved energieffektivisering. Det er med andre 	ord 	et viss	t overlapp i 	
begrepsbruken. Overlapp mellom rebound og prebound	-begrepene skyldes dels at 	prebound 	
nylig 	er etablert som 	beg	rep 	og dels at flere anser	 prebound som	 en delmengde av rebound. 	
Slik Sunnika	-Blank og Galvin 	(2012)	 antyder, er effekten av prebound den samme som for 	
rebound: potensialet for lønnsomme enøktiltak er mindre enn først an	tatt og kostnaden pr	. 	
reduserte enhet øker. 	 	
3.2.2	 	Analyse av data fra NVE’s energimerkeordning	 	
Fra en tidligere studie er vi kjent med energimerkeordningen og dataene som NVE sitter på i 
den anledning. Siden det 	finnes	 begrenset 	med 	spesifikk litteratur om preb	ound, ønsket vi å 	
studere om det var trekk ved energimerkedataene som tydet på prebound. 	Gjennom 	
energimerkeordningen	 rapporterer nemlig en del husstander inn et faktisk energibruk som kan 	
sammenlignes med det beregnede forbruket fra ordningen. Selv om dat	aene ikke er samlet inn i 	
sammenheng med et energieffektiviseringstiltak, så kan prebound	-effekten likevel studeres som 	
avvik mellom estimert og faktisk forbruk.	 	
Energimerkingen av boliger kan enten foretas av boligeier eller en ekspert. Boligeiere som 
øns	ker å utføre registreringen selv kan velge mellom såkalt enkel eller detaljert registrering. Ved 	
enkel registrering må kun bygningstype, byggeår, bruksareal og oppvarmingsmåte oppgis. 
Boligeieren kan få en mer nøyaktig energiattest ved å velge den detaljer	te registreringen. Her 	
kan brukeren blant annet opplyse om vinduene er nye, om isolasjonen er relativt bedre enn det 
 	 	 	
8 Energimerkeordningen innebærer at alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut må ha en energiattest. Formålet med ordningen er å øke bevissthet og kunnskap om energibruk og løsninger som ka	n gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 38 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
som er standard 	gitt boligens byggeår o.l. Det kreves ingen kompetanse for å energimerke 	
eksisterende boliger. Nye boliger må imidlertid me	rkes av en ekspert, som må tilfredsstille 	
kompetansekrav fastsatt i forskrift. Eksperter kan benytte samme registreringsform som 
boligeiere (kalt EMS), men har i	 tillegg mulighet til å korrigere dataene, slik at de blir mer 	
representative for bygningen. Ek	sperter har også anledning til å velge	 å overføre data via et 	
mer komplekst eksternt beregningsprogram, såkalt	 XML	-import. Når registreringen foretas av 	
boligeier er det ikke obligatorisk å oppgi faktisk energibruk, men en del har likevel valgt å gjøre 
det	. 	
Figur 	3.2 viser 	forholdet	 mellom beregnet og målt energibruk for boliger registrert via den enkle 	
eller detaljerte registreringen, mens 	Figur 	3.2 viser sammenhengen mellom beregnet og målt 	
energiforbruk	 for boliger som er registrert av fagpersoner via XML	-import. På samme måte som 	
i studien for Tyskland	 (Sunnika	-Blank & Galvin, 2012)	, har vi kategorisert boligene etter 	
energimerke (energibruk per areal). Mesteparten av energi	merking av boliger skjer via enkel 	
registrering av data, hvilket bidrar til et større datagrunnlag for 	Figur 	3.2 a (9	 582 boliger) enn 	
Figur 	3.2 b (316 boliger). 	 	
Det er elementer av preboundeffekten å sp	ore i 	Figur 	3.2 a, da de	n beregnede energibruke	n er 	
høyere enn det målte energiforbruket for samtlige energimerker. Tilsvarende den tyske studien 
ser avviket ut til å øke med energibruk per areal. Dette avviket ser imidlertid ikke	 ut til å være til 	
stede for boliger som er registrert av fagpersoner via XML (	Figur 	3.2 b). For disse boligene er 	
det en klart bedre sammenheng mellom beregnet og målt energiforbruk. 	 	
Figur 	3.2: Sammenligning av beregnet versus innrapport energiforbruk i 	
energimerkeordningen for boliger	 	
a) Beregninger utført via EMS	 	b) Beregninger korrigert via XML	 	
 	 	
 
Det er dog viktig å tolke energimerkedataene forsiktig. Avvikene i EMS	-datasettet er n	esten for 	
ekstreme 	– for energimerke G er det på hele 138 prosent. Det kan være flere årsaker som til 	
sammen fører til estimert forbruk i EMS datasettet blir for høyt og rapportert forbruk blir for lavt: 	 	
 	Beregning overestimerer forbruket:	 Forbrukerne oppg	ir veldig begrenset informasjon om 	
boligen ved innrapportering. Det betyr at enkle normaliserte forutsetninger og 
standardverdier benyttes for å estimere forbruket. På tvers av hele datasettet skulle en 
likevel forvente at avvik fra slike feil ble utjevnet	. Det kan derfor være grunn til å se på 	
beregningsmetoden.	 	
 	Rapportering underestimerer forbruket: 	Videre kan	 innrapportert energibruk 	være	 for lavt. 	
Det kan være ikke alle energibærere 	– slik som ved, oljekjeler, fjernvarme 	– er inkludert, 	
eller at persone	n som rapporterte verdiene ikke kjente det fulle forbruket og dermed gjettet. 	 	
0	
100
200
300
400
500
600	
A	B	C	D	E	F	G	Energibruk per areal (kWh/m2)	
Beregnet	Målt	
0	
100
200
300
400
500
600	
A	B	C	D	E	F	G	Energibruk per areal (kWh/m2)	
Beregnet	Målt

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 39 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
 	Skjevt utvalg:	 Alternativt så er avviket et uttrykk for skjevt utvalg. Det vil si at boligeiere som 	
så langt har fått tildelt energimerke ikke er representativt for hele befolkn	ingen og 	
boligmassen. Dersom det er en overvekt av miljøbevisste individer i dagens utvalg, kan det 
forklare deler av avviket. Miljøbevisste personer kan ha gjennomført mange 
energieffektiviseringstiltak allerede eller holde lavere energiforbruk gjennom be	visst adferd. I 	
så fall bør de være misfornøyde med energimerket de har mottatt. Det kan også være at 
boligeiere med et relativt lavt energiforbruk har større incentiver til å innrapportere faktisk 
forbruk enn boligeiere med et relativt høyt forbruk.	 	
Tilsv	arende kan bedre samsvar mellom boligene registrert via XML	-import forklares ved: 	 	
 	Fagpersonell gjør en god jobb: 	Dataene som er oppgitt i dette datasettet er samlet inn og 	
beregnet av fagpersoner. Grunnlaget bør derfor være mer detaljerte, og mest sannsyn	lig, 	
mer korrekte data, og det er brukt en viss mengde tid på spesifikke beregninger for gjeldene 
bolig.	 	
 	Nye boliger lettere å estimere: 	Utvalget 	er 	dominert av bolig	blokk	er 	bygd etter 2010, selv om 	
det også er registrert en del eldre boliger i materialet.	9 	
På tross av disse mulige årsakene til at datasettet er mindre egnet til å vurdere faktisk omfang 
av prebound in Norge, så peker det på 1) utfordringen ved å estimere energiforbruk basert på 
enkle, sjablongbaserte tilnærminger, samt 2) hvor vanskelig det	 er å måle det faktiske forbruket 	
på tvers av energibærere og bruksformål. Det er i grunn essensen i prebound	-begrepet og 	
bakgrunn god nok for at norske myndigheter bør forstå eksistensen og årsaker til prebound.	 	
3.2.3	 	Årsaker til prebound	 	
Vi har ikke kommet ove	r noen god kategorisering av årsaker til prebound i litteraturen	, men 	
gjennomgangen av NVE	-data gav noen innsikter som kan generaliseres	. Avvik mellom estimert 	
og faktisk energibruk før et energieffektiviseringstiltak, prebound	-effekten, kan forklares av: 	 	
 	Feil i rapportert før	-forbruk av energi (der det er rapportert)	 	
 	Ufullstendig totalnivå:	 Som diskutert for NVE datasettet, er det en risiko i større og mindre 	
bygg at ikke hele energiforbruket rapporteres. Det er tilfeller hvor ansvarlig 
beslutningstaker i	kke har oversikt over forbruket til alle enhetene i bygget. I tillegg er det 	
ikke alle energibærere som måles like enkelt som strøm, ei heller på riktig nivå. Både 
vedforbruk og individuell bruk av sentral oppvarming er for mange vanskelig å anslå. 	 	
 	Feil f	ordeling mellom energibærere:	 Ukjent tilstedeværelse av flere energibærere og feil 	
fordeling mellom disse, betyr at man risikerer at forbruket til en energitjeneste (for 
eksempel med både ved og el til oppvarmin	g) er lavere enn estimert	. Samtidig er det 	
va	nskelig å forutsi den substitusjon som vil finne sted dersom en kilde effektiviseres. 	 	
 	Stor variasjon i utvalget 	– feil å bruke normaliserte standardtall eller for enkel metode 	
(der energibruk estimeres). 	Vi kan heller ikke utelukke at det er feil i normal	iserte 	
standardtall eller at det er galt å bruke dem på populasjonen man skal gjennomføre tiltak på. 
Det kan også være at man benytter en for enkel metode, som ikke godt nok tar hensyn til 
variasjon i populasjonen	 	
 	Feil formålsdeling av energiforbruket. 	Det	 er betydelig usikkerhet i hvordan forbruket til 	
ulike segmenter av husholdninger og boliger fordeler seg på oppvarming og andre formål 
i boliger, samt hvilke energibærere som leverer energien. Dette til tross for at det er gjort	 	
ulike undersøkelser på det	te, for eksempel fikk NVE utført to studier av dette i 2011, se 	
Xrgia 	(2011)	 og Vestlandsforskning	 (2011)	. Ulike metoder for beregning av 	
formålsfordelingen gir ulike svar, og fordeli	ngen har også endret seg over tid. 	 	
 	 	 	
9 Energimerke E, F og G er ikke tildelt nye boliger, men eldre, som sannsynligvis har fått energimerke etter rehabilitering.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 40 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
 	Feil før	-temperatur. 	En betydelig andel av norske husholdningers energiforbruk går til 	
oppvarming, men variasjonen i temperatur er stor. Som påpekt i diskusjonen av rebound i 
avsnitt 	2.3	 får 	dette stor effekt på faktisk energisparing ved tiltak. Dersom temperaturen 	
er høy i utgangspunktet, ventes lav rebound og motsatt for lav før	-temperatur. Dette er på 	
sett og vis en målefeil 	– et aspekt ved husholdningen som man ikke er klar over når man 	
be	regner potensialet for å redusere energiforbruket. 	 	
 	Feil energistandard før tiltaket.	 Det er begrenset informasjon om hvilken standard en 	
bolig har før tiltaket, herunder hvilke andre energieffektiviseringstiltak som allerede er 
gjennomført gjennom generel	t vedlikehold og spesifikke energitiltak. For eksempel kan 	
det være store variasjoner mellom relativt like boliger bygd på samme tidspunkt, 
avhengig av i hvilken grad, og når, de er blitt rehabilitert. Data for rehabilitering er ofte 
mangelfulle. Ifølge 	(NVE, 2010)	 viser også erfaringer at rekke	følgen på innføring av tiltak 	
har stor betydning. Etter hvert som flere tiltak gjennomføres vil de etterfølgende tiltakene 
få lavere spare	potensial da de tidligere utførte tiltakene all	erede har tatt en bit av spare	-	
potensialet. 	 	
Denne årsakdiskusjonen viser utfordringen ved 	å 	estimere sparepotensial både på individuelle 	
bygg, innen en mindre populasjon og på tvers av store populasjoner. 	I Kapittel	 4 diskutere	r vi	 	
virkemidler som kan mot	virke disse årsakene til prebound	-effekten.	 	
3.2.4	 	Hypoteser om 	variasjon i	 prebound	-effekter	 	
Tilsvarende som f	or rebound, 	beskriver 	vi 	i dette avsnittet 	hvordan prebound varierer med 	
kjennetegn ved tiltaket, boligen, husholdningen og virkemiddelbruken. Virkemidd	eldimensjonen 	
vil diskuteres i Kapittel	 4, mens vi drøfter de tre førstnevnte nedenfor	. 	
Kjennetegn ved tiltaket	 	
Prebound 	er 	først og fremst knyttet til feil/usikkerhet om energibruk før tiltak	 og mangelfulle 	eller 	
aggregerte 	målinger	 av energibruken før t	iltak	. 	
Hypotese: Prebound er større 	dersom det brukes flere energibærere 	 	
Dersom det	 kun 	er 	en energibærer som leverer energi til energitjenesten, forventer vi at det er 	
lettere å estimere forbruket til energitjenesten. Dersom det er flere, slik som ved k	ombinert ved 	
og eloppvarming, bør det være vanskeligere å estimere og nivået på prebound forventes 	å 	
være større.	 Det innebærer at prebound særlig kan gjøre seg gjeldende når det gjelder 	
energibruk og energieffektivisering knyttet til oppvarming i eksister	ende boliger. 	 	
Hypotese: Prebound varierer med hvilken energibærer som måles	 	
Det er som nevnt enklere å måle og rapportere strøm enn en del andre energibærere. Samtidig 
brukes strøm til flere formål, noe som gjør det vanskeligere 	å 	fastsette forbruk på en 	
energitjeneste før effektivisering. Derfor er det vanskelig å vurdere om det er lavere prebound 
på strøm enn andre energibærere.	 	
For boliger som i hovedsak baserer seg på fjernvarme, olje og pellets forventes en lavere 
prebound, da fjernvarme både måles og	 kun benyttes til oppvarming.	 	
For boliger som i hovedsak baserer seg på ved antas prebound å være større. Til tross for at 
ved kun benyttes til oppvarming, er det få husholdninger som har en fullstendig oversikt over sitt 
faktiske vedforbruk. 	 	
Hypotese: A	utomatisk målesystem før tiltaket reduserer 	prebound	 	
Det er grunn til å forvente at dersom det finnes automatiserte målesystem før tiltaket, så måler 
systemet det meste av energiforbruket og potensielt gir informasjon om fordeling. Det er dog 
ikke sikkert 	at system fanger opp alt forbruk og slikt sett gir bedre informasjon enn manuell 	
måling.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 41 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
Hypotese: Rehabilitering og pakkeløsninger gir lavere prebound	 	
Ved større rehabiliteringer og gjennomføring av flere tiltak i en pakke, forventer vi at det ligger 
mer 	detaljerte analyser og prosjektering til grunn. 	F.eks. vil 	energitjenesteleverandører 	
antageligvis kreve måling for inngå kontrakt 	om 	gevinstdeling	 ved utføring av tiltak	. Det bør 	
dermed 	gi mindre 	prebound. Dersom forutsetningen om planlegging ikke er møtt	, kan vi ikke 	
nødvendigvis forvente lavere prebound.	 	
Kjennetegn ved boligen	 	
Hypotese: 	Energii	neffektive boliger har høyere prebound	 	
Det er rimelig å forvente at	 folk som bor i	 energi	ineffektive boliger tilpasse	r sin adferd	, for 	
eksempel	 gjennom	 færre oppva	rmede rom samt lavere 	inne	temperatur. Dette fanges sjelden 	
opp av analyser av populasjonen. Derfor er som regel faktisk energiforbruk til oppvarming 
lavere enn estimert før	-forbruk.	 	
Sunnika	-Blank og Galvin 	(2012)	 og en r	ekke andre studier fra andre land 	finner som nevnt 	
denne forskjellen i prebound mellom relativt mer ef	fektive og ineffektive boliger. 	Vår analyse av 	
energimerkedataene 	viser 	en tilsvarende tendens.	 	
Hypotese: Større og eldre boliger har høyere prebound	 	
Stør	re og eldre boliger er som regel ineffektive eller har mange rom som ikke varmes opp, og 	
dermed en høyere prebound.	 	
Hypotese: 	Felles avregning 	og geografisk lokalisering	 har 	ikke 	betydning	 	
Felles avregning av energiforbruket innebærer som regel at forbruke	t er høyere enn ved 	
individuell avregning. Det taler for lavere prebound, 	siden prebound først og fremst skyldes at 	
man overvurderer energiforbruket. 	Samtidig betyr felles avregning at det er mindre klart hvilket 	
forbruk hver enhet har, og dermed at det er	 lettere å gjøre målefeil	 på individuelt nivå	. Samlet 	
ser vi ingen klar retning for hvorvidt felles avregning gir høyere eller lavere prebound.	 	
For geografisk plassering, det vil si hvor i landet bolig befinner seg og hvorvidt det er i by eller 
distrikt, s	er vi ingen faktorer som peker i retning av høyere eller lavere prebound, utover 	
størrelse og alder på boligene (hypotese beskrevet over). 	 	
Kjennetegn ved husholdningen	 	
Hypotese: Høyinntektsfamilier har lavere prebound	 	
Husholdninger med høy inntekt har tro	lig høyere innetemperatur før tiltaket og dermed et faktisk 	
forbruk nærmere det estimerte.	 	
Hypotese: Ingen forskjell hvorvidt man eier eller leier, så lenge informasjon	en om energibruken	 	
er god/symmetrisk	 	
Dersom informasjon om energibruk og adferd 	er tilst	rekkelig	, ser vi ingen prinsipiell konsekvens 	
for prebound av hvorvidt man eier eller leier. Beslutningstaker er som regel boligeier, og dersom 
denne sitter på relevant og symmetrisk informasjon om før	-situasjonen, bør ikke prebound være 	
lavere eller høyer	e enn om han/hun 	bor	 der	 selv eller leier ut	. I en del situasjoner er nok ikke 	
informasjonsflyten 	mellom eier og leietaker så god, slik at eieren rapporterer inn feil 	
formålsdeling for eksempel. I situasjoner med asymmetrisk informasjon mellom leietaker og	 eier 	
forventes derfor en høyere prebound	-effekt. 	 	
Hypotese: Ingen klar sammenheng mellom utdannelsesnivå, alder og prebound	 	
Utover at høy utdanning og alder er korrelert med høy inntekt, ser vi ingen grunn til å forvente 
en 	variasjon i prebound basert på 	disse faktorene. Tilsvarende som for rebound vil kanskje

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 42 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
noen hevde at høyere utdanning er korrelert med miljø	bevissthet (vil trolig gi høyre	 prebound), 	
men vi har ingen holdepunkter for at så er tilfelle.	 Dersom “energivaner” spiller en rolle for 	
energibr	uken, kan de også hende at eldre husholdninger har lavere energibruk enn yngre, for 	
ellers like boliger. Dette er heller ikke noe vi har funnet studier av i den litteraturen vi har gått 
gjennom. 	 	
3.3	 	Lock	-in	-effekter og stiavhengighet	 	
Kapittel 	2 forklarte lock	-in begrepet ved at man er eller blir låst til 	bestemte løsninger, noe som 	
begrenser mulighetene 	og nytte og kostnad	er av fremtidige energieffektiviseringstiltak. Siden 	
myndighetene har langsiktige mål om at energibruken i boli	ger skal bli stadig mer effektiv, er det 	
viktig å ta hensyn til og forstå lock	-in, både i hvor stor grad 	av 	boligmasse	n som	 er låst	, samt 	
hvordan man fremover kan unngå utilsiktet innlåsing. 	 	
I dette avsnittet viser vi først at lock	-in ved energieffektivis	ering er lite studert i litteraturen. 	
Derfor presenter	er vi et resonnement for hvordan lock	-in bør forstås og 	tas hensyn til	 ved 	
energieffektiviseringstiltak. Avsnittet inneholder også betraktninger om hvordan lock	-in varierer 	
med kjennetegn ved tiltaket. 	 	
3.3.1	 	Lock	-in i relevant litteratur	 	
Teorien rundt lock	-in er i hovedsak utviklet 	siden	 1980	-tallet og begrepet benyttes innen mange 	
fagfelt, inklu	dert	 økonomi, historie og sosiologi 	(Perkins, 2003)	. Lock	-in brukes i dag også i 	
forret	ningsspråk, i 	sammenheng med 	strategiske valg eller konsumentvalg. I økonomisk 	
litteratur brukes lock	-in både på makronivå, for å forklare hvordan en teknologi vokser fram som 	
den dominerende i markedet, og på mikronivå, for å analysere hvorvidt et valgalt	ernativ låser en	 	
aktør	 inn til et begrenset sett 	av 	muligheter og adferd i fremtiden. 	 	
For energibruk på makronivå	, viser Foxon 	(2002)	 hvordan begrepet “	carbon eller fossil lock	-in” 	
brukes for å beskrive hvordan vår økon	omi er låst til teknologier som benytter fossile 	
energikilder. Perkins 	(2003)	 beskriver også dette i detalj. Begge vise	r til fire grunnleggende 	
faktorer til	 at det er blitt slik: skalafordeler, lærefordeler, adaptive for	ventninger og 	
nettverksfordeler. Disse 	faktorene	 ble	 først beskrevet av Arthur 	(1994)	. Skalafordeler	 betyr at en 	
teknologi eller et produkt gradvis får lavere kostnader jo flere som bruker den, da faste 
kostnader kan del	es på flere. Det er i grunn et tradisjonelt mikroøkonomisk resonnement. 	
Lærefordeler	 betyr at en teknologi kan forbedre sin virkemåte og effektivitet over tid gjennom 	
større og mindre inkrementelle forbedringer. Dette kan man observere i dag innen fornybar	e 	
kraftteknologier som solkraft og vindkraft. Med 	adaptive forventninger	 menes at både 	
konsumenter og ingeniører tenker og opererer innen det eksisterende paradigme for hvilke 
teknologier og produkter som er mulig. Det begrenser begges søken etter nye radi	kale 	
løsninger og teknologier. 	Nettverksfordeler 	betyr at verdien for hver bruker av en teknologi øker 	
med antallet som bruker den. Det er en kjent effekt fra kommunikasjonsteknologi. 	 	
Samlet forklarer d	e fire faktorene den dominerende posisjonen som 	fossi	l energiteknologi har i 	
de fleste anvendelsesområder, samt hvorfor det er utfordrende for nye teknologiplattformer å 
vinne fram. Denne diskusjonen er relevant for norske myndigheter når de vurderer virkemidler 
for å endre energibruk i boliger fra en domine	rende teknologi til en ny teknologi. Vi har dog ikke 	
funnet litteratur som spesifikt anvender denne forklaringen på energieffektivisering.	 	
For beslutninger på mikronivå	 er det også lite litteratur som omtaler lock	-in i forhold til 	
energieffektivisering. De	t nærmeste er NVE som i sitt innspill til Klimakur 	sier 	at bransjen erfarer 	
«at rekkefølgen på gjennomføring av tiltak i bygg har betydning. Gjennomføring av ett tiltak kan 
føre til at påfølgende tiltak blir mindre lønnsomme ettersom de første tiltakene of	te henter ut en 	
stor del av energieffektiviseringspotensialet» 	(NVE, 2010)	. 	
Grunnen til at det er slik, er at tiltak ikke har additiv effekt. 	Figur	 3.3 forsøker å illustrere poenget 	
i NVE rapporten gj	ennom å vise to tiltak som hver for seg har et visst potensial, men hvor

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 43 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
samlet potensial er mindre enn summen. Dette kan skje både ved at tiltak overlapp	er i hvilken 	
energibruk de påvirker, men også ved at potensialene er avhengig av utgangspunktet.	 	
Figur	 3.3: Illustrasjon av at potensial ikke er additive	 	
 	
 
Figuren kan utdypes med et illustrativt regnestykke, se 	Tabell 	2. La oss anta at energibruken før 	
noe tiltak er 100 enheter og	 at ko	stnaden over boligens levetid ved	 dette forbruksnivå er 100 	
NOK. Både en varmepumpe og økt isolering kan 
redusere energiforbruket med 3	0 prosent	 til en 	
kostnad over levetiden på 25	 	NOK	. Men 	
sparepotensialet på 3	0 prosent	 er avhengig av 	
utgangspunktet	. Det betyr at de er lønnsomme 	
som en pakke og hver for seg, men begge vil 
ikke bli implementert ved en sekvensiell 
vurdering. Selv om regneksemplet er konstruert 
viser det at rekkefølge har betydning.	 	
Samtidig kan det være samspill på 
kostnadssiden som ti	lsier at flere tiltak bør 	
gjennomføres som en pakke. F.eks. er det 
sannsynligvis billigere å gjennomføre flere tiltak på bygningskroppen når man først starter en 
ombygging, enn å gjøre tiltakene hver for seg. Det kan være lønnsomt å gjennomføre en pakke 
av	 tiltak, men ikke å gjennomføre hvert tiltak for seg fordi ekstrakostnaden ved det siste 	
enkelttiltaket ikke 	dekker ekstragevinsten av tiltaket. I så fall går man glipp av den siste 	
gevinsten fordi tiltakene ikke gjennomføres samlet. 	Samtidig kan det hende	 det blir lenge til 	
neste gang det blir lønnsomt å gjennomføre ytterligere tiltak fordi det f.eks. kan være mest 
lønnsomt i forbindelse med at man gjør større ombygginger, og at utvikling av både energipriser 
og teknologi gjør det lønnsomt. 	 	
3.3.2	 	Hvordan forstå	 lock	-in i forbindelse med energieffektivisering	 	
Basert på diskusjonen 	over	, drøfter	 vi i 	dette avsnittet hvordan lock	-in bør forstås i forbindelse 	
med energieffektivisering. Vi forenkle	r det til to forhold hvor lock	-in har betydning for 	
energieffektiviser	ing:	 	
1) Lock	-in før et tiltak: 	Hvilken energiinfrastruktur er til	 stede som hindrer effektiviteten til 	
tiltaket som vurderes?	 	
2) Lock	-in etter et tiltak:	 Hvilken lock	-in får vi ved å gjennomføre tiltaket 	– både ved at 	
senere tiltak utelukkes og ved at deres 	kost	nads	effektivitet reduseres?	 	
Energibruk	
før	
Tiltak 1,
besparelse	
Tiltak 2,
besparelse	
Samlet
besparelse	
Energibruk	
etter	
 	Energi	 Nytte	 Kostnad	 Gjøre?	 	
Tilstand før	 	100	 	 	 	 	
Sekvensielt	 	 	 	 	 	
Første tiltak	 	-30	 	30	 	-25	 	Ja 	
Andre tiltak	 	-21	 	21	 	-25	 	Nei	 	
Samlet	 	 	 	 	 	
Begge tiltak	 	-51	 	51	 	-50	 	Ja 	
 
Tabell 	2: Lock	-in regneeksempel

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 44 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
Det første forholdet	, hvilken infrastruktur som benyttes før tiltaket, overlapper med prebound	, 	
som diskutert i kapittel	 3.2	 om energistandard før tiltaket. Det betyr at diskusjonen 	om	 betydning 	
og k	onsekvens er lik, og likeså vil virkemidler for å kompensere for forholdet overlappe med 	
prebound. Vi går derfor ikke mer inn på det punktet her.	 	
Det andre forholdet	, mulig lock	-in etter tiltaket, 	har betydning for virkemiddelbruken	. For offentlig 	
priorite	ring av tiltak og virkemiddelutforming, er det viktig å forstå hvordan ulike typer tiltak 	
påvirker 	hver	andre. Vi har ikke hatt anledning innenfor prosjektet til å analysere de	tte i detalj, 	
men anbefaler at 	det gjøres ved fremtidig virkemiddelutforming	. Lik	evel vil vi peke på noen 	
faktorer som utelukker eller reduserer effektivitet	en	 av senere tiltak. 	 	
 	Oppvarmingsløsning og isolering:	 Endring av teknologi som leverer varme i huset vil ha 	
betydning for potensial og lønnsomhet til senere tiltak. Dersom man ins	tallerer 	
varmepumpe vil oppvarmingskostnaden gå ned, noe som kan gjøre senere tiltak 
ulønnsomme, isolert sett. Det kan blant annet gjøre det mindre relevant å forbedre 
isoleringen eller oppgradere til lavenergistandard. På motsatt vis vil tiltak som forbed	rer 	
isolering	en	 påvirke lønnsomhet	en	 til oppvarmingstiltak. Eksemplet over viser denne 	
mekanismen tydelig.	 	
 	Energibærer: 	Bytte av energibærer er ikke nødvendigvis et energieffektiviseringstiltak, 	
men kan gi lock	-in likevel. Dersom man bytter ut en oljekjel 	med biokjel, gir det trolig 	
begrenset energibesparelse, 	men 	er 	først og fremst 	motivert 	av et ønske om å 	bytte til 	
fornybar energikilde. Det gir heller ingen ny 	lock	-in-effekt	. Dersom man derimot bytter ut 	
energisystemet og får lavere oppvarmingskostnader,	 kan d	et kan gi	 en	 lock	-in-effekt	 ved 	
at lønnsomhet	en av 	senere tiltak synker. Ved store rehabiliteringer kan både 	
energibærer og oppvarmingsløsning byttes. Det kan være skifte fra elektrisk til 
vannbåren varme (fra biokjel, grunnvarme eller fjernvarme, et	c.). Det gir åpenbart store 	
lock	-ineffekter, da man endrer eller bygger infrastruktur for å bringe energibæreren til 	
boligen, samt i selv boligen. Tiltak som endrer energibærer kan dermed ha stor 
betydning.	 	
De	 to faktorene over innebærer at myndigheter og 	beslutningstakere som ønsker å redusere 	
energibruken over tid må 	ha	 en helhetlig tilnærming.	 Ideelt sett bør a	lle relevante 	pakker	 av 	
tiltak vurderes, og helst spesifikt til den boligen det gjelder eller på egnet aggregeringsnivå. Det 
betyr også at pakker 	av tiltak fremstår bedre enn ved vurdering av hvert tiltak (i en bestemt 	
rekkefølge). 	Gitt usikkerheten om fremtidige rammebetingelser og hvor omfattende slike 	
analyser kan bli, er 	det 	antagelig viktigst å gi mul	ighet til fleksibilitet og sikre at man ikke	 låser 	
seg inn til åpenbart uheldige løsninger. 	 	
Det må imidlertid understrekes at usikkerheten om hva som til enhver tid er optimalt i et 
langsiktig perspektiv, er stor. En rekke energieffektiviseringstiltak har langsiktig virkning. 
Samtidig utvikler tekn	ologien og løsningene seg over tid, og det samme gjør kostnadene ved 	
tiltak og verdien av energibesparelsen. Morgendagens løsninger er bedre enn dagens, og 
samtidig ukjente. Lock	-in vil derfor antagelig alltid utgjøre en “barriere” for hvilken 	
energieffekt	ivisering som til enhver tid er lønnsom og kan oppnås. 	 	
På den ene siden kan det være en fordel å gjennomføre passive tiltak som setter et øvre tak på 
energibruken 	– på den andre siden kan det være en fordel å gjennomføre tiltak som gir 	
fleksibilitet til å	 ta i bruk nye løsninger. Gitt usikkerheten kan man ikke nødvendigvis stole på 	
eller legge til grunn “p	akker” av kjente tiltak i dag. 	 	
Hvorvidt ulike tiltak har ulik rebound	- og lock	-in-effekt	er spiller en rolle for hvordan man skal 	
tenke om 	lock	-in-effekt	er, er usikkert. Støtte til varmepumper 	gir muligens 	større rebound	-effekt 	
enn økt isolasjon	 (jf. kapittel 3)	. Samtidig kan støtte til installasjon av varmepumpe gjøre det 	
ulønnsomt å øke isolasjonen, mens det kan hende ville vært lønnsomt uten varmepumpe.	 	
Hvorvidt det ene tiltaket er bedre enn det andre, eller begge ideelt sett burde vært gjennomført 
samtidig, kommer an på en rekke ulike faktorer, bl.a. relative energipriser, konsekvenser for 
energisystemet, etc.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 45 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
Et tredje forhold	 knyttet til 	lock	-in 	er h	ensynet til det samlede energisystemet. 	For eksempel er 	
det per i dag tilknytningsplikt for fjernvarme i 	områder med utbygd fjernvarme, skjønt det kan gis 	
fritak for svært energieffektive bygg	. Som påpekt over gir det innlåsing til en infrastruktur, 	
samtid	ig som det gir relativt lave oppvarmingskostnader. Samtidig kan det være at passiv	-	
/lavenergihus bedre effektivitet på sikt i noen lokasjoner og situasjoner. Slike avveininger 	er 	
komplekse, men 	må 	til 	for å maksimere nytte ved offentlig strategi	. Imidlerti	d må beslutninger 	
baseres på til enhver tid tilgjengelig informasjon og under betydelig usikkerhet med hensyn til 
fremtidige ramme	betingelser. 	 	
3.4	 	Kunnskapsstatus: Områder som er godt versus lite studert	 	
Tabell 	3 gir	 en oversikt ove	r kunnskapsstatus 	basert på	 litteraturgjennomgangen og drøftingene 	
ovenfor	. Våre overordnede betraktninger er:	 	
 	Rebound	 er relativt godt studert hva gjelder omfang	 og årsak	. Det er ikke mange studier 	
for Norge spesifikt, men en del internasjonale studier vi	rker overførbare på norske 	
forhold. Innsikten er god når det kommer til hvordan rebound varierer med tiltakstype, 
styrings	- og målesystem, samt enkelte kjennetegn ved boligen. 	Vi finner ikke studier 	
som har sett eksplisitt på h	vordan rebound varierer med k	jennetegn ved husholdninger. 	
Vi vet egentlig ganske lite om hvordan type virkemiddel påvirker rebound. Neste kapittel 
diskuterer dette nærmere, men det er få empiriske studier på området.	 	
 	Prebound 	er et nyere begrep og mindre studert. Prebound er nevnt i f	orbindelse med 	
tidligere studier av rebound, men ikke som eget begrep. Det betyr 	at 	en del er kjent rundt 	
årsaker og omfang. Lite er derimot kjent om hvordan prebound varierer med ulike 
kjennetegn. 	 	
 	Lock	-in 	er ikke godt studert i forhold til energieffektiv	isering. Begrepet benyttes på 	
makronivå for innlåsing til fossile 	teknologier	, men mer kjennskap om betydning av 	
rekkefølge og innlåsing kan gi bedre utforming av offentlig strategi og virkemiddelbruk.	 	
Som tabellen viser, finner vi at betydningen av virkem	iddelbruken er generelt lite vurdert og 	
analysert i litteraturen. I neste kapittel drøfter vi på prinsipielt grunnlag hvordan valg av 
virkemiddel og utformingen av virkemiddel kan påvirke rebound	-effekter.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 46 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
 
 
Tabell 	3: Kunnskapsstatus for rebound, prebound og lock	-in 	
Kunnskapsstatus	 	Rebound	 	Prebound	 	Lock	-in 	
Overordnet	 	 Er funksjon og omfang godt forstått?	 	 	 	 	
 	 Er kunnskapen spesifikk nok for Norge?	 	 	 	 	
Dimensjon	 	Varierer effekten med	 	Rebound	 Prebound	 	Lock	-in 	
Kjennet	egn 	
ved tiltaket	 	
 Tiltakstype	 	 	 	 	
 Rehabiliteringspakker/	-konsepter	 	 	 	 	
 Energibærer	 	 	 	 	
 Styringssystem	 	 	 	 	
 Målesystem	 	 	 	 	
Kjennetegn 
ved boligen	 	
 Boligstørrelse	 	 	 	 	
 Boligtype (enebolig, rekkehus, leilighet)	 	 	 	 	
 Avregningsform	 	 	 	 	
 Boligalder	 	 	 	 	
 Geogra	fisk plassering	 	 	 	 	
Kjennetegn 
ved 
husholdningen 	 
 Inntekt	 	 	 	 	
 Selveier/leie	 	 	 	 	
 Utdannelsesnivå	 	 	 	 	
 Alder på boligeier	 	 	 	 	
 Antall i husstanden	 	 	 	 	
Type 
virkemiddel	 	
 Informasjon 	 	 	 	 	
 Investeringsstøtte	 	 	 	 	
 Subsidierte lån	 	 	 	 	
 Avgift / Tariff	 	 	 	 	
 Påbu	d/Standard	 	 	 	 	
 
Fargekoder	 	Bra 	Middels	 	Dårlig

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 47 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
4 	UTFORMING AV 	VIRKEMID	LER 	 	
I dette kapitlet 	drøfter vi implikasjonene av kunnskapen om rebound	-, prebound	- og lock	-in-	
effekter for 	offentlig strategi og virkemiddelutforming 	for	 energi	effektivisering. 	Først d	røfter vi 	
hvordan effektene spiller inn på ulike stadier av utvikling av offentlig virkemiddelbruk, og gir en 
oversikt over dagens norske virkemiddelbruk på området. 	 	
Dernest drøfter vi hvordan 	ulike 	virkemidle	r påvirker rebound	-, prebound	- og lock	-in-effe	kter	, og 	
hvordan effektene kan motvirkes.	 Gir de ulike virkemidlene 	større eller mindre 	effekt	er? 	
Hvordan kan 	man	 eventuel	t korrigere for 	uheldige 	effekter? 	 	
4.1	 	Implikasjoner av 	rebound	-, prebound	- og lock	-in	-effekter	 	
Effektene av virkemidler for å stimuler	e økt energieffektivitet kommer an på hvordan 	
myndighetene utformer politikken og hvordan husholdningene tilpasser seg de virkemidlene 
som settes i verk	. Vi antar at 	offentlig virkemiddelbruk på området er 	resultat av en prosess 	 	
1. der det 	er identifisert po	tensialer for (samfunnsøkonomisk lønnsom) 	
energieffektivisering, 	 	
2. der det 	basert på potensialstudiene er blinket ut områder som prioriteres, og 	 	
3. der det er 	utforme	t virkemidler som er tilpasset de prioriterte områdene. 	 	
Det er kostbart å gjennomføre energi	effektiviseringstiltak. Hvorvidt det er samfunns	økonomisk 	
lønnsomt å 	innføre	 virkemidler, kommer for det første an på hvor stort potensialet er, og for det 	
andre på hvordan husholdningene tilpasser seg. 	 	
Eksistensen av 	rebound	-, prebound	- og lock	-in-effek	ter kan påvirke politikken på alle de tre 	
områdene listet opp over: 	 	
 	Estimere	 	potensial:	 	Prebound impliserer at man feilvurderer potensialet for 	
energieffektivisering fordi man ikke har gode nok data for nivået på den aktuelle 
energibruken før virkemidlet 	innføres. 	For å 	ta 	hensyn	 til prebound, må man enten sikre det 	
offentlig bedre data eller 	så vidt mulig ta 	hensyn	 til mulig	e målefeil i analysen. 	
Datagrunnlaget kan 	bedre	s ved å gjennomføre	 bedre overordnede studier	, studier på lavere 	
aggregeringsnivå	 elle	r dedikerte studier for spesifikk virkemiddelendring. 	I det minste 	bør 	
man 	være forsiktig med å anta store 	energieffektiviseringsgevinster 	basert på generelle 	
formålsdelinger og 	høyt aggregeringsnivå	. Rebound	-effekter er ikke nødvendigvis negative, 	
selv om	 de reduserer den realiserte energisparingen. Men dersom politikken har som mål å 	
utløse en bestemt energisparing, er graden av rebound relevant. 	 	
 	Prioritere områder: 	Virkemidler for energieffektivisering settes gjerne inn mot de områdene 	
der potensialet v	urderes å være størst, for eksempel mot oppvarmingsløsninger ved 	
omfattende	 rehabilitering av eksisterende bygg.	 Omfanget av prebound	-effekter, dvs. 	
kvaliteten på de data som legges til grunn for beregning av potensial, kan imidlertid være 
ulik for ulike t	yper av bygg. Det bør i så fall tas med i 	betraktningen når man 	prioriter	er 	
mellom ulike områder. Graden av rebound	-effekter kan også, som vi har drøftet over, 	
variere mellom typer av bygg eller mellom husholdninger. Dersom målet er redusert 
energibruk, ka	n det også være relevant å vurdere hvor stor usikkerhet det er om rebound	-	
effekter for ulike bygg og husholdningstyper. 	 	
 	Virkemiddelutforming:	 Hvilken type virkemiddel som velges henger også sammen med 	
målet for politikken og graden av 	rebound	-, prebound	- og lock	-ineffekter. Dersom målet er 	
redusert energibruk på kort sikt, vil det for eksempel være aktuelt å gjøre eventuell støtte 
avhengig av målte effekter (motvirker både rebound og prebound). Dersom målet er 
redusert energibruk på lang sikt, vil det være	 aktuelt å motvirke tiltak med negative lock	-in-	
effekter og stimulere tiltak med positive lock	-in-effekter. Dersom målet er økt 	
energieffektivitet, vil fokus i større grad være rettet mot internalisering av eksterne effekter

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 48 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
og informasjonstiltak som gjør 	konsumentene i stand til å foreta informerte avveininger 	
(f.eks. mellom energibruk og komfort). 	 	
Generelt kan virkemiddelbruken, spesielt knyttet til støtteordninger, gjøres mer treffsikker i 
forhold til realiserte energieffektiv	iserings	gevinster gjennom	 krav om måling både før og etter 	
tiltak. Imidlertid kan dette gi administrative kostnader som ikke godtgjøres av gevinstene	 ved økt 	
treffsikkerhet	. Særlig når det gjelder små enheter som husholdninger, kan slike kostnader raskt 	
overstige gevinsten 	(Fiksen & Ibenholt, 2011)	. 	
Utgangspunktet for å iverksette virkemidler for å påvirke energibruken i boliger, er at 
husholdningene ikke uten videre tilpasser seg 	samfunnsøkonomisk 	optimalt. 	Det samfunns	-	
økonomisk optimale nivået 	oppn	ås dersom kostnadene ved å gjennomføre energi	-	
effektiviserings	tiltak er lavere enn de samfunnsøkonomiske gevinstene, inkludert økt nytte i 	
husholdningene. 	 	
Det kan være flere grunner til 	at energibruken i husholdningene ikke er samfunnsøkonomisk 	
optimal	: 	
- 	Husholdningene stilles ikke overfor de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til 
energibruken	 	
- 	Husholdninger har erfaringsmessig kortere tilbakebetalingshorisont enn det som legges 
til grunn i samfunnsøkonomiske kalkyler 	 	
- 	Husholdningene har ikke ti	lstrekkelig informasjon om egen energibruk eller om aktuelle 	
virkemidler (informasjonen er vanskelig tilgjengelig)	 	
- 	Husholdningene har begrensede ressurser til å ta 	økonomisk 	rasjonelle valg	 eller 	
prioriterer tiltak knyttet til andre forhold 	(jf. avsnitt	 2.3.4	) 	
Virkemidlene påvirker lønnsomheten av å gjennomføre energieffektivisering, hvilke tiltak som 
velges, og hvordan tiltakene påvirker faktisk energibruk gjennom bruk av utstyr og 
adferdsendringer. I første omgang påvirkes husholdningens lønnsomhetsvurde	ring. Det gjelder 	
naturligvis avgifter og støtteordninger, men også standarder og informasjonstiltak kan påvirke 
beslutningene som tas. 	Typen tiltak og sa	mmensetningen av tiltak påvirkes også av 	
virkemiddelbruken. Et opplagt eksempel er støtte til spesifik	ke tiltak som varmepumper. 	
Tiltakshaver vil i prinsippet både ta hensyn til hvilken energisparing hun forventer å oppnå	, og 	
hvilke andre nyttevirkninger (og kostnader) tiltaket har. 	 	
Den realiserte energisparingen påvirkes både av hvilke tiltak husholdning	en velger å 	
implementere	, og hvordan energibruken påvirkes av endringer i adferd. Noen tiltak er mer 	
sårbare for adferdsendringer enn andre. Endelig påvirkes energibruken av hvordan 
virkemidlene er innrettet med hensyn til bevisstgjøring, måling og rapport	ering. 	 	
I neste avsnitt gir vi en kort oversikt over dagens norske virkemidler for energieffektivisering. I 
påfølgende avsnitt drøfter vi hvordan virkemiddelutformingen påvirker rebound	-, prebound og 	
lock	-in-effekter. 	 	
4.2	 	Virkemidler for energieffektivisering	 	
4.2.1	 	Sammenheng mellom mål og virkemidler	 	
Virkemidlene retter seg mot ulike barrierer for samfunnsøkonomisk lønnsom 
energieffektivisering, som 	eksterne virkninger, 	informasjonssvikt, insentivskjevheter og 	
begrenset	 økonomisk	 rasjonalitet	. 	
Valg og utforming av 	virkemidler kommer 	blant annet 	an på hvordan målet er definert. 	Negative 	
ek	sterne virkninger	, som utslipp av 	CO	2 og miljøgifter,	 korrigeres 	oftest 	gjennom avgifter.	 Slik 	
korreksjon av relative priser medfører at konsumentene kan gjøre avveininger og ta 
bes	lutninger som er bedre i tråd med samfunnsøkonomiske kriterier.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 49 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
Har man et absolutt mål for energibruken eller energibesparelsen	, brukes ofte mange ulike 	
virkemidler, herunder virkemidler rettet mot spesifikke tiltak, f.eks. installasjon av varmepumper i 
husholdningene, eller spesifikke barrierer, f.eks. støtte til å identifisere lønnsomme tiltak.	 	
4.2.2	 	Dagens norske virkemidler	 	
I henhold til NOU 2012:9 bruker norske myndigheter en rekke virkemidler for å påvirke 
energibruken og øke energieffektiviteten. Dagens 	virkemiddelapparat omfatter	 	
 	Avgifter 	 	
 	Støtteordninger	, herunder subsidierte 	lån	 og frivillige avtaler	 	
 	Informasjon og rådgivning 	 	
 	Standarder og r	egulatoriske virkemidler	 	
Avgifter	 	
Avgifter på bruk av energi	 påvirker energibruken, men kan også ha andre begr	unnelser.	 	
Elavgiften ble innført allerede i 1951 og har stort sett blitt gradvis økt til dagens sats på 11,6 
øre/kWh. Industribedrifter med næringskode 10	-37 har vesentlig lavere sats, 0,45 øre/kWh, enn 	
andre forbrukergrupper. Begrunnelsen for avgiften har	 variert over tid, men har siden 2000 vært 	
knyttet til et ønske om å redusere veksten i energibruken. Med bakgrunn i energimeldingen, 
St.meld. nr. 29 (1998	-99), ble satsen økt betydelig i 2000 og 2001, fra 5,94 øre/kWh til 	
henholdsvis 8,56 og 11,3 øre/kWh.	 Økningen var del av en pakke for å stimulere til redusert 	
elforbruk og omlegging til vannbåren varme. I 2002 ble satsen satt ned etter regjeringsskifte, da 
til 9,3 øre/kWh, men siden har avgiften økt år for år. I 2012	-2013 utgjør elavgiften ca. 20 prosent	 	
av summen av kraftpris og nettleie (ekskl. avgifter). 	 	
Støtteordninger	 	
Det finnes også ulike 	støtteordninger	. De fleste støtteordningene forvaltes av Enova. 	Enovas 	
støtteprogrammer omfatter:	 	
 	Program for energieffektivisering og konvertering av varmeprodu	ksjon til fornybar energi, 	
spillvarme og varmepumper i eksisterende bygg, herunder boligsameier og borettslag.	 	
 	Støtte til utredning av passivhus	 	
 	Program for passivhus og lavenergibygg som gir investeringsstøtte til nybygg og 
rehabiliteringsprosjekter som 	oppnå	r 	vesentlig høyere energieffektivitet enn det 	
byggeforskriftene krever.	10 	
 	To programmer for utvikling, utprøving og markedsintroduksjon av nye energiteknologier 	– 	
herunder energieffektive	 løsninger	 	
Husbankens grunnlån til nybygg og totalombygging 	som 	se	tter strengere krav til energibehov 	
enn byggeforskriftenes krav.	 	
Informasjon og rådgivning	 	
Enova har etablert en gratis rådgivningstelefon for husholdningene. Videre anbefales vinduer og 
etterisoleringsløsninger som har særlig gode energieffektive egensk	aper gjennom en egen 	
merkeordning.	 	
NVE forvalter den obligatoriske Energimerkeordningen som krever at det gis grunnleggende 
informasjon om bygningers energitilstand til eiere, kjøpere og leietakere.	 	
 	 	 	
10 Enova har nylig bestemt at investeringsstøtten til passivhus skal fases ut.	 Siste frist for å søke støtte var 15. november 2013.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 50 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
NVE har også ansvar for energimerking av produkter i he	nhold til energimerkedirektivet og 	
miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter i henhold til økodesigndirektivet, og driver i 
den forbindelse informasjonsvirksomhet og tilsyn med at kravene blir fulgt opp.	 	
Husbanken gir kompetansetilskudd til bære	kraftig bolig	- og byggkvalitet for å bidra til å heve 	
kompetansen innenfor miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg.	 	
Standarder og regulatoriske virkemidler	 	
Byggforskriftene definerer minimumskrav for nybygg og hovedombygginger. Plan	- og 	
bygni	ngsloven fastsetter at bygg skal utformes slik at krav til forsvarlig energiforsyning 	
oppfylles. Gjeldende byggteknisk	e forskrift, TEK10, setter spesifikke krav til energieffektivitet og 	
energiforsyning. Krav til energieffektivitet kan oppfylles ved å gjen	nomføre tiltak som er 	
spesifisert i forskriften eller, dersom disse fravikes, ved å godtgjøre at energibruken ligger 
innenfor fastsatte rammer. I tillegg er det satt minstekrav til varmeisolasjon og tetthet.	 	
Det er satt krav om miljøvennlig utforming av en	ergirelaterte produkter som f.eks. vinduer, 	
vaskemaskiner og T	ver, og bruk av glødepærer er forbudt	. 	
4.3	 	Virkemiddelutforming i lys av rebound, prebound og lock	-in 	 	
I dette avsnittet vil vi se nærmere på hvordan ulike virkemidle	r påvirker 	rebound	-, prebound	- og 	
lock	-in-effekter	. Deretter vil vi gi noen anbefalinger for hvordan man kan motvirke 	effektene 	ved 	
hjelp av korrigerende virkemidler. 	 	
4.3.1	 	Virkemidler og 	rebound	-effekter	 	
Hvordan påvirker virkemidlet graden av rebound?	 	
Basert på den 	gjennomgangen over, drøfte	r vi her 	hv	ordan 	ulike virkemidle	r påvirker rebound	-	
effekte	n. Gitt at husholdningen gjennomfører et tiltak, i hvilken grad påvirker virkemidlet som 	
utløser tiltaket, graden av rebound	-effekter? 	 	
Avgifter 	 	
Avgift	 på elektrisitet	 gjør 	det dyrere å bruke strø	m, og gjør det mer lønnsomt å 	effektiviser	e 	
elektrisitetsforbruket. Avgiften gjør elektrisitet dyrere sammenlignet med and	re goder, inkludert 	
andre oppvarmings	løsninger. Samtidig reduserer avgiften kjøpekraften for husholdningene. Den 	
rebound	-effekten som	 eventuelt oppstår	, er knyttet til økt bruk av andre energibærere enn 	
strøm. Elavgiften kan f.eks. ha gjort det mer attraktivt å installere oljekjeler, noe som gir en lock	-	
in-effekt. 	Dersom 	både elektrisitet og olje 	va	r avgiftsbelagt tilsvarende sine miljø	belastninger, 	
både på kort og lang sikt, 	burde man ikke få 	en negativ lock	-in-effekt. 	Begrenset rasjonalitet kan 	
likevel føre til uheldige lock	-in-effekter dersom man foretrekker løsninger som har lave 	
investeringskostnader selv om disse ikke er samlet set	t mest lønnsomme på lang sikt. 	 	
Økte avgifter	 kan 	imidlertid 	gi 	uønskede fordelingseffekter	 i den grad lavinntektshusholdninger 	
bruker en større del av inntekten på strøm, og har et mindre “luksusbetont” elforbruk	. Det siste 	
henspeiler på at lavinntektsh	usholdninger gjerne har mindre mulighet til å redusere elforbruket, 	
mens høyinntektshusholdninger i større grad kan redusere oppvarmet areal eller justere 
innetemperaturen. 	 	
Støtteordninger	 	
Investeringsstøtte medfører at husholdningene selv tar en mindre 	del av kostnaden ved å	 	
gjennomføre tiltaket. De	t øke	r inntektseffekten og dermed rebound	-effekten. 	Det kan imidlertid 	
være andre hensyn som gjør at støtteordninger er hensiktsmessige, for eksempel kan de være 
nødvendig	e for å overhode utløse tiltakene (gru	nnet begrenset rasjonalitet eller andre barrierer	). 	
Subsidierte lån til husholdningene er en annen form for investeringsstøtte og 	som	 også øke	r 	
inntektseffekten og dermed rebound	-effekten. I motsetning til investeringsstøtte som gir en

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 51 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
umiddelbar inntekts	effekt, vil den økte inntektseffekten som følge av subsidierte lån fordele seg 	
over tid. Det er vanskelig å si hvilke	n betydning dette har for	 husholdningenes adferd, men hvis 	
subsidierte lån innebærer en 	lavere	 overføring til husholdningene enn investerin	gsstøtte	, vil 	
inntektseffekt	en bli mindre	. I tillegg kan investeringsstøtte og subsidierte lån påvirke folks vaner 	
på ulike måter. Hvis inntektseffekten spres utover 	i tid kan husholdningene venne seg til et 	
lavere energiforbruk enn om man mottar hele støt	ten med en gang. 	 	
Frivillige avtaler, ROT	-fradrag og hvite sertifikater er også eksempler på støtteordninger som 	
øk	er inntektseffekt	en	. 	
Informasjon og rådgivning	 	
Informasjon kan utløse tiltak ved å redusere søkekostnadene for husholdningen og 
bevissthete	n om muligheten for energieffektivisering. E	ffekten på rebound avhenger av hvordan 	
informasjonen utformes. Hvis den fokuserer på faktisk energiforbruk kan den redusere rebound	-	
effekten hvis husholdningene ikke 	først og fremst, eller utelukkende, 	er motiver	t ut fra 	
økonomiske hensyn, men av å opptre miljøvennlig og redusere energibruken. 	Dersom tiltaket 	
gjennomføres uten investeringsstøtte eller subsidierte lån, reduseres inntektseffekten i 
sammenligning. 	 	
Krav	, forskrifter	 og regulatoriske virkemidler	 	
Bygg	tekniske krav	 i form av forskrifter	 vil også gi substitusjons	effekt dersom de 	gir en	 faktisk 	
energieffektivisering	, i tillegg til	 en inntektseffekt dersom de er privatøkonomisk lønnsomme	. 	
Inntekts	effekten er 	negativ 	hvis tiltakene ikke er privatøkonomisk 	lønnsomme. 	 	
Vi konstaterer at effekten av de ulike virkemidlene først og fremst skiller seg ad når det gjelder 
inntektseffekten. Unntaket er elavgiften som gir en (ønsket?) substitusjonseffekt i tillegg til en 
negativ inntektseffekt. 	 	
Hvordan 	kan 	rebound	-effekten	 reduseres	? 	
Dersom man har som mål å redusere energibruken, er det relevant å vurdere hvordan 
virkemidlene kan innrettes for å redusere rebound	-effekter. 	 	
Prinsipielt kan man tenke seg to måter å motvirke 	uheldige 	inntekts	- og substitusjonseffekte	r på	. 	
Er målet f.eks. 	å redusere bruken av elektrisitet, kan 	elektrisitet 	avgift	sbe	legges slik at 	
prisforholdet mellom 	elektrisk 	oppvarming og andre goder blir 	det samme 	som før	 tiltaket	, slik at 	
man 	ende	r opp i samme tilpasningspunkt som før tiltaket bl	e im	plementert	. I	nntekts	- og 	
substitusjonseffekten 	kan i så fall, i hvert fall i prinsippet, 	nøytraliseres.	 	
Alternativt, men neppe 	verken	 politisk relevant	 eller samfunnsøkonomisk effektivt	, kan man 	
redusere inntektseffekten 	gjennom økt 	generell beskatning so	m reduserer husholdningenes 	
kjøpekraft	. Tilsvarende vil en stor investeringskostnad f.eks. fordelt ved lån som tilbakebetales 	
over tid	, i stedet for en direkte investeringsstøtte,	 gi redusert inntektseffekt.	 	
Generelt observerer vi at	: 	
 	Rebound	-effekten blir	 mindre hvis man samtidig med energieffektiviseringstiltaket øker 	
prisen på elektrisitet (høyere avgifter). Dette reduserer både substitusjons	- 	og 	
inntektseffekten.	 	
 	Rebound	-effekten blir mindre jo større investeringskostnadene ved effektiviseringstiltaket 	er, 	
fordi det reduserer 	inntektseffekten. Hvor sterk inntektseffekten blir, og hvordan den fordeler 	
seg over tid, vil imidlertid avhenge av nedbetalingstiden på investeringene.	11 	
 	 	 	
11 Hvis man kan venne seg til ulike innetemperaturer (optimalt nivå), kan det tenkes at en kort nedbetalingstid kan være gunstig	. 	Dette reduserer inntektseffekten den første perioden og dermed også endr	ingen i innetemperatur/komfortnivå.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 52 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
 	Rebound	-effekten blir større ved subsidiering av energieffektiviseringstiltak 	fordi	 det 	
forsterke	r 	inntektseffekten. Gitt at man allerede har tilpasset seg 	med 	optimalt 	
innetemperaturnivå	, vil det imidlertid kun øke den indirekte rebound	-effekten.	 	
Merk at denne drøftingen er basert på standard økonomisk teori om substitusjons	- og 	
inntektseffekter. 	F.eks. trekker begrenset rasjonalitet i form av “moral licensing” i motsatt retning	 	
når det gjelder store og dyre tiltak	. 	
Kan eksisterende virkemidler korrigeres for å motvirke rebound? 	 	
Eksisterende virkemidler gir i varierende grad oppha	v til rebound	-effekter. I dette avsnittet 	
diskuterer	 vi 	om tilleggsvirkemidler kan korrigere eller motvirke rebound i forhold til dagens 	
virkemiddelapparat. 	 	
Avgifter 	 	
Avgifter 	kan som nevnt over 	motvirke eller 	oppveie rebound	-effekter	. Avg	ifter 	kan	 imidl	ertid 	gi 	
negative fordelingseffekter. 	Generelt bør fordelingseffekter håndteres gjennom beskatning. 	
Dersom man likevel vil ta hensyn til fordelingseffekter i utformingen av avgiften, kan man 
eventuelt 	innføre 	progressivt differensierte avgifter, slik at f.	eks. 	el-avgiften varierer med 	
forbruket (progressive tariffer). Et eksempel kan være en to	- eller tredelt 	struktur	, hvor avgiften 	
øker for forbruk som ligger høyere enn forhåndsdefinerte terskelverdier. På denne måten vil 
man ikke nødvendigvis betale mer f	or et «vanlig» forbruk, men forbruk utover en viss 	
terskelverdi vil 	bli dyrere	. Det vil imidlertid være utfordrende å fastsette fornuftige terskler. 	Et 	
annet 	problem er at en progressiv	t differensiert avgift	 kan føre til en overgang fra elektrisitet til 	
an	dre energikilder slik at 	selv 	om elektrisitetsforbruket går ned	, er det ikke sikkert at det 	
samlede energiforbruket har gått ned tilsvarende. Det vil derfor være interessant å vurdere om 
man kan designe en mer generell energi	-avgift og ikke bare en avgift 	på elektrisitet (A	llibe m.fl., 	
2011).	 	
Støtteordninger	 	
Investeringsstøtte 	kan 	gi en rebound	-effekt fordi inntektseffekten blir større enn dersom	 	
tiltakshaver betaler hele kostnaden ved tiltaket	. Man søker gjerne å innrette investeringsstøtte 	
slik at den bl	ir utløsende, dvs. at tiltaket ikke ville blitt gjennomført uten støtte. Det kan komme 	
av at tiltaket ikke er privatøkonomisk lønnsomt. Ved rettighetsbasert støtte vil støttebeløpet for 
noen overstige det som er nødvendig for at de skal finne det privatøko	nomisk lønnsomt å 	
gjennomføre tiltaket. Disse får en positiv inntektseffekt som trekker i retning av høyere rebound. 
Denne kan reduseres hvis man samtidig innfører 	et avgiftsregime	 som nevnt over	, som straffer 	
høyere energiforbruk, samt informasjon om fakt	isk forbruk, se nedenfor. Det kan også stilles 	
krav til investeringsstøtte som kan redusere rebound, se nedenfor.	 	
Subsidierte lån kan også kombineres med tariffregimer for el	-avgifter, informasjon om faktisk	 	
forbruk og krav til å få lån for å redusere rebo	und	-effekten. En måte å designe subsidien på kan 	
være å knytte den opp mot faktisk energiforbruk slik at 	den	 blir større hvis man klarer å oppfylle 	
visse fastlagte kriterier for energiforbruk/effektivitet. 	Allibe m.fl. (2011) foreslår et subsidiert lån 	
bas	ert på 	differensierte energiavgifter. 	Slike lån blir tilbudt ved energieffektiviseringstiltak hvis 	
husholdningene godtar å betale en del av sitt energikonsum til de	t høyeste 	avgiftsnivået 	inntil 	
differansen mellom dette og normal	t avgiftsnivå 	har nedbetalt	 lånet. Et lavere energiforbruk 	
fører derfor til en raskere nedbetaling av lånet, og gir et insentiv til å begrense forbruket etter at 
energieffektiviseringstiltaket er foretatt. Modellsimuleringer tyder på at dette kan være et 
effektivt virkemiddel for å 	begrense rebound	-effekten, og det er mer effektivt hvis lånet er knyttet 	
til 	boligen	 og ikke til eier.	 	
Informasjon og rådgivning	 	
Informasjon er et virkemiddel som kan stå på egne bein eller kombineres med andre virkemidler	 	
avhengig av hvilken informasjon s	om blir gitt. Informasjon om faktisk forbruk kan redusere

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 53 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
rebound	-effekten hvis husholdningene er opptatt av å være miljøvennlige. Informasjon om 	
støtteordninger og skreddersydd informasjon til hver enkelt husholdning kan føre til at 
energieffektiviserings	tiltak blir iverksatt. Slike tiltak kan da kombineres med 	avgiftsregimet	 og 	
informasjon om faktisk forbruk slik at rebound	-effekten kan reduseres.	 	
Standarder og regulatoriske virkemidler	 	
Byggetekniske 	forskrifter 	kan også gi rebound	-effekter. Igjen vil en 	kombinasjon med	 	
tariffregimer og informasjon om faktisk forbruk kunne redusere disse. På den annen side kan 
krav redusere rebound	-effekten hvis det stilles krav for å motta investeringsstøtte eller 	
subsidierte lån. Slike krav kan være at det samtidig insta	lleres styringssystemer for oppvarming, 	
det inngås energistandardkontrakter eller EPC	-kontrakter.	 	
Syntese	 	
Tabellen nedenfor oppsummerer diskusjonen	 over	 	
Tabell 	4 Oppsummering virkemidler	 	
Virkemiddel	 	Effekt på 	rebound	 	Mulige korrige	rende tiltak	 	
El-avgifter	 	Redusere	r rebound	 	 	
Investeringsstøtte	 	Øker rebound	 	Avgifter	, informasjon om 	faktisk forbruk og/eller 	
krav fo	r å få støtte	. 	
Subsidierte lån	 	Øker rebound noe	 	Avgifter	 og informasjon om faktisk forbruk og/eller 	
krav f	or å få støtte	. Knytte subsidien eller lånets 	
lengde 	til 	måloppnåelse for energieffektivisering.	 	
Informasjon	 	Kan redusere rebound	 	 	
Byggetekniske 
krav/standarder 	 	
Kan gi både 	øk	t og 	
reduser	t rebound	 	
Avgift	, og informasjon om faktisk forbruk	. 	
 
Som diskutert tidligere 	kan rebound	-effekten variere mellom ulike sosioøkonomiske grupper og 	
også for ulike boligtyper. En differensiering av virkemidlene innenfor ulike sosioøkonomiske 
grupper er ikke å anbefale da det kan ha uheldige fordelingspolitiske konsekvenser. Når det 
gjelder boligtype kan en differensiering eventuelt foregå gjennom el	-avgiftsregimet slik at de 	
ulike tariffene kan ta hensyn til «vanlig» forbruk	 innenfor boligtypen.	 	
4.3.2	 	Virkemidler og prebound	 	
Virkemidler som krever at energiforbruket måles (eventuelt inkluder	t formålsdeling) på forhånd, 	
vil motvirke prebound. Kostnadene ved å kreve individuelle målinger både før og etter støtte til 
et tiltak, kan imidlertid bli høye. 	Energimerkeordningen (XML	-import	-skjema) og utvikling av et 	
marked for rådgivningstjenester og	 eksperter på området, kan gi reduserte kostnader til dette. 	
Dermed kan det være aktuelt å kreve “XML	-vurdering” for å gi ulike typer støtte, noe som trolig 	
kan redusere graden av prebound. 	 	
4.3.3	 	Virkemidler og lock	-in 	
Lock	-in innebærer strengt definert at et 	tiltak kan utelukke senere tiltak, mens diskusjonen om 	
rekkefølge handler om at et tiltak reduserer effekten av senere tiltak. Man kan hevde at skillet 
kun er et spørsmål om kostnad, siden man alltid kan endre på tidligere tiltak i bolig	en	 og ‘bygge 	
dem om	’. Konsekvensen for norske myndigheters politikk er også 	omtrent	 lik: Man må forstå 	
stiavhengighet, altså hvorvidt et tiltak 	påvirker senere tiltak. Det vil følgelig være avgjørende å få

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 54 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
en klarere forståelse for hvorvidt et tiltak 	reduserer effektivitet	en	 til senere tiltak eller eventuelt 	
utelukker øvrige tiltak	. Vi vil derfor diskutere lock	-in bredt, 	dvs. både i form av stiavhengighet og 	
utelukking av nye tiltak	. Et eksempel er vannbåren varme som er mye mer kostbart å innføre i 	
eksisterende bygg enn i ny	e bygg.	 	
Lock	-in kan tale for at man fokuserer på passive tiltak som bedre vinduer og økt isolasjon. 	
Uansett hvilken energiforsyning eller energisystem fremtidige brukere velger, og selv om de 
hever komfort	-nivået, begrenser tiltakene hvor høy energibruken 	(til oppvarming) kan bli. På 	
den annen side kan det tenkes at løsninger som gir større fleksibilitet, i større grad gir mulighet 
til å utnytte fremtidige løsninger som vi ikke kjenner i dag. 	F.eks. 	kan 	tilknytning av et større 	
område til et fjernvarmenett 	samlet sett 	være mer effektiv	t, fra et systemperspektiv, 	enn at 	
enkelt	bygg	 etableres med 	lokal energiforsyning	 fordi kostnadene ved fjernvarme er lavere når 	
mange er tilknyttet	. Panelovner kan også være den 	samfunnsøkonomisk sett mest effektive 	
oppvarmings	løsningen i energieffektive hus i en fremtid med overveiende fornybar 	
elproduksjon. 	 	
Utfordring	en	 når det gjelder lock	-in-effekter er at det er genuin usikkerhet om hvilke løsninger 	
som er best på lang sikt. Det kommer både an på teknologiutviklingen, klim	a- og miljøpolitikken, 	
energiprisene og 	CO	2-prisen. Dessuten kan lock	-in-effekter være både positive og negative. Et 	
godt isolert hus vil ha et lavt energibehov uansett hvilken energiforsyning det har. 	Hvilken 	
løsning som er best fra et systemperspektiv vi	l imidlertid variere fra tilfelle til tilfelle. 	For 	
eksempel kan det hende at det i seg selv er lønnsomt å varme opp et godt isolert hus med 
direktevirkende elektrisitet eller en elektrisk varmepumpe, men dersom effektbehovet ikke 
reduseres, kan det medfør	e høye kostnader i kraftsystemet (nett og produksjon). 	 	
Tiltak som ikke innebærer endringer i bygningskroppen, 	som 	f.eks. styringssystemer av ulik art	, 	
er i større grad sårbare for feil bruk eller manglende vedlikehold som reduserer effekten over 
tid. 	Mer 	fleksible tiltak, f.eks. rammekrav om energibehov i stedet for krav om spesifikke 	
løsninger, gi	r rom for å tilpasse tiltakene i større grad til det enkelte bygg, samtidig som 	
teknologiske nyvinninger kan tas i bruk raskere hvis det er lønnsomt. 	 	
Dette er e	t dilemma som er vanskelig å løse i praksis fordi også myndighetene har mangelfull 	
informasjon om hva som vil være optimale løsninger på lang sikt	, om lock	-in-effekter vil vise seg 	
å være negative, og hvor uheldige de er. 	Det taler for at teknologinøytrale	 virkemidler som gir 	
rom for fleksibilitet i mange tilfeller vil være å foretrekke.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 55 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
REFERANSELISTE	 	
Abrahamse, W., Steg, L., Vlek, C., & Rothengatter, T. (2005). 	A review of intervention studies 	
aimed at household energy conservat	ion. 	Journal of Environmental Psychology 25(3)	, 	
273	-291.	 	
Allibe, B., Laurent, M.	-H., & Osso, D. (2011). Bound the Rebound! How the combination of 	
progressive energy tariffs and adapted soft loans can curb rebound effect and promote 
energy sufficiency. 	ECEE	E 2011 Summer Study 	- Energy efficiency first 	- The 	
foundation of a low carbon society	, 89	-96.	 	
Arthur, W. B. (1994). Increasing Returns and Path Dependency in the Economy. 	University of 	
Michigan Press	. 	
Ayres, I., Raseman, S., & Shih, A. (2009). 	Evidence fr	om Two Large Field Experiments that 	
Peer Comparison Feedback Can Reduce Residential Energy Usage.	 National Bureau of 	
Economic Research Working Paper Series No. 15386.	 	
Bio. (2011). 	Adressing the rebound effect.	 Paris: Bio Intelligence Services.	 	
Cayre, E., A	llibe, B., Laurent, M.	-H., & Osso, D. (2011). There are people in the house! How 	
theresults of purely technical analysis of residential energy consumption are misleading 
for energy policies . 	The Foundation of a Low	-Carbon Society	, 1675	-1683.	 	
Davis, L. W. 	(2008). Durable Goods and Residential Demand for Energy and Water: Evidence 	
from a Field Trial. 	Journal of Economics, vol. 39, no.2	, 530	-546.	 	
Fiksen, K., & Ibenholt, K. (2011). 	Energieffektivisering i eksisterende bygg.	 Oslo: Vista Analyse.	 	
Fischer, C. (20	08). Feedback on household electricity consumption: a tool for saving energy? 	
Energy Efficiency 1(1)	, 79	-104.	 	
Foxon, T. J. (2002). Technological and institutional 'lock	-in' as a barrier to sustainable 	
innovation. 	ICCEPT Working Paper	. 	
Gillingham, K. (2013)	. The rebound effect is overplayed . 	Nature, Vol. 493	, 475	-476.	 	
González, J. F. (2009). 	Empirical Evidence of direct rebound effect in Catalonia.	 Barcelona: 	
Elsevier.	 	
Gram	-Hanssen, K. (2012). Air	-to-air heat pumps in real life use: Are potential savings ac	hieved 	
or are they transformed into increased comfort? 	Energy and Buildings, Volume 53	, 64	-	
73.	 	
Greening, L. A., Greene, D. L., & Difiglio, C. (2000). 	Energy efficiency and consumption 	- the 	
rebound effect 	- a survey.	 Elsevier 	- Energy Policy.	 	
Guertin, C., 	Kumbhakar, S. C., & Duraiappah, A. K. (2003). 	Determining Demand for Energy.	 	
2003: International Institute for Sustainable Development.	 	
Halvorsen, B. (2013). Vi fryser for å spare energi. 	Økonomiske Analyser	, 28	-33.	 	
Halvorsen, B., & Larsen, B. M. (2013). 	How do investments in heat pumps affect household 	
energy consumption?	 Oslo: The CREE Centre.	 	
Hauge, K. E. (2013). 	Når viljar, Egil og Rasmus skal investere i energibesparende teknologi.	 	
Oslo: Frischsenteret.	 	
Hens, H., Parijs, W., & Deurinck, M. (2010). Ener	gy consumption for heating and rebound 	
effects. 	Energy and buildings	, 105	-110.	 	
Holden, E., & Norland, I. (2005). Three Challenges for the Compact City as a Sustainable Urban 	
Form: Household Consumption of Energy and Transport in Eight Residential Areas in 
the Greater Oslo Region. 	Urban Studies, Vol. 42, No. 12	, 2145	-2166.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffektivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
 	Side	 56 	THEMA Consulting Group	 	
 	Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
 	www.t	-cg.no	 	
IEA. (2013). 	Transition to Sustainable Buildings 	- Strategies and Opportunities to 2050.	 	
International Energy Agency.	 	
IRGC. (2013). 	The Rebound Effect: Implications of Consumer Behaviour f	or Robust Energy 	
Policies.	 Lausanne: International Risk Governance Council.	 	
Jenkins, J., Nordhaus, T., & Shellenberger, M. (2011). 	Energy Emergence 	- Rebound and 	
backfire as emergent phenomena.	 Oakland: Breakthrough Institute.	 	
Jessoe, K., & Rapson, D. (201	3). 	Knowledge is (Less) Power: Experimental Evidence from 	
Residential Energy Use.	 	
Kelly, S. (2011). 	Do homes that are more energy efficient consume less energy?: A structural 	
equation model for England's residential secto.	 Cambridge: University of Cambrid	ge.	 	
KRD. (2010). 	Energieffektivisering av bygg.	 Oslo: Kommunal	- og regionaldepartementet.	 	
KRD. (2010). 	Energieffektivisering av bygg.	 Oslo: Kommunal	- og regionaldepartementet.	 	
Laibson, D. (1997). Golden Eggs and Hyperbolic Discounting. 	Quartely Journal of 	Economics 	
112 (2)	, 443	-477.	 	
Nadel, S. (1993). 	The Take	-Back Effect 	- Fact or Fiction?	 Washington DC: American Council for 	
an Energy	-Efficient Economy.	 	
Nässén, J., & Holmberg, J. (2006). 	Quantifying the Rebound Effects of Energy Efficiency and 	
Energy Conser	ving Behaviour in Sweden.	 Chalmers: ACEEE Summer Study on Energy 	
Efficienct in Buildings.	 	
NOU. (2012:9). 	Energiutredningen 	- verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø.	 Oslo: Olje	- og 	
energidepartementet.	 	
NVE. (2010). 	Tiltak og virkemidler for å få reduser	t utslipp av klimagasser fra norske bygninger. 	
Et innspill til Klimakur 2020.	 	
NVE. (2012). 	Energibruksrapport 2012 	- Energibruk i husholdningene.	 Oslo: Norges vassdrags	- 	
og energidirektorat.	 	
Perkins, R. (2003). Technological "lock	-in". 	International Socie	ty for Ecological Economics	. 	
Rasmussen, I., & Grepperud, S. (1997). 	Reboundeffekter, ProSus Arbeidsnotat 1/97.	 Oslo.	 	
Reiss, P., & White, W. (2005). Household Electricity Demand, Revisited . 	Review of Economic 	
Studies, vol. 72	, 853	-883.	 	
Sælen, H., & Westsko	g, H. (2013). A Multi	-Method Evaluation of the Potential for Using the 	
Electricity Bill to Encourage Energy Savings in Norwegian Households. 	Energy and 	
Environment Research, 16 (3)	, 235	-246.	 	
Sanders, C., & Phillipson, M. (2006). 	An Analysis of th Differenc	e between Measured and 	
Predicted Energy Savings when Houses are Insulated.	 Glasgow: Centre for Research 	
on Indoor Climate and Health.	 	
Sorrel, S., Dimitropoulos, J., & Sommerville, M. (2009). Empirical estimates of the direct 	
rebound effect: A review. 	Elsev	ier	, 1356	-1371.	 	
Sunnika	-Blank, M., & Galvin, R. (2012). 	Introducing the prebound effect: the gap between 	
performance and actual energy consumption.	 Cambridge: Building Research & 	
Information.	 	
Throndsen, W., & Berker, T. (2012). 	Households On The Rebound 	- Factors Increasing and 	
Decreasing Rebound Effects in Norwegian Households.	 Trondheim: The Research 	
Centre on Zero Emission Buildings.	 	
Tighelaar, C., & Menkveld, M. (2011). Obligations in the existing housing stock: who pays the 	
bill? 	The Foundation of a lo	w carbon society	, 353	-363.

THEMA	-Rapport 	2013	-42 Rebound	-, prebound og lock	-in ved energieffek	tivisering i boliger. Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse.	 	
THEMA Consulting Group	 	Side	 57 	
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo	 	
www.t	-cg.no	 	
Turner, K. (2013). "Rebound" Effects from Increased Energy Efficiency: A Time to Pause and 	
Reflect. 	The Energy Journal, Vol. 34, Issue. 4	, 25	-42.	 	
Vestlandsforskning. (2011). 	Trender og drivere for energiforbruk i norske husholdni	nger.	 	
Sogndal: Vestlandsforskning.	 	
Xrgia. (2011). 	Hovedundersøkelse for elektrisitetsbruk i husholdningene.	 Sandvika: Xrgia.

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Kristine Fiksen
CreationDate
2013-12-16T13:26:17+01:00
ModDate
2014-03-26T15:29:16+01:00
Producer
Microsoft� Word 2013
Pages
57