Utredning om behov for leveringspliktige posttjenester

Report 2010/

Simen Pedersen, Henrik Lindhjem og Karin Ibenholt

Utredning om behov for leveringspliktige posttjenester

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2010
Author(s)	Simen Pedersen Henrik Lindhjem Karin Ibenholt
Download	file_download (2.6 MB)
Read in browser	PDF

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGS- 
PLIKTIGE POSTTJENESTER 
Utarbeidet for Post- og teletilsynet    	
 
 	
 	
R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
 	R-2010-074 
Dokumentdetaljer 
Econ-rapport nr. R-2010-074 
Prosjektnr. 5Z100034.10 
ISBN 
ISSN 0803-5113 
Interne koder SPE/AMO/pil, EIW 
Dato for ferdigstilling 30. november 2010 
Tilgjengelighet Offentlig 
 
Kontaktdetaljer 
Oslo 
Econ Pöyry 
Pöyry Management Consulting (Norway) AS 
Postboks 5 
0051 Oslo 
Besøksadresse: 
Biskop Gunnerus’ gt 14A 
0185 Oslo 
Telefon: 45 40 50 00 
Telefaks: 22 42 00 40 
e-post: 	
oslo.econ@poyry.com	 
 	
Stavanger	 
Econ Pöyry 
Pöyry Management Consulting (Norway) AS 
Kirkegaten 3 
4006 Stavanger 
Telefon: 45 40 50 00 
Telefaks: 51 89 09 55 
e-post: 
stavanger.econ@poyry.com	 
 
Web: 	
http://www.econ.no	 
 
Org.nr: 960 416 090 	
 
 
 	
Copyright © 2010 Pöyry Management Consulting (Norwa y) AS

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
 	R-2010-074 	
INNHOLD 	
 
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1	 	
1 	INNLEDNING 9	 	
2 	LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 13	 
2.1 Postens konsesjonsgrunnlag 13 
2.2 Postens verdikjede 14 
2.3 Begrunnelse for offentlig støtte til postens le veringspliktige tjenester 15 
2.4 Offentlig finansiering av Postens leveringsplik tige tjenester 15 
2.5 Dagens bruk av posttjenester 16 	
3 	KARTLEGGING AV BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 25	 
3.1 Innledning – metodisk tilnærming 25 
3.2 Husholdninger 26 
3.3 Små og mellomstore bedrifter (SMB) 32 
3.4 Større bedrifter og offentlig sektor 39 
3.5 Behov for endringer utleveringsfrekvens og frem sendingstid 42 
3.6 Andre behov for posttjenester 47 
3.7 Oppsummering av resultater fra behovsanalysen 4 9 	
4 	SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSER AV MULIGE ENDRINGER I 
LEVERINGSPLIKTEN 53	
 
4.1 Innledning 53 
4.2 Mulige endringsalternativer og rangering av dis se 53 
4.3 Nyttetap 56 
4.4 Kostnadsbesparelser 66 	
5 	KONKLUSJON OG DISKUSJON 76	 
5.1 Konklusjon 76 
5.2 Fordelingsvirkninger for hvert av alternativene 80 
5.3 Særskilte behov 81 
5.4 Fremtidige utredingsmuligheter 82 	
REFERANSER 84	 	
VEDLEGG – OM UNDERSØKELSENE OG UTVALGENES REPRESENTATIVITET 86

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
1 	R-2010-074 
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 
Resymé 
Posten har de senere årene opplevd en betydelig ned gang i etterspørselen etter 
tradisjonelle posttjenester, og vi vet lite om hvor dan dagens leveringspliktige tjenester 
er tilpasset det faktiske behovet. På oppdrag fra P ost- og teletilsynet har Econ Pöyry og 
Vista Analyse utredet behovet for dagens leveringsp likt. 
Resultatene fra behovsanalysen tyder på at gjeldend e leveringsplikt er relativt godt til-
passet befolkningens behov. Over 70 prosent av hush oldningene i vår undersøkelse 
mener at dagens leveringsplikt passer husstandens b ehov. Våre analyser tyder for 
øvrig på at det er små forskjeller i behov mellom u like geografiske områder og ulike 
sosioøkonomiske grupper. Velger myndighetene å redu sere omfanget av dagens 
leveringsplikt, taler behovsanalysen og betalingsvi ljeundersøkelsen for at lørdag bør 
kuttes som utleveringsdag fremfor å øke fremsending stiden. 
Ser vi resultatene fra betalingsviljeundersøkelsen i sammenheng med de mulige sam-
funnsøkonomiske kostnadsbesparelsene som følge av r edusert omfang av leverings-
plikten, er bildet ikke like klart. 
Bakgrunn 
I Norge som i andre land er det et fellesansvar å s ørge for posttjenester til en rimelig 
pris og av god kvalitet over hele landet. Posten ha r fått som oppgave å utføre dette 
oppdraget på vegne av fellesskapet gjennom en konse sjon som spesifiserer kravene til 
de leveringspliktige posttjenestene, og der kostnad ene utover enerettsoverskuddet 
dekkes over statsbudsjettet. 
Til tross for nedgang i bruken av de leveringsplikt ige tjenestene på grunn av økende 
overgang til e-post og digitale medier, har de poli tisk bestemte kravene til de leverings-
pliktige tjenestene endret seg forholdsvis Iite. Po stens gjeldende konsesjon utløper i 
slutten av 2010, men vi vet lite om hvordan de leve ringspliktige tjenestene er tilpasset 
dagens faktiske behov. Hvor viktig er det for husho ldningene at Posten i hovedsak 
leverer vanlige brev og kort over natten til alle d eler av landet? Er det viktig at post 
leveres ut på lørdager, eller er alle andre hverdag er godt nok? Svarene på disse 
spørsmålene bør være en del av beslutningsgrunnlage t for hvordan de leveringspliktige 
tjenestene bør utformes i fremtiden. 
Problemstilling 	
For å sikre at kravene til tjenestetilbudet til enh ver tid er best mulig i tråd med be-
hovene for tjenestene, bør sammensetningen av og de n kvaliteten på tjenestene 
som tilbys evalueres fra tid til annen. På oppdrag fra Post- og teletilsynet har Econ 
Pöyry i samarbeid med Vista Analyse utredet følgend e hovedspørsmål:	
1 	
 	Hvordan tilfredsstiller dagens leveringspliktige tjenester de behovene brukere i 
ulike grupper og deler av landet har for slike tjen ester? 	
 	Er det ønskelig å endre dagens leveringsplikt for b edre å avstemme tjeneste-
tilbudet med disse behovene? 	
 	Hva er de mulige samfunnsøkonomiske konsekvensene a v å endre dagens 
leveringsplikt? 
 	
 	
1 Fullstendig mandat er gjengitt i kapittel1.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
2 	R-2010-074 	
 	Ved eventuell endring i leveringsplikten, hvilke løsninger kan tenkes for å til-
fredsstille særskilte behov hos enkeltgrupper? 
Av særlig interesse har det vært å vurdere kravene til fremsendingstid og utleverings-
frekvens. Med brukere menes private husholdninger, små og mellomstore be drifter 
(SMB) og større foretak og offentlig forvaltning. I vurderingen av behov er også geo-
grafiske og sosioøkonomiske forskjeller belyst. Eve ntuelle effekter på miljøet som følge 
av endret transport av post inngår i vurderingen av de samfunnsøkonomiske konse-
kvensene. 
For å besvare spørsmålene ovenfor har vi i hovedsak benyttet landsrepresentative 
spørreundersøkelser blant norske husholdninger og s må og mellomstore bedrifter. 
Husholdningenes behov ble kartlagt gjennom en under søkelse på web og post til TNS 
Gallups landsrepresentative panel av respondenter. Undersøkelsen av små- og mel-
lomstore bedrifter ble gjennomført ved bruk av tele fon. Det ble også gjort strukturerte 
intervjuer på telefon med et mindre utvalg av store bedrifter, store kunder av Posten og 
med representanter fra offentlig forvaltning. Dette ga nyttig tilleggsinformasjon for to 
grupper med stor heterogenitet og som ellers er van skelig å undersøke ved bruk av 
tradisjonelle spørreundersøkelser. Dataene fra unde rsøkelsene ble hovedsakelig 
innsamlet i juni 2010. I tillegg til disse ble data og statistikk fra Posten og fra offentlige 
kilder benyttet i analysen. Posten gjorde i tillegg beregninger av endringer i egne 
kostnader ved ulike alternative utforminger av de l everingspliktige tjenestene. Basert på 
tall fra Posten ble også miljøkonsekvensene vurdert . 	
Konklusjon og diskusjon 
Bruken av de fleste typer post går ned 
Etterspørselen etter brevpost, A- og B-post, har gått ned de siste årene. Dette skyldes i 
all hovedsak teknologisk utvikling, gjennom såkalt e-substitusjon, det vil si substitusjon 
fra kommunikasjon ved post mot andre teknologiske l øsninger som mobiltelefon, e-
post, nettbank og andre nettbaserte løsninger. 
Figur A viser faktisk utvikling i adressert brevpos t fra 2000 til 2009. Det er nedgang i all 
adressert brevpost utenom blader. Den største nedga ngen er knyttet til A- og B-post 
som har falt med hhv. 36 og 31 prosent. Figuren inn eholder også en fremskriving, 
utarbeidet av Posten, av utviklingen frem mot 2020. Posten mener det er gode grunner 
til å forvente at den nedadgående trenden vil forts ette innenfor hver av brevpost-
kategoriene.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
3 	R-2010-074 
Figur A Faktisk og fremskrevet utvikling i bruk av adressert brevpost fra 
Posten Norge AS, målt i tusen brevsendinger* 
 
*B-post inkluderer C-post som ble utfaset i 2002. Fremskrivingene bygger på forutsetningene om at Poste n 
opprettholder dagens markedsandeler. 
Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry 
Dagens leveringsplikt ser generelt ut til å dekke h usholdningenes behov 
Resultatene fra behovsanalysen, dokumentert i Figur B, viser at nesten 72 prosent av 
husholdningene i vår undersøkelse mener at dagens l everingsplikt passer deres behov, 
17 prosent mener at leveringsplikten er for omfatte nde, mens kun syv prosent mener 
leveringsplikten er mindre omfattende enn husstande ns behov. Dette taler isolert sett 
for at leveringsplikten dekker husholdningenes beho v. 
Figur B Norske husholdningers vurdering av omfanget av dagens leverings-
plikt, i prosent* 	
 
*N=2013. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 	
 	
-
200 000 
400 000 
600 000 
800 000 
1 000 000 
1 200 000 
1 400 000 
1 600 000 
1 800 000 	
A-post
B-post
Blad
Aviser
Adressert reklame	
Faktisk utvikling	Postens fremskrivinger	
17,1
71,8
6,9
4,0	
Er mer omfattende enn 
husstandens behov
Passer husstandens 
behov
Er mindre omfattende 
enn husstandens behov
Vet ikke
Ubesvart

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
4 	R-2010-074 
Husholdningene og små og mellomstore bedrifter er m er opptatt av å opprettholde 
fremsendingstid enn lørdagsutlevering 
Vår behovsanalyse taler isolert sett for at hushold ninger og små og mellomstore 
bedrifter er mer opptatt av å opprettholde dagens f remsendingstid enn lørdagsutlever-
ing. Opprettholdelsen av fremsendingstiden betyr sv ært mye for ca. 80 prosent av hus-
holdningene, mens om lag 50 prosent mener det er be hov for 6 dagers utlevering som i 
dag. Blant små og mellomstore bedrifter mener over 70 prosent at det ikke er behov for 
seks dagers utlevering som i dag. 
Små forskjeller i behov mellom geografiske områder og sosioøkonomiske grupper 
Det er generelt små forskjeller i behov for posttjenester blant husholdningene på tvers 
av geografiske områder og sosioøkonomiske grupper. Husholdninger bosatt i områder 
med svært spredt bosetning uttrykker i noe større g rad enn husholdninger i sentrale 
områder at leveringsplikten er mindre omfattende en n deres behov. 
Disse observasjonene taler for at personer bosatt i områder med spredt bosetning er 
noe mindre fornøyd med omfanget av dagens leverings plikt. Postens konsesjon sier at 
minimum 85 prosent av A-prioritert post skal være f remme dagen etter at den er 
innlevert. En mulig forklaring på variasjoner i til fredshet mellom distrikter og byområder 
kan være at mer utfordrende rutekombinasjoner i dis triktene gjør det vanskeligere for 
Posten å levere over natten. Deler av husholdningen e i distriktene vil dermed ikke opp-
leve like høy kvalitet på tjenestene som tilbys. Va riasjonen kan også skyldes ulike 
prioriteringer, eller behov, for husholdninger bosa tt ulike steder. Hvorvidt det faktisk er 
behovsforskjeller mellom sentrale og mindre sentral e områder kan vi ikke konkludere 
med uten videre undersøkelser. 
Av alternativer til dagens leveringsplikt ses kutt i lørdagsutlevering som minst negativt 
For å kunne beregne samfunnsøkonomiske konsekvenser av endringer i dagens 
leveringsplikt kom vi sammen med Posten Norge AS og Post- og teletilsynet frem til tre 
realistiske og relevante endringsalternativer til d agens leveringsplikt, presentert som 
alternativ 2, 3 og 4 i Tabell A. 
Tabell A Oversikt over fremsendingshastighet og utl everingstid for dagens 
leveringsplikt og tre alternativer* 
 	Hvor raskt brev sendes 	Hvor ofte brev utleveres 	
Alternativ 1: 
Dagens 
leveringsplikt 
 	
Minst 85 prosent fremme dagen etter 	Alle hverdager 	
Alternativ 2: 
 
 	
Minst 85 prosent fremme innen 3 dager 	Alle hverdager (som i dag) 
 	
Alternativ 3: 
 
 	
Minst 85 prosent fremme dagen etter (som 
i dag) 	
Alle hverdager unntatt lørdag 	
Alternativ 4: 
 
 	
Minst 95 prosent fremme innen 3 dager 
innad i Sør- og Nord-Norge, mellom 
regionene fremme innen 5 dager 	
3 faste dager i uken til din 
adresse 	
*Utarbeidet av Econ Pöyry og Vista Analyse i samarbeid med Posten Norge AS og Post- og teletilsynet 
Som et innledende spørsmål til betalingsviljespørsm ålene bad vi husholdningene rang-
ere de ulike endringsalternativene. Respondentene f oretrekker dagens ordning, mens

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
5 	R-2010-074 
alternativ 3, der lørdag kuttes, vurderes som det nest beste alternativet. Økt fremsend-
ingstid vurderes som et dårligere alternativ enn de tte igjen. Alternativ 4, som innebærer 
tre dagers utlevering, tre dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og fem dager 
mellom regionene, rangeres på en klar sisteplass. 
Undersøkelse av betalingsvilje – velbrukt metode på et nytt område 
For å forsøke å anslå nyttetapet ved de tre alternativene til dagens leveringsplikt, ble en 
betalingsviljemetode benyttet. Dette er en metode s om likestiller nyttetapet i kroner med 
respondentens maksimale betalingsvilje i form av en økt skatt for å opprettholde 
dagens leveringsplikt, sammenliknet med hvert av de tre alternativene. Både hus-
holdningene og de små- og mellomstore bedriftene fi kk betalingsviljespørsmål. Metod-
en er mye brukt for å anslå nytten av endringer i t ilbudet av fellesgoder som ikke 
omsettes i rene markeder, men har ikke vært benytte t på postområdet. Det betyr at vi 
anvender en velbrukt metode på et ganske nytt områd e. Det er derfor noe usikkerhet 
knyttet til metoden, og resultatene må tolkes i lys av dette. Imidlertid er ikke usikker-
heten større enn at vi tror metoden kan gi grove an slag på nyttetapet i befolkningen, 
som så kan benyttes i sammenlikningen med andre nyt te- og kostnadselementer. 
Nyttetapet blant husholdningene reflekterer svarene på behovsspørsmålene og ser ut til 
å være altruistisk motivert for en del respondenter 
Svarene på betalingsviljespørsmålene tyder på at ga nske mange husholdninger har en 
positiv, men relativt lav betalingsvilje for å oppr ettholde dagens leveringsplikt. Gjennom-
snittlig betalingsvilje per husholdning per år ble anslått til kr 358, 324 og 436 for 
alternativ 2, 3 og 4, henholdsvis. Forskjellene i b etalingsvilje mellom Alternativ 2 og 3 
og 2 og 4 er ikke statistisk signifikante, mens for skjellen mellom Alternativ 3 og 4 er 
signifikant hvis en legger 10 prosent nivå til grun n. Svarene tyder på at respondentene 
vurderer bortfall av lørdag til å gi det minste nyt tetapet, noe som også gjenspeiles i 
deres svar på behovsspørsmålene. Skalert opp til No rges totalt ca. 2,2 millioner 
husstander innebærer undersøkelsen et totalt årlig nyttetap på hhv. 777, 703 og 942 
millioner kroner for de tre alternativene sammenlig net med dagens leveringsplikt. 
De 1028 husholdningene som oppga et beløp større en n null i betalingsvilje-
undersøkelsen ble også spurt om hva som er de vikti gste grunnene til at de ønsket å 
betale for å opprettholde dagens leveringsplikt for posttjenester. I overkant av 50 
prosent av respondentene svarte at det er viktig å ha et landsdekkende postnett av lik 
kvalitet som i dag. Om lag 35 prosent sier at de mo ttar lite post, men mener det er viktig 
å ha muligheten til å bruke postnettet slik det er i dag. Dette er opsjonsverdien av 
postnettet. Over 30 prosent svarer at de tror det v il gjøre det vanskeligere for 
utkantstrøk, mens ca. 15 prosent har gleden av at a ndre har muligheten til å sende og 
motta post. De to siste grunnene taler for at deler av husholdningene har altruistiske 
preferanser, altså egennytte av at andre personer h ar tilgang på posttjenester. 
Nyttetapet blant små og mellomstore bedrifter er me r usikkert 
Det ble også forsøkt å anslå nyttetapet for SMB-ene ved hjelp av tilsvarende betalings-
viljespørsmål som husholdningene fikk. Det ble lagt vekt på at respondenten skulle 
vurdere tapet for bedriften spesielt. SMB-ene oppga en betalingsvilje på henholdsvis 
410, 280 og 281 kroner per år for å opprettholde da gens leveringsplikt sammenliknet 
med alternativene 2, 3 og 4. Tallene tyder som forv entet på at SMB-ene legger for-
holdsvis mindre vekt på lørdagsutleveringen enn hus holdningene. Skalert opp til 
Norges ca. 380 000 aktive SMB-er gir dette et total t nyttetap for SMB-ene på hen-
holdsvis 156, 106 og 107 millioner kroner per år fo r å opprettholde dagens leverings-
plikt. Det er uklart hvorfor bedriftene har vurdert tapet omtrent likt for Alternativ 3 og 4. 
En forklaring kan være at det kan ha vært vanskelig for bedriftene å vurdere tapet,

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
6 	R-2010-074 
særlig for det mer kompliserte alternativ 4. Dette forsterkes av at undersøkelsen måtte 
gjøres per telefon. Det er derfor grunn til å vurde re disse tallene som mer usikre enn 
tilsvarende tall fra husholdningsundersøkelsen. 
Totalt nyttetap størst for Alternativ 4 
Summert over de to gruppene av respondenter, blir d et totale nyttetapet for 
husholdninger og SMB-er knyttet til endringene besk revet i de tre alternative 
utformingene av leveringsplikten omtrent 933 (Alt.2 ), 809 (Alt.3) og 1 049 (Alt.4) 
millioner kroner per år. Hoveddelen av dette tapet oppleves av husholdningene. Totalt 
sett er det anslåtte nyttetapet som forventet størs t ved å velge alternativ 4. Det er 
mindre forskjell mellom Alternativ 2 og 3, men lørd agsutleveringen vurderes som 
mindre viktig for begge grupper. Det er grunn til å understreke at særlig tallene for 
SMB-ene er usikre. 
Kostnadsbesparelsene ved endret leveringsplikt kan være betydelige 
Endringer i leveringsplikten i form av lengre fremsendingstider og/eller reduksjon i antall 
distribusjonsdager kan gi betydelige kostnadsbespar elser for Posten. Lengre frem-
sendingstider gir bortfall av nattsortering og bruk av fly i transport mellom terminalene, 
samt muligheter for rasjonalisering av terminalstru kturen. Kutt i antall distribusjonsdager 
gir besparelser i distribusjonskostnader som i hove dsak utgjøres av lønnskostnader. 
Beregningene viser at Alternativ 2 med tre dagers f remsendingstid over hele landet kan 
gi besparelser på 238 millioner kroner pr år. Alter nativ 3, som innebærer kutt av 
lørdagsomdeling, kan gi årlige besparelser på 468 m illioner kroner for Posten, mens 
Alternativ 4 med forlenget fremsendingstid og omdel ing kun tre dager i uken kan gi be-
sparelser på 1 128 millioner kroner pr år. 
Reduserte kostnader for Posten vil også redusere be hovet for statlige kjøp som finan-
sieres gjennom innkreving av skatter. Skattefinansi ering av offentlige tiltak utgjør kost-
nader for samfunnet i form av vridninger i ressursb ruken som innebærer et effektivitets-
tap. I tråd med Finansdepartementets veileder er de tte beløpet anslått til 20 øre per 
krone. De tre alternativene til dagens leveringspli kt vil ved denne beregningen gi sparte 
skattekostnader på hhv. 48, 94 og 99 millioner årli g. 
Endret leveringsplikt gir små reduksjoner i miljøkostnadene 
De tre alternativene til dagens leveringsplikt vil alle medføre redusert transport, som i 
sin tur vil medføre reduserte utslipp av klimagasse r (først og fremst CO	
2) og av andre 
miljøskadelige stoffer, og også reduksjoner i andre transportrelaterte ulemper (eksterne 
virkninger) som støy, kø og ulykker. En del av diss e effektene er allerede internalisert 
gjennom miljøavgifter, som for eksempel CO	
2-avgiften. Basert på forholdsvis grove 
anslag på transportomfang og verdsetting av de ekst erne effektene har vi beregnet at 
dagens leveringsplikt har miljøkostnader, som det i kke er tatt hensyn til gjennom av-
gifter, tilsvarende ca. 55 millioner kroner. Dette tilsvarer mindre enn 1 prosent av de to-
tale kostnadene. En endring i leveringsplikten kan redusere disse kostnadene med i 
størrelse 10-40 millioner kroner. 	
Den samfunnsøkonomiske vurderingen gir ingen entydi ge svar 
De kvantifiserte resultatene tyder på at dagens leveringsplikt fra et samfunnsøkonomisk 
ståsted er å foretrekke fremfor Alternativ 2 og 3, som følge av at forskjellene i uttrykt 
betalingsvilje for dagens leveringsplikt er større enn ekstrakostnadene i forhold til 
alternativene. I forhold til Alternativ 4 er bildet mer usikkert. Kostnadsbesparelsene er 
større enn de kvantifiserte nyttetapene til hushold ninger og små og mellomstore 
bedrifter. Nyttetapene til store bedrifter og offen tlige virksomheter som står for en stor 
andel av postvolumet, er imidlertid ikke medregnet. Det er derfor usikkert om dette

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
7 	R-2010-074 
alternativet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt sa mmenlignet med dagens omfang 
av de leveringspliktige tjenestene. 
Nyttetap knyttet til mindre omfang av avisutleverin g er usikkert 
Ved en eventuell endring i Postens leveringspliktig e tjenester som medfører bortfall av 
omdelingsdager vil blant annet distribusjon av avis er kunne bli rammet. Tilgang til 
aviser vil trolig vurderes å ha stor verdi for mang e abonnenter. I den grad avisene er 
avhengige av Posten for distribusjon vil kutt av om delingsdager medføre et nyttetap for 
en del abonnenter. En stor del av avisene vil benyt te alternative distribusjonsløsninger, 
samt at en endring av leveringsplikten kan fremskyn de utvikling i tilbudet av 
nettaviser/elektroniske utgaver av papiravisene. Ut fra dette er det vanskelig å 
konkludere med størrelsen på et eventuelt nyttetap. 
Fordelingseffekter kan ha betydning ved valg av Alternativ 4 
Alternativ 4 innebærer blant annet tre dagers frems ending innad i Sør- og Nord-Norge 
og fem dager mellom regionene. Postleveransene er m er omfattende fra Sør til Nord 
enn fra Nord til Sør, blant annet fordi en større a ndel av næringsvirksomhet og 
offentlige etater er lokalisert i Sør-Norge. Gitt d agens poststrømmer kan det dermed 
oppstå uheldige fordelingseffekter fordi bedrifter og husholdninger lokalisert i Nord-
Norge får et dårligere posttilbud enn bedrifter og husholdninger i Sør-Norge. 
Utredningen tyder på at dagens leveringsplikt er re lativt godt tilpasset uttrykte behov 
Våre resultater fra behovsanalysen tyder generelt p å at dagens leveringsplikt er relativt 
godt tilpasset befolkningens behov, som uttrykt i d e gjennomførte undersøkelsene. 
Over 70 prosent av husholdningene mener at dagens l everingsplikt passer 
husstandens behov. Dette inntrykket nyanseres imidl ertid ved at om lag halvparten av 
husstandene og over 70 prosent av små og mellomstor e bedrifter mener det ikke er 
behov for utlevering seks dager i uken. Hvis bruken av tradisjonelle posttjenester 
fortsetter nedgangen, vil behovet for tjenestene ut formet som i dag også kunne 
reduseres over tid. Velger man å redusere omfanget av dagens leveringsplikt taler 
behovsanalysen og betalingsviljeundersøkelsen for a t lørdag bør kuttes som 
utleveringsdag fremfor å øke fremsendingstiden. 
Ser vi resultatene fra betalingsviljeundersøkelsen i sammenheng med de mulige sam-
funnsøkonomiske kostnadsbesparelsene er ikke bildet like klart. De kvantifiserte resul-
tatene fra vår analyse tyder på at dagens leverings plikt fra et samfunnsøkonomisk stå-
sted er å foretrekke fremfor Alternativ 2 og 3. I f orhold til Alternativ 4 er bildet mer 
usikkert.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
8 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
9 	R-2010-074 
1 INNLEDNING 
Bakgrunn 
I Norge som i andre land er det et fellesansvar å s ørge for posttjenester til en rimelig 
pris og av god kvalitet over hele landet. Posten ha r fått som oppgave å utføre dette 
oppdraget på vegne av fellesskapet gjennom konsesjo n som spesifiserer kravene til de 
leveringspliktige posttjenestene. Minimum antall om bæringsdager per uke og hvor raskt 
ulike typer post skal komme frem er viktige konsesj onskrav. 
Til tross for store endringer i folks kommunikasjon de siste årene, særlig økende 
overgang til e-post og digitale medier, har de poli tisk bestemte kravene til tilbudet av de 
leveringspliktige tjenestene endret seg forholdsvis Iite. Postens gjeldende konsesjon er 
oppe til vurdering i slutten av 2010, men vi vet li te om hvordan de leveringspliktige 
tjenestene er tilpasset dagens faktiske behov. Hvor viktig er det for husholdningene at 
Posten i hovedsak leverer vanlige brev og kort over natten til alle deler av landet? Er 
det viktig at post leveres ut på lørdager, eller er alle hverdager godt nok? Er det 
områder hvor tjenestene burde bedres? Større kunnsk ap om disse spørsmålene er 
interessant og relevant som del av beslutningsgrunn laget omkring hvordan de 
leveringspliktige tjenestene bør utformes i fremtid en. 
Problemstilling og avgrensning 
For å sikre at kravene til tjenestetilbudet til enhver tid er best mulig i tråd med behovene 
for disse, bør sammensetning og den kvalitet som tj enestene tilbys med evalueres fra 
tid til annen. På oppdrag fra Post- og teletilsynet har Econ Pöyry i samarbeid med Vista 
Analyse, utredet følgende hovedpunkter:	
2 	
1. 	Å avdekke behov hos brukerne for leveringspliktige posttjenester, og om det tilbys 
riktige tjenester ut fra behovene (til privatperson er og små/mellomstore bedrifter). 
a. Om det er behov for endringer i sammensetningen av leveringspliktige tjenester 
(er det de riktige tjenestene som tilbys?). 
b. Om det er behov for endringer i kvalitet på tje nestene. Vi ønsker spesielt belyst 
om det er behov for endringer i krav til fremsendin gstid og utleveringsfrekvens. 
c. Er det geografiske (og sosioøkonomiske) forskje ller i behovene for de leverings-
pliktige tjenestene? 	
2. 	Å avdekke samfunnsøkonomiske konsekvenser (inkluder t miljøkostnader), målt i 
NOK, ved eventuelt avvik mellom tilbudt og etterspu rt tjeneste. Hva er differansen 
på miljøkostnader dersom behovsanalysen f. eks. vis er at kravet til fremsendingstid 
blir endret fra fremsending over natten (D+1) til f remsending over to netter (D+3)? 	
3. 	Å vurdere alternative løsninger for å ivareta særsk ilte behov dersom sammen-
setning og/eller kvalitet på leveringspliktige tjen ester generelt bør endres. 
Av særlig interesse har det vært å vurdere kravene til fremsendingstid og utleverings-
frekvens. Med ”brukere” menes private husholdninger , små og mellomstore bedrifter 
(SMB) og større foretak og offentlig forvaltning.	
3 
 
 	
 	
2 Arbeidet ble også gjennomført i samarbeid med Ole Fredrik Ugland, forskningsleder i TNS Gallup, og Professor 
Ståle Navrud, Universitetet for miljø- og biovitens kap. 
3 Vi definerer her små og mellomstore bedrifter som bedrifter med færre enn 50 ansatte.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
10 	R-2010-074 
”Behov” forstås ofte som ”ønske, krav, bruk eller e tterspørsel”	4, fire termer med litt 
forskjellig meningsinnhold. En kan si at personers behov danner grunnlag for de 
godene i samfunnet, inkludert posttjenester, de ett erspør og (for)bruker (i og utenfor 
markeder), og som bidrar til deres velferd eller ny tte. Behov er et relativt begrep. Det er 
ikke slik at mennesker har et sett med underliggend e eller grunnleggende behov for 
bestemte typer goder	
5, som er konstante. I stedet er det rimelig å anta at personer alltid 
vil få økt sin velferd (større grad av behovstilfre dsstillelse) isolert sett når et offentlig 
tjenestetilbud bedres. Det samfunnsøkonomisk intere ssante spørsmålet som motiverer 
analysen i denne utredningen er dermed hvordan en s kal avveie kostnader ved ulik 
dimensjonering av det leveringspliktige tilbudet me d den endringen i nytte eller velferd 
det vil medføre. Et mål på velferdseffekten er den betalingsviljen personer eller 
husholdninger har for en endring i tilbudet. Vi dis kuterer dette nærmere i kapittel 3.1. 
I vurderingen av behov er også geografiske og sosio økonomiske forskjeller belyst. 
Dette er interessant siden endringer i tjenestetilb udet kan ha fordelingsmessige 
konsekvenser. Eventuelle effekter på miljøet som fø lge av endret transport av post 
inngår også i vurderingen av de samfunnsøkonomiske konsekvensene. 
En viktig utfordring har vært å skille mellom de tj enestene Posten er pliktige til å levere 
og andre tilleggstjenester som tilbys av Posten og andre aktører i markedet i dag. 
Videre er det jo ikke slik at tjenestene som tilbys under leveringsplikten automatisk ville 
falle bort overalt dersom en reduserte kravene i ko nsesjonen. Det er sannsynlig at 
tjenestenivået fortsatt ville opprettholdes i store deler av landet. 
Prosjektet har ikke hatt som ambisjon å gjennomføre en fullstendig samfunns-
økonomisk analyse av hvordan leveringspliktige tjen ester bør utformes. Det ville være 
en svært omfattende oppgave. I stedet er det lagt v ekt på åpent å avdekke brukernes 
behov og heller gi grove anslag i kroner på de muli ge samfunnsøkonomiske konse-
kvensene av å endre tilbudet for noen få alternativ er til dagens leveringsplikt. Det har 
ikke vært mulig å vurdere hele spekteret av mulige tjenestekombinasjoner. En slik 
analyse har så vidt oss bekjent ikke vært gjort i N orge tidligere, men Fjell mfl. (2000) gir 
en prinsipiell drøfting av samfunnsøkonomiske virkn inger av den statlige 
virkemiddelbruken på postområdet. Så vidt oss bekje nt har det heller ikke vært forsøkt 
anslått samfunnsøkonomiske konsekvenser internasjon alt, utover noen studier som ser 
på kostnader ved å opprettholde et likeverdig postt ilbud. 
Videre er det heller ikke gjort en fullstendig vurd ering av hvordan særskilte brukerbehov 
kunne tilfredsstilles hvis det viser seg fornuftig med en generell omlegging av de 
leveringspliktige tjenestene. Vi har forsøkt å kart legge omfanget av slike behov, og 
antydet hvordan de i prinsippet kunne dekkes. 	
Angrepsmåte og metode 
For å utrede punktene ovenfor har vi i hovedsak ben yttet spørreundersøkelser blant 
norske husholdninger og små og mellomstore bedrifte r. Dette arbeidet ble gjennomført i 
samarbeid med TNS-Gallup i juni-juli 2010. 
Husholdningenes behov ble kartlagt gjennom en webba sert undersøkelse til TNS 
Gallups landsrepresentative panel av respondenter. For å få en bedre dekning av 
grupper som typisk bruker internett mindre (særlig eldre) fikk 15 prosent av utvalget 
anledning til å fylle inn en versjon av spørreskjem aet som ble formidlet via brevpost. 
Flere enn 2 000 respondenter svarte på undersøkelse n. 88 prosent av de som mottok 
undersøkelsen på web besvarte den, mens for post va r svarprosenten 53 prosent. 
 	
 	
4 Bokmålsordboka, 	http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi ?alfabet=n&renset=j&OPP=Behov	 	
5 Selvfølgelig med unntak av grunnleggende behov som mat, luft osv.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
11 	R-2010-074 
Det er langt vanskeligere å nå store og små bedrifter (SMB) og offentlig forvaltning med 
web-baserte undersøkelser, og TNS Gallup har ikke e t panel av slike respondenter. 
Derfor ble undersøkelsen av disse gruppene gjennomf ørt ved bruk av telefon. 374 små 
og mellomstore bedrifter (SMB-er) besvarte undersøk elsen på telefon. Bedriftene ble 
trukket fra TNS Gallups bedriftsregister. Disse dek ker et bredt spekter av slike bedrifter 
i ulike næringer over hele landet. Spørreskjemaene for husholdninger og SMB-er var 
ganske like, men skjemaet for SMB-ene ble noe forko rtet og tilpasset for å fungere 
bedre i en telefonintervjusituasjon. 
Både for SMB- og husholdningsundersøkelsen ble det trukket ekstra antall respon-
denter enn et vanlig landsrepresentativt utvalg vil le tilsi, for å gi bedre grunnlag for å 
vurdere eventuelle forskjeller i behov mellom ulike deler av landet og mellom typer 
næringer og husholdninger. En mer detaljert forklar ing på hvordan undersøkelsen ble 
gjennomført og vurdering av representativiteten i u tvalgene er gitt i kapittel 3.1 og i 
vedlegg. 
Til slutt ble det besluttet å gjøre strukturerte in tervjuer på telefon med et mindre utvalg 
av store bedrifter, store kunder av Posten og med r epresentanter for ulike typer offentlig 
forvaltning. Dette ga nyttig tilleggsinformasjon fo r to grupper med stor heterogenitet og 
som er vanskelige å undersøke ved bruk av klassiske spørreundersøkelser. I SMB- og 
husholdningsundersøkelsene har respondentene mindre mulighet til å begrunne sine 
svar, mens dette lettere var mulig i de strukturert e intervjuene av større bedrifter og 
offentlig forvaltning. 
I tillegg til spørreundersøkelsene ble data og stat istikk fra Posten og fra offentlige kilder 
benyttet i analysen. Posten gjorde i tillegg beregn inger av endringer i egne kostnader 
ved ulike alternative utforminger av de leveringspl iktige tjenestene. Basert på tall fra 
Posten ble også miljøkonsekvensene vurdert. 
Til slutt har prosjektteamet hatt flere møter med P osten og andre aktører i tillegg til de 
som har vært dekket av spørreundersøkelsene. Dette har gitt kvalitativ tilleggsinforma-
sjon av relevans for analysen. 
Disposisjon og leseveiledning 
Rapporten videre er delt opp i fire kapitler. I kap ittel 2 forklarer vi nærmere hva de 
leveringspliktige tjenestene utgjør og gir bakgrunn en for Postens rolle i levering av 
disse tjenestene. Et velfungerende postnett kan på mange måter ses på som et 
fellesgode som ikke ville bli opprettholdt i dagens form uten offentlig finansiering. Andre 
del av kapittel 2 gir en kort oversikt over utvikli ngen i bruk av posttjenester frem til i dag 
og slik det er sannsynlig at den utvikler seg de næ rmeste årene. Dette danner 
bakteppet for analysen av behov for tjenester fremo ver. 
Kapittel 3 inneholder hovedresultatene fra undersøk elsen, inndelt i de tre hoved-
gruppene beskrevet over (husholdninger, SMB, store bedrifter og offentlig forvaltning). 
Forskjeller i preferanser mellom ulike undergrupper av disse (for eksempel i forhold til 
geografisk lokalisering) er vurdert under hver hove dgruppe. 
I kapittel 4 ser vi på hvilke samfunnsøkonomiske ko nsekvenser en kan forvente ved 
endringer i dagens tilbud. Her diskuteres både endr inger i kostnader for Posten, 
endrede miljøkonsekvenser og husholdningenes betali ngsvilje for leveringspliktige 
tjenester (som et omtrentlig kroneanslag på nytteve rdien av tjenestene for brukerne). 
Kapittel 5 inneholder svarene på de tre første spør smålene skissert over og gir en 
diskusjon av fordelingseffekter og særskilte behov.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
12 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
13 	R-2010-074 
2 LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 
For å kunne vurdere om det er behov for å endre dag ens leveringsplikt må vi kjenne til 
begrunnelsen for at Posten har slike konsesjonspåla gte oppgaver. I denne sammen-
heng er det også nyttig å forstå dagens bruk av lev eringspliktige posttjenester og ut-
viklingen i disse. Dette kapitlet er ment som et ba kteppe for vurderingen av behov for 
leveringspliktige posttjenester, som vi kommer tilb ake til i kapittel 3. 
2.1 POSTENS KONSESJONSGRUNNLAG 
2.1.1 Krav til landsdekkende postnett og tjenestesp ekter 
Konsesjonen til Posten er hjemlet i Postloven § 5. Konsesjonens formål er å sikre et 
landsdekkende tilbud om formidling av leveringsplik tige tjenester til rimelig pris og god 
kvalitet. Posten skal sikre alle brukere et godt og likeverdig tilbud i alle deler av landet. 
Kravene til det landsdekkende postnettet kan i hove dsak oppsummeres i følgende 
punkter: 
 	Det skal være minst ett fast ekspedisjonssted i hve r kommune. Disse skal være 
åpne alle hverdager med en åpningstid som er tilpas set lokale behov 	
 	Det skal sikres god tilgjengelighet gjennom et tilstrekkelig antall innsamlingskasser 	
 	Posten skal utlevere leveringspliktige uregistrerte sendinger til alle mottakeres 
postadresse (bosted/fysiske adresse) 	
 	Innsamlingspostkasser skal tømmes daglig mandag til og med fredag og lørdag 
eller søndag 	
 	Prioritert brevpost og hentemeldinger skal utlevere s alle hverdager. Unntak kan 
gjøres ved ekstraordinære omstendigheter eller ved særlige geografiske forhold, 
men utlevering skal som hovedregel finne sted minst tre dager per uke 
Innenfor det landsdekkende postnettet er Posten pål agt å tilby følgende leverings-
pliktige tjenestene: 	
 	Prioritert brevpost inntil 2 kg (A-post) 	
 	Uprioritert brevpost inntil 2 kg (B-post) 	
 	Lettgods inntil 20 kg 	
 	Tjenestene nevnt over skal leveres innenlands og ti l og fra utlandet 	
 	Formidling av aviser og blad inntil 2 kg 	
 	Ettersending ved midlertidig og varig adresseendrin g, retur til avsender og 
midlertidig oppbevaring av sendinger 	
 	Verdibrev inntil 2 kg, postoppkrav for sendinger in ntil 20 kg og rekommandert 
sending inntil 2 kg 	
 	Minst 85 prosent av innenlandsk prioritert brevpost skal være fremme innen dagen 
etter innlevering (D+1), mens minst 97 prosent skal være fremme innen D+3. For 
uprioritert post gjelder tilsvarende for D+4 og D+6 
Det er videre gjennom egen lov bestemt at Posten sk al tilby grunnleggende bank-
tjenester gjennom hele selskapets ekspedisjonsnett.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
14 	R-2010-074 
I denne utredningen er det lagt særlig vekt på å vu rdere antall og hvilke dager post 
leveres ut (utleveringsfrekvens) og hvor raskt post en når frem (fremsendingstid), det vil 
si de to skråstilte punktene i listen ovenfor. 
2.1.2 Krav til kostnadsbasert prising av Postens le veringspliktige tjenester 
De leveringspliktige tjenestene skal i henhold til konsesjonen tilbys til kostnadsbaserte 
priser og på objektive, oversiktlige og ikke-diskri minerende vilkår. Det samme gjelder 
for eventuelle rabatter. Tjenester som kommer inn u nder enerettsområdet, se avsnitt 
2.4 nedenfor, skal ha geografisk enhetsporto. Porto takster for prioriterte brev innen-
lands skal godkjennes av Samferdselsdepartementet. For leveringspliktige tjenester 
utenfor enerettsområdet skal kravet om kostnadsbase rte priser ivaretas gjennom en 
maksimalprisordning med utgangspunkt i prisnivået v ed konsesjonens ikrafttredelse. 
Prisene vektes med tjenestens omsetningsandel forut gående år og gjelder kun enkelt-
sendinger, ikke massesendinger. Den nominelle prise ndringen skal totalt sett ikke 
overstige endringene i lønnsindeksen for samferdsel ssektoren samme år. Maksimal-
prisen kan imidlertid beregnes kumulativt for hele konsesjonsperioden. 
Bestemmelser om enerett er gitt i Postloven § 6. He r fremgår det at Posten Norge AS 
skal ha enerett til å formidle lukket adressert inn enriks brevpost innenfor visse vekt- og 
prisegrenser. Eneretten gjelder også tilsvarende fo rmidling av sendinger fra utlandet. 
Eneretten omfatter ikke formidling av bøker, katalo ger, aviser og blad, selv om disse 
sendes i lukket og adressert form. Fra og med 1. ja nuar 2006 omfatter eneretten brev-
post med vekt inntil 50 gram og med pris inntil to og en halv ganger grunntaksten for et 
innenriks prioritert brev innenfor første vektklass e (20 gram). 
2.2 POSTENS VERDIKJEDE 
Postens verdikjeder kan deles inn på ulike måter. E n forenklet illustrasjon er gjengitt 
nedenfor: 
Figur 2.1 Forenklet illustrasjon av Postens verdik jede* 
 
*Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry 
Første ledd i kjeden er innsamling av post. Etter d ette følger transport til sorterings-
anlegg, og deretter transport av sortert post til d e ulike distribusjonssentraler. Siste ledd 
i verdikjeden er distribusjon til mottaker. 
Denne forenklede fremstillingen dekker over variasj on avhengig av hvilke kunde- og 
markedssegmenter det er tale om. Brev fra husholdni nger og små bedrifter samles 
gjerne inn gjennom innsamlingspostkasser eller ved levering på postkontor. For større 
bedrifter som har store kvanta av brev vil innlever ing som hovedregel skje på 
sorteringsterminal eller ved henting fra Posten. 
Transport til sortering vil skje til nærmeste sorte ringssentral. Posten Norge driver i dag 
11 sorteringsterminaler. Sortering omfatter en grov sortering i forhold til postnummer 
som angir hvilken distribusjonssentral som er aktue ll, en fordeling av post på ulike ruter 
og en ordning av posten i sekvens innen hver rute. 
I distribusjonsledd inngår blant rutetid, aksesstid og puttetid. Her er rutetid den tiden det 
tar for budet å bevege seg gjennom ruten uten stopp , mens aksesstid er tid brukt på å 	
Innsamling	Transport	Sortering	Transport	Distribusjon

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
15 	R-2010-074 
gå til hver enkelt adressat som skal ha post, og pu ttetid er tid brukt til håndtering av 
posten. Hvis en stor del av husstander eller bedrif ter mottar noe post daglig, vil ikke 
aksesstiden bli sterkt påvirket av endringer i volu m. Puttetiden anses heller ikke for å 
være sterkt avhengig av volum. Under disse forutset ninger blir distribusjonskostnadene 
faste i forhold til volum noe som innebærer at det er stordriftsfordeler i distribusjonen. 
Av aktivitetene i verdikjeden er det distribusjonsl eddet som medfører de største kost-
nadene. Anslagene på distribusjonsleddets andel av samlede kostnader ligger rundt 50 
prosent. 
Det er betydelig asymmetri i brevmarkedet mellom av sendere og mottakere. På av-
sendersiden er det en betydelig konsentrasjon på st ore enkeltaktører, mens mottaker-
siden er vesentlig mer desentralisert og følger i s tor grad den geografiske befolknings-
konsentrasjonen. Det vil imidlertid også være en vi ss konsentrasjon på mottaktersiden 
representert ved for eksempel bedrifter eller offen tlig sektor som mottaker av post. 
2.3 BEGRUNNELSE FOR OFFENTLIG STØTTE TIL POSTENS 
LEVERINGSPLIKTIGE TJENESTER 
Staten har en overordnet målsetting om landsdekkend e formidlingstilbud av leverings-
pliktige postsendinger til rimelige priser og god k valitet. Et landsdekkende postnett har 
både en bruksverdi og en eksistensverdi. Postnettet har åpenbart en bruksverdi for dem 
som benytter det. I tillegg til selve bruksverdien gir selve eksistensen av postnettet alle 
innbyggere omtrent samme mulighet til å sende og mo tta postsendinger overalt i landet. 
Den enkelte innbyggers bruk av postnettet fortrenge r ikke andre innbyggeres bruk av 
nettet, og postnettet har på denne måten også karak ter av å være et fellesgode. 
I fravær av statlige virkemidler, ville postvirksom heten være overlatt til vanlige markeds-
krefter. Det er mulig at et bedriftsøkonomisk lønns omt tilbud ville eksistert, men det er 
usikkert hvordan kvaliteten på dette tilbudet hadde vært i forhold til dagens løsning. En 
rekke karakteristika ved postmarkedet taler for at markedet alene ikke ville produsere 
en samfunnsøkonomisk optimal løsning. Det er betyde lige nettverkseffekter av post-
tjenestene i den forstand at jo flere mulige mottak ere i nettet jo mer øker verdien av 
postnettet for alle avsenderne. Postens kostnadsstr uktur kjennetegnes av store faste 
kostnader og fallende gjennomsnittskostnader, spesi elt i distribusjonen i spredtbygde 
områder. Ifølge Strøm og Vislie (2007) er store fas te kostnader og fallende gjennoms-
nittskostnader karakteristika for et naturlig monop ol. Uten offentlige inngrep er det 
grunn til å tro at det ville blitt produsert et lav ere nivå av posttjenester enn det som er 
samfunnsøkonomisk optimalt. 
I utgangspunktet ville det sannsynligvis være de me st kostnadskrevende utkant-
strøkene som ville oppleve en reduksjon i tilbudet. Her er postvolumet lavt og det er 
betydelig ledig kapasitet i postnettet. Imidlertid er postnettet preget av stor trafikk 
mellom lønnsomme og ulønnsomme områder, slik at nyt teverdien av å opprettholde 
postgang med de ulønnsomme postområdene også i stor grad tilfaller befolkningen 
utenfor disse områdene. 
2.4 OFFENTLIG FINANSIERING AV POSTENS 
LEVERINGSPLIKTIGE TJENESTER 
Den statlige virkemiddelbruken for finansiering av Postens leveringspliktige tjenester 
omfatter blant annet enerett og statlig kjøp. 	
Posten har enerett til å formidle lukket 
adressert brevpost med vekt inntil 50 gram og med p ris inntil to og en halv ganger 
grunntaksten for et innenriks prioritert brev innen for første vektklasse (20 gram).

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
16 	R-2010-074 
Eneretten gir opphav til et monopoloverskudd som sk al subsidiere de bedrifts-
økonomisk ulønnsomme tjenestene og områdene. I prin sippet innebærer dette en 
brukerbeskatning av postkunder i lønnsomme områder for å subsidiere kunder i 
ulønnsomme områder. 
I tillegg til bidrag fra overskuddene på enerettstj enestene brukes statlig kjøp av post-
tjenester for å dekke Postens kostnader ved å oppre ttholde det samfunnspålagte 
tjenestetilbudet. 
Overskuddet fra enerettsområdet har vært fallende d e siste årene og denne utviklingen 
er ventet å fortsette. For 2010 er overskuddet fra enerettsområdet forventet å bli null. I 
forhold til statlig kjøp er det i statsbudsjett for 2010 satt av 497 millioner kroner til kjøp 
av bedriftsøkonomisk ulønnsomme post- og banktjenes ter som Posten er pålagt å 
levere. Som bakgrunn for beregningen av behovet for statlige kjøp ligger en beregning 
av hvilke leveringspliktige posttjenester som er be driftsøkonomisk ulønnsomme. 
Beregningene i statsbudsjettet 2010 er gjengitt i T abell 2.1 nedenfor. 
Tabell 2.1 Statlig kjøp av posttjenester* 
Bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester 	Millioner kroner 	
Lørdagsomdeling for 15 prosent av husstandene 	106 	
4 omdelingsdager for 5 prosent av husstandene 	249 	
Gratis fremsending av blindeskriftsendinger 	10 	
Sum merkostnader ulønnsomme posttjenester 	365 	
Merkostnader postkontornett/grunnleggende banktjene ster 	132 	
Sum merkostnader ulønnsomme tjenester 	497 	
*Kilde: St.prp. nr.1 2009-2010 
2.5 DAGENS BRUK AV POSTTJENESTER 
Fall i etterspørselen etter adressert brevpost 
Etterspørselen etter brevpost, A- og B-post, har de siste år gått ned. Dette skyldes i all 
hovedsak teknologisk utvikling, gjennom såkalt e-su bstitusjon, det vil si substitusjon fra 
kommunikasjon ved post mot andre teknologiske løsni nger som mobiltelefon, e-post, 
nettbank og andre nettbaserte løsninger. 
Figur 2.2 viser faktisk utvikling i adressert brevp ost fra 2000 til 2009. Det er nedgang i 
all adressert brevpost utenom blader. Den største n edgangen er knyttet til A- og B-post 
som har falt med hhv. 36 og 31 prosent. 
Figuren inneholder også Postens fremskrivinger frem mot 2020. Posten forventer at 
den nedadgående trenden skal fortsette innenfor hve r av brevpostkategoriene. Dette 
skyldes at Posten forventer at mange av de største kundene i større grad vil benytte 
seg av digitale løsninger.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
17 	R-2010-074 
Figur 2.2 Faktisk og fremskrevet utvikling i bruk a v adresserte brevpost fra 
Posten Norge AS, målt i tusen brevsendinger* 
 
*B-post inkluderer C-post som ble utfaset i 2002. Fremskrivingene bygger på forutsetningene om at Poste n 
opprettholder dagens markedsandeler. 
Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry 
Postens 1 500 største kunder står for over 	60	 prosent av utsendt brevvolum 	
Som vi ser fra Figur 2.3 står Postens 1 500 største kunder for over 64 prosent av 
dagens bruk av adressert brevpost fra Posten. Disse kundene er stort sett store private 
foretak som banker og forlag, og statlige virksomheter som for eksempel Skatteetaten. 
Store og mellomstore bedrifter utenom storkundene s tår for om lag 32 prosent, mens 
privatkunder og små bedrifter kun står for kun 5 prosent. 
Figur 2.3 Fordeling Posten Norges postvolum i milli oner enheter på kunde-	
gruppe og postprodukt, 2009* 
 	
*Totalt postvolum var i 2009 lik 2 282 millioner enheter. 
Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry 
 	
-
200 000 
400 000 
600 000 
800 000 
1 000 000 
1 200 000 
1 400 000 
1 600 000 
1 800 000 	
A-post
B-post
Blad
Aviser
Adressert reklame	
Faktisk utvikling	Postens fremskrivinger	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Privat SMB (38 400 stk) Storkunder (1 500 stk)	
Totalt (uadressert og adressert brevpost) Adressert brevpost

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
18 	R-2010-074 
I spørreundersøkelsen mot husholdninger spurte vi o m deres faktiske bruk av vanlige 
brev og kort. Resultatene er gjengitt i Figur 2.4. Vi finner at husholdningene i større 
grad mottar enn sender brev og kort. Mens nesten 70 prosent av husholdningene 
mottar brev og kort 1-2 dager i uka eller oftere se r vi at i underkant av 10 prosent 
sender brev og kort 1-2 dager i uka. 
Figur 2.4 Hvor ofte husholdningene mottar (til ven stre) og sender (til høyre) 
vanlige brev og kort, i prosent* 
*N=2013. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Det er også interessant å se hvor ofte husholdninge ne mottar aviser og sender/mottar 
pakker. Figur 2.5 gjengir resultatet fra husholdnin gsundersøkelsen knyttet til hvor ofte 
husstandene mottar lokale, regionale og nasjonale a viser generelt, altså ikke bare 
gjennom Posten. Se drøfting i avsnitt 5.3 for beskr ivelse av omfang av Postens avis-
utlevering. Vi finner at om lag 35 prosent av husho ldningene i undersøkelsen mottar 
lokalaviser omtrent hver dag, mens kun 20 prosent m ottar regionale og nasjonale aviser 
like ofte. I denne sammenheng er det viktig å påpek e at en betydelig del av lokal-
avisene i mindre sentrale områder kun utdeles 2-3 d ager i uka. 
Resultatene tilsier også at ca. 30 prosent mottar r egionale aviser sjeldnere enn en dag i 
måneden og at ca. 50 prosent mottar nasjonale og re gionale aviser like sjeldent. 
Vi ser samtidig at husholdningene i større grad mot tar enn sender pakker. Ca. 40 
prosent av husholdningene mottar pakker 1-3 ganger i måneden eller oftere, mens 
under 10 prosent sender pakker like ofte. 	
 	
Figur 2.5 Hvor ofte husholdningene mottar aviser ( til venstre) og sender/mottar 
pakker (til høyre), i prosent* 	
 	 	
*N=2013. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Det er samtidig interessant å finne ut av hvor mang e brev små og mellomstore bedrifter 
sender og mottar. I SMB-undersøkelsen spurte vi der for om hvor mange brev små og 	
0
5
10
15
20
25
30
Omtrent 
hver dag 3-5 dager i 
uka 1-2 dager i 
uka 1-3 ganger 
i måneden Sjeldnere 
enn 1 gang i mnd Vet ikke Ubesvart	0
10
20
30
40
50
60
Omtrent 
hver dag 3-5 dager i 
uka 1-2 dager i 
uka 1-3 ganger 
i måneden Sjeldnere 
enn 1 gang 	
i mnd	
Vet ikke Ubesvart	
0
10
20
30
40
50
60	Omtrent hver dag	3-5 dager i uka	1-2 dager i uka	1-3 ganger i måneden	Sjeldnere enn 1 gang i mnd	
Vet ikke	Ubesvart	
LokalaviserRegionale og nasjonale aviser	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
Omtrent hver dag	3-5 dager i uka	1-2 dager i uka	1-3 ganger i måneden	Sjeldnere enn 1 gang i 
mnd	Vet ikke	Ubesvart	
Som mottaker
Som avsender

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
19 	R-2010-074 
mellomstore bedrifter sender og mottar. Resultatene er gjengitt i Figur 2.6. Vi finner at 
over 70 prosent av bedriftene sender og mottar færr e enn 10 brev per dag, over 15 
prosent angir at de sender eller mottar 10-19 brev per dag mens et fåtall av små og 
mellomstore bedrifter sender eller mottar mer enn 5 brev per dag. 
Figur 2.6 Hvor mange brev mottar og sender små og mellomstore bedrifter med 
vanlig post per dag* 	
 
*N=375. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 	
Postmengden utlevert på lørdager utgjør omtrent hal vparten av volumet utlevert på 
øvrige ukedager 
Distribusjonstall fra Posten for 2009 viser at utle vert volum av A- og B-post per inn-
bygger i gjennomsnitt er 0,7 brev per ukedag. Det e r imidlertid store variasjoner mellom 
ukedagene. Spesielt lavt er lørdagsutleveringen som bare er om lag halvparten av 
utleveringen på hver av dagene tirsdag til fredag. Noe som skyldes at kun A-post 
utleveres på lørdager. Dette er et viktig poeng i f orhold til diskusjonen omkring opprett-
holdelse av lørdag som utleveringsdag, se kapittel 3 og 4. 
Figur 2.7 Antall brev, A- og B-post, per dag per i nnbygger utlevert av Posten 
Norge AS, gjennomsnitt 2009* 
 
*Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry 
 	
0
10
20
30
40
50
60
70
80	
0-9	10-19	20-49	50-99	100	-499	500 eller flere	Vet ikke / Ubesvart	
Som mottaker av postSom avsender av post	
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9 1
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
20 	R-2010-074 
Tallene ovenfor inneholder totalt utlevert volum til husholdninger, bedrifter og offentlig 
sektor. Dataene vi har mottatt fra Posten gjør det ikke mulig å separere utlevert post til 
de tre brukergruppene.	
 	
Utlevert postvolum per innbygger varierer mellom fy lkeskommuner 
Det er til dels store variasjoner mellom fylkene i postvolum. Hedmark har det høyeste 
utleverte volumet med 4,01 brev per innbygger per u ke og er med det nesten dobbelt 
så høyt som Finnmark med i snitt 2,18 brev per innb ygger per uke. 
Figur 2.8 Antall brev, A- og B-post, per uke per in nbygger utlevert av Posten 
Norge AS etter fylke, gjennomsnitt 2009* 
 	
 	
*Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry 
Fordelingen mellom ukedagene viser imidlertid samme mønster i alle fylker. Som 
figuren under viser er det gjennomgående færrest ut leveringer på lørdager. Det er 
relativt få utleveringer også på mandag med høyest antall utleverte brev på onsdag, 
torsdag og fredag i alle fylkene.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
21 	R-2010-074 
Figur 2.9 Antall brev, A- og B-post, per innbygger utlevert av Posten Norge AS 
etter ukedag og fylke, gjennomsnitt 2009* 	
 
*Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry 	
På tvers av fylkene har vi også gjort analyser av p ostvolumet i forhold til sentralitet. I 
analysen er Statistisk sentralbyrås sentralitetsind eks benyttet. Mindre sentrale kom-
muner mottar mer post per innbygger enn sentrale ko mmuner, men forskjellene er små 
og ikke signifikante. 
Figur 2.10 Antall brev, A- og B-post, per innbygger utlevert av Posten Norge AS 
etter sentralitet, gjennomsnitt 2009* 	
 
*Kilde: Posten Norge AS. Utarbeidet av Econ Pöyry 	
 	
0,00
0,10
0,20
0,30
0,40
0,50
0,60
0,70
0,80
0,90	
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag	
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag	
Minst sentrale kommunar
Mindre sentrale kommunar
Sentrale kommunar
Særlig sentrale kommunar

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
22 	R-2010-074 
Mønsteret er imidlertid det samme også ved å se på postvolumet med denne metoden. 
Det mottas klart minst post på lørdager og mest mid t i uken i både sentrale og mindre 
sentrale strøk. Hovedårsaken til at det utleveres m indre post på lørdager er at kun 
prioriterte sendinger utleveres den ukedagen. 
Det faktum at mindre sentrale kommuner mottar relat ivt mye post i forhold til mer 
sentrale kommuner kan virke noe oppsiktsvekkende se tt i sammenheng med at vi 
ovenfor fant at innbyggere i Finnmark mottar færre brev enn øvrige fylker. Realiteten er 
at man finner mindre sentrale kommuner i de fleste norske fylker, bortsett fra Oslo, 
Akershus, Vestfold, Østfold og Aust-Agder. Figurene ovenfor forteller oss dermed at 
postvolum i større grad avhenger av geografisk loka lisering enn grad av sentralitet. 
Poststrømmene går i hovedsak innad i regionene 
Analyser av poststrømmene viser at 77,7 prosent av adressert post mellom postens 
terminaler skjer fra region Øst. Det aller meste av dette går innad i egen region (52,8 
prosent av all adressert post). Kun 5,7 prosent av det totale volumet adressert post går 
fra Øst til Nord mens 1,3 prosent av postvolumet gå r fra Nord til Øst. Slår man sammen 
region Øst og region Vest til en tenkt region Sør s er vi at 6,7 prosent går fra Sør til Nord 
mens 1,9 prosent går motsatt vei. 
Sett i sammenheng med at 56 prosent av norske innby ggere bor på Østlandet, 35 
prosent bor på Vestlandet og 9 prosent bor i Nord-N orge taler poststrømmene for at 
østlendinger er overrepresentert som avsendere i fo rhold til nordlendinger og vest-
lendinger.	
6 Som mottakere viser poststrømmene et relativt repr esentativt bilde av den 
faktiske bosettingen i de tre definerte områdene. 
Tabell 2.2 Poststrømmer av adressert post mellom Po stens terminaler i ulike 
landsdeler for 2009, i prosent* 	
Fra region / Til region 	Øst 	Vest 	Nord 	
Øst 	52,8 	19,2 	5,7 	
Vest 	4,6 	12,5 	1,0 	
Nord 	1,3 	0,6 	2,4 	
*Vi definerer her ”Region øst” som terminalene i Dra mmen, Hamar, Oslo, Sarpsborg og Stokke, ”Region 
vest” som terminalene i Bergen, Molde, Sogndal, Stavan ger, Trondheim og Ålesund, og ”Region nord” som 
terminalene i Bodø, Evenes, Svolvær og Tromsø. 
Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry 
Ser vi på poststrømmene av pakker viser dette et li gnende bilde. En overveiende andel 
sendes også her fra region Øst (totalt 74,5 prosent ), men en større andel går her ut av 
regionen til Vest og Nord. Ved å se region Øst og V est sammen som region Sør ser vi 
at bare 10,6 prosent går fra Sør til nord, mens til svarende tall andre veien er 6,3 
prosent. 
Ved å se disse strømmene i sammenheng med at 56 pro sent av norske innbyggere bor 
på Østlandet, 35 prosent bor på Vestlandet og 9 pro sent bor i Nord-Norge finner vi at 
østlendinger er overrepresentert som avsendere i fo rhold til nordlendinger og vest-
lendinger. Som mottakere viser pakkestrømmene at ve stlendinger er overrepresentert 
som mottakere mens østlendinger er underrepresenter t. 
 
 	
 	
6 Vi definerer her Østlandet som fylkene Østfold, A kershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold , Telemark, 
Aust-Agder og Vest-Agder, Vestlandet som fylkene Ro galand, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsda l og 
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og Nord-Norge som N ordland, Troms og Finnmark.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
23 	R-2010-074 
Tabell 2.3 Poststrømmer av pakker mellom Postens te rminaler i ulike landsdeler 
for 2009, i prosent* 
Fra region / Til region 	Øst 	Vest 	Nord 	
Øst 	39,2 	26,4 	8,9 	
Vest 	7,4 	7,9 	1,7 	
Nord 	4,0 	2,3 	2,1 	
*Vi definerer her ”Region øst” som terminalene i Dra mmen, Hamar, Oslo, Sarpsborg og Stokke, ”Region 
vest” som terminalene i Bergen, Molde, Sogndal, Stavan ger, Trondheim og Ålesund, og ”Region nord” som 
terminalene i Bodø, Evenes, Svolvær og Tromsø. 
Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
24 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
25 	R-2010-074 
3 KARTLEGGING AV BEHOV FOR LEVERINGS-
PLIKTIGE POSTTJENESTER 
3.1 INNLEDNING – METODISK TILNÆRMING 
Kartlegging av behov 
Mindre bruk av adressert brevpost, se Figur 2.2, ta ler for endrede behov for leverings-
pliktige posttjenester. I denne delen av rapporten viser vi resultatene fra kartleggingen 
av behov for og holdninger til dagens leveringsplik tige posttjenester, samt endringer i 
sammensetningen eller kvaliteten på disse. Kartlegg ingen vil gi indikasjoner på om det 
er grunnlag for å endre dagens leveringsplikt. 
Vi tolker ”behov”, som nevnt i kapittel 1, videre e nn den bruk av posttjenester personer 
og bedrifter rapporterer i dag (for eksempel som hv or ofte en sender eller mottar brev). 
Bedret tjenestetilbud gir økende grad av behovstilf redsstillelse eller velferd, og denne 
effekten er ikke kun knyttet til egen bruk, enkelt målt. Personer kan for eksempel sende 
få, men viktige brev eller ha preferanser for mulig heten for at en selv og andre kan 
sende og motta post. Overdreven fokus på bruksfrekv ens som uttrykk for behov og 
verdi av et tjenestetilbud kan derfor være for enke lt når en skal vurdere leveringsplikten 
fremover. 
Samtidig er det slik at respondenter i undersøkelse r kan ha en tendens til å uttrykke at 
de alltid vil ha mer av noe som er (tilnærmet) grat is for dem selv, uten grundig å vurdere 
om endret tilbud faktisk vil påvirke deres velferd eller nytte positivt eller negativt. Dette 
er det metodisk vanskelig å gjøre noe med fullt ut, men den metodiske tilnærmingen vi 
har valgt i denne utredningen er et velprøvd grep f or å ”tvinge” folk til enda mer 
realistiske avveininger av nytte av ulike tilbud mo t kostnader for dem selv. Metodisk 
betyr det å spørre personer om betalingsvilje i for m av en skatt for å opprettholde 
dagens posttilbud sammenliknet med ulike alternativ er (se kapittel 4). Ideelt sett skulle 
vi gjort dette for en mengde forskjellige alternati ve tjenestetilbud, men i praksis må en 
forholde seg til noen få endringer som er enkle å f orstå for respondentene, og som 
samtidig ikke fremstår som urealistiske. I tillegg var det viktig at disse alternativene 
kunne inngå som del av den samfunnsøkonomiske analy sen. En mer dyptgående 
analyse kunne undersøkt nærmere, for eksempel i per sonlige intervjuer eller 
fokusgrupper, hvorfor respondentene utrykker behov som de gjør. 
Vår kartlegging av behov og tilfredsstillelse av di sse består derfor av to deler, der den 
første delen, rapportert i dette kapitlet, undersøk er holdninger til ulike dimensjoner ved 
tilbudet og mulige endringer i disse. Den andre del en snevrer mulige alternativer inn til 
tre, og går inn på betalingsvilje for å oppretthold e dagens tilbud sammenliknet med 
disse (kapittel 4). 
Undersøkelsene 
Vi har gjennomført to spørreundersøkelser, hhv. mot 2013 husholdninger og 374 små 
og mellomstore bedrifter, samt 18 kvalitative inter vjuer rettet mot store bedrifter og 
offentlige virksomheter. 
Spørreskjemaene som dannet grunnlag for undersøkels ene ble utformet for å avdekke 
behov og etterspørsel fra flere vinkler. Den første delen av skjemaet besto av spørsmål 
knyttet til respondentenes bruk av dagens posttjene ster og spørsmål knyttet til hvor 
viktig de syntes ulike elementer av leveringsplikte n er for dem. Del to gikk inn på mulige 
endringer i dette tilbudet og deres oppfatninger av mulige endringer. Noen av

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
26 	R-2010-074 
spørsmålene var formulert slik at respondentene kun ne oppgi åpent og uavhengig av 
dagens tilbud om de hadde andre behov for posttjene ster de i dag ikke har fått godt 
dekket. Del tre av skjemaet snevret av praktiske og metodiske grunner inn på tre mulige 
og realistiske alternativer til dagens tilbud, ba r espondentene rangere dem og spurte så 
om betalingsvillighet som anslag på nytteeffekten a v å endre dagens tilbud i forhold til 
hvert av alternativene. Den siste delen av spørresk jemaet samlet inn supplerende 
bakgrunnsinformasjon til den informasjonen som TNS Gallup hadde for panelet. 
I undersøkelsene har vi lagt vekt på å undersøke re spondentenes holdninger til dagens 
leveringsplikt, om de riktige tjenestene tilbys, sa mt om det er behov for endringer i 
kvaliteten på tjenestene som tilbys. Særlig har vi lagt vekt på fremsendingstid og ut-
leveringsfrekvens. Selv om vi har benyttet mye ress urser for å sørge for at spørsmålene 
ikke kan misforstås kan vi ikke utelukke at respond enter har feiltolket spørsmåls-
stillingene. Det kan ha vært vanskelig for responde ntene å skille leveringspliktige 
tjenester fra øvrige posttjenester. 
Vi ser også nærmere på om behovene varierer mellom geografiske områder og sosio-
økonomiske kjennetegn blant respondentene. Utvalget for befolkningen ble trukket for å 
være representativt for hele Norges befolkning ette r de viktigste kjennetegnene 
(geografi, kjønn, alder, inntekt – se vedlegg). Noe n flere respondenter ble trukket fra 
grisgrendte strøk for å gi en noe bedre dekning av disse områdene som grunnlag for 
geografisk sammenlikning (hvis ikke, ville en i noe n områder fått svært få 
respondenter). Likevel blir utvalgene små når en de ler totalutvalget opp i mange 
dimensjoner samtidig (for eksempel ”eldre kvinner m ed lav inntekt i utkantstrøk”), og 
sammenlikningene som følger blir mer usikre. For SM B-ene har vi mindre 
bakgrunnsinformasjon om populasjonen av alle SMB-er enn for husholdningene, men 
representativiteten etter næringsstruktur og lokali sering er ganske god (se vedlegg). Vi 
har ikke testet statistisk om observerte forskjelle r er statistisk signifikante mellom ulike 
sosioøkonomiske eller geografiske grupper. Vi mener likevel at det oversiktsbildet vi 
tegner i dette kapitlet gir nyttig informasjon. I t illegg vil det være slik at hvis en 
observerer mindre forskjeller mellom grupper, er di sse mest sannsynlig ikke signifikante 
på grunn av de relativt små utvalgene som sammenlik nes (som betyr at den statistiske 
sammenlikningen gir mer usikkerhet). 
Disposisjon og leserveiledning for kapittel 3 
Kapittel 3 er videre delt inn i seks underkapitler. Underkapittel 3.2 til 3.4 tar hhv. for seg 
husholdningers, små og mellomstore bedrifters, samt store bedrifters holdninger til 
dagens leveringsplikt, spesielt utleveringsfrekvens og fremsendingstid. Underkapittel 
3.5 tar for seg hvordan de tre gruppene stiller seg til endringer i hhv. utleverings-
frekvens og fremsendingstid. I underkapittel 3.6 do kumenterer vi respondentenes svar 
på om de har andre behov utover dagens leveringspli kt. Til slutt, i underkapittel 3.7, 
oppsummeres resultater fra hele kapitlet. 
3.2 HUSHOLDNINGER 
Undersøkelsen rettet mot husholdninger hadde som ho vedformål å kartlegge om 
dagens leveringspliktige tjenester dekker privathus holdningenes behov for post-
tjenester. I dette ligger det å vurdere om dagens s ammensetning av tjenester er riktig, 
samt om det er andre behov som ikke dekkes av dagen s leveringsplikt. 
En grunnleggende forutsetning for å kunne vurdere o m dagens leveringspliktige 
tjenester er riktig dimensjonert, er at husholdning ene faktisk kjenner til hva leverings-
plikten innebærer. På spørsmålet;

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
27 	R-2010-074 
Visste du at alle enkeltbrev og kort din husholdnin g leverer i Postens kasse før den 
tømmes en hverdag er A-post, og at all (85 prosent) slik post skal komme frem dagen 
etter?, 
svarte 73 prosent av respondentene ”ja”. Dette tyder på at respondentene er relativt 
godt informert om hva leveringsplikten innebærer. 
Figur 3.1 viser hvilken betydning det har for husst andene at aviser, A-post (brev og 
kort) og blader utleveres alle dager utenom søndage r og helligdager. Delfigurene 
forteller oss generelt at dagens utleveringsfrekven s, utlevering mandag til lørdag, betyr 
mye for husholdningene. 
Figur 3.1 Som postmottaker, hvilken betydning har d et for husstandene at følg-
ende sendinger utleveres alle dager, unntatt søndag og helligdager, i 
prosent* 	
Aviser i abonnement** A-post (brev og kort) 	
 	 	
Blader i abonnement 	
 	
*N=2013. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ” svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydning”. Stor 
betydning = skalaverdi ”7+6”, Middels betydning = s kalaverdi ”5+4+3” og Liten betydning = skalaverdi 
”2+1”. Kakediagrammene summerer seg ikke til hundre pga. at vi har fjernet kategoriene ”ubesvart” og ”vet 
ikke” for å gjøre figurene mer lesbare, disse kateg oriene er for øvrig av en ubetydelig størrelse. 
** Med ’avis i abonnement’ menes både aviser som er distribuert av Posten Norge AS og andre 
distribusjonskanaler. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Vår undersøkelse sier oss at aviser i abonnement er det postproduktet som betyr mest 
for husholdningene. Over 71 prosent av respondenten e mener det har stor betydning å 
få aviser utlevert seks dager i uken. Sett i sammen heng med at om lag 60 prosent av 
de samme husholdningene svarer at de mottar lokalav is oftere enn 1-2 ganger i uka og 
30 prosent svarer at de mottar regionale og nasjona le aviser oftere enn 1-2 ganger kan 
71 prosent virke høyt. En forklaring på dette kan v ære at disse to gruppene i mindre 
grad er overlappende, det vil si at det er betydeli g andel som kun mottar lokalavis 
og/eller kun mottar regionale og nasjonale aviser. 	
14,0
10,5
71,5 3,7	Liten betydning
Middels betydning
Stor betydning
Vet ikke
Ubesvart	
6,4
24,0
68,8	Liten betydning
Middels betydning
Stor betydning
Vet ikke
Ubesvart	
16,9
36,8
42,7 3,3	Liten betydning
Middels betydning
Stor betydning
Vet ikke
Ubesvart

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
28 	R-2010-074 
Om lag 69 prosent av husholdningene uttrykker at de t betyr mye å motta A-post alle 
hverdager. Slår man sammen de som svarer at A-post har stor og middels betydning 
ender vi opp med ca. 93 prosent av respondentene, 1 1 prosentpoeng høyere enn hvis 
vi gjør det samme for aviser i abonnement. 
Det å motta blader i abonnement seks dager i uka ha r stor betydning for om lag 43 
prosent av respondentene. Samtidig er det relativ m ange respondenter som sier at 
dette har liten betydning. 
Opprettholdelse av dagens fremsendingstid har en re lativ stor betydning om lag 80 
prosent av husholdningene i vår undersøkelse 
Vi spurte også om betydningen av at brev og kort so m husholdningene sender kommer 
frem dagen etter, se Figur 3.2. Det ble benyttet en vurderingsskala fra 1 til 7, der 1 angir 
”Liten betydning” og 7 angir ”Stor betydning”. 
Over 35 prosent av husholdningene svarer at det har stor betydning at 85 prosent av 
brev og kort som sendes kommer frem dagen etter. Le gger man sammen prosent-
andelene knyttet til verdiene fra 4 til 7 på vurder ingsskalaen ser man at nesten 80 
prosent av husholdningene mener det er av relativ s tor betydning at innenlandske brev 
kommer frem dagen etter. 
Figur 3.2 Norske husholdningers vurdering av hvor s tor betydning det har at 
nesten alle (85 prosent) brev og kort husstanden se nder innenlands 
kommer frem dagen etter, i prosent* 
 
*N=2013. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydning”. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
72 prosent av husholdningene i vår undersøkelse er fornøyd med omfanget av dagens 
leveringsplikt 
For å kunne gi svar på om det er behov for endringe r i sammensetningen og kvaliteten 
på leveringspliktige posttjenester, spurte vi også respondentene hvordan de vurderer 
omfanget av dagens leveringsplikt. Spørsmålet vi st ilte var: 
Tenk på husstandens behov for sending og mottak av brev kort og pakker (ikke 
aviser og blader), sett i forhold til Postens plikt ige tilbud (ikke andre ekstratjenester 
du kan kjøpe slik som ekspresslevering av pakker ov er natten og lignende) Vil du si 
at postens pliktige tilbud i dag … 	
3,7
2,3 5,310,4 17,4 24,835,3
0,50,2
0
5
10
15
20
25
30
35	
40	
1 Liten 
betydning 2 3 4 5 6 7 Stor 
betydningVet ikke Ubesvart

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
29 	R-2010-074 	
− 	er mer omfattende enn husstandens behov 	
− 	passer husstandens behov 	
− 	er mindre omfattende enn husstandens behov 	
− 	vet ikke 
Resultatene, dokumentert i Figur 3.3.A, sier at nes ten 72 prosent av norske hus-
holdninger er fornøyd med omfanget av dagens leveri ngsplikt, 17 prosent mener at 
leveringsplikten er for omfattende, mens kun syv pr osent mener leveringsplikten er 
mindre omfattende enn husstandens behov. Isolert se tt taler dette for at leveringsplikten 
er godt tilpasset husholdningenes behov. 
Figur 3.3 Norske husholdningers vurdering av omfang et av dagens leverings-
plikt etter geografi, i prosent* 	
A - Totalt i Norge B - Gjennomsnitt etter sentrali tet 	
 	 	
C - Gjennomsnitt på fylkesnivå 	
Er mer omfattende enn husstandens 
behov Passer husstandens behov Er mindre omfattende enn 
husstandens behov 
Prosentintervaller m/tilhørende fargekode: 	
 	
Prosentintervaller m/tilhørende fargekode: 	
 	
Prosentintervaller m/tilhørende fargekode: 	
 	
*N=2013. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Figur 3.3.B viser at personer bosatt i sentrale omr åder i større grad mener at dagens 
leveringspliktige posttjenester er for omfattende e nn personer bosatt i mindre sentrale 	
17,1
71,8
6,9
4,0	Er mer omfattende enn 
husstandens behov
Passer husstandens 
behov
Er mindre omfattende 
enn husstandens behov
Vet ikke
Ubesvart	
0 10 20 30 40 50 60 70 80	
Større by	
Middels stor by	
Småby	
Mindre tettsted eller kommunesenter
Område med ganske 
spredt bosetting
Område med svært spredt bosetting

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
30 	R-2010-074 
områder. Forskjellene er imidlertid så små at det er lite sannsynlig at disse resultatene 
er statistisk signifikant forskjellig fra hverandre . 
Det er samtidig ca. 5 prosent bosatt i byer som men er at dagens leveringsplikt er 
mindre omfattende enn husstandens behov. Dette kan skyldes med at Posten 
periodevis har hatt problemer med å oppfylle kravet til fremsending i enkelte 
byområder. 
Mellom fylker er det variasjoner når det gjelder vu rdering av omfang av dagens 
leveringsplikt, se Figur 3.3.C. Over 23 prosent av respondentene i Aust-Agder, Vest-
Agder og Buskerud mener at dagens leveringsplikt er mer omfattende enn deres 
husstands behov. Våre resultater taler samtidig for at over 76 prosent av respond-
entene bosatt i fylkene Vestfold, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland mener 
leveringsplikten passer deres behov. 
Det er også interessant å studere om det er noen sa mmenheng mellom respond-
entenes fylkestilhørighet og om de mener at dagens leveringsplikt ikke dekker deres 
behov. Som vi ser fra figuren er det en relativ sto r andel personer bosatt i Nordland, 
Troms og Finnmark som ikke er fornøyd med omfanget av leveringsplikten. Over 10 
prosent av respondentene i disse fylkene oppgir at tilbudet ikke dekker husstandens 
behov. 
Figur 3.4 viser forskjeller i vurderingen av dagens leveringsplikt blant ulike demo-
grafiske og sosioøkonomiske grupper. Vi har valgt å se nærmere på svarene i følgende 
seks dimensjoner: kjønn, alder, inntekt, utdanning, yrkesstatus og funksjonsned-
settelse. Dette gir nyttig innsikt i om enkelte dem ografiske og sosioøkonomiske grupper 
har særskilte behov utover dagens leveringsplikt. 
Når det gjelder kjønn, se Figur 3.4.A, viser vår un dersøkelse at det er små forskjeller 
mellom menn og kvinner når det gjelder deres vurder ing av omfanget av dagens 
leveringsplikt. Små forskjeller sier oss at det ikk e er en statistisk signifikant forskjell mel-
lom kjønn og deres vurdering av omfanget på dagens leveringsplikt. 
Sammenhengen mellom respondentens alder og vurderin g av omfang på leverings-
plikten vises i Figur 3.4.B. Figuren taler for at d e aller eldste er relativt fornøyd med 
omfanget av tjenestene i forhold til øvrige aldersg rupper. Sett i sammenheng med at 
personer mellom 80 og 89 år kun utgjør 0,7 prosent av vårt utvalg er imidlertid denne 
forskjellen ikke er signifikant forskjellig fra nul l. 
Over 20 prosent av 30-39 åringene mener at levering splikten er mer omfattende enn 
deres husholds behov, mens over åtte prosent av 40- 49 åringene mener at posttjene-
stene er mindre omfattende enn deres behov. Det er altså ingen klare sammenhenger 
mellom alder og behov etter leveringspliktige postt jenester. 
Sett i forhold til husholdningsinntekt og utdanning snivå, se Figur 3.4.C og D, er det små 
variasjoner blant husholdninger når det gjelder hvo rdan man vurderer dagens 
leveringsplikt. For øvrig mener 28 prosent av husho ldningene med samlet inntekt 
mellom 1,2 og 1,4 millioner at dagens leveringsplik t er mer omfattende enn deres 
behov. 
Delfigur E dokumenterer tilfredshet knyttet til dag ens leveringsplikt blant personer med 
ulik yrkesstatus. Vi finner at 20 prosent av person er i inntektsgivende arbeid mener at 
dagens tilbud er for omfattende for deres husholdni ngs behov. Hjemmeværende 
personer ser ut til å være gruppen der flest mener at omfanget dekker husholdningenes 
behov, om lag 80 prosent, mens 10 prosent av person er på andre trygder enn arbeids- 
og arbeidsledighetstrygd mener at dagens leveringsp likt ikke dekker deres behov.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
31 	R-2010-074 
Figur 3.4 Norske husholdningers vurdering av omfang et av dagens leverings-
plikt etter demografisk og sosioøkonomisk status, i prosent* 	
A - Gjennomsnitt etter kjønn B - Gjennomsnitt etter alder 	
 	
C - Gjennomsnitt etter husholdsinntekt før skatt D - Gjennomsnitt etter utdanningsnivå 	
 	
E - Gjennomsnitt etter yrkesstatus F - Gjennomsnitt blant personer med 
funksjonsnedsettelse (N=76)	
 	
 	
*N=2013. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Blant personer med funksjonsnedsettelser, det vil s i personer som selv melder at de har 
funksjonsnedsettelser eller sykdom som det gjør det vanskelig for dem å hente post på 
postkontor eller postkasse, sier hele 79 prosent at de mener dagens leveringsplikt 
dekker deres behov. Ca. 12 prosent sier at de mener tilbudet er for omfattende og kun 
9 prosent, det vil si 7 personer i vårt utvalg, sie r at leveringsplikten er mindre om-
fattende enn husholdningens behov. Gitt størrelsen på dette utvalget, 76 personer som 
mener de har funksjonsnedsettelse, tar vi forbehold om den statistiske signifikansen av 
dette resultatet. 
0
10
20
30
40
50
60
70
80	Mann	Kvinne	
Er mer omfattende enn husstandens behovPasser husstandens behov
Er mindre enn husstandens behovVet ikke	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	15-19 år	20-29 år	30-39 år	40-49 år	50-59 år	60-69 år	70-79 år	80-89 år	
0
10
20
30
40
50
60
70
80	Under 200 
tusen	200 -399 
tusen	400 -599 
tusen	600 -799 
tusen	800 -999 
tusen	1,0 -	1 ,199 mill	1,2 -1,399 mill	1,4 mill eller mer	Ønsker ikke å svare	
0
10
20
30
40
50
60
70
80Grunnskoleutd.	Videregående 	utd.	Fagutd.	Universitets	-/ 	høgskoleutd. 
(<4år)	Universitets	-/ 	høgskoleutd. (>4år)	
0 10 20 30 40 50 60 70 80	90	
Elev, student	
Inntektsgivende arbeid heltid	
Annen type trygd	
Selvstendig næringsdrivende	
Alderspensjonist	
For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd	
Inntektsgivende arbeid deltid	
Hjemmeværende/ husarbeid i hjemmet	
11,8
78,9
9,2

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
32 	R-2010-074 
3.3 SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER (SMB) 
Utover husholdningsundersøkelsen har vi ved hjelp a v TNS Gallup intervjuet 374 små 
og mellomstore bedrifter, definert som bedrifter me d færre enn 50 ansatte. Intervjuene 
ble gjennomført telefonisk av TNS Gallup. Disse res ultatene er mer usikre enn de fra 
husholdningsundersøkelsen, både fordi utvalget er m indre og det er vanskeligere for 
respondentene å ha full oversikt over deres bedrift s behov for posttjenester. Denne 
usikkerheten forsterkes ved at undersøkelsen måtte gjøres per telefon. 
Regninger er det viktigste brevinnholdet for SMB-er 
For å forstå betydningen av leveringsplikten starte t vi undersøkelsen med å spørre 
hvilken type innhold som er viktigst for virksomhet enes aktiviteter som avsender og 
mottaker av post, se Figur 3.5. Regninger er det kl art den viktigste innholdskategorien 
for SMB-ene. Som avsender og mottaker oppgir hhv. 4 9 og 46 prosent at regninger er 
viktigste innhold. På en klar andreplass kommer adr esserte brev og postkort. Adres-
serte brev og postkort kan se ut til å være viktige re for bedriftene som mottaker enn 
som avsender. Pakker er også viktige for om lag 16 prosent av de små og mellomstore 
bedriftene. 
Figur 3.5 Hvilke postprodukter er viktigst for små og mellomstore bedrifters 
aktivitet, i prosent* 
 
*N = 374. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Kartlegging av betydningen for SMB-er av dagens fremsendingstid og 
utleveringsfrekvens for brev og fremsendingstid for pakker 
For å kunne kartlegge hvordan små og mellomstore be drifter vurderer kvaliteten på 
dagens leveringsplikt gitt deres behov, stilte vi t re spørsmål som omhandler hhv. frem-
sendingstid og utleveringsfrekvens for A-post og fr emsendingstid for pakker. Spørsmål-
ene var: 
 	Hvilken betydning har det for bedriften din at utgå ende og innkommende A-post 
leveres alle dager, unntatt søndag og helligdager? 	
 	Hvilken betydning har det for din bedrift som avsen der og mottaker at minst 85 
prosent av A-prioritert kommer frem senest dagen et ter postlegging? 	
48,8
45,6
1,9
2,4
29,3
34,1
16,0
16,8
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Som avsender av post Som mottaker av post	
Vet ikke/Ubesvart
Pakker
Adresserte brev og postkort
Magasin / tidsskrift / aviser
Reklame
Regninger

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
33 	R-2010-074 
 	Hvilken betydning har det for din bedrift at minst 85 prosent av pakker under 20 kg 
kommer frem senest fire dager etter postlegging, ut enom Bring og andre ekspress-
tilbud? 
Svaret skulle angis fra 1 til 7, der 1 er ”svært li ten betydning” og 7 er ”svært stor betyd-
ning”. 
Dette avsnittet gjengir resultatene fra disse tre s pørsmålene. Vi fokuserer først på det 
generelle bildet, for så å se om bedrifter med spes ielle kjennetegn har svart forskjellig. 
Når det gjelder kjennetegn har vi studert bedriften e i følgende fem dimensjoner: 	
 	Geografisk beliggenhet. Er det slik at SMB-er i bes temte fylker har særskilt behov 
for rask fremsendingstid eller utleveringshastighet ? 	
 	Antall ansatte. Er det slik at størrelsen på bedrif ten, målt etter antall ansatte, 
påvirker behovet for rask fremsending og flere utle veringsdager? 	
 	Næringstilhørighet. Er det spesielle næringer som h ar særskilt behov for dagens 
leveringspliktige posttjenester? 	
 	Sentralitet. Avhenger bedriftens behov av om bedrif ten er lokalisert i et tettbygd 
eller spredtbygd område? 	
 	Kundenes lokalisering. Avhenger SMB-enes behov for posttjenester av kundenes 
lokalisering? 	
3.3.1 Betydningen av dagens utleveringsfrekvens for brevpost blant små og 
mellomstore bedrifter 
I Figur 3.6 gir vi det generelle bildet blant små o g mellomstore bedrifter når det gjelder 
deres behov for at A-post utleveres alle hverdager. 
Figur 3.6 Små og mellomstore bedrifters vurdering a v behov for at A-post 
utleveres alle dager, utenom søndager og helligdage r, i prosent* 
 
*N = 374. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydni ng”. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Om lag 40 prosent av bedriftene rapporterer at utle vering seks dager i uken har ”svært 
stor betydning”. Legger man sammen de som har svart 5-7 på skalaen, finner vi at 	
8,8
2,7 4,08,819,3
15,2 40,9
8,0 2,94,8 9,920,6
14,2 39,6
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
1 Svært liten 
betydning 2 3 4 5 6 7 Svært 
stor 
betydning Vet ikke/ 
Ubesvart	
Som avsender av post
Som mottaker av post

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
34 	R-2010-074 
denne tjenestedimensjonen har stor betydning for 75 prosent av bedriftene. Ca. åtte 
prosent av bedriftene mener at utlevering seks dage r i uka har svært liten betydning. 
For å kartlegge om det er betydelige behovsforskjel ler mellom bedriftene som avsend-
ere og mottakere av post spurte vi hvordan de vurde rer betydningen av dagens ut-
leveringsfrekvens både som avsender og mottaker. Re sultatene tyder på at det er små 
forskjeller knyttet til betydning av utleveringsfre kvens for bedrifter som mottakere og av-
sendere. 
Betydningen av utlevering alle hverdager, utenom sø ndager og helligdager, er størst for 
små og mellomstore bedrifter i Sør-Trøndelag, Oslo, Telemark og Troms 
En annen interessant tilnærming er å kartlegge om b etydningen av dagens utleverings-
frekvens varierer mellom bedrifter lokalisert i uli ke fylker. En innvending mot denne til-
nærmingen er at vi har for få observasjoner på fylk esnivå. Vi velger allikevel å gjengi 
resultatene, se Figur 3.7. Fylket med færrest obser vasjoner er Finnmark, der vi kun har 
seks observasjoner. 
Som avsendere verdsetter bedrifter lokalisert i Sør -Trøndelag, Oslo og Telemark ut-
levering alle hverdager relativt høyt i forhold til SMB-er i andre fylkeskommuner. SMB-
er lokalisert i Buskerud og Vestfold verdsetter den ne kvalitetsdimensjonen relativt lavt 
som avsendere. 
Ser man derimot på bedriftene som mottakere av post endrer bilde seg. Utlevering alle 
hverdager kan se ut til å ha relativt stor betydnin g for SMB-er lokalisert i Troms og 
relativt lav betydning for bedrifter lokalisert i Ø stfold og Vestfold. 
Figur 3.7 Små og mellomstore bedrifters gjennomsnit tlige vurdering på fylkes-
nivå av behov for at A-post utleveres alle dager, u nntatt søndager og 
helligdager* 	
Som avsender av post 	 	Som mottaker av post 	
*N = 374. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydni ng”. For 
å komme frem til resultatene ovenfor har vi beregne t gjennomsnittlig svarverdi innad i hvert av fylkene. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Betydningen av utleveringsfrekvens seks dager i uke n innehar ikke store variasjoner 
mellom små- og mellomstore bedrifter 
Figur 3.8 viser hvordan betydningen av utlevering a v post alle hverdager varierer 
mellom SMB-er av ulik størrelse, næringstilhørighet , sentralitetsgrad og lokalisering av

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
35 	R-2010-074 
kundemassen. Vi finner generelt at bedriftene ikke verdsetter denne kvalitetsdimen-
sjonen vesentlig forskjellig som avsender og mottak er av post, samt at det generelt er 
små forskjeller mellom grupper med ulike kjennetegn . 
Når det gjelder bedriftens størrelse, tyder våre re sultater på at betydningen av ut-
leveringsfrekvens øker med bedriftens størrelse, se Figur 3.8.A. Dette kan ha sammen-
heng med at store bedrifter i større grad har en ku ndemasse i et større geografisk om-
råde. 
Figur 3.8 Små og mellomstore bedrifters vurdering a v behov for at A-post 
utleveres alle dager, unntatt søndager og helligdag er * 	
A - Gjennomsnitt etter antall ansatte B – Gjennomsn itt etter næringstilhørighet 
C – Gjennomsnitt etter kjennetegn ved beliggenhet (sentralitet) D – Gjennomsnitt etter kundenes lokalisering 	
 	 	
*N = 374. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er 
”svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydni ng”. For 
å komme frem til resultatene ovenfor har vi beregne t gjennomsnittlig svarverdi innad i hver av gruppene. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Bedriftenes næringstilhørighet kan også ha noe å si for betydningen av dagens ut-
leveringsfrekvens. Som vi ser fra Figur 3.8.B taler våre resultater for at bedrifter 
tilhørende næringene ”kultur, media og reklame” og ”transport og samferdsel” har en 
relativt høyere verdsetting av dagens utleveringsfr ekvens enn SMB-er i øvrige bransjer. 
På en annen side har bedrifter innenfor ”bank, fina ns, forsikring og telekommunikasjon” 
et lavere behov for utlevering seks dager i uken. M an skal imidlertid være varsom med 
å trekke klare konklusjoner knyttet til forskjeller mellom de ulike næringsgruppene. 
Utvalgsstørrelsen er liten og usikkerheten øker jo flere næringsgrupper man deler be-
driftene inn i. 
I Figur 3.7 studerte vi variasjoner i behov for utl everingsfrekvens blant bedrifter i ulike 
fylkeskommuner. Alle norske fylker, unntatt Oslo, i nnbefatter større eller mindre grad av 
0
1
2
3
4
5
6
70 ansatte	1-10 ansatte	11-20 ansatte	21-30 ansatte	31-40 ansatte	41-50 ansatte	
Som avsender av postSom mottaker av post	
0
1
2
3
4
5
6
7	Landbruk/ 
industri/ 
bygg/ 
energi	
Varehandel/ butikk/ 
service Transport/ 
samferdsel
Kultur/ 
Media/ 
Reklame Helse/ 
sosial Bank/ 
finans/ 
forsikring / 	
telekom	
Barnebage/ skole/ und. Annet	
0
1
2
3
4
5
6
7	Større by	Middels stor 	by	Småby	Mindre tettsted eller 
kommune- senter	Område med ganske spredt 
bosetting	Område med svært spredt bosetting	
0
1
2
3
4
5
6Rundt omkring i hele 	landet	I samme landsdel som bedriften er 
lokalisert	I samme 	fylkeskommune som bedriften er lokalisert	I samme kommune som bedriften er 
lokalisert

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
36 	R-2010-074 
tettbygde og spredtbygde områder. En inndeling på f ylkesnivå kan dermed skjule 
variasjoner i behov mellom tettbygde og spredtbygde områder. I denne sammenheng er 
det interessant å studere om behov for utleveringsf rekvens avhenger av 
sentralitetsgrad. Figur 3.8.C viser at det heller i kke her er noen klar sammenheng 
mellom behov for utleveringsfrekvens og om bedrifte n er lokalisert relativ spredt- eller 
tettbygd. Både bedrifter lokalisert i større byer o g områder med svært spredt bosetning 
mener at betydningen av utlevering alle hverdager b etyr relativt mye for bedriften. Dette 
resultatet må sees i sammenheng med at bedrifter lo kalisert i områder med svært 
spredt bosetting kun utgjør to prosent av vårt utva lg, og derfor er meget usikre. 
En annen interessant tilnærming er å se om betydnin gen av dagens utleverings-
frekvens avhenger av kundenes lokalisering. En natu rlig hypotese i denne sammen-
heng er at bedrifter med kunder over hele landet ha r et større behov for hyppigere 
utleveringsfrekvens enn bedrifter med kunder i næro mrådet. Det fordi nærhet til kunden 
i større grad muliggjør andre kommunikasjonsformer, som internbud og fysisk oppmøte. 
Figur 3.8.D gir en viss støtte til vår hypotese. Fl ere bedrifter med kunder lokalisert rundt 
om i hele landet verdsetter dagens utleveringsfrekv ens noe mer enn bedrifter med 
kunder i samme kommune som bedriften er lokalisert. Forskjellene er imidlertid små og 
vi kan ikke, på grunn av utvalgets størrelse, konkl udere at ulikhetene er statistisk 
signifikant forskjellig fra null. 
3.3.2 Betydningen av dagens fremsendingstid for bre vpost blant små og 
mellomstore bedrifter 
Figur 3.9 viser det generelle bildet blant små og m ellomstore bedrifter når det gjelder 
deres behov for at 85 prosent av A-post kommer frem dagen etter postlegging. Over 45 
prosent av bedriftene rapporterer at behovet for da gens fremsendingstid har ”svært stor 
betydning”. Legger man sammen de som har svart 5-7 på skalaen, finner vi at denne 
tjenestedimensjonen har stor betydning for ca. 80 p rosent av bedriftene. 
Figur 3.9 Små og mellomstore bedrifters vurdering a v behov for at minst 
85 prosent av A-prioritert post kommer frem senest dagen etter 
postlegging, i prosent* 
 
*N = 374. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydni ng”. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Ca. fem prosent av bedriftene, det vil si ca. 20 be drifter, oppgir at fremsendingstid D+1 
for 85 prosent av postvolumene har svært liten bety dning. 	
4,8
2,43,58,615,8
16,048,9
0,0
4,0
2,44,39,116,8
17,645,5
0,3
0
10
20
30
40
50
60
1 Svært liten 
betydning	2	3	4	5	6	7 Svært stor 
betydning	Vet ikke / Ubesvart	
Som avsender av post
Som mottaker av post

R-2010-074 
Disse resultatene taler det for at behovet blant enkelte bedrifter for å opprettholde 
dagens fremsendingstid er større enn å opprettholde dagens utleverings
dager i uken. 
For å være sikker på at det ikke er store behovs
avsendere og mottakere spurte vi hvordan de vurdere r betydningen både som av
sender og mottaker. Resultatene tyder på at det betyr litt mer å opprettholde frem
sendings	tiden for bedrifter som avsendere enn som mottakere 	
figuren oppgir 49 prosent av SMB
tydning, mens 46 prosent av bedriftene oppgir dette som mottakere. Dette innebærer 
neppe en statistikk signifikant forskjell.
Betydningen av fremsending 
Finnmark, Sogn og Fjordane, Rogaland og Oslo
Det er også naturlig å se hvordan behovet varierer mellom fylkeskommuner, se 
3.10. 	Det er også her knyttet stor usikkerhet til resultatene, som ovenfor 	
spesielt 	svar fra bedrifter lokalisert i Finnmark	
utvalget. 
Som av	
sendere er det spesielt SMB	
Oslo som melder at fremsending over natten (D+1) fo r 85 prosent er av spesiell høy 
betydning. For SMB-	er i Nordland, Aust	
sendingstid av m	indre betydning. 	
Finnmark, kun seks stykker, så 
av dette. 
Figur 3.10 Små 	
og mellomstore bedrifters gje	
nivå av behov for at A
dagen etter postlegging	
Som avsender av post	
*N = 374. Svarkategoriene var 	fra 1 til 7, der 1 er 	
å komme frem til resultatene ovenfor har vi beregnet gjennomsnittlig svarverdi innad i hvert av fylkene
Kilde: 	Econ Pöyry og Vista Analyse	
Ser man på bedriftene som mottakere av post er bild e ganske likt. Bortsett f
det de samme fylkene som rapporterer at fremsending over natt er av spesielt høy 
betydning. 	
UTREDNING OM BEHOV FOR 	LEVERINGSPLIKTIGE PO	
Disse resultatene taler det for at behovet blant enkelte bedrifter for å opprettholde 
dagens fremsendingstid er større enn å opprettholde dagens utleverings
For å være sikker på at det ikke er store behovs	forskjeller mellom bedriftene som 	
avsendere og mottakere spurte vi hvordan de vurdere r betydningen både som av
sender og mottaker. Resultatene tyder på at det betyr litt mer å opprettholde frem	
tiden for bedrifter som avsendere enn som mottakere 	av post. Som vi ser av 	
figuren oppgir 49 prosent av SMB	-ene at utleveringsfrekvensen har svært stor be	
tydning, mens 46 prosent av bedriftene oppgir dette som mottakere. Dette innebærer 
neppe en statistikk signifikant forskjell.	 	
Betydningen av fremsending 	over natt (D+1) er størst for små og mellomstore bedrifter i 	
Finnmark, Sogn og Fjordane, Rogaland og Oslo	 	
Det er også naturlig å se hvordan behovet varierer mellom fylkeskommuner, se 	
Det er også her knyttet stor usikkerhet til resultatene, som ovenfor 	
svar fra bedrifter lokalisert i Finnmark	, siden de utgjør en liten andel av total	
sendere er det spesielt SMB	-er i Finnmark, Sogn og Fjordane, Rogaland og 	
Oslo som melder at fremsending over natten (D+1) fo r 85 prosent er av spesiell høy 	
er i Nordland, Aust	-Agder, Akershus, Vestfold og Østfold er frem	
indre betydning. 	Som nevnt ovenfor er det spesielt få observasjoner i 	
Finnmark, kun seks stykker, så 	en må være 	varsom med å trekke klare konklusjoner ut 	
og mellomstore bedrifters gje	nnomsnittlige vurdering på fylkes	
nivå av behov for at A	-prioritert post (85 prosent) 	kommer frem	
dagen etter postlegging	 * 	
Som avsender av post	 	 	Som mottaker av post	
fra 1 til 7, der 1 er 	”svært liten betydning” og 7 er ”	svært stor betydning	
å komme frem til resultatene ovenfor har vi beregnet gjennomsnittlig svarverdi innad i hvert av fylkene	
Econ Pöyry og Vista Analyse	 	
Ser man på bedriftene som mottakere av post er bild e ganske likt. Bortsett f
det de samme fylkene som rapporterer at fremsending over natt er av spesielt høy 	
LEVERINGSPLIKTIGE PO	STTJENESTER 	
37 	
Disse resultatene taler det for at behovet blant enkelte bedrifter for å opprettholde 
dagens fremsendingstid er større enn å opprettholde dagens utleverings	frekvens seks 	
forskjeller mellom bedriftene som 	
avsendere og mottakere spurte vi hvordan de vurdere r betydningen både som av	-	
sender og mottaker. Resultatene tyder på at det betyr litt mer å opprettholde frem	-	
av post. Som vi ser av 	
ene at utleveringsfrekvensen har svært stor be	-	
tydning, mens 46 prosent av bedriftene oppgir dette som mottakere. Dette innebærer 	
over natt (D+1) er størst for små og mellomstore bedrifter i 	
Det er også naturlig å se hvordan behovet varierer mellom fylkeskommuner, se 	Figur 	
Det er også her knyttet stor usikkerhet til resultatene, som ovenfor 	gjelder dette 	
, siden de utgjør en liten andel av total	-	
er i Finnmark, Sogn og Fjordane, Rogaland og 	
Oslo som melder at fremsending over natten (D+1) fo r 85 prosent er av spesiell høy 	
Agder, Akershus, Vestfold og Østfold er frem	-	
Som nevnt ovenfor er det spesielt få observasjoner i 	
varsom med å trekke klare konklusjoner ut 	
nnomsnittlige vurdering på fylkes	-	
kommer frem	 senest 	
Som mottaker av post	 	
svært stor betydning	”. For 	
å komme frem til resultatene ovenfor har vi beregnet gjennomsnittlig svarverdi innad i hvert av fylkene	. 	
Ser man på bedriftene som mottakere av post er bild e ganske likt. Bortsett f	ra Oslo er 	
det de samme fylkene som rapporterer at fremsending over natt er av spesielt høy

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
38 	R-2010-074 
Betydningen av fremsending over natt (D+1) innehar ikke store variasjoner mellom 
små- og mellomstore bedrifter 
På samme måte som ovenfor viser Figur 3.11 betydnin gen av dagens fremsendingstid 
som funksjon av bedriftenes størrelse, næringstilhø righet, sentralitet og kundelokalise-
ring. Vi finner at forskjellene i vurdering av beho v er svært små mellom ulike kjennetegn 
ved bedriften, og på et generelt grunnlag kan man d erfor ikke konkludere med at det er 
klare sammenhenger. 
Figur 3.11 Små og mellomstore bedrifters vurdering av behov for at minst 85 
prosent av A-prioritert post kommer frem senest dag en etter 
postlegging (der 1 angir ”svært liten betydning” og 7 angir ”svært stor 
betydning”) * 	
A - Gjennomsnitt etter antall ansatte B – Gjennomsn itt etter næringstilhørighet 
C – Gjennomsnitt etter kjennetegn ved beliggenhet (sentralitet) D – Gjennomsnitt etter kundenes lokalisering 	
 	 	
*N = 374. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er 
”svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydni ng”. For 
å komme frem til resultatene ovenfor har vi beregne t gjennomsnittlig svarverdi innad i hver av gruppene. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Det er ingen klar sammenheng mellom betydningen av utlevering over natt og 
bedriftens størrelse. Spesielt er gjennomsnittet hø yere blant bedrifter med 31-40 
ansatte enn de andre bedriftene, men denne forskjel len er liten, og man kan derfor ikke 
generalisere resultatene. Bedrifter med null ansatt e, som ifølge Statistisk sentralbyrås 
bedriftsstatistikk står for om lag 60 prosent av no rske bedrifter, oppgir i gjennomsnitt en 
lavere betydning av dagens utleveringsfrekvens. 
Det er mindre variasjon mellom næringer når det gje lder betydningen av fremsendings-
tid i forhold til utleveringsfrekvens. Sett i samme nheng med utvalgsstørrelsen kan man 
0
1
2
3
4
5
6
70 ansatte	1-10 ansatte	11-20 ansatte	21-30 ansatte	31-40 ansatte	41-50 ansatte	
Som avsender av postSom mottaker av post	
0
1
2
3
4
5
6
7	Landbruk/ 
industri/ 
bygg/ energi Varehandel/ 
butikk/ 
service Transport/ 
samferdsel
Kultur/ 
Media/ 
Reklame Helse/ sosial Bank/ 
finans/ 
forsikring/ 
telekom Barnebage/ 
skole/ und. Annet	
0
1
2
3
4
5
6
7	Større by	Middels stor 	by	Småby	Mindre tettsted eller 
kommune- senter	Område med ganske spredt 
bosetting	Område med svært spredt bosetting	
0
1
2
3
4
5
6
7	Rundt omkring i hele landet	I samme landsdel som bedriften er 
lokalisert	I samme 	fylkeskommune som bedriften er lokalisert	I samme kommune som bedriften er 
lokalisert

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
39 	R-2010-074 
ikke konkludere om fremsendingstid betyr mer for no en næringer enn andre. Det 
samme gjelder beliggenhet etter grad av sentralitet , se Figur 3.11.C. 
Sammenhengen mellom behov for fremsending over natt kan se ut til å avhenge 
positivt, på samme måte som for utleveringsfrekvens seks dager i uken, av avstand til 
bedriftenes kunder, se Figur 3.11.D og Figur 3.8.D. Bedrifter som har kunder i hele 
landet rapporterer en høyere betydning av dagens fr emsendingstid i forhold til bedrifter 
som kun har kunder i samme kommune som de selv er l okalisert i. Forskjellene er 
imidlertid små og derfor ikke statistisk signifikan te forskjellig fra null. 
3.3.3 Betydningen av dagens fremsendingstid for pak ker blant små og 
mellomstore bedrifter 
Leveringsplikten omfatter også krav om at 85 prosen t av pakker inntil 20 kg kommer 
frem senest fire dager etter postlegging. Som vist i Figur 3.5 oppgir om lag 16 prosent 
av bedriftene at pakker, leveringspliktige og ikke, er det viktigste postproduktet for 
bedriften. 
Vi finner at dagens fremsendingstid knyttet til lev eringspliktige pakker har stor betydning 
for om lag 77 prosent av bedriftene, middels betydn ing for 19 prosent av bedriftene, og 
liten betydning for 4 prosent av bedriftene. 
Svarprosenten på dette spørsmålet var kun 60,4 pros ent. Dette taler for at en stor andel 
av små og mellomstore bedrifter i liten grad benytt er seg av Postens leveringspliktige 
pakketilbud. Sett i sammenheng med at Posten forven ter at dette markedet skal holde 
seg relativt stabilt de neste årene og ikke har pla ner om å redusere tilbudet knyttet til 
pakkeutlevering velger vi ikke å se nærmere på om b ehovet for dette produktet 
avhenger av bedriftenes kjennetegn. 
Figur 3.12 Små og mellomstore bedrifters vurdering av behov for at minst 85 
prosent av pakker under 20 kg (utenom Bring eller e kspresstilbud) 
kommer frem senest fire dager etter postlegging, i prosent* 
 
*N = 224. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydni ng”. Stor 
betydning = skalaverdi ”7+6”, Middels betydning = s kalaverdi ”5+4+3” og Liten betydning = skalaverdi 
”2+1”. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
3.4 STØRRE BEDRIFTER OG OFFENTLIG SEKTOR 
Kartleggingen av store bedrifters og offentlige vir ksomheters bruk av og behov for 
leveringspliktige posttjenester innebar intervjuer av 10 offentlige virksomheter og 8 	
4,0
18,8
77,2	Liten betydning
Middels betydning
Stor betydning

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
40 	R-2010-074 
bedrifter med flere enn 50 ansatte. Innsikten fra disse intervjuene har vært nyttig for å 
forstå det samlede behovet for leveringspliktige po sttjenester. Utvalget er imidlertid for 
lite og følgelig er usikkerheten for stor til å tre kke klare konklusjoner ut av deres 
vurderinger av dagens leveringsplikt. Resultatene f ra disse intervjuene må derfor ses 
på som kvalitativ tilleggsinformasjon til undersøke lsene rettet mot husholdninger og 
små/mellomstore bedrifter. 
Vi spurte blant annet om hva slags type posttjenest er som var viktigst for dem, hvilken 
betydning fremsendingstid og utleveringsfrekvens ha r for dem og hvorvidt kravene som 
stilles til Posten passet deres behov. 
Alle aktørene vi intervjuet påpekte at enten adress erte brev, regninger eller pakker, 
eventuelt flere av disse, var de viktigste postprod uktene for dem. Dette samsvarer med 
svarene fra SMB-undersøkelsen. 
På spørsmål om fremsendingstid for A-post, det vil si hvor stor betydning det hadde for 
bedriften, kommunen eller virksomheten at minst 85 prosent av A-prioritert post 
kommer frem senest dagen etter postlegging, var det bred enighet blant intervju-
objektene at dette var av stor betydning for dem. D en felles begrunnelsen for dette var 
at dersom post hastet, for eksempel dokumenter til politiske møter i offentlig sektor, var 
det viktig for etaten å kunne benytte A-post som et alternativ for å få posten raskt frem, 
og at det var forutsigbarhet i forhold til fremsend ingstiden. 
Tidsfrister var derfor en hovedforklaring også i de tte tilfellet, både i privat og offentlig 
sektor. Det ble imidlertid påpekt av noen at i tilf eller der det hastet å få frem dokumenter 
og lignende, ble ofte e-post benyttet som alternati v til å sende det som A-post, og 
informasjonen ble heller ettersendt i papirformat s om B-post. 
Figur 3.13 Store bedrifters og offentlige virksomhe ters vurdering av hvor stor 
betydning det har at nesten alle (85 prosent) av br ev og kort som 
sendes innenlands kommer frem dagen etter, antall v irksomheter* 	
Store bedrifter Offentlige virksomheter 	
N=8	 	N=10	 	
*Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydning”. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
På spørsmål om utleveringsfrekvens, det vil si hvor viktig det var for bedriften eller den 
offentlige virksomheten at A-post ble levert ut all e dager unntatt søndager og hellig-
dager, påpekte flere av dem vi intervjuet, både i o ffentlig og privat sektor, at en hyppig 
utleveringsfrekvens hadde stor betydning. Spesielt dem fra offentlig sektor begrunnet 
dette med at de ofte har strenge tidsfrister å forh olde seg til, og at derfor er viktig for 
dem at mottaker og dem selv får tilgang til posten raskt. De som svarte at utleverings-
0
1
2
3
4
5
6	1 Liten betydning	2	3	4	5	6	7 Stor betydning	Vet ikke / Ubesvart	
0
1
2
3
4
5
1 Liten 
betydning 2 3 4 5 6 7 Stor 
betydningVet ikke / 
Ubesvart

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
41 	R-2010-074 
frekvens kun hadde noe betydning for dem, begrunnet dette med at utlevering av post 
på lørdager ikke var svært avgjørende. 
Figur 3.14 Store bedrifters og offentlige virksomhe ters vurdering av behov for at 
A-post utleveres alle dager, utenom søndager og hel ligdager, antall 
virksomheter* 	
Store bedrifter Offentlige virksomheter 	
N=8 N=10 
*Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”svært li ten betydning” og 7 er ”svært stor betydning”. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Et interessant funn fra samtalene med intervjuobjek tene var at majoriteten av dem 
mente leveringsplikten til Posten dekket bedriftens eller virksomhetens behov for hvor 
ofte posten leveres ut og hvor raskt posten kommer frem. 
Figur 3.15 Store bedrifters og offentlige virksomhe ters vurdering av omfanget av 
dagens leveringsplikt, antall virksomheter* 	
Store bedrifter Offentlige virksomheter 	
 	 	N=8 N=10 
*Kilde: Vista Analyse og Econ Pöyry 
Flere påpekte som en utdyping av dette at de hadde tilpasset rutinene sine etter tilbudet 
Posten hadde, og at det derfor var samsvar mellom b ehov og tilbud. I noen tilfeller ble 
imidlertid denne tilpasningen oppfattet mer som et resultat av manglende alternativer. 
For eksempel påpekte ett av intervjuobjektene som r epresenterte en virksomhet i en 
mindre sentral del av landet at de følte seg prisgi tt Postens tjenester, de måtte tilpasse 
seg og hadde ikke noe valg. Flere av dem som mente Postens tilbud gjennom 
leveringsplikten passet deres behov, kjøpte imidler tid tilleggstjenester enten fra Posten 
0
1
2
3
4
5
6	1 Liten betydning	2	3	4	5	6	7 Stor betydning	Vet ikke / ubesvart	
0
1
2
3
4
5
6	1 Liten betydning	2	3	4	5	6	7 Stor betydning	Vet ikke / ubesvart	
5
3	
Er mer omfattende 
enn din bedrifts 
behov
Passer din bedrifts behov
Er mindre omfattende enn din 
bedrifts behov	9
1	
Er mer omfattende 
enn din virksomhets 
behov
Passer din virksomhets behov
Er mindre omfattende enn din 
virksomhets behov

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
42 	R-2010-074 
eller andre ekspressleverandører i tilfeller hvor det var behov for raskere levering eller 
større leveringspresisjon. Noen av intervjuobjekten e hadde også egne, interne postbud 
eller postrutiner for å frakte post som hastet til interne eller eksterne aktører, eller som 
ble benyttet dersom det var behov for bedre leverin gspresisjon. 
3.5 BEHOV FOR ENDRINGER UTLEVERINGSFREKVENS OG 
FREMSENDINGSTID 
I avsnitt 0, 3.3 og 3.4 så vi på hvilken betydning dagens utleveringsfrekvens og 
fremsendingstid har for husholdninger, små og mello mstore bedrifter, offentlige virk-
somheter og store bedrifter. Vi ba dem også om å ta stilling til realistiske kvalitets-
endringer i dagens leveringsplikt.	
7 
Dette avsnittet har til hensikt å dokumentere hvord an disse fire gruppene av postkunder 
forholder seg til endringer i leveringspliktige pos ttjenester, vi fokuserer her spesielt på 
endringer i leveringspliktens utleveringsfrekvens o g fremsendingstid. 	
3.5.1 Behov for endringer i utleveringsfrekvens 
Husholdningsundersøkelsen er den mest omfattende av de tre undersøkelsene, både i 
forhold til antall spørsmål og antall respondenter. Det er derfor naturlig å legge mer vekt 
på undersøkelsen rettet mot husholdninger ved dokum entasjon av resultater. 
Vi starter med å se på hvilken betydning tre endrin ger i dagens leveringsplikt har for 
husholdningene som mottakere. Siden man som mottake r kan antas å være mer 
opptatt av utleveringsfrekvens, har vi her kun stil t endringsspørsmål knyttet til denne 
kvalitetsdimensjonen. Resultatene fra avsnitt vis er også at det er små forskjeller på 
husholdningenes behov som avsender og mottaker når det gjelder utleveringsfrekvens. 
I Figur 3.16.1 rapporterer vi betydningen for husho ldningene av at brevpost ikke leveres 
ut på lørdager. Vi finner at dette har en stor elle r middels negativ betydning for 67 
prosent og liten negativ betydning for 31 prosent a v husholdningene. 
Det er også interessant å se på hvordan husholdning er som mottakere av post vurderer 
en endring i utleveringsfrekvens utover fjerning av lørdagsutlevering. I undersøkelsen 
spurte vi derfor hvilken betydning en endring fra f em til tre utleveringsdager har for hus-
holdningene. Resultatet er dokumentert i Figur 3.16 .2. 
Som vi ser fra figuren melder over 52 prosent at de nne endringen har stor negativ 
betydning. Sett i forhold til spørsmål 1 oppgir res pondentene at tre dagers utlevering 
har en betydelig større negativ betydning enn kun å fjerne lørdagsutlevering. 
 
 	
 	
7 Posten Norge AS har kvalitetssikret at de endring er vi ser på i dette kapitlet er realistiske endringer, det vil si at de er 
gjennomførbare.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
43 	R-2010-074 
Figur 3.16 Som mottaker av post, hvilken betydning ville følgende to endringer i 
dagens leveringsplikt ha for norske husstander, i p rosent* 
1 – Aviser leveres mandag til lørdag som nå, 
men brevpost leveres ikke lørdager 2 – Aviser leveres mandag til lørdag som nå, 
men brevpost leveres kun tre faste dager 	
 	 	
*N=2013. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”
svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydning”. Stor 
betydning = skalaverdi ”7+6”, Middels betydning = s kalaverdi ”5+4+3” og Liten betydning = skalaverdi 
”2+1”. Kakediagrammene summerer seg ikke til hundre pga. at vi har fjernet kategoriene ”ubesvart” og ”vet 
ikke” for å gjøre figurene mer lesbare, disse kateg oriene er for øvrig av en ubetydelig størrelse. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
For å kartlegge behovet for endringer i utleverings frekvens spurte vi også hus-
holdninger og SMB-er hvor ofte de synes at adresser te brev skal leveres ut, se Figur 
3.17. 
Vi finner at synet på antall utleveringsdager er fo rskjellig mellom SMB-er og hus-
holdninger. Blant husholdningene sier ca. 48 prosen t at de ønsker utlevering minst seks 
dager i uken, mens dette gjelder kun i overkant av 24 prosent av SMB-ene. SMB-ene er 
for øvrig overrepresentert når det gjelder synet på utlevering fem dager i uken. Over 63 
prosent av bedriftene syns at posten kun skal utlev eres fem dager i uken. Sett i forhold 
til at om lag 29 prosent av husholdningene svarer d et samme, kan man argumentere for 
at det er strukturelle forskjeller i behov mellom h usholdninger og små og mellomstore 
bedrifter. 
Svarene sier oss også at over 70 prosent av små og mellomstore bedrifter og i under-
kant av 50 prosent av husholdningene mener det ikke er behov for seks dagers ut-
levering som i dag. 
Når det gjelder små og mellomstore bedrifter kan de tte virke noe høyt i forhold til at om 
lag 40 prosent av bedriftene mener at det har stor betydning at A-post utleveres alle 
dager, utenom søndager og helligdager, se Figur 3.6 . Vår forklaring på dette avviket er 
todelt. For det første åpner spørsmålet, dokumenter t i Figur 3.6, for at man kan fjerne 
flere enn én dag. Sett i sammenheng med at over 63 prosent av SMB-ene mener at 
man skal opprettholde utleveringen minst fem dager kan de tolke dette på en måte som 
innebærer at utleveringen vil skje sjeldnere enn fe m dager, og dermed oppgir at det har 
større betydning enn å kun fjerne én dag. Det kan o gså være slik at respondentene blir 
mer oppmerksomme på sine reelle behov i løpet av sp ørreundersøkelsen. 
 	
30,6
31,4
35,4
2,2	
Liten negativ 
betydning
Middels negativ 
betydning
Stor negativ 
betydning
Vet ikke
Ubesvart	
15,4
28,6
52,3 3,3	
Liten negativ 
betydning
Middels negativ 
betydning
Stor negativ 
betydning
Vet ikke
Ubesvart

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
44 	R-2010-074 
Figur 3.17 Hvis man ser bort fra aviser og blader, hvor ofte syns husholdninger 
og små og mellomstore bedrifter at adresserte brev skal leveres ut, i 
prosent* 	
 
*N er lik 2013 for husholdningsundesøkelsen og 374 for SMB-undersøkelsen. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 	
Siden en så stor andel av husholdningene og SMB-ene melder at de synes utlevering 
av adresserte brev minst skal utleveres fem dager i uka, er det interessant å se hvilken 
utleveringsdag de i så fall mener man burde fjerne. Figur 3.18 viser resultatene fra 
følgende spørsmål: 
Hvis antall utleveringsdager for brev og kort redus eres til fem dager i uka, hvilken dag 
foretrekker du å velge bort? 
Gitt at det skal fjernes en utleveringsdag ønsker c a. 86 prosent av de små og 
mellomstore bedriftene og 56 prosent av husholdning ene at lørdag skal fjernes som 
utleveringsdag. 
Blant husholdningene er det oppsiktsvekkende mange som ikke svarer eller kategorien 
”vet ikke”. Sett i sammenheng med at ca. 50 prosent av husholdningene ikke ønsker å 
redusere antall utleveringsdager fra dagens nivå ka n deler av denne størrelsen tolkes 
som ”proteststemmer”. Det kan også uttrykke at en g od del av disse respondentene 
ikke har noen sterk formening om hvilken dag man sk al fjerne. 	
2,348,1
28,7
7,310,0
1,30,71,1
0,4
2,4 24,6 63,4
2,93,2
1,31,6
0,5 0,0
0
10
20
30
40
50
60
70
Minst 7 dager i 
uka, inkl. søndager 
og helligdager	Minst alle 
hverdager, unntatt søndag og 
helligdager (som nå)
Minst 5 dager i uka 
Minst 4 dager i uka
Minst 3 dager i uka
Minst 2 dager i uka
Minst 1 dag i uka
Vet ikke 
Ubesvart	
Husholdninger
Små	-og mellomstore bedrifter

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
45 	R-2010-074 
Figur 3.18 Hvis antall utleveringsdager for brev og kort reduseres til 5 dager i 
uka, hvilken dag ønsker norske husholdninger og SMB -er å velge 
bort, i prosent* 
 
*N er lik 2013 for husholdningsundesøkelsen og 374 for SMB-undersøkelsen. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Hensikten med å intervjue bedriftene og de offentli ge virksomhetene var blant annet å 
identifisere hvilke konsekvenser endringer i utleve ringsfrekvens ville ha for dem. 
På spørsmålet om hvilken betydning det ville ha for kommunen, bedriften eller den 
offentlige virksomheten at posten ikke ble levert p å lørdager som i dag var det noe 
variasjon i intervjuobjektenes svar. Spesielt inter vjuobjekter fra offentlig sektor mente 
manglende postleveranse på lørdag ikke ville ha noe betydning for dem, ettersom 
kontorene deres ikke hadde åpent på lørdager, og at de derfor ikke fikk post på 
lørdager uansett. Flere av intervjuobjektene i priv at sektor delte også denne situasjonen 
og synet. 
På spørsmålet om hvilken dag intervjuobjektene vill e foretrekke å velge bort på vegne 
av bedriften eller virksomheten dersom antall utlev eringsdager for brev ble redusert til 
fem dager i uken, svarte alle bortsett fra én offen tlig virksomhet lørdag. 
Noen av intervjuobjektene som ønsket postlevering o gså på lørdager i lys av 
virksomhetens, bedriftens eller kommunens behov pek te imidlertid på at virksomheten 
ville tilpasse seg tilbudet til Posten, og at derso m man hadde redusert antall ut-
leveringsdager til fem dager, og kuttet ut postutle vering på lørdager, ville dette bli tatt 
hensyn til. Eksempelvis mente flere av intervjuobje ktene som representerte offentlig 
sektor, at de ville se på muligheten for å utvide t idsfrister slik at deres innsendingskrav 
vil være forenlig med et endret posttilbud. 	
6,3 1,98,2
1,90,956,0
24,8
4,5 0,31,9
0,34,585,8
2,7
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Vet ikke / Ubesvart	
Husholdninger
Små og mellomstore bedrifter

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
46 	R-2010-074 
3.5.2 Behov for endringer i fremsendingstid 
Under utarbeidelsen av spørreskjemaet rettet mot hu sholdninger hadde vi som arbeids-
hypotese at utleveringshyppighet betyr mer for mott akere enn for avsendere av post. 
Våre resultater i avsnitt viser imidlertid at var iasjonene i behov knyttet til fremsending-
stid for post varierer lite mellom avsendere og mot takere av post. 
For å få svar på hvordan husholdningene forholder s eg til endringer i utleverings-
hastighet spurte vi dem om hvor stor betydning fire endringer i denne kvalitets-
dimensjonen har. De fire endringene vi ba dem ta st illing til var: 
 	85 prosent av A-post kommer frem innen 3 dager, ikk e dagen etter som nå 	
 	At post innad i Sør- eller Nord-Norge leveres innen 2 dager, og mellom regionene 
innen 4 dager – ikke dagen etter som i dag 	
 	All A-post kommer senest frem innen 2 dager, ikke 3 som nå 	
 	At du vet med større sikkerhet hvilken dag brevet du sender kommer frem 
Spørsmål 1 og 2 innebærer en forverring, mens spørs mål 3 og 4 innebærer en 
forbedring i dagens tilbud. Figur 3.19 dokumenterer resultatene. 
Vi finner at ca. 48 prosent av brukerne er svært ne gative til tre dagers fremsendingstid 
for A-post og at om lag 43 prosent mener det har st or negativ betydning å endre 
dagens fremsendingstid til D+2 innad i Sør- og Nord -Norge og D+4 mellom regionene. 
Dette taler for at det er noen flere respondenter s om mener at det er viktigere å ha rask 
fremsendingstid innad i regionen de er bosatt i enn å ha den samme fremsendingstiden 
i hele landet.Figur 3.19.3 viser at ca. 53 prosent av respondentene mener at det har 
stor positiv betydning at de med større sikkerhet v et hvilken dag brev de sender 
kommer frem. Sett i forhold til delfigur 4, der 42 prosent av brukerne mener at det har 
stor positiv betydning at all A-post leveres innen 2 dager, tyder det på at 
leveringspresisjon betyr mer for husholdningene enn redusert fremsendingstid. 
Figur 3.19 Som avsender av post, hvilken betydning ville følgende fire endringer i 
dagens leveringsplikt ha for norske husstander, i p rosent* 	
1 - 85 prosent av A-post kommer frem innen 3 
dager, ikke dagen etter som nå 2 - At post innad i Sør- eller Nord-Norge 
leveres innen 2 dager, og mellom regionene 
innen 4 dager - ikke dagen etter som i dag 	
 	 	
14,4
34,2
48,3 2,6	
Liten negativ 
betydning
Middels negativ 
betydning
Stor negativ 
betydning
Vet ikke
Ubesvart	
15,1
36,3
42,9 4,9	
Liten negativ 
betydning
Middels negativ 
betydning
Stor negativ 
betydning
Vet ikke
Ubesvart

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
47 	R-2010-074 
3 - At du vet med større sikkerhet hvilken dag 
brevet du sender kommer frem 4 - All A-post kommer senest frem innen 2 
dager, ikke innen 3 som nå 	
 	 	
*N=2013. Svarkategoriene var fra 1 til 7, der 1 er ”
svært liten betydning” og 7 er ”svært stor betydning”. Stor 
betydning = skalaverdi ”7+6”, Middels betydning = s kalaverdi ”5+4+3” og Liten betydning = skalaverdi 
”2+1”. Kakediagrammene summerer seg ikke til hundre pga. at vi har fjernet kategoriene ”ubesvart” og ”vet 
ikke” for å gjøre figurene mer lesbare, disse kateg oriene er for øvrig av en ubetydelig størrelse. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Ett av spørsmålene til store bedrifter og offentlig e virksomheter innebar å be intervju-
objektene om å uttrykke hvor uheldig det ville vært dersom leveringsplikten innebar at 
85 prosent av A-prioritert post ville bli levert in nen tre dager, og ikke dagen etter, slik 
det er i dag. Både offentlige virksomheter, kommune r og private bedrifter reagerte 
negativt på denne mulige endringen, men begrunnelse n for hvorfor det ville være 
uheldig varierte. De som var intervjuet fra offentl ig sektor pekte spesielt på problemer 
knyttet til stramme tidsfrister og forutsigbarhet, for eksempel i utsendelse av politiske 
dokumenter eller korrespondanse med brukere av offe ntlige tjenester. Intervjuobjektene 
fra privat sektor mente det ville gjøre servicen ti l kundene deres dårligere, og noen av 
dem uttrykte sterkt at dersom leveringstiden for A- post ble forlenget fra én dag til tre 
dager, ville dette medføre at de ville kjøpe mer tj enester fra konkurrerende bedrifter 
som tilbyr rask levering av post, eller sende mer p ost elektronisk. Slik sett ville Posten, 
ifølge disse respondentene, ”grave sin egen grav” d ersom en slik endring ble innført, 
ettersom Posten ville fått mindre volumer av post å distribuere, og andre aktører ville 
utkonkurrere dem. Intervjuobjektene som representer te offentlig sektor pekte på at de 
ville bruke e-post i større grad enn nå, dersom fre msendingstiden for A-post ble utvidet 
fra én til tre dager. 
Under samtalene med intervjuobjektene fra privat se ktor kom det frem at en mulig 
uheldig konsekvens av at fremsendingstiden for A-po st ble utvidet, og at de dermed 
ville kjøpe tilleggstjenester fra konkurrenter til Posten i større grad, var at samarbeidet 
med Posten ville forverres. I dag syntes flere av d e store bedriftene at de hadde et godt 
samarbeid med Posten i forbindelse med store postut sendelser, og at Posten gjennom 
god dialog skjønte og tok hensyn til deres behov. D ersom bedriftene måtte forholde seg 
til flere små aktører, fryktet de at det ville kost e dem mer å oppnå et tilsvarende godt 
samarbeid og forståelse for deres behov for posttje nester. 
3.6 ANDRE BEHOV FOR POSTTJENESTER 
For å være sikker på at det ikke er spesielle behov som ikke er dekket av dagens 
leveringsplikt, spurte vi husholdningene og SMB-ene åpne spørsmål om de har andre 
behov som ikke er godt nok dekket av dagens leverin gsplikt. Denne åpne spørsmåls-
stillingen gir respondentene en mulighet til å utry kke behov som ikke er fanget opp av 
de foregående spørsmålene. 	
11,2
33,6
52,6 1,9	
Liten positiv 
betydning
Middels positiv 
betydning
Stor positiv 
betydning
Vet ikke
Ubesvart	
16,8
38,0
42,2 2,3	
Liten positiv 
betydning
Middels positiv 
betydning
Stor positiv 
betydning
Vet ikke
Ubesvart

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
48 	R-2010-074 
3.6.1 Husholdningene 
Som mottakere svarte 293 av 2013 husholdninger, til svarende 14,5 prosent, på dette 
spørsmålet, se Figur 3.20 nedenfor. 56,3 prosent sv arte at de var fornøyd med dagens 
leveringsplikt. Etter å ha gruppert de ulike svaren e kommer vi frem til at 13,3 prosent 
generelt uttrykker misnøye med dagens leveringsplik t, 4,1 prosent mener at 
fremsendingstiden for aviser og magasiner tar for l ang tid i dag og 4,1 prosent mener at 
pakker burde utleveres på døren. 
Svarprosenten blant husholdninger som avsendere var mye lavere, kun 3,6 prosent av 
utvalget. Dette har trolig sammenheng med at dette spørsmålet ble stilt etter spørs-
målet ovenfor, slik at de fleste fikk uttrykt andre behov der. 12,5 prosent, av de som 
svarte på spørsmålet, sier at de ikke har andre beh ov. 
Figur 3.20 Kategorisering av svar på åpent spørsmål blant husholdningene som 
postmottakere (til venstre) og postavsendere (til h øyre) om andre 
behov utover dagens leveringsplikt* 	
 	 	N = 293 av 2013 N = 72 av 2013. 
*Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Sitater fra husholdningsundersøkelsen på spørsmålet om de har andre behov utover 
dagens leveringsplikt: 
 	”Avisene mine kommer en dag for seint, dette er ikk e akseptabelt.” 	
 	”Levering av pakker på døra uten ekstra kostnad” 	
 	”Lørdag er det ofte ikke utlevering av post i vår postkasse. Dette er en svakhet!” 	
3.6.2 SMB-ene 
Kun 51 av 374 bedrifter i SMB-undersøkelsen, altså 13,6 prosent, svarte på spørsmålet 
om de har andre behov til kvalitet eller type postt jenester som ikke er godt nok dekket 
med dagens leveringsplikt. Figur 3.21 viser en kate gorisering av svarene fra SMB-ene. 
Vi finner at 19,2 prosent av de 51 SMB-ene som svar te ønsket bedre ekspresstilbud, 
23,1 prosent ønsket redusert fremsendingstid, mens 11,5 prosent ytret at leverings-
plikten ikke overholdes. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at ekspresstilbud 
ikke er et leveringspliktig tilbud i dag. 	
56,3
13,3
4,1
4,1 22,2	
Bra slik det er
Ikke fornøyd med dagens leveringspliktAvis/magasin tar for lang tidPakker kan komme på 
døren
Andre	
12,5
27,8
59,7	
Bra slik det er
Leveringsplikten overholdes ikkeAndre

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
49 	R-2010-074 
Figur 3.21 Kategorisering av svar på åpent spørsmål blant SMB-ene om de har 
andre behov utover dagens leveringsplikt* 
 
*N=51 av 374. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Sitater fra SMB-undersøkelsen på spørsmålet om de h ar andre behov utover dagens 
leveringsplikt: 
 	”Et godt garantert ekspresstilbud.” 	
 	”Posten kommer ikke frem dagen etter. Mye sommel.” 	
 	“Dagens garanti overholdes ikke!” 	
3.6.3 Oppsummering 
Store bedrifter og offentlige virksomheter uttrykke r ikke andre behov knyttet til kvalitet 
eller type posttjenester. 
Noen av de åpne svarene indikerer også at responden tene har en annen forståelse av 
hva leveringsplikten innebærer enn det som er gjeld ende (for eksempel er det jo ikke 
slik at all A-post skal komme frem dagen etter, kun 85 prosent, eller at Posten 
garanterer for sendinger og har erstatningsansvar). 
Generelt kan man si at få av respondentene uttrykke r andre behov for posttjenester 
utover dagens leveringsplikt, og at det derfor ikke er nødvendig å utvide dagens 
leveringsplikt. 
3.7 OPPSUMMERING AV RESULTATER FRA 
BEHOVSANALYSEN 
Nedenfor lister vi opp de viktigste funnene fra beh ovsanalysen. Som nevnt i inn-
ledningen i kapitlet er disse resultatene forbundet med usikkerhet. Dette gjelder spesielt 
når man studerer geografiske og sosioøkonomiske for skjeller i behov for 
leveringspliktige tjenester. Man skal derfor være f orsiktig med å trekke klare konk-
lusjoner ut av målte forskjeller på tvers av slike karakteristika. 
Husholdninger generelt 
 	72 prosent av husholdningene mener at dagens leveri ngsplikt passer deres behov. 	
 	Opprettholdelse av dagens fremsendingstid for A-pos t betyr svært mye for 80 
prosent av husholdningene i undersøkelsen. 	
19,2
23,1
11,5
46,2	Bedre ekspresstilbud
Redusert fremsendingstid
Leveringsplikten overholdes ikkeAndre

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
50 	R-2010-074 
SMB generelt 
 	Regninger er det viktigste innholdskategorien for de små og mellomstore bedriftene 
i SMB-undersøkelsen. 	
 	Våre resultater tyder på at betydningen av utleveri ng alle hverdager, utenom 
søndager og helligdager, er størst for små og mello mstore bedrifter i Sør-
Trønderlag, Oslo, Telemark og Troms. 	
Store bedrifter og offentlige virksomheter generelt 
 	Majoriteten av de åtte store bedriftene og de 10 of fentlige virksomhetene mener at 
Postens leveringsplikt dekker deres behov for hvor ofte posten leveres ut og hvor 
raskt posten kommer frem. 	
SMB-ers og husholdningers vurdering av endringer 
 	Over 70 prosent av små og mellomstore bedrifter og i underkant av 50 prosent av 
husholdningene i undersøkelsene mener det ikke er b ehov for seks dagers ut-
levering som i dag. 	
 	Gitt en hypotetisk endring knyttet til å fjerne én utleveringsdag mener ca. 86 av de 
små og mellomstore bedriftene og 56 prosent av hush oldningene i våre 
undersøkelser at lørdag skal fjernes som utlevering sdag. 	
 	48 prosent av husholdningsrespondentene stiller seg svært negativ til følgende 
endring: A-post kommer frem innen 3 dager, ikke dag en etter som nå. 	
 	43 prosent av respondentene i husholdningsundersøke lsen stiller seg svært 
negativ til følgende endring: Post innad i Sør- ell er Nord-Norge leveres innen 2 
dager, og mellom regionene innen 4 dager - ikke dag en etter som i dag. 	
 	52 prosent av husholdningene i undersøkelsen stiller seg svært positiv til følgende 
endring: At en vet med større sikkerhet hvilken dag brevet du sender kommer frem. 	
Store bedrifter og offentlige virksomheters vurdering av endringer 
 	Majoriteten av de åtte store bedriftene og de 10 of fentlige virksomhetene menter at 
postutlevering fem dager i uken er tilstrekkelig fo r å dekke deres behov for post-
tjenester. 	
 	Enkelte offentlige virksomheter mener at utlevering en burde skje seks dager i uken. 	
 	Både offentlige virksomheter (10 stykker) og store bedrifter (åtte stykker) reagerer 
negativt på lengre fremsendingstid. 	
Andre behov utover dagens leveringsplikt 
 	Svært få respondenter blant husholdningene, SMB-ene , store bedrifter og offentlige 
virksomheter melder at de har andre behov utover da gens leveringsplikt. 
Dagens leveringsplikt har en samfunnsøkonomisk kost nad som respondentene ikke 
direkte blir stilt overfor i undersøkelsene. De vil dermed ha en tendens til å over-
rapportere betydningen av forbedringer eller forver ringer i tilbudet. For å kunne si om 
dagens leveringsplikt er riktig dimensjonert i et s amfunnsøkonomisk perspektiv er det 
viktig å se på hvordan respondentene vurderer behov ene for leveringsplikt når de sam-
tidig må ta stilling til de kostnadene det medfører for dem selv. I neste kapittel går vi 
derfor videre og vurderer mulige samfunnsøkonomiske konsekvenser av endring i 
leveringsplikten. 
I kapittel 5 ser vi på behovsanalysen og de samfunn søkonomiske konsekvensene i 
sammenheng. Et viktig spørsmål i denne sammenheng e r å analysere hva det under-

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
51 	R-2010-074 
liggende behovet for posttjenester er for den norsk e befolkning. I denne sammenheng 
er det interessant å analysere hvorfor det betyr my e for husholdningene og de små og 
mellomstore bedriftene å opprettholde dagens utleve ringsfrekvens og -hastighet når vi 
ser at den faktiske bruken er liten og mye tyder på at den kommer til å synke i 
betraktelig de neste 10 år.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
52 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
53 	R-2010-074 
4 SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSER AV 
MULIGE ENDRINGER I LEVERINGSPLIKTEN 
4.1 INNLEDNING 
Som vist i kapittel 2 ovenfor er det gode samfunnsø konomiske grunner til offentlig støtte 
av Posten. Posttjenester har på mange områder kjenn etegnene til et naturlig monopol, 
og rene privatøkonomiske tilpasninger ville trolig ført til at det ble produsert mindre 
posttjenester til en lavere kvalitet enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. 
Utviklingen i postmarkedet de siste årene, og den f orventede utviklingen fremover tyder 
imidlertid på fallende postvolumer og stadig mindre etterspørsel etter Postens tradi-
sjonelle tjenester. Dette gir grunn til å stille sp ørsmål ved om dagens nivå på Postens 
konsesjonspålagte tjenester er på et samfunnsøkonom isk riktig nivå. Mer presist er 
spørsmålet om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved Postens tjenester er reflektert 
i befolkningens betalingsvilje for disse tjenestene , slik at nytten er større enn 
kostnadene for samfunnet. Vi har også vurdert om de t er alternativer til dagens nivå på 
Postens leveringspliktige tjenester som vil kunne g i bedre samsvar mellom de 
samfunnsøkonomiske kostnadene ved posttjenestene og befolkningens behov, uttrykt 
ved betalingsviljen for tjenestene. 
For å kunne besvare dette har vi med utgangspunkt i dagens leveringspliktige tjenester 
beregnet samfunnsøkonomisk nytte og kostnad ved tre alternativer til dagens leverings-
plikt. Nytten er beregnet ved hjelp betalingsviljeu ndersøkelser rettet mot husholdninger 
og små- og mellomstore bedrifter. Disse delene av u ndersøkelsene, som nevnt i kapittel 
3.1, tvinger respondentene til å gjøre avveininger mellom nytte og kostnader for dem 
ved endret tilbud, og supplerer derfor resultatene rapportert i kapittel 3. Kostnadene er 
beregnet ved hjelp av bedriftsøkonomiske kostnadsda ta fra Posten. I tillegg har vi 
beregnet miljøkostnader ved Postens virksomhet samt skattekostnader forbundet med 
offentlig kjøp av Postens bedriftsøkonomisk ulønnso mme tjenester. 
4.2 MULIGE ENDRINGSALTERNATIVER OG RANGERING AV 
DISSE 
4.2.1 Mulige endringer i dagens leveringsplikt – tr e alternativer 
I starten av prosjektet, mai 2010, gjennomførte vi et arbeidsmøte med representanter 
fra Posten Norge AS og Post- og teletilsynet. Hensi kten med arbeidsmøtet var å 
definere tre alternativer til dagens leveringsplikt . Kravet til alternativene var at de skulle 
representere relevante og realistiske hovedalternat iver både for Posten og Postens 
bedrifts- og privatkunder. Underordnet dette kravet ble det også lagt vekt på at det var 
mulig å anslå endringens samfunnsøkonomiske kostnad skonsekvens og betalingsviljen 
for den samme endringen blant kundemassen. 
Siden Posten kan beregne hvor mye dagens leveringsp likt og mulige alternativer koster 
for samfunnet, var et hovedpoeng å ta utgangspunkt i realistiske alternativer der det var 
mulig å oppnå store kostnadsbesparelser uten stor n egativ betydning for husholdninger 
eller bedrifter. Siden vi kun hadde informasjon om hvilke endringer som gir størst 
kostnadsbesparelser, startet vi med disse og kombin erte denne informasjonen med de 
hypotesene vi hadde om bedrifters og husholdningers behov. Med utgangspunkt i disse 
kravene kom vi frem til tre endringsalternativer so m relevante og realistiske, presentert

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
54 	R-2010-074 
som alternativ 2, 3 og 4 i Tabell 4.1. De definerte endringsalternativene ser på 
endringer i følgende to dimensjoner: 
 	Fremsendingstid – hvor raskt brevet sendes fra avse nder til mottaker 	
 	Utleveringsfrekvens – hvor ofte brev utleveres til mottakeren 
Alternativ 1 har vi definert som dagens leveringspl ikt med 85 prosent fremme over 
natten og utlevering alle hverdager. 
Tabell 4.1 Oversikt over fremsendingshastighet og u tleveringstid for dagens 
leveringsplikt og tre alternativer* 	
 	Hvor raskt brev sendes 	Hvor ofte brev utleveres 	
Alternativ 1: 
Dagens 
leveringsplikt 
 	
Minst 85 prosent fremme dagen etter 	Alle hverdager 	
Alternativ 2: 
 
 	
Minst 85 prosent fremme innen 3 dager 	Alle hverdager (som i dag) 
 	
Alternativ 3: 
 
 	
Minst 85 prosent fremme dagen etter (som 
i dag) 	
Alle hverdager unntatt lørdag 	
Alternativ 4: 
 
 	
Minst 95 prosent fremme innen 3 dager 
innad i Sør- og Nord-Norge, mellom 
regionene fremme innen 5 dager 	
3 faste dager i uken til din 
adresse 	
*Utarbeidet av Econ Pöyry og Vista Analyse i samarbeid med Posten Norge AS og Post- og teletilsynet. 
Alternativ 2 er definert som kun en endring i frems endingstiden for A-post fra dagens 
situasjon. Mens dagens leveringsplikt sier at 85 pr osent av A-prioritert post skal være 
fremme dagen etter, innebærer dette alternativet at 85 prosent av A-posten skal være 
fremme hos mottaker tre dager etter innlevering. 
Alternativ 3 rendyrker en endring i utleveringsfrek vensen, ved å fjerne lørdagen som ut-
leveringsdag. Dette alternativet er i samsvar med P ostens anbefaling i selskapets siste 
§ 10-plan overlevert samferdselsministeren februar 2010. 
Den siste endringen, alternativ 4, inkluderer endri nger i begge kvalitetsdimensjoner, det 
vil si både utleveringsfrekvens og fremsendingstid. Endringen i fremsendingstid inne-
bærer at 85 prosent av A-prioritert post utleveres tre faste dager i uken, mens 
endringen i utleveringsfrekvens innebærer at 95 pro sent av A-post er fremme innen tre 
dager innad i Sør- og Nord-Norge og fremme innen fe m dager mellom regionene. 
Utleveringen tre faste dager i uka (der disse faste dagene kunne variere mellom geo-
grafiske områder) innebærer mer presis levering, i den forstand at en vet hvilke faste 
dager en vil motta post i sitt område. Men antall u tleveringsdager reduseres, noe som 
også kan ses på som negativt. 
Posten mener endringene er gjennomførbare og kan an ses som realistiske tilpasninger 
til endringer i bruker- og markedsbehov. Alternativ 3, kutt av lørdag som utleveringsdag, 
er den eneste endringen som er styrevedtatt hos Pos ten. 
Siden alle de tre endringsalternativene i represent erer en negativ endring for bruker-
gruppene vil vi i den samfunnsøkonomiske analysen v urdere konsumentenes nyttetap 
mot samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser ved den samme endringen.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
55 	R-2010-074 
4.2.2 Hvordan rangerer brukerne endringsalternative ne? 
I undersøkelsen mot husholdninger spurte vi om de k unne rangere de fire 
endringsalternativene presentert i Tabell 4.1. Spør smålet var: 
Tenk på husstanden din både som avsender og mottake r av brev og kort. Kan 
du vurdere dagens tilbud og de tre alternativene og rangere hvordan tilbudene 
passer i forhold til din husstands behov for grunnl eggende posttjenester? 
Vi finner at 46 prosent av respondentene rangerer a lternativ 1, dagens leveringsplikt, 
som det beste alternativet og at 34,9 prosent av hu sholdningene rangerer alternativ 3, 
kutt av lørdagsutlevering, som det beste alternativ et. For å kunne komme frem til en 
overordnet rangering beregner vi en rangeringsverdi ut fra følgende formel: 
Formel 4.1 Formel for beregning av rangeringsverdi* 
Rangeringsverdi = 
4*andelen som har alternativet på førsteplass 
+ 3*andelen som har alternativet på andreplass 
+ 2*andelen som har alternativet på tredjeplass 
+ 1*andelen som har alternativet på fjerdeplass. 
*Utarbeidet av Econ Pöyry 
Resultatet av rangeringen er gjengitt i Figur 2.1. 
Som vi kan se foretrekker respondentene dagens ordn ing mens alternativet der lørdag 
kuttes vurderes som det nest beste alternativet. Øk t fremsendingstid vurderes som et 
dårligere alternativ enn dette igjen. Alternativ 4 rangeres klart på siste plass. Det er ikke 
oppsiktsvekkende, som nevnt tidligere, at husholdni ngene rangerer dagens leverings-
plikt som bedre enn andre (og for dem dårligere alt ernativer), når det ikke har noen 
kostnad for respondentene. Det er heller ikke overr askende av alternativ 4 rangeres 
lavest. 
Figur 4.1 Rangeringsverdi for dagens leveringsplikt og tre alternativer blant 
husholdningene* 
 
*N = 2013. Se formel 1 for beregning av rangeringsverdi. Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, 
samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 5 dager mellom regionene. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Som en del av samtalene våre med offentlige virksom heter og store bedrifter ba vi også 
dem rangere endringsalternativene. Alle virksomhete ne rangerte dagens leveringsplikt 	
0
0,5 1
1,5
2
2,5 3	
Alternativ 1 (som 	nå)	Alternativ 3 	-kutte 	lørdag	Alternativ 2 	-tre 	dagers fremsending	Alternativ 4 	-(se 	forklaring)

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
56 	R-2010-074 
høyest, og enkelte av virksomhetene var indifferent e mellom dagens leveringsplikt og 
alternativ 3 (kutte lørdag). Ingen av intervjuobjek tene anså alternativ 3 (kutte lørdag) 
som den mest negative endringen for deres bedrift e ller virksomhet. Det var like mange 
som anså alternativ 2 (tre dagers fremsending) og a lternativ 4 (3 dagers utleverings-
frekvens, samt tre dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og fem dager 
mellom regionene) som den mest negative endringen f or dem. 
Flere av dem som valgte alternativ 4 påpekte det vi lle være uheldig å differensiere 
fremsendingstiden etter landsdel for dem, fordi de sender post til hele landet, og har 
behov for at posten kommer raskt frem, uavhengig av hvor. Overordnet rangering av de 
ulike endringsalternativene blant offentlige virkso mheter og store bedrifter ble da: 
Alternativ 1 > Alternativ 3 > Alternativ 2 = Altern ativ 4 
Oppsummert kan man derfor si at en utvidet fremsend ingstid for A-post anses som mer 
uheldig for de store bedriftene og offentlige virks omhetene enn at man reduserer 
utleveringsfrekvensen til fem dager i uken, og fjer ner lørdager. Det må imidlertid på-
pekes at intervjuobjektene svarte på spørsmålene om mulige endringer i lys av dagens 
behov for posttjenester, og flere hevdet dette kunn e endre seg de neste fem til ti årene, 
fordi mer og mer av kommunikasjonen deres foregår e lektronisk. 
4.3 NYTTETAP 
4.3.1 Anslag på nyttetap – Om metoden 
En kan anta at for de fleste bedrifter og husholdninger vil de tre alternativene til dagens 
leveringsplikt beskrevet ovenfor medføre en reduksj on i velferd – eller nytte. Spørs-
målet er om det går an å anslå dette nyttetapet på en måte som gjør det sammen-
liknbart med de kostnader en kan spare samfunnet fo r ved å gjøre leveringsplikten 
mindre omfattende, se avsnitt 4.4. 
En ofte brukt metode er å spørre husholdninger og b edrifter direkte i undersøkelser 
hvor mye de ville være villige til å betale for hyp otetiske endringer i et fellesgode, det vil 
si å opprettholde dagens tilbud sammenliknet med mu lige endringer i leveringsplikten. 
Dette kalles betalingsviljeundersøkelse og er mye b enyttet både i Norge og inter-
nasjonalt for å anslå verdien av fellesgoder (særli g miljøgoder), se for eksempel Alberini 
mfl. (2006) og Mitchell og Carson (1989). 
Siden de aller fleste ønsker mest mulig av alt så l enge det ikke medfører en direkte 
kostnad for dem selv, som resultatene i kapittel 3 og avsnitt 4.2 i noen grad reflekterer, 
er dette en metode som forsøker å få husholdninger og bedrifter til å avveie verdien av 
andre goder mot det posttjenester er verdt for dere s husholdning eller bedrift. Det 
tvinger dem til å gjøre sin egen økonomiske vurderi ng. En kan si at en del av kostnaden 
kundene står overfor er portoen, men dette er en li ten del av kostnaden, og den er 
dessuten lik over hele landet. Videre har også post nettet en opsjonsverdi, det vil si de 
som ikke sender mye post i dag, kan likevel ha nytt e av at det opprettholdes i fremtiden. 
Det kan også tenkes at enkelte har ønske om et fung erende postnett av altruistiske 
grunner eller at grunner knyttet til eksistensverdi , det vil si en verdi selv om de ikke selv 
vil bruke postnettet. Siden et landsdekkende og lik everdig postnett i stor grad er et 
fellesgode vi alle nyter godt av, må en benytte seg av metoder som spør husholdninger 
og bedrifter om verdien av hypotetiske endringer i dette fellesgodet. 
Summen av husholdningers og bedrifters betalingsvil je (BV) for et gode er i økonomisk 
forstand et anslag på den nytteverdien godet har fo r dem. Dette anslaget kan så sam-
menliknes med andre samfunnsøkonomiske kostnads- og nyttekomponenter. I en full-
stendig sammenlikning må en også ta med de effekten e som ikke kan kvantifiseres i 
kroner og øre. Fordelingsvirkninger skal også beskr ives. Uansett kan det være nyttig

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
57 	R-2010-074 
som del av beslutningsgrunnlaget å vite omtrent hvo r stor nytte norske husholdninger 
og næringsliv har av ulike fellesgoder. 
4.3.2 Betalingsviljeundersøkelsen 
Andre del av spørreundersøkelsene mot husholdninger og SMB-ene stilte respond-
entene ovenfor betalingsviljespørsmål (BV-delen av undersøkelsen). Siden respond-
entene både opptrer som ansatte og privatpersoner, ble det gjort klart i hver av 
undersøkelsene at respondentene skulle vurdere nytt en som henholdsvis privatperson 
eller som bedrift, og som avsender og mottaker unde r ett. Hovedstrukturen i BV-delen 
av spørreundersøkelsen besto av en beskrivelse av m ulige endringer i dagens 
leveringsplikt, se alternativer beskrevet i Tabell 4.1. Betalingsviljeundersøkelsen inne-
holdt også en forklaring på at det koster fellesska pet å opprettholde dagens ordning 
sammenliknet med alternativene, særlig i lys av at postvolumene er på vei ned og 
brukere benytter elektroniske alternativer. 
Ideelt sett skulle vi spurt respondentene hvor mye de er villige til å godta i kom-
pensasjon for å akseptere en reduksjon av dagens ti lbud. Når verdsetting av reduksjon 
av et kollektivt gode vurderes, er ikke dette en fa rbar vei i praksis fordi mange ofte 
krever urealistisk høye kompensasjonsbeløp og fordi det kan føre til at mange 
protesterer på problemstillingen. I stedet er det v anlig heller å spørre, som vi gjorde, om 
betalingsviljen (BV) for å opprettholde dagens ordn ing sammenliknet med ulike alterna-
tiver som kan ses på som dårligere. Det kan også me dføre at noen protesterer, men 
hvis en beskriver som et metodisk grep at slike end ringer vil tvinge seg frem pga. 
endringer i postvolumer og digitale medier, er det lettere å få respondentene til å 
vurdere spørsmålene seriøst og gi ærlige svar. Det er essensielt å beskrive endringene 
og mulige betalingsmåter (for eksempel økt skatt) p å en realistisk måte slik at respond-
entene faktisk tror at endringer er under vurdering og at deres svar vil bli tatt hensyn til i 
vurderingen av endringer som skal gjennomføres. 
Etter beskrivelsen av endringsalternativene ble res pondentene først bedt om å rangere 
dem (som rapportert i avsnitt 4.2) og så fikk de sp ørsmål om hvert alternativ etter tur 
om hvor mye de maksimalt ville være villige til å b etale per år (per husstand eller SMB) i 
en økt skatt øremerket til finansiering av oppretth oldelse av posttjenestene sammen-
liknet med alternativet. Et betalingskort med beløp fra til 15 000 (eller mer) ble pres-
entert som hjelp til å besvare spørsmålene. Det var også mulig å svare ”vet ikke”. Bruk 
av betalingskort er en standard fremgangmåte i BV-u ndersøkelser. 
Til slutt i undersøkelsen var det oppfølgingsspørsm ål der de som svarte fikk forklare 
hvorfor og en del sosioøkonomiske og geografiske sp ørsmål om kan benyttes til å 
vurdere om BV varierer som vi skulle forvente i for hold til økonomisk teori. Det siste gir 
oss en pekepinn på om hvor troverdige svarene er. V idere kan vi benytte disse variab-
lene til å undersøke om det er forskjeller i BV mel lom ulike grupper eller geografiske 
områder. Hensikten med spørsmålet om hvorfor noen s varer er å skille de som har en 
reell BV lik fra dem som protesterer på en eller annen måte på spørsmålsstillingen 
eller vurderingen de blir bedt om å gjøre (for ekse mpel er i mot økte skatter generelt) 
eller synes det er for vanskelig å vurdere osv. Den siste gruppen har sannsynligvis 
positiv BV og dermed et reelt nyttetap, men det kan ikke anslås siden de har svart 0. 
Det er vanlig å ta de siste ut av utvalget. 
Videre er det vanlig å ta ut respondenter som har s vart urealistisk høye beløp (for 
eksempel som en mulig regel mer enn 2 prosent av br utto årsinntekt for hushold-
ningen	
8) eller som i stor grad viser inkonsistente svar. E t eksempel på det siste er at 
 	
 	
8 En slik prosent er til en viss grad tilfeldig og er avhengig av hva husholdningen for øvrig bruker p å ulike goder. 
Eksemplet på 2 prosent ble brukt i en tidligere nor sk undersøkelse av betalingsvilje for bevaring av biologisk 
mangfold i Norge, et annet fellesgode, se Veisten m fl. (2004).

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
58 	R-2010-074 
man har svart at en endring er av svært liten betyd ning samtidig som BV for den 
samme endringen er veldig høy. En skal være forsikt ig med ukritisk å ta ut respond-
enter fra datamaterialet, siden respondenter med hø y inntekt for eksempel kan mene at 
endringene har relativt liten betydning, men samtid ig ha relativt høy BV. Vi har heller 
ikke tatt ut respondenter som hadde indikert liten bruk av posttjenester, men høy BV. 
Siden posttjenestene har en opsjonsverdi (og ikke-b ruksverdi for noen), blir det ikke 
riktig å luke ut slike respondenter. Med andre ord skal man både ha et kritisk forhold til 
at det kan være feil i det respondentene svarer i s pørreundersøkelser samtidig som en 
også i hovedsak må stole på og respektere det respo ndentene uttrykker når en gir dem 
mulighet til det. 
Svarene på de tre BV-spørsmålene gir grunnlag for å beregne henholdsvis en 
gjennomsnittlig BV per husholdning per år og per SM B skalert opp over henholdsvis 
hele befolkningen og alle SMB-er i Norge. Dette nyt teanslaget kan så sammenliknes 
med samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser ved endr inger i leveringsplikten, se 
avsnitt4.4. Vi vil i de neste avsnittene rapportere hovedresultatene for gjennomsnittlig 
BV i utvalgene våre og skalert opp til hele befolkn ingen og alle SMB-er i Norge. Videre 
gjør vi noen korte vurderinger i forhold til trover dighet/usikkerhet i svarene og 
geografisk og sosioøkonomiske forskjeller i betalin gsvilje. 
4.3.3 Betalingsvilje for opprettholdelse av dagens leveringsplikt blant 
husholdninger 
Vi gjennomgår BV-resultatene for de tre mulige alte rnativene (Alternativ 2-4) til dagens 
leveringsplikt etter tur nedenfor. 
Alternativ 2: Økt fremsendingstid fra en til tre da ger, samme utleveringsfrekvens 
Det første BV-spørsmålet er gjengitt i Figur 4.2, p å den måten det fremsto for respond-
entene i webundersøkelsen. De som svarte ved bruk a v postsendt skjema fikk 
spørsmålet visuelt presentert på omtrent samme måte . BV-spørsmålene fulgte altså 
etter at respondentene hadde ”varmet opp” med andre spørsmål, blant annet gjengitt i 
kapitel 3, som hadde gjort oppmerksomme på hva leve ringsplikten består av i dag og 
mulige endringer i denne. 
Det første BV-spørsmålet fulgte så: 
”I alternativ 2 leveres brev og kort alle hverdager som i dag, men minst 85 prosent av 
brevene kommer frem innen 3 dager i stedet for dage n etter som i dag. 
Sammenliknet med Alternativ 1, hva er det meste din husstand er villig til å betale per 
år i en ekstra årlig skatt for å opprettholde dagen s leveringsplikt? 
Prøv å tenke deg hva som ville være et realistisk å rlig beløp å betale ut i fra ditt 
husstandsbudsjett. Velg det høyeste beløpet, om noe , din husstand vil betale.” 
Som en vanlig konvensjon ble det ikke spesifisert d irekte hvor lenge betalingen er 
forutsatt å vare. Det betyr at det forstås som en e vigvarende årlig skatt.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
59 	R-2010-074 
Figur 4.2 Eksempel fra første betalingsviljespørsmå l i husholdnings-
undersøkelsen på web* 
 
*Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Av totalt 2013 respondenter, svarte ca. 11 prosent ”vet ikke” på spørsmålet, mens 51 
prosent svarte et årlig beløp i kategorien til 25 kroner per år. ”Vet ikke”-svarerne ble 
tatt ut. De som svarte mellom og 25 på alle tre B V-spørsmål fikk så spørsmål om å 
krysse av minst to (av 10) oppgitte grunner for hvo rfor de ikke var villige til å betale for å 
opprettholde dagens leveringsplikt. Disse grunnene ble brukt for å vurdere om respond-
enter er reelle nullsvarere eller om de ikke har op pgitt sine preferanser av protest eller 
av andre grunner. Av de grunnene respondentene oppg a, var følgende alternativer 
mest avkrysset: 
 	41 prosent: ”Jeg mener jeg har krav på de posttjene stene vi har i dag, og vil ikke 
betale for å opprettholde dagens nivå” 	
 	31 prosent: ”Økt skatt øremerket for posttjenester er en dårlig måte å kreve inn 
penger på” 	
 	22 prosent: ”Det er greit for min husstand at lever ingsplikten reduseres til et av 
alternativene” 	
 	9 prosent: ”Jeg har ikke interesse av at dagens lev eringsplikt for posttjenester 
opprettholdes” 	
 	8,8 prosent: ”Jeg har ikke råd til å betale noe for dette” 	
 	8,2 prosent: ”Jeg føler det ikke er riktig å veie postnettet i penger på denne måten”

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
60 	R-2010-074 
Av de 51 prosent som svarte mellom og 25 ble litt under halvparten vurdert som reelle 
nullsvarere, mens den andre halvdelen oppga en grun n som indikerte enten protest mot 
problemstillingen eller at de syntes det var vanske lig å svare. Av de punktene nevnt 
overfor, kan den første og andre grunnen anses å væ re protestsvar, mens det siste 
alternativet indikerer vanskelighet med den pengeme ssige avveiningen (som da også 
tas ut av utvalget). Protest mot skatt som betaling sform er relativt vanlig i slike 
undersøkelser, og det er god praksis å ta slike res pondenter ut av utvalget (se Bateman 
m.fl., 2002). Den første grunnen, at respondentene uttrykker at de har krav på dagens 
tjenestetilbud, er knyttet til en følelse av rettig het til dagens situasjon sammenliknet med 
alternativet. Dette er en type protest som også er velkjent i litteraturen, og er særlig 
fremtredende i undersøkelser som prøver å beregne d e kompensasjonskrav	
9 som 
personer legger frem ved reduksjoner i tilbud. Det er derfor også riktig å ta disse ut. 
Grunnene 3-5 overfor indikerer reelle 0-svarere som ikke er interessert i å betale for å 
opprettholde dagens leveringsplikt. Totalt sett gir svarene indikasjon på at de fleste 
vurderte spørsmålet seriøst, men at en del proteste rer på å akseptere en reduksjon i 
tilbud. 
I tillegg så vi nærmere på svarene til de responden tene som oppga høye beløp i forhold 
til inntekt. De som ikke oppga husholdningsinntekt ble tatt ut (60 respondenter). Det var 
ellers ingen som hadde oppgitt en BV som var høyere enn 2 prosent av deres 
husholdningsinntekt. Det vil si at det ikke gjenstå r noen oppgitte beløp som utgjør en 
urealistisk andel av det respondentene oppgir som h usholdningsinntekt. Til slutt gjorde 
vi en konsistensvurdering av dem som på et tidliger e spørsmål uttalte at det var av liten 
betydning at posten kommer frem etter en dag. Nær 8 prosent av disse 54 respond-
entene hadde BV-svar mellom kr og 25 og ingen ove r 1250 per år. Det gir oss en viss 
trygghet i forhold til at den BV respondentene har oppgitt ikke er inkonsistent med svar 
på andre spørsmål (som i så fall ville det tyde på at de ikke har vurdert nøye ett eller 
flere av spørsmålene). Etter disse endringene ble u tvalget redusert fra 2010 til 1201. 
Etter disse endringene i utvalget, er beregnet gjen nomsnittlig betalingsvilje per år 
per husstand kr 358 for å opprettholde dagens lever ingsplikt. 
Det er et anslag på det gjennomsnittlige nyttetapet for å redusere fremsendingstiden fra 
en dag til tre dager for 85 prosent av brevposten. 	
Alternativ 3: Ikke postutlevering på lørdag (aviser som før), samme fremsendingstid 
Det andre alternativet var samme fremsendingstid so m i dag, men ikke lenger utlever-
ing av brevpost på lørdager. For å unngå at respond entene blandet inn aviser i abonne-
ment som del av vurderingen, ble det poengtert at d e skulle vurdere BV for brevpost og 
kort og at de som evt. har lørdagsavis levert av Po sten ville få denne tjenesten 
videreført. Fjerning av lørdagen har vært kontrover sielt fordi noen frykter at de vil miste 
avisen, men i størstedelen av landet har abonnenten e aviser gjennom andre distribu-
tører og er dermed ikke berørt av dette. En kunne t enke seg at avislevering på lørdager 
kan løses på annen måte i berørte områder, skulle e n generell omlegging av 
leveringsplikten bli aktuelt (vi kommer tilbake til dette spørsmålet ved diskusjon av 
særskilte behov i kapitel 5). 
Svaret på BV-spørsmålet hadde en liknende fordeling som for spørsmålet ovenfor hva 
gjelder ”vet ikke” og svar mellom kr og 25 i BV. Andelen i 0-25 kategorien var noe 
høyere for dette alternativet - 57 prosent. Av diss e ble 54 prosent vurdert som reelle 
nullsvarere. En respondent ble tatt ut fordi BV-sva ret utgjorde mer enn 2 prosent av 
årlig husholdningsinntekt. Til slutt ble konsistens i svarene sjekket ved å vurdere 
tidligere spørsmål om betydningen av postlevering p å lørdager. 75 prosent av dem som 
 	
 	
9 Som omtalt I begynnelsen av avsnitt 4.3.2, er det grunn til å tro at et spørsmål om kompensasjon ville gitt enda større 
andel protestsvarere.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
61 	R-2010-074 
vurderte betydningen av kutt i lørdagen spørsmålene til å ha ”liten betydning” (1 på 
skala fra 1 til 7) hadde også svart BV i intervalle t 0-25. Det var også få høye BV-svar i 
denne kategorien. Det tyder på god konsistens. Ette r disse endringene ble utvalget 
redusert fra 2 010 til 1 205. 
Etter disse endringene i utvalget, er beregnet gjen nomsnittlig betalingsvilje per år 
per husstand kr 324 for å opprettholde dagens lever ingsplikt sammenliknet med 
bortfall av lørdagen. 
Det er et anslag på det gjennomsnittlige nyttetapet for å kutte lørdagen. Dette reflek-
terer at husholdningene vurderer fremsendingstid so m noe viktigere enn lørdagsut-
leveringen, som også ble reflektert i rangeringen i avsnitt 4.2. Likevel er det ikke stor 
forskjell i målt betalingsvilje og denne er heller ikke statistisk signifikant. Det vil si at 
forskjellen er såpass liten at vi ikke kan si med s ikkerhet at den ikke skyldes statistiske 
tilfeldigheter. 
Fra det første BV-spørsmålet var det 22 prosent som oppga et høyere beløp for 
Alternativ 2 enn Alternativ 3, 10 prosent som oppga lavere beløp, mens de aller fleste 
(det vil si de resterende 69 prosent) oppga samme v erdi. Av de som oppga like beløp, 
var noe over halvparten i kategorien kr 0-25. Dette betyr en svak tendens til å vurdere 
Alternativ 3 som bedre enn Alternativ 2, noe også d e små forskjellene i gjennomsnittlig 
BV indikerer. 
Alternativ 4: Endring i både utleveringsfrekvens og fremsendingstid 
Det siste alternativet var en reduksjon i fremsendi ngstid mellom Nord-Norge og Sør-
Norge, men høy presisjon (95 prosent) i leveringen på henholdsvis tre og fem dager 
innenfor og mellom disse regionene. I tillegg var f orslaget å redusere utleveringen til tre 
faste dager i uka (der disse faste dagene kunne var iere mellom geografiske områder). 
Den siste endringen innebærer mer presis levering, i den forstand at en vet hvilke faste 
dager en vil motta post i sitt område. 
På spørsmålet om BV for å opprettholde dagens ordni ng sammenliknet med Alternativ 
4, svarer rundt 55 prosent av respondentene mellom og 25 kr for sin husholdning og 
11 prosent ”vet ikke”. Omtrent samme andel som fore gående spørsmål ble klassifisert 
som reelle nullsvarere. Ingen respondenter har oppg itt BV høyere enn 2 prosent av 
deres husholdningsinntekt. Det er heller ingen klar inkonsistens i svarene tidligere i 
spørreskjemaet. På tilsvarende måte som for de andr e spørsmålene reduseres utvalget 
til 1199 respondenter som har gyldige BV-svar vi ka n bruke. 
Gjennomsnittlig betalingsvilje per år per husstand er etter dette beregnet til kr 
436 for å opprettholde dagens leveringsplikt sammen liknet Alternativ 4. 
Dette er ca. 100 kroner høyere enn det alternativet som husholdningene vurderer som 
minst negativt, nemlig å redusere lørdagsutlevering . Sammenliknet med Alternativ 2 er 
forskjellen i gjennomsnittlig betalingsvillighet ik ke statistisk signifikant. Derimot er sam-
menlikningen med Alternativ 3 ikke helt klar. Forsk jellen er signifikant på 10 prosent 
nivå, men ikke på 5 prosent nivå (som nok er det va nligste nivået å legge til grunn). Det 
vil si at hvis en liknende undersøkelse ble gjennom ført 100 ganger, ville en komme ut 
med større beløp for Alternativ 4 enn 3 i mellom 90 og 95 av undersøkelsene. 
Sammenliknet med Alternativ 2, var det 18 prosent s om oppga høyere BV enn for 
Alternativ 4, 60 prosent det samme på begge spørsmå l og 22 prosent som oppga høy-
ere BV for Alternativ 4. Dette indikerer en tendens blant respondentene til å vurdere 
Alternativ 4 som mer negativt enn Alternativ 2. Til svarende var det 26 prosent som opp-
ga høyere beløp for å unngå Alternativ 4 sammenlikn et med Alternativ 3 og 16 prosent 
som oppga lavere beløp.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
62 	R-2010-074 
Årsaker til at respondentene ønsker å betale for å opprettholde dagens leveringsplikt 
Av de 1 028 husholdningene som oppga et beløp størr e enn null i betalingsviljespørs-
målene spurte vi dem hva de viktigste grunnene til at de ønsker å betale for å opprett-
holde dagens leveringsplikt for posttjenester. Vi g a respondentene åtte svaralternativer, 
se Figur 4.3, der de kunne velge inntil tre alterna tiver. 
Flest av husholdningene, i overkant av 50 prosent, svarte at det er viktig å ha et 
landsdekkende postnett av lik kvalitet som i dag. O m lag 35 prosent sier at de mottar 
lite post, men mener det er viktig å ha muligheten til å bruke postnettet slik det er i dag. 
Dette er opsjonsverdien av postnettet. Over 30 pros ent svarer at de tror det vil gjøre det 
vanskeligere for utkantstrøk mens ca. 15 prosent ha r gleden av at andre har muligheten 
til å sende og motta. De to siste grunnene taler fo r at deler av husholdningene har 
altruistiske preferanser, altså egennytte av at and re personer har tilgang på post-
tjenester. De relativt små forskjellene mellom gjen nomsnittlig betalingsvillighet for de tre 
alternativene kan tyde på at det er en andel av bel øpene folk oppgir som er knyttet til 
slike motiver. En kan anta at denne delen kanskje v arierer mindre mellom alternativene 
enn nytten knyttet til egen bruk eller opsjonsverdi . 
Figur 4.3 Oppgitte årsaker til at positiv betalings vilje for å opprettholde dagens 
leveringsplikt 
 	
Svaralternativer 
1. Jeg mener det er viktig å ha et landsdekkende postnett av lik kvalitet som i dag 
2. Selv om jeg selv sender og mottar lite post syns jeg 
det er viktig å ha muligheten til å bruke postnette t slik 
som det er i dag 
3. Som del av samarbeidet med EU er Norge forplikte t 
til å tilby gode, landsdekkende posttjenester 
4. Jeg er opptatt at vi har et godt, landsdekkende postnett uavhengig av om jeg har nytte av det 
5. Hvis tilbudet blir for redusert kan det bli vans kelig for 
utkantstrøk 
6. Jeg har gleden av at andre folk, for eksempel el dre, 
har mulighet til å sende og motta post 
7. Annet 
8. Vet ikke 	
*N=1028. Årsaken til at prosentene summerer seg til 180 prosent er at flere av respondentene oppga flere 
grunner til at de ønsket å betale for å oppretthold e dagens leveringsplikt. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Totalt nyttetap for hele befolkningen ved reduksjon i leveringsplikten 
Totalt nyttetap ved de tre alternativene kan så ska leres opp til alle Norges hushold-
ninger. Dette kan gjøres under forutsetning av at d et utvalget vi har trukket er 
representativt blant husholdningene som helhet. Sam menlikninger TNS Gallup gjorde 
av utvalget i forhold til husholdningene tyder på a t utvalget har god representativitet for 
Norges befolkning (se Vedlegg for nærmere informasj on). Vi har ikke gjort separate 
vurderinger i forhold til om våre nettoutvalg etter utsiling av ”protestsvarere” og (noen 
få) høye BV-svar også har god representativitet. Im idlertid er det liten grunn til å tro at 
respondentene som protesterer er systematisk forskj ellige fra dem som ikke gjør det og 
at dette vil påvirke generaliseringen til alle hush oldningene i nevneverdig grad. Videre 
er vårt totale utvalg så stort at nettoutvalget vi ender opp med etter siling av respon-
denter blant annet på grunn av protest er på rundt 1 200 respondenter, som er stort nok 
for generalisering til befolkningen. 
0
10
20
30
40
50
60
1 2 3 4 5 6 7 8

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
63 	R-2010-074 
I 2010 er anslaget på antall husholdninger i Norge 2 170 893 ifølge Statistisk sentral-
byrå. Dette antallet ganget med gjennomsnittlig bet alingsvilje per husholdning gir en 
indikasjon på totalt nyttetap, se Tabell 4.2. 
Det første en kan merke seg er at betalingsviljespø rsmålet reflekterer den rangeringen 
respondentene gjorde innledningsvis i dette kapitle t. Fremsendingstid ser relativt 
viktigere enn lørdagsutlevering, selv om forskjelle ne totalt sett ikke er store. Alternativ 4 
er betydelig større negativ enn de to andre alterna tivene. Totalt nyttetap varierer altså 
fra 700 til 940 millioner per år ved de tre foreslå tte endringene i leveringsplikten. Ingen 
av forskjellene i BV er, som nevnt ovenfor, signifi kante på 5 prosent nivå, men forskjel-
len mellom Alternativ 4 og 3 er signifikant på 10 p rosent nivå. 
Det er grunn til å understreke at disse tallene er basert på forholdsvis lave oppgitte BV-
beløp for en gjennomsnittshusholdning per år, samme nliknet med andre typiske 
husholdningsutgifter (og andre BV-undersøkelser for eksempelvis miljøgoder). Det 
totale nyttetapet fremstår likevel som ganske stort siden det er skalert opp over alle 
Norges husholdninger. 
Tabell 4.2 Totalt nyttetap per år for norske hushol dninger ved endringer i 
leveringsplikten, i millioner 2010-kroner* 
Endringsalternativ 	Nyttetap 	
Alternativ 2 - tre dagers fremsending 	777 	
Alternativ 3 - kutte lørdag 	703 	
Alternativ 4 – (se forklaring i fotnote) 	942 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Et viktig spørsmål er hvor usikre anslagene er. Som diskutert ovenfor svarer hus-
holdningene ganske konsistent på BV-spørsmålene sam menliknet med spørsmålene 
om betydning som rapportert i kapittel 3. BV varier er også positivt med inntekt, noe en 
skulle forvente for troverdige svar. Anslagene på n yttetap er med nødvendighet grove 
fra en undersøkelse som dette; de gir en indikasjon på beste anslag på størrelses-
orden. 
Det er to faktorer vi ikke har hatt mulighet til å ta hensyn til som kan trekke anslagene i 
begge retninger. Siden en del respondenter ”protest erer” mot å måtte godta en 
reduksjon i tilbudet og svarer 0, vil disse når de blir tatt ut implisitt bli vurdert som om de 
har BV som snittet i utvalget. Videre er det ofte s lik at en del kan ha en tendens til å 
overvurdere det de kan betale i hypotetiske undersø kelser. Imidlertid er de oppgitte 
beløpene så vidt små per husholdning at det ikke er grunn til å tro at de er svært 
overdrevne. 
Et annet punkt, som det har vært metodisk vanskelig å gjøre noe med i under-
søkelsene, er at respondentene i stor grad kan tenk es å beholde mye av tilbudet eller få 
et alternativt tilbud selv om leveringsplikten endr es som beskrevet i alternativene. Det 
gjelder i hvert fall bosatte i sentrale strøk. Like vel er det vanskelig å spekulere i hva 
Posten og andre aktører ville gjøre utover levering splikten skulle denne bli endret, og 
endringene vil variere mellom områder. For å holde bakgrunnssituasjonen konstant for 
alle respondenter, har vi derfor forsøkt å forklare denne situasjonen for å få dem til å 
tenke over verdien av leveringsplikten i et videre perspektiv, som et fellesgode. Til tross 
for dette, er det likevel mulig at en del har overv urdert det faktiske nyttetapet. 
Vi har ikke gått inn på spesielle variasjoner i BV mellom geografiske områder og sosio-
økonomiske grupper (utover at vi har sett på sammen heng med inntekt som er positiv). 
Variasjoner i behov uttrykt gjennom andre spørsmål i undersøkelsen ble belyst i kapittel

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
64 	R-2010-074 
3. I en nytte-kostnadsanalyse er det den totale BV som er interessant i sammenlikning 
med totale kostnader. 
4.3.4 Betalingsvilje blant små og mellomstore bedri fter (SMB) 
I tillegg til generelle spørsmål om behov for leveringspliktige tjenester blant små og 
mellomstore bedrifter (SMB-er) som rapportert i kap ittel 3, ble disse også spurt om 
betalingsvilje. SMB-utvalget var på 375 og er repre sentativt for Norges bedrifter av 
denne typen. Det er en større utfordring enn for hu sholdningene å spørre om BV, dels 
fordi det ikke var praktisk mulig å gjøre undersøke lsen på web eller post (som gjør det 
vanskeligere å forklare endringsalternativene til r espondentene) og dels fordi det er 
vanskeligere for den personen en snakker med å ansl å betydningen av leveringsplikten 
for bedriften. En er avhengig av å treffe på en per son som både har greie på 
økonomiske prioriteringer og postrutiner i bedrifte n. 
Likevel ble det besluttet at det var verdt å forsøk e på en liknende undersøkelse blant 
SMB-ene. Undersøkelsen ble gjennomført per telefon basert på en forkortet versjon av 
skjemaet for husholdningene, som ble testet på forh ånd blant et lite utvalg SMB-er. For 
de bedriftene som har veldig få ansatte (som er de fleste i denne gruppen), er det 
enklere å anslå BV. Vi fulgte liknende fremgangsmåt e i behandling av ulike typer svar 
som for husholdningsundersøkelsen. Hovedresultatene for BV-spørsmålene for de tre 
alternativene til dagens leveringsplikt er gjengitt nedenfor. Det er grunn til å understreke 
at disse anslagene trolig er mer usikre enn tilsvar ende tall for husholdningene. 
Alternativ 2: Økt fremsendingstid fra en til tre da ger, samme utleveringsfrekvens 
En del av SMB-ene (23 prosent) fant det vanskelig å svare på spørsmålene og lot BV-
delen stå ubesvart. 69 prosent svarte at de var vil lige til å betale mellom og 25 kr per 
år for å opprettholde dagens fremsendingstid. Av di sse var det ca. 110 respondenter 
som oppga grunner som kunne tyde på ”protest” eller at spørsmålet var for vanskelig. 
Det gir oss et nettoutvalg for beregning av BV på 1 70. Et slikt lite utvalg gjør at 
gjennomsnittet blir svært sensitivt i forhold til f å høye BV-svar. Siden vi ikke har inntekt 
å gå ut fra for å vurdere gyldigheten av slike svar , må vi forholde oss til omsetning. Ved 
å luke ut de som har høy oppgitt BV og samtidig opp gir i omsetning for fjoråret, får vi 
en grov siling i forhold til realisme i svarene. Fi re BV-beløp over 4 000 for bedrifter uten 
omsetning ble utelukket basert på denne vurderingen , som gir oss et endelig utvalg på 
166. Vi har ikke gjort en vurdering av konsistens u tover dette (for eksempel i forhold til 
svar på andre spørsmål). 
Beregnet gjennomsnittlig betalingsvilje for SMB-ene blir etter dette kroner 410 
per år for å opprettholde dagens leveringsplikt sam menliknet med økt fremsend-
ingstid. 
Alternativ 3: Ikke postutlevering på lørdag (aviser som før), samme fremsendingstid 
På BV-alternativ tre var det 80 prosent av bedrifte ne som svarte mellom kr og 25, og 
14 prosent svarte ikke. For dette spørsmålet var de t ingen høye BV-svar fra bedrifter 
med null i omsetning. Tilsvarende fremgangsmåte som over i forhold til nullsvarerne, gir 
et nettoutvalg på 189. 
Beregnet gjennomsnittlig betalingsvilje for SMB-ene blir etter dette kroner 280 
per år for å unngå at lørdag kuttes som utleverings dag. 
Det er interessant å notere seg at dette, som forve ntet, er betydelig lavere enn for 
fremsendingstiden. Forskjellen er vesentlig større enn den vi fant blant husholdningene.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
65 	R-2010-074 
Alternativ 4: Endring i både utleveringsfrekvens og fremsendingstid 
På BV-alternativ fire var det 81 prosent mellom o g 25 kroner og 15 prosent ubesvart. 
Det var heller ikke her høye bud fra bedrifter med null i omsetning. Utvalget blir så på 
189 etter å ha silt ut de som protesterer eller men er det er for vanskelig å svare. 
Beregnet gjennomsnittlig betalingsvilje for SMB-ene blir etter dette kroner 281 
per år for å opprettholde dagens tilbud sammenlikne t med Alternativ 4. 
Dette beløpet kan virke lavt sammenliknet med Alter nativ 3 over og det er grunn til å 
stille spørsmålstegn ved om bedriftene har tatt inn over seg endringene i Alternativ 4. 
På den annen side, kan økt presisjon i forhold til dager en får post (som Alternativ 4 
innebærer) også ses på som positivt. Uansett, har d et, som nevnt vært vanskelig for en 
del SMB-respondenter å svare på BV-spørsmålene, sær lig når endringene blir 
kompliserte å formidle over telefon. 
Totalt nyttetap for SMB-er i Norge 
Det er ca. 475 000 SMB-er, definert som bedrifter m ed færre enn 50 ansatte, i Norge i 
følge næringsstatistikken til Statistisk sentralbyr å. Av disse anslår vi grovt at 20 prosent 
er sovende (basert på TNS Gallups observasjoner av ”ikke-eksisterende numre” under 
oppringing av bedriftene). Det gir oss et totalt an tall SMB-er på 380 000. Tilsvarende 
fremgangsmåte som for husholdningene gir oss da et totalt nyttetap for SMB-ene som 
gitt i tabellen nedenfor. 
Tabell 4.3 Totalt nyttetap i kroner per år for nors ke små og mellomstore bedrifter 
ved endringer i leveringsplikten, i millioner 2010- kroner* 
Endringsalternativ 	Nyttetap 	
Alternativ 2 - tre dagers fremsending 	156 	
Alternativ 3 - kutte lørdag 	106 	
Alternativ 4 – (se forklaring i fotnote) 	107 	
*Disse resultatene er meget usikre pga. utvalgets størrelse. Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, 
samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 5 dager mellom regionene. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Fremsendingstid er viktigere enn lørdagsutlevering for bedriftene - nyttetapet for 
Alternativ 2 er større enn for Alternativ 3. Dette er som forventet og stemmer med det vi 
fant i kapittel 3. Bedriftene har verdsatt Alternat iv 4 omtrent som Alternativ 3. Det er 
grunn til å understreke igjen at disse tallene er s vært usikre på grunn av 
vanskelighetene mange av SMB-ene tydeligvis har opp levd i besvarelsen av BV-
spørsmålene. Dermed blir det endelige utvalget rela tivt lite og gjennomsnittlig BV 
følsom i forhold til høyere BV-svar. Ingen av forsk jellene i BV mellom alternativene er 
statistisk signifikante. 
Vi har heller ikke her gjort en vurdering av om BV varierer mellom næringer og geografi, 
men henviser til kapittel 3 for en vurdering av sli ke forskjeller for andre deler av 
undersøkelsen. 
4.3.5 Nyttetap blant store bedrifter og blant offen tlige virksomheter 
Som diskutert i kapittel 3, ble det gjennomført en del dybdeintervjuer blant 18 store 
bedrifter og offentlig forvaltningsinstitusjoner. D ette er ikke et representativt utvalg og 
kan ikke brukes til å generalisere utover dem som b le intervjuet. Det ble ikke gjort 
forsøk på å anslå betalingsvilje, da dette er en ti lnærmet umulig oppgave for store 
bedrifter og offentlige institusjoner. Vi har derfo r ikke forsøkt å anslå dette nyttetapet i 
korner.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
66 	R-2010-074 
4.3.6 Totalt nyttetap - oppsummering 
Tabellen nedenfor oppsummerer beregningene som er b litt gjort i forhold til mulige 
størrelsesorden på nyttetapet i kroner for husholdn ingene og små og mellomstore 
bedrifter. Nyttetapet for store bedrifter og offent lige institusjoner er ikke forsøkt verdsatt. 
Totalt sett er det kvantifiserte nyttetapet størst ved å velge Alternativ 4. Reduksjon i 
fremsendingstid vurderes som relativt sett viktiger e for både SMB-er og husholdninger 
enn kutt i lørdagsutleveringen. Imidlertid ser det ut til at SMB-ene vurderer frem-
sendingstid som viktigere enn det husholdningene gj ør, sammenliknet med lørdags-
alternativet (BV er relativt større for SMB-ene for alternativ 2 enn tilsvarende for 
husholdningene). Behovsanalysen i kapittel 3 bekref ter dette synet. 
Tabell 4.4 Totalt nyttetap i kroner per år for nors ke husholdninger og små og 
mellomstore bedrifter, millioner 2010-kroner per år * 
Alternativ 	Husholdninger 	SMB-er 	Totalt 	
Alternativ 2 - tre 
dagers fremsending 	
777 	156** 	933 	
Alternativ 3 - kutte 
lørdag 	
703 	106** 	809 	
Alternativ 4 – (se 
forklaring i fotnote) 	
942 	107** 	1 049 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. ** Disse tallene er grove anslag og meget usikre bl.a. fordi de er basert på et 
lite utvalg. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
4.4 KOSTNADSBESPARELSER 
4.4.1 Bedriftsøkonomiske besparelser 
I forbindelse med analysen har Posten basert på int erne analyser beregnet kostnadene 
som vil påløpe ved de ulike alternativene for omfan get av de leveringspliktige 
tjenestene. I kostnadsberegningene er det ikke tatt hensyn til at de foreslåtte endr-
ingene i leveringsplikten får konsekvenser for ette rspørselen etter posttjenester. Dette 
er en svakhet, men grunnet Postens særpregede kostn adsstruktur har endringer i etter-
spørselen ikke nødvendigvis stor betydning for Post ens totale kostnader. Å ta hensyn til 
ulike forutsetninger om endringer i postvolumer vil le også komplisert analysen betydelig 
og gjort en gjennomsiktig sammenlikning av alternat ivene vanskeligere. 
Posten har en dominerende posisjon i det norske pos tmarkedet. Den sterke posisjonen 
skyldes delvis Postens monopol på formidling av bre v under 50 gram. Postens dom-
inerende stilling strekker seg imidlertid lenger en n enerettsområdet. Det skyldes blant 
annet at postvirksomheten er preget av betydelige s tordriftsfordeler. Det kreves så store 
faste kostnader for å opprettholde et effektivt net t for innsamling, transport og ut-
levering, at det i mange tilfeller ikke er plass ti l mer enn én produsent. Dette gjelder 
spesielt i mer grisgrendte strøk, der avstandene er store og volumene små. I tettbygde 
strøk er det bedre grunnlag for konkurranse. 
Stordriftsfordelene er tydelig i deler av distribus jonsapparatet. Der det eksempelvis er 
mest kostnadseffektivt at postbudet bruker bil, er transportkapasiteten som regel ikke 
fullt utnyttet. Der kan postbudet uten store ekstra kostnader ta med andre forsendelser, 
som for eksempel uadresserte masseforsendelser elle r pakker.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
67 	R-2010-074 
Denne kostnadsstrukturen i postnettet medfører at d e totale kostnadene er relativt lite 
sensitive for postvolumet. Der postbudet enten går til fots eller bruker sykkel, er 
imidlertid kapasiteten begrenset av hvor mye budet kan bære med seg. I disse 
områdene vil mengden av brevpost kunne være kapasit etsdimensjonerende, stordrifts-
fordelene forsvinner og kostnadene blir mer propors jonale med mengden av post. 
Det siste viser at det er mulig med kostnadsbespare lser knytte til fallende postvolum. 
Oslo Economics (2010) viser også til at Posten klar te å redusere sine kostnader med 
3,5 prosent ved volumfall på 10 prosent. Oslo Econo mics viser imidlertid også til at det 
er usikkert om sammenhengen mellom volumfall og kos tnadsreduksjoner vil være den 
samme i fremtiden ettersom det er grenser for hvor store kostnader det er mulig å kutte 
i et postnett med dagens leveringskrav. Vår vurderi ng er på denne bakgrunn at Postens 
analyse basert på et statisk etterspørselsvolum gir et anslagsvis riktig bilde av hvilke 
besparelser de ulike alternativene vil kunne gi. 
Posten har på vår forespørsel beregnet sine kostnad er ved å tilby dagens tjenestenivå i 
det norske postmarkedet til 8 725 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser de ulike 
kostnadselementene i denne beregningen. 
Tabell 4.5 Kostnader ved dagens tjenestenivå i det norske postsegmentet, i 
millioner 2010-kroner* 
Kostnadsområde 	Kostnad 	
Stab/støtte i Divisjon Post 	790 	
Salg, marked og kundeservice 	291 	
Inn-/utlevering 	691 	
Sortering 	1 209 	
Transport 	841 	
Distribusjon (omdeling) 	3 618 	
Postkontor og Post i Butikk 	771 	
Annet 	370 	
Konsernbidrag fra Divisjon Post 	144 	
Sum 	8 725 	
*Kilde: Posten Norge AS. 
Beregningen inneholder både leveringspliktige post- og banktjenester, og ikke- lever-
ingspliktige brevprodukter som eksempelvis uadresse rt postreklame. 
For vårt formål er det imidlertid endringene i kost nader som er viktige. Postens kost-
nader er slik vi har beskrevet tidligere i stor gra d faste og bestemt ved kravene til de 
leveringspliktige tjenestene (omdelingsfrekvens, fr emsendingstid). Kravene i konse-
sjonen er i stor grad årsak til og driver for disse kostnadene. Posten har derfor beregnet 
hvor mye kostnadene som kreves for å opprettholde d agens leveringsplikter, kan 
reduseres med i de ulike alternativene. 
I tabellen nedenfor er Postens anslag på årlige kos tnader ved dagens leveringsplikt og 
de tre alternativene ved et gitt postvolum gjengitt . Tallene er fremskaffet på bestilling fra 
Econ Pöyry og Vista Analyse, og er gjennomgått i et felles arbeidsmøte.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
68 	R-2010-074 
Tabell 4.6 Oversikt over kostnader ved dagens leve ringsplikt og de tre alterna-
tivene, i millioner 2010-kroner* 
 	Alternativ 1 – 
(som nå) 	
Alternativ 2 – 
3 dagers frem-
sending 	
Alternativ 3 – 
kutte lørdag 	
Alternativ 4 – 
(se forklaring i 
fotnote) 	
Postens 
kostnader 	
8 728 	8 487 	8 257 	7 597 	
Endring fra alt. 1 
(som nå) 	
0 	-238 	-468 ** 	-1 128 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. 
**I en avisartikkel i Dagens Næringsliv 21. April op pgir konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge at 
besparelsen ved å kutte lørdagspost vil være på 300 millioner kroner. Det faktum at det er forskjell mellom 
468 millioner kroner og besparelsen oppgitt i Dagen s Næringsliv skyldes at man i Dagens Næringsliv 
opererer med netto kostnadskonsekvens for Posten, al tså kostnader fratrukket inntekter. Siden 
bruttokostnader uttrykker ressursbruken som går med til å opprettholde lørdagsomdeling - er brutto 
kostnadsbesparelse den samfunnsøkonomiske relevante størrelsen. 
Kilde: Posten Norge AS. Bearbeidet av Econ Pöyry og Vista Analyse 
Dersom man som foreslått i alternativ 2 reduserer k valiteten på tilbudet i form av å øke 
fremsendingstiden for A-prioritert post til 3 dager vil kostnadene kunne reduseres med 
238 millioner kroner årlig til et nivå på 8 487 millioner kroner. Kostnadsbesparelsene vil 
knytte seg til redusert flybruk, redusert nattarbei d for Postens ansatte samt rasjonali-
sering av terminalstrukturen. 
Alternativet betyr i praksis at tilbudet om A-post slik det eksisterer i dag bortfaller og at 
kun B-post tilbudet består. Ettersom det kun settes krav til at 85 prosent av posten skal 
være fremme inne 3 dager ville det vært mulig for P osten å utnytte dette strategisk ved 
å tilpasse seg slik at post mellom Sør- og Nord-Nor ge får en leveringstid på 5 dager. 
Posten vil da kunne kutte ut flytransport slik at k ostnadsbesparelsene i alternativet blir 
på 418 millioner kroner. En slik tilpasning vil kun ne anses å være i strid med dagens 
konsesjonskrav om at Posten skal sikre alle brukere et godt og likeverdig tilbud i alle 
deler av landet. Eksemplet viser imidlertid at det vil være mulig å spare betydelige 
kostnader ved å tillate differensiering av fremsend ingstiden mellom landsdelene. 
Alternativ 3 innebærer at Posten opprettholder kval iteten på samme nivå som i dag 
bortsett fra at lørdagsomdelingen fjernes. Fjerning av lørdagsomdelingen vil kunne gi 
en besparelse på 468 millioner kroner. Kostnadsbesp arelsene er her i hovedsak knyttet 
til reduserte distribusjonskostnader (det meste utg jøres av lønnskostnader) på 378 
millioner kroner som følge av en mindre omfordeling sdag. Videre er det besparelser i 
form av lavere transportkostnader og noe mindre fly bruk enn ved dagens leveringsplikt. 
Alternativ 4 innebærer at det kuttes på kvaliteten i Postens tjenester både i form av 
lengre fremsendingstid og færre utleveringsdager. P ostmottakerne vil få post 3 dager i 
uken, men hvilke dager dette er vil kunne variere m ellom ulike områder og regioner. 
Kostnadsbesparelsene er her knyttet seg til en halv ering av distribusjonskostnadene 
knyttet til mindre nattarbeid og redusert kjøre- og utdelingstid samt rasjonalisert 
terminalstruktur og redusert flytransport. Totalt s ett vil dette gi årlige besparelser på 
anslagsvis 1 128 millioner kroner. 
4.4.2 Miljøkostnader 
De tre alternativene til dagens leveringsplikt vil alle medføre redusert transport, som i 
sin tur vil medføre reduserte utslipp av klimagasse r (først og fremst CO	
2) og av andre 
miljøskadelige stoffer, og også reduksjoner i andre transportrelaterte ulemper som støy, 
kø og ulykker.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
69 	R-2010-074 
Tabell 4.7 Reduksjon i utvalgte utslipp i de forskj ellige alternativene, CO	2 i tonn, 
øvrige stoffer i kg* 	
 	CO	2 	SO	2 	NO	X 	NMVOC 	Partikler 	
Tonn 	Kg 	Kg 	Kg 	Kg 	
Alternativ 2 - 
tre dagers 
fremsending 	
 14 785 	 1 408 	 52 426 	 3 567 	66 	
Alternativ 3 - kutte 
lørdag 	
 7 428 	450 	 21 231 	 3 009 	 1 575 	
Alternativ 4 – (se 
forklaring i fotnote) 	
 30 400 	 2 124 	 92 469 	 10 984 	 4 761 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. Utarbeidet av Econ Pöyry og Vista Analyse 
Tabell 4.7 viser størrelsen på reduksjoner i noen t yper utslipp i de forskjellige alterna-
tivene, mens Figur 4.4 viser utslippene i de forskj ellige alternativene i forhold til ut-
slippene fra transporten knyttet til gjeldende leve ringsplikt. I beregningene av CO	
2-
utslipp fra veitransporten har vi basert oss på opp gitt drivstofforbruk i liter og utslipp av 
CO	
2 pr. liter drivstoff. Øvrige utslipp er basert på g jennomsnittlige utslipp pr. km (hvor 
utslippskoeffisientene er de samme som Posten bruke r) og oppgitt distanse i km. 
Sett i forhold til nasjonale utslipp av disse stoff ene er reduksjonene marginale. 
Utslippene av CO	
2 ved dagens leveringsplikt tilsvarer knappe 0,1 pro sent av nasjonale 
utslipp, og dette vil bli redusert til 0,02 prosent i alternativ 4, som er det alternativet med 
størst reduksjon i utslippene. Når det gjelder øvri ge stoffer så utgjør dagens utslipp 
enda mindre andeler av de nasjonale utslippene.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
70 	R-2010-074 
Figur 4.4 Utslipp av utvalgte stoffer i de forskjel lige alternativene, alternativ 
1=100 prosent* 
 
*Dagens alternativ henviser til dagens leveringsplikt. Alternativ 2 innebærer tre dagers fremsending. 
Alternativ 3 innebærer fjerning av lørdag som utleve ringsdag. Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleverings-
frekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 5 dager mellom regionene. 
Kilde: Posten Norge AS. Utarbeidet av Econ Pöyry og Vist a Analyse 
Eksterne effekter 
Utslipp av miljø- og helseskadelige stoffer, støy, kø, ulykker og slitasje på infrastruktur 
er alle eksterne effekter av transport. Med ekstern e effekter menes at det er effekter 
som påføres andre enn den eller de som bruker trans portmidlet, og at sistnevnte i 
utgangspunktet ikke tar hensyn til disse effektene når han eller hun bestemmer sitt 
transportkonsum. Gjennom ulike typer av virkemidler eller avtaler kan eksterne effekter 
internaliseres, det vil si at den som årsaker de bl ir nødt til å ta hensyn til dem når han 
eller hun bestemmer aktivitetsnivå eller transportk onsum. Mange av de eksterne 
effektene ved vei- og flytransport er i dag interna lisert gjennom ulike avgifter, herunder 
CO	
2-avgiften (Econ, 2003). 
Hvis alle eksterne effekter ved Postens transport a llerede er internalisert er det ikke 
behov for å beregne miljøkostnadene ved de ulike al ternativene, ettersom de allerede 
inngår i Postens kostnader gjennomgått ovenfor. Det er imidlertid ikke helt klart hvorvidt 
alle eksterne effekter er internalisert ved dagens avgiftsstruktur. Dette henger sammen 
både med utformingen av avgifter (og hvilke avgifte r som faktisk skal defineres som 
internaliserende) og hvilke verdsettingsanslag for de ulike effektene som ligger til grunn 
for avgiftene. 
Hvis man bruker anslagene for ikke-internaliserte e ksterne effekter for transport fra 
Econ (2003), blir de eksterne kostnadene ved dagens leveringsplikt omtrent 55 millioner 
kroner, hvilket utgjør 0,6 prosent av totale kostna der for Posten. Det er viktig å være 
klar over at dette kun er et usikkert anslag, da vi innenfor prosjektet ikke har hatt 
mulighet for å oppdatere verken anslagene på ekster ne kostnader eller vurdere hvorvidt 
endringer i avgiftstrukturen har medført at mer ell er mindre av de eksterne kostnadene 
er internalisert. Vi har kun prisjustert anslagene på eksterne kostnader i Econ (2003) og 
brukt dagens avgiftssatser for de internaliserende avgiftene (det vil si CO	
2-avgiften, 
bensinavgiften og autodieselavgiften). Så langt vi kjenner til er det ikke gjort noen 
offentlig tilgjengelig oppdatering av tallene fra E con (2003). Anslagene vi kommer frem 	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
CO2 SO2 NOx NMVOC Partikler	
Dagens alternativ
Altermativ 2
Alternativ 3
Alternativ 4

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
71 	R-2010-074 
til kan tenkes å ligge i det øvre intervallet av sa nnsynlige eksterne kostnader for 
transport, grunnet nyere bilpark og økt bruk av int ernaliserende avgifter på transport. 
Imidlertid ville ikke, hvis vi hadde hatt nyere tal l, anslagene endret seg mye og heller 
ikke påvirket den overordnede konklusjonen. 
Flytransport 
Luftfartens infrastruktur er i dag i all hovedsak f ullfinansiert gjennom brukerbetaling. 
Innenlandske flygninger ilegges ulike former for av gifter, for eksempel startavgift, 
passasjeravgift, underveisavgift og sikkerhetsavgif t og avisingsavgift, som alle har til 
hensikt å dekke drift og investeringer i sektoren. 
Innenriks luftfart betaler i 2010 en CO	
2-avgift på 0,68 kr/liter drivstoff, som tilsvarer 2 67 
kr/tonn CO	
2. Dette er høyere enn den generelle innenlandske CO	2-avgiftssatsen for 
mineralolje på 0,58 kr/liter eller 218 kr/tonn. 
Foruten klimaeffektene bidrar flytrafikken til ekst erne kostnader knyttet til lokale skader 
som følge av lokale utslipp av NO	
X, VOC, partikler og SO	2, støy, ulykker og slitasje på 
rullebaner. De direkte klimaeffektene kan antas å v ære internalisert gjennom CO	
2-
avgiften på drivstoff, som ligger litt i overkant a v forventet, langsiktig kvotepris på rundt 
30 euro/tonn CO	
2 (ca. 240 kr/tonn CO	2) i EUs kvotehandelssystem. 
Ved verdsetting av de andre eksterne effektene er n oen basert på Norges forpliktelser i 
internasjonale avtaler, for eksempel er NO	
X-utslippene verdsatt ut fra kostnadene ved å 
oppfylle Göteborg-protokollens krav til utslippsred uksjoner i Norge. Støyplager er 
verdsatt på basis av tidligere betalingsviljeunders økelser for reduserte støyplager. 
Slitasjekostnadene er ifølge Econ(2003) relativt hø ye sammenliknet med øvrige 
transportformer, men er muligens allerede helt elle r delvis internalisert gjennom de 
gebyrene som luftfarten betaler .	
10 I Econ (2003) forutsettes det at alle utslipp og st øy fra 
luftfart skjer i spredtbygde strøk, det vil si at d e rammer forholdsvis få mennesker, og i 
verdsettingen er det tatt hensyn til dette. Det kan selvsagt diskuteres om dette gjelder 
alle flyplasser og utslipp, men det har i prosjekte t ikke vært mulig å beregne mer 
detaljerte anslag på de eksterne effektene. I tille gg omfatter de data vi har fått fra 
Posten kun totalt redusert flytransport i tonnkm, i kke hvilke strekninger eller flyplasser 
som blir berørt. 
Tabell 4.8 Endringer i (ikke internaliserte) ekster ne kostnader for flytransport i de 
ulike alternativene, millioner kroner* 	
 	Alternativ 1 – 
(som nå) 	
Alternativ 2 – 	 	
3 dagers 
fremsending 	
Alternativ 3 – 
kutte lørdag 	
Alternativ 4 – 	 	
(se forklaring 
i fotnote) 	
Ekstern kostnad totalt 	15,8 	4,3 	12,6 	0,0 	
Endring fra alt. 1 (som nå) 	 	-11,5 	-3,2 	-15,8 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. Utarbeidet av Econ Pöyry og Vista Analyse 
De eksterne kostnadene for luftfart er i Econ (2003 ) verdsatt til 0,16 kr/personkm (2010-
kr), hvilket tilsvarer 1,85 kr/tonnkm.	11 Som nevnt er enkelte faktorer helt eller delvis 
sannsynligvis allerede internalisert, men hvis en l egger til grunn at det kun er CO	
2-
avgiften som er internaliserende bør flytrafikken b elastes med et tillegg på ca. 1,75 
kroner per tonnkilometer for å dekke de eksterne ko stnadene forbundet med aktiviteten 
 	
 	
10 I prinsippet er det støyavgift (omfatter kun Bodø ) og drivstoffavgifter i form av CO2- og svovelavgifter, som er såkalt 
internaliserende avgifter. Øvrige avgifter innenfor luftfart er gebyrer, det vil si betaling for konkrete tjenester. Det er 
imidlertid grunn til å anta at deler av disse avgif tene har til hensikt å dekke eksterne marginale sli tasjekostnader. 
11 Omregningsfaktoren fra person- til tonnkm er hent et fra SSB (2008).

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
72 	R-2010-074 
(vi har da trekket fra 0,10 kr som tilsvarer CO	2-avgiften pr. tonnkm). Basert på dette 
viser Tabell 4.8 eksterne kostnader ved de ulike al ternativene og endring i forhold til 
alternativ 1. 	
Veitransport 
Veitrafikken medfører også en rekke eksterne kostna der. Ifølge Econ (2003) er disse 
kostnadene internalisert for personbiler gjennom de bruksavhengige avgiftene disse 
betaler, mens avgiftene for godstransport gjennomgå ende er lavere enn de eksterne 
kostnadene . CO	
2-avgiften for bensin og diesel er i 2010 på hhv. 37 1 og 218 kr/tonn 
CO	
2, det vil si at avgiften på bensin er en del høyere enn prisen for CO	2 på det 
europeiske kvotemarkedet, mens avgiften for diesel er marginalt lavere. 
Tabell 4.9 Endringer i (ikke internaliserte) ekster ne kostnader for veitransport i 
de ulike alternativene, millioner kroner* 	
 	Alternativ 1 – 
(som nå) 	
Alternativ 2 – 	 	
3 dagers 
fremsending 	
Alternativ 3 – 
kutte lørdag 	
Alternativ 4 – 	 	
(se forklaring 
i fotnote) 	
Ekstern kostnad totalt 	40,0 	40,0 	33,4 	20,0 	
Endring fra alt. 1 (som nå) 	 0,0 	0,0 	-6,7 	-20,0 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. Utarbeidet av Econ Pöyry og Vista Analyse. 
Basert på anslagene for eksterne kostnader i Econ ( 2003), justert for prisveksten, og 
dagens avgifter for hhv. bensin og diesel, så dekke r (eller internaliserer) avgiftene 
omtrent halvparten av de eksterne kostnadene. Baser t på årlig forbruk av bensin og 
diesel i alternativ 1 betaler Posten drivstoffavgif ter på totalt nærmere 32 millioner 
kroner, mens de eksterne kostnadene er beregnet til 72 millioner kroner. Det betyr at 40 
millioner kroner av de eksterne effektene ikke er i nternalisert, og dermed bør legges til 
de bedriftsøkonomiske kostnadene for å få et anslag på samfunnsøkonomiske 
kostnader. I Tabell 4.9 har vi sammenstilt endringe r i de (ikke internaliserte) eksterne 
kostnadene for de ulike alternativene. 
Klimagasser 
Som vist ovenfor kan det argumenteres for at kostna dene knyttet til klimagassutslipp fra 
vei- og flytransport allerede er internalisert gjen nom CO	
2-avgiften. For fly og den 
bensindrevne veitransporten er dagens CO	
2-avgift i overkant av langsiktig CO	2-pris i det 
europeiske kvotemarkedet, mens avgiften for diesel er marginalt lavere. Det betyr at 
den samfunnsøkonomiske gevinsten av en reduksjon i CO	
2-utslippene i alternativ 2-4 
allerede inngår i de bedriftsøkonomiske kostnadene beregnet ovenfor. 
Norge har imidlertid en ambisiøs klimapolitikk, se Boks 4.1, hvilket kan implisere en 
høyere CO	
2-pris enn 240 kr/tonn. Det kan dermed settes spørsm ålstegn ved om den 
langsiktige kvoteprisen bør legges til grunn ved be regning av de samfunnsøkonomiske 
kostnadene ved CO	
2-utslipp. Hvis Norge skal nå sin egen målsetting om å være 
klimanøytral i 2030 og at 2/3 av tiltakene skal gje nnomføres i Norge, viser bereg-
ningene gjennomført i Klimakur at tiltakskostnaden blir 1.500 kr/tonn CO	
2 (Klif, 2010). 
Hvis vi legger denne prisen til grunn blir de (ikke -internaliserte) eksterne kostnadene i 
de forskjellige alternativene som vist i Tabell 4.1 0.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
73 	R-2010-074 
Boks 4.1 Norsk klimapolitikk 
Kyotoprotokollen (1997) er en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klima- gasser 
som innebærer bindende utslippsforpliktelser for in dustrialiserte land (Annex I- landene), og 
frivillig deltagelse for utviklingsland (Non-Annex I-landene). Gjennom protokollen har Norge 
forpliktet seg til å begrense utslippene av klimagasser for perioden 2008-2012 til 1 prosent over 
1990-utslippene. Den siste rapporten fra FNs klimap anel (IPPC) har gjort det klart med 
overveiende sannsynlighet at klimaforandringene er menneskeskapte. Uten nye tiltak vil globale 
klimagassutslipp øke med 25-90 prosent fra 2000 til 2030, hvilket vil kunne ha store konse-
kvenser for livet på jorden. Skal global oppvarming stabiliseres på + 2 °C, må utslippene 
reduseres med 50-85 prosent innen 2050 (IPCC, 2007) . Regjeringen og alle opposisjonspartier, 
unntatt Fremskrittspartiet, inngikk i januar 2008 et klimaforlik3. Gjennom klimaforliket har Norge 
en målsetting om å overgå sine forpliktelser under Kyotoprotokollen med 10 prosent. Norge 
skal kutte utslippene med en tredjedel innen 2020 o g være karbonnøytrale i 2030. Karbon-
nøytralitet innebærer at alle norske utslipp skal k ompenseres for ved å gjennomføre 
utslippsreduksjoner i andre land. Selv om Norge kan kjøpe klimakvoter fra utlandet er målet å 
redusere nasjonale utslipp med to tredeler. 
Ved å bruke en høyere CO	2-pris så blir i og for seg gevinsten ved å redusere CO	2-
utslippene isolert sett større, men samtidig blir d en totale kostnaden i alle fire alterna-
tivene større enn ved en lavere CO	
2-pris. 
Tabell 4.10 Ikke internaliserte eksterne kostnader i de ulike alternativene ved en 
CO2-pris på 1.500 kr/tonn* 	
 	Alternativ 1 – 
(som nå) 	
Alternativ 2 – 	 	
3 dagers 
fremsending 	
Alternativ 3 – 
kutte lørdag 	
Alternativ 4 – 	 	
(se forklaring 
i fotnote) 	
Ekstern kostnad totalt 	116,1 	81,5 	95,2 	34,3 	
Endring fra alt. 1 (som nå) 	 0,0 	-34,6 	-20,9 	-81,7 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. Utarbeidet av Econ Pöyry og Vista Analyse 
4.4.3 Skattekostnader 
Det statlige kjøpet av ulønnsomme posttjenester må finansieres gjennom innkreving av 
skatter. Ifølge Finansdepartementets veileder i sam funnsøkonomiske analyser inne-
bærer skattefinansiering av offentlige tiltak ”kostnader for samfunnet som må inkluderes 
i den samfunnsøkonomiske analysen.	
12 Skatten utgjør en kile mellom prisen til tilbyder 
og prisen til den som etterspør. Skatten bidrar der for til vridninger i ressursbruken og 
dette innebærer et effektivitetstap.” Finansdepartementet anbefaler derfor å bruke en 
skattekostnad på 20 øre per krone for netto økt off entlig finansiering som følge av et 
offentlig tiltak. 
Alle alternativene vi har analysert innebærer kostn adsbesparelser for Posten som vil 
redusere behovet for statlige kjøp av ulønnsomme Po sttjenester. I samfunnsøkonomisk 
forstand vil 20 prosent av reduksjonen i behov for offentlig kjøp ved de ulike alterna-
tivene være en ytterligere besparelse. I en forenkl et fremstilling kan vi anta at en krones 
reduksjon i Postens bedriftsøkonomiske kostnader gi r en krones reduksjon i behovet for 
offentlig kjøp. I beregningen av behovet for statli g kjøp skal overskuddet fra enerettsom-
rådet trekkes fra. Overskuddet fra dette området ha r imidlertid vært fallende de siste 
årene og for 2010 er det anslått lik null. Gitt for utsetningen om null i overskudd fra ene-
rettsområdet gir tabellen nedenfor en oversikt over sparte skattekostnader. 
 	
 	
12 Se Finansdepartementet (2005a,b)

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
74 	R-2010-074 
De sparte skattekostnadene utgjør i tabellen 20 prosent av Postens bedriftsøkonomiske 
besparelser. Unntaket er alternativ 4 der Postens b edrifts-økonomiske besparelser ut-
gjør mer enn det totale statlige kjøpet. De sparte skattekostnadene er i dette tilfellet så 
store at hele det statlige kjøpet som for 2010 er a nslått til 497 millioner kroner faller 
bort. 
Tabell 4.11 Sparte skattekostnader i forhold til d agens leveringsplikt (alternativ 1), 
i millioner kroner* 
Alternativ 	Alternativ 2 – 
3 dagers frem-
sending 	
Alternativ 3 – 
kutte lørdag 	
Alternativ 4 – 
(se forklaring i 
fotnote) 	
Differanse i Postens kostnader i forhold til 
dagens leveringsplikt 	
238 	468 	1 128 	
Endring fra alternativ 1 (som nå) 	-48 	-94 	-99 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. 
Kilde: Posten Norge AS. Utarbeidet av Econ Pöyry og Vist a Analyse 
4.4.4 Sammenstilling og oppsummering av samfunnsøko nomske 
kostnadsbesparelser 
Tabell 4.12 oppsummerer de samfunnsøkonomiske kostn adsbesparelsene for de tre 
alternativene. Som vi ser fra tabellen innebærer Al ternativ 4 de største kostnads-
besparelsene på ca. 1,3 mrd kroner, dette er om lag 700 millioner høyere enn Alternativ 
3 (kutte lørdag) og 1 mrd kroner høyere enn Alterna tiv 2 (3 dagers fremsending). Dette 
skyldes i all hovedsak at Postens kostnadsbesparels er er betydelig høyere for dette 
alternativet. 
Tabell 4.12 Samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser , i millioner 2010-kroner* 
Alternativ 	Alternativ 2 – 
3 dagers frem-
sending 	
Alternativ 3 – 
kutte lørdag 	
Alternativ 4 – 
(se forklaring i 
fotnote) 	
Bedriftsøkonomiske besparelser for Posten 	238 	468 	1 128 	
Redusert miljøkostnader 	12 	10 	36 	
Reduserte skattekostnader 	48 	94 	99 	
Sum 	321 	583 	1 316 	
*Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dagers fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 
5 dager mellom regionene. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
75 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
76 	R-2010-074 
5 KONKLUSJON OG DISKUSJON 
5.1 KONKLUSJON 
Formålet med dette arbeidet er å kartlegge behov fo r å opprettholde dagens leve-
ringsplikt, samt samfunnsøkonomiske konsekvenser av tre definerte endringer i leve-
ringsplikten. Se Tabell 4.1 for beskrivelse av de t re endringsalternativene. 
For å besvare problemstillingen har vi: 
 	Kartlagt dagens bruk av post ved hjelp av data fra Posten 	
 	Gjennomført spørreundersøkelser mot ca. 2 000 husho ldninger og 374 små og 
mellomstore bedrifter 	
 	Gjennomført kvalitative intervjuer mot 8 store bedr ifter og 10 offentlige virksom-
heter 	
 	Gjennomført deskriptiv analyse av oppgitt behov bla nt de ulike gruppene for 
dagens leveringspliktige posttjenester, herunder so sioøkonomiske og geografiske 
forskjeller 	
 	Beregnet samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser ved hjelp av data fra Posten 
for hvert av alternativene, herunder bedriftsøkonom iske, miljømessige og skatte-
kostnadsbesparelser 	
 	Beregnet samfunnsøkonomisk nyttetap for hvert av en dringsalternativene med 
bakgrunn i betalingsviljespørsmål i de to spørreund ersøkelsene rettet mot hus-
holdninger og små og mellomstore bedrifter 
Med bakgrunn i dette arbeidet kan vi konkludere i f orhold til resultatene fra behovs-
analysen og samfunnsøkonomiske konsekvenser av de t re definerte endringsalterna-
tivene. I denne sammenheng er det viktig å presiser e at det ikke er vår oppgave å kon-
kludere i forhold til om leveringsplikten eventuelt burde endres, og i tilfelle hvordan. 	
5.1.1 Drøfting av resultater fra behovsanalysen 
I kapittel 3 gjennomgikk vi svarene fra spørreunder søkelsene og de kvalitative inter-
vjuene som omhandlet respondentenes behov for dagen s leveringsplikt og holdningen 
til endringer i hhv. utleveringsfrekvens og fremsen dingstid. Denne delen av 
konklusjonen har til hensikt å utdype forklaringer på hvorfor respondentene svarer som 
de gjør på behovsspørsmålene. 
I tolkningene av behovssvarene er det viktig å ha k lart for seg at respondentenes verdi 
av tilgang til et landsdekkende postnett kan bestå av to nyttekomponenter. For det 
første har tilgang til et landsdekkende postnett en reell bruksverdi. Med dette menes at 
brukerne verdsetter den faktiske bruken av dagens p ostnett. Siden vi vet at faktisk bruk 
er nedadgående, se Figur 2.2, taler det for at denn e nytteverdien også er avtakende. 
Dette forutsetter for øvrig at verdien av hver send ing/mottak ikke øker vesentlig over tid. 
For det andre har tilgangen til et landsdekkende po stnett i seg selv en eksistens- eller 
opsjonsverdi, selv om man ikke benytter seg av det. Eksistensverdien er knyttet til at en 
husholdning eller bedrift har en egennytte av at po stnettet opprettholdes som i dag, 
siden de en gang i fremtiden kan ha behov for å ben ytte seg av det. For eksempel 
finner vi at ca. 35 prosent av de som har positiv b etalingsvilje for å opprettholde dagens 
leveringsplikt mener at det er viktig å ha mulighet en til å bruke postnettet slik som det er 
i dag, selv om de sender og mottar lite post. Eksis tensverdien kan også knyttes opp til

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
77 	R-2010-074 
at respondentene har nytte av at andre har tilgang til postnettet slik det er i dag, og 
altså har et altruistisk motiv. Blant de som svarer at de har positiv betalingsvilje for å 
opprettholde dagens leveringsplikt, er det for ekse mpel 30 prosent som begrunner dette 
med at endringer kan gjøre det vanskeligere for per soner bosatt i utkantstrøk, og ca. 15 
prosent som begrunner det med at de har glede av at andre har mulighet til å sende og 
motta post. 
I drøftingen av våre funn fra behovsanalysen er det naturlig å tolke svarene slik at 
respondentene både har en bruks- og eksistensverdi av å opprettholde dagens 
leveringsplikt. 
Viktigste postprodukter 
Våre resultater tyder på at aviser og A-post (brev og kort) er de viktigste post-
produktene blant husholdningene. Sett i sammenheng med at meget få husholdninger 
sender brev og kort i dag, se Figur 2.4, er bruksve rdien i størst grad knyttet til verdien 
av å motta brev og kort. 
Vi finner at regninger, adresserte brev og pakker e r de viktigste postproduktene blant 
bedriftene (SMB og store bedrifter) og offentlige v irksomheter. For at bedrifter skal 
kunne få betalt for sine varer og tjenester er det naturlig at de oppgir regninger som ett 
av de viktigste postproduktene. Når det gjelder beh ov for adresserte brev handler dette 
i stor grad om å informere og kommunisere med kunde r og samarbeidspartnere. Denne 
bruksverdien blir da knyttet til å pleie kunde- ell er samarbeidsforhold. 
Pakker er det viktigste postproduktet for 16 prosen t av de små og mellomstore 
bedriftene. For vareprodusenter er det naturlig å t ro at pakkesendinger både kan bety 
mye fordi bedriftene bruker posten til å sende vare r til kunder eller mottar innsats-
faktorer som benyttes i produksjonen av ferdigvaren (e). 
Holdninger til dagens leveringsplikt 
Blant husholdningene oppgir hhv. 17, 72 og 7 prosen t at dagens leveringsplikt er mer 
omfattende enn husstandens behov, passer husstanden s behov eller er mindre omfatt-
ende enn husstandens behov. Dette taler isolert set t for at dagens leveringsplikt er godt 
tilpasset dagens behov. Ved å studere hvordan disse resultatene varierer mellom hus-
holdninger bosatt i ulike fylkeskommuner, finner vi at det er noe variasjon. Over 10 
prosent av respondentene lokalisert i Finnmark, Tro ms, Nordland og Aust-Agder mener 
at leveringsplikten er mindre omfattende enn deres behov, mens om lag 3 prosent av 
husholdningene i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud mener det samme. 
Dette kan ha tre forklaringer: 
 	Postens tilbud kan være bedre i Oslo, Akershus, Øst fold, Vestfold og Buskerud enn 
i Aust-Agder, Nordland, Troms og Finnmark. 	
 	Respondenter med liknende kjennetegn og preferanser er overrepresentert i hhv. 
sentrale og mindre sentrale områder. Vi vet for eks empel at gjennomsnittlig ut-
danningsnivå i sentrale områder er betydelig høyere enn i mindre sentrale om-
råder, samt at de med mindre utdanningsnivå i størr e grad mener at dagens leve-
ringsplikt er mindre omfattende enn deres behov. 	
 	Respondentenes behov avhenger av bosted. Man kan fo r eksempel tenke seg at 
personer bosatt i mindre sentrale områder i større grad har behov for å kom-
munisere gjennom bruk av post siden en har mindre n ærhet til andre sosiale møte-
plasser.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
78 	R-2010-074 
Utleveringsfrekvens 
Dagens leveringsplikt innebærer at posten utleveres seks dager i uka, bortsett fra 
søndager og helligdager. I vår undersøkelse finner vi at over 70 prosent av små og 
mellomstore bedrifter mener det ikke er behov for s eks dagers utlevering som i dag, 
samt at 86 prosent mener at lørdagen burde fjernes som utleveringsdag, gitt at man 
skal fjerne en utleveringsdag. Vi vet at mange av d isse bedriftene holder stengt på 
lørdager, noe som kan forklare at en så stor andel ikke har behov for utlevering seks 
dager i uken som i dag. Sett i sammenheng med at ov er 60 prosent av de små og 
mellomstore bedriftene mener at adresserte brev ska l utleveres minst 5 dager i uka kan 
man si at behovet generelt er stort for å opprettho lde en relativt hyppig utlevering. En 
årsak til at disse bedriftene svarer som de gjør er at mange bedrifter benytter 
papirbaserte systemer som betyr mye for den daglige driften, spesielt fakturering ved 
hjelp av regninger. Siden Norge er et langstrakt la nd med spredt befolkning og 
næringsliv, er det også naturlig å tro at dette bid rar til større behov for post og dermed 
høy utleveringsfrekvens. 
Blant respondentene i husholdningsundersøkelsen fin ner vi at i underkant av 50 
prosent av husholdningene mener det ikke er behov f or seks dagers utlevering som i 
dag. Vi finner også at dersom en utleveringsdag ska l fjernes, er det 56 prosent som 
ønsker at lørdagen burde fjernes. Dette kan dels fo rklares ved at postbruken generelt 
har vært synkende. 
Sett i sammenheng med at 72 prosent av husholdninge ne er fornøyd med dagens 
leveringsplikt kan det virke oppsiktsvekkende at 50 prosent mener det ikke er behov for 
seks dagers utlevering som i dag. Dette kan skyldes to forhold. For det første utelukker 
ikke disse resultatene hverandre. For eksempel kan en husholdning være fornøyd med 
dagens tilbud selv om den mener at lørdagen burde f jernes som utleveringsdag. For det 
andre kan dette skyldes at respondentene ikke har d et klart for seg at leveringsplikten 
innebærer utlevering seks dager i uken når han/hun svarte på spørsmålet, selv om 
dette er eksplisitt informert om. 
Fremsendingstid 
Vårt oppdrag innebar også å se på om det er behov f or å endre leveringspliktens krav til 
fremsendingstid. Leveringsplikten innebærer at 85 p rosent av all prioritert brevpost skal 
være fremme over natt, mens 97 prosent skal være fr emme i løpet av tre virkedager. 
Vi finner at opprettholdelse av dagens fremsendings tid betyr svært mye for 80 prosent 
av husholdningene i undersøkelsen. Opprettholdelse av fremsendingstiden ser derfor ut 
til å bety mer enn opprettholdelsen av utleveringsf rekvensen for husholdningene. Dette 
inntrykket bekreftes ved å se på Figur 3.19, som vi ser at hhv. ca. 48 og 34 prosent 
mener at det har svært negativ eller middels negati v betydning å endre fremsendings-
tiden slik at 85 prosent av all A-post kommer innen tre dager, ikke dagen etter som i 
dag. 
De offentlige virksomhetene og store bedriftene som vi intervjuet reagerte også negativt 
på lengre fremsendingstid. 
Konklusjon fra behovsanalysen 
Våre resultater fra behovsanalysen tyder generelt p å at dagens leveringsplikt dekker 
dagens behov. 
Velger man å gjøre en endring i dagens leveringspli kt, taler behovsanalysen isolert sett 
for at man burde kutte lørdag som utleveringsdag fr emfor å øke fremsendingstiden. 
Dagens leveringsplikt har en samfunnsøkonomisk kost nad som respondentene ikke 
direkte blir stilt overfor i behovsspørsmålene. De vil dermed ha en tendens til å over-
rapportere betydningen av forbedringer eller forver ringer i tilbudet. For å kunne si om

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
79 	R-2010-074 
dagens leveringsplikt er riktig dimensjonert i et samfunnsøkonomisk perspektiv har vi 
derfor også sett på hvordan respondentene vurderer behovene for leveringsplikt når de 
samtidig må ta stilling til de kostnadene ulike alt ernativer medfører for dem selv. 
5.1.2 Samfunnsøkonomiske konsekvenser av tre endrin gsalternativer 
I vår analyse har vi vurdert og så langt det er mulig forsøkt å kvantifisere de sam-
funnsøkonomiske konsekvensene av noen mulige endrin ger i leveringsplikten. Det er 
imidlertid flere begrensninger som gjør at en klar anbefaling ikke er mulig. 
For det første er det på nyttesiden kun anslått nyt tetap for husholdninger og små- og 
mellomstore bedrifter. Store bedrifter og offentlig e institusjoner er ikke tatt med, fordi 
det viste seg tilnærmet umulig for intervjuobjekten e å anslå bedriftens eller institu-
sjonens betalingsvilje for de ulike alternativene. 
Kostnadssiden er også usikker. For det første er Po stens logistikk meget omfattende, 
noe som gjør det vanskelig å beregne kostnadsbespar elser ved hypotetiske endringer. 
For det andre er det i beregningene ikke tatt hensy n til at de foreslåtte endringene i 
leveringsplikten vil kunne påvirke etterspørselen e tter posttjenester, som igjen kan 
påvirke kostnadene. 
Med forbehold om usikkerheten knyttet til tallmater ialet kan hovedfunnene i vår sam-
funnsøkonomiske analyse oppsummeres som i Tabell 5. 1. 
De kvantifiserte nytte- kostnadsanalysene viser at nyttetapet for husholdninger alene er 
betydelig større enn kostnadsbesparelsene det er mu lig å oppnå i alternativ 2 og 3. 
Dagens leveringsplikt synes dermed å være å foretre kke fremfor disse alternativene. 
Når det gjelder alternativ 4 er dette ut fra kvanti fiserte størrelser samfunnsøkonomisk 
lønnsomt. De samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelsen e er vurdert til 1 263 millioner 
kroner, mens nyttetapet er 1 049 millioner kroner. Alternativet gir således en gevinst på 
214 millioner kroner i forhold til dagens leverings plikt. 
Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til nytte tapet for de små og mellomstore 
bedriftene. De oppgitte nyttetapene i spørreundersø kelsene synes å være innbyrdes 
inkonsistente ettersom nyttetapet er oppgitt å være mindre i alternativ 4 enn i alternativ 
2, til tross for at alternativ 4 innebærer en ytter ligere reduksjon i tilbudet i forhold til 
alternativ 2. 
Store bedrifter og offentlige brukeres nyttetap har som nevnt heller ikke vært mulig å 
kvantifisere. Disse er betydelige brukere av posttj enester, og Posten har i møte oppgitt 
at de 50 største kundene alene står for 37 prosent av Postens omsetning. Nyttetapet til 
de absolutt største brukerne av Postens tjenester e r dermed ikke kvantifisert og vi har 
derfor ikke et fullgodt bilde av det samlede nyttet apet. Hvorvidt kostnadsbesparelsene 
vil være større enn det totale nyttetapet i alterna tiv 4 er derfor svært usikkert.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
80 	R-2010-074 
Tabell 5.1 Hovedelementene i den samfunnsøkonomisk e analysen, i millioner 
2010-kroner* 
Alternativ 	Alternativ 2 – 
3 dagers frem-
sending 	
Alternativ 3 – 
kutte lørdag 	
Alternativ 4 – 
(se forklaring i 
fotnote) 	
Samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser 
Bedriftsøkonomiske besparelser for Posten 	238 	468 	1 128 	
Redusert miljøkostnader 	12 	10 	36 	
Reduserte skattekostnader 	48 	94 	99 	
Sum 	298 	573 	1 263 	
Samfunnsøkonomisk nyttetap 
Nyttetap for husholdninger 	777 	703 	942 	
Nyttetap for små og mellomstore bedrifter 	156** 	106** 	107** 	
Nyttetap for store bedrifter 	++ 	+ 	++ 	
Nyttetap for offentlige virksomheter 	++ 	- 	++ 	
Sum kvantifisert nyttetap 	933** 	809** 	1 049** 	
*Definisjon av subjektiv vurdering av ikke-verdsatte effekter:+++ betydelig, ++ middels, + liten, - usikker og 
ikke signifikant forskjellig fra null. *Alternativ 4 tilsier 3 dagers utleveringsfrekvens, samt 3 dager s 
fremsending innad i Sør- og Nord-Norge og 5 dager me llom regionene. 
** Disse anslagene er forbundet med meget stor usik kerhet. 
Kilde: Econ Pöyry og Vista Analyse 
Alternativ 4 kan i tillegg medføre noen uheldige fo rdelingsvirkninger. Blant annet vil det 
bli lengre fremsendingstid mellom regionene Nord og Sør enn innad i regionene. 
Utlevering kun tre dager i uken får også relativt s tore konsekvenser i områdene hvor 
Posten er eneste alternativ for distribusjon av avi ser. Dagsaviser må her søke alternativ 
distribusjon som kan virke fordyrende. Disse effekt ene er diskutert nærmere i avsnitt 
5.2 og 5.3. 
For alle de tre alternativene til dagens leveringsp likt gjelder det også at det beregnede 
samfunnsøkonomiske nyttetapet ved reduksjon i lever ingsplikten kan være overvurdert. 
Nyttetapet er beregnet ut fra en tenkt reduksjon i tilbud. En mindre omfattende 
leveringsplikt vil ikke nødvendigvis medføre at Pos ten vil tilpasse sitt tjenestenivå til et 
minimumsnivå av det som kreves gjennom konsesjonen. I enkelte områder og særlig i 
sentrale strøk vil det trolig være bedriftsøkonomis k lønnsomt å opprettholde tilbud med 
høyere kvalitet enn konsesjonen krever. Det ser vi også eksempler på allerede i dag 
ettersom Posten i mange områder har ekspress og and re kommersielt tilpassede 
spesialtjenester. 
5.2 FORDELINGSVIRKNINGER FOR HVERT AV 
ALTERNATIVENE 
Analyser av behov og samlet betalingsvilje blant ul ike sosioøkonomiske grupper og 
geografiske områder for husholdningene, og blant ul ike geografiske områder og 
bedriftsspesifikke kjennetegn blant bedriftene, vis er at det generelt er små behovs-
forskjeller mellom husholdninger og bedrifter. 
Vi mener for øvrig at det er relevant å se nærmere på hvordan de ulike endringsalterna-
tivene, se Tabell 4.1, kan påvirke tjenestetilbudet i ulike landsdeler.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
81 	R-2010-074 
Nord-Norge versus Sør-Norge 
Alternativ 4 innebærer blant annet tre dagers frems ending innad i Sør- og Nord-Norge 
og fem dager mellom regionene. Vi vet fra Tabell 2. 2 at en større andel av post sendes 
fra Sør til Nord enn fra Nord til Sør, noe som blan t annet skyldes at en større andel av 
næringsvirksomhet og offentlige etater er lokaliser t i Sør-Norge. Med dagens post-
strømmer kan dette alternativet gi uheldige fordeli ngseffekter fordi bedrifter og hus-
holdninger lokalisert i Nord-Norge får et dårligere posttilbud enn bedrifter og hus-
holdninger i Sør-Norge. Samtidig kan dette alternat ivet utløse bruk av løsninger som 
reduserer fordelingseffekten. For eksempel kan mass esendinger i større grad skrives 
ut/trykkes regionalt uavhengig av hvor avsender er lokalisert. 
For Alternativ 2 og 3 vurderer vi det slik at disse alternativene ikke har noen uheldige 
fordelingsvirkninger utover fordelingsvirkningene i dagens leveringsplikt. 
5.3 SÆRSKILTE BEHOV 
Avisomdeling 
Ved en eventuell endring i Postens leveringspliktig e tjenester som medfører bortfall av 
lørdagsomdeling vil blant annet distribusjon av lør dagsaviser kunne bli rammet. Tilgang 
til lørdagsaviser vil trolig vurderes å ha stor ver di for mange abonnenter. I den grad 
avisene er avhengige av Posten for distribusjon vil fjerning av lørdagsomdeling medføre 
et betydelig nyttetap for enkelte abonnenter. Dette gjelder også hvis man slutter å 
utlevere post andre ukedager. 
For å kunne vurdere hvor stort et slikt tap vil vær e, er det nødvendig å se på hvor 
mange som faktisk vil bli berørt av et slikt kutt. Store deler av avisvolumet i abonnement 
går allerede i dag gjennom avisenes eget nettverk o g vil derfor ikke berøres av 
endringer i Postens leveringsplikt. 
I henhold til opplysninger fra Posten distribueres det totalt 1 684 000 lørdagsaviser i 
abonnement. 282 000 av disse, eller om lag 17 prose nt, distribueres gjennom postens 
nettverk. Det er derfor kun en mindre andel abonnen ter som faktisk vil kunne bli berørt 
av et kutt i lørdagsomdelingen. Spørsmålet er hvorv idt det for disse abonnentene finnes 
alternativer som kan overta Postens distribusjon på lørdager. 
Avisbransjen er per i dag dominert av fire store ko nsern som alle har egne 
distribusjonsnettverk: Media Norge, A-Pressen, Pola ris Media og Edda Media. Dersom 
vi antar at avisene opptrer rasjonelt innebærer imi dlertid bruken av Posten dette er den 
rimeligste distribusjonskanalen til abonnentene som faktisk får sine lørdagsaviser levert 
av Posten. Ifølge Posten gjelder dette 15 prosent a v abonnementsvolumet for storby-
aviser og riksspredte meningsbærende aviser og 19 p rosent av lokalavisene som har 
lørdagsutdeling. 
Selv om Posten per i dag er billigste distribusjons kanal er det grunn til å tro at en del 
abonnenter som i dag mottar aviser fra Posten uten store merkostnader kan nås 
gjennom alternative kanaler. Det er imidlertid usik kert hvor stor en slik effekt vil kunne 
være, ettersom Posten oppgir at distribusjon av avi ser i dag er underpriset i forhold til 
kostnadene. 
I de minst sentrale strøkene vil imidlertid distrib usjon til postkasse trolig bli økonomisk 
ulønnsomt for avisene, og tilbudet om abonnement i sin nåværende form vil kunne falle 
bort. Dette vil i så fall gi et nyttetap for abonne ntene. Dette nyttetapet vil imidlertid delvis 
kunne oppveies av løssalg i butikk. Det kan også te nkes at det opprettes abonnements-
ordninger der avisene kan hentes på et lokale utlev eringssteder, som butikker og 
bensinstasjoner, eller høyere pris på levering av a vis på dør.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
82 	R-2010-074 
Økt fremsendingstid vil også kunne medføre redusert tilgang på aviser. Ved alternativ 4 
vil man for eksempel ikke kunne motta en østlandsav is distribuert av Posten i Nord-
Norge før etter 5 dager. Som ovenfor kan man argume ntere for at en del av avisene vil 
benytte alternative distribusjonskanaler. 
Endringer i dagens leveringsplikt når det gjelder f remsendingstid og utleveringsfrekvens 
vil samtidig kunne fremskynde utviklingen i nettbas erte avisløsninger og abonnement 
på elektronisk utgave av papiravisen, som er med på å begrense dette nyttetapet og 
uheldige fordelingsvirkninger ytterligere. 
Biologiske preparater og medisiner 
Posten tilbyr per i dag også sending av biologisk m ateriale fra sykehus til laboratorier. 
Disse forsendelsene må normalt leveres over natt. I følge Posten er imidlertid disse 
forsendelsene ikke å anse som vanlig A-post eller B -post. Biologiske preparater går 
ikke i ordinær omdeling og er i realiteten et eget produkt, med egne løsninger allerede i 
dag. 
Når det gjelder medisiner fra grossist til apotek o pplyser Posten at disse varene blir 
sendt med ”Bedriftspakke Ekspress”, som er en selvf inansiert ekspresstjeneste utenom 
leveringsplikten. 
5.4 FREMTIDIGE UTREDINGSMULIGHETER 
Denne utredningen har blant annet til hensikt å stu dere hvordan dagens leverings-
pliktige posttjenester tilfredsstiller behovene nor ske husholdninger og små og 
mellomstore bedrifter har for slike tjenester. Vi v et imidlertid ikke hvilke enkeltelementer 
i de leveringspliktige tjenestene som er viktigst t otalt og for de ulike sosioøkonomiske 
gruppene og geografiske områdene. 
En naturlig oppfølging av disse analysene er derfor å undersøke nærmere enn vi har 
hatt anledning til å gjøre i dette prosjektet, hva som er årsaken til at aktørene svarer 
som de gjør i våre undersøkelser. To spørsmål det v ille være interessant å undersøke 
nærmere er hvorfor fremsendingstid fremstår som en viktigere kvalitetsdimensjon enn å 
opprettholde lørdagen som utleveringsdag og hvorfor 72 prosent av husholdningene 
mener at leveringsplikten passer husstandens behov samtidig som 50 prosent mener at 
man ikke trenger utlevering mer enn fem dager i uke n. Dybdeintervjuer og fokusgrupper 
kan være bedre egnet enn vanlige spørreundersøkelse r for å besvare disse og andre 
spørsmål.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
83 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
84 	R-2010-074 
REFERANSER 
Alberini A., Kahn J.R. og J.F. Hendon (2006): Handbook On Contingent Valuation, 
Edward Elgar. 
Bateman I.J., Carson R.T., Day B., Hanemann W.M., H anley N., Hett T., Jones-Lee M., 
Loomes G., Mourato S., Ozdemiroglu E., Pearce D.W., Sugden R. og Swanson T. 
(2002): Economic Valuation with Stated Preference Technique s: A Manual. Edward 
Elgar Publishing, Cheltenham, 480pp. 
ECON (2003): Eksterne marginale kostnader ved transport , Econ-rapport 2003-054. 
Finansdepartementet (2005a): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser . 
Finansdepartementet (2005b): Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjo ns-
priser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analys er. 
Fjell K., Bjorvatn A., Hagen K.P. og G. Rusten (200 0): Samfunnsøkonomiske virkninger 
av den statlige virkemiddelbruken på postområdet , SNF-rapport 6/2000. 
Klif (2010): Klimakur 2020, Tiltak og virkemidler for å nå norsk e klimamål mot 2020, 
Klima og forurensningsdirektoratet. 
Mitchell R.C. og R.T. Carson (1989): Using Surveys to Value Public Goods: The 
Contingent Valuation Method , Resources for the Future, Washington DC. 
Oslo Economics (2010): Leveringsplikt på postområdet , Oslo Economics-rapport 2010-
05. 
SSB (2008): Energiforbruk og utslipp til luft ved innenlands tr ansport, Rapport 2008/49, 
(Forfattere: J.E. Wiik Toutain, G. Taarneby og E. S elvig). 
Strøm S. og J. Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk , Universitets-
forlaget 2007. 
Veisten K., Hoen H.F., Navrud S. and J. Strand (200 4): “Scope insensitivity in 
contingent valuation of complex environmental ameni ties”, Journal of 
Environmental Management 73 (4), 317-331.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
85 	R-2010-074

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
86 	R-2010-074 
VEDLEGG – OM UNDERSØKELSENE OG UTVALGENES 
REPRESENTATIVITET 
Innledning 
Dette vedlegget går mer detaljert gjennom hvordan u ndersøkelsene mot hushold-
ningene og små- og mellomstore bedrifter (SMB-er) b le gjennomført. Videre diskuterer 
vi hvorvidt de endelige utvalgene kan regnes for å være representative i forhold til de 
respektive populasjonene. Dette er viktig for å kun ne vurdere om de svarene som er gitt 
i undersøkelsene kan regnes med stor grad av sannsy nlighet som dekkende for SMB-
er og befolkning ellers. Vedlegget er basert på TNS Gallups rapporter til prosjektteamet 
etter gjennomføring av undersøkelsene. 
Husholdningsundersøkelsen 
Målgruppen for husholdningsundersøkelsen har vært d en norske, voksne befolkningen 
på 15 år og eldre. Undersøkelsen er gjennomført med TNS Gallups aksesspanel. Dette 
panelet er et forhåndsrekruttert utvalg av personer over 15 år som er villig til å delta i 
undersøkelser (p.t. ca. 50.000 personer). Deltagern e er rekruttert tilfeldig gjennom 
andre telefon- (fast- og mobil-) og postale undersø kelser, noe som sikrer representa-
tivitet i forhold til viktige kjennetegn som alder, inntekt, utdannelse og kjønn. Panelets 
størrelse tilsier at det er mulig å trekke represen tative utvalg for den norske 
befolkningen. 
Undersøkelsen er gjennomført over Internett blant p anelmedlemmer med nettilgang og 
med postalt spørreskjema blant panelmedlemmer uten slik tilgang (internettpenetra-
sjonen faller særlig fra fylte 65-70 år). Det elekt roniske spørreskjemaet ble sendt ut som 
e-post med invitasjon til deltakelse, sammen med li nk til spørreskjemaets adresse på 
Internett. Det analoge skjemaet ble sendt ut parall elt med ordinær post. Datainn-
samlingen ble foretatt i juni-juli 2010. 
Undersøkelsen ble testet som en pilot mot 50 respon denter den 7. juni 2010 med på-
følgende analyse av pilot-data. Spørreskjemaet ble deretter justert, og hovedunder-
søkelsen ble sendt ut den 14. juni. Påminnelse ble distribuert den 22. juni. 6. juli ble det 
distribuert et lite tilleggsutvalg ettersom respons en i hovedutvalget var sterkt avtagende, 
samtidig som det var ønskelig å avslutte feilarbeid et før sommerferien. Undersøkelsens 
feltarbeid ble avsluttet den 8. juli 2010. 
Bruttoutvalget (til utsending) ble trukket for å væ re representativt i forhold til alder, kjønn 
utdannelse og geografi. Videre ble det trukket noen flere respondenter i grisgrendte 
områder for å sikre god dekning av disse (som i et landsrepresentativt utvalg ville 
utgjøre ganske få respondenter). Totalt sett nådde web-undersøkelsen frem til 2011 
respondenter (53 prosent) (se tabell nedenfor). Bla nt disse har 181 ikke returnert 
fullstendig besvarelse, mens 68 har åpnet skjemaet uten å fylle det ut. De 1.762 
respondentene som har besvart undersøkelsen, utgjør 88 prosent av dem som har 
mottatt den.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
87 	R-2010-074 
Tabell V1 Responsantall i husholdningsundersøkelse n 	
 	
Kilde: TNS Gallup 
Det endelige utvalget (nettoutvalget, etter endt datainnsamling) sammenliknes med 
befolkningskjennetegn, for å vurdere eventuelle sys tematiske avvik, dvs. i hvilken grad 
utvalget kan regnes som representativt for befolkni ngen (Tabell V2). Dette gjøres for å 
undersøke om det er sannsynlig at behovene for post tjenester som uttrykt i utvalget 
ikke er systematisk forskjellig fra det de ville væ rt om en hadde hatt anledning til å 
spørre hele Norges befolkning. 	
 	Web 	Postal 	
Utsendinger (inkl ekstrautvalg)  3785  469 
Ikke kontakt  1774  2 	
 	   	
Frafall:     
Ufullstendig 181   
Kun åpnet (screening)  68   
Full kvote  0   	
 	  	
Intervju  1762  251

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
88 	R-2010-074 
Tabell V2 Populasjon og utvalg (post og web totalt ) etter alder, kjønn og 
sentralitet i husholdningsundersøkelsen, i prosent 
 
Kilde: TNS Gallup 
I henhold til kravet om overrepresentasjon av grisgrendte strøk, er ”minst” og ”mindre” 
sentrale kommuner overrepresenterte i bruttoutvalge t. Nettoutvalget viser god 
spredning etter alder og kjønn (utdanning ikke vist her), i tråd med fordelingen i 
befolkningen. Personer under 39 år er svakt underre presenterte. Bruken av postal-
skjema har ført til at personer over 60 år er godt representert i undersøkelsen. 
Fordelingen etter bosted er i overensstemmelse med bruttoutvalget. 
Alt i alt viser utvalget fra husholdningsundersøkel sen dekkende representasjon i forhold 
til den norske befolkningen. 
SMB-undersøkelsen 
Målgruppen for SMB-undersøkelsen var norske virksom heter med 49 eller færre 
ansatte. Til sammen utgjør disse 473.866 virksomhet er. Egnet respondent ble valgt å 
 	Minst 
se ntra le 
k om m u ner	
Min dre 
se ntrale 
k om m un er N o e sentr ale 
k om m un er Sen trale 
k om m une r I a l t
15-29 år 1,5 0,9 2 ,9 7,1
12,3
30-39 år 0,9 0,5 2 ,0 5,5 8,9
40-59 år 2,2 1,2 4 ,3 9,5 17,3
60+ år 1,8 0,9 3 ,1 5,7
11,5
15-29 år 1,3 0,8 2 ,8 6,9 11,8
30-39 år 0,9 0,5 1 ,9 5,2
8,5
40-59 år 2,1 1,2 4 ,2 9,1 16,6
60+ år 2,0 1,0 3 ,5 6,6
13,1
I alt 12,6 7,0 24,7 55,6 100,0
Brutto utvalg 15-29 år 4,4 0,6 2 ,1 4,9
12,0
30-39 år 2,8 0,4 1 ,4 3,8 8,4
40-59 år 6,9 0,9 3 ,0 6,7
17,5
60+ år 5,6 0,6 2 ,1 4,0 12,4
15-29 år 3,8 0,6 2 ,0 4,8
11,2
30-39 år 2,7 0,4 1 ,4 3,7
8,1
40-59 år 6,3 0,8 3 ,0 6,4 16,5
60+ år 6,0 0,7 2 ,5 4,7
13,9
I alt	
38,6 4,9 17,4 39,1 100,0	
Netto ut valg 15-29 år 2,5 0,7 1 ,2 3,4 7,8
30-39 år 2,4 0,3 1 ,5 3,3
7,6
40-59 år 6,9 1,0 3 ,2 7,3
18,3
60+ år 6,2 0,9 3 ,1 5,4 15,5
15-29 år 3,5 0,5 1 ,4 4,3
9,7
30-39 år 1,7 0,3 1 ,4 3,4 6,9
40-59 år 6,9 0,9 2 ,9 6,8
17,4
60+ år 7,3 0,7 3 ,2 5,5 16,7
I alt	
37,3 5,4 17,9 39,3 100,0	
Mann 
Kvinn e
Populasjon 
Mann 
Kvinn e 
Mann 
Kvinn e

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
89 	R-2010-074 
være den personen i virksomheten som har mest kunns kap om virksomhetens bruk av 
posttjenester og om virksomhetens økonomi. Hovedund ersøkelsen ble avgrenset til 
private virksomheter.	
 	
Utvalget er hentet fra TNS gallups bedriftsregister . Dette dekker 390 301 SMB-er i 
privat sektor. De fordeler seg tilsvarende likt for delingen av SSBs 416 682 registrerte 
virksomheter, etter næringsstruktur og størrelse (T abell V3, kolonne 3-4). Gallups base 
inneholder antydningsvis noe flere foretak med an satte enn tilsvarende hos SSB. 
Tabell V3 Populasjon og utvalg etter næringsområde og virksomhetsstørrelse i 
SMB-undersøkelsen 	
 	
Kilde: TNS Gallup 
De fleste virksomhetene er lokalisert i det sentral e østlandsområdet (Tabell V4). 
Populasjonen ble forhåndsstratifisert i henhold til tre geografiske regioner (Østlandet, 
Sør- og Vestlandet, og Trøndelag og Nord-Norge) der tre like store utvalg ble trukket 
innenfor hver region. Dette ble gjort for å sikre g od geografisk dekning av SMB-er, også 
utenfor det sentrale Østlandet. 
Tabell V4 Populasjon og utvalg etter region i SMB- undersøkelsen, i prosent 	
 	
 NæringshovedområdeN % n % n %
I al t 416682 100,0 390301 100,0 375 100,0
A - Jordbruk, skogbruk o g fi ske 67428 16,2 52622 13,5 41 10,9
B - Bergverksdri ft og utv inni ng 1197 0,3 1186 0,3 2 0,5 
C -Industri 19934 4,8 18241 4,7 47 12,5
D - El ektri si tets-, gass- , damp- og varmtvannsf orsy ni ng 1397 0,3 1223 0,3 2 0,5
E - Vann forsyn ing, avl øps- og renovasjonsv irksomh et 1757 0,4 1779 0,5 2 0,5
F - Bygge- og anle ggsvirksomhet 54554 13,1 40246 10,3 38 10,1
G - Vare hande l, reparasjon av motorvogner 68935 16,5 6 0176 15,4 77 20,5
H - Transport og l agri ng 24618 5,9 17766 4,6 14 3,7
I - Ovrnatti ngs- og se rve ri ngsvirksomhet 12131 2,9 966 3 2,5 10 2,7
J - Informasjon og kommunikasj on 18008 4,3 23275 6,0 13 3 ,5
K - Fi nansierings- og forsi kringsvi rksomhet 4218 1,0 1 9011 4,9 7 1,9
L - Omsetni ng og dri f t av fast e iend om 43389 10,4 4510 5 11,6 21 5,6
M - Fagl ig, vi tenskapel ig og tekni sk tje nesteytin g 4 5783 11,0 25949 6,6 33 8,8
N - Forretningsmessi g tjenesteyti ng 20292 4,9 19944 5,1 17 4,5
Q: Hel se og sosi al 6 1,6
R - Kul turel l vi rksomhet, underholdning og f ri ti dsa ktiv iteter 16098 3,9 19114 4,9 20 5,3
S - Annen tje nesteyting 16697 4,0 25818 6,6 19 5,1
T - Lønnet arbei d i priv ate hushol dni nger 72 0,0 900 0, 2 1 0,3
U - Internasjonale organ isasjoner o g organer 11 0,0 45 0,0 5 1,3
Uoppgitt 163 0,0 8238 2,1 0,0
Antall ansatte 
I al t 416682 100,0 390301 100,0 375 100,0
0 ansatte 264770 63,5 274378 70,3 133 35,5
1-4 ansatte 89967 21,6 66566 17,1 87 23,2
5-9 ansatte 32434 7,8 25673 6,6 69 18,4
10- 19 ansatte 19212 4,6 15271 3,9 48 12,8
20- 49 ansatte 10299 2,5 8413 2,2 38 10,1	
SSB	TNS	Utvalg	
 RegionVirksomhetene Stratifisering Utvalget
Østlandet 52 33 41 
Sør- og Vestlandet 30 33 39 
Tr.lag og Nord-Norge 18 33 20 
Total 100 99 100

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
90 	R-2010-074 
Undersøkelsen ble gjennomført med telefonintervju. Datainnsamlingen ble foretatt i 
juni-juli 2010. Undersøkelsen ble testet som pilot mot 30 respondenter den 16. - 17. juni 
2010, med påfølgende analyse av pilot-data. Spørres kjemaet ble deretter justert, og 
hovedundersøkelsen ble testet den 22. juni, med ful l oppstart den 23. juni. Feltarbeidet 
ble avsluttet 9. juli 2010. 
Det ble i utgangspunktet trukket 6 889 numre tilfel dig innenfor de tre strataene, hvorav 
5 997 ble benyttet. Blant de benyttede numrene ble det ikke oppnådd kontakt med 
virksomheten i 5 043 tilfeller. I noen tilfeller er telefonnummeret ikke lenger virksomt, 
den ønskede respondenten ikke tilgjengelig i interv juperioden, eller virksomheten har 
ikke relevant post-/økonomifunksjon. Blant de 954 v irksomhetene der det ble oppnådd 
kontakt falt 579 fra under oppringningen, med begru nnelse om at man ikke har tid, at 
man ikke er interessert, etc. De 375 intervjuene i nettoutvalget utgjør 39 prosent av 
virksomhetene der det ble oppnådd kontakt. 
Det endelige utvalget sammenliknes med populasjonsk jennetegn, for å vurdere even-
tuelle systematiske avvik fra populasjonen av SMB-e r i Norge (Tabell V3 og V4, ytterste 
høyre kolonner). 
Med et så vidt lite utvalg som 375 virksomheter er det vanskelig å oppnå fullstendig 
representativitet. Det vil likevel være viktig for undersøkelsens utsagnskraft at de 
deltakende virksomhetene representerer målgruppen: 
 	Utvalget viser god spredning etter næringsstruktur, samtidig som det er noe over-
representert blant industrivirksomheter. 	
 	Den tilsiktede inndelingen i tre like store geograf iske strata er bare delvis oppnådd, 
da responsen utenom Østlandsregionen har vært laves t.	13 Men den regionale 
fordelingen gir likevel områdene utenfor det sentra le Østlandet større 
representasjon i utvalget enn det et tilfeldig utva lg ville ha gitt. 
 
 
 	
 	
13 Det ble ikke etablert regionale kvoter, da dette ville kunne forsinke feltarbeidets fremdrift.

UTREDNING OM BEHOV FOR LEVERINGSPLIKTIGE POSTTJENESTER 	
 	
91 	R-2010-074

Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselska
p 
  
Pöyry  er et globalt konsulent- og engineeringselskap som  har en visjon om 
å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi ti lbyr våre oppdragsgivere 
integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsning er for komplekse 
prosjekter og effektiv, beste praksis design og pro sjektledelse. Vår 
ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvi kling & mobilitet og vann 
& miljø. Pöyry har 7 000 eksperter lokalisert i ca.  50 land. 
Pöyrys  forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper d em å finne 
løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gje nnom årene har vi 
bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tan kelederskap og 
ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på  vegne av våre kunder, 
og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forret ningsspesifikke 
utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtre nt 500 konsulenter i 
Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsomr ådet. 
Econ Pöyry  er den norske delen av Pöyry Management Consulting , med 
kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjærin gspunktet mellom 
marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til i nformert beslutningstaking for 
virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i  mer enn 20 år. Vi tilbyr tre 
integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Ma rkedsanalyse, 
Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning . Våre tre viktigste 
kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og mil jø og klima.	
 
 	
 
Econ Pöyry 
Pöyry AS 
Biskop Gunnerus’ gt 14A Tlf: 45 40 50 00 
0185 Oslo Faks: 22 42 00 40 
 E-post: oslo.econ@poyry.com	
 	
 	
www.econ.no / ww.poyry.com